Tiltak for å effektivisere utvikling og produksjon av samiske læremidler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tiltak for å effektivisere utvikling og produksjon av samiske læremidler"

Transkript

1 1 Tiltak for å effektivisere utvikling og produksjon av samiske læremidler Rapport fra arbeidsgruppe sammensatt av Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet

2 2 Forord Sametinget overtok i 2000 Kunnskapsdepartementes ordning for utvikling av læremidler. Sametinget har siden da høstet erfaringer og i 2007 gjennomført en evaluering av tilskuddsordningen. Sametingets evaluering førte til at det ble et stort medialt og politisk fokus på læremiddelutviklingen. Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling , er blant annet utarbeidet på bakgrunn av evalueringen i I den strategiske planen er det fastsatt mål og strategier for utvikling av læremidler, og strategiene følges opp i Sametingets årlige budsjetter for perioden. Et av målene i strategisk plan er en effektiv organisering av fremtidig læremiddelutvikling, og strategien på vegen mot målet er å utrede en fremtidig organisering. Skolen er en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner. Den skal ruste oss for oppbygging av det samiske samfunnet, språk og kultur. Den skal overføre verdier over generasjoner og skape velferd og verdiskaping for alle. Samiske læremidler er nødvendige for å gi den samiske eleven muligheter for god opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv, hvor målet også er å styrke de samiske språkene. Nasjonale myndigheters ansvar er å legge til rette forholdene for utvikling av samiske læremidler. Sametingets ansvar i dag er å forvalte tilskuddsordningen for utvikling av læremidler, der Sametinget selv fastsetter prioriteringer og retningslinjer for ordningen. 18. juni 2010 Lennart Mikkelsen

3 3 Kap.1 Innledning Oppretting av og mandat for arbeidsgruppa Grunnlagsdokumenter Lov og regelverk Lov og regelverk barnehagetilbud for samiske barn Lov og regelverk for samiskopplæring og definisjon av begrepet samiske læremidler Læreplaner etter Kunnskapsløftet Samisk (LK06-S) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Barn og unge som har samisk i barnehage og grunnopplæringen...9 Kap. 2 Utvikling og produksjon av læremidler - status Sametingets rolle og ansvar Nåværende tilskuddsordning og rammer Behov for og tilgang på samiske læremidler Pedagogisk materiell for barnehagen Ordinære læremidler for grunnopplæringen Særskilt tilrettelagte læremidler Oppfølging av Sametingets strategiske plan, kap. 6.4 Rammebetingelser og infrastruktur...25 Kap. 3 Internasjonale forhold Sverige Finland Grønland Internasjonale forhold for øvrig Samarbeid med Sverige og Finland gjennom Samisk parlamentarisk råd...31 Kap. 4 Vurderinger og forslag til endringer Innledning...34

4 4 4.2 Utvikling og produksjon Etablering av samisk læremiddelportal Gjennomgående og heldekkende læremidler Oversetting og tilpasning Kompetanse og produksjonskapasitet hos læremiddelutviklerne Læremidler på lule- og sørsamisk Parallellutgaver av læremidler på nord-, lule- og sørsamisk Ulike publiseringsformer av læremidler Utviklingen av digitale læringsressurser Utgivelse av læremidler Utdanningsdirektoratet har gitt tilskudd til Terminologiutvikling Spesielle tiltak for barnehagen Det nordiske samarbeidet Ordningen med gratis læremidler Forvaltning, organisering og struktur Tilskuddsforvaltning, kontroll- og oppfølgingsrutiner Beregningsgrunnlaget Markedsførings- og informasjonsarbeidet Arbeidet med nettverksbygging og dialog Sametingets organisering av arbeidet med læremiddelutvikling og produksjon Midler til læremiddelutvikling for grunnopplæringen og til pedagogisk materiell til barnehagen Oversikt over de foreslåtte tiltak...41 Kap. 5 Økonomiske konsekvenser av arbeidsgruppas forslag...44

5 5 Kap.1 Innledning 1.1 Oppretting av og mandat for arbeidsgruppa Sametinget og Kunnskapsdepartementet ble enige om å opprette ei arbeidsgruppe med oppdrag å vurdere en mer effektiv organisering av framtidig samisk læremiddelutvikling, Utdanningsdirektoratet ble bedt om å være representert i arbeidsgruppa. Bakgrunnen for opprettinga av arbeidsgruppa er følgende: I Sametingets vedtatte strategiske plan for læremiddelutvikling er en av strategiene å utrede organisering av fremtidig effektiv læremiddelutvikling. Sametinget har fulgt dette opp i budsjett for 2009 der det ble satt av midler til et utredningsprosjekt vedrørende framtidig organisering av læremidddelutviklingen. I forbindelse med innføring av Kunnskapsløftet ble det fokusert på mangelen på samiske læremidler. På bakgrunn av drøftninger mellom Sametinget og Kunnskapsdepartementet, foreslo statsråd Solhjell i brev til Sametinget av 23. januar 2009 å opprette ei arbeidsgruppe. Statsråden foreslo at gruppa skulle få i oppdrag å vurdere hvilke tiltak som kan sikre en mer effektiv produksjon av samiske læremidler, samtidig som kvaliteten opprettholdes. Statsråden sa videre at han la til grunn at Sametinget skulle lede arbeidet. I samarbeidsmøtene mellom Kunnskapsdepartementet og Sametinget 11. februar og 16. mars 2009, ble partene enig om at Sametingets utredning av framtidig effektiv læremiddelutvikling i strategisk plan og departementets forslag til arbeidsgruppe for læremiddelutvikling i St.meld. nr 28 ( ) Samepolitikken og i brev fra statsråd Solhjell, samordnes i en arbeidsgruppe. Sametinget og Kunnskapsdepartementet ble i april 2009 enige om følgende mandat for arbeidsgruppa: - Vurdere dagens utvikling og produksjon av samiske læremidler - På bakgrunn av vurderingen foreslå endringer som medfører en effektivisering av utvikling av læremidler etter Rammeplan for barnehagen og Kunnskapsløftet Samisk - Vurdere hvilke økonomiske konsekvenser forslagene innebærer. Arbeidsgruppa skal ha dialog med aktuelle aktører og innhente informasjon om sammenlignbare forhold internasjonalt. Arbeidsgruppa har bestått av to medlemmer fra Kunnskapsdepartementet, to fra Utdanningsdirektoratet og fire fra Sametinget. Fra Sametinget: underdirektør Lennart Mikkelsen (leder for arbeidsgruppa), seniorrådgiver Lill Westerfjell Kalstad, seniorrådgiver Inga Laila Hætta og rådgiver Anne Marit Triumf. Fra Kunnskapsdepartementet: seniorrådgiver Torun Riise (fram til 09/10-09), seniorrådgiver Anne Brit Udahl (etter 09/10-09) og rådgiver Kristin Voie Eide. Fra Utdanningsdirektoratet: underdirektør Vibeke Thue og

6 6 rådgiver Marit Solvoll. Trygg Kompetanse A/S ved Trygg Jakola har vært sekretær for arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa har hatt 6 møter på til sammen 10 dager. Arbeidsgruppa har hatt møter med representanter for utdanning.no, Den norske forleggerforening, Samisk høgskole og SALAS (Samisk forleggerforening). 1.2 Grunnlagsdokumenter - Regjeringens Handlingsplan for samiske språk - St.meld. nr. 28 ( ) Samepolitikken - St. meld. Nr. 23 ( ) Språk bygger broer - Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling Strategisk plan for samiske barnehager Prosjektbeskrivelse Opprettelse av samisk læremiddeltjeneste (samarbeid mellom Sametinget og utdanning.no) - Sametingets budsjett 2009 og Sametingets evaluering av tilskudd til utvikling av samiske læremidler, utarbeidet av Finnut Consult A/S. - Brev fra statsråd Solhjell til Sametinget av 23.januar Kartlegging fra Fylkesmannen i Finnmark av samiske læremidler per oktober Utdanningsdirektoratet: Plan for samisk fjernundervisning Lov og regelverk Lov og regelverk barnehagetilbud for samiske barn Barnehageloven gir føringer for kommunenes ansvar for barnehagetilbud til samiske barn, der det i 8, tredje ledd heter: "Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Samtidig er det understreket i barnehageloven 2 fjerde ledd om barnehagens innhold: " Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur." - Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som er en forskrift til barnehageloven, gir retning for det pedagogiske arbeidet i samiske barnehager og norskspråklige barnehager med samiske barn. - Sametinget tildeles midler til tilskudd til samiske barnehager, til språktiltak i norske barnehager med samiske barn og midler til informasjons-, utviklings- og veiledningsarbeid over Kunnskapsdepartementets budsjettkapittel 231, post 50. For 2010 er bevilgningen på 13,3 mill. kroner. - Som en oppfølging av St.meld. nr. 28 ( ) Samepolitikken, gjennomføres det fra 2008 to årlige administrative samarbeidsmøter mellom Kunnskapsdepartementet og Sametinget om utfordringer og tiltak i den samiske barnehagesektoren.

7 7 - Avklaring og definisjon Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver har ikke kompetansemål - slik Kunnskapsløftet har. Departementet har derfor funnet det mest hensiktmessig å nytte begrepet pedagogisk materiell til bruk i barnehagen. Dette vil også være i samsvar med begrepet som brukes i Sametingets strategiske plan for samiske barnehager Lov og regelverk for samiskopplæring og definisjon av begrepet samiske læremidler Kapittel 6 i opplæringslova nedfeller retten til opplæring i og/eller på samisk. Kapittelet omhandler også elevers rett til å få opplæring om samisk kultur. Oppsummert gjelder følgende: - I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk - ( 6-2, første ledd) - Utenfor samiske distrikt har minst ti elever i grunnskolen i en kommune som ønsker opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elever igjen i gruppa ( 6-2, andre ledd) - Utenfor samiske distrikt har samer i grunnskoleopplæring rett til opplæring i samisk ( 6-2, femte ledd) - Kommunen kan gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikt skal ha opplæring i samisk ( 6-2, fjerde ledd) - Samer i videregående opplæring har rett til opplæring i samisk ( 6-3, første ledd) - Departementet kan gi forskrifter om at visse skoler gir opplæring i og/eller på samisk eller i særskilte særskilte samisk fag innenfor visse kurs eller for visse grupper. Fylkeskommunen kan også tilby slik opplæring ( 6-3, tredje ledd) I forskrift til opplæringslova 1-1, Opplæring i grunnskolen heter det under punkt b): Elevar i samiske distrikt jf. opplæringslova 6-1, skal ha opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet -Samisk. Det same gjeld elevar utanfor samisk distrikt når dei får opplæring på samisk, jf. opplæringslova 6-2, andre ledd. Forskrift til opplæringslova 17-2 definerer et læremiddel på følgende måte: Læremiddel vil her seie alle trykte eller ikkje-trykte element, enkeltståande eller slike som går inn i ein heilskap, og som aleine eller til saman dekkjer vesentlege delar av dei generelle måla i læreplanen, eller vesentlege delar av måla, lærestoffet, hovudmomenta eller hovudemna i eit fag etter læreplanen for eit visst klasse eller kurs. Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling har i pkt. 3.1 følgende definisjon på samiske læremidler: Læremidler utviklet og utgitt til bruk i opplæringa i og på samisk i barnehager, grunnskole og videregående opplæring, herunder spesialundervisning og voksenopplæring. Læremidler utviklet på andre språk som oversettes og/eller tilpasses til samisk.

8 8 Som læremidler anses trykte og digitale læremidler, arbeidsbøker lærerveiledninger, temabøker eller hefter, fjernundervisningsprogram, pedagogiske programvarer, audiovisuelle læremidler, transparenter, plansjer, modeller, mønstre, spill, leker og andre uttrykk for bruk i all grunnopplæring. Sametinget har valgt denne definisjonen fordi den strategiske planen også omfatter pedagogisk materiell til barnehagen. Arbeidsgruppa har valgt å forholde seg til definisjonen i opplæringsloven i sitt arbeid selv om rapporten også omhandler pedagogisk materiell. Samiske læremidler skal ivareta prinsipper for opplæring-samisk, fagets formål og dekke kompetansemål og lærestoff etter læreplanen i Kunnskapsløftet Samisk. Læremidler kan altså være både trykte og digitale. Et læremiddel kan for eksempel være en trykt lærebok, en kombinasjon av trykt og digital komponent eller en ren digital komponent. Et digitalt læremiddel kan være forholdsvis enkelt, for eksempel en form for bok på nett, det kan være mer komplekst med noe multimedialitet, eller det kan i stor grad være multimedialt, dvs. inneholde lyd, bilde, video, spill, simuleringer og interaktivitet mv. Kompleksiteten i det digitale læremidlet er avgjørende for størrelsen på utviklings- og produksjonskostnadene. 1.4 Læreplaner etter Kunnskapsløftet Samisk (LK06-S) Utgangspunktet for læremiddelutvikling og produksjon er læreplanene i Kunnskapsløftet. Læreplanene i LK06-S er i dag følgende: Parallelle samiske læreplaner Læreplan i duodji, for grunnskolen Læreplan i musikk samisk, for grunnskolen Læreplan i mat og helse samisk, for grunnskolen Læreplan i religion, livssynskunnskap og etikk samisk, for grunnskolen Læreplan i norsk for elever med samisk, gjennomgående grunnopplæring Læreplan i samfunnsfag samisk, gjennomgående grunnopplæring Læreplan i naturfag samisk, gjennomgående grunnopplæring Læreplan i historie samisk, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring Læreplan i geografi samisk, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring Læreplan i religion og etikk samisk, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring Andre læreplaner Læreplan i engelsk, gjennomgående grunnopplæring Læreplan i matematikk, gjennomgående grunnopplæring

9 9 Læreplan i kroppsøving, gjennomgående grunnopplæring Læreplan i fremmedspråk, gjennomgående grunnopplæring 1.5 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Utgangspunktet for utvikling og produksjon av pedagogisk materiell for den samiske barnehagen er de samiske elementer i Rammeplan for barnehager. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er en forskrift til barnehageloven. I rammeplanens kapittel 3.1 sies det blant annet at personalet må oppmuntre barn med to - eller flerspråklig bakgrunn til å være språklige aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk. I rammeplanens kapittel 1.10 understrekes det samtidig at: "Samiske barn trenger støtte til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal være en integrert del av det samiske samfunn og synliggjøre mangfoldet, frodigheten og variasjonene i det samiske samfunnet. I barnehager som har samiske barn utenfor de samiske distriktene, har foreldre og barn rett til å forvente at barnehagens personale har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold." 1.6 Barn og unge som har samisk i barnehage og grunnopplæringen Antall barn med tilbud på samisk i barnehagen i 2008: Språkalternativ Antall barn Nordsamisk 884 Lulesamisk 27 Sørsamisk 29 Skoleåret 2009/10 antall elever i grunnskolen som har opplæring i og/eller på samisk: Språkalternativ Antall elever Nordsamisk førstespråk - samisk Nordsamisk andre språk - samisk Nordsamisk andre språk - samisk Lulesamisk første språk - samisk 1 26 Lulesamisk andre språk - samisk 2 23 Lulesamisk andre språk - samisk 3 32 Sørsamisk første språk - samisk 1 20 Sørsamisk andre språk - samisk 2 58 Sørsamisk andre språk - samisk 3 19 Det er registrert totalt 243 elever i videregående opplæring i de fylkeskommunale videregående skoler som utløser tilskudd til samiskopplæring skoleåret 2009/10. Fordelingen er slik mellom fylkene:

10 10 Finnmark: 135 (nordsamisk) Troms: 54 (nordsamisk) Nordland: 25 (både sør- og lulesamisk) Nord-Trøndelag: 15 (sørsamisk) Sør-Trøndelag: 9 (sørsamisk) De øvrige elever hører til i de andre fylkene. De fleste av disse elevene har opplæring i samisk, ikke på samisk Ved de to statlige samiske videregående skoler er fordelinga slik: Samisk videregående skole og reindriftsskole, Kautokeino: 88 elever Samisk videregåendce skole, Karasjok: 123 elever. Disse elevene har opplæring i og/eller på nordsamisk.

11 11 Kap. 2 Utvikling og produksjon av læremidler - status 2.1 Sametingets rolle og ansvar Sametinget har ansvaret for utvikling og produksjon av læremidler, og får årlig statlig tilskudd som benyttes til dette. Tilskuddet for 2009 på kap 223 post 50, til samisk utdanningsadministrasjon i Kunnskapsdepartementets budsjett var på 33,290 millioner kroner. Av dette vedtok Sametinget å sette av 17,875 millioner kr til læremiddelutvikling. Tilskuddet på kap 223 post 50 for 2010 er på 34,355 millioner, til læremiddelutvikling har Sametinget satt av 16,675 millioner kroner. Sametinget er et folkevalgt organ, og Sametinget i plenum tildeler midler ut fra egne prioriteringer. Rutinene for utbetaling, oppfølging og kontroll skal følge de reglene som gjelder for tilskuddsforvaltning i staten. Sametinget har fastsatt et overordnet tilskuddsregelverk for Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger, jf. Sametingets vedtak 43/07. Sametingets ulike søknadsbaserte tilskuddsordninger, derav tilskuddsordninger for læremidler, ivaretas gjennom Sametingets årlige budsjett. Budsjettvedtaket inneholder definisjoner av mål og målgrupper, strategier og beskrivelse av tiltak som samlet gir prioriteringsregler for tilskudd, hvem som tildeles tilskudd og øvrige beregningsregler for støttesatser og beløpsstørrelser. Til grunn for Sametingets arbeid med utvikling og produksjon av læremidler ligger for øvrig Sametingets vedtatte strategiske plan for læremiddelutvikling og strategisk plan for samiske barnehager Nåværende tilskuddsordning og rammer Det er i dag tilskuddsordninger til tre ulike kategorier læremidler: - Ordinære læremidler for grunnopplæring - Særskilt tilrettelagte læremidler - Læremidler for barnehage, i denne rapporten er det valgt å bruke begrepet pedagogisk materiell for barnehager Målet for tilskuddsordningene er henholdsvis å utvikle samiske læremidler på grunnlag av gjeldende læreplanverk, å utvikle særskilt tilrettelagte samiske læremidler for barn, unge og voksne, og å utvikle pedagogisk materiell på grunnlag av gjeldende rammeplan for barnehager. Tilskuddsmottakere er forlag og andre læremiddelprodusenter med eget firma. Tilskuddsordningene gjelder både for nord-, lule- og sørsamiske læremidler. Kriteriene for måloppnåelse er antall igangsatte læremiddelprosjekter bevilget det enkelte år og antall utgivelser av samisk læremidler samme år. Sametinget setter av midler til utvikling av læremidler/pedagogisk materiell i sitt årlige budsjett. Tilskuddet hører inn under søkerbaserte tilskuddsordninger. Samtlige slike er samlet

12 12 i en felles ordning med felles regelverk som er tilpasset statens økonomireglement. I budsjettet framgår tildelingskriterier, beregningsgrunnlag og utbetalingsvilkår. Tildelingskriteriene inneholder punkter om blant annet krav til prosjektbeskrivelse, plan for lagerhold og distribusjon, krav til avtale med forfattere, illustratører etc, gratis distribusjon og bruk på internett. Utbetalingsvilkårene handler i hovedsak om tidspunkt for utbetaling av tilskudd samt regnskap- og rapportplikt. Beregningsgrunnlaget for tilskudd tar utgangspunkt i utvikling av manus, produksjon av trykte og digitale læremidler/pedagogisk materiell, spesielle fremstillingskostnader for trykte læremidler/pedagogisk materiell, mer generelle kostnader, distribusjon og dekning av tapte salgsinntekter. Avsatte midler til læremiddelproduksjon: Ordinære læremidler til grunnskole, særskilt tilrettelagte læremidler og læremidler til barnehage Oversetting og tilpassing av læreverk i matematikk Pilotprosjekt: Ressursskole i lulesamisk område Sum Produksjonskostnader ble i beregnet etter følgende satser. Hvilket kostnadskategori det skal beregnes etter er avhengig av prosentvis omfang, av illustrasjoner i boka og sideomfanget i boka. (16 sider pr ark):

13 13 Tilskudd 2007 Tilskudd 2008 Tilskudd 2009 Tilskudd 2010 kostnadskategori 1 (Inntil 15 % ill.) kostnadskategori 2 (Inntil 30 % ill.) kostnadskategori 3 (Inntil 50 % ill.) kostnadskategori 4 (Mer enn 50 % ill.) I tillegg til produksjonskostnader er det mulig å søke om støtte til generelle kostnader og særskilte fremstillingskostnader. Satsene for generelle kostnader var i % av produksjonskostnadene. I 2008 ble denne satsen endret til 75 %. I 2009 ble satsen igjen endret til 100 %. Samtidig ble tilskudd til markedsføring og distribusjon fjernet fordi ordningen med gratis læremidler ble innført. I ordningen med gratis læremidler er det skoleeier som dekker frakt og ekspedisjonsgebyr. I særskilte tilfeller kan det ytes støtte til særskilte fremstillingskostnader. Disse må begrunnes skriftlig. Forfatterhonoraret var i 2007 på kr 1 359,- pr side med 2000 anslag. Denne satsen ble i 2008 økt til kr 2 500,- pr side for produksjon av ny tekst. Samme sats er også gjeldene i 2009 og Det er forsvis lærere som er aktuelle læremiddelforfattere. De siste årene har lærerlønningene steget, og for å få lærere til å påta seg arbeid med læremiddelutvikling, har Sametinget valgt å forhøye satsene. En annen begrunnelse for at satsene er forhøyet, er at det er mer tidkrevende å skrive på samisk enn på norsk. Den som skal skrive på samisk, må bruke kildestoff på andre språk enn samisk, og må i tillegg bruke muntlige kilder fordi det er så lite av samisk tradisjonskunnskap som er nedskrevet tidligere. Termarbeid er også tidkrevende. Administrering av tilskuddet Administrasjonen i Sametinget er teamorganisert. Det er i dag fire team i Sametinget som har arbeidsoppgaver innen læremiddelutvikling, et økonomiteam som kalles for virkemiddelteam og tre fagteam. Ved begynnelse av hver ny arbeidsperiode har lederteamet utarbeidet en arbeidsbestilling til hvert team som inneholder blant annet teamets ansvarsområder,

14 14 overordnete krav til teamet og krav til arbeidsplan. Teamene utarbeider en arbeidsplan for hver teamperiode som inneholder arbeidsoppgaver innen områdene, tiltak, ansvarsfordeling og tidsplaner Sametinget har de siste år arbeidet mye med å forbedre rutiner for økonomisk forvaltning. Det er utarbeidet Økonomihåndbok, som er et verktøy for de som jobber med økonomi- og tilskuddsforvaltningen i Sametinget. Der blir arbeidsprosessene og rutinene skissert innen de ulike delene i økonomiforvaltningen. De rutinene som er utarbeidet, er felles for alle søkerbaserte ordninger. For å sikre god saksbehandling av søknader, ble det i 2009 tatt i bruk et nytt saksbehandlingsverktøy. Programmet går ut på å sjekke de generelle kravene til innhold og form, sjekkpunkter for spesielle krav og sjekkpunkter vedrørende tilskuddsbehandling. Det er fagteamene som lager oversikt over hvilke læremidler som skal prioriteres hvert år. Virkemiddelteamet har hovedansvaret for utlysning av midlene til læremiddelutvikling og saksbehandling av søknader. Fagteamene bidrar på det faglige området. For hvert prosjekt skrives det et tildelingsbrev med vilkår som søkeren skriftlig skal akseptere. Læremiddelprodusenter som har fått innvilget tilskudd, har ansvar for rekruttering av forfattere, oversettere og illustratører, manuskriptutvikling, grafisk design, kvalitetssikring, produksjon, distribusjon og salg av læremidler. Virkemiddelteamet har hovedansvaret for oppfølging av prosjektene. Arbeidsprosessen med søknadsbehandling og tildeling av midlene til læremiddelutvikling fungerer bra, og det har vært godt samarbeid mellom teamene. Forlag skal rapportere skriftlig om prosjektene til Sametinget. Forlagene rapporterer om fremdriften av prosjektet 6 måneder etter prosjektstart. Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene når prosjektet er ferdigstilt, før de får sluttbetalingen, jf. punktene 2.1 og 2.2 i rapporten.. Sametinget har to faste samarbeidsmøter i året med forlag som har fått tildelt midler til flere enn to læremiddelprosjekter. Med andre læremiddelprodusenter har Sametinget samarbeidsmøter ved behov. Underveisoppfølgingen av læremiddelprosjektene har imidlertid ikke fungert tilfredstillende. Sametinget har ikke klart å prioritere samarbeid og møter med alle forlag som har læremiddelprosjekter. På området med oppfølging av læremiddelprosjektene er det ikke tilfredsstillende rutiner for samarbeid og rapportering mellom teamene som har ansvar innen læremiddelutvikling. Sametinget har et fortløpende arbeid med evaluering og forbedring av rutiner for oppfølging av tilskuddsordningene, herunder rutiner for samarbeid mellom team i behandling og oppfølging av prosjekter. 2.3 Behov for og tilgang på samiske læremidler På oppdrag fra Sametinget foretok Finnut Consult A/S i 2007 en evaluering av samisk læremiddelutvikling. Denne evalueringen, sammen med Rammeplan for barnehagen og Kunnskapsløftet Samisk, dannet grunnlag for Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling Formålet med læremiddelevalueringen var tredelt:

15 15 1. Gjennomgang av tilskuddsordningen for utvikling av samiske læremidler og kartlegging av effekten av disse, samt grad av måloppnåelse for Samisk læremiddelutvikling - Strategisk plan Forslag til videre læremiddelarbeid 3. Besvare spørsmålet om hvorvidt Sametinget fortsatt bør ha ansvar for utvikling av samiske læremidler. Evaluator konkluderer med at Sametingets målsetting om raskere fremdrift og større produksjon av samiske læremidler ikke kan sies å være oppnådd i planperioden siden bare halvparten av påbegynte læremiddelprosjekter er ferdigstilt. Evaluator peker på flere årsaker til dette: - Begrensede ressurser på utviklersiden. - Manglende oppfølging og tilrettelegging fra Sametingets side - Lav lønnsomhet - Manglende rekruttering av forfattere - Svak økonomistyring fra Sametinget I evalueringsrapporten foreslås det at det videre arbeidet bygger på en strategi med mer operasjonaliserbare målstetninger, strategier og tiltak. I tillegg foreslås det at retningslinjene for støtte forenkles, og at det etableres standardiserte regnskapsrutiner for å sikre bedre oversikt over årlige disponeringer. Videre blir det blant annet foreslått tiltak for å styrke utviklingsarbeid med tanke på å sikre kvalitet og kompetanse i læremiddelproduksjonen; herunder tiltak for å øke rekrutteringen av forfattere, å styrke spesielt sør- og lulesamisk læremiddelutvikling og å bedre formidlingen av tilgjengelige samiske læremidler. Når det gjelder Sametingets fremtidige rolle i samisk læremiddelutvikling, anbefaler evaluator en nærmere utredning av dette. Etter konsultasjoner mellom Kunnskapsdepartementet og Sametinget har departementet i budsjettproposisjonen for 2009 foreslått å ikke endre ansvarsforholdene. I en undersøkelse per oktober 2008 gjennomført av Finnut Consult AS på vegne av Fylkesmannen i Finnmark beskrives hvilke læremidler som er produsert i perioden Kort oppsummert viser rapporten at - Det er produsert få læremidler etter LK06-S - Skoleeierne er uenige om de tilgjengelige læremidlene kan brukes i samsvar med de nye læreplanene - Behovet for læremidler for grunnskolen i prioritert rekkefølge er samfunnsfag, samisk som første- og andrespråk, naturfag, RLE og matematikk. For videregående opplæring

16 16 er behovet først og fremst i samisk som første- og andrespråk og norsk for elever med samisk som førstespråk. - Det er ikke sammenheng mellom fagene med minst produksjon og det behovet som rapporteres. Det påpekes at behovet derfor bør kartlegges på andre måter enn å sammenligne produksjonsmengden i de forskjellige fag. Til sammen ble det kartlagt 155 læremidler produsert i denne perioden. Størstedelen av læremidlene dekker grunnskolen, 13 av de 155 gjelder videregående. Av de 155 læremidlene er 15 på sørsamisk og 22 på lulesamisk; resten er på nordsamisk. Arbeidsgruppa viser for øvrig til pkt. 2.2, og som viser dagens situasjon og pkt. 2.4 hvor det går fram hvilke tiltak som er gjort for å bedre situasjonen Pedagogisk materiell for barnehagen Det er et mål at samiske barn og unge skal få en sterk samisk identitet og tilknytning til samisk språk og kultur. Barnehagen er en svært viktig samisk språklæringsarena for mange barn. Mange samiske foreldre som har mistet sitt språk, velger samisk barnehage for sine barn for at de skal lære samisk. Sametingets strategiske plan for samiske barnehager, Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling og Rammeplan for barnehagen, legges til grunn ved prioriteringer av pedagogisk materiell for barnehagen. Det er behov for pedagogisk materiell for alle 7 fagområdene i rammeplan for barnehagen på alle tre samiske språk. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Tidligere utviklet pedagogisk materiell dekker til en viss grad fagområdet kommunikasjon, språk og tekst, men ikke de øvrige fagområdene i rammeplanen. De samiske barnehagene er ulike og har dermed også ulike behov. Av barnehagene som Sametinget gir tilskudd til, har om lag halvparten samisk som driftsspråk. De resterende bruker både samisk og norsk, Et fåtall av disse bruker mest norsk som driftsspråk, mens samisk brukes bare til en viss grad. I Sametingets forvaltning av tilskudd til samiske barnehager er alle disse barnehagene definert som samiske barnehager. Det er behov for metodiske veiledninger for språkarbeidet i barnehagen. I dag finnes det kun et fåtall av slik faglitteratur. Siden språksituasjonen i barnehagene er så ulik, er det nødvendig å utarbeide flere typer veiledninger. Det er viktig å ivareta behovet også til samiske barn i norskspråklige barnehager. I følge rammeplanen skal alle barnehager i Norge bli kjent med at samene er Norges urbefolkning og få kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdag. Sametinget har utarbeidet et eget temahefte om samisk språk og kultur i barnehagen, men det er etterspørsel etter mere materiell. Det er et faktum at det finnes lite bøker med bilder og lesefortellinger fra samisk kultur, spill, filmer og annet materiell som fremmer samisk identitet, kulturforståelse, begrepslæring og

17 17 språkutvikling, som passer for aldersgruppen og er tilpasset dagens situasjon. Det er utarbeidet en oversikt over eksisterende pedagogisk materiell i forhold til fagområdene i Rammeplan for barnehagen. Oversikten viser at det nok finnes en del eventyrbøker og bøker med fortellinger på nordsamisk. Noen er oversatt fra norsk og tar ikke utgangspunkt i samisk kultur, mange av bøkene er utgitt på 1970 og 80-tallet og innholdet passer ikke så godt til dagens samiske samfunn. Derfor er det viktig å utvikle pedagogisk materiell med utgangspunkt i dagens samiske samfunn, slik at dagens barn kan identifisere seg med innholdet. Det er altså behov for både digitale og trykte pedagogisk materiell, CD, filmer og spill, som dekker ulike behov i de ulike barnehagene. Det drives endel utvikling av pedagogisk materiell til eget bruk på barnehagene. Med kvalitetssikring, både når det gjelder innhold og samisk språk, ville disse kunne utgis relativt raskt. Mange av disse læremidlene er mindre temahefter som ikke vil være kostbare å utgi. Bevilgninger og søknadsum for pedagogisk materiell for barnehagen de siste tre årene: Budsjettert /Tildelinger Totalt søknadsum 2008 kr kr kr kr Kr Oversikten viser at det vil være potensiale til å utvikle fire fem ganger så mye pedagogisk materiell pr år som det er budsjettert midler til. I følge Sametingets Strategisk plan for samiske barnehager skal pedagogisk materiell som Sametinget bevilger midler til, så langt som mulig gis ut på nord-, lule- og sørsamisk. Det vil være både økonomisk og tidsbesparende å oversette læremidler som er utarbeidet på ett samisk språk til de to andre samiske språkene. Sametinget erfarer imidlertid at dagens bevilgning dekker knapt utgivelse av en bok på tre språk Ordinære læremidler for grunnopplæringen Matrisen under viser dekning for de forskjellige fagene i forhold til ordinære læremidler etter Kunnskapsløftet - Samisk pr desember I rapporten som Finnut Consult AS laget på vegne av Fylkesmannen i Finnmark beskriver Finnut læremiddelproduksjonen fra og konkluderer med at det er produsert få læremidler etter LK06-S. Vanligvis går det minimum to år å produsere et samisk læremiddel. De samiske læreplanene ble ferdigstilt i juni Det er altså først fra budsjettåret 2006 at utvikling av læremidler i forhold til Kunnskapsløftet-Samisk kunne igangsettes. Da arbeid med nye læreplaner ble igangsatt, ble det gjort avtaler med forlagene om at prosjekter som var igangsatt, skulle tilpasses de nye læreplanene såfremt det var mulig.

18 18 I 2009 ble det ferdigstilt en god del læremidler på nordsamisk. I forbindelse med et utviklingsprosjekt som Sametinget og Samisk høgskole hadde om satsing på begynneropplæring, ble det utviklet læremidler som fremmer lese- og skriveopplæring. Disse er ferdigstilt. I tillegg er det ferdigstilt læremidler for RLE for års og historiebøker for barneet. Det ble også ferdig oversatte digitale læremidler på sør-, lule- og nordsamisk med moduler til fagene samisk, matematikk, engelsk og naturfag og digitale læremidler på nordsamisk i matematikk. Det har de siste årene gått fortere å få ferdigstilt læremidler på nordsamisk enn tidligere. Derimot har det vært mer problematisk å få ferdigstilt læremidler på sør- og lulesamisk. Forlagene begrunner forsinkelsene med at det er problematisk å få tak i forfattere, oversettere og språkfolk som kan ta den siste språkkorrigeringen. I St.prp. nr. 1 ( ) for Kunnskapsdepartementet omtales utvikling og produksjon av samiske læremidler. Her pekes det blant annet på at Sametinget til tider har hatt store budsjettavsetninger til læremidler. Bakgrunnen for dette er at det i en del tilfeller har tatt uforholdsmessig lang tid å få ferdigstilt læremidlene. Enkelte prosjekter, som ble igangsatt for mange år siden, har ennå ikke blitt ferdigstilt. Sametinget har i 2009 avsluttet gamle prosjekter som forlag ikke har klart å ferdigstille, men det gjenstår noe arbeid innen dette området. Læremidler under utvikling I matrisen kan man også se hvor det er påbegynt læremiddelprosjekter. Det er igangsatt både ny-utvikling og revidering av eksisterende læremidler som er utarbeidet i forhold til tidligere læreplaner. Samiskfagene er prioritert. Det er igangsatt nytt læreverk for sørsamisk som første- og andrespråk for års. Det er også igangsatt digitale læremidler for lulesamisk som andrespråk for nivå 1-6. Drag skole, som er i et pilotprosjekt som ressurskole for lulesamiske læremidler, er i gang med å utarbeide arbeidsbøker til eksisterende læreverk i lulesamisk som førstespråk og slik blir verket fornyet i forhold til Kunnskapsløftet Samisk. Samme skole er også i gang med læremidler til samfunnsfag og RLE. Da Kunnskapsløftet ble innført, var man akkurat ferdig med oversettelse av matematikkverk til nordsamisk for års etter L97S, noe som kostet bortimot 10 millioner kroner. Det har imidlertid vært et sterkt krav fra skoler og foreldre om at elevene skal ha et matematikkverk på samisk som er utviklet etter Kunnskapsløftet. Prosessen med oversetting av matematikkverk fra norsk til alle tre samiske språk er igangsatt. På grunn av ressurssitasjonen er det prioritert å oversette bare deler av læreverk, forsvis elevbøker. Læremidler utviklet etter tidligere læreplaner Matrisen viser at det er en del temabøker og digitale læremidler som dekker deler av lærestoffet i faget. Det meste av disse er utviklet eller påbegynt før Kunnskapsløftet ble

19 19 innført, men det vurderes at de fortsatt kan brukes. Sametinget påpeker at med de økonomiske rammene for læremiddelutvikling, har det vært, og er vanskelig å ha helhetlig tenking når det planlegges læremidler. Det er så mange målgrupper, elever på barneskole, ungdomsskole og videregående opplæring som har bruk for læremidler i mange fag, og det på tre språk. Ved tidligere utlysninger av læremidler ble det satset mere på temabøker hvor endel av disse har vært tverrfaglige, slik at elever kunne få lese i alle fall deler av lærestoff på samisk på ulike klasse. Dette har vært en fordel da ny reform kom, fordi mye av det som er produsert utfra denne tenkingen, kan også brukes etter at nye læreplaner ble innført. De siste års utlysninger har vært slik at det utlyses for heldekkende læremidler i samme fag på samme språk for flere års om gangen. Dette for å få bedre progresjon i faget, og for å sikre forutsigbarhet for forlagene med hensyn til engasjering av læremiddelforfattere. Det er også et ønske fra lærere om at de skal kunne ha færre bøker å forholde seg til i samme fag på samme. Behov for læremidler Matrisen viser at det mangler læremidler på samisk i mange fag. Sametinget fastslår at det er altfor lite midler til læremiddelproduksjon, og derfor har det ikke vært mulig å prioritere alle fag. Det har vært et mål hvert år å prioritere å støtte noe produksjon på all tre samiske språk og noe for barnehage, grunnskole og for videregående opplæring. Faget samisk har vært prioritert. Dernest har læremidler for identitetsskapende fag hatt høy prioritet. Det utvikles også digitale læremidler, noe som kan være kostbart. I henhold til avtale mellom Sametinget og forlag koster det ca.1 million kroner å utvikle heldekkende læremidler, lærebok med nettressurs for ett års på ett språk. Det er i dag 22 fag hvor det ideelt sett burde være læremidler på tre samiske språk og 10 av disse fagene har elevene fra barneet til videregående opplæring, dvs års. Til parallelle samiske læreplaner og til programfagene på videregående opplæring burde det utvikles læremidler også på norsk. I matrisen er følgende symboler brukt: Etter Kunnskapsløftet samisk, elevbøker/digitale ressurser, flesteparten av kompetansemålene dekt Deler av kompetansemål dekt, temabøker/hefter/digitale læremidler Elevbøker, nesten heldekkende etter tidligere læreplaner Ikke timer i faget Svært liten dekningsgrad av læremidler eller mangler helt # under utvikling R R94/L97S, revidering/tilleggsressurser

20 20 O D Y oversetteles fra norsk eller finsk digitale læringsressurser yrkesfaglig På nordsamisk Fag Barneet Ungdomset Videregående Vg 1 Vg 2 Vg 3 Samisk 1 DO # # D D Vg Samisk 2 D #D #D #R #R Samisk 3 # # # #D Samisk frem.spr. Samisk fordypn. RD RD RD RD R D R D Norsk for samisk 1 Matematikk DO # # # OD OD Y Engelsk DO RLE/RE # # # # # # # D Naturfag DO 1-4. DO #DO Samf.fag D8.-10.

Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009-2012

Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009-2012 Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009-2012 Vedtatt den 29. mai 2008 Sak 21/08 Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no

Detaljer

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET: Samisk opplæring Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. ARTIKKEL SIST ENDRET: 13.06.2013 Innhold 1. Retten til opplæring i og på samisk - Samisk opplæring i grunnskolen - Samisk videregående

Detaljer

Sametingets handlingsplan for utvikling av læremidler 2015-2018

Sametingets handlingsplan for utvikling av læremidler 2015-2018 Sametingets handlingsplan for utvikling av læremidler 2015-2018 1. Visjon Samiske elever skal ha tilgang til kvalitative læremidler som er i tråd med gjeldende læreplanverk i alle fag i grunnopplæringen

Detaljer

Samisk opplæring - rettigheter og plikter. Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier?

Samisk opplæring - rettigheter og plikter. Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier? Samisk opplæring - rettigheter og plikter Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier? Retten til opplæring Samiske elever har rett til opplæring i samisk uansett hvor

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ

INFORMASJONSHEFTE OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ INFORMASJONSHEFTE OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ Tromsø kommune Romssa suohkan Retten til opplæring i samisk Samiske elever har rett til opplæring i samisk språk, uavhengig hvor de bor i Norge. Dette betyr

Detaljer

INFORMASJONSHEFTET OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ

INFORMASJONSHEFTET OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ INFORMASJONSHEFTET OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ Tromsø kommune Retten til opplæring i samisk Samiske elever har rett til opplæring i samisk uansett hvor de bor i landet. Dette betyr at samiske elever

Detaljer

Høringsnotat - Forslag til endring av tildelingskriterier for tilskudd til samiske barnehager

Høringsnotat - Forslag til endring av tildelingskriterier for tilskudd til samiske barnehager Høringsnotat - Forslag til endring av tildelingskriterier for tilskudd til samiske barnehager Tekst til budsjettpost: Gjeldende tekst til budsjettpost: Tilskudd til samiske barnehager. Forslag til endring

Detaljer

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2015 Utgått! Skjul vannmerke 2.1 Bestemmelser for alle elever i grunnskolen 2.1.1 Inntil 5 prosent fleksibilitet for 1.-10.trinn Skoleeier

Detaljer

Ressursskole for samisk

Ressursskole for samisk SAMISK SPRÅK Ressursskole for samisk Videregående sørsamiske ressursskoler BAKGRUNN Politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet har pekt på Grong og Røros videregående skoler som sørsamiske ressursskoler.

Detaljer

Regelverk for stipend for høyere utdanning

Regelverk for stipend for høyere utdanning Regelverk for stipend for høyere utdanning Formålet med regelverket Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: Flere fagfolk

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Samisk barnehagetilbud

Samisk barnehagetilbud Samisk barnehagetilbud Denne folderen gir informasjon om samisk barnehagetilbud i Norge. Den er ment for barnehageeiere, ansatte og foreldre i barnehager og alle andre som har interesse i samisk barnehagetilbud.

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Kap 225 post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, studiepermisjon for videreutdanning i samisk

Kap 225 post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, studiepermisjon for videreutdanning i samisk Kap 225 post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, studiepermisjon for videreutdanning i samisk Retningslinjene gjelder for forvaltning av tilskudd til samisk i grunnopplæringen, studiepermisjon for

Detaljer

Strategisk plan for samiske barnehager 2008 2011 Tiden er den beste læreren

Strategisk plan for samiske barnehager 2008 2011 Tiden er den beste læreren Strategisk plan for samiske barnehager 2008 2011 Tiden er den beste læreren Forsidebilde: Anne Marit Gaup. Illustrasjoner s. 6, 6, 10, 14 og 16: Liisa Helander. Design: Fasett Blå. Produksjon: Bjørkmanns,

Detaljer

Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag

Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag Fagene i skolen skal fornyes, og vi starter arbeidet med å utvikle kjerneelementer i fag. Dette skal sikre at fagene får et relevant

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

For digitale læremidler defineres side som ferdig side på den digitale enheten.

For digitale læremidler defineres side som ferdig side på den digitale enheten. Tema: Ordinære læremidler Når er søknadsfristen? Søknadsfrist 1. februar 2012. Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Hvem kan få tilskudd? Forlag og andre fagmiljøer som utvikler og produserer

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Samisk opplæring Kautokeino kommune Kautokeino barneskole og Kautokeino ungdomsskole Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Kautokeino kommune

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Bajásšaddan- ja oahpahusossodat ENDELIG TILSYNSRAPPORT Samisk opplæring Porsanger kommune - Lakselv skole Postadresse: Telefon:

Detaljer

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET SÆRSKILT TILRETTELAGTE LÆREMIDLER/ MULTIFUNKSJONELLE LÆREMIDLER

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET SÆRSKILT TILRETTELAGTE LÆREMIDLER/ MULTIFUNKSJONELLE LÆREMIDLER KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET Dato: 27.05.11 1 Mål for ordningen 1.1. Målformulering SÆRSKILT TILRETTELAGTE LÆREMIDLER/ MULTIFUNKSJONELLE LÆREMIDLER

Detaljer

Sametingets budsjett 2010

Sametingets budsjett 2010 Sametingets budsjett 2010 Vedtatt 03.12.2009 Sak 45/09 Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no 1 SAMLET BEVILGNING

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref 201005356 Dato 06.12.10 Oppdragsbrev nr: Oppdrag: Frist for tilbakemelding: 42-10 Tillegg nr.

Detaljer

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET LÆREMIDLER FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET LÆREMIDLER FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER Vår saksbehandler: Danuta Ciemska Vår dato: 20.05.2011 Deres dato: Vår referanse: 2011/1416 Deres referanse: KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET LÆREMIDLER

Detaljer

Kap 225 post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, grunnskolen

Kap 225 post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, grunnskolen Kap 225 post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, grunnskolen Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til samisk i grunnopplæringen, grunnskolen, under statsbudsjettets kap. 225 post 63. Fastsatt

Detaljer

Oppgaver og ansvarsområder i videregående opplæring. Inger Christensen (Fylkesdirektør for opplæring)

Oppgaver og ansvarsområder i videregående opplæring. Inger Christensen (Fylkesdirektør for opplæring) Oppgaver og ansvarsområder i videregående opplæring Inger Christensen (Fylkesdirektør for opplæring) Ansvarsområder for KD 14-2. Statleg råd og rettleiing Departementet gir råd og rettleiing i spørsmål

Detaljer

Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017

Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017 Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017 Innhold 1. Innledning... 2 2. Overordnede mål og målgrupper... 2 Udirs mål for 2017... 2 Målgrupper for sentrene... 3 3. Hovedoppgaver for sentrene... 3 Rammeplan-

Detaljer

Tilskudd barnehager Sametinget

Tilskudd barnehager Sametinget Tilskudd barnehager Sametinget Samiske barnehager og barnehager med samisk avdeling Hvem kan få tilskudd? - samiske barnehager - samiske avdelinger i norske barnehager - barnehageeiere/initiativtakere

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN HVA SIER BARNEHAGELOVEN, 2 FJERDE LEDD Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn tilsamiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

NOU 2016: 18 Hjertespråket Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk

NOU 2016: 18 Hjertespråket Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk NOU 2016: 18 Hjertespråket Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk Utvalgsleder Bård Magne Pedersen februar 2017 Utvalgets mandat 1. Redegjøre for gjeldende ordninger, tiltak og regelverk

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Høgskolen i Oslo. Oslo 6. mai 2011

Høgskolen i Oslo. Oslo 6. mai 2011 Høgskolen i Oslo Oslo 6. mai 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder om minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter (2009) Rundskriv Udir-4-2009 Rett til inntak til videregående opplæring

Detaljer

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere 2016-2017 Søknadsfristen til videreutdanning for lærere er i år 1. mars. Skoleeiers frist for å godkjenne og prioritere søknader er 15. mars. Utbetaling

Detaljer

Generell informasjon fra Fylkesmannen

Generell informasjon fra Fylkesmannen Generell informasjon fra Fylkesmannen Målrettet innsats mot mobbing Kroppsøvingsfaget Plikter og rettigheter samiske elever Rutiner for legemiddelhåndtering Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

FRIST FOR UTTALELSE

FRIST FOR UTTALELSE AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Tilskudd til Kompetansepluss frivillighet, kap. 257 post 70

Tilskudd til Kompetansepluss frivillighet, kap. 257 post 70 Tilskudd til Kompetansepluss frivillighet, kap. 257 post 70 Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til «Kompetansepluss frivillighet» under kap. 257 post 70. Retningslinjene er utarbeidet i henhold

Detaljer

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren

Detaljer

Regelverk for tilskudd til utvikling av pedagogisk materiell og leker

Regelverk for tilskudd til utvikling av pedagogisk materiell og leker Regelverk for tilskudd til utvikling av pedagogisk materiell og leker Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål:

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 oppfølging av Kirkemøtets vedtak - fordeling av tilskuddsmidler

Statsbudsjettet 2015 oppfølging av Kirkemøtets vedtak - fordeling av tilskuddsmidler DEN NORSKE KIRKE KR 65/14 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 11.-12. desember 2014 Referanser: KR 65/13, KM 10/14 Konsept pr 31.10.2014 Statsbudsjettet 2015 oppfølging av Kirkemøtets

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken. Tilsagn Ny GIV / Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken. Tilsagn Ny GIV / Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/60-47 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken Tilsagn Ny GIV - 2011 / 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet gir fylkesjefen

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

HØRING FRA HEDMARK FYLKESKOMMUNE TIL FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN

HØRING FRA HEDMARK FYLKESKOMMUNE TIL FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN Fylkesdirektøren Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Dato: 15.01.2007. Vår ref.: Sak. nr. 04/4875-9 Ark. A40 &00 Saksbeh. Paal Morken Andersen tlf. 62 54 44 52 fax. 62 53 24

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Barn på asylmottak - Under skolealder: Ingen lovfestet rett til barnehageplass Regnes først som «bosatt» og rett til plass, når fattet vedtak

Detaljer

Regelverk forlagsstøtte

Regelverk forlagsstøtte Regelverk forlagsstøtte Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse At Sametinget gjennom å være en faglig premissgiver

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 251 skoler i 123 kommuner og 7 private skoleeiere har fått tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i pulje 1 Satsingsområder 200 skoler har valgt klasseledelse 137 lesing 122

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder

Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder Susanne M. Hammernes seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Porsgrunn 11. februar 2014 Definisjoner Minoritetsspråklige

Detaljer

Tilskudd til opplæring i finsk, kap. 225 post 67, grunnskolen

Tilskudd til opplæring i finsk, kap. 225 post 67, grunnskolen Tilskudd til opplæring i finsk, kap. 225 post 67, grunnskolen Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til opplæring i finsk, grunnskolen, under statsbudsjettets kap. 225 post 67. Fastsatt av Utdannings-

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Utvidet timetall på barnetrinnet 2008 Invitasjon til høring

Utvidet timetall på barnetrinnet 2008 Invitasjon til høring ^NPVHERRED SAMKOMMUNE ^^ 7 FE^, 2ØQi DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT immenemenr- Iflg adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200800684-Ø 04.02.2008 Utvidet timetall på barnetrinnet 2008 Invitasjon til

Detaljer

Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen

Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen Direktoratets ansvar Direktoratet har nasjonalt ansvar for statlig innsats på læremiddelområdet gjennom å medvirke til at det blir utviklet

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

Sametingets budsjett 2011

Sametingets budsjett 2011 Sametingets budsjett 2011 Vedtatt 01.12.2010 Sak 43/10 Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no INNLEDNING...

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 1 1.1 60-minutters enheter... 1 1.2 Omdisponering av

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Regelverk for tilskudd til produksjonsstøtte til samisk litteratur 2017

Regelverk for tilskudd til produksjonsstøtte til samisk litteratur 2017 Regelverk for tilskudd til produksjonsstøtte til samisk litteratur 2017 Hensikten med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Tilskuddsmottakere/Hvem kan søke: - Foretak Foretak

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

EVU konferansen 2015

EVU konferansen 2015 EVU konferansen 2015 Utviklingen for statlig videreutdanning av lærere Antall studier i strategien 172 tilbud i studiekatalogen for innværende år I tillegg frikjøpte plasser på en rekke «Andre studier»

Detaljer

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Sametinget og Bodø kommune erkjenner at samene er et folk med felles historie, kultur, språk og

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

DEL I - TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING

DEL I - TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING Kap. 225 post 74 Tilskudd til organisasjoner Retningslinjer for forvaltning av tilskudd under statsbudsjettets kap. 225 post 74. Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 19. november 1999, senest

Detaljer

Regelverk for utvikling av pedagogisk materiell og leker

Regelverk for utvikling av pedagogisk materiell og leker Regelverk for utvikling av pedagogisk materiell og leker Mål og kriterier for måloppnåelse Mål Det utvikles pedagogisk materiell og leker til bruk i barnehager med samisk barnehagetilbud.) Kriterier for

Detaljer

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012 4. Opplæringstilbudet skal tilpasses den voksnes behov Opplæring etter 4A-1 første ledd første punktum er som hovedregel

Detaljer

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Samling i NAFO- skoleeiernettverket Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Handlingsplan for NFE samisk

Handlingsplan for NFE samisk Handlingsplan for NFE samisk 2015- NFE-samisk ble konstituert 19. mars 2015, og det ble på møtet besluttet at leder, nestleder og sekretær legger fram et utkast til handlingsplan på neste møte. Planen

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 6/11 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 6/11 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE Sak 6/11 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 6/11 Sakstittel: Arkivsaknr: 11/1267 Saksbehandler: K-kode: 144 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE

Detaljer

Samisk infomøte 20. januar Bådåddjo

Samisk infomøte 20. januar Bådåddjo Samisk infomøte 20. januar 2016 Bådåddjo Historisk Organisert samiskopplæring i Nordland helt tilbake til 1718 4-6 samiske språk snakkes daglig i Nordland En rekke skoler har kun samiskspråklige elever

Detaljer

Kap. 225 post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

Kap. 225 post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen Kap. 225 post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen under statsbudsjettets kap. 225 post 68. Fastsatt av Utdannings- og

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling

Detaljer

Målformer i grunnskolen

Målformer i grunnskolen Målformer i grunnskolen Vi gir her en samlet oversikt over reglene som gjelder for målformer i grunnskolen. Målgruppen er primært rektor, skoleeier og fylkesmenn, men informasjonen kan også være nyttig

Detaljer

Regelverk for tilskudd til utvikling av læremidler 2016

Regelverk for tilskudd til utvikling av læremidler 2016 Regelverk for tilskudd til utvikling av læremidler 2016 Mål og kriterier for måloppnåelse Mål Samiske elever har tilgang til samiske læremidler, som er i tråd med gjeldende læreplanverk, på alle tre språk

Detaljer

Årsplan for Lesesenteret, 2014

Årsplan for Lesesenteret, 2014 Årsplan for Lesesenteret, 2014 Felles oppgaver 1. Rammeplan- og læreplanrelatert virksomhet Oppgave Barnehage Gi innspill i prosessen med revidering av rammeplanen. Bistå direktoratet i å forberede implementering

Detaljer

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder: Dato: 6. september 2010 Byrådssak 462/10 Byrådet Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring LIGA SARK-03-201001730-37 Hva saken gjelder: Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige

Detaljer

Tilskudd til program for Kompetansepluss arbeid, kap. 257 post 70

Tilskudd til program for Kompetansepluss arbeid, kap. 257 post 70 Tilskudd til program for Kompetansepluss arbeid, kap. 257 post 70 Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til program for «Kompetansepluss arbeid» under kap. 257 post 70. Opprinnelige retningslinjer

Detaljer

Sametinget. Evaluering av tilskudd til utvikling av samiske læremidler

Sametinget. Evaluering av tilskudd til utvikling av samiske læremidler Sametinget Evaluering av tilskudd til utvikling av samiske læremidler Våren 2007 2 Sametinget Evaluering av tilskudd til utvikling av samiske læremidler Våren 2007 3 4 Forord Finnut Consult AS ble engasjert

Detaljer

SAMISK I DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGEN I TROMS. Høringssvar fra Utdanningsforbundet Troms

SAMISK I DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGEN I TROMS. Høringssvar fra Utdanningsforbundet Troms Utdanningsforbundet Notat 1 av 2 Utarbeidet av: Dato: Referanse: Jon Arvid Haugen, Utdanningsforbundet Troms 17.01.2017 16/01967-6 SAMISK I DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGEN I TROMS. Høringssvar fra Utdanningsforbundet

Detaljer

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING Tilskudd for økt lærertetthet, kap. 226 post 62 Retningslinjer for forvaltning av tilskudd for økt lærertetthet under statsbudsjettets kap. 226 post 62. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. januar 2013

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

Generelle krav til læreplanen etter forskrift til friskoleloven 2A-1 gjelder alle skoler som driver etter friskoleloven.

Generelle krav til læreplanen etter forskrift til friskoleloven 2A-1 gjelder alle skoler som driver etter friskoleloven. Veiledning om krav til læreplaner for friskoler Denne veiledningen omhandler hvilke krav til innhold og vurdering av opplæringen som stilles til læreplaner for friskoler etter forskrift til friskoleloven

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Antall deltakere og bruk av midler Etterutdanning 222 510 deltakere Videreutdanning 5016 deltakere Rapportert 742 mill kroner 356 mill. 56 mill. 333 mill. Etterutdanning til lærere og rådgivere Etterutdanning

Detaljer

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET

KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET KUNNGJØRING OM TILSKUDD TIL UTVIKLING OG PRODUKSJON AV LÆREMIDLER FOR KUNNSKAPSLØFTET LÆREMIDLER FOR SMALE FAG/ SMÅ ELEVGRUPPER Dato: 26.05.11 1 Mål for ordningen 1.1. Målformulering Tilskuddsordningen

Detaljer

Regelverk for tilskudd til helse- og sosialprosjekter

Regelverk for tilskudd til helse- og sosialprosjekter Regelverk for tilskudd til helse- og sosialprosjekter Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: Likeverdige helse-

Detaljer

Kap. 1 Barnehagens verdigrunnlag

Kap. 1 Barnehagens verdigrunnlag Sámi allaskuvla - Samisk høgskole, avdeling for Duoji ja oahpaheaddjeoahpuid goahti/department of Duodji and Teacher Education, presenterer i dette dokumentet synspunkter og forslag til endring i forslaget

Detaljer

Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS

Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus 2012-2013 Antall søkere: 22736 Antall minoritetsspråklige søkere: 3212 34 videregående skoler De største morsmålsgruppene:

Detaljer