Strategisk helse- og omsorgsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategisk helse- og omsorgsplan 2015-2025"

Transkript

1 Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

2 Side 2 Strategisk helse- og omsorgsplan

3 Forord Strategisk helse og omsorgs plan med delplaner for erstatter omsorgsplan og er den fjerde i rekkefølgen. Hver delplan er utarbeidet av arbeidsgrupper med representanter fra aktuelle enheter. Rådmannen nedsatte prosjektgruppe og styringsgruppe som har ledet arbeidet med å sy sammen delplanene til den strategiske planen som nå foreligger. Underveis i prosessen har delplanene vært fremlagt for eldrerådet, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og fast utvalg for helse og omsorg. Prosjektgruppa har bestått av Georg Landau, prosjektleder/enhetsleder Pålsetunet, Hilde Gulli, enhetsleder hjemmetjenesten, Gøril Stensrud, enhetsleder helsetjenesten, Nette Lunde, enhetsleder tjenesten for funksjonshemmede, Yngvar Jahrø, seniorrådgiver NAV, Anne Gunnvor Nystrøm, avdelingsleder tildelingskontoret, Harald Svendsen, fagforbundet Ingrid Flesland, kommunalsjef, Åse Hestvik, rådgiver helse og omsorg Styringsgruppa har bestått av Ingrid Flesland, kommunalsjef og Åse Hestvik, rådgiver helse og omsorg I planarbeidet har det vært viktig for helse- og omsorgsenhetene å fokusere på helhetlige, koordinerte og kostnadseffektive tjenestetilbud. Det spesifikke for den enkelte enhet er likevel beholdt i delplanene. Delplanenes oppbygging og tiltak er utarbeidet etter felles mal. Av dette følger at tiltakene er relativt generelt utformet, men tiltakene vil bli brutt ned og konkretisert i enhetenes virksomhetsplaner i henhold til enhetenes vedtatte utviklingsmål. Denne planen har som mål å gi en oversikt over utfordringer Fet kommune står overfor i årene som kommer som følge av samhandlingsreformen og den demografiske utvikling. Det er videre en målsetting at enhetene omsorg, psykisk helse, funksjonshemmede og den boligsosiale delen samarbeider godt for å tilrettelegge for helhetlige og samordnede tilbud til innbyggerne. På denne måten kan Fet kommune utnytte ressursene på en kostnadseffektiv måte og sikre et tjenestetilbud med god kvalitet. Rådmannen takker alle som har bidratt i arbeidet med å utarbeide en ny helse og omsorgsplan for Fet kommune. Fet, 25. september 2014 Side 3

4 Innhold 1 STRATEGISK HELSE OG OMSORGSPLAN FORMÅL MED PLANARBEIDET STATLIGE STYRINGSDOKUMENTER MÅL FOR UTVIKLING AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE I FET KOMMUNE SENTRALE BEGREPER OVERGRIPENDE TJENESTER I FET KOMMUNE ARBEID MED PLANEN SAMMENDRAG AV DE ULIKE DELPLANENE FORANKRING AV STRATEGISK HELSE OG OMSORGSPLAN OPPFØLGING AV PLANEN 16 2 DELPLAN OMSORG ORGANISERING AV ARBEIDET AVKLARING AV SENTRALE BEGREPER OPPSUMMERING AV DE VIKTIGSTE TILTAKENE FRA OMSORGSPLAN BESKRIVELSE AV DAGENS TILBUD FOLKEHELSE FRAMSKRIVING AV OMSORGSTRAPPEN OPPSUMMERING OG SATSING FOR FREMTIDENS TJENESTER PROSJEKTGRUPPAS FORSLAG TIL TILTAK 25 3 DELPLAN PSYKISK HELSE ORGANISERING AV ARBEIDET AVKLARING AV SENTRALE BEGREPER OPPSUMMERING AV DE VIKTIGST TILTAKENE FRA PSYKIATRIPLAN BESKRIVELSE AV DAGENS TILBUD FOLKEHELSE - PSYKISK HELSE FRAMSKRIVING AV OMSORGSTRAPPEN OPPSUMMERING OG SATSING FOR FREMTIDENS TJENESTER PROSJEKTGRUPPAS FORSLAG TIL TILTAK 32 4 DELPLAN FUNKSJONSHEMMEDE ORGANISERING AV ARBEIDET AVKLARING AV SENTRALE BEGREPER OPPSUMMERING AV DE VIKTIGST TILTAKENE FRA FORRIGE PLAN BESKRIVELSE AV DAGENS TILBUD FOLKEHELSE FUNKSJONSHEMMEDE FRAMSKRIVING AV OMSORGSTRAPPEN OPPSUMMERING OG SATSING FOR FREMTIDENS TJENESTER PROSJEKTGRUPPAS FORSLAG TIL TILTAK 39 5 DELPLAN BOLIGSOSIALT ARBEID OPPSUMMERING AV DE VIKTIGSTE TILTAKENE FRA FORRIGE PLAN HUSBANKENS VIRKEMIDLER AVKLARING AV ULIKE TYPER BOFORMER FORVENTET BEFOLKNINGSVEKST BOLIGUTBYGGING FOLKEHELSE FREMSKREVET BEHOV FOR BOLIGER FREMTIDIGE TILTAK, PRIORITERINGER OG BOLIGSOSIALE MÅLSETTINGER 47 Side 4

5 5.10 PROSJEKTGRUPPAS FORSLAG TIL TILTAK 47 6 VEDLEGG SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER, DEMOGRAFISK UTVIKLING OG BEHOV DEMOGRAFISK UTVIKLING 57 Side 5

6 1 Strategisk helse og omsorgsplan 1.1 Formål med planarbeidet Formålet med strategisk plan for helse og omsorg i Fet kommune er å bidra til at mål og vedtatte prinsipper og innsatsområder er i tråd med kommunens visjoner og verdier, samt endrede avtaler med sykehuset, samhandlingsreformen, politiske vedtak og nye statlige målsettinger og styringssignaler. I dette dokumentet er det samlet fire delplaner tilknyttet helse- og omsorgstjenester i Fet kommune. De ulike delplanene som omhandles er omsorg, psykisk helse, funksjonshemmede og boligsosialt arbeid. Illustrativt kan dette fremstilles som vist i figuren nedenfor: De ulike delplanene er presentert senere i plandokumentet Visjon og verdier Fet kommune har en visjon som ble utviklet i forbindelse med arbeidet med kommuneplan for «Sammen skaper vi trivsel og utvikling» - «sammen og vi» skal vise til at kommunen ikke kan møte alle fremtidige utfordringer alene, men må i tillegg spille på lag med andre aktører. For eksempel pårørendegrupper, frivillige lag og foreninger og samarbeid mellom enheter i kommunen. Med «trivsel» menes for eksempel god bokvalitet for innbyggerne. Trivsel er en forutsetning for utvikling, ikke bare kvantitativ vekst, men for eksempel bedre pleie og omsorgstjenester og helsetjenester. Med «skape» tenkes det på en prosess og framtidig situasjon. Fet kommune har vedtatt tre verdier: Åpenhet, Respekt og Ansvar. Alle beslutningsprosesser i kommunen skal være åpne, respekt er valgt fordi kommunen er en tjenesteprodusent og respektfull behandling må prege medarbeidernes møte med innbyggere og tjenestemottakere. Verdien ansvar er valgt fordi visjonen forutsetter et delt og et felles ansvar med alle typer samarbeidspartnere Mål for helse- og omsorgstjenestene i Fet kommune Det er utarbeidet følgende momenter som førende for helse- og omsorgstjenestene i Fet kommune, jfr. St.meld. 47 Samhandlingsreformen ( ). Side 6

7 Bevisstgjøre innbyggerne i forhold til eget ansvar for å tilrettelegge for egen omsorg, ved å ta i bruk hjelpemidler, teknologiske muligheter og frivillige omsorgsressurser Legge til rette for at innbyggerne skal få bo lengst mulig i eget hjem. Spille på de muligheter og ressurser brukeren, familien og nærmiljøet rundt har Utvikle omsorgssentrene som en sentral plass i de lokalsamfunn de er en del av med vekt på å få til enda bedre samspill og godt partnerskap i nærmiljøet Vektlegge rehabilitering slik at brukerne blir mest mulig selvhjulpne Legge til rette for et godt samarbeid og dialog med ulike nivåer for helsetjenester, og medvirke til interkommunal og offentlig-privat samhandling Sette fokus på flere tiltak for å møte morgendagens utfordringer, som folkehelsearbeid og forebyggende tiltak, investeringer i universell utforming av boliger og bedre omgivelser. Bidra til å sikre kommunens innbyggere gode sykehustjenester Rådmannen har gitt følgende mandat for planarbeidet Omsorgsplan samordnet tjenester til brukergrupper som eldre, funksjonshemmede, personer med psykiske vansker og andre med behov for omsorgstjenester. Planen er nå inndelt i delplan omsorg, psykisk helse, funksjonshemmede og boligsosialt arbeid. Delplanene er utarbeidet i henhold til følgende mandat: Planen må vise til økonomisk bærekraftige tiltak i forhold til brukernes behov. Planen må beskrive dagens drift og framskriving av dette i samsvar med fremtidig befolkningsutvikling. Planen må beskrive velferdsteknologi, frivillighet, aktiv hverdag, forebygging, avlastning, hverdagsrehabilitering, ambulante tjenester mv. Planen må vurdere alternative muligheter knyttet heldøgns omsorg. Planen må være førende for strategisk kompetanseplan. Planen skal gi beskrivelser av tiltak som gir fleksible løsninger. 1.2 Statlige styringsdokumenter Fet kommunes helse- og omsorgstjenester ytes etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, gjeldende fra En rekke forskrifter og andre lover regulerer driften, og tjenestene er stadig gjenstand for ulike statlige tilsyn. Gjennomføring av Samhandlingsreformen (St.meld. 47 ( )) preger i stor grad utviklingen av tjenestene. Reformens siktemål er å svare på følgende hovedutfordringer: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets bæreevne. Våren 2013 la Regjeringen frem meld. St. 29 ( ), Morgendagens omsorg Omsorgsplan Dette er en plan som legger vekt på å utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede løsninger. Tiltak skal iverksettes innenfor følgende områder: Morgendagens omsorg et innovasjonsprogram fram mot Morgendagens omsorgstjenestebrukere med et ressursorientert perspektiv. Morgendagens omsorgsfellesskap med et pårørendeprogram, en nasjonal frivillighetsstrategi og politikk for ideelle, samvirkebaserte og private tjenesteleverandører. Morgendagens omsorgstjeneste med faglig omlegging og større vekt på tidliginnsats, hverdagsrehabilitering og nettverksarbeid. Morgendagens omsorgsomgivelser med et program for utvikling og innføring av velferdsteknologi og tiltak for fornyelse, bygging og utvikling av framtidens institusjonstilbud, omsorgsboliger, avlastningstilbud osv. «Sammen om mestring» - veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (2014) med særlig vekt på at Side 7

8 psykisk helse og rus må ses i sammenheng bruker- og mestringsperspektivet bør styrkes det må samarbeides for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester I veileder for psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (2007) fremheves 5 suksessfaktorer: et tydelig barne- og ungdomsperspektiv må inn i den kommunale planlegging det psykiske helsearbeidet for barn og unge må forankres i kommunens faglige, administrative og politiske ledelse et bredt tjenestetilbud ulike tilbud ved ulike behov tilstrekkelig tilgang på tverrfaglig kompetanse, som setter kommunen i stand til å dekke hele bredden i sitt ansvarsområde god koordinering og tett samarbeid innad i kommune NOU 2011:15 «Rom for alle en sosial boligpolitikk for framtiden» ble sendt ut på høring høsten 2011 av Kommunal- og regionaldepartementet. Våren 2014 ble «Bolig for velferd nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )» lagt frem av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Justis og beredskapsdepartementet. Følgende direktorat skal bidra med å iverksette strategien: Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne, ungdoms- og familiedirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Helsedirektoratet og Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet. Husbanken skal koordinere arbeidet, mens kommunene har en sentral nøkkelrolle i den praktiske gjennomføringen. Alle skal bo trygt og godt. Dette er viktig for å kunne ta utdanning, danne familie, være i arbeid og ta vare på helsen. Boligen er også ramme for et sosialt liv og gir tilhørighet til nærmiljø og lokalsamfunn. Følgende hovedmål gjøres gjeldende: Alle skal ha et godt sted å bo Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv Det skal gjøres en særlig innsats overfor barnefamilier og unge Universell utforming Universell utforming er en strategi om å øke brukskvaliteten på fysiske omgivelser og skape et mer inkluderende samfunn. Det skal ikke være spesielt tilpasset til enkeltpersoner eller grupper, men løsninger som sikrer tilgjengelighet og som kan brukes av alle Samhandlingsreformen Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Samhandlingsreformen startet offisielt 1. januar 2012 med to nye lover og en rekke økonomiske og faglige virkemidler. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det, nærmest mulig der de bor. De skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. Tjenestene skal ha god kvalitet, ha høy pasientsikkerhet, lav ventetid og være mest mulig tilpasset den enkelte bruker. En større del av veksten i helsebudsjettene fremover vil komme i kommunene. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten skal utvikles i tråd med målene i samhandlingsreformen. Mange av endringene kommer gradvis. Et eksempel på det er innføring av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene hvor det vil være en gradvis innføring frem til 2016 når tilbudet skal være etablert. Reformen vil bli evaluert underveis og justert ved behov for å nå alle de viktigste målene med reformen. Side 8

9 I fremtidens helse- og omsorgsbilde vil det trolig bli behov for å mobilisere ressurser og sette samspillet med familien, det sosiale nettverket og lokalsamfunnet i sentrum for oppmerksomheten. Dette er en utfordring som løftes frem i Innovasjon i omsorg, NOU 2011:11. Flere undersøkelser har pekt på at helse- og omsorgstjenestene har et stort uutnyttet potensial for å ta i bruk tilgjengelig teknologi og for å utvikle ny. Målet bør være at teknologi skal bidra til å frigjøre mer tid til direkte pasient-/ brukerkontakt. Å koble miljøer som arbeider på denne måten sammen vil gi synergier som kan sørge for en samlet ressursutnyttelse som er bedre enn i dag. I et fremtidsrettet perspektiv er hensiktsmessige boligløsninger, aktivitetsinnhold og velferdsteknologiske virkemidler i kombinasjon sentrale forhold. Rus og psykisk helse Rus og psykisk helse har vært en del av samhandlingsreformen hele tiden unntatt når det gjelder økonomiske virkemidler. Økonomiske virkemidler skal etter planen også komme for rus og psykisk helse, men tidligst i Det er videre ventet at det kommer kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud for personer med rusproblemer og psykiske lidelser, men det kreves et videre faglig arbeid før tiltaket kan iverksettes. Regjeringens mål er at mennesker med psykiske helseproblemer skal kunne leve et verdig og mest mulig vanlig liv. Målet er å skape en mest mulig sammenhengende og helhetlig tjeneste tilpasset den enkeltes behov. For å oppnå dette må tjenesten være tilgjengelig, den må fremme uavhengighet og selvstendighet for den enkelte og legge til rette for størst mulig grad av mestring av eget liv. Funksjonshemmede Et viktig perspektiv som løftes frem i samhandlingsreformen er overgangen mellom habilitering og samhandling. Det betyr at sammenhengende pasientforløp uten brudd og svikt i overgangene er viktig og at hjelpen skal gis nærmest mulig der pasienten bor. Habilitering og rehabilitering er en tidsavgrenset prosess som krever samarbeid mellom mange instanser og personer. Habilitering og rehabilitering skal ikke være særtjenester i helse- og omsorgstjenesten. Tilnærmingen må handle om hva som kan gjøres for at det skal bli enklere å planlegge og gjennomføre gode pasientforløp uten brudd i deler av helsetjenesten. Omsorg eldre Utfordringene slik de er beskrevet i de nasjonale styringsdokumentene gir god omtale av viktige utfordringer i Fet de neste ti årene. Basert på omtalen over er det foretatt en oppsummering av sentrale utfordringer som er lagt til grunn for denne omsorgsplanen: Flere eldre fører til behov for å bygge ut kapasiteten og kan føre til mangel på omsorgsytere. Det er behov for å styrke tilbudet til demente slik at den enkelte skal oppleve livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Et slikt mål vil kunne nås ved at sykehjemmene er tilpasset demente, at demente får tilbud om aktivisering og med styrking av kompetansen om demens. Kommunene har fått et større ansvar for forebyggende helsearbeid og for å utvikle tilbud som bidrar til færre sykehusinnleggelser og tidligere utskriving fra sykehus. Dette kan for eksempel gjelde hjemmetjenestens rolle og funksjon. Det er behov for å styrke partnerskap med familie og lokalsamfunn og at omsorgen skal være preget av sosiale og kulturelle aktiviteter Kommunale styringsdokumenter Sentrale kommunale styringsdokumenter er som følger: Kommuneplan Handlingsprogrammet Folkehelseplan Side 9

10 1.3 Mål for utvikling av helse- og omsorgstjenestene i Fet kommune Laveste Effektive Omsorgs Nivå (LEON) LEON - prinsippet og går ut på at tjenestetilbudet gis på et lavest mulig omsorgsnivå med fokus på brukers egne ressurser og at hjelpen skal være hjelp til selvhjelp. Denne forebyggende tankegangen er kostnadsbesparende for kommunen og i tråd med nasjonale føringer. Målet er at personer skal opprettholde størst mulig grad av selvhjulpenhet og livskvalitet, og at reduksjon i funksjonsnivå skal kunne bedres ved at de rette hjelpetiltakene settes inn. Intensjonene i samhandlingsreformen tilsier at spesialisthelsetjenesten skal brukes når det ikke er andre alternativer. Målet er at kommunene skal ivareta mer av før- og etterbehandlingen av pasientene. Skal Fet kommune lykkes i å nå denne målsettingen, er det en forutsetning at flere nivåer i tjenestekjeden er på plass og at hjelpeapparatet er tilpasningsdyktig. Figuren viser en teoretisk skisse av LEON prinsippet. Omsorgstrappen i Fet kommune Sykehjem langtid, spesia lplass Høy kostnad LEON-prinsippet L aveste Effektive OmsorgsN ivå Sykeh jem langtid, ordinær plass Bolig med heldøgns o msorg Sykehjem korttid, avlastn ing/opp trening R ehabiliteringsplasser Brukerstyrt pe rsonlig assistanse Omsorgslønn Omsorg sboliger m ed hjemmetjenester/trygdeb oliger H jem mesykepleie og miljøarbeidstjenester Arbeid, aktivit etstilbud for funksjonshemmede Dagsenter for e ldre Hjemmehjelp Servicebetjent Trygghetsalarm Trivselssenter og nærmiljøsent ral Fysio-/erg oterapi Forebyggende tiltak Lav kostnad Figuren er ment som en illustrativ skisse og viser en oversikt over ulike tiltak som er sentrale i helse- og omsorgstjenestene, og som kan være aktuelle for brukere med ulike behov. Figuren viser et generelt bilde av tiltakskjeden. Det kan være ulikheter mellom tjenestekjeden for funksjonshemmede, psykisk helse og tjenester til eldre. De fleste eldre i Norge er selvhjulpne. Laveste trinn i omsorgstrappen er forebyggende arbeid, trygghetsalarm, hjelp fra ergoterapeut mv. Øverste trinnet er sykehjem, eller palliativ enhet for denne målgruppen. Mye av begrunnelsen for LEON prinsippet er at dette samlet sett vil gi en kvalitativt bedre tjeneste som samtidig er mer kostnadseffektiv. I samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten i behov i en samlet helseog omsorgstjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Det er kommunene som skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging av helhetlige pasientforløp. Det er en forventning at kommunene skal yte tjenestene på en måte som gir brukerne like god eller bedre kvalitet, enn de ville ha fått i spesialisthelsetjenesten. Side 10

11 1.4 Sentrale begreper Forsvarlige tjenester Helsepersonell er i Helsepersonelloven 4 pålagt å utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Videre skal helsepersonell ta hensyn til sine faglige kvalifikasjoner og innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter Omsorg Omsorgsbegrepet kan ha flere dimensjoner. I tillegg til å beskrive selve arbeidet som blir utført, står begrepet for et ideal, en intensjon om å ha omtanke for og sørge for en annen. Omsorgsbegrepet omfatter både den hjelpen som blir gitt, måten den blir gitt på og relasjonen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker. Et omsorgsfylt utført arbeid er handlinger som er utført på en kompetent og faglig kyndig måte. Samtidig handler omsorg om å være «andreorientert», tilstede, bry seg om, forstå, vise medfølelse, ømhet og respekt alt dette omsatt i praksis. Omsorg er både en handling og en kvalitet ved denne handlingen. Kvalitativt gode tjenester må derfor formidle omsorg både gjennom handling og holdning Velferdsteknologi Velferdsteknologi er et samlebegrep for en rekke ulike teknologiske løsninger som har et brukerperspektiv. Eksempler på dette kan være kroppssensorer, smarthusteknologi, sporingsteknologi, administrativ teknologi og telemedisin. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Fet kommune deltar i et nettverk som sikrer kompetanseoppbygging og faglig støtte og som ivaretar en pådriverrolle og velferdsteknologisk utviklingsrolle på Nedre Romerike. Målet med arbeidet er at innbyggerne i Fet kommune skal kunne bo lenger hjemme ved hjelp av velferdsteknologiske løsninger og oppleve trygghet og større egenmestring i sin hverdag. Fet kommune har tatt i bruk noen velferdsteknologiske løsninger. Hjemmetjenesten betjener trygghetsalarmer som kan utvikles til å bli en trygghetspakke. Sykehjemmet har installert døralarmer. Funksjonshemmede benytter videoovervåkning der det er behov Folkehelse Folkehelsearbeid dreier seg om samfunnets samlede innsats for å fremme god helse og trivsel, redusere risiko og sykdom og beskytte mot helsetrusler. Folkehelsen påvirkes av mange ulike faktorer og derfor vil folkehelsearbeidet favne om mange ulike sektorer og være tverrfaglige i sin form. Folkehelseloven som kom i 2012 pålegger kommunene tydeligere ansvar for folkehelse. 1.5 Overgripende tjenester i Fet kommune Tildeling av tjenester Tildelingskontoret mottar søknad om helse- og omsorgstjenester, kartlegger behov og bestiller de tjenester bruker har behov for. Tildelingskontoret fatter vedtak om tjenester samt omfang og hyppighet av tjenestetilbudet. Tildelingskontoret er også behjelpelig med å fremføre klage dersom bruker har behov for det Organisering av tildelingskontoret Tildelingskontoret er organisert under leder av Pålsetunet, med egen avdelingsleder. Kontoret har ansvar for følgende helse- og omsorgstjenester: Tjenester til eldre Hjemmetjeneste og institusjon Vederlagsberegning Tjenester til funksjonshemmede Side 11

12 Psykisk helsearbeid og rus Kontoret har følgende fagoppgaver: Systemansvarlig for IP IKT ansvar, systemansvarlig Profil og opplæring av ansatte Koordinerende enhet Kjøp av eksterne plasser (alle helse- og omsorgstjenester) Tilsyn med kjøpsplasser/tjenester Beregning og rapportering av ressurskrevende tjenester Vedtak om støttekontakt og omsorgslønn Rapporteringsansvarlig for IPLOS for alle tjenestene i helse og omsorg Deltakelse og representasjon i kommunale og interkommunale samarbeidsgrupper Klagebehandling Dokumentasjon og statistikk Deltakelse i tverrfaglige grupper Behovet for omsorgstjenester er stort og Fet kunne brukt vesentlig mer midler på omsorg dersom det ikke hadde vært noen økonomiske begrensninger. Utfordringen er derfor å få mest mulig omsorg for midlene som er tilgjengelig. I årene fremover er det i utgangspunktet lagt til grunn til at inntektene vil øke i tråd med økningen i antall personer i de aktuelle aldersgruppene. En slik forutsetning er et forsiktig anslag for utviklingen av inntektene. Det er med andre ord lagt til grunn at kommunen ikke lengre kan øke standarden på tjenestene. I tillegg har Fet en utfordring fordi kommunen har høy gjeld. Beregningene i denne planen tar likevel utgangspunkt i at statlige myndigheter bygger på en videreføring av standarden på tilbudet, som grunnlag for den statlige finansieringen av tilbudet. Bakgrunnen er at dette er en referanse som er enkel å forstå og relativt enkel å beregne. Også i årene fremover vil inntektene øke i samsvar med befolkningsutviklingen. Gjennomføringen av samhandlingsreformen er et eksempel på dette. 1.6 Arbeid med planen Utarbeidelsen av hver delplan har vært ledet av en arbeidsgruppe med representanter fra aktuelle enheter. Enhetene omsorg, helse og funksjonshemmede har en rekke felles utfordringer og satsingsområder i tillegg til områder som er spesifikke for den enkelte enhet. Dersom hele planen leses sammenhengende kan leser oppleve at en del informasjon gjentar seg. Noen gjentakelser har vært nødvendig da det skal være mulig å lese den enkelte delplan separat. Til hver delplan er det knyttet KOSTRA- tall med analyse, befolkningsutvikling og beregnet behov for tjenester. Flere av diagrammene er de samme for omsorg og helse, eller omsorg og funksjonshemmede. Diagrammene er samlet i eget vedlegg til planen. Konsulentfirmaet Agenda Kaupang har bistått arbeidsgruppene med sammenligningstall og analyse av funn fra KOSTRA- tall. Hensikten med analysen og hovedfunn oppsummeres i neste kapittel Sammenligning med andre kommuner Analysene er gjort med utgangspunkt i KOSTRA-tall for Metoden innebærer at kommunenes prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet sammenliknes innenfor de utpekte tjenesteområdene. Videre er KOSTRA- tallene supplert med tall fra Agenda Kaupangs egen database. Dette er tall på et detaljeringsnivå som ikke lar seg fremskaffe i KOSTRA. Sammenligningskommuner er Gran, Lørenskog, Søgne, Hole, Askøy, Krødsherad. I tillegg er det foretatt en sammenlikning med gjennomsnittet for kommunegruppe 1. Statistisk sentralbyrå klassifiserer kommunene etter type. Gruppe 1 gjelder små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og lave frie inntekter. Kommunene som er valgt har tilsvarende geografisk beliggenhet og en noenlunde lik sammensetning av befolkningen som Fet. Nivået på de frie inntektene er avgjørende for hvor mye kommunen kan bruke på omsorgstjenester og det øvrige tilbudet til befolkningen i kommunen. Side 12

13 Hensikten med analysen er å finne ut om dimensjoneringen og sammensetningen av tjenestetilbudet i Fet kommune er riktig, sett i forhold til det som er beregnet å være befolkningens behov, og om kostnadsnivået på disse tjenestene er rimelig sett i forhold til kostnadsnivået i de andre kommunene. Begrepet hjemmetjenester i KOSTRA omfatter mer enn enheten hjemmetjenesten i Fet kommune. Hjemmetjenester slik det er definert i KOSTRA omfatter også tjenesten for funksjonshemmede og tilbudet som blir gitt innen psykisk helse i Fet kommune Analysens hovedfunn Ett av spørsmålene som er mest diskutert i landets kommuner er fordelingen av ressursene mellom hjemmetjenester og institusjonstjenester. Dels er det spørsmål om hva som er billigst, men det er i like stor grad et spørsmål om hva som er best for brukerne. Det er en vanlig formening at brukerne har det best, og beholder helsen lengst, dersom de bor hjemme. Fet bruker relativt moderat på institusjonsomsorg og har valgt en sterkere prioritering av hjemmebasert omsorg enn det som er vanlig i flere av de andre kommunene. Som nevnt ligger kostnader til psykisk helsearbeid og funksjonshemmede tallene for pleie, omsorg og hjelp i hjemmet. Fet kommune har et moderat kostnadsnivå til pleie- og omsorg. Kommunen bruker relativt sett minst på funksjonshemmede, bruker relativt lite når det gjelder eldre, og bruker relativt mye på psykisk syke. Innenfor psykisk helse kjøper kommunen flere tjenester i form av heldøgns omsorg. Enkelte brukere er i grensetilfellet mellom å få tjenester av funksjonshemmede eller psykisk helse Behovet for tjenester Det er foretatt en grov beregning av behovet for kommunale tjenester i Fet kommune. Beregningene tar utgangspunkt i utviklingen av befolkningen i ulike aldersgrupper og sammenhengen mellom demografi og behov slik det er beskrevet av de demografiske kriteriene i det statlige systemet. I 1986 var det samlede beregnede behovet for tjenester rundt regnet 20% lavere enn i dag. Det er beregnet at behovet øker med rundt 18% frem til Ut fra dette vil behovet for tjenester fremover øke med drøyt 1 % i året. Det er store forskjeller i hvordan det statistiske behovet utvikler seg for de ulike tjenesteområdene. Figur 15 i vedlegget viser hvordan økningen i behov vil utvikle seg i årene fremover. Årsaken til økningen for pleie og omsorg henger sammen med utvikling av antall eldre i kommunen. For undervisningstjenester er det beregnet at behovet er noenlunde stabilt de neste årene før det blir en svak økning i slutten av perioden. Tallene for psykisk helsearbeid ligger relativt parallelt med tallene for befolkningen totalt. Utviklingen for befolkningen 20 til 67 år er relativt mye lavere når det gjelder behovsutvikling enn behovsutviklingen for pleie- og omsorg samlet. Ved inngangen til 2014 bodde det rundt personer i Fet, jf. figur 11. De siste 20 årene har befolkningen økt med rundt personer. Framskriving av befolkningen gir en økning på rundt personer til Grovt sett kan det se ut til at veksten de nærmeste årene fortsetter med samme styrke som de siste 20 årene. Framskrivning av innbyggergrunnlaget viser at det spesielt er antall innbyggere i alderen 20 til 66 år som øker mest i årene fremover. 1.7 Sammendrag av de ulike delplanene Sammendrag delplan omsorg Demografisk fremstilling av innbyggergrunnlaget i Fet viser at antall eldre over 80 år vil øke kraftig etter 2020 og behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke med 25 % frem mot Fet kommune vil ha behov å øke omfanget av hjemmehjelpstjenester, dagaktivitetstilbud og sykehjemsplasser. Side 13

14 Flere eldre vil leve lengre med livsstilsrelaterte sykdommer som kols, diabetes kreft, demens, muskel- og skjelettlidelser, fedme, psykiske lidelser og rusavhengighet. Nyere forskning tyder på at dette er sykdommer i sterk vekst de kommende år. Flere av sykdommene og helseproblemene som oppstår kan forebygges. Forebyggende og helsefremmende tiltak tidlig i et sykdomsforløp kan for mange gi flere gode år uten store fall i funksjonsnivå. Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten har i perioden 2011 til 2014 hatt en økning i antall brukere med 20 %. I samme periode har bistandsbehovet for brukere av hjemmesykepleie økt med 72%. Dette er en utvikling som forventes å fortsette. Erfaring tilsier at de aller fleste brukergrupper kan gis et godt tjenestetilbud i omsorgsbolig, eller i eget hjem med bistand fra ergo- og fysioterapeut. Dagsenteret Dagsenteret på Pålsetunet har tilbud til brukere som av helsemessige årsaker har behov for å komme seg ut blant andre mennesker. Her er det tilbud om ulike aktiviteter. Antall brukere som ønsker å delta i dagtilbudet er stadig økende. Sykehjemmet Sykehjemmet har i lengre tid hatt press på tjenestene. Behovet for plasser til demente er økende og denne brukergruppen har et omfattende bistandsbehov som vanskelig kan gis i eget hjem eller i omsorgsbolig. Ved utbygging av sykehjemsplasser, bør demente prioriteres Sammendrag delplan psykisk helse Flere unge utvikler psykiske problemer, flere eldre bor lengre hjemme med sykdommer som angst- og depresjonsproblematikk og færre får tilbud i spesialisthelsetjenesten enn tidligere. Psykisk helsearbeid retter seg mot psykiske vansker og lidelser og rusproblematikk og inkluderer tiltak på individ-, gruppe- og samfunnsnivå og utgjør et viktig ledd i kommunens folkehelsearbeid. Psykisk helsearbeid for barn og unge Psykisk helsearbeid for barn og unge er tverrfaglig organisert i Fet kommune og stillingene som er øremerket dette arbeidet er fordelt på enhet for helse, enhet for barnevern og enhetsovergripende stilling som koordinator for tverrfaglig samarbeid /SLT (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) i rådmannens stab. Psykisk helsearbeid for voksne Fet kommune har 1 heldøgns bemannet bolig og ett dagsenter for brukere i psykisk helsetjeneste. Det kjøpes i tillegg omsorgstilbud til brukere i andre kommuner. Etablering og drift av egne omsorgstilbud samt iverksetting av ambulerende tjeneste vil bidra til bedre kvalitet og et mer kostnadseffektivt tjenestetilbud. På sikt er det et mål å ha tilstrekkelig tilbud i egen kommune som reduserer behov for kjøp av eksterne botilbud. Psykisk helseteam Psykisk helseteam tilbyr primært støttesamtaler og behandling av milde til moderate psykiske vansker eller lidelser. Dette gjøres enkeltvis eller i grupper. Oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser skjer fortrinnsvis i samarbeid med spesialisthelsetjenesten Sammendrag delplan funksjonshemmede Utviklingshemming defineres som «en samlebetegnelse på en rekke ulike tilstander. Felles kjennetegn er at evnen til å lære og /eller klare seg i samfunnet, er mer eller mindre redusert». Tjenesten for funksjonshemmede gir tjenester til personer med diagnosen psykisk utviklingshemming, autisme, ADHD, mv. Mange har flere funksjonshemminger i tillegg som cerebral parese, epilepsi, diabetes, hjertefeil med mer. Eldre med nedsatt funksjonsevne er mer utsatt for å få problemer med økende alder enn befolkningen ellers. Flere utvikler demenssykdom og vil ha behov for tilrettelagt tilbud. Side 14

15 Demens hos psykisk utviklingshemmede er lik demens ellers i befolkningen og tilbud bør vurderes i sammenheng med øvrige tilbud til demente i kommunen. Bofellesskap Fet kommune disponerer to døgnbemannede bofellesskap for brukere over 18 år. I tillegg kjøpes en rekke omsorg- og avlastningstiltak i andre kommuner. Flere innbyggere vil ha behov for et tilrettelagt botilbud i løpet av de nærmeste årene. Kartleggingen viser at ny organisering og dimensjonering av botilbudet kan bidra til en mer kostnadseffektive tjenester. Tilrettelegging av avlastningstilbud i egen kommune vil sikre god kvalitet og være kostnadsbesparende. Arbeids- og aktivitetstilbud Fet kommune har ett arbeids- og aktivitetstilbudet som skal gi et meningsfylt tilbud til voksne, funksjonshemmede og bidra til økt selvstendighet. Flere brukere er ventet i løpet av de nærmeste årene. Dagtilbudet må finne større og bedre egnede lokaler Sammendrag delplan boligsosialt arbeid Sammendraget omhandler fremtidige boligsosiale tiltak og nødvendige prioriteringer og målsetninger. Føringer knyttet til LEON- prinsippet, samt nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, er lagt til grunn for arbeidet fremover. Tiltak som medfører kvalitativt gode tjenester og balansert kostnadsutvikling vektlegges. Visjonen for det boligsosiale arbeidet i Fet kommune bør være at alle skal bo trygt og godt. Ingen skal måtte gjøre seg fortjent eller kvalifisert til å få hjelp. Alle må bo, og med riktig hjelp kan alle bo. Benytte ulike tiltak som medfører at brukere kan bo lengst mulig i eget hjem Kommunalt disponert bolig skal for mange ikke være et endelig tiltak. Det skal arbeides for alternative løsninger for dem som kan ha mulighet til å etablere seg på det private markedet, enten ved leie eller eie bolig Utleieboliger for barnefamilier skal være av god kvalitet og i et trygt bomiljø. Midlertidige botilbud skal bare unntaksvis benyttes av barnefamilier og unge, og slike opphold skal ikke vare mer enn tre måneder. Følgende grupper skal prioriteres i det boligsosiale arbeidet: Personer og familier med lave inntekter, unge som står utenfor utdanning og arbeidsliv, flyktninger, tidligere innsatte, personer med rusproblemer og/eller psykiske lidelser og personer med nedsatt funksjonsevne. Det skal rettes spesielt fokus på tiltak for å forebygge utkastelser og bostedsløshet. Kommunen bør støtte opp om utvikling av egnede boliger i det private markedet for brukergruppen. Tilpassede leiligheter med nærhet til service- og aktivitetstilbud vil kunne bidra til at den enkelte i størst mulig grad får mulighet til å leve et selvstendig liv i egen bolig. Samarbeide med frivillige og ideelle organisasjoner. Sikre at brukere, pårørende og interesseorganisasjoner blir hørt. For eldre med særlige omsorgsbehov må det være tilgang til differensierte, kommunale tilbud, så som omsorgsbolig med og uten bemanning og institusjonsplasser. Et boligsosialt og inkluderende perspektiv skal være tungtveiende i kommunens planlegging av arealbruk, utbyggingsprosjekter og i sentrumsplanleggingen. Kommunen skal ha et system for tverrenhetlig samarbeid for varig tilrettelegging av eksisterende bolig til mennesker som har eller får ervervet nedsatt funksjonsevne. Det er knyttet usikkerhet knyttet til fremtidige investeringer og byggeplaner. Prosjektgruppen anbefaler at det gjennomføres et eget delprosjekt hvor det beregnes kostnader knyttet til ulike alternativer når det gjelder etablering av ny bygningsmasse. Et slikt utredningsarbeid må ivareta føringer fra NAV, aktuelle planer og kommunens økonomiske rammer i fremtiden. Dersom dette avklares vil det gi muligheter for å konkretisere tiltak i den boligsosiale handlingsplanen. 1.8 Forankring av strategisk helse og omsorgsplan For Fet kommune er det viktig at strategisk helse og omsorgsplan speiler kommuneplanens intensjoner. Handlingsprogrammet (tidligere økonomiplanen) er kommunes økonomiske Side 15

16 styringsverktøy. Kommuneplanens satsningsområder, mål og strategier skal innenfor dette tjenesteområdet følges opp gjennom strategisk helse og omsorgsplan. Dette kan illustreres i figuren nedenfor 1.9 Oppfølging av planen Handlingsprogrammet er et aktivt verktøy i kommunens planhverdag. Det knytter den strategiske planleggingen sammen med den operasjonelle hverdagen gjennom enhetenes virksomhetsplaner og budsjettering. For å sikre politisk medvirkning i prioriteringene de enkelte år, skal det utarbeides egne utviklingsmål i enhetene. Utviklingsmålene behandles politisk og danner grunnlag for virksomhetsplaner og budsjett. For å sikre oppfølging i enhetene, er det ønskelig at prosjektgruppa består. Prosjektgruppa skal bidra til å holde planen «levende» og følge opp prioriterte tiltak. Planens tiltaksdel rulleres hvert 4.år. Side 16

17 2 Delplan omsorg 2.1 Organisering av arbeidet Delplanen inneholder en gjennomgang av hovedtiltakene i helse- og omsorgsplanen med fokus på tjenestene til eldre. I planen er konsekvensene av samhandlingsreformen og hovedutfordringene innarbeidet. 2.2 Avklaring av sentrale begreper Rehabilitering Rehabiliteringsbegrepet har vært brukt i ulike sammenhenger opp igjennom og fremdeles blir det tillagt ulike betydninger og innhold. I følge forskrift er rehabilitering tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemiddel, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Det er problematisk å avgrense målgruppene for rehabilitering på en presis måte. Medisinske diagnoser gir få holdepunkter. En diagnose er bare et utgangspunkt for en rehabiliteringsprosess, der fokus vil være på funksjonsnivå og potensial og ikke på sykdom og sykdomsårsak. Det er et mål å styrke brukernes muligheter for egenmestring og opprettholdelse av funksjonsnivå så lenge som mulig. Derfor må rehabilitering være en naturlig og selvstendig del av all innsats og pleie. Det ligger et rehabiliterende element i all god behandling. Ressursbruken i omsorgssektoren er i stor grad rettet mot pleie av alvorlig syke og tiltak som kompenserer for funksjonstap. Det er fortsatt sentralt å ta vare på og verdsette den omsorgen som vedlikeholder funksjonsnivå, lindrer smerte og står for grunnleggende stell og pleie. Samtidig en i pleie- og omsorgstjenestene åpne for nye tilnærminger, med et mer aktivt fokus på brukernes egne ressurser Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering er betegnelse på en ny arbeidsform som er prøvd ut flere steder i Danmark, og Sverige, og som sprer om seg i mange norske kommuner. Hverdagsrehabilitering skiller seg fra ordinære pleie- og omsorgstjenester, ved at pleie, praktisk hjelp og bistand ikke gis før brukerne har fått en vurdering av sitt rehabiliteringspotensiale. Hverdagsrehabilitering kjennetegnes av at det gis omfattende hjelp tidlig i forløpet, for deretter å forvente redusert hjelpebehov Demens Demens er fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder og som medfører symptomer som hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsendringer og endring av atferd. Tilstanden fører til redusert evne til å ta omsorg for seg selv. Personen som rammes blir sykere ettersom tiden går og blir etter hvert mer og mer avhengig av hjelp fra andre. Hos noen går forverringen fort (2-3 år), hos andre langsomt (8-10 år) og hos noen enda langsommere. 2.3 Oppsummering av de viktigste tiltakene fra omsorgsplan Brukerne skal bo i sin hjem så lenge det er forsvarlig I Fet kommunes første omsorgsplan: Mål og handlingsplan Pleie og omsorgsområdet ble det vedtatt et prinsipp om at brukerne skal bo i eget hjem så lenge det er forsvarlig. Et slikt prinsipp kan begrunnes med at de fleste helst vil bo i egne hjem så lenge som mulig og at det er god økonomi for kommunen. Side 17

18 Et viktig tiltak for å klare å yte en best mulig tjeneste til en lavest mulig kostnad er utnyttelsen av tiltakskjedene. En vanlig tilnærming er å bruke LEON-prinsippet som innebærer at tiltakene bør være basert på et lavest mulig omsorgsnivå slik at brukerne kan bo hjemme så lenge som det er forsvarlig. For å nå dette målet bør kommunen ha et differensiert tilbud med kapasitet til å ta i mot nye brukere. Målet er at tilbudet skal ha den riktige sammensetningen og at tilbudet skal ha en god kvalitet. I denne sammenhengen er det viktig å avklare hvilken type tjenester og hvor mye av en tjeneste ulike brukere skal få. De siste årene har kommunen bevisst satset på ulike tiltak som ligger lengre ned i omsorgstrappen enn ordinære sykehjemsplasser. Blant annet har det vært arbeidet målstyrt med bruk av korttidsplasser og hjemmetjenester. I denne planen er dette prinsippet fulgt opp ved å bruke den såkalte omsorgstrappa der tilbudene er sortert fra de minst til de mest ressurskrevende tjenestene. 2.4 Beskrivelse av dagens tilbud Organisering av tjenestene Tjenester til eldre blir i hovedsak levert av disse enhetene: Pålsetunet sykehjem Somatisk Demens Korttid Avlastning Hjemmetjenesten Hjemmesykepleie Praktisk bistand Omsorgsbolig med heldøgns omsorg BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) Omsorgslønn Dagsenter Demenskoordinering/psyk iatrisk sykepleie Helsetjenesten Ergo-/fysioterapi Oversikt tiltakskjeden I neste tabell viser vi hvordan tjenestekjeden i Fet kommune er i dag: Antall brukere/plasser Fet kommune har i dag antall plasser Fet kommune har i dag antall brukere/pasienter Sykehjem spesialplass demente 4 4 Kjøpeplass institusjon 3 Sykehjem spesialplass palliative 1 1 Sykehjem langtid somatisk Sykehjem langtid demens Sykehjem korttid 9 9 Avlastningstiltak i institusjon 4 4 Sum institusjon Omsorgsboliger med heldøgns bemanning Omsorgsboliger med lav bemanning Sum omsorgsboliger Side 18

19 Antall brukere/plasser Fet kommune har i dag antall plasser Fet kommune har i dag antall brukere/pasienter Hjemmesykepleie 190 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 3 Avlastningstiltak i hjemmet(demente)/ ambulerende dagsenter 1 Dagtilbud/dagsenter Forebyggende hjemmebesøk 30 samtaletilbud/psykisk helsetilbud eldre 10 Praktisk bistand - hjemmehjelp 130 Servicetekniker og korttidslager/hjelpemiddellager (kan ikke telles) Ergoterapi (årsverk 154 Fysioterapi 88 Trygghetsalarm x 134 Omsorgslønn x 8 Matombringing x 86 Transportservice x Pålsetunet Pålsetunet bo- og servicesenter består av et sykehjem med 53 plasser, 35 omsorgsboliger og dagsenter. Omsorgsboligene og dagsentret er organisert under hjemmetjenesten. Sykehjemmet består av: Korttidsenhet med 14 plasser. Avdelingen tar imot pasienter til korttidsopphold, avlastning, opptrening og utredning av videre omsorgsbehov. Avlastningstiltak med tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Målgruppen er omsorgsytere som selv har behov for avlastning. Langtidsplasser for demente, 24 plasser Somatisk langtidsavdeling, 15 plasser Korttidsopphold er i hovedsak beregnet på pasienter som av medisinske årsaker har behov for opptrening, vurdering eller utredning. Oppholdene varierer i tid, fra noen dager til flere uker. Ved tildeling av korttidsopphold skal det være satt mål for oppholdet. Korttidsavdelingen har også et tilbud om palliativ behandling ved livets slutt. Sykehjemmet har 24 plasser for pasienter med demens fordelt på 2 grupper. Pasientene skal være utredet og ha en diagnose. På den ene avdelingen er det 4 forsterkede plasser. Dette er et tilbud til pasienter med behov et lite miljø og mulighet for skjerming fra andre pasienter. Det er egen utgang til sansehagen. Somatisk langtidsavdeling har 15 plasser Pasientene kan ha ulike diagnoser, men i utgangspunktet ikke atferdsmessige utfordringer eller behov for miljøtiltak. I Fet kommune er det et økende behov for langtidsplasser og spesielt plasser tilpasset demente. Sykehjemmet har vurdert muligheten for å øke antall langtidsplasser ved å etablere dobbeltrom på somatisk langtidsavdeling. Dobbeltrom er ingen god løsning for demente som har behov for begrenset stimuli og trygge rammer og som har liten evne til å ta hensyn til andre personers behov. Side 19

20 Det blir til enhver tid vurdert om kommunen skal kjøpe plass i annen kommune, eller om pasienter med vedtak om langtidsplass kan vente på korttidsavdelingen. Ledig kapasitet på korttidsavdelingen er nødvendig for å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehus Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten har kontor og base på Pålsetunet bo- og servicesenter. Målet for hjemmetjenesten i Fet er å hjelpe brukere av tjenesten til å bo i eget hjem så lenge det er forsvarlig og ønskelig. Hjemmetjenesten har ansvar for: Hjemmeboende brukere Beboere i omsorgsboligene på Pålsetunet Dagsenteret på Pålsetunet. Nattjenesten i institusjon, hos hjemmeboende og i omsorgsboligene. Dagsenteret på Pålsetunet har tilbud til brukere som av helsemessige årsaker har behov for å komme seg ut blant andre mennesker. Her er det tilbud om ulike aktiviteter. To servicebetjenter er tilknyttet dagsenteret og har blant annet ansvar for kjøring av brukere til og fra dagsenteret, ansvar for installering og vedlikehold av trygghetsalarmer og ansvar for utkjøring, montering og reparasjoner av hjelpemidler både fra kommunalt lager og fra hjelpemiddelsentralen. En konsekvens av kommunens bevisste satsning på hjemmetjenester, kombinert med kortere liggetid på sykehus medfører at brukere i hjemmetjenesten har større behov for tjenester enn tidligere. Dette krever endret fagkompetanse hos personalet, og behov for økt innsats de første dagene etter utskrivning å kunne trene opp brukere i sitt eget hjem. Et innsats- og opptreningsteam ville løst mange av de utfordringene tjenesten står overfor i dag. Beboerne i omsorgsboligene har fastlege som de ansatte må forholde seg til, og det er viktig med et godt samarbeide. Psykisk helsearbeid til eldre I hjemmetjenesten er det ansatt psykiatrisk sykepleier i 50 % stilling som gir helsetjenester til eldre med psykiske lidelser. Tjenesten tilbyr samtaler, utreder behov og bistår tildelingskontoret med informasjon før vedtak om tiltak fattes. Psykiatrisk sykepleier tilbyr støttesamtaler til enkelte brukere, gruppesamtaler med pårørende og etterlatte og veileder annet helsepersonell om demens og psykiske lidelser. Tjenester til demente Helse- og omsorgstjenestene står overfor store oppgaver fremover som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen. En eldre befolkning vil ha økt andel av personer med demenssykdom. Denne brukergruppen har oftest et omfattende bistandsbehov. I henhold til statistiske beregninger vil antall demente i Fet kommune øke fra 117 personer i 2013 til 317 personer i Fastlegene har ansvar for å utrede pasienter med demenssymptomer. Hjemmetjenesten har ansatt psykiatrisk sykepleier som demenskoordinator i 20 % stilling. Demenskoordinatoren utreder demens i samarbeid med fastlege og annet helsepersonell og deltar i demensnettverket for Romerike og nettverk for demenskoordinatorer på Nedre Romerike. Demenskoordinatoren tilbyr samtaler med pasienter og pårørende for å kartlegge kognitiv funksjon og hjelpebehov. Demenskoordinator henviser til psykiatrisk sykepleier ved behov for oppfølgingssamtaler og til ergoterapeut i kommunen der det er nødvendig. Dagsenteret er et viktig tilbud til hjemmeboende demente for å forlenge mulighetene for fortsatt å kunne bo hjemme. Dette fungerer som avlastning til pårørende med ansvar for dement ektefelle/samboer eller foreldre. Kommunen kan dessuten gi tilbud om avlastning i hjemmet der det er mer hensiktsmessig. Side 20

21 Pårørendeskolen og pårørendegrupper drives i regi av demenskoordinator og bidrar til mer kunnskap om demens og informasjon om kommunens tilbud. Forebyggende tjeneste til eldre Sykepleier i 10 % stilling foretar forebyggende hjemmebesøk hos eldre. Alle over 80 år får tilbud om hjemmebesøk og informasjon om tilbud kommunen kan gi. Hensikten er å avdekke behov for hjelp så tidlig som mulig slik at lavterskeltilbud kan iverksettes. Det har vist seg at ca 80% takker ja til dette tilbudet. Det er hittil ikke avdekket store behov, men enkle hjelpemidler i hjemmet er delt ut, slik som sklimatter, håndtak, osv. Kommunen skal tilrettelegge for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og frivillige organisasjoner som arbeider med samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten. Mange av aktivitetene som lag og foreninger er ansvarlig for, har stor forebyggende effekt. Aktivitetene bidrar til økt livskvalitet og egen mestring. Som eksempel kan nevnes frivilligsentralen, Røde kors og hjemmetjenesten som samarbeider om et lavterskel dagtilbud, 60 pluss på Herredshuset. Her møtes eldre til sosialt samvær og kulturaktiviteter. De som er med på 60 pluss kan delta på et trimtilbud drevet av fysioterapeut. Trivselsenteret på Dalheim har tilsvarende tilbud og drives av frivillige organisasjoner Økt samarbeid med frivillige Frivillig arbeid kan defineres som ulønnet innsats som utføres av fri vilje av enkeltpersoner, grupper eller foreninger og som kommer personer eller grupper til gode. Frivillige skal ikke utføre oppgaver som er kommunens ansvar. Frivillig innsats kommer i tillegg til den kommunale tjenesten og er en positiv verdi for den frivillige og for den som mottar deres tilbud. En rekke aktiviteter utføres av lag og organisasjoner, venneforeninger, pårørende og enkeltpersoner. Frivillige organisasjoner bidrar med mellom og årsverk i pleie og omsorg. Rundt 75 prosent av de frivillige bak denne innsatsen er over 50 år. Det er omtrent 2 prosent av befolkningen som utfører en frivillig innsats innen området. Frivillig innsats utenfor frivillige organisasjoner er i vekst. Omfanget av denne formen for frivillig innsats er ikke dokumentert. Målsettingen for den frivillige innsatsen i Fet kommune er å bidra til økt livskvalitet og trivsel ved at frivillige organisasjoner, venneforeninger eller enkeltpersoner inngår et konkret samarbeid med ansatte, brukere og eventuelt familier. Det er viktig å avklare hvordan de frivillige kan bidra som et supplement til den kommunale tjenesten og at dette skjer. Virksomheter innenfor pleie- og omsorgstjenesten ser stor verdi i samarbeid med frivillige. Deres innsats bidrar til noe ekstra utover den kommunale tjenesten Fysio- og ergoterapitjenester Fysio- og ergoterapitjenester blir gitt til innbyggere i alle aldre. For eldre på institusjon og brukere i hjemmetjenesten er det ansatt 2 fysioterapeuter i 100% stilling. En av fysioterapeutene arbeider ved korttidsavdelingen på Pålsetunet. I løpet av 2014 blir ergoterapiressursen for eldre styrket fra 90% til 140% stilling. Kommunen har 3 driftshjemler til privatpraktiserende fysioterapeuter. Omtrent halvparten av brukere av ergoterapitjenester mottar kun denne tjenesten. Fysioog ergoterapitjenester er forebyggende tiltak som reduserer behovet for øvrige omsorgstjenester. Fysio- og ergoterapitjenesten gir tilbud til ulike grupper som styrke- og balansegruppe, nevrogruppe og kolsgruppe. 2.5 Folkehelse Fet er en kommune med mye fine friluftsområder, og det er godt tilrettelagt for tilgang til nærturterreng og rekreasjonsområder 1. Dette er en god trend. Det er imidlertid lav andel kommunale gang- og sykkelveger, sammenlignet med gjennomsnittet i Akershus og landsgjennomsnittet. Gang- og sykkelveger er et viktig folkehelsetiltak, da det legger til rette for økt fysisk aktivitet i nærmiljøet. Flere gang- og sykkelveger bør være et mål for kommunen fremover. 1 Hentet fra Folehelseplanen Fet Side 21

22 Det er en andel på 1 % som er innlagt i sykehus med personskader årlig, av disse var rundt 15% med hoftebrudd. Eldre kvinner er overrepresentert i disse innleggelsene. KOLS: Fet har en høyere andel personer som bruker legemidler mot KOLS enn i landet som helhet, så sannsynligvis har befolkningen i Fet noe mer KOLS enn landsgjennomsnittet. Det har vært en reduksjon i andelen innlagte på sykehus grunnet KOLS de siste årene, og en reduksjon i dødeligheten. Dette er en positiv utvikling. Det finnes ingen oversikt over andelen røykere i Fet, men veldig få ungdommer røyker. Vi har imidlertid høy dødelighet av røykerelaterte sykdommer i kommunen, og bør ha et ekstra fokus på denne gruppen. Hjerte- og karsykdommer: I Fet er det like mange som har en hjerte- og karsykdomsdiagnose hos fastlege og legevakt som landsgjennomsnittet, og litt færre enn gjennomsnittet i Akershus. Det er allikevel flere som bruker legemidler mot hjerte- og karsykdommer i Fet, enn i resten av landet. Det er vanskelig å si hva dette betyr for folkehelsen da tidlig oppstart med medikamenter og/eller bruk av flere medikamenter ikke nødvendigvis er en negativ ting. Det er allikevel et punkt som kommunen bør være oppmerksom på. Diabetes type 2: Fet ligger rett under landsgjennomsnittet på andelen brukere av legemidler mot diabetes type 2. Økning av antall brukere er lik som i landet for øvrig. Denne økningen kan være tegn på at flere får diagnosen diabetes type 2 og trenger behandling. Et økt antall brukere av diabetesmidler kan imidlertid også være et uttrykk for at levealderen øker og/eller at flere av dem som har type 2 diabetes får legemiddelbehandling, og at de får en mer intensiv legemiddelbehandling enn tidligere (flere medikamenter per bruker). Uansett årsak til økningen tyder statistikken på at andelen personer med diabetes type 2 er omtrent som ellers i landet. Muskel- og skjelettlidelser: I Fet er det en andel med pasienter med muskel- og skjelettlidelser som er omtrent som de andre nærliggende kommunene, og litt under landsgjennomsnittet. Gruppen med muskel og skjelettlidelser består både av personer med spesifikke sykdommer i muskel og skjelett, og personer med plager fra muskel og skjelett som for eksempel ryggsmerter og diverse muskelbetennelser. Gruppen med plager har et stort potensial for forebygging og bedring, og kan være en viktig målgruppe for forebyggende tiltak i kommunen. Psykiske lidelser: Omkring 11 % av pasientene i primærhelsetjenesten hadde en psykisk symptom- eller lidelsesdiagnose årlig i perioden 2010 til Dette er omtrent likt med de andre nærliggende kommunene, og godt under landsgjennomsnittet. Andelen med psykiske symptomer er større enn de med psykiske lidelser. Fet har relativt få brukere av legemidler mot psykiske lidelser, og dette tyder på at de fleste med psykiske symptomer får støtte og behandling uten medikamenter. Ungdata undersøkelsen viser at mange unge oppgir psykiske plager. Tidlig intervensjon er viktig både hos barn og voksne, for å hindre mer kronisk forløp av plagene. Kommunen bør derfor se nærmere på hvilke tiltak som finnes for å forebygge utvikling av psykiske plager hos barn og unge, og hvilket tilbud de som allerede har fått plager eller sykdom har. Kreft: Kreftdødeligheten i Fet er noe høyere enn landsgjennomsnittet og Akershus snittet. Det er en relativt høy andel lungekreft, men andelen brystkreft er under landsgjennomsnittet. Brytes dette ned på kjønn har både menn og kvinner i Fet høyere dødelighet enn landsgjennomsnittet og nærliggende kommuner, kvinner i noe større grad enn menn. Forekomsten av kreft har økt noe, selv om dødeligheten ikke er vesentlig endret. Det betyr at flere får kreft, men færre dør. Dødelighet: Dødeligheten i Fet speiler den forventede levealderen, det vil si at menn har en lavere dødelighet enn landsgjennomsnittet mens kvinner har en høyere. Hvis vi ser nærmere på hva kvinner i Fet dør av, er det først og fremst kreftdødeligheten som er høy. KOLS og lungekreft er enkeltgruppen hvor kvinner har høyest dødelighet. Dette betyr at røykerelaterte sykdommer er en viktig årsak til kvinnenes dødelighet. 2.6 Framskriving av omsorgstrappen Sykehjem og boliger med heldøgns omsorg Tabellen under illustrerer effekten av at tilbudet utvikles i henhold til demografiske endringer. I tabellen er det videre lagt til grunn at utbygging av dette tilbudet skjer ved ombygging av omsorgsboligene som i dag betjenes av hjemmetjenesten. Side 22

23 Sykehjem demens Plasser Sykehjem somatisk Plasser Omsorgsbolig med heldøgns pleieog omsorg Plasser Palliative plasser Plasser Avlastning Plasser Korttid Plasser I alt Plasser Regjeringen har som en del av samhandlingsreformen foreslått at kommunene skal utvikle tilbud som bidrar til færre sykehusinnleggelser og tidligere utskriving fra sykehus. På den måten skal det bli færre innleggelser i helseforetak og oppholdene der skal bli kortere. En slik satsing vil kunne øke behovet for plasser på sykehjem og boliger med heldøgns omsorg utover det tabellen over viser Hjemmetjenesten Tabellen under illustrerer effekten av tilbudet utvikles i henhold til demografiske endringer Omsorgslønn Brukere Brukerstyrt personlig assistanse Brukere Hjemmesykepleie Brukere Dagtilbud Brukere Praktisk bistand Brukere Matombringing Brukere Trygghetsalarm Brukere I planen er behovet for sykepleiere, fagarbeidere og ufaglærte fordelt på institusjon og hjemmetjeneste fremskrevet. Det forutsettes et behov for økning i antall årsverk dersom en ikke gjør tiltak i forhold til prioriteringer mv Årsverk sykepleiere institusjon Årsverk sykepleiere hjemmetjeneste Årsverk sykepleiere totalt Årsverk fagarbeidere institusjon Årsverk fagarbeidere hjemmetjeneste Årsverk fagarbeidere totalt Årsverk pleiemedarbeidere* Årsverk totalt Framskrivingen viser antall årsverk som må til for å betjene kommunens innbyggere med behov for pleie- og omsorgstjenester dersom en ikke gjør endringer i måten en tilbyr tjenester og dersom fremtidens brukere har samme type behov som dagens brukere. 2.7 Oppsummering og satsing for fremtidens tjenester Demografisk fremstilling av innbyggergrunnlaget i Fet viser at antall eldre over 80 år vil øke kraftig etter 2020 og behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke med 25 % frem mot Når personer første gang får en diagnose som innebærer kronisk sykdom er det fare for funksjonsfall og redusert livskvalitet. Dette gjelder flere av de store og livsstilsrelaterte sykdommene som kols, diabetes kreft, demens, muskel-skjelett lidelser, fedme, psykiske lidelser og rusavhengighet. Nyere forskning tyder på at dette er sykdommer i sterk vekst de kommende år, og en antar at den samme utfordringen vil gjelde for Fet kommune. Samtidig er det sykdommer som kommer av livsstil og uheldige levevaner. Derfor kan flere av disse sykdommene forebygges, samt at helseproblemer som følge av sykdommen kan forebygges. Side 23

24 Forebyggende og helsefremmende tiltak tidlig i et sykdomsforløp kan for mange gi flere gode år uten store fall i funksjonsnivå. Hjemmetjenesten har de siste årene hatt en økning i antall brukere på 20 % fra 2011 til Bistandsbehovet for brukeren av hjemmesykepleien har økt fra 661 timer per uke i 2011 til 1137 timer i Dette er en økning på 72 % de siste 3 årene. Framskriving av behovene til innbyggerne i Fet kommune tyder på at denne trenden vil fortsette. Ved kommunens sykehjem har det vært press på tjenestene i lengre tid. Kommunen har kjøpt sykehjemsplasser til enkelte brukere for å kompensere for manglende kapasitet i egen kommune. Framskriving av innbyggergrunnlaget i Fet kommune tyder på at det blir et økende behov for tjenester. Erfaring tilsier at de aller fleste brukergrupper kan gis et godt tjenestetilbud i omsorgsbolig eller i eget hjem med bistand fra hjemmetjenester. Behovet for plasser til demente er økende og denne brukergruppen er raskt voksende og har et omfattende bistandsbehov som vanskelig kan gis i eget hjem eller i omsorgsbolig. Ved utbygging av sykehjemsplasser, bør plasser til demente prioriteres. Fet kommune har i flere år hatt en bevist holdning til bruk av LEON-prinsippet. Det er likevel en utfordring at tjenestetilbudet i kommunen er lite differensiert. Botilbudene i kommunen er kun basert på heldøgnsomsorg noe som medfører at brukere i noen tilfeller tildeles tjenester høyere på omsorgstrappen enn nødvendig. Kommunen har tradisjonelt ikke satset målrettet på forebygging for personer tidlig i et sykdomsforløp for definerte diagnosegrupper. Framover vil kommunen vurdere å etablere flere tiltak tidligere inn i forløp for å kunne spare enkeltmennesker for langvarige sykdomsforløp og redusere eller forsinke funksjonsfall. Fet kommune har ansvar for at det tilbys nødvendig utredning og oppfølging ved behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Tilbudet skal gis uavhengig av pasientens og brukerens boform. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal ved behov samarbeide med andre enheter. Aktørene i rehabiliteringsforløpet skal bistå den enkelte for å nå eller holde ved like sitt optimale fysiske, sansemessige, intellektuelle og sosiale funksjonsnivå. Selv om bistand fra helsepersonell og andre yrkesgrupper er nødvendig, er den beste rehabilitering i prinsippet den brukeren selv står for. Rehabiliteringsprosessen kjennetegnes av planlagt og systematisk samarbeid mellom flere instanser og aktører, med et klart mål. Prosessen må planlegges og gjennomføres ut fra brukerens individuelle behov. Rehabiliteringsbegrepet brukes om flere typer tilbud. De ulike rehabiliteringstilbudene som finnes eller er under utvikling kan framstilles som en pyramide, med mange personer og lite spesialisert tilbud på det nederste trinnet, og stadig færre personer og mer spesialisert høyere opp i pyramiden. Kristiansand kommune har utarbeidet en teoretisk skisse på hvordan en kan se for seg denne inndelingen av ulike deltjenester. Skissen vises under: Side 24

25 Figur 1 "Rehabiliteringspyramiden" etter modell fra Kristiansand kommune Neste kapitlet viser de prioriterte tiltakene for å klare å etablere en bærekraftig tjeneste med god kvalitet i Fet kommune. 2.8 Prosjektgruppas forslag til tiltak Neste tabell viser hvordan ulike strategier for omsorgstjenestene bør prioriteres. Nr. Strategi Tiltak 1. Pleie- og omsorg skal tilpasse planlegging av fremtidige løsninger til kommunens økonomiske handlingsrom 2. Tjenestene skal prioriteres etter LEON-prinsippet i tråd med føringene i samhandlingsreformen 3. Fortløpende arbeide for å styrke helhetstenkingen for omsorgstjenestene som en del av kommunens helhetlige helse- og omsorgstilbud Utvikling av tjenestene skal skje i henhold til endringer i behov og tilførte ressurser til tjenestene Tilpasse organisering av tjenestene til utvikling og endring i demografi/behov Tilpasse fordeling mellom hjemmebasert og institusjonsbasert omsorg i tråd med LEON prinsippet og demografiske de endringer Tilpasse tjenestene (KAD, tilbud for UK pasienter, palliasjon, rehabilitering mv.) i henhold til føringene i samhandlingsreformen Fortløpende tydeliggjøring av hva en prioriterer i forhold til ulike type plasser/tjenester, korttid og langtid, BPA, institusjon kontra hjemmetjeneste mv. Eventuelle nybygg må dimensjoneres etter fremtidens behov Tjenester må utnyttes på tvers av tjenesteområdene Videreføre arbeidet med tildelingskontoret som ansvarlig for tildeling av tjenester, felles for tjenesteområdene Utnytte kompetansen innad i enhetene og på tvers av kommunens enheter gjennom samarbeidsavtaler teamorganisering eller andre tilpassede tiltak Side 25

26 Nr. Strategi Tiltak 4. Satse aktivt på tiltak som gjør at brukerne kan bo lengst mulig i hjemmet Sørge for at hjemmebaserte tjenester har rammer og premisser, for å kunne håndtere pasienter med sammensatt sykdomsbilde, i brukernes egne hjem Aktivt samarbeid med brukerne og deres nettverk for å stimulere helhetlig bistand til brukerne Arbeide aktivt for å stimulere brukerens evne til egenomsorg gjennom målstyrte tiltak som for eksempel hverdagsrehabilitering/hjemme-rehabilitering Aktivt benytte velferdsteknologi i tilrettelegging av brukernes bosituasjon Målrettet arbeid med dagtilbud tilpasset ulike brukergrupper, herunder stimulere til et aktivt seniorarbeid drevet av frivillige Arbeide aktivt for å oppdage og kartlegge brukere som er i fare for å utvikle helseutfordringer, gjennom oppsøkende arbeid og helsestasjon for eldre Tilpasset informasjon til innbyggere om kommunens tilbud i helse- og omsorgstjenestene 5. Strategisk kompetanseplan Integrere en felles policy for å utnytte kompetansen på tvers av enhetene.(4h) Arbeide aktivt for at ansatte har riktig kompetanse for å arbeide i tråd med LEON prinsippet Prioritere målrettet rekruttering av personer med kompetanse som dekker fremtidens behov. Dette er eksempelvis kompetanse i demens, hverdagsrehabilitering mv. Arbeide for å redusere ufrivillig deltid 6. Fastlegenes rolle og funksjon i forhold til helse- og omsorgstjenestene Arbeide aktivt for å integrere fastlegene som en del av de helhetlige helse- og omsorgstjenestene Målstyre arbeidet for at fastlegene arbeider i tråd med LEON prinsippet 7. Interkommunalt samarbeid Arbeide aktivt sammen med andre kommuner på Nedre Romerike på områder hvor det er utfordrende å drifte og etablere tjenester. Videreutvikle samarbeidsavtaler mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene 8. Tilpasse nivået på heldøgns omsorg og bygningsmessige forhold til fremtidens behov Legge til rette for private initiativ knyttet til eksempelvis omsorgsleiligheter mv. Nivå på plasser for heldøgns omsorg skal være lavere enn stipulert antall plasser ut fra demografi. Dette løses gjennom målrettet arbeid i henhold til LEON prinsippet. I tråd med tilpasset behov, bør en i større grad øke bemanningen til tjenester i hjemmet, for å hindre unødige innleggelser i institusjon Øke bemanning i omsorgsboligene for å håndtere brukere med behov for heldøgns omsorg Fremtidens sykehjemsplasser bør i størst mulig grad benyttes til demente og pasienter med behov for korttidsopphold Etablere flere sykehjemsplasser innen 2020 Side 26

27 3 Delplan psykisk helse 3.1 Organisering av arbeidet Delplanen inneholder en gjennomgang av hovedtiltakene i helse- og omsorgsplanen med fokus på tjenestene til psykisk syke. Planen er oppdatert og det er innarbeidet konsekvensene av samhandlingsreformen og hovedutfordringene fremover. 3.2 Avklaring av sentrale begreper Psykiske vansker Begrepet psykiske vansker benyttes når symptombelastningen i betydelig grad går ut over trivsel, læring, daglig gjøremål og samvær med andre (daglig fungering), men uten at kriteriene for diagnoser (psykiske lidelser) er tilfredsstilt Psykiske lidelser Begrepet psykiske lidelser kjennetegnes ved at symptombelastningen er så store at det kvalifiseres til diagnoser som for eksempel generalisert angstlidelse, alvorlig depresjon, anoreksi, ADHD eller psykose. Diagnoser settes av fastlege eller spesialisthelsetjenesten Psykisk helsearbeid Begrepet psykisk helsearbeid betegner arbeidet i kommunen rettet mot psykiske vansker og lidelser i befolkningen, herunder også rusproblematikk. Arbeidet omfatter både helsefremmende arbeid, forebygging, utredning, behandling og rehabilitering. Psykisk helsearbeid inkluderer tiltak både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og utgjør et viktig ledd i kommunens folkehelsearbeid. I et kommunalt psykisk helsearbeid er det ikke diagnoser som er hovedkriteriet for å få hjelp, men graden av symptombelastning og hvordan personen mestrer hverdagen Gråsoner/samhandlingssoner Gråsoner/samhandlingssoner er områder som er felles for ulike avdelinger, kommunehelsetjeneste eller spesialisthelsetjeneste. Dette er områder hvor det ikke er klart hvor ansvaret er og følgelig er det en fare for at ingen tar det. Området burde vært sett på som fellesansvar og ikke et område hvor man «faller mellom stolene» linje og 2. linje 1.linjen er kommunehelsetjenesten og 2. linjen er spesialisthelsetjenesten/sykehus Romeriksprosjektet Målet med Romeriksprosjektet er å tilby mennesker med alvorlige psykiske lidelser og eventuelt rusproblemer et kvalitetsmessig bedre tjenestetilbud som fremmer mestring og sosial integrering, fremmer kontakt og tilgang på hjelp, bedrer livskvalitet og evne til å ta vare på seg selv, og reduserer unødig bruk av døgnopphold og bruk av tvang og krenkelser. Romeriksprosjektet er et samarbeid mellom kommuner på Romerike og Ahus, Mental Helse Akershus, Rusmiddelmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) og Landsforeningen for pårørende innen Psykisk Helse Romerike (LPP). Bakgrunnen er ønsket om å forbedre tilbudet til innbyggere i vårt område som har alvorlig psykisk lidelse, ofte i kombinasjon med rusproblemer, og som har en særlig vanskelig livssituasjon. Målet er å benytte tjenester og ressurser i kommunene og Ahus på en bedre og mer samordnet måte slik at det skapes muligheter for vekst, positiv utvikling og et bedre liv for brukere. 3.3 Oppsummering av de viktigst tiltakene fra psykiatriplan Kr av øremerkede psykiatrimidler avsatt i fond pr ble benyttet til delvis finansiering av forsterket bemanning med inntil 3,9 stillinger på Sørli II i Måloppnåelse: Sørli II fikk forsterket bemanning i For å øke brukergruppens muligheter til å delta i etablerte psykiatritiltak ble regnskapsoverskudd i 2008 benyttet til delfinansiering av leasingutgifter til minibuss i Side 27

28 2009 og 2010 samt dekning av utgifter til utvidet sertifikat for 3 ansatte i psykiatritjenesten. Måloppnåelse: Tiltakene er i stor grad oppnådd. 3. I 2009 skal psykiatritjenesten ha som mål å: inngå en samarbeidsavtale med Lillestrømklinikken om samhandling og tiltak for de tyngste brukerne innen psykisk helse i Etablere et tverrfaglig tilbud til barn av psykisk syke Etablere et aktiviserings-/sysselsettingstilbud spesielt beregnet på yngre, voksne brukere Etablere et kvalitetsutvalg bestående av brukere på dagsenteret, brukerorganisasjon og kommunen for å ivareta videre fremdrift for psykiatritjenesten etter opptrappingsplanen Styrke veiledningstilbudet til personale som arbeider med eldre med psykiske problemer Øke kompetansen hos faggrupper som har kontakt med brukere med psykiske problemer. Måloppnåelse: Tiltakene er i stor grad oppnådd. 4. I planperioden vil det være et overordnet mål å styrke informasjons- og opplysningsarbeidet om psykiske lidelser for å oppnå større åpenhet om det psykiske helsefeltet blant annet oppdatering av kommunens hjemmesider samt oppretting av egen hjemmeside for psykiatrisk dagsenter. Måloppnåelse: Tiltakene er i stor grad oppnådd. 5. Det settes spesielt fokus på ungdom og skole og det forebyggende arbeidet. Måloppnåelse: Tiltakene er i stor grad oppnådd. 3.4 Beskrivelse av dagens tilbud Organisering av tjenestene Mye av det psykiske helsearbeidet i Fet kommune gis i dag fra psykisk helsetjeneste til voksne og fra helsestasjonen/skolehelsetjenesten til barn og unge. Begge avdelingene er organisert under Helsetjenesten Psykisk helsearbeid for barn og unge Psykisk helsearbeid for barn og unge er tverrfaglig organisert i Fet kommune. Stillingene for aldersgruppa er fordelt på flere enheter for å nå målgruppa. Helsesøster, familieterapeut og psykolog i enhet for helse, miljøterapeut i enhet for barnevern, samt enhetsovergripende koordinator for tverrfaglig samarbeid /SLT (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) i rådmannens stab.. Familieterapeuten arbeider med familier som har behov for hjelp i forhold til kommunikasjon, samlivsbrudd hvor barn/unge er symptombærere, ekstra utfordrende oppdrageroppgaver, samspill i familier samt veiledning og opplæring av andre ansatte i kommunen. Psykologen tilbyr samtaler med barn, unge og foreldre for å kartlegge, gi støttesamtaler og behandling på førstelinje nivå. Psykologen gir også veiledning av andre som jobber med og unge i kommunen. Barneverntjenesten skal gi barn, unge og familier hjelp og støtte når det er vanskelig hjemme og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge problemer. Barneverntjenesten erfarer at en vesentlig andel av barneverntjenestens brukere har psykiske problemer. Forebyggende tiltak og oppfølging av disse utgjør en viktig del av tjenestens arbeid. Side 28

29 3.4.3 Psykisk helsearbeid for voksne Psykisk helsetjeneste omfatter boliger, dagsenter og psykisk helseteam. Tjenesten har utstrakt samarbeid med andre instanser som spesialisthelsetjenesten, fastleger, NAV og andre enheter i kommunen. Tjenesten har koordineringsansvar for flere brukere med behov for individuell plan (IP), i tillegg til å delta i ansvarsgrupper for personer med sammensatte tjenester. Tjenestetilbudene er frivillige. Målet med rusarbeid og psykisk helsearbeid i kommunene er å bidra til å fremme selvstendighet, tilhørighet og styrke evnen til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Ofte er det en sammenheng mellom psykiske lidelser og problemer med rusmidler. Dette må gjenspeiles i kommunenes tjenestetilbud. Erfaringer viser at psykisk helsearbeid og rusarbeid har flere felles trekk. Det kan benyttes felles metode for faglig tilnærming i arbeidet med rus og avhengighet, psykisk helsearbeid, habilitering og rehabilitering. Tilrettelegging av tjenestene og oppfølging i forhold til arbeidsliv, aktiviteter, oppfølging i bolig og sosial fungering må ta hensyn til at brukerne kan ha ulikt funksjonsnivå. Skolestua dagsenter Dagsenteret er lokalisert på Fetsund Gamle Skole med daglig leder, aktivitør og miljøarbeider. Skolestua holder åpent på dagtid fire dager per uke og en kveld per uke. Tilbudet gis til personer mellom 18 og 67 år. Daglig benytter brukere skolestua. Skolestua dagsenter skal bidra til best mulig psykisk helse for den enkelte gjennom aktiviteter og sosial tilhørighet. Brukerne har svært ulike behov og det er utfordrende å gi et differensiert tilbud til alle. Friluftsgruppa er tilrettelagt for brukere som ikke profiterer på det ordinære tjenestetilbudet ved dagsenteret, men som oppfyller kriteriene for å få hjelp fra tjenesten. Psykisk helseteam Psykisk helseteam tilbyr primært støttesamtaler og behandling av milde, til moderate psykiske vansker eller lidelser. Dette gjøres enkeltvis eller i grupper. Oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser skjer fortrinnsvis i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Det arbeides med kriser og livsproblemer, redsel og angst, sorg og depresjon og utbrenthet med utgangspunkt i den enkeltes behov og mål. Det gis veiledning til pårørende og hjelpeinstanser. Sørli 2 Sørli 2 er et døgnbemannet botilbud til 7 personer som ikke kan klare seg i eget hjem. Søkere til dette botilbudet er brukere med diagnostisert lidelse som er ferdig utredet av 2. linje tjenesten Psykisk helsearbeid for eldre Avdeling rus og psykisk helse gir ikke tilbud til brukere etter fylte 67 år. Hjemmetjenesten har ansvar for tilsyn og utlevering av medisiner til alle hjemmeboende brukere med psykiske lidelser på kveld og helg. For å styrke arbeidet med gruppen eldre med angst og depresjon, har hjemmetjenesten ansatt spesialsykepleier i psykisk helsearbeid NAV Rus og psykisk helse har et tett samarbeid med NAV knyttet til felles brukere. Dette gjelder eksempelvis innbyggere med behov for boliger Psykososialt kriseteam Psykososialt kriseteam består av representanter fra helsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten, NAV og eksterne tjenester i form av politi og prest. Teamet ledes av avdelingsleder for psykisk helse og rus. Psykososialt kriseteam kan rekvireres av politi, legevakt og prest. Teamet trer i kraft ved ulykker som er så omfattende at det er behov for koordinerte tjenester i en akuttfase. Det kan også tre i kraft ved hendelser/situasjoner som er av en slik art at organisasjonens ordinære evne til å mestre situasjonen ikke er tilstrekkelig og ved traumatiske kriser der det er tap av liv, eller ved hendelser som inneholder trussel om tap av liv. Side 29

30 Psykososialt kriseteam varsles ved større ulykker og vurderer hva slags hjelp som skal gis og omfanget av hjelpen. Teamet setter i verk og gjennomfører tiltak, evaluerer situasjonen og samordner innsatsen Oversikt tiltakskjeden I neste tabell viser vi tiltakskjeden for Fet kommune. Tabellen viser antall brukere fordelt på ulike tjenestetilbud. Rus og psykisk helse Antall brukere/plasser Barn Voksne under 18 (over 18 år år) Antall ressurskrevende brukere/bpa 3 Antall brukere totalt 181 Bofellesskap/Barnebolig/Sykehjem/samlokaliserte Egen regi 7 boliger/ Boliger med personalbase. Antall plasser Ikke i egen regi 3 Ambulante tjenester 0 Forebyggende/psykososialt tilbud 126 Omsorgslønn 0 Brukerstyrt personlig assistanse 0 Støttekontakt 9 Andre dagtilbud / plasser 15 Kveldstilbud, eldre - og aktivitetssenter 10 Når det gjelder beregnet behov ut fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD)delkostnadsnøkkel, vises det til figur 2 i vedlegget. Av figur 4 fremgår netto driftsutgifter per innbygger. 3.5 Folkehelse - psykisk helse Gode oppvekst- og levekårsforhold er viktige betingelser for menneskers helse og trivsel. Folks helse er i stor grad bestemt av sosioøkonomiske levekår, som utdanningslengde, inntekt og yrke. Disse kan i samspill eller hver for seg bidra til å skape helseforskjeller i befolkningen. Fet kommune har gode oppvekst og levekår for sine innbyggere og har en høyere median inntekt og færre lavinnteksthusholdninger enn i landet som helhet. Boforholdene viser at det er få personer i Fet som bor alene sammenlignet med landet som helhet og nærliggende kommuner. Videre er det få barn som vokser opp med bare en forsørger. Når det gjelder utdanningsforhold har Fet en høyere andel personer med middels eller høy utdanning enn gjennomsnittet i hele landet. Fet har hatt en nedgang i andelen frafall fra videregående skole. Andelen ligger nå under landsgjennomsnittet. Allikevel er det bekymringsfulle tall fra ungdomsskolen, hvor mange oppgir å føle seg mobbet og trivselen synker betraktelig fra siste året på barneskolen til siste året på ungdomsskolen. Det er en høyere andel som føler seg mobbet i Fet enn i nærliggende kommuner og landsgjennomsnittet. På bakgrunn av disse tallene er det viktig at kommunen har fokus på å øke trivsel og redusere mobbing, særlig på ungdomsskolen. Mobbing kan gi helseplager som følger den enkelte resten av livet. I tillegg er det viktig med et godt skolemiljø for å fremme læring og motivere til videre utdanning. Når det gjelder arbeidsforhold har Fet lavere arbeidsledighet enn gjennomsnittet i landet, og lavere andel unge arbeidsledige enn i landet som helhet. Fet har også færre personer på uføretrygd enn i landet som helhet, både totalt og i gruppen unge uføre. Bruk av gradert sykemelding har gått opp i Fet, og ligger på landsgjennomsnittet. Det er viktig å legge til rette for bruk av graderte sykemeldinger i kommunen, både fra arbeidsgiversiden og gjennom informasjon og dialog med leger. Side 30

31 3.6 Framskriving av omsorgstrappen Tjenester til psykisk helsearbeid Neste tabell viser framskriving av omsorgsgruppen for psykisk helsearbeid i Fet kommune. Antall brukere/plasser Over 18 år Antall ressurskrevende brukere Antall brukere totalt Bofellesskap/Barnebolig/Sykehjem/samlokaliserte Egen regi boliger/ Boliger med personalbase. Antall plasser Ikke i egen regi Ambulante tjenester Forebyggende/psykososialt tilbud Omsorgslønn Brukerstyrt personlig assistanse Støttekontakt Andre dagtilbud Kveldstilbud, eldre - og aktivitetssenter Framskrivingen av omsorgstrappen psykisk helsearbeid tar utgangspunkt i antall brukere i dag, justert for endringer i antall innbyggere i aldersgruppen 20 til 67 år. 3.7 Oppsummering og satsing for fremtidens tjenester Samarbeid og gråsoner/samhandlingssoner Gråsoner/samhandlingssoner er utfordrende innad i kommunen og mellom 1. og 2 linjen. For å gi et best mulig tilbud på lavest mulig nivå forutsettes det at tjenestene som gis er samordnede og koordinerte. Det er behov for å videreutvikle samhandlingsrutiner innad i kommunen, mellom 1. og 2. linjen samt i overgangsfaser som for eksempel fra barn til voksen Utsatte barn Utsatte barn er blant annet barn som vokser opp med psykisk syke foreldre eller barn som selv har en psykisk lidelse. Barneverntjenesten arbeider med familier der omsorgssituasjonen kan være uavklart og hvor foreldrene har psykiske problemer. Foreldre med psykiske vansker kombinert med rus en økende utfordring. Det er en tendens til at flere unge i dag utvikler psykiske problemer enn tidligere. Et økt samarbeid mellom aktuelle tjenester tidligere i forløpet av psykiske problemer, vil kunne gi disse barna bedre muligheter for å klare seg i voksenlivet Kompetanse og kapasitet Det er utarbeidet «Rutinehåndbok for samarbeid for barn, unge og familier i Fet kommune». Rutinehåndboken legger til rette for et bedre tverrfaglig samarbeid. Fokus på utsatte barn og kompetanseheving vil føre til at ansatte så tidlig som mulig settes i stand til å avdekke psykiske vansker hos barn, unge og voksne. Kommunens ansatte skal være kjent med eget ansvar mht. meldeplikt, avvergelsesplikt og opplysningsplikt. Det er viktig å kontinuerlig arbeide for at ansatte i Fet kommune som arbeider med barn, unge og familier har kompetanse til å gi en tjeneste tilpasset den enkeltes behov. Befolkningen blir stadig eldre, samtidig som eldre bor lenger hjemme enn tidligere. Det har de siste årene blitt satt fokus på angst- og depresjonsproblematikk hos eldre. Hjemmetjenesten opplever at færre får tilbud i spesialisthelsetjenesten enn tidligere. Opprettelse av ambulerende tjenester og økt samarbeid mellom hjemmetjenesten og psykisk helsetjeneste vil være viktige bidrag til et kvalitativt godt tilbud til brukerne. Gruppetilbud til brukere med psykisk lidelser har vist seg å gi gode resultater. I dag tilbys gruppetilbud i depresjonsmestring (KiD). Dette arbeidet bør videreføres og andre gruppetilbud bør vurderes Ambulerende tjenester og omsorgsboliger. Fet kommune har i dag 1 døgnbemannet omsorgsbolig med 7 boenheter. I tillegg kjøpes det plasser til 3 brukere. Fet kommune bør arbeide aktivt for å snu tiltakskjeden slik at det kan etableres tilbud om tjenester på et lavere nivå i tiltakskjeden. Side 31

32 Ambulerende arbeid er et innsatsområde for kommunen og bør prioriteres slik at brukerne kan bo lengst mulig i eget hjem. Fet kjøper i dag flere omsorgstilbud til brukere med psykiske problemer. Kommunen kan med fordel organisere denne type tjenester i egen regi. På sikt er det et mål å ha differensierte botilbud som reduserer behovet for kjøp av nye slike plasser.. Det er en utfordring at eldre brukere med psykiske lidelser/demens ikke prioriteres av spesialisthelsetjenesten. Dette er en brukergruppe som er økende, og hvor kommunen er ansvarlig for å tilby tilpassede tjenester Rus- og psykiske lidelser Arbeidsmetodene som kommunen har tilegnet seg gjennom Romeriksprosjektet har vært vellykket og bør videreføres som en del av strategiene for arbeidet med rus og psykisk lidelser i Fet kommune. 3.8 Prosjektgruppas forslag til tiltak I neste tabell viser vi hvordan ulike strategier for rus og psykisk helse som bør prioriteres. Nr. Strategi Tiltak 1. Rus og psykisk helse skal tilpasse planlegging av fremtidige løsninger til kommunens økonomiske handlingsrom 2. Tjenestene skal prioriteres etter LEON-prinsippet i tråd med føringene i samhandlingsreformen 3. Fortløpende arbeide for å styrke helhetstenkingen for psykisk helse- og rus som en del av kommunens helhetlige helseog omsorgstilbud 4. Tilpasse arbeidet knyttet til utsatte barn 5. Satse aktivt på tiltak som gjør at brukerne mestrer livet best mulig Utvikling av tjenestene skal skje i henhold til endringer i behov og tilførte ressurser til tjenestene Tilpasse organisering av tjenestene til utvikling og endring i demografi/behov Tilpasse tjenestekjeden i tråd med LEON prinsippet og demografiske de endringer Fortløpende tydeliggjøring av hva en prioriterer av ulike type tjenester Tjenester må utnyttes på tvers av tjenesteområdene Videreføre arbeidet med tildelingskontoret som ansvarlig for tildeling av tjenester felles for tjenesteområdene Utnytte kompetansen innad i enhetene og på tvers av kommunens enheter gjennom samarbeidsavtaler, teamorganisering eller andre tilpassede tiltak Utarbeide målstyrte tiltak og inngå samarbeidsavtaler med andre instanser som arbeider med brukergruppen Arbeide for å koordinere felles tjenester til barn med psykiske problemstillinger - familiesenter Sørge for at rus og psykisk helse har rammer og premisser, for å kunne håndtere brukere med sammensatt sykdomsbilde, i brukernes egne hjem Aktivt samarbeid med brukerne og deres nettverk for å stimulere helhetlig bistand til brukerne Arbeide aktivt for å stimulere brukerens evne til egenomsorg gjennom målstyrte tiltak som for eksempel booppfølging/veiledning, andre tiltak i hjemmet Aktivt benytte velferdsteknologi i tilrettelegging av brukernes bosituasjon Målrettet arbeid med dagtilbud tilpasset ulike brukergrupper Tilpasset informasjon til innbyggere om kommunens tilbud til rus og psykisk helsearbeid Side 32

33 Nr. Strategi Tiltak 6. Strategisk kompetanseplan Integrere en felles policy for å utnytte kompetansen på tvers av enhetene Arbeide aktivt for at ansatte har riktig kompetanse for å arbeide i tråd med LEON prinsippet Prioritere målrettet rekruttering av personer med kompetanse som dekker fremtidens behov Arbeide for å redusere ufrivillig deltid 7. Fastlegenes rolle og funksjon i forhold til rus og psykisk helse 8. Samarbeid og samhandlingssoner 9. Tilpasse nivået og type boformer for brukergruppen i forhold til fremtidens behov Arbeide aktivt for videre samarbeid med fastlegene som en del av tjenestene til rus og psykisk helse Målstyre arbeidet for at fastlegene arbeider i tråd med LEON prinsippet Arbeide aktivt sammen med andre kommuner på Nedre Romerike på områder hvor det er utfordrende å drifte og etablere tjenester Videreutvikle samarbeidsavtaler mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen Arbeide videre med å tilpasse tjenestene med vekt på et ambulerende arbeid I tråd med tilpasset behov, bør en i større grad dreie bemanningen til ambulerende tjenester, for å hindre unødige bruk av boliger med heldøgns bemanning Side 33

34 4 Delplan funksjonshemmede Tjenesten for funksjonshemmede gir tjenester til personer med diagnosen psykisk utviklingshemming, autisme, ADHD mv. Mange brukere har flere funksjonshemminger i tillegg som cerebral parese, epilepsi, diabetes, hjertefeil med mer. Psykisk utviklingshemming og autisme er medfødt eller tidlig ervervet kognitiv svikt. Kognitiv svikt fører til at tanker, oppmerksomhet, hukommelse, læring og språkforståelse, er redusert. Enheten rapporterer årlig antall psykisk utviklingshemmede til helsedirektoratet. Per 1.januar 2014 var det 19 personer over 16 år og 17 personer under 16 år som mottok tjenester. I Fet kommune er det flere personer som er psykisk utviklingshemmet, for eksempel små barn, som i dag ikke har tjenester. Utviklingshemning er «en samlebetegnelse på en rekke ulike tilstander. Felles kjennetegn er at evnen til å lære og klare seg i samfunnet, er mer eller mindre redusert.» Funksjonshemming er betegnelse for nedsatt arbeids- eller funksjonsevne på grunn av fysiske, psykiske eller sosiale årsaker (skader, sykdommer, ulemper, mangler) hos et individ eller i omgivelsene. Funksjonsvanskene kan ha sin årsak i individets forutsetninger (individnivå) og kalles da gjerne funksjonsnedsettelse, eller i omgivelsenes manglende evne eller vilje til tilpasning (samfunnsnivå), og kalles da funksjonshemming. 4.1 Organisering av arbeidet Delplanen inneholder en gjennomgang av hovedtiltakene i helse- og omsorgsplanen med fokus på tjenestene til funksjonshemmede. Planen er oppdatert og konsekvensene av samhandlingsreformen og hovedutfordringene fremover er innarbeidet. 4.2 Avklaring av sentrale begreper Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler. Flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. 4.3 Oppsummering av de viktigst tiltakene fra forrige plan Brukerne skal bo i sitt hjem så lenge det er forsvarlig I Fet kommunes første omsorgsplan: Mål og handlingsplan Pleie og omsorgsområdet ble det vedtatt et prinsipp om at brukerne skal bo i eget hjem så lenge det er forsvarlig. Et slikt prinsipp kan begrunnes med at de fleste helst vil bo i egne hjem så lenge som mulig og at det er god økonomi for kommunen. Et viktig tiltak for å klare å yte en best mulig tjeneste til en lavest mulig kostnad er utnyttelsen av tiltakskjedene, jf LEON-prinsippet. I denne planen er dette prinsippet fulgt opp ved å benytte omsorgstrappa der tilbudene er sortert fra de minst til de mest ressurskrevende tjenestene NAV Tjenestene til funksjonshemmede har et begrenset samarbeid med NAV knyttet til felles brukere. Eventuelt samarbeid kan gjelde innbyggere med behov for boliger og omsorgstjenester på ulike nivå. Side 34

35 4.4 Beskrivelse av dagens tilbud Organisering av tjenestene Enheten gir tjenester til personer under 67 år som har et særlig hjelpebehov på grunn av funksjonshemming, utviklingshemming, sykdom eller andre årsaker. Tjenester ytes i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven. Enheten har ansvar for å yte følgende tjenester: plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester avlastning til familier og personer med særlig tyngende omsorgsarbeid støttekontakt til barn/unge og voksne dag/arbeidstilbud til funksjonshemmede brukere som ikke får arbeid/sysselsetting i det ordinære arbeidsmarked praktisk bistand og opplæring til de som har et særlig hjelpebehov barnebolig og brukerstyrt personlig assistanse (BPA) til brukere med omfattende bistandsbehov råd, veiledning og opprettelse av ansvarsgrupper som kan løse, eller forebygge, noe av brukers behov Oversikt tiltakskjeden I neste tabell vises hvordan tjenestekjeden i Fet kommune er i dag: Omsorgstrapp funksjonshemmede Barn under 18 år Voksne år Antall ressurskrevende brukere 2 6 Antall brukere totalt Bofellesskap/Barnebolig /samlokaliserte boliger/ Egen regi 2 11 Boliger med personalbase. Antall plasser. Ikke i egen regi 8 0 Bofellesskap/Barnebolig/samlokaliserte boliger/boliger Egen regi 0 11 med personalbase. Beboere som serves av disse Ikke i egen regi 1 enhetene på timebasis, bor i satellitter mv. Avlastning - bolig Egen regi 2 0 Avlastning - familier Ikke i egen regi 7 3 Egen regi 8 0 Ikke i egen regi 0 0 Omsorgslønn 2 3 Brukerstyrt personlig assistanse 1 0 Støttekontakt Kommunal tilrettelagte arbeidsplasser (ikke statlige NAV-tiltak) Egen regi 0 12 Ikke i egen regi Kommunens tjenester til funksjonshemmede I Fet kommune har organisert tjenestene til funksjonshemmede på følgende måte: Sørli Bofellesskapet består av 7 leiligheter med 6 beboere og en leilighet som benyttes til avlastning for 4 unge brukere. Beboernes alder strekker seg fra år i boligen og fra år i avlastningen. 4 beboere kommer inn under ordningen med særlig ressurskrevende tjenester (SRB). Det er rapportert totalt 8 SRB brukere i enheten, hvorav 6 bor på Sørli og Fallertun. Det rapporteres årlig til helsedirektoratet, på alder, diagnose og kostnad pr bruker. Side 35

36 Fallertun Bofellesskapet består av 4 leiligheter samt ett rom med bad som benyttes til heldøgn omsorg. Totalt bor det 5 brukere i boligen. Tilbudet er tilrettelagt for beboere med psykisk utviklingshemming i alderen år. Beboerne har ulike behov for bistand, tilsyn og oppfølging. 4 av beboerne har et dagtilbud på Fet aktivitetssenter på Heia, eller i varig tilrettelagt aktivitetsplass (VTA). Fet aktivitetssenter Senteret gir dagtilbud til mennesker med psykisk utviklingshemming. Målet er at brukerne skal ha en meningsfull hverdag med tilpassede aktiviteter etter funksjonsnivå. Brukernes funksjonsnivå varierer, fra relativt godt fungerende til brukere med omfattende pleie og bistandsbehov. Flere er multifunksjonshemmede og trenger spesialtilpasninger. Flere er rullestolbrukere. I 2013 hadde senteret 5 brukere, i 2014 er antallet 12. Maksimalt er det 8 personer på senteret samtidig. Brukernes alder strekker seg fra år Det er forventet flere aktuelle brukere i løpet av de nærmeste årene. Aktivitetssenteret holder til i leide lokaler i 2 etasje på Handynorbygget i Heia industriområde. Lokalene er små og senteret disponerer kun ett bad/toalett og har ikke tilgang til kjøkken. Senteret har behov for større plass og bedre fasiliteter som bad, handicap wc og dusjemuligheter. Avlastning, omsorgslønn, BPA og støttekontakt Tilbud om avlastning, støttekontakt og fritidsassistanse skal gi pårørende mulighet til et mer normalt liv i perioder. Foreldre har ofte et omfattende omsorgs- og tilsynsansvar, og disse tjenestene skal gi nye fritidsmuligheter og sosial trening for funksjonshemmede, uavhengig av pårørende. Enhet for funksjonshemmede samarbeider med tildelingskontoret om rekruttering av støttekontakter og avlastere. Ved kjøp av tjenester og oppfølging, ligger ansvaret for kvalitet og oppfølging hos enhet for funksjonshemmede. Eldre funksjonshemmede Forskning viser at eldre funksjonshemmede er 2-3 ganger mer utsatt for å få problemer med økende alder enn befolkningen ellers. Flere brukere i denne aldersgruppen vil ha behov for et bedre tilrettelagt dag- og aktivitetstilbud enn det dagsenter for eldre kan tilby. Som i befolkningen for øvrig, utvikler psykisk utviklingshemmede demenssymptomer. Tilbud til demente utviklingshemmede må tilrettelegges lik linje med andre brukere. Kommunen mangler differensiert botilbud for brukere med lettere og tyngre bistandsbehov. Avlastning for unge brukere og noen få voksne, blir i hovedsak ivaretatt gjennom å kjøpe plasser, utilstrekkelig, mens andre krever mer tilrettelegging, enn det private hjem kan tilby Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Flere brukere i tjenesten for funksjonshemmede har enkeltvedtak i henhold til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 «begrense bruk av tvang og makt». Det er enheten som saksbehandler saker om bruk av tvang og makt og Fylkesmannen er godkjenningsmyndighet. Det er strenge regler i forhold til bruk av overvåkningskamera, kodelås på dør med mer. Kapittel 9 i loven gjelder kun for utviklingshemmede personer. 4.5 Folkehelse funksjonshemmede Gode oppvekst- og levekårsforhold er viktige betingelser for menneskers helse og trivsel. Folks helse er i stor grad bestemt av sosioøkonomiske levekår, som utdanningslengde, inntekt og yrke. Disse kan i samspill, eller hver for seg bidra til å skape helseforskjeller i befolkningen. Fet kommune har gode oppvekst og levekår for sine innbyggere. Kommunen har en høyere median inntekt og færre lavinnteksthusholdninger enn i landet som helhet. Boforholdene viser at det er få personer i Fet som bor alene sammenlignet med landet som helhet og nærliggende kommuner. Videre er det få barn som vokser opp med bare en forsørger. Fet er en kommune med mye fine friluftsområder, og det er godt tilrettelagt for tilgang til nærturterreng og rekreasjonsområder. Dette er en god trend. Det er imidlertid lav andel Side 36

37 kommunale gang- og sykkelveger, sammenlignet med gjennomsnittet i Akershus og landsgjennomsnittet. Gang- og sykkelveger er et viktig folkehelsetiltak, da det legger til rette for økt fysisk aktivitet i nærmiljøet. Flere gang- og sykkelveger bør være et mål for kommunen fremover. 4.6 Framskriving av omsorgstrappen Tjenester til funksjonshemmede Tabellen under illustrerer effekten av tilbudet utvikles i henhold til demografiske endringer. I tabellen er det lagt til grunn at utviklingen i antall brukere er i tråd med utviklingen i antall innbyggere. Tabell som viser utvikling i tjenestene til funksjonshemmede under 18 år er som følger: Omsorgstrapp funksjonshemmede under 18 år Antall ressurskrevende brukere Antall brukere totalt Bofellesskap/Barnebolig /samlokaliserte boliger/ Boliger med personalbase. Antall plasser Egen regi Ikke i egen regi Bofellesskap/Barnebolig/samlokaliserte boliger/boliger Egen regi med personalbase. Beboere som serves av disse enhetene Ikke i egen på timebasis, bor i satelitter etc regi Egen regi Avlastning - bolig Ikke i egen regi Egen regi Avlastning - familier Ikke i egen regi Omsorgslønn Brukerstyrt personlig assistanse Støttekontakt Tabell som viser utvikling i tjenestene til funksjonshemmede i alderen 18 til 67 år er som følger: Omsorgstrapp funksjonshemmede 18 til 67 år Antall ressurskrevende brukere Antall brukere totalt Bofellesskap/Barnebolig /samlokaliserte boliger/ Boliger med personalbase. Antall plasser Egen regi Ikke i egen regi Bofellesskap/Barnebolig/samlokaliserte boliger/boliger Egen regi med personalbase. Beboere som serves av disse enhetene Ikke i egen på timebasis, bor i satelitter etc regi Egen regi Avlastning - bolig Ikke i egen regi Egen regi Avlastning - familier Ikke i egen regi Omsorgslønn Brukerstyrt personlig assistanse Støttekontakt Kommunal tilrettelagte arbeidsplasser (ikke statlige NAVtiltak) Egen regi Ikke i egen regi Det kan være problematisk å fremskrive et behov for tjenester statistisk. Dette henger sammen med at brukere som i dag har en tjeneste kan ha behov for andre type tester når de blir eldre. Det er derfor sammenstilt en oversikt som viser brukere som i dag har tjenester og når de trolig vil ha behov for andre type tjenester i fremtiden. I neste figur har kommunen sammenfattet antall nye brukere og estimert når de vil ha behov for tilbud i bolig i tiden fremover: Side 37

38 Bruker Alder Kjønn Ingen (0 t/u) Lite (1-10 t/u) Bistand i dag Moderat (10-20 t/u) Bistand fra hvem i dag Mye (Over 20 t/u) Foreldre Kommune Andre Brukerne på listen er psykisk utviklingshemmede. De fleste av disse mottar moderat eller mye bistand i dag. Det kjøpes tjenester i barnebolig og til avlastning for en stor andel av de hjemmeboende brukerne. Det kjøpes mer avlastning enn det kommunen selv drifter. I tillegg til brukere oppgitt i figuren, er det flere psykisk utviklingshemmede innbyggere som ikke er med i oversikten, samt barn som kommunen i dag har lite kjennskap til. Fet har behov for flere boliger og flere kommunale avlastningsplasser. Flere av brukerne som inngår i oversikten i figuren, har i dag et avlastningstilbud enten hos private oppdragstakere, i regi av kommunen, eller hvor kommune kjøper tjenester. Oversikten viser at kommunen har noe tid på seg til å vurdere hvordan tjenestene skal videreutvikles og dimensjoneres for å ivareta kjente og nye brukeres behov. Behov for bistand fra kommunen Under 1 år 1 år 2 år 3-5 år 1 16 M X Nordre Aa. X 2 44 M X X X X 3 15 M X X X omsorgsp. X 4 14 K X X X X 5 11 K X X X X 6 20 M X X X X 7 38 K X X X X 8 51 M X X X X 9 10 K X X X X 10 8 M X X X X K X X X X K X X X X Parallelt med å vurdere behov for nye boliger er det viktig å jobbe med en tilpasset struktur på tjenestene som samsvarer med brukernes og pårørendes behov. Det er også viktig at kommunen har tilstrekkelig kapasitet innen avlastning og tjenester på lavest mulig nivå, for å avlaste foreldre og gjøre det mulig for pårørende å fortsette omsorgen så lenge det er ønskelig og forsvarlig. 4.7 Oppsummering og satsing for fremtidens tjenester Forrige kapittel viser oversikt over brukere med omfattende behov for tjenester i Fet kommune. Mange har behov for tjenester hele livet, fordi de har en livslang «skade». Hovedutfordringen fremover, er å planlegge videreutvikling av et differensiert tjenestetilbud Funksjonshemmede som bor i familien Funksjonshemmede som bor i familien tilbys tiltak for å avlaste omsorgsgiver og for å gi bruker relevante aktivitets- og avlastningstilbud. Gruppen hjemmeboende funksjonshemmede er en usikkerhetsfaktor når det gjelder fremtidige behov for tjenester. De som har behov for tjenester hele livet, er brukere kommunen kjenner Funksjonshemmede i egen bolig Kommunen gir et tilrettelagt botilbud til brukere med behov heldøgns omsorg. Mye tyder på at kommunen bør organisere og dimensjonere dette på en annen måte i fremtiden. Kartlegging har vist at det er behov for å utvide botilbudet i planperioden, men det er usikkerhet i forhold til når behovet er aktuelt samt at eventuell samlokalisering og etablering av ambulerende miljøarbeidertjeneste kan utsette dette noe i tid. Tilstrekkelig avlastningskapasitet i egen regi og øvrige differensierte tilbud kan gi økonomiske gevinster og bedre kvaliteten på tjenestetilbudet. Før eventuell oppføring av et nytt boligbygg, må den totale boligmasse ses i sammenheng med brukeres behov og øvrig tjenestetilbud. Mer enn 5 år Side 38

39 4.8 Prosjektgruppas forslag til tiltak I neste tabell viser vi hvordan ulike strategier for funksjonshemmede som bør prioriteres. Nr. Strategi Tiltak 1. Funksjonshemmede skal tilpasse planlegging av fremtidige løsninger til kommunens økonomiske handlingsrom 2. Tjenestene skal prioriteres etter LEON-prinsippet i tråd med føringene i samhandlingsreformen 3. Fortløpende arbeide for å styrke helhetstenkingen til funksjonshemmede som en del av kommunens helhetlige helse- og omsorgstilbud Utvikling av tjenestene skal skje i henhold til endringer i behov og tilførte ressurser til tjenestene Tilpasse organisering av tjenestene til utvikling og endring i demografi/behov Tilpasse tildeling av tjenester i tråd med LEON prinsippet og demografiske de endringer Fortløpende tydeliggjøring av hva en prioriterer av ulike type tjenester Tjenester må utnyttes på tvers mellom tjenesteområdene Videreføre arbeidet med tildelingskontoret som ansvarlig for tildeling av tjenester felles for tjenesteområdene Utnytte kompetansen innad i enhetene og på tvers av kommunens enheter gjennom samarbeidsavtaler, teamorganisering eller andre tilpassede tiltak 4. Ressurskrevende tjenester Utarbeide målstyrte tiltak og inngå samarbeidsavtaler med andre instanser som arbeider med brukergruppen Tydeliggjøre arbeidet knyttet til ansvarsforhold i registering, kartlegging og rapportering vedrørende ressurskrevende tjenester 5. Satse aktivt på tiltak som gjør at brukerne mestrer livet best mulig Sørge for at tjenestene til funksjonshemmede har rammer og premisser, for å kunne håndtere brukere med sammensatt sykdomsbilde, i brukernes egne hjem Aktivt samarbeid med brukerne og deres nettverk for å stimulere helhetlig bistand til brukerne Arbeide aktivt for å stimulere brukerens evne til egenomsorg gjennom målstyrte tiltak som for eksempel booppfølging/veiledning, andre tiltak i hjemmet Aktivt benytte velferdsteknologi i tilrettelegging av brukernes bosituasjon Tilgjengelig informasjon til innbyggere om kommunens tilbud til funksjonshemmede 6. Dagtilbud/tilpassede aktiviteter Målrettet arbeid med dagtilbud tilpasset ulike brukergrupper 7. Strategisk kompetanseplan Integrere en felles policy for å utnytte kompetansen på tvers av enhetene Arbeide aktivt for at ansatte har riktig kompetanse for å arbeide i tråd med LEON prinsippet. Ingen skal ha mer hjelp enn det er behov for Prioritere målrettet rekruttering av personer med kompetanse som dekker fremtidens behov Side 39

40 Nr. Strategi Tiltak Arbeide for å redusere ufrivillig deltid 8. Samarbeid og samhandlingssoner Arbeide aktivt sammen med andre kommuner på Nedre Romerike på områder hvor det er utfordrende å drifte og etablere tjenester Videreutvikle samarbeidsavtaler mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen 9. Tilpasse nivået og type boformer for brukergruppen i forhold til fremtidens behov I tråd med tilpasset behov, bør en i større grad dreie bemanningen til ambulerende tjenester, for å redusere unødige bruk av boliger med heldøgns bemanning Differensiere arbeidet med avlastning til barn mellom avlastning i familier og avlastning i bolig Tilstrebe en boligstruktur hvor kommunen selv drifter og eier boligene Etablere en boligstruktur og et tilpasset antall brukere som ivaretar ulike brukeres behov Arbeide videre med å tilpasse tjenestene, som for eksempel ambulerende tjenester Side 40

41 5 Delplan boligsosialt arbeid Organisering av arbeidet Delplanen omhandler hovedtiltakene i boligsosialt arbeid i Fet kommune. Planen tar også for seg konsekvenser av samhandlingsreformen og hovedutfordringer fremover Sentrale perspektiver i det boligsosiale arbeidet I det boligsosiale arbeidet vektlegges ulike perspektiver og tilnærminger mellom statlige og kommunale bidrag. Boligsosialt arbeid handler om å skaffe boliger til vanskeligstilte og styrke den enkeltes mulighet til å mestre boforholdet. Arbeidet kan deles inn i operative og strategiske oppgaver. De operative oppgavene handler om å gi råd og veiledning, skaffe egnede boliger, tildele økonomisk støtte, iverksette bo- og nærmiljøtiltak og gi oppfølging og tjenester i hjemmet. De strategiske oppgavene handler om å sette langsiktige mål, utvikle tiltak og virkemidler, sette av økonomiske og faglige ressurser og avgjøre hvem som skal løse de operative oppgavene. Arbeidet stiller strenge krav til samarbeid og organisering på tvers av enheter og forvaltningsnivåer både i stat og kommune og krever et nært samarbeid med Husbanken. Det er kommunen som har nøkkelrollen, mens private utleiere samt frivillige og ideelle organisasjoner er viktige samarbeidspartnere. Brukere, pårørende og interesseorganisasjoner skal høres. I neste figur vises en skisse som fremhever kommunens helhetlige ansvar innenfor det boligsosiale arbeidet: Skissen viser skjæringspunktet mellom strategiske og operative oppgaver og belyser spennvidden i de boligsosiale utfordringene. Kommunen må derfor sikre at boligsosiale utfordringer inngår som en integrert del av øvrig planverk. Med utgangspunkt i kommunale, boligsosiale utfordringer, er det identifisert fem suksessfaktorer: Side 41

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014

Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014 Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014 Husbankens betraktning med utgangspunkt i «morgendagens omsorg». v/ Seniorrådgiver Marit Iversen «Morgendagens omsorg» st.meld.29 «Tilgjengelighet

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial. Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012

Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial. Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012 Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012 Særlige utfordringer knyttet til kommuneplanen og statlige føringer Folkehelse, ny folkehelselov Nye helsehus/sykehjem

Detaljer

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing

Detaljer

Kongsberg kommune / Grafisk profil

Kongsberg kommune / Grafisk profil Erna Vebostad Seksjonsleder ved forvaltningsavdelingen Helse og omsorg ET KOMMUNALT UTGANGSPUNKT FOR PRIORITERING AV DEMENSOMSORG Kongsberg kommune / Grafisk profil Visning av elementer 31.10.12 Kongsberg

Detaljer

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 1 LIVSGLEDE ØYEBLIKK 2 Status Flyktninger i Fauske Kommune Etablert tverrfaglig arbeidsgruppe Sulitjelma I dag I morgen Brygga 40 stk. Røvika 50 stk Røsvik 3

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester Nes kommune To førende prinsipp for tjenestetildelingen for helse- og omsorgstjenester i Nes kommune: 1. Mestringsprinsippet

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

En naturlig avslutning på livet

En naturlig avslutning på livet En naturlig avslutning på livet Mer helhetlig pasientforløp i samhandlingsreformen Palliativ omsorg, trygghet og valgfrihet http://www.ks.no Et prosjekt i samarbeid mellom Agenda Kaupang (hovedleverandør),

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Overordna perspektiv på førebyggande heimebesøk

Overordna perspektiv på førebyggande heimebesøk Overordna perspektiv på førebyggande heimebesøk Helga Katharina Haug fung. avdelingsdirektør, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse om førebyggande heimebesøk til eldre Sogn og Fjordane, 30. mai 2013 1

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området 2012 Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Eldre, tenner, kropp og hode

Eldre, tenner, kropp og hode Statssekretær Kjell Erik Øie Stjørdal 28. mai 2013 Disposisjon for foredraget: Folkehelsemeldingen (Meld. St. 34) Morgendagens omsorg (Meld. St. 29) God kvalitet trygge tjenester (Meld. St. 10) Tannhelse

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 1 2 DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2013 RUNE DEVOLD Fauske har en omsorgstjeneste som er ganske raus og kostnadskrevende. Ressurstilgangen

Detaljer

DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014.

DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014. DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014. 1 Innhold Forord 3 1. Innledning...4 1.1. Bakgrunn for planen 1.2. Planprosessen. 1.3. Sammensetning. 2. Sammendrag...4 3. Føringer for demensplan...

Detaljer

Helse, velferd og omsorg

Helse, velferd og omsorg Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og levekår Møtested: Rådhuset Møtedato: 26.05.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER Søgne kommune Arkiv: H12 Saksmappe: 2012/1471-34945/2012 Saksbehandler: Anne Christin Høyem Dato: 06.11.2012 Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Friskere i Valdres - etablering av tilbud som er nært, trygt og framtidsretta

Friskere i Valdres - etablering av tilbud som er nært, trygt og framtidsretta Vang Vestre Slidre Nord-Aurdal Øystre Slidre Sør-Aurdal Etnedal Friskere i Valdres - etablering av tilbud som er nært, trygt og framtidsretta Toril Naustdal Prosjektleder Regionalt helseprosjekt i Valdres

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1 13.10.2009 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Institusjonstjenester Hjemmetjenester Helsetjenester Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne Tildelingskontoret Barnevern NAV sammen

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefonliste for avdeling Helse: Navn: Helsesjef Øyvind Lovald Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefon: 35 94 25 71 35 94 25 73 eller 917 95 209 Kontor avd. for Helse 35 94 25 72 Siljan sykehjem

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 DRIFTSREDUKSJONER I OMSORGSTJENESTEN. Rådmannens innstilling: Kommunestyret finner det ikke forsvarlig eller ønskelig å iverksette

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Leiarutfordringar i Samhandlingsreforma. V/Cand.Polit og sykepleier Svein Lyngroth

Leiarutfordringar i Samhandlingsreforma. V/Cand.Polit og sykepleier Svein Lyngroth Leiarutfordringar i Samhandlingsreforma V/Cand.Polit og sykepleier Svein Lyngroth Samhanslingsreformen Samhandlingsreformen har som overordnet mål å sikre en fremtidig helse-og omsorgstjeneste som svarer

Detaljer

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 Temaplan for helse, sosial og omsorg Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 04.02.2015 Mandat fra bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg oktober 2013 Et overordnet styringsdokument som

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?

Detaljer

Forprosjekt Hægebostad. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015

Forprosjekt Hægebostad. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 kommune 2 Innhold 1. Innledning 4 2. Byggeprosjekter og bygningsmasse i kommunen 4 3. Utfordringer i kommunes omsorgstjenester i årene fremover 5

Detaljer