Tiltak for å effektivisere utvikling og produksjon av samiske læremidler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tiltak for å effektivisere utvikling og produksjon av samiske læremidler"

Transkript

1 1 Tiltak for å effektivisere utvikling og produksjon av samiske læremidler Rapport fra arbeidsgruppe sammensatt av Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet

2 2 Forord Sametinget overtok i 2000 Kunnskapsdepartementes ordning for utvikling av læremidler. Sametinget har siden da høstet erfaringer og i 2007 gjennomført en evaluering av tilskuddsordningen. Sametingets evaluering førte til at det ble et stort medialt og politisk fokus på læremiddelutviklingen. Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling , er blant annet utarbeidet på bakgrunn av evalueringen i I den strategiske planen er det fastsatt mål og strategier for utvikling av læremidler, og strategiene følges opp i Sametingets årlige budsjetter for perioden. Et av målene i strategisk plan er en effektiv organisering av fremtidig læremiddelutvikling, og strategien på vegen mot målet er å utrede en fremtidig organisering. Skolen er en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner. Den skal ruste oss for oppbygging av det samiske samfunnet, språk og kultur. Den skal overføre verdier over generasjoner og skape velferd og verdiskaping for alle. Samiske læremidler er nødvendige for å gi den samiske eleven muligheter for god opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv, hvor målet også er å styrke de samiske språkene. Nasjonale myndigheters ansvar er å legge til rette forholdene for utvikling av samiske læremidler. Sametingets ansvar i dag er å forvalte tilskuddsordningen for utvikling av læremidler, der Sametinget selv fastsetter prioriteringer og retningslinjer for ordningen. 18. juni 2010 Lennart Mikkelsen

3 3 Kap.1 Innledning Oppretting av og mandat for arbeidsgruppa Grunnlagsdokumenter Lov og regelverk Lov og regelverk barnehagetilbud for samiske barn Lov og regelverk for samiskopplæring og definisjon av begrepet samiske læremidler Læreplaner etter Kunnskapsløftet Samisk (LK06-S) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Barn og unge som har samisk i barnehage og grunnopplæringen...9 Kap. 2 Utvikling og produksjon av læremidler - status Sametingets rolle og ansvar Nåværende tilskuddsordning og rammer Behov for og tilgang på samiske læremidler Pedagogisk materiell for barnehagen Ordinære læremidler for grunnopplæringen Særskilt tilrettelagte læremidler Oppfølging av Sametingets strategiske plan, kap. 6.4 Rammebetingelser og infrastruktur...25 Kap. 3 Internasjonale forhold Sverige Finland Grønland Internasjonale forhold for øvrig Samarbeid med Sverige og Finland gjennom Samisk parlamentarisk råd...31 Kap. 4 Vurderinger og forslag til endringer Innledning...34

4 4 4.2 Utvikling og produksjon Etablering av samisk læremiddelportal Gjennomgående og heldekkende læremidler Oversetting og tilpasning Kompetanse og produksjonskapasitet hos læremiddelutviklerne Læremidler på lule- og sørsamisk Parallellutgaver av læremidler på nord-, lule- og sørsamisk Ulike publiseringsformer av læremidler Utviklingen av digitale læringsressurser Utgivelse av læremidler Utdanningsdirektoratet har gitt tilskudd til Terminologiutvikling Spesielle tiltak for barnehagen Det nordiske samarbeidet Ordningen med gratis læremidler Forvaltning, organisering og struktur Tilskuddsforvaltning, kontroll- og oppfølgingsrutiner Beregningsgrunnlaget Markedsførings- og informasjonsarbeidet Arbeidet med nettverksbygging og dialog Sametingets organisering av arbeidet med læremiddelutvikling og produksjon Midler til læremiddelutvikling for grunnopplæringen og til pedagogisk materiell til barnehagen Oversikt over de foreslåtte tiltak...41 Kap. 5 Økonomiske konsekvenser av arbeidsgruppas forslag...44

5 5 Kap.1 Innledning 1.1 Oppretting av og mandat for arbeidsgruppa Sametinget og Kunnskapsdepartementet ble enige om å opprette ei arbeidsgruppe med oppdrag å vurdere en mer effektiv organisering av framtidig samisk læremiddelutvikling, Utdanningsdirektoratet ble bedt om å være representert i arbeidsgruppa. Bakgrunnen for opprettinga av arbeidsgruppa er følgende: I Sametingets vedtatte strategiske plan for læremiddelutvikling er en av strategiene å utrede organisering av fremtidig effektiv læremiddelutvikling. Sametinget har fulgt dette opp i budsjett for 2009 der det ble satt av midler til et utredningsprosjekt vedrørende framtidig organisering av læremidddelutviklingen. I forbindelse med innføring av Kunnskapsløftet ble det fokusert på mangelen på samiske læremidler. På bakgrunn av drøftninger mellom Sametinget og Kunnskapsdepartementet, foreslo statsråd Solhjell i brev til Sametinget av 23. januar 2009 å opprette ei arbeidsgruppe. Statsråden foreslo at gruppa skulle få i oppdrag å vurdere hvilke tiltak som kan sikre en mer effektiv produksjon av samiske læremidler, samtidig som kvaliteten opprettholdes. Statsråden sa videre at han la til grunn at Sametinget skulle lede arbeidet. I samarbeidsmøtene mellom Kunnskapsdepartementet og Sametinget 11. februar og 16. mars 2009, ble partene enig om at Sametingets utredning av framtidig effektiv læremiddelutvikling i strategisk plan og departementets forslag til arbeidsgruppe for læremiddelutvikling i St.meld. nr 28 ( ) Samepolitikken og i brev fra statsråd Solhjell, samordnes i en arbeidsgruppe. Sametinget og Kunnskapsdepartementet ble i april 2009 enige om følgende mandat for arbeidsgruppa: - Vurdere dagens utvikling og produksjon av samiske læremidler - På bakgrunn av vurderingen foreslå endringer som medfører en effektivisering av utvikling av læremidler etter Rammeplan for barnehagen og Kunnskapsløftet Samisk - Vurdere hvilke økonomiske konsekvenser forslagene innebærer. Arbeidsgruppa skal ha dialog med aktuelle aktører og innhente informasjon om sammenlignbare forhold internasjonalt. Arbeidsgruppa har bestått av to medlemmer fra Kunnskapsdepartementet, to fra Utdanningsdirektoratet og fire fra Sametinget. Fra Sametinget: underdirektør Lennart Mikkelsen (leder for arbeidsgruppa), seniorrådgiver Lill Westerfjell Kalstad, seniorrådgiver Inga Laila Hætta og rådgiver Anne Marit Triumf. Fra Kunnskapsdepartementet: seniorrådgiver Torun Riise (fram til 09/10-09), seniorrådgiver Anne Brit Udahl (etter 09/10-09) og rådgiver Kristin Voie Eide. Fra Utdanningsdirektoratet: underdirektør Vibeke Thue og

6 6 rådgiver Marit Solvoll. Trygg Kompetanse A/S ved Trygg Jakola har vært sekretær for arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa har hatt 6 møter på til sammen 10 dager. Arbeidsgruppa har hatt møter med representanter for utdanning.no, Den norske forleggerforening, Samisk høgskole og SALAS (Samisk forleggerforening). 1.2 Grunnlagsdokumenter - Regjeringens Handlingsplan for samiske språk - St.meld. nr. 28 ( ) Samepolitikken - St. meld. Nr. 23 ( ) Språk bygger broer - Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling Strategisk plan for samiske barnehager Prosjektbeskrivelse Opprettelse av samisk læremiddeltjeneste (samarbeid mellom Sametinget og utdanning.no) - Sametingets budsjett 2009 og Sametingets evaluering av tilskudd til utvikling av samiske læremidler, utarbeidet av Finnut Consult A/S. - Brev fra statsråd Solhjell til Sametinget av 23.januar Kartlegging fra Fylkesmannen i Finnmark av samiske læremidler per oktober Utdanningsdirektoratet: Plan for samisk fjernundervisning Lov og regelverk Lov og regelverk barnehagetilbud for samiske barn Barnehageloven gir føringer for kommunenes ansvar for barnehagetilbud til samiske barn, der det i 8, tredje ledd heter: "Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Samtidig er det understreket i barnehageloven 2 fjerde ledd om barnehagens innhold: " Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur." - Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som er en forskrift til barnehageloven, gir retning for det pedagogiske arbeidet i samiske barnehager og norskspråklige barnehager med samiske barn. - Sametinget tildeles midler til tilskudd til samiske barnehager, til språktiltak i norske barnehager med samiske barn og midler til informasjons-, utviklings- og veiledningsarbeid over Kunnskapsdepartementets budsjettkapittel 231, post 50. For 2010 er bevilgningen på 13,3 mill. kroner. - Som en oppfølging av St.meld. nr. 28 ( ) Samepolitikken, gjennomføres det fra 2008 to årlige administrative samarbeidsmøter mellom Kunnskapsdepartementet og Sametinget om utfordringer og tiltak i den samiske barnehagesektoren.

7 7 - Avklaring og definisjon Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver har ikke kompetansemål - slik Kunnskapsløftet har. Departementet har derfor funnet det mest hensiktmessig å nytte begrepet pedagogisk materiell til bruk i barnehagen. Dette vil også være i samsvar med begrepet som brukes i Sametingets strategiske plan for samiske barnehager Lov og regelverk for samiskopplæring og definisjon av begrepet samiske læremidler Kapittel 6 i opplæringslova nedfeller retten til opplæring i og/eller på samisk. Kapittelet omhandler også elevers rett til å få opplæring om samisk kultur. Oppsummert gjelder følgende: - I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk - ( 6-2, første ledd) - Utenfor samiske distrikt har minst ti elever i grunnskolen i en kommune som ønsker opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elever igjen i gruppa ( 6-2, andre ledd) - Utenfor samiske distrikt har samer i grunnskoleopplæring rett til opplæring i samisk ( 6-2, femte ledd) - Kommunen kan gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikt skal ha opplæring i samisk ( 6-2, fjerde ledd) - Samer i videregående opplæring har rett til opplæring i samisk ( 6-3, første ledd) - Departementet kan gi forskrifter om at visse skoler gir opplæring i og/eller på samisk eller i særskilte særskilte samisk fag innenfor visse kurs eller for visse grupper. Fylkeskommunen kan også tilby slik opplæring ( 6-3, tredje ledd) I forskrift til opplæringslova 1-1, Opplæring i grunnskolen heter det under punkt b): Elevar i samiske distrikt jf. opplæringslova 6-1, skal ha opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet -Samisk. Det same gjeld elevar utanfor samisk distrikt når dei får opplæring på samisk, jf. opplæringslova 6-2, andre ledd. Forskrift til opplæringslova 17-2 definerer et læremiddel på følgende måte: Læremiddel vil her seie alle trykte eller ikkje-trykte element, enkeltståande eller slike som går inn i ein heilskap, og som aleine eller til saman dekkjer vesentlege delar av dei generelle måla i læreplanen, eller vesentlege delar av måla, lærestoffet, hovudmomenta eller hovudemna i eit fag etter læreplanen for eit visst klasse eller kurs. Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling har i pkt. 3.1 følgende definisjon på samiske læremidler: Læremidler utviklet og utgitt til bruk i opplæringa i og på samisk i barnehager, grunnskole og videregående opplæring, herunder spesialundervisning og voksenopplæring. Læremidler utviklet på andre språk som oversettes og/eller tilpasses til samisk.

8 8 Som læremidler anses trykte og digitale læremidler, arbeidsbøker lærerveiledninger, temabøker eller hefter, fjernundervisningsprogram, pedagogiske programvarer, audiovisuelle læremidler, transparenter, plansjer, modeller, mønstre, spill, leker og andre uttrykk for bruk i all grunnopplæring. Sametinget har valgt denne definisjonen fordi den strategiske planen også omfatter pedagogisk materiell til barnehagen. Arbeidsgruppa har valgt å forholde seg til definisjonen i opplæringsloven i sitt arbeid selv om rapporten også omhandler pedagogisk materiell. Samiske læremidler skal ivareta prinsipper for opplæring-samisk, fagets formål og dekke kompetansemål og lærestoff etter læreplanen i Kunnskapsløftet Samisk. Læremidler kan altså være både trykte og digitale. Et læremiddel kan for eksempel være en trykt lærebok, en kombinasjon av trykt og digital komponent eller en ren digital komponent. Et digitalt læremiddel kan være forholdsvis enkelt, for eksempel en form for bok på nett, det kan være mer komplekst med noe multimedialitet, eller det kan i stor grad være multimedialt, dvs. inneholde lyd, bilde, video, spill, simuleringer og interaktivitet mv. Kompleksiteten i det digitale læremidlet er avgjørende for størrelsen på utviklings- og produksjonskostnadene. 1.4 Læreplaner etter Kunnskapsløftet Samisk (LK06-S) Utgangspunktet for læremiddelutvikling og produksjon er læreplanene i Kunnskapsløftet. Læreplanene i LK06-S er i dag følgende: Parallelle samiske læreplaner Læreplan i duodji, for grunnskolen Læreplan i musikk samisk, for grunnskolen Læreplan i mat og helse samisk, for grunnskolen Læreplan i religion, livssynskunnskap og etikk samisk, for grunnskolen Læreplan i norsk for elever med samisk, gjennomgående grunnopplæring Læreplan i samfunnsfag samisk, gjennomgående grunnopplæring Læreplan i naturfag samisk, gjennomgående grunnopplæring Læreplan i historie samisk, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring Læreplan i geografi samisk, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring Læreplan i religion og etikk samisk, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring Andre læreplaner Læreplan i engelsk, gjennomgående grunnopplæring Læreplan i matematikk, gjennomgående grunnopplæring

9 9 Læreplan i kroppsøving, gjennomgående grunnopplæring Læreplan i fremmedspråk, gjennomgående grunnopplæring 1.5 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Utgangspunktet for utvikling og produksjon av pedagogisk materiell for den samiske barnehagen er de samiske elementer i Rammeplan for barnehager. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er en forskrift til barnehageloven. I rammeplanens kapittel 3.1 sies det blant annet at personalet må oppmuntre barn med to - eller flerspråklig bakgrunn til å være språklige aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk. I rammeplanens kapittel 1.10 understrekes det samtidig at: "Samiske barn trenger støtte til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal være en integrert del av det samiske samfunn og synliggjøre mangfoldet, frodigheten og variasjonene i det samiske samfunnet. I barnehager som har samiske barn utenfor de samiske distriktene, har foreldre og barn rett til å forvente at barnehagens personale har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold." 1.6 Barn og unge som har samisk i barnehage og grunnopplæringen Antall barn med tilbud på samisk i barnehagen i 2008: Språkalternativ Antall barn Nordsamisk 884 Lulesamisk 27 Sørsamisk 29 Skoleåret 2009/10 antall elever i grunnskolen som har opplæring i og/eller på samisk: Språkalternativ Antall elever Nordsamisk førstespråk - samisk Nordsamisk andre språk - samisk Nordsamisk andre språk - samisk Lulesamisk første språk - samisk 1 26 Lulesamisk andre språk - samisk 2 23 Lulesamisk andre språk - samisk 3 32 Sørsamisk første språk - samisk 1 20 Sørsamisk andre språk - samisk 2 58 Sørsamisk andre språk - samisk 3 19 Det er registrert totalt 243 elever i videregående opplæring i de fylkeskommunale videregående skoler som utløser tilskudd til samiskopplæring skoleåret 2009/10. Fordelingen er slik mellom fylkene:

10 10 Finnmark: 135 (nordsamisk) Troms: 54 (nordsamisk) Nordland: 25 (både sør- og lulesamisk) Nord-Trøndelag: 15 (sørsamisk) Sør-Trøndelag: 9 (sørsamisk) De øvrige elever hører til i de andre fylkene. De fleste av disse elevene har opplæring i samisk, ikke på samisk Ved de to statlige samiske videregående skoler er fordelinga slik: Samisk videregående skole og reindriftsskole, Kautokeino: 88 elever Samisk videregåendce skole, Karasjok: 123 elever. Disse elevene har opplæring i og/eller på nordsamisk.

11 11 Kap. 2 Utvikling og produksjon av læremidler - status 2.1 Sametingets rolle og ansvar Sametinget har ansvaret for utvikling og produksjon av læremidler, og får årlig statlig tilskudd som benyttes til dette. Tilskuddet for 2009 på kap 223 post 50, til samisk utdanningsadministrasjon i Kunnskapsdepartementets budsjett var på 33,290 millioner kroner. Av dette vedtok Sametinget å sette av 17,875 millioner kr til læremiddelutvikling. Tilskuddet på kap 223 post 50 for 2010 er på 34,355 millioner, til læremiddelutvikling har Sametinget satt av 16,675 millioner kroner. Sametinget er et folkevalgt organ, og Sametinget i plenum tildeler midler ut fra egne prioriteringer. Rutinene for utbetaling, oppfølging og kontroll skal følge de reglene som gjelder for tilskuddsforvaltning i staten. Sametinget har fastsatt et overordnet tilskuddsregelverk for Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger, jf. Sametingets vedtak 43/07. Sametingets ulike søknadsbaserte tilskuddsordninger, derav tilskuddsordninger for læremidler, ivaretas gjennom Sametingets årlige budsjett. Budsjettvedtaket inneholder definisjoner av mål og målgrupper, strategier og beskrivelse av tiltak som samlet gir prioriteringsregler for tilskudd, hvem som tildeles tilskudd og øvrige beregningsregler for støttesatser og beløpsstørrelser. Til grunn for Sametingets arbeid med utvikling og produksjon av læremidler ligger for øvrig Sametingets vedtatte strategiske plan for læremiddelutvikling og strategisk plan for samiske barnehager Nåværende tilskuddsordning og rammer Det er i dag tilskuddsordninger til tre ulike kategorier læremidler: - Ordinære læremidler for grunnopplæring - Særskilt tilrettelagte læremidler - Læremidler for barnehage, i denne rapporten er det valgt å bruke begrepet pedagogisk materiell for barnehager Målet for tilskuddsordningene er henholdsvis å utvikle samiske læremidler på grunnlag av gjeldende læreplanverk, å utvikle særskilt tilrettelagte samiske læremidler for barn, unge og voksne, og å utvikle pedagogisk materiell på grunnlag av gjeldende rammeplan for barnehager. Tilskuddsmottakere er forlag og andre læremiddelprodusenter med eget firma. Tilskuddsordningene gjelder både for nord-, lule- og sørsamiske læremidler. Kriteriene for måloppnåelse er antall igangsatte læremiddelprosjekter bevilget det enkelte år og antall utgivelser av samisk læremidler samme år. Sametinget setter av midler til utvikling av læremidler/pedagogisk materiell i sitt årlige budsjett. Tilskuddet hører inn under søkerbaserte tilskuddsordninger. Samtlige slike er samlet

12 12 i en felles ordning med felles regelverk som er tilpasset statens økonomireglement. I budsjettet framgår tildelingskriterier, beregningsgrunnlag og utbetalingsvilkår. Tildelingskriteriene inneholder punkter om blant annet krav til prosjektbeskrivelse, plan for lagerhold og distribusjon, krav til avtale med forfattere, illustratører etc, gratis distribusjon og bruk på internett. Utbetalingsvilkårene handler i hovedsak om tidspunkt for utbetaling av tilskudd samt regnskap- og rapportplikt. Beregningsgrunnlaget for tilskudd tar utgangspunkt i utvikling av manus, produksjon av trykte og digitale læremidler/pedagogisk materiell, spesielle fremstillingskostnader for trykte læremidler/pedagogisk materiell, mer generelle kostnader, distribusjon og dekning av tapte salgsinntekter. Avsatte midler til læremiddelproduksjon: Ordinære læremidler til grunnskole, særskilt tilrettelagte læremidler og læremidler til barnehage Oversetting og tilpassing av læreverk i matematikk Pilotprosjekt: Ressursskole i lulesamisk område Sum Produksjonskostnader ble i beregnet etter følgende satser. Hvilket kostnadskategori det skal beregnes etter er avhengig av prosentvis omfang, av illustrasjoner i boka og sideomfanget i boka. (16 sider pr ark):

13 13 Tilskudd 2007 Tilskudd 2008 Tilskudd 2009 Tilskudd 2010 kostnadskategori 1 (Inntil 15 % ill.) kostnadskategori 2 (Inntil 30 % ill.) kostnadskategori 3 (Inntil 50 % ill.) kostnadskategori 4 (Mer enn 50 % ill.) I tillegg til produksjonskostnader er det mulig å søke om støtte til generelle kostnader og særskilte fremstillingskostnader. Satsene for generelle kostnader var i % av produksjonskostnadene. I 2008 ble denne satsen endret til 75 %. I 2009 ble satsen igjen endret til 100 %. Samtidig ble tilskudd til markedsføring og distribusjon fjernet fordi ordningen med gratis læremidler ble innført. I ordningen med gratis læremidler er det skoleeier som dekker frakt og ekspedisjonsgebyr. I særskilte tilfeller kan det ytes støtte til særskilte fremstillingskostnader. Disse må begrunnes skriftlig. Forfatterhonoraret var i 2007 på kr 1 359,- pr side med 2000 anslag. Denne satsen ble i 2008 økt til kr 2 500,- pr side for produksjon av ny tekst. Samme sats er også gjeldene i 2009 og Det er forsvis lærere som er aktuelle læremiddelforfattere. De siste årene har lærerlønningene steget, og for å få lærere til å påta seg arbeid med læremiddelutvikling, har Sametinget valgt å forhøye satsene. En annen begrunnelse for at satsene er forhøyet, er at det er mer tidkrevende å skrive på samisk enn på norsk. Den som skal skrive på samisk, må bruke kildestoff på andre språk enn samisk, og må i tillegg bruke muntlige kilder fordi det er så lite av samisk tradisjonskunnskap som er nedskrevet tidligere. Termarbeid er også tidkrevende. Administrering av tilskuddet Administrasjonen i Sametinget er teamorganisert. Det er i dag fire team i Sametinget som har arbeidsoppgaver innen læremiddelutvikling, et økonomiteam som kalles for virkemiddelteam og tre fagteam. Ved begynnelse av hver ny arbeidsperiode har lederteamet utarbeidet en arbeidsbestilling til hvert team som inneholder blant annet teamets ansvarsområder,

14 14 overordnete krav til teamet og krav til arbeidsplan. Teamene utarbeider en arbeidsplan for hver teamperiode som inneholder arbeidsoppgaver innen områdene, tiltak, ansvarsfordeling og tidsplaner Sametinget har de siste år arbeidet mye med å forbedre rutiner for økonomisk forvaltning. Det er utarbeidet Økonomihåndbok, som er et verktøy for de som jobber med økonomi- og tilskuddsforvaltningen i Sametinget. Der blir arbeidsprosessene og rutinene skissert innen de ulike delene i økonomiforvaltningen. De rutinene som er utarbeidet, er felles for alle søkerbaserte ordninger. For å sikre god saksbehandling av søknader, ble det i 2009 tatt i bruk et nytt saksbehandlingsverktøy. Programmet går ut på å sjekke de generelle kravene til innhold og form, sjekkpunkter for spesielle krav og sjekkpunkter vedrørende tilskuddsbehandling. Det er fagteamene som lager oversikt over hvilke læremidler som skal prioriteres hvert år. Virkemiddelteamet har hovedansvaret for utlysning av midlene til læremiddelutvikling og saksbehandling av søknader. Fagteamene bidrar på det faglige området. For hvert prosjekt skrives det et tildelingsbrev med vilkår som søkeren skriftlig skal akseptere. Læremiddelprodusenter som har fått innvilget tilskudd, har ansvar for rekruttering av forfattere, oversettere og illustratører, manuskriptutvikling, grafisk design, kvalitetssikring, produksjon, distribusjon og salg av læremidler. Virkemiddelteamet har hovedansvaret for oppfølging av prosjektene. Arbeidsprosessen med søknadsbehandling og tildeling av midlene til læremiddelutvikling fungerer bra, og det har vært godt samarbeid mellom teamene. Forlag skal rapportere skriftlig om prosjektene til Sametinget. Forlagene rapporterer om fremdriften av prosjektet 6 måneder etter prosjektstart. Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene når prosjektet er ferdigstilt, før de får sluttbetalingen, jf. punktene 2.1 og 2.2 i rapporten.. Sametinget har to faste samarbeidsmøter i året med forlag som har fått tildelt midler til flere enn to læremiddelprosjekter. Med andre læremiddelprodusenter har Sametinget samarbeidsmøter ved behov. Underveisoppfølgingen av læremiddelprosjektene har imidlertid ikke fungert tilfredstillende. Sametinget har ikke klart å prioritere samarbeid og møter med alle forlag som har læremiddelprosjekter. På området med oppfølging av læremiddelprosjektene er det ikke tilfredsstillende rutiner for samarbeid og rapportering mellom teamene som har ansvar innen læremiddelutvikling. Sametinget har et fortløpende arbeid med evaluering og forbedring av rutiner for oppfølging av tilskuddsordningene, herunder rutiner for samarbeid mellom team i behandling og oppfølging av prosjekter. 2.3 Behov for og tilgang på samiske læremidler På oppdrag fra Sametinget foretok Finnut Consult A/S i 2007 en evaluering av samisk læremiddelutvikling. Denne evalueringen, sammen med Rammeplan for barnehagen og Kunnskapsløftet Samisk, dannet grunnlag for Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling Formålet med læremiddelevalueringen var tredelt:

15 15 1. Gjennomgang av tilskuddsordningen for utvikling av samiske læremidler og kartlegging av effekten av disse, samt grad av måloppnåelse for Samisk læremiddelutvikling - Strategisk plan Forslag til videre læremiddelarbeid 3. Besvare spørsmålet om hvorvidt Sametinget fortsatt bør ha ansvar for utvikling av samiske læremidler. Evaluator konkluderer med at Sametingets målsetting om raskere fremdrift og større produksjon av samiske læremidler ikke kan sies å være oppnådd i planperioden siden bare halvparten av påbegynte læremiddelprosjekter er ferdigstilt. Evaluator peker på flere årsaker til dette: - Begrensede ressurser på utviklersiden. - Manglende oppfølging og tilrettelegging fra Sametingets side - Lav lønnsomhet - Manglende rekruttering av forfattere - Svak økonomistyring fra Sametinget I evalueringsrapporten foreslås det at det videre arbeidet bygger på en strategi med mer operasjonaliserbare målstetninger, strategier og tiltak. I tillegg foreslås det at retningslinjene for støtte forenkles, og at det etableres standardiserte regnskapsrutiner for å sikre bedre oversikt over årlige disponeringer. Videre blir det blant annet foreslått tiltak for å styrke utviklingsarbeid med tanke på å sikre kvalitet og kompetanse i læremiddelproduksjonen; herunder tiltak for å øke rekrutteringen av forfattere, å styrke spesielt sør- og lulesamisk læremiddelutvikling og å bedre formidlingen av tilgjengelige samiske læremidler. Når det gjelder Sametingets fremtidige rolle i samisk læremiddelutvikling, anbefaler evaluator en nærmere utredning av dette. Etter konsultasjoner mellom Kunnskapsdepartementet og Sametinget har departementet i budsjettproposisjonen for 2009 foreslått å ikke endre ansvarsforholdene. I en undersøkelse per oktober 2008 gjennomført av Finnut Consult AS på vegne av Fylkesmannen i Finnmark beskrives hvilke læremidler som er produsert i perioden Kort oppsummert viser rapporten at - Det er produsert få læremidler etter LK06-S - Skoleeierne er uenige om de tilgjengelige læremidlene kan brukes i samsvar med de nye læreplanene - Behovet for læremidler for grunnskolen i prioritert rekkefølge er samfunnsfag, samisk som første- og andrespråk, naturfag, RLE og matematikk. For videregående opplæring

16 16 er behovet først og fremst i samisk som første- og andrespråk og norsk for elever med samisk som førstespråk. - Det er ikke sammenheng mellom fagene med minst produksjon og det behovet som rapporteres. Det påpekes at behovet derfor bør kartlegges på andre måter enn å sammenligne produksjonsmengden i de forskjellige fag. Til sammen ble det kartlagt 155 læremidler produsert i denne perioden. Størstedelen av læremidlene dekker grunnskolen, 13 av de 155 gjelder videregående. Av de 155 læremidlene er 15 på sørsamisk og 22 på lulesamisk; resten er på nordsamisk. Arbeidsgruppa viser for øvrig til pkt. 2.2, og som viser dagens situasjon og pkt. 2.4 hvor det går fram hvilke tiltak som er gjort for å bedre situasjonen Pedagogisk materiell for barnehagen Det er et mål at samiske barn og unge skal få en sterk samisk identitet og tilknytning til samisk språk og kultur. Barnehagen er en svært viktig samisk språklæringsarena for mange barn. Mange samiske foreldre som har mistet sitt språk, velger samisk barnehage for sine barn for at de skal lære samisk. Sametingets strategiske plan for samiske barnehager, Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling og Rammeplan for barnehagen, legges til grunn ved prioriteringer av pedagogisk materiell for barnehagen. Det er behov for pedagogisk materiell for alle 7 fagområdene i rammeplan for barnehagen på alle tre samiske språk. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Tidligere utviklet pedagogisk materiell dekker til en viss grad fagområdet kommunikasjon, språk og tekst, men ikke de øvrige fagområdene i rammeplanen. De samiske barnehagene er ulike og har dermed også ulike behov. Av barnehagene som Sametinget gir tilskudd til, har om lag halvparten samisk som driftsspråk. De resterende bruker både samisk og norsk, Et fåtall av disse bruker mest norsk som driftsspråk, mens samisk brukes bare til en viss grad. I Sametingets forvaltning av tilskudd til samiske barnehager er alle disse barnehagene definert som samiske barnehager. Det er behov for metodiske veiledninger for språkarbeidet i barnehagen. I dag finnes det kun et fåtall av slik faglitteratur. Siden språksituasjonen i barnehagene er så ulik, er det nødvendig å utarbeide flere typer veiledninger. Det er viktig å ivareta behovet også til samiske barn i norskspråklige barnehager. I følge rammeplanen skal alle barnehager i Norge bli kjent med at samene er Norges urbefolkning og få kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdag. Sametinget har utarbeidet et eget temahefte om samisk språk og kultur i barnehagen, men det er etterspørsel etter mere materiell. Det er et faktum at det finnes lite bøker med bilder og lesefortellinger fra samisk kultur, spill, filmer og annet materiell som fremmer samisk identitet, kulturforståelse, begrepslæring og

17 17 språkutvikling, som passer for aldersgruppen og er tilpasset dagens situasjon. Det er utarbeidet en oversikt over eksisterende pedagogisk materiell i forhold til fagområdene i Rammeplan for barnehagen. Oversikten viser at det nok finnes en del eventyrbøker og bøker med fortellinger på nordsamisk. Noen er oversatt fra norsk og tar ikke utgangspunkt i samisk kultur, mange av bøkene er utgitt på 1970 og 80-tallet og innholdet passer ikke så godt til dagens samiske samfunn. Derfor er det viktig å utvikle pedagogisk materiell med utgangspunkt i dagens samiske samfunn, slik at dagens barn kan identifisere seg med innholdet. Det er altså behov for både digitale og trykte pedagogisk materiell, CD, filmer og spill, som dekker ulike behov i de ulike barnehagene. Det drives endel utvikling av pedagogisk materiell til eget bruk på barnehagene. Med kvalitetssikring, både når det gjelder innhold og samisk språk, ville disse kunne utgis relativt raskt. Mange av disse læremidlene er mindre temahefter som ikke vil være kostbare å utgi. Bevilgninger og søknadsum for pedagogisk materiell for barnehagen de siste tre årene: Budsjettert /Tildelinger Totalt søknadsum 2008 kr kr kr kr Kr Oversikten viser at det vil være potensiale til å utvikle fire fem ganger så mye pedagogisk materiell pr år som det er budsjettert midler til. I følge Sametingets Strategisk plan for samiske barnehager skal pedagogisk materiell som Sametinget bevilger midler til, så langt som mulig gis ut på nord-, lule- og sørsamisk. Det vil være både økonomisk og tidsbesparende å oversette læremidler som er utarbeidet på ett samisk språk til de to andre samiske språkene. Sametinget erfarer imidlertid at dagens bevilgning dekker knapt utgivelse av en bok på tre språk Ordinære læremidler for grunnopplæringen Matrisen under viser dekning for de forskjellige fagene i forhold til ordinære læremidler etter Kunnskapsløftet - Samisk pr desember I rapporten som Finnut Consult AS laget på vegne av Fylkesmannen i Finnmark beskriver Finnut læremiddelproduksjonen fra og konkluderer med at det er produsert få læremidler etter LK06-S. Vanligvis går det minimum to år å produsere et samisk læremiddel. De samiske læreplanene ble ferdigstilt i juni Det er altså først fra budsjettåret 2006 at utvikling av læremidler i forhold til Kunnskapsløftet-Samisk kunne igangsettes. Da arbeid med nye læreplaner ble igangsatt, ble det gjort avtaler med forlagene om at prosjekter som var igangsatt, skulle tilpasses de nye læreplanene såfremt det var mulig.

18 18 I 2009 ble det ferdigstilt en god del læremidler på nordsamisk. I forbindelse med et utviklingsprosjekt som Sametinget og Samisk høgskole hadde om satsing på begynneropplæring, ble det utviklet læremidler som fremmer lese- og skriveopplæring. Disse er ferdigstilt. I tillegg er det ferdigstilt læremidler for RLE for års og historiebøker for barneet. Det ble også ferdig oversatte digitale læremidler på sør-, lule- og nordsamisk med moduler til fagene samisk, matematikk, engelsk og naturfag og digitale læremidler på nordsamisk i matematikk. Det har de siste årene gått fortere å få ferdigstilt læremidler på nordsamisk enn tidligere. Derimot har det vært mer problematisk å få ferdigstilt læremidler på sør- og lulesamisk. Forlagene begrunner forsinkelsene med at det er problematisk å få tak i forfattere, oversettere og språkfolk som kan ta den siste språkkorrigeringen. I St.prp. nr. 1 ( ) for Kunnskapsdepartementet omtales utvikling og produksjon av samiske læremidler. Her pekes det blant annet på at Sametinget til tider har hatt store budsjettavsetninger til læremidler. Bakgrunnen for dette er at det i en del tilfeller har tatt uforholdsmessig lang tid å få ferdigstilt læremidlene. Enkelte prosjekter, som ble igangsatt for mange år siden, har ennå ikke blitt ferdigstilt. Sametinget har i 2009 avsluttet gamle prosjekter som forlag ikke har klart å ferdigstille, men det gjenstår noe arbeid innen dette området. Læremidler under utvikling I matrisen kan man også se hvor det er påbegynt læremiddelprosjekter. Det er igangsatt både ny-utvikling og revidering av eksisterende læremidler som er utarbeidet i forhold til tidligere læreplaner. Samiskfagene er prioritert. Det er igangsatt nytt læreverk for sørsamisk som første- og andrespråk for års. Det er også igangsatt digitale læremidler for lulesamisk som andrespråk for nivå 1-6. Drag skole, som er i et pilotprosjekt som ressurskole for lulesamiske læremidler, er i gang med å utarbeide arbeidsbøker til eksisterende læreverk i lulesamisk som førstespråk og slik blir verket fornyet i forhold til Kunnskapsløftet Samisk. Samme skole er også i gang med læremidler til samfunnsfag og RLE. Da Kunnskapsløftet ble innført, var man akkurat ferdig med oversettelse av matematikkverk til nordsamisk for års etter L97S, noe som kostet bortimot 10 millioner kroner. Det har imidlertid vært et sterkt krav fra skoler og foreldre om at elevene skal ha et matematikkverk på samisk som er utviklet etter Kunnskapsløftet. Prosessen med oversetting av matematikkverk fra norsk til alle tre samiske språk er igangsatt. På grunn av ressurssitasjonen er det prioritert å oversette bare deler av læreverk, forsvis elevbøker. Læremidler utviklet etter tidligere læreplaner Matrisen viser at det er en del temabøker og digitale læremidler som dekker deler av lærestoffet i faget. Det meste av disse er utviklet eller påbegynt før Kunnskapsløftet ble

19 19 innført, men det vurderes at de fortsatt kan brukes. Sametinget påpeker at med de økonomiske rammene for læremiddelutvikling, har det vært, og er vanskelig å ha helhetlig tenking når det planlegges læremidler. Det er så mange målgrupper, elever på barneskole, ungdomsskole og videregående opplæring som har bruk for læremidler i mange fag, og det på tre språk. Ved tidligere utlysninger av læremidler ble det satset mere på temabøker hvor endel av disse har vært tverrfaglige, slik at elever kunne få lese i alle fall deler av lærestoff på samisk på ulike klasse. Dette har vært en fordel da ny reform kom, fordi mye av det som er produsert utfra denne tenkingen, kan også brukes etter at nye læreplaner ble innført. De siste års utlysninger har vært slik at det utlyses for heldekkende læremidler i samme fag på samme språk for flere års om gangen. Dette for å få bedre progresjon i faget, og for å sikre forutsigbarhet for forlagene med hensyn til engasjering av læremiddelforfattere. Det er også et ønske fra lærere om at de skal kunne ha færre bøker å forholde seg til i samme fag på samme. Behov for læremidler Matrisen viser at det mangler læremidler på samisk i mange fag. Sametinget fastslår at det er altfor lite midler til læremiddelproduksjon, og derfor har det ikke vært mulig å prioritere alle fag. Det har vært et mål hvert år å prioritere å støtte noe produksjon på all tre samiske språk og noe for barnehage, grunnskole og for videregående opplæring. Faget samisk har vært prioritert. Dernest har læremidler for identitetsskapende fag hatt høy prioritet. Det utvikles også digitale læremidler, noe som kan være kostbart. I henhold til avtale mellom Sametinget og forlag koster det ca.1 million kroner å utvikle heldekkende læremidler, lærebok med nettressurs for ett års på ett språk. Det er i dag 22 fag hvor det ideelt sett burde være læremidler på tre samiske språk og 10 av disse fagene har elevene fra barneet til videregående opplæring, dvs års. Til parallelle samiske læreplaner og til programfagene på videregående opplæring burde det utvikles læremidler også på norsk. I matrisen er følgende symboler brukt: Etter Kunnskapsløftet samisk, elevbøker/digitale ressurser, flesteparten av kompetansemålene dekt Deler av kompetansemål dekt, temabøker/hefter/digitale læremidler Elevbøker, nesten heldekkende etter tidligere læreplaner Ikke timer i faget Svært liten dekningsgrad av læremidler eller mangler helt # under utvikling R R94/L97S, revidering/tilleggsressurser

20 20 O D Y oversetteles fra norsk eller finsk digitale læringsressurser yrkesfaglig På nordsamisk Fag Barneet Ungdomset Videregående Vg 1 Vg 2 Vg 3 Samisk 1 DO # # D D Vg Samisk 2 D #D #D #R #R Samisk 3 # # # #D Samisk frem.spr. Samisk fordypn. RD RD RD RD R D R D Norsk for samisk 1 Matematikk DO # # # OD OD Y Engelsk DO RLE/RE # # # # # # # D Naturfag DO 1-4. DO #DO Samf.fag D8.-10.

Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009-2012

Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009-2012 Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009-2012 Vedtatt den 29. mai 2008 Sak 21/08 Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no

Detaljer

Sametingets handlingsplan for utvikling av læremidler 2015-2018

Sametingets handlingsplan for utvikling av læremidler 2015-2018 Sametingets handlingsplan for utvikling av læremidler 2015-2018 1. Visjon Samiske elever skal ha tilgang til kvalitative læremidler som er i tråd med gjeldende læreplanverk i alle fag i grunnopplæringen

Detaljer

Samisk opplæring - rettigheter og plikter. Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier?

Samisk opplæring - rettigheter og plikter. Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier? Samisk opplæring - rettigheter og plikter Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier? Retten til opplæring Samiske elever har rett til opplæring i samisk uansett hvor

Detaljer

Regelverk for stipend for høyere utdanning

Regelverk for stipend for høyere utdanning Regelverk for stipend for høyere utdanning Formålet med regelverket Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: Flere fagfolk

Detaljer

Ressursskole for samisk

Ressursskole for samisk SAMISK SPRÅK Ressursskole for samisk Videregående sørsamiske ressursskoler BAKGRUNN Politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet har pekt på Grong og Røros videregående skoler som sørsamiske ressursskoler.

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Strategisk plan for samiske barnehager 2008 2011 Tiden er den beste læreren

Strategisk plan for samiske barnehager 2008 2011 Tiden er den beste læreren Strategisk plan for samiske barnehager 2008 2011 Tiden er den beste læreren Forsidebilde: Anne Marit Gaup. Illustrasjoner s. 6, 6, 10, 14 og 16: Liisa Helander. Design: Fasett Blå. Produksjon: Bjørkmanns,

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

For digitale læremidler defineres side som ferdig side på den digitale enheten.

For digitale læremidler defineres side som ferdig side på den digitale enheten. Tema: Ordinære læremidler Når er søknadsfristen? Søknadsfrist 1. februar 2012. Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Hvem kan få tilskudd? Forlag og andre fagmiljøer som utvikler og produserer

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Bajásšaddan- ja oahpahusossodat ENDELIG TILSYNSRAPPORT Samisk opplæring Porsanger kommune - Lakselv skole Postadresse: Telefon:

Detaljer

Samisk barnehagetilbud

Samisk barnehagetilbud Samisk barnehagetilbud Denne folderen gir informasjon om samisk barnehagetilbud i Norge. Den er ment for barnehageeiere, ansatte og foreldre i barnehager og alle andre som har interesse i samisk barnehagetilbud.

Detaljer

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET LÆREMIDLER FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET LÆREMIDLER FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER Vår saksbehandler: Danuta Ciemska Vår dato: 20.05.2011 Deres dato: Vår referanse: 2011/1416 Deres referanse: KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET LÆREMIDLER

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref 201005356 Dato 06.12.10 Oppdragsbrev nr: Oppdrag: Frist for tilbakemelding: 42-10 Tillegg nr.

Detaljer

Sametingets budsjett 2010

Sametingets budsjett 2010 Sametingets budsjett 2010 Vedtatt 03.12.2009 Sak 45/09 Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no 1 SAMLET BEVILGNING

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Utvidet timetall på barnetrinnet 2008 Invitasjon til høring

Utvidet timetall på barnetrinnet 2008 Invitasjon til høring ^NPVHERRED SAMKOMMUNE ^^ 7 FE^, 2ØQi DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT immenemenr- Iflg adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200800684-Ø 04.02.2008 Utvidet timetall på barnetrinnet 2008 Invitasjon til

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Regelverk for tilskudd til utvikling av pedagogisk materiell og leker

Regelverk for tilskudd til utvikling av pedagogisk materiell og leker Regelverk for tilskudd til utvikling av pedagogisk materiell og leker Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål:

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 1 1.1 60-minutters enheter... 1 1.2 Omdisponering av

Detaljer

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING Tilskudd for økt lærertetthet, kap. 226 post 62 Retningslinjer for forvaltning av tilskudd for økt lærertetthet under statsbudsjettets kap. 226 post 62. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. januar 2013

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 251 skoler i 123 kommuner og 7 private skoleeiere har fått tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i pulje 1 Satsingsområder 200 skoler har valgt klasseledelse 137 lesing 122

Detaljer

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til

Detaljer

Regelverk forlagsstøtte

Regelverk forlagsstøtte Regelverk forlagsstøtte Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse At Sametinget gjennom å være en faglig premissgiver

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Regelverk for tilskudd til helse- og sosialprosjekter

Regelverk for tilskudd til helse- og sosialprosjekter Regelverk for tilskudd til helse- og sosialprosjekter Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: Likeverdige helse-

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer

Regelverk for utvikling av pedagogisk materiell og leker

Regelverk for utvikling av pedagogisk materiell og leker Regelverk for utvikling av pedagogisk materiell og leker Mål og kriterier for måloppnåelse Mål Det utvikles pedagogisk materiell og leker til bruk i barnehager med samisk barnehagetilbud.) Kriterier for

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

Sametingets budsjett 2011

Sametingets budsjett 2011 Sametingets budsjett 2011 Vedtatt 01.12.2010 Sak 43/10 Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no INNLEDNING...

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN HVA SIER BARNEHAGELOVEN, 2 FJERDE LEDD Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn tilsamiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller

Detaljer

Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen

Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen Direktoratets ansvar Direktoratet har nasjonalt ansvar for statlig innsats på læremiddelområdet gjennom å medvirke til at det blir utviklet

Detaljer

Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS

Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus 2012-2013 Antall søkere: 22736 Antall minoritetsspråklige søkere: 3212 34 videregående skoler De største morsmålsgruppene:

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Samling i NAFO- skoleeiernettverket Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Regelverk for tilskudd til barnehager med tilbud om samisk språkopplæring

Regelverk for tilskudd til barnehager med tilbud om samisk språkopplæring Regelverk for tilskudd til barnehager med tilbud om samisk språkopplæring Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål:

Detaljer

Kap. 226 post 70 Tilskudd til NAROM AS Nasjonalt senter for romrelatert opplæring AS

Kap. 226 post 70 Tilskudd til NAROM AS Nasjonalt senter for romrelatert opplæring AS Kap. 226 post 70 Tilskudd til NAROM AS Nasjonalt senter for romrelatert opplæring AS Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til NAROM er fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. februar 2014 i henhold

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Regelverk for tilskudd til utvikling av læremidler 2016

Regelverk for tilskudd til utvikling av læremidler 2016 Regelverk for tilskudd til utvikling av læremidler 2016 Mål og kriterier for måloppnåelse Mål Samiske elever har tilgang til samiske læremidler, som er i tråd med gjeldende læreplanverk, på alle tre språk

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

Årsplan for Lesesenteret, 2014

Årsplan for Lesesenteret, 2014 Årsplan for Lesesenteret, 2014 Felles oppgaver 1. Rammeplan- og læreplanrelatert virksomhet Oppgave Barnehage Gi innspill i prosessen med revidering av rammeplanen. Bistå direktoratet i å forberede implementering

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Vedlegg 1 til rundskriv F-012-06 Rev. 07.08.2007 Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting av timer... 2 1.2 Omdisponering av inntil 25 prosent

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV VIKTIG Å VITE FOR PLANLEGGING AV SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kari Gording Rådgiver Fylkesopplæringssjefen Opplæringslovens

Detaljer

Regelverk for lokalt og regionalt samarbeid

Regelverk for lokalt og regionalt samarbeid Regelverk for lokalt og regionalt samarbeid Regelverket gjelder Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger til regionalutviklingsprosjekter. Formålet med regelverket Formålet med regelverket er å gi utfyllende

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 6/11 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 6/11 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE Sak 6/11 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 6/11 Sakstittel: Arkivsaknr: 11/1267 Saksbehandler: K-kode: 144 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Side 1 av 5 Fra: Skjebstad Elisabeth[Elisabeth.Skjebstad@kd.dep.no] Dato: 17.03.2015 15:27:33 Til: Postmottak LL Tittel: Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Postboks

Detaljer

Kap. 225 post 64 Tilskudd til opplæring til barn og unge som søker opphold i Norge

Kap. 225 post 64 Tilskudd til opplæring til barn og unge som søker opphold i Norge Kap. 225 post 64 Tilskudd til opplæring til barn og unge som søker opphold i Norge Retningslinjene gjelder for forvaltning av tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge, over kap.

Detaljer

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk v Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 12/4172-16 Beaivi/Dato: 01.02.2013 Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk Innledning Sametinget sender med dette forslag

Detaljer

Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring

Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring Vår saksbehandler: Anita Solheim og Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 27.02.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever

Detaljer

II Forslag og merknader

II Forslag og merknader Originalspråk: Norsk Sak 17/05 Ansvar og myndighet for økonomiforvaltning i Sametinget Arkiv Arkivsaksnr. Saken påbegynt onsdag 23. februar 2005 kl. 17.00. SF-121 2004005585 I Vedlegg Nr Dok. dato Avsender/Mottaker

Detaljer

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner.

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner. Retningslinjer for tilskuddsordningen for tverrfaglige tiltak Del 1 Retningslinjer for søknad 1 Om ordningen / formål for ordningen Ordningen for Tverrfaglige tiltak har som formål å fange opp tiltak og

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET LÆREMIDLER FOR SMALE FAG/ SMÅ ELEVGRUPPER Dato: 26.05.11 1 Mål for ordningen 1.1. Målformulering Tilskuddsordningen

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Akershus fylkeskommune 28.10.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS

Akershus fylkeskommune 28.10.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus fylkeskommune 28.10.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus 2012-2013 Antall søkere: 22736 Antall minoritetsspråklige søkere: 3212 34 videregående skoler De største morsmålsgruppene:

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

MEDIER OG KOMMUNIKASJON

MEDIER OG KOMMUNIKASJON Hvilke positive forandringer ser vi i endringen til studieforberedende? - Fagene (fellesfagene og programfagene) er jevnere fordelt over tre år. - Vi unngår det teoritunge Vg3-året som medier og kommunikasjon

Detaljer

Kompetanseutvikling og rekruttering

Kompetanseutvikling og rekruttering Kompetanseutvikling og rekruttering Informere, motivere til deltakelse og rekruttere Innhente planer og fordele midler Tilrettelegge for erfaringsspredning Initiere, koordinere og delta i nettverk i fylket

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Ungt Entreprenørskap Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Tilskuddsbrev for 2013 Ungt Entreprenørskap Stortinget behandlet Nærings- og handelsdepartementets budsjett

Detaljer

Søknadsfrist 20. mars 2015

Søknadsfrist 20. mars 2015 Utlysning av midler: Utprøving av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Søknadsfrist 20. mars 2015 Utdanningsdirektoratet inviterer

Detaljer

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune Retningslinjer for Næringsfond 1 Herøy kommune Herøy kommune Vedtatt av kommunestyret 24.06.2014 Innhold 1 Hjemmel, kapital, avkasting...2 Næringsfondet er finansiert av:...2 2 Formål...2 3 Søknad...2

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Opplæringskontorene i Nord-Trøndelag Selvstendige lærebedrifter Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Styrkingstiltak fagopplæring i bedrift 2015 Nord-Trøndelag

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler Retningslinjer for tilskudd fra kap. 253 Folkehøyskoler post 70 Tilskudd til Folkehøyskoler og post 70 Tilskudd til Folkehøyskoler med stor andel av funksjonshemmede

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 Mål og innhold Kompetansestrategien gjelder for perioden 2014-2020. Strategiens mål er å: rekruttere og beholde flere

Detaljer

EVALUERING AV TILSKUDD TIL LÆREMIDLER

EVALUERING AV TILSKUDD TIL LÆREMIDLER Utdanningsdirektoratet Rapport Desember 2009 EVALUERING AV TILSKUDD TIL LÆREMIDLER EVALUERING AV TILSKUDD TIL LÆREMIDLER Rambøll Besøksadresse: Hoffsveien 21-23, Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T +47 2252

Detaljer

INNTAKSREGLEMENT for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG)

INNTAKSREGLEMENT for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG) Revidert februar 2015 R INNTAKSREGLEMENT for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG) Gjeldende for skoleåret 2015/2016. Med hjemmel i Privatskolelova

Detaljer

Kap 225 post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov

Kap 225 post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov Kap 225 post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med særskilte

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT

1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT PROGRAM 1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT Velkommen! Bygd i 1980, utbygd 2005, løpende vedlikeholdt Ca

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer