Marina Magerøy Annik Magerholm Fet RESULTAT- UNDERSØKELSEN For Stiftelsen Miljøfyrtårn NTNU

Transkript

1 Marina Magerøy Annik Magerholm Fet RESULTAT- UNDERSØKELSEN 2010 For Stiftelsen Miljøfyrtårn NTNU Program for industriell økologi Rapport nr: 1/2011

2 Reports and Working Papers from Norwegian University of Science and Technology (NTNU) Industrial Ecology Programme (IndEcol) Report no.1/2011 ISSN ISBN (trykt) ISBN (pdf) Editor-in-chief: Professor Edgar Hertwich, Programme Leader, IndEcol Design: Elin Mathiassen Layout: Elisabeth Giil, Higher Executive Officer, EPT Reports and Working Papers may be downloaded from the IndEcol web site: Industrial Ecology Programme (IndEcol) NTNU NO-7491 Trondheim, Norway Tel.: Fax.: indecol@indecol.ntnu.no Web:

3

4 Forord I likhet med de siste årene er også årets resultatundersøkelse utført som et studentprosjekt av en student ved Norges teknisk vitenskapelige universitet (NTNU). Stiftelsen Miljøfyrtårn har fungert som oppdragsgiver og Professor Annik Magerholm Fet ved NTNU har stått for kvalitetssikringen av arbeidet. En takk rettes til henne for veiledning og arbeid i forbindelse med dette. Årets resultatundersøkelse bygger i stor grad på undersøkelsene fra tidligere år. Det er andre året jeg utfører dette arbeidet, noe som har frigitt mer tid til kvalitetssikring av data og arbeid med selve rapporten. Dette har resultert i at det i årets rapport finnes en del endringer i fremstilling av resultater, indikatorer og inndeling av bransjegrupper. I tillegg er det i årets resultatundersøkelse inkludert et kapittel hvor en sammenligning av indikatorene hos Miljøfyrtårn og GRI er gjennomført. En stor takk rettes til Vidar Jortveit ved Stiftelsen Miljøfyrtårn for oppfriskning i dataverktøyet Crystal reports og tekniskstøtte underveis. Arne Ranneberg Nilsen har fungert som veileder på vegne av Stiftelsen Miljøfyrtårn og en takk rettes til han og de andre ansatte for interessante diskusjoner og innspill underveis i arbeidet. Bergen, Marina Magerøy [I]

5 Definisjoner Generelle definisjoner Bransjegruppe Er definert med utgangspunkt i Standard for Næringsgruppering 2007, SN De undernevnte bransjekravene er delt inn i ni grupper; Industri, Bygge og anleggsvirksomhet, Varehandel og reparasjon av motorvogn, Helse og sosialtjenester, Undervisning, Overnattings og serveringssteder, Kontorvirksomhet, Tjenesteyting og Annet. Bransjekrav Er utviklet av Stiftelsen Miljøfyrtårn og angir de kravene en virksomhet må oppfylle for å sertifiseres. Per er det utviklet 74 bransjekrav. En bedrift tilhører en bransje om den er sertifisert etter det aktuelle bransjekravet. I vedlegg 1 vises bransjekravene som gjelder i de forskjellige bransjegruppene. Definisjon av bransjegrupper Industri Omfatter fysisk eller kjemisk omdanning av materialer, stoffer eller deler til nye produkter Bygge og anleggsvirksomhet Omfatter generell bygge og anleggsvirksomhet og bygge og anleggsvirksomhet som krever spesialisering i tillegg til reparasjon og vedlikehold av bygninger og anlegg. Varehandel og reparasjon av motorvogner Omfatter agentur, engros og detaljhandel med alle typer varer og tjenester i forbindelse med salg av nye og gamle varer uten at selger har bearbeidet eller omdannet varen. Inkluderer i tillegg reparasjon av motorvogner. Helse og sosialtjenester Omfatter en lang rekke aktiviteter fra helsetjenester utøvet av utdannede leger på sykehus og andre institusjoner med opphold som innebærer et visst omfang av pleie til sosialinstitusjoner uten pleie, inkludert barnehager og fritidsklubber. Undervisning Omfatter undervisning på alle nivå og innenfor alle fag. Overnattings og serveringsvirksomhet Omfatter tilbud om korttidsovernatting til gjester og turister samt servering av måltider og drikkevarer. Kontorvirksomhet Omfatter alle typer kontorvirksomhet inkludert bank, +++ Tjenesteyting Omfatter virksomheter innenfor Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, Forretningsmessig tjenesteyting og Annen tjenesteyting. Annet Omfatter virksomheter innenfor Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter, Transport og lagring, Omsetning og drift av fast eiendom og Offentlig administrasjon og forsvar i tillegg til Grønne arrangementer, Skogplanteskole og virksomheter som kun er sertifisert etter Krav til alle bransjer. [II]

6 Definisjoner sykefravær Gjennomsnittlig sykefravær Defineres som gjennomsnittet av et utvalg virksomheters sykefraværsprosent. Sykefravær Består av tapte dagsverk som følge av korttids og langtidssykemelding i tillegg til egenmeldt sykefravær. Sykefravær gjelder kun egen sykdom, og inkluderer ikke fravær grunnet barns sykdom. Aktiv sykemelding defineres som sykefravær. Sykefraværsprosent Defineres som andel tapte dagsverk av totalt antall avtalte dagsverk for en virksomhet. Totalt sykefravær Defineres som antall tapte dagsverk i utvalgte virksomheter dividert på de samme virksomhetenes totale antall årsverk. Definisjoner energi Energibruk Defineres som den mengden energi som er kjøpt inn og benyttet i bygningen, eller på andre måter av bedriften i den aktuelle perioden. Energi til transport er ikke medregnet. Definisjoner avfall Avfall til energigjenvinning Defineres som avfall levert fra virksomheten til forbrenningsanlegg, hvor varmen som produseres blir utnyttet. Avfall til materialgjenvinning Defineres som avfall levert fra virksomhetene som helt eller delvis brukes til å danne nye materialer. Kildesortert avfall Defineres som en virksomhets totale mengde avfall fratrukket restavfall med/ uten emballasjeplast og komprimert restavfall. Denne kategorien inkluderer dermed både material og energigjenvunnet avfall. Sorteringsprosent Defineres som summen av sortert avfall dividert på den totale avfallsmengden i prosent. [III]

7 Innholdsfortegnelse Forord... I Definisjoner... II Innholdsfortegnelse... IV Figurliste... VI Tabelliste... VII 1 Innledning Bakgrunn Mål Metode Oppbygging Miljørapportering Miljørapportering i Miljøfyrtårn Endringer i miljørapporteringssystemet Introduksjon til GRI Sammenligning av indikatorene til GRI og Miljøfyrtårn Miljørapporteringens omfang og størrelse Antall sertifiserte virksomheter Miljørapportens antall og fordeling Kontinuitet og kvalitet i data Arbeidsmiljø Innledning Datagrunnlag Utvikling i sykefravær over tid Sykefravær fordelt på virksomhetens størrelse Bransjevis sykefravær Sammenligning med landsgjennomsnitt Energibruk Innledning Datagrunnlag Utvikling i energiforbruk over tid Bransjevis energibruk Sammenligning med landsgjennomsnitt Avfall, sortering og gjenvinning Innledning [IV]

8 6.2 Datagrunnlag Utvikling i gjenvinningsgrad og sorteringsgrad over tid Bransjevis avfallssortering Totale avfallsmengder Innkjøp Innledning Datagrunnlag Antall miljømerkede produkter til egen drift og videresalg Andel miljømerkede produkter av innkjøpsvolum Transport Innledning Datagrunnlag Bransjevis drivstofforbruk Bransjevis bruk av flytransport Benchmarking Innledning Kontorvirksomhet Barnehager Butikk Skoler Hotell Oppsummering og anbefalinger Prestasjoner Miljørapportering Rapporteringskvalitet Oppsummering Referanser Vedlegg 1: Inndeling av bransjegrupper Vedlegg 2: Standardoppsett for innrapportering... 5 Vedlegg 3: Miljøindikatorer GRI Vedlegg 4: Datakvalitet Vedlegg 5: Databakgrunn Vedlegg 6: Anbefalte kriterier for hotelltjenester [V]

9 Figurliste Figur 1: Totalt antall utstedte sertifikater mellom 2006 og Figur 2: Antall gyldige sertifikater i Oslo og resten av landet, Figur 3: Utviklingen i rapporteringsgrad, Figur 4: Antall leverte miljørapporter, Figur 5: Utvikling i sykefravær Figur 6: Sykefravær og antall virksomheter fordelt etter virksomhetens størrelse Figur 7: Totalt sykefravær og antall virksomheter per bransjegruppe Figur 8: Totalt sykefravær etter bransjegruppe , likt utvalg (417 virksomheter) Figur 9: Totalt sykefravær etter bransjegruppe , likt utvalg (1068 virksomheter). 17 Figur 10: Totalt sykefravær i Miljøfyrtårn virksomhetene sammenlignet med SSB, Figur 11: Sammenligning av sykefravær statistikk fra SSB og Miljøfyrtårn Figur 12: Spesifikt og totalt energibruk , likt utvalg (207 virksomheter) Figur 13: Spesifikt og totalt energibruk , likt utvalg (646 virksomheter) Figur 14: Spesifikt energiforbruk og antall virksomheter per bransjegruppe Figur 15: Spesifikt energiforbruk per bransjegruppe, likt utvalg (641) Figur 16: Bransjevis sammenligning av spesifikt energiforbruk mellom Miljøfyrtårnvirksomhetene og normtallene til Enova (Enova 2011) Figur 17: Avfallspyramiden (LOOP, 2011) Figur 18: Utsnitt av rapporteringsskjema for avfall Figur 19: Gjennomsnittlig material og energigjenvinning, Figur 20: Gjennomsnittlig avfallssortering Figur 21: Total sorteringsprosent Figur 22: Gjennomsnittlig sorteringsprosent og antall virksomheter per bransjegruppe Figur 23: Gjennomsnittlig sorteringsprosent per bransjegruppe , likt utvalg (832 virksomheter) Figur 24: Mengder av ulike avfallstyper , per virksomhet Figur 25: Antall miljømerkede produkter til egen drift Figur 26: Antall miljømerkede produkter til videresalg Figur 27: Antall miljømerkede produkter til videresalg, Varehandel og reparasjon av motorvogn Figur 28: Gjennomsnittlig andel av innkjøpsvolum som er brukt på miljømerkede/ sertifiserte varer og tjenester, fordelt på bransjegrupper Figur 29: Gjennomsnittlig andel miljømerkede produkter av innkjøpsvolum Figur 30: Gjennomsnittlig andel av innkjøpsvolum som er brukt på miljømerkede/ sertifiserte varer og tjenester fordelt på bransjegrupper , likt utvalg (151 virksomheter) Figur 31: Andel ulike drivstofftyper av totalt drivstofforbruk og for hver bransjegruppe Figur 32: Gjennomsnittlig antall flytimer og virksomheter etter bransjegruppe Figur 33: Gjennomsnittlig antall flytimer etter bransjegruppe (likt utvalg) Figur 34: Sykefravær for kontorvirksomheter, likt utvalg (248 virksomheter) Figur 35: Spesifikt energiforbruk for kontorvirksomheter fra og , likt utvalg (143 virksomheter) Figur 36: Sykefravær for barnehage, likt utvalg (158 virksomheter) Figur 37: Spesifikt energiforbruk for barnehager fra , likt utvalg Figur 38: Sykefravær for butikk, likt utvalg (135 virksomheter) [VI]

10 Figur 39: Sykefravær for skoler, likt utvalg (73 virksomheter) Figur 40: Spesifikt energiforbruk for skoler fra , likt utvalg (53 virksomheter) Figur 41: Sykefravær for hotell, likt utvalg (52 virksomheter) Figur 42: Antall hotell som oppfyller kravene Tabelliste Tabell 1: Endringer i MRS Tabell 2: Aspektene GRI indikatorene dekker fordelt på kategori og område... 5 Tabell 3: Sammenligning av GRI og Miljøfyrtårn indikatorer... 7 Tabell 4: Antall leverte miljørapporter etter bransjegruppe Tabell 5: Antall leverte miljørapporter etter årsverk Tabell 6: Utvikling i sykefravær , likt utvalg Tabell 7: Totalt sykefravær i Miljøfyrtårn virksomhetene sammenlignet med SSB, Tabell 8: Gjennomsnittlig drivstofforbruk i liter etter bransjegruppe Tabell 9: Drivstofforbruk i liter per virksomhet etter bransjegruppe, (likt utvalg) Tabell 10: Prestasjonsindikatorer for kontorvirksomheter Tabell 11: Prestasjonsindikatorer for barnehager Tabell 12: Prestasjonsindikatorer for butikker Tabell 13: Prestasjonsindikatorer for skoler Tabell 14: Prestasjonsindikatorer for hotell Tabell 15: Andel Miljøfyrtårnsertifiserte hotell som oppfyller de ulike kriteriene, 2009 og Tabell 16: Gammel inndeling av bransjegrupper... 2 Tabell 17: Ny inndeling av bransjegrupper... 3 Tabell 18: Antall sertifiserte virksomheter per bransjegruppe... 4 [VII]

11 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Stiftelsen Miljøfyrtårn driver en frivillig miljøsertifiseringsordning for private og offentlige virksomheter i Norge. Miljøfyrtårn ble stiftet 13. november 2003 og har gått fra å være et lokalt tiltak i Kristiansand området til å omfatte virksomheter og kommuner over hele landet. Ved utgangen av 2010 omfattet ordningen 2742 virksomheter som alle har forpliktet seg i forhold til miljøprestasjoner og arbeidsmiljø. For å bli sertifisert må virksomhetene oppfylle en rekke bransjekrav. Det finnes i dag 74 ulike bransjekrav som deles inn i bransjegruppene Bygge og anleggsvirksomheter, Industri, Helseog sosialtjenester, Undervisning, Overnattings og serveringssteder, Varehandel og reparasjon av motorvogner, Kontorvirksomhet, Tjenesteyting og Annet. Alle sertifiserte virksomheter forplikter seg til å årlig rapportere resultater innenfor temaene arbeidsmiljø, innkjøp, avfall, energi og transport. I tillegg må det opplyses om gjennomførte tiltak og gis en handlingsplan for det kommende året. Hovedhensikten med virksomhetenes innrapportering er å kunne dokumentere endringer innenfor de ulike områdene av miljøaspekter, for å vise at det jobbes systematisk for et sunnere arbeidsmiljø og et bedre ytre miljø, og for å dokumentere en kontinuerlig forbedring. Gjennom det webbaserte rapporteringssystemet har virksomhetene selv mulighet til å ta ut en miljørapport som viser deres prestasjoner. Denne kan brukes til intern og ekstern rapportering og for å sammenligne egen prestasjon med andre virksomheter innenfor samme bransjegruppe. De siste årene er Resultatundersøkelsen utarbeidet for å se på utviklingen til de sertifiserte virksomhetene samlet over tid. I tillegg har man sammenlignet enkelte indikatorer med øvrige landsgjennomsnitt. De to første resultatundersøkelsene ble utført av Sørlandskonsult AS på oppdrag av Stiftelsen Miljøfyrtårn (Vatland 2002, Vatland & Lund 2003). De siste årene har undersøkelsen blitt utført som en studentsommerjobb. Norges Teknisk Vitenskapelige Universitet (NTNU) har stått for det faglige, mens Stiftelsen Miljøfyrtårn har vært oppdragsgiver (Thortveit 2004, Thortveit 2005, Karlsen 2006, Greipsland 2007, Sundelin 2008, Iglebæk 2009, Magerøy 2010). 1.2 Mål I Resultatundersøkelsen for 2010 er hovedproblemstillingene: Hvordan har Miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter utviklet seg over tid innenfor områdene energi, avfall, sykefravær, innkjøp og transport? Hvordan presterer de sertifiserte virksomhetene innenfor sykefravær sammenlignet med landsgjennomsnittet? I tillegg er det i undersøkelsen gjennomført en sammenligning mellom indikatorene i Miljøfyrtårn og miljøindikatorene i bærekraftsrapporteringen til GRI. Dette gjøres for å vise hvordan Miljøfyrtårn virksomhetene kan benytte de områdene som rapporteres i dag i en bærekraftsrapport. [1]

12 1.3 Metode Analysen i Resultatundersøkelsen 2010 baseres på data fra virksomhetene som er rapportert gjennom et webbasert miljørapporteringssystem (MRS). Virksomhetene er selv s ansvarlig for å rapportere, og dataene blir ikke kontrollert av Miljøfyrtårn. Dette har stor betydning for kvaliteten av innrapporteringene. Det gjøres en kort kvalitetssjekk av dataene før selve analysen starter, dette er nærmere beskrevet i kapittel 3.3. Dataprogrammet Crystal Reports benyttes for å sette sammen rapporter og analysere innrapporteringene fordelt på aktuelle områder og bransjegrupper. Den webbaserte innrapporteringsmuligheten har kun vært tilgjengelig de tre siste årene, og det er derfor et begrenset tidsaspekt på dataene som finnes i databasen. Tall tilbake til 2006 er lagt inn for enkelte av virksomhetene som har vært sertifisert i denne perioden, da hovedsakelig tall for sykefravær og energibruk. Antall sertifiserte virksomheter har økt betraktelig de siste årene, og det er derfor et begrenset utvalg av virksomheter med tall for flere år tilbake i tid. Inndelingen av bransjegruppene er i Resultatundersøkelsen 2010 endret for slik at den samsvarer med inndelingen i Standard for Næringsgrupper 2007, SN2007. Dette vil ikke påvirke sammenligningene som gjøres i denne resultatundersøkelsen, men man vil finne forskjeller dersom man sammenligner med tidligere års resultatundersøkelser. En oversikt over bransjeinndelingen fra tidligere resultatundersøkelser finnes i Vedlegg Oppbygging Undersøkelsen tar først for seg utviklingen av antall sertifikater og antall rapporter i årets innrapportering. I de neste kapitlene presenteres statistikken innenfor områdene energi, avfall, sykefravær, innkjøp og transport. Deretter sammenlignes prestasjonene til de fem største bransjene, kontorvirksomhet, barnehager, butikk, skoler og hotell gjennom benchmarking innenfor de ulike områdene. For områdene transport og innkjøp er datagrunnlaget mer begrenset og usikkert enn det er innenfor avfall, energibruk og sykefravær. Dette er de to områdene hvor virksomhetene har størst vanskelighet med å måle og kvantifisere prestasjonen, mye skyldes manglende oversikt på disse områdene. Innkjøp og transport er derfor kun tatt med i en begrenset versjon. Temaene energi, avfall og sykefravær tillegges mest vekt og vil bli studert mer inngående på grunn av tilgjengelighet til et større datamateriale og mer data over tid. Dette er også områder hvor det viser seg at flest virksomheter rapporterer tall, og hvor tallene er av en tilsynelatende bedre kvalitet. Gjennom arbeidet med undersøkelsen har svakheter og utfordringer ved rapporteringssystemet blitt synlige. Disse er pekt ut og diskutert i de respektive kapitlene, og en oppsummering og anbefaling for videreutvikling av rapporteringsordningen gis avslutningsvis. Dette dekker praksis rundt rapportering, men det er ikke gjort en grundig evaluering av selve sertifiseringsordningen. [2]

13 2 Miljørapportering 2.1 Miljørapportering i Miljøfyrtårn Som nevnt innledningsvis må virksomhetene oppfylle minst ett spesifikt bransjekrav ved sertifisering i tillegg til «Krav til alle bransjer». Det finnes i dag 74 ulike bransjekrav med en rekke krav som er tilpasset den enkelte bransjen. 1 Noen virksomheter er sertifisert etter flere krav, dette gjelder spesielt større og sammensatte virksomheter. I disse tilfellene er det definert ett hovedkrav som blir avgjørende for hvilken bransjegruppe virksomheten tilhører. Eksempler på dette er hotell som også har en restaurant vil være sertifisert etter både hotell og restaurantkravene. Bransjekravene består av en liste krav innenfor syv områder; systemkrav, arbeidsmiljø, innkjøp, energi, transport, avfall og utslipp til vann. Kravene skrives som skal og bør krav, hvor alle skal krav må være oppfylt for å kvalifisere til en sertifisering og bør kravene er ment for virksomhetene å strekke seg etter. Bransjekravene er under kontinuerlig revisjon for å være relevante og aktuelle innenfor de ulike bransjene og for å følge utviklingen generelt. I «Krav til alle bransjer» (Krav id 7) står det om miljørapportering at: «Innen 1.april skal miljørapport for foregående år leveres i Miljøfyrtårn portalen. Miljørapporten skal kunngjøres/distribueres internt, til alle ansatte og til eierne/styret. Det skal utarbeides miljørapport ved førstegangssertifisering». Videre stilles det krav til at virksomhetene årlig skal dokumentere forbedring av sine prestasjoner i rapportene. Formålet med rapporteringen er at virksomhetene selv skal kunne følge utviklingen av sine prestasjoner. Videre gis Miljøfyrtårn et datagrunnlag for å måle prestasjonene til de sertifiserte virksomhetene. Innrapportering gjøres gjennom Miljøfyrtårnportalen som er tilgjengelig for virksomhetene. Eksempel på standardoppsettet for innrapportering finnes i Vedlegg 2. Det webbaserte innrapporteringssystemet har vært benyttet siden 2007 og gjør det enklere for både virksomhetene selv og Miljøfyrtårn å hente ut data. Virksomhetene får tilgang til en oppsummert miljørapport som de kan benytte til intern og ekstern kommunikasjon. Det er opp til virksomhetene selv om de ønsker at deres informasjon skal være tilgjengelig for andre virksomheter i portalen. Det finnes fortsatt et forbedringspotensial i forhold til hvordan selve rapporteringen i portalen er bygget opp. Ved å gjøre miljørapporteringen mer brukervennlig for virksomhetene vil man kunne oppnå en positiv effekt i forhold til kvaliteten på innrapportert data. Det er tydelig mye feilrapportering på grunn av ulike utregningsmetoder, bruk av ulike måleenheter og enkle skrivefeil. Forslag til forbedringer og endringer basert på erfaringer fra arbeidet med årets resultatundersøkelse overleveres til Miljøfyrtårn i et eget dokument. 1 Alle bransjekrav er tilgjengelig i sin helhet på nettsidene til Miljøfyrtårn; [3]

14 2.2 Endringer i miljørapporteringssystemet Før innrapporteringen for 2010 åpnet ble det gjort noen endringer i portalen til miljø rapporteringssystemet (MRS). Hovedendringene oppsummeres i Tabell 1. Enkelte av disse endringene vil gi utslag på årets resultatundersøkelse, og dermed vil dette også ha følger med tanke på sammenligning opp mot tidligere resultatundersøkelser. Primært vil dette gjelde endringen i rapportering av omsetning, som i 2010 ble endret til å ikke inkludere merverdiavgift (mva). Tabell 1: Endringer i MRS 2011 Endringer gjort fra Omsetning er endret til å rapporteres uten mva Energimerke på bygget inkluderes Vannforbruk rapporteres også for skoler Under innkjøp er antall miljømerkede produkter delt opp i produkter for videresalg og produkter for egen drift Total mengde årlig forbruk av papir skal nå rapporteres For skoler skal det rapporteres for antall elever og ansatte (tidligere kun antall elever) Deponi fjernes som et alternativ for avfallshåndtering, med unntak av byggebransjen 2.3 Introduksjon til GRI Global reporting initiative (GRI) er en uavhengig organisasjon som har utviklet retningslinjer for bærekraftsrapportering for alle typer virksomheter. I tillegg til de generelle retningslinjene finnes det bransjevise tilleggsprotokoller innenfor en rekke bransjer. Tilleggsprotokollene er utarbeidet for å tilpasse de generelle retningslinjene og inkludere indikatorer som er spesielt relevante for de enkelte bransjene. Rapporten utarbeides årlig, og er en frivillig og kostnadsfri ordning åpen for virksomheter av enhver størrelse og type. Virksomheten selv velger om rapporten skal verifiseres eksternt eller ikke. For virksomheter som har signert global compact stilles det krav til at rapporten skal gjøres offentlig tilgjengelig. GRI rapportering bygger på forståelsen av bærekraftighet basert på den tredelte bunnlinjen. Denne sier at det skal tas hensyn til både økonomiske, sosiale og miljømessige forhold i en virksomhets aktivitet. GRI integrerer disse tre områdene i rapporteringen som omfatter virksomhetsprofil, ledelsens tilnærming og 80 resultatindikatorer. Indikatorene er fordelt innenfor ulike aspekt under kategoriene økonomi, miljø, arbeidsforhold, menneskerettigheter, samfunn og produktansvar som vist i Tabell 2. En fullstendig oversikt over indikatorene innenfor miljø finnes i Vedlegg 3. Innenfor rammeverket kan virksomheten selv bestemme hvor omfattende rapporten skal være og hvilke kategorier og indikatorer som er mest aktuelle å rapportere på. Retningslinjene kan enten anvendes i sin helhet, delvis eller bare som en referanse. Gjennom tre ulike rapporteringsnivå indikerer virksomheten hvor omfattende deres bærekraftighetsrapport er. Det høyeste rapporteringsnivået A er mest omfattende, mens det laveste nivået er C. For at rapporten skal kvalifisere til å være typen C må virksomheten inkludere minst en indikator fra hver kategori, til sammen minst 10 indikatorer. Et + bak [4]

15 rapporteringsnivået indikerer at rapporten er verifisert av en tredjepart. Rapporteringsområdene kan utvides over tid, og kan være et mål virksomheten kan strekke seg etter. Tabell 2: Aspektene GRI indikatorene dekker fordelt på kategori og område 2.4 Sammenligning av indikatorene til GRI og Miljøfyrtårn GRI har i tillegg til de genrelle retningslinjene utviklet tilleggsprotokoller innenfor syv ulike bransjer. Disse inkluderer flyplass operatører, bygg og eiendomsutvikling, kraftselskap, finansielle tjenester, mat foredling, gruvedrift og metaller og NGOer. Som nevnt i kap XX består Miljøfyrtårnordningen av 78 ulike bransjespesifikke krav. De bransjespesifikke kravene hos Miljøfyrtårn omfatter flere bransjer enn tilleggsprotokollene til GRI i tillegg til at de er mer spesifikke. Sammenligningen mellom indikatorene til GRI og Miljøfyrtårn vil derfor kun omfatte de generelle retningslinjene/bransjekravene hos begge ordningene. Videre vil sammenligningen i hovedsak fokusere på miljøindikatorene til GRI. Dette skyldes at [5]

16 Miljøfyrtårnrapporteringen først og fremst fokuserer på miljøaspektene ved virksomhetens drift. Likevel finner man også igjen noen indikatorer innenfor områdene økonomi og sosial i miljørapporteringen til Miljøfyrtårn. En oppsummering av sammenligningen gis i Tabell 3. Virksomheter som er Miljøfyrtårnsertifiserte kan dra nytte av sammenligningen dersom de ønsker å utvide den årlige rapporteringen med en bærekraftsrapport i henhold til retningslinjene gitt av GRI. Sammenligningen vil vise hvilke indikatorer virksomheten har dokumentasjon på og hvordan rapporteringen kan utvides. Totalt finner man åtte av indikatorene til GRI helt eller delvis igjen i krav til alle bransjer hos Miljøfyrtårn, med hovedvekten innenfor miljøkategorien. Innenfor økonomisk utvikling sammenfaller indikatoren direkte generert og distribuert økonomisk verdiskapning delvis med indikatoren omsetning hos Miljøfyrtårn. Mens GRI inkluderer omsetning, driftskostnader, kompensasjonskostnader, donasjoner, investeringer i nærmiljøet, overskudd, finanskostnader og skatt og avgifter til det offentlige i indikatoren, består Miljøfyrtårnindikatoren kun av omsetning. Innenfor de sosiale indikatorene finner man igjen én indikator innenfor arbeidsvilkår og anstendig arbeid i miljørapporteringen til Miljøfyrtårn. I retningslinjene til GRI omfatter indikatoren skader, yrkesmessige sykdommer, tapte arbeidsdager, fravær og antall dødsulykker etter region, mens Miljøfyrtårnvirksomhetene kun rapporterer sykefravær. Som nevnt er hovedfokus for Miljøfyrtårn på miljø, og til sammen finner man seks indikatorer igjen i både GRI og Miljøfyrtårn inennfor dette området. Biologisk mangfold, produkter og tjeneste og overholdelse av lover og regler er aspekter som rapporteres i GRI, men som ikke inkluderes hos Miljøfyrtårn. Indikatoren for overholdelse av lover og regler måles hos GRI i verdi av bøter og antall ikke økonomiske sanksjoner for manglende etterlevelse av miljøreguleringer. Gjennom krav til alle bransjer stilles det i Miljøfyrtårn krav til at alle virksomheter følger lover og reguleringer innenfor hvert område. Det vil derfor ikke være relevant for en Miljøfyrtårnvirksomhet å rapportere denne indikatoren, eventuelt kan den inkluderes med nullverdier. Indirekte energiforbruk defineres av GRI som mengden strøm og varme som virksomhetene kjøper til eget forbruk fra alle typer kilder, inkludert fornybarenergi. Hos Miljøfyrtårn rapporteres derimot kun energiforbruk fra kildene elektrisitet, olje, gass, fjernvarme og bioenergi. Virksomheter som benytter fornybar energi må dermed utvide sin rapportering på energi for å samsvare med indikatoren til GRI. Totalt vannforbruk rapporteres i de bransjene hvor det er relevant hos Miljøfyrtårn. I tillegg til å rapportere mengde vannforbruk, krever GRI at man rapporterer kilden av vannet; om det er grunnvann, gjenbruk av vann fra en annen virksomhet osv. I forhold til utslipp og avfall finner man igjen to av indikatorene til GRI hos Miljøfyrtårn. I GRI skal virksomhetene rapportere totalt direkte og indirekte utslipp av klimagasser etter vekt. Når virksomhetene rapporterer til Miljøfyrtårn blir CO2 utslippene fra energiforbruk og transport regnet ut ved hjelp av en klimakalkulator. Dersom denne utregningen benyttes direkte, vil indikatoren i henhold til GRI delvis oppfylles ettersom indirekte utslipp ikke [6]

17 inkluderes. Avfallsindikatoren er den samme i de to ordningene sett bort fra at GRI rapporterer i tonn mens Miljøfyrtårn rapporterer i kilo. I forbindelse med rapportering om transport er GRI mer omfattende enn det Miljøfyrtårn er. Indikatoren i GRI inneholder miljømessige virkninger av transport og omfatter dermed energiforbruk, utslipp, avløpsvann, avfall og støy. Virksomhetene som rapporterer til Miljøfyrtårn rapporterer kun informasjon om antall kjøretøy, drivstofforbruk og antall flyreiser som brukes for å regne ut CO2 utslippene til virksomheten. Tabell 3: Sammenligning av GRI og Miljøfyrtårn indikatorer På samme tid som at en del av GRI indikatorene er mer omfattende enn hos Miljøfyrtårn, er Miljøfyrtårn mer omfattende innenfor innkjøp. Mens GRI kun tar hensyn til [7]

18 menneskerettigheter i innkjøpsprosessen, skal det gjennom Miljøfyrtårnordningen tas hensyn til miljømerking av produkter og miljøsertifisering av leverandører i innkjøpsprosessen. Dette reflekteres hos Miljøfyrtårn gjennom indikatorene andel miljømerkede produkter, andel av innkjøpsvolum som er brukt på miljømerkede/miljøsertifiserte varer og tjenester og antall leverandører som er miljøsertifiserte. GRI krever som nevnt at bærekraftsrapporten som et minimum består av 10 indikatorer, hvor det er minst én indikator fra hvert av områdene økonomi, samfunn og miljø. En virksomhet som er Miljøfyrtårnsertifisert og som allerede rapporterer årlig innenfor alle indikatorene i miljørapporten, vil kunne overføre flere av disse indikatorene til en bærekraftsrapport etter GRI rammeverket som diskutert over, og oppfylle kravet om minst én indikator fra hvert område. For å oppfylle kravene til en bærekraftsrapport vil det være nødvendig å utvide antall indikatorer til minst 10. Særlig innenfor kategorien Arbeidsvilkår og anstendige forhold burde det være flere aspekter hvor de fleste virksomheter har en eksisterende oversikt eller kan anskaffe dette forholdsvis enkelt. Eksempler på aktuelle rapporteringsaspekter er ansettelsesforhold, helse og sikkerhet på arbeidsplassen, mangfold og like muligheter og opplæring og utdanning. [8]

19 3 Miljørapporteringens omfang og størrelse 3.1 Antall sertifiserte virksomheter Miljøfyrtårnordningen har de siste årene vært i sterk vekst. Siden etableringen i 1997 er 3456 sertifikater utstedt, 2480 av disse mellom 2006 og Totalt antall utstedte sertifikater mellom 2006 og 2010 vises i Figur 1, i tillegg synliggjøres antall inndradde sertifikater og etterslepsvirksomheter. I løpet av 2010 ble 762 nye sertifikater utstedt. Ved årsskiftet 2010/2011 hadde 2742 virksomheter et gyldig Miljøfyrtårn sertifikat, en økning på 637 gyldige sertifikater i løpet av året Inndradde Etterslep Gyldige Figur 1: Totalt antall utstedte sertifikater mellom 2006 og 2010 Inndradde sertifikater består av virksomheter som etter tre år ikke har ønsket en resertifisering av virksomheten. Dette skyldes ulike grunner som at virksomheten er gått konkurs, interessen for Miljøfyrtårn har endret seg eller at man ikke lenger har tid og ressurser disponibelt i virksomheten. I løpet av 2010 ble 172 sertifikater inndradd. Siden oppstarten er totalt 635 sertifikater inndradd. Etterslep representerer virksomheter hvor sertifikatet har gått ut og resertifiseringen ikke er gjennomført innenfor den satte tidsfristen. Ved utgangen av 2010 gjaldt dette 81 virksomheter. Disse virksomhetene fikk sin forsinket resertifisering på nyåret i 2011, og vil regnes som rapporteringspliktige for De vil derfor utgjøre en del av rapporteringsgrunnlaget som er benyttet i rapporten til tross for at de ikke hadde et gyldig sertifikat ved årsskiftet. I de siste års resultatundersøkelser har Oslo kommune blitt skilt ut i deler av undersøkelsen for å se nærmere på utviklingen av Miljøfyrtårn innenfor dette området, noe som videreføres også i årets undersøkelse. Dette er gjort på grunn av en satsning på sertifisering av virksomheter i Oslo. I Figur 2 ser vi at økningen i antall gyldige sertifikater i Oslo er jevn de tre siste årene. Ved utgangen av 2010 hadde totalt 589 virksomheter et gyldig sertifikat, en [9]

20 økning på 74 virksomheter fra I 2010 utgjør sertifikatene i Oslo 22 % av alle gyldige sertifikater Andre kommuner Oslo Figur 2: Antall gyldige sertifikater i Oslo og resten av landet, Miljørapportens antall og fordeling Et av systemkravene i Krav til alle bransjer som må oppfylles av alle sertifiserte virksomheter, er innlevering av miljørapport innen 1.april hvert år. Resultatene fra denne innrapporteringen danner datagrunnlaget for denne undersøkelsen, i tillegg til at det gir virksomhetene en mulighet til å følge sin egen utvikling, og få sine egne prestasjoner presentert i en miljørapport. Til tross for at denne innrapporteringen står som et krav er det ikke alle virksomheter som rapporterer. For 2010 er 2739 virksomheter leveringspliktige. Av disse hadde 2277 levert miljørapport før 1.juli Dette gir en rapporteringsgrad på 83 %, 6 prosentpoeng høyere enn fjoråret. Figur 3 viser utviklingen i rapporteringsgrad over de siste fem årene. Her vises en sterk økning i rapporteringsgraden for de siste tre årene. 77 % 83 % 58 % 63 % 66 % Rapporteringsrad Figur 3: Utviklingen i rapporteringsgrad, I Figur 4 vises antall leverte rapporter fordelt på virksomhetens lokasjon. Frem til 2008 valgte man å skille ut Kristiansandregionen som en egen gruppering da dette var et område med [10]

21 sterk vekst av sertifiseringer. Fra 2008 og fremover er dette gjort for Oslo. Gruppen Andre byer omfatter for årene 2008, 2009 og 2010 Bergen, Kristiansand, Trondheim, Stavanger og Tromsø, mens den for tidligere år omfatter Bergen, Oslo, Trondheim, Stavanger og Tromsø Andre kommuner Andre byer Oslo Kristiansandsregionen Figur 4: Antall leverte miljørapporter, Totalt antall leverte rapporter har hatt en tydelig økning mellom 2008 og Denne er sterkest for grupperingen andre kommuner, hvor 432 flere rapporter ble levert i 2010 sammenlignet med Oslo har i 2010 en rapporteringsgrad på 89 %. Totalt ble 499 rapporter levert av virksomheter i Oslo, en økning på 119 rapporter. Tabell 4 og Tabell 5 viser at det er liten grad av sammenheng mellom bransjegruppe og størrelse på virksomheten og rapporteringsgrad. Oversikten over rapporteringsgrad for de ulike bransjegruppene i Tabell 4 viser en jevn fordeling av rapporter mellom bransjegruppene, og en rapporteringsgrad som varierer fra 77 % til 91 %. Kontorvirksomhetene har høyest rapporteringsgrad i tillegg til å være den bransjegruppen med flest innleverte rapporter. Tabell 4: Antall leverte miljørapporter etter bransjegruppe Bransjegruppe Antall rapporter Andel innleverte av total Antall sertifikater Rapporteringsgrad Bygge og anleggsvirksomhet % % Industri 67 3 % % Helse og sosialtjenester % % Undervisning % % Overnattings og serveringsvirksomhet % % Varehandel, reparasjon av motorvogner % % Kontorvirksomhet % % Tjenesteyting % % Annet % % Totalt: % [11]

22 Ved å se på rapporteringsgrad for virksomhetene fordelt på antall årsverk i Tabell 5, ser man en variasjon i rapporteringsgrad mellom 77 % og 90 %. Det er de minste virksomhetene med mindre enn ni årsverk som har lavest rapporteringsgrad. Dette kan forklares ved at større virksomheter gjerne har mer ressurser og tid disponibelt til miljørapporteringen. Tabell 5: Antall leverte miljørapporter etter årsverk Årsverkgruppe Antall rapporter Andel innleverte av total Antall sertifikater Rapporteringsgrad Under 4 ansatte % % Mellom 4 9 ansatte % % Mellom ansatte % % Mellom ansatte % % Mellom ansatte % % Mellom ansatte % % 200 eller flere ansatte 67 3 % % Ukjent 9 10 Totalt: % 3.3 Kontinuitet og kvalitet i data For å kunne gjøre en tilfredsstillende analyse av prestasjoner og trender over tid er det viktig å ha et så bredt og stort utvalg som mulig med tall av god kvalitet. På grunn av lavere rapporteringsgrad og færre rapporteringspliktige virksomheter tidligere år, finnes det begrenset tilgang til tidsserier i databasen. I årets resultatundersøkelse er derfor analyser over tid begrenset til periodene og Detter er gjort for å beholde en viss størrelse på utvalget. Som nevnt baseres analysene i resultatundersøkelsen på data fra miljørapportene som virksomheten selv leverer. Dette fører til at kvaliteten av resultatene ikke blir bedre enn kvaliteten av de dataene virksomhetene rapporterer. Det er stor variasjon mellom hvor mye arbeid virksomheten legger ned i innrapporteringen og hvor mye kunnskap de har rundt de områdene de rapporterer. Dette fører til at det for enkelte områder er høy grad av feilrapportering og usikkerhet rundt data. På grunn av at antallet rapporter i 2010 er svært høyt har man ikke kapasitet til å gå gjennom hver enkelt innrapportering for å kvalitetssikre disse. I stedet er de høyeste og laveste verdiene i utvalget sjekket, i tillegg til at en sammenligning er gjort mellom innrapportert data for 2010 og Dersom det har vært store forskjeller er virksomhetene tatt ut av utvalget. I en del tilfeller har virksomhetene blitt kontaktet via e post. Da største delen av kvalitetssikringsarbeidet er gjennomført i sommermånedene har responsen på mailene vært begrenset. Bransjegruppen «Grønne arrangementer» er utelatt fra statistikken på grunn av dens natur. Mange sertifiserte arrangementer drives av frivillige og har ikke mer enn en eller to ansatte i tillegg til at de har en tidsperiode fra bare noen dager til uker til måneder. De fleste sertifiserte virksomheter under grønne arrangementer er i tillegg ikke i drift hele året. [12]

23 4 Arbeidsmiljø 4.1 Innledning Arbeidsmiljø og HMS er en viktig del av Stiftelsen Miljøfyrtårns grunnlag. Krav til alle bransjer stiller en rekke krav til sertifiserte virksomheter innenfor området arbeidsmiljø. Blant annet skal alle virksomheter ha gjennomført HMS kurs i henhold til arbeidsmiljøloven og tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø gjennom medarbeidersamtaler og tilrettelagt fysisk trening. I tillegg skal sykefraværsprosent rapporteres årlig. Det er utfordrende å finne gode, kvantitative mål på et kvalitativt område som arbeidsmiljø, og i miljørapporteringen brukes sykefraværsprosenten som en indikator for arbeidsmiljø. Sykefravær kan være en indikator på tilstanden til arbeidsmiljøet på arbeidsplassen og de ansattes trivsel. Likevel kan ikke all sykdom relateres til arbeidsplassen, som for eksempel ulykker og kroniske lidelser. Her kan likevel sykefraværet påvirkes av hvordan virksomheten tilrettelegger for å få den ansatte raskt i jobb igjen. Sykefravær i virksomhetene måles i andel tapte årsverk. Dette regnes ut ved å dele antall dager ansatte har vært borte fra jobb på avtalte arbeidsdager. Både langtidsfravær, korttidsfravær og egenmeldinger regnes som sykefravær. Fravær på grunn av andres sykdom, som for eksempel barns sykdom tas ikke med i denne utregningen. Statistikken brukt i resultatundersøkelsen presenteres som totalt sykefravær, det vil si total andel tapte dagsverk i alle virksomhetene sammenlagt. Både bransjetype og virksomhetens størrelse påvirker sykefraværet. Noen yrker er mer fysisk belastende enn andre, og det vil derfor av naturlige årsaker ha økt sannsynlighet for sykefravær. Det er ikke unaturlig at virksomheter med færre årsverk har et lavere sykefravær. 4.2 Datagrunnlag Sykefravær er det området hvor flest virksomheter rapporterer. Sykefravær er et enkelt tall å forholde seg til, og er et område de fleste virksomheter har tilgang til og oversikt over. Til sammen har virksomheter rapportert tall for sykefravær i miljørapporten sin for 2011, mens datagrunnlaget for analysen utgjør virksomheter. Det betyr at 86 virksomheter er tatt ut av datagrunnlaget av ulike årsaker. Hovedgrunnene til at virksomheter er tatt ut av datagrunnlaget er at man ikke har oversikt over sykefravær for den enkelte bedriften, men for hele kjeden eller konsernet eller at man inkluderer fravær på grunn av barns fravær. 39 virksomheter skriver i kommentarfeltet at de ikke klarer å skille ut tall for egen virksomhet, mens 31 virksomheter kommenterer at de har inkludert fravær på grunn av barns sykdom i utregningen av sykefravær. I tillegg har et fåtall virksomheter levert tall som kun gjelder for deler av året eller levert tall for bare korttidseller langtidsfravær. En mer detaljert oversikt over datakvalitet gis i Vedlegg 4. [13]

24 4.3 Utvikling i sykefravær over tid I 2010 var det totale sykefraværet blant de sertifiserte virksomhetene 5,9 %, en nedgang på 0,5 prosentpoeng fra I Figur 5 vises utviklingen i det totale sykefraværet fra 2003 til 2010, og man ser svingninger i sykefraværet over tid. Siden grunnlaget for sykefraværet for hvert år inkluderer alle innrapporteringer for det aktuelle året er det store forskjeller på antall virksomheter som utgjør datagrunnlaget. Som nevnt i kapittel 2 har det vært en stor økning i både antall sertifiserte virksomheter og antall virksomheter som benytter miljørapporteringen. Økningen i sykefravær i 2009 kan i stor grad skyldes svineinfluensa, og verdien for 2010 fortsetter den synkende trenden fra ,7 % Totalt sykefravær 6,3 % 6,3 % 6,2 % 6,4 % 6,0 % 5,9 % 5,9 % Figur 5: Utvikling i sykefravær Tabell 6 viser utviklingen i totalt sykefravær over tid med et likt utvalg. Antall virksomheter i datagrunnlaget gis i parentes. Her ser man den samme trenden som i figuren over utviklingen fra 2003 til Tabell 6: Utvikling i sykefravær , likt utvalg Likt utvalg: (417) 6,30 % 6,29 % 6,68 % 6,01 % (1068) 6,00 % 6,46 % 5,92 % (1829) 6,46 % 5,90 % 4.4 Sykefravær fordelt på virksomhetens størrelse I tidligere resultatundersøkelser har man sett en sammenheng mellom størrelsen på virksomheten og sykefraværet. Virksomheter med få årsverk har hatt en tendens mot å ha en lavere fraværsprosent enn virksomheter med flere årsverk. I 2009 var det derimot de største virksomhetene med mer enn 200 årsverk som hadde det laveste sykefraværet, noe som også gjør seg gjeldende for I tillegg ser man i Figur 6 at virksomhetene har det samme sykefraværet som de største virksomhetene, 5,2 %. Her tydeliggjøres at utvalget av de største virksomhetene er mye mindre enn de andre årsverk gruppene. [14]

25 8,0 % 600 7,0 % 500 6,0 % 5,0 % 400 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Antall virksomhe Sykefravær 0,0 % >200 Antall årsverk i virksomheten Figur 6: Sykefravær og antall virksomheter fordelt etter virksomhetens størrelse 0 I likhet med tidligere år har virksomhetene med antall årsverk mellom 10 og 19 det høyeste sykefravær. For 2010 er sykefraværet for denne årsverk gruppen 6,8. En av årsakene til at sykefraværet er høyest i denne gruppen kan være at man finner en stor andel barnehager som er kjent for å ha et høyt sykefravær. 161 barnehager har en størrelse på mellom 10 og 19 årsverk. 4.5 Bransjevis sykefravær Enkelte bransjer er tradisjonelt sett mer utsatt for høyere sykefravær enn andre. Figur 7 viser det totale sykefraværet for hver bransjegruppe. I tillegg vises antall virksomheter sykefraværet baseres på innenfor hver bransjegruppe på den høyre y aksen. Sykefraværet blant helse og sosialtjenestene er på 9,7 %, og er ikke overraskende den bransjen med høyest fraværsprosent. Helse og sosialtjenester består blant annet av barnehager og sykehjem hvor fraværsprosenten tradisjonelt er høyere enn i andre yrker. Dette kan skyldes at dette er kvinnedominerende yrker hvor en del av sykefraværet kan tilskrives sykefravær i forbindelse med graviditet. I tillegg kan dette være yrker hvor man ofte er utsatt for mer smitte sammenlignet med andre bransjer. Fra miljørapportene ser man at flere virksomheter kommentere at de har hatt mye langtidsfravær, da særlig relatert til svangerskap. [15]

26 Figur 7: Totalt sykefravær og antall virksomheter per bransjegruppe I likhet med 2009 har kontorvirksomhetene det laveste sykefraværet på 5 %, en nedgang på 0,24 % sammenlignet med fjoråret. Samtidig er dette bransjegruppen med størst datagrunnlag. De resterende bransjegruppene har et sykefravær mellom 5,2 % og 6,5 %. En tabell med fraværsprosenten i de ulike bransjegruppene vises i Vedlegg 5. For å se på den reelle utviklingen over tid blant virksomhetene er det i Figur 8 sett på sykefraværet hos virksomhetene som har vært sertifisert og levert miljørapport for alle årene mellom 2007 og Til sammen utgjør dette 417 virksomheter. For å utvide utvalget er det samme gjort for virksomheter som har vært sertifisert mellom 2008 og Dermed inkluderes virksomheter i resultatene som fremstilles i Figur 9. En mer detaljert oversikt over fraværsprosenter og antall virksomheter per bransjegruppe for de to utvalgene finnes i Vedlegg 5. Sykefraværet hos alle bransjegruppene, med unntak av bygge og anleggsvirksomhetene og industrivirksomhetene, har en nedgang i sykefraværet mellom 2009 og I Figur 8 ser man at sykefraværet hos bygge og anleggsvirksomhetene øker i 2010, mens det for industrivirksomhetene beholder det samme nivået. I Figur 9 kan det for industrivirksomhetene observere en liten nedgang fra 6,7 % til 6,6 %. Dersom man ser på utviklingen fra 2008 til 2010 ser man at bygge og anleggsvirksomhetene opplever et høyere sykefravær i 2010 enn de gjør de to foregående årene. I kommentarene som er skrevet om sykefraværet kan det virke som at flere virksomheter for 2010 har vært plaget med mye langtidsfravær som har gitt utslag på fraværsprosenten. [16]

27 Figur 8: Totalt sykefravær etter bransjegruppee , likt utvalg (417 virksomheter) 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % Figur 9: Totalt sykefravær etter bransjegruppee , likt utvalg (1068 virksomheter) 4.6 Sammenligning med landsgjennomsnitt For å sammenlignee de sertifiserte virksomheters prestasjoner innenfor området sykefravær med andre virksomheter benyttes statistikken for sykefravær hos h SSB. Statistikken fra SSB er basert på Sykemeldingsregisteret og en utvalgsundersøkelse til ca bedrifter om egenmeldt fravær (Statistisk sentralbyrå s 2011). Sykefraværsprosenten inkluderer i likhet med statistikken fra Miljøfyrtårn både legemeldt og egenmeldtt sykefravær. Fravær grunnet [17]

28 barns sykdom inkluderes ikke. Både hos Miljøfyrtårn og Statistisk sentralbyrå regnes sykefraværsprosenten ut som sykefraværsdagsverk i prosent av avtalte dagsverk. For 2010 har Miljøfyrtårn virksomhetene en sykefraværsprosent som er 0,9 prosentpoeng lavere enn statistikken til SSB. Gjennomsnittet til SSB viser en sykefraværsprosent på 6,8 %. Ser man på utviklingen over tid i Figur 10, observeres den samme trenden i utviklingen hos SSB og Miljøfyrtårn, men sykefraværsprosenten til Miljøfyrtårn holder seg mellom 0,6 og 1,5 prosentpoeng lavere enn SSB. Dette vises tydeligere i Tabell 7. En lavere sykefraværsprosent blant Miljøfyrtårn virksomhetene kan både skyldes at virksomhetene er sertifiserte, men også forklares av andre grunner. Blant annet kan det forklares av at sertifiseringsordningen først og fremst rettes mot små og mellomstore virksomheter. Med færre ansatte er det ikke unaturlig at sykefraværet kan være lavere. 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % SSB Miljøfyrtårn 5,0 % Figur 10: Totalt sykefravær i Miljøfyrtårn virksomhetene sammenlignet med SSB, Tabell 7: Totalt sykefravær i Miljøfyrtårn virksomhetene sammenlignet med SSB, SSB 8,2 % 7,1 % 6,7 % 6,9 % 6,9 % 7,0 % 7,6 % 6,8 % Miljøfyrtårn 6,7 % 6,3 % 6,0 % 5,9 % 6,3 % 6,2 % 6,4 % 5,9 % Differanse 1,5 % 0,8 % 0,7 % 1,0 % 0,6 % 0,9 % 1,2 % 0,9 % Dersom man sammenligner fraværsprosenten hos de ulike bransjegruppene som vist i Figur 11, ser man at med unntak av helse og sosialtjenester presterer alle bransjegruppene hos Miljøfyrtårn bedre enn landsgjennomsnittet til SSB. Den største forskjellen ser man mellom overnattings og serveringsvirksomhetene hvor de Miljøfyrtårn sertifiserte virksomhetene har et sykefravær som er to prosentpoeng lavere enn hos SSB. 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % SSB MFT Figur 11: Sammenligning av sykefravær statistikk fra SSB og Miljøfyrtårn [18]

29 5 Energibruk 5.1 Innledning Energibruk og energieffektivitet er prioriteringsområder i forbindelse med miljø og klimadebattene. I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) utgjør elektrisitet om lag 50 % av det norske sluttforbruket av energi. Ettersom den norske elektrisitetsproduksjonen er basert på vannkraft kan det forekomme stor variasjon fra år til år i produksjonsmengde, noe som sammen med forbruk påvirker strømprisen. Dette tilsier at Miljøfyrtårnvirksomhetene har mye å tjene på god energieffektivitet, og har i tillegg til miljøet et økonomisk insentiv til å redusere sitt strømforbruk. I tillegg til å redusere strømforbruket kan virksomhetene benytte seg av alternative strømkilder for å redusere miljøpåvirkningen av energiforbruket. Flere virksomheter rapporterer for 2010 om bruk av vannbåren og jordbårenvarme, varmepumper og fjernvarme. I tillegg har enkelte virksomheter installert solcellepanel. Krav til alle bransjer sier blant annet at ENØK tiltak skal gjennomføres i virksomheten, og at virksomheten gjennom interne rutiner skal sikre lavt energibruk til oppvarming, ventilasjon, lys og produksjon. Det er ikke satt kvantitative mål for energiforbruk gjennom bransjekravene, men det stilles krav til at virksomhetene registrerer energiforbruket månedlig og at totalsummen for året rapporteres i miljørapporten. Energiforbruk er i utgangspunktet lett å registrere, og derfor en god miljøindikator for små og mellomstore bedrifter. Virksomhetene rapporterer innenfor syv områder i miljørapporten. Energiforbruk for elektrisitet, olje, gass, fjernvarme og bioenergi rapporteres i kwh i tillegg til oppvarmet areal i kvadratmeter og energimerket til bygget. 5.2 Datagrunnlag Til tross for at energibruk i utgangspunktet er en enkel faktor å registrere inneholder datagrunnlaget en del usikkerhet og feilrapportering. Usikkerheten i tallene kan knyttes til at enkelte virksomheter kan se ut til å ha misforstått benevningen tallene skal oppgis i (kwh), at man bare rapporterer for deler av året eller gjør tydelige skrivefeil. Flere virksomheter har i tillegg vanskeligheter for å hente informasjon om sitt strømforbruk fordi de deler strømmåler med andre virksomheter. I slike tilfeller er dataene utelatt fra utvalget. Til sammen har virksomheter inkludert energiforbruk i miljørapporteringen, men utvalget for undersøkelsen består kun av virksomheter. 255 virksomheter er dermed utelatt av ulike årsaker. Hovedgrunnen for å bli utelatt er at verdiene enten er veldig høye eller lave for den gitte bransjen eller at det er stor variasjon i verdiene som er rapportert over tid. 66 virksomheter klarer ikke å skille ut sitt eget energiforbruk fra resten av bygget eller kontorlandskapet. Inkludert i dette tallet er også en del kontorvirksomheter som inkluderer energiforbruket til utleiere de har. En god del virksomheter er også utelatt på grunn av usikkerhet eller feil i arealet som rapporteres, i mange tilfeller skyldes dette stor variasjon i arealet som rapporteres i forhold til tidligere år. En detaljert oversikt over grunner for at virksomhetene er utelatt finnes i Vedlegg 4. [19]