Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet

Transkript

1 Åmot kommune Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet Utredning av alternativer for fremtidig utvikling RAPPORT 19. november

2 Oppdragsgiver: Åmot kommune Rapportnr.: 8766 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet Per Schanche Svein Lyngroth Dato: 19. november

3 Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet Innhold 1 BAKGRUNN, TILNÆRMING OG SAMMENDRAG BAKGRUNN TILNÆRMING SAMMENDRAG 8 2 TILBUDET TIL BRUKERNE BESKRIVELSE AV DAGENS TILBUD SYKEHJEM OG HELDØGNSTILBUDET FORDELT PÅ ULIKE PLASSER HVOR KOMMER PASIENTER OG BEBOERE FRA? 13 3 MEDARBEIDERE ÅRSVERK OG KOMPETANSE BEMANNING 17 4 ØKONOMI UTGIFTER TIL PLEIE OG OMSORG I KOSTRA UTGIFTER TIL PLEIE OG OMSORG STORDRIFTSFORDELER OG SMÅDRIFTSULEMPER 22 5 FREMTIDIGE UTFORDRINGER DEMOGRAFISK UTVIKLING NASJONALE FØRINGER - KOMMUNENS ROLLE I STØPESKJEEN UTVIKLINGEN AV OMSORGSTRAPPEN I ÅMOT 29 6 ALTERNATIVER FOR UTVIKLING AV HELDØGNSTILBUDET INNLEDNING ØKT SATSING PÅ LAVERE TRINN I OMSORGSTRAPPEN SOM HOVEDSTRATEGI BESKRIVELSE AV FEM ALTERNATIVER FOR UTVIKLING AV HELDØGNSTILBUDET KRITERIER FOR Å VURDERE ALTERNATIVENE VURDERING AV KRITERIET «BRUKERE» VURDERING AV KRITERIET «MEDARBEIDERE» VURDERING AV KRITERIET «PRODUKTIVITET OG EFFEKTIVITET» VURDERING AV KRITERIET «EVNEN TIL Å TAKLE FREMTIDIGE UTFORDRINGER» OPPSUMMERING ANBEFALINGENE TIL AGENDA KAUPANG 41 VEDLEGG 1: OPPSUMMERING 43 VEDLEGG 2: BILDER AV HELDØGNSTILBUDET 45 DESET-TUNET 45 OSEN OMSORGSBOLIGER MED HELDØGNS BEMANNING 48 RYSLINGMOEN KORTTIDSAVDELINGEN 2. ETASJE 50 RYSLINGMOEN DEMENSAVDELING 3. ETASJE 51 RYSLINGMOEN - DAGAVDELINGEN 52 DAGTILBUD 53 OMSORGSBOLIGENE I SJØGATA 54 VEDLEGG 3: ARTIKKEL FRA BUDSTIKKA 24. OKTOBER

4 4

5 Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet Forord Denne rapporten omfatter resultatet av en utredning av den videre utviklingen av heldøgnstilbudet i Åmot kommune. Arbeidet har vært fulgt av en prosjektgruppe hvor følgende ledere har vært representert: Gunvor Stormoen, Sektorleder Helse og Velferd Inger G. Eriksen, Utviklingskoordinator Kari N. Simensen, Enhetsleder Demensomsorg Astrid Bekken, Enhetsleder Integrering og re-/habiltering Knut Erik Skaret, Enhetsleder Tjenester i hjemmet I Agenda Kaupang har arbeidet vært utført av Rune Holbæk og Per Schanche med sistnevnte som ansvarlig konsulent. Vi takker representantene fra Åmot kommune for hyggelig samarbeid, gode faglige diskusjoner og med hjelp til å tilrettelegge informasjon som utredningen bygger på. Stabekk, 19. november 2014 Agenda Kaupang AS

6 6

7 Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet 1 Bakgrunn, tilnærming og sammendrag 1.1 Bakgrunn Innledning Åmot kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon. Kommunen har et samlet mål om innsparinger på 14,7 millioner kroner i Målet for Helse- og velferdssektoren er på 10,4 millioner kroner. I dette prosjektet vil vi se nærmere på utviklingen av heldøgnstilbudet. Formålet med prosjektet er dels å foreta en vurdering av potensialet for å foreta innsparinger av denne delen av tilbudet og dels å bidra til å utvikle strategier som foreta fornuftige langsiktet investeringer i bygningsmassen som er nødvendig for å gi et slikt tilbud. Forståelse av oppdraget Det er flere grunner som tilsier at utgiftene til institusjon er på et relativt høyt nivå. I Åmot er det relativt mange som får et slikt tilbud. Andelen over 80 år med et slikt tilbud har økt de siste årene. Utgiftene pr. plass har ligget på et høyt nivå sammenliknet med andre kommuner. Fra 2011 til 2013 har driften blitt effektivisert. Konkurranseutsetting av kjøkkendriften fra 2014 vil gi ytterligere innsparinger. Tilbudet til Åmot er til en viss grad preget av relativt små enheter. Driften av disse enhetene vil ha innslag av smådriftsulemper, som vil begrense mulighetene for ytterligere innsparinger. Det er behov for en vurdering av utvikling av tilbudet på sikt. Utviklingen av plasser vil kunne kreve betydelige investeringer og det er sentralt at investeringene blir gjort på grunnlag av langsiktige strategier. Viktige spørsmål er hvor mange plasser med ulike funksjoner trenger kommunen i årene fremover og hvor i kommunen skal disse plassene tilbys. Disse spørsmålene kan vurderes ut fra et sett kriterier som avklares med kommunen. Eksempler på slike kriterier er kvaliteten på tilbudet og kostnader. Før det fattes en beslutning, kan det være hensiktsmessig at det blir foretatt en analyse av konsekvensene av flere forslag for fremtidig utvikling. I «Gjennomgang av kommunens helse- og omsorgstjenester. Beskrivelse, analyse og anbefalinger» fra 2012 ble det gitt en beskrivelse og analyse av pleie- og omsorgstjenestene i Åmot kommune. Oppdraget som nå skal utføres har bygget på arbeidet som ble sluttført for drøyt to år siden. 1.2 Tilnærming Kartlegging og analyse av dagens drift Til en viss grad kan kartleggingen og analysen av dagens drift bygge på gjennomgangen som ble foretatt for noen år siden. Det er imidlertid nødvendig med en oppdatert og mer grundig gjennomgang enn forrige gang. Kartleggingen vil omfatte en befaring som grunnlag for å vurdere i hvilken grad dagens bygningsmasse er egnet for effektiv drift. Vi vurderer å bruke en modell utarbeidet for KMD for å analysere de økonomiske konsekvensene av ulike turnusordninger. Etablering og vurdering av fremtidige alternativer Det er etablert fem alternativer for fremtidig utvikling av tilbudet. Formålet med de ulike alternativene vil være å belyse styrker og svakheter ved valg av ulike strategier, blant annet når det gjelder graden av sentralisering av tilbudet

8 De fem alternativene er vurdert på bakgrunn av følgende kriterier: Brukere (1), medarbeidere (2), produktivitet og effektivitet (3) og evnen til å takle fremtidige utfordringer (4). Til en viss grad vil de ulike hensynene peke i ulike retninger. Det er et politisk spørsmål hvor mye vekt man skal legge på de ulike hensynene. Vi har gitt vår faglige anbefaling på bakgrunn av en vurdering av alternativene for de ulike kriteriene. 1.3 Sammendrag Det er foretatt en oppsummering av analysen i rapporten ved bruk av fargekoder, som gir et forenklet bilde av hvordan de fem alternativene kommer ut for de fire kriteriene. Betydningen av fargekodene er som følger: Grønt betyr at alternativet i stor grad oppfyller kravet til god løsning Gult betyr at alternativet kun delvis oppfyller kravet til god løsning Rødt betyr at alternativet i liten grad oppfyller kravet til god løsning Tilbud på Rena, Deset og Osen (A) Tilbud på Rena og Osen (B) Tilbud på Rena (C) Kriterier A0. Dagens praksis fortsetter A1/H2. 56 heldøgnsplasser B1/H1. 60 heldøgnsplasser B2. 66 heldøgnsplasser C. 66 plasser Brukere Medarbeidere Produktivitet og effektivitet (god bruk av rammene) Fremtidige utfordringer Tabell 1.1 Forenklet oppsummering av fire kriterier for fem alternativer for fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet i Åmot kommune. To av alternativene blir lagt frem i kommunens handlingsprogram (H1 og H2). Fargekodene i tabellen illustrerer følgende hovedpoenger: Dagens praksis (A0): Dagens tilbud innebærer for sterk satsing på trinnene høyt oppe i omsorgstrappen, små fagmiljøer og lav produktivitet for deler av tjenesten og vanskeligheter med å levere et differensiert tilbud i tråd med det økte ansvaret som følge av samhandlingsreformen. Alternativ A1: Alternativet vil ha de samme svakhetene som A0, selv om disse til en viss grad kan reduseres. Samtidig er det en risiko for at kommunen ikke lykkes med en så kraftig nedleggelse av sykehjemsplasser, og at brukerne opplever et tilbud med svekket kvalitet. Derfor er det heller ikke gitt at man når de ønskede målene om innsparing. Alternativ B1: En samling av tilbudet og vridningen av omsorgstrappen øker mulighetene å løse fremtidens utfordringer og til å gi et godt tilbud til brukerne. Økt pris pr. plass på Ryslingmoen, kan redusere muligheten til å finansiere tiltak som kan gi økt kvalitet for brukerne. 8

9 Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet Alternativ B2: Vurderingen av dette alternativet er den samme som for B1, bortsett fra at prisen pr. plass ikke øker på Ryslingmoen. Alternativet gir derfor en bedre bruk av midlene enn alternativ B1. Alternativ C: Samme som for B, men i enda sterkere grad. Åmot kommune legger frem alternativ A1 og B1 i handlingsprogrammet. Av disse kommer B1 best ut for alle de fire alternativene. Imidlertid kommer både alternativ B2 og C bedre ut enn alternativ B1. Derfor kan det også være verdt for kommunen å vurdere disse alternativene

10 2 Tilbudet til brukerne 2.1 Beskrivelse av dagens tilbud Innledning Åmot kommune har et botilbud til eldre som omfatter sykehjem og omsorgsboliger med og uten heldøgns bemanning på tre ulike steder i kommunen. Videre i dette kapitlet gir vi en nærmere beskrivelse av kommunens botilbud. I vedlegg er det en enda mer detaljert beskrivelse av de ulike tilbudene. Vedlegget er resultat av en befaring til de tre stedene hvor det blir drevet heldøgns omsorg. Formålet med befaringen har vært å få et inntrykk av de bygningsmessige forutsetningene for driften og tilbudet til brukerne. Tilbudet i institusjon og omsorgsboliger i Åmot kommune Tilbudet om heldøgns omsorg blir pr. i dag gitt på Rena, Osen og på Deset slik figuren under viser. Heldøgnstilbudet Osen omsorgsbolig Deset-tunet Ryslingmoen Ryslingmoen sykehjem har totalt 46 plasser fordelt på to etasjer. I tillegg ligger det på Ryslingmoen funksjoner som dagavdeling, fysioterapitilbud med egen trenings-sal og terapibasseng, ergoterapitjeneste, kantine, omsorgsboliger uten heldøgns bemanning og i samme område base for hjemmebaserte tjenester. 2. etasje: 23 plasser totalt fordelt på 13 korttids-/rehabiliteringsplasser, 1 akuttplass og 1 palliativ plass og 8 somatiske langtidsplasser 3. etasje: 23 langtidsplasser for demente inkl. 6 forsterkede skjermede plasser for personer med demens. Deset-tunet - avd. for personer med demens sykdom har 13 plasser hvorav 12 langtidsplasser og 1 avlastnings-/korttidsplass. 10

11 Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet Osen omsorgsbolig 1 består av 20 omsorgsboliger. I tillegg er basen for hjemmetjenesten i Osen-området lokalisert her. Tilbudet ved Deset-tunet og Ryslingmoen er rettet mot personer i hele kommunen avhengig av behov. Det betyr for eksempel at personer bosatt i Rena kan få plass på Deset-tunet dersom dette tilbudet blir regnet som mest egnet og det er en ledig plass her. Tilbudet gitt i Osen er også rettet mot personer i hele kommunen som kan nyttiggjøre seg denne type tilbud. I praksis er det i all hovedsak personer bosatt i dette området som i størst grad bruker dette tilbudet. Tabellen under gir en mer detaljert beskrivelse av tilbudet i sykehjem og omsorgsboliger. Tabell 2.1 Tilbudet i omsorgsboliger og sykehjem i 2014 fordelt på sted i kommunen, type bolig og målgruppe Sted Type bolig Målgruppe Plasser Døgntjeneste Ryslingmoen 2. etg Sykehjem Somatikk, kort/rehab, akutt, palliasjon 23 ja Ryslingmoen 3. etg Sykehjem Demens inkl. forsterkede plasser 23 ja Deset-tunet Sykehjem Demens 13 ja Osen Omsorgsbolig Eldre 20 ja Totalt antall heldøgns omsorgsplasser til i hovesak eldre 79 Heggveien 16 Aldersbolig Eldre 16 nei Sjøgata 27 Omsorgsbolig Eldre 16 nei Sjøgata 33 Omsorgsbolig Eldre 20 nei Østmogården 5 Omsorgsbolig Eldre 5 nei Totalt antall omsorgsboliger uten heldøgns bemanning til eldre 57 Karroa Omsorgsbolig Mennesker med nedsatt funksjonsevne inkl. 2 avlastningsplasser for barn/unge 15 ja Tabellen viser følgende forhold: Kommunen har i alt 57 omsorgsboliger for eldre uten døgntjeneste. Disse boligene blir betjent av den ambulante hjemmetjenesten. Omsorgsboligene Karroa bofellesskap som er et døgntilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne, blir i KOSTRA beregnet inn i totalt antall omsorgsboliger med heldøgns bemanning. 2.2 Sykehjem og heldøgnstilbudet fordelt på ulike plasser Sykehjem med heldøgns omsorg I 2014 tilbyr kommunen 79 omsorgsplasser med heldøgns bemanning hvorav 59 plasser er på sykehjem og 20 plasser er i omsorgsboligen på Osen. Fordelingen på ulike tilbud er vist i tabellen under. 1 Tidligere Osen pensjonistheim. Denne betegnelsen blir fortsatt brukt på folkemunne

12 Tabell 2.2 Detaljert fordeling av type plasser Syk ehjem og oms orgs boliger 2014 Antall Lok alis ering Forsterket skjermet enhet Plasser 6 Ryslingmoen 3. etg. Demensplasser Plasser 17 Ryslingmoen 3. etg Demensplasser Plasser 12 Deset-tunet Demensplasser - korttid/avlastning Plasser 1 Deset-tunet Sykehjem, langtid somatisk Plasser 8 Ryslingmoen 2. etg. Korttid-/rehabiliteringsplasser Plasser 12 Ryslingmoen 2. etg. Avlastningsplass Plasser 1 Ryslingmoen 2. etg. Lindrende behandling 1 Ryslingmoen 2. etg. Akuttplasser 1 Ryslingmoen 2. etg. Plasser med heldøgns bemanning Leiligheter 20 Osen Heldøgns omsorgsplasser Sum 79 Omsorgsboliger uten bemanning egnet for heldøgns bemanning Leiligheter 36 Sjøgata 27, Sjøgata 33 Omsorgsboliger uten bemanning Leiligheter 5 Østmogården 5 Aldersboliger Leiligheter 16 Heggveien 16 Boliger uten heldøgn bemanning Sum 57 De ulike tjenestene blir kort omtalt i det følgende: Forsterket skjermet enhet Ryslingmoen 3. etasje, 6 plasser: Pasientene som bor i enheten har store atferdsutfordringer (uhemmet/ukritisk atferd som bl.a. slag, spark, kjefting, spytting). Atferden er varierende men krever tett oppfølging av personalet. Atferden er rettet mot både personalet og medpasienter. Alle som bor i enheten innehar alvorlig grad av kognitiv svikt. I tillegg har mange av pasientene et stort behov for 1:1 oppfølging. Avdelingen har høy kompetanse innen fagfeltet som er helt avgjørende pga. kompleksiteten i brukernes behov. Demensplasser - Ryslingmoen 3. etasje, 17 plasser: Alle pasientene skal ha demensdiagnose/kognitiv svikt ved vedtak om plass. Pasientgruppa har et betydelig pleie-/omsorgsbehov. Diagnosen krever tett oppfølging og veiledning. De som bor i disse avdelingene skal nyttiggjøre seg tilbudet som avdelingen gir. Det foretas en vurdering av funksjonsevne i forhold til eventuelle endringer av hjelpebehov (spesielt omfattende hjelpebehov). Det blir gitt et differensiert botilbud ut i fra diagnose og grad av sykdom. Avdelingen har høy kompetanse innen fagfeltet som er helt avgjørende pga. kompleksiteten i brukernes behov. Demensplasser - Deset-tunet, 12 plasser: Dette er en sykehjemsavdeling for personer med demens. Alle pasientene skal inneha demensdiagnose ved vedtak om plass. Pasientgruppa har et høyt fysisk funksjonsnivå. Diagnosen krever tett oppfølging og veiledning. De som bor i disse avdelingene skal nyttiggjøre seg tilbudet som avdelingen gir. Det foretas en vurdering av funksjonsevne i forhold til eventuelle endringer av hjelpebehov (spesielt omfattende hjelpebehov). Ved uttalt hjelpebehov og atferdsutfordringer blir pasienter overflyttet til Ryslingmoen. Det er ikke tilstrekkelig sykepleiedekning til å dekke hele døgnet. Bygningsmassen/fysisk miljø er ikke tilrettelagt for dagens hjelpemidler og pasienter med uttalt hjelpebehov. Demensplass korttid/avlastning Deset-tunet, 1 plass: I all hovedsak brukes plassen for avlastningsopphold. Ryslingmoen 2. etasje, korttidsplasser/rehabilitering, 13 plasser: Pasientgruppen har diagnoser som hjerte/kar-lidelser, diabetes, KOLS, ulike bruddskader osv. Det er mange ulike innleggelsesårsaker, som bl.a. akutt sykdom i hjemmet, for eksempel ulike betennelsestilstander/infeksjoner i luftveier, redusert psykisk og 12

13 Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet fysisk funksjonsevne i en periode. Det blir gitt tilbud om palliativ omsorg. Mange av pasientene kommer direkte fra sykehus som utskrivningsklare pasienter. Korttidsoppholdene er av variert lengde. Enheten har tett samarbeid med lege, fysioterapeut og ergoterapeut. Det gjennomføres fortløpende observasjoner og kartlegging av hjelpebehovet hos alle brukerne på korttidsplassene. Avdelingen har høy kompetanse innen fagfeltet som er helt avgjørende som følge av kompleksiteten i brukernes behov. Det er rom for lindrende behandling/palliativ pleie på denne avdelingen. Ryslingmoen 2. etasje, somatiske langtidsplasser, 8 plasser: Brukerne av plassene har et sammensatt sykdomsbilde, mange ulike diagnoser. Ulike diagnoser (hjerte/kar, mage/tarm, canser, immobilitet, slagpasienter osv.). Ryslingmoen 2. etasje, Avlastningsplass: Plassen benyttes når pårørende eller den/de som innehar den daglige omsorgen for enkeltpersonen, trenger pusterom og litt tid uten omfattende ansvar. Plassen benyttes også når hjemmeboende brukere trenger bistand gjennom døgnet, spesielt når pårørende reiser bort på for eksempel ferie. Noen av de som er inne på avlastningsplass har rullerende opphold. Avlastningsplassen ligger i samme etasje som korttidsplassene og har fokus på somatisk sykdom. Osen omsorgsbolig med heldøgns bemanning, 20 plasser: Her bor det i hovedsak eldre brukere over 67 år med ulikt hjelpebehov. Hjemmetjenesten har base i boligen og gir tjenester til andre hjemmeboende i Osenområdet. Det er ikke tilstrekkelig sykepleiedekning til å dekke hele døgnet. 2.3 Hvor kommer pasienter og beboere fra? Tilbudet om sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns omsorg i Åmot er fordelt på Rena, Deset og Osen (jf. avsnitt 2.1). Det er i første rekke befolkningen over 80 år som bruker dette tilbudet. Det er også vanlig at personer under 65 år benytter tilbudet om rehabilitering. Vi skal se nærmere på hvor godt fordelingen av de eldre på ulike soner i kommunen stemmer med den geografiske fordelingen av tilbudet om heldøgns omsorg. I 2014 bor det til sammen rundt 250 personer over 80 år i kommunen og av disse bor rundt tre/firedeler i kommunesenteret (jf. to figurer under). Etter år 2000 har det blitt flere over 80 år i kommunesenteret og færre på Deset og i Osen. På disse årene har andelen over 80 år bosatt i Deset blitt redusert fra 10 til 7 %. Tilsvarende andel på Osen har blitt redusert fra 17 til 13 prosent

14 Antall personer Personer over 80 år Åsta Kommunesenter Haugedalen Deset Osen Figur 2.1 Antall personer over 80 i ulike soner i kommunen. Registrert og fremskrevet utvikling Kilde: Beregninger foretatt av Norconsult på oppdrag fra Åmot kommune Over 80 år prosentvis fordelt på soner 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kommunesenter Osen Deset Haugedalen Åsta Figur 2.2 Prosentvis fordeling av personer over 80 i ulike soner i kommunen. Registrert og fremskrevet utvikling Kilde: Beregninger foretatt av Norconsult på oppdrag fra Åmot kommune I 2008 var det 301 personer over 80 år som bodde i kommunen. I 2017 er det anslått at det vil bo rundt 240 personer over 80 år, noe som innebærer en reduksjon på hele 20 %. Det er anslått at det igjen vil bli over 300 personer i denne aldersgruppen i 2028, etter at gruppen igjen vil begynne å vokse i Fremskrivningen viser at tilnærmet all vekst for denne gruppen vil skje i kommunesenteret (jf. figurene over). I tabellen under har vi sammenliknet fordelingen av personer over 80 år med fordelingen av plasser på sykehjemmet. 14

15 Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet Tabell 2.3 Fordeling av personer og plasser med heldøgns omsorg i 2014 Personer over 80år Plasser sykehjem Antall Prosent Antall Prosent Åsta 8 3 % Kommunesenter % % Haugedalen 13 5 % Deset 17 7 % % Osen % % I alt % % På Deset-tunet er det 13 plasser, noe som tilsvarer en tredjedel av plassene på sykehjem i kommunen, jf. figuren over. Tilbudet på Deset-tunet omfatter 13 plasser, som blir gitt til personer med en demensdiagnose. Alle disse plassene er for tiden fylt med personer med opprinnelig bosted andre steder i kommune. På Deset bor det nå 17 personer over 80 år. I de neste tiårene vil det bo omtrent like mange i denne aldersgruppen på Deset. Det ser altså ut til at plassene på Deset-tunet også i årene fremover i liten grad vil fylles med personer bosatt på Deset. I Osen er situasjonen annerledes. Her blir plassene brukt av personer bosatt i Osenområdet og i senere tid fra Trysil. Til tider har det vært vanskelig å fylle opp plassene, noe som trolig har sammenheng med at antall personer over 80 år i Osenområdet har blitt redusert fra 54 i 2007 til 33 i I henhold til fremskrivningen vil antallet bli ytterligere redusert i årene som kommer. Tilbudet om 20 omsorgsboliger i Osen er med andre ord på et svært høyt nivå sammenliknet med antall eldre i området

16 3 Medarbeidere 3.1 Årsverk og kompetanse I dette kapitlet blir det gitt en beskrivelse av sammensetningen av kompetanse for de organisatoriske enhetene og for tilbudet ulike steder i kommunen. Fagkompetanse fordelt på organisatorisk enhet. Årsverk Tjenester i hjemmet Demens-omsorg Rehablitering og somatikk Sykepleier og vernepleier Helsefagarbeider/hjelpepleier Årsverk Andre med høgskole og universitet Assistenter mv Figur 3.1 Årsverk fordelt på organisatorisk enhet og type stillinger Åmot har organisert pleie- og omsorgstjenestene i tre enheter som er omtrent jevnstore med drøyt 30 årsverk, jf. figuren over. De viktigste brukergruppene for tjenester i hjemmet er eldre, funksjonshemmede og personer med psykiske problemer. Enheten «tjenester i hjemmet» har den høyeste andelen ansatte med sykepleiere og vernepleiere. De rundt 100 årsverkene er fordelt på rundt 80 årsverk på Rena, 10 årsverk på Osen og 10 årsverk på Deset, jf. neste figur. 16

17 Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet Fagkompetanse fordelt på geografi. Årsverk Osen Deset Rena Årsverk Sykepleier og vernepleier Helsefagarbeider/hjelpepleier Andre med høgskole og universitet Assistenter mv Figur 3.2 Årsverk fordelt på geografi og type stillinger På Rena er det over halvparten av årsverkene som har universitet eller høyskole, jf. figuren under. Denne andelen er lavest på Deset med et nivå som er omtrent halvparten av Rena. Fagkompetanse fordelt på geografi. Prosent Osen 35 % 0 % 57 % 8 % Deset 29 % 2 % 60 % 9 % Rena 40 % 4 % 50 % 6 % 0% 20% 40% 60% 80% 100% Prosentvis fordeling Sykepleier og vernepleier Helsefagarbeider/hjelpepleier Andre med høgskole og universitet Assistenter mv Figur 3.3 Prosentvis fordeling av årsverk på geografi og type stillinger 3.2 Bemanning I tabellen nedenfor gir vi en oversikt over kompetansesammensetningen og antall årsverk i 2014 fordelt på de ulike avdelingene innenfor sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns bemanning

18 Tabell 3.1 Bemanning og pleiefaktor på institusjonene i Åmot 2014 Kompetanse/stillinger Ryslingmoen 2. etg Ryslingmoen 3. etg Ryslingmoen Natt Ryslingmoen 1. etg Desettunet Totalt Målgruppe Kort/rehab, akutt, somatikk Demens, 6 forsterkede pl.asser Dagtilbud Demens Antall plasser Enhetsleder Avdelingsleder Ass. avdelingsleder 1 1 Totalt Sykepleier i turnus 7,05 6,1 2,33 2,7 18,18 Vernepleier i turnus 1 1 Hjelpepleiere/helsefagarbeidere 8,7 10,87 3,1 7,79 30,46 Assistent 1,38 0,80 0,52 2,70 Aktivitør 2,84 2,84 Musikkterapeut 0,1 0,1 0,2 Postvert, postkjøkken 0,97 0,97 0,7 2,64 Sjåfør 1 1 Kokk 1 1 Fysioterapeut 1 1 Fysioterapeut turnuskandidat 1 1 Ergoterapeut 1 1 Lege 0,2 0,2 0,1 0,5 Sum årsverk 20,30 21,04 5,43 7,84 13,91 68,52 Årsverk pr ,8 24,3 16,5 61,60 Natt fordelt 2,72 2,72 5,43 Sum årsverk pleie 20,81 21,46 12,71 54,98 Pleiefaktor 0,90 0,93 0,98 0,93 Pleiefaktor eks. natt 0,79 0,81 Pleiefaktor ekskl. postvert 0,86 0,89 0,92 0,89 Sykepleierandel pleie 0,39 0,34 0,21 0,33 Tabellen viser: Det er en egen turnus for andre og tredje etasje på Ryslingmoen. Det er organisert en felles nattevakt for de to turnusene. God sykepleieandel av totalt antall pleieårsverk totalt sett i kommunen Lavest sykepleieandel på Deset-tunet med 21 % Den høyeste pleiefaktoren finner man på Deset-tunet med 0,98 18

19 Millioner2010- kroner Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet 4 Økonomi 4.1 Utgifter til pleie og omsorg i KOSTRA Stram styring og prioritering av hjemmebaserte tjenester Vi har brukt data fra KOSTRA til å beskrive utviklingen de siste tolv årene for utgiftene til pleie og omsorg Brutto driftsutgifter Åmot Hjemmeboende Aktivisering Institusjon Figur 4.1 Bruttoutgifter 2001 til 2013 i faste 2013-priser for pleie og omsorg fordelt på hjemmeboende, aktivisering og institusjon. Kilde: KOSTRA og egne beregninger. I perioden fra 2002 til 2005 ble utgiftene for pleie og omsorg redusert med rundt to millioner kroner, jf. figuren over. Reduksjonen ble bare gjort for institusjonsdriften. I denne perioden ble det nedlagt 14 aldershjemsplasser. I perioden fra 2005 til 2011 har de samlede utgiftene økt med 24 millioner kroner. Økningen var et resultat av at nedlagte plasser igjen ble tatt i bruk. Nesten 80 % av økningen har vært for institusjonene. I løpet av disse årene har altså institusjonene fått en økt andel av ressursene. Denne vridningen har skjedd i en periode hvor antall personer over 80 år har vært på et relativt stabilt nivå, jf. kapittel fire. Denne utviklingen har snudd de siste to årene. Utgiftene til institusjon har blitt redusert mens utgiftene til hjemmeboende har økt. Økt satsing på hjemmeboende er i tråd med strategiene i rapporten for to år siden. De samlede bruttoutgiftene er på omtrent samme nivå i 2013 som i 2011 etter at utgiftene ble noe økt i I mange andre kommuner har utgiftene økt de siste årene. Det ser altså ut til å ha vært en stram styring med utgiftene i sektoren de siste årene. Fortsatt noe høy prioritering av tilbudet i institusjon I figuren under er utgiftene i Åmot til de ulike delene av pleie og omsorg sammenliknet med et utvalg andre kommuner. Selv om utgiftene til de hjemmebaserte tjenestene har

20 Kroner pr. innbygger Kroner blitt sterkere de siste årene, har Åmot fortsatt en noe sterkere prioritering av tilbudet i institusjon enn gjennomsnittet av gruppe 2. Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger (etter behov ut fra inntektssystemets kriterier) for pleie- og omsorgstjenester Justert for effekten av vertskommunetilskuddet (trukket fra utgifter i hj. tj.) Åmot 13 Våler 13 Stor- Elvdal 13 Boligtilbud i institusjon Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg og hjelp i hjemmet Alvdal 13 Meldal 13 Sør- Fron 13 Naustd al 13 Grupp e Figur 4.2 Netto korrigerte driftsutgifter 2013 fordelt på hjemmeboende, aktivisering og institusjon. Kilde: KOSTRA Lavere utgifter enn gjennomsnittet av landets kommuner Det er også foretatt en sammenlikning med alle kommuner. I 2011var utgiftene i Åmot omtrent på linje med landsgjennomsnittet uttrykt ved den såkalte regresjonslinjen. I 2013 var utgiftene godt under dette gjennomsnittet, jf. figuren under Kostander pr. innbygger til PLO i forhold til behov ut fra inntektssystemets kriterier pr. kommune i 2013 Ekskl. kommuner som har 10 % høyere frie inntekter pr. innbygger justert for behov. Kostnaden er justert for vertskommunetilskudd y = 15829x - 859,66 R² = 0, Sør-Fron Våler Meldal Åmot Stor-Elvdal Naustdal Alvdal % 70% 80% 90% 100% 110% 120% 130% 140% 150% 160% 170% 180% 190% 200% 210% Behov Figur 4.3 Sammenheng mellom netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr. innbygger i 2010 og beregnet behov pr. innbygger til samme formål. Hver prikk i figuren representerer en kommune. 20

21 Kroner pr. plass Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet Mer effektiv drift av institusjonene I 2011 var utgiftene pr. plass på institusjon rundt kr dyrere enn gruppegjennomsnittet. I 2013 var tilsvarende forskjell på rundt kr , jf. figuren under. Utviklingen har altså gått i retning mer effektiv drift enn det som ellers er vanlig i gruppa 2. Det er imidlertid fortsatt fire av kommunene i utvalgte som brukte mindre enn Åmot. Lavest var utgiftene i Sør-Fron med utgifter som var rundt kroner lavere pr. plass enn Åmot Brutto driftsutgifter i institusjon pr. kommunal plass Åmot 13 Våler 13 Stor-Elvdal 13 Alvdal 13 Meldal 13 Sør-Fron 13 Naustdal 13 Gruppe Lokaler Pleie Figur 4.4 Brutto driftsutgifter for lokaler og pleie pr. plass i institusjon. Kilde: KOSTRA Effektivisering av kjøkkendriften gjennomført i 2014 vil gi en ytterligere forbedring av effektiviteten. 4.2 Utgifter til pleie og omsorg Vi har beregnet utgifter pr. plass for plassene på Ryslingmoen og Deset med utgangspunkt i regnskapet for Beregningene er vist i figuren under. I beregningene er utgiftene til nattevakter fordelt likt mellom de to etasjene på Ryslingmoen

22 Tabell 4.1 Utgifter pr. plass (1 000 kroner) beregnet på grunnlag av regnskap Ansvar Regnskap 2013 Plasser stykkpris (uten kjøkken) Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 81 Institusjon PU - boliger Rena Syd Kjøkken - institusjon Institusjon - natt Ryslingmoen 2 etg Ryslingmoen 3 etg Institusjon - avd. for demente Deset Vaskeritjenester institusjon I alt Utgiftene pr. plass er omtrent på samme nivå i de to etasjene på Ryslingmoen, jf. figuren over. Hver plass på Deset kostet i 2013 rundt kroner mer enn plassene i andre etasje på Ryslingmoen. Forskjellene i stykkprisen henger sammen med forskjellene i pleiefaktor (jf. tabell 3.1). Deset er til en viss grad preget av smådriftsulemper. Neste avsnitt drøfter betydningen av størrelse for å oppnå effektiv drift. 4.3 Stordriftsfordeler og smådriftsulemper Stordriftsfordeler og smådriftsulemper hva er det? Stordriftsfordeler og smådriftsulemper er to begreper som blir brukt om det samme forholdet, nemlig at kostnadene pr. enhet blir redusert når størrelsen på enheten øker. Enkelt sagt koster en institusjonsplass mindre på en stor institusjon enn på en liten institusjon. I dette avsnittet legger vi først frem generell kunnskap om stordriftsfordeler og smådriftsulemper. Deretter drøfter vi i hvilken grad dagens institusjoner i Åmot er preget av smådriftsulemper. Generell kunnskap om stordriftsfordeler og smådriftsulemper Agenda Kaupang har foretatt en sammenstilling av bemanningsplaner for ulike turnusgrupper fra ulike institusjoner, omsorgsboliger og hjemmebasert omsorg i kommunene Oslo, Bergen, Asker, Kongsvinger, Tinn, Vang, Nittedal og Rælingen. Vi har sett på sammenhengen mellom størrelsen på gruppen med antall beboere og pleiefaktor. Resultatet viser at det er store kostnadsulemper for enheter med færre en 12 brukere. Pleiefaktoren går da vesentlig opp for at turnusen skal bli fullstendig. Det er særlig for kveld og natt pleiefaktoren reduseres når størrelsen på grunnenheten øker. Dersom det er to bemanningsgrupper hvor det samarbeides om nattevaktene, vil pleiefaktoren reduseres. Et eksempel er felles nattevakt for to grupper med 8 beboere. Det finnes svært liten forskning knyttet til hva som er effektive størrelser på enheter innenfor pleie og omsorg. Gjennom et oppdrag for Sandnes og Stavanger hvor vi blant annet gikk gjennom forskning på området, konkluderte vi med følgende; Dimensjonering av grunnenhetene synes å være et viktig virkemiddel for å få en mest mulig effektiv drift av tjenestene. Turnus-gruppen utgjør grunnenheten. 22