MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE Utvalg: Hovedutvalg teknisk Møtested: Rådhuset, kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Før møtet blir det befaring i forbindelse med følgende saker: 257/08 08/2943 PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 638/08, SØKNAD OM DISPENSASJON FRA AREALANVENDELSEN I KOMMUNEPLANEN FOR RIVING AV EKSISTERENDE GARASJER FOR OPPFØRING AV NYE MED KONTORDEL, GNR. 140/38 OSNES 258/08 08/2538 PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 620/08, OPPFØRING AV BOLIG PÅ GNR.3/447 ØSTHUS 259/08 08/3336 GNR. 43, BNR. 501, HØYNESSJØEN, HØYNES.BRUKSENDRING, RIVING AV LØE NYBYGG KONTOR/ANNEKS. KLAGE PÅ AVSLAG. 266/08 07/1511 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR BØNESET, GNR. 146, BNR. 10, 14, 17, 18, 40, 189, 193, 228, 238 OG 247 Oppmøte: Karmøy rådhus kl eller kai i Vikjå kl Etter befaringene og før møtet blir det servert varm mat i kantina. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel Brannstyresak: 253/08 07/3499 ÅRSPLAN FOR BRANNFOREBYGGENDE ARBEID, ÅR 2008 Tekniske saker: 254/08 08/3973 FRITAK FRA BO- OG DRIVEPLIKT - GNR.123, BNR.4 - NORGÅRD, SNIK

2 255/08 05/2708 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Planer ligger ved som eget vedlegg. 256/08 08/4031 SØKNAD OM TILSKUDD TIL TILGJENGELIGHETSTILTAK/UNIVERSELL UTFORMING 2009 Bygg- delingssaker: 257/08 08/2943 PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 638/08, SØKNAD OM DISPENSASJON FRA AREALANVENDELSEN I KOMMUNEPLANEN FOR RIVING AV EKSISTERENDE GARASJER FOR OPPFØRING AV NYE MED KONTORDEL, GNR. 140/38 OSNES Befaring 258/08 08/2538 PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 620/08, OPPFØRING AV BOLIG PÅ GNR.3/447 ØSTHUS Befaring 259/08 08/3336 GNR. 43, BNR. 501, HØYNESSJØEN, HØYNES.BRUKSENDRING, RIVING AV LØE NYBYGG KONTOR/ANNEKS. KLAGE PÅ AVSLAG. Befaring 260/08 08/3140 AREALER TILKNYTTET PLANLAGT NY OMKJØRINGSVEG NORHEIM - RAGLAMYR, GNR./BNR. 148/59 M. FLERE, BYGGE- OG DELEFORBUD 261/08 08/2805 GNR. 15, BNR ÅRABROTSHOLMEN, ÅKRA. ENDRING AV NAUST - TILBYGG - KLAGEBEHANDLING 262/08 08/3114 GNR. 22, BNR. 72, VESTRE KARMØYVEG, FERKINGSTAD. NYBYGG BALLBINGE - KLAGEBEHANDLING 263/08 08/651 GNR. 87, BNR. 4. DELING AV GRUNNEIENDOM FYLKEMANNEN PÅKLAGER DISPENSASJON I TIDLIGERE KLAGEBEHANDLING 264/08 08/3035 GNR. 102, BNR. 153, TOREDALEN, BYGNES. NYBYGG, GARASJE MED BOD OG HJEMMEKONTOR 265/08 05/1590

3 PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 745/08 FRA BERØRT NABO, VEDR. FORRETNING-/LEILIGHETSBYGG PÅ GNR. 57/291 SKUDENESHAVN

4 Reguleringsplaner: 266/08 07/1511 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR BØNESET, GNR. 146, BNR. 10, 14, 17, 18, 40, 189, 193, 228, 238 OG 247 Befaring 267/08 07/1679 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR ØSTREM REGULERINGSENDRING - GNR. 66, BNR. 43 OG ØSTREMBRUV. 15 OG /08 08/2620 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR SUND, GNR.73/115 REGULERINGSENDRING VEDR. UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDET I SJØ 269/08 08/1913 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR GNR. 57, BNR. 486, 500 M.FL. NESET FORT - REGULERINGSENDRING VEDR. UTVIDELSE AV PLANEN 270/08 08/1459 PLAN NR BEBYGGELSESPLAN FOR GNR. 110, BNR. 9, DEL AV VÅGA 271/08 08/3070 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR OSPØY REGULERINGSENDRING VEDR. VEG, GNR. 1/37 272/08 08/2556 REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING KARMSUND VERFT, VELDE VEDTAK AV PLANPROGRAM 273/08 08/802 PLAN NR REGULERINGSPLAN VEST FOR KULTURHUSET, DEL AV GNR REGULERINGSENDRING FOR GNR. 15/ /08 08/802 PLAN NR REGULERINGSPLAN VEST FOR KULTURHUSET, DEL AV GNR REGULERINGSENDRING FOR GNR. 15/ /08 07/1513 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR HÅLANDSDALEN, GNR. 43, BNR. 11 OG GNR. 43, BNR. 1

5 276/08 08/474 REFERATSAKER 277/08 05/508 EVENTUELT Karmøy rådhus, Geir S. Toskedal (s) leder Ove Røys teknisk sjef

6 Sak 253/08 ÅRSPLAN FOR BRANNFOREBYGGENDE ARBEID, ÅR 2008 Saksbehandler: Onar Walland Arkiv: M70 Arkivsaksnr.: 07/3499 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 1/08 Hovedutvalg teknisk /08 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: Hovedutvalg teknisk tar vedlagte liste over særskilte brannobjekt og årsplan for forebyggende aktiviteter for år 2008 til etterretning. Side 6 av 96

7 Sak 253/08 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn: I følge Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2, skal kommunen hvert år utarbeide en plan over aktuelle brannverntiltak, herunder gjennomføring av tilsyn med særskilte brannobjekt og feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Denne planen legges fram for kommunestyret eller delegert utvalg. Planen inneholder alt brannforebyggende arbeid som utføres av brann- og feiervesenet. Det brannforebyggende arbeidet er hjemlet i Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) og Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (forebyggende forskrift). Den store satsingen på forebyggende brannvern er nedfelt i Stortingsmelding nr. 41 ( ). Som arbeidsverktøy brukes Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Forskriften inneholder en rekke konkrete krav til særskilte brannobjekter. Forskriften setter krav til både eier, bruker og brannvesenet som tilsynsmyndighet. Historie: Karmøy brannvesen har i alle år vært aktiv i det brannforebyggende arbeidet. Allerede så tidlig som rett etter kommunesammenslåinga ble det iverksatt skoleundervisning, opplæring av ansatte ved institusjoner, brannverninformasjon i foreninger og lag m.v. Tilsyn (tidligere brannsyn) ble også prioritert med den knappe bemanning man hadde på dette tidspunkt. Dette arbeidet er blitt videreført og utviklet slik at det i dag er en utstrakt virksomhet som er basert på god planlegging og utnyttelse av ressursene. Satsingsområder vil være brannvernarbeid rettet mot hjemmeboende pleietrengende, og personell som gir slik pleie. Videre er det satset på mer veiledningsarbeid rettet mot allmennheten. Her forsøker vi med kampanjer i forhold til brannfarene som er aktuelle i de forskjellige årstidene. Om vinteren er dette for eksempel temaer som går på bruk av levende lys og riktig fyring. Om sommeren og på vårparten tar vi temaer som bålbrenning, camping, båtliv etc. Kampanjer om røykvarslere og slokkeutstyr er et gjennomgående tema gjennom hele året. Andre satsingsområder som brannvesenet bruker en del ressurser på er saksbehandling av meldinger om festivaler og arrangement i bygninger som brukes til annet formål enn de er bygget for (jf brann- og eksplosjonsvernloven 7). Dette kan for eksempel være: Skudefestivalen, Fiskeridagane, Sommergospel, Dansegalla, overnatting i skoler, nattcup, og bygg/organisasjoner som har fått ambulerende skjenkebevilling. I forbindelse med de store arrangementene er brannvesenet deltakende på forberedelsemøter med arrangør, og utfører tilsyn med arrangementet. Status bemanning: Forebyggende avdeling utgjør til sammen 10 årsverk, der feiervesenet utgjør 5 årsverk. 2 brannvernkontrollører tiltrer i stillingene sine i løpet av vinter/vår Brannmestre i beredskapsavdelingen vil fortsatt delta i brannvernopplæring for bl.a. skoler, barnehager, foreninger mm, og disse vil utføre 1 årsverk tilsammen. Side 7 av 96

8 Sak 253/08 Oppgaver: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn skal kommunen sørge for at: a. en tilstrekkelig del av brannvesenets samlede ressurser disponeres til forebyggende og kontrollerende arbeid b. det foreligger ajourførte fortegnelser over særskilte brannobjekter og fyringsanlegg c. det hvert år utarbeides en plan over aktuelle brannverntiltak, herunder gjennomføring av tilsyn med særskilte brannobjekt og feiing og tilsyn med fyringsanlegg for det etterfølgende år. Planen skal inngå i kommunens systematiske helse, miljø- og sikkerhetsarbeid d. det innen 1. mars hvert år utarbeides en rapport over hvilke tiltak, herunder tilsyn med særskilte brannobjekt og feiing og kontroll med fyringsanlegg som er gjennomført det foregående år, samt om hvordan eiere/brukere av brannobjekter i kommunen gjør framskritt med brannvernarbeidet. Rapporten skal inngå i kommunens systematiske helse, miljø- og sikkerhetsarbeid. Videre skal kommunen sørge for at brannvesenet gjennomfører motivasjons- og informasjonsarbeid for å forebygge brann. Tiltakene skal rettes mot almenheten generelt, og spesielt mot særlig utsatte grupper. Kommunen har plikt til å sørge for at brann- og feiervesenet er bemannet og utstyrt slik at de pålagte oppgavene kan utføres på en tilfredsstillende måte. Tilsynsoppgaver: Det er i kommunen registrert 266 særskilte brannobjekter. Antall særskilte brannobjekt varierer fra år til år. Brannvesenet fører tilsyn med disse etter den hyppighet som er beskrevet i forskriften. For de fleste objektene skal det gås tilsyn hvert år. Tilsyn kan for noen objekter erstattes med: egenmelding fra objekteier når det er dokumentert at brannsikkerheten i objektet er tilfredsstillende og det ikke har skjedd vesentlige endringer siden forrige tilsyn. et satsingsområde hvor brannvesenet kun fører tilsyn med ett eller flere bestemte brannverntiltak for en utvalgt gruppe objekter (eks. tematilsyn med slokkeanlegg). Det er også åpnet for at brannvesenet kan føre tilsyn med en gruppe like objekter samtidig (eks kommunale barnehager hvor det da føres tilsyn med overordnet system og ledelse). På forespørsel bistår brannvesenet forvaltningsavdelingen under tilsyn med byggesaker. Forvaltningsavdelingen er ansvarlig for at slike tilsyn gjennomføres. Tilsyn av særskilte brannobjekter viser at tilsyn av byggesaker må prioriteres for å redusere feil og mangler på nye bygg. Feiing: Det er registrert ca.15000* skorsteiner (røykløp) som skal feies etter intervaller som beskrevet i forskrift (behovsprøvd feiing). I Karmøy kommune skal alle skorsteiner feies hvert annet år. Enkelte får feiing hvert år på grunn av mye fyring. Det varsles feiing i ca. 8000* skorsteiner pr. år, men det har vist seg at mange av disse skorsteinene ikke blir feiet på grunn av at folk ikke er hjemme, eller at arbeidsforhold ikke er gode nok. Tallgrunnlag hentet fra KomTek viser at av 9058 ** varslede feiinger så var det mulig å utføre 7980 feiinger. Side 8 av 96

9 Sak 253/08 Det skal foretas tilsyn med fyringsanlegg (boligtilsyn) etter intervall som beskrevet i forskrift. Det er behov for ca * slike tilsyn fordelt over fire år. Behovet blir da 3750 boliger hvert år. Det ble i 2007 gjort grep for å få rette opp etterslepet som har vært de senere år, dette medfører at det i løpet av første halvår 2008 begynner 2 brannvernkontrollører i feiervesenet. * Disse tallene er usikret. For 2006 og 2007 er alle feiinger og boligtilsyn ført inn i KomTek (et dataprogram/database), og i løpet av 2008 vil det foreligge mer nøyaktige tallgrunnlagt. Det er for øvrig bygg registrert, i Karmøy, ifølge KomTek. ** Grunnen til at dette tallet er høyere enn 15000/2= 7500 er at noen skorsteiner feies hvert år. Saksbehandling: Det behandles søknader om tillatelse til salg av fyrverkeri, og det foretas inspeksjoner av alle salgssteder i salgsperioden. I tillegg behandles søknader om avfyring av fyrverkeri utenom nyttårsfeiringen. For perioden er det et prøveprosjekt for salg av fyrverkeri. Det er foreløpig usikket hva som skjer videre med dette prosjektet i Det behandles søknader om lagring av brannfarlig- og eksplosjonsfarlig vare. På forespørsel fra forvaltningsavdelingen deltar brannvesenet på forhåndskonferanser i forbindelse med byggesaker. Saksbehandling av meldinger om arrangemenet Brannvesenet bistår eiendomsbesitter, så vel kommunale som private, i forbindelse med oppgradering av bygg etc. Opplæring og informasjon vil bli gitt på følgende områder: Brannvernundervisning for alle 6. klasser skal gjennomføres (ca 600 elever) På forespørsel gis det brannverninformasjon til foreninger og lag. Det gis brannverninformasjon mot allmennheten gjennom kommunens internettsider, presse, nasjonale brannvernkampanjer og lokale arrangementer (åpen brannstasjon etc.). På forespørsel gis det bistand i forbindelse med brannøvelser på særskilte brannobjekt, i den grad kapasiteten ved avdelingen tillater det. Kurs i varme arbeider arrangeres etter behov Brannvernlederkurs er forespørt fra helse- og sosialetatet. Feierne gir informasjon om brannvern og riktig fyring i boliger. Oppsummering: Det brannforebyggende arbeidet er meget viktig, og blir derfor prioritert høyt. Det signaliseres fra sentrale brannvernmyndigheter hvilke oppgaver som skal prioriteres. Det er videre bestemt ved forskrift hvor mye ressurser som skal brukes til forebyggende arbeid. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) stiller krav om at det skal gjennomføres 100 % av alle tilsynene, målsetningen blir da å oppnå dette. Undervisning av 6. klassene er en oppgave som ikke er lovpålagt, men som brannvesenet likevel har prioritert høyt på grunn av at vi mener å kunne vise til virkninger av. Fra og med overtok Karmøy kommune det forebyggende arbeid for Utsira kommune, uten en økning av bemanningen. På Utsira blir det gjennomført feiing hvert annet år og tilsyn i bolig hvert fjerde år. Tilsyn i særskilte brannobjekter gjøres hvert år. Side 9 av 96

10 Sak 253/08 Årsplan for 2008: Karmøy kommune Det skal utføres 266 tilsyn i særskilte brannobjekter ( 13 bygg) Det skal utføres 2700 tilsyn i boliger (ca 77 % av det det er behov for) ** Det skal utføres feiing av 7500 pipeløp ** Alle 6. klassinger skal ha brannvernopplæring Informasjon om brannvern til ansatte i særskilte brannobjekter og andre risikogrupper Generell informasjonsvirksomhet via kommunens internettsider og media Arbeide for samarbeid med andre kommuner når det gjelder brannforebyggende arbeid Delta i nasjonale brannvernkampanjer Behandle søknader om brannfarlig vare (brennbare væsker og gass) Behandle søknader om salg og oppbevaring av pyroteknisk vare (fyrverkeri) Behandle meldinger om arrangement ** 2 brannvernkontrollører er ansatt (tiltrer mars-april 2008) De 2 som ansettes er ufaglærte, og det vil ta 4-5 år før disse kan ta svenneprøve. Utsira kommune Det skal utføres 13 tilsyn i særskilte brannobjekter ( 13 bygg) Brannvernopplæring i grunnskolen Det tilbys brannvernopplæring til helsepersonell Informasjon om brannvern til ansatte i særskilte brannobjekter og andre risikogrupper Behandle søknader om brannfarlig vare (brennbare væsker og gass) Behandle søknader om salg og oppbevaring av pyroteknisk vare (fyrverkeri) Bistå med behandling av byggesaker Forklaringer på begrep: Særskilt brannobjekt (tilsynsobjekt 13). Alle typer brannobjekter som er omfattet av brann- og eksplosjonsvernlovens 13 og delt inn i følgende kategorier: a. Bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. b. Bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser c. Viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. Kategoriseringen av objektene i ulike grupper innebærer at det gjøres prioriteringer med hensyn til hvilke objekter det skal føres tilsyn med og hvor ofte de skal følges opp. Boligtilsyn er tilsyn med fyringsanlegg (piper og ildsteder). Vedlegg: Liste over tilsynsobjekter ( 13) Side 10 av 96

11 Sak 254/08 FRITAK FRA BO- OG DRIVEPLIKT - GNR.123, BNR.4 - NORGÅRD, SNIK Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: V63 &18 Arkivsaksnr.: 08/3973 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 254/08 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: I medhold av odelslovens 27a innvilger Hovedutvalget for tekniske saker søknad fra Per Sigmund Clausen, Sigmund Inge Clausen, Marie Cecilie Clausen Kolnes, Roy Arne Clausen Rossebø, Kaj Rune Clausen Rossebø, Trond Christian Clausen, Anne-Beth Clausen og Astrid Catrine Clausen varig fritak fra bo- og driveplikt på gnr. 123, bnr. 4 i Karmøy kommune. Side 11 av 96

12 Sak 254/08 SAKSFRAMSTILLING Per Sigmund Clausen, Sigmund Inge Clausen, Marie Cecilie Clausen Kolnes, Roy Arne Clausen Rossebø, Kaj Rune Clausen Rossebø, Trond Christian Clausen, Anne-Beth Clausen og Astrid Catrine Clausen søker om varig fritak fra bo- og driveplikten på eiendommen gnr. 123, bnr. 4 Norgård, på Snik i Karmøy kommune. Søknaden gjelder og gnr. 123, bnr. 63 i Karmøy kommune De overtok 1/8 av eiendommen etter sin mor og bestemor Ingrid Clausen. Per Sigmund Clausen eier 1/40, har adresse Nedenes. Sigmund Inge Clausen eier 1/40, har adresse Haugesund. Marie Cecilie Clausen Kolnes eier 1/40, har adresse Haugesund. Roy Arne Clausen Rossebø eier 1/80, har adresse Kristiansand. Kaj Rune Clausen Rossebø eier 1/80, har adresse Aksdal. Trond Christian Clausen eier 1/120, har adresse Haugesund. Anne-Beth Clausen eier 1/120, har adresse Karmsund. Astrid Catrine Clausen eier 1/120, og har adresse Haugesund. Øvrige eiere til eiendommen er Edith Kristine Nåden 1/8, Marit Kristiansen 1/8, Tor Emil Virding 1/8, Arne Kristiansen 1/8, Magnhild Tora Eliassen 1/8, Øystein Kristiansen 1/8 og Gerd Kristiansen 1/8. Ressursgrunnlaget på eiendommen er i følge kommunens kartdata (GISLINE) og Jordregisteret: Fulldyrka jord 8,4 dekar Innmarksbeite 25,7 dekar Produktiv skog 52,8 dekar Anna areal 134,8 dekar Totalt 221,7 dekar Driftsenheten har registrert bolighus, driftsbygning og annen landbruksbygning. Bolighuset er oppført en gang på 1800 tallet, har ikke innlagt vann. Boligen bebos av Øystein Kristiansen, som er en av eierne til gnr. 123, bnr. 4. Boligen kan ikke sies å tilfredsstille dagens krav til standard for helårsboliger. Resten av bygningsmassen er oppgitt å være i dårlig forfatning. Eiendommen har vært ute av drift siden 1958, men søkerne er villig til å leie bort både fulldyrka jord og beitearealer dersom det er noen som er interessert i å leie arealene i framtida. I kommuneplanens arealdel er store deler av eiendommens arealer regulert til annet enn landbruk. Ca. 29 dekar av jordbruksarealet (fulldyrka arealer og innmarksbeite) også tunområdet, er lagt ut til framtidig industriområde. Dermed ligger kun ca 5 dekar av eiendommens nåværende jordbruksareal innefor kommuneplanens LNF-område (Landbruk-, natur- og friområde). I tillegg er ca. 20 dekar av det som er karakterisert som anna areal lagt ut til framtidig boligområde. Side 12 av 96

13 Sak 254/08 Bo- og driveplikt oppstår som følge av konsesjonsfritt erverv av fast eiendom etter Odelsloven 27. Paragraf 27a gir anledning til å søke fritak fra pålegget enten helt eller for en viss tid. Ved avgjørelse av søknad om fritak fra boplikt skal det legges særlig vekt på ønsket om å styrke eller opprettholde bosettingen i området der eiendommen ligger, på hvor nær tilknytning søkeren har til eiendommen og på søkers livssituasjon. Videre skal det blant annet tas hensyn til størrelsen på bruket, avkastningsevnen og husforholdene på eiendommen. Ved avgjørelse av søknad om fritak fra driveplikt skal det tas hensyn til om det er bruk for jordbruksarealet som tilleggsareal i området der eiendommen ligger. Det må også tas hensyn til hvor viktig det er å opprettholde det aktuelle jordbruksarealet i hevd. Rundskriv M-5/2000 og M-2/2004 gir retningslinjer for praktisering av regelverket. Etter 1 i forskrift F-1049 gitt av landbruksdepartementet , delegasjonsreglement til blant annet odelsloven, kan kommunen gjøre vedtak i søknader gjort i medhold av odelsloven 27a. I Karmøy kommune er fullmakt til å gjøre vedtak om midlertidig fritak fra bo- og driveplikten lengere enn 5 år, delegert til Hovedutvalget for tekniske saker. Vedtaket kan påklages jfr. forvaltningsloven kap. VI. Klageorgan etter odelsloven er Fylkeslandbruksstyret. Teknisk sjefs vurdering og anbefaling: Ved vurdering av fritak fra bo- og driveplikt eller utsatt frist for oppfylling av bo- og driveplikt, skal hensynet til bosetting veie tungt. Deretter skal hensynet til eiers tilknytning til eiendommen og deres livssituasjon vurderes. Til slutt skal størrelsen på bruket, avkastningsevnen og husforholdene bli tatt hensyn til. Bosetting er ikke et argument i Karmøy kommune. Folk vil bo i hele kommunen og det bor folk stort sett over alt. Karmøy kommune har vært restriktive med varige fritak fra bo- og driveplikt på landbrukseiendommer i denne størrelsesordenen. Teknisk sjef ser det som uheldig at slike eiendommer blir omgjort til fritidseiendommer. Søkerne har overtatt andeler av eiendommen etter sin mor/ bestemor. Ingen av de 8 søkerne har oppgitt å ha en sterk tilknytning til eiendommen, og alle er etablert andre steder. Eiendommen har totalt 15 deleiere, med ulik eierandel. I gjeldende kommuneplan er det meste av eiendommens jordbruksarealer regulert til framtidig industri og andre deler regulert til framtidig boligområde. Dette svekker driftsenhetens ressursgrunnlag sterkt og avkastningsevnen blir svært begrenset ut fra en landbruksfaglig vurdering. Eiendommens bolighuset kan ikke sies å tilfredsstille dagen krav til boligstandard, da den blant annet ikke har innlagt vann. Teknisk sjef vil etter en samlet vurdering foreslå at Per Sigmund Clausen, Sigmund Inge Clausen, Marie Cecilie Clausen Kolnes, Roy Arne Clausen Rossebø, Kaj Rune Clausen Rossebø, Trond Christian Clausen, Anne-Beth Clausen og Astrid Catrine Clausen innvilges et varig fritak fra bo- og driveplikten på gnr. 123, bnr. 4. Side 13 av 96

14 Sak 255/08 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Saksbehandler: Per Andreas Ulvedal Arkiv: 613 &30 Arkivsaksnr.: 05/2708 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: / Eldrerådet / Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /08 Hovedutvalg teknisk Hovedutvalg helse og sosial / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar det framlagte forslaget til Boligsosial handlingsplan for Planen legges til grunn for kommunens samlede innsats på feltet. 2. Behovet for ressurser knyttet til gjennomføring av konkrete tiltak i planen vurderes i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan for hvert enkelt år. 3. På bakgrunn av foreslåtte fordypningsområder bl.a. utvidet/detaljert kartlegging av boligbehovet med Husbankens kartleggingsverktøy, foretas en rullering av planen allerede senest innen 2. halvår Side 14 av 96

15 Sak 255/08 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Det vises til påfølgende sammendrag av saken og vedlagte komplette plan. Sammendraget gir en oversikt over planen som helhet. Handlingsplanens tiltak samt økonomiske konsekvenser er oppsummert i planens kap. 8 og for dette kapittel er sammendraget og plantekst identisk. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken I gjeldende kommuneplan sies det følgende: I planperioden skal det utarbeides en boligsosial plan. Målet er at grupper med særlig boligbehov for eksempel unge nyetablerte, flyktninger, vanskeligstilte, bostedsløse og rusmisbrukere skal få et botilbud. Hovedutvalg for teknisk og hovedutvalg for helse og sosial fattet likelydende vedtak i henholdsvis sak 212/07 og sak 48/07: Hovedutvalget ber om at det utarbeides en samlet plan Boligsosial handlingsplan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i egen bolig. Mandat og organisering av planarbeidet vedtas slik det framgår av saken. På denne bakgrunn ble det nedsatt en tverretatlig og tverrfaglig prosjektgruppe. Arbeidet med planen har tatt lengre tid enn forventet. Noe skyldes problemstillingens kompleksitet og nødvendig faktahenting underveis. Andre faktorer har vært uforutsett f.eks. vårens streik. Underveis har en søkt nær kontakt med brukerfeltet. Prosjektgruppen arrangerte tidlig i prosessen en oppstartskonferanse der brukere/representanter for brukergrupper var til stede. Situasjonsbeskrivelse. Det er store utfordringer knyttet til området boligsosialt arbeid. Det gis sterke statlige føringer på at dette området bør prioriteres, den egentlige målgruppen vanskeligstilte på boligmarkedet - er bl.a. sterkt utsatt for konjunktursvingninger. Med vanskeligstilte forstås personer som, av en eller annen grunn, har problemer med å etablere seg eller bli boende i en bolig. De grupper som Karmøy kommune har problemer med å fremskaffe egnede boliger til er: Rusmisbrukere Personer med psykiske lidelser herunder brukere med dobbel diagnose i forhold til rus. Flyktninger og innvandrere I tillegg til disse gruppene har kommunen også særlige utfordringer knyttet til å skaffe tilstrekkelig omsorgsboliger til personer med utviklingshemming. Handlingsplanens mål og strategier Overordnet mål: Side 15 av 96

16 Sak 255/08 Den boligsosiale handlingsplanen skal være en samlet plan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i egen bolig. Planen skal være et forutsigbart redskap i dette arbeidet. Hovedmål: 1. Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer. 2. Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler. 3. Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger. 4. Å ha tilstrekkelig personalressurser til booppfølging. 5. Å få til effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning). Anbefalte strategier: Strategi 1: Kommunen skal gjennom en aktiv utbyggingspolitikk sikre at de samfunnsmessige forhold som sosial boligpolitisk profil, bredde i boligtilbudet, universell utforming og prisnivå tilsvarende husbankens rammer blir ivaretatt. Strategi 2: Kommunen skal sikre at: Sosialt og økonomisk vanskeligstilte som ikke har mulighet til annen bolig enn kommunal utleiebolig, får dette snarest mulig. Funksjonshemmede og eldre får tilrettelagte boenheter i tråd med statlige satsingsområder. Strategi 3: Boligene tilrettelegges mest mulig fordelt i kommunens hovedutbyggingsområder der ønsket bosettingssted og kommunikasjonsbehov vurderes ved fordeling. Handlingsplanens tiltak og økonomiske konsekvenser; Tiltak og økonomiske konsekvenser er oppsummert i planens kap. 8. Det forutsettes at tiltak som innebærer behov for økte ressurser innarbeides i økonomiplanen og vurderes det enkelte år. Rådmannens kommentarer: Når det gjelder første år i planperioden har rådmannen i sitt framlagte budsjettframlegg vurdert de tiltak som krever økt drift/investering. Da budsjettet for 2009 ikke er vedtatt når denne saken fremmes, må disse tiltak ev. justeres når planen er vedtatt. For bedret styring og koordinering av det boligsosiale arbeidet foreslås det i planen å utrede og endre organiseringen ved å etablere et boligkontor. Dette må følges opp. Nye boliger som skal ha personalbase, bør samlokaliseres med eksisterende for å oppnå større og mer rasjonelle driftsenheter. Rådmannens konklusjon: Boligsosial handlingsplan beskriver ut fra de til nå tilgjengelige data, grundig situasjonen på det boligsosiale området i Karmøy. Det angis strategi og mål. Tiltakene bygger opp under målene og de vil samtidig bidra til en mer helhetlig innsats. Når planen fremmes for rullering allerede 2. halvår 2010, er det fordi resultatet av bl.a. en mer detaljert kartlegging av boligbehovene vil gi mulighet for nødvendige justeringer. Den framlagte planen anbefales lagt til grunn for kommunes samlede innsats på det boligsosiale området. Rådmannen i Karmøy, Side 16 av 96

17 Sak 255/08 Arnt Mogstad sign. Boligsosial handlingsplan Sammendrag Foreliggende plan er utarbeidet av en tverrfaglig prosjektgruppe. Mandatet for arbeidet er forankret politisk ved likelydende vedtak i hovedutvalg teknisk og hovedutvalg helse- og sosial. Kapittel 1 Her gis det en framstilling av mandat, arbeidets organisering, målene for planen ut fra mandatet, statlige føringer, kommunens ansvar og en fokusering på verdier og brukerperspektiv. Overordnet mål: En samlet plan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg, og bli boende i egen bolig. Planen skal være et forutsigbart redskap i dette arbeidet. Mandatet: 1. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. 2. Kartlegge den kommunale boligmassen, og vurdere utnyttelsen av denne. 3. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger. 4. Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet. 5. Lage en samlet plan for fremskaffelse av boliger, og behov for booppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette medfører blant annet å: Vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og foreslå eventuelle nybygg. 6. Legge til grunn et langtidsperspektiv, tilrettelegge planen for rullering og ansvarsplassere oppfølgingen av planen. 7. Vurdere utarbeidelsen av planen i sammenheng med andre kommunale planer. 8. Vurdere hvilke tiltak som kommunen kan iverksette for å stimulere til utbedring av private / kommunale boliger for å høyne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved booppfølging. 9. Vurdere tilgjengelighet til og i boligmassen i kommunen opp mot behovet, og tiltak som bedrer tilgjengeligheten. Med vanskeligstilte på boligmarkedet forstås personer som, av en eller annen grunn, har problemer med å etablere seg eller bli boende i en bolig. En har erfart at det er store utfordringer på tiltakssiden både når det gjelder det å framskaffe bolig, og å kunne gi oppfølging. Grupper som Karmøy kommune har problemer med å framskaffe egnede boliger til er: Side 17 av 96

18 Sak 255/08 Rusmisbrukere. Personer med psykiske lidelser herunder brukere med dobbel diagnose i forhold til rus. Flyktninger og innvandrere. I tillegg til disse gruppene har kommunen også store utfordringer knyttet til å skaffe omsorgsboliger til personer med utviklingshemming. Hovedmål: Ut fra forutsetningene i vedtatt mandat og overordnet mål ble det satt opp følgende hovedmål for planen: 6. Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer. 7. Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler. 8. Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger. 9. Å ha tilstrekkelig personalressurser til booppfølging. 10. Å få til effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning). Det er enhver borgers ansvar å skaffe seg egen bolig. Økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske problemer gjør at en del mennesker likevel har problemer med å skaffe seg egen bolig eller beholde egen bolig. I det siste tiåret har det vært nasjonal politikk at så mange som mulig skal integreres i lokalsamfunnet og ha selvstendige boliger. Lov om sosiale tjenester regulerer kommunens ansvar for vanskeligstilte i boligmarkedet. Dette gjelder ansvaret for å medvirke til å skaffe bolig for de som ikke selv kan ivareta sine interesser i dette markedet samt forpliktelsen til å finne midlertidig husvære for de som har akutt behov for tak over hodet. Videre angir loven de viktigste tjenestene i sammenheng med det boligsosiale arbeid, for eksempel praktisk bistand og opplæring. Regjeringens og Husbankens hovedmål er at Alle skal kunne bo godt og trygt. Karmøy kommunes visjon er Kommunen som vil at du skal lykkes. I arbeidsgiverstrategien er det vedtatt at verdiene kvalitet, respekt og ansvar skal ligge til grunn for all adferd i organisasjonen. Dette er med å sette standarden for arbeidet med bosetting av vanskeligstilte. Bolig er en forutsetning for et verdig liv. Å bli verdsatt handler også om det å bli stilt krav til. Kravene må tilpasses den enkeltes situasjon, noe som gir grobunn for vekst og utvikling. Kapittel 2 I kapittel 2 gis en framstilling av de boligøkonomiske utviklingstrekk i Karmøy samt samfunnsøkonomiske utviklingstrekk for De siste årene har Karmøy hatt en årlig befolkningsvekst på i overkant av 1 prosent. Viktige trekk ved befolkningsprognosen til 2025, er at antall barn i grunnskolen vil avta fram mot 2015 for deretter å stabilisere seg på et nivå som er ca 500 elever lavere enn situasjonen er i dag. Antallet eldre vil imidlertid øke sterkt både for aldersgruppen og 80+. For 80+ vil den mest dramatiske økningen komme etter For 90+ allerede de nærmeste årene. Denne utviklingen gir ikke nødvendigvis større utfordringer for det som oppfattes som det boligsosiale arbeidet; arbeid for de personer som har et boligbehov som de ikke greier å løse selv. Dette vil heller være utfordringer for det som tradisjonelt betraktes som eldreomsorg og pleie- og omsorgstjenester. Side 18 av 96

19 Sak 255/08 Det er en sammenheng mellom befolkningsøkning og det antall personer som vil ha et boligbehov, rundt regnet 1 % av befolkningen kartlegges med et boligbehov. (Husbanken 2008). ). Det må bemerkes at dette ikke gjelder alle med boligbehov, men kun de som står er uten egen eller leid bolig, står i fare for å miste bolig eller har uegnet bolig. Med dette som utgangspunkt, vil derfor Karmøy kommune ha ca. 25 flere personer med boligbehov i Erfaringsmessig er det imidlertid andre forhold enn den rene befolkningsveksten som vil ha den avgjørende innflytelse på hvor mange personer som har et boligbehov. Dette vil for eksempel dreie seg om: Utviklingen i arbeidsmarkedet Boligbygging omfang og hvilke typer boliger som bygges Prisutvikling på boliger, herunder rentenivået Utviklingen i leiemarkedet I tillegg kommer faktorer som for eksempel omfanget av rusmiddelmisbruk, og nasjonal politikk i forhold til psykiatriske pasienter samt flyktningepolitikk. I forhold til den samlede boligmassen, er andelen eneboliger fremdeles nær 90 % i Karmøy. Når en samtidig vet at folke- og boligtellingen i 2001 viser at nær 80 % av innbyggerne bor i selveid bolig, er det fremdeles rett å si at den typiske karmøyboligen er en frittliggende enebolig eid av husstanden som bor der. For de boligkjøperne som henvender seg til bruktmarkedet betyr dette naturligvis at i Karmøy domineres bruktmarkedet av eneboliger. For grupper med svak økonomi passer dette dårlig. Det er ikke en brukt enebolig som er det enkleste første steg på veien inn i boligmarkedet. For mange vil en passende bolig være en brukt borettslagsleilighet, gjerne 2 eller 3-roms. Denne typen bolig finner man svært få av i Karmøy. De siste årene har en i Karmøy, som i landet for øvrig, sett en sterk økning i boligprisene. Samtidig har det vært sterk økning i sysselsettingen, og vi har sett en markert reallønnsvekst. Samtidig har Norges Banks styringsrente steget til 5,75 % i september 2008 fra et bunnivå på 2% i Det er flere forhold som peker i ulike retninger når vi vurderer den samfunnsøkonomiske utviklinga i et boligsosialt perspektiv. Vi tror, og der har vi mange økonomer med oss, at så lenge sysselsettingen er god vil norske husholdninger greie å håndtere de høye boligprisene og det rentenivået en ser den nærmeste tida. Det en kanskje vil se er en sterkt redusert prisvekst på boliger, og kanskje til og med en mindre nedgang. Nå skal det ikke legges skjul på at det kan være spesielle forhold ved boligmarkedet som kan ramme enkelt-grupper svært negativt. Dette gjelder for eksempel borettslagsboliger med høy fellesgjeld der fellesgjelden er så høy at en ikke har en egenkapitaldekning som gir muligheter for forsikring mot tap som følge av misligholdt husleie. De mest pessimistiske snakker også om gjeldskrise i enkelte husholdninger. Dette gjelder husholdninger som har spesielt høye boliglån, og der gjeldskrisen inntrer i de situasjoner der en må selge på tidspunkt der boligprisene har falt. Da kan en komme i en situasjon der en etter boligsalget sitter igjen med gjeld, og der en skal ut å skaffe en ny bolig med negativ boligkapital. Side 19 av 96

20 Sak 255/08 Selv om slike negative situasjoner skulle inntre, er det vår vurdering at slike forhold ikke vil påvirke omfanget og behovet for spesielle boligsosiale tiltak. Dersom sysselsettingen opprettholdes på et høyt nivå, vil dette være det fundamentale grunnlaget for den enkelte for å gjøre tilpasninger i boligmarkedet selv om husholdningen har gjort uheldige disposisjoner. Enkelt sagt kan man selge den store eneboligen og kjøpe ei leilighet så lenge man har jobb. Man kan gjøre svært mange individuelle tilpasninger før en kommer i den situasjon at en er nødt til å trekke den konklusjon at en ikke greier å løse sitt boligbehov på egenhånd. Kapittel 3 Her gis en framstilling av kommunens arealplanlegging, tomteforsyning, Husbankens og kommunens økonomiske virkemidler for boligrealisering og formålet med disse. Kommunen skal gjennom sin overordnede arealplanlegging sørge for at det er tilstrekkelige utbyggingsarealer i kommunen. Dette er for Karmøy kommunes del løst gjennom kommuneplanen godkjent i juni I denne planen er det godkjente utbyggingsarealer for langt mer enn det en anslår blir utbygd i løpet av planperioden. Det er vanskelig eksakt å beregne for hvor lang tid en har utbyggingsarealer, men med dagens takt i boligbyggingen har en stipulert at en har godkjente utbyggingsarealer for ca 25 år for kommunen som helhet. Kommunestyret har imidlertid en uttalt målsetting om at kommunen skal ha byggeklare tomter i alle soner. Av rent utbyggingstekniske årsaker vil det ikke være mulig å ha et kommunalt tomtetilbud hele tida i alle soner. Dersom en gjennom behandlingen av den boligsosiale handlingsplan konkluderer med at kommunen skal bygge og eie flere boliger for å ivareta sine boligsosiale forpliktelser, vil oppgaven bli adskillig lettere å løse dersom kommunen samtidig er sterkt engasjert innenfor erverv og opparbeiding av tomtearealer. I kapittelet for øvrig redegjøres det for dagens låne- og tilskuddsmidler. Av de boliger som ble oppført i Karmøy i 2007, var 160 av totalt 255 boliger finansiert gjennom Husbanken. I 2006 var det 166 av 345 boliger som var finansiert på denne måten. I boligsosial sammenheng har finansiering gjennom private låneinstitusjoner ingen plass. Husbankens ulike ordninger er derimot et viktig virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Husbankens ordninger i dag er: Grunnlån: Det som ligner mest på det tradisjonelle husbanklånet. Ved årsskiftet 2006 ble det som tidligere var Husbankens oppføringslån og utbedringslån, slått sammen til nytt grunnlån. Startlån: Startlån er en låneordning som kan søkes av personer som har problemer med å skaffe egenkapital for å etablere seg. Lånet kan gis både til kjøp av bolig og til refinansiering. Boligtilskudd: Boligtilskuddet skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Ordningen er sterkt behovsprøvd, og kan gis til enkeltpersoner eller husstander med varig lav inntekt som ikke er i stand til å betjene fullt lån til egnet bolig. Bostøtte: Dette er en statlig støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Bostøtten skal sikre at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få en bolig, og beholde denne. Side 20 av 96

21 Sak 255/08 Kapittel 4 Her gis en oversikt over kommunalt disponerte boliger, antatt boligbehov og prioriteringer. Kommunen disponerer pr , 489 boliger for utleie fordelt på 127 utleieboliger, 199 trygdeboliger og 163 omsorgsboliger. Kommunen er eier alle utleieboligene og trygdeboligene. 119 av omsorgsboligene var i privat eie, men kommunen styrer tildelingen med grunnlag i rammeavtaler. Hvis en har som mål at den kommunale boligmassen skal være fordelt i forhold til befolkningen i de ulike deler av kommunen, må en kunne konstatere at den er rimelig godt fordelt, men med en viss overdekning i sone 3, Koperviksområdet. Hvis en sier at mange av beboerne i den kommunale boligmassen har større behov for de tjenester som ytes av den kommunale organisasjon som er lokalisert i Kopervik, er det kanskje ikke så urimelig at det er flere boliger i sone 3. Det generelle mål for den kommunale boligmassen er naturligvis at boliger skal være mest mulig praktisk utformet/tilpasset, jfr. universell utforming. Dette målet ikke er nådd, men ut fra et realistisk og nøkternt ståsted, må en vel si at situasjonen er tilfredsstillende selv om det mangler 4- og 5 roms boliger med rullestol-tilgjengelighet. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Samlet boligbehov: Boligbehovet er ikke statisk, men varierer kontinuerlig over tid. Men en registrerer hele tiden et udekket behov for boliger. Eksakte data får en ikke før kommunen starter med en systematisk kartlegging av boligbehovet for eksempel ved å ta i bruk Husbankens kartleggingsverktøy Bokart. Men skal en forsøksvis stille opp et langsiktig mål for den kommunale boligdekningen, kan dette målet være at Karmøy skal komme opp på dagens nivå i de kommunene som Karmøy normalt blir sammenlignet med. KOSTRA tall viser at kommunen bør disponere 19 boliger per 1000 innbygger eller totalt i overkant av 700 boliger, altså et samlet tilskudd på i overkant av 200 boliger. I neste omgang vil kartleggingen si noe om dette er det reelle behovet. I først omgang virker et tilskudd på 200 boliger som svært høyt. Når vi nå forsøker å summere opp registrerte behov pr. april -08, må en ha med seg noe av usikkerheten i registreringene. En del personer kan registrere et behov for trygde- eller omsorgsbolig for å være på den "sikre siden". Det er ikke sikkert at de faktisk vil ta i mot tilbudet. Vi vet også at i gruppen med diagnosen rus/psykiatri, er det stor ustabilitet. Flytting mellom kommuner, fengselsopphold og institusjonsopphold er med på å påvirke hvor mange boliger en til enhver tid trenger. Utflytting fra kommunale boliger er med på å påvirke hvor mange nye boliger vi trenger. Det vil derfor være uråd å gi en eksakt oversikt over behovet for nye boliger. Men noe vet vi sikkert: Vi vet at vi trenger flere boliger for enpersons-husholdninger. 22 personer er registrert helt uten bolig, 6 personer med utviklingshemming trenger bolig i perioden fram til 2010 Side 21 av 96

22 Sak 255/08 Vi trenger 12 boliger til flyktninger hvert år. (Erfaringsmessig kan 1 /3 skaffes på det private markedet) 16 personer trenger å bytte boliger. Hva bør kommunen prioritere: Det er over pekt på at en systematisk kartlegging av boligbehovet vil gi det beste grunnlaget for å peke på tiltak som må gjøres for å sikre alle beboere i kommunen en bolig. Det finnes imidlertid tiltak basert på dokumenterte, langvarige behov som kan iverksettes umiddelbart uten å vente på detaljerte resultater av kartleggingen. Dette omfatter: Å framskaffe boliger til en mindre gruppe personer med svært liten boevne, og ofte med rusproblemer eller psykiske problemer eller en kombinasjon av disse. Bygge om noen eksisterende store leiligheter til mindre enheter. Det er enslige som er den desidert største gruppen av personer med boligbehov, og erfaringen fra møtene i tildelingsutvalgene viser at personer blir tildelt bolig som ofte er større enn det som en har behov for og nytte av. Bygge eller kjøpe opp nye, mindre boenheter for enslige. Deretter vil en ha bedre erfaring og kartleggings-grunnlag for å kunne planlegge videre. Ved å framskaffe mindre leiligheter til vanskeligstilte enpersons-husholdninger, vil en også få frigitt større leiligheter til for eksempel flyktninger. Uhensiktsmessige leiligheter avhendes når erstatningsleiligheter er etablert. Behovet for boliger til flyktninger forventes i første omgang ivaretatt ved at kommunen bygger ut nye boliger til "enpersons-husholdninger." Dette vil føre til at nye boligsøkere ikke må plasseres i store 3 og 4 roms leiligheter, og at flyktningfamilier kan prioriteres til større leiligheter kommunen alt eier i dag. Svært mange av de flyktningene vi vil motta framover er enslige, og således ikke ha behov for store leiligheter, slik at behovet er ivaretatt ved den foreslåtte utbyggingen. Kommunen kan trolig også få frigjort kommunale boliger som flyktninger alt bor i dag, ved aktivt å markedsføre startlån til de som er ferdig med introduksjonsordningen og har faste inntekter. Det foreslås derfor ikke egne boliger til flyktninger i denne omgang. Men økning i det totale antallet kommunale boliger vil gjøre det mulig for kommunen å motta flere flyktninger enn vi gjør i dag, og dermed slippe å redusere statens framtidige forespørsler på grunn av boligmangel. Kapittel 5 Her gis en oversikt over dagens organisering av det boligsosiale arbeidet og en vurdering av behov for endring. Her gjengis kun det sistnevnte. Der er ikke et felles mottak for søknader om bolig i Karmøy i dag. En framtidig organisering av kommunen sin tildeling av boliger bør føre til at det opprettes ett helhetlig system for å ivareta innbyggere som trenger bistand til å skaffe seg bolig, slik at en kan vurdere alle søknader opp mot de ulike tiltakene kommunen rår over. Det er viktig å foreta en individuell kartlegging av søkeren der alle tjenestebehov beskrives og nødvendige vedtak fattes. Boligen kan da være et av flere aktuelle tiltak. En kartlegging som Side 22 av 96

23 Sak 255/08 her beskrevet vil kreve at den som foretar kartleggingen, har helse- og sosialfaglig kompetanse. Startlån-utvalget er ennå ikke en del av de samordnede tiltak for å møte boligsøkende. Tildeling av startlån er ikke en integrert del av den kommunale boligsosiale tildelingen. Målet må være å få sett startlån i sammenheng med de andre kommunale virkemidlene og vurdert det som et alternativ for de som søker kommunal bolig, men også for de som bor eller har bodd i kommunal bolig en periode. En bør justere tildelingskriteriene og tilbakebetalingsvilkår, slik at en når flere med dette tiltaket. Tapene i dag er av relativt små og en må kunne ta større risiko. Etatenes ansvarsområder bør klargjøres med hensyn til hvem som har ansvar for hva i forhold til ulike typer reparasjoner eller skader, og leiers oppfølging av husleiekontrakt. Det bør utredes å opprette et boligkontor som gis ansvar for en helhetlig tilnærming og gjennomføring av vedtatt boligpolitikk. Dette basert på klar ansvarsfordeling mellom etatene i det boligsosiale arbeidet, og en helhetlig sammenheng mellom mål og tiltak. Mange kommuner på størrelse med Karmøy har god erfaring med et slikt grep. Kapittel 6 Her gis en framstilling av sammenhengen mellom boligsosial handlingsplan og andre kommunele planer, vedtak og avtaler. Dette omfatter: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Plan for psykisk helsearbeid, rullering Plan for å styrke tiltaka for rusmisbrukarar - rusvernplan fra Vedtak om mottak av flyktninger, kommunestyret sak 7/08. Avtale om boliger for domfelte mellom Karmøy kommune og Kriminalomsorgen - region sørvest. Kapittel 7 Her gis en framstilling av planens tidshorisont, nødvendige fordypningsområder, strategi og aktuelle tiltak. En boligpolitisk handlingsplan bør i utgangspunktet ha en rimelig lang tidshorisont, for eksempel 8 år. På noen områder er det nødvendig å gå ytterligere i dybden enn det den foreliggende planen gjør. Dette har særlig sammenheng med at det under planarbeidet er avdekket ytterligere behov for systematisk kartlegging. Registrering ved bruk av Husbankens kartleggingsverktøy må gjøres over tid. Det legges derfor denne gang opp til en planperiode som strekker seg fra 2009 til 2012, og at planen rulleres allerede våren Blant tiltakene foreslås det derfor foreslås tre fordypningsområder som det skal arbeides særskilt med fram til rullering. Dette gjelder: Kartlegging av boligsøkende ved bruk av Husbankens kartleggingsverktøy. Organisering av boligforvaltning i kommunen opprettelse av boligkontor. Booppfølging helhetlig tilnærming fra omsorgstjenesten og sosialtjenesten. Side 23 av 96

24 Sak 255/08 Boligpolitisk handlingsplan anbefaler følgende strategier: Strategi 1: Strategi 2: Strategi 3: Kommunen skal gjennom en aktiv utbyggingspolitikk sikre at de samfunnsmessige forhold som sosial boligpolitisk profil, bredde i boligtilbudet, universell utforming og prisnivå tilsvarende husbankens rammer blir ivaretatt. Kommunen skal sikre at: Sosialt og økonomiske vanskeligstilte som ikke har mulighet til annen bolig enn kommunal utleiebolig, får dette snarest mulig. Funksjonshemmede og eldre får tilrettelagte boenheter i tråd med statlige satsingsområder. Boligene tilrettelegges mest mulig fordelt i kommunens hovedutbyggingsområder der ønsket bosettingssted og kommunikasjonsbehov vurderes ved fordeling. Side 24 av 96

25 Sak 255/08 Kapittel 8 Her presenteres forslag til handlingsplan. Tiltak som forutsetter økte økonomiske ressurser, må vurderes i forbindelse kommunens årlige behandling av budsjett og økonomiplan. Det forutsettes at handlingsplanen følges opp ved at etatene oppretter en felles prosjektgruppe som ivaretar nødvendig koordinering av arbeidet fram mot rullering av planen i Noen av tiltakene vil kunne komme inn under flere av hovedmålene, men er plassert under det mest relevante. * Fet skrift mht ansvar angir hvilken etat som har hovedansvaret for utredning og iverksetting. I noen tilfeller er begge etater angitt. Utredes under iverksettes angir dybdeområder som skal gjennomføres fram til rullering i Hovedmål 1: Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar * 1.1 Klausulering av husleiekontrakter 2009 startet T-etat HS-etat 1.2 Fysisk tilrettelegging av leiligheter evt. bytte av bolig - økning budsjettmidler ,15 mill i 08 Budsjett 0,5 mill årlig Ja T- etat HS-etat 1.3 Opprette fagteam og utvikling av rutiner 2009 HS-etat 1.4 Renovering av kommunale boliger Budsjett Ja T-etat økning budsjettmidler 3,0 mill i 08 2 mill årlig 1.5 Årlig vurdering/gjennomgang av boligmassen T-etat HS-etat Hovedmål 2: Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol.beh. ansvar * 2.1 Ved boligsøknader vurderes lån og tilskuddsordninger som et alternativ til tildeling av bolig 2009 kontinuerlig T-etat HS-etat 2.2 Vurdere utflytting av kommunale boliger ved bruk av tilskudd og låneordninger 2009 kontinuerlig T-etat HS-etat 2.3 Bruk av Husbankens saksbehandlingsverktøy 2009 T-etat START- sak Hovedmål 3: Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar * 3.1 Bygge eller kjøpe 30 mindre boenheter ( 40m2 50m2) i perioden Budsjett 10 mill årlig Ja T-etat HS-etat 3.2 To av disse 30 defineres som skeive hus 2009 T-etat HS-etat 3.3 Pilehagen II bygges ut med 8 stk frittstående boenheter og base rus/psykiatri 2010 Budsjett 17 mill Ja T-etat HS-etat 3.4 Etablere 5 omsorgsboliger med personalbase for psykisk utviklingshemmede 2011 Budsjett 12 mill Ja T-etat HS-etat 3.5 Utbyggingsavtaler vurderes med sikte på boligsosiale tiltak i nye utbyggingsområder 2010 Ja T-etat Hovedmål 4: Å ha tilstrekkelig personalressurser til booppfølging. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar * 4.1 Oppfølging av leietakere i kommunale boliger Budsjett økn. Ja HS-etat personalressurser økes med 1 stilling pr år 0,5 mill pr år 4.2 Booppfølging - helhetlig tilnærming for pleie HS-etat omsorgstjenesten og sosialtjenesten Utredes 4.3 Gode arbeidsvilkår for boligoppfølgere 2009 HS-etat 4.4 Kompetanseutvikling i boligsosialt arbeid i 2009 T-etat Side 25 av 96