PINGVINEN. Brenner for Individuell plan HELSEMAGASINET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PINGVINEN. Brenner for Individuell plan HELSEMAGASINET"

Transkript

1 HELSEMAGASINET PINGVINEN UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Nr årg. 7 Brenner for Individuell plan Kreftpasienter sendes hjem etter endt behandling, men mange trenger oppfølging i ettertid, sier Skjalg Holm. Nå settes kreftrehabilitering på kartet. 6-7 Gir for tidlig fødte barn høyere IQ 2-3 Reisebrev fra Kina 14 Bjørn Engum er ny sjef for NST KURSHOLDERE PÅ SKOLEBENKEN GJESTEN SABBATSTID I BEIJING KUNSTEN

2 Leder Det året det var så bratt Jeg har de siste dagene ruslet rundt og nynnet på en melodi som dukket opp i hodet en kveld. Det er nesten irriterende for den okkuperer plass, og jeg får ikke dytta den vekk. Det året det var så bratt. Øystein Sundes velkjente strofe står på «repeat» og jeg lurer på hvorfor den har tatt plass der inne. Sannsynligvis har det med en ubevisst følelse å gjøre. I bakhodet surrer noen tanker om at det har vært mange bratte bakker for oss som jobber i UNN det siste året. Vi hadde akkurat lagt bak oss en lengre periode med mye styr i forbindelse med svineinfluensa da påska kom, og det forferdelige raset i Durmålstinden rammet hardt. Få dager etter gikk alarmen igjen, og teltbrannen i Salangen ble meldt. Store og triste hendelser som påvirket mange av oss i UNN. Men på den annen side, den profesjonelle håndtering av slike ulykker har medarbeiderne øvd på. Vår organisasjon taklet det godt takket være en kompetent og dyktig arbeidsstokk. Internt ble våren og forsommeren litt preget av streik og arbeidslivskonflikter. Det er noe som hører arbeidslivet til, men organisasjonen er godt skodd for det, og slikt skjer med jevne mellomrom. Men også slike forhold krever særskilt oppmerksomhet fra medarbeidere, tillitsvalgte og ledere som skal håndtere en ekstraordinær situasjon. Så var det tid for sommerferie og hvile, men direktøren måtte snu på flyplassen da urologisk avdeling kom i medias søkelys. Kapasitetsutfordringer for pasienter på uprioritert venteliste fikk offentlig oppmerksomhet. Ledelse og medarbeidere hadde allerede startet gjennomgang av rutiner og systemer for å sikre at pasientene ble ivaretatt. Men UNNs omdømme fikk en smell og mange medarbeidere og ledere ble berørt. Forskning Foreldrehjelp øker premature barns intelligens 3 Det som kanskje har kostet medarbeiderne i UNN mest det siste året, er stabilisering og utforming av ny kurs etter en omfattende endringsprosess. Mange har nok opplevd at det har vært bratt i forbindelse med omstillingen. De fleste har forhåpentligvis nå sett og erfart at det var nødvendig å ta tak. Har vi vært i nærheten av kriselignende situasjoner internt i UNN i 2010? Ordet krise stammer fra det greske krisis (og latinske crisis), som kan oversettes med plutselig forandring, avgjørende vending eller skjebnesvanger forstyrrelse. Svaret er nærmere nei enn tja... Det har ikke vært noen skjebnesvangre forstyrrelser. Følelsen av at det har vært litt bratt er likevel til stede. Men vi tar med oss viktige og nyttige erfaringer. UNN har testet beredskapen på flere områder. Det viser seg at universitetssykehuset i nord er robust, og tåler at det knirker litt i fortøyningen av og til. Det skal det nordnorske samfunnet være glad for. Riktig god jul og vel møtt til jubileumsåret Hilde Pettersen Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Frank Lande Ron Røstad Ole petter Barø Høgset Fotograf Marius Fiskum Anita Arntzen Annonser: Tips: I «Prosjekt tidlig intervensjon 2000» fikk foreldre til for tidlig fødte barn et eget opplæringsprogram. Det ga barna høyere IQ. Ron Røstad Tekst og foto Prosjektet, som ble gjennomført ved UNN, viste at barna som deltok scoret 4,5 poeng høyere ved tre års alder og hele 6,4 ved fem år, sammen-lignet med kontrollgruppen hvor foreldrene fikk vanlig oppfølging. Barn som er født for tidlig har i snitt noe lavere IQ enn barn som er født på termin. Disse resultatene betyr at foreldreopplæringsprogrammet bør bli vanlig praksis hos for tidlig fødte barn. Det er imidlertid viktig å presisere at dette virket for de minste og mest umodne barna. Foreldre og samspillsveiledning er en veldig god investering, sier Marianne Nordhov, forskningsstipendiat og overlege på Barneavdelingen ved UNN. Mindre sosiale Barn som fødes for tidlig er oftere utilpass og kommuniserer annerledes enn andre barn. Disse barna kan være mindre sosiale og har en annen måte å uttrykke seg på, sammenliknet med terminbarn. For eksempel søker de mindre øyekontakt og kan være vanskelige å trøste. Dette er en utfordring som gjør mange foreldre engstelige, sier Nordhov. Gjennom opplæringsprogrammet blir foreldrene bedre til å forstå det premature barnets uttrykksmåte, og samspillet blir mer tilpasset barnets behov. Oppfølgning Tradisjonell oppfølging har hatt fokus på barna, deres fysiske helse og eventuelle diagnoser. Foreldrene har fått veiledning, men ikke på en systematisk måte. Samspillet mellom foreldre og barn har kommet i bakgrunnen. Et positivt samspill mellom foreldre og barn er svært viktig for den Forskningsstipendiat Marianne Nordhov med lille Sigurd som ble født for tidlig ved UNN. videre utviklingen av barnet. Foreldrene fikk en time med spesialsykepleier daglig den siste uken før barnet ble skrevet ut fra sykehus. Sykepleierne ga veiledning som tok utgangspunkt i barnets temperament og væremåte. Foreldrene lærte seg å lese barnas signaler og hvordan de best mulig kunne ha et samspill som var tilpasset barnas behov. Foreldrene ble senere fulgt opp gjennom fire hjemmebesøk i løpet av de tre første månedene etter utskrivelse, forteller Nordhov. Videre studier Prosjektet viser at metoden gir gode resultater på for tidlig fødte barn med en fødselsvekt på mindre enn to kilo. Forskningsgruppen har også funnet god effekt på andre faktorer som er gunstige for barns utvikling, som grad av foreldrestress og barneoppdragelse. Barna som deltok i prosjektet ble født i perioden Målet er å følge opp barna til de blir 12 er, men det er avhengig av penger, sier Nordhov. Om opplæringsprogrammet: Få foreldrene til å verdsette og forstå sitt barns unike karakter, temperament og utviklingspotensial. Lære foreldrene til å respondere med riktig mengde stimulering til rett tid. For eksempel om barnet trenger en pause i stellet? Hjelpe foreldrene til å se barnets behov med vekt på å gjenkjenne signaler på overstimulering og utmattelse (for eksempel gråt, ansiktsuttrykk og hudfarge), for på den måten å skjønne når barnet er opplagt for kontakt og lek. Styrke foreldrenes glede og begeistring for sitt eget barn. Oppmuntre foreldrene til å bruke kunnskapen og barnets uttrykk i daglig stell og hverdagslige aktiviteter. Pårørende? Har du eller noen nære fått henvisning til behandling, undersøkelse, utredning eller vurdering? Du får oversikt på nett og veiledning av pasientrådgiver på telefon: og GJERHOLM DESIGN

3 Aktuelt Gjesten 4 5 Verdibasert hverdag Arbeidsgruppen bestod av følgende personer: Tone Nøren (fra venstre), Renate Remlo, Sissel Einarsen, Ann-Jorid Strømholt, Benta Haug Daae, Tone Vangen Fagerheim og Marina Nilsen Rollebytte Vanligvis står de foran kursdeltakerne og formidler stoff for UNN-pasienter og pårørende. Denne gangen var det kursholderne selv som satt på skolebenken og fikk verdifull input. Ole Petter Barø Høgset Tekst og foto Lærings- og mestringssenteret (LMS) arrangerte for første gang grunnkurs i helsepedagogikk den 8. og 9. november i Tromsø. Kursholderne har den faglige kompetansen fra grunnutdanningen, men de har ikke like stor kunnskap om hvilke prinsipp som ligger bak det å undervise i grupper. Hvordan kan man eksempelvis best mulig møte en gruppe, hvordan kan man aktivt styre gruppen og hvilke aktiviteter fungerer i de ulike gruppene? I tillegg ble det tatt opp emner som presentasjonsteknikk, og ikke minst gruppeledelse og gruppeprosesser under kurset i helsepedagogikk. Kurset ble fulltegnet allerede første dagen det ble lagt ut på nettet for påmelding. Det viser hvilken interesse kurset har. Mange har stor faglig ballast gjennom sin egen utdanning, men det å undervise i grupper, å møte mange på en gang, er ikke alle like trygge på. Det er en helt annen situasjon å forholde seg til ett menneske, enn en stor gruppe, utdyper Renate Remlo ved LMS Narvik, som var koordinator for kurset. En enhet Likeverdighet og samarbeid er nøkkelord for LMS- sentrene i Narvik, Harstad og Tromsø, og de jobber tett sammen på overordnet nivå. Denne gangen ble samarbeidet ytterligere forsterket. Kursprogrammet ble nemlig satt sammen av de tre LMS-avdelingene, og alle lokasjonene hadde innslag av lærerkrefter fra hver enkelt organisasjon under kurset. Dette er første gang at vi planlegger, gjennomfører og evaluerer et prosjekt som en enhet imellom de tre LMS-sentrene i UNN. Det var derfor ekstra artig at tilbakemeldingene vi fikk fra kursdeltakerne var så gode, sier Remlo. Konsept Vanligvis er det pasienter og pårørende som er målgruppen for tilbud i regi av LMS, og det gjennomføres en fast forberedelsesfase for at kursene skal bli best mulig tilpasset målgruppen. Eksempelvis er det alltid pasienter eller pårørende i en prosjektgruppe som jobber fram kursprogrammet. I denne prosjektgruppen deltar også kursholder og kurskoordinator. Denne tankegangen har man også benyttet i utviklingen av kurset for kursholderne i UNN. Det er veldig viktig at også kursdeltakerne får komme med synspunkter på hva som bør være med, og i prosjektgruppen til dette kurset har det ikke vært pasienter eller pårørende, men altså personer som vanligvis avholder kurs. Det har fungert meget bra, sier Remlo. Motiverende: Odd Bjarne Bruun foreleser for ivrige deltakere. Britt Brox (fra venstre), Ingrid Kjelstrup og Tone Nøren. Det er i møtet med pasienten eller brukeren at våre verdier blir synlige. I hverdagen konfronteres vi stadig med situasjoner der verdier og etikk settes på prøve. Å ha et bevisst forhold til verdier og etikk vil gjøre at møtet med våre brukere, og mellom hverandre som kollegaer, blir som forventet. Helse Nord RHF gir alle helseforetakene i oppdrag å øke fokus på verdier og etikk. Vi skal levere spesialisthelsetjenester som er forankret i de nasjonale verdiene kvalitet - trygghet respekt, og dette med god tilgjengelighet. Prosjekt Verdibasert hverdag skal i prosjekttiden (ut 2011) bidra i arbeidet om byggingen av en organisasjonskultur med økt oppmerksomhet på verdier og etikk. Prosjektet skal løfte frem etikken generelt og har tre fokusområder: Verdibasert ledelse, medarbeiderskap og synliggjøring av verdiene på arbeidsplassen. I praksis skal prosjektet støtte opp om gjennomføringen av en prosess på alle nivåer i organisasjonen, der kvalitet - trygghet - respekt gis et innhold og samtidlig stimulerer til dialog og refleksjon i hverdagen. I prosjektet skal vi finne frem til metodikk og hjelpemidler for å understøtte etikk og verdiarbeid. Vi skal også fremme en mer aktiv brukermedvirkning og nettverksbygging mellom seksjoner, avdelinger, klinikker og sykehus i regionen. Arbeidet skal lede til økt bevissthet om verdier og en bedring av vårt tjenestetilbud. Etter prosjekttiden skal arbeidsmåter og fokus implementeres i ordinær drift. Hvorfor har vi fokus på dette, er det virkelig nødvendig? Dette spørsmålet får jeg ofte som prosjektleder. Mange mener at vi helsearbeidere i Helse Nord og UNN allerede har verdifokus og at vi er bevisst på vår etikk. Nesten alle grupper har egne yrkesetiske retningslinjer med seg og er skolert til å tenke etikk og det beste for pasienten. Samtidig skal en også forholde seg til Helse Nords verdigrunnlag og de etiske retningslinjene som gjelder for alle ansatte. Dette er som oftest ingen motsetning, og det skal være mulig å følge begge deler. Likevel ser vi dessverre altfor mange eksempler i Helse Nord og UNN, som i sommer og inneværende Din lokale språkpartner TOLKING (Døgnbemannet) Telefontolking Fremmøtetolking Oversetting Ingen hastetillegg Ingen administrasjonskostnader Ordinær åpningstid mandag-fredag Krisevakt natt/helg (hvilende) Sjøgata 39, 9008 Tromsø. Faks høst, der det har blitt stilt spørsmål om etikk og verdier, og der det har vært regelrette brudd på retningslinjer og prosedyrer. Vi kjenner alle ventelistesaken ved UNN og kirurgisaken ved Nordlandssykehuset. Situasjonene har vært belastende for mange, og mangel på tillit til vår kvalitet er ofte blitt kommunisert. Vårt omdømme er skjørt og kan enkelt få riper i lakken. På den andre siden: Gjort er gjort. Nå handler det om å bruke disse erfaringene til å lære av våre feil. Autentisitetsetikken sier blant annet at vi alle er en del av en større helhet, med andre ord at alt en gjør eller bidrar med får en betydning for helheten. I vårt tilfelle har det betydning for pasienten som kommer til oss. Det forventes at vi som forvalter så store menneskelige og økonomiske verdier har et bevisst forhold til etikk og verdier. Samtidig forventes det at pasienten kan være trygg på at tjenestene våre er av den beste kvalitet og at pasientsikkerheten er ivaretatt. Helse Nord fokuserer nå på kvalitet både på system og individnivå. Individnivået handler om den kvalitet og den måten den enkelte medarbeider utøver sitt arbeid på. Behandling og omsorg vil alltid være avhengig av helsearbeiderens kunnskap, holdninger, forhold til ansvar, evne til å se andre, empati, yrkesetikk, verdier og respekt for hverandre. Helse Nord RHF sier i sitt oppdrag at alle medarbeidere skal inviteres til å bidra i prosessen om hva verdiene skal bety på arbeidsplassen. Ved å sette av tid til fagdager, ha et utvidet personalmøte eller ved å bruke metodikken kafédialog, kan alle få en fin oppstart i verdiarbeidet på egen arbeidsplass. Alle kan ta et initiativ her, men lederne har et spesielt ansvar til å sette fokus på dette arbeidet. På Intranett finnes hjelpemidler i form av en brosjyre for kafédialog og presentasjoner som beskrive gjennomføring av fagdager. Lokal gruppe i det enkelte helseforetak, og jeg som regional prosjektleder, skal hjelpe til der det er ønskelig. Våre verdier er våre løfter til pasienten og til hverandre hva skal de bety og hva skal de være? Det vil vise seg i møtet med våre pasienter og i Individuelt tilpassede hjelpemidler Mellomveien 23, 9007 Tromsø Telefon Telefax e-post: samhandling med hverandre. Det er altså opp til oss å bestemme hva vi står for og hvordan vi vil framstå for våre pasienter og brukere. Nå har vi sjansen til å forbedre oss - gjør dere klare - vi står sammen om et verdiløft. Av Gunnel Axelsson, prosjektleder for Verdibasert hverdag (Foto: Jan Fredrik Frantzen) Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Det lønner seg å være Coop-medlem!

4 6 Hovedsak: Rehabilitering 7 Hadde jeg visst det jeg vet i dag så hadde jeg helt klart tatt kontakt med Kreftforeningen på et tidligere tidspunkt. Skjalg Holm ønsker mer bruk av Individuell plan (IP) for kreftpasienter. Veien tilbake Da Skjalg Holm ble utskrevet fra UNN etter endt kreftbehandling, fikk han beskjed om å «leve som før.» Dét var lettere sagt enn gjort: Bare det å gå gjennom Storgata var en utfordring. Frank Lande Tekst Marius Fiskum Foto Som Tromsøgutt og mangeårig politimann i byen, har jeg alltid likt å ta en tur rundt i Tromsøs gater og prate med kjente og ukjente. Men etter måneder med kreftbehandling var det ikke lenger så enkelt å gå gjennom Storgata. Fysioterapeuten fikk løsnet opp de stive musklene, men han fikk meg også til å forstå at «treningsøkten» måtte inkludere Storgata. Altså viktigheten av å møte folk, stoppe opp og slå av en prat. Spesialisthelsetjenesten fokuserer på den medisinske delen av behandlingen, men det er fortsatt et stykke å gå for å rehabilitere det som omhandler det psykososiale i forhold til kreftbehandling, sier Skjalg Holm. Med bakgrunn i sin egen erfaring med kreft, valgte Holm å søke seg til Kreftforeningen som prosjektleder. Med midler fra ExtraStiftelsen har prosjektet i ett og et halvt år hatt som målsetning å øke bruken av en pasientrettighet som kalles Individuell plan (IP). Den rettigheten kom allerede i 2004, men som så langt er lite kjent og brukt av kreftpasienter. En Individuell plan kan for noen pasienter være det verktøyet som skal til for å kunne mestre hverdagen i møte med tjenesteapparatet, både innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten, sier Holm. Overlatt til seg selv Det tok dessverre lang tid for diagnosen lymfekreft ble stilt, men da satte man straks i gang en tøff og langvarig behandling for å ta knekken på kreftcellene. Da behandlingen var sluttført, fikk jeg beskjed om å ta det med ro og leve livet mitt som før, sier Holm og tar en liten pause. Men akkurat dét er lettere sagt enn gjort. Holm ble skrevet ut fra UNN Tromsø og fikk beskjed om at han ville bli kalt inn igjen til ny kontroll tre måneder senere, noe som er rutine for alle kreftpasienter. Skulle det oppstå lignende symptomer som tidligere, skulle han ta kontakt øyeblikkelig. Man drar hjem, lykkelig for at behandling er sluttført, men utrolig sliten. Ens hode er fullt av tanker og spørsmål: Er jeg frisk nå? Tanker knyttet til døden blir i en periode hverdagslig. Tanken om at jeg ikke skulle få ta del i mine barns liv var og er fortsatt sterk. Det å gå igjennom en kreftbehandling sliter ikke bare på pasienten, men påvirker også dine nærmeste. Hadde jeg visst det jeg vet i dag så hadde jeg helt klart tatt kontakt med Kreftforeningen på et tidligere tidspunkt. De har vært til stor hjelp for meg i forhold til å takle en ny hverdag. Steg for steg Holm var veldig fysisk aktiv før han ble syk. Han likte å være på hytta, gå tur i fjellet og trene. Etter å ha blitt skrevet ut fra sykehuset ble han liggende på sofaen i et par uker, før han etter hvert klarte å komme seg ut av huset. Legene ga klar beskjed om at behandlingen hadde vært belastende for hjertet og lungene, og at det derfor var viktig å ikke slite seg ut. Jeg begynte å systematisere hverdagen min, for å finne ut hva jeg trengte for å bli bedre. Det første steget var rolige spaserturer i nabolaget, før jeg etter hvert kom meg litt ut i terrenget. Små steg, altså. Til tider tok jeg nok litt hardt i og ble liggende noen dager før jeg kunne bytte ut tøflene med treningsskoene. Etter en stund så begynte jeg med lett jogging, og cirka to sju måneder etter siste behandling løp jeg 10 kilometeren på Midnight Sun Marathon på relativt god tid! To måneder senere deltok jeg i sykkelrittet Nordkjosbotn Tromsø, et ritt som i utgangspunktet skulle være en lett sykkeltur, men som ble en fartsfylt distanse. Resultatet var en ettermiddag, kveld og natt med muskelkramper. Holm understreker at det imidlertid ikke bare er kroppen som gjennomgår en forandring og trenger rehabilitering. Om det er sykdommen eller behandlingen som gjør sitt til at du forandrer deg er uvisst, men forandringer skjer. Jeg opplevde humørsvingninger, og at tårene kom lett. Svekket hukommelse og opplevelsen av trøtthet med betegnelsen «fatigue» har vært og er fortsatt en utfordring. Men jeg har lært meg noen teknikker for å takle slike utfordringer. Hva kan gjøres for å forbedre rehabiliteringen? Løsningen kan være en nøye tilrettelagt plan med fokus på fysisk- og psykososial opptrening. Et slikt tilbud vil kunne gi en helsegevinst ikke bare for pasienten, men også for pasientens nærmeste og etter hvert deres arbeidsgiver. De aller fleste av oss kreftrammede har som mål å komme raskest mulig tilbake på jobb og til hverdagen. Selv er jeg stolt av at jeg selv staket ut kursen, men jeg hadde også mange støttespillere rundt meg på veien. Manglende oppfølging Når Holm holder foredrag bruker han overskriften «toalettmappa mi» som metafor for hva som kan hjelpe kreftpasienter til å oppnå en mer brukerstyrt og helhetlig rehabilitering. Vinteren 2007 var jeg så dårlig at jeg nesten ikke klarte å stå oppreist. Tilfeldigheter førte til at jeg hadde time på en poliklinikk ved UNN, og jeg sa til legen: «Jeg har tatt med meg toalettmappa mi, fordi jeg har ingenting hjemme å gjøre». Da jeg startet opp i prosjektet til Kreftforeningen var det viktig for meg å billedgjøre hva som mangler i forhold til tilrettelegging for kreftpasienter - både under og etter den medisinske behandlingen. Toalettmappa kan fylles med mye mer enn bare en tannkost og en deodorant, og under oppholdet på UNN var det en sykepleier som informerte Holm om rehabiliteringssenteret Montebello i nærheten av Lillehammer. Jeg var der ei uke og det oppholdet ga meg et skikkelig løft i forhold til å skulle kjempe meg tilbake til en god hverdag. På Montebello møtte jeg andre i samme situasjon, og vi fikk muligheten til å ha fokus på andre ting enn bare kreft. Ulike mestringsstrategier ble lagt og nye bekjentskaper ble stiftet. Samtalene ga også svar på at de ulike kroppslige reaksjonene vi kjente var resultat av behandlingen, og ikke nye kreftsymptomer. Ut og informere Individuell plan er en pasientrettighet som skal ivareta pasientens ønsker og behov, men som dessverre ikke blir gitt som et tilbud til kreftpasienten. Vi har involvert fire kommuner: Alta, Nordreisa, Tromsø og Lenvik. De har fått tilbud om både undervisning og seminarer i forhold til kreftpasienter og deres behov. Noen kommuner bruker Individuell plan for psykiatriske pasienter og funksjonshemmede, men Kreftforeningen har gjennom prosjektet synliggjort viktigheten av at dette tilbudet også må gjelde kreftpasienter. Hvem skal ta ansvar for å iverksette en slik plan? Pasientrettigheten er klar på at spesialist- og kommunehelsetjenesten har et felles ansvar for å utarbeide planen. En individuell plan innbefatter at pasienten også skal få tildelt en koordinator, eller «hjelper» som jeg kaller det. Denne hjelperen bør nok legges til kommunehelsetjenesten. Individuell plan (IP) En pasientrettighet! Å få kreft påvirker alle sider av livet. Har du behov for hjelp fra ulike etater over lengre tid, kan Individuell plan (IP) være til hjelp for noen av de utfordringene du møter i hverdagen. Dersom du får innvilget en individuell plan vil du få tildelt en koordinator som vil være din kontakt inn mot hjelpeapparatet, samt en støttespiller i hverdagen. For mer informasjon, ta kontakt med kommunehelsetjenesten på ditt hjemsted, eller spesialisthelsetjenesten. Ta gjerne kontakt med Kreftforeningens rettighetstjeneste på tlf dersom du har spørsmål om rettigheter.

5 Hovedsak: Rehabilitering 8 9 Man må bestemme seg for hvem som skal ha et rehabiliteringstilbud. I dag er det veldig tilfeldig hvem som får det, sier Merete Blankholm, leder for Kompetansebasen i Re-ForsK UNN Nasjonal arbeidsgruppe for kreftrehabilitering skal: Vurdere tilgjengelig nasjonal dokumentasjon om behovet for rehabilitering etter kreftbehandling. Kartlegge hvilke rehabiliteringstilbud som i dag finnes nasjonalt og vurdere inneholdet i dette tilbudet, herunder om det finnes dokumentasjon på effekt. Kartlegge hvem som i dag benytter seg av det eksisterende tilbudet og hvis mulig vurdere effektene av tilbudene, og om dette tilbudet er tilpasset pasientenes behov. Vurdere og foreslå hva rehabiliteringstilbudet til kreftpasienter i Norge bør inneholde og hvordan kreftpasienter i Norge best kan gis et tilbud om rehabilitering. Kunnskapsformidling Jeg tror man må ha større fokus på å drive oppsøkende virksomhet ut mot kreftpasienter som er kommet hjem til seg selv etter endt behandling, sier Tove Hauan Løvli i Kompetansebasen ved UNN. Nasjonalt fokus Helsedirektoratet har utnevnt en nasjonal arbeidsgruppe for å kartlegge rehabiliteringstilbudet for kreftpasienter, og vurdere muligheter for forbedring. Frank Lande Tekst Marius Fiskum Foto Det har ikke vært store bestrebelser for å fokusere på rehabilitering når det gjelder kreftpasienter, sier Merete Blankholm. Hun er leder for Kompetansebasen i Re-ForsK UNN og representant for Helse Nord i den nasjonale arbeidsgruppa for kreft- rehabilitering. «Habilitering» og «rehabilitering» defineres som planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne. Den nasjonale strategien for rehabilitering sier at hvis en pasient har behov for rehabilitering, så skal man allerede fra dag én begynne å tenke på hva slags oppfølging vedkommende skal få i etterkant av den medisinske behandlingen. Det er vanskelig å si hvor langt vi er kommet mot dette målet, men vår oppgave i Kompetansebasen og Rehabiliteringsklinikken er å sette stadig større fokus på dette arbeidet. Et tilbud for alle Med nye medisinske behandlingsmetoder vil man leve lenger med kreft, og kreft vil i økende grad bli TRENGER DU HOTELL? Privat eller i jobb? Choice Hotels er helseforetakenes nye hotellpartner og skal være første prioritet. Choice Hotels har 80 hoteller på mer enn 40 destinasjoner i Norge, og vi er opptatt av å gi våre gjester størst mulig grad av valgfrihet. Som vår gjest skal du hele tiden kunne velge mellom alternativer som best dekker dine behov. Vi har fem ulike kjeder: Comfort Hotels, Clarion Hotels, Clarion Collection Hotels, Quality Resort og Quality Hotels. choice.no oppfattet som en kronisk sykdom. Man kan bli frisk av behandling, men så kan kreften dukke opp igjen senere. Ettervirkninger kan gjøre seg gjeldende for kreftpasienter i alle aldre. Også hos barn og unge kreftpasienter som overlever, kan det gå lang tid før ettervirkninger gjør seg gjeldende i form av for eksempel svekket konsentrasjonsevne og såkalt «fatigue». Etter at man er blitt utskrevet fra spesialist-helsetjenesten, havner kreftpasienten i et tomrom som skal fylles av kommunehelsetjenesten. Men hvis ikke fastlegen kjenner til tretthetssymptomer som en ettervirkning av kreftbehandling, så er det ikke sikkert man oppdager sammenhengen. Kompetansebasen har iverksatt regionale kompetanseprogrammer rettet mot både spesialistog kommunehelsetjenesten, slik at de får en felles plattform for utdanning og erfaringsutveksling. Ifølge Blankholm er det i dag veldig tilfeldig hvem som får tilbud om rehabilitering. De pasientene som tar i bruk slike tilbud er de som er flinke til å oppsøke disse på egen hånd. Jeg skulle ønske at man fikk en rutine på at man satte seg ned med hver enkelt pasient og vurderte hvilke behov vedkommende ville hatt godt av i etterkant av den medisinske behandlingen. BOOKING: Choice Kundeservice (man-fre 08-20, lør 10-18) / Direkte til hotellet eller deres reisebyråkontakt, Via Travel. Henvis til avtale med RHF/HINAS Kompetansebasen retter utdanningsprogram mot fagfolk for å øke kompetansen på kreftpasienters behov under og etter behandling. Frank Lande Tekst Marius Fiskum Foto Tove Hauan Løvli har selv hatt kreft og er nå ansatt i Rehabiliteringsklinikken, Re-forsK-Kompetansebasen ved UNN. Der jobber hun med kompetanseprogrammer rettet mot fagfolk i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Det siste kompetanseprogrammet vi kjørte var «Kraft for kreft», som handlet om hvordan det er å få en kreftdiagnose, hvordan pasientforløpet er og hva som skjer når pasienten kommer hjem, sier Løvli. «Kraft mot kreft» besto av fire moduler, den første samlingen ble arrangert i fjor høst og den siste samlingen ble avviklet nå i oktober. Den siste modulen handlet blant annet om mestring. Man får en diagnose, gjennomgår et pasientforløp og så skal man begynne å mestre livet igjen. Hvordan gjør man dét? Hva kan pårørende gjøre? Noe av det viktigste er å formidle at selv om det å få en kreftdiagnose er kjempetøft, så er det mulig å komme gjennom det. Bedre oppfølging Kreftrehabilitering har ikke vært høyt prioritert, og mange pasienter kommer hjem etter behandlingen og opplever at de ikke har noe tilbud. Et regionalt fagnettverk skal arbeide for at kreftrehabilitering blir en opplagt del av pasientforløpet. Frank Lande Tekst Marius Fiskum Foto I januar ble det opprettet et regionalt fagnettverk for kreftrehabilitering, bestående av ansatte som jobber med og for rehabilitering av kreftpasienter. Nettverkets formål er å fremme fagutvikling og forskning ved å tilrettelegge og motivere dem som er ansvarlige for at kreftpasienter får gode tilbud. Den medisinske behandlingen skal selvsagt være god, men det er også slik at mange kreftpasienter lever med plager og langtidsfølger som følge av sykdom og behandling. Oppfølging av disse bør bli en selvfølgelig del av pasientforløpet, sier Bodil Trosten Jeg har selv gått igjennom dette forløpet som kreftpasient. De første to månedene skjer det veldig mye når du er innlagt på sykehuset til behandling, men så blir du frisk og sendt hjem. Jeg ble innkalt til ny kontroll først tre måneder etterpå for å se om alt var i orden. De tre månedene var ikke artige, for å være helt ærlig, du er fylt av usikkerhet og redsel. Løvli synes det ville ha vært fint om noen ringte og spurte hvordan det gikk, og om det var noe de kunne hjelpe henne med. Vi på spesialisthelsetjenesten må bli flinkere til å tenke oss veldig godt om når vi sender kreftpasienter hjem fra sykehuset. Hva skjer ute i kommunene? Er det noen som ringer denne pasienten og spør hvordan det går? Må fanges opp Det finnes en del private institusjoner som tilbyr rehabilitering, men det er ikke bare enkelt for en kreftpasient å finne ut hva som finnes. Faglig samhandling i Kreftforeningen, som representerer frivillig sektor i fagnettverket. Regional arena Fagnettverket skal både registrere udekte behov i landsdelen, samt synliggjøre disse for de som bevilger midler til kreftrehabilitering og de som lager de ulike tilbudene. Vi skal fremme faget, men vi skal også synliggjøre de eksisterende tilbudene for kreftpasienter og de som jobber med dem. Det opprettes ulike tilbud, men det er ofte problemer med å rekruttere deltakere. Vi er bekymret for at det er slik at de som trenger tilbudet, rett og slett ikke vet at det finnes, sier Trosten. Fagnettverket har representanter fra alle fylkene i Nord-Norge, og ledes av kreftsykepleier på medisinsk avdeling ved Nordlandssykehuset i Bodø, Trude Kristiansen. I tillegg består nettverket av representanter fra Pasientforeningen, Gynkreftforeningen, Nord-Norges kurbad og kommunehelsetjenesten både fra Tromsøog Nordkapp kommune. Det første målet vi har satt oss er at vi skal ha en Jeg dro selv til Montebello utenfor Lillehammer ett år etter at jeg ble behandlet, men det er veldig viktig å få på plass tilbud som er nært pasienten. For eksempel kunne jeg tenkte meg at man organiserte grupper ute i kommunene, hvor kreftpasienter fikk møte hverandre. Kreftforeningen gjør en kjempegod jobb i så henseende, for der kan man jo komme når som helst, og de arrangerer også gode kurs. Hvilke andre tiltak er viktige? At vi tenker helhetlig, altså at både de fysiske og de psykososiale behovene tas med i kreftrehabiliteringen. Det er ikke alle som trenger rehabilitering rett etter behandling, men det bør uansett være noen som fanger deg opp, slik at du ikke blir gående i et vakuum. Kompetanseprogrammet tar jo opp alle disse tingene, og det har forhåpentligvis gitt en kompetanseheving til fagfolk ute i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. årlig konferanse for å skape en arena hvor man kan samle dem som jobber med kreftrehabilitering. Fagnettverket skal være en arena for erfaringsutveksling, og hvor man kan koordinere innsatsen slik at de ulike tilbudene ikke konkurrerer, men utfyller hverandre. Målet med det regionale fagnettverket er å øke livskvaliteten og mestringsevnen til dem som har eller har hatt kreft, og deres pårørende, sier Bodil Trosten i Kreftforeningen.

6 Høstkampanje Høstkampanje Honda-eiere mest fornøyd! på HondaerCR-V Høstkampanje 2010-modeller på Honda CR-V nå på lager Færrest motorstopp, færrest feil og minst trøbbel: God jul og Godt nyttår! Vi ønsker alle ei riktig God Jul og et Godt Nyttår! Gjør deg klar for vinteren, bestill nå! Honda CR-V er klassikeren blant familiesuv ene. Og husk: Honda ble nylig kåret til verdens mest pålitelige bilmerke av forbrukermagasinet What Car?. Godt å vite når en ny vinter står for døren. Gjør deg klar for vinteren, bestill nå! Honda CR-V er klassikeren blant familiesuv ene. Og husk: Honda ble nylig kåret til verdens mest pålitelige bilmerke av forbrukermagasinet What Car?. Godt å vite når en ny vinter står for døren. på Honda CR-V Gjør deg klar for vinteren, bestill nå! Honda CR-V er klassikeren blant familiesuv ene. Og husk: Honda ble nylig kåret til verdens mest pålitelige bilmerke av forbrukermagasinet What Car?. Godt å vite når en ny vinter står for døren. Sykehusapotek Nord ønsker alle sine kunder og samarbeidspartnere en riktig God jul og et Godt Nytt år Pris fra kr ,- Tromsøs mest solgte 4WD de siste 4 årene. 45 mm lengre forbedret kjørekomfort ny og enda mer miljøvennlig dieselmotor Nå med kombinasjonen diesel/automat bilister kåret Honda Accord til verdens Honda CR-V 4WD. Fra kr ,-* bil i en stor forbrukerundersøkelse! mesthonda pålitelige CR-V 4WD. Honda CR-V 4WD. Fra kr ,-* ,-* Betal kun kr 2.900,Fra kr God Jul & Godt Nytt År design-prisen RED DOT. Hilsen oss i Medinor AS leverandør av: t Vinterhjul UTSTYRSPAKKE 1: t Defa kupè- og motorvarmer Ortopediske produkter Laboratorieutstyr Forbruk innen Anestesi/Intensiv JULETILBUD Harstad kommune ,37.500,37.500,JE I tillegg og havnet heleen 4 Honda-modeller få med valgfri utstyrspakke, verdi inntil kr KAMPAANLGTE V Betal kun kr Betal kun kr2.900,2.900,på UT LER: blant de 7 beste i undersøkelsen. Kjøp nå!bilene EL og verdi inntil kr kr MOjDul på alufelg + og få få med meden envalgfri valgfriutstyrspakke, utstyrspakke, verdi inntil r Accord vant også vinterh tstyr fo u Kjøp nå! t t i r f g Kjøp nå! al den prestisjetunge UTSTYRSPAKKE v2: kr ! UTSTYRSPAKKE 1: Vi takker for tilliten og ønsker dere alle Vi ønsker alle en God Jul og Godt Nyttår! OKTAN GOD JUL Vi ønsker alle en Gledelig Jul og et Godt nyttår! 11 OKTAN Vi ønsker alle våre forbindelser en riktig god jul og et godt nyttår! OKTAN 10 God Jul og Godt Nyttår! Narvik kommune Kjøp billetter innen 23. desember å få inntil 40% rabatt på alle forestillinger i Nå med kombinasjonen UTSTYRSPAKKE t Vinterhjul Tilhengerfeste t t kupè- og motorvarmer diesel/automat t Defa Vinterhjul 1: Verdi kr ,- t t Tilhengerfeste Defa kupè- og motorvarmer GOD JUL! UTSTYRSPAKKE 2: t Metallic lakk t Vinterhjul t Skiboks (tillegg for lakkert skiboks) t Vinterhjul t Metallic lakk (tillegg for lakkert skiboks) t Skiboks Verdi kr ,- t Metallic lakk t Du Tilhengerfeste betaler kun kr 2.900,- Verdi kr ,- Du betaler kun kr 2.900,Verdi kr ,- Du betaler kun kr 2.900,- Du betaler kun kr 2.900,- Verdi kr ,Du betaler kun kr 2.900,- UTSTYRSPAKKE 3: Verdi kr ,Du betaler kun kr 2.900,- UTSTYRSPAKKE 4: UTSTYRSPAKKE 3: t Vinterhjul UTSTYRSPAKKE 4: t Ebersprächer bensin/dieselvarmer t t Vinterhjul Avtagbart hengerfeste t t Avtagbart Metallic hengerfeste lakk t lakk t Metallic Vinterhjul t Ebersprächer bensin/dieselvarmer m/fjernkontroll m/fjernkontroll t Skiboks (tillegg for lakkert skiboks) t Skiboks (tillegg for lakkert skiboks) t Ebersprächer bensin/dieselvarmer UTSTYRSPAKKE 3: t Verdi Avtagbart hengerfeste ,Verdi krkr37.000,t Metallic lakk Dubetaler betaler kun 2.900,Du kun kr kr 2.900,- Se for mer informasjon t Vinterhjul UTSTYRSPAKKE t Skiboks (tillegg for 2: lakkert skiboks) Verdi kr ,- UTSTYRSPAKKE 4: m/fjernkontroll Verdi kr for35.500,verdi kr (tillegg ,t Skiboks lakkert skiboks) Du betaler kr 2.900,Du betaler kun krkun 2.900,- Pris fra kr ,Verdi kr ,- Pakkeverdiene er basert påutvalg et utvalg av våre forhandlere. Tilbudet ved av ny*fraktcr-v.og*fraktog leveringsomkostninger Pakkeverdiene er basert på et av våre forhandlere. Tilbudet gjeldergjelder ved kjøp av kjøp ny CR-V. leveringsomkostninger kommer i tillegg. Forbr.bl. kjøring: 6,5-8,4 l/100l/100 km. CO g/km. Utstyr fargeog kanfarge avvike fraavvike avbildet kommer i tillegg. Forbr.bl. kjøring: 6,5-8,4 km. utslipp CO2 utslipp g/km.og Utstyr kan framodell. avbildet modell. Importør: Honda Motor Ltd.(Norge) Drammen, tlf. 32 tlf Forhandleroversikt se Importør: Honda Motor Ltd.(Norge) Drammen, 02. Forhandleroversikt se Du betaler kun kr 2.900,- Du betaler kun kr 2.900,- Traasdahl A/S Pakkeverdiene er basert på et utvalg av våre forhandlere. Tilbudet gjelder ved kjøp av ny CR-V. *Frakt- og leveringsomkostninger Skattøravegen 9276Tromsø Tromsø Skattøraveien kommer i tillegg. Forbr.bl. kjøring: 6,5-8,4 l/100 km. CO2 utslipp g/km. Utstyr og farge kan avvike fra avbildet modell. 6262, Telefon Telefon , 80,www.traasdahl-as.no Importør: Honda Motor Ltd.(Norge) 3007 Drammen, tlf Forhandleroversikt se Rune Rune Torbjørn Torbjørn

7 Portrettet Reiser nordover igjen Første gang Bjørn Engum kom til Tromsø var det som student i datafag. På nyåret blir han sjef for NST, og dét for andre gang. Roy-Morten Østerbøl Tekst Anita Arntzen Foto Året var 1974 og Engum studerte ved Blindern, da han ble tipset om at et knapt to år gammelt universitet trengte hovedfagsstudenter. Han slo til og dro nordover. Å komme til Tromsø var spennende, for det var en by i veldig utvikling. Jeg møtte en god blanding av innfødte og innflyttere fra hele landet, og for så vidt utlandet. Det var som å komme til en miniatyrutgave av Norge. Forelesningene foregikk i Storgata 25, med legendariske Matservice i første etasje og ikke mindre legendariske Ølhallen et steinkast unna. Kanskje ikke så rart at han ble i byen til Tromsø er det stedet jeg har bodd på lengst i mitt liv, hvis man ser bort fra fødestedet mitt Snåsa. Derfor har Tromsø en spesiell plass hos meg og er på mange måter blitt min hjemby, forteller han. På midten av 80-tallet kom et politisk vedtak som ble sentralt for Engums framtid. Televerket måtte trekke deler av forskningsaktiviteten sin ut av Kjeller ved Oslo. Forskning på telemedisin skulle skje nordpå. Dermed ble Engum forsker og daglig leder for en forskningsgruppe på cirka ti personer, som fikk lokaler ved Forhåpningen oppe på Tromsøya. For oss var det helt utenkelig at det vi holdt på med den gangen skulle bli til det NST er nå. Vi hadde ikke det perspektivet i det hele tatt. Det er bare å gi en stor honnør til de som overtok etter oss og klarte å videreføre arbeidet og utvikle NST til den posisjonen senteret har fått i dag. De siste årene har han vært administrerende direktør i Helse Nordmøre og Romsdal, før det hadde han samme jobb i Helse Finnmark. I tillegg har han blant annet vært direktør ved Aust-Agder sentralsykehus og KITH (Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS). På grunn av karrieren har han nærmest bodd over hele landet: Trondheim, Arendal, Hammerfest og Molde. Ved å bo på forskjellige plasser knytter man mange kontakter i mange forskjellige typer miljø. Dette gjør at jeg har et stort faglig nettverk over hele landet, noe som vil komme godt med i arbeidet ved NST. Gjennom direktørstillingene mine kjenner jeg også veldig godt Fakta NAVN: bjørn engum ALDER: 61 AKTUELL: ny sjef for nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (nst) SIVIL STATUS: gift, en datter på elleve. To voksne sønner fra et tidligere ekteskap. HOBBY: friluftsliv og familien har nylig anskaffet seg en cairn terrier. til de ledelsesmessige utfordringene i helsevesenet, og ikke minst hele helsebyråkratiet med departement og direktorat. Når det er sagt, så må jeg nok konstatere at det å lede NST blir noe annet enn å lede et sykehus. Hva er forskjellen? Å lede NST vil i større grad være en faglig utfordring, enn en ledelsesmessig utfordring, siden NST har medarbeidere som er veldig motiverte og som ønsker å nå langt i sine karrierer. Min jobb blir å utnytte energien og kompetansen på best mulig måte, slik at virksomheten er i tråd med helsevesenets behov. Ideer og engasjement må omsettes i konkret løsninger og tjenester til nytte for flest mulig pasienter. Tiden i Helse Nordmøre og Romsdal har vært turbulent. Bakgrunnen er et forslaget om å flytte fødeavdelingen og noe akuttkirurgi fra Kristiansund til Molde. Det har vært fakkeltog og usedvanlig høy temperatur på meningsutvekslingene. Er du glad for å komme til NST nå? Følelsen er litt tosidig. For det første har jeg hatt veldig stor glede av å ha vært sykehusdirektør for de to ulike sykehusene og foretakene. Det er hovedbildet. Samtidig må jeg innrømme at det har vært noen spesielle utfordringer. Men dette er på ingen måte årsaken til at jeg går over i en ny jobb. Som leder av en såpass stor samfunnsinstitusjon, må man akseptere og innrette seg etter at det er stor oppmerksomhet rettet mot det man gjør, foreslår og beslutter. Mitt budskap som direktør har vært å utvikle et kvalitativt bedre helsetilbud, og da må man noen ganger samle funksjoner, fordi det faktisk er bra for pasientene og nødvendig for utviklingen av gode fagmiljø. Har det vært en pedagogisk utfordring å få fram dette budskapet? Ja, veldig vanskelig. Så fort man rører en fødeavdeling, uansett hvor få fødsler det er i året, så skapes det voldsomme reaksjoner og motstand i lokalmiljøet. Dette fenomenet er kjent over hele landet. Jeg tror det handler om at mange har et veldig sterkt og positivt forhold til fødsler. Dessuten er det naturlig for folk å være opptatt av helsa og helsetilbudet sitt. I 2006 var Engum med på en evaluering av NST. Konklusjon den gang var at forskningsvirksomheten måtte tydeliggjøres. Akkurat dét mener han har kommet på plass de siste årene. Noe som har slått meg over lang tid, er at NST er veldig godt ansett internasjonalt, men har strevd med finne sin plass i helse-norge. Det er tydeligvis utfordrende å bli profet i eget land. Hvorfor? Vi som over tid kjenner IT og helse, har opplevd at mange sykehus og enheter helst vil ha sitt eget datasystem. Generelt har det vært liten vilje og ønske om å samordne, standardisere og lage felles systemer. Jeg tror det er litt sånn i helse-norge at mange helst vil finne opp ting selv og gjøre ting på sin egen måte, og kanskje i mindre grad lære av andre. Det har nok blitt litt bedre de siste årene, men det henger en del igjen. Jeg fleiper litt med begrepet: «Not Invented Here». Vi må nok prøve å gjøre noe med dette, og prøve å utvikle oss gjennom å hente løsninger fra hverandre. Hvis du skal se det fra et direktørperspektiv, hvor vil du bruke telemedisin? I min tid i Helse Finnmark hadde vi stor nytte av så enkel teknologi som videokonferanse, spesielt under ledermøtene. Jeg tror helsevesenet har potensial til å utnytte videokonferanser enda mer i forhold til møtevirksomhet og pasientkonsultasjoner, det handler om bedre samhandling og forenkling av virksomheten. Han blir pendler når han begynner i NST, for han har nylig kjøpt seg hus på Hvaler i Østfold, hvor kona kommer fra og har sine røtter. I mange år har de hatt en avtale om flytte til dit når tidspunktet passet dem begge. Plutselig var vi i en slik situasjon at hun har fått seg jobb på Hvaler og huset vi ønsket oss var tilgjengelig. Da var valget enkelt for oss, og vi ville gjort det samme om jeg skulle ha fortsatt i Molde. Heldigvis har Norwegian rute fra Rygge til Tromsø, så det er faktisk enklere for meg å reise nordover enn vestover. Uansett, vil jeg ha mine arbeidsdager i Tromsø, og sikkert vel så det, for jeg har stor glede av å jobbe. Innimellom vil jeg dra ned til familien og ha noen dager med hjemmekontor. Hva syns familien om den nye jobben? For å være helt ærlig så var kona mi veldig opptatt av at jeg skulle velge denne løsningen. Å være i familie med en sykehusdirektør er utfordrende, kanskje mer for dem enn meg. Det er ikke noe hyggelig å oppleve den stormen som noen ganger har vært i media med personfokusering, usakligheter og sjikanøse utspill. For oss var det helt utenkelig at det vi holdt på med den gangen skulle bli til det NST er nå. Den 25. september er det lite sannsynlig å finne Engum på jobb, for da er han på elgjakt i Snåsa, hvor han har barndomshjemmet sitt som feriested. Kjenner du Snåsa-mannen? Ja, det gjør jeg. Snåsa er en liten bygd på vel 2000 innbyggere hvor alle kjenner alle, men jeg har ikke benyttet meg av hans tjenester. Han er en del av helsevesenet han også? Jada, det er han og jeg har veldig stor respekt for ham, for han er en unik person med et veldig stort hjerte. Føler du at sirkelen er sluttet når du tar over som sjef for NST? Helt klart: Det var i Tromsø jeg fikk min utdannelse innen IT og helse, underveis i karrieren har jeg fått betydelig kompetanse på ledelse, organisering og nettverksbygging. Og nå er jeg altså på vei tilbake til telemedisin igjen. For å si det sånn, det blir spennende å komme i gang!

8 14 Reisebrev Aktuelt 15 Sabbatstid i Beijing Etter 15 års overlegearbeid på røntgen og 12 år i prosjektarbeid med konvertering av bilder og tekst fra film og papir til digitale media, ble realisering av opptjent overlegepermisjon et fristende alternativ ved årsskiftet Seks måneder i Kina med base i Beijing uten spesiell agenda bortsett fra artikkelskriving på medbrakt radiologisk forskningsmateriale, var hovedrammen for oppholdet. Stedsvalget var ikke tilfeldig. En studerende datter i Beijing og en kone med stort hjerte for Kina ble utslagsgivende. Mitt første besøk i Midtens rike var i I de følgende år har jeg ved jevnlige besøk hatt anledning til å observere utviklingen i landet. Et kort opphold i Nord-Korea i 2007 har også vært viktig for å sette utviklingen i Kina i rett perspektiv. Kinesere i min egen årgangsklasse og eldre, sier nemlig at forholdene i Kina rundt 1976, da kulturrevolusjonen var på sitt siste, var som i Nord-Korea i dag. Utviklingen de siste 30 år, etter at Deng Xiao Ping i 78 åpnet for den sosialistiske markedsøkonomi, har vært imponerende. Man sliter litt med tall og proporsjoner når man kommer fra provinsen i Norge til Beijing, hovedstad for 1,3 milliarder, med cirka 20 millioner innbyggere som ubeskjedent har som offisielt mål å bli en ny verdensmetropol. Det lokale mediebildet for de som ikke behersker kinesisk, preges av den engelskspråklige TV-kanalen CCTV 9 og avisene China Daily og Global Times. Nyheter om naturkatastrofer, ulykker og miljøproblematikk med store helsepolitiske konsekvenser avløste hverandre fortløpende. For å ta det siste først i februar var det tørke som stod på agendaen, deretter jordskjelv, store nedbørmengder, oversvømmelser, jordras og gruveulykker som preget mediebildet. Antall døde som følge av naturkatastrofer var i juli oppe i Andre store saker i media har vært konflikten mellom by og land, og flukten fra landsbygda mot de store byene ved kysten. I 2010 var det registrert 211 millioner pendlere i Kina og tallet forventes å stige til 350 millioner i I byene har konfliktnivået mellom aggressive utbyggere og folk som tvinges til å flytte, vært gjenstand for en stadig mer åpen og kritisk journalistikk. Sett med norske øyne er medias eksponering av offentlig og privat korrupsjon overraskende åpen og direkte. Sammenlignet med våre kollegaer i Kina er vi i Norge privilegerte. En avisartikkel oppsummerte legers status i Kina etter den da nylig vedtatte helsereformen i USA med tittelen: «Helsereformer kurerer ikke legers utfordringer». Korte tallmessige glimt fra artikkelen: (Verdien av en yuan / RMB er nå tilnærmet lik en norsk krone.) Gjennomsnittlig antall pasientkonsultasjoner per dag for lege i sykehus i Beijing er 100. Fem yuan er den gjennomsnittlige prisen pasienten må betale for en legekonsultasjon i offentlig sykehus. Fire yuan går til den lokale helseadministrasjon, én yuan deles mellom sykehuset og legen. En fersk spørreundersøkelse blant 8000 kinesiske leger (majoriteten under 44 år) konkluderer med høyere frekvens av angst og depresjon enn hos befolkningen generelt. Videre konkluderte undersøkelsen med at legene har lav arbeidsmotivasjon. Det ble i tillegg påpekt en ubalanse mellom administrativt og medisinskfaglig personell og fordeling av ressurser i sykehusene. I byene har konfliktnivået mellom aggressive utbyggere og folk som tvinges til å flytte, vært gjenstand for en stadig mer åpen og kritisk journalistikk. Bifortjeneste ved salg av medisin er en av legenes få muligheter for ekstrafortjeneste. En annen uheldig konsekvens av legenes relativt lave lønn ( RMB i måneden) er en veletablert praksis med å gi leger, spesielt kirurger, penger «under bordet». Myndighetene har gått hardt ut for å få denne praksisen fjernet, men det kan bli en utfordring uten en samtidig regulering av lønnsnivået. På tampen av mitt opphold dukket vår OL-leder og IOC medlem Gerhard Heiberg opp på CCTV 9. Han ble intervjuet i forbindelse med den pågående verdensutstilling i Shanghai, og den betydning dette arrangementet og OL i Beijing 2008 har hatt for relasjonene mellom Kina og resten av verden. Han ble spesielt bedt om å kommentere de økende Kina-kritiske medieutspill. Hans svar var kort og enkelt at han selv hadde gått gjennom en lang lærings- og modningsprosess, og at han opplever at det meste av kritikken i dag kommer fra folk som mangler kunnskap om dagens situasjon i landet, og som kanskje ikke har besøkt det i det hele tatt. Dette er sammenfallende med egne inntrykk og jeg kan slutte meg til hans anbefaling: Kom og se selv! Av Jan Størmer, overlege ved UNN Service-løft Høsten 2009 startet Lean-prosjektet «HR-torg med profesjonell service!». Det er de ansatte som først og fremst vil merke endringene. De ansatte på HR-service ved UNN Tromsø er lokalisert i et åpent kontorlandskap i D1, plan 6. Tilbakemeldinger fra en brukerundersøkelse viste at ikke alt fungerte like godt. Det ble besluttet å iverksette et Lean-prosjekt med tilgjengelighet som hovedfokus både fysisk, på telefon, ved henvendelser på e-post, saker i e-phorte (et elektronisk saksbehandlings- og arkivsystem) og internpost. Prosjektmålet var å bli mer tilgjengelig gjennom økt fokus på profesjonalitet, kvalitet, faglighet og service. Undersøkelse Som en innledning til prosjektet ble det gjennomført en undersøkelse blant medarbeiderne i HR-service. Undersøkelsen viste at de ansatte blant annet opplevde en arbeidsdag med mye støy. De hadde behov for mer ro til enkelte arbeidsoppgaver. Det var også et ønske om en tydeligere ledelse. Det ble etablert en styringsgruppe og en fokusgruppe i prosjektet. I tillegg ble det benyttet allmøter underveis for informasjon og tilbakemeldinger. Resultatene fra undersøkelsen ble gjennomgått og munnet ut i 19 konkrete forslag til tiltak, som igjen ble samlet sammen i fem hovedgrupper: Kulturavdelinga girer opp til konsertserie i 2011 med ferske midler fra Kulturdepartementet. Fra venstre Kari Brøndbo ved HR-senteret, stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen og leder for kulturavdelinga i UNN, Råger Ellingsen. Foto: Jan Fredrik Frantzen - Ommøblering / skranke - Stillerom - Torgregler - Bedre merking - Generell opprydding Endringer Det er satt opp nye skilt både ute i heishallen og innover i gangen. I kontorlandskapet er det kommet en betjent skranke for henvendelser, noe som er med på å gi de ansatte bedre arbeidsro. Videre har de ansatte fått navnskilt på pulten sin, det er ryddet bort en del hyller som stod inne i landskapet og de ansatte har fått en liten garderobe. Et fellesnummer er etablert for henvendelser: De ønsker deg velkommen til HR-service og lover enda bedre service. Fra venstre konsulent Toril Simonsen, HR-sjef Elin Anita Nilsen og prosjektleder og Lean-konsulent Kirsti Jacobsen. Foto: Jan Fredrik Frantzen E-post kan sendes til Tjenestemedalje: Fra venstre avdelingsleder ved teknisk drift Jan Dag Stenhaug sammen med trofast arbeidsjern og medaljevinner Bjarne Dahl. Foto: Jan Fredrik Frantzen Hedret for kjempeinnsats I sommer gikk Bjarne Dahl av med pensjon etter 37 år i sykehusets tjeneste. Innsatsen ble hedret med medalje for lang og tro tjeneste fra Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Historien om Bjarne og sykehuset startet i Da kom han fra Garnisonen i Sør-Varanger og begynte i teknisk avdeling ved det den gang het Sentralsykehuset i Tromsø. Etter hvert ble han leder for maskinseksjonen ved UNN Tromsø, en jobb som Halgeir Hansen har overtatt. Han har jobbet i 37 år med sykehusbygg uten å ha registrert en eneste fraværsdag. Hvem andre har klart det? spør avdelingsleder for teknisk drift, Jan Dag Stenhaug. Han hadde æren av å overrekke medaljen og får ikke fullrost Dahl nok for jobben han har gjort i nesten fire tiår. Dahl har selv delt ut den samme medaljen til en annen trofast arbeidstaker, men det falt ham inn at han selv skulle få medaljen den 20. november. Jeg ble helt overraska, jeg hadde ikke tenkt på det engang. Men det er jo greit å bli satt pris på, sier han lurt. Fikk årets julegave fra Kulturdepartementet Kulturavdelinga fikk årets julegave den 3. desember da stortingsrepresentant og artist Tove Karoline Knutsen gav dem kroner. Pengene skal gå til en konsertrekke for hele UNNsystemet i jubileumsåret Kulturpengene er tenkt til tiltak for et mer inkluderende arbeidsliv. Vi vet hvor viktig kultur er for å gjøre en arbeidsplass god, og UNN er kjent for å satse på kultur. For de relativt beskjedne midlene man bruker får man mye igjen, forteller Knutsen, som overrakte pengene på vegne av Kulturdepartementet. Kulturavdelinga og Råger Ellingsen søkte departementet om pengene fra satsinga «Kultur i inkluderende arbeidsliv» i høst. Og blant 270 søkere var de heldige og fikk midler. Pengene skal gå til å lage helt nytt konsertprogram. I 2011 skal vi besøke alle UNNs lokalisasjoner, fra Storslett til Narvik. Kanskje får vi også til et samarbeid med lokale artister og kunstnere, forteller en kjempeglad Ellingsen. PINGVINEN AUGUST 2010

9 Nyere 16 BODØ 17 bruktbiler Garantert av Toyota Miljøvennlig Lave utslipp av CO 2 Lavt drivstofforbruk suveren driftskvalitet, lave driftskostnader Vi tar innbytte i din bruktbil Leveres med garanti og tilstandsrapport Gjennomgår profesjonell bilklargjøring Garantert ingen heftelser Biler garantert av Toyota er blant markedets mest populære og trygge biler. Gå inn på eller kom innom for å sjekke utvalget og for en uforpliktende bruktbilprat. valgfritt ekstrautstyr til en verdi av kr - din Toyota-forhandler i nord Rente 2,95% ved egenkapital på min. 35% 2008 Toyota Auris 1,4 D-4D Sol, km., kr , Toyota Prius 1,5 Executive, km., kr , Toyota Yaris 1,4 D-4D Sol, km., kr , - Skattøravn. 44, 9291 Tromsø. Tlf: , Fax Åpent: man-ons , tors , fre , lør Toyota Avensis 2,0 VVT-i Executive aut., km., kr , Toyota Auris 1,4 D-4D Sol Blue, km., kr , Toyota Prius 1,5 Executive, km., kr , Toyota Yaris 1,4 D-4D Sol, km., kr , Toyota Prius 1.5 Executive m/ navi, ryggekamera, km, kr , Toyota Yaris 1,4 D-4D Sol, km., kr , Toyota Avensis 2,0 D-4D Executive m/ navi, km., kr , Toyota Avensis 2.0 D-4D Sol Navi, km., kr , - tilbudet strekker seg tom. 31. desember. Alle priser eks. omreg.avgift og årsavgift. Personalavdelingen - serviceseksjonen Utlysningstekst operasjonssykepleier Lofoten Nordlandssykehuset Lofoten ligger i Vestvågøy kommune, og er lokalsykehus for regionens innbyggere. Sykehuset har spesialitet innen kirurgi, ortopedi, gynekologi, ØNH, indre- og lungemedisin, radiologi og psykiatri. Det er etablert felles team for fysioterapi, habilitering, rehabilitering og LMS ved sykehuset, samt stillinger for kreftsykepleier og diabetessykepleier. Operasjonssykepleier Vi har ledig fra d.d. Operasjonssykepleier, 100% stilling fast ved operasjonsavdelingen i Lofoten. Nærmere opplysninger om stillingen fås hos: Enhetsleder Laila Pettersen, tlf: Seksjonsleder Lars Solstad, tlf: Avd. leder kirurgisk - ortopedisk klinikk - Lofoten, Sissel Juliussen, tlf: Søknadsfrist: 31. desember For nærmere opplysninger/elektronisk søknadsskjema se hovedannonsen på Jobbnorge.no Hotell i Tromsø Gunstige kurs- og konferanselokaler Ypperlig for turgrupper/idrettslag Rimeligst i fylket? Vi har kuttet prisene Gratis parkering også for turbusser Gratis oppkobling til trådløst nettverk Nylig oppusset HOS OSS ER DET HYGGELIG Å BO! Sydspissen Hotell Strandveien 166, 9006 Tromsø Telefon: På jakt etter julegaver og belysning? Funkle Sensuelt sengetøy Nå 898,- (Veil: 1098,-) Stort utvalg av belysning i alle prisklasser og varianter. Pynte til jul med pledd, puter eller sensuelt sengetøy? Kom innom og la deg inspirere! Batik lilla 298,- Beatrix fra 248,- Nespressoholder 398,- Helliden lysekrone 5 999,- Glen Dimplex Elektrisk peis Nå 5998,- (Veil: 7 390,-) Funkle Ullpledd 2498,- Man Fre: Lørdag Tlf: Storgata 56, Tromsø Bestill en lysplanlegger på

10 Aktuelt Vil utvikle landets beste samhandlingsmodell Troms og Ofoten har alle muligheter til å forbli i førersetet når arbeidet med å etterkomme føringer i samhandlingsreformen skyter fart. Ole Petter Barø Høgset Tekst og foto Toralf Hasvold redegjorde for Troms- og Ofotens rolle i den nye samhandlingsreformen. Karina Fredheim (f.v.), Ann Ragnhild Broderstad og Britt Elin Johansen setter stor pris på at arbeidet deres for uhelbredelig syke har blitt sett og anerkjent av Toralf Hasvold og de andre i juryen for Samhandlingsprisen Samhandlingsseier i Harstad Visjonen til arbeidsgruppen, som utvikler ideen fra konsept til prosjekt for implementering av praktisk tjeneste, er å utvikle en moderne helsetjeneste i Troms og Ofoten innenfor samhandlingsreformens prinsipper og rammevilkår. Sluttproduktet har som mål å være et utstillingsvindu og modell for andre regioner. Dèt ble avslørt under Dialogforum, den årlige møteplassen mellom UNN og kommunene i regionen. I år var Harstad arrangørsted og tidspunktet var torsdag 2. desember. Gode forutsetninger Det var Toralf Hasvold, leder for NST, som meddelte dette til tilhørerne under foredraget hans på Høgskolen i Harstad. Troms og Ofoten har et veldig godt utgangspunkt for å etterkomme de føringene som er satt i samhandlingsreformen. Institusjonene som utgjør tjenestestrukturen er på plass. Vi har blant annet ett sykehus med tre lokasjoner, psykiatrisk sykehus i Tromsø, fem distriktspsykiatriske sentre og 31 veldrevne kommuner i nedslagsfeltet vårt. Dette er bare noen av momentene som gjør at vi har store muligheter til å komme i mål med en meget god modell, forklarer Hasvold. Men selv om mye ligger til rette for å etterkomme den nye samhandlingsreformen kommer prosessen til å ta lang tid. Det handler om store organisasjonsmessige strukturendringer, og det vet vi av erfaring tar tid, sier han og utdyper: I tillegg til at dette er en innholdsreform, er det samtidig en kompetansereform. Her må flere aktører komme på banen for at man skal få et best mulig resultat. Utdanningsinstitusjoner bør også komme med synspunkter og delta i prosessen, sier han. Hasvold er ikke like entydig når det blir snakk om en tidshorisont for implementering av modellen i Troms og Ofoten. Vi snakker nok om en periode på 1-4 år før prosessen er kommet godt i gang og vi vil kunne måle resultater, understreker Hasvold. Teknologiske løsninger Formålet med modellen er å utvikle samhandlingstjenester i Troms og Ofoten-regionen, som tar i bruk moderne kommunikasjonsteknologi, og organiserer tjenesten slik at pasientene får et best mulig tilbud. Her står IKT og telemedisin sentralt. Det er helt nødvendig at vi benytter oss av de teknologiske løsningene som er tilgjengelige. Det er viktige samhandlingsverktøy som blant annet vil gjøre meningsutveksling mellom ulike tjenestenivå enklere. Dette verktøyet vil spare oss for mye arbeid og man vil kunne nå mange på ulike nivå i løpet av kort tid. I forlengelsen av dette er det viktig at verktøyene er enkle å bruke, forklarer Hasvold. Modellen Samhandlingsmodellen skal bygges på den tjenestestrukturen som finnes, men det vil også være naturlig at det utvikles nye tjenester mellom UNN og kommunene. Samtidig er utviklingen av nye tjenestemodeller for kronikergrupper et viktig moment i denne prosessen. Smarthusteknologi for spesielle pasientgrupper, livskvalitet hjemme lengst mulig, tverrfaglig team til kronikergrupper, intermediære senger og observasjon, er viktige elementer i utviklingen av modellen. Det vil også bli lagt opp til at kontroller og prosedyrer flyttes fra sykehus til kommunehelsetjenesten. Arbeidsgruppen som jobber med modellen er for øvrig hentet fra både UNN og representanter fra flere av kommunene. Chronic care model Seniorforsker ved NST, Gro Berntsen, gikk på podiet etter Toralf Hasvold og redegjorde for hvordan ulike kronikergrupper kan bli tatt vare på gjennom modellen Chronic care model. Hun tok eksempler fra rundt omkring i verden og viste hvordan dette blir gjort andre steder. Etter at Berntsen var ferdig, fikk man et innblikk i hvordan helseorganiseringen blir gjort i Finland. Det ble gjort av Simo Kokka fra National Institute for Health and Welfare. Helt på tampen ble det avviklet to ulike parallellsesjoner - «fremtidens kompetansebehov» og «samhandling over nivåer». Vi er veldig takknemlige, og det er utrolig godt å få denne anerkjennelsen, sier Karina Fredheim, som sammen med Ann Ragnhild Broderstad har ansvar for Palliativ enhet i Harstad. Ole Petter Barø Høgset Tekst Elisabeth Jakobsen Foto Samhandingsprisen 2010, som består av et diplom og kroner, tok de imot sammen med Britt Elin Johansen, som representerer Harstad og de nærliggende kommunene. Og det er nettopp denne kombinasjonen som har gjort inntrykk på juryen. Samhandling på tvers av nivå og organisasjon er nøkkelord for Samhandlingsprisen. Mange dødende pasienter kommer til sykehus på sine aller siste dager fordi de føler for stor utrygghet hjemme. Slik trenger det som oftest ikke å være, og vi vil jobbe for at disse pasientene skal kunne få en trygg og verdig avslutning i hjemlige omgivelser, sier Fredheim. I forlengelsen av dette er derfor kompetansebygging en viktig faktor i tiden fremover. Palliativ enhet skal nemlig bli enda bedre til å legge forholdene best mulig til rette for de som er på vei til å forlate denne verden. Lunsjundervisning og hospitering på enheten for helsepersonell fra andre sykehus og fra kommunene, er eksempler på dette. Imponert Toralf Hasvold, leder for Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST), hadde mange superlativer å komme med om årets vinner av Samhandlingsprisen. Han sto for den offisielle overrekkelsen. Dette er et tiltak der spesialisthelsetjeneste og kommunene jobber sammen på en utmerket måte, og der helsepersonell rustes til å utgjøre en viktig forskjell for en særlig sårbar pasientgruppe. Pasientrettet tiltak Samhandlingsprisen deles ut i et samspill mellom Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og de 31 kommunene UNN er lokalsykehus for. Prisen skal gå til et pasientrettet tiltak som involverer UNN og en eller flere kommuner, med andre ord der helsetjenester gis over flere nivåer. Dette er tredje gang prisen deles ut. Hele 16 ulike tiltak ble foreslått til årets pris, og med svært mange gode innmeldte prosjekter hadde juryen en krevende oppgave. Det er ikke tvil om at kvaliteten er raskt økende på samhandlingsfeltet her nord, sier NST-leder Toralf Hasvold. Her forklarer Toralf Hasvold at Palliativ enhet i Harstad får Samhandlingsprisen for 2010.

11 20 21 Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Fysioterapeuter, Rehabiliteringsklinikken. 2 vikariater ved FRMA. Kontakt: Anne Ringheim, tlf Assistent, Rehabiliteringsklinikken. Vikariat i 50% stilling ved Fysioterapiseksjonen. Kontakt: Anne Ringheim, tlf Sykepleiere, Hjerte-lungeklinikken. Vikariater ved Hjertemedisinsk sengepost/utredning. Kontakt: Unni Lorentzen, tlf eller Ann Jorunn Johansen, tlf Fagutviklingssykepleier/Spesialsykepleier intensiv, Hjerte-lungeklinikken. Vikariat ved Medisinsk intensiv avdeling. Kontakt: Joakim Sjöbeck, tlf eller Ann Jorunn Johansen, tlf Psykologspesialist/psykolog, Barne- og ungdomsklinikken. Fast stilling og vikariat ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA). Kontakt: Nina S. Hermann, tlf / eller Børge Mathiassen, tlf / Ambulansearbeider, Akuttmedisinsk klinikk. Fast stilling med funksjon som stasjonsleder ved Ambulansestasjon Skånland. Kontakt: Leif Bendiksen, tlf Sykepleier/vernepleier, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. 2 vikariater i 50% stilling ved Avrusning og utredning, Avd. for psykiatri og rusbehandling. Kontakt: Grethe Lill Hoel, tlf eller Ruben Sletteng, tlf Psykiatrisk sykepleier/sykepleier, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. 23% stilling som miljøterapaut natt ved Utredning rus og psykiatri, Avd. for psykiatri og rusbehandling. Kontakt: Grethe Pettersen, tlf eller Andreas Harnang, tlf Kontorfagarbeider, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast 100% stilling ved Utredning rus og psykiatri, Avd. for psykiatri og rusbehandling. Kontakt: Vivian Bjellmo, tlf eller Grethe Pettersen, tlf Fagutviklingskonsulent rus og psykiatri, Allmennpsykiatrisk klinikk. Vikariat. Kontakt: Henriette Riley, tlf eller Tordis Sørensen Høifødt, tlf / Seniorrådgivere KoRus Nord, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Kontakt: Vegard A. Schanke, tlf / eller Marit Andreassen, tlf / Fysioterapeut, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Nordlandsklinikken. Kontakt: Lisa Augensen, tlf / eller Mikael Aagård, tlf / Legestillinger: Fysikalsk medisin og rehabilitering, barne- og ungdomspsykiatri, gastroenterologi, nyremedisin. Se Seksjonsleder, Operasjons- og intensivklinikken. Fast stilling ved seksjon Intensiv, Intensiv- og oppvåkningsavdelingen. Kontakt: Birgith Jørgensen Nerskogen, tlf Fullstendige annonsetekster, søknadsfrister og ytterligere opplysninger finner du på no/jobbsok, evt. ÅRETS JULEGAVE! BSU - BOLIGSPARING FOR UNGDOM Drømmer du om en gang å eie din egen bolig? JULEKURVEN FRA TROMSØ ASVO kg og luksusutgaven Ring for info og bestilling Tlf: Tlf: INGEN INGEN MAGI MAGI Har noen du kjenner - DERIMOT FJERNER VI smerter DERIMOT eller FJERNER andre VI ÅRSAKEN TIL SMERTENE! ÅRSAKEN TIL SMERTENE! Moderne plager? akupunkturteknikker Moderne akupunkturteknikker Gi har har dem gjort klinikken gjort klinikken et gavekort kjent kjent over hele Nord-Norge over hele Nord-Norge fra for resultatene vi oppnår med for oss resultatene til jul, vi oppnår så med får de en smerter og betennelser i smerter bedre og betennelser start på det i muskler og sener, muskler nye og året! sener, senefester og ledd. senefester og ledd. Se våre pasienters Se våre pasienters erfaring med arbeidet vårt erfaring med arbeidet vårt på våre oppdaterte websider: på våre oppdaterte websider: Bli raskt kvitt plagene! Start med å ringe oss idag. Vi behandler effektivt: Hodepine Nakke/ryggsmerte Hofte/kne/fotproblem Stive skuldrer Akuttimer hver dag. Naprapatdoktoren Skippergata 28, Tromsø Spar i BSU før nyttår og få skattefradrag Du som er under 34 år kan spare inntil kroner i året. For hvert år du sparer får du 20 prosent av sparebeløpet i fradrag på skatten, inntil kroner i året. fagtrykkide.no For å få skattefordel må pengene brukes til kjøp av ny bolig eller nedbetaling av lån til bolig. BSU-kontoen må opprettes før den aktuelle boligen kjøpes. Lær alt mellom himmel og hav Sparing i bank gir trygghet og forutsigbarhet. Kontakt oss gjerne på På en konferanse kan du lære alt mellom himmel og hav. Vi tror at det er nettopp der i flott nordnorsk natur at du lærer best. Frisk luft og ferske impulser. Velkommen til kurs & konferanse i unike omgivelser! Bank. Sparing. Og deg. Bestilling: Tlf malangenbrygger. no Tlf

12 Litt av hvert Hva er det beste med sykehuset ditt? bokpraten Guri Heiberg, avdelingsoverlege på Rehabiliteringsmedisinsk seksjon, UNN HARSTAD 5 i korridoren Jeg har nettopp begynt på «Mornings in Jenin», en roman av en palestinsk forfatter som heter Susan Abulhawa, men jeg har foreløpig ikke lest nok til å si hva jeg synes om den. Hva fikk deg til å velge den? Jeg er ganske internasjonalt orientert når det gjelder litteratur, og den har for så vidt fått mye omtale. Den omtaler konflikten i Midtøsten fra et palestinsk perspektiv. Leser du kun skjønnlitteratur? Jeg leser selvfølgelig mye fag også. Faglitteratur slipper ikke til i denne spalten. Men jeg tenkte at du kanskje leser utenlandsk sakprosa? Noen ganger kan det være veldig greit å lese om politiske debatter fra et skjønnlitterært perspektiv, selv om det sikkert er ensidig framstilt i forhold til virkeligheten. Det beskriver jo følelser på en helt annen måte enn det politiske dokumentarer eller propaganda kan gjøre. Har skjønnlitteraturen en styrke i så måte når det gjelder å gi et innblikk i den type konflikter? Det er et supplement. Man kan ikke forstå politiske konflikter utelukkende ut i fra et skjønnlitterært perspektiv, men man kan forstå hvordan de som lever med konflikten berøres av den på en annen måte enn gjennom sakprosabøker. Hva var den forrige boka du leste? Jeg har nettopp lest bøkene til Jonathan Safran Foer om igjen. Han er bra! Jeg synes de er helt fantastiske bøker. Han utfordrer språket, og oversettelsen er jo glitrende, fordi det skaper et inntrykk av en som reiser til et land hvor han ikke behersker språket, og blir oversatt upresist, for å vise sårbarheten idet han beveger seg ut av sin egen språksone. Det er utrolig mye dynamikk, følelser og lengsler i debutromanen som heter «Alt blir klart og betydelig». Den andre romanen, «Ekstremt høyt og utrolig nært», handler om en liten gutts savn etter faren som omkom i terrorangrepet i New York 11. september. Debuten ble filmatisert i 2005, med Elijah Wood i hovedrollen. Foers tredje bok er nylig oversatt til norsk, forresten. Ja vel? Har du lest den? Ja, det er en sakprosabok som heter «Å spise dyr», som handler om kjøttindustrien. Ja, når du sier det så har jeg faktisk hørt om den. Foer er vegetarianer, så han har et interessant utgangspunkt for å skrive om det. Men jeg er så glad i mat at jeg er litt redd for å lese den. Jeg leser mye kokebøker også, hehe. Hva annet leser du? Jeg leser mye klassisk litteratur. Jeg liker Anton Chekhov veldig godt, og synes han skriver helt nydelig. Han var lege, men han hadde også en stor litterær produksjon. Jeg leser ham ikke bare fordi han var lege, men jeg gjenkjenner jo litt av det kliniske og psykologiske blikket hans. kurskalender Ledersamling for direktørens ledergruppe, Harstad Hjerteskole, Lærings- og mestringssenteret, UNN Tromsø Direktørens halvårige informasjonsmøte, Harstad Direktørens halvårige informasjonsmøte, Narvik Direktørens halvårige informasjonsmøte, Tromsø Styremøte i Helse Nord Lavfrekvent lyd skadelig for gravide? Internundervisning ved Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Samling for ledere i UNN Trafikkskadde May Helen Antonsen (midten) kom til åpningen av ReHabiliteringsuka i Tromsø sammen med Tove Rinde Johansen og Gunn Haldis Mortensen, for å vise filmen om sin egen rehabilitering. Foto: Jan Fredrik Frantzen Viste film om egen rehabilitering Under åpningen av ReHabiliteringsuka 2010 den 25. oktober fikk publikum se «M for Maya». Filmen handler om May Helen Antonsen fra Øksnes, som har kjempet seg tilbake etter en stygg trafikkulykke. Hun var nær ved å bli plassert på sykehjem, men har nå deltidsjobb på den lokale matbutikken. Og hun har fortsatt mål om å bli enda bedre, med god støtte fra en engasjert kommune. I et tett åpningsprogram snakket også avdelingsdirektør Bente Moe og seniorrådgiver Sigrunn Gjønnes fra Forskerskolen EPINOR holder forskerkurs ved Universitetet i Tromsø Mestringskurs for foreldre og nærpersoner til barn og ungdom 0-15 år med epilepsi, UNN Tromsø Fagdag for helsepersonell i somatiske avdelinger som jobber med pasienter etter selvmordsforsøk Forskningspostens søknadsfrist Helsedirektoratet om nasjonale føringer og suksesskriterier innen rehabilitering, mens rådgiver Knut Tjeldnes snakket om rehabilitering fra Helse Nords standpunkt. Hovedfokus i år på ReHabiliteringsuka var kommunenes koordinerende enheter, som skal sørge for et smidig samarbeid mellom brukere og hjelpere Ekstraordinært styremøte i Helse Nord Seminar om vitenskaplig publisering, Fagog forskningssenteret, UNN Tromsø Nestleder i Brukerutvalget, Britt Sofie Illguth, ønsker deg velkommen til et rolig hjørne av UNN Tromsø mens du venter på transporten hjem. Foto: Jan Fredrik Frantzen Behagelig ventetid Gode stoler, dempet belysning, stille og rolig. Etter tilbakemeldinger fra pasientene har UNN Tromsø ordnet et nytt venterom. Det skal gjøre ventetiden lettere for de som må vente på transport hjem etter behandling. Dette er et stille-rom der pasientene skal kunne slappe av mens de venter på buss eller drosje hjem igjen. Så langt har de ikke hatt andre steder å sitte i vestibylen, som er ganske støyende. Nå får de et sted der de kan sitte i fred og ro mens de venter, forteller Britt Sofie Illguth, som er nestleder i Brukerutvalget ved UNN. Det nye venterommet er blant annet utstyrt med lenestoler og sofa. Mens pasientene hviler kroppen kan de også hvile øynene på malerier av blant annet Lofoten-kunstneren Ola Strand, hvis de da ikke velger å lese nettaviser når de kopler telefonen opp på det trådløse gjestenettet. John Breivill sitter i stolen for 250. gang og har ikke tenkt gi seg med det første. 26. november fikk han gave, diplom og blomster for sin innsats fra lege Ingvild Lægreid i Blodbanken. (Foto: Jan Fredrik Frantzen) Giverglede i norgestoppen 26. november var John Breivoll innom Blodbanken for 250. gang. Det plasserer ham helt i toppsjiktet når det gjelder donering av blod og blodplasma. Jeg har bare satt inn, aldri tatt ut, fleiper han mens han ligger i blodgiverstolen. Breivoll begynte å gi blod da han var i tjueårene og studerte i Oslo, og siden har han donert vekk livgivende væske i både Norge, Danmark og England. Det er bare to stykker i Norge som har rukket å gi blod eller plasma like mange ganger, og i Tromsø ligger hans nærmeste konkurrenter på «bare» 150 tappinger. Men for Breivoll er det ikke snakk om konkurranse, og han sender en tankevekker med oss, mens plasmaposen fylles. Det er for mye fokus på gavene du får når du gir blod. For meg er det en samfunnsplikt å gi blod, og jeg synes vi heller burde donere verdien av gavene til et nytt godt formål hvert år. Det hadde spart miljøet også, for ved å produsere og frakte alle disse tingene ser det dårlig ut for miljøregnskapet, mener han. Ansvar for sykelig overvekt UNN Tromsø har fått ansvaret for utredning av fedmepasienter fra Troms og nordre Nordland. På sikt skal tilbudet etableres også i Harstad og Narvik. Helse Nord RHF og direktørene ved helseforetakene vedtok på møte i september å legge ansvaret for utredning og behandling av fedmepasienter til foretakenes medisinske avdelinger. Senter for sykelig overvekt på Medisinsk klinikk ved UNN Tromsø overtok dermed det medisinske ansvaret for pasienter med sykelig overvekt fra kommunene i Troms, samt Narvik, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes og Ballangen kommune. Ragnhild hanssen, fysioterapeut på Fysioterapiavdelingen, unn harstad Det beste med sykehuset er fysioterapiavdelingen, fordi det jobber mange fine folk her og vi får hjelpe pasienter som trenger hjelp. Bente riktor, sekretærfullmektig på Øre-nese-halsavdelingen, unn harstad Det beste med sykehuset er alle de fantastiske menneskene som jobber her, rett og slett Kirsti aune, helsesekretær på Kirurgisk avdeling, unn harstad Arbeidsmiljøet synes jeg er det beste, i hvert fall her på min avdeling. Annelin lyshoel, hygienesykepleier ved smittevernsenteret, unn harstad Det beste med sykehuset er at vi har et flott arbeidsmiljø og et godt fagmiljø. Inger wasmuth, sykepleier på dagkirurgisk avdeling, unn harstad Det er ganske vanskelig å svare på hva som er best. Men jeg er veldig glad i jobben og pasientene mine. Jeg jobber på en trivelig arbeidsplass. Foto: Colourbox.com PINGVINEN Juni 2009

13 24 PINGVIN-TIPSET Månedens tips blir honorert med en kjempesøt pingvin! RING: Epost: B Sendes som B-blad Returadresse: Universitetssykehuset Nord-Norge 9038 Tromsø Melding om ny adresse: Postmottak UNN, Internet: unn.no/pingvinen Kunsten Kunstverk: Uten tittel Kunstner: Jan Vincents Johannessen (Født 1945) Produksjonsår: 1999 Plassering: Like ved røntgenavdelingen i første etasje, UNN Harstad Maleriet ble kjøpt i forbindelse med åpningen av MRtilbud i november Harstad sykehus ble da det første lokalsykehuset i Norge med egen MR-maskin. Selve kunstverket kan klassifiseres som moderne ekspresjonisme. Motivet er abstrakt og fargerikt, noe som gir rom for mange tolkninger. Det er et bilde med mange lag oppå hverandre, og opplevelsen av det forandrer seg med lyset. Kunstneren Jan Vincents Johannessen er lege, spesialist i patologi og professor ved Columbia University i New York. Til daglig er han internasjonal direktør ved Radiumhospitalet, hvor han tidligere var administrerende direktør. Han har gitt ut flere vitenskapelige publikasjoner, er redaktør for flere tidsskrifter og er en mye brukt foredragsholder og spaltist. I tillegg skriver han dikt, sanger og bøker, komponerer musikk, fotograferer, maler og lager glasskunst og smykker. Han har stått for utsmykking av hoteller, kapeller, sykehus og andre institusjoner og designet logo for diverse foreninger og institusjoner. Boksuksessen «Kunsten å leve», som han utga med Jakob Weidemann i 1993, har solgt i eksemplarer og er norgeshistoriens mest solgte sakprosabok. I denne boken har de to åndsfrendene samlet tanker fra bøker, sine egne og andres erfaringer, om det å leve. En nyutgivelse av boken kom i Vincents Johannessen omtaler seg selv som et renessansemenneske, og er sannsynligvis en av veldig få sykehusdirektører som har staffeli og lerret inne på kontoret sitt. (Kilde: Tromsø Mediateam Tromsø er et nytt publiseringsbyrå med fokus på kunde-, intern- og festivalmagasiner. Våre største kunder er UNNs helsemagasin Pingvinen og Tromsø kommunes internavis Innblikk. Vi tilbyr redaksjonell kompetanse innen journalistikk og foto, prosjektstyring og grafisk layout, trykk og distribusjon. Vi gjør jobben fra idé til ferdig produkt. Trenger du et magasin ta kontakt med oss! Nordlysbygget 3 etasje, 9272 Tromsø Tlf PASIENT- OG BRUKEROMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Vi gir råd og veiledning til pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasient- og brukerombudene i Helse Nord: Finnmark: Nordland: Troms: NORICOM NORD AS Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Hvorfor nettverk? Første skritt. Oppstart. Hvorfor nettverk? (forts) 23.06.2011

Hvorfor nettverk? Første skritt. Oppstart. Hvorfor nettverk? (forts) 23.06.2011 Leder AU Regionalt fagnettverk for kreftrehabilitering Trude Kristiansen, Nordlandssykehuset Bodø Bakgrunn Egen arbeidsgruppe i regi av Helsedirektoratet Nasjonalt fokus Det har vært iverksatt flere tiltak,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK Kompetanserekke for helsepersonell og brukerrepresentanter LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK INNLEDNING Helsepedagogikk er én av de fire hovedområdene som Læring- og mestringssentrene (LMS) skal jobbe

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Regional ledersamling 16. februar 2011, Tromsø Gunnel Axelsson

Regional ledersamling 16. februar 2011, Tromsø Gunnel Axelsson Regional ledersamling 16. februar 2011, Tromsø Gunnel Axelsson Oppdragsdokument 2011 2. Verdier og mål Helse Nord RHF skal sørge for en spesialisthelsetjeneste i Nord-Norge og på Svalbard som ivaretar

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG DEN ER RIK, SOM TAKKER DEN SOM TAR IMOT CANETTI Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG Frivillig innsats gir

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene for å fungere i hverdagen. Det er fantastisk å få treningen tilrettelagt

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_høsten 2014.indd 1 7/4/2014 2:03:17 PM Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk Samhandling Innledning 2011 blir for Lærings- og mestringssenteret et nytt år i samhandlingens ånd sammen med kommuner, fagpersoner og brukerorganisasjoner. Lærings- og mestringssenteret sin erfaring tilsier

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Verdibasert ledelse på sykehus i et autentisitetsetisk perspektiv

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Denne brosjyren inneholder informasjon til deg som er brukerrepresentant, eller vurderer å bli det. Lærings- og mestringssenteret i Sykshuet

Detaljer

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 04.02.2013 Innledning Dette er en plan for kommunikasjonsarbeidet i Sørlandet sykehus HF i 2013 og 2014. Planen angir hovedmålene, hvilke overordnede

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

TIDLIG REHABILITERING

TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013.

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013. KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet kreftkoordinator opp i Lindesnesregion. Dette er en 50 % stilling fordelt på de fem kommunene i Lindesnesregionen;

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Medarbeiderskap Verdal kommune høsten 2006 hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Gunn Bjørken Ingegjerd Granholt Bjørg Mari Lundgren Torill Bjerkan 2 Bakgrunn for

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING Samhandlingsprosjekt Begrep, prosessmodell, helsetilbud Hvilke frukter har prosjektet båret? Hva er potensialet fremover? Foredrag ved Dr.polit Kristin Heggdal

Detaljer

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Tromsø kommune Arbeidsgiverstrategi Sammen skaper vi resultater Tromsø er en by i vekst, noe som igjen betyr et samfunn i endring. Tromsø kommune skal derfor være fremtidsrettet, utviklingsorientert og

Detaljer

Radiumhospitalet er et sykehus

Radiumhospitalet er et sykehus Åse Myklebostad og Tore Borg på Radium Viktig å være tilgjen Det blir mange telefonsamtaler, sier kreftsykepleier Åse Myklebostad, som deler ut visittkortet sitt til pasientene. Her forteller hun og kollega

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus Vestre Viken HF, Ringerike

Detaljer

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Sykehuset Innlandet, Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, arrangerer kurs for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom,

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Implementering av verdier i avdeling for psykiatri og rusbehandling, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Implementering av verdier i avdeling for psykiatri og rusbehandling, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Implementering av verdier i avdeling for psykiatri og rusbehandling, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Nasjonalt topplederprogram Jorunn Lorentsen Tromsø 23.04.2010 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer