Kunnskapsbyer finnes de?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskapsbyer finnes de?"

Transkript

1 T.B.07. Kunnskapsbyer finnes de? 1

2 Innhold 1. Forord 5 DEL I 2. Hvorfor kunnskapsbyer? 7 3. Hva er en kunnskapsby 9 4. To kunnskapsbyer omtalt i faglitteraturen 12 Barcelona 12 Delft 13 DEL II 5. Det Nordiske Kunnskapsbynettverket Tre medlemsbyer i nettverket 15 Malmø 15 Aalborg 17 Trondheim 20 DEL III 7. Kunnskapsbyen og kapital-begrepet Utvikling av kunnskapsbyen Stavanger Anbefalinger for videre satsing Litteratur 32 Side 3

3 1. Innledning En av årsakene til at jeg søkte om utviklingspermisjon var ønske om å finne ut hva en kunnskapsby egentlig er, og hvordan arbeidet vårt med kommuneplanen kan medvirke til at Stavanger utvikler seg som kunnskapsby. Jeg hadde egentlig ønsket å besøke flere såkalte kunnskapsbyer for å se hvordan de fungerte, men økonomien strakk ikke til. I stedet har jeg satset på faglitteratur og har lagt bak meg en del kilo lesestoff, samt to konferanser om kunnskapsbyer til nå. Rapporten er basert på bøker og artikkelstoff jeg har vært gjennom, foredrag jeg har fulgt og samtaler jeg har hatt med representanter fra andre byer. Innhold i kapittel 6 om byene i kunnskapsnettverket er basert på materiale fra en lang rekke internettsider. Rapporten er tredelt. I første del drøftes bakgrunn for og beskrivelse av kunnskapsbyen som begrep. Deretter blir to europeiske byer presentert. I andre del presenteres Nordic City Network og tre av medlemsbyene i nettverket. Rapporten avsluttes i tredje del med en kort presentasjon og evaluering av Stavanger som fremtidig kunnskapsby og en anbefaling om videre satsing. Jeg håper rapporten gir svar på noen av spørsmålene som knytter seg til kunnskapsbybegrepet. Stavanger i januar, 2007 Thommas Bjerga Tell me and I ll forget. Show me and I ll remember Involve me and I ll understand. Lao Tse 5

4 2. Hvorfor kunnskapsbyer. Utvikling innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi og bruk av Internett har for lengst endret verdenssamfunnet, gjort verden mindre, flatere og mer samtidig. Den nye kunnskapsøkonomien har ført til en omforming av produksjons- og organisasjonsmåter. Betydningen av nasjonalstater har avtatt i økonomisk sammenheng. Det er globale selskaper som dominerer markedet. Det er skarp konkurranse om de dyktigste medarbeiderne både på nasjonalt og på regionalt nivå. Her konkurrerer byene om hjernekraften. Kunnskapsby-teorien er et felt innen Kunnskapsbasert Utvikling. Det er en sammensmelting av urbane studier og planlegging med utgangspunkt kunnskapsvitenskapene: historie, antropologi, biologi, psykologi, økonomi, statsvitenskap og kunnskapssosiologi. Fordelene ved en kunnskapsbasert utvikling av samfunnet er særlig lagt vekt på i faglitteratur fra begynnelsen av det 21. århundret. En slik utvikling betegnes som bærekraftig, økonomisk rettferdig for alle, og sosialt ansvarlig. Innovasjon. Et sentralt begrep i all litteratur om kunnskapsbyer er innovasjon. Fremtidens økonomiske konkurranse handler i stigende grad om evnen til å innovere og frembringe verdiskapende løsninger som andre vanskelig kan kopiere. Det krever at man etablerer en sterk innovasjonskultur og klarer å utnytte egen styrke og kompetanse. Sju av Danmarks største bedrifter lanserer nå et eget innovasjonsstudium. Charles Landry er inne på denne type tenkning i boka The Creative City, der han åpner for en annerledes og fullstendig nødvendig byforståelse, nemlig at menneskelig kreativitet og kulturell innovasjon må til dersom en by ikke bare skal fungere men også blomstre. En kunnskapsby betraktes ikke først og fremst som en fysisk struktur, men som bosted, møteplass og arena for samhandling og kommunikasjon med rom for opplevelser og økt livskvalitet. Kunnskapsdeling Koichiro Matsuura, generaldirektør i Unesco hevder med styrke at kunnskapsdeling er nøkkelen til fortsatt samfunnsutvikling. I nettverkssamfunn øker kreativiteten og muligheten for utveksling eller deling sterkt. Nye typer nettverkssamfunn som utvikles på Internett er horisontale og ikke hierarkiske. De oppmuntrer til samarbeid. Dannelsen av Web 2.0 kalles gjerne en stille revolusjon med opptil flere milliarder mennesker over hele verden som aktive deltakere. I stedet for at informasjonsflyten går fra En til Mange er det nye Internett dominert av infoflyt fra Alle til Alle. Det handler om sosiale fellesskap og samarbeid i omfang vi knapt har vært vitne til før. Nettstedene som vokser mest er tuftet på at brukerne samarbeider og møter hverandre. Dette har skjedd i løpet av det siste året (2006). Hva dette vil føre til i forhold til kunnskapsbyen er det for tidlig å si særlig mye om. I dag har mange byer utviklet strategier for å omforme seg selv til kunnskaps- eller kreative byer. I disse byene er kunnskap, kreativitet og innovasjon markert som drivkreftene i velstandsutviklingen, og kvalitet i utdanning og forskning verdsettes høyt. 7

5 Storbyene konkurrerer med hverandre innen tre felt: Om kvalitet innen lokale kulturtilbud og aktiviteter, Om et tett arbeidsmarked med tilbud til kunnskapsarbeidere, Om lokale tilbud og attraksjoner som blir høyt verdsatt av kunnskapsarbeidere (utendørsaktiviteter og kunstneriske hendelser). Hver by må kartlegge egne utviklingsbetingelser og utarbeide strategier på grunnlag av disse. Her er noen eksempler: Historiske begivenheter, fundamentale for kultur og byhistorie, tradisjoner og folkelig kultur, holdninger, ånd og innstillinger Kunnskapssentre, universiteter, Kulturinstitusjoner og sportsklubber, inkludert begivenheter og utstillinger Fysiske landemerker, bygninger og arkitektur Natur, miljø, omgivelser og klima Demografisk struktur Hurtighet i kommunikasjon, tilbakemelding mellom ledelse i byens organisasjon og borgerne, interaktivitet mellom byen og næringslivet Tilpasningsdyktighet, grad av innovasjon og utvikling Tilnærming til annerledes tenkende, inkluderende holdning Tilnærming til fremtiden, åpenhet Globale forbindelser, nettverk og mangfold Attraktivitet for mennesker og selskaper med penger (ikke minst risikovillig kapital). 8

6 3. Hva er en kunnskapsby? En Kunnskapsby er en by som sikter mot utvikling basert på kunnskap, ved å oppmuntre til kontinuerlig skapning, deling, evaluering, fornyelse og oppdatering av kunnskap. Dette oppnås gjennom samhandling mellom innbyggerne i en by og samhandling med andre byers innbyggere. Innbyggernes kultur for kunnskapsdeling, en bevisst utforming av byen, IT-nettverk og infrastruktur støtter opp om denne samhandlingen. Figuren nedenfor illustrer kunnskapsbyen. Så enkelt, så vanskelig. Fig 1. Ergazakis: The Knowledge City Concept Her er et forsøk på nok en definisjon; Kunnskapsbyen er en by som er utformet for å oppmuntre fremdyrking av kunnskap. Den utmerker seg på grunn av rikt omfang av kunnskap særlig i læreinstitusjoner, forskningssentre, næringsliv og skapende virksomheter. Sammenlignet med andre byer investerer kunnskapsbyen betydelig mer av byens samlede inntekter i utdanning, dyktiggjøring og forskning. Kunnskapsbyen kan illustreres ved hjelp av tre skoler : Creative Class (Richard Florida). Richard Florida er godt kjent etter hvert. Den amerikanske professoren er en av talsmennene for en type byforståelse basert på kreativitet. Han har forfattet flere 9

7 bøker, den første og mest kjente er The Rise of the Creative Class (2002). Her definerer Florida hva som er et kreativt menneske i yrkessammenheng. Kreative mennesker spiller en avgjørende rolle for næringsutvikling og økonomisk vekst. Florida tror at det viktigste konkurransekriteriet for byene i den nye økonomien vil være evnen til å tiltrekke seg, beholde og integrere talentfulle og kreative personer. Attraktivitet og bykvalitet som tiltrekningskrefter er blitt vesentlige faktorer i økonomisk politikk. Cultural Planning (Evans Graeme, Charles Landry). Eksempler her er Barcelona og Montreal. Dette er byer som gjennom kulturplanlegging skaper en kulturelt stimulerende byutvikling. Charles Landry er kanskje enda viktigere for byplanleggere enn Richard Florida. Engelske Landry er en internasjonal autoritet på byers fremtid og kreativ bruk av kultur i urban revitalisering. Han er grunnlegger og senior partner i Comedia, Englands ledende konsulentfirma for kulturplanlegging. Begrepet kultur behandles i svært vid sammenheng og spesielt i forhold til byliv og byutvikling. Han har utgitt flere bøker. The Creative City (2000) og The Making of Creative Cities (2006), er de mest kjente. Her går Landry konkret til verks og beskriver metoder og strategier for utviklingen av kunnskapsbyen. Knowledgebased Development (Dvir/Carrillo). Det er gjort mange forsøk på å beskrive og definere vellykkede kunnskapsbyer. Det mest interessante forsøket til nå er sannsynligvis fra den mexicanske professoren Francisco Carrillo. Carrillo skriver i innledningen til den internasjonale antologien Knowledge Cities (2006), at kunnskapsbyen er den hittil mest komplekse organisasjonsform i menneskehetens historie Vi må regne med at kunnskapsbyen i rendyrket form er prinsipielt annerledes enn de nåværende byene, selv om det kan være konkrete likheter. Det finnes utallige eksempler på byprosjekter/initiativ som for eksempel understøtter økonomisk eller teknologisk utvikling, men det gjør dem ikke til kunnskapsbyprosjekter. Det som karakteriserer kunskapsbyutvikling er først og fremst verdier som åpenhet, sosial inkludering, toleranse, mangfold osv. Det understrekes at urban design og dermed byers fysiske og funksjonelle strukturer er nøkkelspørsmål i den innovative kunnskapsby/region. Eksempel på en innovativ by eller bystruktur kan være Barcelona Modelo,- den innovative bydel midt i Barcelona. Prinsippene for kunnskapsbyer er relativt omfattende og dekker alle sider ved sosialt, kulturelt og økonomisk liv i en by. De bygger på erkjennelsen av at konvensjonell økonomisk analyse og vekst-teori, ikke makter å forklare alle verdi-dimensjonene i kunnskapsbasert produksjon. Stadig flere byer skifter ham fra den etablerte sektordelte industribyen til kunnskapsbyen med menneskelig kapital som grunnleggende bestanddel. En mer systematisk tilnærming vil også måtte omfatte sosiale verdisystemer og helhetlige urbane strategier basert på kunnskapsutvikling Størrelsen på byen er ikke avgjørende. Den første byen en støter på ved søk på Internett er 10

8 Lillestrøm! I denne byen, eller regionen, er næringslivsavdelingen levende opptatt av utfordringene og har sikret seg domenenavnet Slikt forplikter! I beskrivelser av ulike kunnskapsbyer er det en rekke egenskaper som går igjen. Byene har en raskere økonomisk vekst med attraktive, godt betalte arbeidsplasser. Dette gir økte offentlige inntekter og økt velstand i befolkningen. Byene er ledende innen kulturell produksjon og kulturindustri og tilrettelegger for digitale nettverkssamfunn. Skapende virksomhet og innovasjon er sentrale elementer i byutviklingen, og det planlegges med kalkulert risiko for å gi rom for grunderkultur. Det er opprettet nettverk som omfatter skoler og universiteter. Universitetene samhandler med forskning og næringsliv, da særlig entreprenører og kreative yrker. Innbyggerne har tilgang til ny kommunikasjonsteknologi, og ny kunnskap blir gjort tilgjengelig for alle. Byene har en form og arkitektur som er i stand til å ta opp i seg ny teknologi. Samtidig brukes og utnyttes monumental arkitektur og kulturminner sammen med naturomgivelser i arbeidet med å gjøre byene attraktive. Det er også sterk satsing på natur- og miljøvern, og engasjementet i slike saker er sterkt blant byens innbyggere Her er gjengitt noen mye brukte betegnelser på Kunnskapsbyer: Teknopol. Innebærer teknologisk fremgang i en etablert infrastruktur. Rommer institusjoner og ressurser som øker hastigheten i bruk og spredning av teknologiske nyvinninger, bedrer og beskytter livskvalitet for befolkningen og knytter innbyggerne i teknopoler sammen globalt for å oppnå mest mulig kommunikasjon og samhandling. Intelligent by. Der ledelsen har ansvaret for å sikre at samfunnet har tilgang til avansert informasjon og kommunikasjonstilbud. Byen arbeider for å posisjonere seg og gi økt velstand til innbyggere, næringsliv og offentlig sektor i informasjons samfunnet. Byen åpner for morgendagens vekstnæringer og for å sikre dette utvikles avansert infrastruktur innen telekommunikasjon og IKT. Kunnskapssamfunn. Gjør økt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og øker ferdighet og kunnskap i befolkningen for å oppnå samfunnsmessig og individuell utvikling. I et slikt samfunn vil tilgang til kunnskap ikke være avhengig av utdanningsnivå og alder. Lærende by. En by som nærmer seg bærekraftig utvikling gjennom en pågående utdanningsprosess. Læringen er en avgjørende samfunnsfunksjon i byen. Beste institusjon for å påvirke en slik prosess er skolen. Byen har fire kritiske dimensjoner: deltakelse, service, utforming og undervisning. 11

9 4. To kunnskapsbyer, omtalt i faglitteraturen. Barcelona Flere forhold gjør Barcelonas utvikling spesiell. For det første det spanske diktatur fram til 70-årene. For det andre, den særlig sterke regionale identiteten i Catalonia. For det tredje, at Barcelona i årevis har vært en by med mange kunstnermiljøer og politiske aktivister på venstresiden. For det fjerde, at byomforming har kunnet finne sted i svært stor skala, eksempelvis i byområdet (bildet nedenfor). For det femte, Barcelonas historiske bakgrunn som en av Europas mest betydningsfulle industribyer. Barcelona var tidlig klar over utfordringene ved kunnskapssamfunnet og satte seg som mål i 1999 å komme blant de ledende regioner i det nye informasjons- og kunnskapssamfunnet av det 21. århundret. Kjempearrangementet Cultura 2004, som sikret byen og regionen et kraftig løft i utvikling av samarbeid, infrastruktur og anlegg, er et eksempel på dette Alle livskraftige virksomheter i Barcelona ble engasjert i forhold til målet og over 200 representanter inngikk i en eksekutivkomite, som formaliserte strategiplanen med tanke på gjennomføring. Kunnskap, egne krefter, kultur, kunnskapsby er noen av stikkordene. Et eget byrådsmedlem ble knyttet til den politiske strukturen for å arbeide horisontalt inn i byadministrasjonen og være ansvarlig for prosjektet: City of Knowledge. I dag er hele byens 1,6 millioner innbyggere engasjert, samt mer enn 200 institusjoner. Byen stimulerte privat sektor ved å tilby nødvendig infrastruktur og oppmuntre til utvikling av bygninger for kunnskapsvirksomheter. 12

10 Delft har lang tradisjon som industriby. Fram til 1980-årene skjedde nedgang i antall arbeidsplasser. Byen trengte en klar visjon for fremtiden. Prosjektet View of Delft satte ny kurs. En studie utført på 90-tallet ble kalt Delft, Kunnskapsbyen. Her ble styrke og svakheter i Delfts økonomi analysert. Hovedkonklusjonen var at kunnskap var ett av byens sterkeste kort. Bystyret fikk ansvaret for å omskape Delft til kunnskapsby. Dette skjedde gjennom etablering av nettverk som knyttet lokalt næringsliv, universitet, forskning og bystyret sammen i partnerskap. Sammenkobling av det tradisjonelle Delft og kunnskapssektoren forutsatte endringer i kulturen. Innbyggerne, firma og sosiale organisasjoner ble involvert i kulturendringen. I 1996 ble en hovedstrategi for videre utvikling vedtatt. Deltakere fra kunnskapsindustrien ble invitert med i planleggingen. Siden er 60 prosjekter blitt gjennomført. De er samlet i fem retninger: Vann og jord, Design og arkitektur, Informasjonsteknologi, Innovative transportsystemer og Miljøteknologi. Hensikten var å styrke disse punktene og dermed øke både antall ansatte og kjennskapen til Delft. Det er etablert en egen forskningspark for hightech firma. Kunnskapsbyen Delft består av det Tekniske Universitetet, Institutter for høyere utdanning, forskningsinstitutter, Delft kommune, Haag landen, Næringsforeningen, tre forretningsnettverk med flere. Nesten halvparten av arbeidsplassene I Delft er kunnskapsintensive jobber. Stimulering av kunnskapsintensive aktiviteter står høyt på dagsorden. Gjennom etablering av nye institutter for høyere utdanning, en ny high-tech business park, fire spesielle kollektive kontorbygninger for tekno-grundere og nærværet av forskningslaboratorier og Delft Tekniske Universitet gjør at byen er på vei til å bli en av de ledende teknologi- og design- clustere i Europa. 13

11 5. Det Nordiske Kunnskapsbynettverket. Hva har det gjort, hva vil det gjøre. Nettverket er en Think-tank av byplanleggere, arkitekter og andre som arbeider for å gjøre de nordiske byene til attraktive, innovative og konkurransedyktige kunnskapsbyer. Dette er et faglig forum for utveksling av ideer begrenset til byplanfag og byutviklere. Andre deltar som støttespillere. Nettverket ble startet i 2004 og består nå av om lag 24 regionale byer, fra Danmark, Sverige, Norge, Finland og Island. Av norske byer er Tromsø, Trondheim, Lillestrøm(!) og Kristiansand medlemmer. Flere vurderer å slutte seg til, deriblant Stavanger. Nettverket møtes flere ganger i året. Det avholdes konferanser der byene presenterer egne problemstillinger og utfordringer og der det også deltar internasjonalt kjente foredragsholdere som behandler tema innenfor kunnskapsby området. Det arrangeres også studieturer til andre storbyer for å hente inspirasjon og knytte kontakter. Av tema som er behandlet siden oppstarten for to år siden nevnes: Hvordan få utviklingen av kunnskapsbyer omsatt i praktisk planlegging Hvordan få temaet kunnskapsby ut i en bredere debatt i de nordiske landene Politisk ledelse og nye samarbeidsformer Attraktive byer, Innovative byer Kunnskapsbyer, kunnskapsregioner og internasjonalisering Kultur og sosial inklusjon, eksperimenterende byplanlegning. Sistnevnte tema ble diskutert på seminar i Trondheim i november 2006, Hovedtema i Trondheim var Events som katalysator/kultur og kulturplanlegging/urban Governance. Neste seminar planlegges til april 2007, med fokus på nordiske forskererfaringer, Floridatenkningen og næringslivet. Mulige pilotprosjekter for medlemsbyene i nettverket er også lansert og følges opp i løpet av

12 6. Tre medlemsbyer i nettverket, en svensk, en dansk og en norsk. Malmø En av strategiene for utviklingen av kunnskapsbyen Malmø var at universitetet skulle bli en del av bylivet. En annen strategi var å oppnå synergieffekter med næringslivet i Vestre havnen. Disse strategiene har allerede båret frukter. Sveriges Televisjon, SVT har planer om etablering i det gamle næringsområdet og understreket verdien av nærhet til universitetet, med kunst, kultur, kommunikasjons og design. Malmøs to store utbyggingsområder er Vestre havnen og Hyllie. Strategien går i første omgang ut på å konsentrere og styre utbygging og utvikling til Vestre havnen for å skape en Kritisk masse. Den positive utviklingen i Vestre havnen fortsetter, med Universitetsutbygging og med boligbyggingsforumet Vestre havnen som møteplass for bærekraftig byutvikling. Arbeidet med å utvikle boligområdet fortsetter. Det allerede verdenskjente skateboardanlegget lokalisert i Vestre havnen er et typisk eksempel på en triple helix. Her har Malmø kommune, Universitetet (designutdanning) og Bryggeriet (skateboardforeningen) medvirket i prosjektet. Helix, lokalisert i Vestre Havnen, er et nyetablert sentrum for bærekraftig byutvikling i Malmø. Dette kommer til å være plattform for flere nye foretak med bærekraftsprofil. Utdanning og pedagogikk er også viktige målområder for Helix. Retning Hyllie Citytunnelen er en bærekraftssatsing for Malmø og for hele regionen. Den er også en viktig forutsetning for kunnskapsbyen Malmø. Når tunnelen står klar i 2011 vil fokus flyttes til Hyllie som ligger i søndre del av Malmø. 15

13 Nylig startet strategisk planleggingsarbeid med universitetssykehuset UMAS der byenes andre innovasjonsområde (Medeon), er lokalisert. Dette betraktes som et naturlig ledd i kunnskapsbyen Malmøs fremtidige utvikling. Det første innovasjonsområdet, MINC, Malmøs Inkubator ligger på Universitetsholmen i Vestre havnen, i det skyggelagte området på fotoet under. Innovasjonsmiljøene MINC og Medeon er bevisste satsinger i universitetsmiljøet med tanke på å dra nytte av felles utviklingsprosjekter for universitet og næringsliv. 16

14 Aalborg er under kraftig omforming fra industriby til kunnskapsby. På begge sider av fjorden er omfattende fornyelse av havnefrontene i gang. Industriområdene, som tidligere hindret kontakt med sjøen, blir nå forlatt, og bylivet rykker tilbake til vannkanten. Aalborg og Nørresundby havnefronter består av flere delområder. Noen av områdene er under omforming, andre fortsatt under planlegging. Målet er nye og attraktive bolig- og næringsområder, nye byrom for rekreasjon, kulturelle tilbud mv. 17

15 Hovedstruktur 2005 Hovedstruktur 2005 er den overordnede og strategiske del av Aalborgs kommuneplan og omfatter bl.a. byomforming av havnefronten. Den sentrale havnefronten Havnefronten blir et sammenhengende område med en rekke aktive byrom med forskjellige tilbud og muligheter. Man skal kunne danse, løpe, møtes i store og små grupper, spille ball, sitte på kafe, hoppe i vannet samtidig som det skal være plass til byfester og musikk. Langs kaikanten etableres sammenhengende havnepromenade med sitte- og oppholdstrapper for å komme helt ned til vannet. Promenaden får både benker og utsiktsplattformer. Jomfru Ane Parken formes som et landskap med hager av ulik karakter, Aalborghus Slot åpnes som byens og havnefrontens sentrum, og her etableres en ny stor grønn slottsplass. Utzon parken er en offentlig park med Utzon Center og tre boligtårn med ungdomsboliger. Musikkens Hus, Nordkraft og Kvægtorget er andre viktige elementer langs Aalborgs sentrale havnefront. 18

16 NORDKRAFT fra Elverk til kulturdynamo. Nordkraft er et gammelt kraftverk ved havnen i Aalborg. I de kommende år gjennomgår Nordkraft en total forvandling. Visjonen er å skape et nordjysk kraftsenter for kultur og fritid. I 2005 ble Nordkraft overtatt av Aalborg kommune. Her tenkes bl.a. etablert det rytmiske spillestedet Skråen, en cafekino, fritids- og kveldsundervisning i dans, musikk og billedkunst, to teatre, en lang rekke offentlige idrettstilbud og øvingslokaler for amatører. Omformingen av Nordkraft utvikles og ledes av Cubo Arkitekter. Ombyggingen ventes å kunne starte i begynnelsen av

17 Trondheim Regionhovedstaden Trondheim med innbyggere er senter for innovasjon, kultur og handel. Trondheims historie har lenge vært nær knyttet til kunnskapsutvikling og byens identitet samles rundt begrepene kunnskap, kultur og kvalitet. Universitetet ble opprettet i 1968 og i dag har byen et mangfold av utdanningsinstitusjoner, vel aktive studenter som gjør Trondheim til Norges kanskje beste studieby med en rekke teknologibedrifter og forskningsmiljøer på høyt europeisk nivå. Kjernen i dette er hjernekraftverket Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet (NTNU) og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Det skal nå bygges et kunnskapssenter for NTNU/HIST. Trondheim er snart trådløs, dvs, at Internett kan hentes i parker og kafeer, på buss og tog, i hele sentrum. Trondheim og Trøndelag-regionen tar mål av seg til å bli Europas mest kreative region i det fremtidige Europa. Kunnskapssamfunnet må også realiseres lokalt. Trondheim nærmer seg dette strategisk ved å sette fokus på Trondheim som kunnskapsby. Trondheim kjennetegnes på overordnet nivå som En attraktiv by å bo og arbeide i Som stimulerer til innovasjon og kunnskapsdeling Ved at den erkjenner at kunnskap har egenverdi og derfor gir kunnskapsmiljø og - institusjoner optimale vilkår. Strategiarbeidet for kunnskapsbyen har fokus både på Trondheim som samfunn og som bykommune. En viktig del av strategiarbeidet vil handle om kunnskapsmiljøene og kommunens rolle som pådriver, tilrettelegger og bidragsyter. Et av de mest sentrale prosjekter som Trondheim kommune har arbeidet med i den senere tid er I dette prosjektet har Trondheim kommune inngått et forpliktende samarbeid med NTNU, Høyskolen i Sør Trøndelag (HiST), SINTEF, Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) og St. Olavs hospital. Felles utfordringer skal bli møtt med felles innsats slik at Trondheims-regionen videreutvikles som et attraktivt, kreativt og ledende internasjonalt kunnskapsmiljø. Arbeidet med utviklingen av kunnskapsbyen Trondheim fokuserer samtidig på de fysiske dimensjonene: Hvordan ser kunnskapsbyen ut? Hvordan skal den fungere, innrettes og utformes? Og hvilke bykvaliteter er det bruk for? 20

18 Et viktig og svært omdiskutert delmål for prosjektet har vært samlokalisering av NTNU og HiST på Gløshaugen. NTNU fattet styrevedtak 10.mai 2006 om å fortsette med planleggingen etter en to-campusmodell. Fra kommunens side har ideen om å utvikle universitetets og høgskolens nye campuser etter prinsipper om det byintegrerte universitet og høgskole stått sentralt. En konkretisering av ideen innebærer å aktivt forholde seg til elementer som: livslang læring, kunnskapsdeling og formidling og byen som læringsarena. Fysisk utforming har stor betydning for tverrfaglighet, for undervisnings- og forskning, og for institusjonenes evne til å tiltrekke seg og beholde de beste studentene og forskerne. Bibliotekene utvikles til moderne læringssentre med ny teknologi og fleksible arbeidsplasser for studenter og ansatte, men også til steder der byen, dens kultur- og næringsliv blir invitert. Fokus Østbyen Trondheim er i ferd med å gjøre en hel bydel om til kulturfabrikk.. Dora 1, et enormt anlegg med unikt klima for lagring av instrumenter etc, magasinering, arkiv og opplevelsessenter Dora kan ta imot de største utstillinger i verden. Rockemuseum åpner Norges mest spennende byutviklingsprosjekt, Svartlamoen er i bevegelse. Det er bevilget midler og planer er på vei til bystyret. 21

19 KULTURBUNKEREN DORA: En gammel ubåtbunker er i ferd med å gjøres om til kulturbunker i Østbyen i Trondheim. FOTO: KIM NYGÅRD, ADRESSEAVISEN Trikkestallen et prosjekt med flyttbare enheter, skatehall og 20 øvingsrom for band. 22

20 Trondheims nye konsert scene Dokkhuset drives av det ideelle selskapet Dokkhuset Scene AS og eies av Trondheim-Solistene, Trondheim Jazzforum, Midtnorsk Jazzsenter og Trondheim Kammermusikk Festival. Samarbeidspartnere, NTNU, Nedre Elvehavn, Norsk Kulturråd, Proviantgruppen, Scandic Solsiden. Dokkhuset pumpet vann inn og ut av dokkene til byens største arbeidsplass, Trondhjems Mekaniske Værksted. Men i 1983 var det slutt på virksomheten. I dag er Dokkhuset NTNUs egen pumpestasjon for kultur. Dokkhuset er tilholdssted for både universitetets og byens kulturliv og en møteplass for alle som er opptatt av kunstneriske uttrykksformer. Her er fremragende fagmiljøer innenfor både arkitektur, bildekunst og musikk med Dokkhuset som øvings-, konsert- og utstillingsarena. En av flere viktige forutsetninger for å lykkes som kunnskapsby er å få del i den store begivenhet. Tromsø og Oslo vil ha olympiske leker. Det samme vil nå Trondheim, som har startet en lokal bevegelse med tanke på OL i På toppen av det hele vil tidligere ordfører Marvin Wiseth legge en milliard i kulturpotten for OL-søknaden til

21 7. Kunnskapsbyen og kapital-begrepet. Kunnskap og anvendelse av kunnskap er viktigste ressurs og konkurransefaktor for byene. Men kunnskapsbyen er ikke noe absolutt konsept. Det vil fremdeles være industriell aktivitet i nordiske kunnskapsbyer. Kunnskapsbyene vil være et attraktivt sted å bo, besøke og oppholde seg i, som ramme omkring menneskelig samkvem. Nøkkelord er sosial inkludering, kreativitet og toleranse. Dette krever nye samarbeidsformer mellom lokalt styre, privat sektor og innbyggerne. Kunnskapsby og region er gjensidig avhengige av hverandre. Internasjonal konkurranse krever sterk integrering av by og region for å utnytte felles ressurser og muligheter. Byen har rolle som regionens motor og er regionens ansikt mot verden. Kunnskapsbyen satser på forskning og utvikling, som omfatter både økonomisk, sosial og kulturell innovasjon og tilrettelegging av kreative omgivelser i institusjoner, arbeidsplasser, skoler osv. Det er nødvendig å mobilisere og utvikle kompetanse og kreativt potensiale i hele befolkningen. Lett tilgang til informasjon og kunnskap for alle er nødvendig, med mulighet og steder for utveksling og utvikling av ideer og kunnskap på alle nivåer. Dessuten bidrar en kunnskapsby til bedre demokratisk styring ved bruk av Internett og bredbånd til kunnskapsdeling og tilgang til kontinuerlig oppdatert informasjonstilbud. Universitetet er en av hovedmotorene i utviklingen av kunnskapsbyen. Det er behov for tett samarbeid mellom universitetet og byen. Universitetene er intense noder i de urbane omgivelsene og spiller sentral og avgjørende rolle i formidlingen av kunnskap. Universiteter tiltrekker seg og utdanner talentfulle, dyktige mennesker som er nøkkelressurs i all kunnskapsbyutvikling. Pricewaterhouse Coopers har i 2006 utarbeidet en rapport om fremtidens byer, med undertittel Global Competition, Local Leadership» Byenes kapital, dvs, akkumulert rikdom og ressurser finnes innenfor mange områder. Rapporten, som bygger på intervjuer med en lang rekke storbyledere, drøfter ressursene innenfor seks sammenhengende og overlappende kategorier. Disse er: Intellektuell og sosial kapital omfatter mennesker og kunnskap. I en kunnskapsøkonomi er det menneskene i en by, med ferdigheter, kompetanse og kunnskap som blir pekt på som den kanskje viktigste og avgjørende faktor i konkurransen om investeringer. Engasjement hos alle byens innbyggere er derfor en hovedutfordring. Byen må sikre at den tiltrekker seg og tar godt vare på mennesker med evner og ferdigheter som sikrer vekst i kunnskapsøkonomien. Demokratisk kapital omfatter medvirkning og samråd. For å øke engasjementet er det nødvendig å utvikle nye måter å vise resultater på og skape enda større åpenhet omkring avgjørelser. Borgerne må bli mer enn velgere og kunder, de må bli medskapere av fremtidig bypolitikk. Internett tilbyr her en ny plattform for ekte dialog mellom by og borgere som andre kanaler til nå ikke har maktet å skape. Nye fora for samarbeid mellom byens ledere, ansatte i administrasjon og borgerne vil kunne oppstå. 24

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune Campus- og byutvikling i Trondheim blir tilstrekkelige arealer til et variert boligtilbud ivaretatt? Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger,

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Internasjonal Profilering

Internasjonal Profilering Jonas Gahr Støre vil styrke Norges omdømme i utlandet, eller rettere sagt, skaffe Norge et omdømme Vi må få oss en identitet - intet mindre. Aftenposten, 28.01.08 1 Internasjonal Profilering Mål: Øke kjennskapen

Detaljer

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner?

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? fra et ledelses- og organiseringsperspektiv AV DR. OECON DONATELLA DE PAOLI HANDELSHØYSKOLEN BI NORSK PUBLIKUMSUTVIKLING 28 OKT 2011 Innhold Kulturens

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås Stavanger kommune, 3. februar 2015 Sentrale spørsmål Hvor befinner Stavanger regionen seg når det gjelder inntekt (=lønnskostnader)

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014 Trondheim - Nordens beste studieby Samarbeidsavtale november 2014 Samarbeidsavtale 1. Bakgrunn Aktiv satsing og godt samarbeid mellom aktørene i studiebyen har plassert Trondheim i front som Norges beste

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN?

CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN? CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN? STATSBYGGS SAMFUNNSOPPDRAG Statsbygg er: Norges største byggherre. Vi bygger bygg for det offentlige innen mange sektorer Eiendomsforvalter og

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Sverre Konrad Nilsen BEHANDLING UTTALELSE DATO 2014-01-17

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Sverre Konrad Nilsen BEHANDLING UTTALELSE DATO 2014-01-17 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Kommersialisering av teknologi Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Store lille Trondheim i verden. Internasjonal strategi for Trondheim kommune

Store lille Trondheim i verden. Internasjonal strategi for Trondheim kommune Store lille Trondheim i verden Internasjonal strategi for Trondheim kommune Vedtatt av Trondheim bystyre 28.01.2010 Arkivsak 09/40014 STORE LILLE TRONDHEIM I VERDEN 1 INTERNASJONAL STRATEGI FOR TRONDHEIM

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Folkevalgte Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Tone Grindland Næringssjef Vi vet hvor vi har vært, men hvor skal vi?? Hvor skal vi ikke? Eurostat Ved utgangen av september 2015 er bruttoledigheten

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Regionrådet Bergen og Omland inviterer medlemskommunene til å samarbeide om felles IKT-løsninger Regionrådet

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

EUROPAPERSPEKTIVET Noen tanker med bakgrunn i en masteroppgave i forbindelse med studiet

EUROPAPERSPEKTIVET Noen tanker med bakgrunn i en masteroppgave i forbindelse med studiet EUROPAPERSPEKTIVET Noen tanker med bakgrunn i en masteroppgave i forbindelse med studiet Regional utviklingsledelse i et Europeisk perspektiv (Ny offentlig ledelse Trøndelagskontoret med i opplegget) 1

Detaljer

Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene

Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene Helge Dyrnes Bergen Næringsråd 24609 Bergen Næringsråd www.bergen-chamber.no En pådriver for å gjøre Bergensregionen til Norges mest

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Forskningsparken i Tromsø

Forskningsparken i Tromsø Forskningsparken i Tromsø En bro mellom forskning og næringsliv Bård Hall Adm. Dir. Norinnova Kunnskapsbyen Tromsø 2009 Forskningsparken Kreativitet Kompetanse Kontakt Kontor Kapital Et konsept for å utvikle

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Greater Stavanger et interkommunalt samarbeid om næringsutvikling og verdiskaping

Greater Stavanger et interkommunalt samarbeid om næringsutvikling og verdiskaping Greater Stavanger et interkommunalt samarbeid om næringsutvikling og verdiskaping Rådmannssamling på Utstein kloster 14. januar 2016 Erling Brox, Greater Stavanger «a nation financed by God» I så fall

Detaljer

Ingar Vaskinn. Næringsrådgiver Kongsbergsberg komune. Samarbeid og strategi for vekst og utvikling

Ingar Vaskinn. Næringsrådgiver Kongsbergsberg komune. Samarbeid og strategi for vekst og utvikling Ingar Vaskinn Næringsrådgiver Kongsbergsberg komune Samarbeid og strategi for vekst og utvikling Kommunens forretningsidè Kongsberg 40.000 innbyggere Kongsberg med 40 000 innbyggere er en ambisjon som

Detaljer

BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING.

BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING. BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING. Selskapet Urban Sjøfront, i området Stavanger øst brukes som casestudie. Kongsberg, 21.11.2012 Innhold: AKSJESELSKAP SOM SELGER KONSULENTTJENESTER

Detaljer

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Er potensialet om merverdi i samsvar med partenes forventninger? Peter Thornér 20/10-2011 NMA - Development of sustainable and competitive value netwoks Vad

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Kommunedelplan for kunst og kultur Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Ny planstrategi i Trondheim kommune vedtatt 06.12.2012 Planbehov for kultur. 1. Plan for kunst og kultur 2. Kulturminneplan Et levende

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678)

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Søknadssum: 150 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestre Toten folkebibliotek

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Det Digitale kompetanseløftet Nordmøre. April 2016

Det Digitale kompetanseløftet Nordmøre. April 2016 Det Digitale kompetanseløftet Nordmøre April 2016 Den 4. industrielle revolusjon Dette handler om nye standarder for industriproduksjon globalt. Avansert produksjon blir fusjonert med komplekse fysiske

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer