Forelesninger i selskapsrett 3. avdeling, høst 2011 Pkt 8 og i disposisjonen. Professor Mads Andenæs

Transkript

1 Forelesninger i selskapsrett 3. avdeling, høst 2011 Pkt 8 og i disposisjonen Professor Mads Andenæs

2 Status så langt Pensum Mer om prinsipper og underliggende hensyn Fokus på norsk selskapslovgivning og rettspraksis Men også ta tilbørlig hensyn til EU-rettens innflytelse og rettsområder som børs- og verdipapirretten. I min del av forelesingene finner dere dette tatt opp i 8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper, og jeg håper helt håndterlig. Går ikke ofte ut over pensum-litteraturen og eventuelt bare for å gi et videre perspektiv uten at dette vil bli prøvet direkte ved eksamen.

3 IV Eiere og kreditorer Selskapets eiere og deres rettsstilling i ansvarlig selskap og aksjeselskap 8 ANSVARLIG SELSKAP 8.1 Eiernes rettsstilling Selskapsandeler Eierandelen/eierskapet Sel. 2-2 (2) og sel Min. to selskapsandeler i et ansvarlig selskap, jfr. sel. 1-1 (1) (krav om minst to eiere)

4 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) Selskapsdeltakerne Eierne av det ansvarlige selskapet, jfr. for eksempel sel. 2-2 Fysiske og juridiske personer, jfr. sel. 2-2 (1) Deltakerne skal angis i selskapsavtalen, jfr. sel. 2-3 (2)(b) Registreres i Foretaksregisteret, jfr. fregl. 3-4 (1) nr. 1 og Rettigheter Organisatoriske rettigheter Økonomiske rettigheter

5 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) Deltakernes innskudd og andre innsatser i selskaper Krav om hjemmel i selskapsavtalen eller selskapsloven, jfr. sel. 2-6 (1): Innskudd = innsatser Ikke lovfestet krav om kapitalinnskudd Andre innsatser, feks arbeidsinnsatser Plikt til å delta i forvaltningen av selskapet» Det følger implisitt av selskapsforhold at alle deltakerne plikter å delta i forvaltningen av selskapet Andre arbeidsinnsatser» Krav om hjemmel i selskapsavtalen

6 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) Den ulovfestede lojalitetsplikten Plikt til lojalt å samarbeide for å fremme selskapets formål på en slik måte at den enkelte deltaker må avstå fra å utnytte deltakelsen i selskapet til å skaffe seg selv urimelige fordeler på selskapet eller de andre deltakernes bekostning Handleplikter Unnlatelsesplikter

7 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) Mislighold. Konfliktløsning Hvilke misligholdssanksjoner finnes i selskapsloven? Uttreden med øyeblikkelig virkning, sel (2) (a) Oppløsning, sel (2) (a) Tvangsutløsning (utelukking) av misligholderen, sel (1) (b) Erstatningsansvar, sel Misligholdssanksjoner/konfliktløsningsmekanismer i selskapsavtalen

8 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) Den innbyrdes fordelingen av rettigheter og plikter mellom deltakerne Retten til overskudd og plikten til å dekke underskudd Fordeling av egenkapitalen ved uttreden, utelukkelse og oppløsning Fordeling av organisatoriske rettigheter

9 8.2 Overdragelse og annet eierskifte Adgangen til å overdra selskapsandel Hovedregel: Selskapsandeler kan bare gå over til ny eier med samtykke fra de øvrige deltakerne, jfr. sel gå over til ny eier : enhver form for eierskifte(salg, bytte, gave, arv) Unntak: selskapsavtalen gir adgang til overdragelse Forholdet mellom erverver og overdrager Alminnelige formuerettslige regler om overdragelse av formuesobjekter

10 8.2 Overdragelse og annet eierskifte pkt og om forholdet til kred etter overdragelse av ANS-andel, og mitt pkt OVERLAPPER MED Fr Zimmers forelesning og utgår fra mine Overdragerens stilling overfor selskapet, de øvrige deltakerne og selskapskreditorene Hva skjer med overdragers stilling som rettighetshaver og forpliktelsessubjekt etter at andelen er overdratt? Sel første ledd Rettsstillingen overfor selskapet og de øvrige selskapsdeltakerne Rettigheter: erververen trer inn i overdragers rettigheter ved eierskifte Forpliktelser: erververen trer inn i overdragers forpliktelser Eldre forpliktelser: overdrager og erverver hefter sammen

11 8.2 Overdragelse og annet eierskifte (forts.) pkt og om forholdet til kred etter overdragelse av ANS-andel, og mitt pkt OVERLAPPER MED Fr Zimmers forelesning og utgår fra mine 2-30 annet ledd Rettsstillingen overfor selskapets kreditorer Skillet mellom forpliktelser som påhvilte selskapet ved eierskifte (gamle forpliktelser) og forpliktelser som oppstår etter eierskiftet (nye forpliktelser) Nye forpliktelser overdrager hefter ikke Fregl (2) Gamle forpliktelser debitorskifte må ha samtykke fra kreditor, jfr. sel (2) 2-30 (3)

12 8. Eiernes rettsstilling (forts.) pkt og om forholdet til kred etter overdragelse av ANS-andel, og mitt pkt OVERLAPPER MED Fr Zimmers forelesning og utgår fra mine Erververens stilling overfor selskapet, de øvrige deltakerne og selskapskreditorene Sel (1) forholdet til selskapet/øvrige selskapsdeltakere Sel (2) forholdet til selskapskreditorene

13 8.3 Utløsning Utløsning av selskapsdeltaker Terminologi: Utløsning = betegnelse på ulike disposisjoner hvor selskapsdeltakeren får oppgjør mot å tre ut av selskapsforholdet, dvs. deltakeren får utbetalt selskapsandelens verdi, mot å slutte som deltaker To former for utløsning: Utløsning etter uttreden (sel. 2-32) (frivillig utløsning) Utløsning etter utelukkelse (sel. 2-36) (tvungen utløsning)

14 8.3 Utløsning (forts.) Uttreden sel Hovedutgangen fra et ansvarlig selskap To former: Uttreden etter oppsigelse med 6- mnd. varsel ( 2-32 (1)) Uttreden på særlig grunnlag med øyeblikkelig virkning ( 2-32 (2)) Reklamasjonsfrist, 2-32 (4)

15 8. Eiernes rettsstilling (forts.) Utløsningssummen sel Hvilket tidspunkt skal legges til grunn for oppgjøret? Hvilke verdier skal den uttredende deltaker ha andel i? Hvordan skal disse verdiene beregnes? Hvor stor skal den uttredendes andel være? Utbetaling av utløsningssummen sel. 2-34

16 8. Eiernes rettsstilling (forts.) Forholdet mellom den uttredende deltaker og selskapskreditorene Sel Utelukking (1) Tre alternative grunnlag for utelukking

17 8. AKSJESELSKAP 8.4 Eiernes rettsstilling Aksjene Navnet på eierandelen i aksjeselskapet Asl. 3-1 Tilstrekkelig med én aksje i selskapet Aksjenes pålydende, asl. 3-1 (2) 2.pkt jfr. 2-2 (1) nr. 5 En aksje representerer en andel av selskapskapitalen No-par-value-aksjer

18 8. AKSJESELSKAP (forts.) Aksjeeierne Fysiske eller juridiske personer Personklausuler Aksjeeierboken, jfr. asl. 4-5 eller verdipapirregister, jfr. asl Aksjonærrettigheter Organisatoriske rettigheter Økonomiske rettigheter Vilkår for å utøve rettighetene: hovedregel innføring i aksjeeierboken, jfr. asl. 4-2 (1)

19 8. AKSJESELSKAP (forts.) Aksjeeiernes innskudd og andre innsatser i selskapet Lovfestet innskuddsplikt, asl. 1-2 (2) Andre plikter Lojalitetsplikt?

20 8. AKSJESELSKAP (forts.) Mislighold. Konflikt mellom aksjeeierne Hvilke misligholdsbeføyelser finnes i aksjeloven? Den krenkede aksjeeieren kan kreve seg selv utløst (uttreden), jfr. asl (1) nr. 1 og 2 Vilkår: myndighetsmisbruk eller misbruk av aksjeeierinnflytelse Den krenkede kan kreve selskapet oppløst, jfr. asl Vilkår: myndighetsmisbruk + særlig tungtveiende grunner Den krenkede kan tvangsutløse misligholderen (utelukkelse), jfr. asl Vilkår: vesentlig krenkelse av selskapsforholdet

21 8. AKSJESELSKAP (forts.) Den krenkede kan kreve erstatning, jfr. asl Vilkår: alminnelige erstatningsvilkår Anfekte generalforsamlingsbeslutning, jfr. asl Vilkår: 5-22 flg.

22 8. AKSJESELSKAP (forts.) Konfliktsituasjon uten mislighold Rett til å kreve seg selv utløst (uttreden), jfr. asl (1) nr. 3 Vilkår: alvorlig og varig motsetningsforhold vedrørende driften av selskapet Rett til å tvangsutløse aksjeier (utelukkelse), jfr. asl (1) nr.2 Vilkår: alvorlig og varig motsetningsforhold vedrørende driften av selskapet eller det foreligger andre tungtveiende grunner som tilsier at aksjeeieren utløses

23 8. AKSJESELSKAP (forts.) Likhetsprinsippet, asl. 4-1 Følger aksjer, ikke aksjeeiere Sammenhengen med asl og Unntak fra likhetsprinsippet: aksjeklasser

24 8. AKSJESELSKAP (forts.) Minoritetsbeskyttelse Utgangspunkt: flertallsprinsippet Unntak: preseptoriske regler som beskytter den enkelte aksjeeiers økonomiske og forvaltningsmessige interesser

25 8.4.8 Minoritetsbeskyttelse (forts.) Individuelle rettigheter Kan gjøres gjeldende av hver enkelt aksjeeier Eks Minoritetsrettigheter Kan gjøres gjeldende av et visst mindretall av aksjeeierne Eks 5-6 (2), 5-25 (2), 7-3 (2), 8-4, (1) nr.2, 17-4 og 17-7

26 8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper Hovedregel: Aksjer kan omsettes fritt, jfr. asl (1) Unntak: omsetningsbegrensninger Lovfestede: krav om styresamtykke, asl (2) og aksjeeiernes forkjøpsrett, asl (3) Vedtektsfestede omsetningsbegrensninger Aksjonæravtalte omsetningsbegrensninger

27 8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper (forts.) Forholdet mellom erverver og overdrager Alminnelige formuesrettslige regler om overdragelse av formuesobjekter

28 8.5.3 Erververens selskapsrettslige stilling Erververs meldeplikt, jf rasl Innføring i aksjeeierboken, jfr. asl. 4-7 Innføring i aksjeeierboken som vilkår for å utøve aksjeeierrettigheter, jfr. asl. 4-2 Forpliktelser: Erververen trer inn i overdragers, jfr Derunder bundet av vedtektene slik de er på overdragelsestidspunktet.

29 8.5.4 Tidligere eiers selskapsrettslige stilling Asl. 4-2 annet ledd

30 8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte Asl (2) jfr og 4-17 Samtykkekravet gjelder i utgangspunktet ved alle eierskifter Unntak: overgang til personlig nærstående eller visse slektninger, jfr (2) 2.pkt.

31 8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte (forts.) Samtykkekrav i forkjøpsrettsomgangen, jfr. Rt side 298 Halden Arbeiderblad Krav om saklig grunn Konkret saklighetsvurdering Illustrasjon: Rt side 298 Halden Arbeiderblad

32 8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper (forts.) Personklausuler Asl Krav om aksjeeierne skal oppfylle visse kvalifikasjonskrav, eks. ha tilknytning til et parti eller geografisk område (illustrasjon: Rt side 298 Halden Arbeiderblad ) Krav om aksjeeiernes eierforhold i selskapet eller andre selskaper, eks. ikke eie mer enn 10% av aksjene i selskapet

33 8.5.7 Forkjøpsrett til aksjer Hovedregel: de øvrige aksjeeierne har forkjøpsrett til akjser som har skiftet eier, jfr. asl tredje ledd Utøvelsen av forkjøpsretten er regulert i asl til 4-23 Formål med forkjøpsrett Kontrollhensyn Maktfordelingshensyn

34 8.5.7 Forkjøpsrett til aksjer (forts.) Når aktualiseres forkjøpsretten? Når en aksje har skiftet eier, jfr (3) og 4-19 (1) Aktualiserende begivenhet eierskifte Aktualiseringstidspunkt når eierskiftet er skjedd

35 Forholdet mellom samtykke og forkjøpsrett Halden Arbeiderblad Rt s 298 Rt s. 471 Lex specialis? HR: ingen konflikt, samtykke får da fortinn foran forkjøpsrett?

36 8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper (forts.) Tillegg utenfor pensum: Verdipapir- og børsreglene Rt 1989 s 1290 Arendal Fossekompani skjellig grunn etter børsforskriften er strengere krav en aksjelovenes saklig grunn As, asa og børsnoterte selskaper: fri omsettelighet teller med økende styrke

37 8.6 Innløsning (utløsning) Innløsning etter krav fra aksjeeier Innløsning etter samtykkenekt, jfr. asl første ledd nr. 4 Innløsning hvor styret har gjort gjeldende at eierskapet er i strid med vedtektsbestemte krav, jfr. asl tredje ledd tredje punktum

38 8.6.2 Innløsning etter krav fra aksjeeier (forts) Innløsning på grunn av myndighetsmisbruk, annen aksjonærs misbruk eller alvorlig og varig motsetningsforhold (uttreden), jfr. asl første ledd nr. 1-3 Hovedaksjonærens tvangsovertakelse enten på eget intiativ eller etter krav fra minoritetsaksjonær, jfr. asl. 4-26

39 8.6 Innløsning (utløsning)(forts.) Innløsning etter krav fra selskapet (utelukkelse) Utelukkelse på grunn av mislighold eller alvorlig og varig motsetningsforhold, jfr. asl Beslutningskompetansen er lagt til generalforsamlingen

40 8.6.4 Innløsningssummen summen av den innløsende aksjens andel av selskapets egenkapital Reduserer selskapets egenkapital utbetales til den aksjeeieren som blir innløst

41 8.6.4 Innløsningssummen (forts.) Verdsettelsesnorm (vurderingstema) Virkelig verdi Forskjellig hjemmelsgrunnlag Direkte av 4-17 (5) Indirekte ved henvisning til 4-17 (5) Rettspraksis (Rt side713 Norway Seafoods )

42 8.6 Innløsning (utløsning) Det nærmere innholdet i vurderingsnormen virkelig verdi To ulike prinsipper om utgangspunktet for beregningen av aksjens virkelige verdi Selskapets underliggende verdier Omsetningsverdi Hvilket prinsipp som skal anvendes, avhenger av grunnlaget for innløsningen, jfr. Rt side 1392 Flesberg jfr. Rt side 713 Norway Seafoods

43 8. Eiernes rettsstilling (forts.) Andre exit-muligheter? Innløsning etter reglene om erverv av egne aksjer (asl. kapittel 9) eller nedsettelse av aksjekapital (asl. kapittel 12) Utløsning gjennom fisjon, jfr. Rt side 438

44 12. Stiftelse av ansvarlig selskap og aksjeselskap 12.1 Ansvarlig selskap Stiftelsesvilkårene sel. 2-3 Selskapsavtale Underskrifter Sel. 2-3 om selskapsavtalen Obligatorisk krav om skriftlig selskapsavtale Selskapsavtalen er stiftelsesgrunnlaget Det ansvarlige selskapet er et kontraktsforhold

45 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) Stiftelsestidspunkt Når samtlige deltakere har undertegnet selskapsavtalen, jfr. 2-3 første ledd Minstekrav til innholdet i selskapsavtalen, 2-3 annet ledd Selskapets foretaksnavn (sml. fregl. 3-4 første ledd jfr. 3-3 første ledd nr. 1) Foretaksnavneloven 2-2 annet ledd : ANS/DA Navn og bosted for samtlige deltakere unntatt stille deltaker (sml. frel. 3-4 første ledd annet punktum nr. 1)

46 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) Selskapets formål (sml. fregl. 3-4 første ledd jfr. 3-3 første ledd nr. 3) Den kommune der selskapet skal ha sitt hovedkontor (sml. fregl. 3-4 første ledd jfr. 3-3 første ledd nr. 4) Hvorvidt deltakerne skal gjøre innskudd, og i tilfelle den verdi innskutte eiendeler har Formålet med regelen i 2-3 er å sikre klare og fullstendige selskapsavtaler

47 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) Betydningen av at selskapsdeltakerne ikke inngår skriftlig selskapsavtale etter reglene i 2-3 Selskapet avvises fra registrering i Foretaksregisteret Betydning for forholdet til tredjemann Når foreligger det en bindende selskapsavtale? Avtalepartene må være enige om hovedinnholdet i selskapsforholdet Rt side 1047 M/S Tingholm

48 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) Nærmere om selskapsavtalen: Tolking og utfylling av selskapsavtalen: Utgangspunkt: Alminnelige avtalerettslige prinsipper Selskapsloven og ulovfestet selskapsrett er bakgrunnsrett Når skal selskapsloven trekkes inn og supplere selskapsavtalen? Eks om uttreden og forholdet til sel Rimelighetssensur av selskapsavtalen Enhver avtale om selskapsforholdet kan være gjenstand for domstolenes fortolkning og for alminnelige formuerettslige ugyldighetsregler (jfr. forarbeidene) Avtaleloven 36

49 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) Rt side 1463 Labogas KS Selskapsvedtektene inneholdt en uttrykkelig bestemmelse som utelukket deltakernes rett til å tre ut av selskapet (sel femte ledd jfr. annet ledd) De ankende parter (selskapsdeltakere) gjorde gjeldende at dette punktet i vedtektene måtte settes til side i medhold av avtl. 36 Obiter dictum: Det må generelt legges til grunn av avtaleloven 36 kan brukes som grunnlag for å modifisere eller sette til side urimelige bestemmelser i selskapsavtaler.[ ] Dette kan tilsi at det vises tilbakeholdenhet med å bruke avtaleloven 36 på forholdet

50 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) Ugyldig inngåelse av stiftelsesavtale Kan en deltaker gå fra en avtale om å stifte et selskap på grunnlag av ugyldighet? Alminnelige avtalerettslige ugyldighetsregler Hva skal til for at det ansvarlige selskapet anses for å være i ond tro? Ond tro hos en deltaker smitter over på selskapet Hva skal til for at en selskapsdeltaker kan heve en selskapsavtale Forholdet mellom hevingsreglene og selskapslovens regler om uttreden/utelukkelse

51 Selskapsregistreringens betydning for ugyldighetsinnsigelsen Ingen lovbestemt regel om tap av ugyldighetsinnsigelsen ved registrering i Foretaksregisteret (motsatt aksjeselskaper, jfr. asl. 2-10) Ugyldighetsinnsigelsen bør gjøres gjeldende uten unødig opphold, jfr. den ulovfestede lojalitetsplikten som gjelder mellom deltakerne i selskapsforhold Skal et ugyldig stiftet og registrert ansvarlig selskap avvikles etter reglene i selskapsloven?

52 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) Registrering Fregl. 2-1 første ledd nr.3: Ansvarlig selskap skal registres i Foretaksregisteret ( andre næringsdrivende selskaper ) Registreringsprosessen reguleres av foretaksregisterloven Hvilke opplysninger skal registreres? Fregl 3-4 første ledd første punktum jfr 3-3 nr. 1,2,3,4,9 og 10, og 3-4 annet ledd Registreringsfristen, fregl. 4-1 første ledd første punktum

53 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) Den enkelte deltaker er som hovedregel ansvarlig for at selskapet meldes til Foretaksregisteret, jfr. fregl. 4-2 første ledd nr.2 Registreringens betydning Ingen betydning for selskapets rettsevne Fregl om legitimasjonsvirkninger (registreringens betydning for tredjemanns gode tro) Første ledd: tredjemann anses for å være i god tro mht det som er registrert i Foretaksregisteret For eksempel begrensninger i signaturretten

54 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) Fregl annet ledd Meldepliktige forhold som ikke er meldt kan som hovedregel ikke gjøres gjeldende overfor tredjemann Eks skifte av styremedlemmer, uttreden av deltaker Unntak tredjemann kjente eller burde kjenne til forholdet

55 12.2 Stiftelse av aksjeselskap Aksjeloven inneholde detaljerte ufravikelige regler om hvordan et aksjeselskap skal stiftes Aksjeloven kapittel 2 Stiftelse av aksjeselskap Regulerer stiftelsesprosedyren, innbetaling av aksjeinnskudd og forbud mot visse disposisjoner over ikke-innbetalte aksjeinnskudd Forskjellen mellom reguleringen av stiftelsesprosessen i henholdsvis ansvarlige selskap og aksjeselskap har sin bakgrunn i forskjellen i deltakernes ansvar for selskapsforpliktelsene formkrav som skal ivareta hensynet til stifterne selv verneregler som skal ivareta hensynet til selskapskreditorene og senere investorer i selskapet

56 Stiftelsesdokumentet Asl. 2-1 Selskapets vedtekter (se nedenfor punkt 14) De bestemmelser som er nevnt i asl. 2-3 Tilleggskrav til stiftelsesdokumentet, asl. 2-1 annet ledd jfr. 2-4 og 2-5 Bestemmelser om tingsinnskudd, om at noen skal gis særskilte rettigheter i forbindelse med stiftelsen eller selskapet skal dekke utgifter ved stiftelsen

57 Stiftelsesutgifter Hvis selskapet skal dekke utgiftene må stifterne innbetale en tilsvarende beløp utover aksjenes pålydende til selskap, jfr. 2-5 første punktum Jfr. 2-8 tredje ledd annet punktum jfr. fjerde ledd: Aksjeinnskuddet skal balanseføres netto etter fradrag for stiftelsesutgifter Eiendeler Ek/gjeld Stiftelsesutgifter: Bankinnskudd: AK Totalt kroner Totalt aksjeinnskudd i henhold til pålydene: Vedtektene: aksjekapital kroner 2-8 tredje ledd: netto etter fradrag for stiftelsesutgifter

58 12.2 Stiftelse av aksjeselskap (forts.) Eiendeler Omløpsmidler Bank EK/Gjeld Egenkapital Aksjekapital Kortsiktig gjeld Sum eiendeler Sum ek/gjeld

59 Innbetaling av aksjeinnskuddet 2-3 første ledd nr. 3: forfallstidspunktet skal angis i stiftelsesdokumentet 2-11 første punktum: forfallstidspunktet er det tidspunktet som er angitt i stiftelsesdokumentet 2-11 annet punktum: innbetalingen må skje før selskapet meldes til foretaksregisteret Oppgjørsmåte: 2-12 annet ledd Hovedregel: annet punktum. Aksjetegneren har rett og plikt til å gjøre opp innskuddet slik det er fastsatt i stiftelsesdokumentet Unntak: motregning

60 Stiftelsestidspunktet 2-9: Når alle aksjetegnerne har undertegnet på stiftelsesdokumentet Underskriften innebærer samtidig at aksjene er tegnet Melding av selskapet til foretaksregisteret 2-18 første ledd jfr. fregl. 4-1 (1) 1.pkt.

61 Ugyldig aksjetegning 2-10 Aksjetegning som ikke er bindende 2-10 første ledd: To situasjoner hvor aksjetegningen i utgangspunktet ikke er bindende Hvis aksjen er tegnet på annen måte enn fastsatt i 2-9 Hvis det er tatt forbehold som ikke stemmer med tegningsgrunnlaget Når selskapet registreres er tegningen likevel bindende, jfr første ledd tredje punktum 2-10 annet ledd: adgangen til å gjøre gjeldende alminnelige ugyldighetsgrunner Svake ugyldighetsgrunner (2) 1.pkt Sterke ugyldighetsgrunner (2) 2.pkt

62 Ansvar for ikke innbetalt aksjeinnskudd Fregl. 4-2 (1) nr. 4: Styremedlemmene er ansvarlige for meldingen til foretaksregisteret 2-18 annet ledd tredje og fjerde punktum: meldingen skal opplyse om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene. Dette skal bekreftes av revisor Bestemmelsene må sees i sammenheng med asl om ansvar for melding om innbetalt aksjekapital Objektivt solidaransvar for styremedlemmene og revisor for manglende innbetalt aksjekapital Ansvaret gjelder ikke feil på grunn av verdsettingen av tingsinnskudd (jfr annet ledd)

63 13. VEDTEKTER 13.1 Vedtekter og aksjonæravtaler Vedtektene er en del av aksjeselskapets rettslige grunnlag Utformes spesielt for det enkelte aksjeselskap, og utfyller aksjelovens regulering av selskapet Vedtektene inneholder regler for og grunnleggende opplysninger om (asl. 2-2 første ledd) det enkelte selskapet Vedtektene er selskapets grunnlov, innen lovens grenser

64 13.1 VEDTEKTER (forts.) Vedtektene er et juridisk bindende normsett sui generis, dvs. at vedtektene ikke er en avtale Betydning for tolkningen Aksjeselskapet står ikke fritt med hensyn til den formelle fastsettelsen av vedtektene og med hensyn til det materielle innholdet i vedtektene Vedtektene er forankret i aksjeloven, og må utformes i henhold til særlige regler i aksjeloven

65 Formelle krav til vedtakelsen av vedtektene I forbindelse med stiftelsen av aksjeselskapet De formelle vedtektskravene følger av reglene om stiftelsesdokumentet, jfr. asl. 2-1 første ledd annet punktum jfr. 2-2 Vedtas av stifterne når disse undertegner stiftelsesdokumentet i henhold til asl. 2-9 første punktum Endringer i vedtektene Vedtas av generalforsamlingen i henhold til de særlige reglene i 5-18 Krav om 2/3 flertall av de avgitte stemmer og av den aksjekapitalen som er representert

66 Aksjelovens krav til innholdet i vedtektene aksjeloven 2-2 som fastslår det minimum vedtektene alltid skal inneholde (sml. sel. 2-3) ingen grenser for hva vedtektene kan inneholde utover minimumskravene i 2-2 Eks med lovpålagt krav om vedtektsform, jfr. for eksempel 4-1 om aksjeklasser Nærmere om 2-2 og hva vedtektene minst skal angi : Selskapets foretaksnavn (sml. sel. 2-3 første ledd (a)) Forretningskontor (sml. sel. 2-3 første ledd (d))

67 13.1 VEDTEKTER (forts.) Selskapets virksomhet (sml. sel. 2-3 første ledd (c)) Aksjekapitalens størrelse, jfr. 3-1 (sml. sel. 2-3 første ledd (e)) Aksjenes pålydende (nominelle) beløp, jfr. 3-1 Antallet eller laveste og høyeste antall styremedlemmer, jfr. 6-1 Om selskapet skal ha flere daglige ledere Hvilke saker som skal behandles på den ordinære generalforsamlingen, jfr. 5-5 Om selskapets aksjer skal registreres i et verdipapirregister

68 Adgangen til å fravike loven i vedtektene se ovenfor punkt 9 om aksjelovens fravikelighet Tolking og utfylling av vedtektene I utgangspunktet tolkes aksjeselskapets vedtekter i henhold til alminnelige avtalerettslige tolknings- og utfyllingsprinsipper Særlige prinsipper for tolkning av vedtekter på bakgrunn av rettspraksis Rt side 471 Lyche Rt side 1584 Holta Rt side 298 Halden Arbeiderblad Utgangspunktet for tolkningen: Ordlyden

69 13.1 VEDTEKTER (forts.) Eks Høyesteretts dom 21. Februar 2008 (HR ), Rt side 298 Halden Arbeiderblad Vedtektsbestemmelse: Bare organisasjoner [ ] kan være aksjonærer. Overdragelse av aksjer må være godkjent av styret for å være gyldig. Samtykke kan gis når erververen oppfyller de krav som er oppstilt i første avsnitt i denne bestemmelsen. Aksjer som er overgått til ny eier eller som ønskes overdratt, har de øvrige aksjonærer rett til å overta. Dersom flere aksjonærer ønsker å benytte seg av denne retten, fordeles aksjene mellom disse i forhold til omfanget av tidligere aksjebesittelse.

70 Halden Arbeiderblad Overdragelse av aksjer flere aksjeeiere gjorde forkjøpsretten gjeldende, derunder A-pressen AS. Styret fattet vedtak hvor det valgte å ikke tildele A-pressen flere aksjer Styret la til grunn at vedtektenes bestemmelse om godkjennelse av aksjeoverdragelse også gjelder når ervervet skjer på grunnlag av vedtektsbestemt forkjøpsrett A-pressen vs. Halden Arbeiderblad A-pressens påstand: styrevedtaket ugyldig Erverv på grunnlag av forkjøpsrett faller utenfor uttrykket overdragelse i vedtektsbestemmelsen Rettslig problemstilling: Må Halden Arbeiderblads vedtekter tolkes slik at kravet om styresamtykke også gjelder erverv på grunnlag av forkjøpsrett?

71 Halden Arbeiderblad (forts.) HR: Utgangspunkt i ordlyden, jfr. Rt side 471 Lyche overdragelse av aksjer : en naturlig forståelse av denne ordlyden er at erverv på grunnlag av forkjøpsrett omfattes Denne forståelsen er i samsvar med forarbeidene til vedtektene Reelle hensyn Konklusjon: Styrevedtaket var gyldig, og A-pressen fikk ikke medhold

72 Rt side 1584 Holta Generelt gjelder at et selskaps vedtekter er ment å vare over tid og i forhold til vekslende deltakere. De vil også kunne ha betydning for tredjemenn. Slik blir vedtektene varige rammer omkring en virksomhet der både deltakere og nærmere innhold vil kunne endre seg over tid. Dette tilsier at det er de objektive elementer, i første rekke vedtektenes ordlyd, som blir avgjørende for tolkningen.

73 Rt side 471 Lyche Subjektive tolkningsfaktorer, jfr. Rt side 471 Lyche Vedtektsbestemmelse: 5 Enhver aksjeoverdragelse mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede - og deres livsarvinger, kan fritt avtales uten at noen andre kan gjøre forkjøpsrett gjeldende. Ved enhver form for overdragelse, unntatt overdragelse nevnt i første avsnitt, har selskapets aksjonærer forkjøpsrett i forhold til tidligere aksjebesittelse

74 Rt side 471 Lyche (forts.) Overdragelse av aksjer fra en aksjeeier (Lydia Lyche) til to eksisterende aksjeeiere (Aksel og Will Arentz) Tre øvrige aksjeeieren protesterer, og mener de har forkjøpsrett til aksjene Spm om forståelsen av vedtektene: Skal vedtektene forstås slik at hovedregelen i 5 annet ledd er at selskapets eksisterende aksjeeiere har forkjøpsrett, og at det bare gjelder unntak for overdragelse mellom en aksjeeier og dennes livsarvinger (vedtektene 5 første ledd)? Eller skal første ledd forstås slik at det gjelder to unntak fra forkjøpsretten: 1. Overdragelse mellom aksjonærene ( overdragelse mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede ) 2. Overdragelse fra en aksjonær til dennes livsarvinger ( overdragelse mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede og deres livsarvinger )

75 Rt side 471 Lyche (forts.) HR tar utg.p i at ordlyden er uklar. Og oppstiller følgende utgangspunkt for den videre tolkningen: [Aksjeselskapsvedtekter] vil regelmessig ha betydning ikke bare for de aksjonærene som vedtok dem, men også for fremtidige aksjonærer og i større eller mindre grad for andre. Subjektive tolkningsmomenter kommer mer i bakgrunnen enn ved vanlig avtaletolkning, men forarbeidene til vedtektene vil likevel kunne ha betydning, særlig hvis ordlyden er uklar (side 474)

76 Relevante momenter ved vedtektstolkning. Oppsummering av rettspraksis Ordlyden (utgangspunkt: objektiv forståelse, men subjektive forhold (forhistorien) kan trekkes inn når tolkningsspørsmålet oppstår mellom de opprinnelige parter). Formålet med vedtektsbestemmelsen (dersom dette fremgår klart og tydelig). Praktiseringen av vedtektsbestemmelsen. Aksjeeiernes etterfølgende opptreden. Aksjeloven som tolknings-/utfyllingsmoment. Reelle hensyn.

77 13.1 VEDTEKTER (forts.) Særlig om tolking av vedtektenes virksomhetsangivelse Virksomhetsangivelsens betydning Rimelighetssensur av vedtektsbestemmelser Fordi ordlyden i avtl. 36 utvider bestemmelsens anvendelsesområde utover alminnelige topartsavtaler, er det et særlig spørsmål om avtl. 36 får anvendelse på vedtektsbestemmelser avtalebegrepets naturlige innhold skal trekke grensene for anvendelsen av avtl. 36 i selskapsforhold og 36 får ikke anvendelse på vedtektsbestemmelser

78 13.2 Aksjonæravtaler Hva er en aksjonæravtale? avtale mellom to eller flere aksjeeiere der partene regulerer utøvelsen av sine aksjeeierrettigheter, hovedsakelig stemmeretten på generalforsamlingen Dvs: Avtale Partene i avtalen er aksjeeiere Aksjeeierne inngår aksjonæravtalen i egenskap av å være aksjeeiere Avtalen regulerer aksjeeiernes aksjeeierrettigheter av forvaltningsmessig, økonomisk eller disposisjonsmessig karakter

79 13.2 Aksjonæravtaler (forts.) Hvorfor aksjonæravtale? Maktkonsentrasjon Maktspredning En aksjonæravtale har ingen selskapsrettslig virkning : aksjonæravtaler regulerer bare rettsforholdet mellom aksjeeierne. Avtalen binder partene, ikke selskapet

80 13.2 Aksjonæravtaler (forts.) Avtaleforholdet mellom partene Avtaleslutningen Avtalens virkninger for partene Tolking Gyldighet Utgangspunkt: Avtalefrihet Begrensning 1: Aksjeloven eller annen lovgivning Begrensning 2: Selskapets vedtekter Rt side 46 Nimbus

81 13.2 Aksjonæravtaler (forts.) Rt side 46 Nimbus NIMBUS 10% 20 % AKSJEEIER 10% Den [avtalen] kan vanskelig sees som annet enn en rettsstridig omgåelse av stemmerettsbegrensningene i Kvernelands vedtekter (s 51) Kverneland Det rettsstridige [med aksjonæravtalen] er at formålet [ ] var å komme utenom stemmerettsbegrensningen i Kvernelands vedtekter, og dette var, slik jeg ser det, også avtalens eneste formål. (s 53)

82 13.2 Aksjonæravtaler (forts.) Vedtektsfriheten vs. Avtalefriheten Avtalefriheten går lenger enn vedtektsfriheten Eks med regulering av styrevalg Mislighold Kontraktsrettslige sanksjoner Særlig om heving av gunstige aksjonæravtaler Selskapsrettslige virkninger? Asl første ledd om innløsning