University of Oslo Department of Informatics. Informasjonsinfrastrukturer INF Høsten 2003

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "University of Oslo Department of Informatics. Informasjonsinfrastrukturer INF5210 - Høsten 2003"

Transkript

1 University of Oslo Department of Informatics Informasjonsinfrastrukturer INF Høsten 2003 Beskrivelse av Nasjonalt helsenett som en informasjonsinfrastruktur Gruppe 4 Ina Braathe Gro Espelid Kristoffer Fossum Teresa Hang Nguyen Sara Rana 26. September 2003 Side 1 av 26

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Metode Beskrivelse av infrastrukturen Hovedmål: Målsetting: Visjon: Bakgrunn/motivasjon: Kort utredning av den historiske utviklingen: Beskrivelse av tjenester og andre bruksmessige egenskaper Beskrivelse av brukere og brukergrupper Infrastrukturens fysiske og tekniske oppbygging og egenskaper Informasjonssikkerhet PKI (Public Key Infrastructure) Nettverkstopologi Den organisatoriske/institusjonelle ramme NHN er knyttet til Drift/vedlikehold Utvikling Analyse NHN som informasjonsinfrastruktur Beskrivelser av NHN som en informasjonsinfrastruktur ANT analyse for utviklingen av infrastrukturen Kilder Side 2 av 26

3 1. Innledning Med stor tvil kommer forståelse, med liten tvil kommer liten forståelse Kinesisk ordtak Prosjektoppgave nr.1 i INF5210 er gjennomført av fem studenter ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Gruppa har valgt å undersøke Nasjonalt helsenett (heretter kalt NHN) som informasjonsinfrastruktur. NHN er ett av fire satsingsområder i den statlige tiltaksplanen - Elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren". NHN skal bygge på de regionale helsenettene og binde hele helsesektoren sammen på tvers av kommuner, fylker, regioner og forvaltningsnivåer, og muliggjøre sikker samhandling med trygdeetaten og sosialsektoren. Denne sammenkoplingen skjer vha. Sentral infrastruktur mellom de regionale helsenettene. Til sammen får vi altså NHN. De fem 1 regionale helseforetakene har etablert hvert sitt regionale helsenett. Samlet sett vil dette utgjøre en landsdekkende, sikker infrastruktur for overføring og kommunikasjon av helse- og sosialsektorens data. Uavhengig av regiongrenser skal tilknytning til NHN gi de samme muligheter for kommunikasjon mellom alle aktører og tjenester i NHN. Oppgaveløsningen har medført mange utfordringer. Bla bla... kjempegøy har det vært ja!! 1 Helse Nord RHF, Helse Midt-Norge RHF, Helse Vest, Helse Sør og Helse Øst Side 3 av 26

4 2. Metode I denne prosjektoppgaven har gruppa benyttet seg av mange kilder, disse har i hovedsak bestått av artikler funnet på Internett og i fagbøker. Informasjon hentet fra ulike internettsider har vært en stor ressurs for oss. Gruppa er kjent med at informasjon hentet fra Internett ikke alltid er like pålitelig. Likevel mener vi at vi har hentet informasjon fra seriøse og sikre kilder. Det har også blitt sendt ut mail til en del ressurspersoner tilknyttet helsenettet, og som svar har vi hovedsaklig blitt vist til ulike dokumenter på deres hjemmesider på Internett. En komplett liste over de litteraturkildene brukt i rapporten er å finne bakerst i kildelisten. 3. Beskrivelse av infrastrukturen 3.1 Hovedmål: Helsepersonell i hele Norge skal i fremtiden kunne samhandle elektronisk etter behov. Et grunnleggende prinsipp for et nasjonalt helsenett er at ett aksesspunkt 2 skal kunne gi tilgang til en mengde tjenester for elektronisk samhandling. Med andre ord gi samme tilknytningspunkt for e-post, meldingsutveksling, telemedisin, timebestilling, og tilgang til Internett. NHN har som mål å være et virkemiddel for offentlige og private helse- og omsorgsvirksomheter og skal ta for seg: Sikker informasjonsutveksling og informasjonsdeling Styrket fagsamarbeid mellom tjenesteleddene God samhandling med andre aktuelle samarbeidsparter Helhetlige pasientforløp Effektivisering av elektronisk samhandling 2 plattform for tilknytning Side 4 av 26

5 Innen 1.juli 2004 skal Sentral infrastruktur og de 5 regionale helsenettene slås sammen til ett nett kalt Nasjonalt helsenett, der grenseflatene mot blant annet helseforetakene må være avklart. Det etableres en driftsorganisasjon for drift av infrastruktur og nærmere avtalte basistjenester i NHN. Driftsorganisasjonen etableres som en egen frittstående juridisk enhet. Innen mars 2004 skal helseforetak og andre tilknyttede institusjoner, via NHN, kunne gi helsepersonell samme mulighet for kommunikasjon med aktører og tjenester i en landsdekkende infrastruktur, uavhengig av regionsgrenser og tilknytningspunkt; altså en såkalt sømløs kommunikasjon. Innen år 2004 skal de viktigste basistjenester for å støtte opp om visjonen være tilgjengelig i NHN Målsetting: NHN skal etableres innen utgangen av 2003, basert på sammenknytning av de regionale helsenettene og med noen nasjonale basistjenester som understøtter bruken De regionale helsenettene med basistjenester skal være tilgjengelige og tilrettelagt for kommunikasjon mellom sykehus og legekontorer innen utløpet av 2003 Alle helseforetak skal ha etablert bredbåndstilknytning til sitt regionale helsenett i løpet av planperioden Anbefalt løsningsmodell for tilknytning av pleie- og omsorgstjenesten til regionale helsenett skal prøves ut og legges til grunn for spredning. Side 5 av 26

6 3.2 Visjon: Nasjonalt helsenett skal bidra til gode og sammenhengende helsetjenester ved å være et nett for effektivt samarbeid mellom de ulike tjenesteleddene i sektoren. Litt mer detaljert kan man si at visjonen til NHN er at helsepersonell i hele Norge i fremtiden skal kunne samarbeide elektronisk etter behov. Dette samarbeidet skal realiseres gjennom følgende to elementer: Fysisk Infrastruktur Basistjenester Denne plattformen vil benyttes til et vidt og integrert spekter av elektroniske tjenester innen sektoren. Dette blir forklart nærmere i kap.4. Videre skal den gi mulighet for sikker kommunikasjon med pasienter og samarbeidspartnere utenfor helsevesenet. Dersom nye behov oppstår kan infrastrukturen, basistjenestene og anvendelsesområdene videreutvikles. 3.3 Bakgrunn/motivasjon: Formålet med å utvikle et nasjonalt helsenett har vært å muliggjøre elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren. Det er tenkt at NHN skal knytte sammen hele helsesektoren sammen på tvers av kommuner, regioner, fylker etc. 3.4 Kort utredning av den historiske utviklingen: Et nasjonalt helsenett har man ventet lenge på. Arbeidet med utviklingen startet med et samarbeid mellom Sosial- og helsedepartementet og KITH 3 i Nedenfor illustrerer vi statusen pr og Her ser vi at utviklingen har kommet langt på vei. 3 KITH: Kompetansesenteret for IT i helsesektoren Side 6 av 26

7 Februar 2001: Regionene Nord og Midt-Norge hadde etablert helsenett Tilsammen var ca. 50 legekontor koblet til disse nettene Oppstart av prosjektet for å etablere et nasjonalt helsenett August 2003 Helsenett etablert i alle fem regioner samt alle helseforetak i samtlige regioner er koplet til NHN etableres Sentral infrastruktur ble lansert den 10.september Ca. 850 legekontor har blitt knyttet til NHN i løpet av 2003 Bransjenorm for informasjonssikkerhet er påbegynt 4. Beskrivelse av tjenester og andre bruksmessige egenskaper I Strategi- og tiltaksplan for Nasjonalt helsenett (2003) er det skrevet: Nasjonalt helsenett er ment å være en nettinfrastruktur med tilhørende basistjenester, som skal formidle elektroniske medisinske tjenester produsert og tilbudt av tilknyttede virksomheter og etterspurt av andre tilknyttede virksomheter. Tilbudet av medisinske tjenester i Nasjonalt helsenett vil være summen av tjenester tilbudt fra de tilknyttede virksomheter. NHN vil bli et virksomhetskritisk nett med betydelige og varierende krav avhengig av ulike typer tjenester. Nettet må etableres og driftes som et selvstendig nett og styres løpende med hensyn til kvalitet, kapasitet og redundans på grunn av kravene til pålitelighet, skalerbarhet og sikkerhet. Det er Driftsorganisasjonen for Nasjonalt helsenett som vurderer hvilke tjenester som skal tilbys i samarbeid med de regionale helsenettene. Styringsgruppen for NHN har imidlertid mulighet til å foreslå konkrete basistjenester som bør vurderes tilbudt i helsenettet. Side 7 av 26

8 Det jobbes med at NHN skal formidle følgende tjenester: E-post: slik at epikriser, polikliniske notater, henvisninger og lignende kan formidles mellom primær- og spesialhelsetjeneste. Man ser også for seg samordning av e-post og PKI slik at distribusjonslister, fellesmapper, kataloger, kalender, møteromsadministrasjon også skal kunne håndteres over NHN (nærmere forklart i kap.5). Web: slik at røntgenbilder, rekvisisjoner og beskrivelser blir tilgjengelige mellom sykehus og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Et annet gevinstområde er muligheten til å bestille time direkte fra primærlegen og inn på et sykehus. Applikasjonsspesifikke tjenester: som er tilgjengeliggjort kun for et begrenset utvalg av brukere i helsenettet. Terminaltjenester: slik at brukerne kan nytte interne tjenester hos en virksomhet fra flere lokasjoner, selv om tjenesten ikke er gjort tilgjengelig i selve helsenettet. Tunnelert trafikk: fra virksomhet til virksomhet slik at egne logiske nett innenfor NHN blir mulige å opprette. Samtidstjenester: slik at det blir enkelt å kjøre og nytte video og tale/telefon gjennom nettet. NHN skal imidlertid ikke ha ansvar for innholdstjenester/applikasjoner som EPJ, PACS osv, men fokusere på infrastruktur og basistjenester. I tillegg skal ikke NHN inneholde noe mellomlager, database, konverteringsmekaniske/sentral for sensitive data. Dessuten kommer det ikke til å bli opprettet noe sentralt meldingsarkiv for andre generelle meldinger (e-post). Argumentet for dette er at denne oppgaven kan best ivaretaes med epost-servere og ruting som allerede finnes i de regionale helsenettene og i foretakene. Side 8 av 26

9 4.1 Beskrivelse av brukere og brukergrupper NHN skal primært betjene helseforetak og virksomheter som de samarbeider med, både offentlige og private. Herunder ligger offentlige sykehus/helseforetak, legekontor (fastleger), privatpraktiserende spesialister, private sykehus/klinikker, sykehusapotekene og private og offentlige (frittstående) laboratorier, røntgeninstitutter og lignende. Tilknytning skal også være mulig for kommunale, private, eller statlige helse/helserelaterte institusjoner som samtidig er knyttet til egen organisasjons datanettverk og ledelse, men da noe mer begrenset. Dette gjelder offentlig tannhelsetjeneste, bedriftsleger, kommunale/private omsorgs/sykehjem, apotek og andre, som Rikstrygdeverket. NHN skal kunne tilby alle disse aktørene en sikker, effektiv og tilgjengelig basiskommunikasjon om pasientrelaterte saker. Sosial- og helsedirektoratet har i sin strategi- og tiltaksplan for NHN (2003), satt opp følgende liste over brukerne av NHN og prioritering av tilknytning. Målgruppe Forklaring Priorite ring Regionale helseforetak og helseforetak 1 Private sykehus 1 Sykehusapotekene 1 Legekontor (primærleger og spesialister) 2 Apoteker for øvrig/naf-data 2 Rikstrygdeverket 3 Kommunal helse- og omsorgstjeneste 3 Private helsetjenesteleverandører særlig Laboratorier, røntgeninstitutter, etc 3 overfor HF ene Andre private helseinstitusjoner Rehabilitering, rusomsorg, osv 4 Nasjonale registre For eksempel kreftregisteret, fødselsreg, 4 RELIS,. Tjenestetilbydere av IT-tjenester til Tilbydere av informasjon og tjenester til 5 helsesektorene Andre tjenestetilbydere av helseinformasjon både IT-avdelingene og helsearbeidere Dette kan være tilbydere av helseinformasjon via nettet, f. eks. NEL, Dr. online, etc. Brukere av helseinformasjon Pasienter og pårørende. Bruke Internett? Tabell 1. Ulike målgrupper 6 Side 9 av 26

10 Ved oppkobling til NHN vil det først kun settes basistjenester i drift, DNS, slik at informasjonen rutes riktig i nettet. De fem regionale helseforetakene og andre aktuelle aktører kan etter denne prøvedriften eventuelt tilby et videre spekter av tjenester. I NHN vil mottaker generelt ha de største gevinstene ved elektronisk meldingsutveksling og derfor blir det viktig å sørge for at alle både kan sende og motta meldinger. Et eksempel kan tas fra legekontorene. Som stimulans for å få legene til å sende elektronisk sykmelding kan en tilby en godtgjørelse på for eksempel 2 kroner pr. innsendte melding. Den mer åpenbare nytten for legekontorer er mottak av epikrise, tilgang til Internett og en samlet og helhetlig pakke av de viktigste meldingene. Følgende scenario tatt fra prosjektrapporten P3 Informasjonsflyt og teknologi fra Helse Sør (2002) kan illustrere noe av nytteverdien i å ha utviklet et nasjonalt helsenett: Per 31 år begynner å gråte under en dugnad i en forening. Han forteller om sin plan om å gjøre slutt på livet grunnet ettervirkninger etter en ulykke. Han lå på intensiv i lengre tid med svært usikker prognose. En kollega døde i ulykken. Per vet ikke hvem som er fastlege. Vennen kjenner ikke detaljer om hans bakgrunn. Vennene kontakter legevakten. Hans elektroniske pasientjournal (EPJ) for kontakter innen regionen er tilgjengelig og legen er oppdatert i denne. Her finnes alle basale opplysninger inkl fastlege med adresser/tlf. Etter Pers ønske er allerede pårørende varslet og på vei til legevakten. Ved ankomst identifiserer Per seg med sitt ID-kort (eventuelt iris/fingeravtrykk_id), og autoriserer samtidig legevaktslegen til å få adgang til hele hans EPJ. I oppslaget finnes også en oversikt over alle kontakter Per har hatt med helsevesenet i andre regioner. Interaktivt kan legen få ut epikriser fra disse kontaktene. Side 10 av 26

11 Ved melding eller call til vakthavende lege på sykehus, tar legevaktslegen en diskusjon med vedkommende vedrørende Pers fysiske problemer. De blir imidlertid enige om at han bør legges inn på psykiatrisk avdeling. Ved innleggelsen er psykiateren orientert om Pers akuttsituasjon og hans sykehistorie ved elektronisk overføring av data fra legevakten. Per blir i avdelingen i to dager. Under oppholdet har han tilgang til Internett/epost og musikk/tv/film ved valg i sykehusets tilbud. Ved utskrivelsen reserveres time hos fastlege og til kontroll ved psyki.poliklinikk elektronisk, og han får disse avtalene med seg når han forlater sykehuset. Samtidig går epikrise fra oppholdet elektronisk ut til hans fastlege. Alle skjemaer, resepter og rekvisisjoner sendes elektronisk til de berørte etater, inkludert kopi til Per. 5. Infrastrukturens fysiske og tekniske oppbygging og egenskaper I dagens helsevesen er det mange ulike typer teknologier i bruk; informasjonsteknologi, kommunikasjonsteknologi, bioteknologi og genteknologi, for å nevne noen. Utfordringen er å få disse ulike formene for teknologi til å fremstå som én for pasienten, og pasienten skal ikke behøve å oppsøke flere ulike aktører for å få svar på spørsmål. All data om pasienten skal samles på ett sted for at legen skal ha den informasjonen tilgjengelig for å kunne ta nødvendige avgjørelser. NHN skal være et hjelpemiddel i denne prosessen, og hensikten med det er å transportere pasientinformasjon. Det meste av slik informasjon er taushetsbelagt, og derfor er det essensielt at teknologien støtter den sikkerheten som er nødvendig i et slikt nett. Som tidligere nevnt skal ikke NHN ha ansvar for innholdstjenester eller applikasjoner, men skal fokusere på å være en infrastruktur og tilby basistjenester. NHN skal heller ikke mellomlagre eller være en database for sensitive data. NHN er altså en passiv Side 11 av 26

12 transportvei, og data skal være sikret før det sendes gjennom nettet. Sender og mottaker er ansvarlig for krypteringen og dekrypteringen. Det finnes en firelagsmodell som illustrerer oppbygningen av NHN. Lag 1 og 2 har med tekniske løsninger og den tekniske plattformen å gjøre. I tillegg finnes et mellomlag som ivaretar sikkerhet, der de tekniske løsningene som gjør det mulig å sende pasientinfomasjon ved hjelp av NHN på en forsvarlig og sikker måte, ligger. Lag 1 er den fysiske infrastrukturen, det vil si sammenknytningen av de regionale helsenettene, hvordan skal dette skje og hvilke knutepunkter som er hensiktsmessige. Det som typisk blir liggende her er rutere, brannmurer og liknende. Hvilke linjer som brukes er en viktig del av dette laget. Bredbåndslinjer finnes i dag til de fleste institusjonene. Sentral infrastruktur har ett tilknyttningspunkt mot hver av de fem regionale helsenettene. Brannmurer kontrollerer trafikken fra transittnettene over de ulike delene i regionenes spesifikke helsenett. Lag 2 er den logiske infrastrukturen. Den innholder beskrivelser av IP-adresser og hvilken teknologi som brukes. I NHN har man tillatt å bruke en kombinasjon av offentlige og private IP-adresser, da dette samsvarer med det som kommer til å bli benyttet innen de 5 regionale helseforetakene ved nettets etablering. Hvert regionalt helseforetak tilknyttet NHN tillates i utgangspunktet å benytte eksisterende, private IPadresser innen dette nettet. Forutsetningen for at et RHF kan benytte private IP-adresser innen NHN er at adresserommet ikke kolliderer med bruken av de samme adressene innen et annet tilknyttet foretak. I de tilfeller hvor det forekommer adressekollisjoner mellom to foretak tilknyttet NHN, er det Sosial- og helsedirektoratets ansvar å avgjøre hvem av partene som skal foreta en omnummerering av sitt nett. Sentral infrastruktur skal bruke MILS/VPN-teknologi til å holde trafikken adskilt på en sikker måte. VPN betegner her en kombinasjon av teknologier for tunnelering, kryptering, autentisering og tilgangskontroll for å kommunisere på en sikker måte over Internett eller andre IP-nett. Dette gjøres ved at det opprettes en egen tunnel i et nettverk Side 12 av 26

13 som blir styrt av IP-adresser og portnummer. Denne tunnelen settes opp før man sender trafikk over nettverket. I tillegg kan man legge inn kryptering av trafikken for økt sikkerhet. Når en slik tunnel er satt opp kan de to postserverne sende og motta post mellom seg. VPN krever at NHN har en strukturert IP-adressering. Nettet skiller trafikken ved å merke IP-datagrammet som passerer gjennom nettet med en label som identifiserer hvilket VPN datagrammet tilhører. For å kunne sende data for en applikasjon, for eksempel en videokonferanse, må infrastrukturen støtte funksjoner for prioritering av data. Dette er viktig for at en videokonferanse skal fungere. Dette implementeres ved at IP-trafikken deles i klasser og blir merket av avsender hvis den skal ha spesiell prioritering. Lag 3 og 4 beskriver tjenester NHN skal kunne tilby. Sentral infrastruktur er som sagt bare et transittnett, men det skal tilby noen basistjenester. Disse er overføring av videokonferanser, sikker e-post og støtte for annen meldingsutveksling som EDI. Det skal også være nødvendig med mulighet for internettilknytning og terminalserverløsninger om ønskelig. Terminalserverløsninger gir muligheten for å kjøre applikasjoner på en sentral server og få skjermbildet opp på en arbeidsstasjon. Ved bruk av kryptering kan dette utføres trygt. EDI (Electronic Data Interchange) EDI betegner utveksling av informasjon mellom ulike datasystemer på en strukturert og veldefinert måte. Datautveksling skal kunne skje uten menneskelig innblanding. Sikker e- post skal oppnås ved bruk av såkalte tynne klienter, bruk av VPN med kryptering for overføring av data mellom ulike postservere og SMTP 4 relè ved de regionale helsenettene for håndtering av postgang til de ulike postservere. SMTP relè er en standard for utveksling av informasjon mellom de ulike postserverene som er knyttet til helsenettene. 4 SMTP: Simple Mail Transfer Protocol Side 13 av 26

14 DNS (Domain Name Server) Det er et behov å sikre at datautvekslingen mellom aktørene tilknyttet NHN skjer via dette nettet og ikke via Internett. Et felles internt DNS-system gjør det mulig på en enkel og effektiv måte å styre rutingen mellom aktørene. DNS-systemet i Sentral infrastruktur skal registrere IP-adresser for utvalgte domener som benyttes innefor hvert regionalt helsenett. Det plasseres en DNS-tjener i hver av de fem regionene. Denne har automatisk alle-tilalle-replikering til de andre DNS-tjenerne i NHN. Disse tjenerne eies av regionene. Regionene er ansvarlige for å tilgjengeliggjøre nødvendig informasjon i DNS-strukturen for NHN. Se figur 1. Figur 1. DNS i nasjonalt helsenett (Figuren er hentet fra overordnet design for sentral infrastruktur og basistjenester) Side 14 av 26

15 5.1 Informasjonssikkerhet I en KITH- rapport fra 2002 er PKI helsenettet tatt for seg. Der fremlegges det at det er ulike behov for sikkerhet innenfor NHN. Høyt sikkerhetsnivå vil føre til større kompleksitet og høyere kostnader. Det er ikke nødvendig å bruke høyt sikkerhetsnivå om man skal bruke enkle løsninger med lavere sikkerhetsbehov. Derfor har NHN forsøkt å lage 3 sikkerhetsnivåer: Nivå 1 Omfatter alle andre typer sertifikater. Nivå 2 Private nøkler som ikke behøver å beskyttes. Nivå 3 Private nøkler skal oppbevares og benyttes på en sikker signaturframstillingsenhet, som for eksempel smartkort som krever personlig oppmøte. Nivå 1 vil være tilfredsstillende for enkelte anvendelsesområder, men har en del risikomomenter. De fleste anvendelser, som epikriser og henvisninger, må basere seg på nivå 2 for at NHN kan komme i gang med sikker elektronisk kommunikasjon. Nivå 3 vurderes etter hvert som markedet utvikler seg og man får mer erfaring med teknologien PKI (Public Key Infrastructure) PKI er en digital signatur (personsertifikat). Informasjonen som sendes fra nettet skal være sikret vha kryptering, og det er kun mottaker som har nøkler for å dekryptere meldingen. Den består normalt av en registreringstjeneste og en sertifikatutstedelse som verifiserer digitale sertifikater. I tillegg inneholder PKI en katalogfunksjon for å håndtere sertifikater og tilbakemeldinger (revokering). Side 15 av 26

16 Figur 2. Generell oversikt over PKI-tjenester Bruksområdene av PKI i NHN kan deles inn i tre hovedområder: Offentlig forvaltning/helsevesen (henvisning, journaler, legeregninger) Mellom offentlig forvaltning/helsevesen og forbrukermarkedet (timebestilling, innkallinger) Mellom offentlig forvaltning og næringsliv (resept, elektronisk sykmelding) Bruk av en PKI-løsning for kommunikasjon påvirker en rekke faktorer i helsevesenet som for eksempel tilgang til teknisk utstyr, kompetanse, og økonomiske og menneskelige ressurser. Side 16 av 26

17 5.2 Nettverkstopologi Sentral infrastruktur i NHN lages som et redundant landsdekkende datanettverk i Norge. Nettet skal minimum ha ett fast Ruter Nord Brannvegg Region Nord tilkoplingspunkt for hver av de fem helseregionene som finnes i Norge; Helse Nord RHF, Helse Midt-Norge RHF, Helse Vest, Helse Sør og Helse Nasjonalt helsenett, sentral infrastruktur Øst. Brannvegg Brannvegg Mulig 6. POP Region Midt Ruter - Midt Ruter - Sentral Infrastruktur Region Vest Brannvegg Ruter - Vest Ruter - sør Ruter - ØST Brannvegg Region Øst Brannvegg Region Sør Figur 3. Nettet skal i tillegg ha mulighet/opsjon for opprettelse av en 6. regionsuavhengig POP for tilkopling av regionsuavhengige eksterne aktører. Følgende tegning viser nettets topologi med nevnte 6 tilkoplingspunkter: (Figuren er hentet fra overordnet design for sentral infrastruktur og basistjenester) 5.3 Den organisatoriske/institusjonelle ramme NHN er knyttet til Ettersom at det er snakk om helsenett, er det selvfølgelig i dette øyemed denne tjenesten skal brukes. Det skal brukes av aktører i helsesektoren for enklere og raskere Side 17 av 26

18 informasjonsutveksling. NHN utfører altså ikke andre tjenester enn å fungere som et transportnett. Bruken av det kommer fra bruk av regionale helsenett med kommunisering over regionsgrensene. Frittstående tjenester (private aktører) skal behandles på lik linje med offentlige tjenester. I og med at det er snakk om at sensitiv og konfidensiell informasjon skal sendes gjennom NHN, må integritet og sikkerhet til slike data ivaretas gjennom det. Alle som knytter seg til nettet, må selv sørge for at sikkerheten er ivaretatt etter avtalte normer. Denne ivaretagelsen av ansvaret må kunne dokumenteres. For å sikre kvaliteten på elektronisk samhandling er et standarisert datagrunnlag viktig. Presishet og entydighet er nøkkelord. Dette, ikke bare for enklere kommunikasjon mellom aktører, men også for en enklere evaluering, forskning og analyse i sektoren. "Gartnermodellen ikke snekkermodellen": NHN skal ikke bygges fra grunnen, men være en videreutvikling og sammenkopling av eksisterende regionale helsenett. Det må derfor være mulig å bruke løsninger som er i bruk fra før. NHN skal levere basistjenester og gi føringer for utvikling videre i de regionale nettene. 5.4 Drift/vedlikehold Det overordnede ansvaret for strategiarbeidet tilhører Styringsgruppen for Nasjonalt helsenett. Denne gruppen behandler og foretar overordnede veivalg. Sosial- og helsedirektoratet er prosjektleder, og Infrastrukturgruppen i Nasjonalt helsenett (RHF enes It-sjefer/-ansvarlige og lederne av de regionale helsenettene) brukes som utvidet prosjektgruppe med oppgaver som bl.a. saksforberedelser. Med avklaring fra Datatilsynet vil det være dialog med Rikstrygdeverket, KITH, NST, KS og legeforeningen. Side 18 av 26

19 I tillegg til Drifts- og sikkerhetsgruppen drøftes strategiarbeidet også i edeprådsgruppens møter. Det er Sosial- og helsedirektoratet som eier og har ansvaret for NHN. Sosial- og helsedirektoratet ligger under både Sosial og Helsedepartementet ansvarsmessig. Det er etter beslutning fra direktoratet at en felles drifts- og sikkerhetsgruppe er opprettet. Denne gruppen ivaretar støtte under etablering, sikkerhet, overvåkning og drift av NHN. Gruppen, som består av relativt få personer, har, blant mange konkrete tekniske og driftmessige oppgaver, som overordnet mål at det skal driftes koordinert og kostnadseffektivt i alle nettene (regionale og nasjonalt). 5.5 Utvikling Sentral infrastruktur (den reelle tekniske løsningen av NHN) ble lansert 10.september Dette skal nå være et fungerende nettverk for prøvedrift. Godkjenningsdato for leveransen av løsningen blir satt til ca to måneder etter at leveransen blir akseptert. Dette vil skje i slutten av september Det vil antageligvis gå tid før bruksvolumet av NHN tar seg opp. I dag foregår det meste av kommunikasjonen innenfor hvert av de regionale helsenettene. Det er aktuelt at flere aktører skal knytte seg til NHN etter hvert. Konkret planlegger nå Rikstrygdeverket og apoteknett tilknytning. Det er også åpnet for driftsutsetting av driften på et senere tidspunkt om man får dårlige erfaringer med slik fungerer nå og om det i tillegg kan gi økonomisk gevinst. I hovedsak vil utviklingen av NHN skje på regionsnivå siden Sentral infrastruktur ikke gjør annet enn å binde regionene sammen. Det arbeides dog alltid for løsninger som kan gjøre nettet bedre på alle mulige måter. Prosjektet avsluttes i utgangen av Det planlegges videre prosjekter fra etter dette. Finansiering fra 2004 og framover er ennå ikke avklart.. Side 19 av 26

20 6. Analyse 6.1 NHN som informasjonsinfrastruktur Vi vil i denne delen begrunne hvorfor NHN er en informasjonsinfrastruktur. Vi går ut ifra gitte definisjoner om ulike kriterier som ligger til grunn for å gi et system karakteristikken en informasjonsinfrastruktur. Vi har i denne analysen bl.a. brukt boken From control to drift som rettledning. Hva er en informasjonsinfrastruktur? Websters ordbok har følgende definisjon på en infrastruktur: a sub-structure or an underlying foundation; esp., the basic installations and facilities on which the continuance and growth of a community, state, etc. depend as roads, schools, power plants, transportation and communication systems etc. (Guralnik 1970). I lys av denne definisjonen har vi forsøkt å få frem hva som gjør NHN til en infrastruktur. 6.2 Beskrivelser av NHN som en informasjonsinfrastruktur Et aspekt en kan trekke fra denne definisjonen er at NHN må ha en støttende eller muliggjørende funksjon for å kunne kalles en infrastruktur. NHN er nettopp designet for å støtte et vidt spekter av aktiviteter, og ikke skreddersydd til en spesifikk. NHN er muliggjørende i den grad teknologi er ment å åpne opp nye felt av aktiviteter, og ikke bare for å forbedre eller automatisere noe som allerede finnes. Et konkret eksempel her er den elektroniske pasientjournalen som enkelt vil kunne overføres til og fra de ulike helseforetakene. Et annet moment en kan trekke fram fra Websters definisjon er det faktum at en infrastruktur må være delt av en stor gruppe brukere. Når det gjelder NHN blir de samme funksjonene brukt av alle, selv om de forekommer i ulike former. Sagt på en annen måte; en kan se infrastrukturen som noe som ikke kan deles opp i atskilte deler etter brukergrupper. Side 20 av 26

21 De forskjellige elementene i NHN er integrert gjennom standardisering av grensesnitt. Men selv om hver av regionene har valgt egne løsninger, er det likevel satt en standard for hvordan kommunikasjonen mellom regionene og andre helseforetak skal fungere. Et tredje aspekt fra definisjonen som man kan trekke frem angående hvorvidt NHN er en infrastruktur, dreier seg rundt åpenhet. Helsenettet er åpent fordi det ikke eksisterer begrensninger for antall brukere som er involvert, noder i nettverket og andre tekniske komponenter, applikasjonsområder, nettverksoperatorer osv. NHN vil med andre ord ha et ubegrenset antall brukere, utviklere, stakeholders, komponenter og bruksområder. Dette kan peke mot at helsenettet vil inneha mange aktiviteter med varierende relasjoner over tid, varierende konstellasjoner og allianser, varierende forhold for utvikling og varierende krav. Sammen leder disse punktene frem til heterogenitet. I Clinton-Gore rapporten om elecronic superhighway hevdes det at infrastruktur er mer enn bare de fysiske komponentene. Rapporten inneholder en rekke punkter som karakteriserer en infrastruktur. NHN omfatter mer enn bare fysiske fasiliteter med tanke på den rekken av utstyr, som kamera, skannere, tastatur, telefoner, faks, pc, svitsjer, CD, video og lydspiller, kabler, ledinger, satellitter, optiske overføringslinjer, mikrobølge nett, TV, skjermer, printere og med mer. Dessuten representerer helsenettet informasjon i seg selv gjennom databaser, bilder, biblioteks arkiv osv. Applikasjoner og software gir også brukeren mulighet for tilgang, forandring, og organisering osv av informasjonen som helsenettet presenterer. Helsenettets standarder som muliggjør kommunikasjon og samarbeid mellom regionene og andre helseforetak forsterker også antagelsen om at NHN er en informasjonsinfrastruktur. Definisjonen som ble presentert i rapporten ser altså også på infrastrukturer som muliggjørende, delt, åpen og heterogen i likhet med definisjonen fra Websters ordbok. Å bygge en infrastruktur er en møysommelig prosess og det vil stadig oppstå nye behov som er må tilpasses. Imidlertid kan ikke hele infrastrukturen forandres i samme omgang, Side 21 av 26

University of Oslo Department of Informatics. Informasjonsinfrastrukturer INF Høsten 2003

University of Oslo Department of Informatics. Informasjonsinfrastrukturer INF Høsten 2003 University of Oslo Department of Informatics Informasjonsinfrastrukturer INF5210 - Høsten 2003 Beskrivelse av Nasjonalt helsenett som en informasjonsinfrastruktur Gruppe 4 Ina Braathe Gro Espelid Kristoffer

Detaljer

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007 Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007 Norsk Helsenetts formålsparagraf Norsk Helsenett AS er opprettet for å ivareta behovet for et sikkert og enhetlig kommunikasjonsnettverk for

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR NASJONALT HELSENETT

STRATEGIPLAN FOR NASJONALT HELSENETT Saksbehandler: Bjørn Nilsen, tlf. 75 51 29 08 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 3.3.2004 200300384-31 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 18-2004 STRATEGIPLAN

Detaljer

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene Direktør May-Britt Nordli, KS Framtidsbilde Elektronisk informasjonsutveksling over høyhastighetsnett (Timebestilling, epikriser, henvisninger, laboratoriesvar,

Detaljer

Styresak. Styresak 032/04 B Styremøte 26.03.2004

Styresak. Styresak 032/04 B Styremøte 26.03.2004 Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skrevet: 17.03.2004 Saksbehandler: Vedrørende: Åsmund Norheim Nasjonalt helsenett Styresak 032/04 B Styremøte 26.03.2004 Bakgrunn Nasjonalt

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Hvilken effekt har regionaliseringen på utbredelsen av IT og EPJ i Norge?

Hvilken effekt har regionaliseringen på utbredelsen av IT og EPJ i Norge? Hvilken effekt har regionaliseringen på utbredelsen av IT og EPJ i Norge? EPJ-Observatoriet Årskonference 2004 28. oktober 2004, Hotel Nyborg Strand, Nyborg Herlof Nilssen, adm dir Helse Vest RHF Anders

Detaljer

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme Kommunetilknytninger til helsenett Leif-Petter Strømme Hvem er DGI? I 2004 ble prosjektet Digitale Gardermoregionen gjennomført for å forberede dannelsen av selskapet med følgende viktige milepæler: Et

Detaljer

Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03

Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03 Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03 Helsenett Sør o Helse sør RHF dannet vinteren 2003 Helsenett sør som er et ledd i den nasjonale satsing for å få i stand et landsdekkende informasjonsnettverk

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet En forutsetning for å nå målene om helhet og samhandling Ålesund 4. september 2009 Hvorfor benytte

Detaljer

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur)

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur) NOTAT Fra KITH v/bjarte Aksnes m.fl. Dato 29.03.06 Samhandlingsarkitektur for helsesektoren En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle

Detaljer

Nasjonal IKT Nasjonal IKTs strategi- og tiltaksplan og forholdet til standardiseringsarbeidet. Brukerforum SSP 8 mai 2006

Nasjonal IKT Nasjonal IKTs strategi- og tiltaksplan og forholdet til standardiseringsarbeidet. Brukerforum SSP 8 mai 2006 Nasjonal IKT Nasjonal IKTs strategi- og tiltaksplan og forholdet til standardiseringsarbeidet Brukerforum SSP 8 mai 2006 Innhold Om Nasjonal IKT Resultater og erfaringer så langt Revidert strategi- og

Detaljer

PACS 2005 Norsk Helsenett AS ble etablert 1.oktober 2004. Hva vil dette komme til å bety for radiologien?

PACS 2005 Norsk Helsenett AS ble etablert 1.oktober 2004. Hva vil dette komme til å bety for radiologien? PACS 2005 Norsk Helsenett AS ble etablert 1.oktober 2004. Hva vil dette komme til å bety for radiologien? Mette Vestli, adm.direktør Norsk Helsenett AS mette.vestli@nhn.no Norsk helsenett - informasjon

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

DRI2001 Infrastrukturer Ofentlig styring eller privat monopol Forelesning , Arild Jansen, AFIN

DRI2001 Infrastrukturer Ofentlig styring eller privat monopol Forelesning , Arild Jansen, AFIN Infrastrukturer for offentlig styring eller privat monopoler Forelesning 18.11.04 Temaer: Noen viktige egenskaper ved II - kort repetisjon Eksempler på noen infrastrukturer Infrastruktur og nettverksøkonomi

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt.

Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt. Delavtale 4.3.7 Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt. (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 9) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i Telemark NN kommune 1 Avtaleparter Partene

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Status og planer for siste fase av Avd.dir. Tone Bringedal

Status og planer for siste fase av Avd.dir. Tone Bringedal S@mspillfinalen Status og planer for siste fase av S@mspill 2007 Avd.dir. Tone Bringedal Innhold S@mspill 2007 og direktoratets rolle Status og utfordringer Nye tjenester (eresept) Nye aktører (Kommunesektoren)

Detaljer

Nasjonalt helsenett og elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren. Inger Elisabeth Kvaase

Nasjonalt helsenett og elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren. Inger Elisabeth Kvaase Nasjonalt helsenett og elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren Inger Elisabeth Kvaase Helsereformer Ny helselovgivning 2000-2002 Fastlegereformen 1.1.01 Sykehusreformen: eierskaps- og ansvarsreform

Detaljer

Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter

Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter Avdelingssjef, KITH Tema Løsninger for utlevering og tilgang til helseopplysninger Utlevering ved hjelp av web-publisering Samhandlingsarkitektur

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon

Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell København, 11. Mars 2011 Håkon Grimstad Kort om Norsk Helsenett Selskapet opprettet som statsforetak den 1. juli,

Detaljer

Styresak. Styremøte: 23. august 2002 Styresak nr: 076/02 B Dato skrevet: Saksbehandler: Erik Hansen Vedrørende: Prosjekt HIT & Run

Styresak. Styremøte: 23. august 2002 Styresak nr: 076/02 B Dato skrevet: Saksbehandler: Erik Hansen Vedrørende: Prosjekt HIT & Run Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 23. august 2002 Styresak nr: 076/02 B Dato skrevet: 13.08.2002 Saksbehandler: Erik Hansen Vedrørende: Prosjekt HIT & Run Bakgrunn Høsten

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

Agenda SamUT- Samordnet Utbredelse

Agenda SamUT- Samordnet Utbredelse Agenda SamUT- Samordnet Utbredelse Dato: 09.03.2016 Tid: 10.00-15.00 Sted: Park Inn Oslo Airport, Gardermoen Sak Tid Ansvar Velkommen 10-00-10.10 Agenda NHN Informasjon fra sekretariat 35/16 Referansekatalogen

Detaljer

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret Brukerdokumentasjon Adresseregisteret Om Adresseregisteret FORORD FORORD Adresseregisteret er et felles nasjonalt register for presis adressering ved utveksling av helseopplysninger som sendes elektronisk

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Samhandlingsreformen og elektronisk samhandling

Samhandlingsreformen og elektronisk samhandling Samhandlingsreformen og elektronisk samhandling Samhandlingsreformen og elektronisk samhandling www.kith.no Samhandlingsreformens hovedmål Rett behandling - på rett sted - til rett tid Aktivisere pasienten

Detaljer

Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling

Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling Rådgiver Kjersti Engeseth, avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk

Detaljer

ELIN-k. Veien fra brukerstyrte krav til sikker elektronisk samhandling med den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i din kommune.

ELIN-k. Veien fra brukerstyrte krav til sikker elektronisk samhandling med den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i din kommune. ELIN-k Veien fra brukerstyrte krav til sikker elektronisk samhandling med den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i din kommune. Sissel Skarsgaard Prosjektleder HelsIT 24.09.07 Kommuneprogrammet Treårig

Detaljer

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret Brukerdokumentasjon Adresseregisteret Om Adresseregisteret FORORD FORORD Adresseregisteret er et felles nasjonalt register for presis adressering ved utveksling av helseopplysninger som sendes elektronisk

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale nr. 9 mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Om Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Parter Denne avtalen er inngått mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Bakgrunn Denne tjenesteavtalen

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Norsk Helsenett Tromsø

Norsk Helsenett Tromsø Norsk Helsenett Tromsø Etablert: t 2004 Eiere: De fire RHF-ene Hovedkontor: Avdelingskontor: Trondheim Tromsø og Oslo Trondheim Oslo Aksjeselskap med ikke-økonomisk formål Driften finansieres av medlemsavgifter

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF Revisjoner: Dato Versjon Beskrivelse 10.3.2017 0.8 Orientering i styret til Pasientreiser ANS 24.4.2017 1.0 Dokument behandlet i styret til Pasientreiser HF Side

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

-den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til? ehelseseminar 2008

-den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til? ehelseseminar 2008 -den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til? ehelseseminar 2008 Norsk Helsenett Tromsø Etablert: 2004 Eiere: De fire RHF-ene Hovedkontor: Avdelingskontor: Trondheim Tromsø

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse

Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse Heidi Slagsvold Programmet Meldingsutbredelse Mål Kommuner Sikre at alle kommuner får bistand til å komme i gang med elektronisk meldingsutveksling Oppdatert

Detaljer

Elin-k Meldingsutveksling PLO-fastlege. Drammen kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt

Elin-k Meldingsutveksling PLO-fastlege. Drammen kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Elin-k Meldingsutveksling PLO-fastlege Drammen kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Godkjent av: Side 2 av 9 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

HelsIT 2013 IKT FASTLEGENS BESTE VENN! Torsdag 19. september

HelsIT 2013 IKT FASTLEGENS BESTE VENN! Torsdag 19. september HelsIT 2013 Torsdag 19. september IKT FASTLEGENS BESTE VENN! Susanne Monica Prøsch Fastlege, spes. i allmennmedisin Annen etasje legesenter DA Sandefjord IKT-FASTLEGENS BESTE VENN! Fastlegevirksomheten

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Strategiplan for Nasjonalt helsenett (NHN)

Strategiplan for Nasjonalt helsenett (NHN) Strategiplan for Nasjonalt helsenett (NHN) Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 1 Bakgrunn for arbeidet...2 1.1 Status...2 1.2 Forutsetninger og føringer for strategiarbeidet...3 1.3 Noen muligheter...3

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

Kvalitetsregisterprosjektets forslag til fellesløsninger for nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Kvalitetsregisterprosjektets forslag til fellesløsninger for nasjonale medisinske kvalitetsregistre Kvalitetsregisterprosjektets forslag til fellesløsninger for nasjonale medisinske kvalitetsregistre Inger Elisabeth Kvaase, seniorrådgiver Avdeling IT-strategi Arbeidsgruppe 4 under Kvalitetsregisterprosjektet

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF 1 Innhold side 1 Pasientens helsetjeneste 3 2 Overordnede føringer 4 2. 1 Stortingsmeldinger 4 2.2 Eiernes strategier og føringer 4 2.3 Pasientreiser HF sitt samfunnsoppdrag

Detaljer

Strategi for elektronisk samhandling i kommunene. Svein Erik Wilthil, KS

Strategi for elektronisk samhandling i kommunene. Svein Erik Wilthil, KS Strategi for elektronisk samhandling i kommunene Svein Erik Wilthil, KS Nasjonale føringer enorge 2009 St.meld. om IT-politikken Samspill 2007 - Kommuneprogram/fyrtårn Standardiserings- og samordningsprogrammet

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Endelig versjon 5. juni 2012. Tjenesteavtale nr. 9 mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF Om Samarbeid om IKT-løsninger lokalt 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Alta kommune og Helse Finnmark

Detaljer

Tekniske krav til portal med publiseringsløsning (fase 1)

Tekniske krav til portal med publiseringsløsning (fase 1) Avdeling for strategi og helsefag UTVIKLING AV IT-LØSNING: FJERNBASERT BEHANDLING FOR SPILLEAVHENGIGE SAK NR 200700210 VEDLEGG A2 TIL KONKURRANSEGRUNNLAG TEKNISKE OG SIKKERHETSMESSIGE KRAV Innledning og

Detaljer

Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren

Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren Tor Ottersen Hvorfor en Norm? Få en felles forståelse av informasjonssikkerhet i sektoren Få et felles minimumsnivå for sikkerheten Skape trygghet ved elektronisk

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Hvor går kommunene? Med kommunene i fokus Deling av pasientopplysninger i sammenhengende pasientforløp. Juridiske og sikkerhetsmessige aspekter.

Hvor går kommunene? Med kommunene i fokus Deling av pasientopplysninger i sammenhengende pasientforløp. Juridiske og sikkerhetsmessige aspekter. Med kommunene i fokus Deling av pasientopplysninger i sammenhengende pasientforløp. Juridiske og sikkerhetsmessige aspekter. Hvor går kommunene? Evy-Anni Evensen, leder KS fagråd for IKT i helse/omsorg

Detaljer

-den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til?

-den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til? -den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til? Norsk Helsenett Tromsø Etablert: 2004 Eiere: De fire RHF-ene Hovedkontor: Avdelingskontor: Trondheim Tromsø og Oslo Trondheim

Detaljer

Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge. HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit

Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge. HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit Hemit betjener 20.000 av Norges mest krevende IT-brukere 24 timer i døgnet

Detaljer

Grunnlaget for elektronisk samhandling og hvordan KITH kan bistå sektoren

Grunnlaget for elektronisk samhandling og hvordan KITH kan bistå sektoren Grunnlaget for elektronisk samhandling og hvordan KITH kan bistå sektoren Av Annebeth Askevold, KITH Erfaringsseminar om elektronisk henvisning, 15. mai 2006 Innhold Grunnlaget for elektronisk samhandling

Detaljer

Veien fra pilot til drift. Ronny Kristiansen

Veien fra pilot til drift. Ronny Kristiansen Veien fra pilot til drift Ronny Kristiansen Gode prosjekt Områder på OUS Video Sensor teknologi BAN Body area network Medisinskteknisk utstyr Hvorfor mobile tjenester Reksjoner fra London Eksempler på

Detaljer

Overordnet IKT-strategi for de regionale helseforetakene

Overordnet IKT-strategi for de regionale helseforetakene Overordnet IKT-strategi for de regionale helseforetakene med forslag til felles satsningsområder og tiltak Versjon 2.1 30. januar 2004 10.08.2010 Side 1 Innholdsfortegnelse Innledning...3 Målsetting med

Detaljer

Henvisninger og epikrise. Ronny Kristiansen

Henvisninger og epikrise. Ronny Kristiansen Henvisninger og epikrise Ronny Kristiansen Litt om Ullevål Universitet Sykehus Lands-, Region-, Sentral- og lokal sykehus 8000 ansatte I underkant av 5.000 arbeidsstasjoner IT budsjett ca 90 mil + prosjekter

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Vedtatt av KITHs styre 25. februar KITH strategi

Vedtatt av KITHs styre 25. februar KITH strategi Vedtatt av KITHs styre 25. februar 2008 KITH strategi 2008-2013 KITH KITH AS ble etablert i 1990 som nasjonalt kompetansesenter for IKT i helse- og sosialsektoren. KITHs virksomhet finansieres dels ved

Detaljer

Teknisk tilrettelegging Digital dialog fastlege

Teknisk tilrettelegging Digital dialog fastlege Teknisk tilrettelegging Digital dialog fastlege Innhold Teknisk tilrettelegging for digital dialog fastlege... 3 1 EPJ versjon... 4 2 Krav til IT infrastruktur... 4 3 Åpne for nødvendig kommunikasjon (brannmur)...

Detaljer

NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING. bruk av SMTP. for. Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008

NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING. bruk av SMTP. for. Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008 NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING for bruk av SMTP Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008 Systemstøtte for Ediel / Norsk Ediel Ekspertgruppe Side: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 3 2 Referanser...

Detaljer

Referat fra møte nr. 29 i Nasjonal IKT

Referat fra møte nr. 29 i Nasjonal IKT Referat fra møte nr. 29 i Nasjonal IKT Til: Herlof Nilssen, Erik M. Hansen, Anders Grimsmo, Torunn Skancke, Steinar Marthinsen, Kristin Lossius, Grethe S. Tell, Tor Ingebrigtsen, Bjørn Nilsen, Vegard Høgli,

Detaljer

Meldingsløftet Sykehuset i Vestfold Psykiatrien i Vestfold. Prosjektleder Espen Skalvik

Meldingsløftet Sykehuset i Vestfold Psykiatrien i Vestfold. Prosjektleder Espen Skalvik Meldingsløftet Sykehuset i Vestfold Psykiatrien i Vestfold Prosjektleder Espen Skalvik Meldingsløftet SiV-PiV Et felles prosjekt lokalt på SiV-PiV Felles prosjektleder i meldingsløftet Godt forankret i

Detaljer

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Styringsgruppe: Fra prosjektleder: Prosjektperiode: Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Distribusjonsliste Navn

Detaljer

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving Selskapsinformasjon Etablert 2003 Lokalisert i Lillehammer og 57 ansatte Kunder i hele skandinavia

Detaljer

FUNNKe Regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling. Begreper ved Lars-Andreas Wikbo

FUNNKe Regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling. Begreper ved Lars-Andreas Wikbo FUNNKe Regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling Begreper ved Lars-Andreas Wikbo Norsk Helsenett: Et lukket nettverk for elektronisk kommunikasjon og samhandling i helse- og sosialsektoren

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen

Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Avdelingssjef www.kith.no Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Avdelingssjef www.kith.no K I T H ~ samhandling for helse og velferd KITH KITH

Detaljer

Praktiske løsninger for utveksling av. 21. oktober 2005

Praktiske løsninger for utveksling av. 21. oktober 2005 Praktiske løsninger for utveksling av EPJ 21. oktober 2005 Hvem er DIPS ASA? En av de største EPJ/PAS leverandører i Norge Per tiden 58 ansatte Hovedkontor i Bodø, avdelingskontor i Trondheim og Oslo Bakgrunn

Detaljer

Anvendelsesområder for bruk av e-id med og i offentlig sektor- forprosjekt

Anvendelsesområder for bruk av e-id med og i offentlig sektor- forprosjekt Anvendelsesområder for bruk av e-id med og i offentlig sektor- forprosjekt Standardiseringsrådsmøte 23.-24. november 2011 Prioriterings/informasjons -sak Om forprosjektet sett på de mest aktuelle anvendelsesområdene

Detaljer

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Tove Sørensen Styremøte TTL Tromsø, 13. mars 2014 Lokalt pilotprosjekt - nasjonal portal Prosjektet skal gi pasienter elektronisk tilgang til sin journal ved

Detaljer

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT Eva M. Møller Magne Høgelid Utfordringer i helsesektoren Kapasitet Kvalitet Effektivitet Hvordan skal IKT hjelpe oss å løse disse utfordringene?

Detaljer

Status for noen av «våre» prosjekter

Status for noen av «våre» prosjekter NFAs referansegruppe for elektronisk pasientjournal og elektronisk samhandling. «EPJ-løftet» Status for noen av «våre» prosjekter Bent Larsen 01.10.2012 EPJ-løftet har engasjert seg i en rekke prosjekter,

Detaljer

Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest

Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest Regionale ehelse-seminarer 2008 Haugesund, 21. oktober 2008 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Nøkkeltall: Etablert 01.11.2004 Aksjeselskap

Detaljer

Produktstyre e-helsestandarder. 14. juni 2017

Produktstyre e-helsestandarder. 14. juni 2017 Produktstyre e-helsestandarder 14. juni 2017 Agenda Sak Tema Sakstype 4/17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering 5/17 Oppsummering eksisterende meldingsstandarder - Drøfting prioritering

Detaljer

Regional koordinering for e-meldinger i Midt- Norge. Aslaug Skarsaune Svenning- Hemit

Regional koordinering for e-meldinger i Midt- Norge. Aslaug Skarsaune Svenning- Hemit Regional koordinering for e-meldinger i Midt- Norge Aslaug Skarsaune Svenning- Hemit Det startet med prosjekt - Helse Midt-Norge - Prosjekt Meldingsløftet 2008-2016 for å få fortgang i elektronisk samhandling.

Detaljer

Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...3 2. Bakgrunn...3

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

! "!# " $ # # % "$ & '()

! !#  $ # # % $ & '() ! "!# " $ # # % "$ & '() !! Videreføre læring og utvikling i S@mspill 2007 til bred utrulling i kommunesektoren Bedre samarbeidet mellom kommunene, spesialisthelsetjenesten og fastlegene Finansiering Kombinere

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

1 PARTENE,FORMÅL,MÅLGRUPPEOGVIRKEOMRÅDE. 1.1 Parter. 1.2 Formål. 1.3 Målgruppe

1 PARTENE,FORMÅL,MÅLGRUPPEOGVIRKEOMRÅDE. 1.1 Parter. 1.2 Formål. 1.3 Målgruppe TJENESTEAVTALE9: SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT- NORGEHFOGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OMIKT-LØSNINGEROGELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Drift/ Overvåking Lars-Andreas Wikbo Helse Nord IKT Tlf: SSI Tlf: Besøksadresse:

Drift/ Overvåking Lars-Andreas Wikbo Helse Nord IKT Tlf: SSI Tlf: Besøksadresse: Drift/ Overvåking Lars-Andreas Wikbo Seniorkonsulent Samhandling og Integrasjon Helse Nord IKT Applikasjonsavdelingen Tlf: +47 761 66 091 SSI Tlf: +47 76 16 60 21 Besøksadresse: Forskningsparken, Breivika,

Detaljer

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir.

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Ny lovgivning nye muligheter Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Helse Vest IKT AS Pasientjournalloven 9 Samarbeid mellom virksomheter

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Gardermoen 26. oktober 2009 Vi blir stadig eldre 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 90 år og eldre 80-89 år 600 000 400 000 67-79 år 200 000 00 2000

Detaljer

Skedsmo kommune. Sluttrapport. Forprosjekt for elektronisk samhandling mellom kommunen og fastlegene.

Skedsmo kommune. Sluttrapport. Forprosjekt for elektronisk samhandling mellom kommunen og fastlegene. Skedsmo kommune Forprosjekt for elektronisk samhandling mellom kommunen og fastlegene. 02.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3

Detaljer

Prosjektplan Elektronisk samhandling

Prosjektplan Elektronisk samhandling Prosjektplan Elektronisk samhandling Heidi Jacobsen 1 BAKGRUNN OG BEHOV...3 2 FORANKRING AV PROSJEKTET...3 3 FORMÅL OG MÅL...3 4 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET...4 4.1 ALLE LEGEKONTOR I REGIONEN SKAL KUNNE

Detaljer

Introduksjon. Én pasientjournal i Helse Sør-Øst - tryggere, enklere, raskere

Introduksjon. Én pasientjournal i Helse Sør-Øst - tryggere, enklere, raskere Introduksjon Opplæring i regional elektronisk pasientjournal for ansatte ved Sunnaas sykehus Én pasientjournal i Helse Sør-Øst - tryggere, enklere, raskere Introduksjon til opplæring i regional EPJ Standardisering

Detaljer

IHE i Norge. Petter Østbye. Adm. dir. Sectra Norge AS. Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen

IHE i Norge. Petter Østbye. Adm. dir. Sectra Norge AS. Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen IHE i Norge Petter Østbye Adm. dir. Sectra Norge AS Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen Doc. No/Page 1(xx) Innhold Introduksjon Føringer innenfor informasjonsutveksling Utfordringen

Detaljer

S@mspill 2007 går mot slutten - hva nå?

S@mspill 2007 går mot slutten - hva nå? S@mspill 2007 går mot slutten - hva nå? HelsIT 2007 avdelingsdirektør Tone Bringedal avdeling IT-strategi Tema i foredraget Elektronisk samhandling i en helsepolitisk sammenheng Statusvurdering elektronisk

Detaljer