SAKSFRAMLEGG HØYRINGSUTTALE TIL "KONSEPTVALGUTREDNING FOR GRENLAND"

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE SAKSFRAMLEGG HØYRINGSUTTALE TIL "KONSEPTVALGUTREDNING FOR GRENLAND" Godkjent av: Rolf Helge Grønås Arkivsaksnr.: 09/1935 Arkivkode: Q00 Saksbehandlar: Birgitte Hellstrøm Behandling i: Fylkesutvalet Fylkestinget Forslag til tilråding frå fylkesrådmannen Telemark fylkeskommune sluttar seg til målsettingar og anbefalt konsept som presentert i konseptvalgutredninga for Grenland, datert januar 2010, og legg dette til grunn for vidare arbeid med Bypakke Grenland. Telemark fylkeskommune oversender vedlagte høyringsuttale til Statens Vegvesen Region Sør Problemstillinga i få ord Konseptvalutredninga (KVU) for Grenland er ein kvalitetssikring av konseptet og tiltaka i Fylkesdelplan for Infrastruktur i Grenland som blei vedtatt i 2002, og godkjend av Miljøverndepartementet i Fylkesdelplanen blie laga i samarbeid mellom Telemark fylkeskommune, Skien, Porsgrunn og Bamble kommunar og Statens vegvesen. Konseptvalutredninga ser på prinsippløysingar (konsept) i ein tidleg planfase. Formålet er å vurdere kva for prinsipp som bør leggast til grunn for vidare utvikling for transportsystemet. Slike konseptvalgutredninger/ks1-prosessar gjennomføres for alle infrastrukturprosjekt i Noreg på over 500 millionar kroner. Det er Statens vegvesen på regionalt nivå som utarbeider konseptvalutredningar på vegne av departementa og som sender den på høring. KVU Grenland blei offentleggjort , og høyringsfrist er Saksopplysningar Prosess KVU-prosessen for Grenland blei starta opp i 2007, men hovudaktivitetane i arbeidet har vore i 2008 og Det blei gjennomført ein større verkstad med brei deltaking i april Den politiske styringsgruppa og den administrative arbeidsgruppa i Bystrategi Grenland-samarbeidet

2 har fått orienteringar og har komme med innspel undervegs i prosessen. Arbeidet har vore omfattande og komplekst. I februar ferdigstilte Statens Vegvesen Region Sør utredninga, og i august godkjente departementa KVU Grenland for vidare prosess. Behov og mål På den lokale verkstaden i 2008 blei det arbeidd gruppevis med behov og trendar. Med utgangspunkt i dette og Statens vegvesens analyser er det formulert to prosjektutløysande behov: Behov for betre framkomme for næringstrafikken Behov for overføring av persontrafikk frå bil til kollektiv, gange og sykkel. Dei prosjektutløysande behova er behov som ikkje kan oppfylles av dagens infrastruktur. Andre viktige behov for infrastrukturen i Grenland er forankra i samfunnsbehova, men utløyser ikkje planlegging av ny infrastruktur eller større endringar i transportsystemet. De viktige behova er med på å definere en retning på endringane i transportsystemet. De viktige behova som er definert i konseptvalutredninga er: Ulykkesreduksjon Mindre lokal luft- og støyforureining Utviding av bo- og arbeidsmarknadssregionar Behov for intermodale knutepunkt mellom sjø/bane/veg for godstransport/næringsliv Behov for betre framkomme for næringstransport i og gjennom byområdet Redusert samla transportbehov Reduksjon i samla utslipp av CO2 frå biltrafikken Statens vegvesen har definert føljande samfunnsmål for transportsystemet: Bedre framkommelighet for næringstrafikk og mer attraktive forhold for reisende med kollektivtransport og for gående og syklende. Overordna krav I utredninga er det definert ei rekke krav som er samanlikningsgrunnlag for dei ulike konsepta som er vurdert. Hensikta med prosjektet frå nasjonale politiske myndigheiter er å legge til rette for ei ønska samfunnsutvikling. Dette skal skje gjennom regional utvikling, bærekraft, redusert tal for drepne og skadde i trafikken og tilgjenge for alle. Det er vurdert en rekke tekniske og funksjonelle krav, økonomiske krav, miljømessige og estetiske krav (klima, kulturminne, støy, luft, naturmiljø, miljøvennlig transport med fleir). For nærmare gjennomgang vises til sjølve KVU hovedrapporten kap 5. Alternative konsept som er utreda og kostnadsberekna I KVU Grenland er 5 hovedkonsept med fleire undervariantar utreda og samanlikna: Alternativ Beskrivelse Kostnad - ca (hovedkonsept) Konsept 0 Dagens vegsystem 0 kr Side 2 av 7

3 Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3 Konsept 4 Mindre utbygging. Mindre tiltak for økt fremkommelighet (primært i kryssområder) og første fase av bybanen fra Porsgrunn til Skien sentrum. Prioritering av kollektiv. Bedre busstilbud, egne traseer og/eller prioritering i kryss med dårlig fremkommelighet. Bybane forlenges til Gulset og Herøya. Bygging i bybåndet med tiltak på dagens vegnett og kollektivtiltak. Tiltak som beskrevet i infrastrukturplanen for Grenland og tiltak vedtatt i Skien bystyre i Ringveg utenom bybåndet. Restriksjoner på gjennomkjøringstrafikk i bybåndet. Forslag fra Fjordnett Grenland. 440 millioner kr 2,0 milliarder kr 3,8 milliarder kr 3,5 milliarder kr Konsepta skal vise dei prinsipielt ulike måtane transportsystemet i Grenland kan utformast på for å tilfredsstille dei identifiserte behova, og vurdere alle tilgjengelege verkemidlar. Utfordringa i Grenland, som i andre byområde, er å påverke konkurranseforholdet mellom dei ulike transportformene. Dette inneberer å forskyve reisetida mellom for eksempel buss og privatbil slik at det blir raskare å kjøre buss enn bil. Generelt sett er det slik at det skal ein svært stor forbetring av busstilbodet (høgare frekvens, billigare billetter, raskare framføringshastighet osv.) til før en får en merkbar overføring av reisande frå bil til buss, dersom det ikkje tas i bruk restriktive tiltak for biltrafikken. Årsaka er at reisetida er lågare med privatbil enn buss, også i rushtrafikken. På same måte skal det en svært stor forbetring til for dei syklande før ein får ein vesentlig overføring av reiser frå bil til sykkel. Forbetring av vegsystemet er vurdert ut frå to perspektiv: forbetring av kapasiteten i kryss og etablering av nye lenker (forbindelsesvegar). Optimaliseringa av kryss gir betre framkomme ettersom det ofte er kryssa som er kapasitetsbegrensinga i byområde. Den totale kapasiteten i vegsystemet blir likevel ikkje større, og køproblema vil forskyvast til andre område i byen etter kvart som systemets totale kapasitet blir utnytta. Etablering av nye veglenker aukar vegsystemets totale kapasitet, og eksisterande veger kan da avlastast for trafikk. Etablering av nye lenker kan skje på to prinsipielt ulike måtar: innanfor eksisterande byområde, eller som en omkjøringsveg. Begge konsept er utreda. De ulike konsepta som er foreslått er basert på prinsipielt forskjellige verkemidlar. Konsepta skal vise de trafikale effektane og samfunnsnytten av de ulike verkemidla en kan tenke seg å nytte i et byområde. Bruken av verkemiddel kan presenterast slik: Side 3 av 7

4 Samfunnsøkonomiske berekningar Det er gjennomført ei rekke samfunnsøkonomiske berekningane for dei ulike konsepta. I tillegg til vurdering av nytte og kostnad (prissatte verknader), er det gjort ein vurdering av konfliktar med natur og miljø (ikkje-prissatte verknader). Kostnadene som er lagt til grunn for dei samfunnsøkonomiske berekningane er kostnader for tiltak som lar seg berekne med den valde metodikken. Totalkostnadene for konseptet er derfor høgare enn kostnadene som er vist her. Basert på ei samla vurdering av prissatte samfunnsøkonomiske berekningar er det konsept 3- Bygging i bybåndet som bør gjennomførast. Basert på ei samla vurdering av både dei prissatte og de ikkje-prissatte verknadene, er konsept 3 Bygging i bybåndet og konsept 3-varianten Bygging i bybåndet med miljø og parkeringsrestriksjoner mest samfunnsøkonomisk gunstige. I tillegg til dette har Statens Vegvesen vurdert konsepta opp mot regionale verknader, risiko og sårbarheit, måloppnåing og innfriing av effektmåla. Moglegheit for finansiering og gjennomføring og kor robust løysinga er over tid er også vurdert. Nytt samla konsept i 3 faser anbefalast De 5 foreslåtte konsepta som er vurdert og samanlikna løyser i ulik grad dei tre hovedutfordringane ein står overfor når en skal skape ei transportløysing for Grenlandsområdet: 1. Transporten innanfor bybåndet 2. Trafikk på stamvegen gjennom bybåndet (gjennomgangstrafikk) 3. Betjening eller skjerming av spesifikke geografiske områder (f.eks. næringsområda vest for Frierfjorden og Skien sentrum) I Grenland er dagens transportsystem basert på eit vegnett som deles av næringstrafikk, Side 4 av 7

5 personbiltrafikk og kollektivtrafikk. Vegnettet for gåande og syklande er ikkje samanhengjande, og desse transportgruppene bruker derfor delvis det same vegnettet som biltrafikken. For transportnettet er det framkomme og forutsigbarhet som er høgast prioritert. Problema med framkomme er imidlertid ikkje så store at det er samfunnsøkonomisk lønnsamt med ei større utbygging av vegnettet i første fase. Dette skyldes både at forsinkingane i vegnettet er moderate, og at utbygging er svært kostbart. Bak samfunnsmålet ligg det ein strategi for å auke framkommen i vegnettet. Overgang frå privatbil til kollektiv, gange og sykkel må skje gjennom endring av konkurranseforholdet mellom bil og kollektiv/gange/sykkel. Det kan skje gjennom restriktive tiltak for biltrafikken og/eller tiltak for å betre framkommen for kollektivtrafikken, gange og sykkel. Tidligare utredningar har vist at potensialet for bompengar i Grenlandsområdet ligg i størrelsesorden 2,0 2,5 milliardar kroner over ein 15-årsperiode, avhengig av om innkrevjinga skjer parallelt (2,5 milliardar kroner) eller etterskottsvis (2,0 milliardar kroner). Det viser seg at ingen av de alternative konsepta som er vurdert tilfredsstiller utredningas behov og mål, men deler av konsepta er gode. Derfor er disse delane satt saman til et nytt samla konsept som tilfredsstiller både de prosjektutløysande behova, andre behov og krav og samfunnsmålet. Totalsummen for dette konseptet er anslått til 4 mrd. kr. Denne summen overskrider det som er mulig å dekke inn med bompengeinnkrevjing. Derfor er konseptet delt inn i faser som lar seg finansiere. Faseinndelinga prioriterer å løyse de viktigaste utfordringane først. Faseinndeling og tiltak i nytt anbefalt konsept: Faser Tiltak Fase 1 Optimalisere dagens vegnett (detaljer avklares gjennom videre planlegging) Utbedre strekningen Lilleelvgata-Hovenga (jernbanekryssing) Bygging av rv. 36 Skyggestein- Skjelbredstrand Kollektivtiltak: Økt frekvens, 10 % økt busshastighet og evt. første fase av bybanen 30-sone (30 km/t) Parkeringsrestriksjoner Trafikksikkerhetstiltak Tiltak på strekninger med framkommelighetsproblemer Tiltak for gang/sykkel - middels nivå Kryssutbedringer Holdeplassopprustning Ladestasjoner for el-biler Miljøtiltak dagens vegnett (miljøsoner) Kostnad - ca Usikkerhet større enn +/- 40% 1,2 mrd kr Statens vegvesen anbefaler å ta med Skyggestein- Skjelbredstrand i fase 1 Ferdigstillelse (i henhold til samfunnsøkonomisk balanse) 2016 Fase 2 Styrke forbindelsen til/fra E18 Herøyatunnelen (tunnel fra Herøya til E18) Menstabrua-Skyggestein, fortsette Skyggestein-Skjelbredstrand til Menstadbrua Videre utbygging gang/sykkel. 1, 45 mrd kr ( inkl. gassveg) (Ellers 1,3 mrd) 2023 Side 5 av 7

6 riksvegen gjennom bybåndet Ny forbindelse Rugtvedt Surtebogen ( Gassvegen ) Statens vegvesen anbefaler å ta med Gassvegen i fase 2 når Skyggestein- Skjelbredstrand tas i fase 1 Fase 3 Tiltak for lokaltrafikk Ny vegforbindelse vest for elva mellom Bjørnstad og Moflata Ny forbindelse øst for elva mellom Hovenga og Menstad Sentrumsring vest/nord rundt Skien sentrum Ny forbindelse Frednesbrua - Flakvarp 1,35 mrd kr (1,5 mrd inkl gassveg) 2039 Totalsum 4, 0 mrd kr Det konkrete innhaldet i dei enkelte fasane må avklarast gjennom vidare planlegging. Det er ikkje tatt stilling til den konkrete utforminga eller fordelinga mellom tiltaka. Kostnadene til de ulike elementa i konsepta er heller ikkje endeleg definert i konseptvalutredninga. Dei estimerte kostnadene er grove anslag, med større enn +/- 40% usikkerheit. Det er sannsynleg at kostnadene til kvar fase vil auke. Oppstart av fase 2 anbefalast vurdert på nytt når fase 1 er satt i gang. Oppstart og aktuelle tiltak i fase 3 anbefalast vurdert på nytt når fase 2 er satt i gang og nye trafikktal føreligg. Vurdering frå fylkesrådmannen Rådmannen viser til vedlagte høyringsuttale og tilrår at denne oversendes Statens vegvesen Region Sør. Rådmannen vil spesielt peike på at det i denne samanhengen er viktig med en felles uttale frå Grenland. Dette vil synliggjøre einigheit på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivå, og Grenland vil da stille mye sterkare når det gjeld gjennomføring og måloppnåing. Det er derfor utarbeidd eit felles saksframlegg og uttale gjennom Bystrategi Grenland samarbeidet. Konseptvalutredningas avklaringar av behov og konkretisering av mål gir eit godt bilde av situasjonen i Grenland og er i tråd med allereie vedtatte mål og strategiar i Bystrategi Grenland samarbeidet. Konseptvalutredningas hovudrapport med ei rekke vedlegg er til saman et stort og omfattande materiale som det er vanskelig for administrasjon å kvalitetssikre. Rådmannen forholder seg derfor til dei prinsipielle anbefalingane og hovudgrepa i utredninga. Rådmannen ser at meir lokal involvering i løpet av prosessen kunne gitt ytterligare bidrag til Statens vegvesens arbeid, og kunne også gitt nyttig informasjon til kommunanes og fylkeskommunens kontinuerlige arbeid med areal- og transportutvikling i Grenland. Rådmannen vil peike på usikkerheita som er knytta til kostnadsoverslag på tiltak og inntjeningspotensial som er presentert i konseptvalutredninga. Det anbefalast derfor at det ikkje blir gjort endringar på kostnadsnivået i fasane i det anbefalte konseptet. Meir konkrete tiltak og Side 6 av 7

7 gjennomføringsmoglegheiter vil bli definert nærmare i framtidige prosesser. Det vises for øvrig til saksframlegg om Bypakke Grenland. Til tross for innsatsen som allereie er lagt ned hittil i å definere og gjennomføre konkrete tiltak i forhold til arealbruk, bilbruk, kollektiv, gange og sykkel, vil det være eit stort behov for ressursar til vidare planlegging. Alle aktørar må ta ansvar for dette for å kunne nå felles mål. Rådmannen tilrår en tilslutning til målsettingar og anbefalt konsept som presentert i konseptvalutredninga for Grenland, datert januar 2010, og at dette leggast til grunn for vidare arbeid med Bypakke Grenland Vedlegg: 1. Høringsuttalelse til konseptvalgutredning for Grenland 2.. Kortversjon av konseptvalgutredning - Grenland Utrykte vedlegg: KVU hovedrapport datert januar 2010, med vedlegg Side 7 av 7