Boligpolitikk mellom velferd og marked

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Boligpolitikk mellom velferd og marked"

Transkript

1

2

3 Boligpolitikk mellom velferd og marked Om fordelingsvirkninger og endringer i boligpolitikken av Mary Ann Stamsø Avhandling for Ph.D-graden, 2008 Institutt for statsvitenskap, samfunnsvitenskapelig fakultet Universitetet i Oslo

4

5 Innhold Forord Innledning Tema i avhandlingen Teoretiske perspektiver... 6 Markedet... 6 Bolig og velferdsstaten... 8 Universelle kontra selektive ytelser Fordeling Kontanter kontra tjenester Om artiklene Artikkel 1. Housing and the Welfare State in Norway Artikkel 2. Housing and Welfare Policy Changing Relations? A cross national comparison Artikkel 3. Økonomisk sosialhjelp og boligmarkedet boutgifter og fordelingsprinsipper Artikkel 4. Grants for first-time homeowners in Norway distributional effects under different market and political conditions Oppsummering Referanser Artikkel 1: Housing and the Welfare State in Norway Artikkel 2: Housing and Welfare Policy Changing Relations? A cross national comparison Artikkel 3: Økonomisk sosialhjelp og boligmarkedet boutgifter og fordelingsprinsipper Artikkel 4: Grants for First-time Homeowners Distributional Effects under Different Market and Political Conditions

6

7 Forord Oppstarten til denne avhandlingen var allerede i år 2000 med finansiering fra Norges forskningsråd under programmet Bolig og levekår. Forut for år 2000 bevilget Forskningsrådet midler til et forprosjekt som bestod av ny og revurdert søknad. Den opprinnelige søknaden inneholdt en analyse av fordelingseffekter av bostøtte under ulike politiske og markedsmessig forhold. Programstyret i Forskningsrådet anså bostøtte for å være av begrenset interesse i denne sammenhengen slik at ny og revurdert søknad inneholdt en analyse av boligtilskudd til etablering. På bakgrunn av dette virkemiddelets marginale betydning innenfor boligpolitikken, ikke minst internasjonalt, er avhandlingen senere blitt utvidet med flere og mer relevante temaer. Avhandlingen, som består av artikler, omfatter derfor også sosialhjelp til bolig og boligpolitikk i et velferdsperspektiv i Norge og internasjonalt. Ved startfasen var professor Ulf Torgersen hovedveileder. Han ble dessverre syk og døde senere, i Ulf Torgersen var sannsynligvis den største kapasiteten på boligforskning her i landet og også den som har gjort seg mest bemerket internasjonalt. Han var til stor hjelp og inspirasjon i avhandlingens første fase. Jeg takker Lars Gulbrandsen for at han fra 2002 overtok som veileder for Ulf Torgersen. Lars Gulbrandsen er den fremste spesialisten på boligkooperasjoner i Norge og blant dem med lengst erfaring innenfor boligforskning. Professor Bo Bengtsson har vært biveileder og med fra starten av. Bo Bengtsson er en internasjonal kapasitet innenfor boligforskningen og har vært til stor hjelp. Jeg er takknemlig for hans tålmodighet og verdifulle kommentarer underveis. Jeg vil også rette en takk til Jan Erik Tvedt og Kristian Mehus i Husbanken for anskaffelse og tilrettelegging av data til artikkelen om boligtilskudd. I tillegg vil jeg takke anonyme fagfeller for verdifulle kommentarer på utkast til artiklene i de ulike tidsskriftene der de publiseres. Jeg retter en spesiell takk til SIFO for å ha lagt forholdene til rette på en slik måte at det har vært mulig å komme i havn med prosjektet. Kolleger på SIFO har bidratt med inspirasjon og et godt arbeidsmiljø og ledelsen har gitt meg rom til å fullføre avhandlingen. Særlig vil jeg takke forskningsleder Elling Borgeraas for sjenerøsitet både når det gjelder å legge forholdene til rette og for oppmuntring underveis i arbeidet. En spesiell stor takk går til Per Arne Tufte og Terje Wessel for verdifulle faglige kommentarer til arbeidet underveis. Til slutt vil jeg takke venner og familie og spesielt Jonathan for oppmuntring til å bli ferdig. Oslo, 10. november 2008 Mary Ann Stamsø

8 2

9 1. Innledning 1.1 Tema i avhandlingen Denne avhandlingen handler om boligpolitikk. Ingen annen sektor innenfor den norske velferdsstaten har gjennomgått så store endringer som boligsektoren de senere årene. Til tross for dette er boligpolitikk viet lite oppmerksomhet innenfor den offentlige debatt. En viktig årsak kan være boligsektorens litt særegne plassering mellom velferdspolitikk og marked, samt mange forskjellige typer virkemidler. Det gjør at fordelingseffekter av ulike typer politiske tiltak er vanskelig å forutsi, måle og forstå for folk flest. I tillegg rammer endringene ikke klart definerte eller organiserte grupper, slik vi ofte ser på andre områder innenfor velferdsstaten for eksempel innenfor helse, pensjon eller utdanning. Denne kompleksiteten gjør at nedskjæringer er lettere å gjennomføre uten motstand innenfor boligsektoren enn innenfor andre områder i velferdsstaten (Lindbom, 2001). Det at fordeling av bolig skjer via markedet gjør det også vanskelig for tradisjonelle velferdsforskere å forholde seg til boligpolitikken (Bengtsson, 2001). Hovedfokus i avhandlingen er på norsk boligpolitikk, men en mindre del omhandler også boligpolitikk i et internasjonalt perspektiv. Avhandlingen består av fire artikler der både dagens boligpolitikk og utviklingen i boligpolitikken de senere årene står sentralt. Siden en viktig del av utviklingen har vært en overgang til mer målrettet og behovsprøvd boligpolitikk, er fokus rettet mot typiske behovsprøvde ytelser, såkalte selektive ytelser. Og siden det innenfor de behovsprøvde ordningene har vært en overgang til mer bruk av kontantytelser, legges hovedvekten på kontantytelser. Overgang til en mer markedsbasert boligsektor gjør at også markedet er sentralt. Disse endringene innenfor boligpolitikken har medført at boligsektorens plass innenfor velferdsstaten er blitt et viktig tema i avhandlingen. Artiklene er slik sett delt inn i to bolker begge med et overordnet velferdsperspektiv. De to første artiklene tar for seg et videre spekter av boligpolitikken - den første med en systematisk gjennomgang av endringer i den norske boligpolitikken i et velferdsperspektiv, - den andre med en internasjonal sammenlikning av forholdet mellom bolig- og velferdspolitikk. De to siste artiklene er analyser av fordelingseffekter av selektive tiltak innenfor boligsektoren den ene om økonomisk sosialhjelp til bolig, - den andre om boligtilskudd til kjøp eller bygging av bolig. 3

10 Innenfor boligsektoren gir markedet et vel så viktig bidrag til fordeling som politiske tiltak. Likevel er det ofte en tendens innenfor både boligforskning og boligpolitikk at spørsmålene enten rettes mot konkrete politiske tiltak, herunder ulike støtteordninger, eller mot markedsforhold, herunder priser. I avhandlingen er fokus rettet mot markedsforhold og boligpolitikk i sammenheng. Problemstillinger er knyttet til fordelingsvirkninger av boligpolitikken, forhold på boligmarkedet og boligpolitikkens plass innenfor velferdspolitikken. Avhandlingen består av følgende artikler: 1. Housing and the Welfare State in Norway 2. Housing and Welfare Policy Changing Relations? A cross national comparison 3. Økonomisk sosialhjelp og boligmarkedet boutgifter og fordelingsprinsipper 4. Grants for First-time Homeowners Distributional Effects under Different Market and Political Conditions Ved tidspunkt for innlevering av avhandlingen, har artiklene følgende status mht. publisering i tidsskrifter med referee ordning: - Artikkel 1: Akseptert for publisering i Scandinavian Political Studies, Artikkel 2: Sendt inn til 2. gangs vurdering etter innarbeidede kommentarer fra referee, til Housing Theory and Society, Artikkel 3: Publisert i Tidsskrift for velferdsforskning, vol. 5, nr. 4, Artikkel 4: Sendt inn til 2. gangs vurdering etter innarbeidede kommentarer fra referee, til European Journal of Housing Policy, Analyser av boligpolitikk kan gjøres på ulike nivåer og med ulik analytisk tilnærming. Bengtsson (2001) inndeler forskningen i tre ulike politikknivåer og to ulike analytiske nivåer. På statlig nivå er makroøkonomiske størrelser gjenstand for analyse, ofte i et komparativt perspektiv. På sektornivå er boligsektoren sentral, kontra andre sektorer som sosialsektoren utdanningssektoren m.m. På virkemiddelnivå studeres konkrete boligpolitiske virkemidler som for eksempel boligtilskudd. Den analytiske tilnærmingen kan enten ta utgangspunkt i implementering av politikken og politiske målsetninger eller den kan ta utgangspunkt i resultatene (effektene) av politikken. Disse analytiske perspektivene kan anvendes på alle tre politikknivåene. 4

11 Samlet sett dekker analysene i denne avhandlingen alle tre politiske nivåer og med begge analytiske tilnærmingene. For å lette fremstillingen er artiklenes tilnærming oppsummert i figuren nedenfor. Analytisk tilnærming Implementering av politikk og politiske målsettinger Resultater (effekter) Politikknivå Statlig nivå Sektornivå Virkemiddelnivå 2. Housing and 1. Housing 3. Økonomisk Welfare Policy and the sosialhjelp og Changing Welfare boligmarkedet Connections? A cross State in boutgifter og national comparison Norway fordelingsprinsipper 4. Grants for First-time Homeowners in Norway Distributional Effects under Different Market and Political Conditions Artikkel 1 er på sektornivå med fokus på utviklingen i den norske boligpolitikken fra begynnelsen av 1980 tallet og frem til og med Denne utviklingen er relatert til utviklingen innenfor velferdsstaten generelt. Artikkel 2 er på statlig nivå og er en internasjonal sammenlikning av ulike boligpolitiske og velferdspolitiske størrelser, forholdet mellom disse og endring over tid. De to siste artiklene er på virkemiddelnivå. Artikkel 3 omhandler praksis for tildeling av økonomisk sosialhjelp til boligformål, og praksis for hvilke krav som stilles for å kunne motta sosialhjelp. Artikkel 4 tar utgangspunkt i boligtilskudd til kjøp av bolig og er en analyse av fordelingsvirkninger av tilskuddet under ulike boligpolitiske og markedsmessige forhold. Et komparativt perspektiv ivaretas på to ulike måter. For det første et komparativt perspektiv i tid, som ivaretas i alle artikler bortsett fra artikkel 3. For det andre gjennom en internasjonal sammenlikning av bolig- og velferdspolitikken i et utvalg OECD land, som ivaretas i artikkel 2. Artiklene i avhandlingen er basert på ulike datakilder med ulike metodiske tilnærminger. 5

12 Denne innledningen har til hensikt å utgjøre en generell ramme for artiklene 1. Hovedvekten er viet teori som er ment å binde artiklene sammen, og en oppsummering av artiklene. I avsnitt 1.2 gis en oversikt over de mest sentrale teoriene som er benyttet i artiklene i avhandlingen. Avsnitt 1.3 gir en oppsummering av de enkelte artiklene, som settes inn i en bredere teoretisk sammenheng, og det redegjøres spesifikt for problemstillinger og funn i de enkelte artiklene. Avsnitt 1.4 består av en kort oppsummering. 1.2 Teoretiske perspektiver En rekke teoretiske perspektiver er av interesse i studiet av boligpolitikk. På bakgrunn av boligens spesielle stilling som markedsvare og velferdsgode rettes oppmerksomheten her mot teorier knyttet til markedet, fordeling og velferd. Boligmarkedet knyttes opp mot markedsteori. Avsnittet om teori om velferdsstaten innledes med boligens plass i velferdsstaten og følges opp av Esping-Andersens teorier om velferdsstater og implikasjoner i forhold til boligsektoren. Teorier om fordeling tar utgangspunkt i forskjeller mellom selektive og universelle ytelser, for deretter å fokusere på viktige fordelingsperspektiver som er aktuelle ved selektive ytelser. Til slutt i avsnittet følger en diskusjon av ytelser i form av kontanter eller tjenester. Markedet Forutsetninger om perfekt informasjon og fravær av markedssvikt må være oppfylt for at et marked skal allokere ressurser effektivt. Flere karakteristiske trekk ved boligmarkedet gjør at boligmarkedet avviker fra disse forutsetningene (Stahl, 1985, Arnott, 1987, Hårsman og Quigly, 1991) Boligen er et nødvendighetsgode. Boligens langsiktighet. Boligen er ikke mobil, dvs. kan vanligvis ikke flyttes. Boligen er et udelelig gode. Markedet for boliger er et tynt marked. Informasjonen i markedet er asymmetrisk, nesten all informasjon om boligen ligger hos utleier eller selger. 1 De ulike artiklene har ulik mal mht. referanseliste og linjeavstand, som står i forhold til krav til tidsskriftene de er sendt inn til. Innledningen følger samme mal som artikkel 3. Forord vil bli inkludert i avhandlingens publiserte form trykket av Unipub (samt nummerering). 6

13 Høye transaksjonskostnader De fleste varer/markeder har en eller flere av disse karakteristikkene, men bare i boligmarkedet er de til stede i så stor grad (Stahl, 1985, Arnott, 1987, Hårsman og Quigly, 1991). Disse særtrekkene ved boligmarkedet gjør at boligmarkedet skiller seg relativt mye fra perfekt konkurranse, noe som får konsekvenser for både tilbud og etterspørsel etter boliger. At boligen er et nødvendighetsgode (og mangelen på substitutter) vil medføre en høy betalingsvillighet. Boligens lange brukstid medfører usikkerhet ved vurdering av behov fordi de som etterspør må ta hensyn til behov som ligger langt frem i tid. Boligens lange produksjonsprosess vil få betydning for tilbudet av boliger. Tilbudet er da gitt på kort sikt, slik at endringer i etterspørselen ikke tilsvares av endringer i tilbudet, men kun endring i pris. Tilbudet vil også være uelastisk i områder med knapphet på areal, som for eksempel sentrum av byer. At boligen ikke er mobil og ikke kan tas med ved flytting understreker betydningen av andre faktorer ved etterspørsel etter bolig, som for eksempel arbeidsmarkedet og tilbudet av offentlige tjenester. At boligen ikke kan deles opp medfører også, sammen med betydelige flyttekostnader, at endringer i f.eks prisøkning ikke nødvendigvis følges av en endring i tilpasning. For andre varer vil prisøkning umiddelbart medføre valg av mindre konsumering, men dette er vanskeligere i boligmarkedet. At boligmarkedet er et tynt marked dvs. at boligene er spredt over områder med ulike karakteristikker, understreker betydningen av andre ting enn selve boligen, slik som omgivelser/miljø. Asymmetrisk informasjon gir ulik fordeling av markedsmakt, noe som har betydning for konkurransesituasjonen. Transaksjonskostnader i forbindelse med kjøp/bytte av bolig er kostnader som kommer i tillegg til prisen på boligen, som direkte flyttekostnader, meglerhonorar og avgifter ved tinglysning m.m. Disse er spesielt omfattende i boligmarkedet. I tillegg til disse særtrekkene vil usikkerhet omkring renteforhold medfører at både tilbuds- og etterspørselssiden ikke har full informasjon om prisene (kostnadene) også etter at varen, dvs. boligen, er kjøpt. Sterke svingninger i prisene gjør det også vanskelig med forutsigbarhet mht. investering i eid bolig. Særtrekkene ved boligmarkedet vil være viktig ved en vurdering av offentlige inngrep i markedet. Analyser av boligpolitiske virkemidler må derfor ta hensyn til disse særtrekkene. Eksempler på dette er boligtilskudd som er tema i artikkel fire. Virkemidler i form av kontantytelser kan medføre prisøkning fordi boligmarkedet er uelastisk slik at tilbudet ikke øker tilsvarende etterspørselen. I tillegg er boligmarkedet sterkt avhengig av ulike typer 7

14 offentlige inngrep. Dette kan være offentlige inngrep som sikrer kontinuitet og gode markedsbetingelser i privat sektor, som finansielle forhold, strukturelle betingelser, arealplanlegging, fordelingspolitikk, stabil økonomisk vekst og høy sysselsetting. Dette er et av temaene i den første artikkelen der omfattende endringer i boligpolitikken og på boligmarkedet ble påvirket av deregulering av kredittmarkedet og konjunkturer. Bolig og velferdsstaten Boligens plass i velferdsstaten og forholdet mellom bolig- og velferdspolitikk er sentrale temaer i avhandlingen. Dette avsnittet innledes med boligens plass i velferdsstaten og hvilke særtrekk bolig har som velferdsgode. Deretter følger en oversikt over Esping-Andersens velferdsstatsteorier og hvordan disse teoriene er tilpasset boligsektoren. Boligen som markedsvare og velferdsgode Bolig er en av fire hovedpilarer innenfor velferdsstaten ved siden av pensjon, utdanning og helse (Torgersen, 1987). Men i motsetning til de andre områdene innenfor velferdsstaten er bolig i stor grad en del av det private markedet samtidig som offentlige reguleringer og styring står sentralt. Bolig er på samme tid både et markedsgode og velferdsgode (Bengtsson, 1995:11-112). Boligpolitikken har derved i hovedsak vært rettet inn mot å styrke husholdningenes stilling på markedet, gjennom ulike låne- og tilskudds ordninger, via skattepolitikken og via reguleringer i bolig- og kredittmarkedet. Innenfor velferdsstaten er da også bolig betegnet som the wobbly pillar of the welfare state (Torgersen, 1987). Dette henviser til måten bolig distribueres på. I andre sektorer innenfor velferdsstaten er produksjon og fordeling kontrollert og regulert av profesjonelle aktører. Fordelingen er universell, basert på rettigheter og ikke påvirket av den økonomiske situasjonen. En annen forskjell er at bolig er karakterisert ved høy kapitalintensitet og utgjør en stor investering (Kemeny, 2001). Boligens særstilling i velferdsstaten er en stor utfordring når det gjelder å drive velferdspolitikk. Barr (1998: 262, 379) karakteriserer da også boligpolitikken som den minst vellykkede innenfor velferdsstaten. Hovedsakelig skyldes dette at politikere ikke forstår eller tar hensyn til sammenhengen mellom målsetninger og virkemidler. Målet er å gi de største subsidiene til de med lavest inntekt, men de største subsidiene går til de med høyest inntekt gjennom skatte subsidier. Vi får da en situasjon med overforbruk og underforbruk. 8

15 Det er vanskelig å forutse og å måle fordelingseffekter innenfor boligsektoren sammenliknet med andre velferdsgoder. Boligpolitikkens plassering i markedet på den ene siden og sosialpolitikken på den andre gjør det vanskelig med en politisk evaluering av de sosiale konsekvensene av endringer i den økonomiske politikken (Turner, 2001:192). Endringer i makroøkonomiske størrelser har stor betydning for boligsektoren og boligpolitikken. Endring som ikke er knyttet til offentlige budsjetter som renteforhold, inflasjon og økonomiske sykluser får større betyding for boligsektoren enn om offentlige budsjetter som ulike typer subsidier knyttet til boligsektoren endres (Bucley og Majo, 1989). Forholdet mellom selveie og andre sektorer i velferdsstaten Tilknytningsformer, dvs. andel selveie og andel leie, herunder også offentlig utleie, er et av de mest diskuterte temaene innenfor boligforskningen og ofte knyttet til velferdsteori. Særlig er andel selveie knyttet til utviklingen av velferdsstaten. Andelen selveie har økt i de fleste vestlige land de senere årene, men det er fremdeles store forskjeller mellom land. Doling (1999) kategoriserer forklaringen på andel selveie i to grupper: - de som anser andel selveie som en funksjon av økonomisk utvikling og - de som anser andel selveie som et resultat av ulike velferdsstater. Det første synspunktet er i tråd med konvergensteori hvor økning i selveie er et resultat av generelle trender, mens det andre er i tråd med divergensteori hvor andel selveie varierer i forhold til ideologi og politikk (Hoekstra, 2005). Konvergensperspektivet legger vekt på generelle internasjonale trender innenfor boligpolitikk. Ved siden av økt andel selveie er dette overgang til en mer markedsbasert boligsektor der staten har redusert sin rolle ved fremskaffelse av bolig, finansmarkeder og leiemarkedet er deregulert, subsidiene har gått i retning av personrettede subsidier med sterkere behovsprøving og mer vekt på fattigdomsbekjempelse, privatisering av offentlige utleieboliger og husleier nærmere markedsnivå (Kleinmann, 1998, Gibb, 2002, van der Heijden, 2002, Groves et al., 2006a). Blant de mest kjente divergensteoriene er Kemenys hypoteser om at høy andel selveie fortrenger offentlige utgifter til andre sektorer innenfor velferdsstaten (Kemeny, 1981, 2005). Selveie skaper omfordeling over livsløpet med høye utgifter til kjøp av bolig for unge hushold og lave boutgifter for eldre selveiere. Fordi boutgiftene er så betydelige i et husholdningsregnskap mener Kemeny at yngre hushold derfor ikke har mulighet for å bidra skattemessig til finansiering av andre offentlige velferdsutgifter. Høy selveierandel skaper 9

16 derfor motstand mot skattefinansierte velferdsutgifter. Kemeny var spesielt opptatt av forholdet mellom selveie og offentlige utgifter til pensjon. Ved siden av selveie representerer også pensjon en fordeling over livsløpet med omfordeling fra yngre år til eldre år. Siden begge disse omfordelingen går samme vei over livsløpet vil yngre husholdninger derved måtte velge mellom det å bidra til pensjon eller å skaffe seg en selveid bolig. Nødvendighet av å spre kostnader over livsløpet vil derfor gjøre at det danner seg et mønster der land med høy selveierandel har lavere offentlige utgifter, særlig til pensjon, og motsatt at land med lav selveierandel har høye offentlige utgifter. Castles (1998) undersøkte empirisk forholdet mellom selveie og offentlige utgifter til velferdsformål for årene 1970, 1980 og 1990 og fant at det var en sterk og vedvarende sammenheng, men at sammenhengen mellom andel selveie og offentlige utgifter til pensjon var noe svekket i En annen trend innenfor boligsektoren som kan ha betydning i forholdet mellom selveie og offentlige utgifter til velferdsformål er realisering av boligformue, dvs. å konsumere boligformuen. Boligeiere tar opp forbrukslån med pant i bolig som de ikke nødvendigvis trenger å betales tilbake (i Norge kalt rammelån og boligkreditt). På bakgrunn av deregulering av finansmarkedene og sterk vekst i boligprisene de senere årene har det å øke konsumet gjennom å realisere boligformue utviklet seg til et internasjonalt fenomen. Internasjonale undersøkelser viser at fenomenet varierer sterkt mellom land, og er mer fremtredende i land med høy andel selveie, utviklede finansmarkeder, muligheter for å ta opp forbrukslån med pant i bolig og jo mer fordelaktig beskatning av boligen er (Catte et al., 2004, O Donnell, 2007). På husholdsnivå er dette et fenomen som øker med alder og med boligformue (Ludvig and Sløk, 2001, Cambell og Cocco, 2005). Malpass (2007) og Groves et al. (2006b) fremhever at boligen på bakgrunn av økt selveie og fenomenet med realisering av boligformue, har begynt å spille en nøkkelrolle i velferdsstaten. De mener at offentlige velferdsutgifter vil reduseres fordi selveiere da kan betale for service privat og da særlig pensjonister. Malpass bygger teorien først og fremst på erfaringer i England, mens Groves et al. generalisere den til andre land. Forholdet mellom selveie og offentlige velferdsutgifter er et hovedtema i artikkel 2. Her testes disse forholdene empirisk ved hjelp av korrelasjonskoeffisienter, og samtidig vises forskjeller mellom land mht. andel selveie, offentlige utgifter til boligformål og samlede offentlige utgifter til velferdsformål. 10

17 Esping-Andersens teorier om velferdsstaten Blant de mest dominerende teorier innenfor velferdsforskning hører Esping-Andersens typologi om velferdsstater. Fordi Esping-Andersens teorier omhandler markedet og statens betydning for fordeling av velferdsgoder, er dette også interessant når det gjelder bolig. Basert på data fra 18 OECD land fra 1980-årene, senere supplert med nyere empiri, deler Esping- Andersen (1990: 26-29) inn velferdsstater i tre ulike typer regimer: Den liberale velferdsstat, den konservative velferdsstat og den sosialdemokratiske velferdsstat: - Den liberale velferdsstaten er kjennetegnet ved få statlige inngrep, selektive ytelser på beskjedent nivå, private selskaper som hovedleverandør av velferdstjenester, stor vekt på markedseffektivitet og høy inntekstulikhet. Den liberale velferdsstaten inkluderer USA, Canada, Australia, Japan og Sveits. - Den konservative (korporative) velferdsstaten kjennetegnes ved at familien og nonprofit organisasjoner, som for eksempel kirken og fagforeninger, spiller en viktig rolle for produksjon og fordeling av velferdstjenester. Sosiale rettigheter er knyttet til familie- status og tilhørighet til arbeidsmarkedet slik at omfordelingen er begrenset. Den konservative velferdsstaten inkluderer Østerrike, Belgia, Frankrike, Tyskland og Italia. - Den sosialdemokratiske velferdsstaten er kjennetegnet ved sterk statlig styring, velferdstjenester produsert og fordelt av offentlig sektor og høy deltakelse på arbeidsmarkedet. Universelle ytelser dominerer med relativt høyt nivå og lav inntektsulikheten. Den sosialdemokratiske velferdsstaten inkluderer Sverige, Danmark, Finland, Norge og Nederland. Inndelingen er basert på fordeling av velferd mellom staten, markedet og familien. Produksjon av velferd konsentreres om kontantoverføringer knyttet til pensjon, sykdom og arbeidsledighet. Sentrale elementer for inndeling i ulike regimer er klasse mobilitet, koalisjon mellom politiske partier og ekspansjon av velferdsstaten. Andre sentrale elementer er dekommodifisering, sosial stratifisering og sysselsetting (ibid., s. 2,3). Med de-kommodifisering menes graden av å opprettholde en sosialt akseptabel levestandard uavhengig av markedets fordeling. Stratifisering referer til fordeling av inntekt og sosial status. Regimene er idealtyper idet ingen land faller hundre prosent innenfor et regime og elementer fra de tre ulike regimene finnes i de fleste land (ibid., s. 49). 11

18 Ifølge Esping-Andersen er de institusjonelle bestemmelsene som lå til grunn for oppbygging av velferdsstaten innenfor de ulike regimene også bestemmende for den senere utvikling i velferdspolitikken i de enkelte nasjonene (Esping-Andersen, 1999: 4). Konsekvensene for bolig skulle tilsi at land som faller inn under det samme regime vil ha samme utvikling i boligpolitikken. Bolig var ikke tema i Esping-Andersens hovedverk, men i Politics against Markets. The Social Democratic Road to Power (1985) var også boligsektoren tema. Her påpeker Esping-Andersen at selv om boligsektoren i Norge er basert på omfattende individuell selveie, så er dette gjort ut fra solidariske prinsipper med en underordning av markedet, slik at boligssektoren ikke vil bli gjenstand for store endringer (Esping-Andersen 1985: 247). Den mest utbredte kritikken av Esping-Andersen er knyttet til hans manglende vektlegging av familiens rolle og betydningen av kjønn, og som igjen har medført forslag om å inkorporere en fjerde velferdsstat som omfatter landene i Sør-Europa (Liebfried, 1992, Barlow and Duncan, 1994, Hoekstra, 2005, Sainsbury, 1996). En annen kritikk har dreidd seg om Esping- Andersens definisjon av korporatisme som han knytter til den konservative velferdsstaten, herunder sammenheng mellom velferdsytelser og familiestatus og betydningen av non-profit organisasjoner og familiens rolle. Derved mangler vektlegging av korporatisme i forhold til arbeiderbevegelsens posisjon når det gjelder sentral styring og fordeling (Kemeny, 2001, Hoekstra, 2003). Kritikk av Esping-Andersen er også knyttet til at han ikke innkorporerte bolig i sine analyser av velferdsstatsregimer (Murie, 1998). Bolig og Esping-Andersens teorier om velferdsstaten Barlow og Duncan (1994: 30-31) har integrert bolig i Esping-Andersens velferdsstats typologi. De finner følgende kjennetegn ved boligsektoren innenfor de ulike regimene: - Den liberale velferdsstaten er kjennetegnet ved at direkte subsidier er sterkt behovsprøvd i form av inntektsoverføringer. Selveierandelen er høy, andel offentlige utleieboliger er lav og rettet mot de dårligst stilte. Det private leiemarkedet er kjennetegnet ved stort innslag av privatpersoner som utleiere. Indirekte subsidier til selveiere, som skatte subsidier, er meget høyt. Boligbygging foregår i regi av store kommersielle selskaper, mens selvbygging er begrenset til perifere områder. - Den konservative velferdsstaten er kjennetegnet ved direkte personrettede subsidier i form av inntektsoverføringer, men i noe større omfang enn i den liberale. 12

19 Selveierandelen er noe høyere enn i den sosialdemokratiske velferdsstaten. Selvbygging er omfattende og med familienettverk som viktig bidrag også for å begrense bokostnadene. - Den sosialdemokratiske velferdsstaten er kjennetegnet ved en høy kooperativ- og leie andel. Andel offentlige utleieboliger er høy og tilgjengelig for alle. Statlige inngrep er større i forhold til både produksjon av bolig og fremskaffelse av tomter, og tomteeiere har langt mindre fortjeneste enn i de to andre velferdsstatstypene. Flere forskere har integrert bolig i Esping-Andersens velferdsstats regimer, både på nasjonalt nivå og på spesifikke deler av boligsektoren, og funnet at boligsektoren divergerer mellom de ulike regimene (Barlow and Duncan, 1994, Kemeny, 2001, 2003, Castles, 1998, Castles og Ferrera, 1996, Harloe, 1995, Hulse, 2003 og Hoekstra, 2003, 2005). Også innenfor boligforskningen har det kommet kritikk av Esping-Andersen i forhold til manglende vektlegging av familie og kjønn, og forslag om å inkorporere en fjerde velferdsstat som omfatter landene ved middelhavet (Barlow and Duncan, 1994, Hoekstra, 2003, Allen, 2006). Kemeny (2003) finner at strukturen på leiemarkedet i de nordiske landene ikke følger Esping-Andersens typologi ved at Finland og Norge følger en leiestruktur typisk for den liberale velferdsstaten, mens Danmark og Sverige følger en leiestruktur typisk for den sosialdemokratiske velferdsstaten. I artikkel 1 om norsk boligpolitikk er typologien benyttet som bakgrunn til å tolke utviklingen i den norske boligpolitikken og dens plass i den norske velferdsstaten. Ved å integrere bolig i Esping-Andersens teorier setter artiklene også et kritisk søkelys på Esping-Andersens grunnlag for inndeling i de ulike typene velferdsstater. Universelle kontra selektive ytelser Universell velferdspolitikk omfatter tiltak som når hele befolkningen. Selektiv velferdspolitikk består av tiltak rettet mot enkelte grupper ut fra politiske målsetninger om å dekke spesielle behov, prioritere enkelte grupper eller avhjelpe økonomisk vanskeligstilte. Selektive tiltak er også ment å avdempe de negative konsekvensene fra markedet og samfunnsøkonomiske forhold. 13

20 Det som kjennetegner den nordiske velferdsstaten i et internasjonalt perspektiv, er dens høye grad av universelle ytelser basert på rettigheter, dvs. at offentlige tjenester og økonomisk støtte i prinsippet når hele befolkningen i ulike livsfaser, etter noenlunde enhetlige regler. (Kildal og Kuhnle, 2005). Esping-Andersen trekker frem Norge og Sverige som de land der universelle ytelser har størst omfang (Esping-Andersen, 1990: 73-76). Tilbudet av selektive økonomiske støtteordninger til vanskeligstilte på boligmarkedet består av en rekke ordninger, som fordeler seg på ulike former for tilskudd, lån, bostøtteordninger og sosialhjelp. Innenfor velferdsteori og diskusjoner om velferdspolitikk er distinksjonen mellom begrepsparene generell og selektiv av avgjørende betydning. Det at boligmarkedet påvirkes vel så mye av den økonomiske utviklingen som av den offentlige politikken skaper utfordringer i distinksjonen generell og selektiv innenfor boligpolitikk. Det offentliges kontroll som er underforstått i distinksjonen mellom generell og selektiv, foreligger ikke i boligpolitikken og gjør dette skillet nesten umulig (Bengtsson og Rothstein, 1997, Bengtsson 1995 og 2001). Fordelene med universelle tiltak er at de har stor grad av legitimitet fordi de når hele befolkningen. De er billige administrativt, da de ikke krever behovsprøving og kontroll. Det oppstår ikke problemer med treffsikkerhet og misbruk av ytelser. Kritikk mot universelle ytelser har medført at selektive ytelser har fått økende omfang. Kritikken har i hovedsak dreidd seg om at det er kostbart fordi de når hele befolkningen, at de er for sjenerøse slik at arbeidstilbudet reduseres, at de kan medføre fusk og mistanke om fusk og at sosiale nettverk uthules (Rothstein, 1994, Bengtsson og Rothstein 1997). Fordelene med selektive tiltak er at de, ettersom de bare rettes mot enkelte, krever et lavere skattenivå enn generelle tiltak. Selektive tiltak er lettere å målrette, og det er enklere å vurdere effekter. Staten har bedre kontroll over utgiftene ved selektive tiltak. Ulempene med selektive tiltak er at de på grunnlag av en behovsprøving kan virke stigmatiserende (Titmuss, 1958). Videre er det ofte anført som et problem at de er relativt kostbare administrativt. Et annet problem knyttet til selektive ytelser er at retningslinjene blir stringente eller kompliserte slik at mange med behov faller utenfor (Atkinson, 1998: , Bojer, 2003). Fordeling Det viktigste målet med selektive ytelser er å oppnå en bedre fordeling enn det markedet alene gir. Når man skal oppnå en større likhet er det vanlig å skille mellom vertikal og horisontal 14

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom

Detaljer

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen Hva er fattigdom? Fattigdom Indirekte mål på fattigdom Direkte mål på fattigdom Absolutt tilnærming Minimumsbudsjett basert på inntekt

Detaljer

Boligbygging med sosial profil? Rolf Barlindhaug, NIBR Husbankens lanseringskonferanse 2013 Drammen 5. februar

Boligbygging med sosial profil? Rolf Barlindhaug, NIBR Husbankens lanseringskonferanse 2013 Drammen 5. februar Boligbygging med sosial profil? Rolf Barlindhaug, NIBR Husbankens lanseringskonferanse 2013 Drammen 5. februar Nybygging og boligpolitikk behov for nye løsninger? Boligprisene er høye i storby- og pressområder

Detaljer

Den norske velferdsstaten

Den norske velferdsstaten Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på

Detaljer

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 21 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer 21. november 2006 Innhold Litt mer om inntektsfordeling Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Likhet, ansvar og skattepolitikk

Likhet, ansvar og skattepolitikk Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket

Detaljer

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte TIL BOLIG Subsidier til boligformål i Norge består av rentestøtte på lån gitt av Husbanken, bostøtte og andre tilskudd. Disse subsidieelementene gjenfinnes i de årlige statsbudsjettene. De endelige tallene

Detaljer

Disposisjon. Målgrupper og virkemidler. Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte?

Disposisjon. Målgrupper og virkemidler. Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte? Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte? Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon Om målgrupper og virkemidler To NIBR-rapporter:

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Norsk boligpolitikk i forandring Dokumentasjon og debatt NOVA-rapport 16/2011

Norsk boligpolitikk i forandring Dokumentasjon og debatt NOVA-rapport 16/2011 Norsk boligpolitikk i forandring1970-2010 Dokumentasjon og debatt NOVA-rapport 16/2011 Jardar Sørvoll, stipendiat ved NOVA og Reassess Programsamling: kan boligsosiale utfordringer løses uavhengig av en

Detaljer

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid.

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid. Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 1.

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen

Detaljer

Hovedresultater fra PISA 2015

Hovedresultater fra PISA 2015 Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen

Detaljer

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling Fordeling av trygdene Trygd og inntektsfordeling Plan for dagen Innledning Pensjonssystemet Omfordeling mellom grupper Hvorfor omfordele/ utjevne Hvordan omfordele Er det mulig å avskaffe fattigdom i

Detaljer

De første stegene ut av boligkrise SVs boligplan

De første stegene ut av boligkrise SVs boligplan De første stegene ut av boligkrise SVs boligplan Boligmarkedet i store deler av landet er i dag i en krise. Prisene har steget kraftig samtidig som flere og flere boliger kjøpes av andre enn de som skal

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse. Eksamen i offentlig rett grunnfag våren 2000 Rettsøkonomi Sensorveiledning Oppgave: Fordeler og ulemper ved skatter og avgifter 1. Læringskrav og oppgaver Ifølge læringskravene for rettsøkonomi kreves

Detaljer

Econ1220 Høsten 2007 Innledning

Econ1220 Høsten 2007 Innledning Econ1220 Høsten 2007 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 14-15, Rom ES 1116 22 august 2007 Innhold Teorier om rettferdig fordeling Noen praktiske beskjeder 1. Det kreves 1210,

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 www.veidekke.no Temaer Litt om Veidekke Boligpolitikken i Norge etter krigen Status boligstruktur, politikk, leiemarkedet,

Detaljer

Bostøtte: Samspill, fordeling og incitamenter. Viggo Nordvik NOVA

Bostøtte: Samspill, fordeling og incitamenter. Viggo Nordvik NOVA Bostøtte: Samspill, fordeling og incitamenter Viggo Nordvik NOVA Oslo, 15. januar 2012 Forord Prosjektet Bostøtten: Samspill med velferdspolitikken er finansiert av Husbanken. Vi rapporterer det i form

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Oppsummering av forelesningen

Oppsummering av forelesningen Økonomisk Institutt, august 006 Robert G. Hansen, rom 07 Oppsummering av forelesningen 5.08.06 Hovedtemaer: () Oversikt over samfunnsøkonomi som fagområde (S & W kapittel ) () Begrepet knapphet. Produksjonsmulighetskurven.

Detaljer

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering Dag W. Aksnes Norsk forskning målt ved publisering og sitering Noen vurderinger av kvaliteten til norsk forskning Benner &Öquist (2013) The international visibility of Norwegian universities is limited,

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Husbankens fokus i boligpolitikken. Bård Øistensen administrerende direktør

Husbankens fokus i boligpolitikken. Bård Øistensen administrerende direktør Husbankens fokus i boligpolitikken Bård Øistensen administrerende direktør Husbanken bygde landet 2 Antall boliger Husbankens andel av igangsettingen 1953-2013 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial fagdag Union scene, Drammen 21.1.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Sosiale tjenester. Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet

Sosiale tjenester. Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet Sosiale tjenester Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet Nav Ivaretar statlige oppgaver: Arbeidsmarkedsloven «Lovens formål er å bidra til å oppnå et inkluderende arbeidsliv gjennom et velfungerende arbeidsmarked

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer 1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

Innhold. Forord til 5. utgave... 11 Studietips... 13

Innhold. Forord til 5. utgave... 11 Studietips... 13 Innhold Forord til 5. utgave..................................................... 11 Studietips.............................................................. 13 1 Den offentlige sektoren..............................................

Detaljer

ECON1220 Forelesning 11 Nåtidsskjevhet Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 Stiglitz kap. 15

ECON1220 Forelesning 11 Nåtidsskjevhet Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 Stiglitz kap. 15 ECON1220 Forelesning 11 Nåtidsskjevhet Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 Stiglitz kap. 15 (hopp over: s. 385-390, 406-414) Stiglitz kap. 17 (hopp over: s 452-456) Om nåtidsskjevhet, se Nyborg (2009):

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer

Detaljer

Bolig for økt velferd

Bolig for økt velferd Bolig for økt velferd En målrettet innsats for at alle skal bo godt og trygt Administrerende direktør Bård Øistensen Boligsosial lederkonferanse 12. november 2015 «Bolig er roten til alt godt» - en forutsetning

Detaljer

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første

Detaljer

Utfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler

Utfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler Utfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler - effekter og muligheter Mona Liss Paulsen og Linn Edvardsen Møte i Vesterålen regionråd 21. november 2008 25-Nov-08 1 Boligen er et sted vi trekker

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Finansiell stabilitet og boligmarkedet

Finansiell stabilitet og boligmarkedet Finansiell stabilitet og boligmarkedet Direktør Birger Vikøren Boligkonferansen 5. mai 21 Disposisjon Hvorfor er boligmarkedet viktig for norsk økonomi? Analyser av boligmarkedet Hvordan vil endringer

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

Kommuneseminar Gjøvik 25.April

Kommuneseminar Gjøvik 25.April Startlån i et presset boligmarked Kommuneseminar Gjøvik 25.April Jeg vil snakke om: NOU en hva mener og vil ekspertene? Jo, bla at flere bør eie men hvordan? Finanstilsynet advarer!!! derfor særlig fokus

Detaljer

Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004

Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 ECON1220 Forelesning 6 Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15, 17-19 Fordeling To hovedgrunner til å kreve inn skatter: Fordelingspreferanser omfordeling Finansiering av offentlige utgifter

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

NSOs boligpolitiske dokument (2011)

NSOs boligpolitiske dokument (2011) Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs boligpolitiske dokument (2011) 20XX0000X NSOs boligpolitiske dokument (2011) Boligpolitisk dokument Dette

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Hvordan virker finanspolitikken på norsk økonomi?

Hvordan virker finanspolitikken på norsk økonomi? Hvordan virker finanspolitikken på norsk økonomi? Ragnar Torvik Møte i FINs rådgivende utvalg for modell- og metodespørsmål, 27/04 2016 Bakgrunn FIN ønsker å gå gjennom opplegget for å vurdere virkningen

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud 1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en

Detaljer

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001 Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial konferanse Fevik 3.3.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse på

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Norge, et trygdepolitisk annerledesland? Niklas Jakobsson (NOVA) og Axel West Pedersen (ISF)

Norge, et trygdepolitisk annerledesland? Niklas Jakobsson (NOVA) og Axel West Pedersen (ISF) Norge, et trygdepolitisk annerledesland? Niklas Jakobsson (NOVA) og Axel West Pedersen (ISF) Modul A: Institusjoner, politikk og fordeling i komparativt perspektiv Fortrinnsvis kvantitive analyser av 1.

Detaljer

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 Saksframlegg AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: 1. Garanti innføres

Detaljer

GOD OG MÅLRETTET BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER MÅLGRUPPESATSING 18. OG 19. MARS TORHILD SKJETNE

GOD OG MÅLRETTET BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER MÅLGRUPPESATSING 18. OG 19. MARS TORHILD SKJETNE GOD OG MÅLRETTET BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER MÅLGRUPPESATSING 18. OG 19. MARS 2014 - TORHILD SKJETNE En god bolig er en generell forutsetning for å kunne delta i samfunnet Alle skal bo godt og trygt

Detaljer

Statens og Husbankens rolle i en markedsbasert boligsektor

Statens og Husbankens rolle i en markedsbasert boligsektor Statens og Husbankens rolle i en markedsbasert boligsektor En kunnskapsoversikt THORBJØRN HANSEN Viggo Nordvik Axel West Pedersen Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Skriftserie

Detaljer

Hvordan påvirker eldrebølgen de offentlige budsjettprioriteringene?

Hvordan påvirker eldrebølgen de offentlige budsjettprioriteringene? Hvordan påvirker eldrebølgen de offentlige budsjettprioriteringene? Rune J. Sørensen Handelshøyskolen BI Foredrag på konferanse i regi av Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi,

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken region Midt-Norge Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken

Detaljer

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge?

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Fafo-frokost, 17.2.2012 Anne Skevik Grødem Inger Lise Skog Hansen Roy A. Nielsen Fafo Grunnlag for bekymring? Kvalitativ studie barnefamilier i kommunale

Detaljer

SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective

SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective Kandidat-ID: 6592 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-401, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 SV-401, spørsmål Skriveoppgave

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Per Erik Torp sekretær boligutvalget / seniorrådgiver KRD Boligsosialt utviklingsprogram 14. november 2011 Boligutvalget Bjørn Arild Gram,

Detaljer

En modell for vurdering av eierskapspotensialet blant lavinntektsgrupper og vanskeligstilte på boligmarkedet

En modell for vurdering av eierskapspotensialet blant lavinntektsgrupper og vanskeligstilte på boligmarkedet En modell for vurdering av eierskapspotensialet blant lavinntektsgrupper og vanskeligstilte på boligmarkedet Utrykt vedlegg til NOU 2011:15 Rom for alle Av Kristin Aarland, NOVA Modell Modell med fire

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Aktuell kommentar. Nr. 2011. Norges Bank

Aktuell kommentar. Nr. 2011. Norges Bank Nr. 2011 Aktuell kommentar Norges Bank *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendugvis tillegges Norges Bank Husholdningens gjeldsbelastning fordelt over aldersgrupper

Detaljer

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Skatt, næringspolitikk og globalisering Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Om skatte- og avgiftsopplegget Det er svært små endringer i skatte- og avgiftsopplegget

Detaljer

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Husbanken 2012 Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Noen fakta 350 ansatte fordelt på 6 regionkontorer og 3 sentrale kontorer i Drammen Disponerer årlig mellom 15 og

Detaljer

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veier mot målet En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veien fram til en solidarisk boligpolitikk Boligmarkedet i pressområdene er i ubalanse. For unge og vanskeligstilte

Detaljer

Må vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre?

Må vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre? 1 Må vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre? NTL-konferanse 17. februar 2017 Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB 8 7 6 5 4 3 2 1 Antall 20-66 år per person 67+ år 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000

Detaljer

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / 18. august 2011 Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger

Detaljer

Perspektiver på velferdsstaten

Perspektiver på velferdsstaten Perspektiver på velferdsstaten Finansminister Kristin Halvorsen Valutaseminaret 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en

Detaljer

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget

Detaljer