PROSJEKTERINGSANVISNING PA 4421 BELYSNING. 0 Orientering. 1 Formål. 2 Krav til prosjekteringen. 2.1 Generelt. 2.2 Skisseprosjekt

Transkript

1 PROSJEKTERINGSANVISNING PA 4421 BELYSNING 0 Orientering Det samlede krav til prosess (prosjektering mv.) og produkt (byggverk) utgjøres av PAene, YTene, det enkelte prosjekts rom/funksjons/byggeprogram samt prosjektets øvrige kontraktsmessige dokumenter og forretningsrutiner. 1 Formål Denne PAen må derfor leses i sammenheng med de øvrige dokumenter. Innendørs belysningsanlegg installeres for å supplere/erstatte dagslys for å oppnå tilfredsstillende synsforhold for funksjon, arbeidsoppgaver, helse og sikkerhet, samtidig som belysning og lysarmaturer skal være en miljøfaktor tilpasset arkitektur, innredning og miljø. Krav til belysning er bl.a. hjemlet i Plan- og bygningsloven og Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. Ved planlegging av anleggene skal det tas hensyn til universell utforming og prosjektets miljømål. 2 Krav til prosjekteringen 2.1 Generelt Belysningsanleggene skal generelt prosjekteres i samsvar med Lyskulturs publikasjoner, samt gjeldende standarder og normer. Det skal legges vekt på enkle og energieffektive anlegg med lavest mulig energiuttak og god romtilpasning med tilstrekkelig funksjonalitet og fleksibilitet. Belysningsanlegget skal være tilrettelagt for et enkelt vedlikehold, bl.a. i form av et lavt antall ulike lyskilder i bygget. Armaturer skal plasseres lett tilgjengelig samt at det skal benyttes lyskilder med lang levetid. Lyskildeskift skal alltid planlegges og løsning skisseres av RIE. 2.2 Skisseprosjekt Skisseprosjektet skal på et overordnet nivå foreslå belysningsprinsipper og angi forutsatt ambisjonsnivå (omfang, kvalitet, funksjon etc) for innendørs belysningsanlegg. DocuLive nr Side 1 av 6

2 2.3 Forprosjekt Forprosjektet skal klarlegge brukers konkrete behov, ønsker og forutsetninger på en systematisk måte. Et nært samarbeid mellom RIE, ARK og eventuelle spesialkonsulenter (bl.a. interiørarkitekt, lysdesigner) forutsettes. Effekter for belysningsanlegget oppgis til RIV for beregning av inneklima. For typerom og viktige spesialrom for den aktuelle bygningstype (cellekontorer/kombikontorer/sjefskontorer/seminarrom/auditorier/laboratorier/ møterom/rettsaler/kontrollrom/osv.) utarbeides minst to reelle løsninger/alternativer for belysningsanleggene, med begrunnet anbefaling. Alternativene skal være vesensforskjellige. I bygg med foajeer,vandrehaller, kantine, resepsjon og evt andre utvalgte områder skal belysningskonsept presenteres. (fargelagte persektivskisser og fargelagte planeri tillegg til beskrivende tekst) Dette forutsettes gjort i nært samarbeid mellom RIE og ARK. Det skal foretas lysberegninger og økonomisk analyse for de ulike løsninger. Lysberegninger: Det skal fortrinnsvis benyttes PC-baserte lysberegningsprogram som er fabrikatuavhengige, for eksempel Dialux eller Relux slik at om det velges armaturer fra flere produsenter i samme rom skal disse presenteres i samme rapport. Programmene skal kunne gi en samlerapport som viser romgeometriske data, montasjehøyde, beregningspunkter, beregningsrand, isoluxdiagram for arbeidsplanet, middel-, max, og min verdier for arbeidsplan, gulv, tak og vegger, armaturtyper, vedlikeholdsfaktor, refleksjonsfaktorer, effektbehov i W/kvm. I tillegg skal det kunne levere rapporter på luminanser (isolinjer)på alle flater, blendingstall, tekniske data for armaturer, armaturstykkliste, 3D tegning etc. Lyskulturs luxtabels nominelle verdi tillegges generelt 25 % (tilsvarer vedlikeholdsfaktor 0,8) ved fastlegging av nyverdi. Ved fastlegging av vedlikeholdsfaktor er det også viktig å være oppmerksom på endret (redusert) refleksjon for rommets flater som direkte følge av aldring, smuss og lyspåvirkning. Det er av vesentlig betydning for lysberegningene at refleksjonsfaktoren og fargevalg avstemmes, maksimum skal faktorene 0,7/0,5/0,2 brukes. Rommene skal fortrinnsvis beregnes uten beregningsrand. Forslag til entrepriseform utarbeides. Prinsipper for lokal/sentral styring fastsettes. Automatikk for dagslystilpasning og tilstedeværelse vurderes og fastsettes. 2.4 Detaljprosjekt På grunnlag av konklusjoner i godkjent forprosjekt skal belysningsanlegg detaljprosjekteres i form av tilbudsinnbydelse med beskrivelse, tegninger og spesifikasjon som kan utsendes for prising. I elkraftentreprisen inngår normalt montasje av belysningsarmaturer. Elkraftentreprenøren skal dessuten ha ansvar for all håndtering av lysarmaturer på byggeplass, koordinering mhp. framdrift, endringer m.v. I spesifikasjonen for entreprise K-401 skal det angis enhetspris for montasje per armaturtype. Side 2 av 6

3 3 Krav til sluttproduktet 3.1 Generelle krav Belysningen skal være dekkende for funksjoner og lokaler. Spesielt nevnes: Direkte blending fra dagslys og belysningsarmaturer forebygges Risiko for uønsket indirekte blending vurderes På arbeidsplasser skal det være akseptabel kontrastreduksjon. Belysningen tilpasses rommets form og fargevalg slik at hensiktsmessig lysfordeling oppnås Belysningen skal bidra til å skape stimulerende miljø for aktuell aktivitet Det skal tas hensyn til avgitt energi i RIVs klimaberegning. Sjenerende varme fra kunstig belysning forebygges. Lysforhold ved normal belysning og nattlys ivaretas i kommunikasjonsareal ved sentralstyring og automatikk. 3.2 Belysningsstyrker og effektuttak Belysningsstyrker skal generelt være ihht. Luxtabellen fra Lyskultur. For arbeidsplasser uten dagslys tilsiktes særlig god kunstig belysning og det skal vurderes høyere verdier enn Luxtabellens anbefalinger for den aktuelle romtype. Det skal tilstrebes energieffektive belysningsløsninger. 3.3 Lysarmaturer Standard utførelser benyttes og antall typer begrenses. Lysarmaturer skal være montasjevennlige med enkel tilkobling, vedlikeholdsvennlige med begrenset tilsmussing, enkelt renhold og lyskildeskifte. De skal dessuten ha nødvendig godkjenningsklasse, kapslingsgrad og tilstrekkelig dimensjonerte, varmebestandige komponenter. Det skal benyttes materialer som ikke misfarges eller for øvrig har dårlige aldringsegenskaper. Lysarmaturer beskrives ved hjelp av spesifikasjonsmatrisene og spesifiserende tekster i NS Produktnavn og typebetegnelser skal ikke benyttes, bortsett fra i helt spesielle tilfeller. Dette skal begrunnes spesielt og godkjennes av Statsbygg. Bruk av generelle lysfordeling (isolux-diagrammer) for beskrivelse av belysningsanleggene kan være et godt hjelpemiddel og inngå som del av tilbudsgrunnlaget som utsendes for prising. Vandal-forsterkede armaturer vurderes i spesielt utsatte områder, bl.a. i trafikkarealer. For kontorbelysning/arbeidsplassbelysning gjelder for øvrig følgende generelle krav til belysningsarmaturer: Høy virkningsgrad God lysfordeling Begrenset blending Side 3 av 6

4 For undervisningsrom (auditorier etc.) der det blir benyttet audiovisuelle hjelpemidler (bl.a. data-/videoprojektor) må det særlig påsees at det oppnås tilfredsstillende blendingsforhold. 3.4 Forkoblingsutstyr Det benyttes fortrinnsvis elektronisk forkoblingsutstyr for lyskilder som krever forkoblingsutstyr. Forkoblingsutstyret skal ha den høyest tilgjengelige CELMA klassifisering og være utstyrt med funksjoner som varmstart og cut off teknikk. Utstyret skal også tilfredsstille alle relevante normer som f. eks. normer for radiostøy, immunitet, overharmoniske, driftssikkerhet og drift av lysrør. Transformatorer skal ha sikring på sekundærside mot kortslutning, overbelastning og overtemperatur (gjelder bl.a. for lavvolt-belysningsanlegg). Overspenningsbeskyttelse (på transformatorens primærside) skal vurderes som beskyttelse mot overspenninger (ved innkobling av induktive laster; f.eks. lysrør). For eventuelle lavvolt-halogenbelysningsanlegg bør det benyttes redusert spenning og myktenning /"soft"-start for økt levetid for lyskilder. Plassering av transformator skal være slik at lengde på kursopplegg fra transformator til lysarmatur begrenses. For lavvolt belysningsanlegg må det bare benyttes tilpassede avgreninger ved tilkobling av flere lysarmaturer til samme transformator. 3.5 Lyskilder Lyskilder skal generelt ha god lysytelse, lang levetid med liten lystilbakegang (lang økonomisk levetid). Lyskildens fargetemperatur og fargegjengivelse velges ut fra miljø og funksjon. Lyskilder som kun leveres av én leverandør søkes unngått, så fremt ikke valget innebærer store fordeler. Det skal benyttes fullfargelysrør med god fargegjengivelse (fargegjengivelseindeks Ra > 80) og med høy lysytelse. Lysrør med spesielt god fargegjengivelse (Ra > 90) benyttes bare når fargegjengivelsen er av spesiell sikkerhets- eller opplevelsesmessig betydning (f.eks. i museer, grafiske verksteder). Fargetemperatur velges ut fra rommets funksjon. Spesielle lengder/effekter for lysrør skal generelt ikke benyttes. Kompaktrør benyttes normalt med stiftsokkel.kompaktrør med skrusokkel skal bare benyttes unntaksvis. Glødelamper skal ikke benyttes. Til allmennbelysning benyttes mer effektive lyskilder (f.eks. kompaktlysrør). Lavvolt-halogenglødelamper skal ikke benyttes som allmennbelysning, men kan eventuelt benyttes i begrenset omfang som effekt-, punkt- og dekorasjonsbelysning. All bruk skal godkjennes av Statsbygg. Damplamper (gassutladningslamper) benyttes bl.a. i større lagerlokaler, gartnerier, idrettsanlegg og utendørs. I lokaler med individuell betjening av lysanlegget eller i lokaler med belysningen tilkoblet ordinær reservekraft forutsettes enkelte lamper med umiddelbar gjentenning. Side 4 av 6

5 Lyskilde skal angis med: lyskildetype effekt spenning lysfluks levetid fargetemperatur fargegjengivelseindeks Listen er ikke utfyllende og andre relevante funksjonskrav må tas med i hvert enkelt tilfelle. Produktnavn og typebetegnelser skal ikke benyttes, bortsett fra i spesielle tilfeller. Dette skal begrunnes spesielt og godkjennes av Statsbygg. 3.6 Styringssystemer 3.7 Miljø Styring; AV/PÅ, trinnvis demping, kontinuerlig demping, dagslysstyring, tilstedeværelsedetektorer og anleggsoppdeling, skal vurderes av RIE sammen med driftspersonalet og Statsbygg mhp. funksjon, fleksibilitet og økonomi. Dersom lysanlegget styres ved hjelp av automatisk slukking skal anlegget designes slik at det ikke oppstår fare for personer når lyset slukker, for eksempel toaletter. Styringssystemer skal koordineres mot buss, sentral driftskontroll m.m. Belysningsanleggene må ikke avgi uønsket eller sjenerende akustisk, elektrostatisk eller elektromagnetisk støy. Nødvendige EMC tiltak må påsees ivaretatt. Bl.a. må det påsees at lysarmaturer og lysstyringsutstyr er plassert i god avstand fra annet følsomt elektroteknisk utstyr. 3.8 Tilbudsevaluering Årskostnadsvurderinger i samsvar med Lyskulturs publikasjon nr. 13 Belysningsøkonomi skal inngå som naturlig del ved RIEs tilbudsevaluering. Nødvendige data/spesifikasjoner for årskostnadsberegninger må derfor innhentes i samband med tilbudskonkurranse. Tilbud skal nullstilles i samsvar med kvalitet gitt i tilbudsbeskrivelse. Tilbudte armaturers tekniske data skal kontrolleres mot de data som er benyttet under planleggingen av belysningsanlegget. 3.9 Overlevering / dokumentasjon / service Det må påsees at belysningsanleggene oppfyller spesifikasjonene i tilbudsdokumentene og kontrakt. Nødvendig dokumentasjon fra leverandør/entreprenør skal foreligge ved overtagelse. I tillegg skal RIE gjøre kontrollmålinger av anleggene. Normalt utføres kontrollmålinger for typerom i anlegget. Side 5 av 6

6 4 Spesielle vurderinger For spesielle bygninger (bl.a. monumentalbygg og rehabiliteringer) må det legges særlig vekt på å finne tilpassede belysningsanlegg. Rehabilitering og modifisering av eksisterende lysarmaturer, kopiering av opprinnelige lysarmaturer og utvikling av prosjekttilpassede lysarmaturer kan være aktuelt. Bruk av integrerte bussystemer for styring av bl.a. belysningsanlegg skal inngå i vurdering av styringssystemer for større og/eller komplekse belysningsanlegg. Det forutsettes at slike installasjoner gir en bedre brukervennlighet og/eller økonomiske besparelser. Dagslyssystemer skal vurderes i spesielle tilfeller. Nyutviklede lyskildetyper (bl.a. induksjonslamper), fiberoptikk og LED vurderes i spesielle tilfeller. 5 Henvisninger Andre aktuelle prosjekteringsanvisninger innen tilgrensende emner: PA 4001 Elkraft - generelt PA 4111 Systemer for kabelføring PA 4121 Jording PA 4301 Lavspent forsyning PA 4431 Visuelt ledesystem for rømning PA 5601 Automatisering PA 7401 Utendørs elkraft Side 6 av 6