Produksjon, verdiskaping, sysselsetting og regional utvikling. Presentasjon på Pandagruppens brukerseminar 13 november 2014 Steinar Johansen, NIBR

Transkript

1 Produksjon, verdiskaping, sysselsetting og regional utvikling Presentasjon på Pandagruppens brukerseminar 13 november 2014 Steinar Johansen, NIBR

2 Innhold Noen definisjoner og sammenhenger Basert på basis samfunnsøkonomi og definisjoner i nasjonalregnskapet Hva er regional utvikling? Drivere Finnes det noen universell definisjon? Hva påvirker regional utvikling? Regionale forskjeller Hva skyldes definisjoner? Hva skyldes reelle forskjeller? Verdiskapings- kontra fordelingsparadigmet

3 Produksjon (produksjonsverdi) Verdien av alt som blir produsert i en virksomhet, målt i kroner Definisjon: (Pris/enhet) * (antall enheter) Pris per enhet finnes i markedet Antall enheter: Virksomhetens produksjonsbeslutning NB! Virksomheter med ulik markedsposisjon kan i ulik grad påvirke prisen selv NB! Noen virksomheters produkter selges ikke i markeder Produksjonsverdi kan summeres til Næring (hovednæring) Region/land (etter lokalitet)

4 Verdiskaping Dette er et verdiladet begrep Verdikommisjon vs økonomisk verdiskaping Økonomisk verdiskaping i en virksomhet Produksjonsverdi minus verdien av produkter brukt i produksjonen (underleveranser) Dette er altså IKKE det samme som bedriftens overskudd Verdiskapingen brukes til avlønning av arbeid og kapital (eventuelt andre primære produksjonsfaktorer) Kalles ofte merverdi eller value added Kan summeres på tilsvarende måte som produksjonsverdi (BNP, BRP)

5 Verdiskaping 2 Kan regnes ut Fra produksjonssida (som over) Fra avlønningssida (summen av avlønning av arbeidskraft og kapital) Ikke-markedsgoder selges ikke i et marked Offentlig produksjon Private omsorgstjenester (familie etc.) Svart økonomi Andre aktiviteter som ikke registreres ( grønn ) Vi teller ikke alt Vi teller forskjellig i forskjellige virksomhetstyper

6 Offentlig verdiskaping Ikke-markedsgoder Produkter selges ikke i et ordinært marked (Markedspris * kvantum) vanskelig å beregne I Nasjonalregnskapet Ikke investeringer i offentlig virksomhet Investeringer regnes som forbruk Verdiskaping regnes med utgangspunkt i lønn Ingen avkastninger på investeringer, kun lønn inngår Derfor: Verdiskaping i offentlig sektor lavere enn i privat sektor per definisjon Verdiskapingen øker ved privatisering og konkurranseutsetting per def!

7 Offentlig produksjon og omsorgstjenester Mange offentlige tjenester er omsorgstjenester Mange omsorgstjenester produseres i familien Verdiskapingen øker per def ved å institusjonalisere omsorgsproduksjonen Dette frigjør også arbeidskraft til bruk i annen virksomhet Verdiskapingen øker enda mer dersom omsorgsproduksjonen skjer i regi av private virksomheter

8 Er all virksomhet like verdiskapende? Litt historie Fysiokratene: All verdiskaping i primærnæringene Annen virksomhet avledet av dette Arbeidsverditeori (Ricardo, Marx): All verdiskaping skjer i vareproduksjon (inkl sekundærnæringene) Annen virksomhet avledet av dette Eksportverdi: All verdiskaping skjer i eksportnæringer Privat sektor: All verdiskaping skjer i privat sektor. Offentlig virksomhet forbruker ressurser Nasjonalregnskap har ambisjon om å måle alt (etter funksjonalitet), men klarer det ikke

9 Loven om fallende utbytte? Erik Reinert Fallende utbytte i landbruket er en lov Industrien: Stigende utbytte uten grenser (teknologisprang, innovasjoner) Med svært høy produktivitet kan inntekt fra industrien frigi arbeidskraft til annen virksomhet Også frisøren nyter godt av inntekten fra industrien Imperfekt konkurranse (vekst i fortjeneste, lønninger og skatteinntekter), arbeidsverdilæren vs fri konkurranse med null renprofitt, fysiokrater

10 Sysselsetting Antall sysselsatte vs arbeidsinnsats Heltid vs deltid Årsverk/timeverk vs antall sysselsatte Produktivitet (produksjon per sysselsatt) Endring i (økt) produktivitet = økonomisk vekst (alt annet likt) Flere sysselsatte gir også høyere BNP (men ikke nødvendigvis per sysselsatt) Lønn bestemmes av produktivitet etter mikroteori Hva med den norske modellen? Sentrale lønnsforhandlinger Relativt flat lønnsstruktur Produktivitetsvekst tas ut i flere næringer

11 Regional utvikling Regional verdiskaping eller regional befolkningsutvikling? Det gode liv Målet med all produksjon er inntekt Hvordan skal inntekten fordeles? Endogen vekst Basert på egen produksjon og ressursutnyttelse Gir ulik utvikling Fordeling ( eksogen vekst) Basert på samlet produksjon Fordeles ut fra visse idealer Dette er verdivalg og politikk

12 Drivere Mange forhold påvirker regional utvikling Definisjon av begrepet Vi lever av Det vi produserer? Det vi tjener? Det vi spiser? (basisbehov?) Inntekt er grunnlag for velstand og varebytte Inntekt = summen av kapital-, arbeids- og overføringsinntekt Overføringer (i ulike former) er viktig for inntektsfordeling Nærings- og befolkningsretta overføringer Skatt på inntekt og forbruk

13 Oslo Oslo/Akershus Rogaland Hordaland Møre og Romsdal Vest-Agder Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Akershus Finnmark Buskerud Troms Nordland Telemark Vestfold Aust-Agder Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Østfold BNP per innbygger, indeks

14 Oslo Oslo/Akershus Rogaland Hordaland Møre og Romsdal Vest-Agder Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Akershus Finnmark Buskerud Troms Nordland Telemark Vestfold Aust-Agder Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Østfold BNP per sysselsatt, indeks BNP per innbygger, indeks

15 Oslo Oslo/Akershus Rogaland Hordaland Møre og Romsdal Vest-Agder Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Akershus Finnmark Buskerud Troms Nordland Telemark Vestfold Aust-Agder Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Østfold Disponibel inntekt per innbygger,indeks BNP per sysselsatt, indeks BNP per innbygger, indeks

16 Tallene viser altså BNP/sysselsatt: Forskjellen er størst Dersom andelen sysselsatte er større enn befolkningsandelen (innpendling), vokser indeksen BNP/innbygger Forskjellen reduseres fordi pendlingen reduseres Disponibel inntekt per innbygger Ytterligere utjevning, eller Skattesystemet virker regionalt utjevnende I tillegg endres rekkefølgen noe, men Oslo, Oslo-Akershus øverst i alle tre tilfeller Hvorfor?

17 Næringsstrukturens betydning for BNP-forskjellene Oslo har så mange offentlige ansatte Ja, absolutt sett. Men er på landsgjennomsnittet i andel BNP i offentlig sektor er gjennomgående lav for samme tjeneste Folk i Oslo sitter på café og drikker latte hele dagen mens de bytter papir med hverandre Ja, det stemmer nok. Og det er der verdiskapingen slik den er definert i nasjonalregnskapet er høy Verdiskapingen i vestlandsfylkene og Nord-Norge er reelt sett høy Mener eksporten, og det stemmer Men ikke verdiskapingen

18 Oslo Oslo/Akershus Rogaland Hordaland Møre og Romsdal Vest-Agder Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Akershus Finnmark Buskerud Troms Nordland Telemark Vestfold Aust-Agder Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Østfold

19 Valg av paradigme Arbeidsdeling er svært viktig for velstand Mellom yrker, bransjer og regioner Hva er en regions fortrinn? Betaler markedet nok? Produksjon og verdiskaping, sammen med produktivitet, er svært viktig for velstand Skal vi se på regionens fortrinn eller på velstand? Fortrinn: Godtar forskjeller. Vil vi få økt konsentrasjon til byene? Hva med norske distrikter? Velstand: Egalitær utvikling bidrar til like muligheter over hele landet Vil verdiskapingen øke med mer marked? Politisk spørsmål Her er begge syn legitime

20 Politikk og virkemiddelbruk Har ikke sett på virkemidler, som vi har på mange områder EU har større fokus på verdiskaping enn oss (befolkning), og vi må tilpasse oss deres politikk Men vi har også stort verdiskapingsfokus Regionalpolitikk Distriktspolitikk Brei og smal politikk Hva er fokus når regjeringa skal bruke 150 mill kr på økt verdiskaping i nord? Noen ressursbaserte næringer Burde fokus vært mer retta mot velferdssida?

21 Helt til slutt statistikken BNP, produksjon og eksport på lavt geografisk nivå er problematisk, men det etterspørres Hvorfor etterspørres det? Fordi noen syns det er viktig. Er det viktig? Vi kan finne data ved å Telle selv Bruke eksisterende info (Brønnøysund), med de problemer det gir (hovedkontor, manglende registrering) Bruke instrumenter (sysselsetting, inntekt fra skattestatistikk etc.), evt sammen med nasjonale data for verdiskaping etc.

22 Vi har (relativt) gode tall på lavt geografisk nivå for Sysselsetting x næring Befolkning Inntekt Eksport (og import) etter tollsted (hovedkontoreffekter, vareeierproblematikk) (og andre forhold som jeg ikke har tatt opp her) Bør dette være tilstrekkelig, særlig sett i et paradigmeperspektiv?

23 Næringsstruktur: Kvotienter Storbyregioner SMBy SMBy innenfor Tettsteds- Spredtbygd Hele landet Næring utenfor DPV DPV regioner område (pst) Landbruk ,3 Fiskeri og akvakultur ,0 Industri, kraft og bergverk ,3 Bygg og anlegg ,3 Samferdsel ,4 Overnatting og servering ,1 Varehandel ,7 Forretningsmessig tjenesteyting ,5 Privat tjenesteyting Statlig tjenesteyting Kommunal tjenesteyting , , ,2