University of Oslo Department of Informatics. Informasjonsinfrastrukturer INF Høsten 2003

Transkript

1 University of Oslo Department of Informatics Informasjonsinfrastrukturer INF Høsten 2003 Beskrivelse av Nasjonalt helsenett som en informasjonsinfrastruktur Gruppe 4 Ina Braathe Gro Espelid Kristoffer Fossum Teresa Hang Nguyen Sara Rana 26. September 2003 Side 1 av 26

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Metode Beskrivelse av infrastrukturen Hovedmål: Målsetting: Visjon: Bakgrunn/motivasjon: Kort utredning av den historiske utviklingen: Beskrivelse av tjenester og andre bruksmessige egenskaper Beskrivelse av brukere og brukergrupper Infrastrukturens fysiske og tekniske oppbygging og egenskaper Informasjonssikkerhet PKI (Public Key Infrastructure) Nettverkstopologi Den organisatoriske/institusjonelle ramme NHN er knyttet til Drift/vedlikehold Utvikling Analyse NHN som informasjonsinfrastruktur Beskrivelser av NHN som en informasjonsinfrastruktur ANT analyse for utviklingen av infrastrukturen Kilder Side 2 av 26

3 1. Innledning Med stor tvil kommer forståelse, med liten tvil kommer liten forståelse Kinesisk ordtak Prosjektoppgave nr.1 i INF5210 er gjennomført av fem studenter ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Gruppa har valgt å undersøke Nasjonalt helsenett (heretter kalt NHN) som informasjonsinfrastruktur. NHN er ett av fire satsingsområder i den statlige tiltaksplanen - Elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren". NHN skal bygge på de regionale helsenettene og binde hele helsesektoren sammen på tvers av kommuner, fylker, regioner og forvaltningsnivåer, og muliggjøre sikker samhandling med trygdeetaten og sosialsektoren. Denne sammenkoplingen skjer vha. Sentral infrastruktur mellom de regionale helsenettene. Til sammen får vi altså NHN. De fem 1 regionale helseforetakene har etablert hvert sitt regionale helsenett. Samlet sett vil dette utgjøre en landsdekkende, sikker infrastruktur for overføring og kommunikasjon av helse- og sosialsektorens data. Uavhengig av regiongrenser skal tilknytning til NHN gi de samme muligheter for kommunikasjon mellom alle aktører og tjenester i NHN. Oppgaveløsningen har medført mange utfordringer. Bla bla... kjempegøy har det vært ja!! 1 Helse Nord RHF, Helse Midt-Norge RHF, Helse Vest, Helse Sør og Helse Øst Side 3 av 26

4 2. Metode I denne prosjektoppgaven har gruppa benyttet seg av mange kilder, disse har i hovedsak bestått av artikler funnet på Internett og i fagbøker. Informasjon hentet fra ulike internettsider har vært en stor ressurs for oss. Gruppa er kjent med at informasjon hentet fra Internett ikke alltid er like pålitelig. Likevel mener vi at vi har hentet informasjon fra seriøse og sikre kilder. Det har også blitt sendt ut mail til en del ressurspersoner tilknyttet helsenettet, og som svar har vi hovedsaklig blitt vist til ulike dokumenter på deres hjemmesider på Internett. En komplett liste over de litteraturkildene brukt i rapporten er å finne bakerst i kildelisten. 3. Beskrivelse av infrastrukturen 3.1 Hovedmål: Helsepersonell i hele Norge skal i fremtiden kunne samhandle elektronisk etter behov. Et grunnleggende prinsipp for et nasjonalt helsenett er at ett aksesspunkt 2 skal kunne gi tilgang til en mengde tjenester for elektronisk samhandling. Med andre ord gi samme tilknytningspunkt for e-post, meldingsutveksling, telemedisin, timebestilling, og tilgang til Internett. NHN har som mål å være et virkemiddel for offentlige og private helse- og omsorgsvirksomheter og skal ta for seg: Sikker informasjonsutveksling og informasjonsdeling Styrket fagsamarbeid mellom tjenesteleddene God samhandling med andre aktuelle samarbeidsparter Helhetlige pasientforløp Effektivisering av elektronisk samhandling 2 plattform for tilknytning Side 4 av 26

5 Innen 1.juli 2004 skal Sentral infrastruktur og de 5 regionale helsenettene slås sammen til ett nett kalt Nasjonalt helsenett, der grenseflatene mot blant annet helseforetakene må være avklart. Det etableres en driftsorganisasjon for drift av infrastruktur og nærmere avtalte basistjenester i NHN. Driftsorganisasjonen etableres som en egen frittstående juridisk enhet. Innen mars 2004 skal helseforetak og andre tilknyttede institusjoner, via NHN, kunne gi helsepersonell samme mulighet for kommunikasjon med aktører og tjenester i en landsdekkende infrastruktur, uavhengig av regionsgrenser og tilknytningspunkt; altså en såkalt sømløs kommunikasjon. Innen år 2004 skal de viktigste basistjenester for å støtte opp om visjonen være tilgjengelig i NHN Målsetting: NHN skal etableres innen utgangen av 2003, basert på sammenknytning av de regionale helsenettene og med noen nasjonale basistjenester som understøtter bruken De regionale helsenettene med basistjenester skal være tilgjengelige og tilrettelagt for kommunikasjon mellom sykehus og legekontorer innen utløpet av 2003 Alle helseforetak skal ha etablert bredbåndstilknytning til sitt regionale helsenett i løpet av planperioden Anbefalt løsningsmodell for tilknytning av pleie- og omsorgstjenesten til regionale helsenett skal prøves ut og legges til grunn for spredning. Side 5 av 26

6 3.2 Visjon: Nasjonalt helsenett skal bidra til gode og sammenhengende helsetjenester ved å være et nett for effektivt samarbeid mellom de ulike tjenesteleddene i sektoren. Litt mer detaljert kan man si at visjonen til NHN er at helsepersonell i hele Norge i fremtiden skal kunne samarbeide elektronisk etter behov. Dette samarbeidet skal realiseres gjennom følgende to elementer: Fysisk Infrastruktur Basistjenester Denne plattformen vil benyttes til et vidt og integrert spekter av elektroniske tjenester innen sektoren. Dette blir forklart nærmere i kap.4. Videre skal den gi mulighet for sikker kommunikasjon med pasienter og samarbeidspartnere utenfor helsevesenet. Dersom nye behov oppstår kan infrastrukturen, basistjenestene og anvendelsesområdene videreutvikles. 3.3 Bakgrunn/motivasjon: Formålet med å utvikle et nasjonalt helsenett har vært å muliggjøre elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren. Det er tenkt at NHN skal knytte sammen hele helsesektoren sammen på tvers av kommuner, regioner, fylker etc. 3.4 Kort utredning av den historiske utviklingen: Et nasjonalt helsenett har man ventet lenge på. Arbeidet med utviklingen startet med et samarbeid mellom Sosial- og helsedepartementet og KITH 3 i Nedenfor illustrerer vi statusen pr og Her ser vi at utviklingen har kommet langt på vei. 3 KITH: Kompetansesenteret for IT i helsesektoren Side 6 av 26

7 Februar 2001: Regionene Nord og Midt-Norge hadde etablert helsenett Tilsammen var ca. 50 legekontor koblet til disse nettene Oppstart av prosjektet for å etablere et nasjonalt helsenett August 2003 Helsenett etablert i alle fem regioner samt alle helseforetak i samtlige regioner er koplet til NHN etableres Sentral infrastruktur ble lansert den 10.september Ca. 850 legekontor har blitt knyttet til NHN i løpet av 2003 Bransjenorm for informasjonssikkerhet er påbegynt 4. Beskrivelse av tjenester og andre bruksmessige egenskaper I Strategi- og tiltaksplan for Nasjonalt helsenett (2003) er det skrevet: Nasjonalt helsenett er ment å være en nettinfrastruktur med tilhørende basistjenester, som skal formidle elektroniske medisinske tjenester produsert og tilbudt av tilknyttede virksomheter og etterspurt av andre tilknyttede virksomheter. Tilbudet av medisinske tjenester i Nasjonalt helsenett vil være summen av tjenester tilbudt fra de tilknyttede virksomheter. NHN vil bli et virksomhetskritisk nett med betydelige og varierende krav avhengig av ulike typer tjenester. Nettet må etableres og driftes som et selvstendig nett og styres løpende med hensyn til kvalitet, kapasitet og redundans på grunn av kravene til pålitelighet, skalerbarhet og sikkerhet. Det er Driftsorganisasjonen for Nasjonalt helsenett som vurderer hvilke tjenester som skal tilbys i samarbeid med de regionale helsenettene. Styringsgruppen for NHN har imidlertid mulighet til å foreslå konkrete basistjenester som bør vurderes tilbudt i helsenettet. Side 7 av 26

8 Det jobbes med at NHN skal formidle følgende tjenester: E-post: slik at epikriser, polikliniske notater, henvisninger og lignende kan formidles mellom primær- og spesialhelsetjeneste. Man ser også for seg samordning av e-post og PKI slik at distribusjonslister, fellesmapper, kataloger, kalender, møteromsadministrasjon også skal kunne håndteres over NHN (nærmere forklart i kap.5). Web: slik at røntgenbilder, rekvisisjoner og beskrivelser blir tilgjengelige mellom sykehus og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Et annet gevinstområde er muligheten til å bestille time direkte fra primærlegen og inn på et sykehus. Applikasjonsspesifikke tjenester: som er tilgjengeliggjort kun for et begrenset utvalg av brukere i helsenettet. Terminaltjenester: slik at brukerne kan nytte interne tjenester hos en virksomhet fra flere lokasjoner, selv om tjenesten ikke er gjort tilgjengelig i selve helsenettet. Tunnelert trafikk: fra virksomhet til virksomhet slik at egne logiske nett innenfor NHN blir mulige å opprette. Samtidstjenester: slik at det blir enkelt å kjøre og nytte video og tale/telefon gjennom nettet. NHN skal imidlertid ikke ha ansvar for innholdstjenester/applikasjoner som EPJ, PACS osv, men fokusere på infrastruktur og basistjenester. I tillegg skal ikke NHN inneholde noe mellomlager, database, konverteringsmekaniske/sentral for sensitive data. Dessuten kommer det ikke til å bli opprettet noe sentralt meldingsarkiv for andre generelle meldinger (e-post). Argumentet for dette er at denne oppgaven kan best ivaretaes med epost-servere og ruting som allerede finnes i de regionale helsenettene og i foretakene. Side 8 av 26

9 4.1 Beskrivelse av brukere og brukergrupper NHN skal primært betjene helseforetak og virksomheter som de samarbeider med, både offentlige og private. Herunder ligger offentlige sykehus/helseforetak, legekontor (fastleger), privatpraktiserende spesialister, private sykehus/klinikker, sykehusapotekene og private og offentlige (frittstående) laboratorier, røntgeninstitutter og lignende. Tilknytning skal også være mulig for kommunale, private, eller statlige helse/helserelaterte institusjoner som samtidig er knyttet til egen organisasjons datanettverk og ledelse, men da noe mer begrenset. Dette gjelder offentlig tannhelsetjeneste, bedriftsleger, kommunale/private omsorgs/sykehjem, apotek og andre, som Rikstrygdeverket. NHN skal kunne tilby alle disse aktørene en sikker, effektiv og tilgjengelig basiskommunikasjon om pasientrelaterte saker. Sosial- og helsedirektoratet har i sin strategi- og tiltaksplan for NHN (2003), satt opp følgende liste over brukerne av NHN og prioritering av tilknytning. Målgruppe Forklaring Priorite ring Regionale helseforetak og helseforetak 1 Private sykehus 1 Sykehusapotekene 1 Legekontor (primærleger og spesialister) 2 Apoteker for øvrig/naf-data 2 Rikstrygdeverket 3 Kommunal helse- og omsorgstjeneste 3 Private helsetjenesteleverandører særlig Laboratorier, røntgeninstitutter, etc 3 overfor HF ene Andre private helseinstitusjoner Rehabilitering, rusomsorg, osv 4 Nasjonale registre For eksempel kreftregisteret, fødselsreg, 4 RELIS,. Tjenestetilbydere av IT-tjenester til Tilbydere av informasjon og tjenester til 5 helsesektorene Andre tjenestetilbydere av helseinformasjon både IT-avdelingene og helsearbeidere Dette kan være tilbydere av helseinformasjon via nettet, f. eks. NEL, Dr. online, etc. Brukere av helseinformasjon Pasienter og pårørende. Bruke Internett? Tabell 1. Ulike målgrupper 6 Side 9 av 26

10 Ved oppkobling til NHN vil det først kun settes basistjenester i drift, DNS, slik at informasjonen rutes riktig i nettet. De fem regionale helseforetakene og andre aktuelle aktører kan etter denne prøvedriften eventuelt tilby et videre spekter av tjenester. I NHN vil mottaker generelt ha de største gevinstene ved elektronisk meldingsutveksling og derfor blir det viktig å sørge for at alle både kan sende og motta meldinger. Et eksempel kan tas fra legekontorene. Som stimulans for å få legene til å sende elektronisk sykmelding kan en tilby en godtgjørelse på for eksempel 2 kroner pr. innsendte melding. Den mer åpenbare nytten for legekontorer er mottak av epikrise, tilgang til Internett og en samlet og helhetlig pakke av de viktigste meldingene. Følgende scenario tatt fra prosjektrapporten P3 Informasjonsflyt og teknologi fra Helse Sør (2002) kan illustrere noe av nytteverdien i å ha utviklet et nasjonalt helsenett: Per 31 år begynner å gråte under en dugnad i en forening. Han forteller om sin plan om å gjøre slutt på livet grunnet ettervirkninger etter en ulykke. Han lå på intensiv i lengre tid med svært usikker prognose. En kollega døde i ulykken. Per vet ikke hvem som er fastlege. Vennen kjenner ikke detaljer om hans bakgrunn. Vennene kontakter legevakten. Hans elektroniske pasientjournal (EPJ) for kontakter innen regionen er tilgjengelig og legen er oppdatert i denne. Her finnes alle basale opplysninger inkl fastlege med adresser/tlf. Etter Pers ønske er allerede pårørende varslet og på vei til legevakten. Ved ankomst identifiserer Per seg med sitt ID-kort (eventuelt iris/fingeravtrykk_id), og autoriserer samtidig legevaktslegen til å få adgang til hele hans EPJ. I oppslaget finnes også en oversikt over alle kontakter Per har hatt med helsevesenet i andre regioner. Interaktivt kan legen få ut epikriser fra disse kontaktene. Side 10 av 26

11 Ved melding eller call til vakthavende lege på sykehus, tar legevaktslegen en diskusjon med vedkommende vedrørende Pers fysiske problemer. De blir imidlertid enige om at han bør legges inn på psykiatrisk avdeling. Ved innleggelsen er psykiateren orientert om Pers akuttsituasjon og hans sykehistorie ved elektronisk overføring av data fra legevakten. Per blir i avdelingen i to dager. Under oppholdet har han tilgang til Internett/epost og musikk/tv/film ved valg i sykehusets tilbud. Ved utskrivelsen reserveres time hos fastlege og til kontroll ved psyki.poliklinikk elektronisk, og han får disse avtalene med seg når han forlater sykehuset. Samtidig går epikrise fra oppholdet elektronisk ut til hans fastlege. Alle skjemaer, resepter og rekvisisjoner sendes elektronisk til de berørte etater, inkludert kopi til Per. 5. Infrastrukturens fysiske og tekniske oppbygging og egenskaper I dagens helsevesen er det mange ulike typer teknologier i bruk; informasjonsteknologi, kommunikasjonsteknologi, bioteknologi og genteknologi, for å nevne noen. Utfordringen er å få disse ulike formene for teknologi til å fremstå som én for pasienten, og pasienten skal ikke behøve å oppsøke flere ulike aktører for å få svar på spørsmål. All data om pasienten skal samles på ett sted for at legen skal ha den informasjonen tilgjengelig for å kunne ta nødvendige avgjørelser. NHN skal være et hjelpemiddel i denne prosessen, og hensikten med det er å transportere pasientinformasjon. Det meste av slik informasjon er taushetsbelagt, og derfor er det essensielt at teknologien støtter den sikkerheten som er nødvendig i et slikt nett. Som tidligere nevnt skal ikke NHN ha ansvar for innholdstjenester eller applikasjoner, men skal fokusere på å være en infrastruktur og tilby basistjenester. NHN skal heller ikke mellomlagre eller være en database for sensitive data. NHN er altså en passiv Side 11 av 26

12 transportvei, og data skal være sikret før det sendes gjennom nettet. Sender og mottaker er ansvarlig for krypteringen og dekrypteringen. Det finnes en firelagsmodell som illustrerer oppbygningen av NHN. Lag 1 og 2 har med tekniske løsninger og den tekniske plattformen å gjøre. I tillegg finnes et mellomlag som ivaretar sikkerhet, der de tekniske løsningene som gjør det mulig å sende pasientinfomasjon ved hjelp av NHN på en forsvarlig og sikker måte, ligger. Lag 1 er den fysiske infrastrukturen, det vil si sammenknytningen av de regionale helsenettene, hvordan skal dette skje og hvilke knutepunkter som er hensiktsmessige. Det som typisk blir liggende her er rutere, brannmurer og liknende. Hvilke linjer som brukes er en viktig del av dette laget. Bredbåndslinjer finnes i dag til de fleste institusjonene. Sentral infrastruktur har ett tilknyttningspunkt mot hver av de fem regionale helsenettene. Brannmurer kontrollerer trafikken fra transittnettene over de ulike delene i regionenes spesifikke helsenett. Lag 2 er den logiske infrastrukturen. Den innholder beskrivelser av IP-adresser og hvilken teknologi som brukes. I NHN har man tillatt å bruke en kombinasjon av offentlige og private IP-adresser, da dette samsvarer med det som kommer til å bli benyttet innen de 5 regionale helseforetakene ved nettets etablering. Hvert regionalt helseforetak tilknyttet NHN tillates i utgangspunktet å benytte eksisterende, private IPadresser innen dette nettet. Forutsetningen for at et RHF kan benytte private IP-adresser innen NHN er at adresserommet ikke kolliderer med bruken av de samme adressene innen et annet tilknyttet foretak. I de tilfeller hvor det forekommer adressekollisjoner mellom to foretak tilknyttet NHN, er det Sosial- og helsedirektoratets ansvar å avgjøre hvem av partene som skal foreta en omnummerering av sitt nett. Sentral infrastruktur skal bruke MILS/VPN-teknologi til å holde trafikken adskilt på en sikker måte. VPN betegner her en kombinasjon av teknologier for tunnelering, kryptering, autentisering og tilgangskontroll for å kommunisere på en sikker måte over Internett eller andre IP-nett. Dette gjøres ved at det opprettes en egen tunnel i et nettverk Side 12 av 26

13 som blir styrt av IP-adresser og portnummer. Denne tunnelen settes opp før man sender trafikk over nettverket. I tillegg kan man legge inn kryptering av trafikken for økt sikkerhet. Når en slik tunnel er satt opp kan de to postserverne sende og motta post mellom seg. VPN krever at NHN har en strukturert IP-adressering. Nettet skiller trafikken ved å merke IP-datagrammet som passerer gjennom nettet med en label som identifiserer hvilket VPN datagrammet tilhører. For å kunne sende data for en applikasjon, for eksempel en videokonferanse, må infrastrukturen støtte funksjoner for prioritering av data. Dette er viktig for at en videokonferanse skal fungere. Dette implementeres ved at IP-trafikken deles i klasser og blir merket av avsender hvis den skal ha spesiell prioritering. Lag 3 og 4 beskriver tjenester NHN skal kunne tilby. Sentral infrastruktur er som sagt bare et transittnett, men det skal tilby noen basistjenester. Disse er overføring av videokonferanser, sikker e-post og støtte for annen meldingsutveksling som EDI. Det skal også være nødvendig med mulighet for internettilknytning og terminalserverløsninger om ønskelig. Terminalserverløsninger gir muligheten for å kjøre applikasjoner på en sentral server og få skjermbildet opp på en arbeidsstasjon. Ved bruk av kryptering kan dette utføres trygt. EDI (Electronic Data Interchange) EDI betegner utveksling av informasjon mellom ulike datasystemer på en strukturert og veldefinert måte. Datautveksling skal kunne skje uten menneskelig innblanding. Sikker e- post skal oppnås ved bruk av såkalte tynne klienter, bruk av VPN med kryptering for overføring av data mellom ulike postservere og SMTP 4 relè ved de regionale helsenettene for håndtering av postgang til de ulike postservere. SMTP relè er en standard for utveksling av informasjon mellom de ulike postserverene som er knyttet til helsenettene. 4 SMTP: Simple Mail Transfer Protocol Side 13 av 26

14 DNS (Domain Name Server) Det er et behov å sikre at datautvekslingen mellom aktørene tilknyttet NHN skjer via dette nettet og ikke via Internett. Et felles internt DNS-system gjør det mulig på en enkel og effektiv måte å styre rutingen mellom aktørene. DNS-systemet i Sentral infrastruktur skal registrere IP-adresser for utvalgte domener som benyttes innefor hvert regionalt helsenett. Det plasseres en DNS-tjener i hver av de fem regionene. Denne har automatisk alle-tilalle-replikering til de andre DNS-tjenerne i NHN. Disse tjenerne eies av regionene. Regionene er ansvarlige for å tilgjengeliggjøre nødvendig informasjon i DNS-strukturen for NHN. Se figur 1. Figur 1. DNS i nasjonalt helsenett (Figuren er hentet fra overordnet design for sentral infrastruktur og basistjenester) Side 14 av 26

15 5.1 Informasjonssikkerhet I en KITH- rapport fra 2002 er PKI helsenettet tatt for seg. Der fremlegges det at det er ulike behov for sikkerhet innenfor NHN. Høyt sikkerhetsnivå vil føre til større kompleksitet og høyere kostnader. Det er ikke nødvendig å bruke høyt sikkerhetsnivå om man skal bruke enkle løsninger med lavere sikkerhetsbehov. Derfor har NHN forsøkt å lage 3 sikkerhetsnivåer: Nivå 1 Omfatter alle andre typer sertifikater. Nivå 2 Private nøkler som ikke behøver å beskyttes. Nivå 3 Private nøkler skal oppbevares og benyttes på en sikker signaturframstillingsenhet, som for eksempel smartkort som krever personlig oppmøte. Nivå 1 vil være tilfredsstillende for enkelte anvendelsesområder, men har en del risikomomenter. De fleste anvendelser, som epikriser og henvisninger, må basere seg på nivå 2 for at NHN kan komme i gang med sikker elektronisk kommunikasjon. Nivå 3 vurderes etter hvert som markedet utvikler seg og man får mer erfaring med teknologien PKI (Public Key Infrastructure) PKI er en digital signatur (personsertifikat). Informasjonen som sendes fra nettet skal være sikret vha kryptering, og det er kun mottaker som har nøkler for å dekryptere meldingen. Den består normalt av en registreringstjeneste og en sertifikatutstedelse som verifiserer digitale sertifikater. I tillegg inneholder PKI en katalogfunksjon for å håndtere sertifikater og tilbakemeldinger (revokering). Side 15 av 26

16 Figur 2. Generell oversikt over PKI-tjenester Bruksområdene av PKI i NHN kan deles inn i tre hovedområder: Offentlig forvaltning/helsevesen (henvisning, journaler, legeregninger) Mellom offentlig forvaltning/helsevesen og forbrukermarkedet (timebestilling, innkallinger) Mellom offentlig forvaltning og næringsliv (resept, elektronisk sykmelding) Bruk av en PKI-løsning for kommunikasjon påvirker en rekke faktorer i helsevesenet som for eksempel tilgang til teknisk utstyr, kompetanse, og økonomiske og menneskelige ressurser. Side 16 av 26

17 5.2 Nettverkstopologi Sentral infrastruktur i NHN lages som et redundant landsdekkende datanettverk i Norge. Nettet skal minimum ha ett fast Ruter Nord Brannvegg Region Nord tilkoplingspunkt for hver av de fem helseregionene som finnes i Norge; Helse Nord RHF, Helse Midt-Norge RHF, Helse Vest, Helse Sør og Helse Nasjonalt helsenett, sentral infrastruktur Øst. Brannvegg Brannvegg Mulig 6. POP Region Midt Ruter - Midt Ruter - Sentral Infrastruktur Region Vest Brannvegg Ruter - Vest Ruter - sør Ruter - ØST Brannvegg Region Øst Brannvegg Region Sør Figur 3. Nettet skal i tillegg ha mulighet/opsjon for opprettelse av en 6. regionsuavhengig POP for tilkopling av regionsuavhengige eksterne aktører. Følgende tegning viser nettets topologi med nevnte 6 tilkoplingspunkter: (Figuren er hentet fra overordnet design for sentral infrastruktur og basistjenester) 5.3 Den organisatoriske/institusjonelle ramme NHN er knyttet til Ettersom at det er snakk om helsenett, er det selvfølgelig i dette øyemed denne tjenesten skal brukes. Det skal brukes av aktører i helsesektoren for enklere og raskere Side 17 av 26

18 informasjonsutveksling. NHN utfører altså ikke andre tjenester enn å fungere som et transportnett. Bruken av det kommer fra bruk av regionale helsenett med kommunisering over regionsgrensene. Frittstående tjenester (private aktører) skal behandles på lik linje med offentlige tjenester. I og med at det er snakk om at sensitiv og konfidensiell informasjon skal sendes gjennom NHN, må integritet og sikkerhet til slike data ivaretas gjennom det. Alle som knytter seg til nettet, må selv sørge for at sikkerheten er ivaretatt etter avtalte normer. Denne ivaretagelsen av ansvaret må kunne dokumenteres. For å sikre kvaliteten på elektronisk samhandling er et standarisert datagrunnlag viktig. Presishet og entydighet er nøkkelord. Dette, ikke bare for enklere kommunikasjon mellom aktører, men også for en enklere evaluering, forskning og analyse i sektoren. "Gartnermodellen ikke snekkermodellen": NHN skal ikke bygges fra grunnen, men være en videreutvikling og sammenkopling av eksisterende regionale helsenett. Det må derfor være mulig å bruke løsninger som er i bruk fra før. NHN skal levere basistjenester og gi føringer for utvikling videre i de regionale nettene. 5.4 Drift/vedlikehold Det overordnede ansvaret for strategiarbeidet tilhører Styringsgruppen for Nasjonalt helsenett. Denne gruppen behandler og foretar overordnede veivalg. Sosial- og helsedirektoratet er prosjektleder, og Infrastrukturgruppen i Nasjonalt helsenett (RHF enes It-sjefer/-ansvarlige og lederne av de regionale helsenettene) brukes som utvidet prosjektgruppe med oppgaver som bl.a. saksforberedelser. Med avklaring fra Datatilsynet vil det være dialog med Rikstrygdeverket, KITH, NST, KS og legeforeningen. Side 18 av 26

19 I tillegg til Drifts- og sikkerhetsgruppen drøftes strategiarbeidet også i edeprådsgruppens møter. Det er Sosial- og helsedirektoratet som eier og har ansvaret for NHN. Sosial- og helsedirektoratet ligger under både Sosial og Helsedepartementet ansvarsmessig. Det er etter beslutning fra direktoratet at en felles drifts- og sikkerhetsgruppe er opprettet. Denne gruppen ivaretar støtte under etablering, sikkerhet, overvåkning og drift av NHN. Gruppen, som består av relativt få personer, har, blant mange konkrete tekniske og driftmessige oppgaver, som overordnet mål at det skal driftes koordinert og kostnadseffektivt i alle nettene (regionale og nasjonalt). 5.5 Utvikling Sentral infrastruktur (den reelle tekniske løsningen av NHN) ble lansert 10.september Dette skal nå være et fungerende nettverk for prøvedrift. Godkjenningsdato for leveransen av løsningen blir satt til ca to måneder etter at leveransen blir akseptert. Dette vil skje i slutten av september Det vil antageligvis gå tid før bruksvolumet av NHN tar seg opp. I dag foregår det meste av kommunikasjonen innenfor hvert av de regionale helsenettene. Det er aktuelt at flere aktører skal knytte seg til NHN etter hvert. Konkret planlegger nå Rikstrygdeverket og apoteknett tilknytning. Det er også åpnet for driftsutsetting av driften på et senere tidspunkt om man får dårlige erfaringer med slik fungerer nå og om det i tillegg kan gi økonomisk gevinst. I hovedsak vil utviklingen av NHN skje på regionsnivå siden Sentral infrastruktur ikke gjør annet enn å binde regionene sammen. Det arbeides dog alltid for løsninger som kan gjøre nettet bedre på alle mulige måter. Prosjektet Si@! avsluttes i utgangen av Det planlegges videre prosjekter fra etter dette. Finansiering fra 2004 og framover er ennå ikke avklart.. Side 19 av 26

20 6. Analyse 6.1 NHN som informasjonsinfrastruktur Vi vil i denne delen begrunne hvorfor NHN er en informasjonsinfrastruktur. Vi går ut ifra gitte definisjoner om ulike kriterier som ligger til grunn for å gi et system karakteristikken en informasjonsinfrastruktur. Vi har i denne analysen bl.a. brukt boken From control to drift som rettledning. Hva er en informasjonsinfrastruktur? Websters ordbok har følgende definisjon på en infrastruktur: a sub-structure or an underlying foundation; esp., the basic installations and facilities on which the continuance and growth of a community, state, etc. depend as roads, schools, power plants, transportation and communication systems etc. (Guralnik 1970). I lys av denne definisjonen har vi forsøkt å få frem hva som gjør NHN til en infrastruktur. 6.2 Beskrivelser av NHN som en informasjonsinfrastruktur Et aspekt en kan trekke fra denne definisjonen er at NHN må ha en støttende eller muliggjørende funksjon for å kunne kalles en infrastruktur. NHN er nettopp designet for å støtte et vidt spekter av aktiviteter, og ikke skreddersydd til en spesifikk. NHN er muliggjørende i den grad teknologi er ment å åpne opp nye felt av aktiviteter, og ikke bare for å forbedre eller automatisere noe som allerede finnes. Et konkret eksempel her er den elektroniske pasientjournalen som enkelt vil kunne overføres til og fra de ulike helseforetakene. Et annet moment en kan trekke fram fra Websters definisjon er det faktum at en infrastruktur må være delt av en stor gruppe brukere. Når det gjelder NHN blir de samme funksjonene brukt av alle, selv om de forekommer i ulike former. Sagt på en annen måte; en kan se infrastrukturen som noe som ikke kan deles opp i atskilte deler etter brukergrupper. Side 20 av 26

21 De forskjellige elementene i NHN er integrert gjennom standardisering av grensesnitt. Men selv om hver av regionene har valgt egne løsninger, er det likevel satt en standard for hvordan kommunikasjonen mellom regionene og andre helseforetak skal fungere. Et tredje aspekt fra definisjonen som man kan trekke frem angående hvorvidt NHN er en infrastruktur, dreier seg rundt åpenhet. Helsenettet er åpent fordi det ikke eksisterer begrensninger for antall brukere som er involvert, noder i nettverket og andre tekniske komponenter, applikasjonsområder, nettverksoperatorer osv. NHN vil med andre ord ha et ubegrenset antall brukere, utviklere, stakeholders, komponenter og bruksområder. Dette kan peke mot at helsenettet vil inneha mange aktiviteter med varierende relasjoner over tid, varierende konstellasjoner og allianser, varierende forhold for utvikling og varierende krav. Sammen leder disse punktene frem til heterogenitet. I Clinton-Gore rapporten om elecronic superhighway hevdes det at infrastruktur er mer enn bare de fysiske komponentene. Rapporten inneholder en rekke punkter som karakteriserer en infrastruktur. NHN omfatter mer enn bare fysiske fasiliteter med tanke på den rekken av utstyr, som kamera, skannere, tastatur, telefoner, faks, pc, svitsjer, CD, video og lydspiller, kabler, ledinger, satellitter, optiske overføringslinjer, mikrobølge nett, TV, skjermer, printere og med mer. Dessuten representerer helsenettet informasjon i seg selv gjennom databaser, bilder, biblioteks arkiv osv. Applikasjoner og software gir også brukeren mulighet for tilgang, forandring, og organisering osv av informasjonen som helsenettet presenterer. Helsenettets standarder som muliggjør kommunikasjon og samarbeid mellom regionene og andre helseforetak forsterker også antagelsen om at NHN er en informasjonsinfrastruktur. Definisjonen som ble presentert i rapporten ser altså også på infrastrukturer som muliggjørende, delt, åpen og heterogen i likhet med definisjonen fra Websters ordbok. Å bygge en infrastruktur er en møysommelig prosess og det vil stadig oppstå nye behov som er må tilpasses. Imidlertid kan ikke hele infrastrukturen forandres i samme omgang, Side 21 av 26