Flora kommune Forvaltning og utvikling av sjøhus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flora kommune Forvaltning og utvikling av sjøhus"

Transkript

1 Nordplan side 2 Sjøhus i Flora kommune retningsliner for forvaltning og utvikling Flora kommune Forvaltning og utvikling av sjøhus Innhald: side 1 Forord 4 2 Målsetting 4 3 Prosesseen 4 4 Deltakarar i arbeidet 4 5 Historisk tilbakeblikk Skildring Det rike sildefisket gjennom århundre Naustet og støa Sjøbua Byggemåten Sjøhusbruk og fiskeristruktur Bevaringsverdi 8 6 Situasjonen i dag Utdrag frå SEFRAK si web-side: Tap i Flora kommune Teknisk tilstand - vedlikehald Brukarane/eigarane sine ønskjer og visjonar Utført vedlikehald og bygningsmessige endringar Plansituasjonen Eigedomstilhøve Materialbruk Overflatebehandling - Fargar Detaljering Endring av formuttrykk Vedlikehaldsmåtar Svanøy Svanøy Askrova -Tansøy Rognaldsvåg Fanøy Kinn Batalden Barekstad (Hovden) Hovdevågen 17 7 Særlege verdiar Fjæra, støa og vorrane Sjøhus i klynger, eller åleine 18 8 Norm for forvaltning Støer og vorrar gamle og nye Fundament - ringmurar Ytterveggar Vindauge og dører i yttervegg Tak og tekking Bruksendring - konsekvensar Ark, altan, balkong, Heving av golv og tak Nye bygg, proporsjonar Vindauge i nybygg Ytterkledning til nybygg Ark, altan/balkong til nybygg Overflatebehandling på nye og gamle sjøhus Nye anlegg i sjø -vorrar og stø Kaier og flytebrygger Plassering av båtar Branntekniske tilhøve Gamle sjøhus - endra bruk Riving, gjenoppføring, tilbygging Nye bygg, funksjon-storleik 21 9 Samandrag Stø og fjøre Sjøhusfundament Ytterveggar Vindauge og dører Tak Balkong, altan, veranda 22

2 Nordplan side 3 Sjøhus i Flora kommune retningsliner for forvaltning og utvikling 9.7 Nye bygg og proporsjonar Overflatebehandling, fargar Kaier, flytebrygger, båtplassar Endra bruk Riving, gjenoppføring, tilbygging Godkjenning av retningslinene Godkjenning av tiltak Vedlegg Furesund Reksta Tansøy/Askrova Kart over SEFRAK-registrerte hus alle kategoriar 28

3 Nordplan side 4 - Sjøhus i Flora kommune retningsliner for forvaltning og utvikling 1 Forord Langs deler av vestlandskysten vart det på og 19 hundtretalet oppført eit utal sjøhus. Mange er borte, men buer og naust som enno står att er prega av forfall og kan forsvinne for godt. På dei store øyane Batalden, Fanøy, Skorpa, Reksta og Askrova vart det oppført svært mange som følgje av eit rikt sildefiske. For at kvaliteten skulle bli god måtte mottak ligge nært der fisket gikk føre seg. Når det stagnerte igjen rundt 1870, vart mange buer overflødige, selde og flytta dit dei kunne brukast. Mange står att, men har mist sin funksjon. Forfallet er omfattande også fordi denne bygningsarven har vore lite påakta av vernestyresmakta. Vern av innlands-arkitekturen har vore sterkt prioritert. Kyst-arkitekturen er til samanlikning lite framheva og omtalt. Men ein debatt har pågått og nye eigarar har fått auka interesse og vil gjerne ta vare på arven under føresetnad av at det kan forsvarast økonomisk. Vernearbeid treng styrast med reglar som er forankra i kommunale planar. Nordplan AS, Førde/Nordfjordeid, har oppdrag for Flora kommune, planetaten å foreslå retningsliner for dette. 2 Målsetting Bakgrunnen for arbeidet er at kommuneplanen skal reviderast og at retningsliner for forvaltning og vedlikehald av dei gamle sjøhusa skal implementerast i den. Meininga er å ta vare på dei kvalitetane som sjøhusa har. Bevaring må vere tufta på erkjenning om at det er nødvendig med bruksendring av bygningane, men at eigarane og er villege å ta antikvariske omsyn i arbeidet. Viktig målsetting er å finne måtar å gjere dette på slik at bygningskulturen dei gamle sjøhusa representer blir vidareført utan at det særeigne går tapt. I dette inngår også plassering og utforming av nye bygg, båtplassar, faste brygger og flytebrygger. 3 Prosesseen Det er gjennomført eit folkemøte i Rognaldsvåg (29. sept 2014) og ei synfaring med hurtigbåt. Dei viktigaste sjøhusmiljøa vart besøkte. Planen vil bli revurdert etter høyringa. Flora kommune skal deretter avgjere om den skal stadfestast som eigen plan eller vere eit grunnlag og supplement til reguleringsplanen som skal utarbeidast i etterkant. Det er halde eit planleggingsmøte der desse var med: Kulturavdelinga i Sogn og Fjordane fylkeskommune v/knut Åland og Birgit Tansøy, Anders Espeset, Flora kommune Kjell Åge Udberg, Flora kommune siv ark Rune Nordvik, Nordplan AS. 4 Deltakarar i arbeidet I prosessen har desse vore med: Flora kommune. Plan- og samfunnsavdelinga Anders Espeseth Nordplan AS, Nordfjordeid/Førde sivilarkitekt Rune Nordvik. Siv.ark Kolbjørn Nesje Nybø, rådgjevar Litteratur: Trond Strømgren: Vestnorsk kystkultur- Øysamfunnet Batalden Harald Stavang: Flora-Kulturhistorisk vegvisar

4 Nordplan side 5 - Sjøhus i Flora kommune retningsliner for forvaltning og utvikling 5 Historisk tilbakeblikk 5.1 Skildring Flora kommune Flora kommune omfattar ei mangfald av øyar og holmar i tillegg til fastlandet. Dei øyane som historisk har betydd mest for folketal og næringsaktivitet knytt til kombinasjonen jordbruk og fiske, er Svanøy, Askrova, Reksta, Kinn, Skorpa, Fanøy, Batalden og Hovden. Busetting og sjøhus er og å finne på mange av dei mindre øyane som ligg tett i dette området. 5.2 Det rike sildefisket gjennom århundre (kursiv tekst er sitat frå fylkesleksikon-nrk) Storsildfisket - eller vårsildfisket - har gjennom historia skapt velstand og vekst - men også svolt og ruin for kystfolket når det årvisse innsiget svikta. Kinn og Florø har opplevd begge deler, fleire gonger. På 1500-talet viser skattelistene at fiskarbønder på Floralandet og i øyane var dei mest velståande i Sunnfjord, og grunnen var det rike sildefisket på den tida. Også kring 1700 var det rikt fiske kring Kinn. Dette tok brått slutt i 1758, men frå 1811 og i ti-åra som fylgde, skapte silda eit nytt «Klondyke» kring Kinn. I åra frå 1811 til 1873 opplevde Sunnfjordkysten eit av dei rikaste fiskeria som ein kjenner frå Norges-historia. Medan det elles i året budde berre nokre hundre menneske ute i øyane, kunne det i toppåra vere samla opptil fiskarar som trengde seg saman i ørsmå havbuer og sov under båtkvelva dei kalde vinterdagane i februar og mars medan silda fløymde inn mot strendene. Det vert fortalt at silda stod så tett at den rende seg i store dungar inn på land når den trengde inn på vågane. Etter fleire tiår med dårleg fiske, kom silda først tilbake til sørlege Vestlandet i Frå 1811 betra fisket seg i Sunnfjord. Toppåra kom frå 1850 og utover, då kysten frå Bulandet til Kalvåg hadde hovudtyngda. I åra frå 1845 til 1875 voks folketalet i Kinn og Florø frå 2681 til 5025 menneske - altså nær halvparten av folketalet i storkommunen Flora i dag! Fjordabøndene reiv ofte eit høveleg tømmerhus på heimegarden som dei sette opp som rorbu og overnattingsstad ute i øyane. Fiskarar sørafrå tok med seg eigne losjibåtar. I 1868 låg det 500 slike kring øyane i Kinn. Frå gamalt av var det vanleg å føre sildefangstane i fersk tilstand til salting i Bergen. Det er lett å forstå at sildefengda neppe kunne kallast fersk når karane etter fleire dagars stri rotur frå Kinn la til Bryggja i Bergen! Bergenskremmarane trekte dugeleg for dårleg kvalitet, og fiskarane fekk lite att for slitet. Men på slutten av 1700-talet kom forbod mot føring av fersk sild over lengre avstandar. Då vart Bergens-trafikken avløyst av lokal sildesalting i fiskeværa, der kvinnene oftast stod for kverking og salting i tønner. Ein stor del av saltebuene langs kysten vart no bygde av byborgarar frå Bergen og Stavanger. I alt 127 saltebuer i Sogn og Fjordane var eigde av byborgarar i Sitat slutt.

5 Nordplan side 6 - Sjøhus i Flora kommune retningsliner for forvaltning og utvikling 5.3 Naustet og støa Naust vart oppført i ei tid då årar og segl var framdrifta og opne små båtar var einaste fiskefarkosten. Dei mest vanlege båtane var færingar, seksringar,fire-, fem og sekskeipingar. Den største kunne vere vel 11 meter lang. Det er grunn til å tru at naust var vanleg lenge før sjøbuene for å huse desse båtane i deler av året og når uveret herja. Fisket gjekk føre seg i nære farvatn, men likevel på opent hav. Naustet med stø og lunnar var enkelt og billeg å bygge, men nødvendig som landingsplass for å vedlikehalde og bevare båtar og reiskap. Støa er ei rydda del av fjæra. Store steinar er samla til vorr som danna skille mellom tettståande naust. Lunnar av tre med om lag to meters avstand er låst av vorren. Sjå bildetekst side 18, pkt 7.1 Langs kysten var naustet like vanleg som løa og fjøset. Kombinasjonen landbruk og fiske var heilt til vår tid vanleg og nødvendig. Fisket gav både inntekt og mat. Sauen, geita og kua gav mjølk og kjøt. 5.4 Sjøbua Etterkvart vart større båtar vanleg, både opne (jekter) og lukka med dekk og overbygg og seinare med motordrift. Fiskeplassane vart fleire og lenger unna. Større båtar gjorde krav på landingsplass med tilflot for å lette arbeidet med fisk og reiskap. Sjøhusa fleire stader stod tett, nærast vegg i vegg. Dei varierer mykje i storleik, frå små i ein etasje til store bygningar i ein til tre etasjar pluss loft eller hjell. Det store talet sjøbuer i Batalden var nødvendig for at dei store sildemengdene skulle kunne handterast kjapt for å bevare kvaliteten. Men trongen for buene var ikkje like stor gjennom heile året, og då det rike sildefisket tok slutt rundt 1870, vart mange overflødige og mange vart selde, demonterte og flytta til meir sentrale område. Såleis står det mange natursteinmurar att som minnesmerke om denne tida. Frå Nordre Flugevågen, gamle grunnmurar kan skimtast. Bilde lånt frå boka Vestnorsk kystkultur Fotograf: Are Fjellestad Sjøbuer vart bygt med direkte tilflot, Men tilflotdjupna varierte og dei største hentefartøy kom ikkje inntil. Då måtte tønner med salta sild fraktast over med mindre båtar. Buer bygde på 1900-talet fekk ofte kai på framsida for å kome til med større fartøy. For eldre buer var slik kai gjerne bygt i ettertid i nokre tilfelle. Sjøbuer som fiskarar og båteigarar bygde vart mange stader bygde primært som reiskapshus, men også for å kunne vidareforedla fisk for utskiping og sal. Men i Kinn-Batalden vart som før nemnt svært mange buer bygde av handelsmenn og oppkjøparar frå Bergen. Det var i hovudsak desse som vart selde og flytta. Når sildefisket på 1800-talet var på sitt mest omfattande, kunne det om vintrane vere meir enn 9000 arbeidande kvinner og menn på land som måtte ha overnattingsplass og husrom, i tillegg til rundt fiskarar. Sjøbuene og naust måtte difor også vere buplass i denne delen av året. Såleis er det tradisjon for at buer og naust har vore buplass. Ein del av den moderne kystfiskeflåten er framleis båtar i storleik fot. Ein del sjøbuer med godt tilflot er for desse framleis bruksaktuelle og blir difor tekne vare på og brukte til landingsplass for reiskap. 5.5 Byggemåten Opphaveleg vart naust og buer oppførte som laustståande konstruksjonar på fundament av naturstein. Buene fekk frontmurar av naturstein og murte kar. Bakerste delen stod ofte på fast fjell der det var muleg. Både naust og buer i ein etasje med loft vart over grunnmur ofte oppført som ein konstruksjon av grindverk, stolpe-dragar og iblant lafta tømmer. Sistnemnde oftast små.

6 Nordplan side 7 - Sjøhus i Flora kommune retningsliner for forvaltning og utvikling Wikipedia: Grindverk er en gammel byggeteknikk som i Norge nå kjennes bare på Vestlandet. Det er alminnelig antatt at denne konstruksjonsteknikken er en videreutvikling av forhistoriske byggemåter for langhus hvor folk og fe bodde under ett tak, båret av parstilte, jordgravne stolper. Arkeologiske undersøkelser har påvist stolpehull etter langhus som kan være over 4000 år gamle. I dag finner vi grindverk i gamle løer, naust og uthus. Grindbygde hus har to eller flere grinder etter hverandre på tvers av husets lengderetning. Antallet avhenger av lengden på huset. En grind består av to staver som knyttes sammen med en bete (tverrbjelke) og to (eller to par) snedband(skråband). Knutepunktet mellom stav, bete og stavlegje er utformet slik at alle delene låses fast sammen. Stavene i grindhus er ikke nedgravd i jord slik som i forhistoriske hus, men står på stein. Grindkonstruksjonen har i nyere tid bare vært brukt til uthus som ikke trenger oppvarming. Veggene er som regel av bordkledd bindingsverk. Bindingsverket kan være frittstående utenfor rekken av staver, eller det kan være festet til stavene i hver grind. (Wikipedia) bruk, og då på små hus. Never og torv var enklare å skaffe enn både tegl og skifer. Det ble ikke brukt spiker, men snedbandene er festet med trenagler laget i et hardt tremateriale. Over beten, inntil stavene, ligger to stavlegjer som binder huset sammen i lengderetningen og støtter taksperrene. Stolpe dragar-system Men også stolpe-dragar/bjelkesystem, med kraftige «kne» eller bend laga av trerot som avstivande element, vart nytta. Særleg store buer i fleire etasjar måtte nytte slik konstruksjonsmetode. Stolpar og dragar hadde store tverrsnitt, cm i tverrsnitt, laga av tilhogd rundtømmer. Alle sjøhusa har utan unntak vore uisolerte, opne og luftige, med knappe detaljar, nøkterne materialar, gjerne gjenbruk av gamalt. Sjøhusa måtte vere luftige for at båt og bruk skulle tørke opp og kunne vedlikehaldast. Taket var tekka med torv, tegl eller skifer. Torv truleg først teke i Døme på sjøhuskonstruksjon (stolpe/dragar/bjelke) frå Smørhamn (nothengje) Døme på stolpe-dragar-bjelke system. Smørhamn, ombygd sjøbu

7 Nordplan side 8 - Sjøhus i Flora kommune retningsliner for forvaltning og utvikling Snitt av sjøbu frå Smørhamn (nothengje) Det finst også døme på at deler av sjøbua og naustet vart oppført i lafta plank, som eit rom i rommet. Det kunne oppvarmast vart gjerne bruk til reparasjon og vedlikehald av reiskap. Bygningsvoluma vart også prega av bygningsmaterialane sin styrke og handterlege storleik. Rundtømmer vart brukt til stolpar og bjelkar, utan omfattande bearbeiding. Primærberande deler vart dimensjonerte etter skjønn og røynsle. Dei var tunge å transportere og handtere. Løftereiskap var enkle, taljer eller spel. Det meste vart gjort med handemakt. Etasjehøgdene er ofte lave fordi materialer skulle utnyttast maksimalt. Husa vart bygde samla i grupper og med liten avstand mellom. Det gav fleire fordelar som tildømes gjensidig vern mot vind og slagregn. Folket som skulle bruke dei fekk også meir ly. Innleigde bygningsfolk var nødvendig, men mykje vart gjort på dugnad. Fiskarane var flinke til å hjelpe kvarandre, og jamvel avhengig det. På havet våga dei gjerne livet for kvarandre. Det sveisa dei saman også heime. Byggjemåten avspeglar mykje av dette sosiale samspelet i den tida. 5.6 Sjøhusbruk og fiskeristruktur Fiskerinæringa har utvikla seg gjennom hundreåra, både båtar og bruk har endra karakter. Båtane frå å vere opne til lukka med dekk og overbygg, først med årar og segl, så med dampmotor til dieselmotor. Garn og tauverk frå hamp til bomull, til nylon og i vår tid monofilgarn. Fram til 1950 var det båtar i fots-klassen som dominerte fiskeflåten. Endringane skaut fart etter dette. Båtane i fot vart no vanleg. Storsilda vart brått borte på nytt i midten av 1960 talet etter mange gode år og båtar og bruk måtte no nyttast til andre fiskeslag og i andre havområde. Trålarar og linebåtar tok over og for til fjerne bankar. Trongen for sjøbuer og naust vart etter kvart liten. Sjølv om reiskap framleis trong lager plass, var det i langt mindre omfang. 5.7 Bevaringsverdi Menneskeskapte byggverk er meint å verne mot kulde, regn og vind, ein klimaskjerm. Veggar og tak gir vern når dei er bygd saman som ei lukka eining. Slik også sjøbuer og naust. Dei gav rom for kvile og arbeid. Veggar og tak er dei viktigaste elementa. Men dei er avhengig av ein berande og avstivande konstruksjon. For vernet er difor begge deler like viktige. Men bevaringsverdien må også sjåast i lys dagleglivet i den tida. Minnet om tida med hardt arbeid, nøysemd, samarbeid og samhold som vi idag har vanskar med å ta innover oss. Murar og fundament vart bygt med «stubbebrytar», spett og mannekraft. Stein til muring kom på plass utan lastebil og gravemaskin. Det meste av i alt 8000 m3 eller ca tonn vart frakta til øyane med båt. Sjøhusmurar finst på 14 av øyane i Batalden området. I år 2000 vart sjøhusmurane i Batalden registrerte i eit prosjekt støtta av riksantikvaren. Arbeidet påviste ca 190 ulike murar. Ein del tilhøyrer losjihus, plattingar og vegar. Men truleg er mellom 120 og 130 murar laga for saltebuer. I heile Kinn prestegjeld har det truleg vore rundt 600 saltebuer, sjøbuer og losjihus i sildeperioden på 1800 talet. På murane vart dei fleste buene bygde av materialer laga av tømmer levert av bønder i Sunnfjord. Mange vart flytta frå andre område, særleg frå sør der fisket minka på midten av 1800 talet. Dei attståande buene er vitnemål om den store byggeaktiviteten og slitet fiskarane, fastbuande og tilreisande, måtte tole, i kampen for tilværet. Verneverdien er todelt. Bygningane er dokumentasjonen(konkret) som fortel historia om dagleglivet (abstrakt) frå ein periode då Norge var eit av dei fattigaste landa i Europa. I dag er Norge det rikaste landet, men er likevel dårlegast på å ta vare på desse verdiane. Meir om denne delen av kystkulturen i Batalden og Kinn i boka «Vestnorsk kystkultur», bind 2A, av Trond Strømgren side 45-51, og boka Flora: Kulturhistorisk vegvisar til Harald Stavang

8 Nordplan side 9 - Sjøhus i Flora kommune retningsliner for forvaltning og utvikling 6 No-situasjonen. 6.1 Utdrag frå SEFRAK si web-side: SEFRAK er eit landsdekkjande register over eldre bygningar frå før Registeret byggjer på ei landsomfattande registrering av hus. Arbeidet blei sett i gang i 1970-åra. Riksantikvaren er ansvarleg for kontroll-registreringar, som blir gjennom førte med intervall (omdrev) på fem år. Er vi på rett veg? I 2013 vart kommunane Flora i Sogn og Fjordane fylke, Melhus i Sør-Trøndelag fylke, Snåsa i Nord- Trøndelag fylke og Vega i Nordland fylke kontrollregistrerte for tredje gong som ein del av overvakingsprogrammet «Gamle hus da og nå». Den førre kontrollregistreringa i desse kommunane var i I alt vart 2545 SEFRAK-registrerte bygningar kontrollerte i desse kommunane, og det viste seg at 78 bygningar hadde gått tapt sidan Dette er eit samla årleg tap på 0,6 prosent. Funksjonsendringar kan føre til istandsetjing Funksjonsendringar, til dømes når bruksbygningar blir gjort om til fritidshus, kan føre til at bygningar blir sette i stand og tekne i bruk att. Hustypar som er i aktiv bruk, har ein lågare tapsprosent enn bygningar som ikkje er i bruk. Samtidig blir det gjerne gjort omfattende ytre bygningsmessige endringar på desse husa. Å gje løyve til bruksendringar er eit viktig tiltak for å ta vare på SEFRAK-registrerte bygningar. Manglande bruk fører til forfall Manglande bruk og funksjon er den største trusselen for alle hustypar. Dersom det er vanskeleg å finne nye bruksområde for bygningane, står dei i fare for å forfalle gradvis, til dei til slutt går tapt på grunn av dårleg teknisk tilstand. Strukturendringar i landbruket kan vere grunnen til at vi finn ein høgare tapsandel av hus som blir brukte til landbruk/fiske i Flora, Melhus, Snåsa og Vega. Bygningstap og forfall kan skyldast manglande bruk, men også at aktiv landbruksdrift fører til krav om nye og tidsmessige driftsbygningar. For dei mindre uthusa er tapet synkande. Årsaken kan vere at dei mindre uthusa er betre egna for funksjonsendringar og tek mindre plass i tunet, denne bygningstypen inneheld også statustbygningar som stabbur og loft. I verdsarv-området på Vega har endring av bygningar auka kraftig. Dette kan ha samanheng med auka status og ny bruk av bygningane i desse områda. Tapsandelen for naust og sjøhus er også synkande, noko som kan ha årsak i ei revitalisering av kystens bygningsarv i kjølvatnet av verdsarv-statusen. Eit faremoment ved auka satsing på turisme, er at nyanlegg på ulike måtar kan kome i konflikt med dei eldre kulturmiljøa. Årlege tap av SEFRAK-bygningar -Mål Tapet av verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal minimerast. Innan 2020 skal det ligge føre oversikter over verneverdige kulturminne og kulturmiljø for kvar kommune som grunnlag for å prioritere eit utval som skal takast vare på. Sitat slutt. 6.2 Tap i Flora kommune Tap av Sefrak-registrerte bygningar har gått ned sidan første telling i Tapet er no mindre enn 5%. Det kan tyde på to tilhøve. Det eine er at eigarane er blitt flinkare med vedlikehaldet dei seinare åra. Men det kan også vere at forfallet

9 Nordplan side 10 - Sjøhus i Flora kommune retningsliner for forvaltning og utvikling er stabilisert fordi mange sjøhus alltid har vore jamt vedlikehaldne og difor held seg godt over lang tid. Sjøhus som er borte tel sjølvsagt ikkje lenger. 6.3 Teknisk tilstand - vedlikehald Fordi nausta og særleg buene har mist bruken, må dei haldast vedlike under nye føresetnader. Mange har preg av sterkt forfall og vil om ikkje noko blir gjort, etter kvart bli borte. Tette tak er avgjerande for eksistensen. Buer med teglpannetak er særleg utsett for forfall. Teglpanner vart lagt utan mekanisk innfesting på trelekter som med åra rotnar, eller spikarfeste rustar av. Teglpanner smuldrar opp og frys i stykker og lekkasje oppstår fort. Årleg tilsyn er nødvendig. Skiftertak er langt meir haldbart fordi kvar skiferstein er festa med to spikrar. Men spikar rustar og går av etter nokre tiår. Skifertak er vanskeleg å reparere. Taklekkasje fører fort til råteskader på sperrer og annan berande konstruksjon. Ytterkledning i umåla tilstand held seg godt fordi sjødrevet medfører saltimpregnering på dei stadane der vinden tek. Det gjer den stort sett på øyane. Der buene ikkje lenger har funksjon som lager for fiskereiskap og sjøaktivitet, eller der byggeforbod i 100 meterssona set stopp for bruksendring går forfallet fort. 6.4 Brukarane/eigarane sine ønskjer og visjonar. Folkemøte i Rognaldsvåg vart arrangert av Flora kommune 29.okt Både tilreisande og fastbuande med eigedomar på øyane møtte fram og var med på synfaring og diskusjon. Interessa for å ta vare på dei gamle sjøhusa kom tydeleg fram. «Om vi berre får lov» av vernestyresmaktene. Nye generasjonar viser altså auka interesse for å ta vare på arven. Det som har skjedd i Kalvåg siste 20 åra gir smitteeffekt i nærområdet. Reiselivet, og særleg bruk av fritidsbåt, på kysten har vore aukande i siste tiåra. Der er utvilsamt ein marknad for naturopplevingar i samspel med historiske bygningar som kystområda kan tilby. Mange grunneigarar ønskjer å bevare det gamle, medan andre ønskjer tilpassing til ei ny tid. Dette omfattar både sjøbuer, naust og stø. 6.5 Utført vedlikehald og bygningsmessige endringar Det er utført utbetring på fleire sjøhus, på Svanøy, Askrova, Reksta. Bilde nedanfor, frå Svanøy, er døme på godt utført arbeid, med stor respekt for den historiske verdien. Stor sjøbu i 3 etasjer, renovert, delvis ombygd innvendig og endra bruk til kunstgalleri og bustad, Svanøy. Sjøbu, renovert, delvis ombygd og endra bruk til bustad, Svanøy.

10 Nordplan side 11 - Sjøhus i Flora kommune retningsliner for forvaltning og utvikling Andre døme på godt vedlikehald: Veiesund, Stavøya Sildesalteri og trandamperi Barekstad. Godt bevart. 6.6 Plansituasjonen Det er berre kommuneplanen som i dag regulerer arealbruken og byggjeaktiviteten på øyane og områda med spreidd bebyggelse. Dette er overordna planverktøy som normalt ikkje går i detalj på byggjemåte og arealdiponsering. Sjøhus er spreidde over mange øyar og ofte langt mellom kvart. Det er difor vanskeleg å utarbeide reguleringsplanar som verktøy til sakshandsaming for vern av alle enkeltliggande kulturminne. Denne rapporten er difor meint som hjelp til bevarings-arbeidet. 6.7 Eigedomstilhøve Dei fleste sjøhus, naust og buer, er eigd av fastbuande på øyane og fastbuande i Florø og omegn. Eigarar er også å finne med meir fjerne adresser, men likevel innan same famile slik dei har vore i lang tid. Interessa for sal ut av familien, er så langt svært lav. Mange ventar heller på høve til fortetting. Indre Rekstadvågen. Godt vedlikehald. Batalden. Godt bevart, men historiske endring med ny bruk. (Reiseliv) Husefestvikja, nord om Årebrot. Galtesundet. Fasadeendring med historisk avvik. 6.8 Materialbruk I hovudsak er det opphaveleg brukt trematerialar til berande og avstivande konstruksjonar over grunnmur av naturstein. (Sjå pkt 5.5) Sameleis til golv, ytterveggskledning og taktro Ytterkledning av ståande bord montert kant mot kant vore dominerande. Det gav god lufting og god tørke for reiskapar og små båtar. Men liggande kledning med overlapp vart også mykje nytta, særleg i hus for arbeidsplassar. Liggande kledning gav meir vern mot trekk og kulde. Taktekking av skifer og teglpanner har vore dominerande. Tidlegbygde sjøhus hadde ofte torvtekt tak. Slike materialar var billeg og lett å

11 Nordplan side 12 - Sjøhus i Flora kommune retningsliner for forvaltning og utvikling skaffe. Bølgeblekk vart utvikla i 1840 åra og kom til Norge i andre halvdel av 1800 talet. Dette materialet har vore brukt på sjøhus som taktekking og veggkledning. Billeg og nøkternt. Etter kvart vart dette mykje utbreidd og har på 1900 talet vore redninga for mange gamle sjøhus. Materialar som bølgepapp og bølgeeternit kom seinare og vart først nytta på sjøhus bygd etter Der er også døme på at naturstein vart brukt til yttervegg, særleg på sør- og vestveggen der framherskande vind og slagregn medførte stor slitasje. Det vart jamvel brukt skifer spikra mot underliggande kledning. Døme på bruk av tørrmur mot hardværet. Frå Barekstad 6.9 Overflatebehandling - Fargar Mange sjøhus har alltid og lenge stått utan overflatebehandling. Mot vær og vind vert maling nedslite i løpet av 4-5 år og tid og råd spelte ei rolle. Trekledning står lenge utan behandling der sjødrevet medfører saltimpregnering, særleg på la adelfuru. Maling har dominert som overflatebehandling. Den var ofte sjølvlaga av sinkkvit, fargetilsetting og linolje eller tran. Tran vart lenge brukt av malingsprodusentane Grip og Gjøco på Nordmøre der det var god tilgang. Alkydbasert maling og beis har vore vanleg siste år. Miljøkrav gjer at vannbasert maling no er godt utvikla og i vanleg bruk. Alkyd som løysingsmiddel er i ferd med å bli fasa ut. For sjøhus har det vore tradisjon at vedlikehald har vorte utført med «det som er for hand» Vedlikehaldet er ikkje restaurering og difor må nye produkt kunne brukast. Det gjeld også vannbasert maling. På bølgeblikk og stålplater har steinkoltjøre vore mykje brukt så seint som på 1970 talet. Det har vore brukt både tretjøre og steinkoltjøre også på treverk som jamvel ser ubehandla ut. Som dekke på kaier er brukt betong og ubehandla treverk. Fargar på ytterveggar er i hovudsak lys engelsk rød på dei store flatene, medan listverk ofte er kvitt og ytterdører varierer Detaljering Detaljane er knappe og nøkterne. Takutstikk er ofte fråverande. Det gjer at vinden ikkje får gjere skade. Materialbruken varierer, sjølv om treverk dominerer. Alt prega av nøktern haldning og vilje til å ta vare på alle resursar Endring av formuttrykk Der vedlikehald så langt er utført har bygningsmiljøa framleis eit homogent form-uttrykk. På synfaring vart registrert ombygging som nok har endra formuttrykk i høve til opphaveleg bygning. Der dette er resultat etter lang tids forfall og nedfall, må endra form kunne aksepterast. I hovudsak er eigarane flinke til å halde på tradisjonelle former og dimensjonar og bruk av materialer. Kosmetiske former vert brukt på nye og renoverte buer. Der vindehjul ikkje finst, er ekstra takutstikk for å minne om dette, feil å bruke. Eit betydeleg historisk avvik som bør unngåast. Også fordi det påfører konstruksjonen store vindlaster når sideveggar ikkje blir bygt. Der nedfalne eller rivne sjøhus blir gjenoppbygt, bør takutstikk vere knappe. Ekstra takutsikk i mønet til gavlvegg tilhøyrer formuttrykk for vindehjul. Når vindehjul ikkje er er montert bør slikt takutstikk ikkje byggast. Bilde frå Barekstad 6.12 Vedlikehaldsmåtar Det har alltid vore nytta ein lappemåte med rekved (som kom med sjøen) og materialar frå andre bygningar, jamvel bord etter vraka båtar. Vedlikehald og reparasjonar vert også no utført enkelt, men total. Veggar og tak blir utskifta under eitt. Nye og presise materialer medfører tap av variasjon og historisk særpreg.

12 Nordplan side 13 - Sjøhus i Flora kommune retningsliner for forvaltning og utvikling Like breie bord og stålplatekledningar gir ei langt meir presis og steril framtoning, eller mindre «liv» i overflata. Men nye materialtypar må kunne nyttast. Også at vindauge blir erstatta med lysgjennomsleppande plater. Godt synlege materialkombinasjonar gir særpreg. Hovudforma er intakt. Gjenbruk er historisk riktig og bør vidareførast. Av registrerte hus utgjer sjøhusa mellom 5-8 stk. Nokre er i god stand og tildels renoverte og 2 stk i bruk som bustad i deler av året. Dei andre varierer i tilstand Askrova -Tansøy 6.16 Rognaldsvåg I Rognaldsvåg er i dag det største talet med attverande sjøhus å finne i heile øysamfunnet. Sjøhusa ligg på rekke og rad, men mange har liten bruksverdi. Det kan teljast mellom 30 og 40 sjøhus, beståande av naust og sjøbuer. Døme på ståande ubehandla kledning, liggande malt kledning og taktekking med torv over store natursteinheller. Enkelt og historisk riktig. Variasjon i bordbreidde og veksling mellom ståande og liggande gir særpreg og varisjon Svanøy 6.14 Svanøy Kartutsnittet viser Sefrak-registrerte hus. Ikkje alle sjøhus er registrert i Sefrak registeret. Men det kan teljast rundt 20 stk sjøhus, naust og buer og som varierer i tilstand. På synfaringa vart alle registrerte som intakte og med tette tak og veggar. Nokre er bygt om til hytte/bustad føremål. Sjå også bilde side Rognaldsvåg Her er det mest attraktive samla sjøhusmiljøet med tanke på bevaring. Rognaldsvåg er eit lite bygdesamfunn med grendahus og butikk og enno nokre fastbuande,. Mange naust er dårleg vedlikehaldne, men er likevel intakte. Bygningsmiljøet er mangfaldig og særprega. Der er variasjon både i storleik og formuttrykk og plasseringa er tilpassa terrenget. Bygningsvoluma er einsarta og fint samstemte. Med bruksendring og nytt innhald er potensialet betydeleg.

13 Nordplan side 14 - Sjøhus i Flora kommune retningsliner for forvaltning og utvikling 6.17 Fanøy Rognaldsvåg - sørvågen Attståande sjøhusmur i Nordre Fanøyvågen. Sjå også oversiktsbilde side 5 Rognaldsvåg sørvågen Rognaldsvåg - nordvågen I dette øyriket var det på Fanøy største talet sjøbuer vart bygde på 1800 talet. Her er mange historiske minne etter store buer, etterkvart selde og flytta. Nokre til sentrale strok, og andre dit anna fiske gjekk føre seg etter at sildefisket på kysten nærast var slutt i Sjøbuer vart flytta mellom anna til Florø og Solund. Men sjøbuer har også blitt borte som følgje av storm og uvær etter lang tid med lite vedlikehald. Fanøy er ein stad som er høgt verdsett og attraktiv. Godt vedlikehald av attverande sjøhus og nye hus fortel om trivsel og bulyst. Men vern av gamle sjøhus kostar dersom eigedomen ikkje gir inntekt eller har bruksverdi. Søre Fanøyvåg austsida Nordre Fanøyvåg -

14 Nordplan side 15 - Sjøhus i Flora kommune retningsliner for forvaltning og utvikling 6.18 Kinn På denne øya er det ei sjøbu og 2-3 naust som er Sefrakregistrerte. Alle bustadhus og sjøhus ligg på austsida av øya der veret ikkje tek hardt. Dei andre sidene, særleg sør og vest, er sterkt utsett av sjø og vind. Det er nok grunnen til at ingen har busett seg der Batalden selskapslokale. Ombyginga gjer at buene har historisk avvik, men den er likevel godt innanfor ramma som bør gjelde for at slike sjøhus kan leve vidare med nytt uttrykk og innhald. Batalden Havbu, på austsida ab bukta To sjøhus tilhøyrande same eigar, på vestsida ab bukta. Ei stor sjøbu på Kinn. Godt vedlikehalden. Berre søraustre enden av øya har hatt busetting. I dag er der ingen fastbuande, men om sommaren er der drift på Batalden Havbu. Dei tre opphavelege sjøbuene, er ombygde og innreidde til overnatting og

15 Nordplan side 16 - Sjøhus i Flora kommune retningsliner for forvaltning og utvikling 6.20 Barekstad (Hovden) Barekstad er ei sørvendt bukt på Hovdenøya. I bygda som har hatt mange fastbuande, er å finne den truleg største attverande bua i øysamfunnet. Den er godt vedlikehalden og har eit solid og stort kaianlegg. Forutan mottak av sild og sikkert andre fiskeslag etterkvart, har bua også eit tilbygg for trandamping og koking av sildolje og produksjon av fiskemjøl. Produksjonen vart på 1970 og 80 talet avvikla og sentralisert til meir moderne og automatiserte anlegg. På øya er der i dag eit godt utvikla reiselivstilbod og mange av dei ståande gamle sjøbuene bør kunne ha ei lang framtid i teneste for slike tilbod. Bilde 3- Innerst i austre Barekstadvågen 3 Bilde Bilde 4 - Barekstad-vågen- Barekstad Bilde 2 Bilde 5- På ytste neset i austre Barekstadvågen

16 Nordplan side 17 - Sjøhus i Flora kommune retningsliner for forvaltning og utvikling Nordsjøløypa på Hovden Utklipp frå web-sida: 6.21 Hovdevågen Denne staden ligg på nordsida av Hovden og har vegsamband med Barekstad. Som mange av slike øysamfunn har også Hovdevågen hatt skule. Nesten utan unntak står slike skulebygg ubrukte i dag. Der det framleis er fastbuande har slike bygningar gjerne grendahusfunksjon. 2 Sjøhus i god stand Bilde 3 2 Utsikt frå Nordsjøløypa. Reiselivet har eit potensiale. 1 Skulehuset Bilde 4

17 Nordplan side 18 - Sjøhus i Flora kommune retningsliner for forvaltning og utvikling 7 Særlege verdiar 7.1 Fjæra, støa og vorrane For naustmiljøa er langstrakt fjære med tang, tare, krabbe, skjel og andre levande organismar ein særleg verdi. Det gir næring til eit fugleliv med hegre, tjeld, måse og andre fugleartar. Stø og vorrar med trelunnar der småbåten kan skuvast ut og trekkast inn, fortel om liv og aktivitet. Å kunne spasere ved fjære sjø og få nærkontakt med alle elementa og kjenne den spesielle lukta er i seg sjølv ein særleg verdi. Den lange fjæra ved nausta må bevarast saman med vorrar av algegrodd stein. Utfylling som ikkje reduserer den i særleg grad, må likevel kunne vurderast. Men heilskapen er nødvendig og den omfattar også det som er synleg av svaberg i området. 7.2 Sjøhus i klynger, eller åleine Begge deler er vanleg i Batalden øyriket. Sjølv enkeltliggande bustadhus og sjøhus fortel om menneske med sterk vilje til å skaffe seg utkome og buplass for å overleve og føre slektene vidare. Eit liv med slit og farar på havet og store avstandar til nødvendig tenestekjøp, butikkar, lege, skule. Mange slike døme er å finne. I tette bygdesamfunn, Rognaldsvåg, Barekstad og Fanøy, er bygningsmiljøet intimt, fysisk og sosialt vernande og sosialt inviterande. Det fortel mykje om livskvalitetar vi saknar, men og om ei tid med strev vi likevel ikkje ønskjer tilbake. Men kvalitetane skal ikkje gløymast. Fortida er fundamentet for framtida. Og ein særleg viktig verdi. Bygningsmiljøa i øysamfunna står fram med eit einsarta formuttrykk og proporsjonar som høver godt saman. Ulikskapane i volum og høgder, gir ein nødvendig variasjon og ei visuell spenning mellom bygningane. Eit viktig særpreg som må takast vare på og vidareførast både gjennom renovering av dei gamle husa og gjennom eventuell nybygging i tilknytning til dei eksisterande. 8 Norm for forvaltning 8.1 Støer og vorrar gamle og nye Stø med lunnar av tre skal ikkje erstattast av støypte breie støer eller breie støypte rampar i sjø for oppdrag av båt. Betongflater fortrengjer krepsdyr, sandmark, svartkrabbe m.m og hindrar det biologiske mangfaldet i øvre fjæresona. Store synlege betongflater er visuelt dominerande og steinfjæra blir borte. Utmudring av støer og oppmuring eller støyping av kaier må ikkje hindre den allmenne ferdselen i fjæresona. Slik stø er så langt ikkje registrert i dette området. Men det som evt allereie er utført av støypte støer eller utmudra støer med oppmuring med naturstein, kan bestå. Også det fortel om ei historisk utvikling. Reparasjon eller utviding av eksisterande vorrar skal vere av naturstein. Tilflotet skal i liten grad kunne endrast ved mudring Eksisterande vorrar av naturstein er historiske element som må bevarast intakte. Tippfylling med stein skal unngåast. Dersom slik utfylling likevel må skje, skal den avsluttast som plan skrånande polstring av stein eller rettkanta tørrmur. Dersom båt-vogner skal nyttast skal desse gå på stålskinner festa til trelunnar. Støa er ein passasje for båten der dei store steinane er vekkrydda frå fjøra og samla på begge sider av støa i langsgåande vòrar. Dette for å lette om bord- og ilandstiging frå båten ved ulik vasstand. I støa kan det liggje festa tverrstokkar, lunnar, som skal gjere det lettare å drage båten. Lunnane har helst vore av osp, som er eit treslag som held seg godt i sjøvatn. (Hardanger) stålskinne trelunne

18 Nordplan side 19 - Sjøhus i Flora kommune retningsliner for forvaltning og utvikling Evt gangsti mellom nausta skal i hovudtrekk ha grusdekke el steindekke. Bruk av betong i slike samanhengar skal berre brukast om det blir gitt løyve til det. Kommunen er søkjeinstans. 8.2 Fundament - ringmurar Eit fellestrekk for dei fleste sjøbuer i området er punktfundament og lange murar av naturstein. Dei fleste sjøbuer har frontar som er heilmurte av naturstein. Men døme er å finne på stolpe-fundament av tre. Variasjonane gir eit positivt mangfald og visuell spenning. Motsett ville det bli kjedeleg og uinterresant om alt var likt. Trestolpar, ofte gamle kraftlinestolpar, har vore nytta ved reparasjon. Slik sjøbu er å finne på Askrova. Ved reparasjon av fundament for sjøhus med slike fundament, skal same prinsipp og materialar brukast. Reparasjon som vil medføre store synlege betongflater skal unngåast. Natursteinmurar etter demonterte og flytta sjøbuer og som har stått «nakne» i meir enn hundre år, er ikkje generelt verna mot endring. Dei er like fullt kulturminner med høg verdi og som bør vernast. Men truleg er det beste vernet at dei likevel kan byggast opp på slik dei står. 8.3 Ytterveggar Lappemetoden, eller gjenbruk av materialer, rekved m.m skal kunne vidareførast og nyttast. Det gir variasjon og særpreg. Å ta vare på det spesifikke, originale, kreative og fantasifulle knyter band bakover i tid. Det er særleg verdi både for fastbuande og tilreisande at desse banda er synlege. På sjargong-språket kalla sjæl. Til ytterveggmateriale er treverk dominerande. Plater av stål eller aluminium og metall, kan nyttast. Bølgeblikk har lang tradisjon. Sjøhus, buer og naust, har kledning direkte på stavar, liggande band og nødvendig spikarslag, og utan anna tetting mot vind og regn. Slik kledning var alltid ståande, kant mot kant. Det gav lufting og opptørking av reiskapar som garn, nøter og tauverk som var av hamp eller bomull. Meir vindtett kledning vart også brukt. Ståande kledning med underliggar og overliggar. Liggande kledning med omlegg, dvs nedre bordkant ligg utan på øvre kant på bordet under. I førstninga var sjøhusa utan maling. Saltimpregnering frå sjødrevet og god lufting gjer at umalt trekledning held seg lenge. Både umalt og malt trekledning er riktig og å nytte. Valfritt. 8.4 Vindauge og dører i yttervegg Til buer og naust som i framtida skal ha same funksjon som før, skal nyttast vindauge med enkelt glas i rammer med gjennomgåande sprosser. Vindaugsproporsjonane bør i hovudsak vere tradisjonelle, med ytre mål mellom cm breidde og cm høgde. Buer som skal ombyggast og få nye vindaugsopningar, kan ha kopla vindauga der ytre vindaugsramme har enkelt glas i gjennom-gåande sprosser og innvendig heilrute. Utanpåliggande sprosser av tre har avstand til glasrute av fuktomsyn og får ei uheldig reflekseffekt i glasflata. Proporsjonane blir ofte feil. Fargen på vindaugslister bør vere som ytterveggen for å unngå dominans i fasaden Vindaugsramma kan vere kvit. Originale vindedører skal vere intakte. Desse var oftast skyvedører. Ved ombygging til isolerte rom må yttervegg plasserast slik at skyvedører kan parkerast mellom kledning og ny yttervegg. Andre nye vindu i gavlvegg skal plasserast symmetrisk om midtaksen i tråd med tradisjon. I høve ombygging til ny bruk, kan takvindauge monterast. Vindauge og dører av aluminium og plast må kunne brukast om formuttrykk tek historisk omsyn. 8.5 Tak og tekking Dersom eksisterande naust og buer vert omfattande renovert skal takvinkel og møneretning vere som opphaveleg. Dette må dokumenterast med historiske foto. Til vedlikehald elles kan det nyttast tradisjonelle materialar som: skifer, bølgeblekk, teglstein, bølgepapp og bølgeplater av fibersement. Torvtak er eit alternativ, men helst for naust og små sjøbuer. Store sjøbuer har ingen tradisjon for torvtekking. Takstein-imitasjonar i stål kan brukast. 8.6 Bruksendring - konsekvensar I motsetnad til naust er sjøbuer godt eigna til alternativ bruk. Sjøbua har oftast ein lofts - etasje i tillegg til normal høgde i hovudetasjen.

19 Nordplan side 20 - Sjøhus i Flora kommune retningsliner for forvaltning og utvikling Mange buer kan høve til innreiing for utleige med overnatting, enten heilt eller delvis. Små naust er lite eigna til anna enn båt- og reiskapshus og bør vere undra. I store naust kan loftet innreiiast til opphald. Om naustet endrar funksjon bør ikkje det medføre endring av eksteriør, heving over springflomålet eller ny ark i takflata. Sjøbuelement som vindedører og heisinnretningar skal ikkje fjernast. Dette må innpassast i bruksendringa. 8.7 Ark, altan, balkong, I tilfelle ombygging av eksisterande sjøbuer, skal nye arker, altanar, balkongar ikkje monterast. Det er ikkje tradisjon for slike arketypar. Heller ikkje nybygg der det er fortetting i eksisterande miljø skal ha slike element. 8.8 Heving av golv og tak Sjøbuer som vert ominnreidde til rorbu/hytte og golvet må isolerast, kan det vere aktuelt å heve bua for å kome over springflonivå. Slik heving skal vere eit minimum av omsyn til tilliggande bygningar og innanfor mm. Evt påstøyp over natursteinfundament skal ikkje vere synleg. Taket skal ikkje løftast. Dette for å unngå å endre proporsjonar og formuttrykk. 8.9 Nye bygg, proporsjonar Nye bygningar i nærleiken eller i eksisterande miljø skal ligge innanfor den same ramma av proporsjonar og formuttrykk slik at gamle bygningar ikkje blir framandgjorde. Høge synlege ringmurar eller heile veggar av betong skal unngåast. Høge og framtredande fundament av betong skal forblendast med naturstein. Nybygg som etter kommunal godkjenning vert plassert på gamle tufter, kan oppførast med tilsvarande grunnflate og høgde. Nybygg skal tilsvare dei gamle i skala og hovudform så vel som material-bruk. Mønet skal vere parallelt med langsida til bygningen og gavlveggen skal som hovudregel vere orientert mot sjøen. Dette skal sjåast i samanheng med tilliggande bygningar. Takvinkel bør vere mellom grader. Materialbruk skal vere som i eksisterande sjøhus Vindauge i nybygg Sjå pkt 8.4. Gjeld tilsvarande Ytterkledning til nybygg Forutan malt trekledning, kan brukast vedlikehaldsfrie trematerialar som adelfuru, sibirsk lerk eller impregnerte trematerialar som grånar over tid. Malte bølgeblikkplater, taksteinforma stålplater og bølgepapp og brannhemmande bølgeplater av fibersement kan brukast Ark, altan/balkong til nybygg I tilfelle nybygg i sjøhusmiljøet, skal altanar, balkongar ikkje monterast med utgang frå 2.etg el. loft. Slike skal ikkje førekomme i sjøfronten som utanpåliggande synlege konstruksjonar, men kan vurderast som ein innebygt eller inntrekt del på gavlveggane Overflatebehandling på nye og gamle sjøhus Ei gamal sjøbu som ikkje har vore malt, bør ved rehabilitering framleis vere umalt. Til kledning kan nyttast adelfure, lerk el impregnerte materialer. Desse vil gråne og få same karakter eller farge. Ytterkledning som skal malast, skal som hovudregel vere lys engelsk rød slik dei fleste buene er. Historisk kan det ha vore nytta fargar som gul- /oker. Slike fargar kan brukast der dei kan sporast. Ytterdører kan vere marine-blå og/eller mosegrønn. Vindauga har tradisjon for å vere kvite. Det bør halde fram. Vindaugslister bør vere som ytterkledninga. Ved bruk av stålplater/bølgeblikk til ytterkledning er det tradisjon for å bruk steinkoltjøre som er tilnærma svart Nye anlegg i sjø -vorrar og stø Nye vorrar kan vere av sprengt naturstein lagt som mur og skråe ned i sjøen. Vorrar kan og vere horisontal. Det gir betre bruk. Det er ein estetisk fordel å bruke fjærestein om slik er nær tilgjengeleg. Evt tillatt tippfylling som byggegrunn skal vere avslutta med rettkant, eller polstring med stor stein, lagt med flatsida opp. Det hindrar bølgekrafta å øydelegge. Sjå elles pkt 7.1

20 Nordplan side 21 - Sjøhus i Flora kommune retningsliner for forvaltning og utvikling 8.15 Kaier og flytebrygger For sjøbuer som historisk ikkje har hatt kai på framsida, er kai eit historisk avvik og skjule fundamenta av naturstein. Men dei vil vere sosialt inviterande og miljøet kan få auka bruksverdi. Det kan slik medvirke til ny bruk og bevaring. Der buene står i klynger må slik kai ikkje hindre tilkomst til nabobu. Nye kaianlegg må sjåast i samanheng i klyngemiljøet. Kaikonstruksjonen i stål skal innkleast med trevirke. Også eksisterande naturstein kaier kan kleast med ståande trevirke. Slik tildekking er reversibel. Flytebrygger i front for kvar sjøbu er visuelt og uheldig og vil skape uorden og tilkomstvanskar for båttrafikken. Fellesanlegg er å foretrekke. Det kan monterast som ei vandring i front av sjøbumiljøet og vil bli oppfatta som eit element som ikkje bind seg til den private eigedomsretten. Ålmenta får friare tilgjenge. Der buer står spreidd og med stor avstand mellom, er ei fast brygge å foretrekke framfor flytebrygge. Med tilkomst berre frå bua vil flytebrygga bli meir privatiserande enn fastbrygga. I slike høver fastbrygge å foretrekke. Alle tiltak i sjø (kaier, flytebrygger, utfylling) skal omsøkjast og godkjennast av Kystverket/hamnevesenet 8.16 Plassering av båtar Det er tradisjon for at båtar kan fortøyast framfor buene. Dette gjeld særleg for yrkesfiskarar. Det skal framleis vere slik. Elles er det generelt ønskjeleg å plasser båtar i fellesanlegg for å hindre privatisering av strandlina Branntekniske tilhøve Når sjøhus med mindre innbyrdes avstand enn 8 m skal ombyggast til bustad eller overnatting vert det sett branntekniske krav. Kvart husvære skal vere eiga branncelle. Kravet om brannskille vil gjelde veggar og tak som ligg nærare enn 8 m. Sprinkling er eit muleg tiltak, men avhengig av tilgang på vatn. Anna kompenserande tiltak er automatisk brannvarsling som og kan vere knytt opp mot kommunal brannvakt. Gode rømingsvegar (minst 2 stk) er eit krav i alle høve. Persontryggleiken har 1.prioritet. Brannslukking er vanskeleg på øyane der brannvesenet ikkje er på plass med utstyr til sløkking og redning Gamle sjøhus - endra bruk Naust som er bygde saman i grupper, skal primært behalde funksjonen som hus for båtar og reiskap. Attverande støer og vorrar skal bevarast. Sjøbuer kan få endra bruk etter godkjend søknad. Bruksendring kan vere til private hytter og utleige, utstilling, galleri, sal og produksjon Riving, gjenoppføring, tilbygging Riving bør tillatast berre dersom ein bygning vert alvorleg skadd av brann eller uver. Gjenoppføring på same tomta må ikkje føre til særleg endra høgd eller breidd. Endring av lengd skal vurderast i kvart tilfelle. Tilbygg kan oppførast i form av sideskot eller endeskot dersom tomta elles tillet det Nye bygg, funksjon-storleik Nye bygg kan ha funksjon som båtnaust, lagerhus for reiskap, produksjon, overnatting, kjøp/sal og opppleving. Nye naust skal i storleik maksimalt vere omlag som tilliggande naust. Nye rorbuer/hytter i hamneområdet skal vere maksimalt 70 m2 BYA. (Sjå NS 3940 Arealmåling). Storleik på evt nye sjøbuer for yrkesfiskarar må vurderast i kvart enkelt tilfelle.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 33 BNR. 9.

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 33 BNR. 9. Tiltakshavar: John Håkon Strømdahl REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 33 BNR. 9. ENDRING. PLANSKILDRING REGULERINGSFØRESEGNER SIST REVIDERT: 9 MAI 2012 Tiltakshavar: John Håkon Strømdahl INNHALD PLANSKILDRING....

Detaljer

Verneverdige bygningar i kulturlandskapet

Verneverdige bygningar i kulturlandskapet Verneverdige bygningar i kulturlandskapet Byggjeskikk og istandsetjing Stig Nordrumshaugen, restaureringsleiar i kulturavdelinga INNHALD Kva har vi, og kva er viktig å ta vare på? Eldre ressursbruk i kulturlandskapet

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Eidegrend klyngjetun

Eidegrend klyngjetun Eidegrend klyngjetun og sentrum Faktaark Korleis blir eit bygdesentrum til? Utgangspunktet er gjerne geografi, naturtilhøve og kommunikasjonar. Der vegar (vassvegar og landevegar) kryssar kvarandre, veks

Detaljer

FELLESFØRESEGNER 7 Ein bør i størst mogleg utstrekning søkje å taka vare på eksisterande vegetasjon i området.

FELLESFØRESEGNER 7 Ein bør i størst mogleg utstrekning søkje å taka vare på eksisterande vegetasjon i området. ØRSTA KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER side: 1 av 1 1 Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrenser. 2 Arealet innanfor desse grensene er regulert til: Byggeområde: Område A til L for forretningar,

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Kort omtale og vurdering av dei innkomne søknadane

Kort omtale og vurdering av dei innkomne søknadane Kort omtale og vurdering av dei innkomne søknadane Tiltak Vurdering Søknadssum/ totalkostnad 1 Loftesnes, hovudhuset Arbeidet med salen er i sluttfasen og fylkesdirektøren vurderer det som viktig at 450

Detaljer

Reguleringsføresegner 05007 Reguleringsendring - Evanger

Reguleringsføresegner 05007 Reguleringsendring - Evanger Reguleringsføresegner 05007 Reguleringsendring - Evanger Arkivsak: 05/00520 Arkivkode: PLAN soneinndeling Sakstittel: REGULERINGSENDRING - EVANGER Vedtak i planutvalet om utlegging til offentleg ettersyn

Detaljer

Kommunedelplan for kulturminne 2015-2023

Kommunedelplan for kulturminne 2015-2023 Kommunedelplan for kulturminne 2015-2023 Omsynssonar for kulturminne Har eigne omsynssonar for A- og B-område. Òg omsynssonar for einskildobjekt Generelle føresegner og graderte retningsliner Kartfiler

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

Reguleringsføresegner 010013 Reguleringsplan for Voll-Hyttefelt

Reguleringsføresegner 010013 Reguleringsplan for Voll-Hyttefelt Reguleringsføresegner 010013 Reguleringsplan for Voll-Hyttefelt Arkivsak: 01/00998 Arkivkode: PLAN 146/1 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR VOLL-HYTTEFELT Vedtak i planutvale om oppstart den 28.06.01 sak

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Forvaltningsplan for freding Gamle brannstasjon Kartreferanse 05

Forvaltningsplan for freding Gamle brannstasjon Kartreferanse 05 Forvaltningsplan for freding Gamle brannstasjon Kartreferanse 05 ... 1 1 Godkjenning... 3 2 Generelt... 3 2.1 Føremålet med forvaltningsplanen... 3 2.2 Lovgrunnlag... 3 2.3 Kulturminnestyresmakt... 3 3

Detaljer

Jotunheimen caravan camp, Postfuru

Jotunheimen caravan camp, Postfuru Reguleringsplan for Jotunheimen caravan camp, Postfuru Reguleringsføresegner Vågå kommune Plan-id Dato 05152014004 07.05.15 1. Avgrensing av planområdet, reguleringsføremål og omsynssoner 1.1 Avgrensing

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Markus Mohn Werner Arkivsaksnr.: 12/3694-34. Mindre endring - Hodlekve-Fosskammen PlanID: 2013004.

Saksframlegg. Sakshandsamar: Markus Mohn Werner Arkivsaksnr.: 12/3694-34. Mindre endring - Hodlekve-Fosskammen PlanID: 2013004. Saksframlegg Sakshandsamar: Markus Mohn Werner Arkivsaksnr.: 12/3694-34 Arkiv: L12 Mindre endring - Hodlekve-Fosskammen PlanID: 2013004 * Tilråding: Forvaltningsutvalet legg framlegg til nye føresegner

Detaljer

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Norsk etnologisk gransking Emne nr. 38 Mai 1953 SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Det har i eldre tid vore ymse seremoniar og festar i samband med husbygginga, og er slik ennå. Vi kjenner tolleg

Detaljer

Detaljplan for småbåthamn Haganesvika Gnr 52 bnr 227, 229 mfl, Haganes Fjell kommune REGULERINGSFØRESEGNER

Detaljplan for småbåthamn Haganesvika Gnr 52 bnr 227, 229 mfl, Haganes Fjell kommune REGULERINGSFØRESEGNER Detaljplan for småbåthamn Haganesvika Gnr 52 bnr 227, 229 mfl, Haganes Fjell kommune REGULERINGSFØRESEGNER Det regulerte området er vist med grenselinjer på plankart datert 22.11.11 Arealet skal regulerast

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER

REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER Reguleringsplanen vart vedteken i kommunestyret 09.06.1075, stadfest av fylkesmannen i brev 18.09.1975, revidert 02.02.1976 (sjå plankart). Mindre endring

Detaljer

REGULERINGSFØRESEGNER FOR REGULERINGSPLAN GNR. 81, BNR. 181 og 90 ROSENDAL HYTTETUN OG CAMPING, VEDAVIKA I KVINNHERAD KOMMUNE

REGULERINGSFØRESEGNER FOR REGULERINGSPLAN GNR. 81, BNR. 181 og 90 ROSENDAL HYTTETUN OG CAMPING, VEDAVIKA I KVINNHERAD KOMMUNE REGULERINGSFØRESEGNER FOR REGULERINGSPLAN GNR. 81, BNR. 181 og 90 ROSENDAL HYTTETUN OG CAMPING, VEDAVIKA I KVINNHERAD KOMMUNE 1 FØREMÅL 1.1 Det regulerte området er synt med grenseliner på plan datert

Detaljer

Reguleringsplan for Stavedalen

Reguleringsplan for Stavedalen Reguleringsplan for Stavedalen Planid: 200602 REGULERINGSFØRESEGN Rev. HH 08.02.2011, Valle kommune 24.01.2014 Reguleringsføresegnene gjeld for området vist med plangrense på dei to plankarta: Stavedalen

Detaljer

Notat om historie og kulturlandskap

Notat om historie og kulturlandskap Notat om historie og kulturlandskap på del av g.nr. 40, br.nr. 1 og 13 Hauge i Kvinnherad planlagt regulert til bustadføremål. Tunet 2012 Hatlestrand november 2012 Karin Rabben Vangdal og Svein-Åge Vangdal

Detaljer

REGULERINGSFØRESEGNER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR SANDVIKA. Del av Gnr 64, bnr 1 og 30 Kvinnherad kommune

REGULERINGSFØRESEGNER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR SANDVIKA. Del av Gnr 64, bnr 1 og 30 Kvinnherad kommune REGULERINGSFØRESEGNER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR SANDVIKA Del av Gnr 64, bnr 1 og 30 Kvinnherad kommune Generelt Desse føresegnene utgjer saman med plankart av 25.05.11. detaljreguleringsplan for Sandvika,

Detaljer

Kapittel 5 - Fredete eiendommer i Landbruks- og matdepartementets landsverneplan for Bioforsk

Kapittel 5 - Fredete eiendommer i Landbruks- og matdepartementets landsverneplan for Bioforsk Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer BIOFORSK ØST, LØKEN Kommune: 544/Øystre Slidre Gnr/bnr: 53/1 34/1 AskeladdenID: 161013 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

GULEN KOMMUNE Reguleringsføresegner til detaljreguleringsplan for: Gbnr. 91/1, Mjømna, Mjømna bobil camp og båtferie. Planid: 2014004.

GULEN KOMMUNE Reguleringsføresegner til detaljreguleringsplan for: Gbnr. 91/1, Mjømna, Mjømna bobil camp og båtferie. Planid: 2014004. GULEN KOMMUNE Reguleringsføresegner til detaljreguleringsplan for: Gbnr. 91/1, Mjømna, Mjømna bobil camp og båtferie. Planid: 2014004. Planen datert: 14.04.2015 Revisjonar: 18.05.2015 Saksbehandling /

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

FØRESEGNER. TIL BEBYGGELSESPLAN FOR OMRÅDA FB2, FB3, FB4 og FB5 I HJELMELANDSDALEN

FØRESEGNER. TIL BEBYGGELSESPLAN FOR OMRÅDA FB2, FB3, FB4 og FB5 I HJELMELANDSDALEN FØRESEGNER TIL BEBYGGELSESPLAN FOR OMRÅDA FB2, FB3, FB4 og FB5 I HJELMELANDSDALEN 1 Generelt Området innafor reguleringsgrensa vert regulert til: A. Byggeområde for B. Offentlege trafikkområde C. Friområde

Detaljer

Forvaltningsplan for Freding Teknisk bygg Kartreferanse 03

Forvaltningsplan for Freding Teknisk bygg Kartreferanse 03 Forvaltningsplan for Freding Teknisk bygg Kartreferanse 03 1 Godkjenning... 3 2 Generelt... 3 2.1 Formålet med forvaltningsplanen... 3 2.2 Lovgrunnlag... 3 2.3 Kulturminnestyresmakt... 3 3 Stord sjukehus

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Retningslinjer for fortetting

Retningslinjer for fortetting Retningslinjer for fortetting Retningslinjer som skal brukast ved behandling av søknader om fortetting, vesentleg ombygging og nybygg i etablerte bustadområde 05.01.2015 Føremål Føremålet med retningslinjene

Detaljer

REGULERINGSPLAN GRUNNAVÅGEN 2, MOSTER, BØMLO KOMMUNE

REGULERINGSPLAN GRUNNAVÅGEN 2, MOSTER, BØMLO KOMMUNE 1 Endring av 3.1.1-3.2.3-3.2.4 Endring merket med RØDT. Blå utgår B REGULERINGSPLAN GRUNNAVÅGEN 2, MOSTER, BØMLO KOMMUNE REGULERINGSFØRESEGNER 1 REGULERINGSFØREMÅL. 1.1 Det regulerte området er vist på

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

Føresegner. Reguleringsplan for Lærdalsøyri i Lærdal kommune. Planid.: 1422-1971001. Område 2: Kyrkjeteigen

Føresegner. Reguleringsplan for Lærdalsøyri i Lærdal kommune. Planid.: 1422-1971001. Område 2: Kyrkjeteigen Føresegner Reguleringsplan for Lærdalsøyri i Lærdal kommune Planid.: 1422-1971001 Område 2: Kyrkjeteigen Endring Nr Endring: Dato Sak Handsaming etter Dato Sak 1. gangs handsaming Formannskapet Offentleg

Detaljer

Føresegner. Reguleringsplan for Lærdalsøyri i Lærdal kommune. Planid.: 1422-1971001. Område 3: Kyrkjegata

Føresegner. Reguleringsplan for Lærdalsøyri i Lærdal kommune. Planid.: 1422-1971001. Område 3: Kyrkjegata Føresegner Reguleringsplan for Lærdalsøyri i Lærdal kommune Planid.: 1422-1971001 Område 3: Kyrkjegata Kart som syner området Endring Nr Endring: Dato Sak Handsaming etter Dato Sak 1. gangs handsaming

Detaljer

Privat reguleringsplan Mevold bustadfelt - Eigengodkjenning

Privat reguleringsplan Mevold bustadfelt - Eigengodkjenning Aukra kommune Arkivsak: 2012/32-39 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Rune Notøy Dato: 14.01.2015 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato 7/15 Drift og arealutvalet 21.01.2015 8/15 Kommunestyret 12.02.2015 Privat

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Kvam herad. Søknad om løyve til tiltak på gnr. 136 bnr. 7, Dysvik. Flytebryggjer. Søknad om disp. frå LNF-føremålet og pbl. 17-2

Kvam herad. Søknad om løyve til tiltak på gnr. 136 bnr. 7, Dysvik. Flytebryggjer. Søknad om disp. frå LNF-føremålet og pbl. 17-2 Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 30.11.2004 237/04 RUVI Kvam formannskap 15.02.2005 036/05 RUVI Kvam formannskap 15.03.2005 048/05 RUVI

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 15.02.2005 037/05 RUVI

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 15.02.2005 037/05 RUVI Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 15.02.2005 037/05 RUVI Avgjerd av: Saksh.: Rune Vik Arkiv: N-511, GBNR-J114/0092 Objekt: Arkivsaknr 2004002002

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR TROVÅG NORD VINDAFJORD KOMMUNE FØRESEGNER

REGULERINGSPLAN FOR TROVÅG NORD VINDAFJORD KOMMUNE FØRESEGNER REGULERINGSPLAN FOR TROVÅG NORD VINDAFJORD KOMMUNE FØRESEGNER 1 GENERELT Desse føresegner gjeld for det området som på plankartet er vist med reguleringsgrense. Innanfor planens avgrensing skal arealbruken

Detaljer

Reguleringsføresegner Reguleringsplan H6 Løefjødd hyttefelt, Valle kommune

Reguleringsføresegner Reguleringsplan H6 Løefjødd hyttefelt, Valle kommune Reguleringsføresegner Reguleringsplan H6 Løefjødd hyttefelt, Valle kommune I medhald av plan- og bygningslova av 14. juni 1985, nr. 77 med revisjonar, 22-26 og 30, er det utarbeidet reguleringsplan for

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utval Type Dato 006/16 Utval for landbruk, miljø og teknikk (LMT-utvalet) PS 12.01.2016 012/16 Kommunestyret PS 26.01.

Sakspapir. Saksnr Utval Type Dato 006/16 Utval for landbruk, miljø og teknikk (LMT-utvalet) PS 12.01.2016 012/16 Kommunestyret PS 26.01. Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Rune Roalkvam K2 - L12, Gnr/bnr - 145/1,16 07/2102 Saksnr Utval Type Dato 006/16 Utval for landbruk, miljø og teknikk (LMT-utvalet) PS 12.01.2016 012/16 Kommunestyret

Detaljer

breivik sementvarer Forskalingsblokk og nopsastein frå Breivik kalkverk

breivik sementvarer Forskalingsblokk og nopsastein frå Breivik kalkverk S breivik sementvarer Forskalingsblokk og nopsastein frå Breivik kalkverk 1 2 Breivik sementvarer Vårt sementvarespekter består av forskalingsblokk (heil, halv- og hjørneblokk), i tillegg til nopsastein.

Detaljer

SISTE BRIKKE BOGAFJELL G3 FELT B10, B11 OG B14,TYTTEBÆRSTIEN 1-19

SISTE BRIKKE BOGAFJELL G3 FELT B10, B11 OG B14,TYTTEBÆRSTIEN 1-19 SISTE BRIKKE FELT B10, B11 OG B14,TYTTEBÆRSTIEN 1 19 TOMT OG KONSEPT 1 PROSJEKTBESKRIVELSE 2 SITUASJONSPLAN 3 FELT B10/ B11 Planer 4 Fasader 5 6 Snitt 7 Perspektiv 8 FELT B14 Planer 9 Fasader 10 11 Snitt

Detaljer

Føresegner Detaljregulering for del av gnr/bnr 58/2 Limbuvika, Vikanes

Føresegner Detaljregulering for del av gnr/bnr 58/2 Limbuvika, Vikanes Føresegner Detaljregulering for del av gnr/bnr 58/2 Limbuvika, Vikanes Planid: 201213 Stord kommune Reguleringsføresegner 1 REGULERINGSFØREMÅL 1.1 Det regulerte området er vist på plankartet innanfor plangrensa.

Detaljer

7. Føresegner til utbyggingsplan for Haukåsen Hyttegrend, Nissedal kommune

7. Føresegner til utbyggingsplan for Haukåsen Hyttegrend, Nissedal kommune 7. Føresegner til utbyggingsplan for Haukåsen Hyttegrend, Nissedal kommune I medhold av Plan- og bygningslova (PBL) av juni 1985, nr. 77, med revisjonar, 22 28-2, er det utarbeidd utbyggingsplan for Haukåsen

Detaljer

Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune.

Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune. Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune. Heimel: Denne forskrifta er fastsett av Fitjar kommunestyre 19\12 2012 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) 21,

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Arkiv: 201205 Arkivsaksnr: 2012/1089-12 Sakshandsamar: Rune Iversen Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune 90/2014 18.08.2014

Detaljer

Reguleringsføresegner 03012 Reguleringsplan for Kvasshaug II, Haugsvik hyttefelt

Reguleringsføresegner 03012 Reguleringsplan for Kvasshaug II, Haugsvik hyttefelt Reguleringsføresegner 03012 Reguleringsplan for Kvasshaug II, Haugsvik hyttefelt Arkivsak: 03/861 Arkivkode: L12 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR KVASSHAUG II, HAUGSVIK - HYTTEFELT Planidentitet: 03012

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

1 REGULERINGSFØRESEGNER

1 REGULERINGSFØRESEGNER 1 REGULERINGSFØRESEGNER REGULERINGSPLAN FOR: KOMMUNE: Kviteseid REGULERINGSOMRÅDE: Furuheim Hyttegrend, del av Gnr. 14 bnr. 6 DATO KOM.STYRETS VEDTAK: 14.06.07 DATO FOR SISTE REVISJON: : 10.06.09 1.1 GENERELT

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Rapport. Rydding av gammalt søppel i stiane til Fannaråken og ved Skautehaugane. August månad 2010

Rapport. Rydding av gammalt søppel i stiane til Fannaråken og ved Skautehaugane. August månad 2010 Rapport Rydding av gammalt søppel i stiane til Fannaråken og ved Skautehaugane. August månad 2010 Sak: Jotunheimen nasjonalpark. Rydding av gamalt søppel i Fannaråken-området. Rapport. Frå oppsynsmann:

Detaljer

Arkivsak Arkivkode Dato 09/988 614/A2/ 01.10.2009. Drøftingsnotat vedk. tidlegare Fortun skule

Arkivsak Arkivkode Dato 09/988 614/A2/ 01.10.2009. Drøftingsnotat vedk. tidlegare Fortun skule - Luster kommune Drøftingsnotat Til: Frå: Formannskapet Rådmannen Arkivsak Arkivkode Dato 09/988 614/A2/ 01.10.2009 Sak: Drøftingsnotat vedk. tidlegare Fortun skule Rådmannen ønskjer på dette området å

Detaljer

Standard vedlegg til kontrakt for leige av campingtomt, for campingplasser i Norddal kommune. Side 1 av 6

Standard vedlegg til kontrakt for leige av campingtomt, for campingplasser i Norddal kommune. Side 1 av 6 Standard vedlegg til kontrakt for leige av campingtomt, for campingplasser i Norddal kommune. Side 1 av 6 1. Campingkvartal Kvart campingkvartal/ oppstillingsområde for ei gruppe campingeiningar skal ikkje

Detaljer

Vedkomande reguleringsplan med tilhøyrande reguleringsføresegner for: "Del av gnr. 87, bnr. 53 m. fl. Skutevik, Tørvikbygd, Kvam herad.

Vedkomande reguleringsplan med tilhøyrande reguleringsføresegner for: Del av gnr. 87, bnr. 53 m. fl. Skutevik, Tørvikbygd, Kvam herad. Ing. Egil Ulvund A/S Kvam herad Jondal 16. april 2009 v/irene Våge Grovagjelet 16 5600 Norheimsund Vedkomande reguleringsplan med tilhøyrande reguleringsføresegner for: "Del av gnr. 87, bnr. 53 m. fl.

Detaljer

EV. NY UTFYLLING opphaldsareal sandvolley strandpromenade. storsal

EV. NY UTFYLLING opphaldsareal sandvolley strandpromenade. storsal REGIONALT KULTURHUS NORHEIMSUND SIVILARKITEKTAR MNAL LIV KILDAHL OG ALV MARTIN VANGDAL Nils Aksnes & co AS HARDINGHUSET - SKISSEPROSJEKT I skisseprosjektet har vi fokusert på 2 hovudproblemstillingar.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Forord... 4. 1.0 Samandrag... 5. 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga... 6. 3.0 Området... 7

Forord... 4. 1.0 Samandrag... 5. 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga... 6. 3.0 Området... 7 2 Innhald Forord.......... 4 1.0 Samandrag......... 5 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga..... 6 3.0 Området......... 7 4.0 Kulturhistorisk riss........ 8 4.1 Automatisk freda kulturminne...... 8 4.2

Detaljer

Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg.

Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg. Detaljregulering for Roa 2, bustadområde i Ølen, (bustader på gnr. 271, bnr. 8 og 114) Føresegner Dei regulerte områda er på plankartet vist med reguleringsgrense, og avgrensar seg til gnr. 271, bnr. 8

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN

FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN REGULERINGSPLAN SOLALI FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN PLANDOKUMENT: - PLANUTGREIING OG REGULERINGSFØRESEGNER - PLANKART. MÅLESTOKK 1:5000. - ILLUSTRASJONSPLAN PLANUTGREIING. s. 1 1.BAKGRUNN

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

MÅLØY 2012 KVITT REFLEKTERAR HIMMELLYS OG SYNER EI LYSNING I SENTRUM, HIMMELENS OG LYSETS ALLMENNING

MÅLØY 2012 KVITT REFLEKTERAR HIMMELLYS OG SYNER EI LYSNING I SENTRUM, HIMMELENS OG LYSETS ALLMENNING MÅLØY 2012 TORGET. UTSYN MOT ULVESUNDET, MÅLØYBRUA OG KLETTEN. SNØ SYNER EIT AKTIVT OG EKSISTERANDE TORGGOLV OG ROMMET MELLOM HUSA PÅ NY. Kvitt: SYNER MELLOMROM, STORLEIK, AVGRENSING OG RETNING. KVITE

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 23.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71)

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) Side 1 av 5 SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) SØKNADSFRIST: 15. NOVEMBER 2015 Søknad sendast til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga

Detaljer

Føresegner og retningslinjer

Føresegner og retningslinjer FLORA KOMMUNE Føresegner og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2015-2020 Versjon for høyring 01.07.15-26.08.15 Handsaming Politisk organ Sak Dato 1.gongs handsaming Plan-og miljøutvalet 26.05.15 1

Detaljer

PUBLIKUMSINFO BYGGESAK

PUBLIKUMSINFO BYGGESAK Søknad om løyve til tiltak (pbl. 20-1 og 20-2) Side 1 av 11 Osterøy kommune PUBLIKUMSINFO BYGGESAK Søknad om løyve til tiltak jf. plan- og bygningslova 20-1 20-2 Søknad om løyve til tiltak (pbl. 20-1 og

Detaljer

Adresseføresegner, Sund kommune

Adresseføresegner, Sund kommune Adresseføresegner, Sund kommune 1. Adressemynde 2. Namnemynde 3. Offisiell adresse 4. Nærare om arbeidet til adressemynde og namnemynde 5. Retningsliner for val og skrivemåte av adressenamn 6. Retningsliner

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR SKJÅK 2006-16. Føresegner for oppføring av bustader, fritidsbygg, næringsbygg og husvære for sæterbruk og skogsdrift.

KOMMUNEPLAN FOR SKJÅK 2006-16. Føresegner for oppføring av bustader, fritidsbygg, næringsbygg og husvære for sæterbruk og skogsdrift. KOMMUNEPLAN FOR SKJÅK 2006-16 Føresegner for oppføring av bustader, fritidsbygg, næringsbygg og husvære for sæterbruk og skogsdrift. GENERELLE FØRESEGNER. Dette er generelle føresegner som gjeld i heile

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Jon Fosse. Andvake. Forteljing

Jon Fosse. Andvake. Forteljing Jon Fosse Andvake Forteljing 2007 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Omslag: Stian Hole/Blæst design Printed in Denmark Trykk og innbinding: Nørhaven Paperback AS, 2008 Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia,

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Heilårsbruk av hus på gard og i grend

Heilårsbruk av hus på gard og i grend Heilårsbruk av hus på gard og i grend Historikk 1999: Gardsformidlingsprosjektet. Samarbeid med bondeorganisasjonane. Kartlegging av ledige gardsbruk. Kr.150 000 til seljar. På 1,5 år vart denne ordninga

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING TURISTVEGTILTAK

SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING TURISTVEGTILTAK SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING TURISTVEGTILTAK OPPDATERT KONSEPT : SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING UTKIKSPOSTEN KANTEN med p-plass og toalett HYLLA NEDRE HYLLA TRAPPA DUSJEN BRUA ØVRE SVINGEN VEGEN INSPIRASJON

Detaljer

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Fossatromma - Vøringsfossen - Fossli i Eidfjord kommune

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Fossatromma - Vøringsfossen - Fossli i Eidfjord kommune Statens vegvesen Reguleringsplan for Fossatromma Vøringsfossen Fossli i Eidfjord kommune AKTUELLE TILTAK INNAN PLANOMRÅDET I eit forprosjekt som er utarbeidd av arkitekt CarlViggo Hølmebakk AS, er det

Detaljer

Døme på utforming av oppmoding om utbetaling og rapportar

Døme på utforming av oppmoding om utbetaling og rapportar Døme på utforming av oppmoding om utbetaling og rapportar For å sikre ei einskapleg rapportering i samband med oppmoding om utbetalingar, og ved årsrapportering/sluttrapportering etter ferdig utført (del-)prosjekt,

Detaljer

Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9

Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9 Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239185 eksp. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239187 fylkeskonservator

Detaljer

Juvet Landskapshotell

Juvet Landskapshotell ei norsk oppleving Juvet Landskapshotell I tunet Burtigard på Alstad i Norddal kommune blir det etablert ei reiselivsbedrift utanom det vanlege; eit landskapshotell som tilbyr eit kortferiekonsept basert

Detaljer

Båt- og Skipsmuseum i Gravdal

Båt- og Skipsmuseum i Gravdal Føresegner til Båt- og Skipsmuseum i Gravdal Gnr 201 Bnr 1, Halsnøy Kvinnherad kommune Utarbeida av Ing. Øyvind Jørgensen Stord 02.06.10 Ing. Øyvind Jørgensen as 1 REGULERINGSFØREMÅL 1.1 Det regulerte

Detaljer

Føresegner. Planid: 20080107 Arkiv nr.: 1.1. Reguleringsplanen regulerer området vist på plankartet med plangrense.

Føresegner. Planid: 20080107 Arkiv nr.: 1.1. Reguleringsplanen regulerer området vist på plankartet med plangrense. Plan: Reguleringsplan for KVARTAL 11, Trovikkvartalet Føresegner Planid: 20080107 Arkiv nr.: Utarbeidet av: Flora kommune på bakgrunn av privat planforslag Revisjon i prosess: 14.04.2011, 23.05.2011 Dato:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Handegård Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 11/2001

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Handegård Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 11/2001 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Handegård Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 11/2001 Reguleringsplan for Marifjøra (endring) Plan ID 1426-2011004 Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

TURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne?

TURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne? Norsk etnologisk gransking Desember 1956 Emne 61 TURKESTOVA 1. Var det vanleg i Dykkar bygd å ha eit hus som dei kalla turkestova, tørrstugu, tørrstua, tørrstoga, trøstogo, tørrstugu, trystugu, trysty,

Detaljer

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT 1. Føremål Ordninga gjeld tiltak for sikring og istandsetting av verdsarvstaden Bryggen. Målsettinga er

Detaljer

Sak til styremøtet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Jonatunet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Saksnr.

Sak til styremøtet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Jonatunet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Saksnr. Sak til styremøtet Saksnr. 29/08 Høyringsuttale til forslag til landsverneplan Møtedato: 17. april 2008 Møtestad: Haugesund Saksbehandlar: Leif Terje Alvestad Dato, framstilling: Vedlegg: Trykte vedlegg:

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) Strategi for Klepp kommune 2015-2018 Foto: Svein Oftedal Innleiing Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) har som føremål å ta vare på naturog

Detaljer