Klagesak nr Klager AS

Transkript

1 Klagesak nr Klager AS Ingress: Kl. nr Klagenemndas avgjørelse av 5. desember Saken gjelder: Fradragsføring av inngående merverdiavgift vedr. vann og avløpsanlegg ved frivillig registrering etter forskrift nr Det er omtvistet om fradragsretten gjelder indirekte kostnader. Også ilagt tilleggsavgift på 20% av beløpet er påklaget. Bransje: Erverv og utvikling av tomteområder for salg til fritidsformål Stikkord: Fradragsføring av inngående avgift etter forskrift nr. 116 ved utbygging av tomtefelt. Vilkårene for fradragsføring etter mval 21 første ledd. Mval: 21 første ledd 73 Dato for Skattedirektoratets

2 innstilling: 19. oktober KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT Avgjørelse i møte den 5. desember 2007 i klagesak nr 6067 vedrørende org nr xxx xxx xxx MVA Klager AS. Skattedirektoratet har avgitt slik innstilling: Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx MVA, ble registrert i avgiftsmanntallet fra og med 5. termin Selskapets virksomhet består i erverv og utvikling av tomteområder for salg til fritidsformål. Virksomheten drives i X. Klageren står for utbygging av infrastruktur på hyttefeltene. På bakgrunn av oppgavekontroll av omsetningsoppgaver for 5. termin 2002, 4. termin 2003, 6. termin 2004 og 1. termin 2006 fattet fylkesskattekontoret vedtak om tilbakeføring av fradragsført inngående avgift med kr Med tillegg av renter på kr 380 og tilleggsavgift på kr utgjorde etterberegningen totalt kr Fylkesskattekontorets vedtak ble av selskapet v/advokatfirmaet AS v/advokatfm. A påklaget til Klagenemnda for merverdiavgift ved klage av I denne klagen var to vedtak som bygde på to forskjellige ettersyn hos klageren påklaget i en felles klage i samme dokument. Fylkesskattekontoret anmodet ved brev av (dok 9) klageren om å sende egen klage over hvert av vedtakene med frist Endelig klage, datert , ble mottatt Den gitte forlengelsesfrist for å inngi klage er ikke overholdt, men etter omstendighetene finner en likevel at klagen kan godtas som rettidig og undergis realitetsbehandling etter sitt innhold. Klagefristen etter forvaltningsloven 29 ansees således som overholdt. Fylkesskattekontorets fastsettelse er påklaget i sin helhet med følgende beløp: Termin Inngående mva Renter Tilleggsavgift 4/

3 5/ / / Samlet Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt oversendelsesbrevet: Dok. nr. Dokument Dato 1 Innstilling 2 Rapport Fylkesskattekontorets varsel Varsel om tilleggsavgift Fylkesskattekontorets vedtak Følgebrev til vedtak Brev fra advokatfirmaet AS Klage Fylkesskattekontorets brev Korrigert klage Info om klagebehandlingen Oversendelse av innstilling Klagers merknader Klagen gjelder Klagen omfatter følgende to forhold: 1) Tilbakeføring av fradragsført inngående avgift vedr. utbygging av hyttefelt 2) Tilleggsavgift av1) med 20%, kr ) Tilbakeføring av fradragsført inngående avgift vedr. utbygging av hyttefelt Sakens faktum Klagerens virksomhet består i erverv og utvikling av tomteområderfor salg til fritidsformål. Selskapet står for utbygging av infrastruktur på hyttefeltene. For utbygging av vann- og avløpsanlegg for hyttefeltene C og C II i perioden 2002 og fram til var selskapet frivillig registrert etter forskrift nr. 116, som på visse vilkår gir rett til refusjon av inngående avgift på kostnader til oppføring av slike anlegg. Klageren sendte søknad om frivillig registrering først i brev av , med tilbakevirkende kraft. Søknad var ikke innsendt på oppføringstidspunktet. Av Skattedirektoratets brev av framgår det at slike utbyggere kan registreres med tilbakevirkende kraft.

4 Klageren sendte inn krav om refusjon av inngående avgift etter forskrift nr. 116 for 5. termin 2002 og 4. termin 2003 i mars I disse oppgavene ble det krevd refusjon for andel av utgifter til oppføring av vann- og avløpsanlegg på to hyttefelter. Det var kun utgifter til en entreprenør som var tatt med i refusjonskravet. Kravet ble gjenstand for bokettersyn, som er behandlet og påklaget i en annen sak (sak 2006/257747). 4 Tilleggsoppgavene, som er omhandlet i denne saken, gjelder refusjon for inngående avgift for de øvrige kostnader som er pådratt ved oppføring av vann- og avløpsanlegget. Dette gjelder bl.a. kostnader til arkitekt, konsulent, telefon, regnskap, revisjon, kopiering og strøm, se vedlegg nr. 2 og 3 i bokettersynsrapporten. Klageren anslår at 30% av disse kostnadene er relatert til utgifter forbundet med oppføring av vann- og avløpsanlegget. Det er bare oppføringskostnader for vann- og avløpsanlegg pådratt før som kan gi fradragsrett etter forskrift nr Fylkesskattekontoret fant av den grunn at vilkårene for fradragsrett ikke var til stede for disse tilleggsoppgavene. Fylkesskattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra følgebrevet til vedtak av (dok 6): Tilleggsoppgavene som er sendt inn gjelder fradrag for inngående avgift på diverse kostnader i forbindelse med oppføring av vann- og avløpsanlegg som ikke har blitt fradragsført tidligere. Dette gjelder utgifter til arkitekt, konsulent, telefon, regnskap, revisjon, kopiering og strøm. Forskrift nr gir rett til fradrag for inngående avgift på anskaffelser til bruk ved utbyggingen av vann- og avløpsanleggene. Forskriften gir ingen oppramsing av hvilke konkrete kostnader det gis fradrag for. En naturlig forståelse av ordlyden tilsier at anskaffelsen må knytte seg direkte opp mot selve utbyggingen. Mer indirekte kostnader faller således utenfor. I mangel av andre relevante rettskilder, vises til et brev fra Skattedirektoratet til fylkesskattekontorene av Direktoratet er av den oppfatning at det kun er oppføringskostnader det gis fradrag for. Vi mener derfor at fradraget er begrenset til arkitektkostnader og utgifter til prosjektering. Øvrige kostnader som virksomheten har krevd fradrag for, vil etter vår oppfatning være for indirekte til at forskriften gir hjemmel for fradrag. Som påpekt i vårt varsel i bokettersynet, må det foretas en fordeling av kostnadene siden en andel av kostnadene vil knytte seg til veiutbygging som ikke er refusjonsberettiget. Vi legger til grunn samme fordelingsnøkkel som redegjort for i varslet av , dvs. at 54 % av kostnadene knytter seg til vann- og avløpsanlegget. Som påpekt i nevnte varsel, mener vi det ikke er grunnlag for fradrag for utbyggingen i C II for kostnader pådratt etter forskriftsendringen den Det innrømmes derimot fradrag for inngående avgift på oppføringskostnader pådratt før forskriftsendringen. Dette medfører følgende etterberegning: 5. termin 2002: Det er i tilleggsoppgaven oppført kr i inngående avgift. Det gis forholdsmessig fradrag for kr med 54 %. Dette utgjør kr Dette gir en differanse på kr

5 For en oversikt over hvilke kostnader det gis fradrag for, se rapportens vedlegg 5. 5 Vi varsler en tilbakeføring av inngående merverdiavgift med kr henført til 5. termin termin 2002: Det er i tilleggsoppgaven oppført kr i inngående avgift. Det gis forholdsmessig fradrag for kr med 54 %. Dette utgjør kr Dette gir en differanse på kr For en oversikt over hvilke kostnader det gis fradrag for, se rapportens vedlegg 6. Vi varsler en tilbakeføring av inngående merverdiavgift med kr henført til 4. termin termin 2004: Kostnadene anses ikke som oppføringskostnader, jf. redegjørelsen ovenfor. Vi varsler en tilbakeføring av inngående merverdiavgift med kr henført til 6. termin termin 2006: Kostnaden anses ikke som oppføringskostnad, jf. redegjørelsen ovenfor. Vi varslet en tilbakeføring av merverdiavgift med kr henført til 1. termin Til sammen reduserer vi inngående avgift med kr *** Tilleggsoppgavene for 6. termin 2004 (rapportens punkt 6.5) og 1. termin 2002 (rapportens punkt 6.6) ble postert 6. juni Vi har derfor beregnet renter på disse beløpene, se vedlagte spesifikasjon hvor også tilleggsavgiften fremgår. Tilleggsavgift utgjør kr på tilleggsoppgaven for 5. termin 2002 og kr for tilleggsoppgaven for 4. termin Saken gjelder fire tilleggsoppgaver. Vi har dermed fattet fire vedtak. Dette forklarer at De mottar fire stk. giroer. Fastsettelsen og giro følger vedlagt. Klagers innsigelser Klagers innsigelser til den foretatte etterberegning i klage mottatt (dok 10) kan sammenfattes slik: Sakens faktiske sider I tingrettens rettskraftige dom av fremkommer at enhver utbygger av vannog avløpsanlegg kan søke om frivillig registrering etter forskrift nr. 116 for å oppnå fradragsrett for inngående avgift. Med virkning fra endret Finansdepartementet forskriften slik at det klart skulle fremgå at næringsdrivende ikke kunne omfattes av forskriften. På vegne av klageren fremmet advokatfirma AS søknad datert om frivillig registrering etter forskrift nr. 116 for vann- og avløpsanlegg oppført i Klageren ble registrert i avgiftsmanntallet

6 6 Av søknaden fremkommer det klart at søkeren anser fradragsretten for å gjelde alle relevante anskaffelser som er påløpt ved oppføring av anlegget, herunder anskaffelse til konsulenter, advokathonorar m.v. En kan ikke se at denne lovforståelsen ble bestridt av fylkesskattekontoret før klageren fremmet sitt refusjonskrav. Klageren hadde derfor en særlig berettiget og beskyttelsesverdig forventning om at virksomheten kunne fradragsføre inngående avgift på alle relevante anskaffelser etter forskrift nr I brev av er virksomheten varslet om tilbakeføring av inngående avgift og ileggelse av tilleggsavgift er det fattet vedtak med samme innhold. Sakens rettslige side Prinsipalt anføres at det ikke foreligger rettslig grunnlag for etterberegning. Det bestrides at fradragsretten etter forskrift nr. 116 er begrenset. Verken forskriften eller forarbeider sier noe om hva som anses som anskaffelser til bruk ved utbyggingen. Imidlertid er det nærliggende å tolke bestemmelsen på samme måte som MVAL 21 første ledd, dvs. at fradragsretten gjelder anskaffelser som er relevante og har en nær og naturlig tilknytning til registrert virksomhet. I Porthuset-dommen legger førstvoterende til grunn at fradragsretten etter forskrift nr. 117 er sammenfallende med MVAL 21, og det samme må gjelde for næringsdrivende som er registrert etter forskrift nr Det vises også til tingrettens dom av , hvor det ble lagt til grunn at det forelå fradragsrett for inngående avgift for advokathonorarer som var fakturert lenge etter at forskriften var endret. Ut fra dette må det legges til grunn at kostnadene som klageren har krevd fradrag for er relevante anskaffelser knyttet til den frivillige registreringen. Uansett anføres at det ikke er rettslig grunnlag for å etterberegne merverdiavgift etter MVAL 55. Bestemmelsen må forstås slik at fylkesskattekontoret er avskåret fra å etterberegne merverdiavgift når den næringsdrivende lojalt har tatt opp spørsmål om fradragsretten med fylkesskattekontoret i forkant av registrering uten at fylkesskattekontoret tar til motmæle. Fylkesskattekontoret har en veiledningsplikt etter forvaltningsloven 11. En må derfor forvente at fylkesskattekontoret har samtykket i fradragsretten ut fra den lovforståelse som klageren har redegjort for. Når fylkesskattekontoret forholder seg taus, må MVAL 55 tolkes innskrenkende til borgerens gunst. Det vises til Finansdepartementets avgjørelse av vedr. klagesak nr. 4290, jf. også klagesak nr og 5084.

7 7 Fylkesskattekontorets vurdering av klagen Forskrift nr. 116 gir rett til frivillig registrering i avgiftsmanntallet. For frivillig registrering gis registreringen virkning fra søknadsterminen, i motsetning til virksomheter innenfor avgiftsområdet som skal registreres med virkning for den terminen registreringsgrensen passeres. I Skattedirektoratets skriv av er konsekvensene av en tingrettsdom som omhandler begrepet utbygger etter forskrift nr omhandlet. Dommen forstås slik at forskrift nr. 116 omfatter enhver type utbygger som oppfyller forskriftens øvrige vilkår. Næringsdrivende som ikke tidligere har søkt om frivillig registrering tillates i dette tilfelle registrert med tilbakevirkende kraft. Til de rettslige anførsler i klagen bemerkes at det er forskriftens ordlyd som er gjenstand for fortolkning av fradragsrettens omfang. Det er ikke nærmere angitt hvilke type anskaffelser som er fradragsberettiget, men fylkesskattekontoret har forstått ordlyden slik at anskaffelsen må knytte seg direkte opp mot selve utbyggingen. I Skattedirektoratets brev av gis uttrykk for at det kun er oppføringskostnader som er fradragsberettiget. En forstår dette slik at de indirekte kostnader som denne saken gjelder ikke kan anses som kostnader av den art som utgjør fradragsberettigede oppføringskostnader. En kan ikke se at Høyesteretts dom i Porthuset-saken kan anses som noen avgjørende rettskilde, da denne dom omhandler fortolkningen av fradragsretten etter MVAL 21 første ledd og forskrift nr Det er ikke gitt at en fortolkning av disse bestemmelser vil avgjøre hvilke indirekte kostnader som er fradragsberettiget etter forskrift nr Til tingrettens dom av bemerkes at advokathonorar bare synes å ha hatt betydning for saksomkostningsspørsmålet. Retten synes ikke å ha drøftet hvilke kostnader som er fradragsberettiget etter forskrift nr Omkostningsoppgaven, som utgjør bilag nr. 1 i klagen av , beregner omkostningsbeløpet både med og uten fradragsrett etter forskrift nr Retten nøyer seg med å uttale at saksøkeren vil få avgiften refundert i merverdiavgiftsoppgjøret uten noen nærmere begrunnelse. Da dette spørsmålet ikke synes å ha vært gjenstand for noen prosedyre og kontradiksjon under rettsbehandlingen, finner en ikke at denne uttalelsen om saksomkostningene kan anses som noen endelig bekreftelse på at slike indirekte kostnader som advokathonorar m.v. er fradragsberettiget etter forskrift nr Til klagerens subsidiære påstand om at etterberegning er avskåret etter MVAL 55 fordi den næringsdrivende har tatt opp spørsmålet om fradragsrettens omfang med

8 8 fylkesskattekontoret før registreringen, bemerkes at en ikke kan være enig i at klagerens opplysninger ved registreringen ga foranledning til noen omfattende informasjon fra fylkesskattekontorets side om fradragsrettens omfang. Søknaden er sendt av et advokatfirma som er vel kjent med gjeldende praksis om fradragsrettens omfang og hvilke anskaffelser som kan anses som relevante i de enkelte tilfeller. En manglende tilbakemelding om dette fra fylkesskattekontorets side, vil ikke innebære at etterberegning er avskåret etter MVAL 55. At fylkesskattekontoret ikke tok til motmæle innebærer ikke at en fullt ut gikk god for innholdet i klagerens brev. Brevet hadde først og fremst betydning for om vilkårene for registrering i avgiftsmanntallet var til stede, og det var dette forhold som ble tillagt vekt ved saksbehandlingen. Veiledningsplikten i forvaltningsloven 11 må tilpasses det enkelte tilfelle, og vil ha større betydning overfor en ukyndig næringsdrivende enn en profesjonell aktør i bransjen som fra før er godt oppdatert på det aktuelle saksområde. Veiledningsplikten ville i dette tilfelle først og fremst dekke den næringsdrivendes informasjonsbehov knyttet til manntallsregistreringen, den kan ikke innebære at en utførlig skal ta for seg alle detaljer knyttet til den næringsdrivendes avgiftspliktige virksomhet. Hensett til at klageren benyttet en profesjonell hjelper i sin avgiftsbehandling anså fylkesskatte-kontoret at det ikke var behov for ytterligere informasjon. Fylkesskattekontoret har ikke med det samtykket i klagerens avgiftsbehandling. Den foretatte tilbakeføring av inngående blir derfor opprettholdt. Klagerens merknader til utkast til innstilling Klageren merknader av (dok 13) kan sammenfattes slik: Saken reiser to problemstillinger. For det første om det er rettslig grunnlag for å etterberegne inngående avgift med kr Spørsmålet er om forskrift nr. 116 gjelder fradragsrett knyttet til alle relevante anskaffelser eller om forskriften er begrenset til å gjelde anskaffelser som direkte gjelder oppføring av vann- og avløpsanlegg. Sakens faktiske side Klageren mener at sentrale forhold er utelatt i fylkesskattekontorets fremstilling av faktum. For det første er det sentralt at klageren tok opp spørsmålet om fradragsrettens omfang i forbindelse med registreringen. I søknaden fremkommer klart og tydelig at det vil bli

9 krevd fradrag for konsulenthonorarer m.v. Klageren anmodet dessuten om tilbakemelding dersom det var innvendinger til klagerens syn på fradragsrettens omfang. 9 For det andre er det sentralt at det ble avholdt stedlig kontroll i selskapet før det ble fremmet krav om fradrag i tilleggsoppgavene. Fylkesskattekontoret var kjent med at selskapet skulle fremme krav om fradrag for advokathonorarer m.v., og purret flere ganger på selskapet om at tilleggsoppgavene skulle sendes raskt inn slik at kravet kunne behandles i bokettersynsrapporten. Sakens rettslige side Fylkesskattekontoret tar feil når det står at saksomkostningsspørsmålet ikke var gjenstand for prosedyre eller kontradiksjon i tingrettens dom av Spørsmålet ble tatt opp både under hovedforhandlingen og i etterfølgende prosesskrift, jf. elektronisk kopi av som er vedlagt merknadene. Det fremgår av prosesskriftet at staten ikke hadde bemerkninger til at det forelå fradragsrett for advokathonorarer, og retten kom på selvstendig grunnlag til at det forelå fradragsrett for denne type anskaffelser. Vurderingstemaet i dommen er nøyaktig det samme som i herværende sak. Fylkesskattekontorets kommentarer til merknadene Sakens faktiske side Selv om klageren tok opp spørsmålet om fradragsrettens omfang i forbindelse med registreringen, kan en ikke være enig i at en manglende tilbakemelding på klagerens brev er ensbetydende med at fylkesskattekontoret ikke kan ta spørsmålet om fradrags-rettens omfang opp til behandling i forbindelse med den etterfølgende kontrollen. Som nevnt skal registreringen først og fremst avgjøre om vilkårene for registrering er til stede, og ikke i hvilken utstrekning en kostnad er fradragsberettiget. En finner det ikke urimelig at dette spørsmålet kan utstå til den etterfølgende kontrollen. At det ble avholdt kontroll i selskapet før tilleggsoppgavene ble innsendt og at det ble purret på innsendingen, hadde sammenheng med at fylkesskattekontoret ønsket å behandle også disse oppgavene som en del av kontrollen for den aktuelle ettersynsperioden. Så lenge tilleggsoppgavene ikke var innsendt, var det ikke mulig å avslutte ettersynet for denne perioden. Sakens rettslige side Det fremgår av det vedlagte prosesskrift at staten ikke har kommentert påstanden om fradragsrett for inngående avgift for saksomkostningene etter forskrift nr Selv om vurderingstemaet synes å være det samme, kan en ikke se at spørsmålet om fradrags-

10 10 rettens omfang er endelig avklart med denne avgjørelsen. Ut over denne dommen er en ikke kjent med at spørsmålet er tatt opp til rettslig behandling eller klagenemndbehandling. 2) Ilagt tilleggsavgift av 1) med 20%, kr Sakens faktum Det vises til faktum som er gjengitt under 1). Fylkesskattekontorets vedtak og begrunnelse Det vises til fylkesskattekontorets vedtak av (dok 6) som er sitert under 1). Klagers innsigelser Klageren mener det ikke er rettslig grunnlag for å ilegge tilleggsavgift. Dette er begrunnet med at fylkesskattekontorets vedtak om ileggelse av tilleggsavgift strider mot forvaltningspraksis. Fylkesskattekontoret er klart å bebreide for den uriktige fradragsføringen, og da gis etter sikker praksis ikke tilleggsavgift. Klageren har lojalt tatt opp fradragsrettens omfang med fylkesskattekontoret uten at fylkesskatte-kontoret har kommet med innsigelser. Videre påpekes at vedtaket om tilleggsavgift er å regne som straff etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6. Etter klagerens oppfatning må et tillegg på 10% eller høyere utvilsomt anses som straff. En rettslig følge av at klageren er ilagt straff etter EMK er at konvensjonens krav til forholdsmessighet må være oppfylt. Klageren mener det ikke kan være tvil om at fylkesskattekontorets straffereaksjon er i strid med kravet i EMK til forholdsmessighet. Fylkesskattekontorets vurdering av klagen Tilleggsavgift er ilagt med 20% i henhold til Skattedirektoratets retningslinjer av Ileggelse av tilleggsavgift krever at det foreligger forsett eller uaktsomhet. Skyldkravet er simpel uaktsomhet, og det må da vurderes i hvert enkelt tilfelle om uaktsomheten er så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass. Avgiftsmyndighetene må som utgangspunkt legge til grunn at den avgiftspliktige næringsdrivende plikter å kjenne reglene for beregning av avgift på sitt saksområde, og at unnlatelse av å søke

11 opplysninger om riktig anvendelse av regelverket i seg selv må anses som uaktsomhet. 11 I dette tilfelle har klageren benyttet seg av en profesjonell medhjelper, men det er ikke ansvarsbefriende for den næringsdrivende at forståelsen av regelverket er overlatt til denne medhjelperen. At avgiftsbehandlingen er tatt opp med fylkesskattekontoret er tillagt vekt ved utmålingen, men en finner ikke at dette forhold i seg selv kan anses så formildende at tilleggsavgiften kan frafalles. Etter fylkesskattekontorets oppfatning vil ikke avgiftsbehandlingen i dette tilfellet fremstå som så skjønnspreget eller komplisert at tilleggsavgiften av den grunn kan reduseres. At tilleggsavgift anses som straff er også lagt til grunn ved fylkesskattekontorets saksbehandling, jf. fylkesskattekontorets varsel om tilleggsavgift av (dok 4). Tilleggsavgift er derfor varslet særskilt i eget brev og utmålingen er foretatt individuelt for hvert delbeløp. Klageren er anmodet om å komme med eventuelle innsigelser til utmålingen før vedtaket fattes. At tilleggsavgiften betegnes som straff vil imidlertid ikke ha innvirkning på selve utmålingen, da tilleggsavgiften ikke brukes i kombinasjon med andre reaksjonsformer. Kravet til forholdsmessighet vil derfor være oppfylt. Den ilagte sats er etter fylkesskattekontorets oppfatning ikke for høy. Klagerens innsigelser skulle være rimelig hensyntatt. Den ilagte tilleggsavgift er derfor opprettholdt. Klagerens merknader til innstillingen Dersom forskriften er begrenset til å gjelde oppføringskostnader, blir det spørsmål om det foreligger rettslig grunnlag for å ilegge tilleggsavgift med 20%, dvs. kr Spørsmålet er om klageren har utvist uaktsomhet ved å fradragsføre advokathonorarer m.v. i tilleggsoppgavene. Klageren mener at grunnvilkåret om uaktsomhet i MVAL 73 ikke kan anses oppfylt når et selskap har tatt opp avgiftsbehandlingen med fylkesskattekontoret i forkant av innsendelse av oppgavene. Dessuten er det urimelig å ilegge tilleggsavgift for å ha innrettet seg etter en lovforståelse som både Y og V fylkesskattekontor anser for å være korrekt og som Z fylkesskattekontor hadde kjennskap til at selskapet ville fremme. I tillegg er det vanskelig å komme utenom tingrettens dom av

12 12 Klageren mener det verken foreligger hjemmel for etterberegning eller tilleggsavgift, og fylkesskattekontoret anmodes om å omgjøre vedtakene. Fylkesskattekontorets kommentarer til merknadene Etter fylkesskattekontorets oppfatning er klagerens innsigelser tilstrekkelig ivaretatt ved den foretatte utmåling av satsen for tilleggsavgift. At klageren har tatt opp avgiftsbehandlingen med fylkesskattekontoret er som nevnt tillagt vekt, men vil ikke i seg selv medføre at innsendingen av de senere tilleggsoppgavene ikke kan anses som simpel uaktsomhet. Det samme gjelder om andre fylkesskattekontor kan ha en annen oppfatning om fradragsretten. Den foretatte etterberegning blir derfor fastholdt. Skattedirektoratets innstilling til vedtak Skattedirektoratet slutter seg til fylkesskattekontorets begrunnelse og vedtak, og foreslår at det fattes slik vedtak: Den påklagede etterberegningen stadfestes KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE: Klagenemndas medlem Langballe har votert slik: Uenig. Forskrift 116 gir på visse vilkår utbygger av vann og kloakkanlegg anledning til å trekke fra mva på utgifter til byggingen. Forskriften skiller slik jeg ser det ikke mellom direkte og indirekte utgifter. For å kunne utføre et entreprenøroppdrag er et selskap avhengig av en infrastruktur og kostnadene rundt infrastrukturen. Disse kostnadene må derfor sees på som en nødvendighet for å kunne bygge et vann- og kloakkanlegg, og er derfor til bruk ved byggingen. Etterberegningen oppheves. Tilleggsavgift. Uenig. Omfanget av kostnader til fradrag var tatt opp med fsk på forhånd. Fsk ga ingen tilbakemelding til tross for at avgiftspliktige ba om dette. Tilleggsavgift blir da urimelig.

13 13 Nemndas medlemmer Dons Heinfjell, Omdal, Andersen og Nordkvist har sluttet seg til Langballes votum. Etterberegningen oppheves. Vedtak: Rett avskrift: Ingrid Bøe Svestad seksjonssjef