Eiendomsskatt og realisasjon ved nedleggelse av kraftverk

Transkript

1 og realisasjon ved nedleggelse av kraftverk EBL

2 ESK ilegges av kommunen. jf. eigsktl. 2. Kommunestyret avgjer om det skal skrivast ut eigedomsskatt i kommunen. ESK kan kun ilegges på objekter som regnes som faste eiendommer. Som faste eiendommer regnes bygninger og tomter, og verk og bruk, jf 4. Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til (...) og likeeins verk og bruk. Til verk og bruk vert m.a. rekna ( ) utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk ( ) og liknande arbeids- og driftsstader.

3 Den verdien som skal legges til grunn ved beregningen av ESK fastsettes i dag på to måter, avhengig av typen objekt. Den praktiske hovedregelen er at verdien fastsettes ved taksering, ved at kommunens takstutvalg fastsetter verdien på det enkelte objekt. Dette skyldes at den nye eigsktl. ennå ikke er fullt ut trådt i kraft, se 33. For kraftanlegg er imidlertid hele loven trådt i kraft. Verdien fastsettes derfor til ligningsverdien, jf. 8. Eigedomsskatten skal reknast ut etter verdet (taksten) som eigedomen vert sett i ved likninga året før skatteåret.

4 Hvordan fastsettes verdien ved ligningen? Etter sktl. 4-1 og 18-5 skal verdien fastsettes til omsetningsverdien/salgsverdien pr i ligningsåret. For kraftanlegg fastsettes salgsverdien etter Mange av kraftverkseierne er ikke formuesskattepliktige, heller ikke eierne. Det finnes noen private eiere av kraftverk, samt samvirkelag, og noen kraftverkseiere eies av privatpersoner. For disse får verdsettelsen av kraftverk etter 18-5 direkte virkning for formuesskatten.

5 Verdien som benyttes for ESK-formål skal uansett ligningsverdi økes/reduseres til min./maks.verdi, jf. 8 fjerde ledd. Verdet (taksten) av anlegg som nemnt i skatteloven 18-5 første leden skal ikkje settast lågare enn kr 0,95/kWh eller høgare enn kr 2,35/kWh av 1/7 av grunnlaget for anlegget si samla produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og dei seks foregåande åra. Har kraftanlegget vært i drift i færre enn sju år, legges gjennomsnittet for desse åra til grunn for utrekninga. Justeringen for min/maks.verdi er en justering som kun får betydning for ESK. Har ingen direkte virkning for formuesverdi/statsskatt.

6 Er det nødvendig å fastsette formuesverdi hvis ingen av eierne er formuesskattepliktig? Etter lignl skal vi uansett foreta de fastsettinger som er nødvendige for utskrivning av eiendomsskatt. Kan vi avgjøre at det ikke er nødvendig å fastsette en verdi etter 18-5 fordi det ikke er eiere som er formuesskattepliktige og det ikke skrives ut ESK? Nei. Kommunen bestemmer om det skal skrives ut ESK, ikke vi.

7 Blir en tidsmessig forskjell på ligningen og tidspunktet for utskriving av ESK. Etter sktl. 4-1 og 18-5 skal ligningsverdien fastsettes pr i ligningsåret. Etter eigsktl. 8 skal ESK utlignes til verdien ved ligningen i året før eiendomsskatteåret. Hva skjer hvis det er store verdiendringer ved objektet (kraftanlegget) i tiden mellom i ligningsåret og i eiendomsskatteåret?

8 Etter eigsktl. 4 kan ESK kun skrives ut for objekter som oppfyller kravet om fast eiendom pr i ESK-året. Etter 9 skal det ved store verdireduksjoner gjøres fradrag i ESK-verdien. Vert ein eigedom riven eller øydelagd før 1 januar i skatteåret, skal det gjevast eit førebels frådrag i skatten etter skjøn. Seinare vert eigedomsskatten utrekna etter det verdet som eigedomen vert sett i ved likninga i skatteåret.

9 SFS Saksforhold: Kraftanlegg i full produksjon pr i ligningsåret. Riving av kraftanlegg i gang pr i ESK-året. Sy hevdet at vi ikke kunne fastsette noen verdi etter 18-5, fordi det ikke lenger var noe kraftanlegg. Konklusjon: Verdien fastsatt ved ligningen var gyldig. Videre bruk for ESK-formål måtte avgjøres etter eigsktl., som er den enkelte kommunes forvaltningsområde. SFS kunne derfor ikke gi noen uttalelse om bruken av verdifastsettelsen for ESK-formål.

10 Kommentarer: Forholdet mellom ligningsmyndighetene og kommunene kan fremstå som uklare når det gjelder eiendomsskatt. Mye av det praktiske løses mellom skattyter og ligningsmyndighetene, og den formelle avgjørelsesmyndighet vedrørende verdien ligger hos ligningsmyndighetene. Men det er kommunene som er skattekreditor. Eksempel: Avgjørelse vedrørende verdien kan forvaltningsmessig påklages til SFS og kontorets skatteklagenemnd, jf. lignl Stevning må tas ut mot kommunen, når kommunen anvender den fastsatte verdien til ESK-utskriving.

11 SFS forts. Skattyter stilte spørsmål ved om de måtte levere skjema for beregning av ESK-grunnlag også neste år. Riving pr ville bestå i styrevedtak om nedleggelse og fjerning av strømskinne. SFS: Rivingen var uansett ikke tilstrekkelig til å si at det ikke lenger var noe kraftanlegg etter Sml om utkobling av aggregat: Et aggregat regnes som satt ut av drift når røret er fysisk frakoblet. Dersom røret har vært frakoblet mer enn halve inntektsåret, regnes vedkommende generators merkeytelse ikke med ved vurderingen av grensen på kva, jf. skatteloven 18-5 fjerde ledd. Konklusjon: Selskapet må levere skjema.

12 Kommentar: Kommunen styrer ileggelse av ESK. Så lenge kommunen pretenderer at det skal ilegges ESK, må (antagelig) vi fastsette en ligningsverdi, jf. lignl Hva skal til for å realisere et kraftanlegg? ESG/GRI/NRS skal ikke fastsettes hvis røret er fysisk frakoblet mer enn halve året. Kan det bety at ESG skal fastsettes til SM-verdier, jf. sktl sjette ledd om kraftanlegg med ytelse under kva?