Tiltak for å effektivisere utvikling og produksjon av samiske læremidler

Transkript

1 1 Tiltak for å effektivisere utvikling og produksjon av samiske læremidler Rapport fra arbeidsgruppe sammensatt av Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet

2 2 Forord Sametinget overtok i 2000 Kunnskapsdepartementes ordning for utvikling av læremidler. Sametinget har siden da høstet erfaringer og i 2007 gjennomført en evaluering av tilskuddsordningen. Sametingets evaluering førte til at det ble et stort medialt og politisk fokus på læremiddelutviklingen. Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling , er blant annet utarbeidet på bakgrunn av evalueringen i I den strategiske planen er det fastsatt mål og strategier for utvikling av læremidler, og strategiene følges opp i Sametingets årlige budsjetter for perioden. Et av målene i strategisk plan er en effektiv organisering av fremtidig læremiddelutvikling, og strategien på vegen mot målet er å utrede en fremtidig organisering. Skolen er en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner. Den skal ruste oss for oppbygging av det samiske samfunnet, språk og kultur. Den skal overføre verdier over generasjoner og skape velferd og verdiskaping for alle. Samiske læremidler er nødvendige for å gi den samiske eleven muligheter for god opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv, hvor målet også er å styrke de samiske språkene. Nasjonale myndigheters ansvar er å legge til rette forholdene for utvikling av samiske læremidler. Sametingets ansvar i dag er å forvalte tilskuddsordningen for utvikling av læremidler, der Sametinget selv fastsetter prioriteringer og retningslinjer for ordningen. 18. juni 2010 Lennart Mikkelsen

3 3 Kap.1 Innledning Oppretting av og mandat for arbeidsgruppa Grunnlagsdokumenter Lov og regelverk Lov og regelverk barnehagetilbud for samiske barn Lov og regelverk for samiskopplæring og definisjon av begrepet samiske læremidler Læreplaner etter Kunnskapsløftet Samisk (LK06-S) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Barn og unge som har samisk i barnehage og grunnopplæringen...9 Kap. 2 Utvikling og produksjon av læremidler - status Sametingets rolle og ansvar Nåværende tilskuddsordning og rammer Behov for og tilgang på samiske læremidler Pedagogisk materiell for barnehagen Ordinære læremidler for grunnopplæringen Særskilt tilrettelagte læremidler Oppfølging av Sametingets strategiske plan, kap. 6.4 Rammebetingelser og infrastruktur...25 Kap. 3 Internasjonale forhold Sverige Finland Grønland Internasjonale forhold for øvrig Samarbeid med Sverige og Finland gjennom Samisk parlamentarisk råd...31 Kap. 4 Vurderinger og forslag til endringer Innledning...34

4 4 4.2 Utvikling og produksjon Etablering av samisk læremiddelportal Gjennomgående og heldekkende læremidler Oversetting og tilpasning Kompetanse og produksjonskapasitet hos læremiddelutviklerne Læremidler på lule- og sørsamisk Parallellutgaver av læremidler på nord-, lule- og sørsamisk Ulike publiseringsformer av læremidler Utviklingen av digitale læringsressurser Utgivelse av læremidler Utdanningsdirektoratet har gitt tilskudd til Terminologiutvikling Spesielle tiltak for barnehagen Det nordiske samarbeidet Ordningen med gratis læremidler Forvaltning, organisering og struktur Tilskuddsforvaltning, kontroll- og oppfølgingsrutiner Beregningsgrunnlaget Markedsførings- og informasjonsarbeidet Arbeidet med nettverksbygging og dialog Sametingets organisering av arbeidet med læremiddelutvikling og produksjon Midler til læremiddelutvikling for grunnopplæringen og til pedagogisk materiell til barnehagen Oversikt over de foreslåtte tiltak...41 Kap. 5 Økonomiske konsekvenser av arbeidsgruppas forslag...44

5 5 Kap.1 Innledning 1.1 Oppretting av og mandat for arbeidsgruppa Sametinget og Kunnskapsdepartementet ble enige om å opprette ei arbeidsgruppe med oppdrag å vurdere en mer effektiv organisering av framtidig samisk læremiddelutvikling, Utdanningsdirektoratet ble bedt om å være representert i arbeidsgruppa. Bakgrunnen for opprettinga av arbeidsgruppa er følgende: I Sametingets vedtatte strategiske plan for læremiddelutvikling er en av strategiene å utrede organisering av fremtidig effektiv læremiddelutvikling. Sametinget har fulgt dette opp i budsjett for 2009 der det ble satt av midler til et utredningsprosjekt vedrørende framtidig organisering av læremidddelutviklingen. I forbindelse med innføring av Kunnskapsløftet ble det fokusert på mangelen på samiske læremidler. På bakgrunn av drøftninger mellom Sametinget og Kunnskapsdepartementet, foreslo statsråd Solhjell i brev til Sametinget av 23. januar 2009 å opprette ei arbeidsgruppe. Statsråden foreslo at gruppa skulle få i oppdrag å vurdere hvilke tiltak som kan sikre en mer effektiv produksjon av samiske læremidler, samtidig som kvaliteten opprettholdes. Statsråden sa videre at han la til grunn at Sametinget skulle lede arbeidet. I samarbeidsmøtene mellom Kunnskapsdepartementet og Sametinget 11. februar og 16. mars 2009, ble partene enig om at Sametingets utredning av framtidig effektiv læremiddelutvikling i strategisk plan og departementets forslag til arbeidsgruppe for læremiddelutvikling i St.meld. nr 28 ( ) Samepolitikken og i brev fra statsråd Solhjell, samordnes i en arbeidsgruppe. Sametinget og Kunnskapsdepartementet ble i april 2009 enige om følgende mandat for arbeidsgruppa: - Vurdere dagens utvikling og produksjon av samiske læremidler - På bakgrunn av vurderingen foreslå endringer som medfører en effektivisering av utvikling av læremidler etter Rammeplan for barnehagen og Kunnskapsløftet Samisk - Vurdere hvilke økonomiske konsekvenser forslagene innebærer. Arbeidsgruppa skal ha dialog med aktuelle aktører og innhente informasjon om sammenlignbare forhold internasjonalt. Arbeidsgruppa har bestått av to medlemmer fra Kunnskapsdepartementet, to fra Utdanningsdirektoratet og fire fra Sametinget. Fra Sametinget: underdirektør Lennart Mikkelsen (leder for arbeidsgruppa), seniorrådgiver Lill Westerfjell Kalstad, seniorrådgiver Inga Laila Hætta og rådgiver Anne Marit Triumf. Fra Kunnskapsdepartementet: seniorrådgiver Torun Riise (fram til 09/10-09), seniorrådgiver Anne Brit Udahl (etter 09/10-09) og rådgiver Kristin Voie Eide. Fra Utdanningsdirektoratet: underdirektør Vibeke Thue og

6 6 rådgiver Marit Solvoll. Trygg Kompetanse A/S ved Trygg Jakola har vært sekretær for arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa har hatt 6 møter på til sammen 10 dager. Arbeidsgruppa har hatt møter med representanter for utdanning.no, Den norske forleggerforening, Samisk høgskole og SALAS (Samisk forleggerforening). 1.2 Grunnlagsdokumenter - Regjeringens Handlingsplan for samiske språk - St.meld. nr. 28 ( ) Samepolitikken - St. meld. Nr. 23 ( ) Språk bygger broer - Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling Strategisk plan for samiske barnehager Prosjektbeskrivelse Opprettelse av samisk læremiddeltjeneste (samarbeid mellom Sametinget og utdanning.no) - Sametingets budsjett 2009 og Sametingets evaluering av tilskudd til utvikling av samiske læremidler, utarbeidet av Finnut Consult A/S. - Brev fra statsråd Solhjell til Sametinget av 23.januar Kartlegging fra Fylkesmannen i Finnmark av samiske læremidler per oktober Utdanningsdirektoratet: Plan for samisk fjernundervisning Lov og regelverk Lov og regelverk barnehagetilbud for samiske barn Barnehageloven gir føringer for kommunenes ansvar for barnehagetilbud til samiske barn, der det i 8, tredje ledd heter: "Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Samtidig er det understreket i barnehageloven 2 fjerde ledd om barnehagens innhold: " Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur." - Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som er en forskrift til barnehageloven, gir retning for det pedagogiske arbeidet i samiske barnehager og norskspråklige barnehager med samiske barn. - Sametinget tildeles midler til tilskudd til samiske barnehager, til språktiltak i norske barnehager med samiske barn og midler til informasjons-, utviklings- og veiledningsarbeid over Kunnskapsdepartementets budsjettkapittel 231, post 50. For 2010 er bevilgningen på 13,3 mill. kroner. - Som en oppfølging av St.meld. nr. 28 ( ) Samepolitikken, gjennomføres det fra 2008 to årlige administrative samarbeidsmøter mellom Kunnskapsdepartementet og Sametinget om utfordringer og tiltak i den samiske barnehagesektoren.

7 7 - Avklaring og definisjon Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver har ikke kompetansemål - slik Kunnskapsløftet har. Departementet har derfor funnet det mest hensiktmessig å nytte begrepet pedagogisk materiell til bruk i barnehagen. Dette vil også være i samsvar med begrepet som brukes i Sametingets strategiske plan for samiske barnehager Lov og regelverk for samiskopplæring og definisjon av begrepet samiske læremidler Kapittel 6 i opplæringslova nedfeller retten til opplæring i og/eller på samisk. Kapittelet omhandler også elevers rett til å få opplæring om samisk kultur. Oppsummert gjelder følgende: - I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk - ( 6-2, første ledd) - Utenfor samiske distrikt har minst ti elever i grunnskolen i en kommune som ønsker opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elever igjen i gruppa ( 6-2, andre ledd) - Utenfor samiske distrikt har samer i grunnskoleopplæring rett til opplæring i samisk ( 6-2, femte ledd) - Kommunen kan gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikt skal ha opplæring i samisk ( 6-2, fjerde ledd) - Samer i videregående opplæring har rett til opplæring i samisk ( 6-3, første ledd) - Departementet kan gi forskrifter om at visse skoler gir opplæring i og/eller på samisk eller i særskilte særskilte samisk fag innenfor visse kurs eller for visse grupper. Fylkeskommunen kan også tilby slik opplæring ( 6-3, tredje ledd) I forskrift til opplæringslova 1-1, Opplæring i grunnskolen heter det under punkt b): Elevar i samiske distrikt jf. opplæringslova 6-1, skal ha opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet -Samisk. Det same gjeld elevar utanfor samisk distrikt når dei får opplæring på samisk, jf. opplæringslova 6-2, andre ledd. Forskrift til opplæringslova 17-2 definerer et læremiddel på følgende måte: Læremiddel vil her seie alle trykte eller ikkje-trykte element, enkeltståande eller slike som går inn i ein heilskap, og som aleine eller til saman dekkjer vesentlege delar av dei generelle måla i læreplanen, eller vesentlege delar av måla, lærestoffet, hovudmomenta eller hovudemna i eit fag etter læreplanen for eit visst klasse eller kurs. Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling har i pkt. 3.1 følgende definisjon på samiske læremidler: Læremidler utviklet og utgitt til bruk i opplæringa i og på samisk i barnehager, grunnskole og videregående opplæring, herunder spesialundervisning og voksenopplæring. Læremidler utviklet på andre språk som oversettes og/eller tilpasses til samisk.

8 8 Som læremidler anses trykte og digitale læremidler, arbeidsbøker lærerveiledninger, temabøker eller hefter, fjernundervisningsprogram, pedagogiske programvarer, audiovisuelle læremidler, transparenter, plansjer, modeller, mønstre, spill, leker og andre uttrykk for bruk i all grunnopplæring. Sametinget har valgt denne definisjonen fordi den strategiske planen også omfatter pedagogisk materiell til barnehagen. Arbeidsgruppa har valgt å forholde seg til definisjonen i opplæringsloven i sitt arbeid selv om rapporten også omhandler pedagogisk materiell. Samiske læremidler skal ivareta prinsipper for opplæring-samisk, fagets formål og dekke kompetansemål og lærestoff etter læreplanen i Kunnskapsløftet Samisk. Læremidler kan altså være både trykte og digitale. Et læremiddel kan for eksempel være en trykt lærebok, en kombinasjon av trykt og digital komponent eller en ren digital komponent. Et digitalt læremiddel kan være forholdsvis enkelt, for eksempel en form for bok på nett, det kan være mer komplekst med noe multimedialitet, eller det kan i stor grad være multimedialt, dvs. inneholde lyd, bilde, video, spill, simuleringer og interaktivitet mv. Kompleksiteten i det digitale læremidlet er avgjørende for størrelsen på utviklings- og produksjonskostnadene. 1.4 Læreplaner etter Kunnskapsløftet Samisk (LK06-S) Utgangspunktet for læremiddelutvikling og produksjon er læreplanene i Kunnskapsløftet. Læreplanene i LK06-S er i dag følgende: Parallelle samiske læreplaner Læreplan i duodji, for grunnskolen Læreplan i musikk samisk, for grunnskolen Læreplan i mat og helse samisk, for grunnskolen Læreplan i religion, livssynskunnskap og etikk samisk, for grunnskolen Læreplan i norsk for elever med samisk, gjennomgående grunnopplæring Læreplan i samfunnsfag samisk, gjennomgående grunnopplæring Læreplan i naturfag samisk, gjennomgående grunnopplæring Læreplan i historie samisk, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring Læreplan i geografi samisk, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring Læreplan i religion og etikk samisk, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring Andre læreplaner Læreplan i engelsk, gjennomgående grunnopplæring Læreplan i matematikk, gjennomgående grunnopplæring

9 9 Læreplan i kroppsøving, gjennomgående grunnopplæring Læreplan i fremmedspråk, gjennomgående grunnopplæring 1.5 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Utgangspunktet for utvikling og produksjon av pedagogisk materiell for den samiske barnehagen er de samiske elementer i Rammeplan for barnehager. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er en forskrift til barnehageloven. I rammeplanens kapittel 3.1 sies det blant annet at personalet må oppmuntre barn med to - eller flerspråklig bakgrunn til å være språklige aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk. I rammeplanens kapittel 1.10 understrekes det samtidig at: "Samiske barn trenger støtte til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal være en integrert del av det samiske samfunn og synliggjøre mangfoldet, frodigheten og variasjonene i det samiske samfunnet. I barnehager som har samiske barn utenfor de samiske distriktene, har foreldre og barn rett til å forvente at barnehagens personale har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold." 1.6 Barn og unge som har samisk i barnehage og grunnopplæringen Antall barn med tilbud på samisk i barnehagen i 2008: Språkalternativ Antall barn Nordsamisk 884 Lulesamisk 27 Sørsamisk 29 Skoleåret 2009/10 antall elever i grunnskolen som har opplæring i og/eller på samisk: Språkalternativ Antall elever Nordsamisk førstespråk - samisk Nordsamisk andre språk - samisk Nordsamisk andre språk - samisk Lulesamisk første språk - samisk 1 26 Lulesamisk andre språk - samisk 2 23 Lulesamisk andre språk - samisk 3 32 Sørsamisk første språk - samisk 1 20 Sørsamisk andre språk - samisk 2 58 Sørsamisk andre språk - samisk 3 19 Det er registrert totalt 243 elever i videregående opplæring i de fylkeskommunale videregående skoler som utløser tilskudd til samiskopplæring skoleåret 2009/10. Fordelingen er slik mellom fylkene:

10 10 Finnmark: 135 (nordsamisk) Troms: 54 (nordsamisk) Nordland: 25 (både sør- og lulesamisk) Nord-Trøndelag: 15 (sørsamisk) Sør-Trøndelag: 9 (sørsamisk) De øvrige elever hører til i de andre fylkene. De fleste av disse elevene har opplæring i samisk, ikke på samisk Ved de to statlige samiske videregående skoler er fordelinga slik: Samisk videregående skole og reindriftsskole, Kautokeino: 88 elever Samisk videregåendce skole, Karasjok: 123 elever. Disse elevene har opplæring i og/eller på nordsamisk.

11 11 Kap. 2 Utvikling og produksjon av læremidler - status 2.1 Sametingets rolle og ansvar Sametinget har ansvaret for utvikling og produksjon av læremidler, og får årlig statlig tilskudd som benyttes til dette. Tilskuddet for 2009 på kap 223 post 50, til samisk utdanningsadministrasjon i Kunnskapsdepartementets budsjett var på 33,290 millioner kroner. Av dette vedtok Sametinget å sette av 17,875 millioner kr til læremiddelutvikling. Tilskuddet på kap 223 post 50 for 2010 er på 34,355 millioner, til læremiddelutvikling har Sametinget satt av 16,675 millioner kroner. Sametinget er et folkevalgt organ, og Sametinget i plenum tildeler midler ut fra egne prioriteringer. Rutinene for utbetaling, oppfølging og kontroll skal følge de reglene som gjelder for tilskuddsforvaltning i staten. Sametinget har fastsatt et overordnet tilskuddsregelverk for Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger, jf. Sametingets vedtak 43/07. Sametingets ulike søknadsbaserte tilskuddsordninger, derav tilskuddsordninger for læremidler, ivaretas gjennom Sametingets årlige budsjett. Budsjettvedtaket inneholder definisjoner av mål og målgrupper, strategier og beskrivelse av tiltak som samlet gir prioriteringsregler for tilskudd, hvem som tildeles tilskudd og øvrige beregningsregler for støttesatser og beløpsstørrelser. Til grunn for Sametingets arbeid med utvikling og produksjon av læremidler ligger for øvrig Sametingets vedtatte strategiske plan for læremiddelutvikling og strategisk plan for samiske barnehager Nåværende tilskuddsordning og rammer Det er i dag tilskuddsordninger til tre ulike kategorier læremidler: - Ordinære læremidler for grunnopplæring - Særskilt tilrettelagte læremidler - Læremidler for barnehage, i denne rapporten er det valgt å bruke begrepet pedagogisk materiell for barnehager Målet for tilskuddsordningene er henholdsvis å utvikle samiske læremidler på grunnlag av gjeldende læreplanverk, å utvikle særskilt tilrettelagte samiske læremidler for barn, unge og voksne, og å utvikle pedagogisk materiell på grunnlag av gjeldende rammeplan for barnehager. Tilskuddsmottakere er forlag og andre læremiddelprodusenter med eget firma. Tilskuddsordningene gjelder både for nord-, lule- og sørsamiske læremidler. Kriteriene for måloppnåelse er antall igangsatte læremiddelprosjekter bevilget det enkelte år og antall utgivelser av samisk læremidler samme år. Sametinget setter av midler til utvikling av læremidler/pedagogisk materiell i sitt årlige budsjett. Tilskuddet hører inn under søkerbaserte tilskuddsordninger. Samtlige slike er samlet

12 12 i en felles ordning med felles regelverk som er tilpasset statens økonomireglement. I budsjettet framgår tildelingskriterier, beregningsgrunnlag og utbetalingsvilkår. Tildelingskriteriene inneholder punkter om blant annet krav til prosjektbeskrivelse, plan for lagerhold og distribusjon, krav til avtale med forfattere, illustratører etc, gratis distribusjon og bruk på internett. Utbetalingsvilkårene handler i hovedsak om tidspunkt for utbetaling av tilskudd samt regnskap- og rapportplikt. Beregningsgrunnlaget for tilskudd tar utgangspunkt i utvikling av manus, produksjon av trykte og digitale læremidler/pedagogisk materiell, spesielle fremstillingskostnader for trykte læremidler/pedagogisk materiell, mer generelle kostnader, distribusjon og dekning av tapte salgsinntekter. Avsatte midler til læremiddelproduksjon: Ordinære læremidler til grunnskole, særskilt tilrettelagte læremidler og læremidler til barnehage Oversetting og tilpassing av læreverk i matematikk Pilotprosjekt: Ressursskole i lulesamisk område Sum Produksjonskostnader ble i beregnet etter følgende satser. Hvilket kostnadskategori det skal beregnes etter er avhengig av prosentvis omfang, av illustrasjoner i boka og sideomfanget i boka. (16 sider pr ark):

13 13 Tilskudd 2007 Tilskudd 2008 Tilskudd 2009 Tilskudd 2010 kostnadskategori 1 (Inntil 15 % ill.) kostnadskategori 2 (Inntil 30 % ill.) kostnadskategori 3 (Inntil 50 % ill.) kostnadskategori 4 (Mer enn 50 % ill.) I tillegg til produksjonskostnader er det mulig å søke om støtte til generelle kostnader og særskilte fremstillingskostnader. Satsene for generelle kostnader var i % av produksjonskostnadene. I 2008 ble denne satsen endret til 75 %. I 2009 ble satsen igjen endret til 100 %. Samtidig ble tilskudd til markedsføring og distribusjon fjernet fordi ordningen med gratis læremidler ble innført. I ordningen med gratis læremidler er det skoleeier som dekker frakt og ekspedisjonsgebyr. I særskilte tilfeller kan det ytes støtte til særskilte fremstillingskostnader. Disse må begrunnes skriftlig. Forfatterhonoraret var i 2007 på kr 1 359,- pr side med 2000 anslag. Denne satsen ble i 2008 økt til kr 2 500,- pr side for produksjon av ny tekst. Samme sats er også gjeldene i 2009 og Det er forsvis lærere som er aktuelle læremiddelforfattere. De siste årene har lærerlønningene steget, og for å få lærere til å påta seg arbeid med læremiddelutvikling, har Sametinget valgt å forhøye satsene. En annen begrunnelse for at satsene er forhøyet, er at det er mer tidkrevende å skrive på samisk enn på norsk. Den som skal skrive på samisk, må bruke kildestoff på andre språk enn samisk, og må i tillegg bruke muntlige kilder fordi det er så lite av samisk tradisjonskunnskap som er nedskrevet tidligere. Termarbeid er også tidkrevende. Administrering av tilskuddet Administrasjonen i Sametinget er teamorganisert. Det er i dag fire team i Sametinget som har arbeidsoppgaver innen læremiddelutvikling, et økonomiteam som kalles for virkemiddelteam og tre fagteam. Ved begynnelse av hver ny arbeidsperiode har lederteamet utarbeidet en arbeidsbestilling til hvert team som inneholder blant annet teamets ansvarsområder,

14 14 overordnete krav til teamet og krav til arbeidsplan. Teamene utarbeider en arbeidsplan for hver teamperiode som inneholder arbeidsoppgaver innen områdene, tiltak, ansvarsfordeling og tidsplaner Sametinget har de siste år arbeidet mye med å forbedre rutiner for økonomisk forvaltning. Det er utarbeidet Økonomihåndbok, som er et verktøy for de som jobber med økonomi- og tilskuddsforvaltningen i Sametinget. Der blir arbeidsprosessene og rutinene skissert innen de ulike delene i økonomiforvaltningen. De rutinene som er utarbeidet, er felles for alle søkerbaserte ordninger. For å sikre god saksbehandling av søknader, ble det i 2009 tatt i bruk et nytt saksbehandlingsverktøy. Programmet går ut på å sjekke de generelle kravene til innhold og form, sjekkpunkter for spesielle krav og sjekkpunkter vedrørende tilskuddsbehandling. Det er fagteamene som lager oversikt over hvilke læremidler som skal prioriteres hvert år. Virkemiddelteamet har hovedansvaret for utlysning av midlene til læremiddelutvikling og saksbehandling av søknader. Fagteamene bidrar på det faglige området. For hvert prosjekt skrives det et tildelingsbrev med vilkår som søkeren skriftlig skal akseptere. Læremiddelprodusenter som har fått innvilget tilskudd, har ansvar for rekruttering av forfattere, oversettere og illustratører, manuskriptutvikling, grafisk design, kvalitetssikring, produksjon, distribusjon og salg av læremidler. Virkemiddelteamet har hovedansvaret for oppfølging av prosjektene. Arbeidsprosessen med søknadsbehandling og tildeling av midlene til læremiddelutvikling fungerer bra, og det har vært godt samarbeid mellom teamene. Forlag skal rapportere skriftlig om prosjektene til Sametinget. Forlagene rapporterer om fremdriften av prosjektet 6 måneder etter prosjektstart. Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene når prosjektet er ferdigstilt, før de får sluttbetalingen, jf. punktene 2.1 og 2.2 i rapporten.. Sametinget har to faste samarbeidsmøter i året med forlag som har fått tildelt midler til flere enn to læremiddelprosjekter. Med andre læremiddelprodusenter har Sametinget samarbeidsmøter ved behov. Underveisoppfølgingen av læremiddelprosjektene har imidlertid ikke fungert tilfredstillende. Sametinget har ikke klart å prioritere samarbeid og møter med alle forlag som har læremiddelprosjekter. På området med oppfølging av læremiddelprosjektene er det ikke tilfredsstillende rutiner for samarbeid og rapportering mellom teamene som har ansvar innen læremiddelutvikling. Sametinget har et fortløpende arbeid med evaluering og forbedring av rutiner for oppfølging av tilskuddsordningene, herunder rutiner for samarbeid mellom team i behandling og oppfølging av prosjekter. 2.3 Behov for og tilgang på samiske læremidler På oppdrag fra Sametinget foretok Finnut Consult A/S i 2007 en evaluering av samisk læremiddelutvikling. Denne evalueringen, sammen med Rammeplan for barnehagen og Kunnskapsløftet Samisk, dannet grunnlag for Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling Formålet med læremiddelevalueringen var tredelt:

15 15 1. Gjennomgang av tilskuddsordningen for utvikling av samiske læremidler og kartlegging av effekten av disse, samt grad av måloppnåelse for Samisk læremiddelutvikling - Strategisk plan Forslag til videre læremiddelarbeid 3. Besvare spørsmålet om hvorvidt Sametinget fortsatt bør ha ansvar for utvikling av samiske læremidler. Evaluator konkluderer med at Sametingets målsetting om raskere fremdrift og større produksjon av samiske læremidler ikke kan sies å være oppnådd i planperioden siden bare halvparten av påbegynte læremiddelprosjekter er ferdigstilt. Evaluator peker på flere årsaker til dette: - Begrensede ressurser på utviklersiden. - Manglende oppfølging og tilrettelegging fra Sametingets side - Lav lønnsomhet - Manglende rekruttering av forfattere - Svak økonomistyring fra Sametinget I evalueringsrapporten foreslås det at det videre arbeidet bygger på en strategi med mer operasjonaliserbare målstetninger, strategier og tiltak. I tillegg foreslås det at retningslinjene for støtte forenkles, og at det etableres standardiserte regnskapsrutiner for å sikre bedre oversikt over årlige disponeringer. Videre blir det blant annet foreslått tiltak for å styrke utviklingsarbeid med tanke på å sikre kvalitet og kompetanse i læremiddelproduksjonen; herunder tiltak for å øke rekrutteringen av forfattere, å styrke spesielt sør- og lulesamisk læremiddelutvikling og å bedre formidlingen av tilgjengelige samiske læremidler. Når det gjelder Sametingets fremtidige rolle i samisk læremiddelutvikling, anbefaler evaluator en nærmere utredning av dette. Etter konsultasjoner mellom Kunnskapsdepartementet og Sametinget har departementet i budsjettproposisjonen for 2009 foreslått å ikke endre ansvarsforholdene. I en undersøkelse per oktober 2008 gjennomført av Finnut Consult AS på vegne av Fylkesmannen i Finnmark beskrives hvilke læremidler som er produsert i perioden Kort oppsummert viser rapporten at - Det er produsert få læremidler etter LK06-S - Skoleeierne er uenige om de tilgjengelige læremidlene kan brukes i samsvar med de nye læreplanene - Behovet for læremidler for grunnskolen i prioritert rekkefølge er samfunnsfag, samisk som første- og andrespråk, naturfag, RLE og matematikk. For videregående opplæring

16 16 er behovet først og fremst i samisk som første- og andrespråk og norsk for elever med samisk som førstespråk. - Det er ikke sammenheng mellom fagene med minst produksjon og det behovet som rapporteres. Det påpekes at behovet derfor bør kartlegges på andre måter enn å sammenligne produksjonsmengden i de forskjellige fag. Til sammen ble det kartlagt 155 læremidler produsert i denne perioden. Størstedelen av læremidlene dekker grunnskolen, 13 av de 155 gjelder videregående. Av de 155 læremidlene er 15 på sørsamisk og 22 på lulesamisk; resten er på nordsamisk. Arbeidsgruppa viser for øvrig til pkt. 2.2, og som viser dagens situasjon og pkt. 2.4 hvor det går fram hvilke tiltak som er gjort for å bedre situasjonen Pedagogisk materiell for barnehagen Det er et mål at samiske barn og unge skal få en sterk samisk identitet og tilknytning til samisk språk og kultur. Barnehagen er en svært viktig samisk språklæringsarena for mange barn. Mange samiske foreldre som har mistet sitt språk, velger samisk barnehage for sine barn for at de skal lære samisk. Sametingets strategiske plan for samiske barnehager, Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling og Rammeplan for barnehagen, legges til grunn ved prioriteringer av pedagogisk materiell for barnehagen. Det er behov for pedagogisk materiell for alle 7 fagområdene i rammeplan for barnehagen på alle tre samiske språk. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Tidligere utviklet pedagogisk materiell dekker til en viss grad fagområdet kommunikasjon, språk og tekst, men ikke de øvrige fagområdene i rammeplanen. De samiske barnehagene er ulike og har dermed også ulike behov. Av barnehagene som Sametinget gir tilskudd til, har om lag halvparten samisk som driftsspråk. De resterende bruker både samisk og norsk, Et fåtall av disse bruker mest norsk som driftsspråk, mens samisk brukes bare til en viss grad. I Sametingets forvaltning av tilskudd til samiske barnehager er alle disse barnehagene definert som samiske barnehager. Det er behov for metodiske veiledninger for språkarbeidet i barnehagen. I dag finnes det kun et fåtall av slik faglitteratur. Siden språksituasjonen i barnehagene er så ulik, er det nødvendig å utarbeide flere typer veiledninger. Det er viktig å ivareta behovet også til samiske barn i norskspråklige barnehager. I følge rammeplanen skal alle barnehager i Norge bli kjent med at samene er Norges urbefolkning og få kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdag. Sametinget har utarbeidet et eget temahefte om samisk språk og kultur i barnehagen, men det er etterspørsel etter mere materiell. Det er et faktum at det finnes lite bøker med bilder og lesefortellinger fra samisk kultur, spill, filmer og annet materiell som fremmer samisk identitet, kulturforståelse, begrepslæring og

17 17 språkutvikling, som passer for aldersgruppen og er tilpasset dagens situasjon. Det er utarbeidet en oversikt over eksisterende pedagogisk materiell i forhold til fagområdene i Rammeplan for barnehagen. Oversikten viser at det nok finnes en del eventyrbøker og bøker med fortellinger på nordsamisk. Noen er oversatt fra norsk og tar ikke utgangspunkt i samisk kultur, mange av bøkene er utgitt på 1970 og 80-tallet og innholdet passer ikke så godt til dagens samiske samfunn. Derfor er det viktig å utvikle pedagogisk materiell med utgangspunkt i dagens samiske samfunn, slik at dagens barn kan identifisere seg med innholdet. Det er altså behov for både digitale og trykte pedagogisk materiell, CD, filmer og spill, som dekker ulike behov i de ulike barnehagene. Det drives endel utvikling av pedagogisk materiell til eget bruk på barnehagene. Med kvalitetssikring, både når det gjelder innhold og samisk språk, ville disse kunne utgis relativt raskt. Mange av disse læremidlene er mindre temahefter som ikke vil være kostbare å utgi. Bevilgninger og søknadsum for pedagogisk materiell for barnehagen de siste tre årene: Budsjettert /Tildelinger Totalt søknadsum 2008 kr kr kr kr Kr Oversikten viser at det vil være potensiale til å utvikle fire fem ganger så mye pedagogisk materiell pr år som det er budsjettert midler til. I følge Sametingets Strategisk plan for samiske barnehager skal pedagogisk materiell som Sametinget bevilger midler til, så langt som mulig gis ut på nord-, lule- og sørsamisk. Det vil være både økonomisk og tidsbesparende å oversette læremidler som er utarbeidet på ett samisk språk til de to andre samiske språkene. Sametinget erfarer imidlertid at dagens bevilgning dekker knapt utgivelse av en bok på tre språk Ordinære læremidler for grunnopplæringen Matrisen under viser dekning for de forskjellige fagene i forhold til ordinære læremidler etter Kunnskapsløftet - Samisk pr desember I rapporten som Finnut Consult AS laget på vegne av Fylkesmannen i Finnmark beskriver Finnut læremiddelproduksjonen fra og konkluderer med at det er produsert få læremidler etter LK06-S. Vanligvis går det minimum to år å produsere et samisk læremiddel. De samiske læreplanene ble ferdigstilt i juni Det er altså først fra budsjettåret 2006 at utvikling av læremidler i forhold til Kunnskapsløftet-Samisk kunne igangsettes. Da arbeid med nye læreplaner ble igangsatt, ble det gjort avtaler med forlagene om at prosjekter som var igangsatt, skulle tilpasses de nye læreplanene såfremt det var mulig.

18 18 I 2009 ble det ferdigstilt en god del læremidler på nordsamisk. I forbindelse med et utviklingsprosjekt som Sametinget og Samisk høgskole hadde om satsing på begynneropplæring, ble det utviklet læremidler som fremmer lese- og skriveopplæring. Disse er ferdigstilt. I tillegg er det ferdigstilt læremidler for RLE for års og historiebøker for barneet. Det ble også ferdig oversatte digitale læremidler på sør-, lule- og nordsamisk med moduler til fagene samisk, matematikk, engelsk og naturfag og digitale læremidler på nordsamisk i matematikk. Det har de siste årene gått fortere å få ferdigstilt læremidler på nordsamisk enn tidligere. Derimot har det vært mer problematisk å få ferdigstilt læremidler på sør- og lulesamisk. Forlagene begrunner forsinkelsene med at det er problematisk å få tak i forfattere, oversettere og språkfolk som kan ta den siste språkkorrigeringen. I St.prp. nr. 1 ( ) for Kunnskapsdepartementet omtales utvikling og produksjon av samiske læremidler. Her pekes det blant annet på at Sametinget til tider har hatt store budsjettavsetninger til læremidler. Bakgrunnen for dette er at det i en del tilfeller har tatt uforholdsmessig lang tid å få ferdigstilt læremidlene. Enkelte prosjekter, som ble igangsatt for mange år siden, har ennå ikke blitt ferdigstilt. Sametinget har i 2009 avsluttet gamle prosjekter som forlag ikke har klart å ferdigstille, men det gjenstår noe arbeid innen dette området. Læremidler under utvikling I matrisen kan man også se hvor det er påbegynt læremiddelprosjekter. Det er igangsatt både ny-utvikling og revidering av eksisterende læremidler som er utarbeidet i forhold til tidligere læreplaner. Samiskfagene er prioritert. Det er igangsatt nytt læreverk for sørsamisk som første- og andrespråk for års. Det er også igangsatt digitale læremidler for lulesamisk som andrespråk for nivå 1-6. Drag skole, som er i et pilotprosjekt som ressurskole for lulesamiske læremidler, er i gang med å utarbeide arbeidsbøker til eksisterende læreverk i lulesamisk som førstespråk og slik blir verket fornyet i forhold til Kunnskapsløftet Samisk. Samme skole er også i gang med læremidler til samfunnsfag og RLE. Da Kunnskapsløftet ble innført, var man akkurat ferdig med oversettelse av matematikkverk til nordsamisk for års etter L97S, noe som kostet bortimot 10 millioner kroner. Det har imidlertid vært et sterkt krav fra skoler og foreldre om at elevene skal ha et matematikkverk på samisk som er utviklet etter Kunnskapsløftet. Prosessen med oversetting av matematikkverk fra norsk til alle tre samiske språk er igangsatt. På grunn av ressurssitasjonen er det prioritert å oversette bare deler av læreverk, forsvis elevbøker. Læremidler utviklet etter tidligere læreplaner Matrisen viser at det er en del temabøker og digitale læremidler som dekker deler av lærestoffet i faget. Det meste av disse er utviklet eller påbegynt før Kunnskapsløftet ble

19 19 innført, men det vurderes at de fortsatt kan brukes. Sametinget påpeker at med de økonomiske rammene for læremiddelutvikling, har det vært, og er vanskelig å ha helhetlig tenking når det planlegges læremidler. Det er så mange målgrupper, elever på barneskole, ungdomsskole og videregående opplæring som har bruk for læremidler i mange fag, og det på tre språk. Ved tidligere utlysninger av læremidler ble det satset mere på temabøker hvor endel av disse har vært tverrfaglige, slik at elever kunne få lese i alle fall deler av lærestoff på samisk på ulike klasse. Dette har vært en fordel da ny reform kom, fordi mye av det som er produsert utfra denne tenkingen, kan også brukes etter at nye læreplaner ble innført. De siste års utlysninger har vært slik at det utlyses for heldekkende læremidler i samme fag på samme språk for flere års om gangen. Dette for å få bedre progresjon i faget, og for å sikre forutsigbarhet for forlagene med hensyn til engasjering av læremiddelforfattere. Det er også et ønske fra lærere om at de skal kunne ha færre bøker å forholde seg til i samme fag på samme. Behov for læremidler Matrisen viser at det mangler læremidler på samisk i mange fag. Sametinget fastslår at det er altfor lite midler til læremiddelproduksjon, og derfor har det ikke vært mulig å prioritere alle fag. Det har vært et mål hvert år å prioritere å støtte noe produksjon på all tre samiske språk og noe for barnehage, grunnskole og for videregående opplæring. Faget samisk har vært prioritert. Dernest har læremidler for identitetsskapende fag hatt høy prioritet. Det utvikles også digitale læremidler, noe som kan være kostbart. I henhold til avtale mellom Sametinget og forlag koster det ca.1 million kroner å utvikle heldekkende læremidler, lærebok med nettressurs for ett års på ett språk. Det er i dag 22 fag hvor det ideelt sett burde være læremidler på tre samiske språk og 10 av disse fagene har elevene fra barneet til videregående opplæring, dvs års. Til parallelle samiske læreplaner og til programfagene på videregående opplæring burde det utvikles læremidler også på norsk. I matrisen er følgende symboler brukt: Etter Kunnskapsløftet samisk, elevbøker/digitale ressurser, flesteparten av kompetansemålene dekt Deler av kompetansemål dekt, temabøker/hefter/digitale læremidler Elevbøker, nesten heldekkende etter tidligere læreplaner Ikke timer i faget Svært liten dekningsgrad av læremidler eller mangler helt # under utvikling R R94/L97S, revidering/tilleggsressurser

20 20 O D Y oversetteles fra norsk eller finsk digitale læringsressurser yrkesfaglig På nordsamisk Fag Barneet Ungdomset Videregående Vg 1 Vg 2 Vg 3 Samisk 1 DO # # D D Vg Samisk 2 D #D #D #R #R Samisk 3 # # # #D Samisk frem.spr. Samisk fordypn. RD RD RD RD R D R D Norsk for samisk 1 Matematikk DO # # # OD OD Y Engelsk DO RLE/RE # # # # # # # D Naturfag DO 1-4. DO #DO Samf.fag D8.-10.