STRATEGISK PLAN FOR UTVIKLING AV REGIONALE IDRETTSANLEGG I TRØNDELAG

Transkript

1 Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, TIS - Anleggsprosjektet STRATEGISK PLAN FOR UTVIKLING AV REGIONALE IDRETTSANLEGG I TRØNDELAG HØRINGSUTKAST Bjørn Åge Berntsen

2 Idrettsråd i Trøndelag Særkretser i Trøndelag Kommuner i Trøndelag + Rindal Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner Videregående skoler i Trøndelag Trondheim 2. juni 2008 HØRING Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har sammen med Nord- og Sør Trøndelag idrettskrets i regi av Trønderidrett i samarbeid igangsatt et anleggsprosjekt. Begge idrettskretsene hadde ting siste helg i april, og både Nord- og Sør-Trøndelag vedtok å sende Strategisk plan for utvikling av regionale idrettsanlegg til særkretser, idrettsråd og kommuner på høring. Plandokumentet omhandler utvikling av større idrettsanlegg i Trøndelag, og det er høring på kriterier, prinsipper samt innspill og dokumentert behov for større idrettsanlegg som ønskes. Større anlegg av regional karakter kan være i størrelse eller funksjon, eksempelvis ; idrettshall med 2-3 håndballflater, friidrettshall/fotballhall med tribune, interkommunale motorsportsanlegg, m. svømmebasseng, 18 hulls golfbane, større ski- og alpinanlegg. Dimensjonering og utforming må tilfredsstille kravene til å arrangere norske mesterskap og internasjonale konkurranser, samt at anlegget dekker et idrettslig behov for hele fylket eller en region av det. Høringsfrist settes til 1. september Innspill bes sendt Fra organisasjoner i Nord-Trøndelag : Fra organisasjoner i Sør-Trøndelag : Bjørn Høgsnes Bjørn Åge Berntsen Mob.tlf Mob.tlf E-post: bjorn.hogsnes@nif.idrett.no Besøksadr.: Jæktskippergt.8, 7729 Steinkjer E-post: bjorn.age.berntsen@nif.idrett.no Besøksadr.: Klostergt. 90, 7495 Trondheim Postadr.: Serviceboks 2519, 7729 Steinkjer Postadr.: Klostergt. 90, 7495 Trondheim Med vennlig hilsen Bjørn Åge Berntsen Anleggssjef Trøndelag 2

3 SAMMENDRAG MED KORT INFORMASJON OM HØRINGSPROSESS OG INNHOLD Trøndelag har i dag et stort udekket behov når det gjelder idrettsanlegg. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har sammen med Nord- og Sør Trøndelag idrettskrets i regi av Trønderidrett i samarbeid igangsatt et anleggsprosjekt. Anleggsprosjektet skal fokusere på to hovedområder ; * Utvikle eksisterende og nye større idrettsanlegg av regional karakter * Kompetanse om idrettsanlegg. Gjennomføringen av prosjektet er avgrenset til Nord- og Sør- Trøndelag samt Rindal kommune. Høringsdokumentet ; Strategisk plan for utvikling av regionale idrettsanlegg i Trøndelag er det første felles idrettspolitiske anleggsdokument som er utarbeidet på tvers av fylkes- og kommunegrensene. Plandokumentet tar for seg et utdrag av større idrettsanlegg i Trøndelag, og en senere Felles anleggsplan for Trøndelag vil bli utarbeidet med grunnlag i høringsuttalelsene til dette dokumentet. Vi håper at denne planen skal bidra til et enda bedre og tettere samarbeid om å få etablert større regionale idrettsanlegg. Interkommunale anlegg ble innført i bestemmelsene knyttet til søknad om spillemidler som ny ordning i Siden oppstarten for fem år siden, er det realisert bare 3-4 interkommunale anlegg i Norge. For ordens skyld understrekes at Regionale anlegg som egen anleggskategori ikke eksisterer i Kultur- og kirkedepartementet (KKD) sine forskrifter og bestemmelser om spillemidler (SM). Målet med felles anleggsplan for utvikling av regionale og større idrettsanlegg i Trøndelag, er å bedre anleggsdekning og tilrettelegging for idretten, øke den offentlige eierandelen samt å bidra til at Trøndelag får en større og mer rettmessig andel av de nasjonale spillemidlene. Videre er det håp om å optimalisere synergieffekter som oppstår gjennom samarbeid mellom blant annet idretten og det offentlige. Med andre ord; Øke det grenseoverskridende samarbeid om utvikling og drift av idrettsanlegg, mellom idrettslag /særidretter, kommuner og næringsliv. Dette dokumentet omhandler ikke arrangementstekniske forhold. Allikevel benyttes ofte arrangement gjerne som argument for å rehabilitere/utvikle idrettsanlegg, og en slik høringsrunde er ment å fange opp også de anleggsplanene som har sitt utspring i arrangement. Planen er også en oppfølging av NIF sitt Idrettspolitiske dokument , som i kapittel IV Anlegg og infrastruktur trekker frem følgende målområder som viktige ; 1) Arealsikring 2) Innflytelse 3) Programsatsing anlegg 4) Kompensasjon for merverdiavgift 5) Kostnadskrevende anlegg 6) Samarbeidsprosjekter med særforbundene (SF). 3

4 HØRINGSPROSESS - STRATEGISK PLAN FOR UTVIKLING AV REGIONALE IDRETTSANLEGG I TRØNDELAG Idrettskretsene i Sør- og Nord-Trøndelag skal utvikle en FELLES ANLEGGSPLAN FOR TRØNDELAG i løpet av høsten 2008 på bakgrunn av høringsdokumentet og innspill som kommer. Høringen vil i henhold til vedtak av 2. Juni 2008 i styringsgrupppa for TIS bli gjennomført slik: Grunnlagsdokumentet Strategisk plan for utvikling av regionale idrettsanlegg i Trøndelag sendes ut på høring i uke 26. Dokumentet sendes til særkretser, idrettsråd, kommuner, fylkeskommuner samt videregående skoler med idrettsfaglige studietilbud i begge fylkene Innspill og høringsuttalelser behandles 10. September 2008 i Styringsgruppa for Trønderidretten i samarbeid. Styringsgruppa innarbeider grunnlaget i Felles anleggsplan for Trøndelag. Deretter følger dialog med høringsinstanser gjennomført sonevis i begge fylkene. Etter vedtak i styringsgruppa vil planen være styrende for idrettens prioritering i utvikling av regionale idrettsanlegg i Trøndelag. Planen oversendes og følges opp med berørte kommuner og fylkeskommuner fra ca. medio oktober Arbeidet med plandokumentet ble avsluttet før påske (14.mars-08), for å kunne sendes ut sammen med øvrige grunnlagsdokumenter til idrettskretsenes ting siste helga i april Vedlagte dokument er vurdert tilstrekkelig som høringsutkast, men det understrekes at det ikke er et ferdig produkt. Som en del av anleggsregistreringen, er det vedlagt en tabelloversikt med idrettshaller i Nord- og Sør-Trøndelag samt Trondheim. En idrettshall er ikke definert å være et regionalt anlegg, men gir samlet sett et delinntrykk av underskogen på eksisterende anlegg. Tabellene er ufullstendige, og må oppdateres. Vi håper på gode lokale prosesser, et bredt engasjement og ser frem til å motta konstruktive innspill! 26. juni 2008 Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Bjørn Åge Berntsen Anleggssjef Trøndelag Mob bjorn.age.berntsen@nif.idrett.no 4

5 FORORD Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) har gjennom prosjektet Trønderidrett i samarbeid (TIS) igangsatt Sone- og Anleggsprosjektet i Trøndelag. Undertegnede ble ansatt som prosjektleder for Anleggsprosjektet 1. Halvår Anleggsprosjektet tar for seg to områder ; * Utvikling av eksisterende og nye større idrettsanlegg av regional karakter * Kompetanse om idrettsanlegg. Gjennomføringen avgrenses til Trøndelag, og gjelder kommunene i Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune samt Rindal kommune. Plan for utvikling av regionale idrettsanlegg i Trøndelag er det første felles idrettspolitiske anleggsdokument, som er utarbeidet på tvers av fylkes- og kommunegrensene. Kultur- og kirkedepartementet ved Idrettsavdelingen (KKD), innførte 2003 en ny ordning i bestemmelsene knyttet til søknad om spillemidler som omhandlet interkommunale anlegg. Siden oppstarten for fem år siden er det realisert bare tre interkommunale anlegg i Norge, og et fjerde er godkjent for økt tilskudd etter samme hjemmel. For ordens skyld understrekes at Regionale anlegg som egen anleggskategori ikke eksisterer i KKD sine forskrifter og bestemmelser om spillemidler (SM). Formålet med felles anleggsplan for utvikling av regionale og større idrettsanlegg i Trøndelag, er å bedre anleggsdekning og tilrettelegging for idretten samt å øke den offentlige eierandelen. Dette kan oppnås gjennom økt stimulering og fokus på eksisterende ordning med interkommunale anlegg. Med felles plan og utvikling av regionale idrettsanlegg, er det videre en målsetting å optimalisere synergieffekter som oppstår gjennom samarbeid mellom blant annet idretten og det offentlige. Med andre ord; Øke det grenseoverskridende samarbeid om utvikling og drift av idrettsanlegg, mellom idrettslag, kommuner og særidretter. Dette dokumentet omhandler ikke arrangementstekniske forhold, og fokuserer heller ikke på det andre hovedområdet innenfor Anleggsprosjektet ; Kompetanse om idrettsanlegg. Målsetting her er bl.a.; Øke kompetansen om bygging og drift av morgendagens idrettsanlegg. Planen er også en oppfølging av NIF sitt Idrettspolitiske dokument , som i kapittel IV Anlegg og infrastruktur trekker frem følgende målområder som viktige ; 1) Arealsikring, 2) Innflytelse, 3) Programsatsing anlegg, 4) Kompensasjon for merverdiavgift, 5) Kostnadskrevende anlegg og 6) Samarbeidsprosjekter med særforbundene (SF). 5

6 INNHOLDS FORTEGNELSE Side A. BAKGRUNN. 5 B. INNLEDNING 5 C. STYRINGSGRUPPE.. 5 D. TILKNYTNING TIL OG INNARBEIDELSE I ANDRE PLANER. 5 E. POLITISK BEHANDLING 5 F. HØRINGSPROSESS OG INVOLVERING. 6 G. MÅL MED PLAN FOR UTVIKLING AV REGIONALE IDRETTSANLEGG 6 H. STRATEGIER FOR UTVIKLING AV REGIONALE IDRETTSANLEGG I TRØNDELAG 6 I. KRITERIER FOR UTVELGELSE AV REGIONALE IDRETTSANLEGG I TRØNDELAG 6 Anleggets størrelse (dimensjon / funksjon) Optimal lokalisering Initiativ Engasjement Behov Finansiert med spillemidler J. BEHOV FOR IDRETTSANLEGG OG UTVIKLING AV STØRRE / REGIONALE ANLEGG 8 EKSISTERENDE ANLEGG OG NYE ANLEGG K. INNDELING AV SAMHANDLINGSAKTØRER / GEOGRAFISKE OMRÅDER I STØRRE SONER 8 SONEVIS INNDELING AV KOMMUNER, IDRETTSRÅD OG IDRETTSLAG I TRØNDELAG Indre Namdal Invest Fosen Værnesregionen.. L. KONKRETISERING AV IDÉ. 8 TENK FORPROSJEKT SKISSEPROSJEKT M. PROSJEKTUTVIKLING - TO EKSEMPLER PÅ SAMARBEIDSMODELLER 9 N. UTDRAG EKSISTERENDE REGIONALE IDRETTSANLEGG OG UTVIKL. PROSJEKT I TR.LAG 10 6

7 O. NYE ANLEGGSPROSJEKT I TRØNDELAG, REGIONALE INNSPILL 11 P. KOMMENTAR - REGIONALE IDRETTSANLEGG OG UTVIKLINGS PROSJEKT I TRØNDELAG 11 Q. NYE PROSJEKT PERIODEN 2008/09 PRESENTERT AV SÆRFORBUND I NIF FEB R. KOMMENTAR NYE ANLEGGSPROSJEKT I TRØNDELAG 13 S. SJEKKLISTE OG PROSEDYRER FOR SØKNAD OM SPILLEMIDLER 14 T. KARTMESSIG PRESENTASJON 17 U. UTFORDRINGER 17 V. PRIORITERING.. 19 W. VEDLEGG REGIONALT MOTORSPORTSANLEGG LÅNKE (1 s. og 3 s.) 2 IDRETTSHALLER I NORD-TRØNDELAG (5 s.) 3 IDRETTSHALLER I SØR-TRØNDELAG (6 s.) 4 IDRETTSHALLER I TRONDHEIM (4 s.) 7

8 A. BAKGRUNN Trønderidretten i samarbeid er et treårig prosjekt som skal utvikle og prøve ut en alternativ organisasjonsmodell med målsetting om å etablere en rasjonell og effektividrettsorganisasjon og et målrettet servicetilbud til idrettslagene i Midt-Norge. Anleggsutviklingen i Trøndelag er blitt hengende etter. Trøndelagsfylkene ligger lavest i landet mht tildeling av spillemidler. En innvilgnings-% på litt over 20 er svært lavt og gapet bare øker. Ca. 70 % av anleggene eies og driftes av idretten selv, og idrettslagene mangler egenkapital til å ta de store utbyggingene. Kommunene mangler både kompetanse og planverk for utvikling og drift av idrettsanlegg. Kommunene i Midt-Norge samarbeider etter hvert om mange oppgaver / tjenester, men idrettskompetanse og idrettsanlegg er ikke på lista over samarbeidsoppgaver. B. INNLEDNING Av alle idrettsanleggene som eksisterer i Trøndelag, er anleggene i dette plandokumentet avgrenset til å omfatte et utdrag av de større som har en regional karakter. Dette enten i form av fysisk størrelse, kapasitet eller funksjon. Regionale idrettsanlegg må som definisjon lokaliseres, dimensjoneres og utformes slik at de tilfredsstiller kravene til å arrangere norske mesterskap og internasjonale konkurranser samt at anlegget dekker et idrettslig behov for hele fylket eller en region av dette. Noen planlagte prosjekt er, i tillegg til utvikling av eksisterende anlegg, tatt med i plandokumentet. Anlegg alene er imidlertid ikke tilstrekkelig for å kunne gjennomføre større arrangement. I tillegg forutsettes en kompetent arrangørstab, gjerne med erfaring og tidligere resultater gjennom gode arrangement. Arrangører i Trøndelag er som andre prisgitt de nasjonale og internasjonale forbund sine valg, og her vurderes ikke bare anlegg og den kompetanse som til enhver tid finnes lokalt og regional for arrangementsgjennomføring. Erfaring senere tid viser at en rekke fasiliteter og utenomidrettslige forhold eksempelvis knyttet til publikum, media, logistikk med sikkerhet, overnatting og reiseavstander, vektlegges når arrangement tildeles. C. STYRINGSGRUPPE Styret i TIS, bestående av idrettspolitikere og administrative ledere fra Nord- og Sør- Trøndelag idrettskrets, samt representant og prosjektleder fra NIF utgjør foreløpig styringsgruppen. D. TILKNYTNING TIL OG INNARBEIDELSE I ANDRE PLANER Dokumentet planlegges å inngå i Trøndelagsrådets samhandlingsprogram som del av felles fylkesdelplan, og på samme måte i Trondheimsregionens samarbeidsutvalg sin interkommunale plan. Grunnlaget planlegges oppdatert og revidert av idretten slik at prioriteringene naturlig kan innarbeides og inngå i Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune sine handlingsplaner, samt respektive kommunale areal-/ 8

9 anleggsplaner. E. POLITISK BEHANDLING Planen er ment som et grunnlagsdokument fra og for idretten. En samlet fremstilling med behov for regionale anlegg, skal oversendes det offentlige og slik sett være retningsgivende med hensyn til prioriteringer i forhold til utbygging og spillemidler. Planen vil således være et viktig dokument for at utbyggere (kommuner/idrettslag m.fl.) agerer i forhold til oppførte behov/prosjekt. Nord- og Sør-Trøndelag Idrettskrets skal behandle plandokumentet på sine respektive ting 19. og 20. april Videre antas planen å behandles i Trøndelagsrådet 20. juni Deretter oversendes plandokumentet fylkeskommunene og de berørte kommuner til behandling, med anmodning om at planen legges til grunn for utvikling og realisering av regionale idrettsanlegg. F. HØRINGSPROSESS OG INVOLVERING Idrettskretsene samt alle særkretser og idrettsråd i Nord- og Sør-Trøndelag vil, i tillegg til særforbund og regioner, få dokumentet til høring i medio mars NIF har nedsatt et politisk anleggsutvalg, som gjennom gjensidige orienteringer er en sentral støttespiller. På møtet i overnevnte utvalg 15. Februar, presenterte 14 særforbund sine anleggsutfordringer, og alle fikk frist til 1. mars med å komplettere presentasjonene. G. MÅL MED PLAN FOR UTVIKLING AV REGIONALE IDRETTSANLEGG - Status over eksisterende større idrettsanlegg og areal avsatt til idrettsanlegg - Synliggjøre behovet for utbygging og oppgradering av regionale idrettsanlegg - Sikre fremtidig areal til idrettsanlegg, vurdert av idretten og sikret i offentlige planer - Øke offentlig finansiering av idrettsanlegg fra 30 % til 50% - Nye tilbud, andre løsninger, bedre og mer fremtidsrettede idrettsanlegg - Foreslå Regional programsatsning og økte spillemidler til interkomm. idrettsanlegg H. STRATEGIER FOR UTVIKLING AV REGIONALE IDRETTSANLEGG I TRØNDELAG Kartlegge ressurspersoner og bidra til kompetanseheving på anleggssiden Definere geografiske grenser Kartlegge samarbeidsaktører Innarbeide mål i fylkeskommunale og kommunale planer Bidra til kompetanseheving om anlegg gjennom studietilbud, kurs og seminarer Etablere et felles anleggsutvalg Lage kriterier for felles anleggspolitikk Kartlegge særforbund sine anleggsplaner og prioriteringer Lage utkast til plan for utvikling av nye regionale idrettsanlegg Inngå partnerskapsavtaler I. KRITERIER FOR REGIONALE IDRETTSANLEGG I TRØNDELAG 9

10 Anleggets størrelse (dimensjon / funksjon) Regionale anlegg som egen anleggskategori eksisterer ikke i Kultur- og kirkedepartementet (KKD) sine forskrifter og bestemmelser om spillemidler (SM). Her dreier det seg om interkommunale idrettsanlegg og uavhengig benevnelse er det i denne sammenheng snakk om anlegg av større dimensjoner, som følgelig har kapasitet til å dekke en regional funksjon, internasjonalt / større arrangement gjerne i flere idretter og aktiviteter. Optimal lokalisering Der det er realistisk gjennomførbart. Prioriteringen må vektlegge anlegg som er optimalt plassert for utøvelse av aktiviteten(e), og kvalitetsmessig er tilpasset idrettens nasjonale og internasjonale krav samt hvor det er muligheter for videre utvikling arealmessig. Kan eksempelvis også baseres på eksisterende anlegg med utviklingspotensiale, regulert grunn til idrettsformål, tilbud om areal, kommersielt samarbeidsprosjekt eller offentligprivat samarbeid. Initiativ Utviklingsprosjekt er avhengig av et initiativ og en forankret idé. Initiativ kan komme til uttrykk gjennom dokumentert behov fra idretten, eller som en utviklingsidé i samarbeid med private organisasjoner / næringsliv. Engasjement Grunnlaget for tilstrekkelig fremdrift i større anleggsprosjekt, krever engasjement. Dette kan eksempelvis være i form av vedtak i en eller flere organisasjoner innen idretten, det offentlige eller næringslivet, intensjons-/partnerskapsavtale, tilskudd eller tilsagn om økonomiske midler, tilbud om grunn/areal eller i form innspill fra en ansvarlig organisasjon i forbindelse med plan-og reguleringsprosesser. Behov Må ta utgansgpunkt i særidrettenes anleggsplaner, idrettens aktivitet og utbredelse, anleggsdekning samt muligheter for utvikling. Anlegg av denne størrelse kan gjerne tilrettelegges for flerbruk, med flere aktiviteter og funksjoner. Videre er det naturlig å se anlegg, fasiliteter og funksjoner i sammenheng med nærsamfunnet for øvrig. Vurderingen må tilpasses lokaliseringen og det naturlige nedslagsfeltet i regionen, behov for offentlige tjenester, nærings/ og stedsutvikling eller andre naturlige utviklingsmuligheter basert eksempelvis på særegenheter i lokalsamfunnet / regionen. Finansiert med spillemidler Prioritering gjelder i denne sammenheng kun regionale anleggsprosjekt som er berettiget til- og som søker spillemidler (SM) som en del av finansieringen. Kriteriene for godkjent SM-søknad, er således minimumskrav som må vurderes i sammenheng med overnevnte kriterier samt realistiske drifts- og finansieringsplaner. 10

11 J. BEHOV FOR IDRETTSANLEGG OG UTVIKLING AV STØRRE / REGIONALE ANLEGG EKSISTERENDE ANLEGG OG NYE ANLEGG Idrettens ønsker om flere, bedre, større (..) idrettsanlegg, og det offentliges behov for bygninger og anlegg til lovpålagt virksomhet og offentlige tjenester, bør koordineres. Stikkordet her er å se muligheter med felles infrastruktur, sambruk og større samfunnsmessig nytte av investeringer samt en finansieringsmessig deling på kostnader. Ombygging og rehabilitering av eksisterende større anlegg, må vurderes som en mulighet til å realisere regionale anlegg. Bakgrunnen for idrettens behov for blant annet økt størrelse, standard og antall idrettsanlegg, er ofte begrunnet med nye internasjonale krav til utforming av anlegg samt større mesterskap og arrangement. Behovsanalyse er en nødvendig dokumentasjon, som må synliggjøre standard, fasiliteter og aktiviteter på eksisterende anlegg. Antall aktive og potensielle brukere ses i sammenheng med antall anlegg tilrettelagt for de ulike aktivitetene, og sier noe om anleggsdekningen. Dette gir en indikasjon på behov for nye sett ut fra et idrettslig og aktivitetsmessig synspunkt. Det er som oftest en god del andre ikke-idrettslige elementer som kan ligge til grunn for utbygging/utvikling av anlegg i denne størrelsen, og disse må også tas med i den samlede behovsanalysen. K. INNDELING AV SAMHANDLINGSAKTØRER / GEOGRAFISKE OMRÅDER I STØRRE SONER (uthevede soner er prosjektsone i TIS) SONEVIS INNDELING AV KOMMUNER, IDRETTSRÅD OG IDRETTSLAG I TRØNDELAG - Indre Namdal - Ytre Namdal - Midtre Namdal - Invest - Innherred - Værnesregionen (ny 2008) - Fosen - Trondheim Ut over disse sonene er det enda ikke konkludert med noen nærmere inndeling av det vi grovt sett kan omtale som Orkdalsregionen og Fjellregionen, selv om det i kartleggingen av anlegg er skissert en ytterligere oppdeling av disse to regionene til totalt fire soner. L. KONKRETISERING AV IDÉ TENK I RETNING FORPROSJEKT En målsetting i prosessen må være så tidlig som mulig å fokusere på vesentlige innfallsvinkler, som blant annet tilfeldig opplistet; - Grunnforhold (Muligheter & begrensninger, sommer-/ vinteranlegg) - Utforming (Estetisk og funksjonelt i samsvar med beliggenhet) - Innhold (Romprogram, funksjoner, fasiliteter, ute/inneanlegg - Kostnader (Anslag, anbud/tilbud, adm.kostn/prosj.kostn. 7-8% ) - Finansiering (Inkl. samarb.partn, SM, NB! Driftsbudsjett) - Fremdriftsplan (Visjon om dato, milepælsplan) - Nødvendige vedtak (I idretten / ansv.organisasjoner & Off. behandling) - Realisering / Gjennomføring (Gjerne samarbeid mellom off. idrett & næring) 11

12 SKISSEPROSJEKT Idéer kan med fordel visualiseres gjennom et skisseprosjekt, og gjerne inneholdende romog funksjonsprogram, dimensjonering, lokalisering, kostnadsanslag, finansiering, utviklingsmuligheter, tegninger/3 D illustrasjoner/kart eventuelt også en fremdriftsplan. M. PROSJEKTUTVIKLING - TO EKSEMPLER PÅ SAMARBEIDSMODELLER INTERKOMMUNALT SAMARBEID Større interkommunalt idrettsanlegg kan oppnå inntil 20 % større tilskudd enn ordinær tilskuddsats, og kommuner i Namdalen kan få et tillegg på 20 % av ordinært tilskudd. Forutsetter oppfyllelse av følgende vilkår fra Kultur- og kirkedepartementet (KKD): 1.) Større kostnadskrevende anlegg for eksempel svømmeanlegg eller flerbrukshall 2.) Bindende skriftlig avtale mellom to eller flere kommuner om investering og drift a) Hver kommune må dokumentere et bidrag på minimum 5 % av godkjent kostnad b) Skriftlig driftsavtale på minimum 20 år, og bidrag i samsvar med overnevnte pkt. 3.) Godkjent av KKD innen 1. Desember (året før evt. tildeling). 4.) KKD kan i særlige tilfeller dispensere fra overnevnte krav OFFENTLIG PRIVAT SAMARBEID (OPS) Offentlig Privat Samarbeid (OPS) er et samarbeid mellom offentlig og privat sektor om et prosjekt eller en tjeneste, der privat sektor tar en større del av ansvaret knyttet til utvikling og/eller drift av prosjektet/tjenesten. Prosjektets hovedprodukter / milepæler a: Styringsdokument b: Kontrakt c: Bygget står ferdig d: Kontraktsperioden utløper e: Eventuelt eierskift OPS-modell for byggeprosjekt : 1. Idé og utvikling 2. Kontrahering 3. Gjennomføring 4. Bruksfase Bruksfasen er den lengste og viktigste fasen i et OPS-prosjekt, og mange prosesser går parallelt. Stikkord for privat aktør er ; forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og service. For 12

13 den offentlige byggherren vil viktige stikkord være oppfølging og kontroll av den private parts ytelser. 5. Overdragelse Med overdragelse menes at det juridiske eierskapet overføres fra privat til offentlig sektor. Dette kan skje på ulike måter a) Byggets eierskap går fra den private til den offentlige parten vederlagsfritt b) Den offentlige aktøren kan eller må kjøpe bygget av den private aktøren til en kontraktsfestet pris ( en slik modell vil innebære lavere leiekostnad for den offentlige parten i løpet av kontraktstiden) c) Eierskapet blir hos den private aktøren og det forhandles om en utvidet leieperiode. Lengden på denne perioden kan være fastsatt i den opprinnelige kontrakten. N. UTDRAG EKS. REGIONALE IDRETTSANLEGG OG UTVIKLINGSPROSJEKT I TRØNDELAG NAVN STED IDRETT UTV. PLANER ØNSKE / BEHOV Bjørgan Skisenter Grong Alpint Flere nedfarter & utvid. av kunstsnøanlegg Sikre anl.fas. for å fortsatt arr.jr.nm mål: NM sen. Steinkjer Skistadion Fylkesanl. NT Steinkjer Langrenn, Skiskyting Utvide / oppgradere Skiskytingsanlegget A-status for å kunne arr. WC Guldbergaunet Fylkesanlegg NT Steinkjer Fotball Hovedarena for fotball 1 div. herrer Tilfredsstille NFF sine lisenskrav Lånke Motorsportssenter Lånke Bilcross, Gokart Samarb. NMK, NBF, NAF, Stjørdal, TK m.fl Regionalt Motorsportssenter EM i Rallycross 2014? NM skøyter 2008 EM på skøyter? Fosenhallen Bjugn Skøyter, fotball Off. Åpnet 15 des. 07 Lade idrettsanlegg Lade, Tr.heim Fotball Toppfotballstadion Toppfotballklubber, Inntil 7 stk.u / godkj. Anlegg Leangen Kunstisbane, 400 m Lerkendal Stadion AS, Fylkesanl. ST Granåsen Skisenter Fylkesanl. ST Oppdal alpinsenter Fylkesanlegg, ST Leangen, Tr.heim Lerkendal, Tr.heim Granåsen, Tr.heim Skøyter Fotball Hopp, Komb. og Langrenn Nytt betongdekke, kuldeog lydanlegg Tak. Utvid. Trib.kap. Nytt banedekke Int.arena iht. FIS sine krav Ny plast & rehab gml.anl. Nytt kuldeanlegg og betongdekke Stadion m/fleksibelt tak og tilskuerkap. På stk Komplett arena; nord.grener WC skiskyting 2009? Oppdal Alpint Nytt anlegg v / Stølen VM i Alpint 2015? 13

14 O. NYE ANLEGGSPROSJEKT I TRØNDELAG, REGIONALE INNSPILL NAVN STED IDRETT UTV. PLANER ØNSKE / BEHOV Friidrettshall Storhall, Guldbergaunet Steinkjer Campus Guldbergaunet Friidrett Fotball (m.fl.?) Vedtatt sammen-slåing Egge/Guldbergaunet vgs. 5 skolesaler Friidrettshall i Tr.Lag. Und.areal for ny vgs m/fordypning friidrett? Trønderhallen Levanger Håndball Storhall, regionsenter for 2 x hå.ballbaner håndball Skitunnel Meråker Langrenn 1,4 km x 8,5 x 4m høg, 2 spor m/skøyting i midten NTFK gitt 6 mill i 2007, m/tilsagn om ytterligere Røros IL Røros Håndball Storhall, regionsenter for 3 x håndballbaner, Granåsen Friidrettshall Meldal Motorsportssenter Videreføring av anl.planene u/o L Granåsen, Trondheim Ranheim, Trondheim Fagerlia, Meldal (Eks.bane) Flerbruksh. håndball (& fotb?) Skiskyting Stad.utv. 58m til 90 m, 30 standplass & voll, Ny plast, profil,+ gml.anl. Friidrett Fotball Bilcross, Friidrettshall Toppfotballstadion Interkomm. samarb. Meldal & Orkdal flerbr.hall. 12 mill EK WC skiskyting 2009? Reguleringsplanforslag innsendt. Samarb. m/næring Mindre regionalt motorsportssenter Supplert m/skaun & Hemne P. KOMMENTAR - REGIONALE IDRETTSANLEGG OG UTVIKLINGSPROSJEKT I TRØNDELAG Innenfor begge Trøndelagsfylkene og i alt 50 kommuner (inkludert Rindal), er det svært mange idrettsanlegg totalt. Flere av de større anleggene som ikke er nevnt i dette dokumentet, har et nedslagsfelt utenfor lokaliseringskommunen. Kartleggingen av anlegg er registrert innenfor tre områder ; Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune samt Trondheim kommune. Anleggsprosjektet har helt fra starten av bevisst fokusert på et utvalg av de største idrettsanleggene i Trøndelag. Bakgrunnen er ganske enkelt fordi omfanget må være overkommelig for å kunne gjennomføre prosjektet, og i beste fall få prøvd ut en ny modell. Vedlegg 1-3 viser en (ufullstendig) oversikt på flerbrukshaller pr. februar Q. NYE PROSJEKT PERIODEN 2008/09 PRESENTERT AV SÆRFORBUND I NIF 15. FEB Politisk Anleggsutvalg i NIF sendte alle særforbund i NIF brev om å presentere sine anleggsbehov innen 8. Februar I alt 14 særforbund fikk også anledning til kort å fremføre behov og utfordringer for utvalget i møte 15. Februar Kort sammenfattet: ISHOCKEY og SKØYTE (kunstløp, kjelkehockey, short track og Curling) Visjon: Ishockey for hele Norge Mål: Videreføring av programsatsning på ishaller, prioritet ; Kommuner > innbyggere Nord-Norge (5 haller) Nordvestlandet (Bergen - Trondheim, 3 haller) Buskerud / Vestfold / Telemark (3 haller) 14

15 HÅNDBALL 1) Anlegg for breddearrangement og trening tilsvarende min. 2 timer pr. lag pr uke 2) Arenaer for landskamp og elite som tilfredsstiller eliteseriekravene 3) I hver region (7 stk) skal det være minimum en arena for internasjonale m esterskap/kvalifisering til mesterskap (Oslo Podium ble her trukket frem). 4) Anlegg for Løkkehåndball og Beach-håndball NHF prioriterer Bærum Idrettspark som regionsanlegg jfr. vedtak i Forbundstyret BANDY og SKØYTE Kunstisflater, ambisjon om 10 anlegg (ønsker dobling av ordinære SM 57,5 mill) Atlanten i Kristiansund ble nevnt, og Frogner-prosjektet blir KKD standard (?) SKI og SKISKYTTER Utvikling av internasjonale arenaer i urbane strøk ( stor idrett i store anlegg ) Prioritering: 1) Rulleskitraseer (minimum 3-4 m, helst 6 m. bredde og asfalt i 1,5 5 km lengde) NSSF ønsker en utbygging av skiskytingsanlegg i Granåsen. WC i 2009 vurderes lagt til Trondheim eller Beitostølen, mens Holmenkollen bygges om. SNOWBOARD Prioriterer utbygging av halfpipe -> superpipe (7 m høyde), og snowboardcrossanlegg. 1) Geilo 2) Tryvann 3) Kongsberg Trondheim og Tromsø ble nevnt som andre potensielle utviklingsområder/-anlegg. RYTTER Prioriterer utbygging av store klubbdrevne anlegg (2 haller + utebane) i Sør-Trøndelag, Vestfold og Oslo. Konkret ble nevnt; 1) Hønefoss 2) Tromsø SEIL Ønsker at båt skal bli spillemiddelberettiget FRIIDRETT Norge har flere utendørsanlegg enn Sverige, og det er nå friidrettsbingen som prioriteres. Videre en utbygging av innendørsanlegg som er utfordringen. Disse legges til universitetsog høgskolebyer, som tradisjonelt har stor friidrettsaktivitet. NFIF søker KKD om 10 mill til hver av 3 prosjekt, og prioriterer som følger : 2) Bergen 3) Sandnes 4) Trondheim Videre rekkefølge ble oppgitt å være Steinkjer, Årnes, Kristiansand og Tromsø 15

16 SVØMME Har et voldsomt behov for rehabilitering /vedlikehold av svømmehallene bygd på 1960 og 70-tallet. I 1996 antydet KKD dette etterslepet på landsbasis til å være minimum 3 mrd. Kr. Omfanget gjør at NSVF hevder at svømmehallene må tas utenfor spillemidlene, og belastes statsbudsjettet som en del av offentlig (kommunal) infrastruktur. Norges Svømmeforbund (NSVF) og KKD har forhåndsgodkjent Bergen som hovedanlegg, med tilsagn om 10 mill SM. NSVF prioriterer (av kapasitetshensyn) utbygging av større anlegg (25-50 m), og fremmer som et ideelt anlegg for universitetsbyer (50x25m + stup m/10) prioritert: 1) Bergen, hovedanlegg (2011) 2) Oslo, Lambertseter + 3) Bærum (2012) 4) Romerike 5) Stavanger 6) Kristiansand 7) Tromsø 8) Bodø Ut over disse hallene prioriterer NSVF heve-/senkebunn installert i eksisterende anlegg. KAMPIDRETTENE(SPORT) Samarbeid om hallutbygging/tilpasning for til sammen 26 idretter. Anlegg som ble nevnt; * Karuss, Vågsbygd i Kristiansand * Bærum * Frogner Stadion (utnyttelse av areal u/tribune 2800m2) * Braatthallen, Kristiansund, (riksanlegg i bryting, 1998) MOSJON- og BEDRIFT Prioriterer Voldsløkkahallen i Oslo (stiftelse, KKD i boks, 15 mill EK, Oslo kommune 15 mill?) Flerbrukshall, skatebane, bandy m.fl. TENNIS Prioriterer overbygging av utebaner. Ønsker at bobler skal bli spillemiddelberettiget. Anlegg under planlegging ; 1) Ullern 2) Trondheim ; Racketsenter BORDTENNIS Prioriterer to prosjekt : 1) Trondheim ; Racketsenter 2) Programsatsningsmidler (sum) til f.eks. 5 forbund, tildeling basert på anl.pol.plan R. KOMMENTAR - NYE ANLEGGSPROSJEKT I TRØNDELAG Utdrag av flere nye anleggsprosjekt er, på samme måte som med utvalget av eksisterende større/regionale anlegg, valgt og sett i samsvar med KKD sine bestemmelser og forskrifter, blant annet for hvilke anlegg som KKD skal forhåndsgodkjenne. 16

17 Særforbundenes prioritering Halvparten av særforbundenes prioriteringer som ble presentert medio februar, inneholder mulige konkrete anleggsprosjekter og prioriteringer i Trøndelag. I tillegg prioriterer ishockeyog skøyteforbundet utbygging av haller på nord-vestlandet og i nord-norge, som i denne sammenheng må kunne defineres som både nord og sør for Trondheim. Videre prioriterer Svømmeforbundet utbygging av større anlegg, som også bør kunne ses isolert på uavhengig prioriteringene og føringen om universitetsbyer. Det er naturlig å forvente en nærmere konkretisering / supplering av alle anleggsprosjektene etter høringsrunden i Trøndelag. Nord-Trøndelag er generelt relativt godt forsynt med idrettsanlegg, og en jevnt fordelt anleggsdekning. Noen av de større hoppanleggene og skiløypene har behov for oppgradering og rehabilitering. Det samme gjelder idrettshaller for arrangement og toppidrett. Steinkjer skistadion har B-lisens for skiskyting, og kan arrangere EC, EM, NC, NM og jr.vm. Av mangler på regionale idrettsanlegg, kan det blant annet trekkes frem ISHALL og FRIIDRETTSHALL. Sør-Trøndelag har med unntak av Trondheim en brukbar anleggsdekning. Sammensetningen med anlegg, tilbud og befolkningsantall fremstår kanskje noe mer spredt, men de tre sentrene (Malvik, Melhus og Orkanger) har et bredt tilbud. Felles for begge fylkene først og fremst de tre overnevnte samt Klæbu og Stjørdal, er nærheten til / og muligheten for bruk av fasilitetene i Trondheim samt en sikring av eksisterende idrettsanlegg. Rosenborg Ballklubb har også anleggsplaner som vil involvere idretten i Trøndelag, enten det gjelder Abrahallen på Sveberg eller utviklingen av Lade og Lerkendal - som alle har en regional funksjon. Den nylig åpnede Fosenhallen i Bjugn, er et kjempeløft spesielt for skøyteidrettene både i / og utenfor Trøndelag. Trondheim er i særstilling med hensyn til manglende anlegg og lav anleggsdekning - spesielt innenfor haller, baner og til dels skianlegg. Eliteidretten styres av sentrale forbund, og som oftest underlagt internasjonale krav og bestemmelser. Disse kravene medfører betydelige utfordringer for de idretter dette gjelder, og flere av disse er i Trondheim. Men Trondheim vil med sine anlegg og fasiliteter også ha en regional funksjon for Trøndelag, og noen ganger den eneste muligheten for at større begivenheter og arrangement blir lagt til Trøndelag. Det er nå 11 år siden VM i nordiske grener ble gjennomført, men gjenstående anleggsmessige utfordringer må gjennomføres for fortsatt å kunne få internasjonale arrangement lagt til Granåsen. I februar ble det klart at Norges Skiskytterforbund vurderer Granåsen som arena for WC i skiskyting 2009, mens Holmenkollen bygges om. Dette er sentrale signaler som går mot tidligere trøndersk omforent enighet, om å satse på en utvikling av Steinkjer Skistadion. Alternativet er imidlertid at Beitostølen får dette arrangementet. I slike situasjoner med internasjonale/nasjonale føringer, er det naturlig med en enhetlig opptreden og samles om det sted som har mulighet til å få arrangementet i den hensikt å sikre at det legges til Trøndelag i stedet for som oftest det sentrale østlandet eller utlandet. Trøndelag og Norge bør i slike sammenhenger telle mer enn intern lokalisering i Trøndelag. I tillegg til fotball nevnt i avsnittet ovenfor, har vi Trondheim Spektrum ; en storstue mest for håndball i Trøndelag, hvor deler av EM i håndball for herrer ble arrangert i januar En annen storstue i Trøndelag er Pirbadet, som ut over folkehelse har stor betydning for stup- og 17

18 svømmeidretten lokalt men også regionalt. Leangen idrettsanlegg med kunstisbane og ishall, har sammen med Fosenhallen en regional funksjon og betydning for skøyteidrettene. Trondhjem Skiklub og Sp.Kl. Freidig planlegger et nytt alpinanlegg ; Gråkallen Skipark. Lord Eiendom AS i samarbeid med Ranheim idrettslag har sendt inn reguleringsforslag for en friidrettshall og en toppfotballstadion samt to treningsbaner for fotball inkl. bolig/næring. S. SJEKKLISTE OG PROSEDYRER FOR SØKNAD OM SPILLEMIDLER FASER IHT. BESTEMMELSER I KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTETS (KKD) ; V-0732 a) Kommunal planlegging Søkere melder prosjektet til kommunen som innarbeider dette i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Avtaler om organisering av utbygging og drift b) Teknisk plan og forhåndsgodkjenning (Grunnlag for fase c) Utarbeides av søker som sender planen til kommunen, kommunen gir forhåndsgodkjenning/ KKD godkjenner planer for større og spesielle anlegg (flerbruks-/svømmehaller m.fl.) c) Spillemiddelsøknaden Søker fyller ut KKD s søknadsskjema; kommunen behandler søknadene og kommunestyret prioriterer, oversendes deretter fylkeskommunen for saksbehandling og prioritering d) Utbygging og regnskap Søker innhenter anbud, kommunen kontrollerer at utbyggingen skjer iht. vedtatte planer, kommunerevisjonen skal godkjenne regnskapet og fylkeskommunen utbetaler spillemidler e) Drift og vedlikehold Byggherren og kommunen er ansvarlig for at anlegget holdes åpent for idrettslig aktivitet i 40 år fra ferdigstilling av anlegget, og at det gjennomføres forsvarlig drift og vedlikehold INNHOLD TEKNISK PLAN ORDINÆRE IDRETTSANLEGG ORDINÆRE IDRETTSANLEGG Kommentar A GENERELL ORIENTERING Krav fra KKD, V-0598 PLANSTATUS Anleggets plass i kommunale planer BEHOVSOPPGAVE Grunnlag for behov, innhold, størrelse / dimensjonering Sjekkliste V-0598B fra KKD UNIVERSELL UTFORMING; Tilgjengelighet, beliggenhet, merking / kontraster, belysning, skilting, materialvalg / overflater ARKITEKTUR OG ESTETIKK Anleggets tilpassing til nabobebyggelse og landskapets karakter Sjekkliste V-0914 fra KKD 18

19 FORTSATT INNHOLD TEKNISK PLAN ORDINÆRE IDRETTSANLEGG ORDINÆRE IDRETTSANLEGG MILJØFORHOLD ; Materialvalg, energi, avfall mm. Kommentar Sjekkliste V-0915 fra KKD B TEKNISK ORIENTERING En kort skriftlig redegjørelse som supplement til den generelle orienteringen og teknisk plan/ tegninger: Ønskelig for offentlige saksbehandlere Lokale grunnlagsdata, tomteforhold, infrastruktur Mål og utforming av anlegget, høyder, sikkerhetsområder, reguleringsmessige avklaringer mm. Hovedprinsipper for teknisk utførelse, oppbygging; dimensjonering baner, stabilitet, frostmengder Plan for bruk, drift og vedlikehold - teknisk redegjørelse Dimensjonering lysanlegg, energibruk C ØKONOMI- kostnader, finansiering og drift Krav fra KKD, V-0598 Enkelt kostnadsoverslag Foreløpig plan for finansiering og driftsbudsjett D TILSTANDSRAPPORT Krav fra KKD, V-0598 Krav om egen tilstandsrapport ved rehabilitering av eksisterende anlegg V-0869: sjekkliste svømmehaller fra KKD V-0868: sjekkliste gressbaner fra KKD E KART OG AREALPLANER Krav fra KKD, V-0598 OVERSIKTSKART - mål 1:5000-1:10000, skal vise anleggets beliggenhet KART - anleggets omgivelser, mål 1:2000/

20 FORTSATT INNHOLD TEKNISK PLAN ORDINÆRE IDRETTSANLEGG ORDINÆRE IDRETTSANLEGG Kommentar SITUASJONSPLAN arealdisponering, terrengbehandling - mål 1:1000 (evt. 1:500) Som viser samlet arealdisponering og hovedtrekk i terrengbehandling. Planen skal angi hvilket område som disponeres for anlegget og hvilke utvidelsesreserver som er sikret, oppdeling i evt. byggetrinn. UTOMHUSPLAN - mål 1:500/1:200. Detaljert plan som viser tomtedisponering med ny og gammel vegetasjon, trafikkløsninger og parkering, teknisk infrastruktur F TEGNINGER utendørs anlegg Krav fra KKD, V-0598 GEOMETRISK UTFORMING, høyder, profiler TEKNISK OPPBYGGING, snitt Se også spesielle krav for de enkelte anleggstyper G TEGNINGER innendørs anlegg Krav fra KKD, V-0598 PLANTEGNINGER alle etasjer, også kjeller, i mål 1:100 Med inntegnet dørslag, dusjhoder, innredning i WC, garderobe, kjøkken etc. SNITTEGNINGER - mål 1:100 Som viser takhøyde, stigning på evt. tribuner ol. FASADETEGNINGER - mål 1:100 Redegjørelse for arkitektur og miljø basert på sjekklister V-0914 og V-0915 fra KKD Kreves for svømmehaller og flerbrukshaller T. KARTMESSIG PRESENTASJON Diverse kart utelatt av plasshensyn U. UTFORDRINGER Idretten generelt har en utfordring i å bli tilgodesett og prioritert i anleggssammenheng. Kommuner og det offentlige har som oftest nok utfordringer innenfor lovpålagte tjenesteområder. 20