REDDER LIV. på cella. Stortingsvalget 2005 side Nytt utstyr side Videooperatørene krever svar side 22-23

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REDDER LIV. på cella. Stortingsvalget 2005 side 14-17. Nytt utstyr side 20-21. Videooperatørene krever svar side 22-23"

Transkript

1 Politiet i Vestfold er landets første politidistrikt til å installere lyd, bilde og toveiskommunikasjon på cellene. Allerede er liv berget. side 6-7 REDDER LIV LØSSALG KR 45,- NR 8 på cella Stortingsvalget 2005 side Nytt utstyr side Videooperatørene krever svar side 22-23

2 En finger med i spillet Det er et ytterst komplisert bilde som i dag møter norsk politi: Internasjonal kriminalitet, asylsøking og Schengen er bare stikkord for en virkelighet som stiller større krav til politiet enn noen gang tidligere. I kampen for å bevare kontrollen er SteriaFIT (Steria Fingerprint Image Transmission) et uvurderlig verktøy som daglig viser sine fordeler i praksis. Systemet er utviklet og produsert i Norge og optimalisert i et fruktbart samarbeid mellom Steria og norsk politi, spesielt Kripos. Norge var det første landet som tok systemet i bruk - allerede i I dag benyttes det av 23 europeiske land i det kontinuerlige arbeidet for å effektivisere operasjonene. SteriaFIT er et software-program for rask og sikker scanning og overføring av hånd- og fingeravtrykk, samt straffefoto. Det har bidratt til en dramatisk økning i antallet AFIS-søk med positiv identifikasjon, både nasjonalt og internasjonalt. SteriaFIT er bare ett av flere eksempler på hvordan politiet og Steria jobber sammen for et tryggere samfunn. Er du interessert i å finne ut mer, kan du gå inn på våre nettsider Hovedtjenester: it- og virksomhetsrådgivning, systemutvikling og integrasjon, drift og outsourcing. Løsningsområder: Arbeidsflyt og service management, betalingsløsninger, CRM, it-infrastruktur, it-strategi og kostnadsreduksjoner, kunde- og publikumskontakt, prosjektledelse, sikkerhet og PKI, virksomhetsportaler.

3 nyheter??? Vidåpent for misbruk Nye Kripos mener 24 mange bedrifter og enkeltpersoner er alt for slappe når det gjelder å sikre trådløse nettverk. Slurvet kan få alvorlige konsekvenser. FBI-instruktøren For første gang 31 er norsk politi representert i FBIs omfattende program for ledertrening. Det blir et tøft år, men jeg ser på det som en kjempeutfordring, sier Renate Melbye Utti. Foto: navn Kriminalitet inn i valgkampen Knut Storberget vil gjøre kriminalpolitikk til en av Arbeiderpartiets viktigste fanesaker i valgkampen. Nærpolitiet skal ikke stanses av pengemangel for å kunne bruke en god etterforskningsmetode som DNA-bevis, sier Storberget Noen å se opp til En av sommeren aller beste jobber har Dag Werner Syvertsen og Snorre Stanger i sykkelpatruljen ved Majorstua hatt. Det finnes ingen bedre måter å få kontakt med publikum på enn på en sykkel, mener Syvertsen og Stanger. nyheter 18 Politiet er på rett vei 30 Vi har ikke nok å gjøre 35 Lettpanseret flaggskip foreningens sider 48 Arne meinar 50 Forsikring reportasje 26 Arbeidsgivers styringgsrett faste spalter 42 Debatt 54 Politiets skjeve verden 54 Politiforums faglige utvalg A U G U S T t POLITIFORUM t 3

4 Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel Fax Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil Journalist Thomas Berg Tel Mobil Annonsekonsulent Kjersti Bekken Tel Årsabonnement for Politiforum kr 450,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nummer sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Send din nye adresse: Design, produksjon INN AS Vollsveien 13 H, 2366 Lysaker Postboks 166, 2325 Lysaker Tel Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold 96. årgang Forside: Redder liv på cella Foto: Thomas Berg ISSN: Norge en oase for terrorister? Aftenposten brakte i juli oppslaget om et ID-varsel fra PST. Konstituert PST-sjef uttalte at utlendinger med ukjent identitet og bakgrunn var en vesentlig sikkerhetsrisiko for vårt samfunn. Dette er gammelt nytt. I desemberutgaven 2002 skrev Politiforum om hvor lett det var for asylsøkere å skaffe seg falsk identitet i Norge med myndighetenes hjelp. Blant annet er UDI tatt med buksa nede de har hatt som praksis å utstede midlertidige arbeidstillatelser uten at kravet om gyldig pass foreligger. Midlertidig arbeidstillatelse utstedes med passusen med påstått identitet. Denne brukes så sammen med asylkortet for å erverve andre ID-lignende dokumenter som til slutt gir bankkort og førerkort på uriktig grunnlag var 94 prosent av asylsøkerne uten reisedokument. I Når de samme personene påtreffes ved politiets baklandskontroll, er det bare 15 prosent som ikke har reisedokumenter. Et forholdsvis klart bevis for at de fleste asylsøkere kvitter seg med ID-papirer før de søker asyl. Noen burde spørre hvorfor de kvitter seg med dokumentene opererte politiet med et I anslag på rundt illegale innvandrere bare i Oslo. Det er ingen grunn til å tro at tallet er lavere i dag. I tillegg ble borte fra asylmottakene hvert år. Ansvarlige myndigheter bør spørre seg hva disse gjør i landet. Og ikke minst, hvordan skal politiet klare å følge identitetsløse mennesker? Kombinasjonen av sporingsumulige IP-telefoner via utenlandske servere og identitetsløse mennesker gjør Norge til en oase for mennesker som trenger å holde seg i skjul. Hvem tar ansvaret for at vi i landet har et større ukjent antall mennesker med falsk ID. Mennesker vi verken kjenner bakgrunn eller opprinnelse til? Vi har personer her i landet med flere forskjellige ID og vi har personer som deler ID. Dette i en tid hvor terroren slår til uten forvarsel, hvor terrorister har tid og anledning til å planlegge. Eksempelet fra Londonbombene blir ganske sikkert ikke det siste. Terroren kommer ikke nødvendigvis utenfra, den kan like gjerne komme fra personer som allerede er i landet. Det er for sent å handle når bomben smeller. Vi registrerer at Aftenpostens høyt respekterte Stanghelle advarer politikerne mot uthuling av personvernet i kampen mot terror. Jeg tror at flertallet av lovlydige borgere i dette landet gir avkall på noe av personvernet for at myndighetene skal kunne følge med. Når bombene dreper, har ikke de som rammes mye bruk for personvernet. Vi ser at andre europeiske land nå strammer grepet. Da blir det økt oppmerksomhet mot dem som ikke gjør det samme. Derfor er det viktig at Norge nå følger resten av Europa, og gjør de nødvendige innstramminger overfor dem som utgjør en trussel. En god start vil være å få kontroll på dem som er ulovlig i landet og samtidig sørge for å hindre den stadige lekkasjen fra asylmottakene. Det vil trolig være langt billigere enn terroretterforskingen i London nå vil koste, både i ressurser og menneskelig lidelse. Foto: navn 4 t POLITIFORUM t A U G U S T

5 nyheter nødnett Valg av tilbyder klar i starten av 2006 Flere milliarder kroner ligger i potten når det nye nødnettet skal bygges ut. Prekvalifisering av tilbyderne er gjennomført og de gjenværende aktørene har frist til 3. oktober med å levere tilbud. Foto: Kåre Ellingsen, PDMT NYTT NØDNETT: PDMT sin prosjektleder i nødnettprosjektet, Lars Erik Tandsæther, står foran et omfattende arbeid når tilbyderne har levert sine anbud. AV OLE MARTIN MORTVEDT Målet er at kontrakten skal underskrives i løpet av første kvartal Prosjektet er et fellesprosjekt mellom Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, men ledes av Justisdepartementet. Politidirektoratet ved prosjektansvarlig Tore Lorentzen representerer politiet i prosjektet, opplyser prosjektleder Lars Erik Tandsæther hos Politiets Data og Materielltjeneste (PDMT). Anbudsdokumentene omfatter mer enn 4200 krav til det nye sambandsnettet fra politi, brann og helseetatene. Kravene er teknologinøytrale, og innebærer at Justisdepartementet kun har stilt krav til tale og datafunksjonalitet, og tilgjengelighet av disse. Ikke til hvilken teknologi som skal velges, ulikt hva en rekke andre europeiske land har gjort. Det gjør at flere tilbydere er aktuelle, og at det er opp til tilbyderne å tilfredsstille den omfattende kravspesifikasjonen. Nødnettprosjektet har sendt ut anbudsdokumenter med forespørsel om tilbud på selve nettverket med etterfølgende drift og vedlikehold. Nettet av basestasjoner skal sørge for en tilfredsstillende dekningsgrad. I tillegg har nødnettprosjektet bedt om tilbud på brukerutstyr for integrert betjening av radio og telefoni til Operasjonssentralene. Konkurransen om leveranse av terminaler skjer etter at teknologi er valgt. Velger uavhengig av teknologi For politibrukerne vil det ikke ha så mye å si hvilken teknologi som velges så lenge kravspesifikasjonene er oppfylt. I kravspesifikasjonen ligger det krav om at man skal kunne sette opp samtaler i grenseområdene med svenske og finske kolleger enten det dreier seg om politi, brann eller helseetaten. Den som gir det beste helhetlig tilbudet ut fra kravspesifikasjonen vil bli valgt, uavhengig av teknologi, sier Tandsæther til Politiforum. I anbudsdokumentene er det lagt stor vekt på dekningsgraden og sikkerhet for brukerne at sambandet skal virke på flest mulig steder. Det gjør at et stort antall basestasjoner må settes opp over hele landet. Foreløpige beregninger viser behov for rundt 2000 basestasjoner for å oppnå dekningskravene, men antallet avhenger av valgt teknologi. Disse seks politidistriktene er valgt ut for å teste nødnettet før full utbygging. Oslo, Romerike, Follo, Østfold, Asker og Bærum og Søndre Buskerud Politidistrikt. I løpet av 2006 skal disse politidistriktene få tilgang til det nye nødnettet samt nytt brukerutstyr på operasjonssentralene, i kjøretøyene og bærbare radioterminaler. I løpet av 2007 skal det så gjennomføres en evaluering som skal fortelle Stortinget om dette fungerer slik nødetatene krever. Hvis det fungerer tilfredsstillende, må Stortinget bevilge mer penger for at målet om en landsdekkende utbygging i løpet av 2009 skal nås. Nå gjenstår det å se om Stortinget bevilger de nødvendige pengene slik at fremdriftsplanen kan holdes. Forskjellig teknologi De tre aktørene som går videre er vurdert ut fra finansiell styrke, erfaring og gjennomføringsevne. De som nå kjemper om kontrakter opp mot 3,6 milliarder for nettleveransen er: EADS Defence and Security Systems SA Siemens AS, Division COM Telenor Telecom Solution AS/Nokia Corp./ T connect AS A U G U S T t POLITIFORUM t 5

6 nyheter sikkerhet på cella Personen hadde strammet til med bitene fra T-skjorta rundt halsen og skulle ta sitt eget liv. I tillegg hadde han blokkert døra. Han sto oppe på doen og var i ferd med å hoppe ned fra doen da vi kom inn på cella. Uten kameraene hadde det vært umulig å avdekke slike episoder. FULL KONTROLL: Arrestantene har mulighet til å kommunisere direkte med arrestforvarerne direkte fra cellene (se calling-system nede til høyre i bildet). Arrestforvarer Henning Orre er godt fornøyd med det nye systemet (se kamera øverst i bildet). HOVEDMANN: Bjørn Drangevåg har vært pådriver for få installert det nye overvåkingssystemet på cellene. FORHINDRER 6 t POLITIFORUM t A U G U S T

7 Etter at Vestfold politidistrikt brukte 2,5 millioner kroner på kameraovervåkning på cellene, har de allerede reddet ett menneskeliv. Og flere vil det garantert bli. TEKST OG FOTO THOMAS BERG I begynnelsen av juli prøvde en person å ta sitt eget liv da han rev i stykker sin egen T-skjorte med formål å henge seg på cella. Takket være videokameraene som nå er installert på cellene i Tønsberg, fanget arrestforvarer Monica Norill opp hendelsen og fikk satt i gang tiltak som var direkte avgjørende for at livet ble reddet. Personen hadde strammet til med bitene fra T-skjorta rundt halsen og skulle ta sitt eget liv. I tillegg hadde han blokkert døra. Han sto oppe på doen og var i ferd med å hoppe ned fra doen da vi kom inn på cella. Uten kameraene hadde det vært umulig å avdekke slike episoder, sier arrestforvarer og tillitsmann Henning Orre. Så kameraene er viktig med tanke på sikkerheten til de innsatte? Helt klart. Vi får mer kontakt med de innsatte på denne måten. Dessuten ser vi til enhver tid hva som foregår inne på cella, noe vi ellers aldri ville ha gjort. Jeg er sikker på at dette ikke er siste gang en slik episode vil inntreffe, sier Orre. Betydelig sikkerhetsheving Det er har vært en sterk økning i antall innbrakte i Vestfold de seneste to årene. Årlig ligger tallet et sted mellom 3500 og 4000 personer. Etter at seksjonssjef Bjørn Drangevåg gikk i spissen for å få innført celleovervåking, eller toveis kommunikasjon mellom arrestforvarer og cellene, har Vestfold politidistrikt fått et bedre og mer effektivt system. En betydelig sikkerhetsheving. Nå kan både de innsatte og de ansatte føle seg tryggere. Og jeg er sikker på at flere av landets politidistrikter vil følge opp. For dette er et system som burde vært innført for lenge siden, mener Bjørn Drangevåg. Det koster mye penger å installere et slikt system. Hvordan har dere fått råd til det? Vi har visst at dette var noe vi ville ha, og klarte å sette av penger på fjorårets budsjett. Dessuten brukte vi også anledningen til å bygge om flere av cellene. Så nå har vi fått et system som holder høy kvalitet. Men jeg skjønner at mange av landets distrikter ikke har råd til denne type investeringer, svarer Drangevåg. Godt fornøyd Så langt er Bjørn Drangevåg meget godt fornøyd med det nye systemet som er installert i Tønsberg. Med det nye systemet blir de innsatte overvåket hvert sekund. Tidligere ble arrestanter kontrollert minimum hver halvtime. Som Politiforum skrev om tidligere i år, kan dette være uheldig for arrestanter med alvorlige helseproblemer. Systemet er faktisk så bra at arrestforvarerne kan høre de innsatte puste. Politiet i flere byer ble på bakgrunn av de høye dødstallene sterkt kritisert for manglende kontroll og tilsyn med arrestantene. Nå får pipa garantert en annen lyd. Arrestantene kan også trykke på en knapp inne på cella hvis de ønsker å komme i kontakt med oss. Det nye systemet sikrer at vi kan være i forkant av problemer som oppstår, sier arrestforvarer Walther Johansen. Presset blir vel også større på dere som jobber her? Helt klart. Det stormer mer rundt oss enn tidligere og vi må også sette høyere krav til oss selv. Men uansett er det vårt ansvar å ha kontroll på arrestantene. Til syvende og sist er det vårt ansvar dersom noen skader seg på cella, svarer Hennig Orre. DØDSFALL Har fått utsettelse Politidirektoratet har gitt politidistriktene utsettelse til ut 2006 for å innføre det nye systemet. Det er viktig at alle distrikter tar direkte kontakt med PDMT for å legge opp et videre løp for implementering av systemet innen tidsfristen. Jeg vil understreke at det er viktig at tidsfristene nå overholdes. Spesielt nå som vi hører at denne type overvåkning er med på å redde liv, sier inspektør i etatsledelsen i POD, Geir H. Rydningen. POD har tidligere understreket følgende i denne prosessen: Tilbakemeldinger fra PDMT viser imidlertid at implementeringsperioden vil kunne strekke seg utover opprinnelig fastsatt dato. PDMT opplyser at estimert tid til installasjon er fire uker per politidistrikt. Politidirektoratet understreker at det vil være anledning til gjenbruk av eksisterende utstyr såfremt dette oppfyller vilkårene i kravspesifikasjonen. Politidirektoratet har på denne bakgrunn besluttet at ny dato for ferdigstilling av sikkerhetsutstyr i sentralarrester settes til 31. desember Avansert løsning I 2002 satte Politidirektoratet ned en prosjektgruppe på grunn av den høye dødsfallstatistikken på politicellene de seneste ti årene. Ifølge senioringeniør Knut Henriksen i PDMT, har både Lillestrøm og Drammen bestillinger inne, og flere er på vei. Dermed har sikkerheten på cellene tatt et langt steg i riktig retning. Kravet fra POD er at alle landets distrikter skal ha overvåking innen utgangen av Men da er vi i PDMT avhengig av at distriktene bestiller. Penger kan være et problem, sier Knut Henriksen. PDMT har satt av én måned på hver installasjon. Nå er de i ferd med å trene opp flere lag slik at denne prosessen skal gå raskere slik at tidsfristen skal overholdes.

8 nyheter politiet er lønnstaper Bekymret over ut Stadig oftere lokkes polititjenestemenn over til andre statlige etater som Rikstrygdeverket og Skattedirektoratet på grunn av høye lønninger og bedre betingelser. AV THOMAS BERG Trenden er helt klar. Ved Sentrum politistasjon i Trondheim har politioverbetjent Geir Denstad ved Team økonomi, IKT og miljø fått oppleve problemet på nærthold. Skatteetaten i Sør-Trøndelag skal i løpet av 2005 opprette en egen skattekrimenhet og er på frierjakt etter dyktige folk. Nå slutter tre personer, én jurist og to etterforskere i teamet til Denstad og melder overgang til den nye Skattekrimenheten. Jeg har arbeidet med økonomiske straffesaker siden Storparten av etterforskerne har Politietaten kan ikke matche andre statsetaters lønnsbetingelser. vært ved teamet siden første halvdel av 90-tallet. Det er kun én etterforsker som ikke har gjennomført økostudiet ved Politihøgskolen. Etter hvert har teamet bygd opp en betydelig kompetanse på fagområdet, noe som har ført til at behovet for bistand fra Økokrim er redusert til et minimum. Kursing og økning av kompetanse har bare i liten grad gitt noen lønnsmessig uttelling for medarbeiderne, sier Geir Denstad. Fått øynene opp Fra 9. mai i år fikk økoteamet distriktsovergripende ansvar for etterforskning og påtalemessig behandling av alle økonomisaker i Sør-Trøndelag politidistrikt. I dag har de 11 etterforskere, én politioverbetjent, én politirevisor og én skatterevisor (fra Sør-Trøndelag fylkesskattekontor). Påtale har eget team med leder og fire påtalejurister. Påtaleenhet, etterforskning og revisorene er alle i samme geografiske område i politihuset. I den siste tiden har aktører utenfor politiet fått øynene opp for vår kompetanse. Rikstrygdeverket var først ute ved opprettelse av eget misbruksteam i Sør-Trøndelag. De hadde behov for arbeidskraft med etterforskningsbakgrunn, og gjerne innenfor feltet økonomisk kriminalitet. Valget falt på en av våre medarbeidere, som for tiden har permisjon, forklarer Denstad. Det er ingen hemmelighet at medarbeidere som bytter beite, får helt andre betingelser enn de gjorde i politiet. Store hopp på lønnsstigen og arbeidsdager uten turnus er bare noen av godene. Tappet for kompetanse Politietaten kan ikke matche andre statsetaters lønnsbetingelser. Helhetstenkingen ser ut til å være fraværende. Klart vi er bekymret over denne trenden. Nå blir det vanskeligere for oss å oppklare og etterforske like mange saker Ser problemstillingen Det er helt naturlig for oss å se etter kompetanse i politiet når vi er på utkikk etter nye mennesker. Men samtidig er det viktig å understreke at vi ikke skal ha mange personer fra politiet. Vi skal ikke drive politiarbeid, sier seksjonssjef i Rikstrygdeverket Magne Fladby. I dag har Rikstrygdeverket opprettet egne misbruksteam på landsbasis. Av totalt 45 ansatte på området, er det i dag fem personer som har bakgrunn fra politiet. Og det antallet har Rikstrygdeverket tenkt å ligge på. Jeg ser problemet til politiet. Men vi må tenke på at vi skal ha de beste folkene til enhver tid. Vi er en attraktiv arbeidsplass og trygdemisbruk har blitt et meget interessant fagområde å arbeide med. Derfor får vi også mange kvalifiserte søkere, sier Fladby. Hva med lønn og betingelser? Vi kan tilby fast lønn slik at våre ansatte ikke trenger å jobbe turnus. I tillegg betaler vi nok litt bedre, men ikke mye, enn det politiet gjør, svarer Fladby, og legger til: Vi har et godt forhold til politiet og vi bistår ofte politiet i enkelte saker hvis det fremmer etterforskingen. Avdelingssjef Britt Inger Ileby i Sør-Trøndelag Fylkesskattekontor innrømmer at hun ser problemstillingen til politiet, men har ikke dårlig samvittighet av den grunn. Jeg velger heller å se litt annerledes på det. Nå som vi har fått mer kompetanse, vil det bety at sakene som vi sender fra oss ikke vil gi politiet så mye arbeid. Dessuten er jeg sikker på at vi kan samarbeide underveis, sier Britt Inger Ileby. Hun synes likevel det er et paradoks at statlige etater skal overby hverandre på lønn. Tiltalen klar Både forbrytelsens grovhet og fare for gjentagelse er grunner til at riksadvokaten fremmer påstand om forvaring for fem av de tiltalte i Nokas-saken. Er domstolen enig, kan de fem i teorien måtte tilbringe resten av livet bak murene. AV OLE MARTIN MORTVEDT Krigens strategi har vunnet innpass, skriver riksadvokaten i en pressemelding i forbindelse med at han har gitt ordre om tiltale i Nokas-saken. 19. september starter rettssaken i en sak som har fått et historisk negativt stempel. De kriminelle besatte for første gang sentrum i en av Norges største byer, vel vitende om at de ville komme til væpnet konfrontasjon med politiet. Aldri har dette skjedd i landet tidligere. Det er dette faktum riksadvokaten griper fatt i når han påstår forvaring. Det fremstår som åpenbart at de (ra- 8 t POLITIFORUM t A U G U S T

9 nyheter??? viklingen som tidligere. Den kompetansen vi mister, er ikke bare å bygge opp i en fei. Jeg setter spørsmålstegn om dette er godt gjennomtenkt fra Politidirektoratet og Justisdepartementet, understreker Denstad. Han har flere bekymringer om hvordan hverdagen fremover kommer til å bli. Med opprettelse av egne grupper skapes det en forventning om at det vil bli avdekket flere saker enn tidligere. Mange av disse sakene vil trolig havne hos politiet, som nå sitter delvis tappet for kompetanse på fagområdet. Erfaringsmessig tar det flere år å skaffe seg den nødvendige faglige kompetanse på å behandle store økonomiske straffesaker. Det er grunn til å frykte at saksbehandlingen vil ta lengre tid enn før, og at belastningene på dem som blir igjen øker, forklarer den erfarne etterforskeren. Foto: Nina Tranø Leth-Olsen BEKYMRET: Geir Denstad liker ikke utviklingen i arbeidsmarkedet og frykter at politiet blir tappet for sine beste folk. i Nokas-saken nerne) kunne ha innsett muligheten for at en eller flere mistet livet som direkte resultat av ranet heter det i riksadvokatens avgjørelse av tiltalespørsmålet. Flaks og tilfeldigheter Det er åpenbart at flere enn politimannen Arne Sigve Klunglands liv lett kunne gått tapt i den heftige skuddvekslingen som foregikk på Domkirkeplassen i Stavanger 5. april i fjor. Slik Politiforum tidligere har skrevet, er det med sikkerhet bevist at ranerne rettet skudd mot ytterligere to polititjenestemenn, og at det bare er flaks og tilfeldigheter at ikke også disse ble truffet av ranernes drepende kuler. Er det å betrakte som et forsterket vern av polititjenestemenn at riksadvokaten påstår forvaring? Vilkårene for forvaring er regulert i straffeloven 39c nr. 1. Samfunnsvernet og gjentakelsesfaren står sentralt. Måten ranerne opptrer på sier noe om behovet for samfunnsvern, og slik sett kan en si at forvaring gir politiet økt beskyttelse, sier førstestatsadvokat Kjerstin A. Kvande hos riksadvokaten. Hun tar avstand fra påstander om at riksadvokaten forsøker å utvide bruken av forvaringsinstituttet. I denne saken er det etter vår mening nødvendig å påstå forvaring for fem av de tiltalte av hensyn til samfunnsvernet. Tidsbestemt straff er ikke tilstrekkelig, sier Kvande. Norgeshistoriens største politietterforskning Politiforum tolker riksadvokatens tiltalebeslutning som et kraftig signal fra påtalemyndighetens side. Signalet er at det vil bli slått knallhardt ned på kriminelle handlinger av den art vi var vitne til på Domkirkeplassen i Stavanger. Fra før har både regjering og Foto: Ole Martin Mortvedt BEVIS: Skuddsikkert glass i dette butikkhjørnet hindret trolig at flere politimenn ble truffet av ranernes drepende skudd. Riksadvokatens påstand om forvaring møtes med tilfredshet i politiet. Storting sørget for tilstrekkelig med midler til å få gjennomført norgeshistoriens største politietterforskning. Hele samfunnet ble rystet over grovheten, og har lagt enorme ressurser på bordet. Og politiet har i tur og orden svart med å hente frem de siktede fra sine gjemmesteder over hele Europa. Nå gjenstår bare domstolenes behandling. Rettens medlemmer har ganske sikkert lagt merke til den manglende samarbeidsviljen de tiltalte har lagt for dagen. Belønningen for slikt samarbeid er kjent for alle. A U G U S T t POLITIFORUM t 9

10 Annonse fra EADS, Steria og Netel FOTO: MORTEN RAKKE Det nye nødnettet en av grunnpilarene i det fremtidige totalforsvaret Brukerne bestemmer hvor godt nødnettet blir Det er to viktige stikkord for det nye nødnettet staten nå skal etablere: Dekning og medvirkning fra brukerne. Einar Holstad er spesielt opptatt av det siste. EINAR HOLSTAD ER MEDLEM I Stortingets justiskomité og blant mange kjent som «politihelikopterets far». KrF-representanten fra Enebakk var saksordfører for den saken. Han har engasjert seg sterkt i arbeidet med det nye, digitale nødnettet. Også her har han vært en nysgjerrig og pågående saksordfører. Hvis alt nødpersonell får den samme innstillingen til det nye nødnettet som de har hatt til det eksisterende, vil de få stor glede av det. Dette kommer til å fungere. Og aller best vil det virke for dem som er oppriktig nysgjerrige på hvilke muligheter de nye digitale løsningene gir, sier Holstad. Nødnettet gir blålysetatene flere muligheter til å få formidlet bilde og lyd i sanntid til en operasjonssentral. Det vil gi katastrofeledelsen en helt annen hverdag med et nytt digitalt nødnettsystem som skal betjene brukere i brannvesen, politi og helsevesen i Norge. Ferdig i 2009 Den landsdekkende utbyggingen er beregnet å koste 3,6 milliarder kroner. Nødnettet skal etter planen stå ferdig i løpet av Det tok ti års utredning før Norge nå kommer etter med sin variant av et fulldigitalisert nødnett. Norge er kanskje sent ute i forhold til flere andre land i Europa. Men Justis- og politidepartementet har gjort en kjempejobb med forarbeidet. Stortingsproposisjonen om det framtidige radiosambandet for nød og beredskap er velskrevet og godt gjennomtenkt, mener Holstad. Første del av nødnettet etableres på Østlandet. Denne såkalte fase null skal evalueres i løpet av Vi er i 2010 før vi har fått med oss Nord-Norge. Mange hevder at dette går for tregt. Men det er bevilgningene fra Stortinget som avgjør. Et av de viktigste poengene mine for fase null er at den ikke må være noen prøveklut. Systemet må være 100 prosent oppe og gå fra første dag. Ikke bare selve dekningen i nødnettet, 10 t POLITIFORUM t A U G U S T

11 Annonse fra EADS, Steria og Netel men også kvaliteten på den er viktig. Uansett om en hendelse skjer inne i en bygning i Oslo eller i en fjellsprekk på Finnmarksvidda, er kravet entydig: Det må være radiodekning på stedet, og den tekniske kvaliteten må være best mulig. Tunnelene er en utfordring Det er kommet kritikk mot at en firedel av vegtunnelene ikke vil bli dekket av nødnettet? Der er det mulighet for å gå inn med mobilt utstyr og opprette ad-hoc-forbindelser. Vi kan se for oss en Mercedes-løsning med kabling av alle tunneler, men det ville blitt svært dyrt. Dessuten: Inntreffer en brann, blir kabelnettet brutt uansett. Verdien av permanent kabling kan altså diskuteres. Det er den som skal unnsette som er avhengig av samband. Argumentet med å ha faste kameraer i tunnelene er også uklart, bokstavelig talt. Slike fungerer bare med klar sikt, ikke når tunnelen er røyklagt, sier Holstad. På den andre siden: Norske myndigheter setter som absolutt krav at hele den norske fjellheimen skal ha dekning. Departementet er også svært opptatt av hvordan nødnettet skal ha optimal dekning til havs, ikke minst på kontinentalsokkelen og i nordområdene. Til en viss grad må systemet da være basert på mobile enheter, altså at fly og båter er utstyrt med det nødvendige utstyret. Forberedt på det utenkelige Det ligger i ordet at et nødnett er en nødvendig forberedelse for det utenkelige. Det handler ikke bare om mennesker som går seg bort i fjellet. Det handler også om hendelser som ikke skal inntreffe: Tog som kolliderer, slik vi så i Åsta-ulykken, hurtigbåtforlis som Sleipner-ulykken eller hendelser som Nokas-ranet i Stavanger. Noe av det verste som kan skje i Norge, er en stor ulykke på t-banen mellom Majorstuen og Nationaltheatret. Nettet må altså ha like god dekning uansett hvor en ulykke måtte inntreffe. Sikkerhet i sammenheng med slike hendelser vil si at sambandsnettet gir full radiodekning. Men sikkerhet innebærer også at kryptering er en del av pakken, slik at nødnettet sikres mot avlytting fra utenforstående. Forhåndsbetalt og tilgjengelig Einar Holstad forteller at justiskomiteen har arbeidet mye med samfunnssikkerheten, også i samarbeid med forsvarskomiteen på Stortinget. Redningstjenesten har vært under mitt Nødpersonell vil få stor glede av de nye nødnettet. Aller best vil det virke for dem som er oppriktig nysgjerrige på hvilke muligheter de nye digitale løsningene gir. Det sier Einar Holstad, KrF-representant fra Enebakk og medlem i Stortingets justiskomité. område. Jeg har vært mye rundt på brannstasjoner, hos politiet og på lensmannskontorer. Alt har gitt en fin voksenopplæring i hvordan ting fungerer. For alle lokale etater vil nødnettet innebære en stor forbedring kommunikasjonsmessig. Det viktigste for dem er det som ikke står i stortingsmeldingen: at tjenesten er forhåndsbetalt, tilgjengelig og fri for etatene. Hver etat får eget nett innenfor nødnettet, for sine spesielle behov Nødnettet gir anledning til samtalegrupper på tvers av etater og regioner Mye bedre radiodekning i byer, tettsteder og langs veiene Talesambandet blir avlyttingssikkert Høy talekvalitet, også der hvor det trengs mest: I soner med mye støy Radioapparatene kan brukes til dataoverføring, for eksempel kart, bilder og medisinske data FOTO: KETIL JACOBSEN Også kravet til tilgjengelighet i det nye nettet er ufravikelig: Når brukerne trykker på knappen, har de kontakt med den de skal ha kontakt med. Einar Holstad er oppriktig interessert i temaet samfunnssikkerhet. Det har han vært siden han var ordfører i Enebakk og opplevde flommen i Øyeren påsken Det endte heldigvis bare med noen skader på et par hytter. Men det var en dramatisk hendelse, og en vekker for meg: Hvordan skal vi forberede oss på det utenkelige? I nødsituasjoner blir du stilt overfor utfordringer du sjelden har mulighet til å gjøre noe særlig med de første minuttene og timene. Rett etter en hvilken som helst katastrofehendelse mangler det ressurser av alle slag. Det er da et nødnett virkelig har sin berettigelse. Utgangspunktet er at man skal ha det man trenger der man trenger det og når man trenger det. Den menneskelige faktoren Einar Holstad peker på at det er en stor teknisk utfordring å gå fra analoge til digitale systemer. Men den største utfordringen er den menneskelige faktoren. Hvordan skal vi få et svært avansert og mangfoldig nett til å fungere 100 prosent i forhold til de mange etatene og menneskene som skal bruke det? Jeg tror at utfordringene knyttet til personal- og organisasjonsendringer vil være vel så store som de tekniske utfordringene med å få nettet fullt operativt. Av Lars Aarønæs Dette skal nødnettet sørge for Overgang fra personsøker til toveis radio for deltidsbrannmenn Alarmfunksjon på apparatene bryter gjennom all annen trafikk: Det øker personellsikkerheten, særlig i politiet Mye høyere kapasitet enn dagens ulike nett Høy sikkerhet og direkte kontakt mellom apparater om nettet faller ut i et område Kilde: Stortingsproposisjonen om framtidig radiosamband for nød- og beredskapsnettene, St.p. 1, tillegg 3, A U G U S T t POLITIFORUM t 11

12 Annonse fra EADS, Steria og Netel Det nye nødnettet må bygge på internasjonal erfaring Høyest mulig sikkerhet At det utenkelige kan skje ser vi blant annet fra 11. september 2001 og bombingene i Madrid og London. Det er helt uaktuelt å kompromisse med sikkerhet i dagens samfunn. DET ER MANLIO CUCCARO SOM sier dette. Han er Vice President Sales, International Business Development, Defence and Communication Systems, EADS, og ansvarlig når det gjelder EADS/Steria/Netels deltakelse i konkurransen om hvem som skal få levere og bygge det norske nødnettet. De spesielle utfordringene som ligger i Norges topografi, med høye fjell, dype daler og en lang kystlinje i tillegg til Stortingets krav om så å si 100 prosent dekning for hele landet, passer oss og vår teknologi TETRAPOL meget godt, hevder Cuccaro. Han har lang erfaring i EADS, som har installert TETRAPOL i mer enn 35 land. Sikkerhet i fokus Høyest mulig sikkerhet er helt grunnleggende for et nødnett, slår han fast. Spesielt gjelder dette kommunikasjonssystemene til etatene som er helt sentrale både i forebygging av ulykker og terrorhandlinger, og rent operasjonelt når noe skjer. TETRAPOL ble først og fremst utviklet for kommunikasjon under katastrofer og hendelser som krever spesielle sikkerhetstiltak. TETRAPOLs «fødselshjelper» var det franske gendarmeriet. Systemet ble utviklet av EADS for denne politistyrken, som også har halvmilitære oppgaver. Kravene til systemet var svært høye, forteller Cuccaro. TETRAPOL skulle tilfredsstille vilkår som gjelder for oppgaver i såkalt Tactical Combat Communication altså kommunikasjon for soldater i en stridssituasjon. Løsningen er spesielt sterk på dekning og sikkerhet i forhold til pris. Må være et lukket system I følge Cuccaro ligger det i sakens natur at nødnettet må være et lukket kommunikasjonssystem. Nødnettet er nødetatenes interne arbeidsverktøy. Det skal sette dem i stand til på best mulig måte å utføre oppgaven de er satt til: å redde liv. TETRAPOL er en standard som i dag brukes i 85 nettverk i 35 land verden over, blant annet i Sveits, Frankrike, Spania, Mexico og Singapore. Har man tanker om at den militære delen av totalforsvaret skal bruke nødnet- FOTO: BJØRN VESETH Høyest mulig sikkerhet er helt grunnleggende for et nødnett, fastslår Manlio Cuccaro i EADS. TETRAPOL-teknologien er utviklet med sikkerhet i fokus helt fra starten av, og brukes i dag i 85 nettverk i 35 land verden over. tet, kan man ikke velge noe annet enn TETRAPOL, mener Cuccaro. Denne teknologien er designet med sikkerhet i fokus helt fra starten av, i motsetning til GSM-R og Tetra-løsninger, hvor det operasjonelle sikkerhetsaspektet er kommet i betraktning etter hvert. Cuccaro peker videre på at TETRAPOLteknologien er i bruk i NATO i dag, blant annet i det tyske forsvaret. Av Lars Aarønæs 12 t POLITIFORUM t A U G U S T FOTO: LAILA SLINNING

13 Annonse fra EADS, Steria og Netel TETRAPOL vår løsning for det nye nødnettet EADS (European Aeronautic Defence and Space Company) er et europeisk selskap og verdensleder i markedene for romfart-, luftfarts- og forsvarsprodukter og beslektede tjenester. Selskapet oppnådde i 2004 inntekter på 31,4 milliarder, med rundt ansatte. EADS-konsernet omfatter flyprodusenten Airbus, verdens største leverandør av helikoptre, Eurocopter, samt fellesforetaket MBDA. EADS er fremste partner i Eurofighterkonsortiet og hovedleverandør til Arianebæreraketten, de utvikler det militære transportflyet A400M, og er den største industrielle partneren for det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. (www.eads.com) Jean-Marc Nasr, Senior Vice President, Professional Mobil Radio Systems EADS Vi gleder oss til å samarbeide med Steria og Netel. Dette er internasjonale partnere som er meget vel forankret i norsk næringsliv og offentlig sektor, og som har praktisk erfaring fra arbeidet med samfunnssikkerhet. Med 85 installasjoner av profesjonelle mobile radiokommunikasjonssystemer på dette området i 35 land, kan EADS bli en sentral og viktig byggesten i den utfordringen norsk samfunnssikkerhet står overfor. Netel er et selskap heleid av Peab, med utbygging av infrastruktur for tele og data som sitt spesiale. Peab er et av Nordens største selskaper innen bygg og anlegg, med ansatte og en omsetning på ca. 20 milliarder kroner. Netel er markedsleder innen bygging av tredjegenerasjons mobilsystemer i Sverige. I Norge har Netel blant annet ansvaret for utbyggingen av GSM-R for Jerbaneverket i samarbeid med Siemens. Kjerne- og nøkkelkompetansen dekker alle aspekter ved og ledelse av store landsomfattende prosjekter. Listen over referanser omfatter navn som Ericsson, Telia, Vodafone, 3GIS, Telenor, Siemens og Jernbaneverket. (www.netel.no) Erling Nilsen, adm. direktør Netel AS Teamet EADS/ Steria/Netel utgjøres av tre internasjonalt forankrede selskap med mange års erfaring i Norge, og med den forståelse og fleksibilitet som kreves for å få nødnettet på plass til rett tid og til ønsket kvalitet. Netels arbeid innen prosjektledelse og roll-out i mange tilsvarende prosjekter har gitt oss uvurderlig kunnskap i vårt videre arbeid innen norsk samfunnssikkerhet. Steria er et av Europas ledende it-konsulentselskaper med mer enn 9000 medarbeidere i 11 land og en omsetning i 2004 på 8,1 mrd. kroner. Hovedkontoret er i Paris. Omsetningen i Norge i 2004 var 544 mill. kroner, og antall medarbeidere er 280. Steria har vært it-partner til norsk næringsliv og offentlig sektor i mer enn 40 år. Selskapet er stort innen forsvar, politi, justis- og tollsektoren. Det bistår i dag med alt fra it-strategisk rådgivning til drift av tollsystemer, og levering av komplette it-infrastrukturløsninger til samtlige politienheter over hele landet. Kundene omfatter blant andre Direktoratet for sivilt beredskap, Domstolsadministrasjonen, Forsvaret, Kriminalomsorgen, KRIPOS, Justis- og politidepartementet, Politiets data- og materielltjeneste, Politihøgskolen og Tollvesenet. (www.steria.no) Kjell Rusti, adm. direktør Steria AS Dersom samarbeidspartnerne Steria, EADS og Netel får oppdraget med å bygge Norges nye nødnett, vil Sterias rolle være integrasjon på it-siden, spesielt i operasjonsrommene som nettet skal styres fra. Sterias nære og lange samarbeid med politiet innen it, spesielt med integrering av gamle og nye it-systemer, gjør oss vel forberedt for denne utfordringen. FOTO: MORTEN BRAKESTAD OG LARS FOSSUM A U G U S T t POLITIFORUM t 13

14 nyheter viktig valg Stortingsvalget 2005 AV THOMAS BERG Vil nye vitale samfunnsoppgaver havne mellom to stoler fordi ingen tør ta opp temaet som KrF signaliserte, en avstemming av oppgaver og portefølje mellom politi og Forsvar? Er det riktig at Forsvaret fikk 10 milliarder i omstillingsmidler for å bygge ned, mens politiet knapt fikk noen midler for å bygge ut sin virksomhet? Flere stasjonssjefer i politiet har påpekt behovet for en kostnadsanalyse i oppgavespenn og ressurstilfang. Hvordan er det mulig å ivareta alt fra lokale nærpolitioppgaver, til avansert etterforskning, bruke avansert teknologi og politimetoder, samt å drive terrorbekjempelse innenfor en og samme etat med dagens budsjetter? Arbeiderpartiet Partileder: Jens Stoltenberg Fremskrittspartiet Partileder: Carl I. Hagen Venstre Partileder: Lars Sponheim Arbeiderpartiet mener antiterrorstrategien i fredstid skal bygge på justispolitiske prinsipper og at virkemidlene følger av det. Vårt landsmøte har vedtatt at for å styrke beredskapen mot terror og sabotasjeaksjoner må justispolitiske og forsvars- og sikkerhetspolitiske ansvarsområder avklares. Det er vanskelig å sammenlikne omstillingene i Forsvaret som har vært en nedbemanningsreform, med omstillingene i politiet som har vært en kvalitetsreform. Det er avgjørende at politireformen følges opp slik at mer midler brukes på et tilgjengelig og effektivt politi i lokalmiljøene. Det stemmer i store trekk at Forsvaret ble tilført midler til omstilling, mens politiet måtte klare dette innenfor egne rammer, men det burde ikke vært slik. FrP har hele stortingsperioden pekt på underfinansiering av politiet under reformen. Både når det gjelder økte oppgaver og det å få til en effektiv omstilling uten at det går ut over publikum og tjenestemenn. FrP vil se på dette i forbindelse med politirolledebatten videre. Venstre vil vurdere å overføre ressurser fra Forsvaret til justissektoren. Samtidig vil vi påpeke at en ikke umiddelbart kan sammenlikne omstillingen i Forsvaret med omstillingen i politiet. Omstillingen i Forsvaret er en nedbemanningsreform, noe som ikke er tilfelle for politireformen som er en kvalitetsreform. I Forsvaret har det vært nødvendig å finansiere sluttpakker, mens det er ingen i politiet som har måttet slutte som følge av omstillingen. Men det skal ikke stikkes under en stol at budsjettrammen har vært trang i omstillingsperioden, men at det i 2005 kom et betydelig løft. Vi vil sikre at trygghet i samfunnet skal være et offentlig ansvar. Kriminalitetsbekjempelse lønner seg økonomisk, og samfunnsmessig. Med en helhetlig kriminalpolitikk kan vi sammen løse trygghetsoppgaver fra forebyggende politiarbeid til avansert etterforskning med nye metoder. Politiet skal gis mulighet til økt bruk av DNA som bevis, og vi ønsker sentral finansiering av DNA-analyser, og vil utvide DNA-registeret. God velferdspolitikk som blant annet et godt psykiatritilbud og forebyggende ungdomstiltak, kan redusere presset mot politiet. Ap vil vurdere ressurstilfang og oppgavespenn i hele strafferettskjeden slik at politiet på en best mulig måte skal kunne løse sine oppgaver. Å være effektiv på alle disse områdene er neppe mulig innenfor dagens rammer. Derfor ønsker FrP en opptrappingsplan for politiet sett i et fire- fem års perspektiv. Derfor er det nødvendig med et milliardløft for justissektoren. I tillegg er det på tide å få avgiftsfritak på politiets kjøretøy. FrP har da også i alle alternative budsjetter i inneværende periode, samt i budsjettforhandlinger med regjeringen, foreslått til dels betydelig økte bevilgninger til politiets ulike ansvarsområder. FrP ønsker et eget terrorbudsjett slik at det blir krig mellom politi, Forsvar, og andre etater om eierskap til saken. FrP er klare på at Politiet er de som i fredstid har som oppgave å sikre borgere mot denne type anslag. Norsk politi kjennetegnes av en sterk lokal forankring, slik vil Venstre fortsatt ha det. Samtidig står politiet ovenfor et tøffere kriminalitetsbilde enn tidligere. Derfor trenger politidistriktene tilstrekkelig bemanning og ressurser til å kunne håndtere politiets samfunnsoppgaver. Vi må utdanne flere politifolk som både sikrer at det er nok politifaglig personell til å dekke forventet avgang fra etaten og til å utjevne forskjellene mellom politidistriktene uten at det blir foretatt reduksjoner i enkelte distrikter. I tillegg er politifolks kompetanse helt sentralt. Politireformen har gjort politiet bedre rustet til å møte dette spennet i oppgaver. Venstre holder fast ved at norsk politi skal være et generalist politi. 14 t POLITIFORUM t A U G U S T

15 Høstens Stortingsvalg viser at landets partier lover å sette søkelyset på norsk politi og kampen mot kriminalitet. Men svarene partiene gir Politiforum peker også på at det er stor uenighet blant landet øverste folkevalgte. Les hvordan Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre, SV, Senterpartiet, FrP og KrF ser på politiets fremtid. Valget er ditt! Politiet har i dag gammelt datamateriell og programvare. Tar man hele justissektoren under ett, for ikke å snakke om helsevesen og sosial/- arbeidskontor, så er situasjon enda verre. Hvordan vil dere at denne situasjonen skal forbedres? Privatiseringsbølgen har nådd politiet. Hvor mye billigere vil det bli for politiet å kjøpe tjenester fra private selskaper til transport og fremstilling? Vil politiets budsjetter bli oppjustert for å finansiere transporten eller vil transporten måtte finansieres innenfor eget budsjett, for eksempel ved å holde politistillinger ledige? For å komme opp på et gjennomsnittlig bemanningsnivå per innbygger av dansk og svensk nivå, må norsk politi styrkes med 1000 stillinger. Norge har beholdt en kostnadsdrivende distriktsprofil mens Sverige har forlatt den. Danmark har få geografiske utfordringer. Hvordan ser dere på denne problemstillingen? Arbeiderpartiet vil oppklare mer kriminalitet. Gammelt og lite kompatibelt utstyr svekker muligheten til å oppdage og oppklare kriminalitet effektivt. Viktig arbeid er gjort med innføringen av nye datasystemer i domstolene, og omorganiseringen av den sivile rettspleien. Nye investeringer må gjøres for at politiet skal være i forkant av utviklingen, spesielt når det gjelder bekjempelsen av organisert kriminalitet. Aktiv innsats mot finansieringskildene til organisert kriminalitet er avgjørende og en styrking av utstyr og kompetanse hos Økokrim og lokale politimyndigheter må prioriteres. Vi vil ha et nytt avlyttingssikkert samband for nød- og beredskapsetatene. Dette bør være en del av det som inngår i en opptrappingsplan og modernisering av politiet. Det er viktig at man har nytt og moderne utstyr som gjør politiet mer effektivt. Men her må det også bemerkes at en nok kan ha hatt manglende koordinering i etaten og departement når det gjelder innkjøp og innføring av datasystemer. Arbeiderpartiet er mot privatisering og konkurranseutsetting av fangetransport, men er positive til økt bruk av ordningen med arrestforvarere. Vi tror en konkurranseutsetting av fangetransport vil bli mindre sikkert, og på sikt dyrere enn en styrking av ordningen med arrestforvarere. Utøvelsen av statens strengeste maktutøvelse skal fortsatt være forbeholdt politiet, og være et offentlig ansvar. Arbeiderpartiet mener generelt at privatisering av trygghet der noen kan kjøpe trygghet fra vektere og vaktselskaper mens andre er utrygge, vil føre til et mer urettferdig samfunn. FrP mener det er misbruk av kompetanse å bruke politifolk til slik kjøring. Det er ikke privatisering å bruke andre til å transportere disse på vegne av politiet. Forsøksordningen viste at det faktisk ble frigjort en rekke stillinger som kunne brukes på mer politioperativt arbeid. Vi tror de fleste heller ønsker at politistasjonen er helgeåpent enn at det er politi som kjører fanger. Det som er den virkelige privatiseringen av politiet er den underbudsjetteringen som fører til at politiet ikke har ressurser til å rykke ut til f.eks villainnbrudd og butikkinnbrudd, slik at man heller i stadig større grad går over til å bruke vektere til å gi følelsen av trygghet. Politi og lensmannsetaten har hatt en økning i antall stillinger de siste årene fra 6665 stillinger i 1980 til i stillinger i Arbeiderpartiet har både støttet og initiert ulike bemanningsøkninger i politi- og lensmannsetaten i denne perioden. Etter politireformen har det blitt forsøkt å utnytte politiets menneskelige ressurser mer effektivt. Arbeiderpartiet er opptatt av et tilgjengelig, effektivt, profesjonelt og serviceinnstilt politi som er en integrert del av sine lokalmiljøer. Arbeiderpartiet vil opprettholde og styrke nærpolitiet, og beholde tjenestesteder og lensmannskontor over hele landet. FrP mener det nok er et temmelig riktig anslag at det trengs ca 1000 stillinger ekstra i politiet i årene som kommer. Dette kommer inn i det løftet FrP ønsker for justissektoren og har foreslått i sine alternative budsjetter og jobbet for i forlik. For politiet skal situasjonen bedres ved at politiets datasystemer oppdateres til ny teknologisk plattform som imøtekommer politiets fremtidige utfordringer. Bruk av ny teknologi kan bidra til å flytte tidsbruk og ressurser i politiet over fra rutinemessige kontoroppgaver til utadrettet tjeneste. Transport og fremstilling av fanger skal skje under politiets ledelse, men Venstre er åpne for at andre enn fullt utdannet politipersonell kan utføre disse oppgaver. Effektene av dette vil vi få kunnskap om når prøveprosjektet som er på gang blir evaluert tidlig i Vi er innstilt på at politiets fremtidige bemanningsbehov og ressursbehov må vurderes ved evalueringen av politireformen per Fortsetter på neste side A U G U S T t POLITIFORUM t 15

16 nyheter viktig valg Vil nye vitale samfunnsoppgaver havne mellom to stoler fordi ingen tør ta opp temaet som KrF signaliserte, en avstemming av oppgaver og portefølje mellom politi og Forsvar? Er det riktig at Forsvaret fikk 10 milliarder i omstillingsmidler for å bygge ned, mens politiet knapt fikk noen midler for å bygge ut sin virksomhet? 2) Flere stasjonssjefer i politiet har påpekt behovet for en kostnadsanalyse i oppgavespenn og ressurstilfang. Hvordan er det mulig å ivareta alt fra lokale nærpolitioppgaver, til avansert etterforskning, bruke avansert teknologi og politimetoder, samt å drive terrorbekjempelse innenfor en og samme etat med dagens budsjetter? Høyre Partileder: Erna Solberg Høyre erkjenner at politibudsjettet har vært stramt under gjennomføringen av politireformen, og er derfor tilfreds med økningen på 465 millioner kroner i statsbudsjettet for Høyre mener det ikke er grunnlag for å sammenlikne omstillingen i Forsvaret, som var en nedbemanningsreform, med politireformen, som er en kvalitetsreform. En av hensiktene med politireformen var å skape så store politidistrikt at de skal kunne ivareta alle oppgaver, fra nærpolitioppgaver til avansert politiarbeid. Det er derfor viktig at politidistriktene har tilstrekkelig bemanning og ressurser for å løse disse oppgavene. Økningen i budsjettet for 2005 var et betydelig løft og, etter Høyres syn, helt nødvendig. Sosialistisk Venstreparti Partileder: Kristin Halvorsen SV ønsker et klart skille mellom Forsvar og politi. Kampen mot terror er ikke primært en oppgave for Forsvaret. Det er politiet som har ansvaret for å forebygge, etterforske og bekjempe eventuelle terroranslag i Norge. Her kan det oppstå en vanskelig balansegang mellom politiets ansvar og Forsvarets oppgaver. Da er det viktig at dette er politiets overordnede ansvar. Politiet må ta avgjørelsen om og hvordan man ønsker bistand fra Forsvaret. SV har ofte kritisert Forsvarets pengebruk. Dagens Forsvar er for dyrt. Vi mener det er riktig å overføre midler fra Forsvaret til politiet for å styrke terrorberedskapen i politiet. Det er urimelig at politiet blir sittende med kostnader som følge av at ulike samfunnsområder forsømmes. Det må satses mer på å ivareta mennesker med psykiske problemer og rusproblemer. Kriminalitetsog rusforebyggende arbeid må prioriteres høyere. Det må satses mer på ettervern. Får vi til dette, kan en lykkes med å frigjøre flere politifolk til operativt arbeid og øke tilgjengeligheten overfor publikum, slik hensikten med politireformen var. SV vil styrke nærpolitiet økonomisk. Dette foreslo vi senest i inneværende års budsjett. SV vil også ha øremerking av midler til store løft slik som ordningen med familievoldskoordinator. Partileder: Dagfinn Høybråten Senterpartiet Partileder: Åslaug Haga (Svar på spørsmål 1 og 2) Det er etter KrFs syn svært viktig at politiets oppgaver for å sikre trygghet i samfunnet gjenspeiles i etatens samlede ressurser. Tilsvarende gjelder for Forsvaret. I en tid da trusselbildet har endret seg, er det nødvendig også å vurdere en overføring av ressurser fra Forsvaret til politiet. KrF har programfestet at vi vil foreta en slik vurdering i løpet av neste stortingsperiode. Senterpartiet var for politireformen, men mener at et av hovedproblemene med reformen har vært at den har vært kronisk underfinansiert. Dermed er ikke målsetningen om å få et mer synlig politi nådd. Senterpartiet har derfor foreslått økte midler til gjennomføringen av politireformen i den siste fireårsperioden. (Svar på spørsmål 1 og 2) KrF erkjenner at politiets budsjetter i perioden var stramme. Situasjonen ble imidlertid vesentlig forbedret i 2005, da politiets budsjett økte med hele 465 mill kroner. For øvrig viser vi til svaret ovenfor; politiets budsjetter må samsvar med oppgavene som politiet har. Senterpartiet mener at erfaringen viser at det ikke lar seg gjøre. Derfor har Senterpartiet foreslått økte bevilgninger til politiet ved alle budsjetter i inneværende periode. Skal vi sette politiet i stand til å løse sine oppgaver så må ressursene økes. Senterpartiet har også støttet forslaget om en kostnadsanalyse av oppgavespenn og ressurstilfang i politiet. 16 t POLITIFORUM t A U G U S T

17 Politiet har i dag gammelt datamateriell og programvare. Tar man hele justissektoren under ett, for ikke å snakke om helsevesen og sosial/- arbeidskontor, så er situasjon enda verre. Hvordan vil dere at denne situasjonen skal forbedres? Privatiseringsbølgen har nådd politiet. Hvor mye billigere vil det bli for politiet å kjøpe tjenester fra private selskaper til transport og fremstilling? Vil politiets budsjetter bli oppjustert for å finansiere transporten eller vil transporten måtte finansieres innenfor eget budsjett, for eksempel ved å holde politistillinger ledige? For å komme opp på et gjennomsnittlig bemanningsnivå per innbygger av dansk og svensk nivå, må norsk politi styrkes med 1000 stillinger. Norge har beholdt en kostnadsdrivende distriktsprofil mens Sverige har forlatt den. Danmark har få geografiske utfordringer. Hvordan ser dere på denne problemstillingen? For at politiets ressurser i størst mulig grad skal kunne brukes til operativt arbeid, er det nødvendig med gode teknologiske løsninger. Høyre vil vurdere bevilgninger til nyanskaffelser og oppgraderinger i fremtidige budsjetter. Høyre mener at enkelte oppgaver som i dag tilligger politiet kan utføres av personer uten treårig høyskoleutdanning. Politiet kan da i større grad konsentrere seg om sine kjerneoppgaver. Slike oppdrag skal imidlertid utføres under politiets ledelse. Det er igangsatt et prøveprosjekt og gevinsten av dette vil bli klart når evalueringen foreligger. Høyre mener det er behov for å utdanne flere politifolk for å dekke behovet i årene fremover. I statsbudsjettet for 2004 og 2005 ble opptaket til Politihøgskolen økt med 125 plasser. Regjeringen har varslet en samlet vurdering av behovet for tilgang på personell i et lengre tidsperspektiv etter evalueringen av politireformens fase 2 i Godt datautstyr er et viktig verktøy i politiets arbeid. SV vil ha utbedringer når det gjelder dette. SV støtter oppstart av utbygging av nytt digitalt nødnett i Norge, og en styrking av Økokrim når det gjelder datautstyr. Vi har pekt på det absurde i at politiet har oversikt over antall sykkeltyverier, men ikke hvor mange barn som har vært i familievoldssituasjoner. SV har tatt til orde for dataverktøy som sikrer kontroll med dette. Også politiets avhørsutstyr bør fornyes. Opptak av avhør vil ha en rekke positive effekter. SV har gått i bresjen for Barnas Hus med muligheter for overføring av lyd og bilde til retten. SV er kritisk til at stadig flere kjøper seg privat trygghet gjennom vakt- og sikringsselskaper. Vanlige menneskers trygghet er en offentlig oppgave. Privatisering og hyppig utskifting kan gå på bekostning av kontinuitet og langsiktighet, samt vanskeliggjøre tillitsbygging. Konsekvenser av andre lands privatisering av fangetransport har blant annet vært sikkerhetsmessige problemer, og usikkerhet ved grensedragningen for maktutøvelsen til de private selskapene. SV gikk imot privatisering av fangetransporten, og vil motsette oss nye privatiseringsfremstøt. SV ønsker også klarere krav og grenser i regelverket rundt private vaktselskap. Politiet gjør en svært god jobb innenfor budsjett- og bemanningsrammer, men nå må den sprengte kapasiteten tas på alvor. SV vil ha en bemanningsplan i politiet, og styrke kompetansen blant annet for å sikre bedre forebyggende arbeid. Danmark og Sverige er to mer urbaniserte land enn Norge. Det må tas med i vurderingen av behovet for bemanningsnivå her. Dette antar vi vil være med i evalueringene av politireformen. Politiet trenger gode dataverktøy. KrF vil konkret vurdere å bevilge midler til oppgradering av dette i forbindelse med de årlige budsjetter. Etter KrFs mening er det sløsing med ressurser å bruke høyskoleutdannet politi til enkle transportoppdrag. Det vil være mer hensiktsmessig å bruke annet personell til slike oppgaver. Dette vil være ressursbesparende. Transportoppdrag innen politiet vil måtte finansieres gjennom de årlige politibudsjetter. I statsbudsjettet for 2004 og 2005 ble det vedtatt å opprette totalt 125 nye studieplasser ved Politihøgskolen. Dette viser at bl.a. KrF mener det på sikt er behov for en bemanningsøkning i politiet. Senterpartiet mener at det må økte ressurser til for å sikre at politiet har kompatibelt datamateriell og programvare. Senterpartiet mener at det er galt å privatisere oppgaver som ligger til politiet å løse. Senterpartiet mener også at det er nødvendig å avklare roller og arbeidsoppgaver knyttet til politiet og private etterforskere/ vaktselskaper. Politireformen hadde til hensikt å få et bedre og mer synlig politi. Resultatene har ikke blitt som forventet. Den femte ferieuken og dyrere etterforskningsmetoder har nesten spist opp gevinsten. Det er viktig at politireformen følges opp med økonomiske ressurser, slik at fordelene med en desentralisert politi- og lensmannsetat kan utnyttes for å prioritere forebyggende arbeidet mot kriminalitet. Det er viktig at de økonomiske rammene er slik at nye etterforsknings-metoder kan brukes for å oppklare flere straffesaker. Etterforsking av store saker skal ikke gå på bekostning av annen virksomhet. Vi går derfor inn for å opprette 300 nye politistillinger. A U G U S T t POLITIFORUM t 17

18 nyheter politirollemeldingen Politiet er på rett vei Politirollemeldingen er en god melding for politiet. Den bekrefter at politiet er på rett vei, men det er et økt krav til at vi skal bli bedre. Og viktigst av alt: meldingen fastholder rammene for hva som skal være politiets ansvar og oppgave, sier politidirektør Ingelin Killengreen. AV OLE MARTIN MORTVEDT Mange vil forvente at en Stortingsmelding kommer med nyheter og forslag til store endringer. En slik melding har vi ikke fått, og jeg tolker det som en bekreftelse på at vi har et godt politi som fortsatt skal ha ansvar og oppgaver som i dag. Man løser ikke ressurs- og kapasitetsutfordringer ved å utvanne krav til politimyndighet eller ved å uthule prinsippet om at politiet er vårt lands sivile maktapparat. Gjennom utarbeidelse og Stortingsbehandling av meldingen, gir politiske myndigheter viktige retningslinjer for årene fremover. Det gir trygghet og forutberegnelighet både for de ansatte i politiet og for publikum i sin alminnelighet. Man tuller ikke med politiets profesjonalitet. Politiet nyter stor tillit, og publikum skal kunne stole på at det nettopp er de tillitvekkende og trygghetsskapende sider av politiets arbeid som skal prioriteres. Det betyr først og fremst problemorientert politiarbeid arbeid, synlig politi og effektiv straffesaksbehandling, sier Ingelin Killengreen. Evne til utvikling Killengreen mener at meldingen gir en klar beskrivelse av at politiets virksomhet er ressurskrevende. Ansvarsområde og oppgaver er vidtrekkende og mangfoldige, og vi ønsker det slik. Men i meldingen ligger det ikke store løfter om økte ressurser. Det var heller ikke forventet. Og jeg er helt klar på at de forventningene som ligger i meldingen, ikke kan løses ved en snever fokusering på ressurser. Meldingen forutsetter og krever at politiet har evne til utvikling, fleksibilitet, kvalitetsforbedring og effektivisering. Politiet i vårt land har det privilegium at selv om vi er en sivil tvangsmakt, er faktisk våre tjenester ønsket. Publikums krav om mer polititjeneste kombinert med vår innsats for stadig forbedring, bør føre til forståelse for at et godt politi koster penger. Må leve med gråsoner Meldingen er klar på at vektere ikke skal gå inn på politiets oppgaver. Politiet skal ha monopol på politioppgavene. Men samtidig må vi akseptere gråsoner i forholdet til vektere. Vekterne har en rekke oppgaver som politiet verken skal eller bør ha. På den andre siden er det åpenbart gråsoner som er problematiske. Meldingen drøfter dette og viser at det ikke finnes enkle svar på kompliserte spørsmål. Det må vi nok leve med, og det er og blir en utfordring. Det viktige er likevel at meldingen ikke har flyttet grenser. Utøvelse av politimyndighet og bruk av tvang er en politioppgave som ikke skal privatiseres, og det holder meldingen fast ved. Det samme forholdet finner vi for øvrig knyttet til meldingens behandling av forholdet mellom politi og forsvar. Også her har vi gråsoner, men de hevdvunne og etter min oppfatning helt grunnleggende prinsippene for oppgavefordeling, ligger fast, sier Killengreen. GOD MELDING: Politirollemeldingen stiller store krav til politiet. Skal politiet fylle forventningene må vi i politiet strekke oss langt og gjøre en kjempejobb i kombinasjon med tilførsel av tilstrekkelige ressurser, sier politidirektør Ingelin Killengreen. 18 t POLITIFORUM t A U G U S T

19 nyheter politirollemeldingen Må ta gata tilbake Slitsomt med dårlig råd i politiet Foto: Thomas Berg For Politiets Fellesforbund vil politiets fremtidige rolle være en av de virkelig store sakene vi kommer til å jobbe med fremover. De politiske føringene for en fremtidig politirolle har mye å si for hvilken vei politiet går, sier PF-leder Arne Johannessen. AV OLE MARTIN MORTVEDT Meldingen er et godt grunnlag for en faglig og politisk debatt. Jeg vil oppfordre PF-medlemmer til å lese den for å kunne følge med på, og komme med innspill i kommende debatt. For PF blir hovedjobben å analysere hva som skal til for at politiet skal fylle den politirollen som regjeringen med denne meldingen legger opp til, sier Johannessen. Meldingen er et sterkt forsvar for den norske politimodellen med et sterkt desentralisert politi med et stort oppgavespenn. Utfordringen blir å finne ut hvordan vi kan bevare det beste ved dagens modell, samtidig som vi skal ivareta behovet for spesialising, effektivisering, økt fokus på økonomi, større krav til faglig utvikling for ansatte, og et stadig fokus på økt kvalitet. Jeg ser også et stadig økende krav fra publikum om hjelp fra politiet ifra forvaltningsoppgaver til hurtig operativ hjelp når det haster, sier Johannessen. Svakhet med meldingen Johannessen mener meldingen har for lite fokus på grep som må gjøres for å bevare, og samtidig utvikle dagens politirolle, og at det i for stor grad er for mye faktabeskrivelse av dagens situasjon. For å få til nødvendig utvikling, mener Johannessen at lederne i politiet må få et sterkere fokus. Lederrollen og utvikling av lederen må prioriteres. Hva er godt lederskap i forhold til medarbeidere og innad i politiet, og hva er godt lederskap i forhold til omgivelsene, er forhold det må rettes oppmerksomhet mot, sier Johannessen. Han etterlyser også fortgang i å få bedre og flere måleparametere for godt politiarbeid. Politiet må ta gata tilbake Johannessen reiser en advarende pekefinger mot at politiet er i ferd med å miste grepet i gata og den verdifulle kontakten med publikum. I økende grad ser vi et voldsomt fravær av uniformerte politifolk ute i gata. Et fravær som dekkes opp av private vektere som nå håndterer et stort antall henvendelser fra mannen i gata. Utviklingen må ikke fortsette dit hen at politifolkene blir sittende inne og betjene de flotte dataprogrammene og bare sende rapporter til hverandre, mens publikum håndteres av private vektere. For det er gjennom kontakten med publikum at politiet etablerer den viktige kontaktskapende tilliten norsk politi er avhengig av. Derfor må vi få inn flere sivilt ansatte i politiet, slik at politifolk kan få gjort det de er utdannet til og er gode på. Da tenker jeg på forebyggende arbeid, etterforskning, spaning og etterretning. Alle som har gått politipatrulje ute i gatene vet at det er når politimannen går uniformert ute i gata at henvendelsene fra publikum kommer. Arne Johannessen Meldingen er et sterkt forsvar for den norske politimodellen med et sterkt desentralisert politi med et stort oppgavespenn. Uten egne investeringsbudsjett må utgifter til anskaffelse av utstyr tas av driftsbudsjettene ute i politidistriktene. Følgende regninger vil bli presentert for økonomisjefene: Nytt verneutstyr. Pris ca. 200 millioner kroner. Utgifter til å overvåke glattcellene. Samlet sum forventes å bli nær 40 millioner. Utgifter til å kryptere sambandet nær 200 millioner. Utgifter til kjøretøy 334 millioner Utgifter til våpen 92 millioner Sum: 866 millioner kroner, noe som er mye mer enn beløpet som Stortinget bevilget for Medlemmer i Politiets Fellesforbund trener på S.A.T.S og Spenst* for kun kroner 250 pr. måned * Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner du på pf.no. Medlemsbevis fra PF, samt gyldig legitimasjon må fremvises

20 nyheter nytt verneutstyr FULL SCORE for ny beskyttelse til politiet To susende svingslag med politibatongen braker inn i brystkassa til Kristian W. Digranes fra Majorstua politistasjon. Gjerningsmann er Kåre Ellingsen fra Politiets Data og Materielltjeneste. TEKST OG FOTO OLE MARTIN MORTVEDT Tema: demonstrasjon av politiets splitter nye verneutstyr. Kristian W. Digranes var i ferd med å montere den nye lettvesten, da politirådgiver Kåre Ellingsen uten forvarsel knallet til med politibatongen så det sang i aluminiumsplatene inne i vesten. Shaken, not stired ville James Bond ha sagt. Egne traumeplater fordelte slagkraften, og Kristian var i aller høyeste grad fremdeles klar til strid. I disse dager tilbyr PDMT et splitter nytt vernesystem for politiet. Politiansatte som i stadig større grad utsettes for grov vold i tjenesten gjør kravet til verneutstyr omfattende. Det skal beskytte mot knivstikk, knuste flasker, slag, spark, balltre, øks og skudd. Men i tillegg må utstyret ligne noe annet enn en middelalderrustning, og selvsagt være behagelig å ha på, både for kvinner og menn. Vektbelastningen av utstyret skal ikke gi slitasje- eller belastningsskader. Valgt det beste Utstyret som vi tilbyr er det beste utstyret som er på markedet ut fra de kravene vi har stilt. Prosjektgruppa har gjennomgått utstyr fra en rekke leverandører, og vi har kun gått etter hva som gir best beskyttelse og best komfort. PDMT og Politidirektoratet har ikke gitt oss begrensninger i forhold til kostnader med utstyret. Vi har kort og godt valgt det som vi mener er best for politiet, sier en engasjert Ellingsen, som har vært leder for prosjektet TTV (Tjeneste Tilpasset Verneutstyr). Ellingsen forklarer at bakgrunnen for kravspesifikasjonen var en omfattende undersøkelse ute i Politiet, Tollvesenet, Kriminalomsorgen og biltilsynet. Undersøkelsen ga et godt inntrykk av trusselbildet når det gjelder angrep på politiet, og den ga tydelige tegn på at det gamle verneutstyret ikke holdt mål hva gjaldt tilpasning BESTE UTSTYR: Jeg er overbevist om at vi har funnet frem til det beste verneutstyret som er på markedet, sier Kåre Ellingsen ved PDMT. til kvinner og til brukervennlighet i forhold til å kunne gjøre en operativ jobb med verneutstyret på, sier Ellingsen, og forteller at rundt 150 mennesker har vært involvert under utviklingen. Lov å være kvinne Med dette utstyret tas det endelig høyde for at politiet også består av operative kvinner. T-stringen har blitt et begrep i prosjektgruppa. En liten detalj under armen i brystpartiet på lettvesten er gjort fleksibel med et elastisk område utviklet etter innspill fra Torill Iversen og de andre kvinnene i prosjektgruppa (derav navnet T-stringen). I tillegg gis kvinner muligheten til å velge et mykere ballistisk stoff på innsiden av vesten for en bedre tilpasning til kvinnebryster. Nå er det endelig en vest tilpasset puppene, det var det ikke med de gamle vestene, forklarer Torill Iversen. Deler av utstyrspakken lages på mål, slik at utstyret skal skreddersys den enkelte. Det innebærer at TTV er et personlig utstyr som skal følge den enkelte tjenestemann. Omfattende utstyrspakke Utstyrsfreakene i politiet kommer til å lese katalogen til øyet blir stort og vått. Alt fra termoundertøy skuddbeskyttende plater, kamelback, magasinlommer, aktive hørselsvern, stikkbeskyttelse og skuddbeskyttende visir alt er der og mye mer. Vi for vår del gjetter på at snusbrukerne krysser av for en ekstrabestilling av håndjernholderen. Lettvesten er full av borrelås, slik at ekstralommer og utstyr lett kan plasseres ut fra praktiske behov. Nå er det opp til politidistriktene å bestille. PDMT har alt klart, og regner med at bestillinger effektueres i løpet av åtte uker. Samlet pakke for personlig utstyr vil koste i nærheten av kroner, litt avhengig av hva slags utstyr som bestilles, sier Ellingsen. Poenget med utstyret er at det er modulbasert, og at man setter sammen utstyrspakken ut fra hva som passer til tjenesten til den enkelte. Det er ikke gitt at han som jobber med forkynnelser trenger det samme utstyrsnivået beredskapstroppens mannskap bestiller. 20 t POLITIFORUM t A U G U S T

Press release. Norges nye nødnett: Dekning og sikkerhet viktigst

Press release. Norges nye nødnett: Dekning og sikkerhet viktigst Press release Oslo, 5. april 2005 Norges nye nødnett: Dekning og sikkerhet viktigst Det er to viktig stikkord for det nye nødnettet staten nå skal etablere: Dekning og sikkerhet! Løsningen må aldri gå

Detaljer

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnettet Statlig eiet radionett for kommunikasjon mellom operative enheter i nød- og beredskapsetater : God

Detaljer

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver Nett i nød Ambulanseforum 2012 Willy Skogstad, seniorrådgiver Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok 18.12.2006 at Justis- og politidepartementet kunne starte arbeidet med leveranse av et nytt

Detaljer

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005.

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005. Side 1 NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union of Fire Officers Associations Det Kongelige Justis- og politidepartement Postboks

Detaljer

Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012

Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012 Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråd Faremo Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012 STATSBUDSJETT 2013 INNSPILL FRA NTL NTL ønsker med dette å

Detaljer

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014.

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014. Nå kommer Nødnett TEKST Erlend Aarsæther og Ronny Frantzen ILLUSTRASJONER Direktoratet for nødkommunikasjon I Stortingsmeldingen «Terrorberedskap» foreslo regjeringen at staten skulle ta på seg kostnadene

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2. Et nytt landsdekkende Nødnett Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.2014 Tema Nødnettleveransen Status utbyggingen og bruk av Nødnett

Detaljer

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012 Politiets Fellesforbund POLITIETS Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo TIf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 ES3RUNO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no

Detaljer

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Finn Mørch Andersen Oslo 8. desember 2011 St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet Samvirke og samordning Hva sa regjeringen? Regjeringen

Detaljer

Nødnett Erfaringer veien videre

Nødnett Erfaringer veien videre Nødnett Erfaringer veien videre Brannvesenkonferansen 14. mars 2012 Tor Helge Lyngstøl Direktør DNK Landsdekkende utbygging vedtatt 9. juni 2011 Stortinget fattet enstemmig vedtak om videre utbygging av

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering. Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning

TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering. Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning Innhold Kort om TETRA Organisering av TETRA-prosjektet Status for det sentrale

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Innst. 49 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. i Dokument 8:155 S (2009 2010).

Innst. 49 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. i Dokument 8:155 S (2009 2010). Innst. 49 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:155 S (2009 2010) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders

Detaljer

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett Juni 2010 Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett Alarmsentral Brann Øst og alle tilknyttede brannvesen tok 10. juni i bruk Nødnett som nytt radiosamband. Det nye sambandet gir brannvesenene

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Nødnett i Helse Vest Tor Helland

Nødnett i Helse Vest Tor Helland Nødnett i Helse Vest Tor Helland Nødnett Utbygging av mobilnett for nødetater og organisasjoner med nød og beredskaps relaterte oppgaver. Dimensjonert for 50000 brukere Nasjonal dekning tilsvarende GSM

Detaljer

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet Status og siste nytt fra Avd. dir. Pål Anders Hagen Rednings- og beredskapsavdelingen Oslo 15. november 2013 Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Nytt digitalt nødnett økt sikkerhet for alle

Nytt digitalt nødnett økt sikkerhet for alle Nytt digitalt nødnett økt sikkerhet for alle FORF Seminar 2005 19. november 2005 Tor Helge Lyngstøl Prosjektleder nødnettprosjektet Visjon Et felles digitalt samband for nød- og beredskapsetater skal bidra

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket?

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Direktør Tor Helge Lyngstøl, Direktoratet for nødkommunikasjon Teleforum, Trondheim, 8. januar 2015 Nødnettleveransen Nødnett-infrastrukturen

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid Saksbeh: Steinar Bjørås Arkivkode: 012 Saksmappe: 2009/31 Forslag til vedtak: 1. Styret tar vedlagte sak om Nødnett -prosjektet

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Innst. S. nr. 214. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Dokument nr. 8:51 (2007-2008).

Innst. S. nr. 214. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Dokument nr. 8:51 (2007-2008). Innst. S. nr. 214 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:51 (2007-2008) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum,

Detaljer

Nettverksmøte.feb. 2011. Tor Helland, Prosjektleder, Helse Vest RHF

Nettverksmøte.feb. 2011. Tor Helland, Prosjektleder, Helse Vest RHF Nettverksmøte.feb. 2011 Tor Helland, Prosjektleder, Helse Vest RHF Utbygging av mobilnett for nødetater og organisasjoner med nød og beredskaps relaterte oppgaver. Dimensjonert for 50000 brukere Nasjonal

Detaljer

Innspill til Nærpolitireformen (Prop. 61 LS (2014 2015))

Innspill til Nærpolitireformen (Prop. 61 LS (2014 2015)) Justiskomiteen Stortinget 0026 Oslo Vår ref.: 05.15 Deres ref.: Dato: 24.04.2015 Innspill til Nærpolitireformen (Prop. 61 LS (2014 2015)) Teknologirådet vil med dette gi innspill til Stortingets behandling

Detaljer

Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister?

Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister? Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister? Kjønn Alder 6 år eller mer Hva er din høyeste avsluttede utdannelse? Folkeskolenivå Hva vil du anslå husstandens samlede

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag

Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag 22.08.2013 Agenda Om Nødnett og utbyggingen DNK v/avdelingsdirektør

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene Jørund K Nilsen og Magne Langset Mai 2014 Innhold: 1 INNLEDNING... 1 2 KJENNSKAP,

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Jan Helge Kaiser Enhet for brann og redning DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Agenda Nytt nødnett status

Detaljer

Sentralisering politi og beredskap Politisk aktualitetsnotat 1/2014

Sentralisering politi og beredskap Politisk aktualitetsnotat 1/2014 Sentralisering politi og beredskap Politisk aktualitetsnotat 1/2014 Skrevet av: Lars Vangen lars.vangen@stortinget.no Hans-Petter Aasen hans-petter.aasen@stortinget.no Politiske rådgivere, Senterpartiets

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

strategi for PDMT 2011-2015

strategi for PDMT 2011-2015 strategi for PDMT 2011-2015 Politiets data- og materielltjeneste Postboks 8031 Dep NO-0030 OSLO Besøksadresse Oslo: Sørkedalsveien 27b, 0369 OSLO Besøksadresse Jaren: Rognebakken 8, 2770 JAREN Telefon:

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union Fire Officers Associations ark.nblf\alarmsentral\nødmeldingssentraler_04 Det Kongelige Justis-

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

VEDTAK NR 01/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 31. januar 2013.

VEDTAK NR 01/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 31. januar 2013. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 04.02.2013 Ref. nr.: 12/30935 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 01/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Innst. S. nr. 222. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. i Dokument nr. 8:45 (2008 2009).

Innst. S. nr. 222. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. i Dokument nr. 8:45 (2008 2009). Innst. S. nr. 222 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:45 (2008 2009) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Solveig Horne

Detaljer

Moden for lederrollen

Moden for lederrollen Barents Rescue viser at Politiet er: Moden for lederrollen 16.09.2005 LØSSALG KR 45,- NR 9 Ønsker ny spesialdomstol side 6-7 Ville jobbe fikk ikke lov side 12-13 Kan spare millioner side 22-23 Defence

Detaljer

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom.

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom. 1 (5) Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO postmottak@sd.dep.no Oslo 15.9.2015 Høring Nasjonal kommunikasjonsmyndighets rapport om leveringspliktige elektroniske kommunikasjonstjenester

Detaljer

Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene

Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene 7 av 10 stortingskandidater vil forplikte kommunene i digitaliseringsarbeidet, og hele 9 av 10 mener staten skal finansiere felles offentlige IT

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT dmk TDr ektortert for nor.ommur-likasorl Til alle landets kommuner se vedlagte mottakerliste Deres referanse: Vår referanse: Dato: 15/210-1-SIGR 11.03.2015 STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

Detaljer

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Johannes Bergh & Henning Finseraas 6. mars 2012 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har gjort et direkte kjøp av

Detaljer

Typegodkjenning av. radioterminaler

Typegodkjenning av. radioterminaler Typegodkjenning av radioterminaler Prosedyrer og regelverk Versjon 4, 16.10.2015 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1. Typegodkjenningens hensikt... 3 2. Gjennomføring av typegodkjenning... 3 2.1. Sikkerhetsmessige

Detaljer

Vedlegg til høringsbrev

Vedlegg til høringsbrev Vedlegg til høringsbrev 1. Prognoser for befolkningsvekst i perioden (rapportens pkt 8.2.1) Rapportens beregninger bygger på SSBs og Oslo kommunes befolkningsframskrivinger fra 2012 og 2014. Det er fra

Detaljer

Evaluering i konfliktsoner Harald Baldersheim

Evaluering i konfliktsoner Harald Baldersheim Patnerforum 27. april 2011 Evaluering i konfliktsoner Harald Baldersheim LEGITIMITETSPROBLEMET i evalueringsforsking Gjeld forholdet mellom kunnskap og makt i ei omverd prega av interesseog verdipluralisme

Detaljer

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak.

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak. Vedlegg 2 Utredning av en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter 1 Innledning Ifølge regj eringserklæringen skal det bli "enklere for næringslivet å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Seksjon utvikling Politidirektoratet Melding om vedtak FSK 131/15 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

Brannsjefkonferansen 31.05.08 i Alta. Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Brannsjefkonferansen 31.05.08 i Alta. Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Nødnett Brannsjefkonferansen 31.05.08 i Alta Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Status 31. mai 2008 Ett år r forsinket, ny plan i juni 2008 Leveranser

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Informasjonsskriv om nytt digitalt nødnett - til kommunale og interkommunale brannvesen og til 110-sentralene

Informasjonsskriv om nytt digitalt nødnett - til kommunale og interkommunale brannvesen og til 110-sentralene Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Hans Kristian Madsen, tlf. 33412610 «REFDATO» «REF» 1 av 6 Landets brannvesen og 110-sentraler Arkivkode 330 Informasjonsskriv om

Detaljer

Nye politiske føringer

Nye politiske føringer Nye politiske føringer Elementer fra: 1. Samarbeidsavtale mellom Venstre, Krf, Frp og Høyre 2. Regjeringserklæringen (politisk plattform) for Solberg-regjeringen 3. Regjeringen Solberg 4. Statsbudsjettet

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

Nødnett 25.mai 2012. Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken

Nødnett 25.mai 2012. Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Nødnett 25.mai 2012 Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Agenda Om Nødnett og utbyggingen Direktoratet for nødkommunikasjon v/ avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Delprosjekt

Detaljer

Statsråden. Deres ref. Vår ref. Dato 201205666- RBA/AEI 07.09.2012. Spørsmål nr. 1791 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud

Statsråden. Deres ref. Vår ref. Dato 201205666- RBA/AEI 07.09.2012. Spørsmål nr. 1791 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 201205666- RBA/AEI 07.09.2012 Spørsmål nr. 1791 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud Spørsmål:

Detaljer

CTIF Nordisk møte. Asker 12.01.2012. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

CTIF Nordisk møte. Asker 12.01.2012. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar CTIF Nordisk møte Asker 12.01.2012 1 Norge er det siste landet i Vest-Europa som anskaffer landsdekkende nødnett De fleste land i Europa har valgt TETRA-teknologi, som Norge Bruk av felles teknologi gir

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning Notat Til: Fornyings- og administrasjonsdepartementet Fra: Nexia DA Dato: 8. september 2005 Nexia DA Rosenkrantzgt. 22 Postboks 1853 Vika N - 0123 OSLO Telephone: + 47 23 11 48 00 Fax: + 47 23 11 48 10

Detaljer

RENVASKET. etter Økokrim-fadese. Stygg personalbehandling side 18-20. Skiftarbeid kan gi kreft side 24-25. Foreldre som drapsmenn side 6-7

RENVASKET. etter Økokrim-fadese. Stygg personalbehandling side 18-20. Skiftarbeid kan gi kreft side 24-25. Foreldre som drapsmenn side 6-7 RENVASKET etter Økokrim-fadese 11.11.2005 LØSSALG KR 45,- NR 11 Økokrim etterforsket politimannen for korrupsjon. Men det hele viste seg å være falske påstander fra en kjent spritsmugler. Nå kryper Økokrim

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3. Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato KMK

111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3. Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato KMK 111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3 BERGEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Rådhusgaten 10 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 05556 beredskap@bergen.kommune.no vmwvzbergenkommuneno

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter

Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter Generelt om hovedsetene: Hva er et hovedsete/administrasjonssted? 1. januar 2016 etableres landets 12 nye politidistrikter. De nye politidistriktenes

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og

Detaljer

Dere vet alle hvorfor kampen mot den økonomiske kriminaliteten er så viktig:

Dere vet alle hvorfor kampen mot den økonomiske kriminaliteten er så viktig: Innledning Først vil jeg benytte anledningen til å takke for invitasjonen og gi honnør til Næringslivets sikkerhetsråd for denne årlige konferansen. Møteplasser som dette er viktige for å dele kunnskap

Detaljer

POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT

POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT 1 OM UNDERSØKELSEN 2013 Undersøkelsesperiode: Januar-Februar 2013 Metode: Elektronisk web-undersøkelse (CAWI) Samlet svarprosent: 75

Detaljer

Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold

Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Siden juni 2010 har Alarmsentral Brann Øst (ABØ), Oslo Brann-og redningsetat og Asker og Bærum brannvesen gått over i skarp drift med telefonhåndteringssystemet ICCS og

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer Studietur for de 4 fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Av: Trude Stanghelle og Kjell Inge Heiland trude.stanghelle@politiet.no Dato

Detaljer

Innst. S. nr. 185. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Dokument nr. 8:40 (2007-2008)

Innst. S. nr. 185. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Dokument nr. 8:40 (2007-2008) Innst. S. nr. 185 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:40 (2007-2008) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim,

Detaljer

FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI!

FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI! FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI! Du kan lese mer om Politianalysen på side 6-7 www.merpoliti.no Se også vår

Detaljer

Innst. 59 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:67 S (2013 2014)

Innst. 59 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:67 S (2013 2014) Innst. 59 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:67 S (2013 2014) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE KS. Strategisk analyse 2014 ENHET/AVDELING

NATIONAL POLICE DIRECTORATE KS. Strategisk analyse 2014 ENHET/AVDELING 15.5.13 KS Strategisk analyse 2014 2013 Førstelinjeprosjektet Endringsprogrammet Merverdiprogrammet St. melding nr 21 - Terrorberedskap Politianalysen Samfunnsoppdraget: Politiets samfunnsoppdrag er å

Detaljer

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer