Lite romslig. Kontorplasser for lærere:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lite romslig. Kontorplasser for lærere:"

Transkript

1 Mitt tips 20 Gjør seg skoleklare Fotoreportasje 22 Feriekoloni på Hudøy Reportasje 26 Kjemper for Brasils lærere Intervju 30 Mener vi må bli mer sjenerøse AUGUST 2014 utdanningsnytt.no Kontorplasser for lærere: Lite romslig 1 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør JUNI 2014 utdanningsnytt.no Innhold 12 Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist Hovedsaken: KONTORPLASS TIL ALLE KREVER MILLIARDER Det vil koste rundt 14 milliarder kroner å sørge for at alle lærere får tilfredsstillende kontorplasser, viser utregninger som Utdanning har fått utført. KS er innforstått med at det er kommunene som i så fall må ta regninga. Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Gylne øyeblikk Plutselig ga asylsøkergutten uttrykk for hva han ville på klingende norsk. Da kjente barnehagelærer Nina Bakketun at arbeidet hadde båret frukter. Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Sara Bjølverud Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Mitt tips 20 Fotoreportasje 22 Reportasje 26 Intervju 30 Friminutt 34 Gylne øyeblikk 35 På tavla 36 Innspill 38 Debatt 44 Kronikk 50 Stilling ledig/ kurs 54 Minneord 60 Lov og rett 63 Fra forbundet Mitt tips Sommerskolen i Oslo tilbyr kurs i norske ord og uttrykk for barn som skal begynne på skolen. Det skal gi dem en bedre start på skolegangen. 2 UTDANNING nr. 13/22. august 2014

3 Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu KS må gi seg til slutt 22 xx Reportasje Det er snart 30 år siden diktaturets fall i Brasil. Siden munnkurven ble fjernet, har Teresinha da Silva og hennes team knapt holdt munn én dag. 30 Intervju Et tiggerforbud kan gi oss bedre samvittighet ved at vi slipper å se tiggerne, men det får ikke myndighetene i tiggernes hjemland til å gjøre mer for dem, sier Knut Vollebæk til Utdanning. Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Sten-Tærud skole er en av de mange som trolig må utbedre fasilitetene dersom kravet om at lærerne skal være 7,5 timer på skolen hver dag, blir stående. Foto: Erik M. Sundt Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Forsøkene på å få til en løsning i lærerkonflikten strandet i slutten av forrige uke. Leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, sa i forbindelse med bruddet i samtalene hos Riksmekleren at «KS har ikke forstått alvoret i situasjonen og kom oss ikke i møte. Derfor er det ikke grunnlag for å fortsette meklingen.» I skrivende stund er ikke meklingen tatt opp igjen, og streiken fortsetter dermed for fullt. I det første uttaket ble 5500 lærere tatt ut, det kan bli langt flere dersom ikke KS snart tar til vettet. De har fått nok av signaler om å gjøre det fra ulike hold, blant annet fra det politiske miljøet. Den store lærerstreiken får konsekvenser for mange barn og unge og deres foresatte. Skolene kommer ikke i gang som planlagt, og det er svært frustrerende for alle som blir berørt. Elevene får ikke det undervisningstilbudet de har krav på, og en del foreldre må enten være hjemme mens streiken pågår eller ta med seg barna på jobben. I alle fall hvis lærerne på barnetrinnet også blir tatt ut i streik. De samfunnsmessige konsekvensene vil etter hvert bli store, men trolig ikke så store at regjeringen vil gå inn med tvungen lønnsnemnd. Det har statsminister Erna Solberg tydelig signalisert. Det er lenge siden en konflikt i Norge har fått så stor oppmerksomhet som lærerstreiken. Alle medier har noe om den hver eneste dag, og presset på partene øker nesten fra time til time. Ikke minst er presset på KS stort, det er i Kommunenes hus de sitter med nøkkelen til løsningen. Og den løsningen ligger snublende nær, hvorfor dropper de ikke bare kravet om fast kontortid for lærerne? Det vil ikke koste kommunene en eneste krone, heller tvert om. For den beregningen firmaet Bygganalyse har utført for redaksjonen i Utdanning, viser at det vil koste kommunene 14 milliarder kroner å skaffe ordentlig kontorplass til alle lærere som ikke har det i dag. Krever KS fortsatt at lærerne skal være på skolen 7,5 timer hver eneste dag, følger dette med. Regjeringen har skole og lærere som én av sine aller viktigste satsingsområder. Det er utmerket. Men en lærerstreik som varer lenge, vil langt på vei torpedere denne satsingen. I alle fall for en god stund framover. Både statsministeren og kunnskapsministeren har vært prisverdig ryddige og pekt på partenes ansvar for å komme fram til en løsning, men de arbeider nok hardt i kulissene for å bidra til en god utgang på konflikten. Og det innebærer kort og godt at KS må gi seg. Så enkelt og så vanskelig er det. 3 UTDANNING nr. 13/22. august 2014

4 Aktuelt Trapper opp streiken 21. august Ytterligere 2263 lærere tas ut i streik fra torsdag 21. august, var siste nytt rett før Utdanning ble trykket lærere har vært i konflikt siden 11. august. Tariffoppgjøret 2014 Brudd i forhandlingene KS vil fortsatt ha inn noe i avtalen som bedrer samarbeidet mellom lærerne, men er villige til å diskutere virkemidlene for dette, sier avdelingsdirektør i KS, Hege Mygland. Utdanningsforbundet mener KS ikke ga nok. TEKST Sonja Holterman Forhandlingene hos Riksmegleren mellom KS og Utdanningsforbundet brøt sammen om kvelden torsdag 14. august. Da vi så at det ikke var mulig å finne en løsning, foreslo vi rikslønnsnemd. Det ønsket ikke Utdanningsforbundet, men tilbudet står fortsatt ved lag, sier avdelingsdirektør i KS, Hege Mygland. Mygland har deltatt i forhandlingene med Utdanningsforbundet både i vår og de fire dagene partene satt sammen i uken før skolestart. Dette er en spesiell situasjon. Det har preget oss at vi må jobbe med en avtale vi var enige om. Samtalene har vært ført ryddig og respektfullt, men det er, og har vært, vanskelig, sier Mygland. KS mener at de strakk seg langt for å finne en løsning, og at de har kommet Utdanningsforbundet i møte. Er dere villige til å droppe kravet om 7.5 timers tilstedeværelse på skolen? I forrige runde var det enighet om å legge til rette for en bedre samarbeidskultur i skolen. Da ble vi enige om at tilstedeværelse skulle være et virkemiddel for å få det til. Vi mener fortsatt at samarbeid er viktig, men er åpne for å diskutere virkemidlene, sier Mygland. Ledelsen i Utdanningsforbundet kan ikke vende tilbake til lærerne med nok en avtale som blir nedstemt. Hva gjør det med forhandlingene? Vi forstår den vanskelige situasjonen ledelsen i Utdanningsforbundet er i, og vi opplever også at de skjønner at det er vanskelig for oss å gå tilbake på alt som lå i det opprinnelige forslaget, sier Mygland. Om det blir nye forhandlinger, vil hun ikke spekulere i. Metaforen om å snu alle steiner er blitt flittig brukt i debatten rundt forhandlingene, og Utdanningsforbundet krever at KS ikke bare skal vende på steinene, men flytte dem. Vi har både snudd og flyttet på steiner, men vi har tydeligvis ikke flyttet dem så langt som Utdanningsforbundet mener vi burde. Ingen realitetsendringer Utdanningsforbundet ønsker å finne en løsning gjennom forhandlinger, men vil ikke kommentere tilbudet om rikslønnsnemd. Vi kommenterer ikke det som skjer under forhandlingene, sier Terje Skyvulstad, 1. nestleder i Utdanningsforbundet til Utdanning. Årsaken til at Utdanningsforbundet avsluttet meklingen er klar. Vi så ingen realitetsendringer i det vi fikk forelagt, sier Skyvulstad. Blir det nye forhandlinger? Vi vet ikke, men vi er løsningsorienterte, sier Skyvulstad. Les alt om streiken og tariffoppgjøret 2014 på utdanningsnytt.no/tariff2014 KS og Utdanningsforbundet brøt forhandlingene kvelden 14. august. Her ser vi forhandlingsleder Per Kristian Sundnes, Gro Elisabeth Paulsen i Lektorlaget og leder Ragnhild Lied fra Utdanningsforbundet. 4 UTDANNING nr. 13/22. august 2014

5 Lektorlaget: Mistilliten til KS har bygd seg opp Norsk Lektorlag sier den pågående konflikten handler om mer enn at arbeidsgiveren KS vil ha lærerne til å tilbringe mer tid på skolen. - Mistilliten til KS har vokst seg stadig sterkere i den tiårsperioden vi har hatt dem som forhandlingsmotpart, sier leder Gro Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag til NTB. Hvis ikke KS snur, bør staten overta KrF, SV og Rødt mener staten skal forhandle med lærerorganisasjonene hvis ikke KS snur. SV-leder Audun Lysbakken krever at KS gjenoppretter tilliten til lærerne slik at det blir ro i skolen. Hvis det stadig blir nye konflikter i skolen, må regjeringen vurdere å ta tilbake forhandlingsansvaret, sier han til NRK. Streik Streikande fekk ros og støtte «Jag hoppas att ni vinner!» Denne helsinga, og ei raud rose frå ein svensk mann, fekk tre lærarar på veg til streikesamling ved Amalie Skram videregående skole i Bergen. TEKST OG FOTO Ingebjørg Jensen, Bergen I tillegg til 66 lærarar ved Amalie Skram er lærarar ved ti andre vidaregåande skular i Bergen og ein i Askøy kommune tekne ut i streik frå måndag 11. august. Ti ungdomsskular i Bergen er òg råka av streiken. Frå KS og media kan ein få inntrykk av at vi ikkje gjer jobben vår, seier Anny Strand, som har vore lærar i 30 år. Ho meiner det er meir effektivt å gå heim etter ei sekstimars undervisingsøkt, slappe av og ete middag, for så å ta fram arbeidet. Då kan ein rette samanhengande eller ta telefonen til foreldra i ro og fred, seier Strand. Strand er van med at dei er 30 lærarar som deler kontor. Sjølv ikkje ein gong ein flunkande ny skule klarer å gi lærarane optimale kontortilhøve: I rom som er dimensjonert for fire arbeidsplassar, blir det pressa inn seks lærarar, ifølgje lærarane. Hilda Hønsi, Anny Strand og Helen Vølstad med rosa og kortet frå den svenske mannen. Entusiastiske streikande Plasstillitsvald Odd Haga opplyser at førebels er 66 av rundt 70 medlemmar av Utdanningsforbundet tekne ut, medan rundt 25 frå Norsk Lektorlag og tre frå Skolenes landsforbund er på jobb. Odd Haga reknar med at streiken likevel vil ramme mesteparten av undervisninga, dersom det ikkje kjem ei løysing før skulestart. Er effekten av ein streik ved skulestart like god som ein streik like før eksamen? Ein streik om våren rammar stort sett berre munnleg eksamen, sidan undervisninga er ferdig. No får det konsekvensar for undervisninga, påpeikar Haga, som fryktar konsekvensane dersom dei gir etter: KS har eit klart uttalt mål om eit arbeidsår på 45 veker. Set vi ikkje ein stoppar for dei no, vil dei Stor oppslutnad på streikemøte Rundt 700 av til saman 742 streikande deltok på dei to streikemøta i Bergen 11. august, ifølgje arrangøren. Sjølv om mange framleis har ferie, møtte dei opp på streikemøtet. Eg er overraska over den store entusiasmen, med tanke på at dette er det fjerde hovudoppgjeret på rad der vi er i streik. Eg krevje meir i dei neste forhandlingane. Vi blir heile tida pressa til å jobbe lenger, medan andre yrkesgrupper får mindre arbeidstid. Når sommaren kjem, er lærarane rimeleg slitne, seier Haga. trur frustrasjonane hos medlemmane har bygd seg opp i dei ti åra sidan KS blei motpart, seier leiar for Utdanningsforbundet Hordaland, John G. Torsvik. Vi har tapt lønsmessig, arbeidstilhøva har blitt verre, byråkratiseringa større, og når KS no vil ha meir binding, blei det dropen som fekk begeret til å flyte over, seier han. 5 UTDANNING nr. 13/22. august 2014

6 Aktuelt Bare fire av ti innvandrergutter fullfører videregående Bare 41 prosent av gutter fra ikke-vestlige land fullfører videregående skole, og 59 prosent av innvandrerjentene gjør det samme, skriver Aftenposten. Rapporten er laget på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet samt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Den omfatter levekårene til innvandrere i 13 norske større byer. (NTB) Streiken Godt å være i gang Lokallaget i Sandnes lemper streikeutstyr og gjør seg klar for innrykk av streikevillige lærere. TEKST OG FOTO Sonja Holterman Hans Fredrik Hansen har hentet streikeutstyr i nabobyen Stavanger. Han tar et godt tak under den tunge eska og løfter den opp i etasjene. På kontoret høres jubel idet han ankommer med den etterlengtede lasten. Det er mandag 11. august, og lærerne i Sandnes er klare til streik. Vi har esker med streikemateriell stående her. Men det kan vi jo ikke bruke nå, sier Hansen og peker på en rad esker som står stablet inntil veggen. Eskene inneholder streikemateriell fra i vår: T-skjorter, jakkemerker og vester med «Unio» på. Lærerne i Sandnes var mer enn klar for å bruke dem i vår, men streiken måtte altså vente til ledelsen i Utdanningsforbundet mottok et rungende «nei» til den foreslåtte avtalen med KS. Vi har vært klare for streik siden februar, vi, sier Hans Fredrik Hansen og smiler. Det var da KS kom med utspillene som tydet på at de ville kreve mer tilstedeværelse på skolen for lærerne. T-skjortene pakkes ut og tas på. Streikevakter I Sandnes er 350 lærere tatt ut i streik, to videregående skoler og fem ungdomsskoler er rammet. Vi kjører streikemøter hver dag framover nå. Lærerne er veldig streikevillige, og alle vet godt hvorfor vi streiker, men det er viktig å møtes for å holde medlemmene oppdatert, sier Hansen. Møtene blir holdt på en lokal kafé på brygga i Sandnes, og der skal også de streikende medlemmene melde seg hver dag. Alle må innom streikekontoret for å få streikebidrag, sier Sagdal og tar en titt oppi eskene. Nå kommer nok de første streikende snart innom for å hente skjorter og vester. De skal jo sitte streikevakt allerede i morgen tidlig, sier hun. At streikeviljen i vestlandsbyen er stor, har ikke lokallagsledelsen vært i tvil om. Medlemmer ringer og forteller hvor glade de er for å få vist hva de synes om avtalen, sier Sagdal. Også forholdet til KS blir eksponert i streiken. Gjennom utspillene og avtalen føler vi at KS har mistillit til oss. Vi håper den nye avtalen som nå skal jobbes fram, viser at KS stoler på at vi gjør jobben vår, sier Janne Sagland, hovedtillitsvalgt for grunnskolen i Sandnes. Iført den nye streikeskjorta er hun klar. Vi har tillit til at ledelsen i forbundet får til en god avtale, sier hun. Så tilliten er der, selv om ledelsen i Utdanningsforbundet før sommeren aksepterte en avtale lærerne forkastet? De aksepterte den ikke, de foreslo den for oss. Da vi sa nei, tok de oss på alvor. Vi har valgt dem på landsmøtet, og de har vår tillit, sier Sagland. Hans Fredrik Hansen har hentet streikeutstyr i nabobyen Stavanger. 6 UTDANNING nr. 13/22. august 2014

7 Kommunene sparer millioner på streiken Lærernes streik sparer arbeidsgiversiden for 75 millioner kroner per uke, viser tall som TV2 har innhentet. Det vil øke betraktelig i tilfelle en opptrapping. Tallene er basert på det nåværende streikeuttaket på 5500 lærere. Sirdal utsetter ansettelse til etter streiken Sirdal kommune i Vest-Agder utsetter ansettelse av inspektør ved en skole fordi Utdanningsforbundets tillitsvalgte ikke kan delta i prosessen før streiken er over. Vi ønsker å ha et godt samarbeidsklima med alle også etter at konflikten er over, sier assisterende rådmann John Birkeland til Utdanning. Storm og streik i Stavanger I vind og regn strømmet de streikende lærerne til det første streikemøtet i vestlandsbyen. TEKST OG FOTO Sonja Holterman De første lærerne som er tatt ut i streik i Stavanger, møttes om formiddagen 12. august på revyscenen «Stavangeren» i sentrum av byen. Der ble de møtt av regn og vind og en motivert streikeledelse. Tidligere har vi streiket i maisol. I år streiker vi i høststorm, og det synes jeg passer bra, sa streikeleder og leder for Utdanningsforbundet i Stavanger, Merethe Landegaard-Scheie. Vestlandsbyens lærere hørte spent på det de tillitsvalgte hadde å fortelle om siste utvikling i Oslo. Jeg kommer rett fra telefonmøte med ledelsen i Oslo, og det er ingen signaler om at dette vil gå over fort, sa Landegaard-Scheie fra scenen. Vi er provosert, og vi føler oss nedvurdert. Nå skal KS få kjenne vår frustrasjon, sa streikelederen. 503 lærere er tatt ut i streik i Stavanger. De jobber ved 10 ulike skoler. Men mange flere står klar. Vi ser en enorm streikevilje. Vi får daglig telefoner fra lærere og rektorer som trygler om å få Bjørn Brown, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet for de videregående skolene i Rogaland, ankommer streikemøtet i Stavanger. Streikeleder og leder i Utdanningsforbundet i Stavanger, Merethe Handegaard-Scheie (til høyre) og fylkesleder Gunn Reidun Tednes-Aaserød. bidra. De vil veldig gjerne streike for å vise hva de mener om avtalen og KS. Det temperamentet og trykket som er blant lærerne nå, det har jeg aldri opplevd før, sier lokallagsleder i Rogaland, Gunn Reidun Tednes-Aaserød. Enda mer alvorlig for KS Hele tiden blir de oppdatert om siste nytt fra sentralledelsen i Oslo. Det som skjer lokalt, er avgjørende for det som skjer sentralt, sier streikeleder Landegaard-Scheie. De to lederne i Stavanger mener stemningen blant lærerne er preget av flere år med dårlige oppgjør og negative utspill om lærernes arbeid. Mismotet blant lærerne har vært stort det siste året. Vi preges av kritikken fra politikerne, fra KS og de dårlige oppgjørene. Nå trenger vi en god avtale og arbeidsro, sier Tednes-Aaserød. Hva en slik avtale skal inneholde, har ikke de to klart for seg. Vi må ha en bedre avtale enn den de la fram i vår, det er klart. Og det nytter ikke å komme med den avtalen lærerne i Oslo godtok. Den vil ikke Rogalands-lærerne godta, sier Tednes-Aaserød. Selv om streikemøtet på «Stavangeren» preges av entusiastiske lærere, ligger alvoret også over forsamlingen. Denne gangen må avtalen som forhandles fram være av en slik art at lærerne godtar den, sier lederne i Stavanger. Det er alvor for Utdanningsforbundet, men enda mer alvorlig er det for KS, sier Landegaard- Scheie. 7 UTDANNING nr. 13/22. august 2014

8 Aktuelt Kommunesjefer mener KS bør se til Oslo-skolen Nær halvparten av landets rådmenn og skolesjefer mener KS bør fire på kravet om mer bundet arbeidstid og i stedet satse på forsøksordninger. Det viser en spørreundersøkelse Kommunal Rapport har gjennomført blant skoleeierne. (NTB) Streiken Bar fakkel for streiken Fakkelstafetten for streikende lærere i Trondheim gikk natten onsdag-torsdag august og fortsatte utover torsdagen. TEKST OG FOTO: Kari Oliv Vedvik Liv Tetlie og Randi Norum gikk med fakkelen kl kvelden og natten august. De sier til Utdanning at de har fått mange positive kommentarer. Blant annet har studenter som har fadderuke i forbindelse med studiestart i Trondheim, gitt dem støtte. Vi har hatt en kjempefin tur på Bakklandet og Rosenborg, sier Tetlie, og Norum er enig. Så setter de to kurs mot Tyholt for å veksle. Knut Even Bergstad, lærer i kroppsøving ved Rosenborg skole, sier til Utdanning at ideen om en fakkelstafett dukket opp da man begynte å snakke om fakkeltog. Det ble foreslått sang, men vi måtte ha noe med sport, syntes jeg. Klokken august startet fakkelstafetten fra Rosenborg skole. Lars Erik Magnussen og Øyvind Dalehaug i Utdanningsforbundets lokallag bar fakkelen kl Magnussen tok en ny etappe neste morgen kl Stafetten er et løft for å holde liv i lærergnisten, sier Magnussen til Utdanning. 14. august kl. 18 tok Blussuvoll ungdomsskole over stafettpinnen. Idet Utdanning gikk i trykken, ventet man på en skole som så kunne ta over. Målet er at stafetten skal gå kontinuerlig til streiken er over. Deltakerne kan løpe eller gå. Randi Norum og Liv Tetlie, lærere ved Rosenborg skole, bar fakkelen kl I Melhus og Trondheim streiker 550 lærere for: «Mer tid til hver elev: Gi oss muligheten til å være gode lærere.» «En fleksibel arbeidstid tilpasset elevenes behov for oppfølging og god undervisning.» «Mindre detaljstyring av skolehverdagen, la oss få gjøre det vi vet er best for elevene.» Lærerne i frysaksjon Lokal KS-leder: Bra dialog 13. august spredte streikende lærere fra Melhus og Trondheim seg og ble stående urørlige i Nordre gate i Trondheim sentrum. Forbipasserende måtte gå sikksakk for å komme fram. Aksjonen ble gjennomført etter streikemøtet i Studentersamfundet, der de oppmøtte hadde lyttet til streikeappeller og kulturelle innslag. Jon Edvard Uleberg, lærer ved Charlottenlund videregående skole, deltok i frysaksjonen. Signalene fra KS-medlemmene i Midt-Norge er at det er meget stor vilje til å finne en løsning med lærerne, sier Per Kristian Skjærvik. Vi synes tonen er god i de pågående forhandlingene mellom partene, sier Skjærvik, som er styreleder i KS Sør-Trøndelag, til Utdanning. Han mener at Midt-Norge har hatt og har forståelse for lærernes krav og har stor tillit til at de gjør den jobben de skal. Hvilken del av KS mener du har hatt minst forståelse med lærerne? Det vil jeg ikke kommentere, siden meklingen pågår, sier han. Vi har hatt en god og tett dialog med leder i Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag, Lisbeth Strickert, og signalene fra KS-medlemmene i Midt-Norge er at vi vil gjøre alt for å hindre at streiken fortsetter. Han sier forbundets medlemmer er knallgode i sosiale medier, hvor de har «klart å gi inntrykk av at KS ikke har tillit til dem». Vi har tillit til lærerne, men i sosiale medier har vi en jobb å gjøre, sier han. Intervjuet med Skjærvik ble gjort like før det ble kjent at det ble brudd i samtalene torsdag 14. august. Red. 8 UTDANNING nr. 13/22. august 2014

9 Toårig videregående for skoleflinke Ungdomsskoleelever i Oslo med over 4,5 i snitt kan få sjansen til å ta videregående på to år. Jeg vil tro det er en del som har kapasitet til å ta videregående på to år. Det blir spennende å se om det er elever som ønsker å søke, sier Oslos skolebyråd Anniken Hauglie (H) til Aftenposten. (NTB) Seks av ti rådmenn vil slå seg sammen med naboen 60 prosent av rådmennene som har svart på en undersøkelse, er positive til en sammenslåing med en eller flere nabokommuner. Mens det er få som er villige til å si klart nei til sammenslåing, har 38 prosent valgt «vet ikke» eller «ønsker ikke å svare», skriver Kommunal Rapport. (NTB) Streiken Skedsmo-lærere er klare for å streike lenge Lærerne ved Kjellervolla skole i Skedsmo vil streike helt til de får ny avtale uten endringer i arbeidstiden. TEKST OG FOTO Torkjell Trædal I stedet for å planlegge det nye skoleåret sitter lærer og tillitsvalgt Rune Vatn sammen med kollegene Jørgen Hatlebø, Martine Viik og Vidar Hemmingby utenfor inngangen til skolen. De har på seg gule vester og passer på at ingen av kollegene kommer for å gjøre det de egentlig skulle ha gjort. De er i streik. Rundt 330 av de 5500 lærerne som Utdanningsforbundet har tatt ut i streik, jobber i Skedsmo kommune i Akershus. På ungdomsskolen Kjellervolla er rundt 30 av de 40 ansatte i streik. Her er vi villige til å streike lenge. Vi håper på en god løsning uansett hvor lang tid det tar, og vi vil streike til vi får det, sier Vatn. Lærerne er bekymret for hva streiken får å si for jobben i høst og for elevene. Men de er glade for at det ble streik når utkastet til ny avtale var som det var. Vi var svært overrasket over at Utdanningsforbundet sa ja første gang. Så jeg er glad for at det ble et nei i uravstemningen, forteller Hatlebø. Manglende tillit På Kjellervolla skole er stemningen den samme som i resten av landet. Det er arbeidstiden det står på. Å miste fleksibiliteten var det tyngste. I perioder jobber vi så mye at vi må kunne ta oss litt inn igjen i andre perioder, sier Viik. Jeg har jobbet her i fire år og har aldri hatt dårlig samvittighet for å ikke ha gjort noe. Da er det ekstra vondt at noen tviler på at jeg gjør jobben min, legger Hemmingby til. Hvis jeg skal ta det personlig, kan jeg spørre hva jeg har gjort galt som gjør at jeg ikke fortjener Vidar Hemmingby (til venstre), Martine Viik, Rune Vatn og Vidar Hatlebø på streikevakt ved Kjellervolla skole i Lillestrøm. den arbeidstidsavtalen vi har hatt til nå, sier han. Tillitsvalgt Rune Vatn er enig. Detaljstyringa og mangelen på tillit er problemet. Det er rart at det i andre deler av yrkeslivet blir mer fleksibilitet, mens det blant lærerne skal skjerpes inn. Vi trenger fleksibiliteten vi har, uten den går det utover elevene. Lønn er mindre viktig nå For at de fire lærerne skal bli fornøyde med en ny avtale, må arbeidstiden være som den har vært til nå. Det forrige utkastet er lagt dødt. Det er bare å glemme det, og vi må håpe på en bedre avtale nå. Vi trenger en sentral avtale som sikrer fleksibiliteten, mener Vatn. Vi skal i alle fall ikke ha noen dårligere avtale enn det man har fått i Oslo, sier Viik. Er arbeidstidsavtalen blitt så viktig denne gangen at den går foran lønna? Det er klart at hvis lønna blir dårligere i neste forslag, så er ikke det greit. Men ja, det er arbeidstiden som gjelder for oss nå, slår Vatn fast. Han får støtte fra de andre lærerne. På lang sikt er selvsagt målet å tette lønnsgapet. Men man kan akseptere at man i ett lønnsoppgjør følger den generelle lønnsutviklinga og fokuserer på noe annet, som for eksempel arbeidstiden. Den kan vi ikke gi slipp på i dette oppgjøret, mener Hatlebø. 9 UTDANNING nr. 13/22. august 2014

10 Aktuelt navn Vil rydde bort OL OL-forkjemperne sliter med å få støtte i folket, og derfor er det «game over», mener Anders Opdahl. Selv sliter redaktøren i Nordlys med langt fremskreden tvangsrydding. TEKST Jørgen Jelstad FOTO Nordlys Anders Opdahl (35) Hvem Redaktør i Nordlys, den største avisen i Nord-Norge. Aktuell Mener det er på høy tide å vrake Oslo «Jeg har nok et lite nerde-gen.» Nordlys har skapt ny OL-debatt med en meningsmåling som viser at kun 3 av 10 er for Oslo Du skrev allerede i juni at det er «game over» for OL i Oslo. Hvorfor det? Et så stort prosjekt må ha sterk støtte i folket. Det er veldig rart hvis regjeringen går til Stortinget med en sak som har så stor motstand i befolkningen. Og enda merkeligere hvis Stortinget sier ja. Ingen målinger i folket viser flertall for OL. Selv i hovedstaden er det stor skepsis. Folk vil ikke ha arrangementet, punktum finale. For øyeblikket er det null saker om lærerstreiken på nordlys.no. Hvordan er egentlig streikestemningen i nord? Det har nok med streikeuttaket å gjøre. Når det merkes mer i vårt nedslagsfelt, vil det få mye større oppmerksomhet. Men det er samtaleemne. Jeg har selv en tolvåring som spekulerer i streik. Han ønsker mer streik? Ja, han gjør nok det. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Apples avdøde sjef Steve Jobs. Han var en viktig premissleverandør for den teknologiske utviklingen som nå preger mediebransjen. Hvem ville du gitt straffelekse? I øyeblikket er det kulturminister Thorhild Widvey på grunn av OL-bråket. Det er ikke noe å diskutere. Hun kunne fått med seg idrettslederne Inge Andersen og Børre Rognlien i det rommet. Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Om hvordan sosiale medier er i ferd med å endre demokratiet. Sosiale medier er blitt en ekstrem maktfaktor og har utvilsomt virket demokratiserende. Hva liker du best med deg selv? Jeg har brukbar gjennomføringskraft. Når jeg bestemmer meg for noe, går jeg for det til alle slag er tapt. Av og til kan jeg nok bli innbitt på grensen til det komiske. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Jeg er kun medlem av Lakselv grunneierforening. Det ligger i redaktørrollen at jeg skal være forsiktig med slike ting. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Jeg kjøpte et arsenal av krimbøker før sommeren, men de ligger fortsatt godt plassert på nattbordet. For fire uker siden fikk vi en datter, så søvnløse netter gjør at det blir mest Wikipedia-artikler i senga. Hvis jeg fatter interesse for et tema, kan jeg ha en nærmest manisk tilnærming til det. Jeg elsker Google og Wikipedia og nettsteder hvor jeg kan lese meg opp. Jeg har akkurat kommet ut av en DDR-epoke som varte i rundt fire år. Jeg leste alt av tilgjengelig DDRlitteratur. Så jeg har nok et lite nerde-gen. Hvem er din favorittpolitiker? Thorvald Stoltenberg har hatt en unik rolle for Norge, og han var en av våre første ordentlige nordområdepolitikere. Jeg blir fortsatt «starstruck» når jeg møter han. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Jeg la ut en sak fra VG på min sønns side tidligere i dag. En sak om at Torbjørn Røe Isaksen ba lærere om å bli strengere. Hvilke tvangshandlinger har du? Før jeg legger meg, er jeg nødt til å rydde stua og kjøkkenet. Det er utrolig irriterende når jeg og samboeren skal legge oss, for da må jeg plutselig være oppe i 45 minutter til for å rydde. Hun blir gær n av det. 10 UTDANNING nr. 13/22. august 2014

11 Nytt undervisningsmateriell for faget Mat og Helse Tomatfrø SOLA VA S K E S T O M AT POLERT SPIRE FRØ FRUKT HUMLE MASKINER TOPPLØFTER Skolefrukt i Opplysningskontoret for frukt og grønt har utviklet konseptet «Fra jord til bord». Det bidrar til å nå kompetansemålet «fortelle om en utvalgt råvare og hvordan den inngår i matvaresystemet, fra produksjon til forbruker» Kryssord Undervisningsmateriell for faget Mat og Helse 7 Finner du løsningsordet? (De hvite feltene.) Oppgavehefte 1) Hvor kommer lyset alle planter trenger fra? 2) Gulrøttene er fulle av jord, for å få dem rene må de...? 3) Den er rød, den er rund og den heter? 4) Etter at gulrøttene er vasket blir de også...? 5) Hva heter det første som kommer opp av jorden når du har sådd et frø? 6) Hva starter alle planter som? 7) Tomaten er ikke en grønnsak, men en...? 8) Den hyggelige innsekten som hjelper alle planter heter? 9) Bonden trenger hjelp av mennesker og...? 10) Hva heter den maskinen som plukker gulrøtter? Hensikten med konseptet er å øke kunnskapen om frukt og grønnsakers opprinnelse og livssyklus for barn i 4. og 6. klasse. «Fra jord til bord» består foreløpig av en film om gulrotens reise fra såing til Skolefrukt, samt et mer omfattende interaktivt opplegg om tomater. I tillegg er det utviklet undervisningsmateriell med oppgaver tilknyttet filmene. Gå inn på og registrer skolen og klassen i dag! Du vil da få tilsendt undervisningsmateriellet og automatisk være med i trekningen av gratis frukt og grønt til en høstfest for hele klassen. Navn: Klasse: Oppgavehefte til elevene med blant annet klistremerker, oppskrifter og kryssord. Frøpose og tips til dyrking. Vi håper opplegget kan være et godt bidrag i undervisningen. TOMA T OFG_1407_11829_ann_utdanning_197x265mm_DEF.indd 1 GULR VIN NF R OG GRØ UKT HEL E K NT TIL LAS SEN! OT :24

12 Hovedsaken 14 milliarder for romsligere lærerkontor Kontorplassene som må bygges rundt omkring i norske kommuner for å gi lærerne tilfredsstillende arbeidsforhold, kommer til å tappe kommunebudsjettene for betydelige beløp.

13 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken kontorplasser Å bygge kontorplasser til alle lærere i Norge vil gi en anslått regning på 14 milliarder kroner til norske kommuner. tekst Sonja Holterman og Kari Oliv Vedvik FOtO Erik M. Sundt Trangbodde lærere Lærer Bente Møller titter seg over skulderen og skyver seg bakover. Med et mykt dunk ruller stolen inn i pulten bak. Jeg må varsle han bak meg om at jeg skal reise meg opp. Hvis ikke blir det full krasj, sier Møller. I sju år har hun jobbet som lærer på Sten-Tærud barne- og ungdomsskole i Skedsmo i Akershus. Bente Møller er innom arbeidsplassen en uke før skolen starter opp etter ferien. Arbeidsplassen hennes sprer seg over et par kvadratmeter. Det er en stol, en pult og tre vegghyller. Hun har altså ikke store plassen å breie seg på. Det blir en del støy her. Vi prøver å ta hensyn og prate lavt, men når du sitter så tett, er det ikke til å unngå at det blir en del bråk, sier Møller. Det er sommerstille, og Bente kan trygt reise seg uten å rope varsku. På en vanlig dag må man gå forsiktig på arbeidsrommet på Sten-Tærud. Møter du en kollega med papirbunker i hendene i gangen her, ja da risikerer du at papirene flakser, sier Møller og smiler. Ublide møter med rettebunker er en del av hverdagen. Sten-Tærud skole er en av de mange som trolig må utbedre fasilitetene dersom kravet om at lærerne skal være 7,5 timer på skolen hver dag, blir stående. I den opprinnelige avtalen lå det nemlig et krav om at lærernes arbeidsrom måtte være tilfredsstillende før rektor kunne pålegge lærerne å være på arbeidsplassen etter undervisningen. Rådgivende ingeniører i byggøkonomi i firmaet Bygganalyse har beregnet hva det vil koste å bygge nye kontorplasser. En kartlegging viser at om lag halvparten av lærerne i KS-området mangler tilfredsstillende kontorplass. Sluttregnestykket kommer på om lag 14 milliarder kroner. Misfornøyde med kontoret Man må ha god orden på plassen, sier lærer Bente Møller. Hun kikker på permer, bøker og penner som står sirlig oppstilt på hyllene over pulten. Like strukturert som henne er det ikke alle som er. Ikke alle her har like god orden, nei, og da blir det kaos, smiler hun og nikker med hodet bakover i rekkene. Det er ferietomt på pultene også, men enkelte hyller er stablet og stappet til randen, og hvor neste skoleårs rettebunker skal plasseres, er et mysterium. Møller peker på bordet i enden av rekken hun sitter på. Vi er så heldige at vi har en ledig pult her, så den kan vi også bruke til å plassere bøker og sånt på, sier Møller. Hun deler arbeidsrom med 26 andre lærere, og ingen av dem er særlig fornøyd. Konstituert rektor Ann Hege Bø Ringnes kikker inn på arbeidsrommet. Lærerne synes nok det er trangt, og vi vet at en god del velger å jobbe hjemme. Enkelte sitter også i klasserommene og jobber, sier konstituert hun. Når sola steker på ruta, steker den også på lærer Bente Møller. Hun er glad for å kunne dra hjem etter endt undervisningsdag. 14 Utdanning nr. 13/22. august 2014

15 Regnestykket Kalkylen viser et samlet arealbehov på ca kvadratmeter bruttoareal. Der det må bygges mange kontorer, må også pauserom og toalett bygges. Dette er tatt med i kalkylen. Dette arealbehovet er forutsatt løst gjennom å bygge om eksisterende skoler innvendig, tilbygg av eksisterende skoler og nybygg av skoler. For å få et mer riktig prisbilde er bygningstype delt opp i skoler med behov for 3 10 nye plasser og skoler med behov for mer enn 10 plasser. Kalkylen viser en total kostnad for kommunene på ca. 14 milliarder kroner, eller en gjennomsnittlig kostnad på ca kroner per ny kontorplass for lærere. Tabellen viser totale prosjektkostnader iht. bygningsdelstabellen, inklusive moms. Prisdato: august Følgende generelle forutsetninger er gjort: Arealbehov kan løses på eksisterende tomter til berørte skoler Tilbygg / Ombygg ivaretar også nødvendige tiltak til eksisterende tekniske anlegg for og forsyne ny situasjon. Kostnader for eventuell midlertidig drift av skole på annet sted i byggeperioden er ikke medtatt i kalkylen. Løst inventar og utstyr samt kunstnerisk utsmykking er ikke medtatt i kalkylen. Prisstigning frem til ferdigstillelse samt finanskostnader er ikke inkludert. Lærerne på Sten-Tærud er ikke de eneste som synes de har det trangt. En undersøkelse Respons gjorde for Utdanningsforbundet i mai i år, viste at 54 prosent av medlemmene hadde «kontorforhold som var for dårlige til at jeg kunne jobbe godt og effektiv fra min skole». Derfor har Utdanning tatt som utgangspunkt at om lag lærere ikke har en tilfredsstillende kontorplass. I regnestykket er ikke innredning av kontorene tatt med. Det er også antatt at kommunene eier tomtene, og kostnader for eventuell midlertidig drift av skolene på annet sted i byggeperioden er ikke tatt inn i kalkylen. Kalkylen viser et grovt anslag på hva det vil koste kommuner rundt om i landet å etablere tilfredsstillende antall kontorplasser til lærere som mangler kontorplass i forbindelse med lengre bundet tid på skolen, forklarer Mats Ahlbäck, byggingeniør hos Bygganalyse og den som har utarbeidet analysen for Utdanning. Seks kvadratmeter I Norge er det om lag 3150 kommunale eller statlig drevne skoler, og enkelte av dem vil ha bruk for 50 nye kontorplasser. Enkelte mindre skoler trenger bare tre nye kontorplasser. En kontorplass skal være på seks kvadratmeter. I tillegg kreves det plass til toalett, garderober, pauserom, møterom og ganger. Dette vil bli litt forskjellig fordelt avhengig av hvor mange nye plasser som må etableres. En skole med behov for fem nye plasser vil ikke nødvendigvis ha behov for flere toaletter, større pauserom samt noen nye møterom, mens disse tiltakene vil bli aktuelle ved skoler med behov for anslagsvis nye plasser. På Sten-Tærud skole er konstituert rektor innstilt på at kontorfasilitetene må utbedres om alle lærerne blir sittende på skolen etter undervisningen. Dersom kravet blir stående i avtalen, vil rektor be om et møte med kommunen. Vi må få klarhet i hvilke krav man stiller til arbeidsplassene og hva vi må gjøre for å innfri disse kravene, sier Bø Ringnes. Arealet lærerne har til disposisjon, er blitt målt opp av hovedverneombudet tidligere, og den gangen var konklusjonen at arbeidsplassene holdt mål. Rektor ønsker seg likevel bedre og større arbeidsplasser til lærerne. Kommunen har en plan for oppussing av skolen, men det er nok ikke noe nært forestående, sier Bø Ringnes. Minstemål Bente Møller klarer ikke å konsentrere seg i det åpne, men trange landskapet. Her er folk som går fram og tilbake, beskjeder som gis over stolryggene og mobiltelefoner som ringer. Det er nok ikke tilfeldig at det er mye hodetelefoner her inne, sier Bente Møller. En arbeidsplass bør ikke være mindre enn seks kvadratmeter, står det som en kommentar til lovverket, men kontorlokalene på skolene rundt om i landet er romsligere på grunn av > Ann Hege Bø Ringnes, konstituert rektor ved Sten-Tærud, forstår misnøyen. 15 Utdanning nr. 13/22. august 2014

16 Hovedsaken kontorplasser at mange lærere velger å jobbe hjemme. Rådgiver Grete Tjærandsen hos Arbeidstilsynet opplyser at det ikke er noe unntak for lærere. I lovverket står det at kontorplasser skal være tilfredsstillende. Det gjelder både størrelse, ventilasjon, støyskjerming, rømningsvei og lignende, sier Tjærandsen. Kan lærere kreve at de har tilfredsstillende kontorplasser også i dag? Lærere skal ikke ha noe dårligere arbeidsvilkår enn andre, så ja. Det er ingen grunn til at ikke lovverket skal følges. Arbeidstilsynet holder på å utarbeide et rundskriv der de ser spesifikt på kravene til undervisningspersonell. Et rundskriv vil komme, men jeg er ikke sikker på når det kommer, sier Tjærandsen. Ifølge arbeidsplassforskriften skal enhver arbeidsplass ha tilfredsstillende størrelse og utforming slik at arbeidet kan utføres på en forsvarlig måte både fysisk og psykisk. Det er ingen unntak for enkelte yrkesgrupper. Heller ikke for lærer Bente Møller. På Sten-Tærud har hun fått vindusplassen. Fordelen er at den er innerst på raden, ulempen er vinduet. Varmen er kanskje det verste. Vi har fått nye vinduer, men ikke solavskjerming, sier Møller. Det er både varmt og trangt, men verken hun eller de andre lærerne bruker tiden på å klage. De går heller hjem og jobber der. For meg fungerer det best å jobbe hjemme, sier Hilde Møller. Etter endt arbeidsdag tar hun seg gjerne en kopp kaffe med kollegene på pauserommet. Så pakker hun veska med prøver og bøker og drar hjem. På kvelden tar hun opp igjen skolearbeidet. Etter en hel dag med undervisning er man ør i hodet, og da hjelper det ikke å komme inn på et trangt arbeidsrom. Jeg er glad for at jeg har muligheten til å gå hjem, sier Møller. Der har hun all den plassen hun trenger. Det ligger alltid bunker med prøver på spisebordet hjemme, sier Bente Møller. Trangboddheten til tross, lærerne på Sten- «Det er klart det hadde vært mer aktuelt å sitte her og jobbe dersom vi hadde mer plass og bedre avskjermet arbeidsplass.» Bente Møller lærer Telefonrommet er minimalt på Sten-Tærud skole. Men det er mange trådløse telefoner på skolen. Kommunene må punge ut alle oppgraderingsbehov i kommunesektoren må finansieres av kommunene, sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide. KS ønsker ikke å ta stilling til anslaget på 14 milliarder kroner som Utdanning har fått regnet ut, men uansett pris, er det kommunene som er ansvarlige. Generelt må alle oppgraderingsbehov i kommunesektoren, både skoler, barnehager, sykehjem, rådhus, idrettsanlegg og andre, dekkes gjennom de rammene som kommunesektoren får gjennom statsbudsjettet via skatt, rammeoverføringer og andre inntekter, sier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS. Samlede investeringer i skoleanlegg i kommunesektoren de siste årene, både investeringer i nye anlegg og i oppgraderinger, har vært på ca. 10 milliarder kroner hvert år, sier Eide. KS viser også til kravene som stilles til hva som er en tilfredsstillende arbeidsplass; for å utføre for- og etterarbeid og annet individuelt arbeid må lærerne ha tilgang til en arbeidsplass, PC og plass til bøker og andre nødvendige hjelpemidler. Vurderingen av hvorvidt arbeidsplasser er tilfredsstillende kan gjøres av rektor og tillitsvalgte og verneombud. Rektor, tillitsvalgte og verneombud kan bringe saken inn for arbeidsmiljøutvalget i virksomheten dersom det er behov for det. Saksbehandlingen i slike saker følger av reglene i arbeidsmiljøloven med aktuelle forskrifter, sier Eide. 16 Utdanning nr. 13/22. august 2014

17 Fleksible løsninger Lærere og skoler har ulike behov for kontorplass, sier seniorforsker ved forskningskonsernet Sintef, Morten Hatling. Tærud skole er fornøyd med arbeidsplassen sin. Det at få slutter, og internundersøkelsene våre, viser at lærerne trives veldig godt her. Det er vel sånn at man lever med hva man har, og akkurat nå har vi ikke midler til å lage nye arbeidsrom, sier Bø Ringnes. Stemte nei Jeg stemte nei i uravstemningen. Det ble enstemmig nei fra denne skolen, sier Møller. Årsaken var kravet om 7,5 timers arbeidsdag på skolen. Hva skulle jeg ha gjort her? Det måtte bli å rydde litt og prate med kolleger, for å jobbe i den varmen og den støyen som er her, klarer jeg ikke, sier Møller. Hun er klar over at kravet om full arbeidsdag på arbeidsplassen forutsetter gode arbeidsplasser, og det ville gjort saken litt bedre. Det er klart det hadde vært mer aktuelt å sitte her og jobbe dersom vi hadde mer plass og bedre avskjermet arbeidsplass, sier Møller. Professor Reidar J. Mykletun ved Universitetet i Stavanger har blant annet forsket på arbeidsmiljø, stress, eldre arbeidstakere og gjennomtrekk av ansatte. I sin doktorgrad så han på lærernes arbeidssituasjon. Den siste kartleggingen gjorde han i Kombinasjonen av intensitet, først å skulle undervise for deretter å sette seg ned på møte eller for å forberede seg, var krevende for mange. Noen takler det, men mange trenger et solid avbrekk for å yte best mulig, forklarer Mykletun. Lærer Bente Møller vet hva forskeren snakker om. Å være lærer er intenst. Jeg synes jeg har en viktig og spennende jobb, men den er veldig krevende og intens. Den lille friheten vi har, bør vi få beholde, sier Møller. Det er et ekstremt hektisk yrke. I perioder jobber jeg dobbelt så mye som andre arbeidstakere. Men det tåler jeg, blant annet på grunn av friheten til å kunne jobbe hjemmefra, sier Møller. Da vi valgte å bli lærere, var vi klar over ansvaret og den store arbeidsbelastningen det er, men vi valgte også den friheten vi har, sier Møller. Konstituert rektor Ann Hege Bø Ringnes berømmer lærerne for å holde ut på lite romslige arbeidsplasser: Jeg synes ikke de klager så veldig. Lærerne er en nøysom rase som ikke krever så mye. En lærer vil ha ulike behov etter hva han jobber med, derfor må man ikke tenke kun én arbeidsstasjon til hver enkelt. Vi vet fra kartlegging av arbeidsplasser at arealet er ledig om lag 60 prosent av tiden, sier Hatling. Så da bør en organisere skolehverdagen annerledes, med for eksempel undervisning av noen klasser på formiddagen og noen på ettermiddagen? Jeg vil ikke ha noen mening om hvordan undervisningen skal legges opp. Vi ser nå blant annet på hvordan en utnytter arealet i en bank. De hevdet at det var for få møterom. Det viste seg at det var mangel på møterom mandag formiddag og fredager. Ved å ha avdelingsmøter på ulike dager, ble det mer enn nok møterom, forklarer forskeren. Det finnes i dag ingen felles standard for hvordan en måler netto og brutto arealer. Skal trapper, ganger, do og annet fellesareal tas med i regnestykket? Det hadde vært kjekt. Vi får mange spørsmål om hva som skal legges inn i regnestykket når en bygger nytt. I nybygg bør det være enklere å få til tilfredsstillende arbeidsplasser. I Norge finnes det skolebygg fra mange tidsepoker, så det vil nok være mer utfordrende å oppgradere, tror Hatling. Hva bør en ta hensyn til når en skal bygge arbeidsplasser til lærere? Jeg vil vel tro at dagens lærere i større grad enn tidligere har behov for å samhandle og planlegge sammen, i veksling med å ha behov for å konsentrere seg. En bør ta hensyn til at lærere trenger flere typer rom, både formelle og uformelle møtepunkt, i tillegg til egnete rom for fortrolige samtaler, sier Morten Hatling, som hører til Sintefs avdeling for anvendt økonomi. Forsker Reidar J. Mykletun ser for seg at fremtidens arbeidsplasser vil ha flere fleksible rom og soner tilpasset de ulike miljøenes behov. Det å skulle innføre tvunget tid på skolen mener Mykletun er den mest primitive måten en kan tenke god ledelse. Selv en idiot av en leder kan passe på at de ansatte er til stede på arbeidsplassen. Men å være til stede har liten sammenheng med arbeidets kvalitet. En god skoleleder trenger ikke å bruke klokke og fast arbeidstid for å få bidra til gode lærerprestasjoner. Ledelse bør gå på oppgaver som skal gjennomføres og på kvaliteten i arbeidet. Dagens ordning der de fleste lærere disponerer sin ubundne tid selv, kan med KS sitt forslag om å binde 7,5 timer på skolen bli sterkt forringet. Fleksibilitet, hjemmekontor og anledning til å jobbe mer og mindre i perioder, er helt vanlig ellers i arbeidslivet. Det er store variasjoner i hvor krevende en undervisningsøkt er, noen fag, elever og klasser krever mer. Det skjer ting som en må håndtere der og da. Sånn som konflikter, mobbeproblematikk og lignende. To skoledager er aldri like, så at lærerne har anledning til å sjonglere forberedelser og retting til tidspunkter som passer han, er absolutt best, sier Mykletun. «Selv en idiot av en leder kan passe på at de ansatte er til stede på arbeidsplassen. Men å være til stede har liten sammenheng med arbeidets kvalitet.» Reidar J. Mykletun, forsker ved Universitetet i Stavanger 17 Utdanning nr. 13/22. august 2014

18 Kort og godt «Utdanning er ein form for varig dialog, og ein dialog inneber naturlegvis ulike synspunkt.» Robert Hutchins ( ), amerikansk utdanningsfilosof og universitetsleiar Statistikk Flere elever fullfører videregående Fra 2012 til 2013 økte andelen som fullfører videregående opplæring fra 69 til 71 prosent. Tallene viser videre at flere kvinner enn menn fullfører videregående skole, og en større andel elever fullfører studieforberedende utdanninger enn yrkesfaglige, ifølge Statistisk sentralbyrå I fjor hadde 83 prosent av 2008-kullet gjennomført på de studieforberedende utdanningsprogrammene og oppnådd vitnemål. Gjennomstrømningen ved de yrkesfaglige utdanningsprogrammene var totalt på 57 prosent. Det var svakest gjennomstrømning på utdanningsprogrammet for restaurant- og matfag, hvor kun 42 prosent av dem som startet, hadde fullført utdanningen i løpet av fem år. Sogn og Fjordane har høyest gjennomstrømning, mens de tre nordligste fylkene ligger nederst. Andelen som fullfører er klart størst blant elevene på studiespesialisering. ILL. FOTO PAAL M. SVENDSEN Utdannings nettutgave Følg nyheter og debatt på Utdanningsnytt.no På Utdannings nettutgave, Utdanningsnytt.no, oppdateres nyhetsbildet innen skole og barnehage kontinuerlig, og med langt flere artikler enn hva det er plass til i bladet. Der kan du også følge med og delta i aktuell debatt. Legg inn Utdanningsnytt.no som startside, så vil du komme rett dit når du åpner nettleseren. Her er oppskriften for nettleserne Explorer, Firefox og Safari. Explorer: Gå til Utdanningsnytt.no. Klikk på verktøy-ikonet helt øverst til høyre (ser ut som et tannhjul), klikk på «Alternativer for Internett», klikk på «Bruk gjeldende» under fanen «Generelt». Klikk «OK». Firefox: Gå til Utdanningsnytt.no. Klikk på ikonet til venstre for adressefeltet. Dra ikonet til hjemknappen og slipp. Klikk «OK». Safari: Gå til Utdanningsnytt.no. Klikk på «Safari» fra menylinja øverst. Klikk på «Valg». Klikk på «Bruk nåværende side». Trenger du hjelp? Ta kontakt med nettredaktør Paal M. Svendsen (tlf , e-post Kryssordløsning Dikt Læreren Vinnerne av sommerkryssord er: Oddrun Laila Lillestøl, 6763 Hornindal, Berit Hellebust Dalen, 3692 Sauland som vil motta boksjekk på kr 500,-. Vi gratulerer! han fortalte eventyr så hele verden åpnet seg i undring og stillhet denne uroen i sinnet gleden over alt nytt farget ordene med bass og gråt i unge barnesinn selv redselen kom snikende ved høylys dag men det var stille fortsatt lever minnet om lengselen du skapte evigheten du rørte ved Slik kan minnene sitte hele livet. Anne Karin Erich ILL. FOTO ERIK M. SUNDT 18 UTDANNING nr. 13/22. august 2014

19 Ut i verden Danmark Innfører stemplingsur for lærere I den danske kommunen Tårnby må lærerne fra nå av stemple seg inn når de kommer på skolen, og ut når de går for dagen. Ledelsen i kommunen har bestemt at maksimalt tre prosent av lærernes arbeidstid kan tilbringes utenfor skolebygningen. Det meste av arbeidstiden skal utføres på skolen mellom klokken 7 og 17. Den lokale lederen for Danmarks Lærerforening i Tårnby, Ulla Erlandsen, sier til nyhetsbyrået Ritzau at lærerne ikke er glade for den nye ordningen. Vi opplever det som manglende tillit til oss, sier hun. Erlandsen synes imidlertid det ville vært i orden om lærerne kunne registrere arbeidstiden i et vanlig kalendersystem på pc-ene sine. Skottland 16-åringer får gi sin stemme 18. september holder Skottland folkeavstemning om landet fortsatt skal være en del av Storbritannia eller bli en selvstendig stat. Ved denne anledningen er stemmerettsalderen senket fra 18 til 16 år. Meningsmålinger viser at ønsket om selvstendighet er sterkest blant unge velgere. De viser imidlertid en klar ledelse til siden som fortsatt vil være en del av Storbritannia, ifølge avisa The Herald England Dysleksi og oppmerksomhetssvikt henger sammen Forståelse for oppmerksomhetssvikt hos voksne med dysleksi kan bidra til å utvikle nye teknikker for lesing og skriving, viser en ny studie fra forskere ved University of Bath i England. TEKST Ståle Johnsen Det er velkjent at dysleksi er en tilstand som påvirker den visuelle språkprosesseringen, men flere nye studier viser at det også har sammenheng med sviktende oppmerksomhet og persepsjon, ifølge en pressemelding fra universitetet. I studien undersøkte forskerne blant annet hvordan voksne med og uten dysleksi utførte en «interferenstest». Interferenstesten gikk ut på at deltakerne skulle si hvilken farge et ord ble skrevet med, men samtidig ignorere betydningen av ordet. For de fleste er dette problematisk når for eksempel ordet «RØD» er skrevet med blå skrift: betydningen av ordet gjør det vanskeligere for forsøkspersonen å si ordet «BLÅ». Hvis dyslektikere får trent på å fokusere på de riktige tingene, vil det hjelpe på leseferdigheten, mener forskere ved Universitetet i Bath. FOTO INGER STENVOLL Elektronisk lesing Resultatene avdekket store forskjeller når det gjelder oppmerksomhetssvikt for voksne med dysleksi. Studiens hovedforfatter Michael Proulx forklarer det slik: Resultatene viser at en spesiell type oppmerksomhet objektbasert oppmerksomhet kan være et grunnleggende problem i dysleksi. Universitetet ønsker å samarbeide med et teknologifirma for å utvikle en metode som kan gjøre det lettere for dyslektikere å lese elektroniske tekster. En mulighet er å utvikle spill som gjør bruk av interferenstesten slike spill kan trene opp evnen til å fokusere på de riktige tingene, og dermed gjøre lesing enklere. NOVEMBERKONFERANSEN Trondheim november Novemberkonferansen 2014 retter seg mot grunnskole, videre gående skole og lærerutdanning. Med årets tema ønsker Matematikksenteret å sette fokus på: At matematikk er noe mer enn huskeregler og algoritmer Hvilke redskap læreren har for å fremme elevenes ulike måter å tenke på Undervisningskompetanse i mate matikk Utforskende/rike oppgaver og undersøkende undervisning På programmet har vi 26 verksteder, 12 presentasjoner og plenumsforedrag av: Ove Gunnar Drageset Rose Griffiths Mike Naylor Tim Rowland Jo Røislien Kjersti Wæge Årets Novemberkonferanse blir den største noensinne. Les mer om konferansen, og meld deg på: 19 UTDANNING nr. 13/22. august 2014

20 Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til Merk e-posten «Mitt tips».. Else Devold Hvem Spesialpedagog ved Tøyen skole Aktuell Har vært med på å utvikle det nye språkopplæringskurset ved Sommerskolen i Oslo. Gjør seg skoleklare Rundt bordene på Tøyen skole sitter 5- og 6-åringer og lærer navn på dyr, frukt og grønnsaker. For første gang tilbyr Sommerskolen i Oslo språkkurs for skolestartere. TEKST OG FOTO Marianne Ruud - Vi har tatt det beste fra språkopplæringen og samlet alt på ett sted, forteller Walter Frøyen om kursmateriellet. Han er faglig ansvarlig for språkkurset og leder for pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Oslo. Ute er det solskinn og badevær. Inne på Tøyen skole er det skyggefullt og språkbading. Elevene som har møtt opp til det frivillige språkkurset, skal lære seg nyttige ord og begreper på norsk. Gruppa er en blanding av elever som er født og oppvokst i Norge og elever som nylig er kommet hit. Tanken er at elevene også skal lære av hverandre. Språkkurset, som varer i to uker, skal gjøre elevene bedre forberedt på hva som møter dem på skolen. Tirsdag 5. august er andre dag på kurset, og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og utdanningsbyråd Anniken Hauglie er på besøk. Elevene merker knapt at klasserommet fylles opp av politikere og journalister. De tre gruppene med elever er dypt konsentrert om det som skjer rundt bordene. Veien å gå Lærerne forteller at elevene er blitt modigere til å ta ordet etter bare to dager. Dette er absolutt veien å gå. Her har vi et opplegg som fungerer. Som ressurslærer i lesing og regning har jeg vært med på lignende opplegg tidligere, men aldri jobbet så systematisk, sier spesialpedagog Else Devold om språkopplæringstilbudet. Hun har 16 års erfaring fra Oslo-skolen. Til Tøyen skole søkte hun seg i november i fjor. Jeg søkte meg hit fordi Tøyen skole virkelig satser på elever og lærere. I tillegg til å være med på å utforme dette språkkurset, har jeg deltatt på et samarbeidsprosjekt med personalet i barnehagene. For det er i barnehagene språkopplæringen må begynne, sier Devold. Flere av barna på Tøyen skole kommer fra barnehager der de har hatt gratis kjernetid. Både Else Devold og barnehagelærerne er kurset og skal kurses videre. Det synes Devold er flott. Hva motiverer deg til å jobbe i sommerukene? Jeg mener språkkurset er midt i blinken for elevene. Derfor stiller jeg frivillig. Men jeg får selvsagt betalt. Overtidsbetalt. Det betyr at det også ligger en økonomisk motivasjon for oss lærere her. Flere lærere har søkt seg til Sommerskolen enn det er plasser til, forteller Devold. På spørsmål fra Røe Isaksen om to uker språkopplæring er tilstrekkelig, får han til svar at språkkurset kun er ment som en forberedelse til skolestart. I tillegg vil hver enkelt elev få oppfølging og tilbud om ekstra støtte hvis det de trenger det, når de begynner på skolen. Skoleåret 2014/15 skal Utdanningsetaten dessuten etablere et språksenter for intensiv norskopplæring ved Tøyen skole. Språksenteret er et treårig prosjekt. I første omgang skal det ta imot 100 elever fra 1. til 4. trinn og gi dem tre til fem måneders intensiv språkopplæring. Gjettelek I gruppen som statsråden gjester på Sommerskolen, er det nå 15 elever, to lærere og en assistent. Selv om tilbudet er frivillig, har lærerne ringt til foreldre til påmeldte som ikke møtte første dag. Ringerunden har gitt resultater. I dag er det 20 UTDANNING nr. 13/22. august 2014

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Fysisk arbeidsmiljø i barnehage og skole

Fysisk arbeidsmiljø i barnehage og skole Fysisk arbeidsmiljø i barnehage og skole Tillitsvalgte Verneombud- rolleavklaring Samarbeid om medvirkning til å skape en god arbeidsplass Ulike områder samme mål? Skjæringspunktet mellom avtaleverket

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

DAGBOK BACHELOROPPGAVE

DAGBOK BACHELOROPPGAVE DAGBOK BACHELOROPPGAVE 1. Uke 3 - Mandag. H5, møte med Lars ang. oppg. Fikk et kontor jeg kunne bruke når jeg ønsker. Bestilte kopi av de aktuelle prosjektene av Ester. Startet med å skrive prosjektplan

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Nyheter høsten 2015 Fra og med høsten 2015 starter Elevundersøkelsen med en introduksjonstekst til elevene om formålet med og premissene for undersøkelsen,

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

SOKNDAL SKOLE SORGPLAN

SOKNDAL SKOLE SORGPLAN SOKNDAL SKOLE BEREDSKAPSPLANEN ER UTARBEIDET AV: Anne Nesvåg, Kristhild Nuland, Asbjørg Saure Tengesdal og Bjørn Hultman. Helsesøster Randi Holmen og psyk. sykepleier Gunvor Stene har også vært involvert.

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Karl Jacobsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for våren 11 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt for våren 11. På sentrale spørsmål kan vi sammenlikne

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 20.november

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

DEN USYNLIGE GUTTEN. Skrevet av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

DEN USYNLIGE GUTTEN. Skrevet av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas DEN USYNLIGE GUTTEN Skrevet av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas Roller Mamma Pappa Eila Magnhild Muffe Mods Eldar Ambassadøren Konsul Knutzen Konsul Knauzen Forteller

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

SOMMERHILSEN 2015 FRA KARLSRUD SKOLE

SOMMERHILSEN 2015 FRA KARLSRUD SKOLE Skoleåret 2014/2015 avsluttes fredag 19.juni. Da overtar Sommerskolen Oslo deler av skoleanlegget vårt, og har sine kurs i to uker her hos oss. Bak oss har vi et år der elever har lært å lese, lært sine

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Logg fra uke 2 i Cordoba

Logg fra uke 2 i Cordoba Logg fra uke 2 i Cordoba Uken har flydd av sted med mye aktiviteter og dårlig vær, men humøret har vært bra. Vi har begynt å få kontakt med de polske guttene og jentene her. Begge parter prøver å kommunisere

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014 GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014 Velkommen til et nytt barnehageår hos oss på Grønn! Så var vi i gang med et nytt barnehageår! Kjekt å treffe «gamle» og «nye» barn og foreldre! Det er hele 9 nye barn

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Ernas reise. Gruppe 5. 2010 Gruppe 5

Ernas reise. Gruppe 5. 2010 Gruppe 5 Ernas reise av Gruppe 5 2010 Gruppe 5 Åpning EXT. Scene 1 En regnfull ettermiddag utenfor advokat-garasjen. Det er grått og trist. Kameraet zoomer inn på garasjen og inn mot vinduet. Her ser vi Erna titte

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene.

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. AMATØRENE Av: Pål Sletaune (IVER) Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. EXT. GATE UTENFOR/INT. GATEKJØKKEN ETTERMIDDAG En litt forhutlet skikkelse kommer

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy Vår dato 08.01.2014 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler Geir H Lindgren Arendal Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 950 56 339 Til Arendal kommune Høringssvar fra Utdanningsforbundet

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

BRUK AV GMAIL SOM KLUBBADRESSE

BRUK AV GMAIL SOM KLUBBADRESSE Tillitsvalgt (ATV) og vara på KS-området (videregående skole, grunnskolen, kommunale barnehager, PPT mfl). Andre tillitsvalgte som bruker Gmail Oppdatert utgave 01.06.2011 BRUK AV GMAIL SOM KLUBBADRESSE

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Eksamen med begrenset Internett-tilgang

Eksamen med begrenset Internett-tilgang Eksamen med begrenset Internett-tilgang Råd og tips til eksamen våren 2015 Eksamen med «Alle hjelpemidler tillatt», hva betyr egentlig det? Det betyr ikke at du trenger alt. Vurder selv hva som faktisk

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer