Tilleggsnotat til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan for , budsjett 2014

Transkript

1 Rådmannen Tilleggsnotat Til: Bystyret Vår referanse 13/ (277921/13) Vår dato Fra: Rådmannen Tilleggsnotat til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan for , budsjett 2014 Rådmannen la 23. oktober 2013 fram forslag til handlings- og økonomiplan og budsjett Rådmannens forslag var basert på forslag til statsbudsjett fremlagt av Stoltenberg II-regjeringen 14. oktober (Prop. 1 S ( )). Solberg-regjeringen la 8. november fram tilleggsproposisjon for statsbudsjettet 2014 (Prop. 1 S Tillegg 1 ( )). Rådmannen legger med dette fram forslag til hvordan kommunen kan tilpasse seg budsjettforslaget fra Solberg-regjeringen. Rådmannen har i forslaget også tatt hensyn til endringer som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti 15. november. I del 4 i dokumentet gjøres det rede for andre korrigeringer/presiseringer i rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan. Endringene som følger av Solberg-regjeringens forslag og budsjettforliket mellom de borgelige partiene vil føre til endringer i kostnadsnøkkelen for kommunene. Endringer i kostnadsnøkkelen vil igjen føre til en omfordeling av rammetilskudd mellom kommunene. Kommunal- og regionaldepartementet vil orientere om endringene for enkeltkommuner i et rundskriv som sendes ut etter stortingsbehandlingen av statsbudsjettet (antakeligvis i januar 2014). Det medfører at det er noe usikkerhet knyttet til de eksakte konsekvensene for Trondheim kommune. Rådmannen vil orientere formannskapet dersom det endelige resultatet blir vesentlig annerledes enn hva rådmannen har lagt til grunn i dette tilleggsnotatet. Dette dokumentet er utarbeidet som et tillegg til forslaget til handlings- og økonomiplan som rådmannen la fram 23. oktober. Dette tilleggsdokument sammen med dokumentet som ble lagt fram 23. oktober, utgjør i sum rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan og budsjett Det er i forslaget til innstilling i tilleggsdokumentet lagt vekt på at det skal være dekkende for begge dokumentene, og det er derfor henvist til kapitler både i budsjettdokumentet av 23. oktober 2013 og til kapitler i dette dokumentet.

2 1 Innstilling om skatte- og budsjettvedtak Rådmannen foreslår at bystyret forelegges følgende innstilling: 1 Skattevedtak For inntekts- og formuesskatt skal høyest tillatte skattesats legges til grunn. 1.2 Eiendomsskatt utskrives med kroner 5,30 for hver kroner av takstverdien på eiendommer. Alle godkjente boligenheter for eiendomsskatt gis et bunnfradrag på kroner Budsjettvedtak Rådmannens forslag til budsjett for bykassen vedtas slik det går fram av det spesifiserte driftsbudsjett og investeringsbudsjett i rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan av , jamfør kapittel 26-28, justert for de endringer som framgår av tabell 5 og 6 i dette dokumentet. 2.2 Gebyrer, avgifter, kontingenter og egenbetalinger vedtas slik det framgår av kapittel 3 i dette dokumentet. 2.3 Nybygg og nyanlegg forutsettes finansiert i samsvar med oversikt i kapittel 28 i budsjettdokumentet av , og de endringer som framgår av tabell 7 i dette dokumentet. 2.4 Bystyret vedtar å ta opp følgende lån i 2014: Lån til investeringer på inntil 1,6 milliarder kroner Lån til startlånsordningen på inntil 300 millioner kroner Lån på inntil 18 millioner kroner for videreutlån til Trondheim Parkering KF. 2.5 Rådmannen gis fullmakt til å avtale nærmere lånetidspunkt og lånevilkår, og til å inngå de nødvendige låneavtaler. Rådmannen gis videre fullmakt til å gjennomføre refinansiering av lån. 2.6 Bystyret gir rådmannen fullmakt til å ta opp likviditetslån på inntil 400 millioner kroner i 2014, dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle gjøre det nødvendig. 2.7 Bystyret vedtar forslag til endring av Trondheim kommunes finansreglement og vedtekter for Trondheim kommunes kraftfond (TKK)slik det framgår av kapittel 30 i budsjettdokumentet av Bystyret vedtar rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan. 2

3 2 Endringer inntekter/utgifter og prioritering 2.1 Endring i frie inntekter Regjeringen Solberg foreslår samme realvekst i kommunenes frie inntekter (4,3 milliarder kroner) som Regjeringen Stoltenberg II. Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, endringer i finansieringsmåte, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. Regjeringens forslag til tilleggsproposisjon og budsjettforliket mellom de borgelige partiene fører til en reduksjon i innbyggertilskuddet til kommunene med 920 millioner kroner sammenlignet med forslaget fra Stoltenberg II-regjeringen. Dette som følge av oppgaveendringer, regelendringer, øremerking m.v. Tabell 1 viser hvilke forhold dette dreier seg om, samt hvilke konsekvenser dette får for Trondheim kommune. I tabellen synliggjøres først de endringer i inntekter som kommunene anslås å få som følge av tilleggsproposisjonen. Anslagene her er gjort ut fra kriteriene i inntektssystemet. 1 Dette sammenlignes med faktiske endringer i inntekter og utgifter som kommunen antas å få som følge av de foreslåtte endringene. Det legges da til grunn at kommunen gjennomfører endringene i tråd med statens signaler. Beregninger foretatt på bakgrunn av kriteriene i inntektssystemet kan gi andre utslag enn de faktiske endringene i kostnader og inntekter som kommunen får. Denne differansen fremstilles til slutt i tabellen. Effektene for 2016 og 2017 fremstilles ikke, da det antas at disse er identiske med effektene for Tabell 1. Oversikt over endringer i statsbudsjettet (tall i millioner kroner) Effekt på landsbasis Anslag effekt av tilleggsprp. (etter IS-kriterier) Faktisk endring i inntekter/ utgifter Nettoeffekt for Trondheim kommune Forslag fra Solberg-regjeringen Økt deflator 250,3 8,1 8,1 4,1 4,1 4,0 4,0 Likebehandling private barnehager 69,0 2,7 6,5 2,4 6,3 0,3 0,2 Økt maksimalpris i barnehager -163,0-6,3-6,3-5,4-5,4-0,9-0,9 Ikke utvidet rett til barnehageplass -241,0-9,3-22,2-9,3-22,2 - - Avvikle kulturskoletilbud i SFO -71,1-2,2-5, ,2-5,3 Avvikle frukt og grønt -107,2-3,3-8,0-1,0-2,3-2,3-5,7 Øremerking av midler til kommunalt rusarbeid -343,0-12,4-12,4-12,4-12,4 - - Redusert egenandel på dobbeltrom i sykehjem 15,0 0,5 1,0 1,0 - -0,5 1,0 Styrket tilsyn fosterhjem 15,0 0,5 0,5 0,5 0,5 - - Endringer som følge av budsjettforliket Økt kontantstøtte -344 Sum rammetilskudd -920,0-21,7-38,1-20,1-31,4-1,6-6,7 1 Dette anslaget er som nevnt innledningsvis beheftet med noe usikkerhet da Kommunal- og regionaldepartementet først vil beregne effektene for enkeltkommuner etter stortingsbehandlingen av statsbudsjettet. 3

4 Tabell 1 viser at regjeringens forslag vil gi kommunen et redusert handlingsrom på 1,6 millioner kroner i 2014, økende til 6,7 millioner kroner i Under er det gjort nærmere rede for regjeringens forslag til oppgaveendringer, regelendringer, øremerking m.v Økt deflator Anslaget på prisveksten økes med ¼ prosentpoeng, noe som medfører at den kommunale deflatoren oppjusteres fra 3,0 til 3,1, prosent fra Stoltenberg- til Solberg-regjeringens statsbudsjettforslag. Kommunen kompenseres for merutgiftene gjennom en økning i rammetilskuddet på 8,1 millioner kroner. Den faktiske merkostnaden for kommunen som følge av økt prisvekst anslås til 4,1 millioner kroner. Dette er lavere enn det kommunen blir kompensert for, noe som har sammenheng med Trondheim kommune i stor grad har høy egenproduksjon, og i mindre grad kjøper tjenester Likebehandling kommunale og private barnehager Ikke-kommunale barnehager mottar i dag tilskudd tilsvarende 96 prosent av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig støtte. Regjeringen foreslår at tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene økes fra 96 til 98 prosent med virkning fra 1. august Kommunene kompenseres for merutgiftene gjennom en økning i rammetilskuddet. Trondheim kommune anslås å få en kompensasjon på 2,7 millioner kroner i 2014, med 6,5 millioner kroner i helårsvirkning. 2 Økningen i likebehandling vil berøre en stor andel av de private barnehagene i Trondheim. Merutgiftene i 2014 er beregnet til 2,4 millioner kroner (høstvirkning), med 6,3 millioner kroner i helårsvirkning Økt maksimalpris i barnehager Regjeringen foreslår at maksimalprisen for barnehage videreføres på samme reelle nivå som i Maksimalpris for foreldrebetaling settes dermed til kroner per måned. Forslaget innebærer en nominell økning på 75 kroner per måned i forhold til 2013, og en nominell økning på 45 kroner per måned sammenlignet med regjeringen Stoltenberg II sitt forslag til statsbudsjett. Dette anslås å gi en reduksjon i rammetilskuddet til Trondheim kommune på 6,3 millioner kroner. 3 Dette motsvares av en økning i foreldrebetalingen på 5,4 millioner kroner Reversering av opptrapping mot to barnehageopptak Regjeringen foreslår å reversere opptrapping mot to barnehageopptak slik det var foreslått av regjeringen Stoltenberg II. Dette betyr at regjeringen ikke legger inn midler fra høsten 2014 til utvidet rett til barnehageplass for barn født i september og oktober. Trondheim kommunes andel av reduksjonen i de frie inntektene er beregnet til 9,3 millioner kroner i 2014, anslått økende til 22,2 millioner kroner i Dersom barnehagebudsjettet reduseres tilsvarende vil det gi en reduksjon på om lag 120 småbarnsplasser Avvikle kulturskoletilbud i SFO Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med én uketime med kulturskoletilbud i skole/sfo på barnetrinnet (1. 4. trinn) med virkning fra skoleåret Trondheim kommune anslås som følge av dette å få en reduksjon i rammetilskuddet på 2,2 millioner kroner i 2014, økende til 5,3 millioner kroner i Bystyret vedtok ved behandlingen av budsjettet for 2013 at Trondheim kommune ikke skulle innføre kulturskoletime i SFO/skole. For Trondheims del medfører derfor ikke forslaget noen utgiftsreduksjon, men kun en inntektsreduksjon. 2 Rådmannen har da lagt til grunn at kompensasjonen vil fordeles mellom kommunene etter delkostnadsnøkkelen for barnehager. 3 Rådmannen har da lagt til grunn at beløpet trekkes fordeles mellom kommunene etter delkostnadsnøkkelen for barnehager. 4 Rådmannen har da lagt til grunn at midlene trekkes ut av rammetilskuddet etter delkostnadsnøkkelen for skole. 4

5 2.1.6 Avvikle ordning med frukt og grønt Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med gratis frukt og grønt på skoler med ungdomstrinn med virkning fra skoleåret Trondheim kommune anslås som følge av dette å få en reduksjon i rammetilskuddet på 3,3 millioner kroner i 2014, økende til 8 millioner kroner i Inntektsreduksjonen vil motsvares av en utgiftsreduksjon på 1,0 millioner kroner til 2014, økende til 2,3 millioner kroner i Inntektsreduksjonen vil være høyere enn utgiftsreduksjonen. Det har blant annet sammenheng med at Bystyret i forbindelse med revideringen av budsjettet for 2009 vedtok å halvere midlene som var satt av til frukt- og grøntordningen Øremerking av midler til kommunalt rusarbeid I statsbudsjettet for 2013 ble midlene til kapasitetsvekst i kommunene over kap. 763, post 61 Kommunalt rusarbeid, innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Regjeringen foreslår at midlene til kommunalt rusarbeid gis som øremerket tilskudd i Som følge av dette anslås rammetilskuddet til Trondheim kommune å reduseres med 12,4 millioner kroner i Rådmannen antar at kommunen vil få en tilsvarende økning i øremerket tilskudd. Øremerking vil imidlertid gi kommunene mindre handlefrihet med hensyn til disponeringen av midlene, og det er derfor noe usikkerhet knyttet til om midlene kan brukes til å finansiere eksisterende tiltak Redusert egenandel på dobbeltrom i sykehjem Regjeringen foreslår å innføre redusert egenbetaling for beboere som mot sin vilje bor på dobbeltrom ved langtidsopphold i kommunal helse- og omsorgsinstitusjon fra 1. juli Trondheim kommune får kompensasjon for endringen gjennom en økning i rammetilskuddet på 0,5 millioner kroner. 7 Trondheim kommune har i dag om lag 200 personer på tosengsrom. I 2014 anslås derfor endringen å gi en reduksjon i inntekter fra brukerbetalinger på om lag 1 million kroner. Antall tosengsrom vil reduseres i Trondheim kommune, og gjenstående plasser er planlagt omgjort til korttid. For 2015 anslås det at endringen ikke vil ha noen effekt på brukerbetalingene Styrket tilsyn fosterhjem Stoltenberg-regjeringen foreslo å øke rammetilskuddet med 15 millioner kroner som kompensasjon for endringer i reglene om tilsyn med barn i fosterhjem. Kompensasjonen tok utgangspunkt i at endringene skulle tre i kraft 15. juli Solberg-regjeringen ønsker å fremskynde iverksettelsen til 1. februar Trondheim kommune kompenseres for endringen gjennom en anslått økning i rammetilskuddet på 0,5 millioner kroner Økt kontantstøtte I budsjettforliket mellom de borgelige partiene foreslås det en økning av kontantstøtten for 1-åringer på kroner per måned. Regjeringen forventer at dette vil gi lavere etterspørsel etter barnehageplasser. Rådmannen antar at forventninger om lavere etterspørsel etter barnehageplasser vil medføre en reduksjon i rammetilskuddet til kommunene med 344 millioner kroner. Erfaring etter tidligere endringer i kontantstøtten viser at dette ikke har gitt endret etterspørsel etter barnehageplasser i Trondheim kommune. En økning i kontantstøtten som motsvares av en reduksjon i rammetilskuddet antas derfor i utgangspunktet å være negativ for kommunen. I motsatt retning trekker det at kommunen antakeligvis vil få en merinntekt som følge av at delkostnadsnøkkelen for barnehager må endres som følge av at kontantstøtten endres. Samlet sett anslår 5 Rådmannen har da lagt til grunn at midlene trekkes ut av rammetilskuddet etter delkostnadsnøkkelen for skole. 6 Rådmannen har da lagt til grunn at midlene trekkes ut av rammetilskuddet etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp. 7 Rådmannen har da lagt til grunn at kompensasjonen legges inn i rammetilskuddet etter delkostnadsnøkkelen for pleieog omsorg. 8 Rådmannen har da lagt til grunn at kompensasjonen fordeles mellom kommunene etter delkostnadsnøkkelen for barnevern. 5

6 rådmannen at nettoeffekten vil være null. Det endelige resultatet vil først være kjent i januar Dersom den samlede effekten blir negativ foreslår jeg at dette håndteres innenfor barnehagerammen i Andre utgifts- og inntektsendringer Solberg-regjeringen foreslår i tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014 også flere andre endringer som vil få konsekvenser for Trondheim kommune. Tabell 2 viser hvilke forhold dette dreier seg om, samt anslag på utgifts/inntektsendring for Trondheim kommune i 2014 og I tabellen er det også tatt inn endringer som følger av budsjettforliket mellom de borgelige partiene, og korrigeringer av feil i beregningsteknisk dokumentasjon i St.prp. nr 1 ( ). Samlet anslås endringene å gi en inntektsøkning for Trondheim kommune på 6,8 millioner kroner i 2014, økende til 8,9 millioner kroner i Tabell 2 Oversikt over andre endringer etter tilleggsproposisjon. Tall i millioner kroner. Endring i inntekter/utgifter Refusjonsordning barnevern - - Endret husbankrente 4,0 4,7 Økt lærlingetilskudd 0,5 0,5 Økte tilskudd til investeringer i sykehjems- og omsorgsplasser 1,4 2,9 Videreutdanning av lærere og skoleledere - - Økt kapitaltilskudd private barnehager -4,7-4,7 Reversering av reduksjon i tilskudd til ressurskrevende brukere 4,5 4,5 Korrigering av feil i beregningsteknisk dokumentasjon i St.prp. nr 1 ( )) 1,0 1,0 Sum andre forhold 6,8 8, Refusjonsordning barnevern Kommunene får i dag refundert utgifter, utover en egenandel, knyttet til barneverntiltak for enslige asylsøkere og flyktninger. I det opprinnelige forslag til statsbudsjett ble det foreslått at kommunene kun skulle få refundert 90 prosent av sine utgifter utover egenandelen. Solberg-regjeringen foreslo i forslaget til statsbudsjettet at refusjonsandelen reduseres ytterligere, til 80 prosent. Dette gir mindreinntekter for Trondheim kommune på 3,5 millioner kroner. Begrunnelsen for å redusere refusjonsandelen er at regjeringen ønsker, slik man uttrykker det, å legge ytterligere til rette for utgiftskontroll og gode økonomiske insentiver i kommunene. I budsjettforliket mellom de borgelige partiene økes integreringstilskuddet med 120 millioner kroner. Dette må sees opp mot inntektstapet som kommunene får som følge av det reduserte omfanget av statlig refusjon for enslige asylsøkere. Etter rådmannens vurdering vil dette gi om lag 3,5 millioner kroner i merinntekter, slik at nettoeffekten blir null Endret husbankrente Regjeringens forslag til statsbudsjett og budsjettforliket mellom de borgelige partiene fører til at rentemarginen hos Husbanken øker med til sammen 0,5 prosentpoeng med virkning fra 1. mars Dette som et tiltak for å redusere forskjellen i renten i Husbanken og i lånemarkedet for øvrig. For Trondheim kommune gir dette 1,3 millioner kroner i årlig økte renteutgifter på våre lån i husbanken som ikke er knyttet til videreutlånsordningen. Kommunens lån i husbanken som er videreutlånt, forventes ikke å få noen negativ nettoeffekt. Det forutsettes at kommunen kan øke renten på sine utlån med 0,5 prosentpoeng. Dermed vil kommunens økte renteutgifter finansieres av de som har mottatt disse lånene. 6

7 Trondheim kommune mottar rentekompensasjon på lån knyttet til skoler, omsorgsboliger, sykehjem og kirker. Nivået på rentekompensasjon bestemmes ut fra renten på flytende lån i Husbanken, og vil derfor øke med 0,5 prosentpoeng neste år. Det anslås at rentekompensasjonsinntektene på årsbasis vil øke med 6 millioner kroner som følge av dette. Nettoeffekten av at rentemarginen hos Husbanken øker fra 1. mars 2014 anslås dermed samlet sett til å gi et positivt inntektsbidrag på 4 millioner kroner i Økt lærlingetilskudd Regjeringen foreslår å øke basistilskuddet med om lag kroner per lærekontrakt med en anslått budsjetteffekt på landsbasis i 2014 på 69 millioner kroner. Det er anslått at dette vil kunne øke kommunens inntekter med om lag 0,5 millioner kroner Økte tilskudd til investeringer i sykehjems- og omsorgsplasser Regjeringen vil at staten skal ta et større ansvar for at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet i eldreomsorgen. Det foreslås derfor å øke den gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelen per boenhet fra 35 prosent til 50 prosent av den maksimale godkjente anleggskostnaden f.o.m. 2014, fordelt på hhv. 45 prosent for omsorgsboliger og 55 prosent for sykehjemsplasser. Medregnet kompensasjon kommunene får for betalt merverdiavgift, vil staten kunne dekke om lag 70 prosent av godkjente anleggskostnader. Det foreslås samtidig å øke den maksimale godkjente anleggskostnaden per boenhet fra 2,9 til 3,3 millioner kroner i pressområder for å avhjelpe kommuner med særskilt høyt kostnadsnivå. Rådmannen legger til grunn at Trondheim er en av kommunene som vil være definert til å være i et slikt pressområde. Videre øker regjeringen tilsagnsrammen med 500 heldøgns omsorgsplasser, til totalt i Satsene for Trondheim kommune anslås på bakgrunn av dette å endres som følger: Omsorgsboliger: Fra ,- pr boenhet til maksimalt ,- pr boenhet. Sykehjemsplass: Fra ,- pr plass til maksimalt ,- pr boenhet. Hvis Trondheim kommune får den maksimale godkjente anleggskostnaden vil økningen i investeringstilskuddet bli 42,3 millioner kroner i 2014 og 89,2 millioner kroner i Disse midlene kan benyttes til å øke investeringene i 2014 ytterligere, eller man kan redusere kommunens låneopptak i 2014 og Dersom midlene benyttes til å øke investeringene må det også legges inn midler til driftsmessige konsekvenser av investeringene. Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan for perioden lagt fram 23. oktober, omfatter investeringer som skal være tilstrekkelig til å dekke behovet for å ha full sykehjemsdekning. Rådmannen vil derfor anbefale at man ikke øker investeringsnivået, men at man i stedet reduserer kommunens låneopptak med 42 millioner kroner. Kommunens kapitalkostnader vil da reduseres med 1,4 millioner kroner i 2014, og med 2,9 millioner kroner i Redusert låneopptak i 2014 vil innenfor handlingsregelen gi muligheter for å øke låneopptaket. Rådmannen vil komme tilbake til hvordan man kan benytte denne muligheten i forslaget til handlings- og økonomiplan for Trondheim kommune får ikke investeringstilskudd i 2015 og 2016, da vi ikke har noen heldøgns omsorgsplasser som vil være ferdigstilt i denne perioden. 7

8 2.2.5 Videreutdanning av lærere og skoleledere Regjeringen vil øke bevilgningen til kompetanseutvikling for lærere og skoleledere med 191,9 millioner kroner i Med dette vil Regjeringen legge til rette for at 750 flere lærere og 100 flere skoleledere kan ta videreutdanning. Dette innebærer at totalt lærere og i alt 500 skoleledere kan starte med videreutdanning høsten Det etableres også en stipendordning som skal stimulere flere til å ta videreutdanning. I dag dekker staten 50 prosent av vikarkostnadene for lærere som deltar på videreutdanning, 25 prosent dekkes av skoleeier og 25 prosent dekkes av lærerne i form av bruk av egen tid. Forslaget fra Solbergregjeringen innebærer at satsen for dekning av vikarkostnader økes, og at det legges opp til en større statlig finansieringsdel (75 prosent for matematikk og naturfag og 60 prosent for andre fag). I rådmannens forslag til budsjett 2014 er det satt av fire millioner kroner til videreutdanning av lærere. Solbergregjeringens forslag om at staten skal dekke en større andel av vikarkostnadene innebærer at flere lærere kan få tilbud om videreutdanning innenfor den foreslåtte rammen på fire millioner kroner. Rådmannen har da forutsatt at økt statlig finansieringsdel medfører lavere kommunal egenandel. Regjeringens forslag kan føre til at flere kommuner ønsker å benytte seg av tilbudet om videreutdanning, noe som vil kunne være en utfordring for Trondheim kommunes satsing på videreutdanning. Trondheim kommunes kvote av plasser til videreutdanning for lærere er i år 37 studenter, mens vi gir plass 94 studenter. 57 av plassene er tildelt oss som restplasser da andre kommune ikke ønsker å benytte tilbudet. Hvis andre kommuner øker sin deltakelse vil Trondheims kommunes mulighet til å benytte restplasser bli tilsvarende redusert Reversering av reduksjon i tilskudd til ressurskrevende tjenester Stoltenberg-regjeringen foreslo i forslaget til statsbudsjett for 2014 å redusere tilskuddet til ressurskrevende tjenester med 214 millioner kroner. Denne reduksjonen reverseres i budsjettforliket mellom de borgelige partiene. For Trondheims del anslås dette å gi en merinntekt på 4,5 millioner kroner Økt kapitaltilskudd til private barnehager Utdanningsdirektoratet kunngjorde nye nasjonale kapitaltilskuddssatser for ikke kommunale barnehager. Kapitaltilskuddssatsene økte fra kroner per barn til kroner per barn for ordinære, ikkekommunale barnehager og fra til kroner per barn for ikke-kommunale familiebarnehager. Årsaken til de økte satsene skyldes hovedsakelig økte renter i Husbanken. Det er beregnet at barnehagerammen må øke med 4,7 millioner kroner for å kompensere dette Korrigering av feil i beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr 1 ( ) I statsbudsjettet for 2013 er det foreslått å øke den kommunale egenandelen ved plassering av barn i statlige barnevernsinstitusjoner. Kommunene er kompensert for dette med en økning i rammetilskudd på 160,2 millioner kroner. Midlene er fordelt til kommunene etter kostnadsnøkkelen. Ved en feil er det gitt kompensasjon til Oslo kommune. Oslo har selv ansvaret for den delen av barnevernet som ble gjort statlig i 2014, og vil derfor ikke ha utgifter til økt egenandel i det statlige barnevernet. Totalt har Oslo i 2014 fått 22,6 millioner kroner av den samlede kompensasjonen på 160,2 millioner kroner. Den kompensasjonen som feilaktig er tildelt Oslo vil bli overført til landets øvrige kommuner. Dette anslås å gi en merinntekt for Trondheim kommune på 1 million kroner. 2.3 Samlet endring Tabell 3 viser Trondheim kommunes samlede endring i utgifter/inntekter som følge av endringer i de frie inntektene og andre forhold. 8

9 Tabell 3 Samlede endringer etter tilleggsproposisjon og budsjettforliket. Tall i millioner kroner. Endring i inntekter/utgifter Endring i frie inntekter -1,6-6,7 Endring i andre forhold 6,8 8,9 Sum endring 5,2 2,2 2.4 Forslag til prioritering Tabell 3 viser at Solberg-regjeringens forslag til tilleggsproposisjon og budsjettforliket mellom de borgelige partiene fører til en anslått samlet inntektsøkning på 5,2 millioner kroner i 2014, og 2,2 millioner kroner i I tabellen er det da lagt til grunn at Trondheim kommune gjennomfører de foreslåtte oppgaveendringene, og at tjenesteområdene får kompensasjon for økningen i deflator fra 3,0 til 3,1 prosent. Kommunen har imidlertid handlefrihet på noen av sakene. Dette gjelder: økt maksimalpris i barnehager, ikke opptrapping mot to barnehageopptak, avvikling av ordning med frukt og grønt og styrket tilsyn av fosterhjem. Man kan også velge og ikke kompensere tjenesteområdene for økningen i deflator. Det vil i så fall innebære et økt effektiviseringskrav på tjenesteområdene. Rådmannen foreslår at foreldrebetalingen i barnehager settes til maksimalprisen og at ordningen med frukt og grønt avvikles. Videre foreslår jeg at man legger inn en økning i rammen til barne- og familietjenesten på 0,5 millioner kroner knyttet til styrket tilsyn av fosterhjem. Solberg-regjeringens reduksjon i rammetilskuddet knyttet til barnehage på 9,3 millioner kroner i 2014, anslått økende til 22,2 millioner kroner i 2015, gjør det krevende å opprettholde rådmannens forslag til driftsrammer for barnehager. En reduksjon i driftsrammen til barnehage tilsvarende reduksjonen i kommunens rammetilskudd vil gi en reduksjon på om lag 120 småbarnsplasser høsten Dette vil i så fall komme i tillegg til allerede vedtatt reduksjon på om lag 150 småbarnsplasser fra høsten 2014 (jf avsnitt i rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan). Til sammen ville det da vært en reduksjon på 270 barnehageplasser i forhold til barnehageopptaket i Rådmannen vil ikke anbefale en så stor reduksjon, men foreslår å opprettholde barnehagetilbudet. Rådmannen foreslår derfor ingen reduksjon i barnehagebudsjettet som følge av at Solberg-regjeringen reverserer opptrappingen mot to barnehageopptak. Med rådmannens forslag vil Trondheim kommune være i stand til å tilby plass til alle søkere som fyller 1 år i september og oktober neste år. For å finansiere opprettholdelsen av barnehagerammen foreslår rådmannen foreslår at tjenesteområdene ikke kompenseres for økningen i deflator. Dette gir kommunen økt handlingsrom på 4,1 millioner kroner, men innebærer samtidig et økt effektiviseringskrav på tjenesteområdene. Dette effektiviseringskravet kommer i tillegg til det generelle effektiviseringskravet på 28 millioner kroner og spesifikke innsparingstiltak på tjenesteområdene (jf. rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 23. oktober). Et alternativ til å legge et økt effektiviseringskrav på tjenesteområdene kunne vært å disponert den årlig innarbeidede bufferen på 10 millioner kroner. Rådmannen mener imidlertid at kommunen bør ha en buffer i driftsbudsjettet til å håndtere uforutsette endringer i utgifter og inntekter, og foreslår derfor kun en mindre disponering av bufferen for at budsjettet skal balansere Regjeringen varsler i tilleggsproposisjonen at den vil føre en aktiv storbypolitikk. Rådmannen forventer at det blant annet innebærer at regjeringen vil endre inntektssystemet slik at man i større grad fanger opp storbyenes særskilte utfordringer, og har derfor lagt inn en forutsetning om en økning i rammetilskuddet på 15 millioner kroner i Rådmannen vil komme tilbake til dette når kommuneproposisjonen for 2015 blir lagt frem i mai

10 Tabell 4 Forslag til saldering. Tall i millioner kroner. Nettoeffekt for Trondheim kommune Ubalanse -5,2-2,2 Ingen kutt i antall barnehageplasser 9,3 22,2 Ingen kompensasjon for økt deflator -4,1-4,1 Storbytilskudd -15,0 Bruk av buffer -0,9 Sum 0,0 0,0 2.5 Endring hovedoversikter Endring i driftsrammer til tjenesteområdene Endringene som er beskrevet vil få konsekvenser for rammene til tjenesteområdene, og finansieringen av dem. I tabell 5 vises endringene i hovedoversikt 1A. Denne hovedoversikten viser hvor mye som samlet sett kan overføres til å finansiere driftsformål. Tabellen viser at det blir mindre å bruke på driftsformål. For 2014 reduseres handlingsrommet med 7,3 millioner kroner, og med 6,5 millioner kroner i Tabell 5 Ny hovedoversikt 1A. Tall i millioner kroner. Inntekt med negativt fortegn Ordinært rammetilskudd 20,7 22,1 Andre generelle statstilskudd -12,0-12,7 Sum frie disponible inntekter 8,7 9,4 Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter -0,7-1,5 Avdrag på lån -0,7-1,4 Netto finansinntekter/-utgifter -1,4-2,9 Til fordeling drift 7,3 6,5 Rådmannens forslag til tilpasningen gir endringer i rammer på tjenesteområdene slik de fremstilles i tabell 6. Tabell 6 Endringer i rammer til tjenesteområdene (hovedoversikt 1B). Tall i millioner kroner. Inntekt med negativt fortegn Skole -1,0-2,3 Barnehage 1,7 5,6 Barne- og familietjenesten 4,0 4,0 H & V oppfølging -12,4-12,4 Helse og omsorg 1,0 0,0 Interne tjenester -0,5-0,5 Tilleggbevilgninger -0,9 Sum fordelt til drift -7,3-6, Endring i driftsrammer til tjenesteområdene Som følge av endring i tilskuddsatsene så endres hovedoversikt 2A som viser investeringene og finansiering av dem. I tabell 7 fremstilles endringer i hovedoversikt 2A. 10

11 Tabell 7 Endringer i hovedoversikt 2A - investeringer. Tall i millioner kroner (inntekt med negativt fortegn) Bruk av lånemidler 42 Tilskudd til investeringer -42 Balanse 0 11

12 3 Gebyrer, kontingenter og egenbetalinger Rådmannen foreslo i forslaget til handlings- og økonomiplan av 23. oktober endringer i gebyrer, kontingenter og egenbetalinger. Forslaget var basert på en forutsetning om en kommunal deflator på 3,0. Anslaget på den kommunale deflatoren er i tilleggsproposisjonen for budsjett 2014 oppjustert til 3,1. Oppjusteringen av deflatoren får konsekvenser for rådmannens forslag til endringer i gebyrer og egenbetalinger. Tabellene under viser rådmannens justerte forslag til gebyrer, kontingenter og egenbetalinger i Tabell 8 Oversikt over foreslått endring i gebyrer innenfor byutvikling for 2014 Gjennomsnittlig endring fra 2013 i prosent Nominell endring Reell endring Avløpsgebyr -5,0-8,1 Vanngebyr 5,0 1,9 Renovasjonsgebyr 0,0-3,1 Slamgebyr 0,0-3,1 Feiegebyr 0,0-3,1 Forurensningsgebyr 3,1 0,0 Gebyr for tilsyn og service av fyrkjeler 0,0-3,1 Byggesaksgebyr 0,0-3,1 Oppmålingsgebyr 5,0 1,9 Plangebyr 3,1 0,0 Tabell 9 Oversikt over foreslått endring i avgifter innenfor byutvikling for 2014 Gjennomsnittlig endring fra 2013 i prosent Nominell endring Reell endring Kart- og plantjenester 3,1 0 Leie av offentlig grunn 3,1 0 Tabell 10 Oversikt over foreslått endring i kontingent innenfor oppvekst og utdanning i 2014 Gjennomsnittlig endring fra 2013 i prosent Nominell endring Reell endring Skolefritidsordning 3,1 0 Barnehage 3,1 0 Kulturskolen 3,1 0 12

13 Tabell 11 Oversikt over foreslått endring i egenbetalinger innenfor helse- og omsorg i 2014 Gjennomsnittlig endring fra 2013 i prosent Nominell endring Reell endring Praktisk bistand i hjemmet 10 3,1 0 Matombringing til hjemmeboende 3,1 0 Korttidsopphold i institusjon Reguleres av forskrift Langstidsopphold i institusjon Reguleres av forskrift Dagsenteropphold Reguleres av forskrift Tilleggstjenester 3,1 0 Vaksinering 3,1 0 Helsefremmende opphold 3,1 0 Tabell 12 Oversikt over foreslått endring i leiepriser for idrettsanlegg i 2014 Gjennomsnittlig endring fra 2013 i prosent Nominell endring Reell endring Leiepriser for idrettsanlegg 3,1 0,0 10 Statlig regulering for personer med inntekt under 2G. 13

14 4 Andre korreksjoner Ved en inkurie har teksten som beskriver Miljøpakkens investeringsbudsjett (side 201) falt ut av budsjettdokumentet. Teksten som skulle stått er: De kommunale investeringsmidlene til Miljøpakken er samlet i en pott slik at de kan brukes fleksibelt innenfor Miljøpakkens ansvarsområde. Sentrale satsninger for Miljøpakken er trafikksikkerhet og kollektivtrafikk. I kapittel 27 vises rådmannens forslag til overføringer til andre. Ved en feil er overføring til Wayback ført opp to ganger (både på side 269 og på side 270). Rådmannen vil presisere at rådmannens forslag er at Wayback skal motta kroner i tilskudd I kapittel 14.3, første setning står det: Med en bosetting i 2014 på 235 ordinære flyktninger og 15 enslige mindreårige, vil kommunen i 2014 bosetting flyktninger på samme nivå med Det er her oppgitt feil tall for enslige mindreårige flyktninger. Det riktige tallet er 18 enslige mindreårige. 14