SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 24.06.2015"

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: Sak Beslutningssak Prosjekt Målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor, leveranse 2: Premisser, visjon, målbilder og strategier Historikk/bakgrunn Skate besluttet i februarmøtet 2015 å iverksette prosjektet Målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor. Prosjektet skulle gjennomføres i henhold til det foreslåtte mandatet, med tillegg av en første leveranse med et innspill til regjeringens strategi for nasjonale felleskomponenter. Den første leveransen omfattet en visjonsformulering, åtte overordnete målbilder, og beskrivelser av hva og hvordan man i det videre arbeidet vil utdype og konkretisere disse overordnete målbildene. Dokumentet ble behandlet i Skates aprilmøte, og med noen små justeringer ble dette oversendt Difi og KMD som Skates innspill til regjeringens strategi på dette området. Innspillet er godt mottatt, og KMD har orientert arbeidsutvalget om at flere elementer i innspillet er tatt videre til statssekretærutvalget for IKT, og at innspillet også vil bli tatt med videre i arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om IKT-politikken. KMD følger aktivt med på Skates arbeid, og de resultatene som kommer fra prosjekt målbilder og strategier og fra foranalysene vil bli vurdert som mulige underlag inn i stortingsmeldingen. I henhold til mandatet skal prosjektet levere følgende leveranse i juni; 1. Visjon for digitaliseringen ved hjelp av felles løsninger 2. Felles funksjonelle målbilder, med en sektorovergripende fokus og tilnærming 3. Overordnete arkitekturmålbilder for offentlig sektor 4. Mulige strategier og overordnete tiltak for å realisere målbildene Mandatet sier videre at «På bakgrunn av behandlingen i Skate i juni, vil det i andre halvår bli jobbet videre med strategier og overordnete tiltak, fram til en strategisk og overordnet handlingsplan for realisering av målbildene Første skisse til handlingsplan vil bli presentert i september, mens selve leveransen fremmes i november Handlingsplanen skal omfatte de mest sentrale tiltakene for realisering av målbildene. Den skal også kunne omfatte andre sentrale felles tiltak, som oppdatering av de felles arkitekturprinsippene.» Forslag til beslutning: Skate tar forslag til visjon, felles funksjonelle målbilder, overordnete arkitekturmålbilder og mulige strategier og overordnete tiltak for å realisere målbildene til etterretning. Presentasjon av saken Dette saksframlegget med vedlegg utgjør leveranse 2 fra prosjekt Målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor. Leveransene fra prosjektet er beskrevet i mandatet. Prosjektet har i tillegg jobbet mye med premisser og forutsetninger for et videre arbeid, slik at prosjektets leveranse 2 (dvs dette saksframlegget) omfatter følgende delleveranser: 1. Premisser og forutsetninger for et videre arbeid 2. Visjon og overordnete målbilder for digitaliseringen ved hjelp av felles løsninger 3. Felles funksjonelle målbilder med sektorovergripende fokus 4. Overordnete arkitekturmålbilder for offentlig sektor 5. Strategier for realisering av målbildene 1

2 1. Premisser og forutsetninger for et videre arbeid er i denne konteksten orientert rundt en felles arkitektur, som vil definere rammene for et videre arbeid med målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor. Disse er her beskrevet som sentrale arkitekturprinsipper. Her er det kun en kort omtale av hvert arkitekturprinsipp. Disse vil være helt sentrale i det videre arbeidet, og bli lagt til grunn for høstens forslag til felles strategier og handlingsplan. Se vedlegg for en nærmere beskrivelse av hver enkelt av disse. Prosjektet foreslår at følgende arkitekturprinsipper legges til grunn for det videre arbeidet: Utgangspunktet for den felles arkitekturen er behovene for fellesløsninger Helhetlig tilnærming Det skal etableres en felles referansearkitektur for offentlig sektor, basert på beste praksis Brukerreiser skal være en viktig metode Den felles referansearkitekturen bygges ut i iterasjoner. I første versjon dokumenteres felles forretningsfunksjoner, samt leveransemodell. Katalogen over felles begreper skal benyttes 2. Visjon og overordnete målbilder for digitaliseringen ved hjelp av felles løsninger Visjonsformuleringen Prosjektet foreslår at den visjonsformuleringen som i april 2015 ble spilt inn til regjeringens strategi for felleskomponenter opprettholdes: Offentlige virksomheter skal tilby effektive og brukervennlige tjenester for innbyggere, virksomheter og forvaltning. Tjenestene skal benytte forutsigbare og robuste nasjonale felleskomponenter og løsninger. Denne visjonsformuleringen er ment å signalisere en sterkere brukerorientering enn det som har vært tilfelle fram til nå. Samt, ved å ta inn en referanse til til «fellesløsninger», tydeliggjøre at dagens syv nasjonale felleskomponenter ikke vil dekke behovet for felles løsninger framover. I følge KMD vil sterk brukerorientering bli vektlagt også i den kommende stortingsmeldingen om IKTpolitikken. I behandlingen av innspillet til regjeringens strategi ble det poengtert at man i tillegg til brukerorientering må ta med seg også det offentliges rolle som forvalter og myndighetsutøvelse. Følgende punkter ble poengtert i forbindelse med visjonsformuleringen: Etablering og videreutvikling av nasjonale felleskomponenter skal begrunnes ut ifra at det er samfunnsøkonomisk mest nyttig å etablere en komponent som kan gjenbrukes av alle virksomheter med behov framfor at dette løses sektorvis eller i hver enkelt virksomhet. Felleskomponentene skal dermed bidra til både effektivisering og brukervennlige tjenester for alle som bruker dem. Digitale tjenester som utvikles skal være basert på felleskomponenter dersom disse tilbyr den funksjonaliteten som tjenesten har behov for. Det betyr at bruken av felleskomponentene må være forutsigbar for de som eier tjenestene (tjenesteeierne) både i forhold til funksjonalitet, sikkerhetsnivå og tilgjengelighet. Men også i forhold til hvordan felleskomponentene videreutvikles. I tillegg skal felleskomponentene være robuste og tilgjengelige for eksempel slik at feil i en tjeneste ikke påvirker andre tjenester, at redundansen er tilstrekkelig for å opprettholde tilgjengelighet og at det er etablert drift og forvaltningsmiljø og rutiner som sikrer at endringer og driftssetting skjer på en tilstrekkelig robust måte. Åtte overordnete målbilder Også de åtte overordnete målbildene som i april 2015 ble spilt inn til regjeringens strategi for felleskomponenter skal legges til grunn for det videre arbeidet. Disse åtte målbildeformuleringene er tatt godt i mot av KMD, og er etter noen justeringer blitt videreført som innspill til statssekretærutvalget for IKT som forslag til elleve prinsipper for IKT-politikken. 2

3 Punktlisten under omfatter selve målbildeformuleringene uten andre kommentarer. Se vedlegg for fullstendig oversikt over målbildepunktene med tilhørende strategiformulering. 1. Nasjonale felleskomponenter gjør det enkelt for offentlige virksomheter å bygge brukervennlige tjenester, som bidrar til å effektivisere og forbedre virksomhetene og samfunnet totalt sett. 2. Nasjonale felleskomponenter inngår i en helhetlig felles arkitektur 3. Norske nasjonale felleskomponenter ses i sammenheng med europeisk infrastruktur 4. Alle offentlige virksomheter benytter felleskomponenter og løsninger i sin tjenesteutvikling, og har trygge og forutsigbare rammer for dette 5. Nasjonale felleskomponenter legger til rette for å utløse de muligheter og besparelser som ligger i deling av informasjon mellom de offentlige virksomhetene 6. Det er etablert prosesser og retningslinjer som sikrer en helhetlig tverrsektoriell prioritering og styring av utviklingen av felleskomponenter og løsninger. 7. Det er etablert finansieringsmodell(er) for felleskomponenter og løsninger som stimulerer tjenesteutviklingen og gir forutsigbarhet for tjenesteeiere og felleskomponentforvaltere 8. Øvrige elementer i organiseringen av drift, forvaltning og videreutvikling av felleskomponentene er konkretisert og avklart 3. Felles funksjonelle målbilder med sektorovergripende fokus De digitale løsningene som tilbys fra offentlig sektor dekker behov hos innbyggere og virksomheter. Tjenesteproduksjonen baseres på en helhetlig samhandling mellom berørte virksomheter, deres fagsystemer og de nasjonale felleskomponentene. Formålet er en enklere hverdag for innbygger og næringsliv, og økt effektivitet for innbygger, næringsliv og forvaltning. I forvaltningen vil dette kreve økt fokus på å løse oppgaver felles i en helhetlig tilnærming istedenfor hver for seg. Målet må være at man tenker digitalt, utvikler nasjonalt og gjennomfører lokalt i den enkelte virksomhet. Brukerreiser som metode er nedfelt som et arkitekturprinsipp. Brukerreisene som jobbes fram på ulike områder vil definere de sektorovergripende funksjonelle målbildene, sett fra sluttbruker. Brukerreisen følger brukeren fra en orienteringsfase til hans/hennes oppgaver er fullført. Brukerreisen viser at brukeren har en rekke kontaktpunkter i sin dialog med offentlige virksomheter, gjerne på tvers av digitale kanaler. Den grunnleggende ideen er at brukeropplevelsen skal være god gjennom hele tjenesteprosessen, understøttet av felles elektroniske støttefunksjoner i kombinasjon med fagspesifikke funksjoner i virksomhetene. Brukeren skal oppleve at tjenestene er enkle å forstå, selv om man blir betjent på tvers av systemer og sektorer. Tjenestene skal fremstå som enkle å benytte, selv om innholdet og tjenesteområdene er ulike. Brukerens behov skal innfris gjennom hele prosessen, fra veiledning og orientering, til resultat og svar. Nasjonale felleskomponenter spiller i dette perspektivet en viktig rolle i å understøtte tjenesteprosessene med felles funksjonalitet og opplysninger, på tvers av sektorer, virksomheter og fagområder. Dette effektiviserer behandlingstiden, gir korrekte og relevante opplysninger underveis, skaper sambruk og gjenbruk av opplysninger innen og mellom virksomheter. Dette gir god brukeropplevelse ved at tjenestene framstår som konsistente, relevante, tidsbesparende og informative, slik at brukeren opplever de elektroniske tjenestene som kvalitativt gode og enkle. Man vil jobbe fram brukerreisene basert på en analyse av dagens og ønsket situasjon og reise, og derfra definere et sektorovergripende funksjonelt målbilde med en realiseringsplan i iterasjoner. Det er så langt gjort et overordnet arbeid og kartlegging av to brukerreiser, for «nytt barn» og «ny bedrift». 3

4 4. Overordnete arkitekturmålbilder for offentlig sektor En viktig del av arkitekturmålbildene er de arkitekturprinsippene som er omtalt foran og beskrevet i vedlegg. Helt sentralt i dette er å etablere et felles arkitekturrammeverk for offentlig sektor, orientert rundt et begrenset antall forretningsfunksjoner eller funksjonsområder. Arkitekturmålbildene kan da defineres for arkitekturen som helhet, jamfør de målbildene som er beskrevet foran. Og det kan også defineres arkitekturmålbilder for hvert funksjonsområde, som da kan være mer spesifikke og detaljerte, knyttet til avgrensete deler av helheten. Prosjektet har utarbeidet et første utkast til slike spesifikke og detaljerte målbilder for hvert enkelt av de ti funksjonsområdene. Disse bør jobbes videre med og forankres i Skatevirksomhetene og øvrig forvaltning, for deretter å bli lagt til grunn som del av strategiene som skal styre det videre arbeidet. Se vedlegget for førsteutkast til arkitekturmålbilder pr funksjonsområde, for alle områdene. Dette er utkastet til arkitekturmålbilde for funksjonsområdet Informasjonsforvaltning, som et eksempel: Nye digitale tjenester er basert på felles nasjonale arkitekturprinsipper og -krav. Nye digitale tjenester er designet for gjenbruk, både for å gjenbruke og for å kunne bli gjenbrukt, når det gjelder tjenester, data og beskrivelser av disse. Beskrivelser av nye digitale tjenester er skilt ut fra data- og applikasjonslagene, og forvaltes særskilt. Det er en felles infrastruktur/samhandlingsplattform på tvers av offentlig sektor, for informasjonsdeling, inkludert deling av beskrivelser. Det er mulig fra en felles katalog, (f.eks. en felles datakatalog) å nå et gitt element som finnes i katalogen (f.eks. et konkret datasett), uten å måtte forholde seg til hvor og hvordan det konkrete elementet fysisk er lagret. Det er mulig fra en instans av et begrep (f.eks. representert ved en gitt dataverdi i en datatabell) å nå den bakenforliggende definisjonen av begrepet (som dataverdien representerer), uten å måtte forholde seg til hvor og hvordan den aktuelle begrepsdefinisjonen fysisk er lagret. Tilsvarende med kodeverk og annen type beskrivelser. 5. Mulige strategier for realisering av målbildene I vurderingen av mulige strategier for å realisere målbildene har prosjektet fokusert på å konkretisere en hensiktsmessig styring og organisering. Det er lagt til grunn at målbildene skal kunne realiseres innenfor dagens styringsstruktur og systemer, herunder at ansvaret for videreutvikling (og finansiering) av felleskomponentene ligger fortsatt til den enkelte felleskomponentforvalter. I innspillet til regjeringens strategi for felleskomponenter ble det skissert noen viktige elementer relatert til styring og organisering. Følgende strategier eller prinsipper vil bli lagt til grunn for videre arbeid: Styringsmodell for fellekomponenter og løsninger Det skal etableres en felles modell for styring og forvaltning (Governance) av hver enkelt felleskomponent, basert på modellen under. Se leveransedokument 1 for utdyping av denne. Styringsstruktur Det skal etableres og formaliseres en felles styringsstruktur for felleskomponenter og løsninger, basert på modellen under. Se leveransedokument 1 for utdyping av denne. Skates organisering av eget arbeid Skate vil konkretisere hvordan Skates eget arbeid skal organiseres, herunder implementeringen av Skates styringssystem. Skate bør ta stilling til eget ambisjonsnivå og ulike modeller for organiseringen, herunder ressursbruk og bemanning av ulike oppgaver og funksjoner. Prosess for innhenting og oppfølging av behov Nye behov skal håndteres gjennom Skates styringssystem. --- Saken vil bli framlagt av prosjektledelsen for prosjekt Målbilder og strategier v/ Vidar Holmane Saksframlegget er utarbeidet av prosjektledelsen og Skates arbeidsutvalg. Oslo,

5 Vedlegg Målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor: Premisser, visjon, målbilder og strategier Vedlegg 1: Sentrale arkitekturprinsipper... 6 Vedlegg 2: Visjon og overordnete målbilder for digitaliseringen ved hjelp av felles løsninger Vedlegg 3: Felles funksjonelle målbilder med sektorovergripende fokus Vedlegg 4. Overordnete arkitekturmålbilder for offentlig sektor Vedlegg 5: Strategier for realisering av målbildene

6 Vedlegg 1: Sentrale arkitekturprinsipper Prosjektet foreslår at følgende arkitekturprinsipper besluttes lagt til grunn for det videre arbeidet: Utgangspunktet for den felles arkitekturen er behovene for fellesløsninger Det tas utgangspunkt i behovene for fellesløsninger, slik de er dokumentert i Skates kunnskapsgrunnlag. Disse definerer rammene for arkitekturen, og det er disse som skal dekkes gjennom felles løsninger som skal realiseres i henhold til den samme arkitekturen. Følgelig inngår også den felles arkitekturen i Skates kunnskapsgrunnlag, som en del av aksen målbilder og strategier som angir hvordan behovene skal dekkes. Helhetlig tilnærming Arbeidet gjennomføres med den helhetlige tilnærmingen som ligger til grunn for alt veikartarbeidet, og som er utfyllende beskrevet i flere tidligere leveranser. Det skal etableres en felles referansearkitektur for offentlig sektor, basert på beste praksis rammeverk Disse rammeverkene omfatter den europeiske referansearkitekturen EIRA, TOGAF som prosess og tilnærming, og Archimate som notasjon Brukerreiser skal være en viktig metode for å sikre en helhetlig tilnærming i digitaliseringen av offentlig sektor. Det skal være stor fokus på sluttbrukere både innbyggere og virksomheter samtidig som behovene for interne effektive prosesser og god myndighetsutøvelse ivaretas. Den felles referansearkitekturen bygges ut i iterasjoner. I første iterasjon skal man bygge på det arbeidet som er gjort av prosjekt Målbilder og strategier, og følgende elementer skal beskrives: o Forretningsarkitekturen Kapabiliteter Forretningsfunksjoner o Applikasjonsarkitekturen Fra funksjon til applikasjonstjenester o Sentrale perspektiver Leveransemodell Katalogen over felles begreper skal benyttes og fortløpende bygges ut og eventuelt justeres i tråd med erfaringer og avklaringer i sentrale utviklingstiltak og prosjekter. Utgangspunktet for den felles arkitekturen er behovene for fellesløsninger, slik de er dokumentert i Skates kunnskapsgrunnlag Skates kunnskapsgrunnlag 6

7 Disse tre elementene i Skates kunnskapsgrunnlag vil ideelt omfatte: 1. Oversikt over behov for fellesløsninger for å forenkle digitaliseringen o Ulike underlag som avklarer og konkretiserer behov, herunder - tidligere analyser over funksjonelle behov som del av den helhetlige tilnærmingen anvendt i veikartarbeidet - oversikt over tjenesteeiernes planer for utvikling av digitale tjenester 5 10 år framover - framtidige analyser med utgangspunkt i brukerreiser, basert på en felles tilnærming o Samlet oversikt over behovene: «Behovskatalogen» 2. Oversikt over løsninger og utviklingstiltak som skal dekke behovene o Dokumentasjon av felleskomponentene (og etter hvert muligens også av andre sentrale IT-løsninger), herunder pr komponent - dokumentasjon av tilgjengelig funksjonalitet pr dd - gjeldende strategier og utviklingsplaner 5 10 år framover, herunder utviklingsprosjekter og tiltak på komponentene o Oversikt over planlagte og iverksatte utviklingsprosjekter for etablering av nye ITløsninger som kan dekke behov o Dokumentasjon av standarder, hentet fra standardiseringsrådet o Oversikt over andre tiltak (standardiseringsarbeid, utredninger, internasjonale initiativer etc) som leder fram mot eller kan bidra direkte til å dekke behov 3. Omforente målbilder og strategier som angir hvordan behovene skal dekkes. Utarbeides av prosjekt Målbilder og strategier o Visjon og målbilder o Felles arkitekturrammeverk og arkitekturer o Felles strategier og handlingsplan (samlet oversikt over tiltak, lagt ut i tid) Helhetlig tilnærming Arbeidet gjennomføres med den helhetlige tilnærmingen som ligger til grunn for alt veikartarbeidet, og som er utfyllende beskrevet i flere tidligere leveranser. Figuren under er én av flere figurer som fra ulike perspektiv illusterer denne helhetlige tilnærmingen: Helhetlig tilnærming 7

8 Felles arkitekturrammeverk basert på beste praksis Det skal etableres en felles arkitekturrammeverk og referansearkitektur for offentlig sektor, basert på beste praksis. Referansearkitekturen retter seg mot flere målgrupper. Arkitekter som har ansvar for design av løsninger Forretningsutviklere som har ansvar for vurderinger og analyser av diverse behov og endringer m.m. Porteføljeforvaltere som har ansvar for oversikt over løsninger og utviklingstiltak m.m. Beslutningstagere som har ansvar for budsjett og investeringer Hva er arkitektur? «Arkitektur er den formelle linken mellom strategi og realisering.» «Arkitekturen gir ulike «blueprints» av den løsningen som skal realiseres.» Referansearkitekturen skal baseres på beste praksis rammeverk, herunder EIRA, TOGAF og Archimate. Disse blir kort beskrevet i det følgende. Figur 1: Den europeiske referansearkitekturen (EIRA) European Interoperability Reference Architecture (EIRA) er en referansearkitektur for samhandling i offentlige sektor, utviklet i regi av EU kommisjonen under ISA-programmet. Formålet med referansearkitekturen er å dekke offentlige virksomheters behov for samhandling når de skal utvikle digitale tjenester som skal utveksle informasjon på tvers av virksomheter, sektorer og landegrenser. Den tar utgangspunktet moderniseringen av offentlig sektor som foregår i hele EU. Arbeidet er et forsøk på å koordinere utviklingen av digitale løsninger og redusere risikoen for at det offentlige skaper nye digitale barrierer for seg selv, innbyggerne og næringslivet. European Interoperability Framework (EIF) Referansearkitekturen skal veilede offentlige virksomheter til å arbeide metodisk med arkitektur slik at alle nivåer av samhandling ivaretas. Den kan sees på som en generisk utgangspunkt for arkitekturarbeid som skal ende i egnende løsningsarkitekturer som er i stand til å samhandle. 8

9 Den er harmonisert med European Interoperability Framework (EIF) som var et tidlig forsøk i EU på å lagdele samhandling i forskjellige nivåer. I tillegg introduserte EIF 12 prinsipper som blant annet ligger til grunn for arkitekturprinsipper i Norge. På samme måte som EIF har en lagdelt tilnærming til samhandling, har EIRA harmonisert sine arkitekturlag med EIFs. Harmonisering av samhandlingsnivåer med arkitekturnivåer TOGAF og Archimate TOGAF er velkjent i offentlig sektor som gir både en metode og et rammeverk for hvordan arkitektur skal utarbeides og hvilke leveranser som skal produseres i utvikling av digitale løsninger. Archimate er et modelleringsspråk som harmoniserer med TOGAF. Det europeiske referansearkitekturen (EIRA) er også harmonisert med TOGAF og bruker Arcimate som modelleringsspråk. TOGAF og Archimate i harmoni Dette betyr at alle offentlige virksomheter som bruker referansearkitekturen, vil få et felles utgangspunkt for arkitekturarbeidet. Potensielt vil et felles utgangspunkt gjøre offentlige virksomhetene i stand til å ha ett felles språk og tilnærming til design, utvikling, vurdering (analyse), kommunikasjon, deling og gjenbruk av arkitekturer og løsninger. Bortsett fra felles arkitekturprinsipper, har en felles tilnærming til arkitektur vært en mangelvare i norsk offentlig sektor og ellers i EU. Referansearkitekturen er et forsøk på å tette dette gapet. 9

10 Brukerreiser skal være en viktig metode for å sikre en helhetlig tilnærming i digitaliseringen av offentlig sektor Det skal være stor fokus på sluttbrukere både innbyggere og virksomheter samtidig som effektive interne prosesser og god myndighetsutøvelse ivaretas. Figur 2: Generisk brukerreise Som arkitekturprinsipp innebærer dette at funksjonelle målbilder sett fra sluttbruker bør defineres ved bruk av brukerreiser som metode. De funksjonelle målbildene konkretiseres ved å velge ut viktige brukerreiser og gjøre en analyse for å komme fram til den/de ønskede brukerreiser. Sluttbrukertjenestene i brukerreiser skal realiseres av tjenesteeierne. Det innebærer at all forretningsarkitektur, informasjons- og applikasjonsarkitektur og teknisk arkitektur må legge til rette for og understøtte realiseringen av sluttbrukertjenester som del av brukerreiser. En ytterligere utdyping av dette arkitekturprinsippet vil være: Brukerreiser skal definere funksjonelle målbilder Brukerreiser vil definere funksjonelle målbilder, sett fra sluttbruker. De funksjonelle målbildene konkretiseres ved å velge ut viktige brukerreiser og gjøre en analyse for å komme fram til den/de ønskede brukerreiser. Sluttbrukertjenestene i brukerreiser skal realiseres av tjenesteeierne. Det vil si at man i veikartarbeidet bør vektlegge og legge til rette for at forretningsarkitekturen, informasjons- og applikasjonsarkitekturen og den tekniske arkitekturen skal understøtte i tjenesteeiernes realiseringer av sluttbrukertjenester i brukerreiser. Brukerreisens plass i arkitekturlagene Den europeiske referansearkitekturen EIRA opererer med fire lag: juridisk, organisatorisk, semantisk og teknisk (applikasjon og infrastruktur). I den norske referansearkitekturen er det behov for å tydeliggjøre et femte lag hvor brukerreisen vil ha sin plass: dvs forretningsarkitekturlaget. Brukerreisene vil ligge på dette forretningslaget i arkitekturen. Forretningsarkitektur EIRA juridisk EIRA organisatorisk EIRA semantisk EIRA teknisk Se også saksframlegget og vedlegget om funksjonelle målbilder for nærmere beskrivelse av brukerreiser som metode mv. 10

11 Den felles referansearkitekturen bygges ut i iterasjoner I første iterasjon skal man bygge på det arbeidet som er gjort av prosjekt Målbilder og strategier, og følgende elementer skal beskrives: Forretningsarkitekturen o Kapabiliteter o Forretningsfunksjoner Applikasjonsarkitekturen o Fra funksjon til applikasjonstjenester Sentrale perspektiver o Leveransemodell Hver enkelt av disse elementene beskrives kort i det følgende. Generelt om forretningsarkitekturen Forretningsarkitektur er «en beskrivelse av strukturen i og interaksjonen mellom forretningsstrategien, organisasjonen, funksjoner, forretningsprosesser og informasjonsbehov». Den er en forutsetning for arkitekturarbeidet innenfor de andre arkitekturområdene (data (informasjon), applikasjon (løsning) og teknologi). Modellene gir en støtte i planlegging, styring og utvikling av felleskomponenter og fellesløsninger, ved at man på politisk og overordnet nivå og sektor- og virksomhetsnivå har en felles forståelse av hva offentlige virksomheter gjør og hvordan man oppnå målbildet for digitalisering av offentlig sektor. Kapabiliteter Kapabilitet defineres som «en evne en organisasjon, person eller et system innehar. Kapabiliteter er typisk uttrykt med generelle termer og på høyt nivå, og krever vanligvis en kombinasjon av organisasjon, mennesker, prosesser og teknologi for å oppnås». Den representerer hva en virksomhet gjør (eller trenger å gjøre), og er et utgangspunkt for å detaljere hvordan virksomheten bør gjøre det for å oppnå målbildet. Den er en støtte i planlegging og strategisk styring av aktiviteter ved at man blant annet detaljerer hvilke «kjerneevner» (ressurser, systemer, kompetanse osv) man trenger for å utvikle, forvalte og bruke felleskomponenter/-løsninger i det offentlige. Modellen vil også kunne brukes til å illustrere hvilke kapabiliteter som er sentrale for eiere av felleskomponenter/-løsninger og hvilke som er sentrale for brukere av disse (ref. brukerreiser). Behovskatalogen som er utviklet i veikartarbeidet peker på behov som er identifisert for å utvikle og videreutvikle felleskomponenter/-løsninger i det offentlige. I planlegging og prioritering av behovene i behovskatalogen kan vi peke på hvilke kapabiliteter utvikling av felleskomponenter/-løsninger trenger. Samtidig som felleskomponentene/-løsningene i seg selv er kapabiliteter sett fra en «brukers» ståsted. I det videre arbeidet bør man utvikle og beskrive en kapabilitetsmodell basert på forretningsfunksjonsmodellen som legges til grunn. Modellen bør beskrive hvilke forretningsfunksjoner man trenger for å sikre en effektiv styringsmodell for planlegging og styring av utvikling og videreutvikling av felleskomponenter og løsninger. Funksjonene kan grupperes og beskrives etter følgende ledelsesfunksjoner: strategisk, operativ og bedriftsstøtte (evt også taktisk). Modellen må sikre at man i tillegg til å ivareta funksjonene for å drive produksjonen også ivaretar de nødvendige kapabiliteter for å drive utvikling. Funksjonsområder En viktig konklusjon i dette arbeidet er at man bygger opp og konkretiserer denne referansearkitekturen rundt et lite antall forretningsfunksjoner, som til sammen definerer området som faller inn under fellesløsninger for offentlig sektor. Dette grepet med å dele opp området for fellesløsninger i 11

12 offentlig sektor i funksjonsområder, gjør det mulig å «dykke ned i» mer avgrensete deler, i stedet for å se alt samlet og på en gang. Hvilke funksjonsområder som skal defineres og inngå i referansearkitekturen må avklares gjennom en grundig prosess, hvor man også sørger for å forankre konklusjonene ikke bare i Skatevirksomhetene, men også i forvaltningen forøvrig. Prosjektet foreslår at man i første versjon av utkastet til et felles arkitekturrammeverk for offentlig sektor opererer med 10 funksjonsområder, som beskrevet i tabellen under. Funksjonsområde Beskrivelse Brukerdialog Forretningsfunksjoner knyttet til én- og toveiskommunikasjon med personer og virksomheter, herunder selvbetjening, utveksling av informasjon og henvendelseshåndtering. Eksempler: Veiledning (ref. forvaltningsloven), Mottak, Ekspedering, Samhandling Forretningsfunksjoner knyttet til samhandling med andre aktører som ikke er brukere i en gitt sak, f.eks. kommunikasjon mellom offentlige tjenesteeiere, eller internt tjenesteeier Myndighetsutøvelse Forretningsfunksjoner som behøves for å fatte vedtak. Vurdering av vilkår, fastsette rettigheter iht. lovverk mv. Tjenesteyting Forretningsfunksjoner som er nødvendige for utlevering og logistikk knyttet til å levere tjenester Betaling og innkreving Forretningsfunksjoner koblet til utbetaling og innkreving av midler Informasjonsforvaltning Forretningsfunksjoner for organisering og håndtering av informasjon Dokumenthåndtering Forretningsfunksjoner relatert til mottak, produksjon, arkivering og distribusjon av dokument Informasjonssikkerhet Forretningsfunksjoner for å sikre at eksisterende sikkerhetskrav tilfredsstilles, og for å ivareta personvern Administrasjon Forretningsfunksjoner for ansettelser, håndtering av personalsaker, regnskap, anskaffelser mv Intern styring Forretningsfunksjoner for å håndtere og styre prosesser internt, eksempelvis Strategisk styring og rapportering ruting av oppgaver utvikling og drift av IKT Nærmere om funksjonsområdene For hver av disse funksjonsområdene er det utarbeidet nærmere beskrivelser, dvs: kort beskrivelse av funksjonsområdet oversikt over hvilke behovsbeskrivelser i behovskatalogen som faller inn under dette området konkrete målbilder for dette funksjonsområdet dagens situasjon på området ønsket situasjon på området Prosjektet har fokusert på de høyest prioriterte områdene. Det er lagt opp til at det videre arbeidet med dialog og forankring i virksomhetene tar utgangspunkt i blant annet disse beskrivelsene, slik at man allerede etter den første forankringsrunden vil ha omforente beskrivelser for alle funksjonsområdene. Nærmere beskrivelse av et funksjonsområde eksempelet Informasjonsforvaltning Kort beskrivelse av funksjonsområdet Forretningsfunksjoner for forvaltning av informasjon. Forretningsfunksjonen har et helhetlig syn på aktiviteter, verktøy og andre tiltak for å sikre best mulig kvalitet, utnytting og sikring av informasjon i en virksomhet. Organiseringen av informasjonen skal være systematisk og henge sammen med virksomhetens arbeidsprosesser. 12

13 Følgende behovsbeskrivelser i behovskatalogen faller inn under dette funksjonsområdet 4A - Informasjonsutveksling ustrukturerte data (*) 4B - Informasjonsutveksling strukturerte data (*) 10 - Felles begrepsrammeverk og kataloger (*) 31 - Bedre tilgjengelighet og samordning av grunndata (*) 6 - Utvidet informasjon om personer 14 - Informasjon om tilknytning mellom person og virksomhet 28 - Enkel tilgang til lov og regelverk inkl presedens 39B - Informasjon om endring i grunndataregistre 47 - Åpne næringslivsdata 49 - Oversikt over hjemmelsinformasjon *) Behovene er vurdert i foranalysen Informasjonsforvaltning og utveksling Konkrete målbilder for dette funksjonsområdet Nye digitale tjenester er basert på felles nasjonale arkitekturprinsipper og -krav. Nye digitale tjenester er designet for gjenbruk, både for å gjenbruke og for å kunne bli gjenbrukt, når det gjelder tjenester, data og beskrivelser av disse. Beskrivelser av nye digitale tjenester skilt ut fra data- og applikasjonslagene, og forvaltes særskilt. Det er en felles infrastruktur/samhandlingsplattform på tvers av offentlig sektor, for informasjonsdeling, inkl. deling av beskrivelser. Det er mulig fra en felles katalog, (f.eks. en felles datakatalog) å nå et gitt element som finnes i katalogen (f.eks. et konkret datasett), uten å måtte forholde seg til hvor og hvordan det konkrete elementet fysisk er lagret. Det er mulig fra en instans av et begrep (f.eks. representert ved en gitt dataverdi i en datatabell), å nå den bakenforliggende definisjonen av begrepet (som dataverdien representerer), uten å måtte forholde seg til hvor og hvordan den aktuelle begreps defnisjonen fysisk er lagret. Tilsvarende med kodeverk og annen type beskrivelser. Dagens situasjon mht bruk av felleskomponenter og løsninger på området Informasjon er en av de viktigste ressursene i oppgaveutførelsen i offentlig sektor. Det har lenge vært klart at offentlig sektor må benytte informasjonen sin på en bedre måte for å bli mer effektiv, gi bedre tjenester til innbyggere og næringsliv, og gi økt rettssikkerhet. Det er også politiske føringer på gjenbruk av informasjonen, gjennom bl.a. EU sitt «once onlyprinsipp» og digitaliseringsrundskrivet. Informasjonen må forvaltes helhetlig i og på tvers av offentlige virksomheter. I dette inngår at virksomhetene har styring og kontroll med informasjonen, informasjonen må understøtte virksomhetens arbeidsprosesser og oppgaveløsning, og at det tilrettelegges for at informasjonen skal kunne deles der det er hjemmel for det Ønsket situasjon mht bruk av felleskomponenter og løsninger på området For å få til en helhetlig informasjonsforvaltning og -utveksling på tvers av offentlige sektor, er det nødvendig med Et felles nasjonalt rammeverk for helhetlig informasjonsforvaltning og -utveksling på tvers av offentlig sektor Felles nasjonale styrings- og finansieringsmekanismer for helhetlig informasjonsforvaltning og -utveksling på tvers av offentlig sektor En felles oversikt over data som offentlig sektor til sammen forvalter - en felles datakatalog En felles oversikt over tjenester som offentlig sektor til sammen forvalter (med tjenester menes her digitale tjenester som offentlig sektor tilbyr innbyggere/næringsdrivende, samt IKT-tjenester som digitale tjenester er basert på) - en felles tjenestekatalog En felles oversikt over begreper som brukes i offentlig sektor - en felles begrepskatalog En felles oversikt over kodeverk som brukes i offentlig sektor - en felles kodeverkskatalog Felles og gjenbrukbare informasjonsmodeller for grunndata (person, organisasjon, adresse osv.) Felles prinsipper og metoder for informasjonsmodellering og tjenestemodellering Felles arenaer for erfaringsutveksling 13

14 Applikasjonsarkitektur fra funksjon til applikasjonstjenester Også applikasjoner og tekniske tjenester kan konkretiseres med utgangspunkt i funksjonsområdene. Forretningsfunksjonsmodellen under er et av mange perspektiver på hvordan en offentlig virksomhet er satt sammen på bakgrunn av flere funksjonsområder. Hvert funksjonsområde har sin plass i virksomheten og er med på å realisere virksomheten mål. Et funksjonsområde består av virksomhetens ressurser i form av mennesker, systemer og prosesser, også kalt kapabiliteter. Denne modellen er først og fremst utarbeidet for å kunne kartlegge og kategorisere typiske systemkapabiliteter (applikasjonstjenester) i offentlige virksomheter. Innenfor hvert funksjonsområde vil det kunne være både generiske og domenespesifikke applikasjoner. Hensikten er å identifisere de som er generiske og brukes av mange. Vår hypotese er at i fremtiden vil de generiske systemkapabilitetene kunne realiseres som felleskomponenter og løsninger fordi de tilbyr spesialisert funksjonalitet. Vi fokuserer nå i større grad på funksjonalitet som skal realiseres og egenskaper som skal ivaretas av tjenester, granularitet på tjenester, bruk av tjenester, sammenstilling av tjenester, også videre. Dette henger til en viss grad sammen med endringen i bruken av APIer, de har gått fra å være rene tekniske grensesnitt til å eksponere forretningstjenester og inngå som en del av forretningsporteføljen til organisasjoner. Komponent forvalter Tjenesteeier Er Offentlig virksomhet Har / er en del av Forretningsfunksjoner Brukerdialog Samhandling Informasjonsforvaltning Myndighetsutøvelse Grunndata tilgang og registerhold Tjenesteyting Dokumenthåndtering Betaling og innkreving Informasjonssikkerhet Administrasjon Styring I figuren under har arbeidsgruppen som en første iterasjon, gjort en kartlegging av applikasjonstjenester basert på egne erfaringer og det europeiske referansearkitekturen for samhandling (EIRA). Her har man forsøkt å plassere applikasjonstjenestene inn under de forskjellige forretningsfunksjonene. Det er ikke en en-til-en relasjon mellom applikasjonstjeneste og funksjonsområde, dvs. at en applikasjonstjeneste kan levere funksjonalitet som kan brukes av flere funksjonsområder. Kartleggingen er ikke uttømmende på nåværende tidspunkt. Foreløpig tjener modellen kun det formål at den gir en indikasjon på noen generiske applikasjonstjenester som kan være relevante å realisere som felleskomponenter og løsninger. Det er foreløpig ikke gjort noen forsøk på å vise til gap på bakgrunn av dagens og fremtidig situasjon. 14

15 Meldingsboks Portaler Mobile enheter Brukerdialog Samhandling Prosesstyring, tilstand og orkesteringstjeneste Meldingstjeneste Data transformasjon og valideringstjeneste Test komponent med testdatasett Formidlingstjeneste Myndighetsutøvelse Elektronisk arkivtjeneste Reservasjonstjeneste Dokumenthåndteringstjenester Regelmotortjeneste Skjematjeneste Tjeneste for Ressursallokering Tjenesteyting (domenespesifikke) Betaling og innkreving Elektronisk betalingstjeneste Tjenestekatalog Datakatalog Begrepskatalog Tjeneste registreringstjeneste Informasjonsforvaltning Tjeneste for maskinell oversettelse av data Elektronisk arkivtjeneste Dokumenthåndteringstjeneste Dokumenthåndtering Journalføringstjeneste Identitetshåndteringstjenenste E-Signatur- og valideringstjeneste Tjeneste for tillitssjekk Logg- og sporingstjeneste Informasjonssikkerhet Tjenester for tilgangog rollestyring E-Tidsstemplingstjeneste Tjeneste for økonomi og regnskap Anskaffelsestjenester Administrasjon HR-tjenester Tjeneste for administrasjon og monitorering/overvåking/ livssyklusstyring av tjenester Tjeneste for partner og avtale -styring Intern styring Statistikk, analyse og rapporteringstjeneste Tjeneste for reservasjonsstatus Tjeneste for e- kontaktinfo (innbygger) Enhetsregistertjenester Grunndata tilgang og registerhold Tjenester for fulmakt (innbygger og virksomhet) Folkeregistertjenester Tjeneste for e- kontaktinfo (virksomhet) Matrikkeltjenester Testtjeneste Leveransemodell Felleskomponenter og løsninger tilbys brukerne (dvs tjenesteeierne) som digitale tjenester. Disse reguleres av to avtaler mellom tjenesteforvalteren (dvs forvalter av felleskomponent eller løsning) og brukeren (tjenesteeieren): (a) En kontrakt som regulerer hvilke tjenester som inngår i leveransen og de kommersielle betingelsene som er knyttet til leveransen (b) En «Service Level Agreement SLA» som beskriver kvaliteten på leveransen Videre deles tjenesten inn i ulike tjenestetyper. Her tar vi utgangspunkt i NIST (National Institute of Standards and Technology (USA)) sin leveransemodell som beskriver både tjenestenivåene/typene og kvalitetsparameterne som skal knyttes til tjenesten: 15

16 NIST modellen beskriver tre (3) tjenestenivåer: (1) Software as a service Digitale tjenester (2) Platform as a service Tekniske tjenester som brukes til å bygge digitale tjeneste (1) (3) Infrastructure as a service Infrastruktur tjenester som brukes til å drifte og gjøre både de tekniske og digitale tjenestene tilgjengelig Videre har vi sett et behov for et nivå hvor det gis informasjons om og tilgang til de ulike tjenestene (0) Informasjonskanal - som skal gjøre det mulig å finne alle tjenestene, som i eksempelvis Norge.no. Videre definerer NIST modellen ulike kvalitetsparameterne til den digitale tjenesten: - Tilgjengelig via nettverk Tilgang via standard protokoller via tykke eller tynne klienter (Nettleser, mobil, sluttbrukersystem), i tillegg til portal- og kanaluavhengighet - Elastisk Kapasitet er raskt skalerbar, både opp og ned. Bruker vil oftest ikke merke at det er begrenset kapasitet - Målt tildeling Ressursbruk måles, tildeles og rapporteres slik at den kan optimaliseres for bruker og leverandør - Selvbetjening Brukere får tilgang til IKT ressurser som utviklings- og testmiljø og de ulike digitale tjenestene, uten direkte bistand - Ressursdeling Dynamisk tildeling av ressurser på felles plattform utenfor brukerens kontroll, der IKT ressurser og digitale tjenester tilbys enkeltvis og uavhengige av hverandre. 16

17 Katalogen over felles begreper skal benyttes og fortløpende bygges ut og eventuelt justeres i tråd med erfaringer og avklaringer i sentrale utviklingstiltak og prosjekter. Katalogen skal konsolideres og tilgjengeliggjøres sammen med øvrige elementer i referansearkitekturen, antakelig på nettstedet begreper.difi.no. Katalogen er pr dags dato på 43 A4-sider. Begrepene er basert på EIRA og egendefinerte begreper fra Skate- og veikartarbeidet. Den er utarbeidet av foranalyse informasjonsforvaltning. Figuren under er et skjermdump fra åpningssiden til begrepskatalogen. 17

18 Vedlegg 2: Visjon og overordnete målbilder for digitaliseringen ved hjelp av felles løsninger Visjonsformuleringen nedfelt i innspillet til regjeringens strategi for felleskomponenter var som følger: Offentlige virksomheter skal tilby effektive og brukervennlige tjenester for innbyggere, virksomheter og forvaltning. Tjenestene skal benytte forutsigbare og robuste nasjonale felleskomponenter og løsninger. Se dokumentet med innspillet til regjeringens strategi for felleskomponenter for utdypende tekst rundt denne formuleringen. Overordnete målbilder og strategier for realisering av disse Skates tidligere arbeid med utfordringer, behov og målbilder for de nasjonale felleskomponentene og innspill til KMD har frambragt åtte overordnete målbilder. Disse er lagt til grunn i arbeidet med å konkretisere målbilder, strategier og tiltak. Målbilder for de nasjonale felleskomponentene i seg selv 1. Nasjonale felleskomponenter gjør det enkelt for offentlige virksomheter å bygge brukervennlige tjenester, som bidrar til å effektivisere og forbedre virksomhetene og samfunnet totalt sett. Strategi: Utvikling og forvaltning av felleskomponentene gjøres utfra en helhetlig tverrsektoriell tilnærming basert på behovene til innbyggere og virksomheter, samt forvaltningens behov for effektivisering. 2. Nasjonale felleskomponenter inngår i en helhetlig felles arkitektur Strategi: Alle interessenter forholder seg til denne som en felles og omforent arkitektur, både i sitt arbeid med egen digitalisering, og i utvikling og forvaltning av de løsningene de har ansvaret for. Dette innebærer at alle felleskomponentforvalterne deltar i og bidrar på en forpliktende måte inn i det arbeidet som nå pågår for å utarbeide en slik felles arkitektur og beskrivelser. Det innebærer også at det etableres et forvaltningsregime rundt arkitekturen som sikrer at den til enhver tid er oppdatert. 3. Norske nasjonale felleskomponenter ses i sammenheng med europeisk infrastruktur Strategi: Dette innebærer at man i alt videre arbeid må orientere seg også mot hva som gjøres i EU og sikre gjenbruk av europeisk infrastruktur og interoperabilitet i Europa. Norske interesser bør ivaretas på en god måte i forvaltningen og videreutviklingen av felleskomponentene. Videre må man i utviklingen av felles løsninger følge med på og tilpasse seg sentrale utviklingstrekk og trender innenfor IKT, og håndtere disse som nye behov på linje med andre behov som meldes inn. Målbilder for bruk, styring og forvaltning av de nasjonale felleskomponentene 4. Alle offentlige virksomheter benytter felleskomponenter og løsninger i sin tjenesteutvikling, og har trygge og forutsigbare rammer for dette Strategi: Dette innebærer at virksomhetene som skal bruke disse, dvs tjenesteeierne, må oppleve at vilkårene for bruk og planene for vedlikehold og videreutvikling er så konkrete og forutsigbare at de kan basere sine egne strategier og planer for tjenesteutvikling og digitalisering på disse. Det innebærer også at det må være klare krav til og retningslinjer for virksomhetenes egne vurderinger av mulig bruk av felleskomponenter i digitaliseringen av egen virksomhet. 5. Nasjonale felleskomponenter legger til rette for å utløse de muligheter og besparelser som ligger i deling av informasjon mellom de offentlige virksomhetene Strategi: Felleskomponentene supplerer andre sentrale tiltak gjennom å legge til rette for tilgang til delte data- og begrepskataloger med beskrivelser av dataene som ulike typer offentlige løsninger benytter (lokale systemer, grunndataregister, sektorsystemer, fellessystemer osv.). Dette betyr at offentlige virksomheters organisering av informasjonen er systematisk og henge sammen med offentlig sektors arbeidsprosesser, også hvor det er gjenbruk av data og forretningsinformasjon mellom virksomheter. 18

19 Offentlige virksomheter må beskrive den informasjonen de behandler på en standardisert måte og gjøre den tilgjengelig i de nasjonale felleskomponenter i form av sentrale kataloger. 6. Det er etablert prosesser og retningslinjer som sikrer en helhetlig tverrsektoriell prioritering og styring av utviklingen av felleskomponenter og løsninger Strategi: Dette betyr at forvalterne blir styrt på det nasjonale ansvaret som forvaltningen av en felleskomponent eller løsning innebærer. Videre innebærer det at Skates styringssystem for oppfølging av behov og realisering av tiltak som skal dekke disse blir implementert, og at overordnete budsjett- og styringsprosesser forholder seg til denne på en hensiktsmessig måte. Det innebærer også at det må være klare retningslinjer for når sektor- og virksomhetsspesifikke fellesløsninger skal vurderes og evt. løftes opp til å bli nasjonale felleskomponenter eller - løsninger. Alle tjenesteeiere skal ha mulighet til å spille inn behov for videreutvikling og kunne uttale seg om de prioriteringer som gjøres. 7. Det er etablert finansieringsmodell(er) for felleskomponenter og løsninger som stimulerer tjenesteutviklingen og gir forutsigbarhet for tjenesteeiere og felleskomponentforvaltere Strategi: Dette innebærer blant annet at kostnader for bruk som pålegges tjenesteeierne er fordelt på samme måte for alle felleskomponentene, og kostnadens størrelse er forutsigbar. 8. Øvrige elementer i organiseringen av drift, forvaltning og videreutvikling av felleskomponentene er konkretisert og avklart Strategi: Dette innebærer blant annet å tydeliggjøre ansvar, oppgaver og organisering. Dette må gjøres både i forhold til felles oppgaver/ansvar på tvers av sektorer og styringslinjer versus i sektorene og virksomhetene, og i forhold til stategiske styring/planlegging versus operativ drift og forvaltning. 19

20 Vedlegg 3: Felles funksjonelle målbilder med sektorovergripende fokus De digitale løsningene som tilbys fra offentlig sektor skal baseres på behov hos innbygger og næringsliv. Tjenesteproduksjonen baseres på en helhetlig og sammenhengende samhandling mellom berørte virksomheter, deres fagsystemer og de nasjonale felleskomponenter. Driveren er en enklere hverdag for innbygger og næringsliv, og et mål om effektivitet for innbygger, næringsliv og forvaltning. I forvaltningen vil dette kreve økt fokus på å løse oppgaver felles i en helhetlig tilnærming istedenfor hver for seg. Målet må være at man tenker digitalt, utvikler nasjonalt og gjennomfører lokalt i den enkelte virksomhet. Felleskomponentene hver for seg, hvordan de fungerer sammen, og hvordan de kan settes sammen på nye måter, utgjør rammene for Skates veikartarbeid. Tjenesteproduksjonen skal gjennom denne tilnærmingen være helhetlig, sammenhengende og i sum svare opp behovene til innbygger, næringsliv og forvaltning på en effektiv måte. Et overordnet målbilde viser hvordan forvaltningen kan tilrettelegge for sluttbrukeren. Gjennom å forklare for sluttbruker hvordan en edialog/brukerreise vil se ut for typiske slutttbrukerne 20

21 Brukerreisen følger brukeren fra en orienteringsfase til hans/hennes oppgaver er fullført. Brukerreisen viser at brukeren har en rekke kontaktpunkter i sin dialog med offentlige virksomheter, gjerne på tvers av digitale kanaler. En generell brukerreise er illustrert i figuren under: Den grunnleggende ideen er at brukeropplevelsen skal være god gjennom hele tjenesteprosessen, understøttet av felles elektroniske støttefunksjoner i kombinasjon med fagspesifikke funksjoner i virksomhetene. Brukeren skal oppleve at tjenestene er enkle å forstå, selv om man blir betjent på tvers av systemer og sektorer. Tjenestene skal fremstå som enkle å benytte, selv om innholdet og tjenesteområdene er ulike. Brukerens behov skal innfris gjennom hele prosessen, fra veiledning og orientering, til resultat og svar. Nasjonale felleskomponenter (i figuren over omtalt som Felles støttefunksjoner) spiller i dette perspektivet en viktig rolle i å understøtte tjenesteprosessen med felles funksjonalitet og opplysninger, på tvers av sektorer, virksomheter og fagområder. Dette effektiviserer behandlingstiden, gir korrekte og relevante opplysninger underveis, skaper sambruk og gjenbruk av opplysninger innen og mellom virksomheter. Dette gir god brukeropplevelse ved at tjenestene framstår som konsistente, relevante, tidsbesparende og informative, slik at brukeren opplever de elektroniske tjenestene som kvalitativt gode og enkle. Felles funksjonelle målbilder for offentlig sektor Brukerreisen definere sektorovergripende funksjonelle målbilder. Brukerreisene sett fra sluttbruker er de funksjonelle målbildene Helhetlig tilnærming er grunnleggende i arbeidet. I denne sammenhengen må man ha fokus på innbyggere og virksomheter og metoden er å identifisere brukerreiser. Med brukerreiser forstår vi sluttbrukers " reise" gjennomforvaltningen ift ulike hendelser som oppstår for brukeren ( life events. Tilnærmingen er i tråd med trender i Europa ) 21

22 De ønskete brukerreisene fremkommer etter en analyseprosess hvor relevante virksomheter deltar. Realiseringen av sluttbrukertjenester skjer hos tjenesteeierne ved bruk av egne felleskomponenter / utviklingsprosesser / funksjonsområder Egne metoder og rammeverk Og det skal benyttes arkitekturprinsipper og rammeverk som er felles offentlig ( jfr veikart vedtak ) nasjonale fellekomponenter og fellesløsninger I prosessen med å arbeide fra den ønskede brukerreisen vil vi se først på dagens brukerreise. Parallelt ses på hvordan sluttbrukertjenester og informasjon i dagens reiser er tiilrettelagt fra tjenesteeiere. Fra dagens reiser skal vi beskrive hvordan vi kan nå den ønskede brukerreisen - forretningsmålbildet og det sektorovergripende funksjonelle målbildet. Det må gjøres en analyse hvor resultatet er a) den ønskede reisen b) en realiseringsplan ( iterasjoner alt kan ikke komme på plass i første iterasjon ) for reisen som er forankret i planer hos tjenesteeiere som leverer sluttbrukertjenester til reisen c) topplederforankring Prosjektet har startet overordnet arbeid / kartlegging av to brukerreiser, nytt barn og ny bedrift. 22

23 Vedlegg 4. Overordnete arkitekturmålbilder for offentlig sektor I tillegg til de overordnete generelle målbildene har prosjektet har utarbeidet førsteutkast til mer detaljerte målbilder for hvert enkelt av de ti funksjonsområdene som foreslås som utgangspunkt for et videre arkitekturarbeid. Disse bør jobbes videre med og forankres i Skatevirksomhetene og øvrig forvaltning, for deretter å bli lagt til grunn som del av strategiene som skal styre det videre arbeidet. Konkrete målbilder for funksjonsområdet Brukerdialog Sluttbruker velger selv egne digitale enheter for å kommunisere med forvaltningen. Sluttbruker kan se egen informasjon som er lagret i forvaltningen. I prinsippet betyr dette at brukeren ikke trenger å registrere informasjon som allerede finnes. Sluttbruker skal presenteres for en helhetlig tjeneste, basert på samspill (samhandling) i offentlig sektor, ut fra oppgaven som skal utføres. Sluttbruker skal selv bestemme tilgangsmulighet (autorisasjon) til egne data for andre. o Tidsbegrenset tilgang o Rollebasert tilgang Sluttbruker skal kunne delegere autorisasjon (fullmakt) o Tidsbegrenset o Rollebasert Sluttbruker og kunne følge status og oversikt i sine saker og tilstrekkelig varsling. Sluttbruker skal oppleve enhetlig og helhetlig offentlig (godkjent) autentisering Konkrete målbilder for funksjonsområdet Samhandling Eksterne inkluderes som en del av saksbehandling og veiledning for å skaffe til veie nødvendig informasjon for å gi brukerne best mulig offentlige tjenester. Forvaltningsorgan bidrar til kostnadseffektivisering i andre offentlige etater ved å bidra til effektiv samhandling. Interaksjon med eksterne samhandlere koordineres internt på en effektiv måte for å unngå doble henvendelser. Konkrete målbilder for funksjonsområdet Myndighetsutøvelse Myndighetsutøvelse har fått en fleksibel organisering gjennom etablering og bruk av fellesløsninger. De prosessuelle reglene i offentlig sektor som er generiske (forvaltningsloven, offentlighetsloven o.l), kan helt eller delvis dekkes i en fellesløsning. De spesifikke fagområdene er domeneavhengig og derfor ulike og vil kunne understøttes av domenespesifikke prosesser og løsninger. Informasjonsutveksling i offentlig sektor er juridisk regulert med utgangspunkt digital utveksling. De juridiske prosessene kommer tidligere inn i digitaliseringsprosessene. Konkrete målbilder for funksjonsområdet Tjenesteyting Tjenester som ytes ute hos mottaker er understøttet av relevante felleskomponenter og løsninger via standardiserte grensesnitt for distribuerte enheter. Leveransen tilpasses den enkelte brukers behov på en effektiv måte og til tydelig formidlet tidspunkt. Konkrete målbilder for funksjonsområdet Betaling og innkreving Tilhørende forretningsprosesser understøttes av felleskomponenter og løsninger, f.eks. modul for innbetalingsplaner, inn- og utbetaling. Innbetaling er en del av brukerdialogen. Offentlig sektor har en felleskomponent for utbetaling via bankene. Konkrete målbilder for funksjonsområdet Informasjonsforvaltning Nye digitale tjenester er basert på felles nasjonale arkitekturprinsipper og -krav. Nye digitale tjenester er designet for gjenbruk, både for å gjenbruke og for å kunne bli gjenbrukt, når det gjelder tjenester, data og beskrivelser av disse. Beskrivelser av nye digitale tjenester skilt ut fra data- og applikasjonslagene, og forvaltes særskilt. 23

24 Det er en felles infrastruktur/samhandlingsplattform på tvers av offentlig sektor, for informasjonsdeling, inkl. deling av beskrivelser. Det er mulig fra en felles katalog, (f.eks. en felles datakatalog) å nå et gitt element som finnes i katalogen (f.eks. et konkret datasett), uten å måtte forholde seg til hvor og hvordan det konkrete elementet fysisk er lagret. Det er mulig fra en instans av et begrep (f.eks. representert ved en gitt dataverdi i en datatabell), å nå den bakenforliggende definisjonen av begrepet (som dataverdien representerer), uten å måtte forholde seg til hvor og hvordan den aktuelle begreps defnisjonen fysisk er lagret. Tilsvarende med kodeverk og annen type beskrivelser. Konkrete målbilder for funksjonsområdet Dokumenthåndtering Felles generisk dokumenthåndtering i offentlig sektor All lagring og journalføring skal skje automatisk, og lagring skal skje på en sikker måte som ivaretar konfidensiell informasjon og skjermer mot innsyn. Konkrete målbilder for funksjonsområdet Informasjonssikkerhet Informasjonssikkerhet skal bygges inn i målarkitekturen. Med informasjonssikkerhet menes her: tilgjengelighet, integritet, konfidensialitet, autentisering og ikke-fornekting. Informasjon klassifiseres og kategoriseres slik at den imøtekommer krav til beskyttelse og tilgjengelighet. For å styre dette arbeidet må det utarbeides prinsipper for sikker arkitektur og design. Sikkerhetsarbeidet utledes av ulike krav til informasjonsbehandling. Kunnskap om trusselbildet vil til enhver tid skape et behov for å redusere risikobildet til et akseptabelt nivå. Sikkerheten skal understøtte katastrofeplanlegging og tilgjengelighet ved mange ulike scenarier. Det må etableres prosesser for å få tilbake data, programvare, maskinvare og andre ressurser etter en alvorlig hendelse. Med alvorlig hendelse menes brann, innbrudd, naturkatastrofer, etc Sikkerhetsarkitektur er en integrert del av virksomhetsarkitekturen og har farget denne med: o Virksomhetsbasert tilnærming til trusselbildet og risikostyring o Styrt av prinsipper, policyer og regler forankret i autoritative kilder Konkrete målbilder for funksjonsområdet Administrasjon Medarbeidere og ledere bidrar til forbedring, endring og omstilling. Vi har ledere som bidrar til å utvikle sine medarbeidere og riktig kompetanse på rett sted Digitalisert regnskap som fyller alle offentlige krav, og ivaretar samfunnets behov for informasjon Anskaffelser er behovsbaserte, og bygger på en vurdering av pris og kvalitet Konkrete målbilder for funksjonsområdet Intern styring Forvaltningen følger opp igangsatte aktiviteter for å sikre at vi realisere gevinster Strategisk styring ivaretar politiske føringer, og bygger på kunnskap om våre brukere, omgivelser og hva som fungerer Valg av IKT-løsning skjer basert på total livsløpskostnad Applikasjoner er tjenesteorientert for å standardisere deling av funksjonalitet og informasjon, samt oppnå interoperabilitet mellom applikasjoner Applikasjoner lar seg endres i takt med regelverk og brukerbehov Konkrete målbilder for funksjonsområdet Grunndata tilgang og registerhold Skille informasjon fra applikasjon o Flere applikasjoner kan gjenbruke felles informasjonstjenester o Større evne til å samhandle og dele informasjon med andre virksomheter o Store deler av informasjonen er ikke lenger knyttet til applikasjonsbaserte arbeidsprosesser 24

25 Vedlegg 5: Strategier for realisering av målbildene I vurderingen av mulige strategier for å realisere målbildene har prosjektet fokusert på å konkretisere en hensiktsmessig styring og organisering. I innspillet til regjeringens strategi for felleskomponenter ble det skissert noen viktige elementer relatert til styring og organisering. Prosjektet foreslår at Skate nå beslutter å for egen del arbeide videre i henhold til de fire prinsippene som er skissert under. Styringsmodell for fellesløsninger i offentlig sektor Det bør etableres en felles modell for styring og forvaltning (Governance) av hver enkelt felleskomponent, basert på modellen under. Se leveranse 1 Innspill til regjeringens strategi for nasjonale felleskomponenter for nærmere utdyping av dette. Figur 3: Styringsmodell for felleskomponenter og løsninger Styringsstruktur Det bør etableres og formaliseres en felles styringsstruktur for felleskomponenter og løsninger, basert på modellen under. Se leveranse 1 Innspill til regjeringens strategi for nasjonale felleskomponenter for nærmere utdyping av dette. Figur 4: Styringsstruktur for felleskomponenter og -løsninger Skate bør legge opp til å ta ansvaret for felles samordning på nivået mellom politisk og departementalt nivå og den enkelte sektor/virksomhet, og utvikle Skates eget styringssystem og rolle- og oppgaveforståelse i henhold til dette. Merk: Denne modellen dekker statlig sektor. Det bør konkretiseres en egen modell for kommunal sektor. 25

26 Skates organisering av eget arbeid Skate bør konkretisere hvordan Skates eget arbeid skal organiseres, herunder implementeringen av Skates styringssystem. Dette vil bli utdypet i særskilte framlegg til Skate høsten Skate bør da ta stilling til eget ambisjonsnivå og ulike modeller for organiseringen, herunder ressursbruk og bemanning av ulike oppgaver og funksjoner. Figur 5: Prosess for innhenting og oppfølging av behov - Skates styringssystem Arbeidsutvalget sikter på å gjenbruke utredninger og avklaringer som allerede er gjort, blant annet i helse- og omsorgssektoren og kommunal sektor. Det er sannsynlig man vil foreslå en organisering inspirert derfra, hvor Skate etableres som premissgiver og forvalterne og den enkelte forvalter og virksomhet som bestillere og utførere. Skate vil i en slik modell fungere som et styre, og arbeidsutvalgets oppgaver som saksforberedende organ og forvalter av kunnskapsgrunnlaget vil kunne være knyttet både til en felles strategi og portefølje av tiltak, og til en felles arkitektur. 26

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 23.09.2015 Sak 18-2015 Beslutningssak Prosjekt Målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor, leveranse 3: Skisse til strategi og handlingsplan Historikk/bakgrunn

Detaljer

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig

Detaljer

Hvordan adressere behovene framover sett fra Difi og Skate. Nokios 2015 Sesjon 1A Digitalisering som forvaltningsreform vidar.holmane@difi.

Hvordan adressere behovene framover sett fra Difi og Skate. Nokios 2015 Sesjon 1A Digitalisering som forvaltningsreform vidar.holmane@difi. Hvordan adressere behovene framover sett fra Difi og Skate Nokios 2015 Sesjon 1A Digitalisering som forvaltningsreform vidar.holmane@difi.no Direktoratet for forvaltning og IKT Den politiske styringen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Ny sektorovergripende føringer - hva skjer?

Ny sektorovergripende føringer - hva skjer? Ny sektorovergripende føringer - hva skjer? SAMDOK-konferansen 2017 31. januar 2017 Birgitte Egset Fagdirektør, avdeling digital forvaltning, Difi Hva kan Difi bidra med? Digital agenda To hovedmål i

Detaljer

Difis og Skates bidrag til mer, bedre og samordnet digitalisering

Difis og Skates bidrag til mer, bedre og samordnet digitalisering Difis og Skates bidrag til mer, bedre og samordnet digitalisering Partnerforums vårkonferanse 3. juni 2016 Birgitte Egset Fagdirektør, avdeling digital forvaltning, Difi Digital agenda Stortingsmeldingen

Detaljer

Styring og samordning av IKT i offentlig sektor

Styring og samordning av IKT i offentlig sektor Styring og samordning av IKT i offentlig sektor Hvor langt er det ønskelig å gå? Senter for rettsinformatikk, 15. september 2016 Birgitte Egset Fagdirektør, avdeling digital forvaltning, Difi Difi pådriver

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

Prosjektforslag. Prosjektforslag for Felles Datakatalog

Prosjektforslag. Prosjektforslag for Felles Datakatalog Prosjektforslag Prosjektforslag for Felles Datakatalog Denne fylles ut ved behandling. Prosjektnummer: Saksnummer: Behandlet dato: Behandlet av / Prosjekteier: Utarbeidet av: Beslutning:

Detaljer

Tjenestedesign og kontinuerlige leveranser i Oslo kommunes sky

Tjenestedesign og kontinuerlige leveranser i Oslo kommunes sky Tjenestedesign og kontinuerlige leveranser i Oslo kommunes sky 04.09. 2015 Trine Lind, prosjektleder - Byrådsavdeling for finans Tema Kort om Oslo kommune Digitaliseringssatsingen: Program for elektroniske

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 22.04.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: a) Skates styringssystem for prioritering

Detaljer

MANDAT FOR FORANALYSE FULLMAKTER FOR INNBYGGERE

MANDAT FOR FORANALYSE FULLMAKTER FOR INNBYGGERE MANDAT FOR FORANALYSE FULLMAKTER FOR INNBYGGERE 1. Bakgrunn... 1 2. Leveranser... 1 3. Rammebetingelser... 2 3.1. Overordnete rammer og føringer... 2 3.2. Interessenter/målgrupper... 3 4. Gjennomføring...

Detaljer

Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014

Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014 Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014 Nasjonal IKTs Fagforum Arkitektur forvalter arkitekturen for spesialisthelsetjenesten Som en del av dette er det

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Sak 3/18 Sluttbehandling av Etablere enhetlig arkitekturrammeverk (ST 2.2) Skate-møtet 21.mars 2018

Sak 3/18 Sluttbehandling av Etablere enhetlig arkitekturrammeverk (ST 2.2) Skate-møtet 21.mars 2018 Sak 3/18 Sluttbehandling av Etablere enhetlig arkitekturrammeverk (ST 2.2) Skate-møtet 21.mars 2018 Mål og leveranser Økt evne til samhandling på tvers av offentlig sektor Mer deling av data Leveranser:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 17.9.2014

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 17.9.2014 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 17.9.2014 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn På Skates

Detaljer

Dagens situasjon. Hovedanbefalinger 22.10.2012

Dagens situasjon. Hovedanbefalinger 22.10.2012 Felleskomponenter i offentlig sektor Ideen om felleskomponenter Når en offentlig virksomhet skal utvikle egne elektroniske tjenester så skal felleskomponenter kunne benyttes (sammen med egne løsninger).

Detaljer

Statlig IKT-politikk en oversikt. Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning

Statlig IKT-politikk en oversikt. Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning Statlig IKT-politikk en oversikt Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning 16.08.2018 Dagens tema Digital agenda Digitaliseringsrundskrivet Skate Difis tverrgående digitaliseringsstrategi

Detaljer

Referat Skatemøte 25. juni 2014 Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i E-forvaltning (Skate)

Referat Skatemøte 25. juni 2014 Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i E-forvaltning (Skate) Referat Skatemøte 25. juni 2014 Strategisk samarbeidsråd for styring og koordinering av tjenester i E-forvaltning (Skate) Møtested: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, R5 Møtetid: 25.06.14 kl 09:00-11:30

Detaljer

Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor. Første halvår 2016

Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor. Første halvår 2016 Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor Første halvår 2016 Versjon 1.0 17.11.15 Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter

Detaljer

Prosjektbegrunnelse for. Felles Datakatalog

Prosjektbegrunnelse for. Felles Datakatalog Prosjektbegrunnelse Prosjektbegrunnelse for Felles Datakatalog [Malen er utarbeidet med bakgrunn i Prosjektveiviseren, og tilpasset for Skate prosjekter] Denne fylles ut ved behandling. Prosjektnummer:

Detaljer

Vedlegg 2 - illustrasjoner Sak 27/17 Samkjøring av digitaliseringsstrategien og veikartarbeidet. Steffen Sutorius Direktør Oslo,

Vedlegg 2 - illustrasjoner Sak 27/17 Samkjøring av digitaliseringsstrategien og veikartarbeidet. Steffen Sutorius Direktør Oslo, Vedlegg 2 - illustrasjoner Sak 27/17 Samkjøring av digitaliseringsstrategien og veikartarbeidet Steffen Sutorius Direktør Oslo, 06.12.2017 Innhold Status prioriterte tiltak i digitaliseringsstrategien

Detaljer

Felleskomponenter. Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013

Felleskomponenter. Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013 Felleskomponenter Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013 Målbildet i st. meld. 17 (2006) Forslag til fellestjenester og felleskomponenter Autentisering (eid) og autorisering Samtrafikknav

Detaljer

Temadag Nasjonal geodatastrategi. Felix konferansesenter, Oslo - 3. mai 2016 Hildegunn Norheim

Temadag Nasjonal geodatastrategi. Felix konferansesenter, Oslo - 3. mai 2016 Hildegunn Norheim Temadag Nasjonal geodatastrategi Felix konferansesenter, Oslo - 3. mai 2016 Hildegunn Norheim Nasjonal geodatastrategi 1. Arbeidsgruppa 2. Bakteppe 3. Utviklingstrekk 4. Overordnet målbilde og de fire

Detaljer

Hva er viktig for standardiseringsarbeidet knyttet til velferdsteknologiområdet sett fra kommuneperspektiv?

Hva er viktig for standardiseringsarbeidet knyttet til velferdsteknologiområdet sett fra kommuneperspektiv? Hva er viktig for standardiseringsarbeidet knyttet til velferdsteknologiområdet sett fra kommuneperspektiv? NUIT-KNUIT 3.KSAVE 1.SamUT 2.Videreføring av KomUT ebuddy En Innbygger En Journal 1. Velferdsteknologien

Detaljer

Ny langsiktig strategi for Altinn

Ny langsiktig strategi for Altinn Ny langsiktig strategi for Altinn Brønnøysundregistrenes forslag Avdelingsdirektør Cat Holten, Brønnøysundregistrene HVA er Altinn og for HVEM? Utfordringer for offentlig digitalisering Strategiske satsingsområder

Detaljer

Bedre informasjonsforvaltning og -utveksling - hva bør vi gjøre? ODSF

Bedre informasjonsforvaltning og -utveksling - hva bør vi gjøre? ODSF Bedre informasjonsforvaltning og -utveksling - hva bør vi gjøre? 2015-09-10 ODSF david.norheim@brreg.no Skate Skate (Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning) er et strategisk samarbeidsråd

Detaljer

Det er mye å ta hensyn til - nasjonale utviklingstrekk og initiativer

Det er mye å ta hensyn til - nasjonale utviklingstrekk og initiativer Det er mye å ta hensyn til - nasjonale utviklingstrekk og initiativer NOKIOS 27.10.2015 Anne Mette Dørum Spesialrådgiver KS Innbyggerforventninger til kommunen: Tilbyr de tjenestene jeg har behov for,

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy

Detaljer

Datadeling og nasjonal arkitektur

Datadeling og nasjonal arkitektur Datadeling og nasjonal arkitektur _ Nils Mehus Seksjonssjef Nasjonal Arkitektur og informasjonsforvaltning 4. September 2019 Norge har en solid digital grunnmur Våre nasjonale fellesløsninger og felleskomponenter

Detaljer

Tiltaksliste Informasjonsforvaltning og -utveksling

Tiltaksliste Informasjonsforvaltning og -utveksling Tiltaksliste Informasjonsforvaltning og -utveksling Tabellen gir en oversikt over tiltakene presentert og prioritert av foranalyse informasjonsforvaltning og utveksling. Prioritet Tiltak Beskrivelse 1

Detaljer

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Forelesning DRI3010, 2. september 2015 Øivind Langeland (oivind.langeland@gmail.com) Disposisjon og pensum

Detaljer

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Innledning ved Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk, UiO Kommentarer fra: Ingunn Cowan, Avdelingsdirektør, Lånekassen Tone Bringedal, Avdelingsdirektør

Detaljer

Digitale konsekvenser av kommunereformen i et arkivperspektiv

Digitale konsekvenser av kommunereformen i et arkivperspektiv Digitale konsekvenser av kommunereformen i et arkivperspektiv 6. april 2016 Anne Mette Dørum KS 17000 virksomheter samhandler 346.613.343 meldinger i 2015 Status for kommunereformen per 1. april 2016 11

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen Vedlegg 8A Hva er Felles grunnmur Formålet med Felles grunnmur for digitale tjenester er å legge til rette for enkel og sikker samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå. Sammenfallende behov

Detaljer

Digital postkasse til innbyggere Utviklingsplan 2016

Digital postkasse til innbyggere Utviklingsplan 2016 Digital postkasse til innbyggere iklingsplan 2016 Endringer i denne versjon Oppdatert med status for 2016 Direktoratet for forvaltning og IKT Digital postkasse til innbyggere Essensen («hva digital postkasse

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Veikart for nasjonale felleskomponenter Slik jobber vi i praksis Offentlig sektors dataforum Temamøte 6. mars 2014 Vidar Holmane, Difi Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva er felleskomponenter?

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Smart integrasjon i offentlig sektor

Smart integrasjon i offentlig sektor Smart integrasjon i offentlig sektor En konseptuell tilnærming Rolf Jacobsen, Fagdirektør ved Brønnøysundregistrene Produktsjef Altinn Integrasjonsdagene i Halden, 4-5. september 2014 Noen eforvaltnings

Detaljer

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.?

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.? 1 e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.? NOKIOS 21. September 2011 Rune Gløersen Fagdirektør, IT og statistiske metoder Statistisk sentralbyrå 1 Utvikling i bruken av ALTINN SAM- HANDLE SAM- ORDNE

Detaljer

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Forelesning DRI3010, 5. september 2012 Øivind Langeland (oivind.langeland@difi.no) Disposisjon og pensum

Detaljer

Kriterier for Difis anbefalinger til KMD om prioritering av tverrgående digitaliseringstiltak

Kriterier for Difis anbefalinger til KMD om prioritering av tverrgående digitaliseringstiltak Kriterier for Difis anbefalinger til KMD om prioritering av tverrgående digitaliseringstiltak Digital agenda for Norge Visjon Offentlig forvaltning er endringsvillig, deler og gjenbruker informasjon sikkert,

Detaljer

Veikart Standardiseringsrådet

Veikart Standardiseringsrådet Veikart Standardiseringsrådet 17.03.2016 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT Avdeling for digital forvaltning Seksjon for nasjonal arkitektur Mål (endepunkt) Følgende mål er foreslått for

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Forelesning DRI3010, 21. september 2011 Øivind Langeland (oivind.langeland@difi.no) Disposisjon og pensum

Detaljer

På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Difis digitaliseringskonferanse 30.

På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Difis digitaliseringskonferanse 30. På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Difis digitaliseringskonferanse 30. mai 2012 Påstander om det offentlige resultater 2012 og 2009 35% Det offentliges

Detaljer

Nasjonal styringsmodell for e-helse. Nasjonalt møte for EPJ-leverandører, 10. mars 2016

Nasjonal styringsmodell for e-helse. Nasjonalt møte for EPJ-leverandører, 10. mars 2016 Nasjonal styringsmodell for e-helse Nasjonalt møte for EPJ-leverandører, 10. mars 2016 Et enklere helse-norge Pådriver for gode e-helseløsninger To roller: Myndighet Leverandør Nasjonalt e-helsestyre 3

Detaljer

SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: Sak 25/2017 Status veikarttiltak pr Beslutningssak

SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: Sak 25/2017 Status veikarttiltak pr Beslutningssak SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 6.12.2017 Sak 25/2017 Status veikarttiltak pr. 26.10.17 Beslutningssak Historikk/bakgrunn I henhold til rutinen for oppfølging av veikartsaker, presenteres pågående

Detaljer

Innspill fra Skate til regjeringens strategi for nasjonale felleskomponenter

Innspill fra Skate til regjeringens strategi for nasjonale felleskomponenter Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet Prosjekt Målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innspill fra Skate til regjeringens strategi for nasjonale felleskomponenter Versjon 1.0

Detaljer

Rammeverk for informasjonsforvaltning for offentlig sektor. Samdok, 2015-11-11, david.norheim@brreg.no

Rammeverk for informasjonsforvaltning for offentlig sektor. Samdok, 2015-11-11, david.norheim@brreg.no Rammeverk for informasjonsforvaltning for offentlig sektor Samdok, 2015-11-11, david.norheim@brreg.no FORANALYSE INFORMASJONSFORVALTNING OG -UTVEKSLING Skate Skate er et strategisk samarbeidsråd sammensatt

Detaljer

Vedlegg: Illustrasjoner Sak 2-18 Samkjøring av Difis tverrgående digitaliseringsstrategi og Skates veikartarbeid

Vedlegg: Illustrasjoner Sak 2-18 Samkjøring av Difis tverrgående digitaliseringsstrategi og Skates veikartarbeid Vedlegg: Illustrasjoner Sak 2-18 Samkjøring av Difis tverrgående digitaliseringsstrategi og Skates veikartarbeid Steffen Sutorius Direktør Oslo, 21.3.2018 Regjeringens planlagte strategi og Difis tverrgående

Detaljer

espen.slotvik@brreg.no Informasjonsforvaltningsprosjektene under SKATE bygger på et omfattende tidligere arbeid Oppgaveregisteret Utkast til nasjonal strategi for metadata Rapport «Informasjonsforvaltning

Detaljer

Ny arbeids- og velferdsforvaltning

Ny arbeids- og velferdsforvaltning Ny arbeids- og velferdsforvaltning RAMMEAVTALE MELLOM KS OG ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Oslo, 07. april 2006 Halvdan Skard KS Bjarne Håkon Hanssen Arbeids- og inkluderingsdepartementet 1. Bakgrunn

Detaljer

Utkast til nasjonal strategi for metadata

Utkast til nasjonal strategi for metadata Utkast til nasjonal strategi for metadata Kristian Bergem, Difi Avdeling for IT-styring og samordning, ITS Faggruppe for standardisering og interoperabilitet, STI 27. oktober 2011 Dagens foreleser 180

Detaljer

Styring, forvaltning og finansiering av felleskomponenter

Styring, forvaltning og finansiering av felleskomponenter Styring, forvaltning og finansiering av felleskomponenter Bakgrunn 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Målbildet i st. meld. 17 To rapporter fra Difi Dato + en fra UIO og Ressursnettverk for eforvaltning Hva

Detaljer

«Samspillet Altinn og Sikker digital postkasse»

«Samspillet Altinn og Sikker digital postkasse» «Samspillet Altinn og Sikker digital postkasse» Samarbeidsgruppemøte 2015-09-02 Morten Græsby Løsningsarkitekt Avdeling for Altinn og Seres, Brønnøysundregistrene «Post og post, fru Blom!» - et dramatisk

Detaljer

3-1 Digitaliseringsstrategi

3-1 Digitaliseringsstrategi 3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for

Detaljer

Målbildet for digitalisering arkitektur

Målbildet for digitalisering arkitektur Målbildet for digitalisering arkitektur KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse 1. Hva målbildet betyr for kommunene... 3 1.1 Digital

Detaljer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer Offentlige informasjonsinfrastrukturer INF 3290 høst 2015 Endre Grøtnes, Difi Dagens agenda 1. Offentlig sektor En heterogen blanding av virksomheter, oppgaver og teknologi 2. Spesielle utfordringer ved

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet Difi Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

Digitalisering av offentlig sektor

Digitalisering av offentlig sektor Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no Difi (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE BYR INN-TRØNDELAG FASE 2, 2015 2017

PROSJEKTBESKRIVELSE BYR INN-TRØNDELAG FASE 2, 2015 2017 PROSJEKTBESKRIVELSE BYR INN-TRØNDELAG FASE 2, 2015 2017 Bakgrunn Kommunene Steinkjer, Inderøy og Verran har siden 2003 utviklet det interkommunale samarbeidet; først gjennom samarbeidsavtaler, deretter

Detaljer

Altinn Utviklingsplan 2017

Altinn Utviklingsplan 2017 Altinn Utviklingsplan 2017 Endringer i denne versjon 20.01.2017. Kontaktperson: Andreas Rafaelsen Essensen («Hva er Altinn pr 2017?») Altinn er felleskomponent for tjenesteutvikling, autorisasjon og integrasjonstjenester.

Detaljer

Høringssvar - Langsiktig strategi for Altinn

Høringssvar - Langsiktig strategi for Altinn Vår dato Vår referanse 7.3.2016 15/00988-3 Deres dato Deres referanse Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Saksbehandler: Henrik Paus Høringssvar - Langsiktig strategi for Altinn

Detaljer

Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn

Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn INNHOLD 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN... 1 1.1. Politiske målsetninger som berører Altinn... 1 2. LANGSIKTIG STRATEGI FOR ALTINN... 2 2.1. Mål og føringer...

Detaljer

Nasjonal geodatastrategi -Kritisk blikk på strategien og forslag til forbedringer

Nasjonal geodatastrategi -Kritisk blikk på strategien og forslag til forbedringer Nasjonal geodatastrategi -Kritisk blikk på strategien og forslag til forbedringer Felix konferansesenter 3. mai 2016 Eldar Brænden Styreleder Geomatikkbedriftene Vi er en videreføring av Norske Oppmålingskontorers

Detaljer

DigIT DoIT KommIT Innovasjon i KS KommIT. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

DigIT DoIT KommIT Innovasjon i KS KommIT. Rune Sandland, Sjefsarkitekt DigIT DoIT KommIT Innovasjon i KS KommIT Rune Sandland, Sjefsarkitekt Framtidas kommune vil gi digitalt førstevalg til innbyggere og næringsliv på bakgrunn av deres behov Felleskapet organiseres og deltar

Detaljer

Samarbeid på tvers av brukergrupper

Samarbeid på tvers av brukergrupper Samarbeid på tvers av brukergrupper Byggsøk Morten Græsby, Brønnøysundregistrene Olaug Nesheim og Tor Kjetil Nilsen, Direktoratet for byggkvalitet Byggsøk og Altinn Hvordan benytte Altinns i selvbetjent

Detaljer

DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET

DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET Visjon for digitalisering Overordnet prinsipper Satsningsområder Ansvar og roller Verktøy for gjennomføring DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET 2018-2020 1 Innledning Digital strategi 2018-2020

Detaljer

15.01.08. Mandat, prosjekt rapportering bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet

15.01.08. Mandat, prosjekt rapportering bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet 15.01.08 Mandat, prosjekt rapportering bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn...3 1.1 Prosjektets omfang og avgrensninger...3 2 Prosjektets hovedmål...3 3 Organisering

Detaljer

2015-Veikart-kommunereform. Faggruppemøte

2015-Veikart-kommunereform. Faggruppemøte 2015-Veikart-kommunereform Faggruppemøte 28.10.2014 Planer for matrikkelsystemet 2015 Matrikkelen Plan for nasjonal felleskomponent 2014 2015 2016 2017 2018 Ikke tidfestet Ny funksjonalitet gjennom videreutvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 16/28 Kommunestyret 26.04.2016

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 16/28 Kommunestyret 26.04.2016 SAKSFRAMLEGG Arkiv: Dato: 18.04.2016 Saksnr Utvalg Møtedato 16/28 Kommunestyret 26.04.2016 Saksbehandler: Emil Raaen Utredning av deler av styringssystem i Bjugn kommune - kvalitetsmeldinger og målekort

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon

BÆRUM KOMMUNE. Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon BÆRUM KOMMUNE Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OPPBYGNING... 4 2.1. ABSOLUTTE KRAV SOM ER UFRAVIKELIG... 4 2.2. VEDLEGG 1 PERSONAS... 4 2.3. VEDLEGG 2 BRUKERHISTORIER...

Detaljer

Difis prosjekt for deling av data

Difis prosjekt for deling av data Difis prosjekt for deling av data 23. april 2018 Atle Sandal Betydningen av data vektlegges i nasjonale strategier og rapporter Informasjon til forvaltningen skal leveres kun én gang The development of

Detaljer

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA Kunnskapsbehov Torleif Husebø Innhold Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Noen andre spesifikke forhold / utfordringer Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Bidrar risikovurderingene

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

Matrikkelen en nasjonal felleskomponent -kommunereform faggruppemøte 10.02-11.02 2015

Matrikkelen en nasjonal felleskomponent -kommunereform faggruppemøte 10.02-11.02 2015 Matrikkelen en nasjonal felleskomponent -kommunereform faggruppemøte 10.02-11.02 2015 Den digitale virkelighet Den digitale virkelighet 1993 Veikart for nasjonale felleskomponenter : Bakgrunn Skate

Detaljer

Regjeringens digitaliseringsstrategi for offentlig sektor. Marit Mellingen NOKIOS 23.Oktober 2018

Regjeringens digitaliseringsstrategi for offentlig sektor. Marit Mellingen NOKIOS 23.Oktober 2018 Regjeringens digitaliseringsstrategi for offentlig sektor Marit Mellingen NOKIOS 23.Oktober 2018 Bakgrunn Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge gjelder fortsatt. Jeløya-plattformen: Regjeringen vil

Detaljer

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Felles informasjonsforvaltning i offentlig sektor Hvorfor trenger vi det, hva bør det omfatte og hvordan? Rune Sandland, Sjefsarkitekt Del 1 DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Tenke digitalt utvikle nasjonalt

Detaljer

Saksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister

Saksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Saksframlegg Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Arkivsak.: 15/46843 Forslag til vedtak: Formannskapet avgir

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 2.03.208 Sak 6/208 Forslag fra KMD - endret mandat for Skate Beslutningssak Historikk/bakgrunn Skates nåværende mandat er fra 202. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

HOVEDINSTRUKS FOR Direktoratet for e-helse

HOVEDINSTRUKS FOR Direktoratet for e-helse HOVEDINSTRUKS FOR Direktoratet for e-helse Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet den 17.12.2015 1. Innledning Etatens offisielle navn er Direktoratet for e-helse, på engelsk Norwegian Directorate

Detaljer

Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang. Altinndagen - Hallstein Husand

Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang. Altinndagen - Hallstein Husand Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang Altinndagen - Hallstein Husand To aktører med roller for felles offentlige eforvaltningsløsninger. Altinn (BR) eid og MinSide (Difi) Videreutvikling

Detaljer

Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.

Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01. NOTAT Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.2006 HOVEDSATSNINGSOMRÅDER OG ARBEIDSPLAN FOR PERIODEN 2006 TIL VÅREN

Detaljer

Altinn, nye muligheter for samhandling og samspill i offentlig sektor. Hallstein Husand Programleder Altinn II Programmet NOKIOS 2009

Altinn, nye muligheter for samhandling og samspill i offentlig sektor. Hallstein Husand Programleder Altinn II Programmet NOKIOS 2009 Altinn, nye muligheter for samhandling og samspill i offentlig sektor Hallstein Husand Programleder Altinn II Programmet NOKIOS 2009 1 ALTINN II Nye muligheter for samhandling og samspill i offentlig sektor

Detaljer

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune 2021 Vedtatt av RLG 15.05.17 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune... 3 1.1 Visjon

Detaljer

Om eid-programmet og ID-porten. Standardiseringsrådet 16. september 2010 Birgitte J. Egset

Om eid-programmet og ID-porten. Standardiseringsrådet 16. september 2010 Birgitte J. Egset Om eid-programmet og ID-porten Standardiseringsrådet 16. september 2010 Birgitte J. Egset Organisering av nasjonalt eid-program 2010 JD NHD FAD FIN Interessenter Tjenesteeiere Brønnøysundregistrene SKATE

Detaljer

ID-porten Utviklingsplan 2016

ID-porten Utviklingsplan 2016 ID-porten splan 2016 Endringer i denne versjon Oppdatert informasjon om bruk av ID-porten for antall virksomheter og tjenester Oppdatert med tiltak rettet mot eidas Oppdatert med tiltak rettet mot mobile

Detaljer

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 2017-2020 GAUSDAL KOMMUNE LILLEHAMMER KOMMUNE ØYER KOMMUNE INNLEDNING Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for innovasjon, økt produktivitet og bedre kvalitet i både

Detaljer

AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING

AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING 1. Bakgrunn Alle kommuner skal møte de samme lovpålagte oppgavene og ha interaksjon med de samme sektorer og aktører til tross for at utgangspunktet

Detaljer

Ny strategi for Altinn fra Enklere og mer effektiv digital dialog med det offentlige

Ny strategi for Altinn fra Enklere og mer effektiv digital dialog med det offentlige Ny strategi for Altinn fra 2016 - Enklere og mer effektiv digital dialog med det offentlige Skisse av mål og prioriteringer Ny strategi for Altinn fra 2016 - Enklere og mer effektiv digital dialog med

Detaljer

Høringssvar rapporten Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor

Høringssvar rapporten Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor Fornyings- og administrasjonsdepartementet postmottak@fad.dep.no Vår dato Vår referanse 18.09.08 2008/305 Deres dato Deres referanse 25.06.2008 200701034 Saksbehandler: MNL Høringssvar rapporten Felles

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 02/13

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 02/13 Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 02/13 Møte: Bydelsutvikling, Miljø- og Kulturkomite Møtested: Olaf Helsets vei 6 Møtetid: Mandag 11. mars 2013 kl. 18.30 Sekretariat: Eigil

Detaljer

Roller og ansvar ved deling av opplysninger

Roller og ansvar ved deling av opplysninger Roller og ansvar ved deling av opplysninger erfaringer fra NAV og Skatteetaten SKATE 5.12.18 Et felles mål om å gjøre informasjon mest mulig produktivt for samfunnet Digitaliseringen skyter fart stor vekst

Detaljer