Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet"

Transkript

1 Åmot kommune Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet Utredning av alternativer for fremtidig utvikling RAPPORT 19. november

2 Oppdragsgiver: Åmot kommune Rapportnr.: 8766 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet Per Schanche Svein Lyngroth Dato: 19. november

3 Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet Innhold 1 BAKGRUNN, TILNÆRMING OG SAMMENDRAG BAKGRUNN TILNÆRMING SAMMENDRAG 8 2 TILBUDET TIL BRUKERNE BESKRIVELSE AV DAGENS TILBUD SYKEHJEM OG HELDØGNSTILBUDET FORDELT PÅ ULIKE PLASSER HVOR KOMMER PASIENTER OG BEBOERE FRA? 13 3 MEDARBEIDERE ÅRSVERK OG KOMPETANSE BEMANNING 17 4 ØKONOMI UTGIFTER TIL PLEIE OG OMSORG I KOSTRA UTGIFTER TIL PLEIE OG OMSORG STORDRIFTSFORDELER OG SMÅDRIFTSULEMPER 22 5 FREMTIDIGE UTFORDRINGER DEMOGRAFISK UTVIKLING NASJONALE FØRINGER - KOMMUNENS ROLLE I STØPESKJEEN UTVIKLINGEN AV OMSORGSTRAPPEN I ÅMOT 29 6 ALTERNATIVER FOR UTVIKLING AV HELDØGNSTILBUDET INNLEDNING ØKT SATSING PÅ LAVERE TRINN I OMSORGSTRAPPEN SOM HOVEDSTRATEGI BESKRIVELSE AV FEM ALTERNATIVER FOR UTVIKLING AV HELDØGNSTILBUDET KRITERIER FOR Å VURDERE ALTERNATIVENE VURDERING AV KRITERIET «BRUKERE» VURDERING AV KRITERIET «MEDARBEIDERE» VURDERING AV KRITERIET «PRODUKTIVITET OG EFFEKTIVITET» VURDERING AV KRITERIET «EVNEN TIL Å TAKLE FREMTIDIGE UTFORDRINGER» OPPSUMMERING ANBEFALINGENE TIL AGENDA KAUPANG 41 VEDLEGG 1: OPPSUMMERING 43 VEDLEGG 2: BILDER AV HELDØGNSTILBUDET 45 DESET-TUNET 45 OSEN OMSORGSBOLIGER MED HELDØGNS BEMANNING 48 RYSLINGMOEN KORTTIDSAVDELINGEN 2. ETASJE 50 RYSLINGMOEN DEMENSAVDELING 3. ETASJE 51 RYSLINGMOEN - DAGAVDELINGEN 52 DAGTILBUD 53 OMSORGSBOLIGENE I SJØGATA 54 VEDLEGG 3: ARTIKKEL FRA BUDSTIKKA 24. OKTOBER

4 4

5 Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet Forord Denne rapporten omfatter resultatet av en utredning av den videre utviklingen av heldøgnstilbudet i Åmot kommune. Arbeidet har vært fulgt av en prosjektgruppe hvor følgende ledere har vært representert: Gunvor Stormoen, Sektorleder Helse og Velferd Inger G. Eriksen, Utviklingskoordinator Kari N. Simensen, Enhetsleder Demensomsorg Astrid Bekken, Enhetsleder Integrering og re-/habiltering Knut Erik Skaret, Enhetsleder Tjenester i hjemmet I Agenda Kaupang har arbeidet vært utført av Rune Holbæk og Per Schanche med sistnevnte som ansvarlig konsulent. Vi takker representantene fra Åmot kommune for hyggelig samarbeid, gode faglige diskusjoner og med hjelp til å tilrettelegge informasjon som utredningen bygger på. Stabekk, 19. november 2014 Agenda Kaupang AS

6 6

7 Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet 1 Bakgrunn, tilnærming og sammendrag 1.1 Bakgrunn Innledning Åmot kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon. Kommunen har et samlet mål om innsparinger på 14,7 millioner kroner i Målet for Helse- og velferdssektoren er på 10,4 millioner kroner. I dette prosjektet vil vi se nærmere på utviklingen av heldøgnstilbudet. Formålet med prosjektet er dels å foreta en vurdering av potensialet for å foreta innsparinger av denne delen av tilbudet og dels å bidra til å utvikle strategier som foreta fornuftige langsiktet investeringer i bygningsmassen som er nødvendig for å gi et slikt tilbud. Forståelse av oppdraget Det er flere grunner som tilsier at utgiftene til institusjon er på et relativt høyt nivå. I Åmot er det relativt mange som får et slikt tilbud. Andelen over 80 år med et slikt tilbud har økt de siste årene. Utgiftene pr. plass har ligget på et høyt nivå sammenliknet med andre kommuner. Fra 2011 til 2013 har driften blitt effektivisert. Konkurranseutsetting av kjøkkendriften fra 2014 vil gi ytterligere innsparinger. Tilbudet til Åmot er til en viss grad preget av relativt små enheter. Driften av disse enhetene vil ha innslag av smådriftsulemper, som vil begrense mulighetene for ytterligere innsparinger. Det er behov for en vurdering av utvikling av tilbudet på sikt. Utviklingen av plasser vil kunne kreve betydelige investeringer og det er sentralt at investeringene blir gjort på grunnlag av langsiktige strategier. Viktige spørsmål er hvor mange plasser med ulike funksjoner trenger kommunen i årene fremover og hvor i kommunen skal disse plassene tilbys. Disse spørsmålene kan vurderes ut fra et sett kriterier som avklares med kommunen. Eksempler på slike kriterier er kvaliteten på tilbudet og kostnader. Før det fattes en beslutning, kan det være hensiktsmessig at det blir foretatt en analyse av konsekvensene av flere forslag for fremtidig utvikling. I «Gjennomgang av kommunens helse- og omsorgstjenester. Beskrivelse, analyse og anbefalinger» fra 2012 ble det gitt en beskrivelse og analyse av pleie- og omsorgstjenestene i Åmot kommune. Oppdraget som nå skal utføres har bygget på arbeidet som ble sluttført for drøyt to år siden. 1.2 Tilnærming Kartlegging og analyse av dagens drift Til en viss grad kan kartleggingen og analysen av dagens drift bygge på gjennomgangen som ble foretatt for noen år siden. Det er imidlertid nødvendig med en oppdatert og mer grundig gjennomgang enn forrige gang. Kartleggingen vil omfatte en befaring som grunnlag for å vurdere i hvilken grad dagens bygningsmasse er egnet for effektiv drift. Vi vurderer å bruke en modell utarbeidet for KMD for å analysere de økonomiske konsekvensene av ulike turnusordninger. Etablering og vurdering av fremtidige alternativer Det er etablert fem alternativer for fremtidig utvikling av tilbudet. Formålet med de ulike alternativene vil være å belyse styrker og svakheter ved valg av ulike strategier, blant annet når det gjelder graden av sentralisering av tilbudet

8 De fem alternativene er vurdert på bakgrunn av følgende kriterier: Brukere (1), medarbeidere (2), produktivitet og effektivitet (3) og evnen til å takle fremtidige utfordringer (4). Til en viss grad vil de ulike hensynene peke i ulike retninger. Det er et politisk spørsmål hvor mye vekt man skal legge på de ulike hensynene. Vi har gitt vår faglige anbefaling på bakgrunn av en vurdering av alternativene for de ulike kriteriene. 1.3 Sammendrag Det er foretatt en oppsummering av analysen i rapporten ved bruk av fargekoder, som gir et forenklet bilde av hvordan de fem alternativene kommer ut for de fire kriteriene. Betydningen av fargekodene er som følger: Grønt betyr at alternativet i stor grad oppfyller kravet til god løsning Gult betyr at alternativet kun delvis oppfyller kravet til god løsning Rødt betyr at alternativet i liten grad oppfyller kravet til god løsning Tilbud på Rena, Deset og Osen (A) Tilbud på Rena og Osen (B) Tilbud på Rena (C) Kriterier A0. Dagens praksis fortsetter A1/H2. 56 heldøgnsplasser B1/H1. 60 heldøgnsplasser B2. 66 heldøgnsplasser C. 66 plasser Brukere Medarbeidere Produktivitet og effektivitet (god bruk av rammene) Fremtidige utfordringer Tabell 1.1 Forenklet oppsummering av fire kriterier for fem alternativer for fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet i Åmot kommune. To av alternativene blir lagt frem i kommunens handlingsprogram (H1 og H2). Fargekodene i tabellen illustrerer følgende hovedpoenger: Dagens praksis (A0): Dagens tilbud innebærer for sterk satsing på trinnene høyt oppe i omsorgstrappen, små fagmiljøer og lav produktivitet for deler av tjenesten og vanskeligheter med å levere et differensiert tilbud i tråd med det økte ansvaret som følge av samhandlingsreformen. Alternativ A1: Alternativet vil ha de samme svakhetene som A0, selv om disse til en viss grad kan reduseres. Samtidig er det en risiko for at kommunen ikke lykkes med en så kraftig nedleggelse av sykehjemsplasser, og at brukerne opplever et tilbud med svekket kvalitet. Derfor er det heller ikke gitt at man når de ønskede målene om innsparing. Alternativ B1: En samling av tilbudet og vridningen av omsorgstrappen øker mulighetene å løse fremtidens utfordringer og til å gi et godt tilbud til brukerne. Økt pris pr. plass på Ryslingmoen, kan redusere muligheten til å finansiere tiltak som kan gi økt kvalitet for brukerne. 8

9 Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet Alternativ B2: Vurderingen av dette alternativet er den samme som for B1, bortsett fra at prisen pr. plass ikke øker på Ryslingmoen. Alternativet gir derfor en bedre bruk av midlene enn alternativ B1. Alternativ C: Samme som for B, men i enda sterkere grad. Åmot kommune legger frem alternativ A1 og B1 i handlingsprogrammet. Av disse kommer B1 best ut for alle de fire alternativene. Imidlertid kommer både alternativ B2 og C bedre ut enn alternativ B1. Derfor kan det også være verdt for kommunen å vurdere disse alternativene

10 2 Tilbudet til brukerne 2.1 Beskrivelse av dagens tilbud Innledning Åmot kommune har et botilbud til eldre som omfatter sykehjem og omsorgsboliger med og uten heldøgns bemanning på tre ulike steder i kommunen. Videre i dette kapitlet gir vi en nærmere beskrivelse av kommunens botilbud. I vedlegg er det en enda mer detaljert beskrivelse av de ulike tilbudene. Vedlegget er resultat av en befaring til de tre stedene hvor det blir drevet heldøgns omsorg. Formålet med befaringen har vært å få et inntrykk av de bygningsmessige forutsetningene for driften og tilbudet til brukerne. Tilbudet i institusjon og omsorgsboliger i Åmot kommune Tilbudet om heldøgns omsorg blir pr. i dag gitt på Rena, Osen og på Deset slik figuren under viser. Heldøgnstilbudet Osen omsorgsbolig Deset-tunet Ryslingmoen Ryslingmoen sykehjem har totalt 46 plasser fordelt på to etasjer. I tillegg ligger det på Ryslingmoen funksjoner som dagavdeling, fysioterapitilbud med egen trenings-sal og terapibasseng, ergoterapitjeneste, kantine, omsorgsboliger uten heldøgns bemanning og i samme område base for hjemmebaserte tjenester. 2. etasje: 23 plasser totalt fordelt på 13 korttids-/rehabiliteringsplasser, 1 akuttplass og 1 palliativ plass og 8 somatiske langtidsplasser 3. etasje: 23 langtidsplasser for demente inkl. 6 forsterkede skjermede plasser for personer med demens. Deset-tunet - avd. for personer med demens sykdom har 13 plasser hvorav 12 langtidsplasser og 1 avlastnings-/korttidsplass. 10

11 Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet Osen omsorgsbolig 1 består av 20 omsorgsboliger. I tillegg er basen for hjemmetjenesten i Osen-området lokalisert her. Tilbudet ved Deset-tunet og Ryslingmoen er rettet mot personer i hele kommunen avhengig av behov. Det betyr for eksempel at personer bosatt i Rena kan få plass på Deset-tunet dersom dette tilbudet blir regnet som mest egnet og det er en ledig plass her. Tilbudet gitt i Osen er også rettet mot personer i hele kommunen som kan nyttiggjøre seg denne type tilbud. I praksis er det i all hovedsak personer bosatt i dette området som i størst grad bruker dette tilbudet. Tabellen under gir en mer detaljert beskrivelse av tilbudet i sykehjem og omsorgsboliger. Tabell 2.1 Tilbudet i omsorgsboliger og sykehjem i 2014 fordelt på sted i kommunen, type bolig og målgruppe Sted Type bolig Målgruppe Plasser Døgntjeneste Ryslingmoen 2. etg Sykehjem Somatikk, kort/rehab, akutt, palliasjon 23 ja Ryslingmoen 3. etg Sykehjem Demens inkl. forsterkede plasser 23 ja Deset-tunet Sykehjem Demens 13 ja Osen Omsorgsbolig Eldre 20 ja Totalt antall heldøgns omsorgsplasser til i hovesak eldre 79 Heggveien 16 Aldersbolig Eldre 16 nei Sjøgata 27 Omsorgsbolig Eldre 16 nei Sjøgata 33 Omsorgsbolig Eldre 20 nei Østmogården 5 Omsorgsbolig Eldre 5 nei Totalt antall omsorgsboliger uten heldøgns bemanning til eldre 57 Karroa Omsorgsbolig Mennesker med nedsatt funksjonsevne inkl. 2 avlastningsplasser for barn/unge 15 ja Tabellen viser følgende forhold: Kommunen har i alt 57 omsorgsboliger for eldre uten døgntjeneste. Disse boligene blir betjent av den ambulante hjemmetjenesten. Omsorgsboligene Karroa bofellesskap som er et døgntilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne, blir i KOSTRA beregnet inn i totalt antall omsorgsboliger med heldøgns bemanning. 2.2 Sykehjem og heldøgnstilbudet fordelt på ulike plasser Sykehjem med heldøgns omsorg I 2014 tilbyr kommunen 79 omsorgsplasser med heldøgns bemanning hvorav 59 plasser er på sykehjem og 20 plasser er i omsorgsboligen på Osen. Fordelingen på ulike tilbud er vist i tabellen under. 1 Tidligere Osen pensjonistheim. Denne betegnelsen blir fortsatt brukt på folkemunne

12 Tabell 2.2 Detaljert fordeling av type plasser Syk ehjem og oms orgs boliger 2014 Antall Lok alis ering Forsterket skjermet enhet Plasser 6 Ryslingmoen 3. etg. Demensplasser Plasser 17 Ryslingmoen 3. etg Demensplasser Plasser 12 Deset-tunet Demensplasser - korttid/avlastning Plasser 1 Deset-tunet Sykehjem, langtid somatisk Plasser 8 Ryslingmoen 2. etg. Korttid-/rehabiliteringsplasser Plasser 12 Ryslingmoen 2. etg. Avlastningsplass Plasser 1 Ryslingmoen 2. etg. Lindrende behandling 1 Ryslingmoen 2. etg. Akuttplasser 1 Ryslingmoen 2. etg. Plasser med heldøgns bemanning Leiligheter 20 Osen Heldøgns omsorgsplasser Sum 79 Omsorgsboliger uten bemanning egnet for heldøgns bemanning Leiligheter 36 Sjøgata 27, Sjøgata 33 Omsorgsboliger uten bemanning Leiligheter 5 Østmogården 5 Aldersboliger Leiligheter 16 Heggveien 16 Boliger uten heldøgn bemanning Sum 57 De ulike tjenestene blir kort omtalt i det følgende: Forsterket skjermet enhet Ryslingmoen 3. etasje, 6 plasser: Pasientene som bor i enheten har store atferdsutfordringer (uhemmet/ukritisk atferd som bl.a. slag, spark, kjefting, spytting). Atferden er varierende men krever tett oppfølging av personalet. Atferden er rettet mot både personalet og medpasienter. Alle som bor i enheten innehar alvorlig grad av kognitiv svikt. I tillegg har mange av pasientene et stort behov for 1:1 oppfølging. Avdelingen har høy kompetanse innen fagfeltet som er helt avgjørende pga. kompleksiteten i brukernes behov. Demensplasser - Ryslingmoen 3. etasje, 17 plasser: Alle pasientene skal ha demensdiagnose/kognitiv svikt ved vedtak om plass. Pasientgruppa har et betydelig pleie-/omsorgsbehov. Diagnosen krever tett oppfølging og veiledning. De som bor i disse avdelingene skal nyttiggjøre seg tilbudet som avdelingen gir. Det foretas en vurdering av funksjonsevne i forhold til eventuelle endringer av hjelpebehov (spesielt omfattende hjelpebehov). Det blir gitt et differensiert botilbud ut i fra diagnose og grad av sykdom. Avdelingen har høy kompetanse innen fagfeltet som er helt avgjørende pga. kompleksiteten i brukernes behov. Demensplasser - Deset-tunet, 12 plasser: Dette er en sykehjemsavdeling for personer med demens. Alle pasientene skal inneha demensdiagnose ved vedtak om plass. Pasientgruppa har et høyt fysisk funksjonsnivå. Diagnosen krever tett oppfølging og veiledning. De som bor i disse avdelingene skal nyttiggjøre seg tilbudet som avdelingen gir. Det foretas en vurdering av funksjonsevne i forhold til eventuelle endringer av hjelpebehov (spesielt omfattende hjelpebehov). Ved uttalt hjelpebehov og atferdsutfordringer blir pasienter overflyttet til Ryslingmoen. Det er ikke tilstrekkelig sykepleiedekning til å dekke hele døgnet. Bygningsmassen/fysisk miljø er ikke tilrettelagt for dagens hjelpemidler og pasienter med uttalt hjelpebehov. Demensplass korttid/avlastning Deset-tunet, 1 plass: I all hovedsak brukes plassen for avlastningsopphold. Ryslingmoen 2. etasje, korttidsplasser/rehabilitering, 13 plasser: Pasientgruppen har diagnoser som hjerte/kar-lidelser, diabetes, KOLS, ulike bruddskader osv. Det er mange ulike innleggelsesårsaker, som bl.a. akutt sykdom i hjemmet, for eksempel ulike betennelsestilstander/infeksjoner i luftveier, redusert psykisk og 12

13 Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet fysisk funksjonsevne i en periode. Det blir gitt tilbud om palliativ omsorg. Mange av pasientene kommer direkte fra sykehus som utskrivningsklare pasienter. Korttidsoppholdene er av variert lengde. Enheten har tett samarbeid med lege, fysioterapeut og ergoterapeut. Det gjennomføres fortløpende observasjoner og kartlegging av hjelpebehovet hos alle brukerne på korttidsplassene. Avdelingen har høy kompetanse innen fagfeltet som er helt avgjørende som følge av kompleksiteten i brukernes behov. Det er rom for lindrende behandling/palliativ pleie på denne avdelingen. Ryslingmoen 2. etasje, somatiske langtidsplasser, 8 plasser: Brukerne av plassene har et sammensatt sykdomsbilde, mange ulike diagnoser. Ulike diagnoser (hjerte/kar, mage/tarm, canser, immobilitet, slagpasienter osv.). Ryslingmoen 2. etasje, Avlastningsplass: Plassen benyttes når pårørende eller den/de som innehar den daglige omsorgen for enkeltpersonen, trenger pusterom og litt tid uten omfattende ansvar. Plassen benyttes også når hjemmeboende brukere trenger bistand gjennom døgnet, spesielt når pårørende reiser bort på for eksempel ferie. Noen av de som er inne på avlastningsplass har rullerende opphold. Avlastningsplassen ligger i samme etasje som korttidsplassene og har fokus på somatisk sykdom. Osen omsorgsbolig med heldøgns bemanning, 20 plasser: Her bor det i hovedsak eldre brukere over 67 år med ulikt hjelpebehov. Hjemmetjenesten har base i boligen og gir tjenester til andre hjemmeboende i Osenområdet. Det er ikke tilstrekkelig sykepleiedekning til å dekke hele døgnet. 2.3 Hvor kommer pasienter og beboere fra? Tilbudet om sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns omsorg i Åmot er fordelt på Rena, Deset og Osen (jf. avsnitt 2.1). Det er i første rekke befolkningen over 80 år som bruker dette tilbudet. Det er også vanlig at personer under 65 år benytter tilbudet om rehabilitering. Vi skal se nærmere på hvor godt fordelingen av de eldre på ulike soner i kommunen stemmer med den geografiske fordelingen av tilbudet om heldøgns omsorg. I 2014 bor det til sammen rundt 250 personer over 80 år i kommunen og av disse bor rundt tre/firedeler i kommunesenteret (jf. to figurer under). Etter år 2000 har det blitt flere over 80 år i kommunesenteret og færre på Deset og i Osen. På disse årene har andelen over 80 år bosatt i Deset blitt redusert fra 10 til 7 %. Tilsvarende andel på Osen har blitt redusert fra 17 til 13 prosent

14 Antall personer Personer over 80 år Åsta Kommunesenter Haugedalen Deset Osen Figur 2.1 Antall personer over 80 i ulike soner i kommunen. Registrert og fremskrevet utvikling Kilde: Beregninger foretatt av Norconsult på oppdrag fra Åmot kommune Over 80 år prosentvis fordelt på soner 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kommunesenter Osen Deset Haugedalen Åsta Figur 2.2 Prosentvis fordeling av personer over 80 i ulike soner i kommunen. Registrert og fremskrevet utvikling Kilde: Beregninger foretatt av Norconsult på oppdrag fra Åmot kommune I 2008 var det 301 personer over 80 år som bodde i kommunen. I 2017 er det anslått at det vil bo rundt 240 personer over 80 år, noe som innebærer en reduksjon på hele 20 %. Det er anslått at det igjen vil bli over 300 personer i denne aldersgruppen i 2028, etter at gruppen igjen vil begynne å vokse i Fremskrivningen viser at tilnærmet all vekst for denne gruppen vil skje i kommunesenteret (jf. figurene over). I tabellen under har vi sammenliknet fordelingen av personer over 80 år med fordelingen av plasser på sykehjemmet. 14

15 Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet Tabell 2.3 Fordeling av personer og plasser med heldøgns omsorg i 2014 Personer over 80år Plasser sykehjem Antall Prosent Antall Prosent Åsta 8 3 % Kommunesenter % % Haugedalen 13 5 % Deset 17 7 % % Osen % % I alt % % På Deset-tunet er det 13 plasser, noe som tilsvarer en tredjedel av plassene på sykehjem i kommunen, jf. figuren over. Tilbudet på Deset-tunet omfatter 13 plasser, som blir gitt til personer med en demensdiagnose. Alle disse plassene er for tiden fylt med personer med opprinnelig bosted andre steder i kommune. På Deset bor det nå 17 personer over 80 år. I de neste tiårene vil det bo omtrent like mange i denne aldersgruppen på Deset. Det ser altså ut til at plassene på Deset-tunet også i årene fremover i liten grad vil fylles med personer bosatt på Deset. I Osen er situasjonen annerledes. Her blir plassene brukt av personer bosatt i Osenområdet og i senere tid fra Trysil. Til tider har det vært vanskelig å fylle opp plassene, noe som trolig har sammenheng med at antall personer over 80 år i Osenområdet har blitt redusert fra 54 i 2007 til 33 i I henhold til fremskrivningen vil antallet bli ytterligere redusert i årene som kommer. Tilbudet om 20 omsorgsboliger i Osen er med andre ord på et svært høyt nivå sammenliknet med antall eldre i området

16 3 Medarbeidere 3.1 Årsverk og kompetanse I dette kapitlet blir det gitt en beskrivelse av sammensetningen av kompetanse for de organisatoriske enhetene og for tilbudet ulike steder i kommunen. Fagkompetanse fordelt på organisatorisk enhet. Årsverk Tjenester i hjemmet Demens-omsorg Rehablitering og somatikk Sykepleier og vernepleier Helsefagarbeider/hjelpepleier Årsverk Andre med høgskole og universitet Assistenter mv Figur 3.1 Årsverk fordelt på organisatorisk enhet og type stillinger Åmot har organisert pleie- og omsorgstjenestene i tre enheter som er omtrent jevnstore med drøyt 30 årsverk, jf. figuren over. De viktigste brukergruppene for tjenester i hjemmet er eldre, funksjonshemmede og personer med psykiske problemer. Enheten «tjenester i hjemmet» har den høyeste andelen ansatte med sykepleiere og vernepleiere. De rundt 100 årsverkene er fordelt på rundt 80 årsverk på Rena, 10 årsverk på Osen og 10 årsverk på Deset, jf. neste figur. 16

17 Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet Fagkompetanse fordelt på geografi. Årsverk Osen Deset Rena Årsverk Sykepleier og vernepleier Helsefagarbeider/hjelpepleier Andre med høgskole og universitet Assistenter mv Figur 3.2 Årsverk fordelt på geografi og type stillinger På Rena er det over halvparten av årsverkene som har universitet eller høyskole, jf. figuren under. Denne andelen er lavest på Deset med et nivå som er omtrent halvparten av Rena. Fagkompetanse fordelt på geografi. Prosent Osen 35 % 0 % 57 % 8 % Deset 29 % 2 % 60 % 9 % Rena 40 % 4 % 50 % 6 % 0% 20% 40% 60% 80% 100% Prosentvis fordeling Sykepleier og vernepleier Helsefagarbeider/hjelpepleier Andre med høgskole og universitet Assistenter mv Figur 3.3 Prosentvis fordeling av årsverk på geografi og type stillinger 3.2 Bemanning I tabellen nedenfor gir vi en oversikt over kompetansesammensetningen og antall årsverk i 2014 fordelt på de ulike avdelingene innenfor sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns bemanning

18 Tabell 3.1 Bemanning og pleiefaktor på institusjonene i Åmot 2014 Kompetanse/stillinger Ryslingmoen 2. etg Ryslingmoen 3. etg Ryslingmoen Natt Ryslingmoen 1. etg Desettunet Totalt Målgruppe Kort/rehab, akutt, somatikk Demens, 6 forsterkede pl.asser Dagtilbud Demens Antall plasser Enhetsleder Avdelingsleder Ass. avdelingsleder 1 1 Totalt Sykepleier i turnus 7,05 6,1 2,33 2,7 18,18 Vernepleier i turnus 1 1 Hjelpepleiere/helsefagarbeidere 8,7 10,87 3,1 7,79 30,46 Assistent 1,38 0,80 0,52 2,70 Aktivitør 2,84 2,84 Musikkterapeut 0,1 0,1 0,2 Postvert, postkjøkken 0,97 0,97 0,7 2,64 Sjåfør 1 1 Kokk 1 1 Fysioterapeut 1 1 Fysioterapeut turnuskandidat 1 1 Ergoterapeut 1 1 Lege 0,2 0,2 0,1 0,5 Sum årsverk 20,30 21,04 5,43 7,84 13,91 68,52 Årsverk pr ,8 24,3 16,5 61,60 Natt fordelt 2,72 2,72 5,43 Sum årsverk pleie 20,81 21,46 12,71 54,98 Pleiefaktor 0,90 0,93 0,98 0,93 Pleiefaktor eks. natt 0,79 0,81 Pleiefaktor ekskl. postvert 0,86 0,89 0,92 0,89 Sykepleierandel pleie 0,39 0,34 0,21 0,33 Tabellen viser: Det er en egen turnus for andre og tredje etasje på Ryslingmoen. Det er organisert en felles nattevakt for de to turnusene. God sykepleieandel av totalt antall pleieårsverk totalt sett i kommunen Lavest sykepleieandel på Deset-tunet med 21 % Den høyeste pleiefaktoren finner man på Deset-tunet med 0,98 18

19 Millioner2010- kroner Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet 4 Økonomi 4.1 Utgifter til pleie og omsorg i KOSTRA Stram styring og prioritering av hjemmebaserte tjenester Vi har brukt data fra KOSTRA til å beskrive utviklingen de siste tolv årene for utgiftene til pleie og omsorg Brutto driftsutgifter Åmot Hjemmeboende Aktivisering Institusjon Figur 4.1 Bruttoutgifter 2001 til 2013 i faste 2013-priser for pleie og omsorg fordelt på hjemmeboende, aktivisering og institusjon. Kilde: KOSTRA og egne beregninger. I perioden fra 2002 til 2005 ble utgiftene for pleie og omsorg redusert med rundt to millioner kroner, jf. figuren over. Reduksjonen ble bare gjort for institusjonsdriften. I denne perioden ble det nedlagt 14 aldershjemsplasser. I perioden fra 2005 til 2011 har de samlede utgiftene økt med 24 millioner kroner. Økningen var et resultat av at nedlagte plasser igjen ble tatt i bruk. Nesten 80 % av økningen har vært for institusjonene. I løpet av disse årene har altså institusjonene fått en økt andel av ressursene. Denne vridningen har skjedd i en periode hvor antall personer over 80 år har vært på et relativt stabilt nivå, jf. kapittel fire. Denne utviklingen har snudd de siste to årene. Utgiftene til institusjon har blitt redusert mens utgiftene til hjemmeboende har økt. Økt satsing på hjemmeboende er i tråd med strategiene i rapporten for to år siden. De samlede bruttoutgiftene er på omtrent samme nivå i 2013 som i 2011 etter at utgiftene ble noe økt i I mange andre kommuner har utgiftene økt de siste årene. Det ser altså ut til å ha vært en stram styring med utgiftene i sektoren de siste årene. Fortsatt noe høy prioritering av tilbudet i institusjon I figuren under er utgiftene i Åmot til de ulike delene av pleie og omsorg sammenliknet med et utvalg andre kommuner. Selv om utgiftene til de hjemmebaserte tjenestene har

20 Kroner pr. innbygger Kroner blitt sterkere de siste årene, har Åmot fortsatt en noe sterkere prioritering av tilbudet i institusjon enn gjennomsnittet av gruppe 2. Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger (etter behov ut fra inntektssystemets kriterier) for pleie- og omsorgstjenester Justert for effekten av vertskommunetilskuddet (trukket fra utgifter i hj. tj.) Åmot 13 Våler 13 Stor- Elvdal 13 Boligtilbud i institusjon Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg og hjelp i hjemmet Alvdal 13 Meldal 13 Sør- Fron 13 Naustd al 13 Grupp e Figur 4.2 Netto korrigerte driftsutgifter 2013 fordelt på hjemmeboende, aktivisering og institusjon. Kilde: KOSTRA Lavere utgifter enn gjennomsnittet av landets kommuner Det er også foretatt en sammenlikning med alle kommuner. I 2011var utgiftene i Åmot omtrent på linje med landsgjennomsnittet uttrykt ved den såkalte regresjonslinjen. I 2013 var utgiftene godt under dette gjennomsnittet, jf. figuren under Kostander pr. innbygger til PLO i forhold til behov ut fra inntektssystemets kriterier pr. kommune i 2013 Ekskl. kommuner som har 10 % høyere frie inntekter pr. innbygger justert for behov. Kostnaden er justert for vertskommunetilskudd y = 15829x - 859,66 R² = 0, Sør-Fron Våler Meldal Åmot Stor-Elvdal Naustdal Alvdal % 70% 80% 90% 100% 110% 120% 130% 140% 150% 160% 170% 180% 190% 200% 210% Behov Figur 4.3 Sammenheng mellom netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr. innbygger i 2010 og beregnet behov pr. innbygger til samme formål. Hver prikk i figuren representerer en kommune. 20

21 Kroner pr. plass Fremtidig utvikling av heldøgnstilbudet Mer effektiv drift av institusjonene I 2011 var utgiftene pr. plass på institusjon rundt kr dyrere enn gruppegjennomsnittet. I 2013 var tilsvarende forskjell på rundt kr , jf. figuren under. Utviklingen har altså gått i retning mer effektiv drift enn det som ellers er vanlig i gruppa 2. Det er imidlertid fortsatt fire av kommunene i utvalgte som brukte mindre enn Åmot. Lavest var utgiftene i Sør-Fron med utgifter som var rundt kroner lavere pr. plass enn Åmot Brutto driftsutgifter i institusjon pr. kommunal plass Åmot 13 Våler 13 Stor-Elvdal 13 Alvdal 13 Meldal 13 Sør-Fron 13 Naustdal 13 Gruppe Lokaler Pleie Figur 4.4 Brutto driftsutgifter for lokaler og pleie pr. plass i institusjon. Kilde: KOSTRA Effektivisering av kjøkkendriften gjennomført i 2014 vil gi en ytterligere forbedring av effektiviteten. 4.2 Utgifter til pleie og omsorg Vi har beregnet utgifter pr. plass for plassene på Ryslingmoen og Deset med utgangspunkt i regnskapet for Beregningene er vist i figuren under. I beregningene er utgiftene til nattevakter fordelt likt mellom de to etasjene på Ryslingmoen

22 Tabell 4.1 Utgifter pr. plass (1 000 kroner) beregnet på grunnlag av regnskap Ansvar Regnskap 2013 Plasser stykkpris (uten kjøkken) Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 81 Institusjon PU - boliger Rena Syd Kjøkken - institusjon Institusjon - natt Ryslingmoen 2 etg Ryslingmoen 3 etg Institusjon - avd. for demente Deset Vaskeritjenester institusjon I alt Utgiftene pr. plass er omtrent på samme nivå i de to etasjene på Ryslingmoen, jf. figuren over. Hver plass på Deset kostet i 2013 rundt kroner mer enn plassene i andre etasje på Ryslingmoen. Forskjellene i stykkprisen henger sammen med forskjellene i pleiefaktor (jf. tabell 3.1). Deset er til en viss grad preget av smådriftsulemper. Neste avsnitt drøfter betydningen av størrelse for å oppnå effektiv drift. 4.3 Stordriftsfordeler og smådriftsulemper Stordriftsfordeler og smådriftsulemper hva er det? Stordriftsfordeler og smådriftsulemper er to begreper som blir brukt om det samme forholdet, nemlig at kostnadene pr. enhet blir redusert når størrelsen på enheten øker. Enkelt sagt koster en institusjonsplass mindre på en stor institusjon enn på en liten institusjon. I dette avsnittet legger vi først frem generell kunnskap om stordriftsfordeler og smådriftsulemper. Deretter drøfter vi i hvilken grad dagens institusjoner i Åmot er preget av smådriftsulemper. Generell kunnskap om stordriftsfordeler og smådriftsulemper Agenda Kaupang har foretatt en sammenstilling av bemanningsplaner for ulike turnusgrupper fra ulike institusjoner, omsorgsboliger og hjemmebasert omsorg i kommunene Oslo, Bergen, Asker, Kongsvinger, Tinn, Vang, Nittedal og Rælingen. Vi har sett på sammenhengen mellom størrelsen på gruppen med antall beboere og pleiefaktor. Resultatet viser at det er store kostnadsulemper for enheter med færre en 12 brukere. Pleiefaktoren går da vesentlig opp for at turnusen skal bli fullstendig. Det er særlig for kveld og natt pleiefaktoren reduseres når størrelsen på grunnenheten øker. Dersom det er to bemanningsgrupper hvor det samarbeides om nattevaktene, vil pleiefaktoren reduseres. Et eksempel er felles nattevakt for to grupper med 8 beboere. Det finnes svært liten forskning knyttet til hva som er effektive størrelser på enheter innenfor pleie og omsorg. Gjennom et oppdrag for Sandnes og Stavanger hvor vi blant annet gikk gjennom forskning på området, konkluderte vi med følgende; Dimensjonering av grunnenhetene synes å være et viktig virkemiddel for å få en mest mulig effektiv drift av tjenestene. Turnus-gruppen utgjør grunnenheten. 22

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 1 2 DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2013 RUNE DEVOLD Fauske har en omsorgstjeneste som er ganske raus og kostnadskrevende. Ressurstilgangen

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

HVORFOR TENKE HELT NYTT? V/ TORILL SKÅR

HVORFOR TENKE HELT NYTT? V/ TORILL SKÅR HVORFOR TENKE HELT NYTT? V/ TORILL SKÅR Demografiske endringer Hvordan aktivere innbyggernes egne ressurser? Rekruttering Økonomi 3 Statlige føringer Kommunale føringer Hva skal til for at vi i størst

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Tilleggsnotat til behandling av Styringsdokument 2015, Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 med budsjett 2015

Tilleggsnotat til behandling av Styringsdokument 2015, Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 med budsjett 2015 Tilleggsnotat til behandling av Styringsdokument 2015, Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 med budsjett 2015 Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Konsekvenser ved å ta ned sykehjemsplasser som et alternativ

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal?

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? 12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? Snuoperasjon i Arendal. Hvordan ble medarbeiderne involvert og hva var begrunnelsen for å gjøre en så drastisk omlegging?

Detaljer

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med.

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med. Trendanalyse for pleie- og omsorgstjenesten i Leka Trendanalysen bygger på Leka sine KOSTRA-tall, framskrivning av befolkningen og Rune Devold AS s nøkkeltallsdatabase for kostnader i pleie- og omsorg

Detaljer

En naturlig avslutning på livet

En naturlig avslutning på livet En naturlig avslutning på livet Mer helhetlig pasientforløp i samhandlingsreformen Palliativ omsorg, trygghet og valgfrihet http://www.ks.no Et prosjekt i samarbeid mellom Agenda Kaupang (hovedleverandør),

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem»

Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem» Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem» Sandnes Kommune Prosjekt omstilling og effektivisering i Levekår 2016 Sandnes kommune Innledning På bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon er det behov

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005. Bakgrunn:

DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005. Bakgrunn: DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 66/2000 følgende: Punkt 1: Det bygges 65 heldøgnsplasser. Punkt 2: Plassene fordeler seg med 26 sykeheims-plasser og 39 omsorgsboliger

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen DRØFTINGSGRUNNLAG MED SKISSE TIL HVILKET TJENESTETILBUD SOM BØR LOKALISERES TIL DET NYE SYKEHJEMMET RÅDMANNENS

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Sektorplan helse og rehabilitering

Sektorplan helse og rehabilitering Aurskog-Høland Sektorplan helse og rehabilitering RAPPORT Utkast per 28. april 2014 2 Sektorplan helse og rehabilitering Innhold 1 HVA ER EN SEKTORPLAN? 5 1.1 FORMÅL 5 1.2 SEKTORPLANENE OG ANDRE STYRINGSDOKUMENTER

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/1424. Hovedutvalg helse og omsorg 13.04.2016

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/1424. Hovedutvalg helse og omsorg 13.04.2016 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/1424 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg 13.04.2016 TILTAK ØKONOMI 2016 - HELSE-OG OMSORGSETATEN Helse og omsorgssjefens

Detaljer

Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016. Etat for alders- og sykehjem

Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016. Etat for alders- og sykehjem Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016 Etat for alders- og sykehjem Sentrale lover Etaten yter institusjonsplasser som tildeles etter vedtak fra Etat for forvaltning Helse- og omsorgstjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Kongsberg kommune / Grafisk profil

Kongsberg kommune / Grafisk profil Erna Vebostad Seksjonsleder ved forvaltningsavdelingen Helse og omsorg ET KOMMUNALT UTGANGSPUNKT FOR PRIORITERING AV DEMENSOMSORG Kongsberg kommune / Grafisk profil Visning av elementer 31.10.12 Kongsberg

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040

Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Nittedal kommune Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Utredning av alternativer for fremtidig utvikling fakta og analyser Vedlegg til rapport R8923 Oppdragsgiver: Rapportnr.:

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Hvordan kan arealer til heldøgns omsorg utnyttes mer effektivt enn i dag?

Hvordan kan arealer til heldøgns omsorg utnyttes mer effektivt enn i dag? Ringerike kommune Hvordan kan arealer til heldøgns omsorg utnyttes mer effektivt enn i dag? RAPPORT 2 Innhold 1 BAKGRUNN 7 1.1 METODE 7 2 VURDERING AV POTENSIALET FOR STRUKTURRASJONALISERING 8 2.1 FORHOLDET

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 27.10.2014 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 99 59 09 02. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Risør kommune. Hjemmetjenesten

Risør kommune. Hjemmetjenesten Risør kommune Hjemmetjenesten Historisk tilbakeblikk på omsorgsenheten I 2002 hadde omsorgsenheten 140 årsverk og ca. 300 brukere I 2014 har omsorgsenheten 122,5 årsverk og ca. 500 brukere I 2002 hadde

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015 Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg 215-226 Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 215 1.1 Sammenlikning med sammenliknbare kommuner Lindesnes

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Utfordringsbildet i Helse og sosialsektoren og planlegging. Fagsamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene. Arendal Herregård 18.06.

Utfordringsbildet i Helse og sosialsektoren og planlegging. Fagsamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene. Arendal Herregård 18.06. Utfordringsbildet i Helse og sosialsektoren og planlegging. Fagsamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene. Arendal Herregård 18.06.13 Omsorgstrappa en stilisert framstilling Brukerne er ofte i flere

Detaljer

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo 1. Beskrivelse av tjenesten Hjemmetjenesten i NLK er lokalisert i 2 soner. Dokka og Torpa. Hjemmetjenesten Dokka har et budsjett på 17 683 500,-, mens Torpa har budsjett på 13 050 400,- Lønn faste stillinger

Detaljer

HVA GJØR VI? FYLKESMANNENS INSTRUKS: KOMMUNEBILDER X4 PR. ÅR STATENS HELSETILSYN: - TILSYN -KLAGESAKSBEHANDLING FRA KOMMUNER, OG SYKEHUS,

HVA GJØR VI? FYLKESMANNENS INSTRUKS: KOMMUNEBILDER X4 PR. ÅR STATENS HELSETILSYN: - TILSYN -KLAGESAKSBEHANDLING FRA KOMMUNER, OG SYKEHUS, HVA GJØR VI? FYLKESMANNENS INSTRUKS: KOMMUNEBILDER X4 PR. ÅR STATENS HELSETILSYN: - TILSYN -KLAGESAKSBEHANDLING FRA KOMMUNER, OG SYKEHUS, PRIVATPRAKTISERENDE, HELSEPERSONELL OVERVÅKE, for eksempel Samhandlingsreformen,

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial. Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012

Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial. Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012 Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012 Særlige utfordringer knyttet til kommuneplanen og statlige føringer Folkehelse, ny folkehelselov Nye helsehus/sykehjem

Detaljer

Våg å tenke nytt om rett hjelp til rett tid

Våg å tenke nytt om rett hjelp til rett tid Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2030 Kommunens omsorgsplan 2013-2025 Våg å tenke nytt om rett hjelp til rett tid Åpent møte om fremtidens helse- og velferdstjenester 16. april 2015 Nes kommune Dialog og

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR HELSE, OMSORG OG VELFERD 2013-2017 SØNDRE LAND KOMMUNE. Respekt, tillit og mot

KOMPETANSEPLAN FOR HELSE, OMSORG OG VELFERD 2013-2017 SØNDRE LAND KOMMUNE. Respekt, tillit og mot KOMPETANSEPLAN FOR HELSE, OMSORG OG VELFERD 2013-2017 SØNDRE LAND KOMMUNE Respekt, tillit og mot Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning:... 3 1.1 Avgrensninger:... 3 1.2 Demografi:... 4 2.0 Presentasjon av

Detaljer

Helse, velferd og omsorg

Helse, velferd og omsorg Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens Bergen Kommune Utfordring Å sikre at pasient og pårørende opplever kvaliteten på omsorgen som god nok uavhengig av hvem som

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Fra prosjekt til drift..

Fra prosjekt til drift.. HVERDAGSREHABILITERING I ARENDAL ANNO 2013 Fra prosjekt til drift.. Bakgrunn Det har siden høsten 2011 vært jobbet med nye løsninger for Arendal kommune med tanke på krevende omsorgsutfordringer de neste

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene

Detaljer

Dialogseminaret 2010 - Åre -

Dialogseminaret 2010 - Åre - Dialogseminaret 2010 - Åre - - utfordringer og muligheter for Innherred samkommune Levanger kommune den 19.02.2010 3 hovedutfordringer for helseområdet i kommunene ble til 4: Kapasitet (demografiutviklingen)

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Fra prosjekt til drift..

Fra prosjekt til drift.. HVERDAGSREHABILITERING I ARENDAL ANNO 2013 Fra prosjekt til drift.. Bakgrunn Det har siden høsten 2011 vært jobbet med nye løsninger for Arendal kommune med tanke på krevende omsorgsutfordringer de neste

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth Drammen kommune 08.10.2013 Svein Lyngroth Evalueringsmetode Ulike metoder gir ulike perspektiver og svar Vår modell kontra ASSS evalueringen KOSTRA justert for behov basert på KRD sitt delkriteriesett

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen

Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen Hvor er vi i dag? Veien videre - mulighet eller trussel? Diskusjon Knapp 3 helse og velferd Hvor er vi i dag? Befolkningsutvikling i Hvaler

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang.

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2046-3 Arkiv: 201 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: AGENDA KAUPANG - GJENNOMGANG AV KOSTNADSDRIVERE I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014. Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 1 LIVSGLEDE ØYEBLIKK 2 Status Flyktninger i Fauske Kommune Etablert tverrfaglig arbeidsgruppe Sulitjelma I dag I morgen Brygga 40 stk. Røvika 50 stk Røsvik 3

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?

Detaljer

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Gro Anita Fosse Rådgiver velferdsteknologi, Kristiansand kommune 16.09.2015 Virksomhet helsefremming og innovasjon Skal stimulere til at kommunen jobber

Detaljer