Oddernes Avis. Redde russejenter elever til topps. Kjøper voldsalarm. Frykter overgrep

Transkript

1 10. mai årgang Lokalavis for Gimlekollen, Fagerholt, Kongsgård, Gimlevang, Kokleheia og Sødal Utgis av NLA Mediehøgskolen Gimlekollen Redde russejenter Klar for nytt tokt Filmskaper Christian Wulff ønsker å viderføre suksessen fra Med rett til å kapre. Nå er flere filmer på vei. Side 14 - Integrert, ikke inkludert Japanske Yukiko Wada var en av mange utenlandske studenter som deltok på Internasjonal Pubaften ved UiA tirsdag kveld. Side 11 Kjøper seg trygghet: (f.v) Idunn Frivold, Susanne Hodne, Frida Aasen og Elise Lillesund er alle russ ved Kristiansand Katedralskole Gimle. - Man føler seg mer trygg når man går med alarm, sier Elise Lillesand. Foto: Damares Stenbakk Daglig kamp mot doping Elevene ved Kristiansand Katedralskole Gimle har lite til overs for de som tyr til doping for å oppnå resultater. Samtidig stenger Spicheren dørene for doperne. Side 12 Kjøper voldsalarm Frykter overgrep Rundt 100 russ ved Kristiansand Katedralskole Gimle har kjøpt alarm i redsel for overfall. Politiet advarer mot at alarm gir en falsk trygghet elever til topps I regi av Den Norske Turistforening Sør, gikk 1350 elever fra fire kommuner og 14 skoler til Den omvendte båt tirsdag. Dette er også det største friluftsarrangementet på Sørlandet. Side 4 og 5 Bygger varde: Elever fra Oddermarka skole jobber med postene på vei til toppen av fjellet. Side 8 og 9 Neste utgivelse: 16. mai 2013 Oddernes Avis - Fordi de nære tingene teller

2 Kommentar Leder: Innenfor trygghetens grenser Oddernes Avis Oddernes Avis er en partipolitisk fri og uavhengig avis som produseres av journaliststudenter ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen. Første utgave kom i Oddernes Avis redigeres av Vær varsom-plakatens prinsipper for god presseskikk. Vi anbefaler deg å ta kontakt med redaksjonen dersom du har reaksjoner på innholdet. Enkeltartikler kan også klages inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Ansvarlig redaktør: Janne Birgitte Prestvold Vaktsjef for denne utgaven: Karoline Nerdalen Darbo Desksjef for denne utgaven: Steffen Stenersen Trykk: Tvedestrand Boktrykkeri Utgiver: Mediehøgskolen Gimlekollen Sørvisboks Kristiansand Besøksadresse: Bergtoras vei 74 Tlf: V Våren har meldt sin ankomst: Karoline Nerdalen Darbo fuglene karoline.n.darbo@gmail.com synger sine vakre morgentoner, varmen har så smått inntatt landet og blomstene blir kjøpt inn til krukker og bed. I tillegg til dette befinner det seg avgangselever i både røde, blå og svarte bukser i by og bygd: de er klare for å feire at tretten års skolegang er over. Beskrivelsen høres lystig og lykkelig ut. Kanskje så lykkelig at vi får oss til å glemme det som ikke er fullt så gledelig. Rekordmange utbetalinger til voldsofre vitner om at Sørlandet ikke er like fredelig som det vi skulle tro. Oddernes Avis kan i dag fortelle at hundre russejenter er usikre med mindre de har på seg en voldsalarm. Det er her vi skal stille oss spørsmålet: er det slik vi vil ha det i samfunnet vårt? At et kontinuerlig arbeid mot vold og overfall er det eneste som holder oss «trygge» fra overfall og uønsket oppførsel? En sak som har rullet over hele landet, er saken om overfall og voldtekter på russens Landstreff i Stavanger. Noen vil kanskje påstå at det er russens egen feil: de drikker seg både sanseløse og venter på at naiviteten skal innta. I de fleste tilfeller stemmer ikke dette. Det er greit nok at drikker litt mer enn gjennomsnittet i løpet av mai. Men de tar sine forholdsregler for at ting kan skje. Spørsmålet er bare hvor mye de skal fortsette å være redde for. Med dagens sammfunnsutvikling ser det ut som at glede kan bli drept av frykt. Epost: redaksjonen@mediehogskolen.no Kalde fakta? I motsetning til mange av vennene mine, skal jeg ikke utenlands i sommer. Dette gjør meg til et enkelt offer for tynne generaliseringer om oss nordboere. Du får høre det hver eneste gang noen har vært utenlands i to uker: «Nordmenn er så kalde», sier turistene, der de kommer overopphetet tilbake fra sin sydenferie. Og så kommer klisjeene på løpende bånd. «Nordmenn er så innesluttede, de er mye mer åpne i andre kulturer, i Norge snakker ingen med fremmede - i utlandet snakker alle med fremmede.» Greit nok, vi nordmenn er neppe kjent for våre sosiale ferdigheter. Men det har en tendens til å bli litt hakk i platen: Norge er bundet av janteloven, Amerika er selvsikkerhetens boltreplass. Alle søramerikanere er åpne og imøtekommende, mens nordmenn er både uhøflige og lite takknemlige. Magnus Myrbakk myrbakk.magnus@gmail.com Det er delte meninger rundt 1. mai. Alt fra en politisk nødvendighet til sovjetisk propagandavirksomhet. 1. mai er som kjent arbeidernes dag og offentlig fridag. Historisk sett har dette vært en viktig dag for å fremme saker for arbeidssituasjon og arbeiderklassen. Dette har vært en dag der kampen for rettigheter og rettferdighet har stått sentralt. Vesentlige saker har vært åtte-timers arbeidsdag, retten til lønnet ferie og fem-dagers arbeidsuke. De senere år har ikke dagen hatt like stor historisk betydning, og den oppfattes av mange som dagen for å feire LO og Arbeiderpartiet. 1. mai sammen med 17. mai, er de to eneste ikke-religiøse fridagene i Norge. Der 17. mai feirer grunnloven og er en samlende fridag, Når samtalen kommer til dette punktet, føler jeg ofte at det er på sin plass med en klargjøring av begreper. Norge er bundet av jan- Norge er bundet av jan- teloven, Amerika er selvsikkerhetens boltreplass. Det stemmer ikke nødvendigvis at nordmenn er uhøflige. Vi er riktignok uformelle, og bruker ikke lenger De-form, men de fleste av oss ønsker å være høflige, særlig mot fremmede. Men hva vil det si å være høflig? Her må man skille mellom høflighet og vennlighet. Det første har med sosiale normer å gjøre, mens det andre handler om følelser. Det er veldig vanskelig å like eller mislike noen man ikke kjenner, derfor opptrer vi nøytralt overfor fremmede. Jeg tør påstå Oddernes Avis at vi nordmenn absolutt forsøker å være høflige men vi viser ikke nødvendigvis følelser. Man kan nemlig ikke vise følelser man ikke har. Man kan selvsagt late som, men det gjør nordmenn helst ikke. Påtatte smil og innøvde fraser regnes som falskhet, kanskje til og med mangel på respekt. Enkelte vittige mennesker påstår at en befolknings særtrekk henger sammen med geografisk beliggenhet: kaldt land - kaldt folk. Hvis dette stemmer kan man jo bare tenke seg hvor kalde vi nordmenn hadde vært uten golfstrømmen... Kanskje vil litt global oppvarming bare gjøre oss godt? Bjarte Østebø bjarteostebo@gmail.com - Nasjonal eller politisk feiring? blir 1. mai av mange sett på som politisk og ekskluderende fridag. Er dette riktig for en offentlig fridag? Bør det ikke være noe som samler folket, fremfor å splitte det. Når deler av befolkningen går i tog for å fremme mer eller mindre viktige saker, bruker resten av landet fridagen til å arbeide i hagen, ha vårrengjøring eller forberede seg til konfirmasjon, russefeiring eller 17. mai. Er dette samlende? Hvert år kommer det saker hvor politiske partier blir nektet innpass i 1. maitogene som blir arrangert rundt omkring i landet. Senest i år ble Fremskrittspartiet nektet å gå i toget i Kristiansand, på grunnlag av en episode som hendte i fjorårets 1. maitog. Selv om det kan stilles spørsmål med hvilken hensikt Frp har med å delta i 1. mai toget mener jeg det likevel mer saklig, og FrPpolitikk mer relevant for Norske arbeidere enn den oppfordring til boikott av Israel mange 1. maitog har. Hvilken påvirkning har Israel/Palestina konflikten på rettigheter til norske arbeidstakere? Bør ikke en nasjonal feiring ha rom for å fremme forskjellige politiske synspunkt, ikke bare for en politisk retning? Og bør det ikke være samlende for folket, fremfor splittende? Frigjøringsdagen, 8. mai feires i dag ikke på annen måte enn som flaggdag. I 2011 bestemte stortinget at denne dagen også skulle brukes til å hedre norske veteraner. Norske soldater som har tjent landet, og spesielt veteraner fra andre verdenskrig bør hedres. Kunne ikke 8. mai brukes som en nasjonal fridag? Blir den største skolen i Kristiansand - Dere har fem dager på å pakke sammen og dra 2 Oddernes Avis FREDAG 10. MAI 2013

3 TID FOR FOTOGRAFERING! Sommeren er den perfekte tid for fotografering. Ta kontakt for å høre mer om våre hyggelige tilbud. Tordenskjoldsgate 17, 4612 Kristiansand tlf: FREDAG 10. MAI 2013 Oddernes Avis 3

4 Nyheter Oddernes Avis Bruker alarm i f Redde russejenter kjøper alarm for å beskytte seg mot overgrep. Så langt har 100 russ ved KKG kjøpt voldsalarm. I tillegg styrkes sikkerheten rundt ulike russetreff. Damares Stenbakk - Man føler seg mer trygg når man går med alarm, spesielt når man drar ut. Vi ønsket å gjøre det vi kunne for å minke tallene for voldtekt, forteller Elise Lillesund, sekretær ved russestyret på KKG (Kristiansand Katedralskole Gimle). Overfallene som fant sted ved russearrangementet Kongeparken i Stavanger har skapt frykt blant russen. Derfor benytter russen seg av alarmen, som lager en høy lyd når man trekker i snoren. Russestyret ved KKG solgte rundt 100 alarmer til sine medruss. Koster 150 kroner Lillesund forteller at formålet var å minke overfallsforsøkene. - Russestyret ved skolen kjøpte alarmene gjennom en ungdomsbedrift i Arendal, og solgte dem videre for 150 kroner, sier hun. Alarmene er rosa og har et hjerteformet design. Alarmen markedsføres som en voldsalarm for forbrukermarkedet, og må ikke forveksles med voldsalarmer som politiet utstyrer voldsutsatte personer med. Mest til jenter Sekretæren ved russestyret forklarer at alarmene først og fremst er beregnet til jenter. - Det er jo flest jenter som opplever voldtekt, tilføyer hun. Frida Aasen og Susanne Hodne er to av russejentene som har kjøpt alarm. - Jeg har den med hver gang jeg drar ut, som da jeg var på treff som Tryvann og Kongeparken, forteller Susanne Hodne. Venninnen Frida Aasen har ikke selv opplevd noe ubehagelig, men er redd for å bli overfalt. - Man hører jo om ting i mediene, og det blir man påvirket av, sier hun. Samarbeid med Amnesty I tillegg til salget av alarmer har skolen et samarbeid med Amnesty der plakatene lyder som Alarmen: Sekretær Elise Lillesund viser bildet av alarmen som russejentene kjøper for å føle seg trygge. Foto: Damares Stenbakk følger: Nei er nei Voldtekt = Sex uten samtykke, forklarer russepresidenten i Agder og på KKG, Simon Gramvik. Sekretæren ved russestyret viser klistremerket hun har på russebuksa med det samme motivet, som plakaten. Hun ønsker å vise at hun er i mot overfall, og at der er en viktig sak å sette i fokus. - Det er jo en sykt viktig sak, så jeg ønsker å vise hva jeg står for, sier Elise Lillesund. Passer hverandre Russepresident Simon Gramvik oppfordrer russen til å ta vare på hverandre, både på treff og når man er ute og ruller med bilen. - Det er viktig å ikke bli for full, og hjelpe til at alle får en fin russefeiring, sier han. Russ Hege Nygren forteller at avgangselevene generelt er flinke til å passe på hverandre. - Vi går aldri alene når vi skal ut, men det er skummelt at ting kan skje selv om det er vakter rundt deg. Sikkerheten rundt lokale arrangementer står sentralt for russestyret. Under russedåpen var det samarbeid med politiet, som var bemannet med nok politimenn og biler. - Andre arrangementer på utestedene har flere vakter. Dette har gått veldig fint, og vi vil alltid benytte oss av politiets tjenester om det oppstår noe alvorlig, sier Gramvik som er president for russestyret i Agder og KKG. Det er viktig å ikke bli for full. Er oppmerksomme Simon Gramvik, russepresident Da Oddernes Avis intervjuet russepresidenten forberedte han seg til Tequila-cup 8. Mai. Der er det Redde for overgrep: Russejentene Idunn Frivold, Frida Aasen, Elise Lillesund og S Foto Damares Stenbakk russen selv som står for sikkerheten. Han mente det kom til å gå bra med tanke på et såpass lite arrangement. - Det er en liten plass, og det vil bli en del edru mennesker. Det er en sammenkomst der alle kjenner alle, sier han. - Det er alltid noen som er oppmerksomme og passer på, utbryter PR-sjefen ved KKG, Kim Kvaase. Avskaffet uforsvarlige knuter Russen tenker også på andres sikkerhet og respekt gjennom feiringen. Derfor har hovedstyret besluttet å avskaffe en av de tradisjonelle russeknutene, som lyder: Blott deg for en tigger i Markens. - Slike knuter er ikke forsvarlig. Derfor har vi gjort dem om, forteller russepresidenten. - Noen knuter, som har vært tradisjoner har blitt fjernet. Vi ønsker jo å opptre etisk forsvarlig, avslutter Kvaase. 4 Oddernes Avis FREDAG 10. MAI 2013

5 rykt for overfall usanne Hodne er opptatt av sin egen sikkerhet i russetiden. Sikkerhet: (f.v) Elise Lillesund, Idunn Frivold, Susanne Hodne og Frida Aasen. Foto Damares Stenbakk Alle har kjøpt seg alarm for å beskytte seg mot overgrep. - Kan gi falsk trygghet Voldsalarm til tross, russen bør fortsatt ta sine forholdsregler. Det mener Politiet. Bjarte Østebø - En voldsalarm er nyttig for å tiltrekke seg oppmerksomhet, og kan avverge en del situasjoner, forklarer Petter Sandell, leder for volds- og personavsnittet ved Agder politidistrikt. Sandell understreker at alarmen ikke må erstatte sunn fornuft. - En overfallsalarm gir ingen grunn til å ta større sjanser. Det er ingen grunn til å drikke mer eller ferdes på steder man normalt ikke ville, bare fordi man har en alarm. Det kan gi en falsk trygghet, utdyper han. Han påpeker at den type voldsalarm det er snakk om i dette tilfellet, ikke er det politiet vanligvis omtaler som voldstalarm. En tradisjonell alarm er koblet opp mot politiet. Den alarmtypen russen bruker lager bare en høy lyd, og er best egnet til å påkalle oppmerksomhet fra forbipasserende. Så langt i år har ikke politiet hatt noen alvorlige hendelser knyttet til russenfeiringen. FREDAG 10. MAI 2013 Oddernes Avis 5

6 Funnet nøkler til trygg bydel Oddernes scorer høyt på trygghet i Kristiansand. Innbyggere og politi roser idrettslag og velforening for lave kriminalitets- og voldsstatistikker. Carl Henrik Berge og Sindre Hopland - Det er utrolig trygt og godt i Oddernes-område, og spesielt på Gimlekollen, forteller Per Arnfinn Pedersen som er pensjonert politimann. Iført joggedress og joggesko tar Pedersen en pause fra joggeturen for å fortelle oss om hvorfor han tror det er så trygt i Oddernes-området, sammenlignet med andre bydeler. - Jeg har jo bodd her i mangfoldige år nå, og hvert eneste år er Gimlekollen og omegn de stedene med aller minst kriminalitet og vold, dette vet jeg fra min tid i politiet. Sporty: Gimletroll holder barna på banen og ikke i byen på kveldene. Foto: Gimletroll.no Flere grunner - Det er flere grunner til at dette er et trygt sted å bo, men spesielt velforeningen, idrettslaget og foreldre skal ha ros for å gjøre en innsats for å engasjere barna. Enten i sport eller annen aktivitet, fremfor å henge i byen, forteller en engasjert Pedersen. Han forteller at han kunne holdt et foredrag på dette temaet, takket være sin fartstid i politiet, der han blant annet jobbet med voldsstatistikk og kartlegging av vold i Kristiansand. - Jeg tror selvsagt at også høy økonomisk velstand og utdanningsnivå er nøkkelfaktorer i forklaringen av den lave voldsstatestikken, forklarer den spreke pensjonisten. Politiet både enig og uenig - Det er sant at Gimlekollen er at av de tryggeste stedene i byen sammenlignet med andre bydeler, forklarer Olav Hortemo ved Kristiansand politistasjon. - Volden arter seg som regel der det er mye folk og mye alkohol, forteller Hortemo. - Dermed blir byen og de områdene som ligger inntil byen mer utsatte, fortsetter han. Men politiet er derimot ikke enige i at høy økonomisk levestandard og høy utdanning nødvendigvis minsker volden. - Vi har ikke indikasjoner på at velstand og utdanning demper volden, de to tingene hører ikke nødvendigvis sammen, forklarer Hortemo til slutt. Pensjonert politi: Per Arnfinn Pedersen har sterke meninger om hva som gjør Oddernes en trygg bydel. Foto: Carl Henrik Berge All ære til foreldrene - Det er jo en utrolig motivasjon for oss å høre at vi er en faktor som holder Gimlekollen og omegn trygt for de unge, forteller Jon Egil Jøssang daglig leder i Gimletroll. - Her skal foreldre har stor takk for alle timene de frivillig legger ned hver eneste uke. Det er sjeldent problematisk å få med frivillige, det hadde ikke vært noe Gimletroll uten de frivillige, fortsetter Jøssang. Gimletroll rekrutterer fra Fagerholt og Prestheia skole, og har stort fokus på å få med så mange som mulig, så tidlig som mulig. - Fra første klasse er nesten alle med i klubben på et vis, da begyn- ner jobben med å holde trivselen oppe, og holde de i klubben så lenge som mulig. Vi er en breddeklubb som ønsker at alle skal føle seg velkommen og sett, og det tror jeg vi i stor grad klarer, sier Jøssang. - Det er jo selvsagt et poeng å holde ungdommen i bydelen så lenge som mulig, det er jo langt tryggere her oppe, enn nede i byen, avslutter Gimletrolls daglige leder. Må gå hjem på natten Men på tross av at Oddernes er et trygt sted å bo og leve, finnes det Redd: Eileen Søhus føler seg trygg på oddernes, men mener at bussene bør gå senere for å unngå skumle gåturer hjem fra byen. Foto: Eileen Sø- unntak. Da med tanke på det dårlige busstilbudet, spesielt til Sødal. - Det går nesten ingen busser utover kvelden til Sødal, forteller Det hadde ikke vært noe Gimletroll uten de frivillige - Jon Egil Jøssang Eileen Søhus som er student ved Universitet i Agder. - En tur hjem fra byen blir plutselig en 40 minutters gåtur, der hode mitt lager fantasier og scenarioer jeg ikke liker så sent på vei mutters alene. Man hører jo så mye om voldtekter og overgrep for tiden, så er jo ikke rart at man tenker på det, utrykker Søhus. - Jeg syns egentlig Sødal og Oddernes for øvrig oppleves ganske trygt, det er mange familier i området, det tror jeg hjelper. Det er gåturen opp fra byen og til pizzabakeren på lund som er den utrivelige delen av turen, sier Søhus. Hun kan fortelle om episoder der de har blitt stoppet av guttegjenger på veien som har truet med å banke dem, om de ikke hadde fyr til sigarettene deres. - Det var en skummel opplevelse, men det gikk heldigvis fint. - Selv som det har gått veldig bra til nå, er det selvsagt fremdeles skummelt, avslutter hun. 6 Oddernes Avis FREDAG 10. MAI 2013

7 Møte i velforeningen Gimlekollen Velforening arrangerer åpent møte om Tretjønnprosjektet torsdag 23. mai kl i Presteheia klubbhus. Sammen med Gimletroll vil velforeningen informere alle om felles planer på Tretjønnbanen. Det vil også til slutt bli holdt en åpen debatt hvor alle kan komme med synspunkter og ideer til forbedringer. Velforeningen håper at flest mulig beboere fra området støtter opp ved å komme på møtet og oppfordrer alle til kreative innspill. Kjemper for nytt aktivitetsområde Gimlekollen Velforening og Gimletroll arbeider hardt for å skaffe et nytt aktivitetsområde på Gimlekollen, men etterlyser mer engasjement fra lokale folk. Forslag til hvordan aktivitetsområdet kan bli seende ut. Illustrasjon: Gimlekollen Velforening. Carl H. Berge - Kjernen med å få til dette prosjektet nettopp i vårt nærmiljø, er jo da å kunne få muligheten til å lage noe som er så kult at alternativene muligens uteblir. Da tenker vi spesielt trangen til å oppsøke andre spenninger som å dra til byen eller andre steder som trekker mere for de unge, forteller tidligere leder i Gimlekollen Velforening og nåværende Prosjektleder Sigurd Reiersen. Han satser på at området skal kunne bli brukt av alt fra førsteklassinger til folk i attenårsalderen. Drømmene og målene for prosjektet er klare. - At vi allerede neste sommer kunne ha åpnet en tredelt flerbrukspark i tilknytning til den nye planlagte 7èr banen til Gimletroll. Det skal selvfølgelig noe til å klare dette, men hvis den rette støtten og resursen nå melder seg - kan vi faktisk havne her før vi vet ord av det. Ryddeaksjon Ryddeaksjon I Kristiansand våren 2013: Avfall Sør Husholdning oppfordrer både borettslag og velforening å organsierer ryddeaksjoner i nærmiljøet. Gimlekollen og Fagerholt velforening oppfordrer alle i nærområdet til å samarbeide. Dette gjelder fra Gimlekollen ned til Fagerholt, Bjørdalsheia og Presteheia. Velforeningen anbefaler at borettslag kan leie kontainere. Kontaineren vil ifølge Avfall Sør Husholdning bli levert og hentet kostnadsfritt. Cupfest på Gimlekollen Gimletrolls damelag tar imot Haugar fra Haugesund til første runde i NM torsdag 9. mai kl 16:00. Oppgjøret blir spilt på Presteheia. Laget stiller med åpen kiosk og håper selvfølgelig på fullt oppmøte fra lokalmiljøet for å heie frem lokale jenter i cupen. Gimletrollen omtaler kampen som en real cupfest. Riktig fokus - Det vi nå holder på med er i aller høyeste grad et riktig fokus og utvikling av vårt område. Det at en velforening jobber proaktivt sammen med skolene, idretsklubben og beboerne er også vesentlig. Her viser ihvertfall vi hvor vi vil og mulig også skal. - Den forebyggende gevinsten dette vil kunne få for vårt område antar vi er høy nok til å ikke legge dette på is, men vi vet at fra forebyggende avdeling hos politiet, barnevernet og i flere instanser så er det full fokus på den retningen som vi nå tilpasser i vårt eget nærmiljø akkurat nå. Labert engasjement - For å si det slik så hadde jeg nok trodd og håpet på at beboerne fra område, spesielt de foresatte til potensielle brukere, nok kunne hatt engasjert seg noe mere med både støtte og innspill til dette anlegget. Det er nå det gjelder, og skal denne bydelen få et fortjent flerbruksanlegg som mange nå mener mangler i vår bydel- må noen flere enn oss ta et større initiativ snarest mulig. Informasjonsmøte Førstkommende informasjonsmøte om aktivetesområde vil være torsdag 23. mai på klubbhuset klokken Der vil mange viktige avgjørelser angående aktivitetsområde bli tatt. - Da må folk si sin mening for da setter vi strek, forteller Reiersen. En som er bosatt på Gimlekollen er Per Arnfinn Pedersen, tidligere politimann og håndballtrener for Gimletroll. - Jeg vet noen av naboene i de omkringliggende husene var litt negative. De har vært redde for å få lyskastere inn vindusruten, og forstyrrelse når de ser på dagsrevyen, men de aller fleste er for det. Pedersen selv støtter prosjektet. Han har mye erfaring fra sin tid i politiet, og mener at en av tingene som kjennetegner et godt lokalsamfunn er at det har foreldre som bryr seg om hva barna gjør på fritiden. - Hvis ungdommen ikke har noe, da stikker de andre steder. - Det er jo masse aktivitet her på bingen allerede, og hvis vi får sånn aktivet her sånn som vi har på Fagerholt skole, så er det positivt. Det er jo klart at vi vil beholde ungene her så lenge som mulig, i stedet for andre alternativer som er negative. FREDAG 10. MAI 2013 Oddernes Avis 7

8 Rekordmange 8.klas I Kristiansand var det rekordstor deltagelse under arrangementet Opptur. Hele 1350 elever deltok på den nasjonale turdagen. Jørgen Steffensen Opptur ble gjennomført tirsdag og dette var den åttende gangen man fullførte det. På lik linje som under fjorårets arrangement ble det en økning i antall elever som deltok på turen. Årets tur gikk i Jegersberg med strålende sol, blå himmel og var omtrent kilometer lang. - Det er en kupert løype med mange høydemeter man skal forsere. Det er også lagt inn fem forskjellige poster underveis som en liten gulrot til elevene. Vi ønsker å motivere ungdommene rundt i løypen. Når de vet at det er poster underveis vil det forhåpentligvis øke lysten og spenningen ved å ikke vite hva som skjer på neste post, sier fagsjef for aktivitet og skole i Den norske turistforeningen(dnt) sør, Per Thomas Skaanes. Økning igjen Med 1350 deltagere blir Opptur det desidert største friluftsarrangementet for ungdom på Sørlandet. Fjorårets Opptur resulterte i rekord med hele 1200 deltagere og arrangørene er meget fornøyd med nok en økning. - Vi er veldig fornøyde med at vi klarer å øke deltagere også i år. Vi har nå nådd grensen for hvor mange det er mulig å ha i én og samme løype. Neste år lurer vi på om vi skal ha samme start og mål for alle, men at det er noen skoler som vil gå en liten sløyfe for å ikke fylle opp én løype med alle sammen, sier Skaanes. Med totalt elever som deltar i prosjektet Opptur på landsbasis er det ganske mye som skal planlegges og gjennomføres på en god måte. På Sørlandet er det hele 14 skoler fordelt på fire kommuner som deltar. Alle elever ble oppfordret til å sykle eller å gå til arrangementet. De som kom langveisfra ble hentet og kjørt tilbake med buss i regi av arrangørene. - Det er mye som skal klaffe og gå bra for at et så stort arrangement skal gå i orden. Vi er storfornøyde med dagen og været har jo vært upåklagelig. Alt har gått som det skal og de problemene som oppsto underveis håndterte vi. Det er klart at når vi har en slik dag vil det bli noen skrubbsår og små fall, men alt i alt er det mest slitne og blide mennesker som kommer i mål på slutten av dagen, sier en fornøyd Skaanes. Annerledes skoledag To fornøyde jenter som tok utfordringene på strak arm var Martine Neset og Anne Louise Danielsen fra Oddemarka skole. En av postene i løypen var å teste smerteterskelen sin, ved å feste 10 klyper i ansiktet sitt. Oppgaven var i store deler preget av lyder som auuuu, stopp og masse latter blant 8.klassingene. - Det er gøy med en annerledes dag enn vanlig skole, og det er Rekorddeltagelse: Mange av Sørlandets 8.klassinger tok sin lunsj på toppen av Den omvendte båt. godt å komme seg ut i naturen. Posten med klypene var skikkelig vond, det kjentes ut som klypene hang på selv etter at man hadde tatt de av, sier de to tøffe jentene. Etter en slitsom tur opp til toppen av Den omvendte båt i det som virket som bare oppoverbakker og sølete stier skulle alle klassene peke ut øyer i skjærgården og navngi dem for å få poeng. - Elevene er veldig flinke. De kan i snitt navnet og plasseringen på åtte-ni øyer og peke dem ut fra toppen, og det er jo veldig bra, Veldig vondt: En av oppgavene var å feste 10 klyper i ansiktet sitt. Helt smertefritt var det ikke. De to tøffe jentene Anne Loise Danielsen (t.v) og Martine Neset (t.h) sa det var vondt. 8 Oddernes Avis FREDAG 10. MAI 2013 Foto: Jørgen Steffensen Flott vær: Mange valgte å nyte solen og det flotte været på toppen av Den omvendte båt til å spise sin lunsj. Fra venstre: Josefine Kleppe Skajaa, Mathilde Sødal, Signe Mersland og Sunniva Økland. Foto: Jørgen Steffensen

9 singer på topptur Det gjorde skikkelig vondt, men det var gøy da. Martine Neset og Anne Louise Danielsen om klesklypene i ansiktet. Siste finpuss: Det er viktig med muskler og planlegging når man skal bygge en varde. Jonas Lillesund Christensen var med på å bygge en varde på nesten én meter. Foto: Jørgen Steffensen Foto: Jørgen Steffensen sier Trine Østervold fra DNT-sør. På toppen av fjellet var det ikke bare oppgaver som var viktig for det mangfoldet av ungdommer som var tilstede, her var det også mange som valgte å ta lunsjen sin i det flotte været. Lunsjen var preget av mye latter, leken ungdom som ikke klarte å sitte stille, men måtte bevege seg. De fleste ungdommene virket fornøyd med en flott dag i naturen, og det faktum at de fikk en fridag fra skolen og undervisning. Primus motor: Per Thomas Skaanes var meget fornøyd med årets opptur. En suksess som han gjerne vil gjenta, og man lærer fra hver gang sier han. Foto: Henry Anders Edvardsen I kø: Noen steder i løypene var det tidvis kø, og dette er grunnen til at man vurderer å legge inn en sløyfe på neste års Opptur. Det vil fortsatt være samme start og mål. Foto: Henry Anders Edvardsen Imponerte: Trine Østervold og Johanne Halvorsen var imponerte av elevens kunnskaper om øyene i fjorden. Foto: Jørgen Steffensen FREDAG 10. MAI 2013 Oddernes Avis 9

10 Feiret frihet med hesjestaur Selv 68 år etter at andre verdenskrig ble avsluttet husker Lars Marius Olsen (85) frigjøringsdagene som det var i går. Magnus Myrbakk På Presteheia omsorgssenters dagavdeling sitter Lars Marius Olsen (85), ekte Kristiansander, født og oppvokst i Dronningens gate 15. Godt plassert i godstolen forteller Lars Marius om minnene fra krigen. - Jeg har bodd hele livet i Kristiansand, utenom to og et halvt år, hvor jeg studerte i hovedstaden. Hukommelsen til 85-åringen er det ingen ting å si på, og blir omtalt som en vandrende historiebok. Selv om han har sin ekspertise innenfor skatteetaten, husker han nesten like mye om andre verdenskrig, og spesielt frigjøringsdagene. For ung til å delta -- Jeg deltok selvfølgelig ikke i krigen, jeg var for ung, sier Lars Marius. Han var 12 år når krigen brøt ut, og 17 når krigen tok slutt. - Vi flyktet fra byen bare timer før invasjonen var et faktum. Etter at invasjonen var et faktum og kampene hadde roet seg ned var han tilbake igjen i byen sammen med familien. Han husker spesielt godt samtalen han hadde med sin eldre bror den 7. mai Jeg husker det som om det var i går, jeg traff han i byen og han sa til meg: - De sier det er slutt - Slutt, spurte jeg - Ja, krigen. - Åhh, sa jeg. Denne samtalen gjengir Lars Marius med stor innlevelse, og det er tydelig at denne korte men innholdsrike samtalen har brent seg fast i minnet. KUNNSKAPSRIK: Lars Marius Olsen forteller gladlig om hvordan han opplevde andre verdenskrig Sikker på seier Lars Marius var for det meste sikker på at Norge og de allierte kom til å vinne krigen, selv om det så mørkt ut en lang stund. Han forteller at familien hans alltid var ved godt mot og faren sa alltid «kjeltringstreker lønner seg aldri». Lars Marius hytter med neven for å understreke farens overbevisning om at det ville bli fred. Nå når han har fått krigen 68 år på avstand er han overasket over hvor naive de var. Han rister litt oppgitt på hodet, smiler og sier -Så negativt som krigen startet for oss er det litt utrolig at vi holdt troen og håpet oppe gjennom hele krigen. Kjeltringstreker lønner seg aldri Brukte hesjestaur som flaggstang Selv om freden var noe som alle hadde ventet på, og forventet forteller Lars Marius om den hemningsløse gleden som spredte seg over byen når det endelig ble klart at det var fred. -Gatene ble fylt til randen, hesjestaurer ble brukt som flaggstang og det føltes som ti 17.maifeiringer på en og samme tid. Han trekker ekstra på smilebåndet når han forteller om den alternative flaggstangen. Den ubeskrivelige gleden og lettelsen som alle følte på var helt unik, og ordet på alles lepper var fred. Politiet tilbake i gamle uniformer Noe av det han husker best var også når politiet byttet tilbake til sine egne uniformer, -De fikk av seg de tyske, grå uniformene og kom seg inn i de mørke flotte uniformene igjen. Det er tydelig at de tyske politiuniformene ikke ble satt særlig pris FOTO: MAGNUS MYRBAKK på. Nordmennene som satt fanget i Kristiansand ble sluppet fri -De ble omkranset i byen med et rungende jubelbrus, forteller Lars Marius. Ikke gitt med et fritt Norge 8. mai er kjent som frigjøringsdagen da de tyske styrkene kapitulerte. Etter 5 års okkupasjon av Norge, og store deler av Europa, innså Tyskland at krigen var tapt. Selv om Tyskland kapitulerte var det på ingen måte gitt at styrkene i Norge ville oppgi kontrollen. Med nesten soldater i Norge var det flere som tvilte på at det ville gå smertefritt for seg. Den nye rikskansleren ga imidlertid ordre til lederne i Norge om å oppgi kontrollen, og vente på å bli sendt hjem. - Det så lenge mørkt ut, men når amerikanerne kom på banen var vi sikre på seier. Tyskerne imponerte På tross av en lang og vanskelig krig var Lars Marius imponert over hvordan de tyske soldatene opptrådte når det ble klart at de allierte hadde vunnet krigen. - De opptrådte eksemplarisk, ikke med tanke på selve krigen, men at de dro rett til leirene og ble der til de ble sendt ut av landet. Noe annet som gjorde inntrykk på Lars Marius var innhentingen av illojale nordmenn. - Det tok ikke lange tiden før politiet kjørte skytteltrafikk for å hente inn nordmenn som var på det andre laget. I Kristiansand var det 511 innbyggere som ble arrestert og etterforsket for landssvik, men bare et fåtall av disse ble dømt. Torturistene og Gestapo ved det beryktede «Arkivet» ble ofså arrestert.ole Wehus ble dømt til døden og henrettet for sitt torturarbeid for Gestapo. - Det er mye man husker, men det er også mye man ønsker å glemme. Skal ikke feire Veterandagen feires 8. mai, og ble innført av stortinget i Den ble feiret første gang 8.mai 2012 for å hedre alle som har tjenestegjort i og utenfor landets grenser. På tross av dette synes Lars Marius at mange i dag tar lett på det som skjedde tidlig i mai En setter ikke like stor pris på friheten i dag. Det blir sett på som en selvfølge. Selv har han ikke planer om å markere dagen på noen spesiell måte. -Jeg setter pris på friheten vi har fått, og er svært takknemlig for det. Det blir en dag til ettertanke og for å ta vare på de gode minnene. Frigjøringsdagene er noe alle som har opplevd bærer med seg resten av livet. Arkivet markerte frigjøringsdagen Arkivet i Kristiansand markerte frigjøringsdagen med barnas dag og kransnedleggelse og tale ved stortingsrepresentant Peter Gitmark. Asgeir Høimoen Det er viktig å huske alle som har gjort og gjør en innsats for Norge for å bevare freden både her i landet og ellers i verden, forteller Peter Gitmark. Gitmark var til stedet for å legge ned krans ved minnesmerket ved Arkivet og for å holde tale for de fremmøtte. Han er veldig opptatt av å vise takknemlighet og stolthet over innsatsen som norske styrker har gjort og gjør i Norge og utlandet. Det er jo de færreste av oss som husker krigen. Dette er jo veterandagen og vi kan heller ikke glemme de som kjempet for freden under krigen, sier Gitmark. Viktig å formidle kunnskap Mange skolebarn hadde også møtt opp på Arkivet på frigjøringsdagen. Her fikk elevene blant annet høre om freden i Norge i 1945 og kampen for fred i andre land. Gitmark synes det er viktig at barn får lære om Norges historie. Det er en viktig rolle i et demokratisk samfunn å bringe kunnskapen videre til de yngre generasjonene. Arkivet gjør en god jobb både med å vise hvordan det var her, og med å formidle kunnskap videre, sier Gitmark. SJØMAT, VILT OG SPESIALITETER Det beste av det meste! Tlf: Oddernes Avis FREDAG 10. MAI 2013

11 Journaliststreik Fra lørdag 11. mai kan 2200 journalister i Norge bli tatt ut i streik om partene ikke kommer til enighet om lønn. Også mediebedrifter på Sørlandet kan bli rammet. Vi kan betrygge med at Oddernes Avis allikevel blir gitt ut som planlagt. Det samme gjelder samarbeidsavisen på nett, Lokal inkludering ikke svart-hvitt Den somaliske Høyrepolitikeren Faisal Aligas og utvekslingsstudenter ved UiA nyanserer bildet av Sørlendinger som lite inkluderende. Fagerholt blir Kristiansands største skole Skolen går fra å ha 276 elever til å få over 400 fra 2016, da skolen er ferdig utbygd. Det vil si at skolen blir den største i Kristiansand. Rektor Arild Sæbø er positiv til dette. - Utvidelsen vil føre til at vi får et større fagmiljø, sier rektoren til Minnesmarkering på Jegers Søndag 5. mai kunne Einar Svendsen, på vegne av Arkivets venneforening, ønske rundt 70 oppmøtte velkommen til markering av Russerfangenes dag. Einar Svendsen var selv som trettenåring vitne til at tre livløse russerfanger ble gravd opp den 14.mai De avsluttet markeringen med at fjerdeklassingene fra Presteheia skole, utsendingen fra den russiske ambassaden, og Svendsen selv la ned blomster på gravene. Start måtte ta bussen På grunn av streik hos flyselskapet Widerøe, måtte Start ta bussen til Bergen for å komme seg til torsdagens bortekamp. Det spørs om dette påvirket resultatet på kampen, som er uvvist for journalisten på dette tidspunkt, fordi denne avisen er skrevet dagen før kampen er spillt. Widerøestreiken kan vare ut neste uke. Forsker Åsmund Arup Seip i forskningsstiftelsen Fafo mener Widerøe-streiken kan komme til å vare til ut i neste uke. Dette melder Aftenposten. Siden de ikke blir enige, så er det nok ikke bare Start som må ta bussen. Dette kan også ramme folk som skal hjem til 17. mai. Carl Berge & Sindre Hopland - Jeg ser det ikke sånn, men jeg har hørt mange som har sagt at kristiansandere kan oppleves som avvisende, at det er vanskelig å ha god kontakt med kristiansandere. Det har jeg hørt, ikke bare fra innvandrere, men også nordmenn har sagt dette. Det er vanskelig å komme inn i kristiansand-miljøet. Men personlig, subjektivt, har jeg ikke hatt et problem med det, forteller Faisal Aligas. Aligas kom til Norge som flyktning fra borgerkrigen i Somalia i 1998 og har siden blitt værende. Han har sittet i bystyret for Høyre, han er medlem av Gimlekollen Velforening, og er lidenskapelig opptatt av inkludering. I dag bor han sammen med familien sin på Presteheia. Han mener ikke at Kristiansand skiller seg ut fra andre byer. - Utifra mitt inntrykk er Kristiansand en vanlig storby som all andre. Jeg har kun bodd i Kristiansand, så jeg har lite å sammenligne med andre plasser. Jeg syns Kristiansand er en fin by pg den utvikler seg i riktig retning. Inkludert i lokalsamfunnet - Jeg føler meg som en del av det norske samfunnet, og en del av Gimlekollen. Nå sitter jeg i velforeningens styre og jeg har sittet i styre på Presteheia tidligere, så jeg er akkurat sånn som alle andre. Jeg føler at jeg tilhører Gimlekollen og Kristiansand, sier han. «Vennskap skapes av at man har noe til felles» Aligas har tro på møteplasser, kaffer, biblioteker og universiteter, arenaer hvor folk på tvers av religioner og nasjonaliteter kan møtes. - Ikke bare en plass hvor utlendinger møter utlendinger, men en plass hvor alle møter alle, sier han. - Noen jeg har møtt syns det er vanskelig å ha god kontakt med kristiansandere. Og da tenker jeg: er det kanskje språket som hindrer dem? Jeg tror innvandrere må være mer flinke til å lære språket, legge vekt på språket. Det finnes mange gode arenaer hvor man kan bli flinkere til å snakke norsk. Som arbeidsplass, skole. Integrerte studenter på internasjonal pubkveld på UiA: Sergio, Ildar, Magdalena og Vlad. Foto: Carl Berge. Føler meg integrert, men jeg føler meg likevel ikke inkludert, forteller japanske Yukiko Wada. Foto: Carl Berge. - Som i alle vennskap, er et vennskap preget av å ha noe til felles, forteller han. Man blir ikke venner med folk bare for å bli venner med dem, men et vennskap oppstår når man har noe til felles som man deler. Internasjonal pub ved UiA Tirsdag syvende mai var det internasjonal pub på Østsia, der samlet det seg studenter fra hele verden, og mange hadde tanker og historier om hvordan sørlendinger og nordmenn generelt er inkluderende. - Det handler om å finne nøkkelen til nordmenns hjerter, gjør man ikke det er de veldig kalde, forklarer Ildar Akhmtov fra Ukraina. - Det tok litt tid før jeg fant den, men nøkkelen til hjerter er tillit, forklarer han videre. Ildar har vært student ved Universitetet i Agder i nesten et og et halvt år, og forklarer at man må jobbe for å komme under huden på sørlendinger. - Det tok litt tid, men nå elsker jeg sørlendingene og nordmenn forøvrig, de er utrolig kjærlige og når de først stoler på deg, finner man ikke bedre mennesker, forklarer den unge Ukraineren. Må drikke for å bli kjent Magdalena Kulczak fra Polen har studert et år ved UiA og har sin egen mening, - Skal man bli kjent med nordmenn må man drikke, ler hun høyt. - De holder litt distanse og er vanskelige å komme inn på. Jeg syns faktisk de er veldig vanskelige å bli kjent med, forteller Magdalena med et smil om munnen. Språk er viktig - Språket er betyr veldig mye for om man blir kjent med mange nordmenn, sier Pavel fra Tsjekkia. Han forteller at når han kom til Norge og skulle prøve å kommunisere med sine nye landsmenn. - Sørlendinger liker ikke å snakke engelsk, jeg opplevde at de så vidt svarte når jeg spurte om noe, forklarer Pavel rolig. Han er også enig i Magdalenas beskrivelse av drikkekulturen her i landet. - Man blir ikke bedre kjent med en sørlending enn når han er stup Faisal Aligas har gode erfaringer med det norske samfunn. Foto: Carl Berge. full, avslutter han. Sergio kommer fra sørvest i Spania, på grensen til Portugal og forteller gjerne om sitt første møte med Sørlandet. - Folk på Sørlandet er veldig hyggelige og høflige, men det er likevel ganske annerledes enn fra hjemlandet mitt, ikke like gjestfritt og åpent, forklarer han. - Det første året var definitivt verst, men jeg takker for at jeg var heldig med familien jeg bodde hos, som tok godt vare på meg, humrer den lille spanjolen. Integrert, men ikke inkludert - Det er mange hyggelige folk her, og naturen er helt fantastisk, sier Yukiko Wada fra Japan. Utvekslingsstudenten som definitivt har reist lengst for å studere på sørlandet, deler mange av de samme oppfatningene som resten av de utenlandske studentene. - På campus og på selve universitet føler jeg meg integrert, men jeg føler meg likevel ikke inkludert, forteller Yukiko. FREDAG 10. MAI 2013 Oddernes Avis 11

12 Dopere ingen adgang Spicheren Treningssenter stenger doperne ute, og krever at alle medlemmer må testes ved mistanke om bruk Steffen Stenersen Alle våre medlemmer må skrive under på en kontrakt der det blant annet står at man er forpliktet til å bli dopingtestet om det er mistanke om bruk av ulovlige preparater, forteller Knut Tørum, daglig leder ved Spicheren. Spicheren er i dag et sertifisert av Antidoping Norge som et «Rent Senter». Det forplikter, og alle ansatte må gjennomføre en prøve for å vise at de har gode kunnskaper rundt temaet. Det må også utnevnes en antidopingansvarlig som har jevnlig kontakt med Antidoping Norge. Vi har hele tiden tett dialog med Antidoping Norge, og har dermed tilgang til den ypperste kunnskapen som finnes rundt temaet. Vi får tilsendt brosjyrer med informasjon, som medlemmene våre kan fordype seg i. Dette er med på å gjøre de mer bevisst rundt skadevirkningene, forteller Tørum. Med doping på timeplanen Kristiansand Katedralskole Gimle har ikke noe konkret samarbeid med Antidoping Norge, men mener at ungdommene ved idrettslinja uansett får god opplæring rundt temaet. - I dag har elevene fag hvor man får kunnskap om temaet både på det fysiologiske og psykologiske plan. Samtidig er mange av lærerne tidligere idrettsutøvere som har holdningene til doping i ryggmargen, og mer enn god nok sier Vegard Witzøe, avdelingsleder ved idrettsfag ved Kristiansand Katedralskole Gimle. Antidoping Norge har tidligere inngått et samarbeid med Sør-Trøndelag Fylkeskommune om å sette doping på timeplanen i skolene. Witzøe mener dette kunne vært aktuelt for hans skole også. Klart det kunne vært aktuelt det, men vi tror at det opplegget vi har nå fungerer godt, sier han. Fornøyd: Daglig leder ved Spicheren Knut Tørum er godt fornøyd med avtalen senteret har med Antidoping Norge. Foto: Steffen Stenersen Elevene ved skolen forteller at lærerne er flinke til å sette dagsorden på timeplanen. Når dopingsaken med Lance Armstrong var aktuell, så ryddet vi det som var på timeplanen for å snakke om det. Slik blir det mer interessant også. Jeg føler uansett at vi kanskje kunne hatt litt mer av det i timene, sier elev ved skolen, Isak Reinhardsen. - Det er juks Elevene er klare i sin tale på hva de mener om bruk av doping. Det er jo juks. Det er feigt ovenfor oss andre som trener ærlig for å bli gode i idretten vår, sier elev Tina Haagensen. Det blir nok sett litt ned på også. Jeg tror ikke mange ville snakket så veldig høyt om det hvis de brukte doping, mener Isak Reinhardsen. Vegard Witzøe mener at man må være tilknyttet et miljø for å begynne med doping. - Det er nok ingen som er så dumme at de tar dop uten å vite hva de gjør eller hva de får i seg, mener han. Mer lønnsomt enn narkotika Knut Tørum har i sin tid som sjef ikke opplevd noen tilfeller der senteret har måttet gripe inn. - Vi har hatt et par samtaler med noen mistenkte, men vi har ikke sett noen grunn til å hente inn eksterne testere, sier han. Er doping et så stort problem at det er nødvendig med slike tiltak? Problemet er der, selv om vi ikke har opplevd store vanskeligheter med det. Faktumet er at salg av doping er i ferd med å bli mer populært enn salg av narkotika. Det er vel så lønnsomt, samtidig som strafferammene er lavere. Tørum skryter av samarbeidet treningssenteret har med politiet. - Vi kan kontakte politiet hvis vi mistenker at noen driver med kjøp og salg av doping, og de kontakter oss hvis de oppdager noe. En avtale som gagner begge parter, og som er viktig for oss. Politiet fortjener mye skryt, sier Tørum. Antidoping Norge Opprettet 3. juni 2003 Arbeider mot en ren idrett og et dopingfritt samfunn. Jobber med forebyggende arbeid, informasjon og dopingtester. Jobber mot idrettsutøvere, idrettslag og skoler. Driver også prosjektet Rent Senter, som jobber for et dopingfritt treningssenter. Setter dagsorden 12 Oddernes Avis FREDAG 10. MAI 2013 Uten doping: Elev ved Kristiansand Katedralskole Gimle Tina Haagensen trener hardt uten doping. Foto: Steffen Stenersen.

13 - Ingen skrupler mot nedlasting UiA-studentene Ole-Martin Andreassen(26) og Bjørn Kjetil Idsøe(27) benytter seg heller av strømmetjenester enn å laste ned. Espen A. Kristiansen Begge innrømmer å ha lastet ned innhold som er beskyttet av opphavsrett, men forteller at det sjelden forekommer nå som strømmetjenestene er blitt allemannseie. - Jeg tror ulovlig nedlastning blir veldig vanskelig å stoppe, men tilgjengelighet er viktigste for meg, sier Andreassen. Studiekamerat Idsøe er enig og mener spesielt musikkstrømmetjenesten Spotify var geniale i oppstarten. - Spotify var jo gratis i starten. 99 kroner i måneden er jo heller ikke så ille for å ha det meste av musikk tilgjengelig, fortsetter Idsøe. Streamer gjerne: Ole-Martin Andreassen og Bjørn Kjetil Idsøe ser ingen grunn til å ikke bruke gratis strømmetjenester for å se sine favorittfilmer. Foto: Espen A. Kristiansen Verdt å betale Begge mener det er verdt å betale kontra det å laste ned innhold. - Da slipper man jo i hvert fall å bekymre seg for å ende opp med virus. Man må jo være veldig forsiktig når man laster ned fra for eksempel Pirate Bay, påpeker Andreassen. Andreassen benytter seg av både HBO Nordic sin strømmetjeneste og Spotify, og så lenge utvalget er bra vil han fortsette med det. - Jeg har personlig ingen skrupler mot å laste ned, men så lenge de filmene jeg vil se er tilgjengelig på strømmetjenester så er det jo veldig enkelt å bruke å logge seg inn på f.eks Netflix istedenfor å lete etter torrenter på nettet, forklarer han. - Samtidig har jo unge folk i dag som oftest kjøpekraft nok til at man har råd til å ha et abonnement istedenfor å være kriminell å laste ned, fortsetter han. Nordmenn er verstinge I 2012 var Norge størst i verden på piratkopiering. Dette fikk den norske skuespilleren Kristoffer Hivju til å reagere. Til VG sier sier han at det ikke finnes noen unnskyldning nå som strømmetjenester som Netflix og HBO Nordic er tilgjengelig. - Jeg synes det er flaut at verdens rikeste land er det landet i verden som oftest laster ned «Game of Thrones» ulovlig, sier han Ingen unnskyldning - Det er klart at når man må vente ni måneder før man kan se favorittserien sin, så er det uutholdelig, men nå som HBO Nordic er lansert, finnes det ingen unnskyldning lenger, påstår han. Streaming/Strømming Direkteavspilling fra internett Overføring av lyd, bilde eller data. Mulig å se blant annet serier, filmer og fotballkamper ulovlig, uten å måtte betale for seg. Streamingtjenester som Spotify og Netflix er lovlige og koster en gitt sum i måneden. FREDAG 10. MAI 2013 Oddernes Avis 13

14 Kultur Festkonsert 17. mai Som vanlig spiller Kristiansand Symfoniorkester konsert på nasjonaldagen. I år byr de på Griegs klaverkonsert, spilt av pianisten Rut Marie Bang fra Vennesla, heter det på Kildens hjemmesider. I tillegg blir det velkjent norsk sang og musikk. Konserten finner sted i Konsertsalen kl Oddernes Avis Cultiva realiserer musikkdrømmen Dårlig billettsalg for «Thranes metode» Dramatiseringen av «Thranes metode» på Kilden opplever dårlige besøkstall. Vi har solgt prosent av billettene til forestillingene, sier salgsog informasjonskonsulent David Holme hos Kilden. Han peker på den samtidige oppsetningen av «Evita» som en av grunnene til salgssvikten. Kk Det er trist at denne gode historien ikke blir sett av flere, mener Holme. Oppsetningen er basert på Lønns anerkjente novelle med samme navn. Thom Hell har laget musikken. Forestillingen hadde premiere 30. april. De to siste visningene skjer 14. og 15. mai. Les mer på Sørnett.no. Stjerne-DJ til Odderøya Live Steve Angello er klar for å snurre plater. FOTO: Windish Agency Tirsdag kunne Odderøya Live annonsere nok et stort navn, for Steve Angello kommer til å spille samme dag som David Guetta, 6.juli. Steve Angello har vært en del av gruppen Swedish House Mafia, som nå går hver til sitt. I tillegg har han samarbeidet med store artister som Laidback Luke, Pendulum og Erik Prydz. Odderøya Live er stolte over å kunne presentere et så stort navn i house og dance-sjangeren. Turnedrøm: Pål Rake ble svært fornøyd med å få til hans Norgesturné Over Stokk Over Stein Tour 13. FOTO: Pål Rake Management. Cultiva Ekspress bidrar til utvikling av talenter innenfor kunst og idrett. 13. april fikk 13 kunstnere støtte. Tre artister forteller hva de har brukt midlene på. Kristian Hole Jeg fikk kroner til turneen min. Hittil har det vært fantastisk, sier Pål Rake. Midlene gjorde at Rake fikk mer frihet og fikk realisert turnédrømmen sin. Pengene ble primært brukt på flybilletter, transport, hotellutgifter og billetter. - - Cultiva gjør dette mulig. Til vanlig underviser Rake musikk på Universitet I Agder. Han ga ut EP-en For seint å snu i 2011, som inneholdt den A- listede radiolåten «Får du som fortjent». EP-en åpnet muligheter for Rake, blant annet støtte fra Cultiva. - Støtten betyr at jeg kan reise på Norgesturné uten å måtte sløyfe leilighetskjøpet jeg har gjort. Da hadde jeg hatt ytterligere økonomiske utfordringer. Jeg kan også ta med madammen på en liten ferietur. - Vi fikk tilsagnet samme dag som vi la ut på turné. Det ble en fin tur. Jeg kunne betale overnatting på bandet i Bergen. Rake forteller med en dose humor hvordan boplanene var første kvelden i turnélivet. - Vi hadde ikke noen andre alternativer der enn å dra ut på byen. Vi håpte å finne oss kvinnfolk som ville ha oss med hjem, og få ei natts søvn, i det minste en seng. Nå slapp vi heldigvis det. Cultiva sponser videre Ifølge Cultiva Express sine hjemmesider blir det delt ut mer støtte til musikk og kultur i juni, og søknadsfristen går ut 1. juni. Pengestøtten vil være samme budsjett som denne runden i april. - Av disse søknadene har 13 av prosjektene fått innvilget støtte. Det samlede tilskuddsbeløpet i denne tilskuddsrunden er på , skriver kulturfondet. Noen andre artister som har fått støtte til utgivelser i denne runden er elektronikaartisten Andreas Benoni, Hanne Kolstø og Audun Ramo. Av 17 søkere totalt fikk 13 unge kunstnere støtte til å realisere sine drømmer innenfor musikk og kunst. Cultiva Express støtter også filmprosjekter, idrettstalenter, malere og teaterstykker. Artister må være folkeregistrert i Kristiansand for å få støtte Fikk fem tusen Anne Kristin Horneland fikk 5000 til innspilling av sin nye singel. Når hun ikke jobber som lege gjør hun det hun liker best i livet, musikk. - Jeg holder på med to låter i Lydbølgen Studio. Jeg har opptrådd mye rundt i menighetssammenheng, og nå i det siste har jeg koret på tre plater og vært med som kordame på releasekonserter, sier Horneland. Den unge legen skriver mye tekster til sine egne låter og har stor troen på prosjektet. - Jeg har skrevet låter halvferdige selv i to år, men da jeg besøkte Lydbølgen Studio gjorde vi ferdig teksten. Horneland er fornøyd med til sin nye singel. Cultiva Express så potensialet i artisten og disse pengene går til studiosessions med hennes produsent Øystein Aamodt. - Vi skriver låter sammen og pengene går til produksjon og hjelp i Lydbølgen Studio. Horneland er svært fornøyd med Lydbølgen Studio. - Jeg føler at dette er perfekt for meg når jeg skal lage singel. Teamet rundt her forstår min musikalske visjon. Bruker støtten til debutalbum Musikkprodusenten og rapperen Thomas Jones, også kjent som Jonesy, fikk til sitt debutalbum. - Jeg ble utrolig glad når jeg logga meg inn på Cultiva sine sider og så at jeg hadde fått så mye penger. Det unge talentet har tidligere gitt ut flere EP-er og mixtapes, men føler nå at han er klar for sitt debutalbum. - Jeg har jobbet lenge med denne skiva og er fornøyd med sounden jeg har fått til nå. Derfor passet det perfekt med pengestøtte nå. Mastering er dyrt Jones vet at å få bra lyd koster skjorta. Gjennomsnittet på å få en låt mastret og mixet ligger på kroner i Norge. - Stort sett går pengestøtten min til denne prosessen. Det er viktig å få lyden perfekt, og dette blir alltid den største utgiftskilden når jeg skal gi ut en utgivelse. 14 Oddernes Avis FREDAG 10. MAI 2013

15 Satser på flere piratfilmer The show must go on: I dette bildet fra produksjonen lar ikke Christian Wulff seg stoppe av dårlig vær. Foto: Sanden Media Den Kristiansandbaserte dramatiserte dokumentaren Med rett til å kapre har hatt landsdekkende suksess. Produsent Christian Wulff røper at de har flere sjørøverfilmer på plakaten. Christopher Robin Eriksen Dahl - Vi har mye materiale, og planlegger å lage 5-6 kortfilmer på ca. 15 minutter, røper en engasjert Christian Wulff. - Filmen vi nå har laget omhandler finalen på en tusen år gammel pirattradisjon på Sørlandet. Helt siden vikingtiden har sørlendinger kapret handelsskip på ferd fra og til Østersjøen. Dette er ukjent del av historien. Vi som har laget filmen, og er oppvokst her på Sørlandet, er nærmest fornærmet av å ikke ha lært om dette tidligere. Viktig del av norsk historie Wulff vil ikke spekulere for mye i hvorfor denne historien er glemt, men han antar det kan ha med Sørlandets renommé å gjøre. Han synes det er viktig å opplyse nordmenn om historien vår, da Norge en gang var et fattig land på linje med land i Afrika i dag. - Denne delen av historien passer kanskje ikke til Sørlandets idyll og renommé som feriested. Kanskje har det også med pietismen - bibelbelte - å gjøre. Det vi vil vise med de kommende filmene er at dagens pirater, for eksempel i Somalia, er amatører i forhold til det sørlendingene var for 200 år siden, sier Christian Wulff. Mange seere Dokumentarfilmen hadde hele seere da den ble vist på NRK etter dagsrevyen, 1. mai. I Gjengen bak: Produsentene Marius Christiansen, Christian Wulff og Ole Tellefsen (fra venstre). Foto: XM ekstra medium tillegg har over sett den på NRK-nett-tv i ettertid. Det har også vært kinovisninger. Ifølge Lene Brevik ved Kristiansand Kino har 417 personer sett den der. Christian Wulff kan også røpe at filmen mest sannsynlig vil bli vist på skoler til 9. og 10. klassinger i Agderfylkene. Filmen ligger også tilgjengelig på NRK netttv til og med søndag 2. juni. Stønad og dugnad Filmen er produsert av Sandens Media, som holder til oppe på Gimlekollen. Selv om produsentene har fått 1,1 millioner kroner i Historien passer kanskje ikke til Sørlandets idyll og renommé som feriested. -Produsent Christian Wulff støtte, har de måtte jobbe veldig mye gratis. Vi har hatt store kostnader iforhold til etterarbeid. Vi har hatt de samme lydfolkene som lagde lydeffektene til Kon-Tiki. Vi må jo betale de andre først. Selv har jeg nok lagt et helt årsverk i filmen uten å ha fått lønn for dette, sier Christian Wulff. På tokt: Kaperbåt under kongens flagg. Foto: Fra filmen Er dere bekymret over at videoen blir delt på nettet via Piratebay? Vi ønsker at flest mulig får høre om denne historien. Men angående fildeling så har NRK betalt hundre tusen for å ha rettighetene til å vise den. FREDAG 10. MAI 2013 Oddernes Avis 15

16 Tips oss! - om arrangementer, personer, store og små hendelser i ditt lokalmiljø Oddernes Avis NLA Mediehøgskolen Gimlekollen Sørvisboks Kristiansand Telefon: E-post: Trenger du å øve på nasjonalsangen? - Her har du den! 1. Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tenker På vår far og mor Og den saganatt som senker drømmer på vår jord. Florerende blomsterglede 2. Dette landet Harald berget med sin kjemperad, dette landet Håkon verget medens Øyvind kvad; Olav på det landet malte korset med sitt blod, fra dets høye Sverre talte Roma midt imot. 3. Bøndene sine økser brynte hvor en hær dro frem, Tordenskiold langs kysten lynte, så det lystes hjem. Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn; andre kunne bare grede, men det kom igjen! 4. Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald! 5. Hårde tider har vi døyet, ble til sist forstøtt; men i verste nød blåøyet frihet ble oss født. Det gav faderkraft å bære hungersnød og krig, det gav døden selv sin ære - og det gav forlik. 6. Fienden sitt våpen kastet, opp visiret for, vi med undren mot ham hastet, ti han var vår bror. Drevne frem på stand av skammen gikk vi søderpå; nu vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå! I full gang: Elise Røssland er i full gang med vårforberedelsene. Det er ekstra populært med margeritter nå, forteller hun. Foto: Karoline Nerdalen Darbo Etter en lang og kjølig april er det endelig på tide å ta frem blomstene, sier en fornøyd Elise Røssland. Karoline Nerdalen Darbo Et hagesenter fullt av både blomster og yrende liv har endelig satt sitt preg på en varm maidag. Ja, nå vil folk plante, forteller en ivrig medeier av Oddernes gartneri. Hun forteller at værgudene endelig er på deres side etter en lang og kald vår. Våren ble sen, men nå er den her! sier hun og smiler. Planter i nasjonalfarger Når selveste nasjonaldagen nærmer seg er det ekstra populærtmed blomster. Da er det aller helst hvite margeritter, geranium og blå stemor det går i. Det er mange som vil plante i nasjonalfargene, sier Røssland. Blomstertips Hun har også en del blomstertips å gi bort før selveste nasjonaldagen. Først og fremst lecakuler. I tillegg er det viktig med en ny jord. Deretter kan du plante blomsten, sier hun. Og skulle det vise seg at kulda skulle komme tilbake, bør du aller helst legge et lite laken eller noe over dem, kjapper hun seg med å legge til. Det eneste blomstene ikke tåler stort av, er nemlig det været som har vært på Sørlandet i april. Hektiske regnskurer og kaldt vær er noe av det Røssland advarer mot. Men nå vil de nok klare seg greit om du bare setter dem under et tak i dårlig vær, forteller hun. Selv har hun troen på at værgudene vil fortsette å være på sørlendingenes side en liten stund. Ja, bare se på det været vi har i dag, forteller en fornøyd blomsterentusiast og peker på en skyfri himmel. 7. Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut. Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet så vi vant vår rett. 8. Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Og som fedres kamp har hevet det av nød og seir, også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir. - Jeg skal spise fire is Vi har spurt barn ved Jegersberg barnehage om tanker og planer for 17. mai. Damares Stenbakk Christopher Eriksen Dahl De har litt forskjellige planer alle sammen. Blant annet skal Daniel på fire år gå i tog, for da får han både is og boller. Jeg skal iallfall spise fire is, sier han og smiler bredt. Eirik Sebastian (4) skal feire nasjonaldagen med diverse mat. Jeg skal spise kake og is, frukt, pizza og pepperkaker, forteller han. Mens dagen for mange skal feires med flagg og sang, fokuserer også Nora på seks år på blant annet den gode maten som venter denne dagen. Jeg skal spise pannekaker og is! Men jeg skal leke og vinke med flagg også, legger hun kjapt til. Gleder seg til is på 17. mai: Eirik Sebastian, Martin og Nora (fra v.) Foto: Damares Stenbakk