Magasinet. Kommunekabalen 3 av 4 folkevalgte vil ha færre kommuner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magasinet. Kommunekabalen 3 av 4 folkevalgte vil ha færre kommuner"

Transkript

1 Magasinet Aktualitetsmagasin februar/mars I Fredrikstad benyttet mange seg av 1. mai til å protestere mot den nye storkommunen som består av gamle Fredrikstad kommune og fire omegnskommuner. Sammenslåingen er foretatt t til tross for et overveldende flertall i en folkeavstemming. (NTB-foto: Sverre Jarild) Kommunekabalen 3 av 4 folkevalgte vil ha færre kommuner KLPS ARBEIDSMILJØPRIS Arbeidsglede ved Patologiavdelingen ved Sykehuset i Vestfold HF Side 20 BEDRIFTSBESØKET Vinn Industri har en arbeidshverdag litt utenom det vanlige Side 24

2 Leder Aktuelt Får sykefraværet ned Kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich Sykefraværet har økt med 11 prosent på ett år, viser ferske tall fra NAV. Dette er den kraftigste økningen siden Økningen i influensasyke kan bare forklare en tredjedel av økningen. Helse og sosialsektoren topper fraværstatistikken med 9 prosent. Kommunal sektor har et samlet fravær på 8,3 prosent Dette dystre budskapet har skapt en debatt om hvor vidt IA-avtalen har noen effekt. Med ønske om å skape et arbeidsliv med plass til alle, ble den første IA-avtalen undertegnet av myndighetene og partene i arbeidslivet i oktober Avtalen har siden den gang blitt fornyet med noen års mellomrom. Intensjonen var blant annet at sykefraværet skal reduseres med minst 20 prosent. Etter en viss nedgang de første årene, må vi konstatere at sykefraværet er oppe på samme høye nivå som i I KLP har vårt HMS-team gjennom mange år sett hvilke virkemidler som har effekt for å få ned sykefraværet. Tre gode eksempler beskrives i dette nummeret av KLP Magasinet. Nesset kommune, Nøtteliten Barnehage og Patologiavdelingen på Sykehuset Vestfold HF har vist at det nytter å ta tak. Felles for de tre er at de i februar fikk KLPs Arbeidsmiljøpris. I Nesset Kommune gikk sykefraværet ned fra 10 prosent i 2004 til 5,9 prosent i Det liten grunn til å tro at den generelle helsetilstanden i Nesset kommune er radikalt endret i løpet av disse fem årene. Nei, det er helt andre grep som har påvirket nedgangen; Kulturen er endret, det er satt fokus på ledelse og det partssamarbeidet fungerer godt. Nøtteliten barnehage har gjennom systematisk jobbing med arbeidsmiljøet redusert sykefraværet fra 27 prosent til ca 4 prosent. Patologiavdelingen på Sykehuset Vestfold HF har et sykefravær på 2,4 prosent. Det viser at det nytter. Det er jo ikke logikk i at vi som et av verdens beste velferdssamfunn skal ha en stadig sykere befolkning. Det er kanskje et blindspor og ensidig stille spørsmål om arbeidsmoral og holdning. Men det er et paradoks at man ikke våger å snakke om sykefraværet, verken på individnivå eller på tjenestestedet. Sykdom skal liksom være et privat område som vi ikke tør nærme oss. Vi er kanskje for redd for å stigmatisere, redd for å tråkke over intime grenser. Felles for de tre arbeidsmiljøvinnerne er at de har våget. De har våget å stille spørsmål ved hva som gjør medarbeidere syke, og så har de tatt tak. La oss i det minste starte med det. Vi ser at det virker. Innhold 32 Statssekretær Terje Moland Pedersen og KLPs Geir Grønsholt 08Østfold-kommunen? 14 Kommunestruktur Vi har besøkt storkommunen Fredrikstad 16 år etter sammenslåingen av fem kommuner. Hvordan gikk det egentlig i KLP Banken på nett Markedets beste innskuddsrente: KLP Banken har blitt godt mottatt i markedet. 24 Vinn Industri Bli med til VEKST-bedriften Vinn i Drammen å få innblikk i en arbeidshverdag litt utenom det vanlige. 30 KLPs arbeidsmiljøpris Se hvem som fikk KLPs arbeidsmiljøpris for 2009 innen helse-, kommune- og bedriftssektoren. 32 Brannforebyggende Statssekretær Terje Moland Pedersen syns Geir Grønsholt har en god ide når han ønsker å trene hjemmetjenesten i å se etter brannrisiko hjemme hos sine brukere. Meget godt årsresultat for KLP KLP leverer et driftsresultat på 9,9 milliarder kroner for De gode resultatene i 2009 gir rom for en betydelig tilbakeføring av overskudd til pensjonskundene, samtidig som konsernets soliditet styrkes vesentlig. Tekst: Peder Ullevold Regnskapet for 2009 viser et resultat til pensjonskundene på 9,0 milliarder kroner. Styret foreslår at 2,4 milliarder kroner tilbakeføres til premiefondet og 4,2 milliarder avsettes til tilleggsavsetninger. Kursreguleringsfondet er ved årsskiftet på 2,4 milliarder kroner. Bokført og verdijustert avkastning endte på henholdsvis 6,4 og 7,7 prosent for Gjennom fjerde kvartal oppnådde KLP en bokført avkastning på 0,9 prosent og en verdijustert avkastning på 1,8 prosent. Stigende aksjekurser og en positiv verdiutvikling av kredittobligasjoner har bidratt mest til den gode avkastningen i Vi gleder oss veldig over det gode resultatet for Så sterke tall gir rom for en betydelig tilbakeføring av overskudd til våre kunder og styrker vår soliditet ytterligere, sier konsernsjef Sverre Thornes. Sterk vekst Forvaltningskapitalen i KLP-konsernet økte med 57,6 milliarder kroner i 2009 til i alt 259,5 milliarder kroner. Den sterke veksten skyldes oppkjøpet av Kommunekreditt Norge i andre kvartal, samt oppregulering av kundenes pensjonsfond i tråd med utviklingen i deres kontraktfastsatte rettigheter. Kommunekreditt Norge AS har endret navn til KLP Kreditt AS, og søsterselskapet KLP Kommunekreditt AS er etablert som et kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett. Selskapet gjorde sin første emisjon på tre milliarder kroner i desember Gunstige innlån muliggjør gode betingelser på utlån. Konsernets satsing på privat tjenestepensjon skjer i datterselskapet KLP Bedriftspensjon AS. Selskapet opplever en økning i antall kunder på både ytelsesog innskuddspensjon. I november vant KLP Bedriftspensjon et anbud om innskuddspensjon som tilførte selskapet nye medlemmer. Vekst i kapital- og fondsforvaltning KLPs indeksmålte aksjeforvaltning har gjennom året gitt en avkastning på hele 32,5 prosent. På aktivt forvaltede midler har KLP Kapitalforvaltning skapt en avkastning, ut over indeks, på 820 millioner kroner. KLPs fondsselskap opplever en sterkt økende interesse fra både privatpersoner og institusjonelle investorer. KLP Fondsforvaltning forvalter nå 11 milliarder kroner fra disse kundegruppene. Netto nytegning i KLPs verdipapirfond fra konserneksterne kunder utgjorde 2,2 milliarder kroner i Direktør for samfunnsansvar Eli Bleie Munkelien (35) er ansatt som direktør for samfunnsansvar i KLP. Hun tiltrådte stillingen 1. februar. Munkelien har jobbet i Det Norske Veritas i flere år, de siste par årene som Global Manager med ansvar for strategi, utvikling og kvalitetssikring av alle tjenester knyttet til CSR. Ansettelsen av en direktør for samfunnsansvar er en viktig milepæl i KLPs arbeid med samfunnsansvar, sier konserndirektør Toril Bariusdotter Ressem. - Med pensjonsforpliktelser overfor hver åttende nordmann og kundeforhold til de viktigste tjenesteprodusentene i vårt velferdssamfunn som kommuner, fylkeskommuner og helseforetak, er det åpenbart at vi i KLP stilles overfor krav om samfunnsansvarlig opptreden. Med basis i vår investeringsstrategi og etablering av etisk filtrering av selskaper vi investerer i helt tilbake til 2002, er dette en naturlig del av vår forretningsutvikling, sier Ressem. KLP Eiendom miljøsertifisert KLP Eiendom Oslo har mottatt sertifikatet fra Det Norske Veritas som bekrefter at selskapet er miljøsertifisert etter ISO Arbeidet med sertifiseringen har gått etter planen og prosessen har involvert mange i organisasjonen. - Jeg vil takke alle som har bidratt i denne prosessen. Det er imidlertid nå arbeidet begynner for de fleste av oss. Sertifiseringen skal påvirke oss i måten vi løser oppgavene på, til beste for både KLP Eiendom og miljøet, sier Eskil Rolstad, Regiondirektør i KLP Eiendom. Målet er at de andre regionene også skal sertifiseres i løpet av KLP ble miljøfyrtårnsertifisert i juni 2009 og KLP Skadeforsikring ble miljøfyrtårn allerede i juni Minst fornøyd med toppledelsen Lønnen og den administrative toppledelsen scorer lavest i en ny undersøkelse utarbeidet for Kommunesektorenes interesse og arbeidsgiverorganisasjon (KS) om hva som påvirker de ansattes tilfredshet på jobben kommuneansatte i 99 kommuner har deltatt, skriver Kommunal Rapport. Toppledelsen er vurdert ut i fra hvorvidt de er tydelige på hva som er kommunens retning og mål, om de bidrar til å skape et positivt bilde av kommunen blant innbyggerne, og om de tar spørsmål om etikk i organisasjonen alvorlig. Ser man bort fra lønn, toppledelsen og i noen tilfeller de fysiske arbeidsforholdene er kommuneansatte tilfredse. Barnehageansatte er dem som er mest fornøyd. 2 KLP Magasinet KLP Magasinet 3

3 Norge rundt Trygdemisbruk Aktivitet forlenger livet Midlertidig ansettelser Alle i Norge synes trygdemisbruk er alvorlig. 90 prosent svarte meget alvorlig, og ni prosent ganske alvorlig i en befolkningsundersøkelse om trygdemisbruk gjennomført av NAV. Trygdemisbruk karakteriseres som usolidarisk, umoralsk og noe som kan likestilles med tyveri, skriver bladet Velferd. Likevel synes mer enn fire av ti at svart arbeid ikke er meget alvorlig eller ganske alvorlig. Og bortimot fire av 10 synes ikke det er så veldig alvorlig å ta en ekstra sykedag selv om man ikke er syk, viser undersøkelsen. Skarp kritikk NAV har fått skarp kritikk fra flere hold for å innhente opplysninger fra pasientjournaler uten at pasientene har blitt informert. Datatilsynet krevet at NAV snarest etablerer rutiner for å sikre at pasienter informeres om dette. NAV har forsvart praksisen med at det er en nødvendig del av arbeidet med å bekjempe trygdesvindel, men lover å respektere pålegget fra tilsynet, skriver bladet Velferd. Flere feilutbetalinger Nesten mennesker kan i 2009 ha fått feilutbetalinger fra NAV. Dette er en tredobling siden I følge NAVs interne systemer var det 4900 mulige feilutbetalinger av trygd i 2006, 6600 i 2007, i 2008 og altså i 2009, skriver Dagens Næringsliv. Staten overtar barnehagene? I neste stortingsperiode forsvinner barnehagene til staten hvis vi får et regjeringsskifte, tror professor Harald Baldersheim. Både velgere og lokalpolitikere vil ha mer statsfinansiert velferd, påpeker han. Det begynner å bli veldig tydelig. Mye vil ha mer. Borgerne vil gjerne konsumere flere kommunale tjenester, og viljen til å sende regningen til staten er stor. Vi ser også at staten gjerne tar regningen, sier Baldersheim, som er professor ved Universitetet i Oslo, til Kommunal Rapport. 48 % av innvandrere med norsk statsborgerskap benyttet ikke stemmeretten ved stortingsvalget i fjor høst. Lav valgdeltakelse blant innvandrere 52 prosent av innvandrere med norsk statsborgerskap benyttet stemmeretten ved stortingsvalget i fjor høst. Forskjellene mellom deltakelsen for kvinner og menn har jevnet seg ut. Det var flest som stemte blant dem som har bodd lengst i Norge. Ved stortingsvalget i fjor høst var valgdeltakelsen til innvandrere med norsk statsborgerskap 24 prosentpoeng lavere enn den generelle valgdeltakelsen på 76,4 prosent. Flåthen vil ha strengere leger LO-leder Roar Flåthen sier til VG at det virker som om leger ofte er for kjappe med å sykemelde. Mange jeg snakker med forteller at de ikke ville ha sykemelding, men at legen likevel sykemeldte dem, sier Flåthen til avisen. Han mener også legene i altfor liten grad deltar i oppfølgingssamtaler mellom den sykemeldte og arbeidsgiveren. LO-lederen vil bruke penger på å belønne bedrifter som får sykefraværet ned. Det er lagt en milliard på bordet til ordningen «raskere tilbake». Det er penger som kan målrettes mot IA-bedrifter, mener han. Avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA) skal nå reforhandles mellom LO, regjeringen og NHO. I den sammenhengen er det blitt satt søkelys på det økende sykefraværet her i landet. Du kan leve lenger dersom du er aktiv og har fritidsinteresser, viser en svensk undersøkelse. Sammenhengen er sterkest for kvinnene, og det var særlig de sosiale aktivitetene som slo mest positivt ut. For mennene var det hagearbeid og hobbyer blant aktivitetene som hadde størst helsemessig gevinst, skriver nettstedet Forskning. Kritisk til offentlig pengebruk 67 prosent av innbyggerne er fornøyd med kvaliteten på de kommunale tjenestene. 58 prosent mener det offentlige sløser. Det er hovedfunn i regjeringens innbyggerundersøkelse som nylig ble presentert innbyggere har sagt sin mening om det offentlige tjenestetilbudet i den hittil største undersøkelsen i sitt slag. Tilfredsheten med både statlige og kommunale (kommuner og fylkeskommuner) tjenester er målt. Robotstøvsuger Med denne automatiske støvsugeren har rengjøring aldri vært enklere. Med robotstøvsugeren kan du komme hjem til rengjorte gulv, hver dag. Den er svært enkel å bruke og støvsuger hele rommet, også helt ut til lister og kroker, med sine spesialbørster. Den støvsuger rommet bare en gang før den beveger seg til neste rom. Når den er ferdig å støvsuge finner den tilbake til basen sin for lading. Kr 4450,- Lysterapilampe Menn stryker Nesten 40 prosent av menn på sykepleierstudiet faller av underveis, skriver bladet Sykepleien. De stryker også oftere enn kvinnene til avgangseksamen. 38,9 prosent av alle menn slutter på sykepleierstudiet, og kun 25,9 prosent av kvinnene. Blant disse stryker 12,1 prosent menn og 8,8 prosent kvinner, skriver bladet. Seniorrådgiver i Norsk Sykepleierforbund, Jo Cranner, mener ifølge bladet at studiet trenger en modernisering, og tror ikke studiet er tilpasset menns måte å tenke på. Anerkjent lysterapilampe som gir en fin effekt mot trøtthet og vinterdepresjoner. Den kan enten stå oppreist eller ligge på siden og har et glimrende lys som også egner seg til lesing. Lysterapilampen er 40cm høy, 15cm bred og 15cm dyp. Kr 2399,- En av to bedriftsledere mener at økt tilgang til bruk av midlertidige ansettelser vil føre til flere ansettelser, viser en landsdekkende undersøkelse utført av Respons Analyse for bemannings- og rekrutteringsselskapet Proffice. Det skriver bladet rett & plikt i arbeidslivet. Til tross for at flere ledere er tilbakeholdne med å ansette folk i faste stillinger, svarer tre av fire at en midlertidig ansatt, som er dyktig og uvurderlig nok for bedriften, med stor sannsynlighet får fast ansettelse. Undersøkelsen viser for øvrig at offentlig sektor planlegger flere midlertidige ansettelser enn privat, skrivet bladet. Gammel? Når regnes man som gammel i arbeidslivet? Dette var spørsmålet som ble stilt arbeidstakere og ledere i undersøkelsen Norsk Seniorpolitisk Barometer, 54,8 år var den gjennomsnittelige alderen intervjuobjektene oppga som terskelen for å regnes som gammel i arbeidslivet. I 2007 var svaret 53,8 år, mens det i 2004 var 51,8 år, skriver bladet Pensjonisten. 4 KLP Magasinet KLP Magasinet 5

4 Hvordan gikk det egentlig i Fredrikstad? Foto: Scanpix Året er Høylytte protester og busslaster med østfoldinger med løpesedler og plakater foran Løvebakken fører ikke frem. Fredrikstad blir slått sammen med de fire omkringliggende kommunene Borge, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy. Hvordan gikk det egentlig? Tekst: Marianne Smeby Strand og Peder Ullevold 6 KLP Magasinet KLP Magasinet 7

5 Tema: Kommunesammenslåing «Ta raske grep. Og samarbeid tett kommunene i mellom fra dag én.» Anne Skau Positiv til storkommunen Ordfører Eva Kristin Andersen ser helt klart stordriftsfordelene ved å være en stor kommune. Det opplever hun også at mange innbyggere gjør. Tekst: Marianne Smeby Strand - En større kommune har mulighet til å bygge opp en sterk fagsektor med god kompetanse. Vi får mer og bedre tjenester for vi er store nok til å bygge opp gode tjenester på egen hånd. Det gjør oss attraktive og at vi blir en spennende kommune å jobbe i, mener Andersen. Hun opplever at misnøyen med sammenslutningen mer eller mindre har lagt seg, selv om det fortsatt, i yttergrensene av kommunen, fortsatt er en sterk tilknytning til de gamle kommunene. - Men også her ser vi at tjenesteapparatet ikke lenger spiller så stor rolle. Vi har egne sykehjem med kompetanse på eksempelvis demens, noe som gjør at de er ikke lenger er så bundet til sted, sier ordfører Andersen. Utfordringer - Ser du noe negativt ved storkommunen? - Det blir fort veldig stort, og vi har ikke lenger oversikten på samme måte. 80 prosent av kommunens tjenester er ut mot innbyggerne, derfor må vi være nøye med hvordan vi jobber slik at ikke veien blir for lang mellom politisk ledelse og våre innbyggere, sier Andersen. Kommunen gjorde en omorganisering i fjor, noe som hjalp for å ivareta nærheten, mener Andersen. Fredrikstad har nå etablert til sammen 23 lokalsamfunn rundt i hele kommunen. Innenfor skolekretser, velforeninger og andre dugnadsrelaterte, lokale foreninger, med en liten pott for å drifte sin virksomhet. - Dette har vært veldig positivt. Vi har jevnlige møter med disse, noe som ivaretar nærheten og bidrar til en god dialog. De er også en høringsinstans i forhold til lokale forhold, sier Andersen. Nye Fredrikstad I kommuneadministrasjonen sitter fortsatt Leif Johannessen og Anne Skau. Johannessen hadde gjennom kommunesammenslutningen og årene etterpå ansvar for personal og organisasjonsutvikling på 90-tallet, mens kommunalsjef Skau på den tiden arbeidet med økonomi. De to kjenner prosessen godt og var sentrale i prosjekt Kommunesammenslutning som startet opp nesten to år før «Nye Fredrikstad» så dagens lys. Mye gikk bra, men noe kunne også vært håndtert annerledes, mener de to. Folkeavstemming - Det var veldig sterk motstand. Da det ble avholdt en rådgivende folkeavstemning var det ingen kommuner som ville ha storkommunen. Selv om deltagelsen var lav, var det over 90 prosent som sa nei i fire kommuner. Bare «80 prosent av kommunens tjenester er ut mot innbyggerne, derfor må vi være nøye med hvordan vi jobber slik at ikke veien blir for lang mellom politisk ledelse og våre innbyggere» Ordfører Eva Kristin Andersen i Fredrikstad var innbyggerne delt på midten, sier Johannessen. Til tross for det klare rådet fra innbyggerne vedtok altså politikere på Stortinget sammenslutning. - Det gjorde at folk følte seg lurt, sier Skau. At det også var veldig mye følelser med i bildet gjorde ikke saken bedre. Utsatt I motsetning til andre sammenslutninger på samme tid, fikk de fem kommunene i Østfold utsatt selve sammenslutningen i to år og igangsatte Prosjekt Kommunesammenslutning. Et av de viktigste suksesskriteriene for at det gikk bra, mener både Skau og Johannessen. - Det gjorde det enklere for oss at politikerne i de fem kommunene aksepterte vedtaket om sammenslutning. Det gjorde at vi kunne gjøre noen felles grep i de fem kommunene, blant annet i forhold til lønn og investeringer. Vi fikk tid til å kjøre de gode prosessene, få systemer og struktur på arbeidet og ikke minst gode ansettelsesprosesser, sier Anne Skau. Ansettelsesstopp Sommeren 1991 ble det vedtatt ansettelsesstopp, noe som gjorde kabalen for den nye storkommunen enklere. - Skepsis og usikkerhet om hvor de ansatte skulle ende opp, ble avverget med at vi ga garantier om at ingen skulle miste jobben, sier Johannessen. Og ikke minst fikk de plassert folk inn i nye stillinger raskt. Nedbemanning skulle kun skje ved naturlig avgang. Når folk sluttet, ble stillingene holdt vakante. - Vi utlyste 270 stillinger internt, og resten ble innplassert. Vi hadde bare en ankesak, understreker Johannessen. At de hadde et nært forhold til tillitsvalgte gjorde omorganiseringen enklere. - Folk sto på for å finne løsninger. Jeg mener vi lyktes i å ta vare på ansatte og utvikle organisasjonen. Ansatte aksepterte situasjonen mye fortere enn innbyggerne. Vi hadde veldig lavt sykefravær på denne tida, folk var engasjert, erindrer Skau. Lykkes - Jeg synes vi lykkes i å få gode kulturer innen de ulike områdene, ta det beste fra hver kommune. Vi fikk større fagmiljøer og ble samordnet på en god måte. Og ikke minst hadde vi fokus mot et felles mål. - Hva med den økonomiske situasjonen? - Vi har gode økonomiske resultater. Men det ble samlet sett noe mindre penger fra staten, og det ble brukt av motstanderne, sier Skau. Hun er litt usikker på hvordan situasjonen er i dag, men den gangen var det ingen omstillingsmidler for kommunene. Men de håndterte det gjennom stram økonomisk styring. - Fra 1994 har vi vært en levende organisasjon som gradvis har modnet, sier hun. Annerledes - Hva kunne man gjort annerledes i sammenslåingen? - Vi burde ha organisert oss annerledes fra begynnelsen, det tok for lang tid med kommunedelene, sier Johannessen. Etter sammenslåingen ble storkommunen organisert med såkalte kommunedeler, som var tilsvarende de gamle kommunegrensene. Kråkerøy, Rolvsøy, Borge og Onsøy gikk dermed fra å være navn på kommuner til å bli navn på det nye Fredrikstads kommunedeler. Med alt det innebærer av politisk og administrativ styring. I 2000 ble kommunen omorganisert, og kommunedelene lagt ned. - I den perioden flyttet vi også inn i nytt hus her i rådhuset, slik at alle ble under samme tak. Det var et fornuftig grep, mener Johannessen. En annen ting de to definitivt ikke ville hatt på nytt er folkeavstemmingen. - Det gjorde at motstanden ble større, sier Johannessen. Leif Johannessen og Anne Skau vært med i hele prosessen i Fredrikstad kommune. Tips og råd Selv besøkte de blant annet Arendal og Larvik i forkant av egen sammenslutning. - Nå har vi kunnskap og kan dele dette med andre, og andre kommuner kommer for å høre om våre erfaringer, sier Skau. - Har dere gode råd til andre kommuner? - Ta raske grep. Og samarbeid tett kommunene i mellom fra dag en. Det blir lett revirtenkning i de ulike kommunene. Får man gjort noen felles grep, så får man det enklere i det videre samarbeidet, sier Skau. Johannessen på sin side er sikker på at de aller fleste i dag er positive til storkommunen. - Motstanden er ikke lenger til stede i så stor grad. Dersom vi hadde hatt en folkeavstemning i dag, så tror jeg den ville sagt «ja» til storkommunen, smiler han. En utfordring å nå ut til innbyggerne Informasjonssjef Knut Western innrømmer at det har vært kommunikasjonsmessige til dels store utfordringer i kommunen i forbindelse med sammenslutningen. - Vi måtte gjøre noen grep både for å samle de ansatte i en ny organisasjonskultur, og for å ivareta nærheten til innbyggerne. Blant annet opprettet vi etter en tid en husstandsavis, et magasin i avisformat, for å bygge en samlende kultur og der vi forsøkte å gi alle en felles forståelse av hva kommunen sto for. Denne hadde vi i til sammen ti år, og må kunne karakteriseres som en suksess i sin tid, sier Western. Også internettsatsingen, som etter hvert overtok for husstandsavisen, og et uttalt mål om at informasjonsansvaret ligger på virksomhetsnivå, har vært positivt for kommunen og deres innbyggere, mener informasjonssjefen. Flere undersøkelser viser at brukerne av kommunale tjenester er godt fornøyd med kommunen, mens holdningen hos andre innbyggere, som ikke nødvendigvis har så mye erfaring med kommunens tjenester, er mer negativ. - Dette skyldes til dels den måten kommunesammenslutningen skjedde på og den stadig store politiske motstanden, og til dels «normal» kritikk av det offentlige. Jeg tror innbyggerne nå ser at kommunen ivaretar både sentrum og periferien, sier Western. 8 KLP Magasinet KLP Magasinet 9

6 ! Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune ligger ved utløpet av Glomma, og har bortimot innbyggere fordelt på 283 km 2. I 1964 ble Glemmen kommune innlemmet i Fredrikstad, og Torsnes kommune innlemmet i Borge. I 1994 ble Fredrikstad slått sammen med de fire omkringliggende kommunene Borge, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy. Foto: Scanpix Et fortsatt rungende nei til stor-kommunen Anne Lise Ulriksen var sentral i arbeidet for å stanse sammenslutningen av kommunene på 90-tallet. Hun har ikke endret standpunkt. Tekst og foto: Marianne Smeby Strand 3 av 4 vil ha færre kommuner Tre av fire folkevalgte mener av antallet kommuner bør reduseres. Seks av ti mener at deres kommune bør slå seg sammen med nabokommunen. Det viser en fersk undersøkelse NorgesBarometeret har gjort for KLP blant landets kommunestyrerepresentanter. Jeg er like overbevist i dag som for 16 år siden at det hadde vært best å være egen kommune, sier den engasjerte politikeren fra Onsøy. Ved folkeavstemningen stemte 97,6 prosent av innbyggerne på Onsøy nei til sammenslåing, sier Ulriksen. Hun var aktiv i oppstarten av partiet Nei til Storkommune i 1993, som hadde stor oppslutning i kommunene. Ulriksen har ledet partiet, som i dag heter Folkets stemme, siden 1995, og er i dag eneste representant i bystyret. Motstand - Det var motstand i alle de fem kommunene, men sterkest i Onsøy, understreker Ulriksen. Hun mener stordriftsulempene kommer i skyggen av smådriftsfordelene. - Det var ingen beviser for at en kommune på opp mot innbyggere var mer lønnsom enn en på , som vi var på Onsøy. Cristiansen-utvalget konkluderte med at de fleste stordriftfordeler var uttømt på cirka 5000 innbyggere, understreker Ulriksen. Råderetten - Hvordan tenker du i dag at dette har gått. Ble det så ille som du hadde forestilt deg? - Vi tapte retten til å råde over våre verdier både økonomisk og arealmessig, og lokalkunnskapen og muligheten til å snu oss raskt, når det var nødvendig. Det er nok å se på dagens barnevern som har og har hatt store problemer. Det tar for lang tid før hjelpen kommer. I en mindre kommune med stor lokalkunnskap, til de som skal ha hjelp, kan man fange problemer langt tidligere. Oversiktligheten mellom helsestasjon, barnehage, skole, PPT og barnevern er mer gjennomsiktig. Vi var store nok til å ivareta disse funksjonene på en utmerket måte, men små nok til å ha smådrifts fordeler. Dette våger ingen å snakke om når det gjeller kommunesammenslåing, sier Ulriksen. - Hvis likhet i en kommune betyr at alt skal løses på samme måte over hele kommunen, har vi tapt mye. Det er forskjell å bo i Fredrikstad sentrum og i ytterkanten av Onsøy. Man har helt ulik forventning og oppfatning av hva som er godt og riktig for enkeltmennesker. Før hadde vi i Onsøy et mål om alltid å ha fulle klasser på skolene. På grunn av at det i dag kun prioriteres å bygge i sentrumsnære områder, så sliter vi med å få fylt dem opp, sier Ulriksen. Byråkrati - Hva har blitt bedre med storkommunen? - Jeg kan ikke se at noe er blitt bedre eller som ikke kunne vært løst like godt i de fem gamle kommunene, eller med interkommunalt samarbeid. Ingen av de gamle kommunene var små. Vi hadde heller ingen problemer med å rekruttere medarbeidere, Fredrikstad distriktet er attraktivt. Ulemper er by- land politikk, ulike oppfatninger om verdier, hva er riktig og viktig. Det er et stort byråkrati og flere administrativt ansatte, og ansvar splittes opp på flere personer. Det blir vanskelig å følge hvor sakene står. Og det blir mindre engasjement som resultat av mangel på lokalkunnskap blant politikerne Prestisje Ulriksen sier hun er klar over at noen kaller henne en bremsekloss. - Men det er jeg ikke. Jeg er et positivt menneske, jeg. Men jeg vil bare at man skal tenke seg om før man hiver seg på sånne bølger. Nå sier jeg heller ikke at noen lider fordi vi bor i en storkommune. Men vi mister noe når vi ikke beholder de små lokalsamfunnene. - Ville du gjort noe annerledes dersom du ledet en aksjon mot sammenslåing i dag? - Jeg ville startet protestene mye tidligere. Jeg var naiv og trodde på vårt demokrati og lokaldemokrati. Jeg hadde lest og lært at Norge var et av de første land i verden som hadde innført demokrati. Dette ble nok Onsøys bane. Det var for mye prestisje i å snu. Vi har ikke vunnet det vi brant for, men vi skremte stortingsflertallet til å slutte med tvangssammenslåinger av kommuner, smiler den engasjerte lokalpolitikeren. Tekst: Peder Ullevold I samtlige politiske partier, bortsett fra Senterpartiet, er det flertall for å redusere antallet kommuner. Størst oppslutning om å redusere antall kommuner finner man blant Høyre, FrP og Venstre representanter. Det er flertall for å redusere antall kommuner i samtlige fylker. I forhold til sammenslåing med nabokommunen er representantene fra de borgerlige partiene mer positive enn de rødgrønne. Undersøkelsen viser at de folkevalgte deler seg på midten i spørsmålet om Stortinget bør overprøve folkelig motstand mot kommunesammenslåinger. Det er klart flertall blant representantene fra regjeringspartiene om at man ikke bør overprøve lokal folkelig motstand. Bare blant Høyres og Venstres representanter er det flertall for at Stortinget bør overprøve lokal folkelig motstand. Motstanden mot overstyring av lokal folkelig motstand er høyest i Nord-Trøndelag og Finnmark. I Oslo og Akershus er det et klart flertall som mener at folkelig motstand bør kunne overprøves av Stortinget. 80 prosent av landets kommunestyrerepresentanter mener at fylkeskommunen bør avvikles. Nesten samtlige i Høyre og Fremskrittspartiet er enige om dette, mens motstanden er størst i SV og Arbeiderpartiet for å avvikle fylkeskommunen. Strid om kommunestruktur Fremtidens kommunestruktur er et tema som skaper store stridigheter mellom de ulike politiske partiene. Fremskrittspartiet har programfestet at kommunesammenslåing skal være frivillig. Men partiet ønsker en endring i kommunestrukturen, og FrPs kommunalpolitiske talsmann Per-Willy Amundsen mener dette kan oppnås ved å lokke med gulrot. Erna Solberg forsøkte å tvinge kommunene gjennom straff. Det mener jeg ikke man skal gjøre. Å bruke belønning som virkemiddel er det beste. Det har de gjort i Danmark. Det er kun et par kommuner som er blitt tvunget til sammenslåing, sier Amundsen til Nationen. Han ser for seg at Norge bør ha rundt 100 kommuner, men vil ikke fastsette et endelig tall. Kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) har lite til overs for Fremskrittspartiets forslag om å kutte antall kommuner i Norge til rundt Dagens kommunestruktur er viktig for lokaldemokratiet, nærhet til tjenestene kommunen leverer og folks mulighet til å påvirke. Erfaringene tilsier at dette er elementer Fremskrittspartiet ikke er veldig opptatt av, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp) til NTB. Hun mener forslaget er et uttrykk for økt sentralisering. Å planlegge en reform fra Oslo som skal utradere 330 kommuner, er arrogant overfor kommunene. De har vist seg godt i stand til å ta over store oppgaver, sier Sp-statsråden. Ineffektivt og dyrt KLP Magasinet har spurt noen utvalgte politikere i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget hva de mener om fremtidens kommunestruktur og funnene i undersøkelsen. Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen i Fremskrittspartiet sier til KLP Magasinet at de fleste kommunestyrerepresentanter ser det som på mange måter burde være innlysende; dagens kommunestruktur er ikke tilpasset mangfoldet og kompleksiteten av tjenester som en moderne kommune skal kunne tilby sine innbyggere. - Resultatet ser vi; et uoversiktlig sammensurium av interkommunale samarbeid som i praksis mangler demokratisk kontroll. Ineffektivt, dyrt og ikke tilpasset de krav om kompetanse som mange tjenester er fullstendig avhengig av. Kanskje på høy tid med en ny «Schei-kommisjon»?, spør han. Høyres Michael Tetzcshner er tilhenger og færre, og dermed større kommuner. - Det kan legge grunnlaget for å overføre flere ansvarsområder til det lokale selvstyre, gitt en klar arbeidsdeling som gir velgerne beskjed om hvilket politisk nivå som har ansvar, sier han. 10 KLP Magasinet KLP Magasinet 11

7 Tema: Kommunesammenslåing Tema: Kommunesammenslåing SSB- rapport: Kan spare over fire milliarder Dersom små kommuner blir slått sammen slik at alle kommuner får minst 5000 innbyggere, er det mulig å spare 2,7 milliarder kroner i året som følge av stordriftsfordeler, viser en rapport fra SSB. Dette innebærer at antallet kommuner blir redusert fra 434 til 217. Tekst: Peder Ullevold Gjennom Soria Moria II legger de tre regjeringspartiene, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti opp til at endringer i kommunestrukturen skal være basert på frivillighet. De lover å dekke de faktiske kostnadene knyttet til sammenslåingsprosessen, dersom det er lokal tilslutning til endring. Alle nye statlige pålegg eller reformer skal fullfinansieres, heter det i regjeringserklæringen. «Flere kommuner kan ha nytte av å slå seg sammen. Slike prosesser må primært stimuleres ut fra gode lokale samarbeidsløsninger med fokus på lokaldemokrati, gode tjenester til innbyggerne og velfungerende enheter. Frivillighet må legges til grunn for kommunesammenslåinger. For kommuner med stor geografisk utstrekning og spredt bosetting eller perifer beliggenhet kan det være lite å hente på sammenslåing med andre.» «Dagens kommunestruktur hindrer mange kommuner i å løse lovpålagte oppgaver på en god måte, og det hindrer at flere oppgaver kan overføres til kommunene. Høyre vil ha en omfattende reform for å styrke kvaliteten på de kommunale tjenestene, styrke lokaldemokratiet og redusere byråkratiet, ved å redusere antallet kommuner. Kommuner som er for små, kan lovpålegges å samarbeide med nabokommuner for å løse oppgavene». «FrP ønsker en to-nivåmodell hvor fylkeskommunen nedlegges, og flere oppgaver overføres til kommunene. Det følger av dette at man må ha en gjennomgang av dagens kommunestruktur med tanke på å få en robust kommunesektor som er i stand til å produsere det tjenestenivå som vil tillegges den.» «Venstre vil gjennomføre en ny kommunereform ved at Stortinget fastsetter et måltall for hvor mange kommuner reformen skal resultere i, men hvor kommunene selv får bestemme de nye kommunegrensene. Det bør legges vekt på å redusere antall kommuner i naturlige sammenhengende bo og arbeidsmarkedsregioner.» Hvis man er villig til å gå mer drastisk til verks er det mulig å spare 4,1 milliarder kroner i året. Dette forutsetter at kommunestrukturen blir basert på 90 økonomiske regioner. Det viser SSB-rapporten «Kostnadsbesparelser ved sammenslåing av kommuner». SSB-forskerne Remy Åserud, Audun Langørgen og Rolf Aaberge har beregnet kostnadsbesparelser som kan oppnås ved å slå sammen to eller flere nabokommuner til en ny felleskommune. Rapporten ble offentliggjort i 2002, men modellene som ligger til grunn for beregningene er oppdatert til og med Det viser seg at estimeringsresultatene i denne modellen er relativt stabile over tid. Det betyr at konklusjonene kvalitativt sett vil bli om lag de samme som på data for 1998, men at kvantitativt sett vil effektene ha blitt større, som et resultat av at kommunene har fått økte realinntekter, sier SSB-forsker Audun Langørgen. På 1960-tallet ble det etter forslag fra Schei-kommisjonen gjennomført en reduksjon i antallet kommuner fra 744 til 454. Siden den gang har det bare skjedd en mindre reduksjon i antallet kommuner slik at vi i dag har rundt 430 kommuner i Norge. Til sammenlikning har Sverige 289 kommuner og Danmark har 275 kommuner. SSB-rapporten viser til at siden 1960-tallet har infrastrukturen blitt betydelig forbedret blant annet gjennom veibygging, samtidig som de fleste familier i dag har minst én personbil. I de siste årene har bruken av internett forenklet kommunikasjonen ytterligere. Det har også skjedd betydelige endringer i reise- og pendlingsmønsteret, samt i bosettingsstrukturen. På denne bakgrunn konkluderte Christiansenutvalget (NOU 1992:15) med at det var et behov for reformer i kommunestrukturen. Dette har også blitt aktualisert ved at Regjeringen har innført ulike tilskudd for å oppmuntre kommunene til å slå seg sammen. Gunstig fordelingseffekt Et formål med inntektssystemet for kommunene er å sørge for at kommunene får mulighet til å produsere et likeverdig tjenestetilbud. Kommunene har imidlertid en rekke inntektskilder som bidrar til å skape forskjeller i tjenestetilbudet. Av slike inntektskilder kan nevnes kraftinntekter, skatteinntekter, øremerkete tilskudd, ordinært og ekstraordinert skjønnstilskudd, Nord-Norge tilskudd og regionaltilskudd. For å måle forskjeller i forutsetningene for et likeverdig tjenestetilbud har Statistisk sentralbyrå konstruert begrepet frie disponible utgifter, som viser de økonomiske ressursene som kommunene har til disposisjon etter at anslåtte minstestandarder i tjenestetilbudet er innfridd. Det er innført et inndelingstilskudd som medfører at kommuner som slår seg sammen får beholde gevinstene ved sammenslåing i en periode på år. I denne perioden kan derfor kommunene som velger å slå seg sammen, bruke besparelsene til å forbedre tjenestetilbudet. Stordriftsfordeler SSB-rapporten trekker frem hvordan man kan oppnå stordriftsfordeler ved kommunesammenslåinger. Hvis for eksempel fem kommuner slår seg sammen til én, er fordelen at man isteden for fem sett kommunestyrer, formannskap, sentraladministrasjoner, skole-, helse- og flere andre fagadministrasjoner, får kun ett sett av disse enhetene for felleskommunen. I tillegg kan det være muligheter for å få til strukturendringer og rasjonalisering av tjenesteytingen overfor brukerne. For eksempel kan man slå sammen skoler som ligger i nærheten av hverandre, men på hver sin side av en kommunegrense. 12 KLP Magasinet KLP Magasinet 13 Foto: Scanpix

8 Spørsmål og svar Hvordan bli kunde i KLP Banken? For å bli kunde i KLP Banken, trenger du bare å registrere deg på klp.no. Dersom du har en BankID fra en annen bank kan du legitimere deg elektronisk. Vi oppfordrer kunder som har BankID til ikke å si opp hele sitt kundeforhold i banken som er utsteder av BankID. Da risikerer du å miste din BankID. Da slipper du å møte opp på postkontoret med pass for å bli kunde i KLP Banken. Om du ikke har BankID fra en annen bank, må du legitimere deg ved personlig fremmøte på et postkontor eller post i butikk. KLP Banken aksepterer kun Pass som legitimasjon når man skal legitimere seg på postkontoret. Du oppretter brukskonto/ sparekonto i nettbanken, og bestiller Visa-kort. Hvem kan bli kunde? Alle over 18 år med norsk fødsels- og personnummer. Ungdom mellom 13 og 18 år - forutsatt at begge foreldrene/vergene er kunder i KLP Banken. Utenlandske kunder med D nummer - man må da være medlem av KLPs offentlig tjenestepensjonsordning for å få kort på kontoen. Hvordan flytte kundeforholdet til KLP Banken? KLP Banken råder deg til å bli kunde i nettbanken, opprette konto og bestille kort før de avslutter eksisterende kundeforhold. Kunden kan flytte/ avslutte kundeforholdet på følgende måter: Gå inn finansportalen.no og fylle ut skjema Bytt bank. Er KLP Banken medlem av Bankenes sikringsfond? Ja, KLP Banken er medlem av Bankenes sikringsfond. Kunder i KLP Banken er etter loven dekket for sine innskudd med inntil to millioner kroner, inklusive opptjente renter. Denne grensen gjelder selv om kunden har flere kontoer i samme bank. Har kunden innskudd i flere banker, gjelder to millioners grensen for hver av bankene. Hvorvidt innskyteren er en privatperson eller en juridisk person, er uten betydning. «KLP Banken er en bank med fokus på boliglån og innskudd. Det gir grunnlaget for effektiv drift og lave kostnader, som våre kunder vil få nyte godt av» Sverre Thornes, konsernsjef KLP lanserer ny nettbank med gunstige betingelser KLP Banken åpnet 1. februar og har blitt godt mottatt i markedet. Kundene får tilbud om en av markedets beste innskuddsrenter; 3,1 prosent fra første krone. Tekst: Peder Ullevold - KLP Banken er en bank med fokus på boliglån og innskudd. Det gir grunnlaget for effektiv drift og lave kostnader, som våre kunder vil få nyte godt av, sier konsernsjef i KLP, Sverre Thornes. KLP Banken vil være en gebyrfri nettbank, som skal være billig og brukervennlig for kundene. - Vi håper og tror at KLP Banken vil være en god bank for alle, men den vil være ekstra god for de som er ansatt hos KLPs eiere og deres pensjonister, sier administrerende direktør i KLP Banken, Stig Helberg. Ansatte i kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og andre virksomheter som har offentlig tjenestepensjon i KLP - og derved også er eiere av KLP- skal oppleve at KLP Banken er spesielt fordelaktig for dem. Gunstige betingelser - Vi ønsker med etableringen av KLP Banken å styrke våre eiere som arbeidsgivere gjennom å kunne tilby deres ansatte særlig gode betingelser på banktjenester, sier konsernsjef Sverre Thornes. Disse kundene får en av markedets beste innskuddsrenter; 3,1 prosent allerede fra første krone. Øvrige kunder vil få denne rentesatsen om de setter inn kroner eller mer. Fra oppstart vil KLP Banken tilby følgende tjenester: brukskonto, sparekonto, gebyrfri nettbank, debetkort (bankkort), ordinære boliglån, boligkreditt, lån til fritidsbolig og Litt Extra. Det vil bli en gradvis introduksjon av flere produkter og tjenester. KLP har de siste par årene orientert seg mer mot personkundemarkedet og betjener allerede mange personkunder gjennom sitt tilbud om utlån, skadeforsikring og fondsprodukter til offentlig ansatte. Bank! KLP Banken KLP fikk 29. januar 2009 konsesjon fra Kredittilsynet for å etablere bankvirksomhet. KLP Bankholding AS er et heleid datterselskap av Kommunal Landspensjonskasse. KLP Bankholding AS eier KLP Banken AS, som er en enkel bank med fokus på boliglån og innskudd. «Vi håper og tror at KLP Banken vil være en god bank for alle, men den vil være ekstra god for de som er ansatt hos KLPs eiere og deres pensjonister» Stig Helberg, administrerende direktør i KLP Banken 14 KLP Magasinet KLP Magasinet 15

9 Pensjon Eiermøter Rekordutbetaling til KLP-pensjonister KLP setter ny utbetalingsrekord i Brutto er det utbetalt mer enn 7,8 milliarder kroner i pensjoner. Dette er en økning på nesten ni prosent i forhold til året før. Tekst: Marianne Holt Holgersen Foto: bigstock Det er personer som mottar en pensjon fra KLP. I gjennomsnitt fikk hver av pensjonistene utbetalt nær kroner i De fleste har i tillegg også en pensjonsrettighet fra NAV. Alderspensjonene utgjør mer enn 4 milliarder kroner, mens uførepensjon utgjør nær 2 milliarder kroner. Tidligpensjon inkludert AFP (avtalefestet pensjon) nærmer seg 1,2 milliard. Antall yrkesaktive medlemmer i KLPs pensjonsordninger har økt med nesten hittil i år. Fra ved forrige årsskifte til ved utgangen av 3. kvartal I løpet av året har KLP behandlet omlag nye søknader om pensjon. Antallet uføresøknader har gått noe ned fra tidligere år. Totalt antall henvendelser (endring av pensjoner mv) økte imidlertid totalt gjennom 2009, og antall behandlede saker utgjør bortimot Pensjon er et viktig gode for ansatte i offentlig sektor. Vi har meget tilfredsstillende behandlingstid på pensjon fra KLP, til tross for at vi ofte må vente på opplysninger fra NAV og andre eksterne aktører sier konserndirektør Ida Espolin Johnson i KLP. KLP er årets omdømmevinner målt i positiv fremgang fra i fjor i TNS Gallups årlige omdømmeundersøkelse som blir offentliggjort nylig. Med en fremgang på hele åtte poeng er KLP det selskapet i omdømmeindeksen som har størst fremgang sammenliknet med i fjor. - Vi er svært glad for at omdømmeundersøkelsen bekrefter at KLP oppfattes som solid, seriøs og forutsigbar samarbeidspartner, sier Espolin Johnson. Flere og større branner Utviklingen i skademarkedet går i retning av flere og større skader, sier Lars Wiig i KLP Skadeforsikring, For 2009 ligger det an til en økning i antall meldte skader på drøye 20 prosent. Skadeutbetalingene fra KLP Skadeforsikring øker også sammenlignet med i fjor. Særlig er det enkelte store brannskader innen bedrift og næring der utbetalingene ligger på flere titalls millioner, som gjør store utslag på statistikken. En av de største skadene som ble meldt inn til KLP Skadeforsikring i fjor, er Våler Kirke i Solør i Hedmark, som brant ned til grunnen natt til 29. mai. Brannen var trolig påsatt. Oppgjøret for denne brannen er ikke ferdig utredet, men den ventes å bli kostbar. - Grovt regnet må man anta at de tre største brannene vi har fått meldt i år, vil påføre KLP erstatningsutbetalinger i størrelsesorden millioner kroner, sier Wiig. Program: Valg Foto: Scanpix - av utsendinger til KLPs generalforsamling Året det gikk glatt Presentasjon av årsresultatet for 2009 Hva vil vi med KLP Banken? Kostnadseffektive fond KLP Fondsforvaltning kan vise til nok et godt år i Netto nytegning i KLPs verdipapirfond fra konserneksterne kunder utgjorde over to milliarder kroner per utgangen av november. Forvaltningskapitalen fra denne kundegruppen var ved utgangen av november på 11 milliarder kroner, noe som en økning på over 40 prosent det siste året. Utviklingen i antall andelseiere er også meget hyggelig. - Antall personkunder som sparer i fond økt betraktelig det siste året. Stadig flere personkunder får øynene opp for KLPs meget kostnadseffektive indeksfond, sier Ståle Øksnes, administrerende direktør i KLP Fondsforvaltning. Presentasjon av nysatsningsområdene, spesielt KLP Banken og KLP Kommunekreditt Offentlig tjenestepensjon i forandring Hva vet vi nå om konsekvensene av pensjonsreformen? Ungdomssatsing hva og hvorfor? De unge vet lite om sin gode pensjonsordning og øvrige forsikringsgoder gjennom arbeidsgiver Investeringer i lokalmiljøet? KLPs investeringsportefølje er preget av krav om soliditet, god avkastning og etiske minstekrav Gå inn på og meld deg på valgmøte i dag! KLP Bedriftspensjon Org.nr Pb Vika, 0121 Oslo E-post: Velkommen til valgmøter! I mars inviterer KLP til valgmøter landet over, der utsendinger til KLPs generalforsamling blir valgt. Møt opp å få innvirkning på utviklingen i KLP. Hovedkontor Karl Johans gate 41 b Oslo Tlf: Faks: Regionskontor Vågsallmenningen 16 Bergen Tlf: Faks: Tekst: Linda Nilsen Methi Valgmøter til KLPs generalforsamling Kom på et av våre valgmøter i mars På disse møtene kan de som representerer våre eiere si sin mening og få innflytelse på hvordan KLP skal utvikles. Det blir også valg på hvem som skal sitte i KLPs generalforsamling for perioden , oppfordrer konserndirektør i KLP Livsforsikring, Ida Espolin Johnson. Det arrangeres 13 møter i fylkeskretsene og bedriftskretsen av disse kan du selv velge hvilket du vil delta på men kan bare avlegge stemme i den kretsen du tilhører. I tillegg arrangeres det fire «lukkede» valgmøter i helseforetakskretsene. Disse har også eget program som avviker fra det som er skissert her. Ansvarlige investeringer. KLP er en ansvarlig investor og eier som tar miljømessige og sosiale hensyn når vi investerer. Jevnlig kontrollerer vi at investeringene våre ikke bryter med etiske minimumskrav. Vi forsøker også å påvirke virksomhetene vi investerer i, andre interessenter og samfunnet vårt, for å skape en mer bærekraftig utvikling. Denne tankegangen tror vi er til det beste for langsiktig verdiskapning.! Møtene avholdes som følger: Innhold i valgmøtene: Foruten valg er det et rikholdig program på valgmøtene. Vi håper på god dialog og innspill fra dere som våre eiere og vil stille en del spørsmål under alle programpostene: Året det gikk glatt - Hvorfor kom KLP så godt ut av 2009? - Hva tror dere som eiere; er KLP godt forberedt i tilfelle et nytt 2008? - Hva skjer med kommuneøkonomien i 2010 og hvordan kan KLP best imøtekomme den? Hva vil vi med KLP Banken? - Er det gunstig for dere som eiere og arbeidsgivere at KLP tilbyr gode banktjenester til ansatte og pensjonister hos dere? - Hva må til for at KLP Banken kan bli den foretrukne banken for deres ansatte og pensjonister? - Hvordan drive prisgunstig for kundene og samtidig sikre konkurransedyktig avkastning til eierne? - Hva tenker dere om mulighetene for gode ValgKRets Møtedato sted Telemark 02. mars Quality Strand Hotel & Resort, Vrådal Sør-Trøndelag/Nord-Trøndelag 04. mars Rådhuset, Stjørdal Østfold/Akershus/Oslo 08. mars Mitt Hotel, Moss Hordaland 08. mars Radisson Blu Hotel Norge, Bergen Rogaland 09. mars Radisson Blu Atlantic Hotel, Stavanger Buskerud/Vestfold 09. mars Choice Hotel Grand, Kongsberg Nordland 10. mars Radisson Blu Hotel, Bodø Aust-Agder/Vest-Agder 10. mars Rica Dyreparken Hotel, Kristiansand Møre og Romsdal 15. mars Quality Hotel Alexandra, Molde Hedmark/Oppland 16. mars Rica Hotel, Hamar Sogn og Fjordane 17. mars Rica Sunnfjord Hotel, Førde Troms/Finnmark 18. mars Radisson Blu Hotel, Tromsø Bedrift 18. mars Radisson Blu Scandinavia Hotel, Oslo! Generalforsamlingen KLPs øverste myndighet KLPs kunder og eiere består av kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og selvstendige virksomheter (bedrifter) tilknyttet offentlig sektor. Blant disse skal det velges 164 utsendinger til vår generalforsamling, som i år skal avholdes den 3. mai i Oslo. Valgmøtene gir deg mulighet til å være med å bestemme hvem utsendingene skal bli. finansieringsløsninger nå når KLP driver KLP Kommunekreditt? Offentlig tjenestepensjon i forandring - Blir offentlig ansatte skjermet for innsparingen som følge av pensjonsreformen? - Hvordan vil kostnadene til arbeidsgiverbli påvirket av endringene i offentlig tjenestepensjon? - Blir det større eller mindre forskjell på ansatte i privat og offentlig sektor med hensyn til pensjon? Ungdomssatsing hva og hvorfor? - Tror dere det er fornuftig å avsette tid og ressurser for å få de yngre bedre kjent med pensjonsgodet og øvrige tilbud fra KLP? - Hvordan kan vi få økt interesse og endret holdninger slik at de unge deltar på slike presentasjoner? Investeringer i lokalmiljøet? - Lokale investeringer og god avkastning er det en motsetning eller mulig? - Pensjonskostnadene påvirkes av avkastningen. Hvordan bør avkastningskravene være i forbindelse med lokale investeringer? - Har kommuner, fylkeskommuner eller andre lokale plasserte organer vilje og kapasitet til å bidra i organiseringen av dette? Gå inn på og meld deg på valgmøte i dag! 16 KLP Magasinet KLP Magasinet 17

10 Myndighetshjørnet Fant ikke juks ved helseforetakene De regionale helseforetakene har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gått gjennom rutiner og systemer for ventetider. Det er ikke avdekket systematiske endringer av frister for rett til nødvendig helsehjelp etter at fristen er satt, men det er forbedringspunkter, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i en pressemelding. Det var som følge av saken ved Sykehuset Asker og Bærum, som er under etterforskning for å ha endret datoer for behandling for pasienter med rett til helsehjelp i strid med lovverket, at Strøm-Erichsen krevde etterforskning. Selv om det ikke er avdekket brudd på pasientrettighetene, understreker helse- og omsorgsministeren at gjennomgangen viser at det er flere områder som krever forbedringer. Hun vil følge tett opp de kravene hun stilte til de regionale helseforetakene i foretaksmøtene i januar. Statsråden ønsker ikke å kommentere den konkrete saken på Sykehuset Asker og Bærum siden Helsetilsynet har igangsatt tilsyn og politiet etterforsker saken. - Jeg er imidlertid orientert om at Vestre Viken HF og sykehuset har satt i verk tiltak for å fange opp pasienter som ikke er blitt kalt inn til rett tid, sier Strøm-Erichsen. OTP til nytt departement I forbindelse med enkelte endringer i departementsstrukturen fra 1. januar 2010, ble det i statsråd før jul besluttet at Arbeids- og inkluderingsdepartementet endrer navn til Arbeidsdepartementet (AD). Fra samme dato overføres ansvaret for offentlige tjenestepensjoner, inkludert etatsstyringsansvaret for Statens pensjonskasse, fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet til Arbeidsdepartementet. For KLP betyr det økt fokus på kontaktflaten mot dette departementet. Foruten den nye Pensjonsavdelingen vil Arbeidsdepartementet da bestå av følgende fagavdelinger: Arbeidsmarkedsavdelingen, Administrasjons- og utviklingsavdelingen, Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen, Budsjett- og økonomiavdelingen, og Velferdspolitisk avdeling. Utvalg skal utrede sykefravær Et utvalg har fått i oppgave å se på knyttet til utstøting og sykefravær i helse- og omsorgssektoren. Utvalget, som skal ledes av Kolbjørn Almlid, ble oppnevnt i statsråd i desember, skal sammenfatte relevant kunnskap på området og synliggjøre kunnskapshull, og beskrive og drøfte omfanget av og årsaker til fravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren og beskrive utviklingen over tid. Utvalget har også fått i oppgave å foreslå konkrete tiltak for å redusere helserelatert fravær og helserelatert utstøting i sektoren. I tillegg til konkrete anbefalinger, regner jeg med at utvalget vil bidra til økt oppmerksomhet og debatt om hvordan vi kan redusere utstøting og sykefravær i helse- og omsorgssektoren, sier Strøm-Erichsen. Utvalget skal levere sin rapport innen utgangen av kommuner får prøve e-valg Regjeringen har bestemt at velgerne i Bodø, Bremanger, Drammen, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Tynset, Vefsn, Ålesund og en bydel i Oslo kommune får delta i forsøk med elektronisk stemmegivning ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i Velgerne i forsøkskommunene vil få anledning til å stemme hjemmefra via Internett ved neste lokalvalg, men de vil også ha anledning til å møte opp i valglokalet og stemme med vanlig papirstemmeseddel. De kan altså selv bestemme om de vil stemme elektronisk eller på vanlig måte. Jeg håper at så mange som mulig vil stemme elektronisk, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete i en pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet. En fylkeskommune skal også velges ut for å teste det valgadministrative datasystemet, som skal bidra til å effektivisere valgarbeidet i kommunene og medvirke til bedre informasjon til velgerne. Datasystemet er planlagt innført i alle kommuner etter forsøket i 2011, og vil bli videre-utviklet basert på erfaringene fra forsøket. 56 kommuner ble i september i fjor invitert til å søke om å delta i forsøket, og 35 av disse kommunene søkte. Skiftet navn Rett før jul skiftet Kredittilsynet navn til Finanstilsynet. Navneskiftet skjedde samtidig med at tilsynet flyttet til nye lokaler i Revierstredet i Oslo (samlokalisert med Norges Bank). Bakgrunnen for navnendringen er at dette i bedre grad reflekterer at virksomhetsområdet til Finanstilsynet er hele finanssektoren. Det er også i samsvar med internasjonal praksis for integrerte finanstilsyn, og er bedre i samsvar med Finanstilsynets engelske navn, «The Financial Supervisory Authority of Norway». «Sparing i fond vil være en mye bedre måte å forvalte fremtidige pensjonsmidler på.» Administrerende direktør i KLP Fondsforvaltning Ståle Øksnes Ikke lønnsomt med IPS KLP har besluttet å droppe salg av pensjonsproduktet IPS. - Produktet er for dyrt både for oss og for kunden, mener Ståle Øksnes i KLP Fondsforvaltning. Tekst: Peder Ullevold Foto: Paul Paiewonsky I 2008 ble det gjennomført et prosjekt i KLP, som opprinnelig hadde som målsetting å utrede om KLP skulle tilby et IPS (individuell pensjonssparing) produkt. Etter grundige overveielser fant man ut at man ikke ønsket å gjøre det. Pensjonsproduktet IPS ikke er egnet for et stort flertall av KLPs potensielle kunder. Det er to hovedårsaker til at KLP vurderte pensjonsproduktet IPS som for dårlig til å tilby kundene: - For det første er produktet dyrt sammenlignet med fondssparing. Både for KLP som selskap og for kunden. Gjennomsnittlig honorar for IPS er 1,8 prosent årlig, mens et indeksfond har 0,3 prosent i honorarer, sier Ståle Øksnes, administrerende direktør i KLP Fondsforvaltning. - Det andre er skatt. Du får 28 prosent fradrag på sparebeløpet hvert år. Men når du kommer til pensjonsalder, så vil en gjennomsnittlig pensjonist betale 31 prosent i skatt på IPS. Får du høy inntekt som pensjonist, kan skatten på pensjonen bli 40 prosent eller mer. Det vil si at du kan risikere å betale mer skatt på utbetalingen av disse midlene enn du sparte på skattefradraget på innskuddet. Øksnes understreker at de da ikke har tatt hensyn til formuesskatt i regnestykket. - Det vil tale til fordel for IPS, fordi det ikke er formuesskatt på produktet. Men i våre regnestykker vil ikke det bidra til at IPS vil komme ut bedre enn fondssparing uansett, sier han til DN. Anbefaler indeksfond Øksnes mener at sparing i fond vil være en mye bedre måte å forvalte fremtidige pensjonsmidler på. Ved vanlig fondssparing er det ikke noen begrensning på hvor mye man kan spare, og i tillegg er kostnadene ved sparing i fond langt lavere enn ved sparing i IPS. Kostnader er en viktig faktor ved sparing i fond. Øksnes har tatt utgangspunkt i KLPs egne indeksfond når han har sammenlignet kostnader mellom fond og IPS. Indeksfondene har langt lavere kostnader enn aktivt forvaltede fond. - Hvis du sparer i aksjefond, så vil du få 28 prosent skatt på gevinsten når du innløser, men så får du jo et årlig skjermingsfradrag. Det kan dra den effektive skatteprosenten ned til under 20 prosent hvis du sparer i et 30-årsperspektiv, sier han. 18 KLP Magasinet KLP Magasinet 19

11 KLPs arbeidsmiljøpris Tema: Tema Sykefravær tittel her KLP deler i år ut arbeidsmiljøprisen for niende gang. Prisen er på kroner. Formålet med arbeidsmiljøprisen er å premiere og vise frem de beste forebyggende, helsefremmende og arbeidsmiljøskapende tiltak som er gjennomført i helse-, kommune- og bedriftssektoren. Vidundermedisin gir arbeidsglede Ved Patologiavdelingen, Sykehuset i Vestfold HF, har personalet funnet medisin mot høyt sykefravær, ineffektivitet og konflikter på arbeidsplassen. Sånt skaper trivsel og arbeidsglede. Tekst og foto: Vigdis Askjem Dahl Juryen består av personer fra KS, DELTA, Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet og KLP. Ordtaket «Hver arbeidsdag stjeler åtte timer av ditt liv», liker Ying Chen, å snu på hodet. -Hver arbeidsdag gir deg åtte timer glede, sier Chen, avdelingssjef og overlege ved Patologiavdelingen ved Sykehuset i Vestfod HF, kanskje ekstra strålende andre torsdagen i februar. Da mottok hun på vegne av avdelingen KLPs arbeidsmiljøpris på kroner. Bakgrunnen for prisen er på grunn av fokus på arbeidsglede, noe som har resultert i et sykefravær på lave 2, 4 prosent og økt produktivitet med 50 prosent på fem år. Alt dette uten å øke verken bemanning eller budsjett. Felles innsats Det foreligger ingen grundig forskning bak Chens teori om hvordan lykkes med et godt arbeidsmiljø. Hun liker heller å bruke sunn fornuft ispedd mye latter og positivt engasjement. Chen forklarer det med at alle 29 ansatte er gjensidig avhengig av hverandre. De er alle mennesker med ulik utdanning og erfaring som avdelingen trenger. -Vi har stor respekt for hverandres kompetanse, sier hun, og stor tro på at de fleste liker å ha oppgaver og ansvar som utfordrer dem. Og som ordtaket sier: I naturen ruver fjellene - i hjemmet bagatellene. Ei heller ved Patologiavdelingen får bagatellene ruve. Blant annet spiser kollegene lunsj sammen, på tvers av sine titler og profesjoner. -Vi skal ikke bruke energi på konflikter. Det er viktig med åpenhet og å snakke sammen, sier Chen, og konkluderer med at for å klare alle arbeidsoppgavene må det samarbeides godt, på tvers av yrkesgruppene. Til tross for høyt arbeidspress må alle ha lyst til å komme på jobben. Alle må trives og ha et eierskap til arbeidsoppgavene og fellesskapet. Humor -For å kunne lykkes med avdelingens mange oppgaver, er all kompetansen verdifull, fra ekspedisjonen som vi kaller kommandosentralen, til kontorrottene, grisebingen, kuene og uglene. Chen ler av hjertets lyst. -Vi bruker masse humor her og har satt passende navn på seksjonene, sier hun. Hun forteller at på Cytologisk seksjon undersøkes celleprøver, de fleste fra livmorhalsen. Derav navnet kuavdelingen. De får også prøver fra andre organer, som bryst, lunge og vevsvæsker fra kroppens hulrom. Oppgaven er å avsløre kreftceller og forstadier til kreft. På Histologisk seksjon jobbes det med å undersøke vevsprøver fra forskjellige organer. Ying Chen, avdelingssjef og overlege, jobber på et mikroskopisk nivå for å finne ut om pasienten har kreft. Normalt kreves det bare noen små prøver for å kunne diagnostisere vevet. Eksempelvis føflekk eller svulst i brystet. Prosessen med å avdekke uregelmessigheter i vevsprøvene er omfattende og en lang prosedyre, med blant annet vevsbiter som støpes i parafinvoks for å kunne skjære i 3/1000 mm tynne snitt og farges slik at patologer kan vurdere dette i mikroskop. -Arbeidet gir følgelig en del avfall og vi kaller det derfor grisebingen, forklarer Chen, som omtaler legene med uglene for deres nødvendige kikkertsyn etter kreft i en pasients kropp. Kontorrottene var et opplagt valg da de er avdelings ansikt utad. -Selv om vi sjelden ser pasientene, er våre oppgaver og diagnostisering kjempeviktig for pasienten, sier Chen. Riktig er viktig Inne på frysesnittrommet er Tor Audun Klingen, overlege ved avdelingen, opptatt med å avdekke om en svulst er ondartet eller godartet. Kvinnen, som ligger på operasjonsbordet og har fått fjernet vevsbiten fra eggstokken. I løpet av minutter skal Klingen og kollegaer finne ut om pasienten har kreft eller ei. Hvis svulsten er ondartet vil kvinnens livmor også bli fjernet. Noe som bare i seg selv vil får store konsekvenser for hennes liv. Etter et godt teamwork konkluderer Klingen med at svulsten er godartet. Når pasienten våkner fra operasjonsbordet vil hun få beskjed om at hun kan reise hjem med livmoren i behold. Hun er frisk. Dette er at et eksempel på en viktig diagnostisk metode, frysesnitt, ved avdelingen. De undersøker cirka vevsprøver og celleprøver i løpet av året. I tillegg gjennomfører avdelingen cirka 100 obduksjoner per år. Det består i å undersøke et lik for å bestemme årsak og forløp av vedkommendes død, samt å undersøke for eventuelle sykdommer eller skader. -Mange obduksjoner er viktig i forhold til kvalitetssikring og kan være med på å redde mange liv, sier Chen. Avdelingens ansatte jobber med livets alvorlige side, som kan ha store konsekvenser for pasienter og pårørende. Derfor er målet at de skal gjøre en best mulig innsats. Da må det være moro og interessant å gå på jobb. «Å skape et godt arbeidsmiljø er en oppgave som aldri slutter» Ying Chen, avdelingssjef og overlege Vibeke Os Bratlie og Mariann Bjølverud overrakte sjekken til patologiavdelingen ved Henning Jørgensen og Ying Chen. 20 KLP Magasinet KLP Magasinet 21

12 KLPs arbeidsmiljøpris Nøtteliten på nærværstoppen Med et eget nærværsprosjekt vant Nøtteliten barnehage på Søfteland i Os kommune KLPs arbeidsmiljøpris for bedrifter Barnehagen har gjennom systematisk jobbing med arbeidsmiljøet redusert sykefraværet fra 27 prosent til omlag fire prosent. Tekst: Marianne Holt Holgersen Foto: Nøtteliten barnehage Nøtteliten barnehage hadde for to år siden et dårlig utgangspunkt med høyt sykefravær og ansatte som søkte seg bort. Etter å ha jobbet systematisk med utvikling av arbeidsmiljøet er bedriften nå et ettertraktet arbeidssted. Vanskelig situasjon Da arbeidskraft ble borte viste det seg vanskelig å få ansatt nye. Bedriften valgte å kontakte NAV. - Situasjon var tung, og vi visste ikke hvordan vi skulle løse problemene. De ansatte som ble igjen viste et fantastisk samhold, men gikk på akkord med seg selv. Det var en situasjon som ikke kunne fortsette, forteller Ingvild Chyba, personalutvikler i Nøtteliten barnehage. - Vi hadde store forventninger til NAV. Vi ble presentert for hva det vil si å være en IAbedrift, og fikk vår egen saksbehandler. Han hadde ingen ferdig oppskrift, men fikk oss til å sette ord på utfordringene, og få det ned på papiret. Vi fikk også hjelp til å sette opp en veldig konkret handlingsplan, forteller daglig leder Wenche L. Aabakken. - Det har vært veldig god hjelp å ha en egen saksbehandler i NAV. Det har gjort terskelen for å ta kontakt mye lavere, og har gitt oss kapasitet til å hjelpe personalet. Holdningsendring Gjennom NAV fikk de dagskurs i stressmestring. På kurset ble de ansatte bevisst på hva som stresser dem. Dette ble det gjort noe med. Mange av de ansatte har følt seg fremmedgjort i forhold til data. Bedriften har nå spesielt fokus på IKT, og har fått midler fra VOX (en etat under kunnskapsdepartementet) til målrettet dataopplæring. De ulike tiltakene har ført til en holdningsendring i bedriften. - Videreutvikling av personalet er viktig for trivselen. Vi har fokus på kompetanseutvikling, tilegnelse av ny kunnskap enten internt eller eksternt, sier Ingvild Chyba. - Vi har lov til å være syke hos oss. Samtidig er det også lov til å tenke hvorfor man er syk, og om det er noe som kan gjøres for å tilrettelegge for den ansatte. Gjennom kursing i regi av NAV har vi blitt bevisste på hvilke muligheter som finnes for å tilrettelegge for den enkelte. Viktig samarbeid Et veldig godt samarbeid mellom de tillitsvalgte, verneombud, styret og daglig leder har vært avgjørende for resultatene. Personalet har også vært involvert i prosessen og ser nødvendigheten av arbeidet. Wenche L. Aabakken understreker at dette ikke er et avsluttet arbeid, men noe som må vedlikeholdes. Bedriften har besluttet at prisen fra KLP på kroner skal brukes på personalutvikling, slik at pengene kommer personalet til gode og kan fortsette det gode arbeidet de har startet på. De ansatte gir nå uttrykk for at de stortrives på jobb. - Jeg føler meg privilegert som får tilhøre et så godt arbeidsmiljø, sier personalutvikleren fornøyd. - Vår visjon er «Nøtteliten barnehage; et herlig sted på jord for liten og for stor» og denne ser vi nå kommer til uttrykk. Endret fokus ga arbeidsmiljøpris Med sitt omdømmeprosjekt vant Nesset kommune KLPs arbeidsmiljøpris for kommuner Prisvinneren kan vise til grundig arbeid ved innføring av gjennomgripende tiltak for medvirkning, rettferdig og helhetlig arbeidsgiverpolitikk og kompetanseutvikling. Tekst: Marianne Holt Holgersen Foto: Hanne-Kjersti Grinna Kommunens utgangspunkt var et dårlig omdømme. Det ble fokusert mye på hva som var galt med Nesset kommune i media og blant innbyggerne. Få var stolte av å jobbe i Nesset. Kursendring Gjennom blant annet personalutviklingskurs, lederutvikling, rutiner for felles personalhåndtering og informasjonsrutiner satt i system, har kommunen lykkes med en kursendring. I 2007 startet kommunen også et omdømmeprosjekt der målet var å utvikle egen organisasjonskultur og bygge identitet. Kommunen kan nå dokumentere god utvikling i sykefraværet. I 2004 var sykefraværet over 10 prosent. Ved utgangen av 2009 var det nede i 6,1 prosent. - Dette er en stor reduksjon for oss, og det totale sykefraværet hos oss ligger nå langt under gjennomsnittet i kommune-norge, sier rådmann Rigmor Brøste Kjersem i Nesset kommune. - Vi har ikke jobbet spesielt for å få ned sykefraværet. Fokus har vært trivsel og arbeidsmiljø. Effekten av dette er blant annet lavere sykefravær. Brøste Kjersem påpeker at gjennomføringen av personalutviklingskurs for pleie- og omsorgssektoren, som driver døgnkontinuerlig og med turnus, har vært ekstra krevende. Takket være en dyktig enhetsleder som har vært svært bevisst på viktigheten av kursene, og løsningsorienterte ansatte har dette latt seg gjennomføre over flere år. Personalutviklingskursene har vært så vellykket at de nå kjøres inn på andre enheter. Kjerneverdier Det var kommunens verdikommisjon, bestående av ansatterepresentanter, politikere og ledere på ulike nivåer, som utarbeidet forslag til kommunens kjerneverdier; anerkjennelse, pålitelighet, respekt, interessert, løsningsorientert. Alle ansatte ble også invitert til å si sin mening. Kjerneverdiene ble deretter vedtatt av kommunens aktive administrasjonsutvalg. - Vi er stolte og ydmyke over å ha blitt tildelt arbeidsmiljøprisen, sier Rigmor Brøste Kjersem. - Mange avdelinger har jobbet mye med arbeidsmiljøet, men vi har fortsatt noe å ta tak i. Et målrettet arbeid og mange motiverte medarbeidere har gjort det mulig å komme dit vi er i dag. KLPs arbeidsmiljøpris er en anerkjennelse for det arbeidet som er gjort, og gir god motivasjon til å arbeide videre. Kommunen er på vei inn i en god sirkel, og det er viktig for å skape gode resultater. For året 2009 legges det nå fram et positivt regnskapsresultat. Noe av forklaringer er faktisk redusert sykefravær, understreker rådmannen. Liv W. Aspaker (verneombud), Ingvild V. Chyba (persoanlutvikler), Gerhard A. Hansen (styreformann), Jannicke Eidsvik (tillitsvalgt Fagforbundet), Rita H. Sande (tillitsvalgt Utdanningsforbudet) og Wenche L. Aabakken (daglig leder). Personalsjef Anne Karin Sjøli, tillitsvalgt sykepleierforbundet Siw Aasen, rådmann Rigmor Brøste Kjersem, ordfører Rolf Jonas Hurlen 22 KLP Magasinet KLP Magasinet 23

13 KLP-bedriften Et bedriftsbesøk hos Vinn Industri i Drammen blir alt annet enn en helt vanlig dag på jobben. Det blir rett og slett en oppvisning i arbeidsglede, yrkesstolthet og menneskelig omsorg. Tekst og foto: Marianne Smeby Strand Tilrettelagt for arbeid, stolthet og glede Utvikler mennesker Trygghet og langsiktighet er et stikkord som betyr mye på Vinn. Mange har tung ballast, mens andre har «verdens beste familie», som Bjørn Idar sier. For mange med VTA-plass er rammen rundt, og tryggheten i arbeidsdagen, en forutsetning for både trivsel og prestasjon. En omvisning i de gamle lokalene til Glassverket levner ingen tvil om at tryggheten preger arbeidshverdagen. Rundt et bord finner vi Marianne, Kristin, Anette og Linda. Dagens oppgave er magneter som skal festes på like mange handleblokker. En ukes tid er hva åtte ansatte bruker på denne jobben. - Jeg må være veldig nøye, smiler Marianne Sæta (43). Som trives godt på arbeidsplassen hun har vært i over ti år. Et jubileum som sørget for diplom og synlig plass på «Wall of fame» i kantinen. Trives gjør også Tommy Lien: - Jeg elsker jobben og alle som er her, sier han. Og heller ikke ansiktsutrykket levner noen tvil om at han mener det han sier. Fagorganisert Ansatte ved Vinn Industri er medlemmer i Fellesforbundet, som er det eneste LO-forbundet som organiserer VTA-bedrifter. Hans Strand er klubbformann og driver fagforeningsarbeidet i Drammen. - Vi har 25 medlemmer og de er flinke til å møte opp når vi har medlemsmøter. Vi jobber for å forbedre lønn og det lykkes vi fint med, smiler formannen og viser blant annet til de lokale forhandlingene i bedriften. - Hvordan er miljøet her hos dere? - Vi har et godt miljø og en stor aldersspredning. Det er absolutt en fin arbeidsplass. Ledelsen er veldig flinke med det sosiale. Vi har stavgang, turer og juleball, sier Hans Strand, og smiler forsiktig. Du skal ikke ha vært lenge hos Vinn før du forstår at juleballet er et av årets absolutte høydepunkt. Fra Bjørn Idar Bekke (44) møter oss med et strålende smil, litt klemming og en forklaring på hvilke arbeidsoppgaver han har denne dagen, til vi går ut igjen en del timer senere, har vi fått innblikk i en arbeidshverdag litt utenom det vanlige. Ordet verdiskapning rommer plutselig så mye, mye mer enn tallene på bunnlinja. Ingen «kjære mor» Men til tross for at arbeidsdagen er fylt med smil, omsorg og arbeidsglede er det på ingen måte noe «kjære mor». Arbeidsoppdragene fra de om lag 150 faste kundene innen grafiske tjenester skal utføres med kvalitet, presise leveringstider og til konkurransedyktige priser. - Kvaliteten på arbeidet her hos oss er det ingenting å si på, understreker Reidar Chr. Hyldetoft, daglig leder ved Vinn Industri på 19. året. Men vi har en høy grad av kvalitetssikring her hos oss, sier Hyldetoft. Blant annet utstedes produksjonssertifikat på ulike deler av produksjonen til dyktige medarbeidere. Markedspris Verdiskapningen hos Vinn skjer innen grafisk produksjon og ferdiggjøring, emballering, ompakking, konvoluttering/adressering, plastpakking og utkjøring til Posten. Kjente bedrifter, enkeltmannsforetak, institusjoner og foreninger velger Vinn som samarbeidspartnere ved store og små oppdrag. - Vi kommer inn der maskiner og teknikk ikke strekker til, forklarer Hyldetoft. Bedriften kjører markedspris, og må konkurrere på samme premisser som andre aktører i markedet. Men fornøyde kunder kommer tilbake uke etter uke, år etter år, og repitisjonskunder er et pluss når Hyldetoft skal skape forutsigbarhet og trygghet for sine kvinner og menn. - Gjennom denne bedriften får jeg utøve det jeg har som egne verdier, utøve medmenneskelighet og gi veiledning og råd, sier Reidar Chr. Hyldetoft. Her sammen med Sissel Laila, Tommy og Patrick. Utviklingen Mye har endret seg siden Reidar Chr. Hyldetoft kom til bedriften for 19 år siden.! Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA) Er arbeidsplasser NAV tilbyr personer som er innvilget varig uførepensjon, og som har behov for en arbeidsplass der oppgavene er individuelt tilpasset. Arbeidet skal bidra til utvikling og vedlikehold av den enkeltes kompetanse og arbeidstakeren skal produsere varer og tjenester. Arbeidstakerne har søkt om ansettelse i VTA-tiltaket gjennom NAV, og NAV har samarbeidsavtaler med Vekstbedrifter rundt om i landet for å drive arbeidsplassene. Til sammen har de 230 Vekstbedriftene ansatt omlag 8700 personer med ulike yrkeshemninger. 24 KLP Magasinet KLP Magasinet 25

14 Tema tittel her Tema: Sykefravær Hans Strand (til høyre) er klubbleder på Vinn Industri i Drammen. Her med Stine og Reidar. En mer stolt arbeidstaker skal man lete lenge etter. Sissel Laila sitter ved maskinen som fester forsegling på krydderboksene. Bjørn Idar Bekke stortrives på jobb. Bak ham ser vi det berømmelige spiraltrollet, Drammen-souveniret som Vinn produserer. Ingen tvil om at Linda, Anette, Kristin og Marianne trives på jobb. I dag festes magneter på handleblokker. - Det er blitt mer kommersielt, og det er blitt tøffere å få inn jobbene. Og alt er blitt mer byråkratisk, som følge av NAV-reformen. Det er systemer for alt, sier Hyldetoft. Han har ansatt en egen person som skal følge opp dette, og bedriften skal sertifiseres etter europeiske krav høsten Hyldetoft legger ikke skjul på at han betrakter NAV-reformen som den største utfordringen VEKST-bedriftene har i dag. - Hvorfor kan vi ikke få jobbe, skape verdier og ha fornøyde medarbeidere, uten å kontrolleres i alle retninger. Husk at alle VTA-bedriftene i landet går med overskudd, og alt overskuddet går tilbake til bedriftene, legger han til. Fremtid - Hvordan ser du for deg fremtiden på Vinn Industri? - Vår største utfordring internt er å beholde den gode verdiskapningen vi har i dag også inn i fremtiden. Hvis vi hadde fått sju ekstra VTAplasser, og med det en ekstra leder, så hadde Vinn Industri gått lyse tider i møte. Hvis ikke må aktivitetsnivået reduseres deretter, sier Hyldetoft, men understreker: - Jeg er optimist i forhold til fremtiden. Samfunnet vårt må skjønne at dette er verdiskapning og at vi gir disse menneskene et godt liv. Victor Norman, som er styreleder i Vekst-bedriftenes arbeidsgiverforening, har uttalt at han er skuffa over at samfunnet fortsatt ikke har forstått hva våre bedrifter står for. Skal jeg gi et råd til offentlige myndigheter vil jeg be dem se tilbake på Arbeiderpartiets tidligere mantra om at det er helse i arbeid. Alle må få mulighet til å få jobbe ut i fra helse og lyte. Det er samfunnsøkonomisk gunstig, understreker den engasjerte Vinn-lederen. Vinn Industri Drammen AS Ble etablert på Glassverket industriområde i Drammen i 1985 i regi av Buskerud Fylkeskommune og er i dag en VEKST-bedrift som gir tilbud til 33 yrkeshemmede på VTA-tiltak, samt temporære tiltak i regi av NAV. Bedriftens filosofi er å fremskaffe arbeidsoppdrag som passer for opplæring og kvalifisering av yrkeshemmede. Vinn betjener i dag omlag 150 kunder innen grafiske tjenester, og flere kunder innen emballering og ompakking av varer. Utvalg skal utrede attføringsarbeidet Regjeringene har nedsatt et utvalg som skal utrede attføringsarbeidet i landet. Utvalget ledes av Knut Brofoss, leder av Trygderetten. Også Victor Norman inngår i utvalget, som skal komme med forslag som kan bidra til at flere kommer inn i arbeidslivet. Arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne organiseres vanligvis innenfor rammen av skjermede virksomheter. I tillegg til! å vurdere virkemiddelbruken overfor personer med nedsatt arbeidsevne, skal utvalget gjennomgå og vurdere skjermede virksomheters rolle i arbeidsmarkedspolitikken. Utvalget skal vurdere om virksomhetene leverer tjenester som er fleksible og godt tilpasset dagens og morgendagens arbeidsliv, samt vurdere innholdet og kvaliteten av virksomhetenes arbeid og komme med forslag til forbedringer. Utvalget skal ha sluttført sitt arbeid ved utgangen av Tidligere statsråd engasjert i VEKST-bedriftene Victor Norman ble i fjor valgt til ny styreleder for ASVL, Arbeidsgiverforeningen for VEKST-bedriftene, for perioden 2009 til Den tidligere arbeidsministeren ser VEKST-bedriftene rolle både i et samfunnsøkonomisk og et menneskelig perspektiv. Norman har selv en multifunksjonshemmet sønn, noe som betyr mye for at han sa til vervet. - Men at jeg takket ja til vervet hadde nok enda mer å gjøre med at jeg som samfunnsøkonom er opptatt av verdien av den arbeidslysten og arbeidsevnen de ansatte i VEKST-bedriftene representerer, og av all den verdiskapningen samfunnet går glipp av ved å gi et slikt tilbud til altfor få. - Hvilken betydning mener du VEKST-bedriftene har for samfunnet og den enkelte på VTA-tiltak? - Vekstbedriftene er først og fremst bedrifter som bidrar til verdiskapningen i samfunnet på linje med alle andre bedrifter. Det spesielle ved dem er at de gjør det ved å gi jobb og utfoldelsesmuligheter til personer som ellers ville ha vært henvist til et liv i isolasjon og passivitet. Venteliste I følge tall fra Dag Sandvik, direktør for ASVL, mangler det i hvert fall 2000 VTA-plasser. Formelt sett er det litt over 500 personer på venteliste for å få VTA-plass. - Men det er på langt nær alle steder de fører ventelister. Det er også om lag 500 som er i bedriftene, uten at de har plass. Der det er hjerterom er det husrom, understreker Sandvik. Victor Norman forklarer hvorfor det er så viktig, både for samfunnet og den enkelte, med flere VTA-plasser: - Det er i dag er over personer i yrkesaktiv alder som av ulike grunner ikke er inkludert i arbeidslivet. Nesten alle har både lyst til, og forutsetninger for, å delta om de bare fikk en jobb som var tilpasset deres individuelle forutsetninger. For svært mange tilsier det en varig tilrettelagt arbeidsplass. Utfordringer - Hva er den største utfordringen for VEKST-bedriftene? - Utfordringen er todelt: På den ene side å videreutvikle bedriftene slik at de kan tilby gode og trygge arbeidsplasser til sine ansatte. På den annen side å få politikere og allmennhet til å forstå hvorfor personlig tilrettelegging er avgjørende om inkludering skal bli noe mer enn et slagord, og å vise at vekstbedriftene har unik kompetanse nettopp på slik tilrettelegging, sier Norman til KLP Magasinet. «Det er i dag er over personer i yrkesaktiv alder som av ulike grunner ikke er inkludert i arbeidslivet. Nesten alle har både lyst til, og forutsetninger for, å delta» Victor Norman 26 KLP Magasinet KLP Magasinet 27

15 Pensjon Tjenestepensjon og AFP Dagens regler for offentlig tjenestepensjon og AFP skal i store trekk videreføres fra Dette fremgår av et forslag som nylig var ute å høring Tekst: Marianne Holt Holgersen I høringsnotat av 20. november 2009 har Arbeidsdepartementet fremmet forslag om hvordan dette skal tilpasses i regelverket for de lovfestede tjenestepensjonsordningene. Det er forutsatt at endringene gjøres gjeldende for de øvrige tjenestepensjonsordningene, det vil si også for de kommunale tjenestepensjonsordningene. Alderspensjonen fra offentlig tjenestepensjonsordninger skal levealdersjusteres og reguleres etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden. Partene var enige om at levealdersjustering må gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Tolker ikke avtalen KLP har, i tillegg til å slutte seg til uttalelse fra FNO, avgitt egen uttalelse til Arbeidsdepartementets forslag. - Vi har i høringsuttalelsen ikke gått inn i tolkningen av avtalen, men legger til grunn at tariffpartene selv kommenterer eventuell uenighet i tolkningen av denne. Uttalelsen fra KLP gjelder i hovedsak de tekniske sidene av regelverket, sier direktør Anne Käte Grøholt i KLP. KLPs ansvarshavende aktuar Roar Engen foreteller at KLP har påpekt at det er uheldig at det ikke er gitt regler for annet enn årskullene til og med Dette er problematisk av to grunner: - personer som ikke er veldig langt fra den alderen som gir mulighet for pensjonering vil ikke vite nok om hva deres pensjon vil bli - livselskapene har ikke utgangspunkt for å fastsette hvilket pensjonsbeløp som skal forsikres gjennom årlig premie og hvilke premiereserver som skal avsettes. Videre peker KLP på det bør være bedre harmoni mellom reglene i samordning av folketrygd og tjenestepensjon ved uttak av pensjon før og etter fylte 67 år. Dette for å unngå at regelverket utvikler seg i forskjellig retning. Felles høringsuttalelse fra LO, Unio, YS og Akademikerne Nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon er nødvendig, mener partene. Arbeidstakerorganisasjonene har levert en felles høringsuttalelse. Organisasjonene mener at flere av departementets forslag til oppfølging av avtalen går langt utover det partene ble enige om i tariffoppgjøret i De peker på at departementets forslag innebærer betydelige innsparinger og kutt. De mener også at grunnlovsvernet ikke er tilstrekkelig ivaretatt ved den individuelle garantien. Organisasjonene har videre innvendinger til blant annet forslaget vedrørende regulering av løpende pensjoner og pensjonsgrunnlaget. De mener at alle pensjonsgrunnlag og tilknyttede ytelser skal lønnsreguleres, mens løpende pensjoner og tilknyttede ytelser tidligst fra fylte 67 år lønnsreguleres med fratrekk for 0,75 prosent. Videre mener organisasjonene at forslaget om samordning av offentlig tjenestepensjon og AFP i privat sektor går langt utover det som er en rimelig tolkning av hva partene ble enige om. Arbeidsgiverorganisasjonene KS slutter seg i all hovedsak til Arbeidsdepartementets forslag. Også arbeidsgiverforeningen Spekter finner de foreslåtte endringene til å være dekkende i forhold til avtalen i lønnsoppgjøret. Spekter mener imidlertid at utformingen av den individuelle garantien i høringsnotatet er utvidet i forhold til avtalen i lønnsoppgjøret og reiser spørsmål ved dette.! Pensjonsreformen handler i første rekke om morgendagens pensjonister kullet blir det første kullet med bare nytt system i folketrygden. Grunnlovsvern skal sikre allerede opptjente rettigheter mot å bli gjenstand for den svekkelse som innføring av levealdersjustering vil innebære. Partene er enige om at levealdersjusteringen skal gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Det er imidlertid uenighet om hva som skal til for å ivareta grunnlovsvernet. Ny alderspensjon i folketrygden Prinsippene som har dannet grunnlaget for lovforslaget om ny alderspensjon i folketrygden er at det skal lønne seg å stå i arbeid kombinert med større fleksibilitet og ulike justeringer for fremtidig innsparing av statens utgifter til alderspensjon. Ny alderspensjon i folketrygden omhandler nye opptjeningsregler, levealdersjustering, fleksibelt uttak fra 62 år og nye regler for regulering av pensjon. Videre er det vedtatt nødvendige tilpasninger av dagens alderspensjon i folketrygden og overgangsregler.. De nye opptjeningsreglene innføres gradvis, mens levealdersjustering, ny regulering av pensjon under utbetaling og fleksibiliteten innføres fra 1. januar YS-leder Tore Eugen Kvalheim - Departementets forslag er ikke innenfor det partene ble enig om hos Riksmeklingsmannen 4. juni i Blant annet er grunnlovsvernet ikke ivaretatt, pensjonsgrunnlaget for AFPpensjonister underreguleres og det foreslås levealdersjustering for de som har særaldersgrense. Disse forholdene har vi påpekt i vårt høringssvar - og YS forventer at dette finner en annen løsning enn det forslaget som ble sendt ut på høring,. Knut Aarbakke, leder i Akademikerne Akademikerne ønsker å videreføre dagens offentlige ordninger. Departementets forslag innebærer en forringelse av ordningenes som ikke det er grunnlag for etter avtalen som ble inngått i Det tar heller ikke hensyn til det vernet arbeidstakerne har gjennom grunnloven. Det gjenstår å se om departementet er villige til å endre standpunkt slik at vi slipper å avklare disse forholdene gjennom rettsapparatet. Bjørn Myhre, direktør i Spekter Høringsnotatet med forslag til endringer i lov og forskrifter vurderes fra Spekters side til å være i god overensstemmelse med både pensjonsforliket i 2005 og avtalen som ble inngått i tariffoppgjøret De framsatte forslagene støttes derfor av Spekter bortsett fra på ett punkt: Forslagene til utforming av de individuelle garantiene er mer omfattende enn det som framgår av avtalen fra tariffoppgjøret. Anders Folkestad, leder av Unio - Vi mener forslaget er på kant med avtalen og i strid med Grunnloven. Forslaget om å underregulere pensjonsgrunnlaget for alderspensjonen mellom 62 og 67 år har ingen dekning i avtalen. Videre gir den individuelle garantien ikke et tilstrekkelig grunnlovsvern av brutto opptjente rettigheter før Vi håper regjeringen vil gå i dialog med arbeidstakerorganisasjonene før de legger fram lovforslagene for Stortinget. 28 KLP Magasinet KLP Magasinet 29

16 Årets kommunekonferanse i Trondheim 11. og 12. mars 2010 To tette og spennende dager du bør få med deg! Dag 1: Næringsutvikling er forutsetningen for lokal verdiskapning og velferd På talerstolen står bl.a. Trond Giske (NHD), konsernsjef i KLP Sverre Thornes og stortingsrepresentant Per-Kristian Foss (Høyre) Dag 2: Heltid, deltid og sykefravær Foredragsholdere er bl.a. leder i Fagforbundet Jan Davidsen, kommentator i E24/forfatter Elin Ørjasæter og professor Victor Normann (NHH) Påmeldingsfrist 22. februar For mer informasjon gå inn på eller kontakt Elisabeth Wikdahl på e.post eller på telefon I flere år har Kommunekreditt arrangert Kommunekonferansen i Trondheim. At bedriften ble overtatt av KLP i 2009, endrer ikke på dette. Igjen er Trondheim stedet du treffer noen av kommunesektorens viktigste aktører! Her er det duket for faglig påfyll, sosialt fellesskap og noen av de viktigste premissgiverne for kommune-norge på talerstolen. Kommunekonferansen går over to dager, men kvelden før er alle deltagere innbudt til Åpent hus med servering i KLP Kommunekreditts lokaler. Det vil også holdes en konsert for deltagerne i Nidarosdomen på kvelden første dagen, samt middag med underholdning i etterkant. Sett av plass i kalenderen - du og alle de andre er hjertelig velkomne! Ny i jobben Har du eller noen du kjenner byttet jobb? Tips oss på Konrad Sætra Tysfjord kommune Konrad Sætra (59) er ansatt som ny rådmann i Tysfjord kommune. Han har tidligere vært rådmann i kommunen i 13 år og i nabokommunen Ballangen i sju år. I dag er han prosjektleder ved lulesamiske senteret Arran i Tysfjord. Øyvind Hvidsten Øvre Eiker kommune Øyvind Hvidsten (50) er ansatt som ny rådmann i øvre Eiker kommune. Han har vært økonomisjef i kommunen i åtte år. Brita Kleivan Sortland kommune Brita Kleivan (42) er ansatt som ny personalsjef i Sortland kommune. Hun er i dag seniorinspektør i Arbeidstilsynet i Sortland kommune. Karin G. Finnerud Skien kommune Karin G. Finnerud (42) er ansatt som kommunalsjef for utvikling og kultur i Skien. Hun har vært næringssjef i kommunen siden Sidsel Haraldsen Træna kommune Sidsel Haraldsen er ansatt som rådmann i Træna kommune. Hun har bakgrunn som personalrådgiver, rådgiver, prosjektleder og kvalitetsleder i Helse Nord på lokalt og regionalt nivå. Kai Egil Bachér Etnedal kommune Kai Egil Bachér er ansatt som rådmann i Etnedal kommune. Han har bakgrunn som revisor i Deloitte & Touche i Oslo, økonomisjef i Elkjøp, økonomisjef i Nord- Aurdal og to år i Norsk Lotteridrift. Stig Rune Andreassen Sunndal kommune Stig Rune Andreassen er ansatt som ny kirkeverge i Sunndal. Han er gruppeleder for FrP o kommunestyret og har de siste to årene sittet som politisk innvalgt medlem i Sunndal kirkelige fellesråd. Halvard Aglen Grimstad kommune Halvard Aglen er ansatt som rådmann i Grimstad kommune. Han er i dag partner og rådgiver i et kommunikasjonsfirma og har tidligere vært offiser i Forsvaret og rådmann i Lillesand. Børge Toft Alstahaug kommune Børge Toft er ansatt som administrasjonssjef i Alstahaug kommune. Han har jobbet i videregående skole i ulike stillinger, organisasjonssjef i Nesna og fungerende rådmann der siste halvannet året. Esther Gilen Øystre Slidre Esther Gilen er ansatt som sektorsjef for helse og velferd i Øystre Slidre. Hun har vært rådgiver i kommunen siden Marianne Brynhildsen Akershus fylkeskommune Marianne Brynhildsen (47) er ansatt som kommunikasjonsdirektør i Akershus fylkeskommune. Hun er nå prosjektleder for kulturminneåret Olav Lühr Aurland Næringsutvikling Olav Lühr er ansatt som daglig leder i Aurland Næringsutvikling AS. Han har de siste årene jobbet for Hurtigruten Group. Liv Ingrid Horvli Sunndal kommune Liv Ingrid Horvli (48) er ansatt som ny skolesjef i Sunndal kommune. Hun er i dag rådgiver i grunnskoletjenesten i kommunen. Rita Regbo Tønsberg kommune Rita Regbo (39) er ansatt som ny arealog byplansjef i Tønsberg. Hun kommer fra stillingen som byplansjef i Fredrikstad. Hun har også vært byutviklingssjef i Skien. Morsomme forsikringshistorier Disse morsomme forsikringshistoriene er hentet fra «Plutselig svingte veien men det gjorde ikke jeg!» av Arve Torkelsen, Frifant Forlag. Det er sanne historier hentet fra skademeldinger i ett stort norsk forsikringsselskap. Bøkene kan bestilles pr. e-post til Dagens tema er «Hvorfor er jeg bil B?» Noen klarer seg med et enkelt skademeldingsskjema, andre har behov for en mer utstrakt korrespondanse med sitt forsikringsselskap Hjertesukk II Jeg hadde stått parkert under det samme treet i årevis med den gamle bilen min. Så tre dager etter at jeg har kjøpt meg en flunkende ny Volvo bestemmer den greina seg for å falle av og bulke panseret mitt Hvorfor er jeg bil B? I ettertid har jeg fundert litt på hvorfor jeg ble betegnet som bil B. Jeg kom tross alt først til utkjøringen, mens den andre bilen kom en liten stund etter meg og stilte seg bak meg. Kanskje ikke så vesentlig å nevne, men det kan kanskje ha en viss psykologisk effekt på skyldfordelingen. Fillesak? Dette synes kanskje som en fillesak for dere, men det er ikke det for meg. Det begynte så bra, men Jeg viser til tidligere samtaler og vil på det sterkeste beklage den utvikling denne saken har tatt. Utgangspunktet var meget positivt, men etter at dere påsto at jeg ikke hadde betalt forsikringen, har dette skapt vesentlige problemer og ubehagelige overraskelser for meg. Dette var ikke moro! Jeg syns ikke det er noe moro etter 13 år som kunde hos dere å få skylden for dette trafikkuhellet. Tar dere ikke det til etterretning, så vurderer jeg sterkt å kutte ut forholdet til dere! På grunn av at Når jeg ikke har betalt forsikringen, skyldes det at jeg aldri har merket noe krav om å betale den på grunn av at posten blir returnert på grunn av at jeg ikke har postkasse. og beklager håndskriften Beklager håndskriften, men det at jeg skriver som en gris betyr ikke at jeg kjører seg en. KLP Magasinet 31

17 Tema tittel her Skadeforsikring Har du og din virksomhet gjennomført, eller planlagt og starte på, et godt trafikksikkerhetsprosjekt? Vi belønner gode ideer som resulterer i tiltak. Bli med i konkurransen om kroner! KLP Skadeforsikrings trafikksikkerhetspris KLP Skadeforsikring AS ønsker å stimulere til trafikksikkerhetsarbeid i kommunene. Gjennom vårt samarbeid med Trygg Trafikk forsøker vi å bidra til at kommuner og kommuners virksomheter får en mest mulig trafikksikker hverdag for både små og store innbyggere. Det skal lønne seg å arbeide målrettet for å løse kommunens utfordringer i forhold til trafikksikkerhet. Derfor premierer vi de beste prosjektene. Prisen er på kroner og deles ut i juni hvert år. Hva er formålet? KLP Skadeforsikring AS ønsker å vise at vi setter pris på forebyggende arbeid i forhold til trafikk. Vi vil belønne initiativ og kreativitet innenfor dette fagfeltet. Hvem kan søke? Kommuner og fylkeskommuner, enten hele kommunen / fylkeskommunen eller enkeltvirksomheter så som den enkelte skole eller barnehage, som gjennom prosjekter som munner ut i konkrete tiltak har bidratt til økt trygghet og sikkerhet i trafikken. Hvordan søke? På finner du en oversikt over hva søknaden skal inneholde. Søknaden sendes elektronisk til KLP Skadeforsikring AS ved Thomas Nilsen. De innkomne søknadene vil bli vurdert av en arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra KLP Skadeforsikring AS og Trygg Trafikk. Søknadsfristen for trafikksikkerhetsprisen er 30. april Ved spørsmål om KLP Skadeforsikring AS Trafikksikkerhetspris, kontakt rådgiver Thomas Nilsen i KLP Skadeforsikring AS, telefon Vil «brannkurse» hjemmetjenesten 2008 var et katastrofeår når det gjaldt dødsbranner. Når stadig flere eldre bor hjemme lengre, øker risikoen for at disse utgjør en fare for seg selv særlig i forhold til brann. Nå jobbes det med å utvikle brannkurs for hjemmehjelperne. Tekst og foto: Linda Nilsen Methi - Mange kommuner utfører i dag sin omsorgsplikt via hjemmehjelp. Dette er en trend som vil øke i omfang etterhvert som eldrebølgen utvikler seg, og kommunene ikke lenger kan tilby institusjonsplass til alle som trenger det, sier fagsjef Geir Grønsholt i KLP Skadeforsikring. Han er bekymret for utviklingen som viser at stadig flere eldre blir boende hjemme lengre enn tidligere, og at de får mindre grad av tilsyn enn de ville fått i en institusjon. Mange har heller ikke familie i nærheten til å ivareta jevnlig omsorg. - Dette kan få alvorlige konsekvenser for sikkerheten hjemme hos den enkelte, for eksempel i forhold til brann, påpeker Grønsholt. Risikovurdering og forebygging Fagsjefen ønsker at det foretas en risikovurdering i forhold til hjemmeboende eldre, sett i forhold til brannrisikoperspektiv. Som en forlengelse av prosjektet Systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg, hadde Grønsholt synspunkter til Stortingsmelding 35 08/09, som gjelder sikring av hjelpetrengende personer og andre forhold der kommunen har omsorgsplikt. Det vil si at kommunen utfører omsorgen via hjemmehjelp. Det er også satt ned et utvalg som skal se på saken. - Jeg er glad for at myndighetene har sett behovet for å se på dette. Men vi mener det haster med å sette i verk konkrete tiltak, og ønsker å tilby kurs for hjemmetjenesten, som kan sette dem i stand til å vurdere risikobildet hjemme hos de eldre, sier Grønsholt. Røyking på sengen Grønsholt ser for seg at hjemmetjenesten som allerede er hjemme hos brukerne daglig skal få opplæring i hva de skal se etter for å vurdere brannrisiko. Det kan være slike ting som å se etter faremomenter som eksempelvis røyking på sengen eller farefull omgang med elektriske apparater så som komfyr, vannkoker eller lignende. - Videre trenger hjemmetjenesten et sted å melde fra om sine funn på, slik at man er sikker på at dette blir fulgt opp og at man får vurdert hvilke tiltak som skal iverksettes overfor brukeren, sier Grønsholt. KLP har utarbeidet et skjema som skal hjelpe hjemmehjelperne med å sjekke blant annet røykvarslere, slukkeutstyr, rømningsmuligheter og behov for varslingsanlegg. Departementet positiv til KLP-initiativ Ni av ti branndøde i januar var over 70 år - Eldre mennesker over 70 år har fire ganger så høy risiko for å omkomme i brann som yngre aldersgrupper. Men det er like fullt tragisk og skremmende når vi får dette demonstrert så tydelig gjennom dødsbrannstatistikken for januar måned, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening. Tallenes tale viser at ti personer er registrert omkommet i branner i løpet av årets første måned. Uvanlig høyt Allerede i midten av januar gikk Kalheim ut å poengterte at tallet på boligbranner og brannomkomne var uvanlig høyt: - Eldre rammes ofte av boligbrann. Vi vet at eldre over 70 år utgjør 11 prosent av befolkningen, men av brannomkomne utgjør denne gruppen 33 prosent. Særskilte risikogrupper I en pressemelding etterlyser Kalheim en etablering av et utvalg som skal se på brannsikkerheten til særskilte risikogrupper i ordinære boliger og omsorgsboliger. Dette er et av flere utvalg og arbeidsgrupper som regjeringen bebudet allerede i mai i fjor gjennom Stortingsmelding nr. 35 om brannsikkerhet. Geir Grønsholt var i desember på besøk hos statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet. Tema for møtet var brannforebygging for hjemmeboende eldre. - Vi er veldig positive til det arbeidet dere gjør, og vil ta med oss signalene fra dere videre i prosessen med å lage Brannmeldingen, sier statssekretær Terje Moland Pedersen. Han er klar på at departementets målsetting er at det ikke skal omkomme noen i brann. - Vi kan ikke ha noe annet enn en 0-visjon i forhold til dette. Det er et kjempeproblem at det brenner så mye. Jeg vil gjerne gi dere honnør for at dere gjennom «Systematisk sikkerhetsforvaltning av kommunale bygg» har fått tak i forvalterne for å satse på forebygging. Det er nok viktig at dere også får politikerne på banen. Når vi nå legger frem Brannvernmeldingen, vil den ha mange ben å stå på. Ett av dem er forebygging, og der tar vi gjerne i mot innspill på fra dere, avslutter Moland Pedersen. 32 KLP Magasinet KLP Magasinet 33

18 Spør ekspertene KLP svarer Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problem stillinger? Send en mail til Kirstin Bang om skadeforsikring Mona Henjesand om pensjon Kari Bakken om medlemsspørsmål Rune Henry Torstensrud om gruppeliv og juridiske spørsmål Forsikringspremie når arbeidsforhold opphører? Vi har en sykepleier som var ansatt i et vikariat med varighet til og med Fra gikk sykepleieren ut i fødselspermisjon og mottok foreldrepenger med dekningsgrad 100 prosent. Etter overtok folketrygden utbetalingen av foreldrepengene. Er det riktig at vi skal melde denne sykepleieren ut av pensjonsordningen etter , og ikke betale forsikringspremie, fordi hennes arbeidsavtale opphørte fra denne dato? Nei, dette er ikke riktig. For arbeidsgivere som er tilknyttet sykepleierordningen foreligger det en ubegrenset plikt til å betale forsikringspremie for den tid arbeidstakeren mottar foreldrepenger fra folketrygden, selv om ansettelsesforholdet er avsluttet. Plikten til å betale forsikringspremie innebærer altså at arbeidsgiver ikke skal melde ut sin arbeidstaker av pensjonsordningen, selv om ansettelsesforholdet er avsluttet. Dette følger av sykepleierpensjonsloven 28. I denne sammenheng skal det nevnes at for arbeidsgivere som er tilknyttet fellesordningene, dvs. kommuner, fylkeskommuner, bedrifter og helseforetak, gjelder plikten til å betale forsikringspremie når arbeidstakeren mottar foreldrepenger fra folketrygden, bare så lenge arbeidsforholdet opprettholdes. Dette betyr at hvis arbeidstakerens arbeidskontrakt opphører i den perioden arbeidstakeren mottar foreldrepenger fra folketrygden foreligger det ikke lenger noen plikt for arbeidsgiver å innbetale forsikringspremie etter at arbeidskontrakten er opphørt, og arbeidstakeren skal således meldes ut av pensjonsordningen. Aldersgrense for oppsatt pensjon? Vi har fått et spørsmål fra en som sluttet og ble utmeldt fra KLP for mange år siden. Han lurer på når han kan få utbetalt alderspensjon fra KLP. Forutsatt at han har minst 3 års medlemstid og ikke er innmeldt igjen i en annen offentlig tjenestepensjonsordning, har han rett til oppsatt alderspensjon etter medlemskapet gjennom dere. Hvis han hadde aldersgrense 70 år når han ble utmeldt kan han ta ut pensjon fra den første i måneden etter at han fyller 67 år. Etter dagens regler må han da ta ut alderspensjon fra folketrygden for å få utbetalt den oppsatte pensjonen fra KLP. Hvis han har aldersgrense 65 år kan han ta ut pensjon fra 65 år, og hvis han har aldersgrense 60 år kan han ta ut pensjon fra 60 år. Det er aldersgrensen som gjaldt ved utmeldingen som gjelder, selv om aldersgrensen for stillingen evt. er blitt endret i ettertid. I Statens Pensjonskasse og en del kommunale pensjonskasser kan slik oppsatt alderspensjon ikke tas ut før ved 65 år selv om de hadde aldersgrense 60 år. Arbeidsavklaringspenger? En av våre ansatte mottar 50 prosent tidsbegrenset uførestønad fra NAV, hun arbeider i 50 prosent stilling og mottar også pensjon fra KLP. Fra går hun over på Arbeidsavklaringspenger (AAP) fra NAV, hun må da sende meldekort til NAV hver 14 dag. Skal hun også sende samme melding til KLP? Det skal ikke sendes meldekort til KLP. Våre pensjonister skal som tidligere, og som vi opplyser om i våre brev, sende oss skriftlig melding dersom: Pensjonsbeløpet som mottas ikke er riktig Helsetilstand endrer seg Arbeidsinntekt eller stillingsprosent endrer seg Man blir innvilget annen pensjon eller trygdeytelse Utbetalingen fra folketrygden endres eller opphører Pensjonstrekk etter fylte 67 år? Noen ansatte hos oss mener at de ikke skal trekkes 2 prosent medlemsinnskudd når de fortsetter i arbeid etter de fyller 67 år. Vi har ikke mottatt noe informasjon om dette fra KLP og lurer på om det kan være riktig. Det er ikke riktig, men skyldes muligens misforståelser fra noen som har lest forsikringsavtalene. Der står det at ordinær premie betales fram til pensjonsalder, og et annet sted står det at beregningsmessig pensjonsalder er 67 år eller lik aldersgrensen hvis den er lavere. Dette har ikke noe med den ansattes rettigheter eller plikter å gjøre, men er en teknisk måte å finansiere pensjonsordningene. For de som fortsetter i arbeid etter fylte 67 år dekkes økte pensjonsrettigheter ved innbetaling av engangspremie istedenfor ordinær årlig premie Rett til AFP?? En sykepleier ansatt hos oss har tatt ut 30 prosent alderspensjon etter 85-årsregelen. Kan han når han slutter helt ta ut folketrygdberegnet AFP? For å ha rett til folketrygdberegnet AFP er det et krav at arbeidstakeren før uttak av AFP ikke mottar noen pensjon eller ytelse fra arbeidsgiver eller arbeidsgivers pensjonsordning uten motsvarende arbeidsplikt. Dette betyr at han, når han har valgt å fratre med delvis alderspensjon etter 85-årsregelen, ikke senere kan ta ut folketrygdberegnet AFP. Han kan selvsagt ta ut full alderspensjon etter 85-årsregelen. Avtalefestet pensjon? Vi har en arbeidstaker som har mottatt 50 prosent AFP i noen år. Hun ønsker nå å søke om full AFP. I denne forbindelse ønsker vi nærmere informasjon om hva vi må tenke på slik at denne arbeidstakeren ikke havner i en situasjon med tilbakekreving av for mye utbetalt pensjon. Hvis arbeidstakeren etter en periode med delvis uttak av AFP bestemmer seg for å søke om full AFP må hun huske på å ta høyde for opptjente feriepenger. Dette kan illustreres med følgende eksempel: En pensjonist tar ut delvis AFP fra og fortsetter i 50 prosent stilling. Med virkning fra søker hun full AFP. Hun har ikke tenkt å jobbe etter dette tidspunktet og oppgir derfor i søknaden at hun ikke vil få fremtidige inntekter etter KLP tilstår full AFP ut fra opplysninger i søknaden om ingen fremtidige inntekter. I juni 2008 får pensjonisten utbetalt feriepenger opptjent i 2007 for sin 50 prosent stilling. Inntekten overstiger toleransebeløpet ( kroner) og pensjonen blir redusert i etteroppgjøret for 2008, med den konsekvens at hun må betale tilbake det som er utbetalt for mye i AFP. Nevnte eksempel illustrerer at for feriepenger som er opptjent etter første uttak av AFP er det utbetalingstidspunktet som er avgjørende for når inntekten skal legges til grunn. Det motsatte er tilfelle for feriepenger som er opptjent før første uttak av AFP, da dette ikke skal føre til reduksjon av pensjonen selv om de utbetales etter det første uttaket. Personforsikring via arbeidsgiver? Det er ikke så enkelt å vite hvilke forsikringer jeg har gjennom arbeidsgiver eller fra andre steder. Hvordan kan jeg vite om jeg bør tegne privat ulykkesforsikring eller andre personforsikringer? Alle arbeidstakere er dekket gjennom en lovpålagt yrkesskadeforsikring. Denne forsikringen dekker yrkesulykkes som skjer på arbeidsstedet, i arbeidstiden under utførelse av arbeidet ditt. I tillegg dekkes også definerte yrkessykdommer, men unntatt er belastningslidelser. Yrkesskadeforsikringen gjelder ikke på reise til/fra hjemmet og arbeidsstedet. Forsikringen gir erstatning dersom du rammes av en yrkesulykke/-sykdom som fører til varig uførhet eller død. Forsikringssummene fastsettes både ut fra uføregrad og alder. Alle ansatte i kommuner og fylkeskommuner er i tillegg omfattet av hovedtariffavtalen for kommunalt ansatte. Tilsvarende kan også andre arbeidsgivere være bundet av tariffavtaler som gir den ansatte forsikringsdekninger utover yrkesskadeforsikringen. Denne forsikringen dekker deg også på reise til/fra arbeid, samt på tjenestereiser. Informasjon om hvilke forsikringer du har gjennom ditt arbeid framkommer vanligvis av Personalhåndboken som kan være tilgjengelig på Intranettet. Personalhåndboken gir deg informasjon om hvilke forskringer du har gjennom ditt arbeid. 34 KLP Magasinet KLP Magasinet 35

19 B Returadresse: KLP, Postboks 1733 Vika, 0121 Oslo Adresseendring: Send en e-post til Lederprofilen Navn: Ann Inger Stokkvik Døhl Alder: Evig ung Arbeidsgiver: Malvik Everk AS Hva opptar deg om dagen? Det meste. Det er hektiske dager med årsavslutning og organisasjonsendringer. Vi jobber med å bli en mer forretningsorientert bedrift, og det krever mye av både meg som leder og av organisasjonen. Hvordan tror du andre vil beskrive deg med tre ord? Tydelig, engasjert og løsningsfokusert. Hvilken innsats er du mest stolt av det siste året? Privat er jeg mest stolt over at jeg har kommet i gang med trening. Jeg opplever at hard trening gir overskudd i hverdagen, og at det aldri er for sent å komme i gang. Hvilke egenskaper setter du pris på hos dine kollegaer? Jeg setter pris på kolleger som er tydelige, engasjerte og som «ser» kolleger og medarbeidere. Hva hadde du gjort dersom du var statsminister en ukes tid? Jeg ville ha satt fokus på de store prisforskjellene på kraft i de forskjellige markedsområdene i Norge. Det er helt utrolig at man må ha en prisforskjell på nesten 12 kroner pr. kwh for å sikre kraftflyt mellom områdene. Hva gjør du helst på fritiden? I en hektisk hverdag er det viktig å bruke fritiden på rekreasjon. Det får jeg ved å trene, være sammen med barn og barnebarn, og for ikke å snakke om fisketurer på havet. Hvem vil du sitte fast i heisen med? Noen jeg kunne ha det morsomt sammen med. Har du en bok å anbefale? Jeg leser mye bøker og det er vanskelig å plukke ut en bestemt bok. Jeg holder akkurat på å lese Varsleren av Karin Fossum. Den ser lovende ut. Hvilket nettsted må du innom daglig? Jeg forsøker å holde meg oppdatert på Nord Pool sine sider. Hva bør KLP Magasinet skrive mer om? Ha mer fokus på hva som skjer i de mange ulike bedrifter som har tilknytning til KLP. Malvik Everk, ble startet i 1921 og er et kommunalt foretak og aksjeselskap heleid av Malvik Kommune. Everket ligger mellom Trondheim og Stjørdal. Ansvarlig redaktør: Ole Jacob Frich Redaksjon Peder Ullevold Marianne Smeby Strand Marianne Holt Holgersen Linda Nilsen Methi Ansvarlig utgiver: Kommunal Landspensjonskasse Postboks 1733 Vika 0121 Oslo Telefon: Grafisk utforming: Format B7 Trykk: Merkur Trykk Opplag:

KLP Bedriftspensjon. Innskuddspensjon

KLP Bedriftspensjon. Innskuddspensjon KLP Bedriftspensjon Innskuddspensjon Får du tak i de beste arbeidstakerne? De mest attraktive bedriftene velger den beste pensjonsleverandøren Gode pensjonsløsninger et verdsatt tilleggsgode Undersøkelser

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon KLP Bedriftspensjon Innskudds- og ytelsespensjon Får du tak i de beste arbeidstakerne? De mest attraktive bedriftene velger den beste pensjonsleverandøren Gode pensjonsløsninger et verdsatt tilleggsgode

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Kommunal pensjonskasse

Kommunal pensjonskasse Kommunal pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2015 DESIGN: OG Morten OMBREKNING: Hernæs, Morten 07 Media Hernæs, 07.no Media 07.no FOTO. Colourbox TRYKK: 07 Media 07.no Kommunal pensjonsordning

Detaljer

KS Strategikonferanse 2014, Namsos. Fra konkurranse til monopol KLPs utfordringer i et «nytt» marked v/sverre Thornes

KS Strategikonferanse 2014, Namsos. Fra konkurranse til monopol KLPs utfordringer i et «nytt» marked v/sverre Thornes KS Strategikonferanse 2014, Namsos Fra konkurranse til monopol KLPs utfordringer i et «nytt» marked v/sverre Thornes Markedssituasjonen nå Status KLP Hva fremover? 2 Konkurransen har alltid variert 45

Detaljer

Hvorfor velge HMS fra KLP?

Hvorfor velge HMS fra KLP? Hvorfor velge HMS fra KLP? HMS fra KLP i korte trekk HMS-teamet har spesialkompetanse på arbeidsmiljø, lederutvikling og livsfasepolitikk. De 10 siste årene har vi samarbeidet med kommuner, helseforetak

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Pensjonssparingen tar av

Pensjonssparingen tar av Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 30.01.2013 Pensjonssparingen tar av Folk flest sparer mer til egen pensjon. Hos Nordea Liv økte innbetalinger til typiske individuelle pensjonsspareprodukter

Detaljer

Økonomisk rapport 2012. Bilag til KLP Magasinet 3/2012

Økonomisk rapport 2012. Bilag til KLP Magasinet 3/2012 Økonomisk rapport 2012 Bilag til KLP Magasinet 3/2012 Utvikling siste 5 år Millioner kroner KLP Konsern 2011 2010 2009 2008 2007 Resultat før skatt 653 515 776 348 652 Forvaltningskapital 291 784 271 736

Detaljer

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Pressemelding 9,0 prosent avkastning for kundene i i 2009 (OPF) hadde et selskapsresultat på 371 millioner kroner i 2009. Resultatet i fjerde kvartal var 99 millioner kroner. Verdijustert avkastning var

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

Solid vekst og økte avsetninger

Solid vekst og økte avsetninger Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014. Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP

Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014. Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014 Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP Agenda Info om KLP Lov om sykepleiernes pensjonsordning Innmeldingsregler/Pensjon og inntekt Nye regler ute på høring

Detaljer

Levanger kommune sin pensjonsordning. Jøran Østom

Levanger kommune sin pensjonsordning. Jøran Østom Levanger kommune sin pensjonsordning Jøran Østom Agenda KLP - selskapet dere eier Finansiering av pensjon Hvordan kan KLP påvirke verdiskapingen? Hvordan kan kommunen påvirke premien? Tall på Levanger

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring

Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring Driftsresultat på 1.722 millioner kroner mot 1.275 millioner kroner i fjor. Konsernresultat 209 millioner kroner mot 523 millioner kroner

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Molde kommunes pensjonsseminar. Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009

Molde kommunes pensjonsseminar. Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009 Molde kommunes pensjonsseminar Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens pensjonskasse KLP fellesordning

Detaljer

Holdninger til kommunesammenslåing i Klæbu kommune. Spørreundersøkelse i Klæbu kommune fbm kommunereformen. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing

Holdninger til kommunesammenslåing i Klæbu kommune. Spørreundersøkelse i Klæbu kommune fbm kommunereformen. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing Holdninger til kommunesammenslåing i Klæbu kommune Spørreundersøkelse i Klæbu kommune fbm kommunereformen Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn Contents 3 Holdninger til

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Oslo Pensjonsforsikring RAPPORT ETTER 2. KVARTAL 2010 Hovedpunkter Selskapsresultat på 197 millioner kroner hittil i år, mot 132 millioner kroner i samme periode i fjor. Resultatet i andre kvartal var

Detaljer

Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres?

Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres? Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres? Hilmar Windstad Seniorkonsulent i Molde kommune Sandefjord, 22. april 2009 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Aure som egen kommune. «Null-alternativet» Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN i Vestfold. Fylkesmann Erling Lae

KOMMUNEREFORMEN i Vestfold. Fylkesmann Erling Lae KOMMUNEREFORMEN i Vestfold Fylkesmann Erling Lae Vestfold i dag Dagens kommuner i Vestfold Lardal Hof Larvik Andebu Svelvik Sande Holmestrand Re Stokke Sandefjord Horten Tønsberg Nøtterøy Tjøme Ca. 85

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Eide kommune

Tilhørighet og veivalg for Eide kommune Tilhørighet og veivalg for Eide kommune Innbyggerundersøkelse i Eide kommune 13. 19. mai 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Eide kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 13. 19. mai 2015 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Landsomfattende undersøkelse blant yrkesaktive 13. 23. november 2012 Oppdragsgiver: Akademikerne Prosjektinformasjon Formål: Måle kjennskap og holdning til pensjonsordninger

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Arkivlederseminar IKA Kongsberg 22.04.15 ordfører Thorvald Hillestad 1 Disposisjon Bakgrunn Sentrale prinsipper Evaluering - effekter Ny sammenslåing hvorfor tidsplan

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 3. kvartal BALANSEN Pr. 30.9.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.844 mill., en økning på kr. 4 mill. fra samme periode for ett år siden.

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Pensjon er penger - dine penger. NHO Tjenestepensjon

Pensjon er penger - dine penger. NHO Tjenestepensjon Pensjon er penger - dine penger NHO Tjenestepensjon 2007 Få mest mulig ut av din tjenestepensjon Visste du at du selv kan være med å påvirke størrelsen på din fremtidige pensjon? I denne brosjyren kan

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012 Statistikk og nøkkeltall for livsforsikring og pensjon Alle data i dette heftet er hentet fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at

Detaljer

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i Prosent Næringsliv i Verdal og Levanger, holdning til kommunereformen 1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i 100% 100,0% 90% 80% 70% 66,7% 62,2% 60% 56,3% 55,6% 50% 43,8% 44,4% 51,0% 49,0%

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen OM KOMMUNEREFORMEN Folkemøte i Lillesand 07.05.2015 Prosessveileder Jarle Bjørn Hanken Fylkesmannen i Aust-Agder «Bakteppe» Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen Planlegging og utredning

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 1. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 31.03.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 31.03.10 et overskudd på 4,785 mill. kroner mot et underskudd

Detaljer

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Kommunereform - Valg av høringsmetode ved høring av innbyggerne før endelig vedtak i kommunen Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Forvaltningsorgan:

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 0. Bakgrunn og innledning Kommuneloven 4 fastslår at: "Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Ved stortingsvalget i 2009 ble fordelingen av distriktsmandater og utjevningsmandater som vist i tabell 1

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kommunesammenslåing og konsekvenser Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/3254. Hovedutvalg helse og omsorg 01.10.2014

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/3254. Hovedutvalg helse og omsorg 01.10.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/3254 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg 01.10.2014 REFERATLISTEN - HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG 01.10.2014 1. Budsjettoppfølging

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Stortings- og sametingsvalget 2013

Stortings- og sametingsvalget 2013 INFORMASJON Stortings- og sametingsvalget 2013 stemt på: har Du 3X3X Parti 1 1X1X Returkoder Stemme via Internett? side 7 10 Parti 3 3X3X 2X2X 2 Parti Stortings- og sametingsvalget 2013 Stortinget er Norges

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Rælingen kommune Opinion AS August 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Rælingen kommune Kontaktperson Wenche F. Rustad, wenche.freitag.rustad@ralingen.kommune.no,

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

Unni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi?

Unni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi? Unni Hagen, Fagforbundet Kommunesammenslåing Vil vi? Må vi? Skal vi? Debattmøte om kommunereformen, Lærdal 2.februar 2015 Debatten om kommunestruktur handler om to forhold: Hva bør skje og hvem skal bestemme?

Detaljer

AVVIKLING AV LARDAL KOMMUNE- GIR DET BEDRE UTVIKLING OG TJENESTER FOR LARDALS INNBYGGERE?

AVVIKLING AV LARDAL KOMMUNE- GIR DET BEDRE UTVIKLING OG TJENESTER FOR LARDALS INNBYGGERE? 30.05 2015 Professor Bjarne Jensen AVVIKLING AV LARDAL KOMMUNE- GIR DET BEDRE UTVIKLING OG TJENESTER FOR LARDALS INNBYGGERE? Kommentarer til rapporten Mulig sammenslåing av Lardal og Larvik kommune Utredning

Detaljer