i utvikling Storstilt satsing på skolebygg s.6 Hvor mange realister trenger vi s.18 Første fylke med kulturkort for ungdom s.48 Nr , 11.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "i utvikling Storstilt satsing på skolebygg s.6 Hvor mange realister trenger vi s.18 Første fylke med kulturkort for ungdom s.48 Nr. 2 2006, 11."

Transkript

1 i utvikling Nr , 11. årgang Storstilt satsing på skolebygg s.6 Hvor mange realister trenger vi s.18 Første fylke med kulturkort for ungdom s.48 Rogaland fylkeskommune

2 nr NNHOLD Storstilt satsing på skolebygg s6 Skolesatsingen psykisk helse s30 Nr. 2 juni årgang Fylkesdirektør - regionalutvikling: Terje Fatland Ansvarlig redaktør: Edme R. Fredriksen Tilrettelegging: Petter Mikaelsen Trykk og repro: Spesialtrykk Forsidefoto: Markus Johanson, Bitmap s36 Rogaland Fylkeskommune Postboks 130, 4001 Stavanger Telefon: Telefaks: E-post: ISSN: Rogaland i utvikling Gjesteskribent Trond Andresen

3 I mål EU s maritime grønnbok inviterer til samarbeid Arbeidet med likestilling er fullført blir det hevda frå eit par profilerte kvinner i desse dagar. Me er i mål blir de sagt, arbeidet kan leggjast ned. Det får meg til å minnast ein oppheta debatt i eit studentsamfunn midt på syttitalet. Tema var om kvinner skulle få delta i Holmenkollstafetten. Nei sa mennene. Me seier nei fordi me vil kvinnene vel. Me vil ikkje sjå dei slitne og sveitte på toppen av Besserudetappen. Det er uestetisk. Men det var altså på syttitalet. I dag er kvinner og Holmenkollstafett sjølvsagt. I ettertid har eg meir enn ein gong sett halvgamle menn på toppen av Besserud. Vaklande på sine kvite lår og legger. Siklande med sløra blikk på leit etter stakittgjerde eller hekk til å hengja over for å gi hals. Det kan vera helsefremjande, men det har lite med estetikk å gjera. på kjønnsdeling i styrer, verv og stillingar. Då ser me spegling av sedimenterte haldningar. Ja visst - me er få i landet, men er evner og kompetanse så skeivdelt at relativt få, få menn, må vera grossistar i verv og posisjonar? Så er me i mål? Det som hoppjentene fekk oppleva vinteren 2006 fortel det meste, om ikkje alt. Me er ikkje i mål. Me er berre i ovarennet på veg mot hoppkanten. GOD SOMMAR - MED PERFEKT SATS! Terje Fatland Fylkesdirektør regionalutvikling Foto: Bitmap s42 s46 Men nå skriv me Kva skjer? Jo - ny debatt. Ein som er uventa lik den for tretti år sidan.. Jenter har lært seg kunsten å hoppa skibakkane ned med stil og eleganse. Som naturleg er vil dei visa kunstene for omverda og publikum. I Holmenkollrennet. Igjen halvgamle menn seier nei. Jentene må vernast mot seg sjølv. Dei kan slå seg helselause. Ingenting blir sagt om hovudgrunnane til avslaget. At det er for lite kommers og pengar i jenteskihopp og at ein av dei siste mannsbastionane ville falla. Det blir heller ikkje nevnt noko om fotball og risiko, om mannlege fotballinvalidar. Det trengst ikkje heller,for det veg opp for fysiske skavankar når ein over tid har tent ein million eller fleire i månaden på å springa etter ballen. Dessutan blar media monaleg opp for å få rett til å formidla. Fremtiden ligger under vann Me er så få i dette landet blir det sagt, at alle må få kår som best mogleg utviklar evner, kompetanse, kapasitet og engasjement. Alle i teneste der dei gjer mest nytte. Ja vel - sjå då

4 TEMA Opplæring Storstilt satsing på Vågen videregående skole skal stå ferdig til skolestart Rogaland i utvikling

5 skolebygg Arkitektfirma Link Arkitekter as

6 TEMA Opplæring Betyr nye bygg noe for elevenes læring Konstituert Fylkesdirektør Ole Jan Olsen 6 Rogaland i utvikling

7 Mange fylkeskommuner er for tiden inne i en hektisk periode med planlegging og bygging av nye videregående skoler eller ombygginger og opprustninger av eksiterende skolebygg. Årsakene til dette er flere, men først og fremst på grunn av et stadig økende elevtall som har rett til videregående opplæring. Det blir også hevdet at dagens skolebygg ikke tilfredsstiller kravene til nye pedagogiske opplegg og læringsmåter. For Rogalands vedkommende har det vært og er en storstilt satsing på nye skolebygg, store ombygginger og utbygginger og opprustninger av flere eldre bygg. Følgende nye bygg og ombygginger er ferdigstilt de siste par år: Bergeland videregående skole. Nybygg og total ombygging av skoleanlegget i Waisenhusgt. i Stavanger. Godalen videregående skole i Stavanger. Diverse ombyggingsarbeider. Karmsund videregående skole i Haugesund. Stort nybygg. Omfattende ombyggingsarbeider av tidligere Haugesund maritime/tekniske videregående skole pågår. Rygjabø vidaregåande skole på Judaberg. Total ombygging av det gamle meieribygget til skolelokaler som leies. Stavanger katedralskole, Stavanger. Omfattende ombygginger og opprustninger. Stavanger offshore tekniske skole, Stavanger. Diverse ombyggingsarbeider. Strand videregående skole, Tau. Tilbygg. Time vidaregåande skole, Bryne. Ombyggingsarbeider i leide lokaler i Trallfagbygget. Øksnevad vidaregåande skole, Klepp. Ny driftsbygning, nytt grishus og ny stall i tillegg til utbedringer av maskinverksted og redskapshus. Åkrehamn vidaregåande skole, Karmøy. Nytt tilbygg og diverse ominnredningsarbeider. I tillegg til dette er det under bygging/ planlegging følgende nye skolebygg: Ny videregående skole med idrettshall på Jåttå i Stavanger, med ferdigstilling høsten Ny videregående skole med idrettshall i Vågen i Sandnes med ferdigstilling i Nybygg og ombygging av Hetland videregående skole i Stavanger med ferdigstilling i Dessuten er det vedtatt en rekke større eller mindre tilbygg, ombygginger eller renoveringer for følgende skoler som vil bli gjennomført de nærmeste år: Bergeland videregående skole i Tanke Svilandsgt. i Stavanger. Diverse ombygginger. Bryne vidaregåande skule, Bryne. Tilbygg og ombygginger. Haugaland videregående skole, Haugesund. Diverse ombygginger. Dalane videregående skole, Egersund. Diverse ombygginger. Randaberg videregående skole, Randaberg. Diverse ombygginger. Sauda vidaregåande skule, Sauda. Tilbygg og ombygginger. Skeisvang videregående skole, Haugesund. Diverse ombygginger. Sola videregående skole, Sola. Tilbygg og ombygginger. St. Olav videregående skole, Stavanger. Diverse ombygginger. St. Svithun videregående skole, Stavanger. Diverse ombygginger. Strand videregående skole, Tau. Diverse ombygginger. Vardafjell videregående skole, Haugesund. Tilbygg og ombygginger. Ølen vidaregåande skule, Ølen. Diverse ombygginger. Dersom vi da stiller oss spørsmålet om denne store satsingen på gode og tjenlige lokaler gir seg utslag på kvaliteten av læringen som mottas av de unge, vil vi trolig si et ubetinget ja. Dette er det imidlertid noe vi alle tror. Det er svært liten forskning på dette området her i landet. Den foranstående opplisting av store og mindre prosjekter som representerer kostnader rundt 2 milliarder kroner viser at Rogaland fylkeskommune satser stort på nye og tilpassede skolelokaler innen videregående opplæring. Foruten at fylkeskommunen har behov for nye elevplasser til et økende antall unge søkere går det klart fram at fylkeskommunen også satser på kvalitet av de skolelokalene som tilbys de unge. Dersom vi da stiller oss spørsmålet om denne store satsingen på gode og tjenlige lokaler gir seg utslag på kvaliteten av læringen som mottas av de unge, vil vi trolig si et ubetinget ja. Dette er det imidlertid noe vi alle tror. Det er svært liten forskning på dette området her i landet. Det foretas jevnlig brukerundersøkelser, både blant elever og lærere om det fysiske miljøet rundt dem. Selv om elevene har et bedre bilde av dette enn lærerne, koples det fysiske miljøet i disse undersøkelsene sammen med andre forhold som sier relativt lite om utforming av læringsarenaene, eller om disse er nye eller gamle. Ved vektleggingen av planer for nye bygg og større ominnredninger i Rogaland har det vært et vesentlig poeng med fleksibilitet og variasjon av rommenes størrelse, i tillegg til lys, luft og åpne løsninger. Et estetisk fint og tjenlig bygg antas å ha kvaliteter som gjør at de tilsatte og elevene trives godt. Dette burde være det beste grunnlag for en best mulig ytelse fra lærerne og inspirere elever som mottar læringen. Har vi alle trodd! Men vi vet det ikke sikkert! De årlige elevundersøkelsene i regi av LÆRINGSlaben avdekker en rekke forhold om hva elevene selv mener om den opplæringen de får i våre videregående skoler. Mange elever mener at variasjonene i opplæringsmetoder ikke er gode nok, noe som kan skyldes lærernes manglende kultur for, eller evne til å gjøre noe med dette. Etter min mening kan det like så godt skyldes at skolene ikke har tjenlige arealer som muliggjør en slik variasjon. Svært mange skoler har også begrensede muligheter for at flere enn en klasseenhet kan jobbe sammen om felles opplegg eller læringsoppdrag, både på tvers av fag og studieretning. Jeg er ikke i tvil om at nye og moderne skolelokaler åpner for større variasjon og fleksibilitet i opplæringen enn tilfellet er ved de fleste tradisjonelle skoler. Det foreligger en undersøkelse fra 2003 i regi av det svenske Kommuneforbundet som fastslår at det finnes en sammenheng mellom hvordan tilsatte og elever i grunnskolen oppfatter kvaliteten på sin virksomhet og hvilke resultater som oppnås i 9. årstrinn, sammenholdt med skolelokalene. Lokalene har en bestemt betydning for å forklare skolenes effektivitet. Imidlertid mener både elever og tilsatte at lokalene har en vesentlig lavere betydning for læringen enn et godt lederskap og dyktige lærere ved skolene. Med så store investeringer som foretas i skolebygg i store deler av landet er det merkelig at skoleeierne ikke bruker noen få kroner på en vitenskapelig undersøkelse om disse nye eller ominnredede bygg gir utslag på kvalitet og resultater av elevenes læring. En slik dokumentert undersøkelse burde de fleste kommuner og fylkeskommuner være interessert i å få laget. På denne måten vil vi kunne få fastslå hvilken betydning nye og moderne lokaler har for elevenes trivsel og læring, og om dette også påvirker lærernes trivsel og arbeidsinnsats. Med andre ord få sikkerhet for at lokalene betyr noe for elevenes læring, eventuelt at dette likevel ikke betyr så mye som de fleste har trodd. Rogaland fylkeskommune tar gjerne et initiativ overfor andre fylkeskommuner og aktuelle samarbeidsparter for å få til en slik undersøkelse. Tekst: Ole Jan Olsen Konstituert Fylkesdirektør Opplæring

8 TEMA Opplæring MOTtil Sør Afrika Meling og Erik Vie (Haugaland vgs) og Lisa Stornes (Sauda vgs). Rektor Johannessen deltok første og siste seminardag, men brukte ellers tid til å arbeide med tilrettelegging for videre arbeid med å bygge opp en komite som skal bidra til å etablere MOT i Sør Afrika, økonomisk så vel som organisatorisk. Det har gått aldeles strålende med hele teamet. Vi føler at det de satte aller mest pris på i programmet, var at MOT ikke bare består av MOT til å si nei til vold, trakkassering og rus, men også MOT til å leve og MOT til å bry seg. De følte at MOT var den manglende ingrediensen i life skills -programmene de har prøvd før. En fantastisk gruppe, og et eksempel på at det er rekruttert riktige folk. Mennesker vi ikke klarer å glemme, sier Marte Husdal fra MOT i Trondheim. MOT-gjengen fra Norge fikk også mange uforglemmelige opplevelser utenom seminarlokalene. Særlig sterkt inntrykk gjorde turen til Robben Island sammen med de afrikanske MOT-koordninatorene. Det var også første gang de besøkte det beryktede fengselet hvor Nelson Mandela satt i 20 år, og fikk omvisning av en tidligere ANC fange. Like sterkt inntrykk gjorde turen ut blant 2.2 mill. fattigfolk som bor i plankeskur ute i the townships. Tid for litt musikk og dans i forbindelse med avslutningen april gjennomførte vi et vellykket MOTseminar for 23 ansatte ved Cape Town College. Det var stor entusiame blant deltakerne, som nå alt er i gang med å planlegge hvordan dette skal introduseres på de 9 campusene, som har elever sier rektor Odd Henning Johannessen. Det er første gang MOT lanseres internasjonalt. Og i forbindelse med avslutning, fikk deltakerne klare forsikringer fra lederen av CTC, Jannie Isaacs, at dette blir et viktig satsingsområde for CTC i årene framover. Bredt sammensatt team fra Norge Marte Husdal og Karianne Gjuul fra MOT ledet skoleringssamlingen, sammen med Ivar Full støtte fra ledelsen På en cocktail supper som ledelsen arrangerte for kursdeltakerne og en del andre gjester, kvelden før kursavslutningen, understreket lederen for CTC, J. Isaacs, hvor viktig samarbeidsavtalen med Haugaland vgs. var for deres internasjonale samarbeid og satsing. Zozo Sieyengo, direktør for Western Cape Education Departement holdt også en engasjert tale der han sa MOT-programmet er akkurat det vi har manglet i vårt undervisningssystem. For å møte de mange og store utfordringene som vi står overfor når det gjelder vold og trakassering, og ikke minst AIDS, kan MOT-pedagogikken bli et viktig 8 Rogaland i utvikling

9 hjelpemiddel. Etableringen av MOT som organisasjon i Sør Afrika er en viktig begivenhet, som vil få vår fulle støtte framover. Norgesbesøk i mai Isaacs og Sieyengo skal lede en delegasjon fra Cape Town som besøker Danmark i mai. Og i forbindelse med seminaret ble det avtalt en forlengelse av denne turen til Rogaland, hvor vi skal drøfte videreføringen av MOT i Sør Afrika. Samtidig ønsker de å besøke Ryggjabø for å se på fiskerifaglig utdanning samt oppdrett. De skal også besøke Bergeland, Karmsund, Haugaland og RKK. MOT-lanseringen i Sør Afrika startet med lærerutveksling mellom CTC og Haugaland i Lærerne fra Haugaland var MOT-koordinatorer, og holdt et foredrag på Cape Town College om MOT, arbeidet for å forebygge rusmisbruk, mobbing og vold, og hvordan vi involverer elevene i dette arbeidet. Ledelsen ved CTC ble begeistret, og ønsket hjelp til opplæring og innføring av MOT. Høsten 2005 inngikk Haugaland vgs en samarbeidsavtale med MOT. En av skolens lærere oversatte MOT`s kursmanus til engelsk, og en startet arbeidet med å finne sponsorer. I januar i år ble det så gjennomført en workshop på Haugaland vgs. for å forberede det første MOT-seminaret i Cape Town, med 3 representanter fra CTC, 2 fra MOT, Haugaland sine MOT-lærere, samt en lærer fra Sauda vgs. Det arbeides nå med å etablere en MOTkomitee i Sør Afrika, som skal jobbe for å få etablert MOT som organisasjon. En del folk er allerede forespurt, og det jobbes nå med å skaffe støtte og sponsorer. Rektor Johannessen er sentral i dette arbeidet, og regner med å gjennmføre det første ordinære komitemøtet i juni. I følge planen skal det avholdes et nytt MOT-seminar i Cape Town til høsten, og så nok ett på nyåret. I tillegg til å gi de første MOT-koordinatorene påfyll, skal en samtidig holde seminar for nye MOT-koordinatorer. Målet er da å få deltakere fra flere videregående skoler, og helst fra andre steder enn Cape Town, slik at MOT blir en landsdekkende organisasjon. Et krevende prosjekt, med mange spennende utfordringer, hvor vi føler vi bidrar med noe viktig, samtidig som vi lærer enormt mye og får mye igjen for innsatsen. Men skal vi lykkes i det videre arbeidet trenger vi støtte og hjelp fra flere hold, avslutter rektor Johannessen. Tekst/foto: Randi Helvik Carlsen Fra venstre CEO Jannie Isaacs, Lisa Stornes (Sauda), Erik Vie (Haugaland), Karianne Gjuul og Marte Husdal (MOT), Zozo Sieyengo (CT Education Departement), Ivar Meling (Haugaland)

10 TEMA Opplæring Deltakelse i akademiske konkurranser Kongsgård og unge Stavanger Katedralskole Kongsgård 10 Rogaland i utvikling

11 forskere Stavanger katedralskole (Kongsgård) har i flere år deltatt i konkurranser med klart akademisk tilsnitt, arrangert av universitetene eller andre forskningsinstitusjoner. Det er i hovedregel elever i avgangsklassene som har deltatt i slike konkurranser. Jevnt over har skolens deltakere skåret ualminnelig godt her. For etpar år siden vant elevene eksempelvis 20% av alle priser innen humanistiske fag på landsbasis i Unge forskere-konkurransen: En formidabel bragd tatt i betraktning at det kun har som utgangspunkt 125 elever på dette trinnet. Vel så oppsiktsvekkende: Elevene vinner priser hvert år! En av årsakene til dette er at skolen har aktivt tilstrebet slik deltakelse mange andre skoler overser antakelig dette. Det er altså grenser for hvor selvgode vi skal gjøre oss i denne sammenheng. Samtidig viser det altså en satsing fra elever og lærere som det står all respekt av, fordi oppgavene som vurderes etter faglig strenge krav er veldig omfattende arbeider som det er lagt mye flid og omtanke i. I flere sammenhenger har da også tilbakemeldingene fra universitetene vært overstrømmende positive, og en rekke oppgaver er karakterisert som oppsiktsvekkende gode, selv med universitetets vanlige kriterier for bedømning. Stavanger katedralskole har flinke elever. Det har andre skoler også. Men vi har lagt vekt på at skolen skal forberede grundig til høyest mulig reell studiekompetanse. Vi har samlet alle våre forsøk på å variere, veilede og evaluere elevene i ett begrep: Kongsgårdstudenten, og vil med dette tilkjennegi at vi ser behovet for å oppøve elevene til akademisk skriving og til vitenskapelig tenking. Det er sentralt for oss at elevene skal trenes i å stille spørsmål og å utfordre seg selv og hverandre i en faglig diskurs som følge av dette. Det er ikke lenger like interessant å vite om elevene kan gjengi stoffet, innholdet, pensumet. Det er minst like avgjørende at elevene kan ta sine kunnskaper i bruk, og kunne analysere, vurdere og argumentere på en grunngitt måte til støtte for en bestemt konklusjon. Slik utfordres vi alle: Elever, lærere, og ledelse til å arbeide med iherdighet. Vel vitende om at slike øvelser - som disse konkurransene er - gir økt selvtillit, klar bekreftelse på egne evner og åpenbart bedre motivasjon for tunge løft innen faget. Og så får de gode karakterer, til og med. Vi tror at det kommer av at de får respekt for fagene, for det faglige arbeidet og at de opparbeider en erkjennelse av at innsats gir resultat. Som mottoet på skolens gamle fane sier: Per ardua ad astra gjennom arbeid til målet! Vårt mål er å vise elevene at de har evner og kapasitet som det er en glede å ta i bruk. Vårt mål er at elevene som studenter skal ha erfart at motivasjonen er en av de viktigste faktorene i et læringsløp, og at en stor og mangfoldig verden åpner mange veier for dem når de forlater Kongsgårds porter dersom de selv har vilje og pågangsmot til å ta sine evner fullt ut i bruk. Vårt mål er at læring skal være lystbetont, selv om det ikke alltid bare er en lek. Tekst: Ivar Walde Rektor Foto: Randi W. Engelsvoll

12 TEMA Opplæring Kunnskapsløftet Prosjekt til fordypning Hjelp jeg er blitt stor, hva skal jeg bli På Vg2 har timetallet i prosjekt til fordyping økt til 253 årstimer, og en kan prøve seg i flere fag Det rådet jeg husker best fra mor og far var å fullføre det som jeg hadde begynt på, uansett Forhåpentligvis klarer denne nye reformen å gi elevene et godt valg i Vg2 som er mer faglig rettet enn Vg1 som er grunnleggende for mange fag Med faget prosjekt til fordyping i bagasjen etter første skoleår i videregående opplæring vil det kanskje være lettere å velge seg videre til et fag og utdannelse som en kan trives med I tillegg til å velge fag måtte valget ses i sammenheng med om en likte å gå på skole og hvor lang tid valgt utdannelsen kom til å vare. Hvis en attpå til måtte reise bort og bo på hybel ble en påvirket av for eksempel, fotballklubben, alle vennene og kjæresten FORMÅL Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet for å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene, fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå og ta relevante fellesfag fra Vg3 og programfag fra studiespesialiserende utdanningsprogrammer. Som barn var det lett å si hva en skulle bli når en ble stor. Det var mange yrker å velge blant den gang som nå. De mest populære yrkene som barn var, brannmann, politi, sykepleier, frisør eller å kjøre gravemaskin. I ungdomstiden ble det verre. Datoen for valg av yrke kom stadig nærmere. Mange av oss har gått med en lei følelse og lurt på hva vi skulle bli. Rådgiverne var mange: Mor og far, venn og venninne og skolen mfl. Jo flere rådgivere jo flere valg å velge blant. Informantene hadde forskjellige erfaringer og ga naturligvis råd etter det. Spennende og kjekke yrker ble nok valgt bort som ikke interessante for vi trodde at vi kjente dem. Undertegnede hadde for eksempel ingen drøm om jobb i fylkeskommunen, verken som 5 åring eller 16 åring. Heller ikke som 25 åring. Snart har jeg arbeidet her i 10 år. I nyere tid har mangfoldet av yrker å velge blant, økt formidabelt. Mange kjenner vi ikke til en gang. Det er utrolig mye der ute som kan være interessant og spennende. Kanskje er det vanskeligere enn noen gang å velge seg et fag. I all informasjon og rådgiving er det ikke bare ét fag/yrke som er interessant. Det er mange, og det må tas et valg. Det vanskelige valget. Prosjekt til fordypning Den nye reformen i videregående opplæring, kunnskapsløftet, starter nå til høsten. Nå kan elevene fra grunnskolen velge blant 9 yrkesfaglige og 3 studieforberedende utdanningsprogram (studieretninger). Det er utarbeidet helt nye læreplaner som har en rund formulering og gir rom for lokal tilpasning. For eksempel kan en nå i mye større grad tilpasse kjemi og prosessfaget til oljeindustrien som vi har her i Rogaland. De nye læreplanene til første skoleår i videregående opplæring inneholder tre hovedområder: Fellesfag (allmennfag), felles programfag (studieretningsfag) og prosjekt til fordypning. Blant nyhetene i denne reformen er faget, prosjekt til fordypning. Prosjekt til fordypning er et fag på 168 årstimer der en kan prøve seg på forskjellige fag en måtte være interessert i innen det utdanningsprogrammet (studieretningen) som er valgt. Det vil si at en 12 Rogaland i utvikling

13 Kanskje skal jeg bli gravemaskin kjører på Vg1 (tidligere grunnkurs) har anledning til å prøve/fordype seg i flere programfag (lærefag). Har en valgt utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon (mekaniske fag), er det nå mulighet for å fordype seg i fag som en har lyst å prøve litt ekstra på, for eksempel: båtbyggerfaget, låsesmed, sveis, kjøretøy, laborant osv. Hvis en er usikker på valg av fag, kan en på Vg1 prøve seg i to forskjellige, for eksempel bilmekaniker og laborant. Hvis en derimot er sikker på sitt valg av fag og har bestemt seg for hvilke fag en ønsker å gå sin læretid i og ta fagbrev, kan en velge samme fag i alle prosjektene. I Rogaland legges det opp til at faget prosjekt til fordypning utføres i to bolker i løpet av skoleåret på ca 80 timer hver. Elevene får undervisning innen valgt fagområde, får prøve seg i praksis og gjennomfører en dokumentasjonsdel på slutten som viser hva som er utført i prosjektet. Denne dokumentasjonen følger eleven til neste trinn og kan brukes i søknaden til læreplass. Timeplanen inneholder også felles programfag og fellesfag som skal gi den enkelte en praktisk, variert grunnopplæring og en bred plattform for videre yrkesvalg. Det er også mulighet for å bruke faget, prosjekt til fordyping innen fellesfag. En kan velge mellom fellesfag i Vg3 påbygging til generell studiekompetanse eller til programfag i det studiespesialiserende utdanningsprogrammet. Hovedmålet med faget, prosjekt til fordyping, er å prøve seg i/smake på flere lærefag som en tror en er interessert i og i neste omgang lette valget til neste trinn. Samtidig er det lagt til rette for dem som allerede vet hva de vil slik at disse kan fordype seg i valgt fag enten det er programfag eller fellesfag. Forhåpentligvis vil elevenes valg bli lettere med denne nye reformen og i tillegg redusere antallet av de som velger feil og attpå til dropper ut av skolen. En kan undres, hvis jeg hadde hatt disse mulighetene som prosjekt til fordyping gir, ville jeg da valgt å bli bilmekaniker, det samme som min far? Ville jeg arbeidet i fylkeskommunen? Prosjekt til fordypning ville trolig gitt meg en bredere horisont. Kanskje gjort meg mer oppmerksom på hvilke kvaliteter og interesser jeg egentlig hadde. Summen av denne kunnskapen i lag med veiledning fra mine rådgivere ville nok gjort meg tryggere i mitt valg. Tekst: Torbjørn Hamsøe Foto: Torill Igland Rognaldsen

14 TEMA Opplæring 14 Rogaland i utvikling

15 Konsekvenser, men ikke straff BERGELAND OG KONSEKVENSPEDAGOGIKK Bergeland videregående skole er en av få skoler i Norge som har arbeidet aktivt med å implementere en klar konsekvenspedagogisk pedagogisk profil i skolehverdagen. JENS BAY - GRUNNLEGGER AV KONSEKVENSPEDAGOGIKKEN Konsekvenspedagogikken er utviklet, og videreutvikles kontinuerlig, av den danske psykologen og filosofen Jens Bay. Bay har i mange år arbeidet med ungdommer med særlige tilpasningsvansker, og har ut fra sine erfaringer utarbeidet en teori om menneskets utvikling og en metode for utvikling som henter inspirasjon fra eksistensialisme, humanistisk pedagogikk og marxistisk filosofi. Pedagogikkens grunnoppfatning er at sosial læring er en forutsetning for individets sosiale dannelse, og at sosial læring derfor også er et nødvendig element i den kompetansen som skal bygges opp gjennom utdanningsløpet. Bergeland har tilpasset denne pedagogikken til sine forhold og målgrupper. VIKTIGE PRINSIPPER I KONSEKVENS- PEDAGOGISK TENKNING "Konsekvens må ikke forveksles med straff!" Det er viktig å presisere at begrepet konsekvens ikke kan likestilles med eller oppfattes som straff. En konsekvens er en logisk følge av en handling; noe som følger direkte av handlingsvalget man foretar. En handling vil som regel medføre to forskjellige konsekvenser, en direkte og en indirekte. Mens den direkte konsekvensen er gitt av handlingen, vil den indirekte være bestemt av samfunnsmessige, kulturelle eller normmessige forhold. Et eksempel: dersom du tar av deg alt tøyet vil en direkte konsekvens være at det blir kaldere enn med klærne på. Den indirekte konsekvensen vil derimot være avhengig av hvor, når og sammen med hvem du foretar denne handlingen. Skjer det midt i byen kan du bli arrestert. Skolens oppgave er ikke å fortelle elevene hvordan de skal handle, men understreke den enkeltes ansvar for egne valg og de konsekvenser valget medfører for den enkelte og for det fellesskapet vedkommende lever i. Dersom du gjør det på en nudiststrand vil du bli akseptert. I motsetning til konsekvenser er straff ofte ulogisk og tilfeldig, og idømmes av andre i ettertid av handlingen. Belønning/straff vil alltid innebære en moralsk vurdering av en handling, mens konsekvenser er et nøytralt ord. Mens konsekvenser like gjerne kan være positive som negative, vil straff alltid være noe negativt. Bergeland videregående skole vektlegger konsekvenser framfor straff gjennom at elevene før de handler skal være klar over hvilke konsekvenser handlingen medfører for dem selv og omgivelsene. De skal med andre ord være klar over at de ikke kun velger handlingen, men også handlingens konsekvens. Avvikende handlingsmønstre skyldes ofte mangelfull læring" I konsekvenspedagogikken fokuseres det ikke på behandling, men på sosial læring. Vår oppfatning er at avvikende handlingsmønstre hos elever ofte skyldes mangelfull sosial læring, og vi søker derfor å legge forholdene til rette for at slik læring kan skje. Opplæring skjer gjennom handlingsorientert praksis som skal gi helhetlig læring der man i tillegg til den rent faglige kunnskapen også vektlegger sosiale fer-

16 TEMA Opplæring digheter som ansvarlighet, selvstendighet, samarbeidsevne, pålitelighet m.v. "Undervisningen skal rettes mot læring - ikke instruksjon" Dagens samfunn preges av raske endringer og et mangfold av påvirkningskilder, og den tradisjonelle skolens forsøk på å tilpasse elevene til konstante normer og regler er derfor ikke lenger mulig. Det blir tvert i mot et mål å legge til rette for livslang læring, der elevene gjennom en selvstendig og kritisk spørrende holdning kan foreta reflekterte valg av handlinger, moral og livsførsel. Skolens oppgave er ikke å fortelle elevene hvordan de skal handle, men understreke den enkeltes ansvar for egne valg og de konsekvenser valget medfører for den enkelte og for det fellesskapet vedkommende lever i. "Mennesket har en grunnleggende frihet til å velge sine handlinger" I det pedagogiske arbeidet ved Bergeland vektlegger vi den enkelte elevs frihet til å velge. Elevene stimuleres til å reflektere over tidligere og fremtidige handlinger og at de må velge mellom forskjellige handlingsalternativer i en gitt situasjon. Gjennom de handlingsvalgene elevene gjør, skaper de sitt eget liv. "Mennesket er ansvarlig overfor fellesskapet" I og med at vi alle er del av et fellesskap, følger det et ansvar med den grunnleggende friheten. Elevene må lære seg å foreta valg med en forståelse for at de har forpliktelser overfor andre mennesker. Elevene skal ikke bare settes i stand til å overta ansvaret for sitt eget liv, men også for sin tilværelse sammen med andre mennesker. Mange av elevene på Bergeland har ikke utviklet en selvstendig sosial identitet, og ser seg selv som isolert fra fellesskapet. Sosial læring vil derfor handle om å se nødvendigheten av fellesskapet og å tilegne seg kunnskaper om gjeldende sosiale normer. Skolens oppgave er å møte elevene i en kontinuerlig dialog der vi konfronterer dem med fellesskapets forventninger, normer og verdier. "Det er konsekvensene av handlingen, og ikke motivet som ligger bak, som skal være vurderingsgrunnlaget" Et sentralt prinsipp i konsekvenspedagogikken er at alle handlinger skaper konsekvenser for mennesket og dets omgivelser. Konsekvenspedagogikkens moralteori hevder videre at den moralske verdien av en handling bestemmes nettopp av de konsekvenser som følger av en gitt handling, dvs. konsekvenser for den handlende selv og for omgivelsene. I følge konsekvenspedagogikken er en handling positiv dersom den skaper positive konsekvenser. Denne teorien bygger på en menneskeoppfatning der mennesket sees som et grunnleggende fritt, handlende og forandrende vesen. Det understrekes imidlertid at mennesket også er et sosialt vesen, og som følge av handlingsfriheten vil man derfor ha en moralsk forpliktelse overfor fellesskapet. "Utvikling krever deltakelse i et fellesskap" I og med at mennesket ikke sees å være født med en gitt personlighetsstruktur, vil det alltid ha mulighet til forandring/utvikling. Utvikling skjer primært gjennom samspill med andre mennesker, da det er ved andres reaksjoner på egne handlinger og konsekvenser av disse at individet tvinges til å reflektere over egne handlingsmønstre. Reaksjonene gjør at eleven selv kan ta stilling til hvorvidt handlingen ga ønsket resultat, og hvorvidt man ønsker å handle på samme måte neste gang. En forutsetning for sosial utvikling blir derfor at individet er en del av et fellesskap. "Utvikling skjer gjennom konfrontasjon og konflikt" Mange elever handler impulsivt, styrt av et ønske om umiddelbar behovstilfredsstillelse. I den daglige praksis er det derfor et sentralt mål at elevene bringes i situasjoner der deres frihet til å velge utfordres gjennom å synliggjøre hvilke konsekvenser valgene får for den enkelte og for andre mennesker. Elevene settes i en situasjon der de opplever en konflikt ( valgets kval ). En elev er i konflikt når han ser og vurderer ulike handlingsalternativer opp mot hverandre i en gitt valgsituasjon. På den måten kan elevene selv lære å tenke utover det som høres spennende ut i øyeblikket, og bli framtidsfokusert og konsekvensorientert. "Kunnskap gir handlingsrom" I konsekvenspedagogikken hevdes mennesket å ha en todelt frihet frihet fra (dvs. man kan velge bort løsninger, situasjoner, personer, o.s.v) og frihet til (i form av individuelle fysiske og psykiske utviklingsmuligheter). Elevene har svært ulik kompetanse omkring hvilke valgmuligheter som finnes for å handle moralsk forsvarlig. Et problem for mange elever er at de kun kjenner ett handlingsalternativ (for eksempel å løse konflikter med vold). Det er lærerens oppgave å påpeke ulike handlingsalternativer, og de konsekvenser dette fører med seg. Skolens jobb er ikke på autoritært vis å få elevene til å gjøre det vi som medarbeidere synes er fornuftig, men derimot å skape refleksjon hos eleven gjennom å synliggjøre alternativene; målet er å utvide friheten elevene har. Mål- og rammestyring Mens det i en regelstyrt virksomhet er viktig å følge oppsatte regler og instrukser, må medarbeiderne i en målstyrt virksomhet ta selvstendige avgjørelser på bakgrunn av eksisterende mål og rammer. Medarbeiderne gis stor handlingsfrihet, og det åpnes dermed for ulike løsninger og økt kreativitet. Med dette oppnår man bedre utnyttelse av virksomhetens totale kompetanse. En slik prosess krever samarbeid, diskusjon og et felles utgangspunkt hos alle medarbeidere. Tekst: Leif G. Wikene Rektor Bergeland vgs. Illustrasjon: Ståle Ådland 16 Rogaland i utvikling

17 EKSEMPELER FRA BERGELAND: ELEVATFERD Prosessorientering og grensesetting Alle elever kan ikke forventes å ha like stor kapasitet til å overskue skolens forventninger, og noen kan trenge tid, modning eller økt kapasitet før endring kan forventes. Derfor er det viktig å benytte seg av prosessorienterte metoder som har til hensikt å sette i gang en refleksjon, en bevissthet omkring ansvar for egne handlinger og dermed også en utvikling hos elevene. Når en prosess er satt i gang, er det eleven som bestemmer hva sluttresultatet skal være ut fra de handlingsalternativer lærerne har synliggjort. I noen tilfeller bør du som lærer umiddelbart være grensesettende, dvs. nulltoleranse. Dette gjelder i tilfeller du vet at elevene har kapasitet til å forstå hva som forventes og hvor dette er kjente grenser for elevene. Ved å sette grenser gir du eleven ansvaret for enten å holde seg innenfor disse eller å velge å gå utover disse. På Bergeland har vi valgt å kalle dette NIVÅ 1: I alle andre tilfeller benytter vi en PROSESSORIENTERT metode. På Bergeland har vi valgt å kalle dette NIVÅ 2: Litteratur:Konsekvænspedagogikk, Jens Bay Blåboka Stein Pettersen, Kjelle videregående skole, Akershus Startkabler til konsekvenspedagogikk 2006 Bergeland videregående skole, Rogaland

18 TEMA Opplæring Hvor mange realister trenger vi Mangelen på realfaglig kompetanse vil vise seg på mange ulike samfunnsområder. Mange bedrifter melder allerede om vansker med å rekruttere ingeniører. Vi vil kunne få store problemer med å få nok lærere med utdanning i realfagene, men det er nok vel så alvorlig hvis vi ikke har nok realister til avanserte tekonlogistudier, til medisinske studier eller til forskning. Realfag i videregående opplæring Det er et stort behov for realfaglig kompetanse i Norge, og det er ikke tilstrekkelig mange elever som velger realfag, blir det hevdet. Vi fikk senest høre det i sentralbanksjefens tale. Bekymringene for realfagene er knyttet til resultater som norske barn og ungdommer oppnår i internasjonale tester og til det faktum at det er for få unge som velger fordypning i realfag på videregående og som studerer realfag på universitetene. Søkelyset har ofte vært rettet mot skolen. Det hevdes at elevene velger bort alt som er tungt og vanskelig til fordel for samfunnsfag og fremmedspråk som mange synes å tro krever mindre arbeid. Som 16-åringer velger de aller fleste norske tenåringer å begynne på videregående skole. Noen utsetter riktignok videregående et år, men det er svært få. 95 % av årskullet går rett fra ungdomsskolen og inn i videregående. Den norske videregående skolen gir ungdom mange valgmuligheter. Når den nye reformen Kunnskapsløftet innføres fra august 2006 er det ni yrkesfaglige utdanningstilbud og fire studieforberedende tilbud. På alle utdanningsprogrammene er det matematikk, tre timer per uke, og naturfag, to timer per uke, i tillegg til de yrkesrettede programfagene. Disse utdanningstilbudene skal legge grunnlag for lærekontrakt og derfor er det programfagene som har langt de fleste timene. Noen yrkesfag har flere elementer av realfag enn andre. I utdanningsprogrammet for teknologifag og elektrofag vil det være realfaglige innslag i andre timer enn de som er satt av til tradisjonell matematikk og naturfagsundervisning. I utdanningsprogrammet for mat- og restaurantfag vil det være realfaglige innslag, men knyttet tettere opp mot realfag som biologi og kjemi. I helse- og sosialfagene vil det være realfaglige elementer i helsefagene. Etter to år på skolen gjenstår læretiden for disse elevene og for mange vil det bety en videre utvikling av de realfaglige kunnskapene, men nå som praksis. Yrkesfag og allmennfag Ca 60% av elevene velger en yrkesrettet utdanning. For inneværende år betyr det at vi i Rogaland har ca 3400 unge som har valgt et av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. 40%, ca 2400, er i gang med et studieforberedende program for sin videregående opplæring. Etter tre år på videregående har denne elevgruppen planer om en høgskole eller universitetsutdanning. Av de 2400 som vil forberede seg på studier, velger ca 600 idrett eller musikk, dans og drama. Disse kan i begrenset grad velge ytterligere fordypning i realfag, men får med seg de obligatoriske timene i første klasse og fra kommende skoleår det nye felles matematikkfaget på tre timer per uke i andre klasse (Vg 2) Realfag og andre fag Inneværende skoleår var det ca 2100 unge som hadde mulighet for å velge realfag som fordypning i sitt siste år på videregående. De kunne også velge samfunns- eller økonomifag eller fremmedspråk. Av 2152 rogalendinger som i disse dager går i 18 Rogaland i utvikling

19

20 TEMA Opplæring tredje klasse (VK 2) på et studieforberedende tilbud har 913 fordypning i matematikk, det er 42%. De fleste kombinerer matematikken med andre realfag; fysikk er valgt av 356 elever, biologi av 370 og kjemi av 342. På nasjonalt nivå er det utarbeidet en strategiplan for perioden , Realfag naturligvis. Strategiplanen legger opp til et nært samarbeid mellom viktige aktører som departement og direktorat, Forskningsrådet, Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen og Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen om en rekke tiltak i grunnopplæringen og innen høyere utdanning. I den nasjonale strategiplanen er det satt som mål at 40% av elevene på VK 2- nivå skal ha matematikk som fordypning. Det målet har vi nådd i Rogaland. Fortsatt mangler vi litt på å nå målet om at 25% av elevene på VK 2 skal ta fordypning i fysikk, men vi er ikke langt i fra. Det er alt nå mer enn 25 % av elevene i VKI (andre klasse) som har valgt fysikk og som kan velge faget med full fordypning neste år. I UniverS, magasinet for Universitetet i Stavanger, nr , kan vi lese om en rekordhøg søkning til teknisk-naturvitenskapelige fag. Økningen var på 30% og magasinet karakteriserer Universitetet som ein oase for realfagleg og teknologisk utdanning Tallene fra Rogaland tyder på at vi har målsettingen inne. Nå må spørre oss selv om hvor mange realister vi egentlig ønsker oss. Realfagsinteressen øker? De siste årene har det vært en økende interesse for å velge realfag. Det skyldes nok delvis at elever som velger realfag får ekstrapoeng ved søking til studier på høgskoler og universitet. Skolesystemet er basert på at elever skal tilbys det de ønsker, derfor vil skolene gjøre det de kan for å imøtekomme elevens ønsker. Med det systemet for ekstrapoeng som er etablert, er det viktig for elever som vil inn på attraktive studieplasser å få med seg flest mulig ekstrapoeng. I 2006 har vi bare 84 elever i hele fylket som tar tysk som studieretningsfag på høyeste nivå, 73 tar fransk og 56 spansk på tilsvarende nivå. Engelsk er fortsatt det språket som er valgt av flest; 758 elever har engelsk som studieretningsfag på høyeste nivå. Når så mange elever velger realfag og så få elever velger fremmedspråk og enkelte økonomi- og samfunnsfag, må skolene etablere flere grupper for realfag og det blir tilsvarende vanskelig for skolen å opprettholde et godt tilbud i språkfagene og samfunns- og økonomifagene. Hvor mange realister trenger vi? Det er i alle fall ikke grunnlag for å hevde at ungdom i sin allminnelighet velger bort vanskelige realfag til fordel for det mange mener er enklere fag som samfunnsfag eller språkfag. Før vi ytterligere reklamerer for at flere skal velge realfag, bør vi kanskje vurdere hvor få elever med full fordypning i språkfag og samfunnsfag vi egentlig kan klare oss med? Landet har også behov for mange dyktige ungdommer med allsidig språkkompetanse, og vi er vel ikke tjent med en marginalisering av samfunns- og økonomifagene? Over 900 rogalendinger per år med full fordypning i matematikk skulle være nok å ta av. Nå må utfordringen være å gjøre opplæringen i realfag så interessant at flere av disse velger å studere realfag på høgskoler og universitet. Dette er en utfordring både til de videregående skolene og til høgskolene og universitetene. Ingen er tjent med at antallet realister øker bare som en følge av ønsket om å oppnå ekstrapoeng. For skoleverket er det derfor nå viktig både å konsolidere inntaket av elever med realfagfordypning, men også sikre at opplæringen har reell verdi for disse - altså at de virkelig lærer fag på et nivå som gjør at de kan anvende denne kunnskapen i høyere utdanning Tekst: Magne Nesvik Fylkesdirektør Foto: Øyvind Hagen / Statoil og Kjetil Alsvik 20 Rogaland i utvikling

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - ENDRINGER I ANTALL GRUPPER OG TILBUD - SKOLEÅRET 2009/10

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - ENDRINGER I ANTALL GRUPPER OG TILBUD - SKOLEÅRET 2009/10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 17.04.2009 2008/1907-4379/2009 / A40 Saksframlegg Saksbehandler: Karen Grundesen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7 Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Sande ungdomsskole 2011/12 363 elever 49 ansatte Sande ungdomsskole

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom:

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk eller Arbeidslivsfag Hvorfor mere språk? Hvem bør velge Fremmedspråk?

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag Bygg-og anlegg Norge trenger dyktige håndverkere, i tillegg er ingeniører med praktisk bakgrunn sterkt etterspurt. Mange gode jobb og utdanningsmuligheter senere. Vi har Vg1 Bygg-og anleggsteknikk,vg2

Detaljer

EVALUERING AV ARBEIDET MED UFRIVILLIG DELTID I ROGALAND FYLKESKOMMUNE

EVALUERING AV ARBEIDET MED UFRIVILLIG DELTID I ROGALAND FYLKESKOMMUNE Saksutredning: EVALUERING AV ARBEIDET MED UFRIVILLIG DELTID I ROGALAND FYLKESKOMMUNE Trykte vedlegg: Skjematisk oversikt over tilbakemelding fra skolene Utrykte vedlegg: 1. Bakgrunn: I administrasjonsutvalgets

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 25.05.2009 2004/98-10340/2009 / A02 Saksframlegg Saksbehandler: Trine Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget i Telemark 18.06.14 med hjemmel i forskrift til opplæringsloven 6-2 og 6A-2. I. Generelle vilkår 1 Virkeområde Denne

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Kunnskapsløftet Innført fra høsten 2006 Nasjonale gjennomgående læreplaner for grunnskole og videregående skole Grunnskolen: Satsing på å skrive, tale,

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Orientering om valg av programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram 21.01.14 14 Vg 2 Skoleåret 2014-2015 1 Søknad om inntak til Vg2 Frist 1.mars www.vigo.no Logg inn

Detaljer

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Vidaregåande opplæring i Hordaland 2009 Orientering om inntak av minoritetspråklige søkere Hvem kan søke videregående opplæring? Det er samme kravet

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN Hvem er jeg? Rektor Lill Harriet Koi Hvem er Skien VGS? Hva er Skien VGS? Hva kan Skien VGS tilby? Hva skjer i dag? Felles innsats

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Velkommen til foreldremøte for Vg2 på Kongsgård Agenda: Presentasjon av valg i Vg2 Litt om opptak til studier Samtale med lærere Stavanger katedralskole tilbyr

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Velkommen til foreldremøte for Vg1 i Bjergsted Agenda: Innledning ved rektor Programområde MDD, kort informasjon Orientering om fagvalg Samtale

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Utdanningsprogram - de ulike programmene - fag- og timefordeling Hvor kan du på skole? Hvilke rettigheter/plikter har du? Vi snakker litt om: - 3 alternativer

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. Eller.. Arbeidslivsfag. Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten:

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. Eller.. Arbeidslivsfag. Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten: ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk (Tidligere tilbød vi også Fransk, men for få elever ønsket det hos oss.) Eller..

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG i Vg2 skoleåret 2013/2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Foreldremøte Stavanger Katedralskole Bjergsted, Tirsdag 24.11.-15 26.11.2015

Foreldremøte Stavanger Katedralskole Bjergsted, Tirsdag 24.11.-15 26.11.2015 Foreldremøte Stavanger Katedralskole Bjergsted, Tirsdag 24.11.-15 26.11.2015 Stavanger katedralskole tilbyr i 2016/17 Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Videregående skole Vg2: midt i det videregående

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune Skoleåret 2014/2015 UTDANNINGSMESSA UKE 41 Tirsdag 7. oktober og onsdag 8. oktober Sted:

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune Skoleåret 2010/2011 UTDANNINGSMESSA UKE 43 Tirsdag 26. og onsdag 27. oktober Sted: Tromsøhallen

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1

Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1 Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1 Program Plenum Om utdanningsprogram for Studiespesialisering Rådgiver, Petra Rørvik Utdanningsprogram for Studiespesialisering Vg1 Studiespesialisering

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG for Vg2 skoleåret 2014/2015 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017 FROLAND SKOLE Ungdomstrinnet Rådgiver ivar.salvesen@froland.kommune.no Telefon: 37 50 24 20 INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017 VALGMULIGHETER OG TILBUD

Detaljer

Fra søknad til vitnemål og fagbrev

Fra søknad til vitnemål og fagbrev Fra søknad til vitnemål og fagbrev I mange européiske land velger man studieforberedende utdanning i 11-12-årsalderen I Norge velger man studie- eller yrkesforberedende utdanning i 15-årsalderen Velges

Detaljer

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Velkommen TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Sande ungdomsskole 2009/10 367 elever 51 ansatte Alf Goksøyr Sissel Leet Skeide rektor rådgiver Oppussing / bygging våren 2010 Rollefordeling

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Sande ungdomsskole 2013 (8.35 14.05) 356 elever 54 ansatte v/ rektor, elevrådsrepresentanter og rådgiver Kunnskap gir styrke..

Detaljer

Valg av programområde og programfag

Valg av programområde og programfag Valg av programområde og programfag Program for møtet Kl. 18.15-19.00: Felles orientering. Prosedyrer/regler for valg av programområde og fag Kl. 19.00-20.30: Informasjonstorg der alle programfag blir

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden.

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Nelson Mandela 2013/2014 1 HVEM ER DU OG HVA ER VIKTIG FOR DEG? Vi vil at

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

videregående opplæring og studiefinansiering

videregående opplæring og studiefinansiering videregående opplæring og studiefinansiering forvirra? IKONER: Det er du ikke alene om. Med alle mulighetene som finnes er dette en helt naturlig reaksjon som mange opplever når de skal velge yrke eller

Detaljer

FAGVALG FOR ELEVER I VG1

FAGVALG FOR ELEVER I VG1 FAGVALG FOR ELEVER I VG1 Utdanningsprogram for studiespesialisering Språk Samfunnsfag Økonomi Realfag Idrettsfag Asker videregående skole Et spennende valg I Vg1 har valgene vært ganske begrenset. Du har

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE ER DERE VIKTIGE DA???? Det er DERE som først og fremst ivareta KVALITETEN i opplæringen av lærlingene. Hvorfor Reform 94? Hva resulterte reformen til? Hvilke muligheter åpner

Detaljer

Risør videregående skole

Risør videregående skole ////////// // /////////////////////////////////// Risør videregående skole Risør videregående skole er en kombinert videregående skole med studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolen ligger

Detaljer

Tema: Fagvalg for skoleåret 2011-2012

Tema: Fagvalg for skoleåret 2011-2012 Tema: Fagvalg for skoleåret 2011-2012 Søknad om inntak på Vg2 Dere som ønsker å fortsette på Vg2 her på Malakoff eller på en annen skole, må søke om skoleplass via fylkeskommunens inntakskontor. Du må

Detaljer

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn: Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Kultur og kompetanse i fjellregionen

Kultur og kompetanse i fjellregionen Kultur og kompetanse i fjellregionen Nord-Østerdal videregående skole Velkommen til den nye videregående skolen i Nord-Østerdalen Det nye bygget har reist seg. Alt har gått etter planene. Innflytting vil

Detaljer

Handlingsrommet i dagens tilbudsstruktur. Noen eksempler fra Rosenvilde vgs

Handlingsrommet i dagens tilbudsstruktur. Noen eksempler fra Rosenvilde vgs Handlingsrommet i dagens tilbudsstruktur Noen eksempler fra Rosenvilde vgs www.rosenvilde.vgs.no Utdanningsprogram ved Rosenvilde Helse- og oppvekstfag (HS) Restaurant- og matfag (RM) Medier og kommunikasjon

Detaljer

Videregående skole 2015-2016

Videregående skole 2015-2016 Videregående skole 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til videregående skole på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer