DERFOR LYKKES SØRLANDET MED HØYTEKNOLOGI
|
|
- Axel Eliassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 DIALOG VENNESLA KOMMUNE KULTUR KOMMUNEN PÅ SØRLANDET SIDE 3 EKSPORT AV DEN NORDISKE MODELLEN SLIK SKAL EUVELFERDEN FINANSIERES SIDE 4-5 NYHETER FRA KOMMUNALBANKEN NR AQUARAMA AKTIVITETSSENTER SØRLANDSK OPS-MODELL SIDE 6 DERFOR LYKKES SØRLANDET MED HØYTEKNOLOGI SIDE 7 Foto: Anders Martinsen
2 DIALOG LEDER: EN EURO MINDRE TIL VELFERD AV: KRISTINE FALKGÅRD Lokal sektor spiller en svært viktig rolle i utviklingen av vårt samfunn. Ikke bare står lokale myndigheter for mye av den offentlige velferden. På dette nivået skjer også svært mye av investeringene i fremtidige velferdsgoder, som skoler, helsetjenester, vann og avløp og annen infrastruktur. Kommunesektoren står for mer enn halvparten av velferdsproduksjonen i Norge. Dette er på ingen måte unikt i et europeisk nivå. I EU er de lokale og regionale myndighetene ansvarlig for mer enn to tredjedeler av alle offentlige investeringer. Etter finanskrisen har lokale og regionale investeringer falt betydelig i mange EU-land og har vært negativ i land som Irland, Spania, Island, Italia og Portugal, viser tall fra OECD. Dette er dramatisk fordi vi vet at lokale investeringer er en viktig forutsetning for vekst og utvikling av samfunnet. Kommunesektoren står for mer enn halvparten av velferdsproduksjonen i Norge. Dette er på ingen måte unikt i et europeisk nivå Når lokale og regionale myndigheter skal finansiere offentlige investeringer, skjer det som oftest i en kombinasjon av egne midler og lån. Historisk har dette i EU blitt finansiert av kommersielle banker og utviklingsbanker. I kjølvannet av finanskrisen har nedgraderinger og nye reguleringer gjort det langt dyrere å drive bank. Resultatet er at mange banker har valgt å redusert utlåningen til kommunal sektor eller de krever en betydelig høyere rente. Hvilken rente sektoren betaler påvirker direkte hvilke velferdsgoder de kan tilby i fremtiden. En euro mer til renter blir en euro mindre til velferd. I Norge gir Kommunalbanken trygghet for at kommunesektoren både får finansiering til rimelige betingelser og at risiko begrenses ved å tilby lang finansiering til kommunenes tradisjonelle investeringer. Også i de øvrige nordiske landene er det tilsvarende spesialiserte utlånsinstitusjoner. Denne «nordiske modellen» for finans iering av offentlig lokal sektor er det nå mange land både i og utenfor Europa som ønsker å etablere. Det forteller vi om i dette nummeret av KBNdialog. «Størrelsen og omfanget av nye reguleringer en stor trussel mot kommunalbankene. Mitt inntrykk er at det er liten forståelse for disse institusjonene hos de som lager reguleringene» sier Lars Andersson, lederen av Sveriges kommunalbank, Kommuninvest, frem til Han er i dag rådgiver for flere land som vurderer å etablere egne kommunalbanker etter den nordiske modellen. En rekke nye reguleringer er innført i finans sektoren de siste årene, og målet er å gjøre internasjonale finansmarkeder mer robuste, og dermed redusere risikoen for nye finanskriser. Vi skal innfri de regulatoriske kravene som pålegges oss med god margin. Samtidig er det viktig at regulatoriske myndigheter både i Norge og Europa tar hensyn til kommunenes og kommunalbankenes egenart. Nordiske kommunalbanker har Resultatet er at mange banker har valgt å redusert utlåningen til kommunal sektor eller de krever en betydelig høyere rente kun lokal offentlig sektor i sine respektive land som kunder. De kjennetegnes som svært kredittverdige betalere som ikke påfører sin långiver tap. Man kan spørre seg om det er rimelig at disse kommunalbankene skal bli underlagt de samme reguleringer som de nasjonale og internasjonale finansinstitusjonene, som har en klart høyre risikoprofil. Det vil i alle fall kunne medføre dyrere lånekostnad for norske kommuner. Og det har også en pris. KOMMUNALBANKEN FINANSIERER: BIOLOGISK RENSEANLEGG I TØNSBERG Et nytt biologisk rensetrinn med forbedret slambehandling og redusert belastning på ytre Oslofjord blir muliggjort når Tønsberg Renseanlegg får grønn finansiering fra Kommunalbanken. AV: THERESE MURBERG TØNSBERG RENSEANLEGG behandler alt avløpsvann i Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme, Re og Stokke kommuner. Avløpsvannet føres i store overføringsledninger fra byfjorden og ut på dypt vann i ytre Oslo fjord. Anlegget omfatter også renseanlegg med fosforrensing og moderne slambehandling. Alt avløpsslam benyttes i landbruket, og det er svært ettertraktet. SATSER BIOLOGISK I juli fikk Tønsberg Renseanlegg innvilget 110 millioner i lån med grønn p.t.-rente fra Kommunalbanken. Nye krav i avløpsforskriften gjør at anlegget nå må utvides med et nytt og biologisk rensetrinn, og da kommer rimelig finansiering godt med. - Grønn rente i Kommunalbanken er et produkt som passer oss bra fordi prisen er gunstigere enn tilsvarende låneprodukt hos konkurrentene, sier daglig leder i Tønsberg Renseanlegg, Jørgen Fidjeland. Ny teknologi gjør det mulig å få et ekstra rensetrinn på plass uten å etablere et større vannvolum i anlegget. Slambehandlingen har også fått et løft ved at det er ombygd og alle større maskiner og sentrifuger er skiftet ut. - I tillegg har vi også fått med en sårt tiltrengt oppgradering av garderober og møterom, forteller Fidjeland. ØKT KVALITET For de nærmeste naboene til Tønsberg Renseanlegg vil oppgraderingen av luktanlegg få en positiv betydning. - Vi har problemer med lukt i sommermånedene, sier Fidjeland. Det regner vi med å få en slutt på nå. Vi skal også flytte septikmottaket, og skjerme dette mot naboer slik at både støy og lukt blir ytterligere redusert. Utslippskvaliteten blir bedre, og belastningen på Ytre Oslofjord blir redusert som følge av nytt rensetrinn. Prosjektet skal etter planen være ferdig våren Tønsberg Renseanlegg har fosforrensing og moderne slambehandling. Foto: Tønsberg Renseanlegg 2
3 DIALOG PROFIL FØRSTEKLASSES KULTURKOMMUNE Kommunalbanken har vært på besøk hos Vennesla kommune og KBNdialog var med og tok en prat med ordfører Torhild Bransdal. AV: JULIAN FARNER-CALVERT VENNESLA KOMMUNE skiller seg ut fra KOSTRA-snittet med høyere investeringer på kultur. - Vi har gjort en god jobb med å oppruste våre bygg, spesielt innen skole og eldreomsorg. Samarbeidet mellom politikk og administrasjon er meget godt og politikerne har høy grad av tillit til en dyktig administrasjon. Det kommer av at den over tid har bevist at den leverer det den skal. De feilene som har vært, har administrasjonen selv oppdaget og vært flinke til å rapportere om raskt, sier ordfører Torhild Bransdal i Vennesla. -Vi har hatt vanskelige perioder også. Det er tøft å gjennomføre kutt, men vi har kuttet. Et styringsdyktig flertall i kommunestyret over tid gir forutsigbarhet, fortsetter hun. BOK OG BAD Kulturhuset i Vennesla ble tatt i bruk i oktober Da var det nye biblioteket ferdig og knyttet sammen med det gamle samfunnshuset. Huset rommer flere funksjoner blant annet bibliotek, administrasjon, kafe og kino. Bygget er tegnet av Arkitektfirmaet Helen og Hard og har fått flere priser blant annet Statens byggeskikkpris. - Når jeg la ned grunnsteinen, sa jeg at jeg håpet at bygget kom til å bli så fint at folk reiste hit for å se på det. Det var store diskusjoner da vi gjorde de politiske vedtakene. Det var et sirkus. Men så er det virkelig blitt et flott bygg. Vi har vunnet mange priser for det. Og bilder av bygget har gått sin seiersgang verden rundt. Nå planlegger kommunen å bygge svømmeanlegg. - Det nye svømmeanlegget har en kostnads ramme på 130 millioner kroner. Svømmeanlegget skal bli godt tilrettelagt for unge og eldre. Kommunen opplever god befolkningsvekst og det er særlig småbarnsfamilier som flytter hit, sier Bransdal. Over: Kulturhuset i Vennesla har mottatt flere priser, blant annet Statens byggeskikkpris. Foto: Emile Ashley. Til høyre: Administrerende direktør i Kommunalbanken Kristine Falkgård og ordfører i Vennesla Torhild Brandsdal, beundrer arkitekturen i kulturhuset. Foto: Julian Farner-Calvert KOMMUNALBANKENS PRIS: ÅRETS KOMMUNALØKONOM Rune Stifjell ble kårets til Årets kommunaløkonom Prisen ble delt ut av Lars Strøm Prestvik (utlånssjef i Kommunalbanken) og Gerd Signe Vigebo (leder av NKK). Foto: Geir-Ove Hauge ØKONOMISJEF I KARLSØY kommune, Rune Stifjell, mottok Kommunalbankens pris «Årets kommunaløkonom» under NKKs regnskapskonferanse i Trondheim. Stifjell har sittet i NKKs sentralstyre i ni år. Han er i dag medlem av fagkomitéen til GKRS og sitter også i KLPs forum for økonomisjefer. Stifjell beskrives som en meget dyktig økonomisjef med svært god arbeidskapasitet. Han er en engasjert og positiv leder som samarbeider godt og konstruktivt med andre ledere, øvrige ansatte og politikere. Prisen består av skulpturen «I dype tanker» av kunstneren Gerd Løvold, samt et stipend på kroner. NKKs fagutvalg økonomi innstiller overfor NKKs sentralstyre på hvem som skal få prisen. Kommunalbanken håper prisen inspirerer til ytterligere faglig utvikling i Kommune-Norge. Det er mange dyktige kommuneøkonomer som fortjener prisen, og vi oppfordrer til å foreslå kandidater til NKK. Neste frist er oktober
4 DIALOG VELFERDSINVESTERINGER FREMVEKST AV NYE KOM Behov for stabil og rimelig tilgang til finansiering gjør at stadig flere land etablerer spesialiserte låneinstitusjoner for kommunal sektor. Den nordiske kommunalbankmodellen er blitt en eksportartikkel. AV: TOR OLE STEINSLAND OG JULIAN FARNER-CALVERT - DET ER TO HOVEDGRUNNER til at en rekke land nå vurderer å etablere spesialiserte institusjoner som kan låne ut penger til egen lokal sektor, forteller Lars M. Andersson. Han er tidligere administrerende direktør i den svenske kommunalbanken, Kommuninvest, nå rådgiver for flere land og institusjoner som er i ferd med å etablere egne kommunalbanker. - For det første skyldes det at en rekke banker mistet toppratingen etter finanskrisen. De får ikke lenger tilgang til de rimeligste pengene i kapitalmarkedet. I tillegg medfører nye krav til kapital og likviditet for bankene at de har måttet reduserer utlånene. Dette har ført til at mulighetene for kommuner og fylker til å få lån er blitt dårligere og det er blitt dyrere, forteller Andersson. «I EU er de lokale og regionale myndighetene ansvarlig for mer enn to tredjedeler av alle offentlige investeringer» BEDRE VILKÅR SAMLET Kommunesektoren står for mer enn halvparten av velferdsproduksjonen i Norge. Dette er på ingen måte unikt i en europeisk sammenheng. Lokale myndigheter har i Europa en sentral rolle i samfunnet. Det er lokale myndigheter som produserer de grunnleggende velferdstjenestene, og sammen med regionsnivået er de den viktigste investoren i velferdstjenester. I EU er de lokale og regionale myndig hetene ansvarlig for mer enn to tredjedeler av alle offentlige investeringer. Denne velferdsproduksjonen må finansieres i en kombinasjon av dagens inntekter og lån. Kommuner og fylker har svært høy kredittrating, såkalt trippel A-rating. Det innebærer at de i utgangspunktet kan låne penger svært billig. Men det i seg selv er ikke nok. - En egen institusjon som kun låner ut til kommuner og fylker vil kunne oppnå bedre vilkår, enn det kommunene hver for seg oppnår. For å få tilgang til de billigste pengene må man bygge tillit og kjennskap 4 EKSPORT AV KOMMUNALBANKER Frankrike etablerte av Agence France Locale i Det engelske kommuneforbudet ser på liknende løsninger. I Europa for øvrig ser også land som England, Polen, Spania, Tyrkia, Bulgaria og Tyskland på kommunalbank-modellen, i tillegg til land i Latin-Amerika, Afrika og Asia. hos investorene. Man må spre innlån ingen til mange markeder og jevnlig låne inn fra disse markedene. Det er akkurat dette de nordiske kommunalbankene gjør, og som nå svært mange store europeiske land vurderer, forteller Andersson. FRANSK KOMMUNALBANK Det eksisterer i dag «kommunalbanker» i Norge, Sverige, Danmark, Finland og i Nederland. Det er selvsagt forskjell på disse finansinstitusjonene, men også svært mange likheter. De er alle sammen godt etablerte institusjoner i sine land og med en betydelig markedsandel mellom 45 og 90 prosent. Alle institusjonene låner inn penger i kapitalmarkedet og låner ut midler til lokal velferdsinvesteringer. Alle disse institusjonene har et offentlig eierskap, enten de er eid av lokale myndigheter, nasjonale myndigheter eller en kombinasjon. - Det vi har sett er at etableringen av disse institusjonene har stimulert konkurransen og gitt kommunal sektor rimeligere finansiering. Institusjonene får en høy markedsandel, men man kan ikke laste kommunene for å ha fått en veldig effektiv finansieringsløsning, mener Andersson. «Etablering av disse institu sjonene har stimulert konkurransen og gitt kommunal sektor rimelig ere finansiering» I november 2012 ga Frankrikes presi- Idag eksisterer det «kommunalbanker» i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Neder land. Frankrike har nettopp etablert en fransk kommunalbank, og har nylig gjort sitt første innlån. Foto: Pixtal / NTB scanpix. dent grønt lys for etableringen av Agence France Locale, Frankrikes første kommunalbank etter den nordiske modellen med byer som Lyon, Bordeaux og Lille som medlemmer. I år, gjorde banken sitt første innlån. Fremover tror Andersson den største utfordringen ikke blir å få nok kunder men å kunne ta imot alle som ønsker tilgang på finansiering. Det engelske kommuneforbundet utreder nå et liknende prosjekt og det samme gjør land som Polen, Spania, Tyrkia og Bulgaria. UTFORDRINGER Selv om kommunalbankinstitusjone- ne har vist seg som effektive redskap for finans iering av lokal offentlig sektor, har institusjonene utfordringer. Selv om de kun låner ut til kommunal sektor, en sektor med svært lav risiko, er de omfattet av de samme reguleringene som kommersielle banker. - Størrelsen og omfanget av reguleringer en stor trussel mot kommunalbankene. Mitt inntrykk er at det er liten forståelse for disse institusjonene hos de som lager reguleringene, og her må det fremover gjøres et betydelig arbeid for å øke forståelsen, sier Lars M. Andersson.
5 DIALOG MMUNALBANKER KOMMUNAL BANKER I EUROPA DANMARK I Danmark ble et lokal statlig finansieringsbyrå opprettet så tidlig som i Kommunekredit er et andelslag der alle danske kommuner og regioner frivillig er tilsluttet, og dominerer markedet for kommunale lån i Danmark. Kommunekredit utsteder obligasjoner i danske og utenlandske kapitalmarkeder og låner deretter ut til kommuner, regioner og selskaper med kommunal garanti. SVERIGE Kommuninvest i Sverige ble opprettet i På den tiden var de svenske kommunene sterkt avhengig av banklån for sine investeringer. Konkurransen mellom bankene var ikke optimal og de viste tegn til oligopol. Lokale myndigheter ble belastet med renter som på ingen måte reflekterte deres kredittverdighet. Dette gjorde en gruppe lokale myndigheter i Midt-Sverige til å ta initiativ til å opprette Kommuninvest. I løpet av årene har flere og flere kommuner sluttet seg til samvirkeforetak av Kommuninvest, og nå er over 90 prosentav alle fylker og kommuner i Sverige medlemmer. Det svenske byrået har radikalt endret markedet for lån til kommuner. Kommuninvest opererer i finansmarkedene, med en solidarisk garanti fra sine medlemmer. FINLAND Den finske byrået MuniFin ble opprettet i MuniFin er et aksjeselskap eid av finske kommuner, Keva (kommunenes pensjonsforsikring) og den finske stat. MuniFin er garantert av Kommunenes garantisentral. 303 finske kommuner, som representerer 99,95 prosent av befolkningen i Finland, er medlem av Keva (per 1. januar 2013). KOMMUNALBANK MISJONÆREN Han sprer budskapet om den nordiske finansieringsmodellen for lokal velferd LARS M. ANDERSSON var initiativtaker til opprettelsen av Kommuninvest, Sveriges «government funding agency» i 1986 og ble Kommuninvests første administrerende direktør. Han var med å utvikle driften frem til De siste 20 årene har han arbeidet som rådgiver for lokale myndigheter flere steder i verden. Nylig har han jobbet som rådgiver for å opprette «kommunalban- ker» i Frankrike og i Storbritannia. Lars M. Andersson er medlem av «Supervisory Board of Agence France Locale» og styreleder i «the Strategy Committee» i foretakets styre. Han er også styreleder i Kommuninvests «Research Fund Committee» og i «Fonds mondial pour le développement des villes» (globalt fond for byutvikling). NEDERLAND I Nederland ble Bank Nederlandse Gemeenten (BNG) etablert i 1914 som en spesialisert finansinstitusjon for offentlig sektor. BNG er et lovfestet to-lags selskap under nederlandsk lov (structuurvennootschap) og er eid av den nederlandske stat (50 prosent), 11 provinser (3,6 prosent) og 406 kommuner (46,4 prosent). BNG har en markedsandel på rundt 60 prosent av den nederlandske kommunesektoren. Nederlandse Waterschapsbank (NWB) ble etablert i 1954 som en spesialisert låneinstitusjon for å gi nederlandske lokale myndigheter og water boards finansiering til kostnadseffektive nivåer. Alle bankens innlån ble statsgarantert til juli Den eksplisitte støtte ble senere trukket tilbake som en del av en bredere regjeringens politikk for å redusere offentlig deltakelse og garantier. Kilde: Mårten Andersson Productions 5
6 DIALOG OPS: ET VELLYKKET OG ANNERLEDES OPS Kristiansand kommune har fått finansiering av Kommunalbanken med grønne rentebetingelser. Foto: Aquarama Kristiansand kommune trengte svømmehall. I mars 2013 åpnet Aquaramasenteret, det første OPSprosjektet i kommunen. Prosjektet skiller seg fra andre OPS-prosjekt ved at kommunen allerede nå står som eier av de offentlige arealene. AV: SISSEL JOHNSEN LIE Valg av gjennomføringsmodell har gitt et prosjekt som tilfredsstiller oppsatte mål. Prosjektet har levert på tid, kvalitet og kostnader. Etter ett års drift fungerer modellen med at leverandør har den økonomiske risikoen for drift av svømme- og badeanlegget. Kommunens økonomiske forpliktelser er forutsigbare og innenfor budsjett. - Vi har hatt et godt samarbeid og prosjektet har vært forutsigbart. Det har vært en stor fordel for Kristiansand kommune at både drifts- og byggerisiko har vært overført til private aktører. Det lønner seg å satse på kvalitet for utbyggeren, sier Arne Birkeland, prosjektleder i Kristiansand kommune. FINANSIERT AV KOMMUNEN I et tradisjonelt OPS er det de private aktørene som finansierer prosjektet og det offentlige betaler en fast månedlig sum. For Aquarama-prosjektet er det kommunen selv som står for finansieringen. Grunnen til dette er at kommunen oppnår bedre rentebetingelser enn de private aktørene. De private aktørene står for vedlikehold og drift av anlegget. Kommunen betaler en fast sum for kjøp av tjenester ved anlegget. Denne summen er imidlertid mindre enn det kommunen reelt sett kjøper av tjenester, og dette skal tjenes inn gjennom billettinntekter og lignende. Med andre ord ligger risikoen for lønnsom drift hos de private aktørene. - Kommunen valgte å stå for finansieringen av prosjektet selv. Kommunen oppnår gode rentebetingelser og dette har bidratt til å holde totalkostnadene på prosjektet lavt. De private aktørene har ansvaret for at bygningen holdes godt vedlikeholdt og tar på seg risikoen for den kommersielle driften. Det passer godt for kommunen, sier Birkeland. OPS: FRA LEIE TIL EIE AV: LARS LUDVIGSEN INTERKOMMUNALT ARKIV for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS (IKA Kongsberg) flyttet i mars 2014 inn i nye lokaler i utkanten av Kongsberg sentrum. Prosjektet var organisert som et OPS hvor IKSet skulle leie bygget i 25 år for deretter å eie det. Leieavtalen ble feilaktig behandlet som en operasjonell leieavtale strukturert etter annuitetsprinsippet. Slike leieavtaler er å anse som finansielle leieavtaler og skal behandles som en investering finansiert med lån etter serielånsprinsippet. Selskapsavtalen var ikke utformet på en slik måte at IKSet umiddelbart kunne rette opp dette uten å få vedtatt ny selskapsavtale i alle 39 deltakerkommunene med betydelig utvidet låneramme. Etter en helhetlig vurdering av kostnadsbildet ved ulike løsninger for fortsatt leie, valgte IKA Kongsberg i stedet å kjøpe bygget selv, finansiert med et serie lån over 40 år fra Kommunalbanken. NYTT MEDLEMSKAP: TRANSPARENCY INTERNATIONAL AV: THERESE MURBERG KOMMUNALBANKEN ER innvilget medlemskap i Transparency International (TI). TI er en non-profit og nøytral global organisasjon stiftet i 1993 for å bekjempe korrupsjon nasjonalt og internasjonalt. Som medlem vil Kommunalbanken bidra til felles innsats for åpenhet, integritet og ansvarlighet i samfunnet for å forhindre korrupsjon og misligheter nasjonalt og internasjonalt. TIs medlemmer forplikter seg til å praktisere nulltoleranse for alle former for korrupsjon i sin virksomhet og å få på plass egnede tiltak mot korrupsjon. 6
7 DIALOG KOMMUNALBANKENS STUDENTSTIPEND: MÅLSTYRING MEST POP BLANT ELDRE Bruken av balansert målstyring i kommuners økonomi avdelinger har vokst betydelig de siste årene. Masteroppgave viser at bruken av styringsverktøyet kan ha noe med alder på ansatte og om de har bakgrunn fra privat sektor. AV: SISSEL JOHNSEN LIE I ÅR MOTTOK Kommunalbanken ti søknader om studentstipend. To oppgaver ble premiert med stipend. Her presenterer vi Basil Daleq og Mats Annæus Hobbels masteroppgave i økonomi og administrasjon fra Handelshøyskolen i Trondheim våren Oppgaven heter «Hvordan kan vi forstå spredningen av balansert målstyring i norske kommuner?». - Målet med oppgaven var å få kunnskap om norske kommuners bruk av styringssystemet balansert målstyring (BMS), og hvorfor de bruker det eller eventuelt ikke bruker det.vi ønsket også å kartlegge hvordan BMS har spredt seg i Kommune-Norge, forteller Basil Daleq og Mats Annæus Hobbel. 271 økonomisjefer og rådmenn har svart på spørreundersøkelsen studentene sendte ut. MEST POPULÆRT BLANT ELDRE Studien viser at de spurtes alder og antall år siden utdanning, størrelse på kommunen, innovasjonsvillighet er variabler som kan forklare deler av spredningen av BMS. Andelen kommuner som benytter BMS har økt fra 50 prosent til 66 prosent i Kanskje blir en kommune påvirket av andre kommuners valg, særlig hvis innføringen i disse har vært vellykket. Kommuner blir i mindre grad påvirket av konsulenter og myndigheter. Resultatene våre tyder på at det fortsatt er vekst i bruken av BMS i norske kommuner, sier Daleq og Hobbel. Studien viser på den annen side at variabler som ansiennitet, antall år med utdanning, økonomisjefens bakgrunn og hvor utadvendt økonomiavdelingen er, bidrar i mindre grad til å forklare spredningen av BMS i Kommune-Norge. MINST BLANT NYUTDANNEDE Tradisjonelt har budsjettet vært et av de viktigste styringsverktøyene i bedrifter og organisasjoner. Ofte blir det påpekt at budsjettet er lite fleksibelt og vanskelig å tilpasse endringer i omgivelsene. BMS nevnes gjerne som et alternativ til det tradisjonelle budsjettet og ble utviklet for privat sektor for over 20 år siden. Masteroppgaven påviser at jo større andel ansatte med bakgrunn fra privat sektor i økonomiavdeling, jo lavere sannsynlighet er det for at kommunen benytter BMS. Det kommer også frem at det er en negativ sammenheng mellom antall år siden gjennomføring av de ansattes utdannelse og hvorvidt avdelingen benytter BMS. Basil Daleq og Mats Annæus Hobbel har mottatt Kommunalbankens studentstipend. - Resultatene var mot forventningene våre og vi stilte spørsmålet om BMS fortsatt blir brukt i like stor grad i privat sektor, sier Hobbel. NY FORSKNING Studentene mener det fortsatt er interessant å studere utbredelsen fordi BMS kan ses på som en innovasjon innen offentlig sektor. - Vi har skapt et godt bilde av hvordan BMS har spredd seg, og i hvor stor grad det benyttes. Gjennom avhandlingen har det dukket opp nye interessante temaer det kan være spennende å forske videre på, sier studentene. ØKONOMI: SØRLANDET I VEKST Sørlandet er landets ledende eksportregion for høyteknologiske industrielle produkter. Mye takket være Norges sterkest voksende næringsklynge, NODE-klyngen. AV: SISSEL JOHNSEN LIE EKSPORTEN ER BASERT på et variert næringsliv med leveranser til olje- og gassektoren, solcelle-, vindmølle- og bil industrien, samt høyteknologisk bearbeid ing av metaller. Sørlandet har over en tiårs periode hatt en produktivitetsvekst på 78 prosent og en vekst i verdiskapningen 59,6 prosent. GCE NODE (Norwegian Offshore and Drilling Engineering)-klyngen teller 66 bedrifter spredt over hele Sørlandet, og bedriftene har i dag over 33 prosent av den samlede leveransen til olje- og gassindustrien i Norge. - På åtti- og nittitallet var det mange som skrev nekrologer om oljeservice industrien på Sørlandet. De tok feil, fastslår prosjektleder hos NODE Ann Marchioro. -Tvert imot har industrien vist en omstillingsevne i verdensklasse. Og NODE skal bidra til at olje- og gassnæringen på Sørlandet forblir verdensledende uansett konkurranse. VEKST I ARBEIDSPLASSER Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR 2010) rapporterer at Sørlandet er den regionen med desidert høyest vekst i kompetanseintensive arbeidsplasser og er i dag regionen i Norge med høyest eksport av høyteknologi. Veksten har skapt et voldsomt behov for rekruttering av teknologer og ingeniører. En av de store bedriftene har etablert et eget teknisk college i Kristiansand, for å styrke kompetansen og få skutt fart i rekrutteringen. På universitetet i Agder satses det tungt på utdanningen i ingeniørfag, og antallet teknologistudenter ved universitetet har i løpet av fem år økt fra 900 til 1500, mens antall uteksaminerte studenter har økt med 72 prosent. GRØNNE MULIGHETER Sørlandet er sterkt posisjonert innenfor fire av fremtidens viktigste alternative energikilder: vind-, vann-, tidevanns- og solenergi. Noen av NODE-bedriftene er mest kjent for å levere laste- og losseteknologi til olje- og gassindustrien, men bedriftene ser også for seg store leveranser til fremtidige off shore vindmølleparker, i tillegg til å styrke sin posisjon som ledende leverandør til den globale olje- og gassindustrien. - Bare i den planlagte vindmølleparken Rådhuskvartalet i Kristiansand ble ferdigstilt i februar 2014, og er finansiert med grønn rente i Kommunalbanken. Foto: Nancy S. Paulsen utenfor Storbritannia ligger det kontrakter for opp mot 45 milliarder kroner som den sørlandske industrien kan være med å kjempe om. Kompetansen som NODE-bedriftene besitter, kan være avgjørende for å lykkes med vind til havs, sier Marchioro. KBN BESØKER KRISTIANSAND Kommunalbankens representantskap hadde valgt å legge høstmøtet sitt til Kristiansand. Gjennom en lang dag, inkludert syklende befaring, fikk bankens representantskap innblikk i kommunens utfordringer og stolthet. Dagen ble avsluttet med en minikonsert i Kilden teater- og konserthus med fire representanter for kommunens kulturskole. 7
8 SPØR OSS OM LÅN! LARS STRØM PRESTVIK BØRGE DAVIKNES JARLE BYRE LARS LUDVIGSEN LARS MAURITS BEKKELUND MARIT URMO HARSTAD TERJE CHRISTER TORGER M. DALBY JONASEN Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Utlånssjef Oslo, Rogaland og Hordaland Buskerud, Nordland og Nord-Trøndelag Vestfold, Telemark og Akershus, Finnmark Sogn og Fjordane og Hedmark Møre og Romsdal, Svalbard, Troms og Sør-Trøndelag Aust-Agder, VestAgder, Østfold og Oppland Rådgivning hovedbankavtaler Permisjon frem til høsten 2015 Rådgivning hovedbankavtaler KOMMUNALBANKEN FINANSIERER: VIKINGHALL MED KOMMUNELÅN I høst åpnet Vikinghallen flerbrukshall i Stavanger. Kommunal banken er med og finansierer. TEKST: BØRGE DAVIKNES LØRDAG 27 SEPTEMBER var det åpningsfest for Vikinghallen flerbrukshall. Idrettsanlegget består av fotballhall, flerbrukshall, undervisningsrom, kantine areal med kiosk, styrkerom, løpebaner, klatrevegger, lagerrom og ti garderober. Det er i hovedsak breddeavdelingen i Viking, klubbens FFO-ordning og elev ene ved St. Svithun som til daglig får glede av hallen. Viking starter opp en IFO-ordning, der barn som ønsker å drive med annen idrett enn fotball skal få et tilbud på ettermiddagene. Vikings A-lag vil også få muligheten til å trene innendørs på dagtid vinterstid. LANGSIKTIG FINANSIERING Byggingen startet i august 2013 med forhåndsgodkjenning for spillemidler og byggelån i SR-Bank. Med kommunal selvskyldnergaranti fra Stavanger kommune ble det langsiktige lånet på 85 millioner kroner overtatt av Kommunalbanken. Samlet kostnad inkl. moms var på 130 millioner kroner. Lånet sikres og nedbetales gjennom 25-årige leieavtaler med Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune. Vikinghallen AS er et heleid datterselskep av Viking FK. Viking FKs A-lag kommer til å trene innendørs i nye Vikinghallen flerbrukshall. Foto: Sander Jacobsen VI HAR LEDIGE STILLINGER REGNSKAP - IT - RISIKO LES MER OM STILLINGENE PÅ NYHETER FRA KOMMUNALBANKEN AS Ansvarlig redaktør: Tor Ole Steinsland Redaktør: Julian Farner-Calvert Layout: Therese Murberg Trykk: Nr. 1 Trykk AS Opplag: KOMMUNALBANKEN AS Haakon VIIs gt. 5b Pb Vika, N-0110 Oslo Tlf: post@ www.
Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
DetaljerKolumnetittel
14.05.2019 Kolumnetittel FORSKNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT Slik gjør Norge det i Horisont 2020 Aggregerte tall januar 2014 mars 2019 EU-rådgiver og NCP samling 8. mai 2019 3 Norges deltakelse i tall
DetaljerFakta. byggenæringen
Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør
DetaljerTjenesteeksporten i 3. kvartal 2017
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester
DetaljerNorges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013
Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall
DetaljerHvordan få fart på det regionale innovasjonssystemet?
Hvordan få fart på det regionale innovasjonssystemet? Nordområdekonferansen 13. november 2006 Erik W Jakobsen Menon (Norges Handelshøyskole og Høgskolen i Buskerud) Indikatorer på en vekstkraftig region
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerUndersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser
Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som
DetaljerBergensregionen Insert company logo here
Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerKOMMUNALBANKEN PRESENTERER: NORGES BESTE FINANSIERING AV EPC- KONTRAKTER (?) 10.Juni 2015. Lars Strøm Prestvik, Kommunalbanken AS
KOMMUNALBANKEN PRESENTERER: NORGES BESTE FINANSIERING AV EPC- KONTRAKTER (?) 10.Juni 2015 Lars Strøm Prestvik, Kommunalbanken AS Agenda Veldig kort om Kommunalbanken Kommunene og det grønne skiftet satsning
Detaljer20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling
20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge
DetaljerPersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og
DetaljerMakroøkonomiske betraktninger rundt urbanisering. Treffpunkt Sandnes 5. mai Jan L. Andreassen, Sjeføkonom Eika Gruppen
Makroøkonomiske betraktninger rundt urbanisering Treffpunkt Sandnes 5. mai Jan L. Andreassen, Sjeføkonom Eika Gruppen Litt om digi-me http://jansblogg.eika.no/2016/12/boligaret-2016-avsluttes-medutflating-det-meste-av-norge/
DetaljerVindunderlig 3. kvartal
Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret
DetaljerHØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK
HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK LØSNINGER I VEST Øyvind Halleraker (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen Bergen, 25.8.2011 På tide med Høyrepolitikk! SIST HØYRE HADDE SAMFERDSELSMINISTEREN KORT OPPSUMMERT
DetaljerKulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter
Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet
DetaljerLANGSIKTIG PARTNER FOR LOKAL VELFERD STRATEGISK RETNING
LANGSIKTIG PARTNER FOR LOKAL VELFERD STRATEGISK RETNING KBN har en viktig samfunnsrolle. Vi skal sikre kommunal sektor tilgang til finansiering slik at de kan levere best mulig velferd til sine innbyggere.
DetaljerBilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:
Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:
DetaljerVi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen
Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder
Detaljerutviklingstrekk. Telemarksforsking
Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000
DetaljerHvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum
Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum SØRLANDET ER EN VITAL LANDSDEL Vi har kompetansemiljøer som er verdensledende på sine
DetaljerHva driver entreprenørskap i Norge og andre land?
Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet
DetaljerVi ferierer oftest i Norden
Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål
DetaljerSør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerNærings-ph.d. mars, 2011
Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD
DetaljerSentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet
Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95
DetaljerRapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09
Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført
DetaljerNyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt
Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening
DetaljerKarl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo
Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.
DetaljerMarkedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012
Markedsundersøkelse Kommuner og skolefrukt januar 2012 1 Type stilling på respondentene er: 1 Rådmann 2 Administrativ leder 3 Leder for utdanningsetaten 4 Saksbehandler 5 Innkjøper 6 Annet, spesifiser
DetaljerKva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?
Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter
DetaljerMaritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics
Maritimt Møre en integrert kunnskapsregion Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Prosjektets formål Formålet med prosjektet er å sette i gang en prosess som skal gjøre
DetaljerNITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT
FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500
DetaljerHøyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven
Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven Kort historikk 1992: Stortingsvedtak 1993: NSB Gardermobanen AS stiftes, 100% datter av
DetaljerAnalyse av markeds og spørreundersøkelser
Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som
DetaljerFolkevalgtbarometeret. Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter
Folkevalgtbarometeret Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret
DetaljerAksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge
Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable
DetaljerNorge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,
DetaljerDisposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU?
«Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU? Disposisjon Regionens Innovasjon og FoU i et internasjonalt perspektiv Regionens FoU et nasjonalt perspektiv Regionens kompetansekapital i et internasjonalt
DetaljerKAP 7 INNVANDRING. Innvandring
52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng
DetaljerForventingsbarometeret. Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet Gjennomført av Sentio.
Forventingsbarometeret Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet 2015. Gjennomført av Sentio. ANTALL ANSATTE I MIDT-NORGE Økt pessimisme i Møre og Romsdal, optimisme i Nord-Trøndelag
DetaljerAndre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer
Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er
DetaljerStatus, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen
Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6
DetaljerNNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for
U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering
DetaljerApotekdekning i Norge fra 1980 til 2009
Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...
DetaljerNorsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser?
Norsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser? Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Den nordiske modellen: Et forbilde? UiO konferanse, 24. januar 2006 Mål for næringspolitikken
DetaljerNorske idrettslag: Utfordringer og strategier. Ørnulf Seippel.
Norske idrettslag: Utfordringer og strategier Ørnulf Seippel www.seippel.no ornulfs@nih.no http://www.sdu.dk/en/om_sdu/institutter_centre/c_isc/forskningsprojekter/sivsce Hva skal jeg snakke om? Om SIVSCE-undersøkelsen
DetaljerNæringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?
Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag
DetaljerWhat s next for Europe? Elisabeth Holvik Sjeføkonom
What s next for Europe? Elisabeth Holvik Sjeføkonom UK: handlekraftig regjering skaper ro Theresa May effektiv og nådeløs ny statsminister Omfattende omorganisering i regjeringen Inkludering av Boris Johnson
DetaljerKompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv
Trude Røsdal 15-11-11 Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Basert på materiale fra Indikatorrapporten 2011 FoU-statistikk med tall fra 2009 Indikatorrapporten 2011 Norges forskningsråd utgiver
DetaljerPåsatt brann i skolen
Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.
DetaljerUtvikling treningssenterbransjen. Tor Fredrik Neumann-Berg, styreleder Virke trening
Utvikling treningssenterbransjen Tor Fredrik Neumann-Berg, styreleder Virke trening 1 Hva jobber Virke Trening for? Visjon Flere aktive - oftere Øke bransjens kompetanse og profesjonalitet Oppdrag Sikre
DetaljerInternasjonale trender
Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering
DetaljerTELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.
DetaljerBefolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling
Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges
Detaljer2018 Fakta om NITO 1
2018 Fakta om NITO 1 NITO finner du på 20 steder i landet vårt NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over
DetaljerEnergi, økonomi og samfunn
Energi, økonomi og samfunn Inspirasjonssamling for realfag Hjelmeland, 26. september 2013 Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi (klaus.mohn@uis.no, UiS homepage, Twitter: @Mohnitor) En spennende virksomhet
DetaljerAttraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor
Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden
DetaljerJOOL ACADEMY. Selskapsobligasjonsmarkedet
JOOL ACADEMY 1 2 HISTORIE Markedet for selskapsobligasjoner oppstod i USA og utviklet seg hånd i hånd med det moderne selskapet og utviklingen av kapitalmarkedene. I starten var det først og fremst de
DetaljerTabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger.
Tabell.1 Antall som vil bli rammet av skolepenger. ESTIMATER FOR HVOR MANGE STUDENTER SOM VIL BLI RAMMET AV SKOLEPENGER Internasjonal e 2014 1 Rammede utenfor Europa Rammede i Europa Totalt antall rammede
DetaljerForskningens betydning for det norske næringsliv
Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning
DetaljerAksjestatistikk Andre kvartal Året 2015 Statistikk private aksjonærer. Året 2015 Statistikk private aksjonærer
Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 Året 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS).
DetaljerKunnskapsbaserte næringsklyngjer
Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME
DetaljerInnhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3
Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall
DetaljerUtgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer
Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august 2016 Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer 1 Om YS Arbeidslivsbarometer Arbeidslivsbarometeret er et måleinstrument som måler trykket i norsk arbeidsliv.
DetaljerKlima, risiko og bærekraftig utvikling. KLP Kommunekonferansen Alexander Berg CICERO Senter for klimaforskning
Klima, risiko og bærekraftig utvikling KLP Kommunekonferansen 7.3.2019 Alexander Berg CICERO Senter for klimaforskning CICERO Senter for klimaforskning CICERO er internasjonalt anerkjent som ett av verdens
DetaljerScenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?
Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerTredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer
Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen
Detaljer*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?
*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 163 107 55 109 53 92 71 78 85 0-49 12 10 13 11 11 21-6 16 50-99 16 18 13 20 8 28-12 20 100-199 29 25 36 33 21 51-26 32
DetaljerR A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge
Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen
DetaljerBoom i olje- og gassindustrien i Norge Hva er utfordringene? Bergen Næringsråd sept. 2012
Boom i olje- og gassindustrien i Norge Hva er utfordringene? Bergen Næringsråd sept. 2012 Kort om Inventura 70 konsulenter med tverrfaglig kompetanse Jus Økonomi Organisasjon og ledelse Ingeniørfag Tjenester
DetaljerOrdførertilfredshet Norge 2014
Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)
Detaljer3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen
Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,
DetaljerFremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold
Fremtidens Vestfoldbyer Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Hvorfor finnes byen? NHOs visjon og oppdragsformulering "Styrker næringslivet. Former fremtiden." Ved politisk påvirkning, gjennomslag
DetaljerKNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO
KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092
DetaljerKommunebarometeret. Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra
Kommunebarometeret Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune- Norge. NorgesBarometeret har siden
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerKonkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs
Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken
DetaljerTre delprosjekter. Transportøkonomisk institutt. 03.04.2008 Side 2
Næringslivets forretningsreiser og markedskommunikasjon Liva Vågane, Anne Gjerdåker, Øystein Engebretsen og Jon Martin Denstadli Transportøkonomisk institutt 03.04.2008 Side 1 Tre delprosjekter Reiser
DetaljerMarkedsinformasjon 1. tertial 2019 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse v/kjetil Vee Moen
Markedsinformasjon 1. tertial 2019 Virke Byggevarehandel Virke Analyse v/kjetil Vee Moen KOMMENTARER // første tertial 2019 Oppland leder an i et sterkt byggevaremarked Den milde senvinteren og våren har
DetaljerScenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv
Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv Sandnes 1. mars 2017 Hva blir befolkningsveksten? Hvor mange nye arbeidsplasser? Hvilken demografisk utvikling blir det? Boliger Veier og transport Næringsarealer
DetaljerR A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres
DetaljerHva koster det å spille fotball i Norge?
Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt
DetaljerInternasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
DetaljerGruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %
Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt
DetaljerRegionale utviklingstrekk på Østlandet
Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder
DetaljerKommunebarometeret. Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra
Kommunebarometeret Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden
DetaljerAnleggsbransjen på Vestlandet ledig kapasitet til vegbygging Noen næringspolitiske synspunkter
Anleggsbransjen på Vestlandet ledig kapasitet til vegbygging Noen næringspolitiske synspunkter Treffpunkt Kviven 2010 Trond Johannesen Adm. direktør Maskinentreprenørens Forbund (MEF) Maskinentreprenørenes
Detaljer