SNO. Det påståtte Rostockmøte mel IOIn' tyske oll;danske forhand løre fant sted 17. mars' 1940 , J. resse for spørsn$ilet,. men undersøkelsenes

Transkript

1 , J.. 0 -: J' ~ ) \! Sifelsen norsk Okkupasjonshisorie, 2014 ER DE KLAR OVER a vi når lang og får folk i hele lande i ale? BAR DE NOE PA HJERTET så bruk våre annonsespaler, 32 Øre pr. mm. Reserver plass eer avale. Nr. 9 I Lørd.. ~lo. mars 1951 ~, S. årg. Voldsom opphisselse. i Danmark i anledin f rhisorien il den yske beseelse åumm 'haben Av Hroar Hovden L WLr ~demokraiske» organisasjoner.. '...,.,,,., Nei, d~ var D:ok hyerkengundersen, Berggrl1v elle;r«dag1;l~ade» som. var komme il sannhes erkjennelse. Var de 'fik seg. De ville jo også vær en grov fornærmelse å ro noe slik. Eh fornærmelse mo fornufen. Derimo var de Eisenhower! De påsåe Rosockmøe mel IOIn' yske oll;danske forhand løre fan sed 17. mars' ; Den norske pres. har. vis lien ine Å enke er så besværlig a mange forrekker å dømme. resse for spørsn$ile,. men undersøkelsenes ufall av LI VOR DUMME HAR VI IKKE VÆRT, sa nylig en av de kloke l, clan seierherrene.. s.r ineresse for Norge Hvis noen skulle falle på å ro a de var en av våre h j emi i g e.' samfunnssøer som sa disse veuge ord og dermed ga urykk for Bølgene går'for iden høy i banmark,i anledning av A. Olesens sannhes erkjenne!se, så er han på villspor. Slik kan ikke sies og bok '«Fra uryke kilder osockriiøe og Danmarks Besæelse». Men lie er hiil fremkomme i norsk presse om saken, som enda mindre forsåes, av «seierherrer» i Norge - enn å. I v å r land har darrens!:'3~lhavere anne å besille enn å granske bjelken er av sor beydning for yskeaes beseelse av Norge. Hva saken i si ege øye. De er iherdig oppa med å drive jak "eer mulige dreier seg om vil fremgå av nedensående gjengivelse av de senografiske refera fra den parlafnenarfske kommisjons møe 7. fe spliner i sin broders øyne. Og jaken har vær vellykke. Jusisdeparemene melder (<<Afenposen» 10. febr.1951) om e jakbye på brcde!'spliner innil ifjor høs. De beyr a mer Sch m i d moe il forklaring og vi gjengir følgende: bruar dee år. Fhv. folkeingsmalll1, pasor Johannes Carl enn o og nii usen åe hundr~ og åe og nii norske kvinner «F orm a ri n e 11:.. -- Men så ov menn er. «d0m for landssvik» i den iden Mo Dag-isen O. C. I vel nærmes om Krigens videre Forgår vi ilbage il den pjece (OleseliS løb og a de muligens kunde beyde G~!1dersen har sie som sjef for jusisdeparem,ene! bok), der her er ale om. Der søges a Danmark blev inddrage i Krigen, Om noe funn av bjelker i ege øye meldes ine - sikker fordi nærmere dokumener de allerede W- men, de Posiive jeg har a sige om disse ennå holdes skjul bak æresgasjer, ordenspåheng, hisorieforfalskning og annen menneskelig skrøpelighe som møll og rus for ligere offenlig fremsae påsander Doberan-Rosock-m0Qe indskrænker om, a der den 17. mars 1940 eller.i sig il a de o Herrer Munch og ærer. Jeg sier med Hamsun: Vi har id il å vene - enda en id. hver fall i dagene deromkring skulle Jacobsen var i Rosock samme dag.» Ynkeligheen kommer for dagen sammen med sannheen. være avhold e møde i Doberan v.d Nei, de var nok in~en hjemlig sorhe som sa de veuge ordene, I denne forbinneise dokumen Rosock mellem danske og yske fo for slike sorheer vil ha «ro omkring resoppgjøre», og da må ere formannen en skrivelse fra handlere, og her skulde være ruff~ der ikke snakkes. Gravens absolue sillhe skal senke seg over de Kongens 'kabinessekreær hvori forhåndsavale om en såkal gni& «landssvikere» som - de aller flese med uree - har få meddeles a «der ikke sees a ningsløs ysk beseelse av Danmark, sin personlige ære ilsvine. Så kan de demokraiske hisorieforf:'liskere få bolre seg fri, og pode inn i de nye generasjoner sin være meddel den daværende d,v.s. uden a der fra dansk side bie udenriksminiser illadeise il a gjor modsand. gif om hundre usen forrædersl{e forfedre i dee land. De må bli udrejse af lande i mars maaned Der er bleve hævde, a den en sol hisorie om Norge - kjempers fødeland! Ja, for selvsag d'" 19~0.» (!!!).. værende udenriksminiser P. Muncb.. " (Formanden) : «Alsaa, fasskulle ha ve delage i møde som holder De Iladigvæk paasariden? v<jr ('e ikke bare forrædere i lande, me.ti også kjemper og kjempere, og disse sise var oppdradd og herde ~ Mo Dag og andre «fc!l~eder av den danske $-c h m i d : Jeg niai'i''''fiml''l;"gm:ei,gaion. Ide jeg srak,s bemærker, Di. Munclf" o\l'eiol" korssio'iveri' id på forespørgsel har erklære aldrig a have delage i e saadan møde og ine i øvrig a leende il a e Dil{erl{jempens skjebne. Av Arne Bergsvik

2 en sol hisorie om l'lorge - H:]empers ødeland! Ja, or selvsag _._--, -y ~~.. ~" ""V.N,.",. var C'e ikke bare forrædere i lande, men også kjemper og kjempere, værende udenriksminiser P. Munch.. " (Fornlandeh): «Alsaa, fasog disse sise var oppdradd og herde ~ Mo Dag og andre «folke- skulle have delage i møde som le-holder De sadigvækpaas"lilriden?. demokraiske» Sifelsen organisasjoner. norsk Okkupasjonshisorie, , ",,,, der av den danske forhandlingsdele- S c li. mi d : Jeg Irial''1fmr'gøre,'" l\,t ~el. d e varn,0 k h yer""en 1. G ' un d ersen, " B erggraveller«ag D b 4L. d e» gauon.ide jeg sraks bemæker, a ~:;~~\~'~~::~~~d som var komme il sannhes erkjennelse. Vår del1k seg.' De 'ville Dr: Munch 6i'erfor1onmrs~(jil~J'i"Ul' ~: jo også vær en grov fornærmelse å ro noe slik. Eh fornærmelse id på. forespørgsel har erklære aldrig meise alle' de. deaille'r, mo fornufen. a have delage i e saadan møde lang, ilbage, men De 'ser af denne Derimo var de Eisenhowel'!. I og ine i øvrig a kende il a e fremsilling her, a jeg var mege Da den amerikanske general på sin Europareise kom il Frank- saadan mødes avholdelse, vil jeg nu over~a3ke. Jeg enke aldrig paa a fl'r, hold han en ale. I denne alen sa han blan anne følgende, spørge' Dem, om De fasholder de av man kunde ræffe Br. Munch der, som jeg ikke har se gjengi i norske aviser, og som jeg derfor Dem i nevne pjece side 35 i e brev eller Jacobsen, saa paa een gang a gjengir eer en ysk (i norsk overseelse):. av 15. november f. å. medd e],e. Bre- ræffe den ene og så. ræffeden an- KNUT HAMSUN «Jeg hører ik]ie med blan de mennesker som foraper seg i for- ve er send il hr. Olesen, udg'iveren den, de hæfer sig jo fas i hukomiden. Jeg leer ild.. e eer syndebukl{ei', enda jeg ror de gis man~e af pjecen. Jeg går ud fra, a de mels~, og jeg kan ikke sige ande I DEN SISTE TID har jeg ha ~år fed~eland i okkupasjonsarene. I illegg deril døme man anledninger for noen hver av oss il å si: Hvor dumme har vi ikl{e er Dem bekend, men jeg læser de i dag!. end a jeg har se de o herrer askillig forbindelse med vær! For meg er de framiden som eller»,, op af hensyn il de senografiske re- der,... De hviier på. mi bekend- NØrholmen, og jeg kan ikke len- fru Hamsun il å beale Som den p;ode solda Eisenhower er, sørge han for a de i hans fera. Der saar i breve.,skab :med Dr. Jacob~en, og jeg har ger ie sille med debi,lde av kroner. kjølvann fulge en rekke sraffenedseelser, benådninger og løs- «De har henvend. Dem il mig ang. ingen grund il a bevile, naar han håpløshe som er rulle opp for Hamsuns aksjer i Gyldendalske Forlag og samlige innek laeiser av såkale «krigsforbryere». Dykige yske generaler, in- Doberan-Rosockmøde. De er rig- siger, a de var den 17. mars. De meg..dusrimenn og poliikere (gjerne «naziser») må kunne brukes il Ug, a jeg ved e Tilfælde blev Vid- er ikke min hukommelse, men de LovlØsheens lange arm fange er av hans dikning ble pansa nyigere ing- enn lediggø,ng og slmebrød for blodørsige '«demo- ne il a Dr. Munch og Dr. Jakob- hvilev på mi be~{jendskab med hr. inn Knu Hamsun, seierherrene i Andresens Bank. Hamsunfår kraer», mene han vel. Dessuen er vel soldaen i ha:::l komme sen samme dag, 17. Mars 1940 var Jacobsen. Men de ande a jeg har slepe ham omkring i ansaler ine derav og opplever vel ikke fram il de s~mdpunk a de er uridderlig _ ja kanskje endog il sede i Rosock. se d~ o herrer, al med de o her- og på gamlehjem, den nynorske a beløpe blir dekke.. f&lig - i all framid å berake og' behandle den beseirede som Jeg var den gang i Mecklenburg i rer, de kan jeg med min bese vilje referdighe fan u a han had «krigsforbryer». De må mins en Ola Nordmann med «holdning» e fuldkommen priva ærende, og var ikke age ilbl"-p,'e, for de saar saa de vær medlem av Nasjonal il for å kunne la seg innbille _ o~ for alvor ro _ a en «respleie» ikke saa lid overraske over a møde fas i min hukommelse, a de for Samling og døme ham il å, besem ikke finner en enese krip,'sforbryer hos seierherrene, men il Dr. Munch i Rosock. Vi havde en mig er hel umulig a næge, hvad ale en ersaning på kr. gjen~.ield så man~e flere hos de beseirede, har noe med re og re-' kor samale. Dr. Munch mene a mine øjne har se, hvad mine øren De forelå ine bevis for dee ferdighe å besille. skulle forklare sin Tilsedeværelse som har hør. medlemskap, ingen søknad om 14. februar e Weekendbesøg. Min overraskelse For man den: Jeg forsaar alsaa oppakelse. ingen medlemsbok, forøgedes, da jeg kor efer møde Dr. nu a De fasholder pm. e eller ande ingen koningenbealing. Tver Jacobsen og erfarede. a han var il- idspbnk a have mød Dr. Munch om bevine NS illismenn a sede, for muligens 'a assisere ved og Dr. Jacobsen i Rosocl,? Hamsun aldri har vær medlem. Forhandlinger mellem Dr. Muneh og S c! m i d : Ja. Men «reen anok», hver NS- Possyre gjeninnar idligere NS-medlem som posåpner V Vedake har vi rke ' jøssingjomfruers som sal sure' øyne i nordmenn er vis e under- mann var førs banksjef, men e Hg folkeferd? Ikke før har er a han ok avskjed kjøpe man proklamer, a nå skal for- han e lie yndig sed i Nordlia, følgeisen være slu og de som hvor de var kjøpmannsforrevar NS skal gli inn i gjen i «sam- ning og posåpneri. funne». Ja så heer de. Men Da mannen døde' og eerlo hvordan er de i praksis? E lie seg kone og re barn, sae fru eksempel fra Nordre Toen: Holer al inn på å berge seg og Fru Tilla H o l er, som under sine. Hun solge forreningen eokkupasjonen var fylkesfører for er noen, års forløp, men forsa NSK både i Opland og Hedmark e posåpnerie innil «frigjørinvar før «frigjøringen» posåpner- gen». Hennes re barn var nasjoske i Nordre Toen, nærmere be- nale som hun selv. Den eldse egne Nordlia. Da «freden» brø sønnen drog ~il fronen for å løs, ble både hun og hennes re. kjempe mo bolsjevikene og var barn sa bak lås og slå, og pos- så heldig å komme ilbake, dog konore ble naurligvis berøve eer flere ganger å være såre. henne. Mah kuhne da ikke ha Hennes annen sønn var AT-offien posåpnerske, som var så na- ser og hennes daer er kunsnersjonal og fedrelands~inne som inne av Guds nåde. Hun har bl. Tilla Holer. Hun gjennomgikk a. ha egen konser i Aulaen i konsenrasjonsopphold ved re Oslo og høse forjen ros. Selv forskjellige seder. Ved de sise er fru Holer de mes begavede pådrog hun seg «ub.» ved smi- og mes godgjørende menneske i e, og hun måe løslaes. Hun kresen. lå lenge syk eerpå, men er nå Så il nyår kom de beskjed så vid bra, a hun kan skjøe fra Possyre, a hun kunne få sine mange gjøremål, da hun og- a over posj'onore igjen, og så driver en lien gård. Hennes - Fors. sid. 3 - o Nå sier han, der, 92 år gam~ mel, så god som blind og døv uen eksisensmidler. Hmi og hans husru skal ha føderåd av NØrholmens inneker, men denne gård har allid vær kosbar i drif. Hamsun sae årlig :mange penger inn i gården, nå er denne kilde om og, ross alle Ar-ilqs besrebelser er NØrholmen ilsalgs. Nørholmen ilsalgs på Himmler. Da jeg snar merlcde, a.... For man den: M:en De er mann OR kvhw,e ve nva de behi ilfældigeophold i Rosock paa s;];ker paa a de var i 1940? De yr,' og døme ham på dr:nne an uveige pengeran! I mange år grunn av norske myndigheers begge Sider virkede generende, prø- kan ikke have være i 1939 f. eks.? akeise il å dela i ersa.ning av har Hamsun væi e med NØrholmen. vede jeg ikke paa a faa nærmere be- Sch m i d : Nej. de ap som NS ifølge en papirsked, men reise Videre., [ For man d e~: De maa have væ-. lapp fra Finansdeparemene, Sis høre jeg a hele uhusake var ramle sammen, snø De var for mig dog klar, a de re i 1940? en lapp som ingen har ville see ikke var Smaaing man vilde ale om, Sch mi d : Ja. si mwn lmder men som dog var yngden ok de, kreaurene ble ilsrekkelig underlag for nynorske dommere, skal ha påfør åpen himmel. Beseningen ma redde, men de sod så å si under Dr Rudolf Jacobsens erklæring selges, gården har ap i verdi. Dee er Norges akk il, den ville uale sig fri.» Saa forseer UnuOl' eds ilbud uredde mann, som gjennom alle.0. ordre på side 65: år hadde mo il å beholde sl'11e. Oplys om be~dn!ngen ~f en.erklæ-j I, RoSock erfarede jeg saa af Himm- Afgørende for hemmeligholdelsen af. nng under eds Ilbud forsikrer Jeg,Dr, ler personlig: Rosocl[møde blev de mellem mod- menmger, som gjennom hele ok- Rudolf Jacobsen, fød 1. mai 1998 i 1) a den danske udenriksminiser sandshevægelsen og de ledende poli- :up~s~on~n ureelig arbeide Hamburg, følgende under eds ilbud: Munch hadde give møde som ikere i 1945 indgaaede forlig. or a re se landsmenn fra ulyk- Den 16. mars 1940 f l 'lee J 'e'" '" - f' ork on ra k 'par ner, og De vil erindres, a modsandsbevæke. k For disse men1'nger har 'Normodenlig paa grund af mi personlige 2) a der blev forhandle om den gelsen _ ligesom vide kredser af be- g.e M nush sin sore sønn! kjendskab il danske forhold - a ~ E:nidningsløse besæeise af Dan- f o Ik nmgen. - oprindelig ønskede a kl en ans gjerning kan Norehefen for SS-personalavdeling, gene- mark, der som følge af krl'gsbe- d er ef er krigen skulde komme e ge i ~e d knuse, selv ikke de nå- ralløynan S c mi, befaling il givenhedene fra ysk sida blev opgør med poliikerne. I den af fri- væren e makhavere, ross all sraks i civil øi a begive mig ~l anse som nødvendig.. hedsraade i,1943 uds ende pjece: ansrengelse i den rening. Ham- Rosock og der holde mig il dispci- Jeg høre ikke il de faa, der blev I «Naar Danmark aer er fri», hedder sun hadde så inderlig re da siion for SS-rigsføreren Heinrich præsenere for miniser Dr. Munch, I de saaledes, a der skal rejses spørgs- han i sin i reen sa: Jeg kan Himmler. men af dem der høre il Himmlers maal om skyld og medanvarlighed bl. vene, om. levende eller død, de D enne s k u Il e, som genera ll øj nan sab: blev han overfor mig beegne a. overfor «medlemmer af regeringer spiller,ingen rolle. ' ', Schmi sagde il mig, rejse derhen som den danske udenriksminiser. og folkerepræsenaioner (spesiel 'k:ins fe da i hele dee land illige saa vikige som hemmelige for- Hamburg, den 28. november Rigsdagen), som ved deres holdning ~a~ e enes e I?enneske med handlinger med ledende uenlandske Dr. Rudolf Jacobsen.» før besæeisen har medvirke il a' <o, og mynd1~he som kall personligheder. (Sign.) bringe lande under ysk syre og ;~l)~ef!ee vanvidd? Som kan vang>.'. (Se: Besædsesidens faka, Hvorfor ble s~v1d d ur~len gjøres.god, Rosockmøe hemme- 1. s. 151). e enna ar seg gjøre? Denne plan blev ikke gjennemfør. S.o~ kan redde Norges presilighold? I besæelsesidens sise maaneder blev sje. Hvor er de mange venner Forlik med molsafidsbevegejssn Olesen, s'. 64: «De synes ufaelig, a ~n' begivenhe!, der som RQsockmøde sæer skel i Danmarks hisorie, har kunne hemmellgholdes i over i aar, naar henved 20 personer ilhørende o forskjellige naioner har være!mplicere. En række omsændigheders samvirken har bidrage heril~ Han nevner a de yske viner av fryk for repressalier ikke hiil har og hvor er de mange som sole' indgaae e forlig, hvori de bl. a. seg i glansen fra giganen? besemes, a modsandsbevægelsen Norge har for all framid nl1'sskui de avholde sig fra e opgør med kr poliikerne, der il gengæld gav m. _ e ave på å bli regne med bev. vidgaaende indl'ømmelser 'i form blan. kulurnasjoner, hvis lanav repræsenaion i «befrielsesminise- de Ikke sraks ryser av seg ureens gjerninger. rieb>, forfølgelse og inernering av po- 'Billingsad, februar Forsees side S - Arne Bergsvik.

3 2 8. MAI Lørdag 10: mars 1951 \ :.._-----~ ;.----:-- '. Sifelsen norsk Okkupasjonshisorie, 2014 «Vi er ikke hwbrylere» II REFLEKSJONER II Redakør Forreningsfører Konor: Arvid B. Arnzen Pe7 Kvendbø Fløyveien 25, Kr.sWld. - Telef Redakøren Abonnemenspris Ir. 16,00 pr. år Ugi av J.neressenskape 8. Mai Dee er fasien! l 'denne forkjeringens id vil de vel være vanskelig å få ørens lyd for en påvisning av NS-folkenes økonomiske og finansi~l1e inn- i \,:~~ij~l;1.:m;1~l!:i.;::..!:i::;i:. sas under okkupasjonen. Alle insanser synes å ha lag an pa svar- I g maleri og vil ikke levne dem ære for en skilling. De kan være vel: gjørende å friske opp igjen, hva sjefdirekør i Norges Bank. sa l Kringkasingen 14. mai 1945, alså i.den allerver~e heziden: «Heldigvis ble man redde for mange mngrep, fordi yskerne og II NS sod mo hverandre». Eller la oss nevne de 789 mill. kroner, som ugjorde de norske imporoverskudd n:ed Tyskland i o.kkupasjonsiden, en neogevins~ for. Nor~e, for~i ~ysklands clearmgsilgodehavende fra okkupasjonsiden Ikke blir ilbakebeal av Norge. Og la oss videre gjengi fra høyeseresdommen over RaVl1er og Sandberg, som i sine sillinger «i rik mål har. gavr:e land og folk økonomisk og forsyningsmessig», eller Frehelms v~rkso~he, som. «har ha posiiv heldige virkninge~ for.landes ~ærmgshv», Irge~s l redning av hjemmeflåen, løs ansla bl 300 mill. kroner og AT S I innsas som i e hemmelig PM av 4. augus 1944 fra Forsv.ar~~ overkommando i London ble karakeriser slik: «.. :. AT ~lil 11 virkeligheen er en av de bedrifer som har ufør h~ ar~eid f?r y:.-;kerne, mens den i sor usrekning har ufør arbeide il varig I verdi for lande»..,. Vi kan gjerne forsee med å siere, men vil heller se h pa i de kommunale syre, der hvor sifarende ordførere sa og :voke~, på sin bygds og bys velferd og ineresser. Eer gjeldsreduksjonen I 1939 var den samlede kommunegjeld ca mill. kroner" og den ble i okkupasjonsiden nedbeal il ca. 750 mill. kro~e:r: for sa under de nye syre igjen å sige il uhyggelige høyder. Rlk!gnok var,de pengerikelighe under okkupasjonen, men de skulle b~de fas hand og klarsyn il å baue seg fram mellom de mar:g~ skjær og sanere kommunenes gjeld under slike forhold og sambdlg sørge for deres sosiale velferd. i Til ross for alle disse dokumenariske bevis har selvese høyese- : re gå u fra, a NS hadde påfør lande sore ap og a NSfolkene var solidarisk. ansvarlige for dee - noe so~ ~åde professor Andenæs og professor Casberg fan grunnlovssridig.. Høy~sen. bygge på en oppgave over ape framlag av ErsanmgsdI~ekora e, en oppgave som aldri har vær offenlig kjen og anerkjeni og hvis opphavsmenn er ukjene. Eer de~ne oppgave skulle N,h' kose lande 281 mill. kroner, og de er di~se som da,skal dekkes Av Erling Bjørnson DIREKTØR ARN~' BERGS VIK vted skjebnens spill ble jeg s\tekkes, a slik var mulig! A gj<>nnom de ersaninger so,m små o~ s~ore l!lll~n NS Idømmes 1 førs i na ferdig med ~i- sugge!3jonen skulle dreve meg som inndrives med hård hand av rudkjære JurIser som har a I rekør Arne Bergsviks mekige sålang! a jeg under haes nar. denne rakkerjenese på seg, ' bok «Vi er ikke forbryere», og kose kunne forråde mi fædre- Vi har kreve de idlig~re og vi går u fr.a, a de soll!- Er~a- spanan skrev jeg,ned på bo- land, des ære og ånd. Umulig! ningsdirekorae på e slik grunnlag har mndreve, sar ~~ ~n kens sise side: Jeg føler meg Men akke meg il å være «landssærlig kono, da saen må være forbered på ~ beale dem l a : glad eer å ha les boken a jeg forræder» og «døm» ved ulov - både fordi NS ikke kan ha påfør saen shk~ a~, heller ve.r ikke har ilhør den bande, som lige lover, mo å være en av imo, og fordi de juridiske grunnlag for e solidarisk-økonomis regjere eer «frigjøringen», disse «folkes kårne» eller høyesansvar er svikende... d men var «landssviker». eres lakeier som knesae de- Denne form for sraff ble unnfange l en overopphee!d, ~ Jeg lå formelig i angs og 'e lovverk! proeser var forgjeves og da mak var re. Men de, som lap~ a enke på min soringsid, om /. _ «Vi har vår karaker og finne en velkommen innekskilde f?r saen i denne form o~ ho~- også jeg kunne a slik skade noral i behold, vår samviighe fie'kasjon, vil bli skuffe, når oppgjøres dag komm~r o~~k~' e: på min sjel av semmen fra Lon- er ren», sier Bergsvik i sin bok, viser seg å være en dundrende underskuddsfoz:enm?" l 19n:e don _, av den hjemlige propa- som i sin helhe kan gi meg al ble «hele folke av juriser» og me~løpere sa l ~rbelde, men 1- ganda, a jeg kunne vær med jeg kunne ønske å si., bi' ingen gjenreisning, bare udyprung av kløfen l sa:ru~ne me e ensemmig Soring og opp- Aldri er de komme u en bok lom dem med «nasjonal holdning» i alle dej?-s a~s ygnmger of? høye il norsk lov den grunn- som i den grad har rense lufen. l dem som hold maskinerie i gang.i okkupasjonsb~en me:l e ~a lovssridige landssvikanordning ~lle bør lese den. Den syrker ~rl?,..på.ageijg gqd resula;. Dee er faslen, % den er Ikk.~ :i;g~ror~i den flykeleregjering ~ed l0jr ide «døne», ~en dømmer o~ vek '. for dem, som syrer l dag og lukker øynene for de Vlr e ge ge, brake med ~eg ~lbake ~y ker de skyldige. Engang VII denhold T sber Norge. Om virkelig mi nasjejr ne bok være den sore kilde for Vi sluer i dag med å SIere direkør Lorenz Vo~ l«øn h 19 nale sinnelag i den grad kunn~ idens begivenheer i Norge un- Blad» 11. februar 1950: «Alle er klar over a oppgjøre ove,r e ~ ,. " _" L VI KOMMER OSS! Soringsidende for 1950 er ferdigryk og omsend il de nyheshungrende se hel hus, Seksårsdagen for denne briisk-amerikanske udåd, 13. februar, ha inlidlerid få yskerne abonnener. Vi noerer i øssonen il å rekke fren noen sluspuren 18. februar. De forelå da 2424 sider Soringsref~raer, 640 sider odelsingsdeba og 193 sider lagingsrefera. Nå er de vel ikke gullkorn al de som er senografer, korriger og ryk; men de hører med il de demokraiske reigheer, a den som vil skal få anledning il å lese de som virkeljg blir sag i de åpne møer under' soringskuplen. all som illusrerer ødeleggelsenes vedersyggelighe mennesker ble smadre il døde i løpe av 90 minui:er naen il dødssøndagen 13. februar 1945, da 1800 engelske og amerikanske bombefly slee u denne byen som var uen noen som hels miliær eller sraegisk beydning. Dagen eer kom denne riumferende melding fra London: « A de kommer sen, skyldes formenlig brannbcmbcr ble kase ned over den demokraiske arbeids innsasen og den merkelige unghørheen overfor selvese sasminiserens mes silkebløe og innsmigrende bønn om sørre produksjon. Men - bedre sen enn aldri. Krave om I full offenlighe er omsider oppfyl for denne gang. Hvorledes de så blir i år, ve vi ikke. Og vi er uen sasborgerlige reigheer og den slags, og kan derfor ikke i spørreimer eller inerpellasjoner see presidenskape noen reaksjonsdreven rake i enden for å få far i ingene. - Engang for lenge siden ble de sag, a Norsk Telegrambyrås iniialer NTB skulle ulegges slik: Noen id bakeer. De semmer ikke i dag, men vi er bange for a Soringsidende har arve sendrekigheen, DET ER INGEN SOM VIL TALE OM DRESDEN, fordums en av Europas vakrese byer og i dag bare en enese sor ruinhaug, hvor man kan gå kilomeer eer kilomeer uen å finne e ene- -:- må vi være sole over a han er NS! De som særlig har. grepe meg i boken, er den nasjonale ånd, som lyser u av den. Men også her har makhaverne med sine lakeier i presse og poliikk forsøk å forskyve sannheen. A de som flyke i farens sund fra ulik og ansvar, og kom ilbake ~ed de ondese budskap Norge noensinne har få - er de na-i sjonale og vi «døme» som hold arbeidslive ved like, og fulge inernasjonale overenskomser og aldri svike plikens vei mo Norge, er de unasjonale. Aldri er vel begrepene sa mere på hode. De er lives gjerninger som viser de nasjonale, ikke makeu1:i avgjørelse. Og ingen bruker serkere de nasjonale - enn de som viler. E nasjonal sinn kan ikke forenes med forfølgelse av ens nese,eller ved å svike Grunnlovens klare ord for ad «10- Dresden sammen med hundrevis av 4 og 2 onns sprengbomber. De unge amerikansl;e bombefly, som i dag forsae bomberaiden, kase ned om kr onns bomber over Dresden. Flybeseningene rapporerer, a røken seg opp il 5000 meers høyde». De var flykningene fra øs, som av fryk for russerne hadde søk ly i Dresdens parker, men de regne ikke med de vesalliere. Russerne bombe ikke noen byer, de forerakk å finne dem inake for da ble bye sørs. De vesalliere hadde bare e mål: å ødelegge mes mulig, å drepe fles mulig uen hensyn il a Vesens kulur fikk e sår, som aldri kan gro. EN DEFINISJON AV DEN AMERIKANSKE UTEN RIKSPOLITIKK ble 13, februar 1951 (seksårsdagen for DreDdens ødeleggelse) forkyn av presiden Truman under en samale med oe miliærpersoner fr,a Alanpaklandene: «Vi ønsker a alle mennesker skal være lykke. lige», - - Vi ve ikke, om han da enke på de vergeløse øsflykninger, som omkom i Dresden eller på aombomben over Hiroshima, men de kan jo hende a de er lykkelig~, som bra forlo denne verdens jammerdal, hvor nød og fryk preger hundredeall av millioner mennesker. De er- vel og blir vel med Trumans sore ord som med Alanerhavsdeklarasjonen: De er ord, bare ord, 110m kanskje kan døyve en opprør samviighe for en id, men som ikke bringer menneskeheen e skri videre. Afenlandenes undergang er deres ege verk, men de vil ikke se og forså. Og ord bringer ingen redning. NAR VI TALER OM LYKKE, må vi enke på de baliske flykninger. De eslendere, som er i land-, flykighe og som på \lenne måe redde seg fra. de russiske bødler, holder på i. danne en verdensorganisasjon. Den he~r De frie eslenderes verdensomfaende cenralor-

4 Ole «neie l.ouiel. av JW-li::H,CL-7,> Ul;; lu<;;ulloj:''''j.c..." 4... ~.,,,.~..., k " ~' -- bi' ingen gjenreisning bare udypning av kløfell i samfunne mel- ganda, a J~g unn~ vær me - jeg ku~ne ønske å si. I de. De er lives gjerninger som, lom dem med «nasjo~al holdning» i alle dens avskygninger og e ens~mmlg Sormg og opp- Al~rl er de komme u en bok viser de nasjonale, ikkeml;l.kdem somh()ld Sifelsen norsk maskinerie Okkupasjonshisorie, i gang 2014 i okkupasjonsiden mea e så høye ~l~ norsk lov.den gru~n som l den grad har rense lufen. ensavgjørelse. Og ingen bru ~'... påag~l~god resula. Dee er fasien, Qg den,er ikke ~m.ig~ende i l<?vssndlge "la~~ss.vlkanordnm Alle bør lese, den. Den syrker ker serke,;e de nasjo~ale - ~nn, \ for dem, som syrer i dag og lukker øynene for de virkelige for- den flyk~,regjermg ~lbeq ko~l,de «døme», ~en dømmer o~ vek~ de som VIle:r. E nasjonal smn hold. _. ge, brake m.ed ~eg ~ ake ~l,ker de skyldige. Engang vll den- kan ikke forenes med forfølgelse Vi sluer i dag med åsiere direkør Lorenz Vog i «Tønsberg Norge.. Om vi:kelig mi nasjo- n.e bok væ~e den so.re kilde for av ens nese,eller ved å svike Blad» 11. februar 1950: «Alle er klar over a oppgjøre over hele nale smnelag l den grad kunne Idens begivenheer l Norge un- Grunnlovens klare ord for ad «10- linjen beegner e nederlag for gam~e anerkje!1e norske,:er~ier. Vi d~r o~ eer okkupasjonen. E vens v~i» å.dømme:.. er komme ned i en sump hvorav VI må arbeide oss opp Igjen.» som den inngåe, avale måe sar m~nne om de moralske for- NaSjonalIsme er a syrke mdlpålegge de. Eer å ha begrun- fall kngen brake. Og kommer vide i sin gjerning og dermed ne de nærmere sier reen a ikke den fulle oppreisning vi gjør skjerpe ærgjerrigheen og, ikke de i nærværende ilfelle ikke kra~ p~, vil den hisoriske e- g-jøre en usikker ved å nasjonaforelå ilsrekkelig grunnlag for erld gl den. lisere bedrifene. De er kommu Soringsmann W righ og a disponen Wrigh var berei- Boken er objekiv i hele si nisme og ikke nasjonalisme. De ge, lang mindre forplike il innhold og uen ondskap, men er den ideologiske lære for de pressedire}{orae. på egen hånd å oppa lån hos nevner mange menn, som uføre fedrelandsløse. Nei, er de noen Pressedirekorae og a Presse- og gikk for a n i «samarbeide som er nasjonale, som elsker si Tvis om e lån il avisdrif under okkupasjonen. direkoraes krav ikke kan aner med,fienden», men som gikk fri fedreland - så er de neopp kjennes i boe. en hver forfølgelse, fordi de ikke vi «døme». Vi handle ueluk V I har moa e dokumen som skifesamling i boe 5. juni 1942, Sakens videre skjebne er oss var innmeld i de poliiske pari kende av kjærlighe il fedrelanmen ikke anerkjen, da man ik- ukjen, men eer de ersa- Nasjonal Samling. de uen poliiske spekulasjoner illusrerer hvorledes selv de i dag så «gode nordmenn» så på ke fan a gjelden var sife på nin~sansvar som NS-medlenmer I dag sier disse «gode nord- eller pariparoler. Vi har Norge sillingen under okkupasjonen. en for selskape forplikende kollekiv er bli ilplike i 'menn» i sore sillinger, smykke i våre hjerer og ikke bare på De er uskrif av skifeforhandlingsprookollen for Porsgrunn I' juli 1941 ble de slue en også herr Wrigh er saens nen ren laerlig å enke på - kupasjonen under krigen viser måe.! beale, skulle de være klar a 'i kongelig nåde. De er i grun- leppene. Hele vår ferd under oki en vis mellom Kulur- og avale mellom formannen i sy-! skyldner. Med rene og reners og mange er de sarkasiske be- dee. Ikke mins a vi sende Folkeopplysningsdeparemene. re i A.s Skiensfjordens Presse, rene skulle beløpe i dag ugjø- merknin~er forfaeren gir. Og- våre sønner i kamp mo ideologdisponen Carl P. W ri g h (den re omkring kr så i så henseende en underhold- en fra øs. ved Pressedirekorae og Skiensfjordens Presses konkursbo nåværende soringsmann) og Dee måe være en sak for ønde bok og en kunnskapsmeng- Og Bergsviks bok har syrke 23. okober Pressedirekorae om a saen Riksrevisjonen å eerspore, da de med siaer fra inn- og uen- vår nasjonale sinnelag - men IfØlge A.s Skiensfjordens Presses bøker hadde Pressedireko sae drif under den av NS inn- 'av saskassen og Pressedireko-den med sigende in~resse og forfølgelsen. skulle ye lån il blades for- jo pengene vierlig er gå u landske kapa$ieer. Man leser samidig avslør hulheen av hele rae ved konkursens åpning sae redakør. Reen finner be- rae med sin upregede sans for sier i den sørse beundring La oss så kjøpe denne bok, låvis a Wrigh har opprå på re og rikighe har gior hva over viden og klarhe hele bo- 'le den u slik a så mange som e ilgodehavende sor kr i selskape for lån ye egen hånd uen noe manda fra gjøres kunne for å skaffe penge- ken gir. Så sørgelig de enn ~ mulig kan lære oss å kjenne og suksessiv fra okober 1941 og syre og a selskape må være ne ilbake il den opprinnelige for vår land a en slik kraf den nasjonale ånd som lede vår framover. Krave ble prøve i uen ansvar for de forplikelser eier. l er sa uenfor sin livsgjerning a:', beide. Ufenl'ikskronikk Bak gudenes hellige fiell LYKKE, må vi enke på de, baliske flyknin- 'ger. De eslendere,som er i landflykighe og soill på cienne måe' redde' seg 'fra d~ rus/:iiske bødler, holder på. A. danne en verdensorganisasjon. Den heljr De frie eslenderes verdensomfaende cenralorganisasjon, som skal forene alle landflykige eslendere i deres kamp for friheen. I høs ble de hold e møe i Borås med represenaner for 30 esniske organisasjoner i Sverige. De er ca eslendere i Sverige, ble de opplys, og de har sa seg i spissen for organisasjonsarbeide, som allerede har få ilsluning fra e/:llendere i USA, 8000 i Canada, 8000 TY/:Ikland og 5000 i England. Organisasjonen håper på a vesmakene vil berske den som de landflykiges cenraie poliiske represenasjon. Og /:lå kjemper de videre den nær sag håpløse kamp mo kolossen i øs, som fikk Roosevels og Churchills velsignelse da jerneppe ble skjøve mid inn i Europas hjere. Og enda aler man om a alle mennesker skal være lykkelige! ~ Sang - musikk Personer med ineresse for sang og musikk kan få bli med under ledelse av organis i Krisen Samfund, Kyrresg. 1, Oslo. Henv. på møe hver sønd. kl. 19 eller il soknepres Andersen, Ski -- I allianse med sovjesyres sas-i påskudd av vienskapelige forsk, berake dem som verdens sør-li førse omgang innledningen il sysem. De vil bli lokke med a ninger de veslige Thibe og se?g, mes ubevingelige M~gi- ~()v,ies i~disl~e projek overdra gi India en dominerend, e POSiSjOn, I fan land, so,m egne sig forrin- nolmje. Men dee er en skjeb- Il de kmeslske kommuniser i Asia, med russisk kanialog le- lig il å bli omdanne il kjempe nesvanger feilakelse. Syd for som jo kan hevde a de bare be~ vering av maskiner il en h0ys~ messige miliærbaser, hvorfra Himalaja ligger rikignok e frir en kinesisk provins. Når så nødvendig indusriell uvikling, India kan rues. :Man kjenner al- bred malariabefeng jungelbele kommunismen er eabler, kommed levering av hvee og andre lerede dealjer i disse planer, som idligere ville ha vær en mer de russiske konrollører, råd'..i levnedsmidier il en sadig sul- som også omfaer flybaser på barriere mo invasjon fra nord, givere og «spesialiser» - der ØADiIlOliiill!lÆ!Il E rlj,.._iiiiii' ende befolkning. Som moydel- de sore innsjøer og de vidsrak men i dag er slike vanskelighe- som i Polen, Tsjekkoslovakie, AR DEN KLOKE og innsiks de ble klar over a de var in- se vil Sovje kre,,:e jue, mangan e sleer nordøs for kongerike er overvunne og veien ligger Ungarn og alle de andre overfulle indiske sassjef,,pan-i disk område, men de viser, hvol' og andre sr,aeglske mangelva,- Nepals nordvesre hiørn~ og ~a- åpen, førs fra lufen og siden vundne saer. Da vil de sore N di Nehru, søker å gyde olje på flyende grensene er og hvor rer. som I~dla ka~ lev~re. HVJS Ire 500 km. fra Ne:v DehIl, IndIas på landjorden, hvor de unge søepunker og de vidsrake de opprøre vann i Lake Sue- nær de kommunisiske okkupa- \ IndI.a avslar.e slik.ilbud, vlli hovedsa? Fra disse baser kan panserkollosser baner seg vei baser ved Gudenes fjell og på cess, er de ikke bare for om sjonssyrker er komme. SovJe, ved hjelp av sm a~l~rede hele IndIa usees for lammen- overal.. Selvom Himalajafjelle- de sore innsjøer bli ubygge og mulig å redde FN's vansirede Tibes innlemmelse i Kina og v~luvlklede feme!<?lonne l In~ de lu~a~grep, som de vil va::re ne i populære bereninger er be- Ves-Thibe underlag' sovjes ansik. Han enker selvsag dermed i sovjeineressenenes sek dia og ved,den, miliære russel umulig a ~vverge, da basene hg- ryke for sin,åke og voldsom- Turkesans-komn;larido, som beførs og frems på si ege lands or er de førse skri. De ne- fra basen~ l Thlbe see lande ger ~ak fjellpassene og disse er me snesormer, er de Lden hen- egnende nok har,hovedkvarer sikkerhe, og de e rue mere se er Tibes omdannelse il e under fys~sk press, og de er med le a forsvare mo angrep syd- seen?e ikke så farlige.som de eu i byen Khoan i Sinkiang, Vesenn noensinne _ denne gang sysem av. kommunisiske mili- dee fysiske. p:-ess fo:- øye. a fra og, lik.e le å passere nord- rop elske Alper og l Sydves- Thibes nordlige nabo. fra nord. De er nemlig noe som ærbaser. Når dee er gjennom- ~e,kommumsiske Kl,na s.ees fra.\dlsri~ene. syd f~r buddhi- Thibe er sikbarheen umerke A man her ikke sår overfor kalles "Sovjes indiske projek». før, sees den kalde krig inn fra 'mn som erobrer av Thlbe l før- senes hellige fjell Kallas, gude- Heril kommer a de er e fruk kandesøperier viser Pandi Nel! og de er planen for den kalde Himalajas. fjell, hvorved India se omgang. ne~, holig, i Sydves-Thibe er al- bar land hvor de produseres rus oppreden' i,fn og USA's krig mo India. Den er allerede og des nabolande skal vinges Mere enn re års forberedende lerede fra naurens side en ene- korn, kjø, melk og smør nok vilje il å hjelpe India med korn begyn med de kommunisisl:e il underkaselse med de mål å sovjerussisk spionage er gå for se giganisk lufvåpenbase, som il selv en sor hærs behov åre i den kriiske siuasjon, som lan Kinas invasjon i Tibe, de fjer- inngå samlingen av sovjerussi- u for realiseri,ng av denne PICln.! kan ~bygges med minimale, om rund og i buddhisklosrene har de nå gjennomlever eer ørken. ne og lukkede land med de uane ske vasalsaer. Og dee ve Pandi Nehru, Fm ko.snmger. Og de lokker lkke de gjennom århundreder kon - De sorsile planer om finansiell de muli8'heer. De siver lie u De er en klassisk russisk drøm sine eerreningsagener i Th:- mms fordi de har radioakive san ligge lagre ma for e par hjelp il de såkale ilbake ligom denne aksjon og de sise vi dee å vinne adgang il De in- be, Sinkiang, Afganisan og Sov- soffer, som russerne er grådige år il bespisning av de sore pil- gende land er også e ledd i mo har se, er en erklæring fra den diske ocean gjennom en erobring je-cenralasia, likeså mege som ~er og s~~ deres «vienskape- grim skarer som samles der. offensiven fra den annen verindiske viseuenriksminiser av Thibe, og hvis ikke India fra sine sendemenn i Peking og h?e ~kspedis)oner}) har konsaer De er derfor klar a de er dens side, Taugrekningen er i Keskar i de indiske parlamen søe av Vesmakene og Moskva har han i de sise år pa sm ~g~nere ferd i egne~, hvor mege som lokker, og med en full gang, men mens den pågår '13. februar 1951 om a kinesiske' dermed menes forrinsvis USA moa så mange innberenin - gr~nselmjen~ mellom IndIa og splidakig verden ves for jern- er krave om Asia for asiaene syrker under framrykkingen. i - Iran reffe effekive moforan- i ger, a, de danner e hel billede ThIbe er VIlsomme og flyende eppe og en korsyn Asiapob- reis med fornye syrke. Og de T,ibe hadde besa byen Ri,ma in- salninger i god id, vil den dag j av Sovjes indiske pr.ojek. ',S, ei, India har aldri vær gjensand I ik,k fra de hvies side har Kreml e problem skal vi se li nærmenenfor den indiske grense. Rik- komme da sovjeregjeringen vil sen som v&ren 1950 g)ennoms<j- for invasjon nordfra over Hima- dikaorene e frisende le re på nese, gang. ignok rømme de byen igien da oppfordre India il å gå inn i en ve russiske ekspedisjoner under! lajafjellene og man har vel også spill. Av psykologiske årsaker er -'

5 ~ i\,\! I,!,; \ Lørdag Sifelsen :1h norsk mars' Okkupasjonshisorie, R.MAI 3 Voldsom opphisselse I Danmark - - gjor, mo(!',and. Formaale med hans I der skulde forholdes, naar yskerne henvendelse var a formaa general- kom. audiøren il a undlade a foransale I Generalaudiør Pirschel har l 1945 en nærmere undersøgelse. eller 46 udførlig redllgjor for - Fors. ra sid" J - lers agiaion i Radioen». I den sam- modsand under besæelsen s fuldmækig L ei f e r sig efer ordre l Den her refererede episode yder denne sag overfor,den parlamenariil generalaudiøren; han var mege paa, a der før den 9. april il i alle ske kommission. I ingen af de siden liiske fanger, og sraffrihed for de I m~ skrivelse forsvarer han samarbeids- 78.) af modsandsbevægelsen udføre «lik- I poliikken, om hvilken han udaler, Eer al foresående forsår man forbeholden, men gav dog udryk for fald nogle poliimesre er udgaae en 1945 hidil udkomne i bereninger videringer». «a ingen anden poliik kunde have a general Pancke eer en fælles :ro- a poliie vidse a Danmark vilde forrolig meddelelse om, hvad der fra kommissionen findes episoden Dee forlig, som prof. Hal. K o c h give e blo ilnærmelsesvis saa god kos kale Alsing Andersen «en v1ielkalder «de uhæderlige Kompromis», resula. Og saaledes kunde de sikker dig flink fyr.» (kfr. Winding Chrisen hlive besa, og a der ikke vilde blive foresod, og en insrul{s om, hvorledes omal.» er i de hele bleve overhold av, par- h,ave forsa indil Krigens Sluning I se.ru: ski'. av 25, mars 1947 il juslsnerne og har i væsenlig grad modvir- il Gavn for de danske Samfund». miniseren). ke, a offenligheden kunne bliv- be- (Se: Oluf Pedersen: Den Poliiske Fin"nes samalen mellem Himmler og Munch kend med Rosockmøde... Skarpes er, maaske forlige bleve angrebe av landsressagfører L in d - Rosockmøe var kjen oppa på lydbånd? - Munchs manglend.e alibi. g a a a l' d P e der a e ni en arikel i På grunn av den uro en offisiell var klar over a forspille il /Danmarks besæeise ikke kunde aale «Fri Danmark» den 5. april 1946, hvor Mannen som visse om de som skal skjules, og «oppdagelse» av Rosockmøe han aiger: dagens lys, og de var Hans Maje «Den værse følge af kompromise var dog a man maae se paa, a de samme fulk, som hadde olerer fri- som ble boikoe. fordi han ville ha amnesi eller urenskning il ops! kcrpses opreelse og opmunre il Olesen s. 42: «Der Vår baade i Dan- værnemag a der ikke blev iere indræden deri, og som hadde oppford- mark og Tyskland kredse, der regne- ab»... " re il værnemageri (krigsprofiørvirk- de med, a besæelsen ikke var uvar- Olesen s. 29: somhed), som hadde advare mo sa-i sle, eller a der. endog forelaa en af- Wehrmachs egen berening 10."("0: boage og fremsille angiveri som en ale mellem de o lande herom... «Paa grund af, mangelfuld befal~ngs borgers fornemse plik, nu fikk lei- I en ski'. H,,,asminiseren, ud en- udsedelse il de danske ropper lroll1 lighed il aa rehabiliere sig ved a riga- og jusisminiseren af 14. mai de enkele seder il mindre refninfremsæs love, der sraffede de men (Sch!,!sedsagen bilag 14) der ger, men disse ophøre, da de danske neskei', der havde fulg deres opford- her gives r~ksrak, meddeler Chrisring. syrker blev gjor~kendmed deres Dee var simpelhen uansen- mas Møller fra en kilde som han anser regerinl;"s besemmelse 'om, a der ik dig.» velunderree, følgende opplysninger: ke måe ydes modsand.» «Opfaelsen i Berlin i Rigsuden- sees il side. Ine lands hisorie er fri for den i den gode hensik eller aven forhåndsavale om plasere forielse og konsruksjon aven høyere «s ann he». beseelsen av Danmark ville volde i de danske samfunn - Hva vil Danmark si hvis de og også i Norge - i dag, som graves fram e lydbånd som gjengir forhandlingene mellom Munch ellers, har nok å grue seg il er mosanden mo en slik erkjennelse ganske virksom, naurlig og Himmler? vis. I en arikkel i de norske Den DANSKE, AVDØDE Morgenblade for 2. mars i år søker derfor en herr Ole Smih KONGES SPONTANE i en arikkel med den karakerisiske overskrif: REAKSJON 9. APRIL Olesen, s. 76: «Vor adøde konge «LANDSSVIGER-OPERATION ROSTOCK» å bagaellisere d~ framkomne Wiuson Ohurchill om Danmark8 opplysninger. De framgår imidlerid av arikkelen den vesen- Olesen, s. 30: «Den yske beseelse. lige ing a de ennå ikke er l ab h ri Hiler skaffe dav. uenriksminiser genera s ar ove or Olesen, s. 30: «Winson.- Churchill Munch e alibi' for møedagen ldæ f l d N l' er re,a e oge mo orge har i sin bog kul). følgende a sige om,', Danmarks beøeelse: Rosock den 17. mars Herr ikke kunde gennemføres, dersom «Danmalik blev hurig løbe over. Smih skriver nemlig: «Nu av- Danmark blo sinkede de yske ende efer en formel modsand (<<a for?øde uenriksminiser Munch var ropper i 10 imer, indil den mal resi,ause»), i hvilken nogle fa&. l København lørdag den 16. mars, engelske Alanerhavsflaade kungardere blev dræp». (Overs. fra Ch.:, hvor,<d~værende direkør Mohr de JUla norsk erriorialfarvand. The Second World W~r,. l. The Ga.. ale med ham kl. ca. 11, og riksminiserie er den, a der vierlig Tilfelle har ligge en klar" afale mellem de danske Udenrlgsminiserium og de Vilhelm Buhl yske om, a den danske regering ikke skulde modøæe sig, a Tyskland paa Olesen, s. 78: «Buhl var finansmini- e eller ande idspunk under krigens ser og fremsaaenda medlem af den forløp sas. sig nødsage il a age regering, der Sende Munch il Rosock. Danmarks neuralie under sin be Den 8. arril 1940 kl. 13 j'av skyelse, men a denne afale kun han som finansiminiser grænsegendarmerie uilørækkel1g er bleve overhold a'! ordre il a der ikke maae den danske regering, som ikke for skydes ved yskernes grænseoverskrideise. hindrede a der blev yde miliær Dee var i srid med den 8aa- modsand i Sønderjylland, og derved ende forholdsordre.. udsae afdel1nger af <.en yske værne I besæeisens førse aar var Buhl mag for fare sam udsae landes en hyppig gæs hos den yske gesand egne soldaer for iunegørelse i en v. Ren h e-f i n k. De vake pinlig haabløs og formaalsløs modsand mod opmærksomhed hos de andre gæser, den yske indmarch. Kun derved a a han plejede a blive ilbage bos den yske vernemag sandsede indmarchen og gesandpare, efer a de andre var aivenede regeringens gaae. nærmere forholdsregler og -ordrer il I sin radioale den 2. sepember 1942 den danske uvskede den yske opfordrede Buhl direke il bekæm. pelse a saboage og il angiveri ai sab9ører. Han sagde: «Vær med il a gøre de klar for alle, o( navnlig for de unge, a den, lom begaar 8&' boaga eller hjælper med deril eller overfor myndighederne ilbageholder viden om aaboajeplaner eller undlader a medvirke il opklaring a 8& boage, handler ilde mod si fædreland». Hvor mange arresaioner og mishal1dling-er har Buhls ale ikke ka.e de danske frihedskæmpere, fordi man i den parlamenariske kommiseion: rof!de,)il. de var ap regeringsvenlig... iliyer-f" fald en illadelig - handling a belæmpe saboagen. Der sod hering Sorm, 1948, s.'16el).,mener (uh. her). «a have al I «Miliår-Wochenbla» nr. 45, Olesen forseer: Der kunde nævnes med~am ved 16-bden efer e 1941, sp ff., skriver major alrlge anre enkelheder, der viser udenrlgsnævnsmøde~.. ~andag i den yske generalsab, MaMer: a man fra dansk side paa forhaud ~orgen. var. Munch igjen l uen- «En av de mes avgjørende havde vedage ikke a yde mod nksmilllsel'le. Men de er klar f nin f f lo sand. Med abe av kun reen SOl:' a il besvarelse aven slik gr, an-, oru se ger or a e, ge daer blev hele lande besa i løbe dios sashemmelighe måe IruWle lykkes, var a Danmark af kun o imer. Men førs ved oplys- alminnelige borgerlige hensyn ble besa hurig og fullsendig. ning om Rosockmøde kan de danske folk blive oplys om grunden il yskernes uforklarug hurige erobring 8.f Danmark». Skyles avalen forræderi - eller anredde svarsbevise menns ønske. om å Danmark fra ødeleggelse? Possyre gjeninnar - Forsa fra side l -..., sæs hensig a der skulde komme en regnskabes dag. Umiddelbar efer 9, april reise der sig i dele a befolkningen en skarp kriik mod miliære. - I denne anledning udale Kongen il den kommanderende general, generalløjnan W. W. P l' i o 1': «Vil De sige il Deres officerer, a de skyldige for begivenhedene den 9. april vil blive drage il ansvar for rigsreen, naar vi engang aer er os selv.» Danmark var veien il Norge. Forbindelseslinjene il Norge gikk dengang uelukkende via Danmark og de danske farvann. - Allerede den 9. april kjøre de førse forserkninger il Norge gjennom Danmark oc. veier og jernbaner. I de følgende uker, da der jagedes u-båer i Kaega, da de ble kjempe i Mid-Norge og om Narvik, d a så man Danmarks beydning som kamp- og forserkningsbasis i de norske felog, innil dees seierrike avsluning i full omfang.«hvorfor ier den norske presse? Landsjene, 29 år, husmorskole, ønsker pos hos enslig, ærlig hem, ung eller eldre, hels i by eller nærm. omegn. Bill. mrk. «April-mai», dermed skulle al være glem fra en dys for si nasjonale sinne nr. 88. Saens side. Men de var dem lag, a hun sår disse siklerier s<-m ville de annerledes. De fin- over også. Men de er da beviser,nes allid noen små mennesker, for, a ondskapsfulle mennesker Gårdsarbeider, som har for vane å see muld- forseer kampen, selv eer a 33 år, ønsker ny plass fra 14/4. Olesen s. 43: «A Chrismas Møller konsaerel, hvad de var, der var fo- varparbeide i gang. Og denne myndigheene har gi opp! De Anbefalinger has. Arb. gjerne var klar over a der forelå en saadan regaae i iden før den 9. april og' gang ble de også gjor. De ble I har vær en hård påkjenning for selvsendig på e mindre gårds afale, fremgaar ogsaa a Knud Høj- derefer. Ha.n kommer genagne gan- av o uforsonlige jøssinger sa en mor, selv og sie i konsengaards forklaring den ::;18. aug"ll:j41, ger Ulbage il de spørgsmaal Og! gang en aksjon for å få 'sune' "rasjonsleir og illike se sine prek sendes il dee blads eksp. under bruk. Opp!ysn. med lønnsilbud lægger ikke skjul paa sin skuffelse i '.underskrifer på en skrivelse il ige par!) måe vandre i fengsel. Bill. mrk. «Øs.. eller Veslande» «Chriømas Møller mdner, a de den henseende, "ide han siger, å de P~syre, orna fru Holer ikke Daeren ok vann og brød på nr. 86. for ham har være en plig under de il rods for genagne skriflige hen- mie få poskonore ilbake. I Bredved for å gjøre pinen kor. forvivlede forhold (1940) a ræ de vendeiser il Munch ikke har være kaffeslabrasser og «misjonsmø- Og dee skal vi glemme? De deise

6 var klar over a der forelå en saadan regaae i -iden før den 9. april og afale, fremgaar ogsaa af Knud Høj- derefer. Han kommer genagne gangaards forklaring den :28. aug,.lu4;z, ger ilbage il de spørgsmaal og Sifelsen norsk Okkupasjonshisorie, 2014 i den parlamenariske kommission: lægger ikke skjul paa sin skuffelse i «Chrlamas Møller mener, a de den henseende, 'ide han siger, å de for ham har være en plig under de il rods for genagne skriflige henforvivlede forhold (1940) a ræde vendeiser il Munch ikke har være land». Hvor mange arresaioner og mishandlinger har Buhls ale ikke kose de danske frihedskæmpere, fordi man ro!1de,' a' de var en regeringsvenlig -'- Cli... 'eh fald en illadelig - handling a bekæmpe saboagen. Der sod en sasminisers navn bag ordene. Saaledeø var Buhls innsilling saa lenge de ii-k yskerne iod Da krigslykken vende, blev Buhl en slags frihedskæmper, dog- uden personlig risiko. De var med i millioner af saskassens midler, a han vand sig en posiion. Mosandsbevægelaen der var skarp indsille mod poliikerne, blev nu blødgjor. Buhl. medvirkede ved indgaaelsen af forlige mellem poliikerne og modsandsbevægelsen, hvor han sikrede sig selv posen som sasminiser i «befrielsesminiserieb. Efer Oluf Pedersen: coen poliiske modsand under besæelsen» var B. særlig virksom ved gennemførelsen af denne u hæderlige og ulovlige afale. Som sasminis.er i «befrielsesminiserieb har B. ansvare for den efer 5. mai 1945 føre poliik, bl. a. gjennemføreisen af de ilbagevirkende sraffelovs - der sraffer dem, der fulge opfordringen il angiveri og værnemageri. Vi overlader il læsernes dom, om Buhl er egne a fremidig a delage i dansk, offenlig liv», sluer Olesen Sil. omale af denne aapenbar manøvreringsdykige person. Tilfelle Alsing Andersen ind i regeringen, og han fremhæver serk, a e af de forhold, som for ham har være medvirkende il, a han mene a måe ræde ind som miniser, er, a han ønskede a faa ham mulig a faa nogen besked; og de er i den forbindelse, han nævner dee mege alvorlige ord: Forræderi». (Berening LX, sej\ografiske referaer, sp ) Rosockavalens synlige resulaer: Den manglende mosand. E par eksempler. Olesen s. 22: dem, der glk vag deroppe, havde nogensinde prøve de for ande «Begivenhederne den 9. april 1940 end og de umiddelbare fol'udgaaende dage fornøjelse». Den midleridige chef, viser klar, a de af yskerne i Rosock LANGHORN, vise sig ikke engang fremsae ønsker fulud var a oppe paa. fore, da p.e blev med ge ilfølge, og de miliære beg-ivenheder vedrørende Danmarks besæeise del a de yske ski be kom; han ~ov videre i sin seng, og da de yske maa nu sees i e ny lys. De skal roppeskibe vise sig med krigsflagdel i denne forbindelse nævnes, a Himmler senere overfor en af de yske mødedelagere ge belys, erklærede han, a der ikke maae skydes. (Beren. 2, sen. udale sin anerkendeise ref., sp. 297, 187, 186 og 185.) af den nøjagighed, hvormed man fra De er oplys, a de yske farøjer dansk side hadde fulg den yske hen var fuldsændig ubeskyede, jfr. silling. De er ligeledes kend, a major Gleins arikkel i «Milili.r Himmler, da Hiler senere, paa grund Wochenbla»' nr. 40, 1941, sp af den ilagende saboage her ønskede en skarpere kurs i Danmark, Fra ysk side har man a,abenbar regne med a der var fri 1>assage..(Be rening 2, aksykker, s. 168). søge a avverge dee ved overfor føreren a henvise il den loyale maade, paa hvilken Danmark hadde fulg under Doberarmøde givne anvisninger. POLITIETS FORHÅNDS VITEN Generalaudiøl'ens farlige. spørsmål 0...'6 "',,;.;; u.~", v6 a. SJu.&. l......,~'"> '.. 1.1,,'-' I "LJ.U.L. y "'-'...,., _....&.4_'" """ J::'-....J... ~... O "''''''''1,;:)'V~ V "l LCUUJ.6 1-'(,1, a. UlII1Ul-: ei:::l.l- '. ~v o uforson~ige jøssinger sa en ~or, ~elv o&, ~ie i.konsen- bruk. Opplysn. med lønnsilb':ci I~ng e~ aksjon for å f~ Sllll1~ ':asjonslelr?g IllIke se ~me prek sendes il dee blads eksp. under ullderskrifer på en skrivelse bl Jge barp mae vandre l fengsel. Bill. mrk. «øs- eller Veslande» P~syre, om a fru H61e:rlkke Daeren ok vann og brød på nr. 86. måe få poskonore ilbake. I Bredved for å gjøre pinen kor. kaffeslabrasser og «misjonsmø- Og dee skal vi glemme J De er» gikk agiasjonen fra de o forlanges ikke lie av oss! jomfruers side ganske livlig. Den L. ene var en avdanke elegrafisinne og den annen en lærerinne. Bekjenskap Selv om disse snar har nådd søves alder,ror jeg nesen jeg Forhenværende fronkjemper ør forsikre, a de er jomfruer, ønsker bekjenskap med N.S. for «Amor» har nok fare hus jene mellom 20 og 29 år. Danser ikke, ellers ineresser i nes forbi, der hvor disse har regjer. Og derfor er de ikke å forenke en al. Foo ønskes. Bill. mrk. dem i, a de er bli li sum a «Lykken finnes nr. 72». vede og kan pønske u all syggedom mo sin medmennesker. Men man håper, a denne deres Smoking 'lksjon " ikke k får f noen følger for sr. 50',bIs. BIll.. mr. k "U.en " - '')0S apners en, ru Holer. Hun merker», nr. 90. har i så mange år så alene med sine barn og kjempe mang «8. Ma;» Posgiro: PENGER - P~NGER Dykig forren.mann ønsker lån kroner, snares. Gode imeker. Beryggende sikkerhe. Bill. mrk. «Landssviker» nr. 85. Bodø kresfengsel Fronkjempere og mine unge venner, som var innsa i Bodø kresfengsel sommeren/høsen 1945, bes sende meg sine adresser. «Vi Bill. mrk. «Per», nr. 81. forbryere» DET TYSKE «OVE RF ALL» som ikke ble besvar Olesen, S. 80: «Alsing Andersen blev P Å KØBENHAVN Olesen, s. 28: «Følgende forhold sy- koser hefe kr. 10.-, innbunde kr Ved kjøp av 10 forsvarsminiser i Gennem gene- nes å vise a poliie ~ forveien var eksemplarer eller mere 20 % raba. rai Wihs følere hos den yske over- De passive Middelgrunden for underree om a Danmark ville bli Arne Bergsvik, Billingsad. kommando fik han i 1938 sikker kund- Olesen s. 22: «Landsæningen af de besa den 9. april og a der ikke skab om, a Danmark under en kom- yske ropper i København skee som, ville bli ye mosand fra dansk side. mende sormagkonflik ville blive be- bekend kl. ca. 4,30 om morgenen fra Da de yske ropper den 9. april idsa af Tyskland, saafrem vor ne u- o yske handelsfarøjer, der om na- lig om morgenen kom il Vordingborg, Konordame r a l i e s v æ r n ikke blev mer ef- en gik ind i havneløbe og lagde il møe daværende obersløjnan Aage fekiv. Som forsvarsminiser har han ved Langelinjemolen, hvor de raf Wullf Have byens poliimeser, Ejner ansvare for, a bereaskapsyrken un- sig saa heldig, a der neop var kaj- Borberg, der udale, a obersløjnan- Konorpos på Øslande ø. avallsid. dame, øv. kassa/bokh. der de ruende udsiger i løbe af ef- plads. Paa vejen maae skibene, der en ikke behøvede a skynde sig, for Reflek. også samarb. mo kap.innsk. Umøbl. vær. må skaff. eraare 1939 og vineren ikke havde lods, passere e minefel der skulde ikke gøres modsand. Da blev reducere fra Mand il og fæsningen Middelgrundsfore, denne besked blev give, forinden mand. hvis passive holdning hidil har s.v- kapiulaionabeilluningen var ruffe Alsing Andersen bærer ansvare for ne en forklaring. paa AmalienQorg, indbereede obersde miliære foransalninger omkring Den 8. april om efermiddagen var løjnanen episoden il krigsminiserie den 9. april, han skylder en forklar- fores dygige og erfa.rne che, or- hvor generalaudiør Pl'RSCHEL blev ing med hensyn il Middelgrundafor- logskapajn A. G. Topsøe-Jensen, mcjd bekend med sagen. es passive holdning da de yske ski- korese varsel frakommandere sin Han fand de rigige a iværkbe kom; særlig maa de oplyses, hvor- enese, skøn baade han og sabs- see en undersøgelse og udbad sig i for chefen blev fjerne fra fore den chefen overfor søværnskommanjoen juli maaned 1940 en udalelse fra 8. april. proeserede derimod. «De skulde ske rigspoliichef Thune Jacobsen. Denne... Den 2. sepember 1943, alsaa aldeles omgaaende»,. forklarer han. - blev mege ilde berør av generallige efer 29. augus, udsende A. A. 'Desuden skulde der - ligeledes mod audiørens henvendelse og gav elesom forreningsfører for Socialdemo- Topsøe-Jensens proes - gives al fonisk den besked, a den sag skulde kraiske Forbund en rundskrivelse ilmindelig landlov il de arillerlkyn - der ikke ages for massiv paa; rigssocialdemokraiske hoved besyrelse, dige mandskab. poliichefen vude nødig skrive om Bill. mrk. «Våren 51», nr. 89. Produsener Agenurfirma i Oslo ønsker' forb. med pr0dusener ec. Al har ineresse. Bill. mrk. «Provisjonsbasis», nr. 87. Dersom De har bruk for fleverk-gjerde så husk meg med Deres besilling og de i dag. Min virkscmhe er avhengig av koninuerlig levering. Jeg fører de vanlige ma;,1{ sdjrrelser og høyder il dagens priser. Skriflige forespørsler besvares omgående. rigsdagsgruppen, De Samvirkende Fag Om de mandskab, der blev ilba.ge sagen og ogsaa ugerne Udale sig om {'l,~! Dfl rildprisene siger jevn, er den hurigse besilling den absolu forbund m. fl., hvori han skarp for- paa fore naen mellem den 8. og 9. den i elefonen, men vilde sende en bniig~ i.l". døme saboagen, der hævdes a skyl- april, siger kysløjnan Helge SCha.\ poliiembedsmand il generliolaudiøren, des «kommunisisk og chauvinisisk Holm: «Vi havde ikke en mand der der kunde give nærmere, underrening. Agiaion», særlig «Chrismas Møl- kunde passe en kanon; ikke en af Nogle dage senere' henvende polii- ( Gjerdefabrikken Grei, Thor H. Sandorf, Kolbon F orbind~lse med en ærlig, likeil og dykig NS-kvinne, s. av fronkj., 38 år, sko U. fangensk., for felles sar av ny hjem og en bedre framid. Bill. mrk. «Foo vedl.» nr. 91. Garner som kan a på seg å drive mi usalg med binderi på O a, kan få plass sraks. Garner Blakar, - Bekjenskap. oa. Bondegu, 25 år, ønsker bekjenskap med en landsjene som er ærlig og har humør. Bill. mrk. «Påske» nr. 84. Arbeid - besyrelse. Arbeid på eller besyrelse av gårdsbruk ønskes aven med gårdsbruk erfaren og pålielig mann. Bill. mrk. «Sør-øs-vesland», nr. 83. PÅSKEN Husmannsue i Telemark opppusse, med soverom og klær sam kjøkkenusyr, plass il 5 pers. borleies i påsken, kr Halvor VråIsad, Bosrak p.o., Drangedal s. Jenor. Kven har bruk for ein NS-kar som er ferdig med sraffa og no er eineboar på ein lien men uvanleg fin gard. ' Bill. mrk. «Gard, nr. 78». Husholderske f~'isk, snild, pålielig, ung el. eldre ilbys selvs. sill. nå el. senere. 2 voksne, 1 åeårs barn. Senral Bill. mrk. «Nær Oslo», nr. 79. Lien gård, 15 mål. Gode hus, sam o kuer og sæer, borforpakes fra våren. Hels flere år. G. O. Rogne, Kollsad p.o. Valdres Leilighe ~øbler 2% V. leilighe blir dispombel fra 1. juni i år for den s?m kan ye e lån for emigrasjon. Ca. kr usen. Veslande nær Bergen. Bill. «Leilighe nr. 73». Nordmørsposens Trykkeri mrk.

7 Sifelsen norsk Okkupasjonshisorie, 2014 Lørdag 10. mars 1951 Nr. 9 - S.årg.... ~E D~ idag en ilfeldig leser I I: r fas abonnen. \ >",." I ~' "f ma~~ av "8. Mai» Så bil imorgen en Hva. sier Gerhardsen il dee? Tre ialienske spesialarbeidere' ved,en \. Milauferen. norsk fabrikk ble rue med sparken,. :A v,,wsponen S. D. Lilleide.. hvis de ikke sae ned arbeidsempoel'8""'m"; v : l1ar vær og, er forfa..,-. '... I.al rende en røs,, og livgi- []s var ~ E fagforeningens IUl~Ql.~nn ~~:,.. ~!I~~i!O~e~~~efor~:j; son) gå' denne advallsel ~b~d~r~e~:\:je:.e nødvendig å, Med sigende forbauselse har N KORRESP?NDEN~ il l\mano:avisen.«~o;~i~r~;,!!~~-l~"e7. je~. se a!' også, Ah~ers Lan,ge ra» for 19. Januar SIer oss noen sannhesord oluden 'h,r.:ke:." er-1::iegyn a lufe seg I «8. Mal»s arbeidseffekivie og de økonomiske resulaer eer krigen. VI spaler. Skal vi da aldri bli kvi serverer dem som en bier pille - usukre. disse evige Milaufere av ypen I Anders Lange, hvorfor skal «8. Ugangspunke~ for korrespo~ 1 sosialisiske denens berakmnger er en epl es.» fellesskap forne~~.,~, ~h,'-,,v.'''~,.!.e,.b,,~.hjelp"elig' med å ',. ska~-efi"slags folk;,:en plaform sode fra virkeligheens vel'den, '..' igjen. "Anders Lang.e'kan siwpei en av de episoder som innref-i \ fer i Norge, men sjelden finner. ALL.E~~Q!DMENN ~R::-c: hen ikke leveueh å fingre med DF;!o;YIS'4iY.~~<~~1'",-~ m.g..ha~6,~r,s.lr~..};lan er pav, ei en il, pressen. Tre ialienske De er e. lykkelig sa~ur:nl rio, Og,.elsker av NOrge, ' javiss, spesialarbeidere ved en norsk, Se ovenfra. De norske soslahs- men mes elsker han seg selv. :fabrikk ble rue med sparken'!1 er, som ennå er oppfyl av so Han er klar over a han har fal hvis de ikke sae ned arbeids I sialismen - foruen ofeo. av, mellom 2 soler, og forsøker derempoe. Ialienerne ble, eer snaps og en del andre smamg for å ro seg ilahd med ull og si.neforuseninge:. mege for -: soer u il å v~re fas bes.em ø", og Churchil~s idealer. Ha.r VIrre, og vel og<;a forskrekke, pa a bruke all sm evne og mn man hør make hl sludder. NeI, 9g framla Sakp.ll for sin konsul l sik, ikke på å oppnå lønn i for Anders Lange, a skjeen i vak. De var fagforeningens illis-i h?l~ il arbeidspro~uke,. ~en ker hand, og gå hjem og legg mann ved fab~kkell, som hedde I pa a redusere arb~ldseffe~hvle. Dem. Vi har ikke bruk for Dem, gi dem en mege ublid advar en. - Ved juleider, nar hele og Deres idligere geuker i juve. sel: Hvis de hadde enk å Øde- nasjonen ikke frambyr selv de fronen. legge arbeidsplassen og gjøre I minse sympom, på akiv liv, Hvilke «vi» represenerer De de vanskelig for de norske ar-j slår arbeiderne alle ~ekor~er borse fra Dem selv forre&en? beidere å bedre Fine kår, så had- j med hensyn il skof. Fellen hg De er unødig å svare. De blir de de a skammelig feil. Hvis de I ger ikke uelukkende i den so-1 il~ke, folk av Deres ype som red ville bli, måe de innree seg I sialisisk~ oppdragelse,. men der Europa fra Sovjeismen. på a her i lande skulle de ar-i sammer fra d~n sab.o.asjemen- Personlig har jeg forlengs beides li e.. De opplyses ikke aliesom heng~r Igjen e~l.' gjennomskue Deres. svada, jeg hvilke råd, den ialienske kon.j den yske okkupasjon. Men ~n- har ruffe folk av Deres ype' sul, som har mange års erfaring der de foreliggende oms~ndl?- på de uroligse seder. Til og i Norge, ga, men de ialienske I heer er de ikke hel ærlig nal' med på Ilebuvar der noen. få arbeidere bøyde seg og har nå I nordmennene skryer av a ~le sykker, de gikk der under navavfunne seg m(;d de lllae, ikke har arbeidsløse. I en Y1SS ne. «Bolsjigjengen» såvid jeg empo. Saken er således nå ord I forsand er alle norske arbeide husker. De er mulig de nå er ne på den bese måe for alle I re delvis arbeidsløse, og. de er komme i e anne gjeng. Tiderparer, og de skulle ikke være en askillig sørre belasm~g pa ne forandrer seg jo, og Milaufer. mer å skrive om den, men den I nasjonens samlede økonomi, enn ne mf;jd dem. Hvilke Fronkjem ialienske korresponden skriver de o millioner arbeid~løse i Ia- pere er de forrese,n som ~snakli omkring episoden:,. lia. Mo Ialias o millaner ar- ker om hevn. Nei den saken en Norge er e land, sier han, beidsløse sår 43 millioner fh ker jeg vi lar «jøssingene» være hvor de er forbud for arbeider ige arbeidere, men alle h31v~ alene om. ne å a i. Der er en hel lovgiv sysselsae' nordmenn hviler l:beres ideal Churchill, var de ning med ilhørende ryke reg sin helhe på saen, og de på som ulevere Europa il Sovje,. lemener, som har e enese for- e idspunk som ikke kun~~ væ- og de var samme mann som drog mål: for enhver pris å spare så re ugun~igere, og ubeleillgere Norge med' i krigen. Han har mege sam mulig på arbeidernes for eksperimener, selv fornem- selv sag de. Når De er komme. krefer. I ehver yrke, i enhver rne sosialisiske eksperimener. il'saluines'''')-kjennelse, og gå i arbeidsvirksomhe, i hver enkel. Norge har ennå igjen endel f)emselv~ ~l,rde velkommen soni, slags arbeide er de en sor ';fi. rasj0i:lering, buikkene i Oslo er alle~l.ldre nordmenn, men bel.. ende, de er han som har dege- pemagrese i Skandinavia. De ler ikke før, og' legg Dem di.~j nerer fra marxisme il er lie kaffe og enda ~indre suk- ord. av Ibsen på minne. H vad 'au sakhanovisme. Fagfor~ningene ker. Landes økono~1 og ha~deleryær fuw og hel, og ikke s!yk!lpnn~" 11 n~ m~d n~h,"~rl'> no 1'>" ~ rmlll hllnnp]~f1aen - Ikke 1.", ~~ od,,"'''''.oma[~m~~~e: ODA, de er hru rikig J saen er deso flere lover r... u Og man kan K E.N WIIII de sår i overskrifen. De være forvisse om a vi har ikke er v å r arbeid de er ale om. gjor de uen beviss overlegg. TIDLIGERE De er arbeide for v år felles De er mange skjær som skal oberløynan Launi fallskjermsak de gjelder. Arbeide for a rundes og de slial as omsyn il våpene har i Hamburg overfor rede som ureelig er skjøve uen- flo og fjære. Kaser en drafene presenane. for pressen imøegå for de normale samfunn, kan overbord og gir en god.;lag i påsanden om a general Ramcke få sin reslige, sosiale og øko fyrlyker og sjømerirer, bare har bru si æresord ved å flyke nomislie oppreisning. De er de for å a benese veien, da har fra Paris. Ramcke har ikke bru som er v å r arbeid. en l{jør seg selv og al i senk si æresord av den gode grunn a Ingen av dem som omfa es før en ve orde av de. Og - hans æresord aldri er bli avkrevd av dee arbeides mål har lov når al kommer il al, så er de ham. (Die andere Seie, febr./51)..il. å holde seg uenfor. Ingen dog bedre å komme fram selvhar lov il å slå seg il ro med om de koser li id enn ikke STATSMINISTER ATTLEE a «de der greier nok de karene. å nå fmm i de hele a. har meddel presiden Truman a som har sa alle hensyn il side Jeg ve a de sier ennå Sorbriannia vil få mere enn 2 millioner arbeidsløse hvis Am'!rika Ikke og gi seg u i kampen». I vår massevi.s av n:eningsfeller rund oppreisningskajfp sår vi over- om i de neie land som finner hjelper med mere råmaerialer, skriver en poliisk medarbeider 1.sunday for en «dugnad» av uvanlige seg bes jen med å inna en dimensjoner, en «dugnad» som «avvenende» holdning. Dee Dispach (4.8.51) under en fem krever innsas av alle som en er på sin måe like gal som å spale overskrif. såsan man ønsker a resulae kase seg u i formålsløse og skal bli ilfredssillende. Ti selvødeleggende slagsmål. Jeg TYSKERE SOM ER krafige never kan sikker gjøre ve nok ai de heer a «den døm for krigsforbryelser ved franske reer, har ingen usik il å bli godarbeid. Men usen neven - vener ikke forgjeves som ven i usen --,. kan make så mege er på. noe god». Men ordake benåde. En alsmann for de franske uenriksminiserium meddele uer. Og de er jus de som holdei' il.ke besandig sikk. Jeg. må il.. vil heller minne om e anne a hans regjering ikke har il Vår Forbund har forlengs som jeg mener rummer mer hensik å revidere dommer over lag sine akiske og sraegiske både av mening og sannhe: yskere. (Europa-Kurier.) planer. Som uomgjengelige for- «Hjelp deg selv, så hjelper deg useninger "for arbeide med Gud!» FIRE NYE LOVER disse planer har vi eer' evne Den dugnaden vi i øyeblikke som fasseer sraff for oppvigleri søl.: å mobilisere sund ve og sår overfor, har bud il oss mo den briiske regjering såvel som rimelig sindighe pluss en god aue. Også il deg som neopp mo regjeringen på Kypern, råde del ålmodighe. De er sikker nå leser disse linjene. Forsår i kraf på. Kypern (Daily Telegraph). eer vanlig norsk lynne mer du a Forbundes linje er den ilalende med brauende arm- som sikres vil føre oss il sving og fandenivoldske klask måle, så rekker du oss også din CA. 800 TYSKE på helene. Slik regner enkele hjelpende hånd. Slu opp om soldaer, fra menig opp il general, for egn på mo og iniiaiv. Se, Forbunde, vær med og arbeid sier fremdeles i franske fengsler, sier de og knegger fornøyde i på v åre gen sak. Hvordan (Die andere Seie, febr./51). skjegge, de err guen sin de! du vil gjøre de, sår il deg Han er såmen ikke skveen av selv. Svik bare iklm fellesska- MENS DET ENNÅ seg! pe! Vær med i fylkingen! Følg ikke er avgjor om de syv yske Vel, enhver får selv velge sin din samviighe! Var du vår krigsforbryere ilandsbergfengsle egen form. Vi i Forbunde har gode felle i idligere id, så er vil bli henree, eller om de vil bu valg vår. Og vi for vår del jeg ikke i vil om hva din indre benåde, lar de omsorgsfulle feng. nærer ingen vil om hva som semme byr deg å gjøre også el' rikigs. l\'lisforså ikke! Vi i dag! selssyre fanger, under oppsyn av er ikke så erefine a vi ar avsand fra ehver offensiv polske vaker, grave nye graver på Forb.sekr. fengsles gravsed. (Der Spiegel, u:~ nr. 8/51). fall mo mosanderne, selv om neven i øyeblikke mmre være fangebehandling på Grini kon DE SISTE usyr med jernlmo. Og$å. de ra Ilebu ec. ec. er av under kan il sine ider h~ sin berei- ordne ineresse i forhold il gelse når en ikke medrlmeligere dee vesenlige synspunke. gjenlevende 800 yskere i SwinemUnde er nå bli uvis av Polen. (.Europa-Kurier.) midler kan.bå smme resula. Oss imellom er al dee klar Men de. nu\bare ikke uare il og kjeq innil de selvfølgelige. FRANSKMANNEN slagsmål.fqi' slagsmåles skyld. Nå er de alså ale om å drøfe Maurice Bardeche lom på Jrrunn av ~...-.&. ::1.1_... _ 'I_.. ~_: _ ~ I

8 mege som mulig på arbeidernes for eksperimener, selv fornem selv-sag de. Når De er kommi neven i øyeblikke mme være fangebehandling på Grini lon- DE SISTE. krefer. I ehver yrke, i enhver mesosialisiske eksperimener. ilsannnes....,rkjennelse. og gåfi usyr med jernlmo. Og~ de ra Ilebu ec. ec. er av underkan il sine ider ful. sinberei- ordne ineresse i forhold il arbeidsvirksomhe, i hver enkel Norge har ennå igjen. eidel gjenlevende 800 yskere i SwinemUnde er nå bli uvis av Polen. Sifelsen norsk Okkupasjonshisorie, 2014 B.emse:lv~ ei,lde. velkommen sclh. ",},.;slags arbeide. er de en sorfi- rasjonering, buikkene i Oslo er alle.;;1;j.dre nordmenn. men h' gelse når en ikke 1lledrimeligere dee vesenlige synspunke.,.. 1. ende, de er han som har dege- <:le fl:'l,agres,e i Skandinavia: D~ (.Europa-Kurier. ) ler ikke før; og legg Dendise midjer kan "nå. sannn~ resula. Oss imellom er al dee klar nerer fra marxisme il er lie kaffe agenda mindre suk- ord av Ibsen på ninr).e. Hvaci dll Mend~ 'mabare ikke uare il og kjer). innil de selvfølgelige. FRANSKMANNEN sakhanovisme. Fagforeningene ker. Landes økonomi og handel er Vær full. og hel, og ikke syk slagsmål f,ql' slagsmåles skyld. Nå er de alså ale om å drøfe Maurice :aardoohe som på grunn av sender u de mes dealjere og er - ross handelsflåen- ikke kevis og del»..... En m~ ikke se seg så blind på disse ingene med jøssinger. i sin bok «Nuremberg OU la Terre prorær. a en ikke øyner skogen! håp om å kunne berede en 'uso- mise» (<<Niirnberg eller de lovede nøyeregnende håndbøker med av de mes glimrende. Bealings S. D. Lilleide. :forklaring på hvor mange mur- balansen er passiv overfor nessen en murer har lov il - en alle andre land, men abei- Se faren opp, sier de uål- ning i borgerkrigen mellom nor- land»). har vær sn for reen anmodige. Trekk inn bremsene og ske sinn. klage for «Referdiggjørelse av maksimal - å' legge på 8 i-i derne forseer å arbeide lie. Meske. bril').ger førs og Jrems mer, hvor mange meer elekrisk Saisikken viser en øking i pro anken få klampen i bånn'! Skaff oss Men her er igjen noe å bemer- mord». er frifunne. (Die andere h~n på ma, og de br!nle. dning en elekriker kan rekke I duks.. J. anen i alle fag i for~old il ger meg.il 'fl minnes svarebør Seie. febr.j51). fram il «resulaene» snares ke. mulig! Vi på vår side kjenner den asv. - uen å forbrye seg, «og forholde er umver~el sen.. ',. ' od' log skyldes uelukkende 11 ars Jøssmgparolen sa a de var Jeg har pek på ovenfor a vi demokraiske ankegang og a- :aerlinavisen «DER TAG» J~g r~r ogsa e er fassa;. I framskri _ men saisikken rikig å forsyne seg på svare- i Forbunde har a ålmodig- mosfære il bunns. De er ingen- ansi. alle på russiske ropper i øsdi. ~ekive.ne hvor mange draper l' viser også a gjenreisingen er.en [bø.. rsen.. D. e skulle.vis.sno... k væ... ing å rose seg av. Vi er alle sonen il 28 divisjoner eller 620;QOO olje de kan passere fra smøre- av de langsomse i Europa.. re en form for kamp mo ys- ker, pyne på sli~ klær, håpe oppvokse og mer eller mindre mann.. AVisen seer flysyrkene il hulle il maskinen uen a de K. H. kerne, en urolig behagelig form på Økende forsåelse og ble sa- ildanne i denne ankegangen 340 je jagere og 280 moderne bombeog denne amosfæren, sli de fly. (Daily I>1:ail).,...1 for parioisk innsas. A nære dig skuffe. A. snakke om a vi skulle bare mangle. De er ingen _ skrupler i den forbindelse kom meske oss kan ikke kalles en Da,ens spørsmål: alså ikke på ale for en god overdrivelse. De er å, sille sa.. kuns å oppfae jøssingresonne- HOLLAND ER. jø$sing. verimo.. ken hel på hode. \ ~e~;e~e. D~ s?m s~iller oss fr:: I fire dødsdøme yskere ved.kongelig For oss NS-folk sille de seg Nå vil en jøssing sl a dee.0s",.n,-,c~e l sa mae er a VI forordning benåde il livsvarig fengfmner disse resonnemenene for-' l D n' d 'du ere Erkjennelse fra 'begge hel anderledes. Vi kunne ikke var svær mye engleren uskvld k l "kk' d' se. - omme over en I as eige og g l e prlsver w;e. ' snakke oss bor fra vår klare på e bre. D. d fl o l yske øverskommanderende i Holplik il å være lojale mo de San nok. slik var de.. en mo,er. e l.overma. '- land, Chrisiansen. er nedsa fra 12 sider lovene som ble gi. Pris- og ra- Gjorde vi da ingen feil? dehg a ~øssmge?e Ikkoe for sar il 8 år. Han vil bli løsla den 13. sjoneringslqvene sod ikke i no- De gjorde vi nok, gudbedre. oss. De kjenner Ikke var ankeverden. De har aldri forea seg mai i år. I Holland er de vanlig a Anders Langes arikkel i 3. den andre siden hadde vi okku- en særsilling. De var il for å Men de lar seg ikke lokalise fanger, også. yskere, løslaes eer Mai for noen uker siden om pasjonsmaken. Dens nærvær og bli a alvorlig. Derfovar de re uen a vi siller oss på vår noe for å lære den å kienne. o-r.edjedels soning. (Die andere erkjennelse fra begge sider har makuøvelse virke umiddelbar lang kjedeligere for en NS.. generallinje og ser våre handlinbevege signauren S. L. il bl. krenkende. ikke spesiel fordi marn åfå en prissak på halsen ger derfra. Derfor er de vanskelig il1'1il Seie, febr.j51). de umulige å uveksle meninger a. å anyde noen eksempler på den var ysk, men fordi den val' enn for en jøssing. Heller ikke Generallinjen var å samle alfeil som ble begå fra vår side fremmed. Deril kom. a den sa- skjøne vi a yskerne kunne bli le villige krefer for å skaffe lig, må visse foruseninger væ- regjering offenliggjorde fredag e med dem. Hvis de skal bli m1.l- DEN SVEITSISKE under okkupasjonen. dig forsøke å presse igjennom skadelidende om man dro u og vår folk - oss alle - den bes re ilsede. De l;lehøver selvsag dekre om konroll med ekspor av Selve hovedspørsmåle - er-sine medbrage meninger om kjøpe en sek hos en bonde. mulige plass i de åndelige og ikke være enige med oss. For sraegiske varer. Regjeringen veddenne sakens skyld kan de være ok i desember e dekre om konroll kjennelse fra begge sider - er hvordan e land skulle syras. i' Tyskerne rekvirere like full maerielle Europa som ville vokovermåe innvikle og vanskelig. sor og i små. De føles ofe de de renge. De var inneha- se fram hvis den nasjonalsosia lik~ seile som n02nsinne. Men de må påa seg de ankearbeid med sraegisk impor. (Afenposen ren borse fra de serke fø- som e sisyfosarbeid å så imo vere. av kjøkor som skulle.lisiske ideologi seire. De var lelsesmessige hensyn som spiller dee rykke. ha seken.... håpes og roens og kjærligheinn. Neopp fordi vi sod i en så Selv om vi innrømmer en viss ens linje. dig for a de kan oppa i fana- NESTEN EN MILLION og d en mn. l eve l se som er n Ød ven ). Deso mer er de om å gjøre aldeles særegen og sårbar sil- margin for lojaliessvik hos en De av våre handlinge som sien våre begreper, foresilli.nger menn og kvinner jenesgjorde i forsvare pr. 1. jan. i Sorl:>riannia. a de som sies om de fakiske!ing overfor vare landsmenn, føi- og annen, blir de fakum ilba- jene dee formåle. var rikiforhold iallfall rommer en kjer- e vi de som e ansendighes- ke a vi leve yers nøysom og geo Når de movirke dee for- og ankeføring er, kor sag vår oalanskuelse. Da førs kan de (Mancheser Guardian). ne av sannhe. krav å vise forsikighe og be- arvelig under okkupasjonei1, måle, var de gale. ha en hensik a vi drøfer vare S. L. sier bl. a.: «Vi føle vi herskeise selv overfor direke nøysommere enn f. eks. våre jøs- All den kjedsommelige småhadde re. men ble ofe svim- provokasjoner. Den som skriver singnaboer og dio bekjene. Vi ree om de respekive parers feilhandlinger under okkupasjo- I THE ATHLETIC ASSOCIATION nen med dem. Ikke før. i Boson, U.S.A., illo ikke åe mel av maken og meskle oss i dee var ordfø,rei i en av lan~ sreve og vi sle, spise sildeka- overgrep og skurkesreker, om NS-mann. koreanere å dela i de årlige marahonløp. Koreanerne hadde i sin an,(ly av bajoneene». des sørre kommuner og hadde Så usan må man ikke få a- dessuen overordne silling i Okkupasjonsroppene le i vikige spørsmål uen å bli senraladjllinisrasjonen. Spørsmosag. måle var sadig om. vi kunne i Ves-Tyskland søkning skreve a ~e for anled ningen ville få permisjon fra de miliære. Presidenen i Bosen Vi, de er NS som helhesbilde. slippe å y il makmidler. Hvor,Sporsforbund uale: «Mange av På annen måe er de ikke lov mye fan vi oss ikke i? Hvor å bruke orde. E og anne unn- mye avsod vi ikke fra? Usikak i syd eller nord kan ikke fø- kerheen var vår svakhe. ikke har' Aerla seg 250,000 barl. res som argumen. makbrynden. Så hende de da De el' vilsom om de over.. i endel saker a vi sod med ryg: I den førse id hode er rikig å si a vi hadde gen mo veggen. Enen måe., V1,,_ ~ :, mak. Hvis vi likevel sier de. rekke oss hel u eller forsøke.., d. for enkelhes skyld. så må de å rydde mosanden i sridspunk,or en. presiseres a vi iallfall ikke h~d- e. Da valge vi de sise. for de annen mak enn den som føi- vår oppgaves skyld og av ingen ger med.en midleridig bobesy- annen grunn. Sanhheen er a vi reise. Vi påok oss den yers uøve våre midleridige beføy: ubehagelige \ oppgaven å la oss elser på en måe som iallfall i~presse fra o kaner, for kanskje ke var prege av maksyke. hvil å kunne redde en siuasjon Sl.1m ke svakheer den ellers kinne var miserabel for hele nasjonen. være behefe med. Den som er Vi la an på å redde den både på «svimmel av mak» oppfører kor og på lang sik. På den ene seg sannelig anderledes enn "vi siden sod -eller lå - e be- gjorde. folkningsflerall som daglig ble. Så var de meskingen. De er hisse opp av en målbeviss~ le- li uklar hva de menes. Ep deise il å se på oss som noe udyping av de forskjellige muganske anne enn de vi var. På lige olkninger lar jeg så hen. eer okkupasjonen høre voldek il dagens Privae hjem ble plyndre for al soldaene hadde lys på En ny arbeidsoppgave har. melg 'seg' for våre kvinneornanisqsjoner De er forf~l'deug å leøe «Reve» i ~fur, hvor de forelles om a okkupasjolls'" rdppene, hiil har eerla seg bmlag 250,000 ueke barn. Dee bekrefe også en ysk mor som forl~den var i Norge i noen liker. Hun kunne for~ elle, a da Ves-Tyskland ble okkuper eer kapiulasjonen, var de noen lovløse dager for I okkupasjonsroppene. De unaså seg ikke for å gå inn i Pri-I våe hjem og plyndre hva de haade lys på.. Og voldek ll,øre, il cagens orden. Forholdene var redselsfulle,,sa hun. Og nar man så leser a de allerede er en kvar mil Hon ue~'barn eer oklrnpasjor-sroppene, så må man be Gud bevare seg for å bli oldm per. Men. når forholdene. er sr.\" i Ves-Tyskland, hvordan ser de da iklm u bali jerneppe, hvor Sovje-roppene herjer? Kan Urne våre l,virmeorganisasjoner i huma!!ie:~ms ineresse ree en IG'afHg appell i.~ Foren~!l~ N ns~olrne1" om å a ra på d2''e proh!e:n., hvo:rdan '!lan sk2j kunne d~mm'fl opp l for all,skjendsel mo uskyldige våre egne idresmenn er bli innkal for å kjempe i de fjerne I}orea. Koreanerne selv blir fria for fronjenese. Er ikke de p~radoksal?» -- Tre av koreanerne hadde åre før bc3a de førse plassene i Bosonmr.l'ahonlope. (Der Spiegel, nr. 8/51). kvinner under en ol\:!rupasjon og røveri av privae hjem? De er vel på ide a de skjer noe effekiv for årygge våre h,iem før en ny okkupasjon innrer? _ «Has» i Dagblade er så flink il å gå i brodden for kvinnene. så jeg håper på hennes søe il å få sa kvinneorga"1isus'~nene i sving med appeller il myndigheene. TOll.