FAGDAGER HAMAR FEBRUAR 2012

Transkript

1 FAGDAGER HAMAR FEBRUAR 2012 Hvordan oppnå maksimal renseeffekt på minirenseanlegg Arild Schanke Eikum

2

3 VÅR UTFORDRING: Hvordan får vi en større andel av minirenseanleggene til å tilfredstille rensekravene (<1,0 mg/l P, <25 mg/l BOF 5 ) Hva vet vi om årsaken til at ikke alle minirenseanleggene tilfredstiller rensekravene Hvilke tiltak kan iverksettes for å bedre renseresultatene På hvilke områder har vi mangelfull kunnskap om minirenseanlegg

4 KRAV TIL RENSEEFFEKT (refr. Johannesen, Eikum, Ovell, mars 2007) Rensekrav Morsa <1,0 mg/l P, 25 mg/l BOF, 90% reduksjon av Tot-P og BOF)

5 HVA HAR TILSYN AV MINIRENSEANLEGG I MORSA OMRÅDET VIST: Det er tre hovedgrupper av årsaker til at minirenseanlegg ikke fungerer optimalt: A.Feil bruk av anlegget på grunn av manglende kunnskap hos anleggseier B.Feil installasjon, fremmedvann (taknedløp, gammelt ledningsnett etc.) manglende kontroll: anleggsperioden C.Prosessrelaterte problemer (mekaniske skader, mangel på kjemikalier, flytslam, ikke tømming av slam etc.) For lav kjemikalietilsetning

6 A. FEIL BRUK AV ANLEGGET Slå av strømmen Koble på fjøs, ekstra kårbolig (overbelastning) Olje, løsemidler, blekemidler, filler etc. i avløpet Regenerering av avherdningsfilter for rent vann MANGEL PÅ KUNNSKAP

7 Hva kan dere bidra med?

8 Hva kan dere bidra med?

9 B. FEIL INSTALASJON Fremmedvann på grunn av dårlig ledningsnett/taknedløp/feilkoplinger etc. Vannkraner som står på om vinteren for å unngå frost. Anlegget ligger for lavt i forhold til resipient ved høy vannstand i resipient flommer vann inn i anlegget. Frostproblemer i utløp.

10 (bassert på 135 anlegg I Hobøl, Våler)

11 C. PROSESSRELATERTE PROBLEMER Få problemer med fjerning av organisk stoff (BOF) selv ved lave temperaturer vinterstid. Feil på luftesystem resulterer i høy BOF og Tot-P og utløp.

12 C. PROSESSPROBLEMER Slamflukt forårsaker høy Tot-P i utløp

13 C. PROSESSPROBLEMER Mange anlegg har problemer med tap av suspendert stoff i utløp på grunn av høy overflatebelastning i sedimenterings enhet, slamflukt, manglende slamtømming etc. Resultatet er høy Tot-P i utløp.

14 C. PROSESSPROBLEMER Kjemisk felling WehoMini: Al tilsettes i på slamretur etter første bioreaktor Odin Maskin: Al tilsettes før biotrinn WehoMini Odin Maskin

15 C. PROSESSPROBLEMER SBR-anleggene: Al direkte i reaksjonskammer på slutten av luftesyklus Klargester: Al tilsettes i overgang mellom siste biorotor (3) og ettersedimentering (4) Zapf - Klaro Biovac Klargester

16 C. PROSESSPROBLEMER 1.Riktig kjemikaliedosering er en stor utfordring på grunn av: A.Ingen kunnskap om vannmengder gjennom anlegg (kan måles dersom det ble stilt krav om det) B.Ingen mulighet til å styre fellings - ph. 2. Ofte doseres det for lite kjemikalier. (refr. Johannesen, Eikum, Ovell 2007)

17 C. PROSESSPROBLEMER Doseringen settes lavt når det er fremmedvann inn på anlegget. Kjemikaliedunken går tom mellom hvert service besøk når anlegget er overbelastet.

18 Forskriften sier: (blant annet) Serviceavtale Renseanlegg i spredt bebyggelse skal ha serviceavtale med et godkjent foretak. Godkjente foretak kan være leverandører/produsenter av renseløsninger, eller annet kvalifisert foretak. Samtlige godkjente foretak skal ha en skriftlig avtale med kommunen. Som grunnlag for å oppnå avtale med kommunen skal foretaket kunne dokumentere internt opplegg for opplæring av service-/ vedlikeholdspersonell. Anleggseier er ansvarlig for å kjenne til hvordan anlegget skal driftes og at det fungerer forskriftsmessig. Anleggseier skal kjenne til og overholde punktene i utslippstillatelsen som angår overvåkning, oppfølging og dokumentasjon av renseanlegget. Anleggseier er ansvarlig for at renseanlegget ikke tilføres avløpsvann som i mengde eller sammensetning er i strid med størrelsen (dimensjoneringskriteriene) på anlegget.

19 DRIFT OG VEDLIKEHOLD Er anleggsleverandørenes rapportering til kommunene god nok? Tas det tilstrekkelig hensyn til drift og vedlikehold (driftsstabilitet) i typegodkjenningsordningen. Bør det stilles krav til registrering av vannmengder og kjemikalieforbruk mellom hvert service-besøk.

20 Bedre kunnskap vil bidra til å bedre renseresultatene fra minirenseanleggene. Dette har MORSA prosjektet tatt konsekvensen av. OVERSIKT FOU-PROSJEKTER I MORSA VEDR. SPREDT AVLØPSRENSING NR PROSJEKTBESKRIVELSE / TITTEL TIDSROM ORGANISERING OG FUNKSJONSKONTROLL AV RENSEANLEGG I SPREDT 1 BEBYGGELSE FUNKSJONSKONTROLL AV RENSEANLEGG I SPREDT BEBYGGELSE I MORSA- 2 VASSDRAGET 3 LOKAL FORSKRIFT FOR MORSA-KOMMUNENE INFORMASJONSKAMPANJE FOR BEBOERE I MORSA-VASSDRAGET EVALUERING AV PRØVETAKINGSMETODER FOR RENSEANLEGG I SPREDT 5 BEBYGGELSE UTLEKKING AV FOSFOR FRA PRIMÆRSLAM I SLAMAVSKILLERE FRA SMÅ 6 AVLØPSRENSEANLEGG ETTERPOLERING AV UTLØPSVANN FRA MINIRENSEANLEGG DIAGNOSTISERING AV AVVIK PÅ RA M/FOKUS PÅ VANNMENGDER OG 8 BELASTNING LANGTIDSUNDERSØKELSE AV DØGN- OG UKESVARIASJON / DRIFTSSTABILITET ETABLERE KRITERIER FOR INSTALLASJON AV SMÅ RENSEANLEGG ETABLERE KRITERIER FOR AVVIKSBEHANDLING UTVIKLING AV TURBIDITET OG IN-SITU FOSFAT MÅLINGER SOM 12 SURROGATPARAMETERE