Kopparprisernas betydelse Sr den ekonomiska utvecklingen i Zambia

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kopparprisernas betydelse Sr den ekonomiska utvecklingen i Zambia"

Transkript

1 Kopparprsernas betydelse Sr den ekonomska utvecklngen Zamba av Tore Lnné rksen 24 jun 976 Resultatvärderng 29 O * }

2 gp? NTRNASJONAL KOPPRMARKDT, PRSSVNGNNGR PA ZAMBAS JKONOM NNHOLD: Sammenfatnng; 6 ntroduks On Oppdragsbeskrvelse 2 Dspossjon av oppgaven 3 Klder og ltteratur 2 n kort oversktover hovedtrekk Zambas kono mske utvkln otter 96 2 Avhengghet av kopper : vekst uten utvklng 23: De fre sste år: problemene pker 3, Den nternas onale ko erndustrens struktur 3 Hvordan foregår kopperproduksjonen? 32 Hvor fnnes koppar, og hvor store er reservene? 33 Hvor stor er produksjonen, og hvpr foregår den? 3Ä Hvor og nnenfor hvlke sektorer blr kopperet brukt? 35 Hva er det som bestemmer utvklngen av produksjonskostnadene? la Verdenshandel ko erhandel o markedskontroll N Hvem handler med hvem? #2 Kopperprsenes h storske utvklng M3 Vanskelg å motvrke store svngnnger 64 London Metal xchange,kontrakter og avtalet M5'Nar'sammenheng mellom prser og ndustrkonjunkturer 66 Krger,streker og poltske endrnger 47 n narmere vurderng av de sste års prsutvklng 48 Prognoser for de forstkommende år 49 Hvavl skje på lengre skt? 4 Hva har CPC gjort? # CPC og OPC en sammenlknng 42 nteressekamp fra u land og land #3 Rå Varestablserng gjennom avtaler? 5 Ko er roduks onens or anlsern Zamba 5 Kolonmyndgheter 52 96M og nternasjonale storselskaper 69: de samme eerforhold, men kte stats nntekter : "5% mulgheter og begrensnnger med nasjonalserng" : nye avtalet håp om bedre styrng og kontroll 6 Produks onens omfan kostnader o nnsomhet 6 ngen produksjonsoknng de sste år 62 Pro duksjonen krever stprre nvesternger 63 Ressurser, ulykker og produksjonsbegrensnnger 6h ngen salgsproblemer 65 Rask stgnng utgftene 66 Uskker og kostbar transport 67 $konomsk krse for kopperselskapene 68 Krsetltak: låne opptak, gruvenedleggelser og utsettelseavekspansjon

3 2 Statens skatte nnskts O buds ett oltkk { Statens avgjorende rolle 72 Skattenntektene som forsvant 73 Royaltes og eksportskatt otter 96h 7u Nye skalleog avskrvnngsregler 75 Skattenntektene 'Rekordnntekt 97h 77 ngen skattenntekter fra kopper 976? 78 nntektene utenom kopper ker 79 Kopper prser og statsbudsjett 7 Vanskelg å beregne nntektene 7 Drftsutgftene stger,nvester ngene synker 72 Hva blr gjort for å motvrke svngnngene koppernntektene? 8 UKO erlvålutånntekter O betalngsbalanse 8 Zambas valutastuasjon folger koppernntektene 82 Hpy avhengghet av mport 83 Gruvendustren bruket også valuta 84 Slk tappes Zamba for valuta 85 Valutaregler og mportlsenser 86 Färre varor kan kjopes for valutanntektene fra kop per 87 Gjeldsbyrden oker og valutareservene mn sker 9 Gruvendusråéå sselsettn O ko ln er t andré deler av Zambas konom 9 Lav vekst syssesettngen 92 Arbedsloshets problemet kan kke läses av gruvendustren 93 r kopperndustren en enklave? 9Å ngen betydelg vdereforedlng på kort skt jo Kort konklus on O Noter

4 5 Sammanfattnng Koppar är näst olja den vktgaste produkten världs handeln Ca 5% av kopparproduktonen går tll nterna tonell handel, 6 O " Koppar produceras framförallt stllahavsområdet, Sovjet och Centraafrka Det är svårt att uppskatta världens resurser, men 972 uppgck de kända reeerverna tll 335 mlj ton, varav 28 mlj utaneor socalst blocket Reservernas storlek år dock beroende av teknolog och prser, exempelvs de noduler på havsbotten som nnehåller koppar år ännu nte ekonomskt brytbara Dessa noduler beräknas nnehålla koppar som kan räcka tusentals år Ca 4% av kopparn bruk kan återvnnas, vlket ytterlgare "förstorar" reaerverna Kopparproduktonen har under de senaste 25 åren ökat genomsntt 5% per år 974 producerades totalt 8,5 mlj ton De storsta producenterna är U S A och Sovjet Allmänt gäller att ju'mer kopparn örädas, desto stsrre del produceras länderna Bara % av uländernas kopparexport är halvfabrkat och ardgvaror 5% av kopparproduktonen används al ndustrn, 25% byggnadsndustrn och % transportndustrn Av detta följer att prset och marknadseörhållanden är starkt beroende av hur vssa "nyckel"ndustrer ut vecklas ftersom u länderna mporterar mycket ltet raffnerad koppar och eocalstländerna är självför sörjande, påverkas efterfrågan och därmed prset främst av konjunkturerna västvärlden Kostnaderna for att producera koppar varerar mellan länder och gruvor mer ån för de flesta andra metaller De största skllnaderna fnns nom gruvutvnnngen, där de vktgaste faktorerna år malmens metallnnehåll och gruvans laga Mycket pekar på att produktonskoatnaderna har stgt kraftgare under 97taet an under tdgare år Det beror framfbrat på: mndre metall malmen, dyrare malmletnng, mer kapttalkråvande metoder, dyrare energ och transporter, högre skatter och avgft er, mjövårdekostnader och räntekostnader Prsvåxlngarna på koppar är främst beroende av efter frågan och produktonsatrukturen nom ndustrn På grund av höga kaptalkostnader (fasta kostnader), är det svårt att öka respektve mnska produktonen snabbt vd ändrad efterfrågan, vdare behärskas koppar produktonen av stora multnatonella foretag Det är svårt att nå stabla prser på koppar eftersom de multnatonella oretagen har långsktga ntressen, och det fnns ett samband mellan den totala ndustr produktonen och efterfrågan på koppar Vdare har nternatonella krser som t ex krgen Korea och ndokna stor nverkan på efterfrågan på koppar

5 4 Aldrg har kopparprserna växlar så som under de sanaste 5 6 åren maj var prset 4 pund/ton medan genomsnttet ör 975 legat på 55 pund Nu ser det på kort skt ut som om den rådande lågprsnvån kommer att bytas mot en öknng CPC en samarbetsorgansaton mellan de kopparproducerande länderna grundades var'zamba, Zare, Peru, Chle och ndonesen medlemmar och Australen och Papua Nya Gunea assocerade Dessa länder producetar 46% av världshandeln 72% produceras av länder utanför socalstblocket CPCS betydelse har httlls bestått att medlems länderna utbytt nformaton och utarbetat års och kvartalsrapporter Man har också stött varandra krser, t ex Allende regerngens kamp mot Kennecott och stödet tll Zamba vd gränsstängnngen mot Rhodesa, Man har dock nte lyckats så bra med forsknngs och utvecklngsarbete och att mnska det teknologska beroendet n jämförelse mellan CPC och OPC vsar att de är lka sn strategska utgångspunkt, men OPC kent rollerar 9% av världshandeln med olja Det fnns också andra faktorer som gör OPC mycket starkare och därmed har större möjlgheter att påverka prsnvån, såsom en grundläggande soldartet mellan länderna, stor efterfrågan på olja, snabb produktonsnedskärnng och ekonomer nom Pcländerna Vdare är det svårt att bytaut olja mot en annan produkt och den kan nte återanvändas CPBC länderna har försökt stablsera prserna De största produktonsbegränsnngarna gjordes 975/76 men hade endast en begränsad verkan, bl a eftersom ett land som Zamba drabbas hårt av mnskade stats och valutankomster Dessutom är det rsk ör att'but sders" utnyttjar stuatonen och ökar sn marknads ande Kopparmalm har brutts över tusen år Zamba, men först på 92Otalet började man bryta för att sälja större omfattnng Under kolonaltden utvdgades brytnngen och rättgheterna låg hos prvata bolag Kopparbolagen betalade brytnngsavgeter tll Brtsh South Afrcan Company och nte tll kolonaladmnstra tonen Bolagen betalade dock en vss nkcmstskatt fter självständglaten, 964, övergck gruvrättg heterna och därmed brytnngsavgfterna tll den zamb anska staten mtten av 6 taet, då kopparprserna var höga, nfördes en ny skatt Mneral xport Tex Kopparns andel av statsnkomsterna nådde sn kulmen 965, då andelen var 7% Under 6taet hade dock Zamba nga möjlgheter att styra bolagen förutom att

6 5 ta ut skatter, men 969 natonalserades bolagen tll 5% och därmed förändrades stuatonen Staten fck ett större nflytande och brytnngsavgfter och export skatten ersattes av en kombnaton av Mneral Tax och vanlg bolagsskatt 6 Kopparndustrn har stagnerat under de senaste åren, delvs beroende på att en produktonsöknng kräver mycket stora nvesterngar Andra bdragande orsaker är höjda produktonskostnader och dyrbara transporter Bolagen är sedan 974 nne en ekonomsk krs med sjunkande prser och stgande produktonskostnader Kvartalsräkenekaperna från 975/76 vsar att det nte blr något överskott Zambas ekonom var vd självständgheten en typsk ulands ekonom, ensdg och starkt beroende av ut landet 965 svarade kopparndustrn fbr 4% av BNP, 7% av statsnkomsterna och 95% av valutankomsterna Zamba hade,eom påpekats tdgare, nget nflytande över kopparbolagen och varöekonomskt och transport mässgt knutet tll Rhodesa, Mozambque och Sydafrka konomn tllväxte starkt fram tll 97, tll största delen beroende på höjda kopparprser Men ekonomn var fortfarande lka skev och beroende, jordbruket var eftersatt och statens drftbudget ökade medan kaptalbudgeten stagnerade Peroden präglades också av en önskan om större statlgt nflytande över kopparn dustrn utan att den verklga makten de utlandsdomnerade bolagen förändrades den andra femårsplanen som presenterade;972 betohades att jordbruket, sysselsättnngen och ndustrn måste stärkas för att en allbdg ekonom skulle uppnås Koppar och gruvndustrn förblev den ekonomska ryggraden och en kraftg expanson planerades Planmålen uppeylldes emellertd dålgt Jordbruksoch ndustrproduktonen uppfyllde planmålen relatvt väl, men ekonomn har nte blvt allsdg och kopparproduktonen har överhuvudtaget nte ökat Tendenserna från den första planperoden med en ökad drftsbudget och en stagnerad kaptalbudget förstärktes Under "goda" kopparår har det vsat sg svårt att skapa reserver och ekonomn har därför blvt ännu mer sårbar, eller som presdent Kaunda har karaktärserat utveckrngen: "Too oeten we spent money lke newly rch drunken men" Under peroden var statsnkomsterna från kopparndustrn relatvt små ca K mlj), bl a beroende på de nya skattereglerna och de låga kopparprserna Men flera orsakerär betydelsefulla 974

7 6 blev ett rekordår, statens nkomster var K 34 mlj och återgen var kopparprserna och de nya skalle reglerna orsaken tll denna uppgång På samma sätt som 974 vsade nkomstsystemets postva sda, vsade 975 hur sårbart Zambas ekonom är br låg konjunkturer, nkomsterna blev detta år endast K 6 mlj (BNP vsade t o m en nedgång) och för 976 har man räknat med en statsnkomst lka med noll Statsbudgetens stora beroende av nkomsterna från kopparnduetrn och sn tur dess stora nkomstvaratoner, gbr att man har stora budget och plane rngsproblem Zamba ännu högre grad än statsnkomsterna är valutan komsterna beroende av kopparndustrn, som svarar för ca 95% av valutantäkterna och 98% om andra metaller såsom bly och znk räknas n Zamba är känslgare än andra u länder för växlngar exportnkomsterna, och beroendet av exporten motsvaras av ett lka stort beroende av mportvaror xportprser och mportprser utvecklas dock mycket olka, Medan de förra har växlar mycket har de senare ökat stablt sedan 964 Zamba befnner sg alltså samma båt som de flesta uländer, man år färre mportvaror för sn export, Antalet anställda har ökat nom kopparndustrn och önenvån lgger högre än nom andra sektorer, Totalt arbetade 7% av alla 5nearbetare Zamba grovndustrn 974 ndustrn övergår emellertd tll en allt mer kaptalkrävande produkton och antalet grovarbetare har stort sett vart detsamma under de senaste 2 åren, medan produktonen fördubbats under samma tdsperod CD C) Kopparndustrn är fortfarande en solerad sektor med få kopplngar bakåt eller framåt tll de övrga sektorerna, Hstorskt kan man rent av säga att den har negatva effekter, då andra sektorer har blvt för S umm ad e D > <

8 7 Slutsatser 2l Zambas beroende av koppar, och därmed exporten, har nte mnskat sedan 964 Försöken att sedan 969 stärka kontrollen över kopparbolagen har starktbegränsats av det lek nologska beroendet och de tdgare ägarnas maktställnng Flera tendenser nom den nternatonella kopparndustrn kan få långsktga svårgheter för Zamba, tll exempel den kaptalkännande teknologen, malmletnng utanför CPBCländerna, Zambas bästa resurser,töms och de multnatonella företagen:får större möjlgheter att motarbeta uländernas önskan att bättre styra och få större del av nkomsterna Zambas statsnkomster har huvudsak följt kopparprserna Budgetpoltken efter 969 har nte motverkar växlngarnas negatva effekt Kaptalbudgetens stagnaton är en av orsakerna tll de senaste årens svaga ekonomska tllväxt Zambas valutankomster är ännu högre grad än statsnkomsterna drekt knutna tll kopparprserna På kort skt är det svårt att se hur kopparndustrn kan kopplas tll andra delar av Zambas närngslv nternatonellt är CPC mycket svagare än OPC Det fnns möjlgheter tll att öka prserna under 976/77, men det är svårt att säga om det är tllräcklgt för att täcka de stgande produktonskostnaderna'och kursfallet brttska pund

9 NTRODUKSJON ra sbeskrvelse nnenfor rammen av det gjeldende bstandsprogram med Zamba, har SDA onsket en stude av kopperprsenes fluktuasjoner og de vrknnger dette har på Zambas ko nom Når det gjelder det narmere nnhold en slk stude, har det fra SDA vart uttrykt flgende Qnske mål: "Studen bsr bl a närmare nbegrpa f5jande as pekter: a Kopparprsets utvecklng på lång Ochukdrt skt, prognos fdr framtden,orsaker tll prsfbrandrngar, särsklda faktorer som fbrkarar kopparprsernas extrema nstabltet b Zambas beroende av kopparndustren c Hur varatonerna kopparprset påverkat den allmänna tone och nkomstnvån,nvesterngarnas omfattnng och nrktnng, betalnngsbalans, kre dtmarknaden, offentlga nkomster och utgfter, sysselsättnng etc Hårvd bor särsklt beaktas prs rdrlghetens betydelse jamförese med foråndrade produktonskostnader och skatteuttag från kop parndustrn Av särsklt nteresse år hur prsfgr andrngarna påverkar den offentlga utvecklngsbud geten d Hur prsrorgheten påverkar utvecklngsplaner ngen Zamba e nhemska och nternatonella åtgarder for att neutralsera effekterna av kopparprsernas nstabl tet (dversferng av ekonomn,utbudspoltk, sta blserngsfonder,upplånngspoltk) f) Bblograf bver dokumentaton med anknytnng tll åmnet," O 2 Ds OSS on av o aven all hovedsak er mdnsteret fra denne oppdragsbeskrvel se bltt fulgt, men det er naturlg at kke alle as pekter har fått lke nngående behandlng Det har også vart naturlg å nkludere en del mer generelt bakgrunns stoff mnkopperproduksjon og om Zambas pkonom for at det skal bl bedre sammenheng framstllngen Studen starter med en meget kortfattet oppsummerng av hovedtrekk Zambas nyeste Qkonomske utvklngdette kaptlet kan forhåpentlgvs også tjene som en oppsum merng av vktge opplysnnger om Zambas avheréghet av kopper, kopperprsenes svngnnger og de utslag dette har gtt for Zambas stats og valutanntekter Det neste hovedtema er den nternasjonale kopperndustr ens struktur Sarlg vekt er lagt på å forklare hvorfor kopperprsene hstorsk har vart så ustable Når det gjelder "prognos for framtden", lgger det sakens na tur at det er en vanskelg oppgave Oppgaven er forsokt läst ved å peke på en del av de problemstllnger kke mnst av ressurs og maktpoltsk karakter som v av gjpre utvklngen De to kaptlet (3 og 4) som omhand (3) O

10 6 9 ler nternasjonale produksjons og markedsforhold, nnehder også opplysnnger og vurdernger som er drekte knyttet tl zambske forhold Tanken har hole lda vart å gr nformasjoner og vurdernger som vsor hvor norr Zamba er knyttet tl endrnger teknolog, nternasjonale storselskapers strateg, ndustrkonjunk turer mm Dsse to kaptlet tar derfor opp mange forhold som er ndvendge for å kunne lese de folgende Zamba kaptler med utbytte Når det gjelder kaptlene om Zamba (5;,6,7,89 9), er faktsk nformasjon om produksjonens organserng et naturlg utgangspunkt Det er dessuten vktg å understreke de vktgste årsakene tl at produksjons volumet knapt er kt de sste åra, samt å trekke fram forklarnger på hvorfor produksjonskostnadene har steget så raskt (Det er en barende tanke gjennom hele framstl rngen at oppmerksomheten må rettes lke mye mot produk sjonskostnader og vlkår som mot prsene) samsvar med oppdragsbeskrvelsen er hovedvekten lagt på kopperprsenes nnvrknng på stats og valutanntektene Men også her er det nodvendg å utvde perspektvet: hva har skjedd med statsutgfter og broken av valuta? Har den pkonomske poltkk som zambske myndgheter har fort de sste åra när det gjelder budsjetter og valuta dempet eller forsterket problemene med fluktuerende kopperprser? Bare ved å stlle slke sporsmål kan det legges opp tl en menngsfull dskusjon om den dyptgående krse som Zamba befnner seg, og som kommer tl uttrykk bla gjennom nnforngen av unntaks tlstand (2876) og offentlggjorngen på samme td av et statsbudsjett for 976 hvor Zamba knapt vl få skattenntekter eller aksjeutbytte fra de to store kop perselskapene Klder o ltteratur Det vktgste ved denne stude har vart å stlle sammen tabeller, statstkk og opplysnnger som fnnes spredt mange og tl dels vanskelg tlgjengelge publka sjoner De aller fleste opplysnnger kommer fra dsse prmarklder: a Ko erndustren Her er Annual Reports fra de to kopperselskapene Nchanga Consoldated Copper Mnes og Roan Consoldated Mnes det vktgste materale Als rapportene er utnyttet for peroden 97 75, og enkelte kvartalsrapporter har også vart tl hjelp Helt uvurder lg er Mnn Year Book, som stller sammen opplysnnger fra hele den zambske gruvendustr, og som er gjennomgått for peroden b Zambske offentl e m nd heter n oversktelg analyse av zambsk ekonom fnnes Bank of Zamba:Re ort and Statement of Accounts Statsbudsjettene legges fram arlge Bud et S eeches,og stmates of Revenue and xpendture Ved fnansårets avslutnng legges fram en fyldg Fnancal Re ort med detaljerte regnskap og en conomc Re ort som gl nye data om utvklngen savel nternasjonal som zambsk ekonom enkelte år har plan leggngsmyndghetene også utgtt Annual Revew Perfor mance of the Zamban conom t vktg dokument for den perode som denne studen omfatter, er dessuten $eggng

11 Natonal Develo;ment Plan, Mdtves plan peroden ble det dessuten utgtt en meget nyttg Md Term Revew of the Second Natonal Develo ment of the Zamban conomy, Central Statstcal Offce utgr flere publkasjoner, bla Monthl D est of Statstcs, og har også skaffat fram en del upublsert materale c CPC Rådet for kopper eksporterende land, CPC, utgr fra stt sekretarat Pars to uunnvarlge pub lkasjoner Her er serlg brukt Annual Re orts for 972, , og The Co er Market, Frst, Second and Thrd Quartet, 975 d nternas onale ublkas oner om kopperndustren nnbefatter bläa Mnng Journal, Metal Bulletn og Metal Weeklx Dsse er mer sporadsk gjennomgått for de sste tre ar Zamba utgs Mnng Mrror hver lmdag, og de denne avsa er gjennomgått for de sste to år eé ntervjuer tllegg tl en rekke mer uformelle sam taler med personer med tlknytnng tl zambsk admn strasjon, forsknng og gruvendustr, har det vart meget nyttg at både FD Kaunda,Managng Drector NCCM, BMA Porter, Fnancal Drector RCM og D Jelenc Mnstry of Plannng fant anlednng tl samtaler fé Ltteratur Det vl gå fram av notene hvlken lt teratur som sarlg har vart tl hjelp For å skaffe fram materale tllegg tl baker, har jeg sarlg hatt stor glede av å samarbede med bla Helge Hveem (PRO, oslo ), Lonel clefe og JM Almad (begge ved Un versty of Zamba, Lusaka, da arbedet ble utfort), Peeter Holm (SDA, Lusaka) og Terje Kleven (pt Lusaka) NORAD, Lusaka har også vart behjelpelg med praktske assstanse,og for dette takkes sarlg ass stedlg re presentant Agnete rksen Lusaka, 2februar 976 Tore Lnné rksen PS Noen opplysnnger om prsutvklng, samt enkelte andre ajour fmrnger er foretatt pr [,

12 ] = 'K' <T OK' ''ö*"''" kl V J K HOVDTRKK ZAMBAS QKONOMSKF /* 'jr'v"'v " V' * Kfr SL' 6 L AVneH hat av kcnger Ved selvstendgheten 964 framstod Zamba som et av de mest typske eksempler på land med en ensdg og avhengg okonom() Som det går fram av fg 2 svarte produk sjonen av kopper for oa;4o% av bruttonasjonalproduktet, 92% av valutanntektene og 7% av statsnntektene det furste året otter selvstendgheten Den nye regjerngen hadde lten eller ngen nnflytelse over produksjonen, som ble ledet av c utenlandske storselskaper kono msk og transportmessg var Zamba helt bundet tl Ser Rhodesa, Mosambk og Ser Afrka, tre land som alle pa denne td var styrt au hvte mndretallsregmer Jordbruket var aktvt forsomt, og mesteparten av produksjon en for markedet foregkk på ca farmer, som hoved sakelg var utenlandsk ee Utenom gruvene utgjorde ndustren kke mer cnn ca 6% av bruttonasjonalprodukt et Avhenggheten av utenrkshandelen og mangel pa nnenlandsk ndustr og matproduksjon forsterket de natur gtte problemer ved å vare"land locked" Fg 2 *w p =u = ;v ' ', 'ÅH' + : $ l 'gl Ö ; FÖ7'), :x"' [ {; " r,y:ä ;j) krnm; 3 3, 5 Lu?,;; FFw %$ U åj& 9 9 Gross domestc product (K mllon) 7H 848 Comrbuton ro gross come3tlc producz K mllon) % 2) Government revenue (K mllon) 89 25é Contrbuton to Government revenue K mllon) % Value of domestc exports for (K mllon) Copper and Cobalt Value of Contrbuton exports to exports (K mllon) % ' M 4H lgw W * 974* M2 6 8N 'Prgvsonalfgures Kld e: Mnna Year Book, 974

13 RU 69 97: 2 Vekst uten utvkln ller en kort overgangsplan, som kke var noe omfattende dokument for endrng eller styrng av dkonomen, trådte Frst Natonal Develo mont Plan kraft jul 966 (2) peroden fram tl 97 var det en sterk vekst brutto nasjonalproduktet, som faste prser var 6% årlg gjennomsntt Dette skyldes all hovedsak at det var gode nternasjonale kopperkonjunkturer et år som 9 69, med gode prser og hdy produksjon, okte BNP med 232% mens BNP sank med 32% året etter Det var gjennomgående store overskudd på både handels og valutabalansen Fg 22 Ar BNP 96Ä u2 857 prser %endrng fra året " +92 +lhl +h9 +7M +232 { fdr Belopene er K mllon Klde: Second Natonal Development Plan, 52 6 Den kraftge öknngen BNP kan på mange mäter ses å vare konstg, ettersom nyere beregnnger har vst at ca halvparten skyldes bedrnger "terms of trade", dvs höyere kopperprser Kopperproduksjonen dkte bare med 3% året gjennomsntt, men på grunn av stgende prser ble salgsnntektene langt hqyere enn antatt bk nngen den samlede fysske produksjon (realproduk son) svarte seg selv tl 6% (Dette vser hvor lte opplysende tradsjonelle mål som BNP kan vare et land som er så avhengg av svngnnger eksportprser og nntekter som Zamba) To av hovedmålsettngene for planen var "dversfcaton of the copper based economy" og " reducton of the n herted dspartes between urban and rural areas"(3) Begge dsse målsettnger må ses å ha svktet Statens avhengghet av koppernntekter Qkte gjennom hele den fdrste planperoden På statens budsjetter var det sal lg drftsutgftene som okte sterkt, mens jnvesterngs budsjettet stagnerte Målet for sysselsettng ble heller kke nådd Forovrg var peroden kjennetegnet av polts ke endrnger, kke mnst ved at forholdet tl nabostaten Sr Rhodesa ble meget spent etter an Smths ulovlge uavhengghetserklerng (UD) 965 Zamba satset sterkt på å redusere sn avhengghet når det gjaldt transport, energ og mport, og kunne vse tl betydelge resulta ter på dsse felter nnenrksakonomen var statens okende deltakelse et vktg trekk 968 ble staten medeer 25 ndustr og handelsselskaper, og 969 ble så 5% av aksjene koppergruvene kjdpt (Ä) korthet kan en derfor s at peroden fram tl 97 var preget av vekst, men nnenfor rammen av den samme skjeve og avhengge $konom Den var også preget av $ 5 4'

14 @ onske om storre statlg nnflytelse, uten at den reelle makt og kontroll den utenlandsk domnerte okonomen ble avgjorende endret 2 De fre sste år: roblemene kor Den andre femårsplanen trådte kraft fra januar 972,9 nnevarslet sn målsettng at det sarlg var jordbruket,sysselsettngen på landsbygda og utvklng av ndusr skulle styrkes for å uppnå en mer allsdg ekonom Av planens sektor kaptler og nvesterngsprogram går det dermot fram at kopper og gruvendustrenvl vare den dkonomske ryggrad, og det ble planlagt en kraftg ekspansjon Det ble feks antyder at kopperproduk sjonen kunne oke med ner 7 % årlg gjennomsntt, fra 65 tenn 97 tl 9OO tenn 976 Det ble l keledes stlt opp et samlet nvesterngsprogram grove nerngen på mer cnn K Mod mll, dvs mer cnn planens nvesterngsbeldp for jordbruk, helse og utdannng tl sammen(5) Det er således mye som tyder på at "Sr% nasjonalserngen" av kopperndustren delvs ble fore tatt for å kunne påvrke retnng av raskere utvklng og hoyere nvesternger Av femårsplanens samlete f nanserng, ble det lkeledes antatt at skalle og andre nntekter fra kopperselskapene skulle sprge for /3 Den årlge vekst BNP ble anslått tl 68% Hvordan har så utvklngen de tre sste år svart tl det bldet som Second Natonal Develo ment Plan trakk opp? Det förste som melder seg som et svar på delle spörsmål, er en understreknng av hvor vanskelg det er å lage prognoser eller planlegge for en ekonom av Zambas konjuntursårbare karakter Den overskt som Fnans og Planleggngsdepartementet utarbedet halv vers planperoden oppsummerer det slk "The pcture whch emerges s that several assumptons underlyng the formulaton of SNDP have not materalsed and the course of the economy has been nfluenced profoundly by exogenous factors, such as fluctuatons n the world prce of copper, border closure, nternatonal monetary crss and economc uncertanty facng the world communty n the wake of ol crss" (6) kke noen gang tdlgere har kopperprsene,svngt sa dra matsk og raskt som de sste femseks år ma 97M ble det nådd et topp punkt pa lmoo, mons gjennomsntts tallet for 975 har vart 55 Forenklet vser fg 23 prsutvklngen over en tårsperode(dette vl bl harmere analysert kap4) n llustrasjon på dsse raske prssvngnnger'er at Zambas eksportnntekter sank fra K 9 mll 97# tl K 5oo mllw 975v Samtdg gkk statens samlete nntekter fra kopperndustren ned fra K 34 mll tl K bo mlle Som vst kap 7 og kap8 er store valutaunderskudd og en dyptgående stats fnansell krse bltt resultatet 976 dknngen bruttonasjonalproduktet faste prser har vart 36% gjennomsntt, dvs halvparten av det femårsplanen stlte opp På grunn av de gode kopper nntektene en del av 974, meldte de underlg gende okonomske problemene seg kke så sterkt plan perodens furste del 974 som helhet var det mdler L: ', 5 ; r F' } l % r {, L l L L ' [ ' U }

15 LM copper prces Ouarterly average Fa 23 f l 6 la 5 k / Klde: RUM, Annual Repo: 975 Ö 4 Vx 3 2 H;?HHllHalllll ] : 7 =t l ] Jr} ;,;;,, ;T:å ;å:é=;:; = Fg KO N W CD O C4 ( eo ( 5 8 F ou cv > U> on ) 7 [ ' ("TV % l% 633 LO l% Ol

16 svngt 6 5 td stagnasjon, og 975 har det vart en nedgang BNP på hole 2M6 %, dersom det svekkede bytteforhold med ut landet trekkes nn beregnngen(7) Hole peroden under ett har medfgrt lavere realnntekt per capta, kombnert med en skjevere nntektsutvklng Det horer også med tl blder at de ytre problemer har vart mange og store, kke mnst fprte grensestengnngen mot Ser Rhodesa januar 973 tl omleggngsvanskelgheter og store tap len FNundersokelse har anslått dsse problemer tl ca $ 3 mll) (8) De forskjellge sektorer okonomen vser store svngnnger forhold tl planens forhåpnnger Statstsk lgger jordbruks og ndustrproduksjonen kke så svakt an, men både når det gjelder å uppnå okt sysselsettng og en mer allsdg ekonomsk struktur er det betydelge svakheter forhold tl planen Kopperproduksjonen har kke okt det hele tatt, og produksjonen har omkrng 7oo ooo tenn, mot et plantall på hele 9 tenn 976 De to sste åra har dessuten vart kjennetegnet av en rask stgnng produksjonskostnadene, med en tlsvarende redusert lonnsomhet for kopperselskapene Under store deler av 975 har selskapene produsert med drekte rap Fram mot sste halvdel av 97Å var stats og valutann tektene hoyere enn antatt, men de to sste år har det som nevnt vart en drastsk forverrng Tendensen fra furste planperode med kraftg oknng pa drftsbudsjettet på bekostnng av et stagnert nvester ngsbudsjett har tltatt styrke "gode" kopperår har det vst seg vanskelg å legge opp reserver, og eko nomen er derfor bltt enda mer sårbar n slk poltkk ble rammende karaktersert av presdent Kaunda en rapport tl UNP'S nasjonalkonferanse sommeren 975: "Too often we spent money lke newly rch drunken men"(9) Nå er pengene borte, regnngen må betales, men det fnnes kke noe å betale med Hvordan og hvorfor dette har hendt, er det tema som skal droftes de fel gende kaptler K? é { F l?

17 6 3 DN NTRNASJONAL KOPPRNDUSTRNS STRUKTUR Hvordan fore ar ko er roduks onen 2 () Som det framgår av fg 3, består kopperproduksjonen av tre hovedledd Det förste er utvnnng ( selve gruvedrften), der malmen blr brutt Dette skjer enten underjordske gruvor eller åpne dagbrudd, og deretter foregår anrknng Det produkter som kommer ut av dette er koggerslg, eller malmkonsentrat Stg varerer med hensyn tl koppernnhold, men det vanlge er 23 3 % Koppernnholdet den opprnnelge malmen som brytes var erer ogsa, og dette er en av de faktorer som er mest avgjorende for gruvedrftens lonnsomhet nnholdet de forekomster som utnyttes gruvedrft er sunket gjennom hstoren, og'det vanlge dagens produksjon er forekom stor med,5 25 % koppernnhold (Gjennomsnttet lgger nå på ca 5 %) Zamba skller seg nternasjonalt ut med forekomster av relatvt hoyt koppernnhold, selv om det også her har vart en reduksjon de sste åra Den andre fase er smeltnng, som avsluttes med konverterng, dvs at det blr sklt ut stoffer som kjemsk er knyttet tl kopper ( svovel, jernrester) Produktet blr dermed tl råkoger ("blster"), som har oppnådd en renhetsgrad på 99% Den tred'e faso er raffnerng, som vanlavs foregår ved elektrolyse Raffnert kopper omsettes enten form av katoder eller trådemner ("wrebars") Handelen med kopper foregår enten form av slg, blster kopper eller raffnert kopper Zamba skller seg ut fra de fleste andre kopperprodusenter "den tredje verden" ved at produksjonsprosessen fores helt fram tl det tredje steget, dvs at nesten all kopper fra Zamba blr eksport ert som raffnert kopper Prsene på verdensmarkedet som det utover framstllngen refereres tl er de som er regstrert for raffnert kopper (katoder, trådemner) Når produktet har nådd dette stadum har det en enhetlg / standardsert form som gjor fast prsnoterng mulg,mens stg eller blsterkopper kan varere sterkt kvaltet Det neste steg kopperproduksjonen utgjores av framstl lng av halvfabrkata, det vl s at raffnert kopper blr utvklet tl feks koppertråd, kopperplater, kopper tor Denne produksjonen av halvfabrkata foregar nesten utelukkende de ndustralserte land, og de sel skaper som en vss grad er begrenset tl et antall nternasjonale storselskaper er de egentlge kjggere (konsumenter) av kopper verdenshandelen Denne sektor v hovedsak bl holdt utenfor den vdere framstllng denne studen C Hvor fnnes ko er O hvor store er reservene? Kopper fnnes sarlg områdene rundt Stllehavet, Sov jetunonen og Sentral Afrka Forekomstene det sste området er kke så store, men er langt rkere enn feks USA Vurderngene av reservenes storrelse varerer sterkt ltteraturen, kke mnst ford gruveselskaper med gode nformasjoner er tlbakeholdne med opplysnnger n pppgave over köente reserver, som det 972 ble vor

18 U Cruvu,v nnnff F Ö l Brytnng "l 7 l nnrl Lcrur stq: L n St&lnng = prucchhc Halm Krossnng l L n co nu nu n en n; 4 Jr Halnng + l""öö"ö""' l Anrknng L Cl hl nu nu nu n Fg 3 [ markerar namn'på pro dulterna * ' H? trnra n en ng, : du v rostnnq ' Hl Ull hl a W all en un vll J l åö' 'Ö 'ö 'ööål 89 l l? Koppnrskärsten & eue nul c: Konvel?;nT b'l "L::rln[ : ' ÖL ; 3 % cunn ;Ö = [ lkonverterslagg = 'l l lf sl Raffnernr Råkopnnr (bjcterkopnar) f % lte " 'nörfnerng " ll D = Q nn suäu n l, l U *l } Å} Anoder allah = Ahln { : 3 oh L' {HD 4a 5 ':HlekLroys Katnder ;P }GntnLnr Nb :;xl'l':h;r;ul Dn Q Öl ;:m,:;' ' ' ' [ = "'Ön { [ ', Öl } ", ; Cl nm mod LJ, Ag, 56 * Hådaédussn fnrmnr k ra Hus r zt'l'nr rad koppar' (Hl; 5

19 dert som kommerselt å utnytte tl en prs på 5 6 pr tunn, regnet med ca 335 mlloner tenn, hvorav 28 mlloner tenn utenom de sosalstske land Det er vanlg a anslå at ndustrland med markedsokonom har 35% av reservene (sarlg Canada/USA), mens sosalstske land og u land har henholdsvs 5% og 5% Med nåvarende forbruk på kopper på ca 7 8 mlloner tonn, nkludert en årlg oknng på # 5%, vl dsse reserver vare uttomt På 25 år Ved hoyere realprser vl store forekomster, kke mnst Nord Amerka, tllegg bl lonnsomme å utnytte Sporsmålet om reserver blr derfor hey grad også et sporsmål om prser og teknolog (2) tllegg kommer forekomstene på havbunnen, hvor noduler nå blr kartlagt mer systematsk Dsse "knoller" nneholder bl a mangan, jern, kopper, nkkel og kobolt, og det er utvlsomt her kopperreserver som teoren vl rekke for tusener av år(3) (Det har feks vart antyder at det fnnes ner jo mllarder tonn kopper på havbunnen) Selv om det vl ta mange år for de kan utnyttes storre omfang, stller det den fysske ressurs tlgjengelghet et nytt lys t av resultatene på lang skt kan også bl at land som dag er blant de vktgste kopperprodusent er, slk som Zamba, vl bl skjovet bakgrunnen som mndre vktge Det har de sste ära foregått en aktv prospekterng etter kopperforekomster de ndustralserte land, kke mnst ut fra onsket om å fnne nye klder land som n ternasjonale storselskaper betrakter som mer "poltsk stable" ut fra kontroll hensyn begynnelsen av 97 åra fant ca 8% av nye undersokelser sted ndustral serte land, hovedsakelg USA, Australa,sor Afrka og Canada(M) Under den sste tds dskusjon om "råvarekr se" som best kan forstås som en kamp mellom stater og selskaper om kontrollen over råvarekldene har det vart en rask knng letngen "den tredje verden" Dette er kke mnst tlfelle utenfor de tradsjonelle kopper eksporterende land Maran Radetzsk kommenterer dette slk: "M "n ytterlgare stmulans tl mneralprospekterng u världen kom från den rädsla som uppstod bärjan på sjuttotalet fbr att naturtllgångarna hotade ta slut Som en reakton på dette har re gerngarna många lander börjat ge generosa bdrag tll sna natonella gruvbolag fb pro spekterng tredje världen" (5) n vurderng av kopper reservenes omfang, må også trekke nn de store forekomster som fnnes form av skrao som kan gjenvnnes Allerede dag kommer 4% av kopperet fra skrap, enten drekte (7/) eller form av ny raffner ng (3/) Slke "koppergruver over jorda" Qker stadg omfang De er relatvt bllge å ta bruk, bla for d de på grunn av den nnebygde energ bare krever /6, sa mye energ som prmerkcpper for å komme tl anvendelse gjen Så tdlg som 968 ble det anslått at bo mll oner tonn kopper form av skrap fnnes de kaptalst ske ndustrand Det har også vart antydet at det to talt fantes mlloner tenn 972 (6) Som v sen ere skal se, kan eksstensen av dsse reserver få enormt stor betydnng for å svekke u landseksportprenes press mulgheter en konflktstuasjon : ([3 cd (jj CD?

20 3 Hvor stor er, 9 roduks onen O hvor fore år den? Produksjonen av kopper har hatt en årlg oknng på gjennomsnttlg ca 5% de sste 25 åré Produksjonen over de sste t år har hatt en slk fordelng pä de forskjellge land: B l Fg 32 l t Mne producton of copper n terms of recoverable copper content USA R Chle Zamba Canada 'Bd 8M) ems 623 4N Hb * ' l L 'Fål ål r är g l Zare Phlppnes l Australa Peru South Afrca Chna Yugoslava a New Gunea Japan : * f rå' 'r Poland World total ,Source : World Bureau of Metal Statstcs *Provsonal fgures Klde: Mnng Year Book, 974 Dersom kopperproduksjonen deles opp otter de forskjellge ledd produskjonen, ser ordelngen på de ulke land ut som på fg 33 (neste sde) Denne tabellen vsor et meget klart monster fordelngen av produksjonen verden, med den ndustralserte del av verden som nn

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Styrets beretning pr. 30.06.2014

Styrets beretning pr. 30.06.2014 (2 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE Styrets beretnng pr. 30.06.2014 BANKKONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. Danca PensjonsforskrngAS oppnådde pr. 30.06.2014: VART MORSELSKAP DANICA PENSION

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr.31 Konsumkredtter og betalngsvaner prvate husholdnnger STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 31

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet? Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng

Detaljer

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011 SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende: B. Makroøkoom Oppgave: Forklar påstades hold og drøft hvlke alteratv v står overfor: Fast valutakurs, selvstedg retepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forelg på samme td. Makroøkoom Iledg Mudells trlemma

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

Kontraktstildeling med mindre prisfokus

Kontraktstildeling med mindre prisfokus Kontraktstldelng med mndre prsfokus Anskaffelsesstrateger Entreprsekjøp Oktober 014 Dr. ng Øysten H. Meland Dr. ng Øysten Meland Dr. ng Øysten Meland 3 Brukermedv./ programmerng Partnerng Kun egen spesaltet

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 006 Analyse av konkurransen om annonsekronene det norske bladmarkedet Hlde Chrstn Eken Veleder: Førsteamanuenss Øysten Foros Masterutrednng fordypnngsområde strateg

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991 "k Overvåkng hjortevlt - ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta 1991 Terje Skogland Olav Strand Morten Hem '. NORSK NSTTUTT FOR NATURFORSKN1NG Overvåkng hjortevlt- ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC,

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

NORGE [B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT Ar. 131535

NORGE [B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT Ar. 131535 NORGE [B] () UTLEGNINGSSKRIFT Ar. 3535 (5) Int. Cl. B Ol D 53/0 STYRET () Patentsøknad nr. 6/73 FOR DET INDUSTRIELLE () nngtt. RETTSVERN (3) Løpedag 5.06.73 (4) Søknaden ålment tlgjengelg fra 30..74 (44)

Detaljer

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1 Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember

Detaljer

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76.

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76. 2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

Tynn svart strek - elv MERKNADER TIL KART OG TABELLER

Tynn svart strek - elv MERKNADER TIL KART OG TABELLER MERKNADER TIL KART OG TABELLER seren "Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser" legger Statstsk Sentralbyrå fram de vktgste resultater fra Folketellngen 1960 for hver enkelt kommune. I tllegg har

Detaljer

Nytt i konsumprisindeksen

Nytt i konsumprisindeksen Nytt konsumrsndeksen Økonomske analyser 4/200 Nytt konsumrsndeksen Nasjonalregnskaet ny vektklde Tom Langer og Rand Johannessen Statstsk sentralyrå tar ruk nasjonalregnskaet som grunnlag for å eregne vekter

Detaljer

Alvdal Royal kledning

Alvdal Royal kledning Klednng STORT UTVALG AV KLEDNINGSPRODUKTER UNIK BEHANDLING AV HVERT PROSJEKT FOKUS PÅ MILJØVENNLIGE LØSNINGER Alvdal Royal klednng Vår bestselger når det gjelder kvaltet, levetd og prs. Lang levetd Begrenset

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift 65B/654B Installasjonstest på et IT anlegg drft Utførng av testene Spennngsmålnger Testeren kan brkes som et ac voltmeter hvor spennng og frekvens kan vses samtdg ved å sette rotasjonsbryteren tl V. Alle

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

Analyse av strukturerte spareprodukt

Analyse av strukturerte spareprodukt NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høst 2007 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe Veleder: Professor Petter Bjerksund Utrednng fordypnngs-/spesalområdet: Fnansell

Detaljer

Subsidiering av Forskning og Utvikling

Subsidiering av Forskning og Utvikling Subsderng av Forsknng og Utvklng Av Lala Berg Nlsen Mastergradsoppgave samfunnsøkonom 30 studepoeng Insttutt for økonom Norges fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Ma 008 Forord I Forord Valget av tema for

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG.- 1. -7 -.m - det s--qts-xx Antall 1w Trolveggen statstske hoppet aldersgruppen 15 2 àr. De fleste er gutter Fgur: Antall drepte/skadd

Detaljer

ECON 2915 forelesning 3. Malthus teori. Befolkningsvekst. Solow-modellen. Malthus teori. Befolkningsvekst i. Solowmodellen. Fredag 6.

ECON 2915 forelesning 3. Malthus teori. Befolkningsvekst. Solow-modellen. Malthus teori. Befolkningsvekst i. Solowmodellen. Fredag 6. forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst ECON 2915 forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst Solow-modellen. Fredag 6.september, 2013 forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst Fgure 4.1: Relatonshp

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A

Detaljer

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Prosjektering av Ferskvannsgenerator

Prosjektering av Ferskvannsgenerator Prosjekterng av Ferskvannsgenerator Bacheloroppgave utført ved Høgskolen Stord/Haugesund Stude for ngenørfag Maskn, Energ- og Prosessteknkk Av: Kalla Kleppe Kanddat nr. 45 Haugesund Våren 007 - I - FOROR

Detaljer

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015.

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015. I I SørTrøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondhem Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgtt ved svar)

Detaljer

Overordnet beskrivelse av prosjektet og strategisk forankring

Overordnet beskrivelse av prosjektet og strategisk forankring 5.1 Overordnet beskrvelse av prosjektet og strategsk forankrng 5.1.1 Prosjektets enkelte deler Rosenborg Ballklub har gjennom de sste 20 érene bygd opp betydelg egenkaptal. En god andel av denne egenkaptalen

Detaljer

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne?

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne? *** Spm. 841 *** Hvlke former for sparng og pengeplassernger for folk flest kan du nevne? Ch2 nvå(w): 5.0% Kjønn Alder Husstandsnntekt Landsdel Utdannng Radene er rangert Vderegåen Møre Ung- 60 år Under

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater 009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse

Detaljer

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme?

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme? Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altrusme? Eln Halvorsen og Thor Olav Thoresen Foreldre etterlater

Detaljer

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen.

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen. . PROTOKOLL FRA ORDNÆR GENERALFORSAMLNG Q-FREE ASA Generalforsamlngen ble avholdt den 9. ma 2008 1(1. 16.00 selsl(apets lol(aler Thong Owesens gate 35 C, 7044 Trondhem. Generalforsamlngen ble åpnet av

Detaljer

SNF-rapport nr. 19/07

SNF-rapport nr. 19/07 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe SNF-prosjekt nr. 7000 SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER 2007 Dette eksemplar er fremstlt etter avtale

Detaljer

Påvirket Science -saken etterspørselen etter fersk laks i EU

Påvirket Science -saken etterspørselen etter fersk laks i EU Påvrket Scence -saken etterspørselen etter fersk laks EU av Anders Wesener Mastergradsoppgave Samfunnsøkonom (30 stp) Insttutt for økonom Norges Fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Desember 2006 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref.

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref. 27 Okt 2011 19:52 Arctc nternet 22171941 Sde: 1 Torkldsen, Tennae & co. Advokatfrma AS Asker og Bærum tngrett Postboks 578 1302 SANDVKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlg advokat: Lage Sverdnp-Thygcson Vår

Detaljer

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon?

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon? MTO dagram Hendelse- årsaksanalyse Avvk Før 1999 Sementnjeksjon Sementnjeksjon fjell fjell - "le" "le" trykk trykk Utvklng njeksjonspakkere fra ca 1980 Ble nmasjon denne type hendelser regstrert tatt lærd,

Detaljer

ekommune 2012 lokal digital agenda

ekommune 2012 lokal digital agenda KS ekommune 2012 lokal dgtal agenda 2008 Kommunelaget AS, Oslo Redaksjon KS: Harald Kjensl, May-Brtt Nordl, Lne Rchardsen, Camlla Bredde Pettsen Sven Erk Wlthl Omslagsdesgn: Smaapgne Sats: 07 Gruppen AS

Detaljer

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering Rapport 9 2012 Veternærnsttuttets rapportsere Norwegan Veternary Insttute Report Seres Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluerng Atle Lllehaug Brtt Bang Jensen Hlde Sndre Edgar Brun Veternærnsttuttets

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2005/8 Rapporter Reports Bente Halvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Prs- og nntektsfølsomet ulke usoldnngers etterspørsel etter elektrstet, fyrngsoler og ved Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway

Detaljer

Bruksanvisning. Romtemperaturregulator med klokke 0389..

Bruksanvisning. Romtemperaturregulator med klokke 0389.. Bruksanvsnng Romtemperaturregulator med klokke 0389.. Innholdsfortegnelse Normalvsnng på dsplayet...3 Grunnleggende betjenng av romtemperaturregulatoren...3 Overskt over dsplayvsnnger og taster...3 Om

Detaljer

Prisindeks for godstransport på vei

Prisindeks for godstransport på vei Notater Documents 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Notater 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Statstsk sentralbyrå Statstcs

Detaljer