Senter for jordfaglig miljøforskning

Transkript

1

2 Senter for jordfaglig miljøforskning Hovedkontor: 1432 Ås Tel Fax Besøksadr.: Saghellinga, NLH Avd. Bodø Vågønes forskningsstasjon 8001 Bodø Tel Fax Tittel Jordsmonnovervåking i Norge. Pesticider Forfatter(e): Gro Hege Ludvigsen, Jordforsk og Olav Lode, Planteforsk Dato: Tilgjengelighet: Prosjekt nr.: Arkiv nr.: Åpen Rapport nr.: ISBNnr.: Antall sider: Antall vedlegg: Jordforsk: 82/ vedl 74 5 Oppdragsgiver: Kontaktperson(er): Statens landbruksforvaltning og Statens forurensningstilsyn Bjørn Huso, SLF og Sigrid Skjølås, SFT Stikkord: Pesticider, plantevernmidler, overflatevann, bekker, elver, grunnvann, grøftevann, miljøeffekter Fagområde: Avrenning fra landbruk Sammendrag: Rapporten oppsummerer funn av pesticider i bekker, elver, grunnvann og nedbør i perioden Det er undersøkt resipienter i ulike deler av landet. Miljøeffektene av funnene i overflatevann er vurdert. Omfanget av bruken av pesticider i en del felt er registrert og bruk i nedbørfeltet og funn i bekkene er sett i sammenheng. Tilstanden til den enkelte resipient er presentert. Det er gjort analyser for utvikling i funn av enkelt som har fått endringer i sin godkjenning. Der er gjort en gjennomgang av funn av hvert pesticid i analysespekteret, deres bruk, egenskaper og gjenfinning. Land/fylke: Norge, fleste fylker Kart 1:50 000: Målestokk Ansvarlig leder Prosjektleder Nils Vagstad Gro Hege Ludvigsen Jordforsk rapport

3 INNHOLD INNHOLD... 1 Forord... 3 Sammendrag Innledning Metoder Bekker og elver Grunnvann Generelt om analysespekter Miljøfarlighetsgrenser Resultater fra bekker og elver Omsetning av pesticider relatert til funn Pesticider påvist i bekker og elver Utvikling i bekker og elver Resultater fra grunnvann Overflatenært grunnvann i områder Drikkevannsbrønner i områder Oppsummering og diskusjon Oppsummering av utviklingen i bekker, elver og grunnvann Vurdering av de norske undersøkelser Resultater fra overvåkingen i de andre skandinaviske land Særlig aktuell litteratur Vedlegg Vedlegg 1 Analysespekter for undersøkelsene. Vedlegg 2 Oversikt over virksomt og navn på handelspreparat. Vedlegg 3 Tabeller fra bekker, elver og grunnvann. Vedlegg 4 Grenseverdier for miljøfarlighet. Vedlegg 5 Oversikt over funn av pesticider i 1995 til

4 2

5 FORORD Dette er en rapport utarbeidet for Statens landbruksforvaltning og Statens forurensningstilsyn. Rapporten sammenstiller resultater fra overvåkingen av pesticider i 2001 i programmet "Jordsmonnovervåking i Norge JOVÅprogrammet. Detaljerte resultater fra hvert enkelt felt er samlet i rapporten "Feltrapporter fra programmet i 2001." Vedleggene til rapporten oppsummerer hovedresultater fra tidligere års overvåking. Programmet har i 2001 vært et samarbeid mellom: Jordforsk som programansvarlig, ansvarlig for overvåkingsfelt, dataanalyser og tolkning av funn av pesticider, Planteforsk som ansvarlig for overvåkingsfelt, kjemiske analyser og tolkning av funn av pesticider, Fylkesmannens miljøvernavdelinger i Østfold og NordTrøndelag. Rapporten er skrevet av Gro Hege Ludvigsen, Jordforsk og Olav Lode, Planteforsk. Den er basert på data innsamlet og rapportert av forskere og fagansatte ved: Planteforsk: Svein Selnes og Erling Stubhaug Fylkesmannens miljøvernavdelinger: Leif Inge Paulsen, Torstein Martinussen, Aase Richter, Marit Grimsrud, Jordforsk: Stine Vandsemb, Ketil Haarstad, Marianne Bechmann, Hans Olav Eggestad, Johannes Deelstra og Rut Skjevdal. Rogalandsforskning: Åge Moldværsmyr I tillegg til ovennevnte har Torsten Källqvist, NIVA, Ole Martin Eklo, Planteforsk, og Terje Haraldsen, Landbrukstilsynet bidratt med innspill og ekspertise. Jeg vil takke alle bidragsytere for innsatsen! Ås Gro Hege Ludvigsen Jordforsk 3

6 SAMMENDRAG Program for jordsmonnsovervåking JOVÅ er et nasjonalt overvåkingsprogram som rapporterer resultatene fra overvåkingen av pesticider (plantevernmidler) i landskapet. Overvåkingsprogrammet ble startet i Denne rapporten omhandler overvåkingen i 2001, men rapportens vedlegg oppsummerer også resultater fra tidligere år. I 2001 ble det tatt 123 i 7 bekker og 2 elver. Det var generelt relativt få påvisninger og gjennomgående lavere konsentrasjoner av pesticider sammenlignet med tidligere år. Det ble ikke påvist nye pesticid i overflatevann, men ett nytt middel, cyprokonazol, ble påvist i grunnvann. Bruken av pesticider i Norge sammenlignet med mange andre europeiske land er relativt lav. I 2001 var omsetningen av pesticider målt i 519 tonn, litt lavere enn gjennomsnittet de siste fem år. Mange av ugrasmidlene som hyppig er påvist i JOVÅprogrammet, har fått endringer i sin godkjenning i perioden Pesticidene er helt av markedet eller det er gitt sterke bruksbegrensninger på midlene. Dette har ført til endringer i bruken av midlene og endringer i gjenfinningsbildet. Analysene av enkelt viser at det har vært signifikante reduksjoner i funn og konsentrasjoner av mange av de ene som har fått endret sin godkjenning i overvåkingsperioden. Særlig skyldes den positive utviklingene i noen av feltene overgangen fra fenoksysyrer og bentazon til lavmidler. I bekker og elver er det til sammen for alle år ( ) påvist 36 forskjellige pesticider, herav 22 ugrasmidler, 8 soppmidler og 6 insektmidler. I perioden er det utført 1088 analyser for multimetodene og påvist pesticider i 716 (65 %). Til sammen er det gjort 1852 enkeltfunn i de bekkene som er inkludert. I alle 13 lokaliteter der det er brukt pesticider i nedbørfeltet, er det også funnet pesticider. Overvåkingen av bekker og elver er lokalisert til områder med driftsformer hvor pesticider brukes systematisk og hvor det derfor kan forventes risiko for spredning til vann. I en enkelt bekk er det påvist opp til 20 forskjellige pesticider. Det er store variasjoner i antall funn fra lokalitet til lokalitet. De viktigste faktorene som avgjør hvor mye pesticider som påvises, er andelen i nedbørfeltet og omfanget av bruk av pesticider. Størrelsen på nedbørfeltet har også betydning. Elvene med store nedbørfelt, har gjennomgående færre funn enn bekkene da disse fanger opp mye vann fra u. De fleste funn og de høyeste konsentrasjonene av pesticider er gjort i juni og juli, kort tid etter sprøyting. Antall med funn avtar gradvis utover høsten til desember og det er gjennomgående lave konsentrasjoner i høstmånedene. Det er også tatt noen i vintermånedene og påvist pesticider i disse. Når det går tele i jorda og avrenningen fra ene avtar, finner vi normalt ikke rester av pesticider i bekkene. I milde vintre med avrenning i grøfter og på overflaten, vil enkelte pesticider transporteres til overflatevann. For å vurdere konsekvensene av pesticider i overflatevann i Norge, er det benyttet en indeks for miljøfarlighet (MFI) for de forskjellige pesticider. Antall overskridelser av (MFI) pr år viser en positiv utvikling. I 2001 var bare en prøve som overskred grenseverdien. I gjennomsnitt er 6 % av prøvene over grenseverdien for miljøfarlighet. Det er gjort statistiske analyser for å tolke utvikling i felt i perioden Tolkninger av resultatene må ta hensyn til at det er mange faktorer som påvirker gjenfinning blant annet endringer i bestemmelsesgrenser, utvidelse av søkespekteret, endringer i godkjenning av 4

7 midler, variasjoner i værforhold og bondens bruk av midlene (mengder, tidspunkt, sprøytemåter etc.) Resultatene viser at det er en signifikant positiv utvikling i flere bekker med færre antall påvisninger, lavere konsentrasjoner og lavere gjenfinning av er som er miljøskadelige. I andre felt er det ingen negativ utvikling slik en burde forvente ut ifra utvidelsene i av søkespekteret i perioden. Den positive utviklingen i en del felt skyldes at mange av de ene som hyppigst påvises har fått endret sin godkjenning i overvåkingsperioden. Men også en økt oppmerksomhet og større aktsomhet av bøndene på grunn av fokus på miljøeffektene av pesticidbruk, kan også være medvirkende årsak til de observerte reduksjoner. Likevel vil årlige værvariasjoner påvirke gjenfinningen av pesticidene, slik at det er behov for langsiktige måleserier for å se om den positive trenden vil holde seg. Det er i perioden tatt 135 av overflatenært grunnvann i nedbørfeltet til Vasshaglona og Heiabekken og påvist pesticider i 110 (81 %). Tidligere er også grunnvann på Apelsvoll overvåket. Til sammen for alle felt er det påvist 13 ulike pesticider i overflatenært grunnvann. Med unntak av cyprokonazol er disse midlene er også påvist i bekker og elver. Feltene er valgt ut som risikoutsatte lokaliteter i forhold til faren for utvasking av pesticider til grunnvann. I 2001 ble det tatt i 5 av gårdsbrønnene som også ble prøvetatt tidligere år. Totalt ble det tatt 9 og påvist pesticider i 6 av prøvene. I perioden er 22 drikkevannsbrønner undersøkt i Akershus, Østfold, Vestfold og Hedmark. Av de 22 undersøkte brønnene er det påvist pesticider i 11 brønner (50%). 7 brønner har funn over grenseverdien for drikkevann fra vannverk (42 % av alle funn er over grensen). Det er tatt til sammen 118 og det var funn i 68 av prøvene (58 %). Det er gjort til sammen 105 enkeltfunn av 13 forskjellige pesticid. Av fjellbrønner hadde 9 av 14 funn (64%), tilsvarende for jordbrønner var 2 av 8 (25%). De fleste brønnene som har mange funn, er påvirket av punktkilder. Statens institutt for folkehelse har vurdert funnene i drikkevannsbrønnene. De konkluderer med at det ikke medfører helserisiko å drikke vannet med de konsentrasjoner av pesticider som er påvist. Resultatene fra de to forskjellige grunnvannsundersøkelsene viser at enkelte pesticider i utsatte områder lett transporteres til grunnvann. Det er derfor grunn til å være oppmerksom på pesticider i grunnvann spesielt for små drikkevannsbrønner i områder. Det er også gjort en oppsummering av pesticidovervåkingen i de andre Skandinaviske land. I Sverige og Danmark har det vært en betydelig overvåking av pesticider siden Det er gjort svært mange påvisninger og det er analysert for og funnet en rekke pesticider som vi ikke har påvist i Norge. De ene som påvises i størst omfang i Sverige og Danmark, er de samme pesticidene som også påvises i det norske overvåkingsprogrammet. 5

8 # # # # # # # # 1 INNLEDNING Overvåking av pesticider har som formål å gjennomføre en tiltaks og kildeorientert overvåking av dagens bruk av pesticider som skal gi landbruks og miljøvernforvaltningen kunnskap om forurensning av vannforekomster som en følge av pesticider brukt i jordbruket. Det legges særlig vekt på: Kunnskap om forekomsten av pesticider i vann og potensiell risiko for forurensning av resipienter. Kunnskap om sammenheng mellom bruk av pesticider og forekomst i vann som et grunnlag for å vurdere om godkjenningsrestriksjoner for et pesticid gir forventet effekt. Påvise mulige effekter av endret bruk av pesticider innen jordbruket. For å møte disse målsettingene har programmet i perioden overvåket bekker og elver, grunnvann, grøftevann, nedbør og sediment. I denne rapporten presenteres resultatene spesielt fra 2001, men tidligere års resultater er også trukket med. For detaljerte opplysninger henvises det til tidligere års rapporter. Resultatene fra overvåking av pesticider skal brukes av forvaltningen i spørsmål knyttet til bruken av pesticider og som grunnlag for oppfølging av internasjonale avtaler. 2 METODER 2.1 Bekker og elver # Vannproposjonale bland $ Stikk Rapporten presenterer resultater fra de 7 bekker og 2 elver som ble overvåket i 2001 (figur 1). I vedleggene finnes også resultater fra de andre lokalitetene som har blitt overvåket i perioden Mange lokaliteter har blitt overvåket i 7 år, men noen har kortere måleserier. SkasHeigre # # # # # $ # $ $ Hotran Kolstad Mørdre # Lier Skuterud Hobøl Heia Vasshaglona Lokalitetene er valgt ut i områder som representerer ulike driftsformer, klima og jordtyper. Det er lagt vekt på å finne nedbørfelt med en høy andel. Det er valgt områder der pesticider er regelmessig brukt. Feltene representerer ikke et statistisk gjennomsnitt av norsk produksjon, men er representative for vanlig forekommende driftsformer. Områder med grasproduksjon er lite representert. I slike driftsformer er det vanligvis liten bruk av pesticider. Figur 1. Kart over bekker og elver som er overvåket i

9 Mørdrebekken målerenne, crumpoverløp Vann er hentet ut ved stikk og bland (vannproporsjonale ). Blandprøvene tas på de stasjoner som har kontinurerlig måling av vannføring (se bildene). Blandprøvene er identifisert med den dato prøvene er, men representerer en 14 dagers periode forut for prøveuttaket. Stikkprøvene er i hovedsak tatt med 14 dagers mellomrom, men det er også tatt etter spesielle nedbørepisoder. Enkelte stikk er også som supplement til bland. Prøvetakingsperioden er fra sprøyteperioden starter i slutten av mai til og med desember. Det er også tatt noen ved snøsmeltingen om våren. I noen felt er det også tatt i vintermånedene. Det foreligger data om bruken av pesticider for seks nedbørfelt. Gardbrukerne oppgir hvilke midler de har benyttet, mengder og tidspunkt for sprøyting. Denne informasjon er verdifull for tolkning av funnene, men den kan inneholde feilkilder. Opplysningene gir likevel et godt grunnlag for å sammenholde bruk med funn av pesticider og gir klare indikasjoner på enes egenskaper. Instrumentering av Mørdrebekken, datalogger. 2.2 Grunnvann Undersøkelsene er delt opp i "overflatenært grunnvann i områder" og "drikkevannsbrønner i områder". Se feltrapporter for mer informasjon om lokalitetene. Det finnes ingen generelle grenseverdier for innhold av pesticider i grunnvann. For drikkevann (vannverk over 20 husstander eller 100 personenheter) er det samme grenser for EU og Norge: 0,1 for hvert enkelt middel (uten hensyn til kjemisk gruppering eller giftighet) og sum for alle pesticider i en prøve 0,5. For de private drikkevannsbrønnene som er undersøkt i JOVÅprogrammet, er disse grenseverdiene veiledende. De politiske målsettingene som ligger til grunn for Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler sier om grunnvann: Plantevernmidler i grunnvann bør ikke forekomme og skal ikke overskride grenseverdiene for drikkevann. 7

10 Overflatenært grunnvann i områder Lokalitetene som er prøvetatt for overflatenært grunnvann, er valgt ut fra at de ansees å være risikoområder der det er sannsynlig å påvise pesticider. De gir derfor ikke et representativt bilde av tilstanden med hensyn på grunnvann i tilknytning til er. Prøvene tas av øvre del av grunnvannet. Høyden over filtret (uttaksnivået for prøven), bør derfor ikke være for stor. I jordarter med lik gjennomtrengelighet for vann vil en stor forskjell i høyeste og laveste vannstand indikere at en stor andel av grunnvannsstrømmen passerer brønnen. Høy vannstand over filtret i brønnen letter prøvetakingen pga. tilgang på større vannmengder, men gir større fortynning enn lav vannstand. Overvåkingsprogrammet har ikke ressurser til å gjennomføre hydrogeologiske undersøkelser. Informasjon om grunnvannsnivå og nedbør er imidlertid viktige mål for tolkning av funn. Figur 2. Prinsippskisse for tre typer oppsamlingsanlegg for grunnvann. Prinsippskisse for de ulike undersøkelsene er vist på figur 2. Prøvene fra overflatenært grunnvann er innhentet fra 3 m lange grunnvannsbrønner i rustfritt stål (diameter=30 mm), satt ned til øvre del av grunnvannet. Brønnene er plassert i løsmasser i ytterkant av jordet. To til tre brønner på hver lokalitet er prøvetatt. Brønnene mates fra den øverste delen av grunnvannsonen. Dette skiller seg lite fra vann i umettet sone. I brønnenes uttaksnivå (filterdyp) nydannes grunnvannet i all hovedsak ved infiltrasjon fra dyrka er. Disse brønnene er derfor utsatt for tilsig av pesticider gjennom umettet sone. Prøvene tas ut via en polyetylenslange og håndpumpe. Undersøkelsene i 2001 er gjort i nedbørfeltet til Vasshaglona i Grimstad, AustAgder og Heiabekken i Råde, Østfold. På disse lokalitetene er det også tatt av pesticider i bekkene. Drikkevannsbrønner i områder Det er foretatt prøvetaking i til sammen 22 gårdsbrønner i perioden Totalt er det gjort 118 analyser. Av gårdsbrønnene ligger 9 i Akershus, 4 i Østfold, 6 i Vestfold og 3 i Hedmark. 14 av brønnene er boret i fjell med dyp m, 8 er gravde brønner i jord (jordbrønn) med dyp 36 m. Brønner for prøvetaking ble valgt på grunnlag av forespørsel etter interesserte brønneiere gjennom forsøksringer samt oppslag i pressen. Informasjon om brønnene, som brønndyp, 8

11 jordtype osv., samt bruk, er gitt av brønneier. På barunn av de som meldte sin interesse, ble de aktuelle brønner valgt ut for å representere ulike jordtyper, driftsmåter og brønntyper (ulik dybde, jordfjellbrønner etc.) Programmets ramme har ikke tillatt innsamling av ytterligere informasjon om brønnene og deres omgivelser. Jordbrukset i nærheten av gårdsbrønnene varierer, men er oppgitt til å være mellom dekar. Vannprøvene er tatt så nære kilden som mulig, tappet direkte på 1liters nye prøveflasker av mørkt glass, og sendt til analyselaboratoriet så hurtig som mulig, vanligvis samme dag. Vannprøvene er tatt etter 1530 minutters forpumping. Forsøk i felt viste at grunnvannet generelt har stabile verdier i elektrisk ledningsevne og temperatur etter dette tidsrommet. 2.3 Generelt om analysespekter Alle av bekker, elver, grunnvann og grøftevann er analysert ved metodene GCmulti M03 og GC/MSmulti M15 ved Planteforsk Pesticidlaboratoriet. Metodene er akkreditert. Analysespekteret har blitt utvidet hvert år. Det har også kommet til nye midler under veis i prøvetakingsperioden hvert år. Vedlegg 1 angir søkespekteret ved utgangen av Analysespekteret omfatter aktive og noen metabolitter. Dersom en teller opp pesticider, har analysespekteret omfattet følgende antall: Gj.snitt Antall Bestemmelsesgrensene for analysene er blitt senket i perioden. Endringene var særlig store fra 1995 til 1996, senere år har det vært få endringene i bestemmelsesgrenser. Fordi egenskapene til pesticidene er forskjellige, bl.a. med hensyn til mengde brukt, nedbrytning og binding etc, vil frekvensene av påvisninger av hvert middel variere. Nye midler tas inn i analysespekteret etter en årlig gjennomgang av de godkjente pesticider og en prioritering ut fra enes egenskaper med hensyn på binding, mobilitet, giftighet, anvendelsesområdet og metode for analyse. Enkelte har i perioden også vært analysert for ene: glyfosat, isoproturon, ETU (mankozeb), klormetkvat (CCC) samt lavmidlene tribuneronmetyl, klorsulfuron, triasulfuron, tifensulfuronmetyl og metsulfuronmetyl. Analyselaboratorium for disse prøvene og bestemmelsesgrenser er angitt i vedlegg 1. En del pesticider er brukt i nedbørfeltene, men ikke inkludert i standard analysespekter. Vi mangler derfor informasjon om eventuelle rester av disse ene i bekkene. I rapporten er det brukt navn på det virksomme i plantevernmidlet. I vedlegg 2 framkommer hvilke handelspreparat som inneholder de aktuelle virksomme. I teksten er ene merket etter bruksområde: (H) = herbicid (ugrasmiddel) (F) = fungicid (soppmiddel) (I) = insekticid (insektmiddel omfatter også andre skadedyr). Det ble ved oppstart av programmet gjennomført laboratoriestudier på metodene for prøvetaking av pesticider (Holen, 1995). Siden har det kommet mange nye er inn i analysespekteret og det ble gjennomført et forsøk for å evaluere de nye ene gjennom 9

12 kontrollerte laboratoriestudier i (Svendsen & Holen 2000). Studiene av nedbrytning viser at for noen få pesticider skjer det en nedbrytning i løpet av en 14 dagers periode. Studiene av binding til plast viser at noen av de upolare og middels polare pesticidene som har kommet inn i søkespekteret i de siste årene, vil binde seg til plast. Det vil derfor være en redusert gjenfinning av disse midlene der prøvetakingen er basert på bland. Resultatene viser derfor at vi ikke har avdekket det totale problemomfanget med hensyn til gjenfinning av pesticider. Problemomfanget for noen midler kan være større enn observert. Dette gjelder noen som har gått ut av bruk og følgende pesticider som brukes i dag; soppmidlene prokloraz og fluazinam samt insektmidlene esfenvalerat, permetrin, alfacypermetrin og lamdacyhalotrin (se vedlegg 5). 2.4 Miljøfarlighetsgrenser I Norge finnes ingen generelle grenseverdier for innhold av pesticider i overflatevann eller grunnvann. Grenseverdier er kun satt for drikkevann. De politiske målsettingene som ligger til grunn for Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler sier om overflatevann: Forekomst av plantevernmidler i bekker og overflatevann skal reduseres så langt det er mulig og skal ikke overskride verdier som kan gi skade på miljøet. I EU arbeides det med å fastsette grenseverdier for enkelte spesielt giftige pesticider i overflatevann, mens det ikke er utarbeidet generelle grenseverdier. Det arbeides i mange land med metoder for å evaluere funn i overflatevann, spesielt har de kommet langt i Nederland (Crommentuijin T. et al, 2000). Daphnia magna, et lite krepsdyr blant annet brukes for å bestemme pesticidenes giftighet. For å vurdere konsekvensene av pesticider i overflatevann i Norge, er det benyttet en indeks for miljøfarlighet (MFI) for de forskjellige pesticider. Risikoindeksen er basert på EPPO (European Plant Protection Organisation) sin retningslinje for vurdering av miljøeffekter i ferskvann, men brøken er snudd slik at høye verdier gir større risiko. Utregningen er basert på forholdet mellom giftighet og eksponering av pesticider. LD 50 angir den n som i forsøk har gitt 50% dødelighet for fisk og dafnier (akutt giftighet). EC 50 angir konsentrasjonen som ga 50% reduksjon i veksthastighet for alger (kronisk giftighet). For dafnier og fisk er LD 50 verdien så delt på en sikkerhetsfaktor på 100. For alger og vannplanter er EC 50 verdien delt på sikkerhetsfaktoren 10. Den mest følsomme organisme er brukt for å angi MFI grensen. Dersom MFI > 1 gir dette en viss risiko for effekt på vannlevende organismer. Vedlegg 4 viser grenseverdien som ligger til grunn for MFI for de pesticider som er analysert i perioden 1995 til MFIverdiene er nyttet for å beregne total miljøbelastning (TMB) for bekker og elver. Tallet er fremkommet ved at den målte konsentrasjonene av hvert enkelt pesticid er "vektet" ved å dele på MFIgrensen for et. TMBtall i gjennomsnitt per prøve gir et uttrykk for den relative belastningen på resipienten med hensyn på potensiell miljøfare. 10

13 3 RESULTATER FRA JORDBRUKSBEKKER OG ELVER 3.1 Omsetning av pesticider relatert til funn Bruken av pesticider i Norge sammenlignet med mange andre europeiske land er lav. EPA (Eurpean Environment Agency) oppgir norsk forbruk til ca. 1 per hektar dyrka. Generelt er forbruket høyere jo lenger syd i Europa en kommer og øverst på statistikken ligger Kypros, Italia og Nederland med ca. 14 per hektar. Sammenlignet med Sverige og Finland som har klimatiske forhold som ligner Norge, ligger vi høyt. Finland bruker ca. 0,5 per hektar og Sverige ca 0,7 per hektar. Danmark har et forbruk om lag dobbelt så høyt som Norge, nesten 2 per hektar (Scheidleder et. al, 1999). Norge har unntak fra EU s regelverk og har et nasjonalt regelverk for godkjenning av pesticider. Også i de europeiske landene er det betydelige variasjoner i hvilke midler som er godkjent for det nasjonale markedet. Det er derfor vanskelig å sammenligne bruken av enkeltmidler til de ulike kulturene direkte, men generelt er det godkjent relativt få midler i Norge sammenlignet med de fleste land i Europa. I 2001 var omsetningen av pesticider målt i 519 tonn (tabell 1). Disse tallene inneholder både kjemisk syntetiserte pesticider, biologiske preparater og grunn som brukes som plantevernmidler. Det meste av volumet er imidlertid kjemiske pesticider (ca 97%). Totalomsetningen av pesticider de siste 5 år viser store årlige variasjoner som følge av et nytt avgiftssystem fra og en avgiftsøkning fra Det nye avgiftssystemet og avgiftsøkningen førte til stor omsetning fra importør til forhandler i slutten av årene 1998 og 1999 og lav omsetning i 2000, mens omsetningen i 2001 er noe lavere enn gjennomsnittet for de siste fem år. Tabell 1. Omsetning av plantevernmidler (pesticider) tonn 1997 til Kilde: Statens landbrukstilsyn Type middel Gj.snitt % fordeling % fordeling Ugrasmidler (H) 503,8 544,3 448,7 283,4 377,2 431, Soppmidler (F) 175,4 263,3 219,0 53,1 118,6 165, Skadedyr og insektmidler (I) 19,5 22,8 24,7 10,7 9,8 17,5 2 3 Andre * 55,5 124,3 103,9 33,0 13,1 66, Sum 754,2 954,7 796,3 380,2 518,7 680, * = vekstregulerende, jorddesinfiserende, repellerende og klebemidler Det er ugrasmidlene som utgjør det største salgsvolumet av pesticider med om lag 63% (over år). Det er en tendens til redusert omsetning av ugrasmidler på vektbasis de siste 5 år. Soppmidlene utgjør i gjennomsnitt ca 24%. Skadedyr og insektmidler utgjør bare 3% av solgte volum. Utviklingen i omsetningen av pesticider de siste 20 år viser omlag en halvering av omsatt mengde virksomt på vektbasis. Dette betyr ikke nødvendigvis at er redusert, men en overgang til bruk av midler som brukes i lave r fordi de har en høy biologisk effekt. I 2001 var det i Norge godkjent til bruk 141 virksomme (ugras, sopp insekt og vekstregulerende midler). Standard analysespekter for pesticider i JOVÅprogrammet 11

14 inneholdt 37 av disse. I tillegg er det analysert for 9 pesticider som er av bruk i overvåkingsperioden ( ), samt 3 persistente pesticider som ikke har vært godkjent i Norge de siste 10 årene. Det er tatt et varierende antall spesialanalyser etter 9 pesticider + 1 nedbrytningsprodukt. Standard analysespekteret dekket totalt 49 aktive + noen av deres metabolitter og til sammen med spesialanalysene er det analysert for 58 substanser (aktive eller nedbrytningsprodukt) (se vedlegg 1). Endringer i godkjenning av enkeltpesticider I overvåkingsperioden fra 1995 til 2001 har det blitt gjennomført en rekke endringer i godkjenningene for pesticider. Godkjenningen gis for det enkelte preparat som inneholder en eller flere pesticider (aktive ) og fyll (ikke aktive). Endringer i bruken av preparatene kommer som en følge av en rekke forskjellige tiltak: Produsenten selv trekker preparatet fra markedet. Et pesticid mister sin godkjenning og alle preparat med pesticidet tas av markedet (totalforbud). Preparat som bare inneholder ett pesticid trekkes, men pesticidet fortsatt godkjennes i blandingsformuleringer med andre pesticid (gir reduserte r). Godkjenningen av preparatet innskrenkes slik at det blir godkjent for færre kulturer enn tidligere (bruksomfang reduseres). Etiketten for pesticidet endres slik at anbefalt settes lavere. Nye pesticid med samme bruksområdet kommer på markedet og bruken av de gamle reduseres som følge av overgang til de nye preparatet. Alle disse endringene påvirker bruksomfang totalt. I statistikken for salg av pesticider, vil en kunne se endringene i bruken av enkeltpesticid på landsbasis (landbrukstilsynet.no). I JOVÅfelt vil også endringer i hvilke vekster som dyrkes, kunne påvirke valget av pesticider. Det vil også være årlige variasjoner i behovet for å bruket et pesticid. Det blir derfor årlige svingninger som er knyttet til bruken av pesticider i JOVÅfelt. I tillegg kommer også variasjoner i nedbør og temperatur, som påvirker gjenfinningen av ene. Preparat som har mistet sin godkjenning i overvåkingsperioden I perioden 1995 til 2001 har en rekke pesticider mistet sin godkjenning. Mange av disse ene er relativt persistente, slik at de påvises flere år etter at bruken av ene opphørte. En del av pesticidene som har mistet sin godkjenning, er det analysert for i JOVÅprogrammet: Antall Antall påvisninger Gj.snittlig konsentrasjon Figur 3. Simazin ugram/l Vinklozolin ble sist omsatt i Stoffet er ikke påvist. Tebukonazol ble sist omsatt i Stoffet er ikke påvist. Fenvalerat ble sist omsatt i Stoffet er ikke påvist. Terbutylazin ble sist omsatt i Siste påvisnng av et var i Simazin ble sist omsatt i Siste påvisnng av et var i Se figur 3. 12

15 Antall Fentrotion ble sist omsatt i Antall påvisninger Gj.snittlig konsentrasjon Stoffet er ikke påvist ,4D ble sist omsatt i Siste 0.25 påvisning av et var i Se 0.2 figur Diklobenil (BAM) ble sist omsatt i Stoffet er svært persistent og 0.05 det gjøres fortsatt mange påvisninger av midlet Cyprokonazol ble sist omsatt i Midlet ble påvist en gang i Figur 4. 2,4D ugram/l Preparat som har fått vesentlige endringer i bruksområde/godkjenning Mange av ugrasmidlene som hyppig er påvist i JOVÅprogrammet, har fått endringer i sin godkjenning i perioden Dette har ført til endringer i bruken av midlene og endringer i gjenfinningsbildet. Analysen av enkelt er gjennomført på de 6 overvåkingsfelt som har registrering av gårdsdata og der det også har vært tatt alle år i perioden 1996 til De årlige variasjonene i værforhold, samt bruk og gjenfinning i det enkelte felt påvirker analysen. For de fleste ser vi reduksjoner i funn og konsentrasjoner de par siste år, men ikke nødvendigvis statistisk signifikante trender når vi analyserer hele overvåkingsperioden. Dersom det er påvist trender for enkelt som er statistisk signifikante, er dette kommentert. Bentazon er hyppigst påvist i alle felt i JOVÅprogrammet. Bruken på Antall påvisninger Gj.snittlig konsentrasjon landsbasis er redusert fra en topp på ,6 tonn i 1997 til 2,5 tonn i Figur 5 viser at antall påvisninger er signifikant redusert siden 1996 da det ble gjort 52 påvisninger i de analyserte felt. Det er kun påvisninger i Gjennomsnittlige konsentrasjon viser en topp i 1997 og lavest konsentrasjon i Antall Antall Figur 5. Bentazon Antall påvisninger Figur 6. MCPA Gj.snittlig konsentrasjon ugram/l ugram/l MCPA er ofte påvist i alle felt i JOVÅprogrammet. Bruken på landsbasis er redusert fra 1997 da ble omsatt 130 tonn til 30 tonn i Det er særlig de rene MCPAprodukter som brukes i mindre omfang. i feltene er derfor betydelig redusert. Figur 6 viser at antall påvisninger var høyest i 1998 og viser deretter et nedadgående forløp. Det er en signifikant nedgang i gjennomsnittlig konsentrasjoner fra 1996 til

16 Antall Antall Antall Antall påvisninger Figur 7. diklorpropp 5 0 Gj.snittlig konsentrasjon Figur 8. Metribuzin Antall påvisninger Antall påvisninger Figur 9. Linuron Gj.snittlig konsentrasjon Gj.snittlig konsentrasjon ugram/l ugram/l ugram/l DiklorpropP er ofte påvist i alle felt i JOVÅprogrammet. Bruken på landsbasis er redusert fra 55 tonn i 1998 til 2,3 tonn i Antall påvisninger av diklorpropp er høyest i 1997 og har så en svakt fallende tendens, mens gjennomsnittlige konsentrasjon var høyest i 1998 og lave de siste tre år (se figur 7). Metribuzin er hyppig påvist i Vasshaglona og Heiabekken (grønnsaksfeltene). Fra og med 1999 ble det foretatt en betydelig reduksjon for midlet. Det er flest påvisninger av et i 1997 og så en fallende tendens. Gjennomsnittlige konsentrasjoner viser ingen trender, men er lave de siste to år. Dersom vi ser på Heiabekken og Vasshaglona hver for seg, er det Heiabekken som har reduksjoner, mens vi ikke ser noen trend i Vasshaglona. Linuron er hyppig påvist i Vasshaglona og Heiabekken (grønnsaksfeltene). Fra og med 1999 ble det foretatt en betydelig reduksjon for midlet. Det er en signifikant nedgang i gjennomsnittlig konsentrasjoner fra 1996 til 2001 (se figur 9), men høyest antall funn i 1999 og Dersom vi ser på Heiabekken og Vasshaglona hver for seg, er det Heiabekken som har reduksjoner i konsentrasjoner, mens vi ikke ser noen trend i Vasshaglona. 3.2 Pesticider påvist i bekker og elver De fleste lokalitetene har blitt overvåket i 7 år, noen kortere, mens Heiabekken og Skas Heigrekanalen har blitt overvåket i en lengre periode (10 11 år). Tabell 2 og vedlegg 5 viser antall funn av pesticider i bekker og elvevann fra 1995 til Alle bekker som har blitt overvåket mer enn ett år, er tatt med. Dersom vi tar med funn av pesticider i de lokaliteter som også ble overvåket i perioden 9094, øker lista over pesticider som er påvist med atrazin (H), ioksynil (H) og diazinon (I). I bekker og elver er det derfor til sammen for alle år ( ) påvist 36 forskjellige pesticider, herav 22 ugrasmidler, 8 soppmidler og 6 insektmidler. I perioden er det utført 1088 analyser for multimetodene og påvist pesticider i 716 (65 %). Til sammen er det gjort 1852 enkeltfunn i de bekkene som er inkludert. 14

17 Antall Timebekken Tall over søylene angir funn av ulike pesticid Heiabekken Vasshaglona Kolstadbekken Skuterudbekken Mørdrebekken Finsalbekken SkasHeigre Hotrankanalen Storelva, Klopp Hobølelva 5 Lierelva, Elverhøy 7 Lierelva, Kjellstad I alle 13 lokaliteter der det er brukt pesticider i nedbørfeltet, er det også funnet pesticider (se figur 3). I en enkelt bekk er det påvist opp til 20 forskjellige pesticider. Det er store variasjoner i antall funn fra lokalitet til lokalitet. Antall uten funn Antall med funn Figur 10. Pesticider i bekker og elver De to viktigste faktorene som avgjør hvor mye pesticider som påvises, er andelen i nedbørfeltet og omfanget av bruk av pesticider. Størrelsen på nedbørfeltet har også betydning. Elvene med store nedbørfelt, har gjennomgående færre funn enn bekkene, da disse elvene fanger opp mye vann fra u. Flest funn og høyeste konsentrasjonene av pesticider påvises i juni og juli, kort tid etter sprøyting. Antall med pesticider avtar gradvis utover høsten til desember og det er gjennomgående lave konsentrasjoner i høstmånedene. Det er også tatt noen i vintermånedene og påvist pesticider i disse. Når det går tele i jorda og avrenningen fra ene avtar, finner en normalt ikke rester av pesticider i bekkene. I milde vintre med avrenning i grøfter og på overflaten, vil enkelte pesticider også transporteres til overflatevann. Ved rapportering i 2000 ble sikkerhetsfaktoren til faregrensen for miljøeffekter for alger og vannplanter redusert fra 100 til 10. Dette gav færre funn av ugrasmidler over MFIgrensen. Til sammen har det vært 69 overskridelser av MFI grensen i perioden (se tabell 2). Det var kun ett funn over MFIgrensen siste år. 10 forskjellige midler har overskredet faregrensen for miljøeffekter på vannlevende organismer (MFI) i bekker. I tillegg er diazinon (I) påvist over MFIverdien i SkasHeigrekanalen i 1992 og DDT er påvist i grøftevann årene Totalt er således 12 forskjellige pesticider påvist i overflatevann over MFIgrensen. Antall påvisninger av ett enkelt varierer. I vedlegg 5 er det en gjennomgang av alle midler og deres egenskaper. Totalt er det ugrasmidler som dominerer med hensyn på antall gjenfinninger, men etter justeringen av sikkerhetsverdiene for MFI er det få funn av ugrasmidler over MFIgrensen. Det er flest soppmidler og insektmidler som har overskredet MFIgrensen. Alle funn av soppmidlet propikonazol (F) som brukes i korndyrking overskrider MFIgrensen. Av soppmidlene er det metalaksyl og propikonazol som hyppigst påvises og av andre er 15

18 Tabell 2 av pesticider i bekker og elver i perioden 1995 til Antall analysert Antall funn % av antall Antall overskri delser av MFI Maks konsentrasjon Gj. snitt Ugrasmidler linuron % 4 2,4 0,24 metribuzin % ,23 propaklor % ,10 metamitron % ,97 aklonifen % 1 1,5 0,26 glyfosat (+AMPA)* % 0 1,05 0,21 bentazon % 0 6,9 0,17 MCPA % 0 9,7 0,47 diklorprop(p) % 0 8,9 0,22 isoproturon* % 0 0,45 0,03 mekoprop(p) % 0 0,8 0,11 2,6diklorbezamid % 0 0,6 0,07 (2,4diklobenil) simazin % 0 0,57 0,07 2,4 D % 0 1,1 0,12 klorprofam % 0 0,35 0,15 fluroksypyr % 0 0,33 0,18 dikamba % 0 0,12 0,05 klopyralid % 0 1,1 0,65 terbutylazin < 1 % 0 0,09 flamprop (Miso.) < 1% 0 0,16 Sum ugrasmidler Soppmidler propikonazol % 28 7,7 0,36 ETU* (mankozeb) % 1 3,0 0,10 metalaksyl % 0 1,62 0,16 fenpropimorf % ,61 fluazinam % 0 0,15 0,08 tiabendazol < 1 % 0 0,22 0,13 prokloraz < 1 % 0 0,22 0,17 iprodion < 1 % 0 0,14 0,10 Sum soppmidler Insektmidler klorfenvinfos % 23 0,37 0,08 azinfosmetyl < 1 % 4 0,64 0,30 dimetoat % 2 0,75 0,17 lindan % 0 0,16 0,06 pirimikarb < 1 % 0 0,05 0,04 Sum insektmidler Sum alle * spesialanalyser (færre ) 16

19 det få funn. Soppmidlene generelt kan være relativt persistente og binder seg sterkt til jord, mens noen brytes raskt ned til primærmetabolitter. Noen soppmidler er relativt akutt toksiske. Det er få funn av insektmidler, men de fleste funn av insektmidler (bortsett fra lindan) overskrider grensen for miljøfarlighet. Insektmidler er også akutt svært toksiske og har derfor en svært lav MFIgrense, samtidig brytes de fleste raskt ned og det er få påvisninger av disse ene totalt. Det er ugrasmidlene som brukes i grønnsaksproduksjon og potet som overskrider grensene for potensiell miljøfarlighet; metribuzin, linuron og propaklor. Også insektmidlene som har overskredet grensen for potensiell miljøfarlighet, brukes i grønnsaksproduksjon og potet, samt bærproduksjon. Fenoksysyrene (MCPA, diklorprop, mekoprop, 2,4D) samt bentazon og glyfosat brukes i stort volum hovedsakelig ved korndyrking og det gjøres mange funn. 3.3 Utvikling i bekker og elver Ved tolkning av utvikling i bekker og elver, er det tre viktige faktorer som det må tas hensyn til: a. Utvidelse av analysespekteret. b. Lavere bestemmelsesgrenser. c. lige variasjoner i værforhold. Analysespekteret i perioden var svært begrenset. Disse årene er derfor ikke trukket inn i analysen av utviklingstrender. I perioden ble analysespekteret utvidet fra 27 til 48 pesticider. Tolkningen av resultatene må derfor ta hensyn til at det stadig letes etter flere pesticider. Samtidig har 9 av pesticidene i analysespekteret blitt tatt av markedet etter Bruksområde og ring for en del pesticid har endret seg og nye pesticid har kommet på markedet. Utviklingen i hvert enkelt felt må derfor tolkes i forhold til de konkrete pesticid som gjenfinnes. På grunn av utvidelsene i analysespekteret har vi både studert utviklingen for alle pesticid (inkl. utvidet analysespekter) og vi har studert utviklingen for kun de som har vært med i hele analyseperioden (eks. nye i analysespekteret og spesialanalyser). Sistnevnte studie er bare kommentert i teksten dersom det ikke er sammenfallende resultat mellom de to studiene. Bestemmelsesgrensen er senket i perioden og de vesentlige endringene i bestemmelsesgrensen kom fra 1995 til Analysene av utvikling er derfor gjort uten data fra 1995, slik at usikkerheten knyttet til endringer av bestemmelsesgrensene er liten. lige variasjoner i værforhold påvirker konsentrasjoner som gjenfinnes. Ved måleserier som går over mange år, vil denne faktoren utjevnes. Måleseriene i feltene er korte og vil være påvirket av værforhold. Ikke alle felt er prøvetatt hvert år og derfor varierer antall total som er tatt i feltene. Antall som er tatt i det enkelte felt det enkelte år, har vært relativt stabilt fra år til år. En har valgt tre indikatorer for å karakterisere utviklingen i bekker og elver: Antall påvisninger av enkelt, beregnet til funnfrekvens per prøve. Sum konsentrasjon av alle i prøvene. Vekting av konsentrasjonen for det enkelte med grenseverdien for miljøfarlighet (MFI). Dette generer et tall for total miljøbelastning (TMB) per prøve. 17

20 Det er store sesongsvingninger i gjenfinningen av pesticider også innen år. Dette skyldes at funnene er størst og hyppigst kort tid etter sprøyting. Derfor er alle indikatorparametrene vektet i forhold til gjennomsnitt for den enkelte måned, regnet over hele måleperioden. Ut fra dette er dataene: månedlig justert; funnfrekvens, konsentrasjon og total miljøbelastning (TMB) generert. Det er gjort statistiske analyser for å tolke utvikling i det enkelte felt. I alle felt med 5 eller 6 års måleperiode er signifikansen i utvikling testet på 5 % nivå. Det er brukt både parametrisk metode (lineær regresjon) og ikke parametrisk metode (Kendall stau). Kendall stau regnes som best egnet, fordi datamaterialet ikke er normalfordelt og inneholder enkelte ekstremverdier (outliere). Lineær regresjon forutsetter normalfordeling og mer homogen varians. Begge testene viser i hovedsak samme resultat, men Kendall stau er brukt til å avgjøre signifikans, der det ikke er samsvar mellom testene. Det foreliggende materialet har på grunn av de ovennevnte forhold begrensninger når det gjelder å gjøre statistiske trendanalyser. En har likevel valgt å inkludere resultatene av statistiske analyser i rapporten, fordi de isolert beskriver trendene i selve prøvematerialet og således er til hjelp for den generelle drøftelsen av resultatene i de respektive bekkene. Det er laget figurer for de lokaliteter som har signifikante trender for en eller flere av indikatorparametrene. Disse gir et visuelt bilde av trendene i utvikling og viser månedsjusterte tall for funnfrekvens, konsentrasjon og total miljøbelastning. Det er trukket en hjelpelinje som synliggjør gjennomsnittlige trender. Heltrukne trendlinjer indikerer signifikante trender, mens stiplede linjer er ikke signifikante og lagt på som hjelpelinjer i bildet. Vedlegg 3 viser tabeller med resultater fra de enkelte bekkene oppsummert på år. Tabellene gir informasjon om antall hvert år, antall med funn og prosentandelen av prøvene med funn. Det er angitt antall pesticider som er påvist hvert år, hvilke midler som er påvist det enkelte år og totalt antall funn av alle pesticider i året. For å få informasjon om hvor ofte et er påvist i en lokalitet, henvises det til vedlegg 5. SkasHeigre kanalen i Klepp, Sandnes, Sola i Rogaland. Nedbørfeltet til SkasHeigre kanalen er 29,3 km 2 og andelen er 75 %. Driftsformen her er husdyrproduksjon med gras, men også en del potet og grønnsaker. Jorda består av marin leire med noen felter av sandjord og moreneavsetninger. Prøvene tas hovedsakelig som bland. SkasHeigre kanalen har vært overvåket siden 1990, men ble ikke overvåket i 1998 og I hele overvåkingsperioden er det påvist 18 ulike pesticider med totalt 567 enkeltfunn (tabell 3.2. vedlegg 3). Antall overskridelser av MFI per år er relativt få. Det er ingen signifikante endringer i indikatorparameterene som er analysert for trender i perioden

21 Vasshaglona i Grimstad i AustAgder. Nedbørfeltet til Vasshaglona er 0,65 km 2 og andelen er 62 %. Driftsformen er grønnsaker, potet og korndyrking. Jordarten er sandjord over marine avsetninger. Dette er en driftsform med relativt intensiv bruk av pesticider. Prøvene tas hovedsakelig som bland. Til sammen er det påvist 18 ulike pesticider med totalt 291 enkeltfunn (tabell 3.3 vedlegg 3). Fire pesticider har overskredet MFIgrensen i Vasshaglona. I år 2001 ble det funnet 6 pesticider i Vasshaglona. Sammenlignet med de to forutgående år var det lite funn og lave konsentrasjoner dette året. Det var ingen funn over MFIgrensen i Det er ingen signifikante endringer i indikatorparameterene som er analysert for trender i perioden Heiabekken i Råde i Østfold. Nedbørfeltet til Heiabekken er 4,5 km 2 og andelen er 68 %. Driftsformen er grønnsaker, potet og korndyrking. Jordarten er sandjord over marine avsetninger. Dette er en driftsform med mange kulturer og intensiv bruk av pesticider. Prøvene tas som stikk. Heiabekken har vært overvåket siden 1991 og det er gjort mange funn hvert år. Totalt 20 pesticider er påvist med til sammen 559 enkeltfunn (tabell 3.4 vedlegg 3). Syv forskjellige pesticider har overskredet MFIgrensen. I år 2001 ble det funnet 10 pesticider i Heiabekken. Sammenlignet med årene før var det lite funn og lave konsentrasjoner dette året. Det var ingen funn over MFIgrensen i Det er første året det ikke er gjort funn over denne grenseverdien. Justert antall Justert Heiabekken månedlig justert funnfrekvens Lineær (Heiabekken månedlig justert funnfrekvens) Ikke parametrisk (Kendall's Tau): p=0,001 Linjær regression: p=0, Heiabekken månedlig justert konsentrasjon Lineær (Heiabekken månedlig justert konsentrasjon) Ikke parametrisk (Kendall's Tau): p=0,001 Linjær regression: p=0, Figur 11 a,b. Trender i indikatorparametre i Heiabekken i perioden Det er en signifikant reduksjon i månedlig justert funnfrekvens, konsentrasjon og total miljøbelastning i perioden (figur 11). Når en tar hensyn til at analysespekteret har økt i perioden, er det en positiv utvikling i Heiabekken og belastningen av pesticider er redusert. Gårdsdataene i Heiabekken viser at for en del midler (linuron, metribzin, bentazon, MCPA og metalaksyl) som ofte påvises, har det vært en reduksjon i bruken av midlene ( eller omfang). Det har også de siste årene i måleperioden vært en fokus på vannkvaliteten i bekken som kan ha påvirket driftspraksis i feltet. Det er sannsynlig at bøndene har vist større aktsomhet i bruken av midlene. 19

22 Justert TMB Heiabekken månedlig justert total miljøbelastning (TMB) Lineær (Heiabekken månedlig justert total miljøbelastning (TMB)) Ikke parametrisk (Kendall's Tau): p=0,001 Linjær regression: p=0, Figur 11 c. Trender i indikatorparametre i Heiabekken i perioden Spesielt vil vanningspraksis kunne påvirke utvasking av pesticider. Et rådgivingsprogram med fokus på punktutslipp ble startet i 1999 og fra 2000 har noen gårdbrukere fått aktiv rådgiving om valg av midler. lige værvariasjoner vil også påvirke utviklingen. En trenger imidlertid en lengre måleserie for å tolke om den positive trenden i Heiabekken vil holde seg. Hobølelva i Akershus og Østfold Nedbørfeltet til Hobølelva er 331 km 2 og strekker seg gjennom flere kommuner i Akershus og Østfold. Andelen i nedbørfeltet er 19 %. Prøvetakingen gjøres ved Kure i Våler kommune i Østfold. Nedbørfeltet er dominert av kornproduksjon, men det er også andre kulturer i mindre omfang. Jordbrukset i nedbørfeltet ligger under den marine grense og er dominert av leire med noe siltjord. Prøvene tas som stikk. Til sammen er det påvist 8 ulike pesticider med totalt 47 enkeltfunn (tabell 3.6 vedlegg 3). Antall funn per år og sum konsentrasjoner per prøve var tilsynelatende svakt stigende fra 1997 til 1999, men i 2001 var det få funn av bare to pesticid i lave konsentrasjoner. Det er for korte måleserie til å tolke utviklingen i Hobølelva. Det er ikke gjort funn av pesticider over MFIgrensen i Hobølelva. Lierelva i Buskerud Prøvetakingstedet Kure i Hobølelva. Nedbørfeltet til Lierelva strekker seg gjennom Lier kommune i Buskerud og er 303 km 2. Andelen i nedbørfeltet er 14%. Det er to prøvetakingssteder, Elverhøy ca. midt i nedbørfeltet og Kjellstad nesten nederst ved utløpet til Drammensfjorden. Ovenfor Elverhøy er nedbørfeltet preget av en blanding av korn gras og fruktproduksjon. I partiet mellom Elverhøy og Kjellstad er det også et betydelig innslag av grønnsaksproduksjon. Jordbrukset ligger under den marine grense og jordtypen varier med leire og 20

23 lettere morene og sandig elveavsetninger. Prøvene tas som stikk. I 2001 ble det bare tatt ved Kjellstad. Til sammen for de to prøvetakingsstedene er det påvist 8 ulike pesticider i Lierelva. Ved Elverhøy er det gjort 9 enkeltfunn, ved Kjellstad 23 (tabell 3.7 og 3.8 vedlegg 3). Den intensive fruktog grønnsaksproduksjonen i nedre del av feltet fører til flere funn. De fleste funn er gjort i juni/juli i sprøytesesongen, men det er også påvist pesticider midt i november. Lierelva har et stort nedbørfelt der en betydelig andel av vannet kommer fra utmark. I 2001 var det få funn i lave konsentrasjoner. Det er for kort måleserie til å tolke utviklingen i Lierelva. Skuterudbekken i Ås i Akershus. Nedbørfeltet til Skuterudbekken er 4,5 km 2 og andelen er 61 %. Driftsformen er kornproduksjon (se bildet til høyre). Det dyrkes litt potet. Jordarten er siltig mellomleire med betydelig innslag av sandige jordarter og morene. Prøvene tas hovedsakelig som bland. Til sammen er det påvist 12 ulike pesticider med totalt 128 påvisninger av enkelt (tabell 3.9 vedlegg 3). Propikonazol har overskredet av MFIgrensen i 1996 og Det har ikke vært overskridelser av MFIgrensen etter dette. Justert antall Skuterudbekken månedlig justert funnfrekvens Lineær (Skuterudbekken månedlig justert funnfrekvens) Ikke parametrisk (Kendall's Tau): p=0,02 Linjær regression: p=0, Analyser av trender i Skuterudbekken viser et litt sammensatt bilde (figur 12). Det er en signifikant økning i månedlig justert funnfrekvens og konsentrasjoner i perioden , men dersom en ser på bare de ene som er blitt analysert for gjennom hele perioden, er det ingen signifikante økninger. Justert Skuterudbekken månedlig justert konsentrasjon Lineær (Skuterudbekken månedlig justert konsentrasjon) Ikke parametrisk (Kendall's Tau): p=0,05 Linjær regression: p=0, Figur 12 a,b. Trender i indikatorparametre i Skuterudbekken i perioden Dette skyldes at mye av økningene i antall funn og konsentrasjoner er knyttet til analyser av glyfosat som det først ble analyser for høsten Det er funn av glyfosat i alle analyserte og dette øker funnfrekvens og konsentrasjoner betydelig. 21