Elvdalen Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Transkript

1 Elvdalen Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rissa Inventør: KAB Kartblad: 1622 IV, 1622 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 2159 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Elvdalen ligger i Rissa kommune ved kommuneskillet mellom Rissa, Verran og Åfjord i Sør-Trøndelag fylke. Elvdalen drenerer sørvestover og etter hvert ned i elva Skaua. Lokaliteten Elvdalen er den sørvestre delen av et langt dalsøkk som strekker seg opp mot skoggrensa. Øverst i dalen ligger det flere vann. Nedbørsfeltet er lite til middels stort og det er få myrer i terrenget til å magasinere opp nedbøren. Følgelig varierer vannføringen mye gjennom året. Fallhøyden er liten med et fall på ca 140 meter over en ca 3,3 kilometers strekning. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt. Løsmassene er dominert av et tynt og usammenhengende dekke av morenemateriale. Elvdalen ligger i all hovedsak innenfor den nordboreale vegetasjonssone, men den nedre del av Elvdalen med flommarkskoger ligger i den mellomboreale vegetasjonssone. Vegetasjonsseksjonen er klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2). Lokalklimaet er noe vekslende i området med en soleksponert sørøstvendt liside og en nordvestvendt, noe mer skyggefull side. Selve dalføret er såpass åpent og med en monoton topografi slik at bekkedalen kun i begrenset grad tilbyr noen ekstra beskyttelse for fuktighetskrevende arter. Imidlertid ligger området i klart oseanisk vegetasjonssone, slik at skogmiljøene er generelt fuktige. Lokaliteten er naturlig avgrenset og følger grovt sett høydedragene på siden av bekkedalen. Vegetasjonstypene er noe variert med en forholdsvis tørr og nøysom nordvestside med blåbærgranskog og noe småbregnegranskog. Sørvest i dette området forekommer det enkelte partier med høgstaudeskog og storbregneskog hvor gråor, og til dels rogn, bjørk og selje utgjør en betydelig andel. Små partier med lågurtgranskog forekommer på gunstige steder. Langs bekken kommer det inn noe høgstaudegranskog og storbregnegranskog. Sørøstsiden er gjennomgående mer fuktig og dominert av høgstaudegranskog og storbregnegranskog. Øvre del av lisidene på begge sider av bekkedalen er ikke undersøkt i denne omgang og vegetasjonstype er derfor uvisst. Den økologiske variasjonen i området er forholdsvis lav. Skogstrukturen er forholdsvis jevn i hele området. Det er en middels godt sjiktet til dårlig sjiktet granskog i optimalfase som dominerer det meste av arealet. Felter med åpne høgstaudeenger og lisider med gråor-heggeskog/høgstaudegranskog bryter opp skogbildet noe, spesielt i sørvest og i den nordvestvendte lisiden. Innerst i dalføret blir skogbildet mer homogent med gran som dominerende treslag. Innslaget av død ved er sparsomt grunnet harde plukkhogster over lang tid, men enkelte mindre felter har noe innslag. Død ved av løv er noe mer vanlig forekommende. Sør for Skurvbekken, ned mot bekken gjennom Elvdalen er det foretatt noen nyere flatehugster. Arronderingsavveininger medførte at dette området ble inkludert i avgrensningen da de totalt sett utgjør en veldig liten andel av området. Det er funnet flere arter innen kategorien nær truet (NT), men ingen som utpeker seg som spesielt sjeldne i regionen. Tilstedeværelsen av fuktighetskrevende arter er nok mer et resultat av vegetasjonsseksjonen enn av fuktig lokalklima ved bekken. Sammenlignet med andre kløfter på Fosen så fremstår Elvdalen som noe typisk, om enn noe mer åpen og eksponert enn de fleste andre i denne undersøkelsen, og som bekkekløft er den en av de svakere på Fosen. Av rødlistede vegetasjonstyper er det kun høgstaudegranskog (LR) som forekommer. Lokaliteten Elvdalen oppfyller i liten grad de generelle anbefalingene i mangelanalysen med tanke på bekkekløft (internasjonale ansvarstyper) og i middels grad høgstaudeskog. Av regionale anbefalinger i mangelanalysen oppfyller Elvdalen i liten grad manglene knyttet til bekkekløft og i middels grad manglene knyttet til høgstaudeskog. Etter den nye verdiskalaen for bekkekløfter vurderes dette forvaltningsarealet som et to poengs område. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av Kim Abel (BioFokus) i løpet av en feltdag Det undersøkte området omfatter store deler av Elvdalen fra ca 1,1 kilometer ovenfor der Skurvbekken drenerer ned i Elvdalen og videre ned til Fagerli i sørvest. Det vil si at de øverste 1,5 kilometerne ikke er feltbefart, men kun delvis sett på avstand. Den øvre delen ble vurdert til å være ensartet og med lite potensial for flere kjerneområder. Avgrensning er derfor basert på ortofoto og øk-kart. Områdene nedenfor avgrensningen er til en stor grad uthogd og består av hogstflater og ung granskog. Tidspunkt og værets betydning Været var fint og til ingen hindring for feltarbeidsinnsatsen. Tidspunkt på året var bra for å fange opp både karplanter, lav og moser. Markboende sopp er dårlig fanget opp grunnet tidlig registreringstidspunkt, samt en mager sesong for markboende sopp.

2 Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Sør-Trøndelag omfattet bekkekløftprosjektet 57 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Undersøkelsesområdet omfattet store deler av Elvdalen fra like i overkant av Fagerli i sørvest og opp til kommunegrensa i nordøst. Tidligere undersøkelser I Artsdatabankens Artskart (2008) ligger det funn av kystvrenge og skrubbenever som er samlet inn av Harald Bratli i Disse undersøkelsene var et ledd i naturtypekartleggingen i Rissa kommune, men det ble ikke avgrenset noen naturtypelokalitet i Elvdalen. Bortsett fra dette er det ikke kjent andre undersøkelser fra området. Beliggenhet Elvdalen ligger i Rissa kommune ved kommuneskillet mellom Rissa, Verran og Åfjord i Sør-Trøndelag fylke, nærmere bestemt ca 14 kilometer nordvest for Leksvik sentrum. Elvdalen drenerer sørvestover og etter hvert ned i elva Skaua. Naturgrunnlag Topografi Det nærmeste partiet rundt Elvdalen er dominert av ås- og fjellrygger med strøkretningen fra nordøst til sørvest. Videre utover er terrenget småkupert. Selve Elvdalen er den sørvestre delen av et langt dalsøkk som strekker seg opp mot skoggrensa. Øverst i dalen ligger det flere vann. Nedbørsfeltet er lite til middels stort og det er få myrer i terrenget til å magasinere opp nedbøren. Følgelig varierer vannføringen mye gjennom året. Fallhøyden er liten med et fall på ca 140 meter over en ca 3,3 kilometers strekning. Det er ingen fosser innen det avgrensede området. Geologi Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt (NGU 2008a). Løsmassene er dominert av et tynt og usammenhengende dekke av morenemateriale (NGU 2008b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 10% (ca 220daa) nordboreal 90% (ca 1950daa). Elvdalen ligger i all hovedsak innenfor den nordboreale vegetasjonssone, men den nedre del av Elvdalen med flommarkskoger ligger i den mellomboreale vegetasjonssone. Vegetasjonsseksjonen er klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998). Klima Lokalklimaet er noe vekslende i området med en soleksponert sørøstvendt liside og en nordvestvendt, noe mer skyggefull side. Selve dalføret er såpass åpent og med en monoton topografi slik at bekkedalen kun i begrenset grad tilbyr noen ekstra beskyttelse for fuktighetskrevende arter. Imidlertid ligger området i klart oseanisk vegetasjonssone, slik at skogmiljøene er generelt fuktige. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Elvdalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Elvdalen Naturtype: Gråor-heggeskog - Flommarksskog Naturtypeverdi: B Hoh: moh Lokaliteten er kartlagt av Kim Abel av Kim Abel (BioFokus) i forbindelse med bekkekløftprosjektet i regi av DN og NVE. Beliggenhet: Lokaliteten ligger i Elvdalen, som igjen ligger i Rissa kommune ved kommuneskillet mellom Rissa, Verran og Åfjord i Sør- Trøndelag fylke. Områdebeskrivelse: Lokaliteten er konsentrert til to mindre svinger i elva hvor det har samlet seg løsmasser av grus. Naturtypen hører til flommarkskog hvor vegetasjonstypen utgjøres av strutsevingutfomingen av gråor-heggeskog. Det er gråor som er dominerende treslag, men enkelte eksemplarer av bjørk og gran forekommer spredt. Skogen er glissen med flere åpne felt med strutseving. Påvirkning: Skogen er forholdsvis gammel med en del grove eksemplarer av gråor. Gadd og læger er også godt representert slik at kontinuiteten i død ved er middels god til god. Dimensjonene ligger mye rundt cm i brysthøydediameter. Artsmangfold: Det ble funnet to rødlistearter i lokaliteten, og det var gammelgranskål på gran og langnål på gråor (begge nær truet, NT). I tillegg ble signalartene vortenål, sølvnever, lungenever og skrubbenever funnet på gråor. Verdisetting: Naturtypen får verdi som viktig (B) grunnet at lokaliteten fortsatt er flompåvirket og har kontinuitet i tresjiktet. Forslag til skjøtsel og hensyn: Fri utvikling.

3 Tabell: Artsfunn i Elvdalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Almefamilien Ulmus glabra Alm NT 5 5 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 0 0 Lobaria amplissima Sølvnever Skorpelav Chaenotheca chlorella Vortenål Chaenotheca gracillima Langnål NT Sopp vedboende Crumenulopsis pinicola Gammelgranskål NT Andre inngrep Frem til Skurvbekken på nordsiden av Elvdalen strekker det seg en skogsbilveg. I tillegg er det på kartet avmerket en hytte på samme side i starten av Elvdalen. Bortsett fra det er det ingen tekniske inngrep i området. Vurdering og verdisetting Elvdalen utgjør et godt og avgrenset skogmiljø i tilknytning til en bekkedal. Hvorvidt Elvdalen kan kalles en bekkekløft er noe usikkert per dags dato, men en senere gjennomgang av resultatene fra de ulike bekkekløftregistreringene vil kunne gi en nærmere avklaring på dette punkt. Den åpne topografien, eksponeringsretningen mot sørvest, samt meget vekslende vannføring gjør at miljøet langs bekken kun i liten grad er avhengig av fuktighet fra bekken (unntaket er selvfølgelig flommarka). Tilstedeværelsen av fuktighetskrevende arter er nok mer et resultat av vegetasjonsseksjonen enn av fuktig lokalklima ved bekken. På den positive siden trekker det lave innslaget av nyere inngrep opp verdien noe, men sporene etter tidligere tiders aktiv plukkhogst er mange. Den nordvestvendte lisiden har også større verdier knyttet til fuktig liskog med glissen og stedvis grov høgstaudegranskog slik at potensialet på sikt er bra innen denne skogtypen. Mulighetene for at partier i denne lia vil utvikle kvaliteter knyttet til boreal regnskog er også tilstede. Sammenlignet med andre kløfter på Fosen så fremstår Elvdalen som noe typisk, om enn noe mer åpen og eksponert enn de fleste andre i denne undersøkelsen. Kløftene er ofte grunne, men gjerne med noe variasjon i fallretning slik at en får flere beskyttede miljøer i svinger og andre gunstige steder. Elvdalen mangler mye av denne variasjonen. Vannføringen er også trolig meget variabel i de fleste kløftene, men det oseaniske klimaet reduserer effekten av elveuttørking i deler av året. Elvdalen stiller imidlertid i den mer åpne kategorien, og som bekkekløft er den en av de svakere på Fosen. Av rødlistede vegetasjonstyper er det kun høgstaudegranskog som forekommer. Den står oppført som hensynskrevende (LR) i Fremstads og Moens (2001) oversikt over truede vegetasjonstyper. Lokaliteten Elvdalen oppfyller i liten grad de generelle anbefalingene i mangelanalysen (Framstad et al. 2002, 2003) med tanke på bekkekløft (internasjonale ansvarstyper) og i middels grad høgstaudeskog. Av regionale anbefalinger i mangelanalysen oppfyller Elvdalen i liten grad manglene knyttet til bekkekløft og i middels grad manglene knyttet til høgstaudeskog. Lokaliteten er avgrenset slik at naturverdiene tilknyttet bekkedalen på en best mulig måte skal kunne bli ivaretatt, og lokaliteten vurderes som velegnet for langsiktig ivaretakelse av eksisterende biologisk mangfold. Etter den nye verdiskalaen for bekkekløfter vurderes dette forvaltningsarealet som et to poengs område. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Elvdalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Elvdalen ** ** ** * ** 0 * * - ** * ** Totalt for Elvdalen ** * * ** ** * ** ** * ** * ** ** 0 2

4 Referanser Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart:

5 Elvdalen (Rissa, Sør-Trøndelag). 426 Ytre 519 Ytre Skurvhatten Skurvtjønna Litltjønna Langtjønnan Finnkeila Skurvbekken 428 Bergheian Elvdalen Heitjønna Østre Midtre 228 Berget 1 Nordlihaugen Berglia Berget Brannås Vollan 176Oppheim Myran Flatåsen Vesterheim 69 Fagerli 214 Borkåsen 219 Lidarheim Neverskardet Naturfaglige 305registreringer av bekkekløfter 2007 ± Avgrenset lokalitet Målestokk 1: Kartgrunnlag N50/Øk Produsert Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Lidarende mE mE Skaudalen mN

6 Bilder fra området Elvdalen Åpne høgstaudeenger var vanlig i dalsidene. Foto: Kim Abel En gammel setervoll. Foto: Kim Abel Stedvis var det en del gråor-heggeskog (liskog) etter tidligere flatehogst. Foto: Kim Abel I de indre deler av Elvdalen går elva over i en slakere og mindre markert topografi. Foto: Kim Abel