BISTAND OG UTVIKLING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BISTAND OG UTVIKLING"

Transkript

1 BISTAND OG UTVIKLING Skrevet av AUF i Rogaland Skrevet av: Rebecca Hjelmervik, Andreas Tharaldsen, Caroline Marie Enoksen, Tiril Marie Espeland, Eirik Nøstvold, Christine Iversen og Eline Bruntveit

2 Innholdsfortegnelse Bistand Forskjellige typer bistand Problemene med bistand Hjelp til selvhjelp Demokratiutvikling og statsbygning Lokaldemokratiet FNs tusenårsmål Statens pensjonsfond utland Etiske retningslinjer Etikkrådet En grønnere utvikling Avgjørende brobygging Grønn vekst Fornybar utvikling Klimatilpasset landbruk Vann til alle Rettferdig handel En global handelsavtale Rettferdige handelsavtaler Land grabbing og skatteparadiser Valuta- og finanstransaksjoner Norsk import Norsk landbruk Fairtrade Ordforklaringer

3 Bistand Norge er et av de rikeste landene i verden, derfor har vi et spesielt ansvar for å bidra til å gjøre verden mer rettferdig. AUF i Rogaland bygger sitt grunnsyn på den demokratiske sosialismen, sosialdemokrati. Vi er for frihet, likhet og solidaritet også utenfor Norges grenser. Vi vil kjempe for et mer rettferdig sosialdemokratisk verdenssamfunn, hvor alle mennesker er frie, likestilte og er i stand til å utnytte sitt potensiale. Fra Norges side er det lagt stor vekt på at bistand skal bidra til sosial og økonomisk utjevning innad i land og mellom utviklingsland og industriland, samtidig som å fremme rettigheter og levekår til vanskeligstilte grupper. Vi ønsker at bistanden skal bidra til en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser. Bistand er et virkemiddel for å redusere fattigdom, men er likevel ikke den endelige løsningen for å utjevne den urettferdige fordelingen i verden. Vi mener også det er viktig å styrke demokratiet, slik at både stater og mennesker kan bli selvstendige. AUF i Rogaland støtter prinsippet om hjelp til selvhjelp, slik at befolkningen etter hvert skal klare å stå på egne ben. Forskjellige typer bistand Nødhjelp blir brukt under kriser og akutte situasjoner. Fondet for nødhjelp er en fast andel av statsbudsjettet. I 2013 gikk dette fondet tomt i juni. Dette viser behovet for økningen i denne potten. Hver fjerde norske bistandskrone går gjennom frivillige organisasjoner som Norsk Folkehjelp, Amnesty International og Redd Barna. Frivillige organisasjoner er viktig fordi de er uavhengige av offentlige myndigheter. Det lokalet frivillige initiativet er en helt sentral del av et utviklet land. Stat til stat - bistand blir gitt til statene selv, som igjen fordeler pengene videre til lokalbefolkningene. Statene selv vet best hvordan pengene blir brukt og prioriterer disse på best mulig måte. Verdensbanken og FN er eksempler på multilaterale organisasjoner, hvor flere land i verden er medlem. Problemet med verdensbanken er at de rike landene har mest makt, og at de fører en nyliberalistisk økonomisk politikk.

4 Verdensbanken har blant annet stilt krav om privatisering av vannressursene når de har gitt bistand, slik at multinasjonale selskaper har kunnet profittere på det. De 10 største enkeltmottakerne av bilateral norsk utviklingshjelp i perioden Vist i milliarder kroner: Tanzania 11,31 Mosambik 7,95 Zambia 5,94 Bangladesh 5,92 India 3,74 Palestina 3,73 Etiopia 3,56 Sri Lanka 3,35 Sudan 3,09 Uganda 2, Den totale norske bistanden fra 1960 til 2005, fordelt i regioner: Vist i milliarder kroner. 4

5 Afrika 67,94 Asia 31,50 Europa 10,59 Latin-Amerika 5,92 Midtøsten 6,60 Oseania 0,09 Globale tiltak 15,33 Totalt 141,62 Kilde: NORAD Vi gir i dag 1 % av bruttonasjonalinntekt (BNI) til bistand, som tilsvarer 27,6 milliarder kroner. Vi i AUF i Rogaland vil øke denne prosenten til 3 % i Hvis alle skulle hatt samme levestandard som Norge, måtte vi hatt 3,5 jordklode. Ved å øke bistanden kan Norge bidra til å gjøre verden mer rettferdig Av det norske bistandsbudsjettet går 10 % til nødhjelp for å redde menneskeliv og lindre nød. Verden rammes i økende grav av katastrofer, og derfor blir antallet mennesker som trenger humanitær bistand stadig større. Pga. et økende behov mener vi at andelen av bistand som går til nødhjelp må økes. Det finnes eksempler hvor humanitær nødhjelp har gått til fotball, jordbruksstøtte og aksjer. Finansieringen av disse prosjektene skal ikke gå av den humanitære potten. Det må stilles strengere krav til hva vi kategoriserer som humanitær nødhjelp I 2014 var hele 14 % av det vi teller som bistand, egentlig administrasjonskostnader til norske etater som forvalter bistand og utgifter til flyktninger i Norge. Dette gjelder også penger som gikk til asylmottak. Det er slik at tiltak for å nå våre egne

6 klimaforpliktelser regnes som bistand og vi mener at dette ikke skal regnes som bistand. Det vi ikke må glemme når vi diskuterer bistand, er at vi selv en gang mottok disse pengene. Etter andre verdenskrig mottok Norge nær 3 milliarder kroner i bistand fra USA gjennom Marshallplanen fra 1948 til For AUF i Rogaland er solidaritet utenfor våre egne landegrenser ekstremt viktig, vi vil derfor ha et internasjonalt perspektiv på politikken fremover. AUF i Rogaland vil Øke bistandsprosenten til 3 % av BNI innen At begrepet bistand kun skal gjelde det som forlater landegrensene. At en større del av bistanden skal gå til nødhjelp. Det må stilles strengere krav til hva som regnes som humanitær nødhjelp. Problemene med bistand I noen tilfeller kan bistandsprosjekter få negative utfall.. Norad har mange metoder for å sjekke om bistanden har positive effekter, men ingen offisielle metoder for å sjekke om bistanden skader lokalsamfunnet. Vi i AUF Rogaland vil at Norad skal jobbe aktivt for å kartlegge og avvikle negative effekter av bistanden slik at hjelpen blir mest mulig effektiv. AUF i Rogaland vil Jobbe for at bistanden skal virke mest mulig effektivt basert på disse resultatene. Norad må utvikle systemer som kartlegger negative konsekvenser knyttet til bistand. 6

7 Hjelp til selvhjelp Bistand må bygge på prinsippet om hjelp til selvhjelp, slik at befolkningen etterhvert kan stå på egne ben. Bistand må ikke skape et avhengighetsforhold mellom donorland og mottakerland. Slik at lokalbefolkningen kan bli uavhengige av bistand. AUF i Rogaland vil at bistand skal gå til å styrke landets egne offentlige tilbud og sivilsamfunn, slik at landet selv kan styre sin egen utvikling. AUF i Rogaland vil Vil at bistand skal gå til å bygge opp offentlig tilbud og sivilsamfunn i utviklingsland Demokratiutvikling og statsbygning Mange fattige land sliter i dag med mangel på fungerende demokrati og dårlige offentlige tjenester. Deler av norske bistandspenger går til udemokratiske regjeringer. Vi i AUF Rogaland vil ikke at Norge bare skal gi penger til statene men også hjelpe dem til å bygge opp funksjonelle skattevesen osv. AUF i Rogaland vil Ha mer erfaringsbasert bistand, hvor vi både gir midler og kompetanse for å bygge demokratiske stater i utviklingsland. Jobbe aktivt for å engasjere befolkningen i den sosiale-, politiske- og demokratiske utviklingen i lokal- og nasjonalsamfunnet. 113

8 Lokaldemokratiet Et grunnleggende prinsipp i bistandspolitikken må være lokal selvbestemmelse, og den må ikke være basert på at Norge er bedrevitende. Det er viktig å gi mottakerlandene og mottakerorganisasjonene stor råderett over midlene de får ettersom det er de som har kunnskap om de lokale utfordringene menneskene treffer daglig. Vi må gi dem muligheten til å gjennomføre deres egne løsninger. Det er ikke bare sett i et utviklingsperspektiv, men også sett i et demokratisk perspektiv ettersom mottakerlandene får en eierfølelse til politikken. Dette skaper en større legitimitet til prosjektene, og gir dem et bedre sluttresultat. Det er også svært viktig å ikke bare la dem ta avgjørelsene, men også gi dem ansvar. For AUF i Rogaland er det viktig å støtte de organisasjonene som jobber med å bygge opp demokratiet, lokalsamfunnene og de lokale arbeidsplassene. Slik bygges sterke land som etterhvert kan klare seg uten bistand utenifra. AUF i Rogaland vil At Norge skal støtte opp om organisasjoner, som jobber for å bygge demokrati, lokalsamfunnene og lokale arbeidsplasser. At lokal selvbestemmelse skal være et grunnleggende prinsipp i bistandspolitikken og at mottakerlandene i størst mulig grad får disponere bistanden selv At norsk bistandspolitikk skal ha som prinsipp å støtte prosjekter hvor mottakerlandene eller lokalsamfunn i mottakerlandene selv får ta del i bestemmelsen om hva bistanden skal brukes til. 8

9 Urfolk og stammefolks rettigheter I det moderne storsamfunnet er urfolk og stammefolk spesielt utsatte grupper. ILOkonvensjonen nr.169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater inneholder internasjonale standarder, og anerkjenner urfolks og stammefolks rett til å utøve kontroll over sine egne institusjoner, sin livsform og økonomiske utvikling, og å bevare og utvikle sin identitet, sitt språk og sin religion, og en ambisjon om å fjerne assimileringsorienteringen. Urfolk og stammefolk bidrar til det kulturelle mangfoldet og til sosiale og økologisk harmoniske forhold for menneskeheten. AUF i Rogaland mener at: Alle land må ratifisere ILO-konvensjonen nr.169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Det må sørges for at i de landene, hvor ILO-konvensjonen er ratifisert, får urfolk og stammefolk reelt oppfylt sine rettigheter. 156

10 FNs tusenårsmål Under de forente nasjoners(fn) toppmøte i år 2000, undertegnet 189 statsoverhoder FNs tusenårserklæring. Norge var blant disse. Erklæringen består av 8 konkrete mål, som skal nås innen Målene er konkrete i den forstand at de sier hva, når og hvor mye. Nå som vi nærmer oss 2015 ser vi at er kommet godt på vei, men fortsatt har et stykke igjen. Derfor ønsker vi å fortsette å arbeide videre med disse målene. Dette er Tusenårsmålene: 1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult 2. Sikre grunnskoleutdanning for alle barn 3. Fremme likestilling og styrke kvinners stilling 4. Redusere barnedødelighet 5. Bedre helsen til gravide og fødende kvinner 6. Bekjempe hiv/aids, malaria og andre sykdommer 7. Sikre en miljømessig bærekraftig utvikling 8. Utvikle et globalt partnerskap for utvikling Disse målene vil bidra til en bedre og mer rettferdig verden. Norge arbeider hardt for å bidra med å nå disse målene. AUF i Rogaland mener at arbeidet med å nå tusenårsmålene bør prioriteres høyere. Alle de åtte målene blir sett på som ekstremt viktige, men vi mener at satsing på et spesifikk mål vil gi bedre resultater og gi positiv virkning på de andre målene. Høyere satsing på Tusenårsmål 2, Sikre grunnskoleutdanning for alle barn, har vi tro på at vil gi alle bedre muligheter og et bedre liv. Grunnutdanning og mer kunnskap vil blant annet føre til lavere arbeidsledighet og mindre fattigdom. Dette vil videre føre til bedre helse for både voksne og barn. Undersøkelser viser at utdannede jenter og kvinner i større grad velger å bruke prevensjon, får færre barn og har lavere risiko for å dø i forbindelse med graviditet og fødsel. Statistikk viser også at barn av utdannede kvinner har lavere risiko for å dø i løpet av de første leveårene og vil ha større sjanser for å bryte ut av fattigdommen. Dette er et eksempel på langsiktige effekter av utdannelse som angår flere enn ett av 10

11 tusenårsmålene. I Pakistan og Indonesia er det påvist at barnedødeligheten halveres hvis mødrene har fire års grunnskole eller mer. I følge Oxford University hevdes det at mødrenes utdanning i Bangladesh betyr mer for barnas overlevelsesevne enn tilgang på helsetjeneste og medisiner. Dette viser oss nødvendigheten av satsing på utdanning i utviklingsland. Vi mener at utdanning er det viktigste nøkkelgode man kan få uansett opprinnelse, bosted og levekår. Utdanning åpner muligheter til et bedre liv for enkeltmennesket og dets familie. Utdanning er makt og frihet. Makt til å styre over eget liv og frihet til å ta selvstendige og frivillige valg. Skole gir ikke bare barn beskyttelse, men også kunnskapene til å unngå fattigdom, holde seg friske og for håp for fremtiden. Grunnskolen i Mosambik Mosambik ligger i Afrika og regnes som et av verdens aller fattigste land. Landet er svært avhengig av utenlandsk bistand, og er en av hovedmottakerne av norsk utviklingshjelp. I følge Globalis viser statistikk at 90,6% av barna i Mosambik i grunnskolealder begynner på skolen. Dette er høye prosenter som AUF i Rogaland er svært fornøyd med. Prosentandelen for barn som fullfører grunnskoleutdanningen er derimot ekstremt lav. Kun 30,6% av barna fullfører skolegangen, dette er det viktig for oss å forandre. Vi ønsker at flest mulig av barna, som begynner på en grunnskoleutdanning, fullfører skolegangen. Det er vanskelig å peke på den konkrete årsaken til at en høy prosent av fattige barn avslutter skolegangen før den er fullført, men AUF i Rogaland mener at ved å gjøre skolen til et tryggere sted, vil vi få flere til å fullføre den. Det er viktig å få barn til å trives på skolen og oppmuntre dem til å fortsette. Dette er vanskelig å få til på en skole hvor det er dårlige læringsforhold. Vi ønsker at en skole skal være en plass hvor barn i tillegg til å lære også sosialiseres, trives og utvikler seg på flere områder. Vi mener derfor at lærerne skal være skikket til jobben og være med på å gjøre skolen til en trivelig plass. Barn skal ikke ha grunnlag for å frykte lærerne. I tillegg skal selve skolebygget ikke forhindre trivsel eller læring, men være i god stand. Vi i AUF i 11

12 Rogaland ønsker satsing på økt sikkerhet rundt skolen for å gjøre skolen til en plass for trivsel, glede og motivasjon. Ofte ser vi at barn dropper ut av skolen på grunn av et stort behov for hjelp i familien; hjelp grunnet sykdom og dårlig familieøkonomi. Barn ønsker naturligvis å gjøre det som er best for familien og velger å støtte opp i hjemmet. Dette viser hvordan Tusenårsmål 2 om utdanning ikke er like lett å gjennomføre dersom flere andre deler i samfunnet ikke fungerer. Fremtidens tusenårsmål I 2015 skal FN samles og vedta nye mål tilsvarende tusenårsmålene. I denne forbindelse er det viktig å tenke gjennom hvordan vi ønsker at de nye målene skal se ut. Vi i AUF i Rogaland mener det er viktig å oppdatere målene etter dagens samfunn og må se på hvilke resultater vi har oppnådd til nå. Fram til i dag ser vi at en større andel barn begynner på skolen. I de nye målene må utdanning få en sentral plass, spesielt må arbeidet med å få barn gjennom skoleløpet videreføres. Klimakrisen er vår tids største utfordring, derfor mener vi at økologisk bærekraft må være inkludert i de nye målene. AUF i Rogaland vil Styrke arbeidet rundt Tusenårsmål 2: Sikre grunnskoleutdanning for alle barn. At Norge skal arbeide mer aktivt med land og organisasjoner som ønsker å styrke satsingen rundt dette tusenårsmålet. Økologisk bærekraft må være inkludert i de nye målene. Det må satses på utdanning og videreutdanning av lærere i utviklingsland

13 Statens pensjonsfond utland AUF i Rogaland har blant annet valgt å legge vekt på oljefondet i dette manifestet, grunnet fondets investeringer bidrar og kan bidra i en større grad til utvikling i utviklingsland. Statens pensjonsfond utland, også kalt oljefondet, ble etablert i 1990 som et finanspolitisk tiltak for å sikre langsiktige hensyn ved bruk av statens petroleumsinntekter. Enklere sagt, oljefondet er i hovedsak til for å sikre Norges fremtidige pensjoner. Det blir gjort gjennom investeringer i selskaper som igjen vil gi oss god avkastning innenfor rammene som finansdepartementet har fastslått. Fondet investerer i internasjonale aksjer, renteinstrumenter og eiendom. Fondet er blant verdens største og eier aksjer i eller er långiver til mer en 7000 selskaper. Fondets verdi ligger i dag på over 5000 milliarder kroner. Norges Bank Invest Management, NBIM, forvalter fondet på vegne av Finansdepartementet, som står som formell eier av fondet på vegne av det norske folk. Departementet bestemmer fondets investeringsstrategi, etter råd fra blant annet NBIM og etter diskusjoner i Stortinget. For AUF i Rogaland er det viktig at oljefondets investeringer tar hensyn til menneskerettigheter når de investerer. I alle tilfeller skal de etiske hensyn veie tyngre enn de finansielle. Etiske retningslinjer Finansdepartementet kan etter råd fra Etikkrådet utelukke selskaper fra fondets investeringsunivers der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlige for: a) grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, de verste former for barnearbeid. b) alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner c) alvorlig miljøskade 13

14 d) grov korrupsjon e) andre sære grove brudd på grunnleggende etiske normer. Regjeringen innførte etiske retningslinjer for oljefondet i Internasjonale fondsforvaltere verden over har sett til Norge for god etisk investeringspraksis. En rekke investorer har lagt seg på linje med oljefondet, blant annet ved å ekskludere de samme våpen- og tobakkprodusentene som Norge. Derfor er det viktig at Norge er et godt forbilde, og står i front når viktige investeringsavgjørelser skal tas. Problemene med disse retningslinjene er at de er for vage. Hvor går grensen på hva som er de verste former for barnearbeid, og hva går egentlig under beskrivelsen alvorlig miljøskade? Det faktum at oljefondet i et brev til OECD ber om å få slippe å følge de etiske retningslinjene er skremmende. Oljefondet mener at der hvor de operer som en minoritetsaksjonær, skal de slippe å følge de etiske retningslinjene. Med en fastsatt øvre grense for eierandel i et selskap på 10 prosent er alltid oljefondet minoritetsaksjonær. Det vil si at hvis de får det som de vil, vil de alltid slippe å følge OECDs etiske retningslinjer. Vi vil ha en grundig gjennomgang av oljefondets etiske retningslinjer, ettersom oljefondets investeringer bidrar til svekket utvikling i flere utviklingsland. Dette er mye på grunn av uklarheten rundt de etiske retningslinjene. AUF i Rogaland vil At Finansdepartementet skal gjøre en betydelig innstramming av oljefondets etiske retningslinjer, hvor målet er å spesifisere reglene slik at det ikke kan oppstå tvil. At de verste former for barnearbeid skal endres til alle former for barnearbeid. At alvorlig krenkelse av individets rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner endres til all krenkelse av individets rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner At det skal utredes en plan for hvor grensen for alvorlig miljøskadning går. 14

15 At i enhver situasjon skal de etiske retningslinjene følges. At oljefondet trekker seg ut av kull og gradvis trekker seg ut av alt fossil energi, da dette hemmer utvikling. Etikkrådet For AUF i Rogaland er det viktig at etikkrådet har en større påvirkningskraft. Vi har med bekymring observert hvordan Finansdepartementet bruker stadig lengre tid på å behandle tilrådninger om uttrekk fra Etikkrådet. Vi er sterkt kritiske til at Finansdepartementet i 2011 avviste en konkret og grundig tilrådning om å kaste ut et kinesisk selskap på grunn av menneskerettighetsbrudd i Burma. En rapport utarbeidet av strategirådet har fått i ansvar fra Finansdepartementet å se på oljefondets strategi for ansvarlige investeringer. Strategirådet foreslår blant annet å flytte ansvaret fra etikkrådet over til Norges Bank. Dermed vil Norges Bank både være finansiell forvalter av Oljefondet, i tillegg til at banken tar viktige beslutninger om hvilke selskaper som skal utelukkes eller ikke. Dette stiller vi i AUF i Rogaland oss svært kritiske til. Vi har ikke tro på at Norges bank som har et stort fokus på det finansielle innen oljefondet, vil klare å ha et objektivt syn på hvilke beslutninger som skal tas. Vi vil heller styrke etikkrådets påvirkingskraft, og la etikkrådet ta viktige beslutninger når det gjelder uttrekning eller investering i ulike selskaper. AUF i Rogaland vil At tilrådninger fra Etikkrådet skal ha høyrere prioritet hos Finansdepartementet. 15

16 HELSE SOM BISTAND En av de viktigste områdene for bistand og utvikling er helse. Helsetjenester kan redde flere millioner liv hvert år. GAVI-prosjektet som alene vil redde over en million liv i Nigeria innen 2015, er et godt eksempel på helsearbeid som er forebyggende og redder mange liv. Slike ordninger må vi fortsette å støtte økonomisk. Barnedødeligheten er truende høy i mange u-land. I løpet av 20 år er barnedødeligheten halvert, men likevel dør barn hver dag. Gjennom enkle forebyggende tiltak, kan mange barnedødsfall reduseres. I Tsjad dør hvert femte barn før han/hun fyller 5 år. Dette er tiltak som vaksinasjon, rent vann og enkle medisiner kan forhindre. I utviklingsland er komplikasjoner ved graviditet og fødsel den største dødsårsaken blant kvinner i reproduktiv alder. Dødeligheten er størst i land med dårlige helsetjenester. Gravide kvinner er lettere mottagelige for infeksjoner som malaria og hiv/aids. Kvinner som er veksthemmet grunnet kronisk underernæring har også høy risiko for fødselskomplikasjoner. I u-land dør mange mennesker av diaré, dette på grunn av at den lave tilgangen til vann medfører dårlig håndhyggene. Det er også lite kunnskap om sykdommer som kommer av bakteriell smitte. Å spre kunnskap om hygiene vil forhindre flere unødvendige dødsfall blant barn og voksne. Enkle legemidler, som barnetilpasset antibiotika, sink og salt/sukker-blanding kan gjøre barna friske igjen. Vi må stå på og redde enda flere. Det er ikke alltid så mye som skal til. Et såpestykke, et nålestikk i armen og rent drikkevann kan avgjøre om et barn får oppleve sin femte fødselsdag eller ikke. I mange land er det en stor mangel av helsestasjoner, skal en ha hjelp må en ofte dra langt. Dette er spesielt problematisk om du skal føde. For å kunne møte befolkningens behov er det nødvendig med større personell og flere sentre. I den sentralafrikanske republikk er det kun 500 leger fordelt på 12 millioner innbyggere. Det er viktig å opprettholde fokus på helsetjenester. Dette vil gi mange positive ringvirkninger i fattige land og bidra til økt utvikling og velstand. AUF i Rogaland vil at Norge skal gå i spissen i å bygge flere helsestasjoner, samt å bidra m. støtte til drift. 16

17 AUF i Rogaland vil: Støtte tiltak om å spre kunnskap om hygiene, samt sykdommer. Gå i spissen i å bygge flere helsestasjoner og bidra m. støtte til drift. Støtte organisasjoner som arbeider med personlig hygiene En grønnere utvikling Avgjørende brobygging I dag står vi ovenfor to store internasjonale utfordringer: fattigdom og klimakrisen. Vi i AUF i Rogaland mener at Norge må legge til rette for at det skal skje en grønnere utvikling, også i utviklingsland. Derfor vil vi sikre at utviklingsbistanden bidrar til å gjøre den økonomiske utviklingen i disse landene grønnere. På denne måten kan vi bygge en bro mellom kampen for å utrydde fattigdom og kampen for å unngå global oppvarming. Grønn vekst En av de største barrierene for å kunne bekjempe fattigdom er tilgang på energi. Per dags dato er det hele 1,3 milliarder mennesker i verden som lever uten tilgang på lys. Mangelen på elektrisitet er en alvorlig hindring for økonomisk- og sosialutvikling. Her må Norge være et foregangsland. En av vår tids største utfordringer er for det første å sørge for at disse menneskene får tilgang på energien de trenger, og for det andre å gjøre det som står i vår makt slik at vi kan bekjempe klimakrisen. Da må vi skape en grønn vekst, som tjener begge formålene til gode Fornybar utvikling Fattigdom i seg selv kan være en trussel for miljøet. For å få til en økonomisk vekst kreves det mer energi. Løsningen må være å få en økonomisk vekst som i større grad baserer seg på andre energikilder enn de fossile. Den største mengden

18 klimagassutslipp vil de kommende årene komme fra utviklingsland, og derfor må også vår utviklingsbistand ha et stadig større fokus på å utvikle fornybare energikilder som vannkraft, vindkraft, solcellepanel og energiøkonomisering der det er hensiktsmessig effektivt. Man kan ikke på én side gi bistand for hjelpe nasjoner utav fattigdom, og på en annen side la denne bistanden bli en ressurs som vil hjelpe til å fortsatt heve klimagassnivået. Derfor vil AUF i Rogaland kunne gi klimabasert bistand, spesielt rettet mot fattigdomsproblematikken. Klimatilpasset landbruk Det vil ikke hjelpe om bare vi i Norge gir bistand til land som trenger det. Vi trenger også hjelp fra lokalbefolkningen, og politisk vilje. Totalt blir 1/3 av arealet i Afrika, sør for Sahara, brukt til landbruk i en eller annen form. Hele 60% av befolkningen blir regnet som sysselsatt innen selvbergingsjordbruk. Bøndene er derfor en viktig del av arbeidskraften i Afrika, og kan også være en viktig faktor i den grønne revolusjonen som fortsatt ventes i utviklingslandene. Klimatilpasset landbruk, også kalt bevaringslandbruk, brukes til og gradvis øke produktiviteten. Spesifikke dyrkingsmetoder hjelper til ved å gjøre landbruket mer robust i møte med tørke og flom, som det nå kommer stadig mer av som følge av klimaendringene. Norge har støttet utviklingen av klimatilpasset landbruk i Zambia gjennom 12 år. AUF i Rogaland mener det er en selvfølge at vi skal fortsette og støtte dette, også i fremtiden. Klimaendringene er med på å gjøre tilgangen til vann enda mer usikker og uforutsigbar. Dette vil for landbruket kunne føre til en nedgang i produksjon og matsikkerhet, om man ikke tar tak og sørger for tilstrekkelig tilpasning. Vann til alle Rent drikkevann er en menneskerett. Likevel, er dagens vannforsyninger langt fra rettferdige. I mange år har Norge deltatt aktivt for å styrke samarbeid om grenseoverskridende vassdrag. Dette gjøres i stor grad gjennom multilaterale organisasjoner og flergiversamarbeid. Noen eksempler på dette er Nilen, Zambezi og vassdrag som finnes rundt Himalaya. Slike prosesser må Norge fortsette å involvere seg i. Vi i AUF i Rogaland vil at det skal være særlig fokus på at klima skal veie tyngst, 18

19 og være en integrert del av vannressursforvaltningen av innsjøer, vassdrag, våtmarker og grunnvann. For og kunne unngå stridighet rundt de ulike vannressursene burde et internasjonalt organ, en multilateral organisasjon, få ansvar og myndighet for datainnsamling, overvåking og analyse av verdens vannressurser. Dette med hensyn til både vannmengder og kvalitet. Denne organisasjonen kan være et rådgivende organ som hjelper land med råd om vannforbruk. AUF i Rogaland vil Tydeliggjøre sammenhengen mellom fattigdom og klimakrisen, knyttet opp om FNs tusenårsmål Gi klimabasert bistand som skal ha fattigdom og fornybart som hovedfokus Gi mer støtte til klimatilpasset landbruk Fortsette å være en pådriver for og bevare økosystemene Styrke vannressursfordelingen og bedre systemene for fordeling av vann Videreføre arbeidet med forvaltning av grensekryssende vassdrag Opprette en multilateral organisasjon som jobber med verdens vannressurser og fordeling av disse

20 Rettferdig handel Dagens økonomiske system opprettholder skjevfordelingen i verden. Rettferdig handel er den sosialdemokratiske løsningen på handelsubalansen mellom industriland og utviklingsland. AUF i Rogaland er for et handelssystem som er rettferdig og økologisk bærekraftig. Det nyliberalistiske frihandelspolitikken vil ikke løfte folk ut av fattigdom eller redusere skjevfordelingen mellom industriland og utviklingsland. Det er de store multinasjonale selskapene som deltar i den internasjonale frihandelen. Frihandel gjør det mulig for de industrialiserte landene å utbytte utviklingslandene, og for storkapitalen å utbytte småbøndene og arbeidstakerne. AUF i Rogaland tar på prinsipielt grunnlag avstand fra frihandel. En global handelsavtale Verdens handelsorganisasjon (WTO) ble opprettet i 1995, som en fortsettelse av Generalavtalen om toll og handel (GATT). WTO har 159 medlemsland. Frihandel er den multilaterale organisasjonens uttalte mål. Etter den såkalte utviklingsrunden i Doha i Qatar 2001 har det vært forhandlinger i regi av WTO for å komme frem til en global handelsavtale. Avtalen skulle omhandle blant annet landbruk, tjenester og markedsadgang for industrivarer. Etter 12 år med forhandlinger, ble medlemslandene enige på den niende ministerkonferansen desember 2013 om en handelsavtale, også omtalt som Bali-pakken. I den globaliserte verdensøkonomien er det helt nødvendig med en internasjonal handelsavtale. AUF i Rogaland mener det er en stor svakhet ved WTO-avtalen i Bali at den ikke sørger for matsikkerheten i utviklingsland, da det innføres restriksjoner på matvarelagre og subsidier. WTO-landene har heller ikke avklart flere viktige spørsmål og avtalen er også vag på flere punkter. Norge skal være en pådriver for rettferdig handel i WTO. Norge må arbeide for at utviklingsland får rett til å etablere matevarelagre og å subsidiere egen matvareproduksjon. En global handelsavtale må stille krav om faglige og sosiale rettigheter, demokrati og økologisk bærekraft. Flere industriland subsidierer eksportvarer. Dette fortrenger utviklingslands tilgang på markedet. Arbeidet med å 20

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene Retningslinjer ansvarlige investeringer 20 15 KLP-fondene Dato: 19.06.2015 KLP-fondenes retningslinjer for ansvarlige investeringer er basert på KLP-konsernets tilslutning til FNs Global Compact I og FNs

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland Evaluering av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond Utland Høringssvar fra Attac Norge 15. september 2008 Anders Bonden Arbeidsutvalget Attac Norge Emilie Ekeberg Leder Attac Norge Sammendrag

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Til Finansdepartementet 3. april 2014. Tilrådning om Repsol S.A. og Reliance Industries Limited

Til Finansdepartementet 3. april 2014. Tilrådning om Repsol S.A. og Reliance Industries Limited Til Finansdepartementet 3. april 2014 Tilrådning om Repsol S.A. og Reliance Industries Limited Innhold 1 Sammendrag 1 2 Bakgrunn 1 3 Endringer i fellesforetaket for blokk 39 3 4 Etikkrådets vurdering 3

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Finansdepartementets forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland. Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007

Finansdepartementets forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland. Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007 s forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007 1 Disposisjon Styringen av Statens pensjonsfond Arbeidet med investeringsstrategi Måling av avkastning

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22.

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22. Oslo, 15.1.2004 Finansdepartementet Økonomiavdelingen Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

En ny og rettferdig verden

En ny og rettferdig verden 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 En ny og rettferdig verden 34 35 36 37 38 1 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Hva var oppdraget? Bidra til grunnlaget for Redd Barna Norges ernæringsstrategi

Detaljer

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no.

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no. Fakta om Fairtrade Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bønder og arbeidere i fattige land. Fairtrade-standardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser, slik

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE LIKEVERD OVER Fattigdom og utvikling Kompetanse og erfaring fra norske funksjonshemmedes organisasjoner og pasientorganisasjoner skal bidra til å sette fokus på og inkludere funksjonshemmede og tuberkulosebekjempelse

Detaljer

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å

Detaljer

SOLIDARITETENS GRENSER

SOLIDARITETENS GRENSER 50 HVER DAG DØR OM LAG 30 000 BARN AV SULT OG UNDER- ERNÆRING I DEN TREDJE VERDEN. LIKEVEL SETTES IKKE DETTE ØVERST PÅ DEN POLITISKE DAGSORDEN I NORGE. HVORFOR? 51 Kristin Halvorsen (SV) Det er et forferdelig

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Demokrati og folkestyre

Demokrati og folkestyre 1068 Demokrati og folkestyre 1069 1070 1071 1072 1073 Det norske folkestyret bygger på frie valg, ytringsfrihet og rettsstaten. SV vil aldri svikte disse byggesteinene i vårt demokrati. I dag er demokratiet

Detaljer

NHO Næringslivets Hovedorganisasjon

NHO Næringslivets Hovedorganisasjon og V NHO Næringslivets Hovedorganisasjon Tori N. Tveit Sekretariat for næringsutviklingi sør 1 Fra Bistand til Business Næringsliv skaper utvikling: NHOs sekretariat for næringsutvikling i sør Verden og

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Statens#pensjonsfond#utland#og#barns# rettigheter!

Statens#pensjonsfond#utland#og#barns# rettigheter! . Statens#pensjonsfond#utland#og#barns# rettigheter Skrevet av: International Law and Policy Institute ilpi.org InternationalLawandPolicyInstitute(ILPI)levereranalytiskarbeid,juridiskogtekniskrådgivninginnenfor

Detaljer

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 %

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % innledning 3 Attac ble dannet etter Asiakrisen på slutten av 90-tallet, med mål om å få demokratisk kontroll over finansmarkedene. Attac er en

Detaljer

SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE

SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE ATTAC BLE DANNET ETTER DEN STORE FINANSKRISEN I ASIA PÅ SLUTTEN AV 1990-TALLET, MED MÅL OM Å FÅ DEMOKRATISK KONTROLL OVER FINANSMARKEDENE. ATTAC ER EN FRANSK FORKORTELSE

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 10/2773-6 007 HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 Etiske retningslinjer for Hemne kommune Vedtatt i Kommunestyret 22.03.2011, sak 13/11 Ansatte og folkevalgte

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Norske selskapers etableringer i Afrika

Norske selskapers etableringer i Afrika Norske selskapers etableringer i Afrika Tekna Forum for Teknologi og Utviklingssamarbeid Oslo, 25. februar 2014 Marius Nordkvelde, Prosjektleder: Norske selskapers etableringer i Afrika Institutt for strategi

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer

3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer 3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer I enkelte tilfeller kan verdens helhetsbilde være vanskelig å oppfatte, spesielt for befolkningen i den vestlige verden. I veletablerte og strukturerte bysamfunn,

Detaljer

Fattig og rik. Et undervisningsopplegg om olje, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling. - er mer olje et problem eller en løsning?

Fattig og rik. Et undervisningsopplegg om olje, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling. - er mer olje et problem eller en løsning? TIL LÆRER Fattig og rik Et undervisningsopplegg om olje, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling - er mer olje et problem eller en løsning? Global oppvarming og verdens fattigdomskrise er kanskje

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016 POLITISK PLATTFORM 2016 2018 Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016 INNHOLD 1. OVERORDNET POLITISK MÅLSETNING...3 2. INNLEDNING...3 3. TEMATISKE MÅLSETNINGER...4 3.1. UTLÅN... 4 3.1.1. ANSVARLIG UTLÅN...

Detaljer

Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar

Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar 27. mai 2009 Avdelingsdirektør Bjarne Stakkestad Sekretariatet for bærekraftig utvikling Finansdepartementet Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Fairtrade Fairtrade Norge 03.11.13 14 May 2010 Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Project Title sits here 1 Hvorfor Fairtrade? Project Title sits here Hvorfor

Detaljer

Skitne penger s. 4. Skatteparadis s. 6. Internprising s. 7. Skatteflukt og bistand s. 8. Dette vil Attac s. 10. Dette er Attac s.

Skitne penger s. 4. Skatteparadis s. 6. Internprising s. 7. Skatteflukt og bistand s. 8. Dette vil Attac s. 10. Dette er Attac s. TEXTE NOIR 2006 Skitne penger s. 4 Skatteparadis s. 6 Internprising s. 7 Skatteflukt og bistand s. 8 Dette vil Attac s. 10 Tax Justice Network s. 16 Nordic Tax Justice Network s. 17 Dette er Attac s. 18

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 05/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 31.januar-01. februar 2013 Referanser: Saksdokumenter: Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Detaljer

Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011

Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011 Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010 Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011 1 Hovedinnhold i meldingen Gode resultater i 2010 Perspektiver for SPU fram mot 2020 Unoterte investeringer

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Innhold. Del I Livsvilkår

Innhold. Del I Livsvilkår Innhold Innledning... 15 Målsettinger for internasjonale studier i globaliseringens tid... 16 Menneskerettigheter og statenes forpliktelser... 18 Makt og eksklusjon... 21 Bokens formål og inndeling...

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Samfunnsfag En verden - rike og fattige land - mot en global økonomi Med utgangspunkt i læreverket Underveis Geografi 10 del 5 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Likheter og forskjeller Hvilke likheter

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Mat er makt - globalisering

Mat er makt - globalisering Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk

Detaljer

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

! ULOVLIG!KAPITALFLUKT!

! ULOVLIG!KAPITALFLUKT! ULOVLIGKAPITALFLUKT Internasjonaltutvalg 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 Innledning( Hvert år forsvinner anslagsvis 1 260 milliarder dollar ut av

Detaljer

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Hva er kjønnslemlestelse? Kjønnslemlestelse av jenter er en praksis knyttet til kultur, tradisjon og tro.

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra: RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs

Detaljer

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell En dårlig handel 2 Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell eiendomsrett, tjenester, investeringer, offentlige

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37 Årsplaner Fokus Politikk og Årsplanen under er utarbeidet av tre lærere med tanke på undervisning etter læreverket Fokus Politikk og, derfor skiller de seg noe fra hverandre men viser også mangfoldet i

Detaljer

Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN!

Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN! Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN! Deg som jobber i vannbransjen og vil gjøre en innsats i forbindelse med TV-aksjonen 2014 Vann forandrer alt TV-aksjonen NRK, Kirkens Nødhjelp og Norsk Vann VANN TIL

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN Periode 1: 34-39 SKOLEÅR 2014-2015 Utforskaren: skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis

Detaljer

Lag et sammensatt ord.

Lag et sammensatt ord. Asia Tekst 2 1 2 Lag et sammensatt ord. verdens land kjede delen parten fabrikker vei tøy 3 ? verdensdelen 4 Lag et sammensatt ord. hjem land kjede delen parten fabrikker vei tøy 5 ? hjemland 6 Lag et

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

!, fjs. sam fun nsf~g

!, fjs. sam fun nsf~g !, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Åpen høring i Stortingets næringskomité

Åpen høring i Stortingets næringskomité Åpen høring i Stortingets næringskomité Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords (Meld. St. 9 (2011-2012)). Representanter fra Spire, Utviklingsfondets ungdom Mari Gjengedal Siv Maren Sandnæs Leder

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ETISKE OG SOSIALE KRAV I ANSKAFFELSER

HANDLINGSPLAN FOR ETISKE OG SOSIALE KRAV I ANSKAFFELSER HANDLINGSPLAN FOR ETISKE OG SOSIALE KRAV I ANSKAFFELSER 2010 2013 1 Del 1 1.1 Innledning Rogaland fylkeskommune, heretter kalt RFK, skal etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert etter

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Jan Thomas Odegard - NCG Utarbeidet med Mari Mogen Bakke og Zozan Kaya Rapporten er tilgjengelig på Norads hjemmeside: Gjennomgang av Norads

Detaljer

Årets tema Vann til byer

Årets tema Vann til byer Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

ETIKKRADET. Vedrørende investeringer med tilknytning til Midtøsten

ETIKKRADET. Vedrørende investeringer med tilknytning til Midtøsten Til Finansdepartementet o ETIKKRADET STATENS PENSJONSFON D - UTLAN D 15. mai 2006 Vedrørende investeringer med tilknytning til Midtøsten Bakgrunn Finansdepartementet mottok den 6. januar 2006 brev fra

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling

Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling 24. oktober 2008 Avdelingsdirektør Bjarne Stakkestad Sekretariatet for bærekraftig utvikling Finansdepartementet Regjeringens arbeid

Detaljer

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er vunnet, særlig i dag. Det er vi i denne salen som har ansvaret for at tradisjonene

Detaljer

18 Internasjonal politikk

18 Internasjonal politikk Utdrag fra Venstres stortingsvalgprogram 2013-2017 18 Internasjonal politikk En liberal utenrikspolitikk tar utgangspunkt i individets rett til frihet. Hensynet til disse verdiene skal veie like tungt

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens

Detaljer