Smartgridstrategi for forskning, utvikling og demonstrasjon (FoU-D) for nettselskapene i The Norwegian Smartgrid Centre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Smartgridstrategi for forskning, utvikling og demonstrasjon (FoU-D) for nettselskapene i The Norwegian Smartgrid Centre"

Transkript

1 Smartgridstrategi for forskning, utvikling og demonstrasjon (FoU-D) for nettselskapene i The Norwegian Smartgrid Centre Trondheim, mai 2014

2

3 Forord Denne strategien er utformet gjennom felles innsats fra nettselskapene som er medlemmer i The Norwegian Smart Grid Centre. Selskapene som har deltatt i prosessen er: Lyse Elnett AS, Hafslund Nett AS, NTE Nett, Skagerak Energi AS, BKK Nett AS, Fredrikstad Nett AS, TrønderEnergi AS, Istad Nett AS, Helgelands Kraft AS, Eidsiva Nett AS, Agder Energi AS, Bodø Energi AS, Sogn og Fjordane Energi, Fortum Distribusjon, Troms Kraft. Arbeidet har vært ledet av Grete Coldevin, The Norwegian Smartgrid Centre. Faglig ansvarlig har vært Kjell Sand, Seniorforsker SINTEF Energi og The Norwegian Smartgrid Centre. Eilert Bjerkan, Enfo Consulting og Hanne Sæle, SINTEF Energi. Grete Coldevin og Kjell Sand har ført strategien i pennen på vegne av innsatsgruppen. I tillegg har følgende personer presentert, gitt innspill eller fasilitert underveis i prosessen: Erland S. Eggen, ENERGIX, Forskningsrådet Therese Troset Engan, Demo Steinkjer, Dieter Hirdes, NCE Smart Energi Markets Morten Hovd, NTNU. Institutt for Kybernetikk og leder av Scientific Committee i Smartgridsenteret Poul Heegard, NTNU, Institutt for Telematikk Geir Mathisen, SINTEF IKT Tomas Moe Skjølsvold, NTNU, Institutt for Tverrfaglige kulturstudier. Knut Samdal, SINTEF Energi Ketil Sagen, Energi Norge Trondheim 19. mai 2014 The Norwegian Smartgrid Centre, av 54

4

5 Innholdsfortegnelse Sammendrag Bakgrunn Svake incentiver for å drive forskning, utvikling og demonstrasjon Mandat for arbeidet med felles FoU-D strategi for Smartgrid Et levende dokument og et verktøy for nettselskapene til å vurdere prosjektinitiativer Hva kan oppnås gjennom felles FoU-D-strategi Overordne utfordringer som kan håndteres Fornying gjennom ny teknologi: Læring, risikoreduksjon, kontroll på kostnadene Modenhetsskala for Smartgrid teknologier "Demo Norge for Smartgrid": Plattform for test, forskning og innovasjon Status offentlige FoU-D-prioriteringer for strømnettet i Norge For få offentlige midler til FoU-D for smartgrids Energi 21: Økt nasjonal innsats for fremtidens fleksible energisystem Forskningsrådet: Nettselskapene bør bli mer proaktive og strategiske i bruk av FoU-D Energi Norge sin oversikt over FoU-prosjekter: Få prosjekter innenfor Smartgrids Temaer for forskning, utvikling og demonstrasjon Veikart utarbeidet av EU som utgangspunkt Temaer for FoU og demo for norske nettselskaper Integrasjon av smarte kunder (C1) Integrasjon av DER og nye laster (C2) Nettdrift for mer komplekse driftssituasjoner (C3) Nettplanlegging og forvaltning (C4) Markedsdesign i fremtiden: Nettselskap, DSO, Aggregatorer, ESCO (C5) Felles DSO/TSO-temaer (TD) "Cross-Cutting"-utfordringer (CC) Usikkerhetsmomenter/"Game changers" Finansieringsbehov deltemaer Estimert omfang av innsats fra nettselskapene på de ulike deltemaene i årene Beste finansieringsordning for demonstrasjons-rettede prosjekter: H Beste finansieringsordning for langsiktig forskning på Energisystemer: FME Løpende eller årlige utlysninger for prosjekter av kortere varighet (1-4 år) The Norwegian Smartgrid Centre, av 54

6 6 Koordinering av FoU-D i bransjen Koordinering gjennom å ha en felles FoU-D strategi å peke på Koordinering av Demonstrasjonsprosjekter som skal inngå i Demo Norge for Smartgrids Prosjekter for teknologiutvikling med deltagelse fra industri og nettselskap Koordinering av Innovasjonsprosjekter og Kompetanseprosjekter som er åpne for bred deltagelse Vedlegg Vedlegg 1: Utdypende tekst til temaene for FoU og Demo C1: Integrasjon av smarte kunder C2: Integrasjon av DER og nye laster C3: Nettdrift for mer komplekse driftssituasjoner C4: Nettplanlegging og forvaltning C5: Markedsdesign i fremtiden: Nettselskap, DSO, Aggregatorer, ESCO The Norwegian Smartgrid Centre, av 54

7 Sammendrag Store utfordringer står foran nettbransjen hvor en modernisering gjennom IKT tvinger seg frem pga. omveltninger i forbruk og produksjon. Samfunnet forventer at nettselskapene utvikler et smartere nett for i fremtiden å kunne være i stand til å håndtere en mer kompleks driftssituasjon. Sammen med et voksende reinvesteringsbehov representerer dette mange muligheter, men også risiko for store feilinvesteringer. I mange europeiske land har endringene kommet lenger enn i Norden, og man har jobbet fram strategier for forskning, utvikling og demonstrasjon (FoU-D) for å redusere risiko for feilinvesteringer, samt koordinere nasjonal aktivitet opp mot internasjonal aktivitet. I Norge har man manglet både nasjonal strategi og felles koordinering av FoU-D innenfor feltet smartgrid inntil nylig. Fortsatt er det mangler på virkemidler for demonstrasjonsaktiviteter, og det beste virkemidlet i skrivende stund er EU-programmet Horizon 2020 med stor fokus på demo. I denne strategien har man benyttet veikart fra EEGI (European Electricity Grid Initiative) som utgangspunkt for å gjøre gapanalyser og estimere behov for FoU-D innenfor ulike temaområder. Hovedtemaene er: Integrasjon av smarte kunder Integrasjon av DER og nye brukere Nettdrift Nettplanlegging og forvaltning Markedsdesign Felles DSO/TSO temaer Tverrgående ("corss-cutting") temaer Disse områdene er konkretisert i hvert sitt delkapittel. I tillegg er sentrale tverrgående temaer belyst med formål om å identifisere bakenforliggende barrierer i teknologi, marked, regulering, organisering, kompetanse osv. De fleste av nettselskapene som er medlemmer i Smartgrid-senteret har deltatt i innsatsgruppen for strategiprosessen med kartlegging, diskusjoner og andre bidrag underveis. Det store skiftet mot IKT muliggjør mer effektiv bruk av eksisterende infrastruktur og bedre reinvesteringer/nyinvesteringer, men utfordrer samtidig bransjen på nye kompetansebehov som går på tvers av tradisjonell domenekunnskap. Finansieringsbehovet for FoU-D i perioden er forsøkt estimert og summerer seg til i gjennomsnitt 80 MNOK i årlig bidrag for nettselskapene. En slik innsats bør samtidig kunne utløse virkemidler i tilsvarende omfang, og med god koordinering vil nytteverdien for bransjen være signifikant. Samtidig er det viktig at bransjen tar vare på en stadig mindre leverandørindustri i Norge gjennom å bidra som prosjektpartner samtidig som man opptrer som krevende kunde. The Norwegian Smartgrid Centre, av 54

8 I praksis vil det være en stor utfordring å få på plass de nødvendige FoU-D budsjettene hos det enkelte nettselskap for å realisere ambisjonene i denne strategien. Det til tross for at NVE innførte en ordning fra 1. januar 2013 med at kostnader ved spesifikke FoU-D-prosjekter kan dekkes inn som et tillegg -- inntil 0,3 prosent av nettselskapets avkastningsgrunnlag -- til årlig inntektsramme. Det er viktig at nettselskapene operasjonaliserer denne strategien og jobber videre med å videreutvikle den hos seg og i fellesskap, samtidig som virkemiddelapparatet og andre myndigheter må forstå kompleksiteten og behovet for en koordinering i nettbransjen. På denne måten kan vi utnytte knappe utviklingsressurser til det beste for både forbrukere og samfunnet. The Norwegian Smartgrid Centre, av 54

9 1 Bakgrunn Dette dokumentet peker på temaer for forskning, utvikling og demonstrasjon (FoU-D) som er felles for nettselskapene som er medlemmer i The Norwegian Smartgrid Centre (Smartgridsenteret). IEC (www.electropedia.org) definerer smart grid slik: electric power system that utilizes information exchange and control technologies, distributed computing and associated sensors and actuators, for purposes such as: to integrate the behaviour and actions of the network users and other stakeholders, - to efficiently deliver sustainable, economic and secure electricity supplies Smartgrid kan defineres som en merkelapp på fremtidens aktive kraftsystem (2020/2050) hvor Avanserte Måleog Styringssystemer (AMS, smarte målere) og kommunikasjon til alle nettkunder og anlegg spiller en sentral rolle. Smartgrid-teknologi er nødvendig for å realisere mål og krav som stilles til fremtidens energisystem som bl.a. kjennetegnes av økt bruk av fornybare og intermitterende energikilder og økt grad av elektrifisering (transport, varmepumper, industriprosesser osv.). Smartgrid innebærer et kvantesprang i integrasjon av IKT på alle nivåer i det elektriske kraftsystemet og kan sees på som en fusjon av kraftnett og internett; dvs. et system hvor alle anlegg- og apparater har en IP-adresse (Internet Protocol address) slik at de kan aksesseres via internett, og at utstyr kan overvåkes og styres via "internett". I den nylig offentliggjorte rapporten fra Reiten -utvalget (5. mai 2014) om et bedre organisert strømnett, nevnes flere steder behovet for et smartere nett. Ekspertutvalget sier at samfunnet forventer at nettselskapene utvikler et smartere nett for i fremtiden å kunne være i stand til å håndtere en mer kompleks driftssituasjon som følge av endrede produksjons- og forbruksmønstre. Utvalget skriver også at det har vært investert for lite i deler av nettet de siste ti årene, og at det kan være tvil om gjennomføringsevnen i enkelte selskaper til å ta i bruk ny teknologi og til å møte nye krav og oppgaver. For å møte utfordringen med å få til forventet fornyelse gjennom å ta i bruk ny teknologi, har nettselskapene i Smartgridsentret gått sammen om å lage en felles FoU-D strategi. 1.1 Svake incentiver for å drive forskning, utvikling og demonstrasjon Forskning, utvikling og demonstrasjon vil alltid inneha en viss risiko m.t.p. hvilke resultat som kommer ut av innsatsen, siden primærfunksjonen til FoU og Demo er å skape ny kunnskap for nye tjenester, produkter og prosesser som på sikt vil komme til nytte. FoU og demo avviker derfor fra hovedfokus av aktiviteter i et selskap som er rettet mot å føre til avkastning eller umiddelbar forbedringer i planlegging og drift. Strømnettet er et naturlig monopol som er underlagt omfattende offentlig økonomisk regulering. Det er store kostnader ved å bygge nett (faste kostnader) og lave kostnader ved å bruke det (variable kostnader) når det er bygget. Nettselskapene er direkte regulert gjennom lover, forskrifter og konsesjoner som peker på forpliktelser The Norwegian Smartgrid Centre, av 54

10 selskapene skal oppfylle uavhengig av vurdering om bedriftsøkonomisk lønnsomhet, og økonomisk regulert (gjennom tillatte inntekter) for at de ikke skal utnytte sin posisjon som naturlige monopoler. De økonomiske resultatene er avhengig av om selskapene klarer å holde kostnadene lavere enn tillatt inntekt. Dette gir sterke incentiver for kostnadseffektivitet, og veldig svake incentiver til å investere i FoU-D som har en større risiko sammenlignet med å realisere nettnytte på kort sikt. NVE har til en viss grad anerkjent denne utfordringen ved at: NVE innførte en ordning fra 1. januar 2013 med at kostnader ved spesifikke FoU-D-prosjekter kan dekkes inn som et tillegg, inntil 0,3 prosent av nettselskapets avkastningsgrunnlag, til årlig inntektsramme. Prosjektene som inngår i ordningen skal ha et påviselig samfunnsøkonomisk verdiskapingspotensial som kan bidra til effektiv drift, utnyttelse og utvikling av den regulerte nettvirksomheten. 1.2 Mandat for arbeidet med felles FoU-D strategi for Smartgrid Smartgridsenteret har vært en pådriver for å få frem bedre økonomiske betingelser for FoU-D gjennom dialog med nettselskapene, NVE og Forskningsrådet. Senteret har også sett at det er en relativt spredt samling forskningsprosjekter innenfor smartgridsområdet og at særlig demonstrasjonsprosjekter ikke har hatt gode ordninger for finansiering og koordinering. Startpunktet for å lage en felles FoU-D-strategi for nettselskapene var en oppfordring fra styret i smartgridsenteret til administrasjonen våren Tre spørsmål ble reist 1. Er utfordringene nettselskapene står ovenfor de neste 5-10 årene, større enn utfordringene for år siden? 2. Er det behov for å bruke forskning, utvikling og ikke minst demonstrasjon av nye teknologi mer strategisk i selskapene for å akselerere utviklingen i det enkelte selskap? 3. Vil det være nyttig å identifisere felles tema for FoU og demo, og i så fall ønsker selskapene at smartgridsenteret skal fasilitere denne jobben? På basis av diskusjonene av de tre spørsmålene, ble det utarbeidet følgende mandat: Smartgridsenteret skal være pådriver for å lage en felles strategi for FoU og demo i nettselskapene som er medlemmer i senteret. Smartgridsenteret skal ha fokus på smartgridområdet, og lage en strategi for dette området. Dette bør kommuniseres mot relevante aktører som også er interessert i og/eller jobber med strategi/veikart for FoU. The Norwegian Smartgrid Centre, av 54

11 Spesielt Demovirksomheten i nettselskapene er det ingen andre aktører som er en pådriver for med nasjonalt perspektiv. Smartgridsenteret bør fortsette å ha sterkt fokus på dette og legge opp til etablering av komplementære demoer. Utarbeide en "demopakke" som tilleggsleveranse fra strategiprosessen som skal diskuteres med Enova m.t.p. finansiering. Strategien skal peke på viktige felles tema, si noe om fordeling mellom FoU- og demo-prosjekter, mindre versus større prosjekter, tidslinje, samt si noe om gode mekanismer for å initiere og etablere prosjektsamarbeid der det er viktig for temaet og bransjen. Strategien skal nedfelles i et dokument som skal være åpent og som skal være et instrument for å kommunisere ut mot FoU-aktører, virkemiddelapparat, Energi21 og NVE. Målet er å skape et bedre fundament for en mer koordinert utvikling av konkrete FoU- og demoprosjekter i fremtiden. Arbeidsprosessen for å få frem strategien har vært: 1. Godkjenning av mandat hos nettselskapene i senteret 2. Gjennomføring av to arbeidsmøter våren 2014 med FoU-D ansvarlige i nettselskapene 3. Utarbeidelse av felles dokument som forankres hos nettselskapene 4. Kommunikasjon av strategien til FoU-aktører, Energi21, NVE, Energi Norge, REN, KS Bedrift og leverandører. 1.3 Et levende dokument og et verktøy for nettselskapene til å vurdere prosjektinitiativer Dette dokumentet skal være et verktøy for personer i det enkelte nettselskap til å diskutere og sortere konkrete prosjektinitiativer som kommer fra ulike aktører. Dokumentet skal brukes til å kommunisere til forskningsmiljøer, leverandører og virkemiddelaktører som Energi21, Enova, Forskningsrådet og Innovasjon Norge, hva nettselskapene er opptatte av. Det skal også brukes til å promotere hvilke områder det er viktig å ha FoU- og demo-aktiviteter til myndigheter og politikere nasjonalt og relevante grupperinger i EU-systemet. Dokumentet kan være til hjelp for andre nettselskap som ikke er medlemmer i Smartgridsenteret, men som har ambisjoner om å involvere seg mer aktivt i demonstrasjon av teknologi og forskningsprosjekter. Her vil Smartgridsenteret spesielt legge vekt på å kommunisere strategien til KS Bedrift, REN og Energi Norge. Dokumentet skal være levende i den forstand at det er mulig for nettselskapene å ta inn deler av dette i egen FoU-D-strategi eller handlingsplaner, og at Smartgridsenteret skal kunne oppdatere det ved behov. Dersom det er aktuelt at bransjen i fremtiden lager et enda bredere og større FoU-program, vil dette arbeidet, som først og fremst fokuserer på Smartgrids, kunne inngå som delområdet i en større helhet. The Norwegian Smartgrid Centre, av 54

12 2 Hva kan oppnås gjennom felles FoU-D-strategi Hovedhensikten med denne felles FoU-D-strategien er å bidra til en mer effektiv bruk av begrensede utviklingsressurser, og at ressursene som brukes er rettet inn mot utfordringer som er viktige for nettselskapene. 2.1 Overordnede utfordringer som kan håndteres Det er en økende erkjennelse av viktigheten av å utvikle et smart nett for fremtidens utfordringer hos myndighetene og i samfunnet. I Reiten-utvalgets rapport om organisering av strømnettet, er behovet for et smartere nett nevnt flere ganger. Reiten-utvalget sier at samfunnet forventer at nettselskapene utvikler et smartere nett i fremtiden, for å være i stand til å håndtere en mer kompleks driftssituasjon som følge av fremtidige endringer i produksjons- og forbruksmønstre. Parallelt med økt effektforbruk, øker også folks krav til leveringssikkerhet. Norge er avhengig av et velfungerende nett og en god beredskap. FoU-D-aktivitetene skal være med å sikre dette. I perioden fra 2014 til 2023 er de planlagte samlede nettinvesteringer på milliarder kroner for alle nettnivåer sett under ett. Omlag halvparten av de planlagte investeringene er i regional- og distribusjonsnettet (kilde: NVE). Hoveddriverne for disse nettinvesteringene er oppsummert i Reiten-utvalgets rapport (5. mai 2014) til å være: 1. nettet nærmer seg teknisk levealder, 2. befolkningsvekst, hvor veksten knyttet til byer og tettsteder er størst, 3. klima- og fornybarmål 4. økende effektuttak En del av investeringene vil handle om å gjøre nettet sterkere og en del av investeringene vil handle om å gjøre nettet smartere, uten at det fins spesifikke tall på denne fordelingen. På lengre sikt drives Smartgridsutviklingen frem av nasjonale energi- og klimamål, og dels av forventninger om økende behov for effektuttak hos kundene hvor nettselskapene ønsker teknologi som muliggjør bedre kontroll med effekt og spenningsvariasjoner i nettet. Nyere, billigere og smartere teknologi fra leverandørene er også noe som kan komme inn i vurderinger av utskiftninger av konvensjonelle komponenter når de nærmer seg teknisk levealder. Også det faktum at IT og operasjonell teknologi har forskjellig teknisk levealder, gjør overgangen til Smartgrids mer kompleks. Myndighetens krav om AMS er en sterk driver på kortere sikt. Samlet sett skal Smartgrid bidra til å oppfylle de overordnede mål som stilles til kraftsystemet mht.: Økonomi/effektiv planlegging og drift Et mer klimavennlig energisystem (mer fornybar energi, elektrifisering av transport, økt energieffektivitet) The Norwegian Smartgrid Centre, av 54

13 Bedre forsyningssikkerheten (spesielt med hensyn til redusert import av energi) Bedre leveringskvalitet (avbrudd og spenningskvalitet) Gjøre kraftsystemet mer robust overfor eksterne påvirkninger som f.eks. ekstremvær, hærverk og terror. Ivaretagelse av IKT-sikkerhet og pålitelighet Bedre forvaltning og fornying av en aldrende infrastruktur 2.2 Fornying gjennom ny teknologi: Læring, risikoreduksjon, kontroll på kostnadene Forskning og utvikling, men ikke minst praktisk demonstrasjon av løsninger i felt gir læring og tar ned risikoen for feilinvesteringer i en utrullingsfase. Dette er illustrert i figur 2.1. Relativt sett er kostnadene i FoU og demofasen mindre enn de er i utrullingsfasen, mens man får mer og mer kontroll med teknologisk og økonomisk risikoen ettersom man beveger fra forskningsstadiet over til demonstrasjon i felt. Spesielt ved store utrullinger av teknologi kan demonstrasjon være et middel til å få mest mulig kontroll på risiko og kostnader. Figur 2.1 Redusert risiko og kontroll på kostnader gjennom FoU-D før utrulling. The Norwegian Smartgrid Centre, av 54

14 2.3 Modenhetsskala for Smartgrid teknologier Utvikling av Smartgrid handler i stor grad om å kombinere relativt modne teknologier slik at det fungerer godt i grensesnittene mellom de ulike teknologier og gir en ønsket virkning i systemet totalt sett. Innenfor Smartgrid er det behov for flere aktiviteter rettet mot test- og demonstrasjon av teknologi og systemer som har en relativ høy grad av modenhet. I EU benyttes uttrykket "Technology Readiness Level" (TRL). Siden det er Smartgrid som er teknologiområdet i dette dokumentet, så velger vi å bruke uttrykket "Smart Grid Level" (SGL). Figur 2.2 illustrerer hva vi mener (CIGRE 2013, Grid of the Future Symposium). Figur 2.2 Smart Grid Levels (SGL) [Ref: CIGRE 2013, Grid of the Future Symposium]. SGL beskriver modenheten for en gitt teknologi; fra tester i laboratorium, til demonstrasjon i reelle omgivelser, til noe som virker i praksis i større skala. En slik type klassifisering benyttes i økende grad i demoprosjekter i Europa og bør også implementeres i norske prosjekter fordi det gir en bedre indikasjon på om og evt. når en teknologi vil kunne utnyttes i full skala. Det vil bidra til ytterligere risikoreduksjon ved at man unngår feilinvesteringer i umoden Smartgrid-teknologi med ukjent kost/nyttegrunnlag. The Norwegian Smartgrid Centre, av 54

15 2.4 "Demo Norge for Smartgrid": Plattform for test, forskning og innovasjon Smartgridsenteret drifter en nasjonal demokomite 1 som har som mandat å bidra til etablering av komplementære demonstrasjonsaktiviteter hos energi-/nettselskapene innenfor Smartgrids. For å kvalifisere seg som deltager innenfor Demo Norge-paraplyen må selskapet bl.a. kunne håndtere forskningsprosjekter og studentoppgaver tilknyttet demoen. For å være deltaker under Demo Norge stilles det også krav til dokumentasjon av aktiviteter som gjennomføres i den enkelte demo. Hensikten er å deler informasjon og erfaringer med andre selskaper. Demoene har ulike formål: Noen er rettet mot test av teknologi, noen mot læring av bruken av ny teknologi for drift og planlegging innenfor nett, og noen mot forståelse av brukeradferd hos kunder og nye forretningsmodeller for energitjenester. tillegg til demoene i energiselskapene, har forskningsinstitusjonene ulike labfasiliteter for bl.a. testing av Smartgrid-teknologi. Samlebetegnelsen for demoene i energiselskapene og lab-fasilitetene hos forskningsinstitusjonene er «Demo Norge for Smartgrids». Status for Demo Norge for smartgrids er illustrert i figur 2.3. Demoene hos energi- /nettselskapene er merket med blått og labfasiliteter hos forskningsinsitusjonene er merket med rødt i figur The Norwegian Smartgrid Centre, av 54

16 Figur 2.3 Demo Norge for Smartgrids. Demo Norge for Smartgrids skal også være et utstillingsvindu og en testarena for leverandørindustrien gjennom styrket konkurransekraft i det nasjonale og globale Smartgridmarkedet. Det trengs sterkere engasjement fra nettselskapene inn mot demoaktivitetene, spesielt slik at de som ikke har egne demoaktiviteter kan ta sterkere del i det som foregår hos de som har demoaktiviteter. Hvert av demoprosjektene omfatter mange delaktiviteter se og hjemmesidene til de ulike demoprosjektene. Figur 2.4 illustrerer behovet for å se F-U-D mer i sammenheng (figur fra Erland Eggen, Forskningsrådet). The Norwegian Smartgrid Centre, av 54

17 Figur 2.4 Sammenheng forskning (F), utvikling (U) og demonstrasjon (D). Demonstrasjonsprosjekter styrker utvikling og forskning gjennom positiv tilbakekopling. Testing og prøving og tilpasning gir gode utviklingsaktiviteter -- god og relevant forskning får vi gjennom at kompetansen blir utnyttet og testet inn mot praktiske anvendelser. Derfor er en videreutvikling av "Demo Norge for Smartgrids" strategisk viktig for hele bransjen. The Norwegian Smartgrid Centre, av 54

18 3 Status offentlige FoU-D-prioriteringer for strømnettet i Norge Status på Demo- og FoU-aktivitetene innenfor Smartgrids i de følgende delkapitlene, viser at det mangler en overordnet strategi for utviklingen av fremtidens smarte nett i Norge, og det mangler også en felles strategi for hvilken rolle FoU-D skal spille i denne utviklingen. 3.1 For få offentlige midler til FoU-D for smartgrids Det nasjonale investeringsnivået på FoU og Demo for å utvikle fremtidens smarte elektrisitetsnett ligger for lavt i forhold til utfordringens størrelse nasjonalt. I følge Energi21 sin kartlegging av offentlige midler til forskning, utvikling og demonstrasjon, ble de i 2012 brukt 26 millioner kroner til Smartgrids av totalt millioner som ble bevilget til FoU og demo innenfor miljøvennlig energi. Figur 3.1 Fordeling av FoU-D-støtte til forskningstemaer innenfor smarte energisystemer [Energi21]. Figur 3.1 viser at det i 2012 ble bevilget 26 millioner kroner samlet sett fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova til Smartgrids. Totalsummen på 70 millioner er de samlede midlene som er satt av til prosjekter som går i 2012 og har en varighet 2-4 år fremover. The Norwegian Smartgrid Centre, av 54

19 Figur 3.2 under viser at av de 26 millionene til Smartgrid i 2012, var en veldig liten andel fordelt på grunnleggende kompetanseoppbygging for langsiktige utfordringer på den ene siden (1GF i figuren under), og under 10 millioner til test og demonstrasjon av ny teknologi på den andre siden (4 DE i figuren under). Figur 3.2 Fordeling av FoU-D-midler langs innovasjonskjeden til smarte energisystemer [Energi21]. (GF=Grunnforskning=Forskerprosjekter, IF= Industriell forskning=kompetanseprosjekter, EU=Eksperimentell utvikling=innovasjonsprosjekter, DE=Demonstrasjon, MI= Markedsintroduksjon, 6MA=Markedsaksept/spredning) Vi mener videre utviklingen i EU aktualiserer behovet for en opptrapping av FoU og demo på fremtidens smarte elektrisitetsnett i Norge. Spesielt er det prekært å få opp risikokapital for demonstrasjon av ny teknologi i Norge slik at både nettselskaper og leverandørindustri blir mer aktive Det er også viktig at nettselskapene, leverandørindustrien i Norge og FoU-miljøene settes i stand til å vinne i fram i konkurransen om EU-midler. 3.2 Energi 21: Økt nasjonal innsats for fremtidens fleksible energisystem Energi21 har nettopp lagt ut revidert strategi på høring med høringsfrist 22. mai Det anbefales økt forskning, utvikling og demonstrasjon på seks utvalgte områder, med spesiell innsats på vannkraft og fleksible energisystemer. De to sistnevnte områdene representerer fundamentet i vårt energisystem og har stor betydning for dagens og fremtidens verdiskaping, iflg. Energi21. Det heter videre i strategien at fleksible energisystemer er en forutsetning for omlegging til klimavennlig energi, enten det er bedre overføringsnett eller effektiv lading av elbiler. Strategien dekker forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi. De peker på behov for flere tiltak, hvor de to mest sentrale for Smartgrid er: The Norwegian Smartgrid Centre, av 54

20 Storskala test- og demonstrasjon av løsninger for Smartgrid som også bidrar til å styrke konkurransekraften til teknologileverandørene Styrke insentiver og rammebetingelser som øker distribusjonsselskapenes innovasjonstakt betraktelig 3.3 Forskningsrådet: Nettselskapene bør bli mer proaktive og strategiske i bruk av FoU-D Forskningsrådet sitt budskap er at nettselskapene bør blir mer proaktive og strategiske i bruk av FoU-D. Forskningsrådet begrunnet dette gjennom figur 3.3. Figur 3.3 Prosjektansvarlige og konsortiedeltakere i innovasjonsprosjekter innen "Energisystem". Figur 3.3 er en opptelling av Innovasjonsprosjekter merket under området "Energisystem" i ENERGIXprogrammet i Forskningsrådet fra 2013 og ti år bakover i tid, og vil derfor kunne inkludere en del prosjekter som vi ikke nødvendigvis ville klassifiserer som Smartgrids-prosjekter. Det overordnede bildet er likevel det samme: Energi Norge har stått som ansvarlig for en rekke Innovasjonsprosjekter (IPN) på vegne av et konsortium av nettselskaper: 12 prosjekter som ansvarlig, og 9 prosjekter som deltager i konsortier. Det er de samme nettselskapene som går igjen i deltagelsen i Innovasjonsprosjektene. Dette er et fåtall selskaper av det totale antallet nettselskaper som er aktive i FoU-D. Man har ikke lyktes i å vekke engasjementet hos flere nettselskaper over år. Veldig få nettselskaper har valgt å stå som ansvarlig søker (prosjektansvarlig); Agder Energi, Lyse ElNett og NTE er hederlige unntak i så måte. Trønderenergi, BKK, Hafslund, Helgelandskraft, Eidsiva, Fredrikstad og Skagerak har alle vært aktive i implementering av nye løsninger og metodikk fremkommet gjennom Innovasjonsprosjekter gjennom å være konsortiedeltagere. The Norwegian Smartgrid Centre, av 54

21 Av leverandørene innenfor Smartgrids, er det relativt få som har søkt om eller deltatt i Innovasjonsprosjekter i regi av ENERGIX-programmet i Forskningsrådet: ABB og Nexans, Doble Transinor, Nortroll, Eltek, Magtech, Powel, Norconsult og Sweco. Det er behov for kompetanseutvikling og det er behov for at nye løsninger utvikles i Norge, men begge disse må knyttes tettere til praktisk anvendelse gjennom testing og demonstrasjonsprosjekter. Det er direkte behov for mer: testing og implementering av smartgridløsninger flere og større demo er Dersom vi skal ha en ambisjon om at det utvikles norske systemløsninger og komponenter, så forutsetter dette en mulighet for utprøving og demonstrasjon av løsninger i norske nett. Forskningsrådet sier samtidig at deres programmer ikke kan finansiere bygginger av demoer i norske nett. EU har bedre finansiering av demonstrasjonsprosjekter. 3.4 Energi Norge sin oversikt over FoU-prosjekter: Få prosjekter innenfor Smartgrids Oversikten et tematisk bredt område. Energi Norge sin innsats er først og fremst rettet mot innovasjonsprosjekter. Prosjektoversikten slik den står i dag viser relativt få innovasjonsprosjekter innenfor Smartgrids. Oversikten over FoU-prosjekter som forvaltes av Energi Norge, peker på fire delmål for bransjen som FoUprosjekter kan bidra til å oppnå. Energi Norge sitt hovedanliggende er å bidra til at det utvikles relevante innovasjonsprosjekter innenfor delmålene, og å stå som prosjektansvarlig på vegne av interesserte nettselskaper: 1. Delmål: Et offentlig rammeverk som skaper en attraktiv næring og stimulerer til oppnåelse av nasjonale mål og forpliktelser. 2. Delmål: Utvikle kunnskap og verktøy for fremtidsrettet nettforvaltning 3. Delmål: Utvikle kunnskap, verktøy og løsninger for etablering av et fleksibelt, pålitelig og økonomisk attraktivt kraftnett 4. Delmål: Utvikle bærekraftige og lønnsomme anleggsløsninger for fremtidens nett. The Norwegian Smartgrid Centre, av 54

The Norwegian Smartgrid Center Sigurd Kvistad, Hafslund Nett. Nettselskapenes felles strategi for FoU-D innenfor smartgrids

The Norwegian Smartgrid Center Sigurd Kvistad, Hafslund Nett. Nettselskapenes felles strategi for FoU-D innenfor smartgrids The Norwegian Smartgrid Center Sigurd Kvistad, Hafslund Nett Nettselskapenes felles strategi for FoU-D innenfor smartgrids Innhold Kort om The Norwegian Smartgrid Centre Bakgrunn for å utforme en felles

Detaljer

The Norwegian Smartgrid Center Bjarne Tufte, Agder Energi Nett. Nettselskapenes felles strategi for FoU-D innenfor smartgrids

The Norwegian Smartgrid Center Bjarne Tufte, Agder Energi Nett. Nettselskapenes felles strategi for FoU-D innenfor smartgrids The Norwegian Smartgrid Center Bjarne Tufte, Agder Energi Nett Nettselskapenes felles strategi for FoU-D innenfor smartgrids Innhold Mandat og hvem har deltatt i strategiarbeidet Innhold i strategien:

Detaljer

Smartgridstrategi for forskning, utvikling og demonstrasjon (FoU-D) for nettselskapene i The Norwegian Smartgrid Centre

Smartgridstrategi for forskning, utvikling og demonstrasjon (FoU-D) for nettselskapene i The Norwegian Smartgrid Centre Smartgridstrategi for forskning, utvikling og demonstrasjon (FoU-D) for nettselskapene i The Norwegian Smartgrid Centre Trondheim, mai 2014 Forord Denne strategien er utformet gjennom felles innsats fra

Detaljer

Smartgridlandskapet i Norge

Smartgridlandskapet i Norge Smartgridkonferansen 2015 Smartgridlandskapet i Norge Grete Coldevin www.smartgrids.no Innhold Smartgridsenteret siden sist Medlemmene og styret Innsatsområder og leveranser Demo Smartgrids for Norge Ønsker

Detaljer

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre 2 Hvor kommer jeg fra? Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer 3 4

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig?

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Smarte nett/smartgrid Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU EnergiRike Studentforum 2011 Haugesund 2011-06-24 1 Fremtidens energisystem blir mer elektrisk

Detaljer

Dialogmøte NFR 27.09.2011. Eilert Bjerkan, NTE Programleder Smartgrid/AMS

Dialogmøte NFR 27.09.2011. Eilert Bjerkan, NTE Programleder Smartgrid/AMS Dialogmøte NFR 27.09.2011 Eilert Bjerkan, NTE Programleder Smartgrid/AMS Agenda Drivere/hovedtrekk Innovasjon i NTE Smartgrid-satsningen Oppfordringer NyREN 000 OFGEM Innovation Funding Incentive DNO spend

Detaljer

The Norwegian Smartgrid Center Grete H. Coldevin. www.smartgrids.no

The Norwegian Smartgrid Center Grete H. Coldevin. www.smartgrids.no The Norwegian Smartgrid Center Grete H. Coldevin www.smartgrids.no 45 medlemmer - 2 nye i år J Senteret jobber for å: 1. Etablere nasjonale Demoer/Laber for utvikling, teseng og verifikasjon av Smart

Detaljer

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID Nettkonferansen 2014 Therese Troset Engan, Demo Steinkjer Vidar Kristoffersen, Smart Energi Hvaler 1 Hovedidé Prosjektets hovedidé

Detaljer

Nasjonal Smartgrid Strategi

Nasjonal Smartgrid Strategi Nasjonal Smartgrid Strategi Kjell Sand kjell.sand@sintef.no Presentasjon Årsmøte i SG- senteret 2012-03- 08 1 Utgangspunkt Norge mangler en nasjonal Smartgrid strategi En omforent strategi vil være Cl

Detaljer

Status Koordineringskomiteen for demonstrasjonsaktiviteter Demo Norge

Status Koordineringskomiteen for demonstrasjonsaktiviteter Demo Norge Status Koordineringskomiteen for demonstrasjonsaktiviteter Demo Norge Kjell Sand, SINTEF Energi/NTNU Eilert Bjerkan, Enfo Consulting Åpnet fagseminar i regi av The Norwegian Smartgrid Centre 2014-03-25

Detaljer

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU. www.smartgrids.no

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU. www.smartgrids.no Smarte enrgisystemer Jan Onarheim, NTNU www.smartgrids.no Og kostnadsmessig er denne integrasjonen betydelig Nyverdi av nett Nyverdi produksjon ca. 200 milliarder NOK ca. 300 milliarder NOK Kilde: Den

Detaljer

Informasjon til nye medlemmer

Informasjon til nye medlemmer Informasjon til nye medlemmer Smartgridsenteret er en samhandlingsplattform for aktører i Norge som ønsker å være fremoverlente og påvirke utviklingen, eksempelvis gjennom å delta i test/demo-prosjekter.

Detaljer

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag

Detaljer

SmartGrid i et norsk perspektiv Vi er på vei. Vidar Kristoffersen, AMS/SmartGrid Fredrikstad Energi

SmartGrid i et norsk perspektiv Vi er på vei. Vidar Kristoffersen, AMS/SmartGrid Fredrikstad Energi SmartGrid i et norsk perspektiv Vi er på vei Vidar Kristoffersen, AMS/SmartGrid Fredrikstad Energi CV = Automasjon +IT + Energi 1995 1995 1998 1998 2004 2004 2008 Siv.ing. Prosessautomasjon / IT Energi

Detaljer

Pilotprosjekt Nord-Norge

Pilotprosjekt Nord-Norge 2016 Pilotprosjekt Nord-Norge "Utviklingsplattform for testing og validering av nye løsninger for drift av kraftsystemet i Nord-Norge" Statnett FoU Innhold OPPSUMMERING... 3 1.1 NASJONAL DEMO - SMARTGRIDSENTERET...

Detaljer

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid Jan Berntzen, Tieto Prosjekteier SSISG Energimarkedet -1930 2010 2015 2020 Tradisjonelt Enveis kommunikasjon AMS Smart strøm Dynamisk marked Forbrukerfleksibilitet

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Sverre Aam, Styreleder Energi21

Sverre Aam, Styreleder Energi21 En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi - 2014 OREEC Foresight Det Grønne skiftet og næringspotensialet 18. 19. november 2014, Quality Spa

Detaljer

Fremtidens teknologi

Fremtidens teknologi Smart Energy leverer spesialiserte tjenester rettet mot energimarkedet. Vi tilbyr løsninger, systemer og rådgivning for å effektivt styre energiforbruk og produksjon på tvers av mange enheter. Med god

Detaljer

Smart strøm fordeler for bransjen og samfunnet NVEs Beredskapskonferanse, juni 2012. Ketil Sagen, Energi Norge AS

Smart strøm fordeler for bransjen og samfunnet NVEs Beredskapskonferanse, juni 2012. Ketil Sagen, Energi Norge AS fordeler for bransjen og samfunnet NVEs Beredskapskonferanse, juni 2012 Ketil Sagen, Energi Norge AS Innhold i et samfunnsperspektiv. Utfordringer for nettbransjen med innføringen av Bransjens utfordringer

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs rolle når det gjelder smarte nettløsninger Per Sanderud vassdrags- og energidirektør Smart Grids Omfang, drivere, behov NVEs rolle Forsyningssikkerhet AMS og

Detaljer

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU. www.smartgrids.no

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU. www.smartgrids.no Smarte enrgisystemer Jan Onarheim, NTNU www.smartgrids.no Og kostnadsmessig er denne integrasjonen betydelig Nyverdi av nett Nyverdi produksjon ca. 200 milliarder NOK ca. 300 milliarder NOK Kilde: Den

Detaljer

Smarte nett: Drøm eller virkelighet?

Smarte nett: Drøm eller virkelighet? Smarte nett: Drøm eller virkelighet? Vinterkonferansen 2012 Kjell Sand SINTEF Energi AS NTNU Institutt for elkraftteknikk 1 Hvor smart er nettet i dag? Sentral- og regionalnett Distribusjonsnett Smart,

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

NVE Rammevilkår for smartgrid

NVE Rammevilkår for smartgrid Smartgridkonferansen 2014 NVE Rammevilkår for smartgrid Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder Sluttbrukermarkedet, Elmarkedstilsynet, NVE Et strømmarked i endring Internasjonalisering av marked og regelverk

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet?

Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet? Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet? Smartgridkonferansen 10.-11.sept 2013 s.1 Hafslund Nett Transformatorstasjoner 168 Hurdal Nettstasjoner 13 530 Luftledning HS [km] 2 021 Nannestad

Detaljer

Mikronett med energilagring i et forsyningssikkerhetsperspektiv

Mikronett med energilagring i et forsyningssikkerhetsperspektiv Mikronett med energilagring i et forsyningssikkerhetsperspektiv Fagmøte 2015-04-16 Kjell Sand Kjell.sand@ntnu.no 1 Mikronett definisjon IEC/TS 62898-1 (CD-utkast) group of interconnected loads and energy

Detaljer

Lyse AS. BIPV workshop 6.10.2015. Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS

Lyse AS. BIPV workshop 6.10.2015. Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS Lyse AS BIPV workshop 6.10.2015 Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS Innhold Om Lyse Noen store utfordringer Vår løsning Demo Lyse Fremtiden Mikroprosjektet Smart Styring Lyse er et norsk industrikonsern

Detaljer

Kraftbransjen 2.0 Verdien av nasjonale demoer

Kraftbransjen 2.0 Verdien av nasjonale demoer Kraftbransjen 2.0 Verdien av nasjonale demoer The Norwegian Smartgrid Center Grete H. Coldevin 5/2-2015 Lansering Demokonkurranse Anbefaling s. 31 Et landslag på tvers av tradisjonelle industrigrener Energi-

Detaljer

Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen

Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen Smartgridsenterets fagdag NTNU, 14.april 2016 Heidi Kvalvåg Seksjonsleder Sluttbrukermarked Elmarkedstilsynet, NVE Et kraftmarked i endring Brukerne i sentrum

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Microgrids for økt forsyningssikkerhet

Microgrids for økt forsyningssikkerhet Microgrids for økt forsyningssikkerhet Kjell Sand Institutt for Elkraftteknikk, NTNU Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. Mikronett definisjon IEC/TS 62898-1 (CDutkast)

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

NEF - konferansen 2010 Nytt om produksjon og distribusjon av elektrisk energi. SINTEF Energy Research

NEF - konferansen 2010 Nytt om produksjon og distribusjon av elektrisk energi. SINTEF Energy Research NEF - konferansen 2010 Nytt om produksjon og distribusjon av elektrisk energi Distribusjonsnettene Kjell Sand, SINTEF Energi SINTEF Energy Research Stikkord Fremtidens distribusjonsnett Smart Grids aktive

Detaljer

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS AMS og Smart Grid bakgrunn og overordnede betraktninger EU 2020 20% Fornybar Energi 20% Energieffektivisering

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

FOU Laststyring Sørnettet AMS

FOU Laststyring Sørnettet AMS FOU Laststyring Sørnettet AMS Virginia Hyde Smartgridkonferansen 2014, 110914 Agenda Målsetting Smart samarbeid Prosjektfakta Mulighetsrom vs begrensninger Bakgrunn Fremtidens kraftsystem inkl. økt renewables,

Detaljer

Sentral måleverdidatabase

Sentral måleverdidatabase Fremtidens kraftmarked Sentral måleverdidatabase -hvordan får aktørene den informasjonen de trenger- NVE Norges Energidagar Rica Holmenkollen 18-19 oktober, 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder Nye utfordringer

Detaljer

The Norwegian Smartgrid Centre - Smart grid på norsk. Kjell Sand, Institutt for elkraftteknikk/sintef Energi

The Norwegian Smartgrid Centre - Smart grid på norsk. Kjell Sand, Institutt for elkraftteknikk/sintef Energi The Norwegian Smartgrid Centre - Smart grid på norsk Kjell Sand, Institutt for elkraftteknikk/sintef Energi Fire enkle bilder på Smart Grids Et navn på fremtidens elektriske energisystem (anno 2020/2050)

Detaljer

Neste generasjon FASIT

Neste generasjon FASIT Neste generasjon FASIT Gardermoen, 2013-12-04 Arnt Ove Eggen arnt.o.eggen@sintef.no +47 926 18 730 1 Bakgrunn FASIT ble utviklet i første halvdel av 1990-tallet basert på de behov man så den gang FASIT

Detaljer

Fremtidens kraftnett, smart grids smart eller sårbart?

Fremtidens kraftnett, smart grids smart eller sårbart? Fremtidens kraftnett, smart grids smart eller sårbart? Seniorforsker/professor II Gerd H. Kjølle SINTEF Energi/ NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no Sikkerhetsdagene 2011 Innhold Hva er Smart

Detaljer

Av Therese Troset Engan, NTE Holding AS, Erik Hatling, NTE Holding AS

Av Therese Troset Engan, NTE Holding AS, Erik Hatling, NTE Holding AS Av Therese Troset Engan, NTE Holding AS, Erik Hatling, NTE Holding AS Sammendrag Manglende incentiver for FoU hos norske nettselskaper over en årrekke har ført til lav FoU innsats i selskapene. 1.1.2013

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Resultater fra Demo Norge for Smartgrids Fellespresentasjon fra demo-prosjektene

Resultater fra Demo Norge for Smartgrids Fellespresentasjon fra demo-prosjektene Grete H. Coldevin Direktør The Norwegian Smartgrid Centre Resultater fra Demo Norge for Smartgrids Fellespresentasjon fra demo-prosjektene www.smartgrids.no Innhold Kort rekapitulering Smartgridsenteret:

Detaljer

Jørn Heggset, Jan-Arthur Saupstad, Statnett SF Ketil Sagen, Energi Norge Arnt Ove Eggen, SINTEF Energi AS

Jørn Heggset, Jan-Arthur Saupstad, Statnett SF Ketil Sagen, Energi Norge Arnt Ove Eggen, SINTEF Energi AS Av Jørn Heggset, Jan-Arthur Saupstad, Statnett SF Ketil Sagen, Energi Norge Arnt Ove Eggen, SINTEF Energi AS Sammendrag "Neste generasjon FASIT" er et bransjeprosjekt koordinert av Energi Norge. Målene

Detaljer

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Smarte nett prosjektet i Lyse Elnett. Åshild Helland - Avdelingsleder rammevilkår og AMS-prosjekt

Smarte nett prosjektet i Lyse Elnett. Åshild Helland - Avdelingsleder rammevilkår og AMS-prosjekt marte nett prosjektet i Lyse Elnett Åshild Helland - Avdelingsleder rammevilkår og AM-prosjekt AM mål og ønsker Oppfylle forskriftskrav En robust og fremtidsrettet AMløsning Tilrettelegge for nettnytte

Detaljer

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

STATUS Demo Steinkjer pr. mai 2012. Strømstad / Smart Energy Markets Workshop 5-6 juni 2012

STATUS Demo Steinkjer pr. mai 2012. Strømstad / Smart Energy Markets Workshop 5-6 juni 2012 STATUS Demo Steinkjer pr. mai 2012 Strømstad / Smart Energy Markets Workshop 5-6 juni 2012 Ver.1.3 EB 29052012 + IB 05062012 www.demosteinkjer.no Demo Steinkjer fase 1: Bygging av labmiljø Mål: Etablere

Detaljer

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ole Haugen Rådgiver EBL 13. mai 2009 Agenda Nasjonale rammebetingelser

Detaljer

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettutvikling og nettinvesteringer Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettet på Agder! ca 172 000 kunder ca 80 innmatningskunder 18 600 km el-nett 57 transformatorstasjoner ca 7.500

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

SmartRegions / Miljøgevinst AMS. Energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet

SmartRegions / Miljøgevinst AMS. Energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet SmartRegions / Miljøgevinst AMS. Energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet Hanne Sæle, Workshop, 7. mai 2012 1 Agenda Prosjekt: "SmartRegions" Hvem/hva/hvor Resultater og planer Prosjekt: "Miljøgevinst

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

01/12/2012. FOU som virkemiddel

01/12/2012. FOU som virkemiddel FOU som virkemiddel "Statnett satser på forskning og utvikling for å bygge opp under vår visjon, våre verdier og strategier. En av våre verdier er innovasjon som innebærer at Statnett er nyskapende i utvikling

Detaljer

Synergier mellom energieffek.visering, plusshus og smartgrid- teknologi

Synergier mellom energieffek.visering, plusshus og smartgrid- teknologi Synergier mellom energieffek.visering, plusshus og smartgrid- teknologi www.solarcentury.co.uk Guro Nereng, Seniorrådgiver, Energieffek3visering i bygg Innhold Innledning Begrepsavklaringer Nesten- null-

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe

Detaljer

Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden. Adm. direktør Oluf Ulseth

Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden. Adm. direktør Oluf Ulseth Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden Adm. direktør Oluf Ulseth Strategier for at anpassa et elsystem i förändring utblick mot Norden Kraftsystemet er i forandring: Mindre

Detaljer

ABB May 21, Slide 1

ABB May 21, Slide 1 Gøran Salomonsen, divisjonsdirektør Power Products, ABB, Energiforskningskonferansen, 21. mai 2015 Klimavennlige brytere i strømnettet Kompetanseutvikling Slide 1 «Ikke designet for å frakte passasjerer,

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Hvor smart er smarte nett, og er de verd prisen? Kjell Sand SINTEF Energi AS NTNU Institutt for elkraftteknikk

Hvor smart er smarte nett, og er de verd prisen? Kjell Sand SINTEF Energi AS NTNU Institutt for elkraftteknikk Hvor smart er smarte nett, og er de verd prisen? Kjell Sand SINTEF Energi AS NTNU Institutt for elkraftteknikk 1 Bodø for noen år siden. 2 Innhold Hva er Smart grids? Drivkrefter The Norwegian Smartgrid

Detaljer

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse 1 Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse Johan Einar Hustad, prorektor for nyskaping og eksterne relasjoner, NTNU I samarbeid med SINTEF/HiST Stjørdal 07.12.12

Detaljer

Markedsbasert forbrukstilpasning Prosjektoversikt bakgrunn og framdrift

Markedsbasert forbrukstilpasning Prosjektoversikt bakgrunn og framdrift Markedsbasert forbrukstilpasning Prosjektoversikt bakgrunn og framdrift Avslutningsseminar 2/12-08 Ove S. Grande 1 Forbrukstilpasning = Demand Response (DR) Definisjon Tiltak som stimulerer til situasjonsavhengig

Detaljer

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord-Trøndelag. NTE har et 12.800

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue direktør Tekna Polyteknisk Forening Ingeniørenes Hus 19. Oktober 2011 Innhold Premissene

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Foto: Gettyimages. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova står sammen for å fremme forskning og teknologi utvikling rettet mot fremtidens energiløsninger.

Detaljer

Vedlikehold av nettstasjoner

Vedlikehold av nettstasjoner Workshop Fremtidens distribusjonsnett DeVID WP3 Vedlikehold av nettstasjoner Maren Istad maren.istad@sintef.no 1 DeVID WP 3 Smartere planlegging, vedlikehold og fornyelse T3.2 Smart vedlikehold av distribusjonsnett

Detaljer

Fagsjef - Lavspenning og forsyningsanlegg 19 Stein Klevan NEK Fagsjef - Ekom 20 Hans Habbestad NEK Fagsjef - Fornybar energi og forsyning

Fagsjef - Lavspenning og forsyningsanlegg 19 Stein Klevan NEK Fagsjef - Ekom 20 Hans Habbestad NEK Fagsjef - Fornybar energi og forsyning Deltakere Nr Navn Organisasjon NK verv 1 Espen Masvik DSB Medlem NK 99 2 Atle Årnes Datatilsynet 3 Øystein Gåserud NVE Leder NK 99 4 Karl Erik Ellingsgård NVE 5 Arne Venjum NVE Medlem NK 301 6 Heidi Kvalvåg

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart SINTEF Seminar CCS 13 mars 2014 Nils A. Røkke klimadirektør SINTEF CCS et columbi egg i klimasammenheng CCS er billig CCS er gjørbart CCS

Detaljer

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Einar Hope Energiforum EF og NHH Temamøte Energiforum 03.10.07 Energiloven av 29. juni 1990, nr. 50 Formål: Loven skal sikre at produksjon,

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

Miljømessige gevinster ved AMS

Miljømessige gevinster ved AMS Norges Energidager 2011-13. oktober 2011 Miljømessige gevinster ved AMS Hanne Sæle (Hanne.Saele@sintef.no) Wall-e: Teknologi med miljøfokus 1 Agenda AMS og Fremtidens nett (SmartGrid) Husholdningskundens

Detaljer

Når batteriet må lades

Når batteriet må lades Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda

Detaljer

Et strømmarked i endring "

Et strømmarked i endring KS Bedriftenes Møteplass 2014 Et strømmarked i endring " Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder, Elmarkedstilsynet, NVE" Et strømmarked i endring! Internasjonalisering av regelverk og marked! Forbrukeren

Detaljer

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft internasjonalt

Detaljer

Mandat for innsatsgruppe Energisystemer

Mandat for innsatsgruppe Energisystemer Mandat IG Energisystemer Mandat for innsatsgruppe Energisystemer Bakgrunn I november 2007 sluttførte Innsatsgruppen for Energisystem sin rapport, med konklusjon om å prioritere satsning innen: Overordnet

Detaljer

Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden

Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden Dato: 21. november 2012 Dette notatet beskriver endelige konklusjoner fra Energi Norge og Energi Norges AMS-prosjekt

Detaljer

Integrasjon - fra strategi til vellykket implementering. Integrasjonsdagene Halden, august 2013 Ståle Hustad, TrønderEnergi Nett AS

Integrasjon - fra strategi til vellykket implementering. Integrasjonsdagene Halden, august 2013 Ståle Hustad, TrønderEnergi Nett AS Integrasjon - fra strategi til vellykket implementering Integrasjonsdagene Halden, august 2013 Ståle Hustad, TrønderEnergi Nett AS Agenda Om TrønderEnergi Bakgrunn for etablering av integrasjonsplattform

Detaljer

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - første skrittet på veien mot det integrert kraftnett Sett fra installatørene

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

SmartGridKonferansen 10.09.2014

SmartGridKonferansen 10.09.2014 SmartGridKonferansen 10.09.2014 Nettutvikling og forretningsutvikling Hvordan henger dette sammen? Utviklingsmodellen Samfunnet/Markedet FoU-aktører Kundene Myndigheter Regulatørene Leverandørene Nettselskapenes

Detaljer

Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter

Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter Energi Norge Workshop AMS 28. mars 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder, Statnett SF Innhold Statnett sin rolle i samfunnet Nye utfordringer i sluttbrukermarkedet

Detaljer