Utslippstillatelse for HAF Energi AS, Rana kommune

Transkript

1 FYLKESMANNEN I NORDLAND Miljøvernavdelingen Tillatelsens vilkår Utslippstillatelse for HAF Energi AS, Rana kommune Bedriften plikter heretter å drive sin virksomhet i samsvar med vilkårene på de følgende sider. For enkelte vilkår er det fastsatt gjennomføringsfrister. Vilkårene er inndelt i følgende kapitler: 1. GENERELLE VILKÅR 2. UTSLIPP TIL VANN 3. UTSLIPP TIL LUFT 4. STØY 5. AVFALL 6. TESTING OG SUBSTITUSJON AV KJEMIKALIER OG RÅSTOFF 7. GRUNNFORURENSNING OG FORURENSEDE SEDIMENTER 8. MENGDEREGISTRERING OG ENERGIUTNYTTELSE 9. FOREBYGGENDE OG BEREDSKAPSMESSIGE TILTAK MOT AKUTT FORURENSNING 10. DRIFTSKONTROLL, MÅLINGER OG RAPPORTERING 11. KRAV TIL ANLEGGET OG DRIFTEN 12. TVANGSMULKT OG STRAFFEANSVAR, ENDRING AV TILLATELSEN SAMT NEDLEGGELSE 13. ARBEIDSMILJØET 14. DEFINISJONER, PROSEDYRER OG RAPPORTERING Anleggseier: HAF Energi AS Adresse: Postboks 1295 Sentrum, 8602 Mo i Rana Anleggets navn: HAF Energi Adresse: Mo Industripark, 8600 Mo i Rana Kommune: Mo i Rana Fylke: Nordland Organisasjonsnummer: UTM-koordinater: 33W N Ø Kartblad: 1927-I Fylkesmannens referanser: Saksnr.: 2006/5302 Arkivkode: Bedrift: HAF Energi AS Bransje: 40 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning Risikoklasse : 2 Søknadsdato: 06. mars 2007 Tidligere avgjørelser: Nei

2 Tillatelsen inneholder krav til: Utslipp til vann (med resipient): ja Utslipp til luft: Ja Støy: Ja Avfall: Ja Energiutnyttelse: Ja Avfall til behandling: Maksimal anleggskapasitet: Timekapasitet: 6,25 tonn/time referert til effektiv brennverdi MJ/kg Årskapasitet: tonn/år referert til effektiv brennverdi MJ/kg Energiproduksjon: 140 GWh/år, total levert effekt 18 MW Olje støttebrenning: 2,5 l olje per tonn, 125 tonn/år Elektrisk kraft: Driftstid: Kontinuerlig Anlegget kan motta og brenne alle typer husholdningsavfall og næringsavfall jfr. forurensningslovens definisjoner, unntatt de avfallstyper som er listet under. Anlegget kan ikke brenne følgende avfallstyper, jfr. definisjoner i gjeldende regelverk: - farlig avfall - radioaktivt avfall - eksplosivt avfall - smittefarlig avfall - dyrekadavre Brensel: - Avfall, tonn/år, 6,25 tonn/time - Støttebrensel (gass, lettolje): 125 tonn/år Dato: 10. februar 2009 Roar Høgsæt (e.f.) fylkesmiljøvernsjef Oddlaug Knutsen seksjonsleder

3 1. GENERELLE VILKÅR 1.1. Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 flg. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 flg. eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning Overholdelse av grenseverdier Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet. 1.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt 3 flg. uttrykkelig er satt grenser for. For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i søknaden medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene Tiltak ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften. Bedriften skal så snart som mulig informere Fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles iht. pkt Internkontroll Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert. Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold.

4 2. UTSLIPP TIL VANN 2.1 Utslippsbegrensninger Grenseverdier for utslipp til vann fra rensing av røykgass: Utslippsparameter Utslippsgrenser for ufiltrerte døgnblandprøver A (100%) 2 B (95%) 3 Total mengde suspendert stoff 1 45 mg/l 30 mg/l Kvikksølv og kvikksølvforbindelser, uttrykt som 0,03 mg/l kvikksølv (Hg) Kadmium og kadmiumforbindelser, uttrykt som 0,05 mg/l kadmium (Cd) Thallium og thalliumforbindelser, uttrykt som 0,05 mg/l thallium (Tl) Arsen og arsenforbindelser, uttrykt som arsen (As) 0,15 mg/l Bly og blyforbindelser, uttrykt som bly (Pb) 0,2 mg/l Krom og kromforbindelser, uttrykt som krom (Cr) 0,5 mg/l Kobber og kobberforbindelser, uttrykt som kobber 0,5 mg/l (Cu) Nikkel og nikkelforbindelser, uttrykt som nikkel (Ni) 0,5 mg/l Sink og sinkforbindelser, uttrykt som sink (Zn) 1,5 mg/l Dioksiner, definert i henhold til vedlegg I til dette 0,3 ng/l kapitlet 1 Som definert i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kapittel 12 om rensing av avløpsvatn. 2 Utslippsgrense som 100% av målingene må overholde. 3 Utslippsgrense som minst 95% av målingene må overholde over en løpende ettårsperiode (i tillegg til 100%-grensen). Fylkesmannen vil sette krav til maksimal mengde avløpsvann (l/kg avfall) fra rensing av røykgass etter nærmere redegjørelse/søknad fra virksomheten etter at den har valgt løsning for rensing av prosessavløpsvann. Krav til ph i avløpsvannet: 5-8 Krav til temperatur i avløpsvannet: maksimum 40 C. Utslippskrav til vann kan bli endret til å gjelde flere parametre dersom EU vedtar et nytt direktiv for forbrenning av kommunalt avfall. Vann fra områder hvor det lagres eller håndteres avfall som avfallsbunker og slagglukker skal oppfylle de samme krav som i pkt. 2.1, eller lukkes ved intern tilbakeføring. 2.2 Sanitæravløpsvann

5 Bedriften plikter å følge de krav kommunen stiller for utslipp av sanitæravløpsvann. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å innkreve gebyr for tilknytning til kommunalt nett. 2.3 Utslippssted for prosessavløp Bedriften kan etter avtale med Mo Industripark/kommunen føre sitt prosessavløp inn på hovedkloakken for industriparken. Kommunen kan stille ytterligere krav. Alt overflatevann fra arealer hvor avfall håndteres skal samles opp og det skal legges til rette for eventuelle målinger for å sikre at jord eller vann ikke blir forurenset. 3 UTSLIPP TIL LUFT 3.1 Utslippsbegrensninger for avfallsforbrenning Anlegget skal drives på en slik måte at utslipp minimaliseres. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av parametere det ikke er satt grenser for. TABELL 3A Utslippsparameter Midlingstid Utslippsgrenser Enhet Totalt støv døgn 10 mg/nm³ Gass- og dampformige organiske døgn 10 mg/nm³ forbindelser, uttrykt som totalt organisk karbon (TOC) Hydrogenklorid (HCl) døgn 10 mg/nm³ Hydrogenfluorid (HF) døgn 1 mg/nm³ Svoveldioksid (SO 2 ) døgn 50 mg/nm³ Nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO 2 ), uttrykt som nitrogendioksid døgn 200 mg/nm³ TABELL 3B Utslippsparameter Midlingstid Utslippsgrenser Enhet A B (100%) 1 (97%) 2 Totalt støv 30 min mg/nm 3 Gass- og dampformige organiske forbindelser, uttrykt som totalt organisk 30 min mg/nm 3 karbon (TOC) Hydrogenklorid (HCl) 30 min mg/nm 3 Hydrogenfluorid (HF) 30 min 4 2 mg/nm 3 Svoveldioksid (SO 2 ) 30 min mg/nm 3

6 Nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO 2 ), uttrykt som nitrogendioksid 30 min mg/nm³ 1) Utslippsgrense som 100 % av målingene må overholde 2) Utslippsgrense som minst 97% av målingene må overholde over en løpende ettårsperiode (som et alternativ til å overholde 100%-grensen). TABELL 3C Utslippsparameter Midlingstid døgn 30 minutter 10 minutter Enhet CO mg/nm 3 1) Utslippsgrense som 100% av målingene, beregnet som halvtimesmidler, må overholde. 2) Utslippsgrense som minst 95% av målingene, beregnet som timinuttersmiddelverdier, må overholde over en løpende 24-timersperiode (som et alternativ til å overholde 100%-grensen). TABELL 3D Utslippsparameter Utslippsgrenser Enhet Middelverdier over en Prøvetakingsperiode på minimum 6 timer og maksimum 8 timer Kadmium og kadmiumforbindelser, uttrykt som kadmium (Cd) Thallium og thalliumforbindelser, uttrykt som thallium (Tl) totalt 0,05 mg/nm³ Kvikksølv og kvikksølvforbindelser, uttrykt som kvikksølv (Hg) totalt 0,03 mg/nm³ Antimon og antimonforbindelser, uttrykt som antimon (Sb) Arsen og arsenforbindelser, uttrykt som arsen (As) Bly og blyforbindelser, uttrykt som bly (Pb) Krom og kromforbindelser, uttrykt som krom (Cr) Kobolt og koboltforbindelser, uttrykt som kobolt (Co) Kobber og kobberforbindelser, uttrykt som kobber (Cu) Mangan og manganforbindelser, uttrykt som mangan (Mn) Nikkel og nikkelforbindelser, uttrykt som nikkel (Ni) Vanadium og vanadiumforbindelser, uttrykt som vanadium (V) totalt 0,5 mg/nm³ Dioksiner, definert i vedlegg I til kap 10 i avfallsforskriften 0,1 ng/nm³ Middelverdiene ovenfor omfatter totalutslipp i gass- og partikkelfase av de relevante tungmetaller og forbindelser hvor disse inngår. Resultat fra kalibrering av måleutstyr for parametre hvor det er kontinuerlig måling kan erstatte årlig kontrollmåling. I løpet av de første 12 regulære driftsmånedene skal målinger av tungmetallene kvikksølv (Hg) og kadmium (Cd) utføres annen hver måned. Dioksiner skal måles hvert halvår i de første 12 driftsmånedene. I denne driftsperioden skal Fylkesmannen ha en løpende

7 rapportering over utslipp av Hg, Cd og dioksiner, samt parametre med kontinuerlige målere. Fylkesmannen kan i visse tilfeller kreve kontroll av andre parametere enn anført i tabellen. 3.2 Krav til brensel Det kan brennes inntil tonn av følgende avfallsfraksjoner i året: Restavfall fra husholdningsavfall etter kildesortering og materialegjenvinning Restavfall fra næringsavfall etter kildesortering og materialegjenvinning Tillatelsen omfatter ikke annet avfall enn det som er nevnt her I oljekjelen kan det brukes inntil 125 tonn olje i året. For bruk av fyringsolje gjelder forurensningsforskriftens Kap Krav til skorsteinsforhold Avgassene fra anlegget skal slippes ut med en høyde over bakken på 60 m. Gasshastighet ut av skorsteinen skal under normale driftsforhold være minimum 24 m/s og ved lavlast minimum 20 m/s. Temperaturen ut av skorsteinen skal være minimum 125 C. 3.4 Lukt Anlegget skal utformes og drives slik at eventuell lukt fra lagring og håndtering av råstoffer fører til sjenerende lukt til omgivelsene. Utslipp til luft fra virksomheten skal ikke på noe tidspunkt etter oppstart overstige følgende immisjonsgrense for lukt: Maksimumskonsentrasjonen innenfor nærliggende boligområder skal ikke være høyere enn 10 LE/m³ (luktekvivalenter pr. m³) beregnet i forhold til den danske Miljøstyrelsens veiledning nr. 4/1985 om Begrænsning af lugtgener fra virksomheder. Beregning og måling av lukt trenger ikke å bli gjennomført før etter særskilt pålegg fra Fylkesmannen. Dette skal i så fall utføres og rapporteres i samsvar med retningslinjene i den danske Miljøstyrelsens veiledning nr. 4/1985 om Begrænsning af lugtgener fra virksomheder. 4 STØY 4.1 Maksimalt tillatt støynivå. Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi (døgnmiddel) ved mest støyutsatte fasade:

8 Dag (kl ) L paekv12h Kveld (kl.19-23) L paekv4h Natt (kl ) L paekv8h Søn-/helligdager (kl ) L paeq16h Natt (kl ) L A1 55 db(a) 50 db(a) 45 db(a) 50 db(a) 60 db(a) Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Fylkesmannen kan pålegge virksomheten å gjennomføre støymålinger/støyberegninger. 5 AVFALL Forbrenningsanlegg skal utformes, bygges og drives slik at mengden forbrenningsrester fra driften av anlegget begrenses i størst mulig grad. Mengde forbrenningsrest fra driften av anlegget skal begrenses i størst mulig grad. Bunnaske og filteraske holdes adskilt, og filterasken skal håndteres og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Slagg og bunnaske skal være tilstrekkelig utbrent og avkjølt før videre håndtering. Slagg og bunnaske skal ha innhold av TOC på mindre enn 3 % eller et glødetap på mindre enn 5 % av materialets tørrvekt. Forbrenningsrester (bunnaske og slagg) skal gå til gjenvinning der dette er hensiktsmessig eller til sluttbehandling. Virksomheter som foretar gjenvinning eller sluttbehandling av forbrenningsrestene skal ha nødvendig tillatelse etter forurensningsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Før det avgjøres hvor forbrenningsrestene skal leveres, skal det gjøres tester så langt det er berettiget. Dette skal gjennomføres for å bestemme de forskjellige restenes fysiske og kjemiske egenskaper og forurensningspotensial. Næringsavfall ved bedriften skal leveres til godkjent mottak. Farlig avfall skal håndteres i samsvar med avfallsforskriftens Kap. 11. Det skal til enhver tid sikres mot spredning av støv ved håndtering og transport av støv og reaksjonsprodukter. Ved driftsstans, planlagt og ikke planlagt, skal avfall som ikke kan lagres i bunker lagres på annen måte slik at dette kan tas inn i anlegget på et senere tidspunkt. Dette skal foregå på en slik måte at det ikke fører til ulempe for omgivelsene på grunn av lukt eller skadedyr. 6 TESTING OG SUBSTITUSJON AV KJEMIKALIER Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, herunder hjelpekjemikalier som vaskemidler, hydraulikkvæsker, brannbekjempningsmidler m.m.

9 Kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn til nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent i henhold til Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert i henhold til NS-EN/IEC 17025:1999, kan benyttes til uttesting. Bedriften plikter å etablere et system for substitusjon av kjemikalier og råstoffer. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes, og av om alternativer finnes. Så vel skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. 7 GRUNNFORURENSNING OG FORURENSEDE SEDIMENTER Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Bedriften plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på bedriftsområdet og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, samt vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Er det grunn til å anta at undersøkelser eller andre tiltak vil være nødvendig, skal forurensningsmyndigheten varsles om dette. Graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter, trenger tillatelse etter forurensningsloven/kommunen. 8 MENGDEREGISTRERING OG ENERGIUTNYTTELSE 8.1 Mengderegistrering Det skal hvert år legges fram dokumentasjon som viser total mengde avfall mottatt til forbrenning på anlegget fordelt etter type fraksjoner og type leverandør, jf. vilkår Energiutnyttelse Anlegget skal utformes, bygges og drives på en slik måte at all termisk energi generert av forbrenningsprosessen utnyttes så langt det er praktisk gjennomførbart. Krav til energiutnyttelse ved anlegget: Ett år etter oppstart Minimum 40 % To år etter oppstart Minimum 45 % Tre år etter oppstart Minimum 50 %

10 Se ellers definisjon på energiutnyttelse under kapittel 14.1 Definisjoner. Overskuddsenergien skal kjøles til luft. 9 FOREBYGGENDE OG BEREDSKAPSMESSIGE TILTAK MOT AKUTT FORURENSNING 9.1. Miljørisikovurdering Bedriften skal gjennomføre en miljørisikovurdering av sin virksomhet. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Dette gjelder også bedriftens tankanlegg både over bakken og nedgravde. Miljørisikovurderingen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikovurderingen oppdateres. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre Forebyggende tiltak På basis av miljørisikovurderingen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene Etablering av beredskap Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikovurderingen og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, om nødvendig, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer. Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang pr. år Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift. Bedriften skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen i slike tilfeller Rapportering i forhold til krav om beredskap Bedriften skal rapportere om status for og utviklingen av beredskapen mot akutt forurensning på standardiserte skjemaer. Rapportering skal skje i henhold til SFTs veileder til bedriftenes egenrapportering, se Fylkesmannen forutsetter at bedriftene kan legge frem mer utfyllende dokumentasjon, for eksempel ved tilsyn, om bedriftens aktiviteter knyttet til miljørisikoanalysen, de forebyggende tiltakene og beredskapen.

11 9.6 Krav til lagring av olje Det skal benyttes tanker som tilfredsstiller Norsk Standard (NS) 1545 (GUP) eller tanker i hht. NS 1541 (stål) med dobbelt bunn. Ny tank i hht bør ha innvendig og utvendig korrosjonsbeskyttelse. Tankene skal være utstyrt med nivåmålere og lekkasjevarslere, dvs. alarm ved overfylling eller lekkasje, slik at olje ikke renner ut i grunnen eller avløpssystem og kan forårsake skade på mennesker eller miljø. Tankene skal for øvrig oppfylle krav som stilles i eventuelle forskrifter. 10 DRIFTSKONTROLL, MÅLINGER OG RAPPORTERING 10.1 Driftskontroll I henhold til forskrift om internkontroll av 06. desember 1996, plikter anleggseier å utarbeide program for internkontroll for sin virksomhet for bl.a. å sikre at kravene i denne utslippstillatelsen overholdes. Bedriften skal ha kvalitetssikring for å kontrollere at det som brennes er i tråd med vilkår satt i utslippstillatelsen. Dette innebærer at bedriften må utarbeide rutiner for drift, kontroll og vedlikehold av anleggene med sikte på å forhindre/begrense utslipp på den mest effektive måten, herunder både ordinære utslipp, diffuse utslipp og utslipp som følge av uhell. Forbrenningsanlegget er plassert i risikoklasse 2. For kontroll av ovn- og renseanlegg skal det installeres lett tilgjengelige inspeksjonsluker, - vinduer og riktige plasserte målepunkter med god tilgjengelighet og arbeidsforhold for kontroll Egenkontroll og ansvar Fastsatte grenser for utslipp til luft og vann og for støy skal overholdes til enhver tid. Anleggseieren plikter, i henhold til forskrift om internkontroll av 06. desember 1996 gjennom instrukser, kontroll og andre tiltak, å sørge for at driften av anlegget skjer slik at ulemper og skadevirkninger til enhver tid begrenses mest mulig. Heri ligger bl.a. en plikt til så langt som mulig å kontrollere avfallet jevnlig, søke å hindre unormale driftsforhold som forårsaker forhøyede utslipp, og til å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers vil oppstå vesentlige overskridelser av de normale utslipp.

12 10.3 Kontrollmålinger Kontrollmålesystem og prosedyrer skal være kvalitetssikret og skal inngå som del av virksomhetens internkontrollsystem. Målingene skal i hovedsak utføres etter norsk standard eller annen internasjonal standard, der dette finnes. Dersom det ikke finnes slik standard skal målemetoden og måleprosedyren som velges være relevant, og den skal være beskrevet med angivelse av den samlede målenøyaktighet for prøvetaking og analyse. Bedriften er ansvarlig for at analyselaboratoriet har tilstrekkelig kvalitetskontrollrutiner, eller at det benyttes laboratorier som er akkreditert av Norsk Akkreditering. Norsk Standard for prøvetaking og analyse skal benyttes der dette eksisterer. For parametere der andre standarder benyttes skal disse være relevante og eventuelt avklares med Fylkesmannen. Kontinuerlige målinger skal utføres med anerkjent måleutstyr. Instrumenteringen skal være beskrevet, med angivelse av den samlede målenøyaktighet for prøvetaking og analyse. Prosessovervåking og -kontroll: Forbrenningsanlegg skal være utstyrt med måleutstyr som overvåker de drifts- og kontrollparametre som er relevante i forbindelse med forbrenningsprosessen. Det skal minst utføres følgende målinger: a) kontinuerlige målinger av oksygenkonsentrasjon, trykk, temperatur og vanndampinnhold i røykgassen b) kontinuerlig måling av temperatur etter siste innblåsing av forbrenningsluft, målt nær innervegg i forbrenningskammeret eller på et annet representativt punkt etter tillatelse fra forurensningsmyndigheten c) måling av mengde avfall som forbrennes. Måling av vanndampinnhold kreves ikke dersom røykgassen tørkes før utslippsmålingene gjennomføres, jfr. første ledd, bokstav a. Røykgassens oppholdstid og minimumstemperatur skal kontrolleres i forhold til kravet i vilkår 8 minst en gang når forbrenningsanlegget tas i bruk og under verst tenkelige driftsbetingelser. Målinger av utslipp til luft: Det skal utføres følgende målinger av utslipp til luft (jfr. pkt. 3): a) kontinuerlige målinger av totalt støv, TOC, HC1, HF, SO 2, NO x, og CO. b) minst en måling hver sjette måned av tungmetaller og dioksiner. Det skal imidlertid utføres minst en måling hver tredje måned det første året anlegget er i ordinær drift.

13 Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra kravet om kontinuerlige målinger av HCI, HF og SO 2 i første ledd, bokstav a og bestemme at det skal foretas periodiske målinger av disse parametrene som angitt i første ledd, bokstav b dersom driftsansvarlig kan dokumentere at utslippene av HCl og SO 2 ikke kan overskride utslippsgrensene fastsatt i pkt. 3 - utslipp til luft. Standardisering og beregning av middelverdier: Resultatene av målingene som foretas etter vilkår 8.3 skal standardiseres i henhold til avfallsforskriftens kap. 10, vedlegg X pkt 2. Døgn-, times-, halvtimes- og timinuttersmiddelverdier skal beregnes fra de standardiserte måleresultatene. Beregningene skal gjennomføres i henhold til avfallsforskriftens kap. 10, vedlegg X pkt 2. Overholdelse av utslippsgrenser til luft Utslippsgrensene til luft anses som overholdt dersom: a) ingen av døgnmiddelverdiene for totalt støv, TOC, HCl, HF, SO 2 og NO x, overskrider utslippsgrensene i vilkår 3.1, Tabell 3A b) enten 100 % eller minst 97 % av halvtimesmiddelverdiene for totalt støv, TOC, HCl, HF, SO 2 og NO x over en løpende ettårsperiode, ikke overskrider de respektive utslippsgrensene i vilkår 3.1, Tabell 3B kolonne A og B; og c) minst 97 % av døgnmiddelverdiene for CO, over en løpende ettårsperiode, ikke overskrider utslippsgrensen i vilkår 3.1, Tabell 3C, første kolonne; og d) ingen av middelverdiene for CO overskrider utslippsgrensene i vilkår 3.1, Tabell 3C, andre og tredje kolonne; og e) ingen av middelverdiene for tungmetaller og dioksiner overskrider utslippsgrensene i vilkår 3.1 Tabell 3D. Målinger av uforbrent materiale i slagg og bunnaske Det skal utføres minst en måling hver tredje måned av andel uforbrent materiale i slagg og bunnaske. Målinger av utslipp til vann Det skal utføres daglige målinger av total mengde suspendert stoff. Målingene skal utføres som mengdeproporsjonale døgnblandprøver. Det skal utføres målinger av tungmetaller minst hver 3. måned, jf vilkår 2.1 Det skal i tillegg minst en gang i året gjennomføres målinger av PAH. Analysene av PAH skal utføres etter EPA 16 metoden.

14 Det skal utføres målinger av dioksiner minst hver 6. måned, og minst hver 3. måned det første året anlegget er i ordinær drift. Målemetoder og måleutstyr: Alle målinger som foretas ved det forbrenningsanlegg skal utføres i henhold til kravene til målemetoder og måleutstyr i avfallsforskriftens kap. 10, vedlegg III 10.4 Rapportering og frister. Rapportering skal foregå årlig til forurensningsmyndigheten gjennom Altinn innen 01. mars hvert år. Her skal utslippsdata, avvik i forhold til krav og årlige mengder oppgis. Målinger for rapporteringsåret skal utføres i rimelig tid før årets slutt, slik at tiltak kan iverksettes og nye målinger utføres innen fristens utløp. Vedlagt skal følge et kort sammendrag over årets drift som spesifisert nedenfor: Total driftstid Total mengde brensel benyttet til forbrenning fordelt på type avfallsfraksjon og leverandør Mengde forbrukt olje Mengder slagg/aske Mengder støv Energi produsert og energi utnyttet for hver måned, samt snitt for året For parametere hvor det foretas kontinuerlige målinger skal en oppsummering vise variasjonsområder, trendkurver og snittverdier. Dette gjelder både driftsparametere og utslippsparametere til luft. Oversikt over evt. avvik iht. utslippstillatelsen og evt. klager fra naboer. 11 KRAV TIL ANLEGGET OG DRIFTEN 11.1 Tekniske krav og anleggsutforming TABELL 3 KONSESJONSKRAV TEKNISKE KRAV Parameter Krav Loggefrekvens Temperatur i sekundærsone > 850 o C 1 min Oppholdstid i sekundærsone etter injisering av sekundærluft > 2 sek Uforbrent i slagg 1) < 3 vekt % uforbrent 4 ganger / år 1) Se definisjoner og prøvetaking i kapittel 11. Det kan bli satt andre krav dersom slaggen skal utnyttes til fyllmasse.

15 11.2 Overholdelse av grenseverdier Fastsatte grenseverdier for utslipp og tekniske krav skal, bl.a. ved bruk av hjelpebrenner, overholdes under normale driftsforhold, herunder også ved eventuelle utslippstopper under deler av driftssyklusen, ved bruk av mindre gunstig råstoff og ved andre avvikelser innenfor rammen av vanlige driftsvariasjoner. Disse krav skal oppfylles også når den opprinnelige effekt av utslippsreduserende utstyr er avtatt som følge av slitasje, eller det er skjedd annen påregnelig forringelse av utstyr som har betydning for utslippene Innmating av brensel Forbrenningsanlegg skal ha et system som forhindrer at brensel blir matet inn i forbrenningskammeret: a) når temperaturen i forbrenningsgassene, etter siste innblåsing av forbrenningsluft synker under 850 C b) ved oppkjøring av anlegget, før temperaturen har nådd 850 C c) når de kontinuerlige målingene som utføres ved anlegget viser at de fastsatte utslippsgrensene overskrides som følge av forstyrrelser eller svikt i renseanlegget. 12 TVANGSMULKT OG STRAFFEANSVAR, ENDRING AV TILLATELSEN SAMT NEDLEGGELSE Tvangsmulkt og straffeansvar For å sikre at bestemmelsene i forurensningsloven eller tillatelsen blir overholdt kan forurensningsmyndighetene fastsette forurensningsgebyr til staten, jfr. forurensningsloven 73. Overtredelse av vilkårene i tillatelsen kan medføre straff i henhold til forurensningslovens kap Endring og omgjøring av tillatelsen Fylkesmannen kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen eller sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake dersom vilkårene i forurensningsloven 18 er tilstede Utskifting av utstyr Dersom virksomheten skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningene eller øke gjenvinningsnivået på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi Fylkesmannen melding om dette, jfr. forurensningsloven 19.

16 12.4 Nedleggelse og driftsstans Dersom virksomheten nedlegges eller stanses, skal det gis melding til Fylkesmannen såfremt virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen. Dersom virksomheten har vært nedlagt eller stanset i mer enn 2 år, skal det gis melding til Fylkesmannen om virksomheten ønskes startet på ny Inspeksjoner Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de disse bemyndiger, inspisere anlegget til enhver tid. 13 ARBEIDSMILJØET Oppfyllelse av denne utslippstillatelsen skal skje på en slik måte at arbeidsmiljøet ved bedriften ikke blir skadelidende. Dersom bedriften mener at de påbudte tiltak ikke kan gjennomføres på grunn av dette vilkåret, plikter den straks å underrette Fylkesmannen. Forurensningsmyndighetene kan i så fall gjøre de endringer i tillatelsen og gi de pålegg som er nødvendige. Dette vilkår er ikke til hinder for at det med hjemmel i annen lovgivning blir stillet ytterligere krav til det indre miljø eller sikkerheten. 14 DEFINISJONER, PROSEDYRER OG RAPPORTERING 14.1 Definisjoner Energiutnyttelse - Energi levert dividert på energi produsert uttrykt i prosent. Beregnes som løpende årsmiddel. Energi levert - Energi levert ved vegg forbrenningsanlegg i form av elektrisitet eller termisk energi inklusive internt energiforbruk til varme og elektrisitet. Energi produsert - Energi produsert ut fra kjel i form av termisk energi. Måleperiode - det totale tidsrommet da målingen (prøvetakingen) foregår. Målefrekvens - hyppigheten for gjentagelse av hver måleperiode. Prøvetakingstid - tiden som anvendes for uttak av hver enkeltprøve. Loggefrekvens - hyppigheten for registrering av verdier fra kontinuerlige måleinstrumenter. Midlingstid - tidsrommet for beregning av den aritmetiske middelverdien.

17 24 timers middel - den aritmetiske middelverdi av enkeltprøver (eller logginger) tatt over en periode på 24 timer. 1/2-timemiddel - den aritmetiske middelverdi av enkeltprøver (eller logginger) tatt over en periode på 1/2 time. Blandprøve/samleprøve (vannprøver) - den samlede mengde vann/væske fra de valgte enkeltuttak. Det anbefales ca. 4 enkeltuttak pr. time, med en mengde som er veiet etter mengden som passerer utslippspunktet. Sekundærsone - del av brennkammeret som ligger etter siste tilførsel av sekundærforbrenningsluft, og hvor hovedmengden av forbrenningsgassene passerer Prosedyrer Krav til målemetoder, måleutstyr, beregninger mv. er angitt i vedleggene til forskriften. Følgende prosedyre anses som relevant for fastsetting av uforbrent slagg: Et større prøveuttak av slagg samles opp min. 4 ganger i løpet av en driftsdag. Større metallgjenstander og steiner tas ut og veies. Prøveuttakene blandes godt, hvoretter en mindre prøve tas ut og tørkes. Prøven knuses deretter og siktes (< 6 mm). Resterende biter av glass, stein og metall tas ut og veies. Min. 3 prøver av rest tas ut for bestemmelse av uforbrent organisk materiale etter ISO Før glødingen skal prøven tørkes ved 105 C i minimum 2 timer. Det brukes en utbrenningstid på minimum 3 timer ved temperatur 815 C ± 10 C. Uforbrent organisk materiale defineres som vekttap i % av opprinnelig tørr masse inklusive

18 VEDLEGG 1 Liste over prioriterte stoffer, jf punkt 1.1. Utslipp av disse komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 flg. eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Listen over prioriterte stoffer kan endres. Virksomheten plikter å holde seg orientert. Metaller og metallforbindelser: Arsen og arsenforbindelser Bly og blyforbindelser Kadmium og kadmiumforbindelser Kobber og kobberforbindelser Krom og kromforbindelser Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Forkortelser As og As-forbindelser Pb og Pb-forbindelser Cd og Cd-forbindelser Cu og Cu-forbindelser Cr og Cr-forbindelser Hg og Hg-forbindelser Organiske forbindelser: Bromerte flammehemmere: Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Heksabromcyclododekan Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) Klorholdige organiske forbindelser 1,2-Dikloretan Klorerte dioksiner og furaner Heksaklorbenzen Kortkjedete klorparafiner C 10 - C 13 (kloralkaner C 10 - C 13 ) Klorerte alkylbenzener Mellomkjedete klorparafiner C 14 - C 17 (kloralkaner C 14 - C 17 ) Pentaklorfenol Polyklorerte bifenyler Tetrakloreten Tensidene: Ditalg-dimetylammoniumklorid Dimetyldioktadekylammoniumklorid Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid Triklorbenzen Trikloreten Muskxylener (nitromuskforbindelser): Muskxylen Muskketon Nonylfenol og nonylfenoletoksilater Oktylfenol og oktylfenoletoksilater Perfluor oktylsulfonat og andre perfluorerte alkylsulfonater Polysykliske aromatiske hydrokarboner Tinnorganiske forbindelser: Tributyltinn Trifenyltinn Vanlige forkortelser Penta-BDE Okta-BDE, octa-bde Deka-BDE, deca-bde HBCDD TBBPA DEHP EDC Dioksiner, PCDD/PCDF HCB SCCP KAB MCCP PCF, PCP PCB PER DTDMAC DSDMAC DHTMAC TCB TRI NF, NP, NFE, NPE OF, OP, OFE, OPE PFOS, PFAS PAH TBT TFT, TPT