Kunnskapsbyer finnes de?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskapsbyer finnes de?"

Transkript

1 T.B.07. Kunnskapsbyer finnes de? 1

2 Innhold 1. Forord 5 DEL I 2. Hvorfor kunnskapsbyer? 7 3. Hva er en kunnskapsby 9 4. To kunnskapsbyer omtalt i faglitteraturen 12 Barcelona 12 Delft 13 DEL II 5. Det Nordiske Kunnskapsbynettverket Tre medlemsbyer i nettverket 15 Malmø 15 Aalborg 17 Trondheim 20 DEL III 7. Kunnskapsbyen og kapital-begrepet Utvikling av kunnskapsbyen Stavanger Anbefalinger for videre satsing Litteratur 32 Side 3

3 1. Innledning En av årsakene til at jeg søkte om utviklingspermisjon var ønske om å finne ut hva en kunnskapsby egentlig er, og hvordan arbeidet vårt med kommuneplanen kan medvirke til at Stavanger utvikler seg som kunnskapsby. Jeg hadde egentlig ønsket å besøke flere såkalte kunnskapsbyer for å se hvordan de fungerte, men økonomien strakk ikke til. I stedet har jeg satset på faglitteratur og har lagt bak meg en del kilo lesestoff, samt to konferanser om kunnskapsbyer til nå. Rapporten er basert på bøker og artikkelstoff jeg har vært gjennom, foredrag jeg har fulgt og samtaler jeg har hatt med representanter fra andre byer. Innhold i kapittel 6 om byene i kunnskapsnettverket er basert på materiale fra en lang rekke internettsider. Rapporten er tredelt. I første del drøftes bakgrunn for og beskrivelse av kunnskapsbyen som begrep. Deretter blir to europeiske byer presentert. I andre del presenteres Nordic City Network og tre av medlemsbyene i nettverket. Rapporten avsluttes i tredje del med en kort presentasjon og evaluering av Stavanger som fremtidig kunnskapsby og en anbefaling om videre satsing. Jeg håper rapporten gir svar på noen av spørsmålene som knytter seg til kunnskapsbybegrepet. Stavanger i januar, 2007 Thommas Bjerga Tell me and I ll forget. Show me and I ll remember Involve me and I ll understand. Lao Tse 5

4 2. Hvorfor kunnskapsbyer. Utvikling innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi og bruk av Internett har for lengst endret verdenssamfunnet, gjort verden mindre, flatere og mer samtidig. Den nye kunnskapsøkonomien har ført til en omforming av produksjons- og organisasjonsmåter. Betydningen av nasjonalstater har avtatt i økonomisk sammenheng. Det er globale selskaper som dominerer markedet. Det er skarp konkurranse om de dyktigste medarbeiderne både på nasjonalt og på regionalt nivå. Her konkurrerer byene om hjernekraften. Kunnskapsby-teorien er et felt innen Kunnskapsbasert Utvikling. Det er en sammensmelting av urbane studier og planlegging med utgangspunkt kunnskapsvitenskapene: historie, antropologi, biologi, psykologi, økonomi, statsvitenskap og kunnskapssosiologi. Fordelene ved en kunnskapsbasert utvikling av samfunnet er særlig lagt vekt på i faglitteratur fra begynnelsen av det 21. århundret. En slik utvikling betegnes som bærekraftig, økonomisk rettferdig for alle, og sosialt ansvarlig. Innovasjon. Et sentralt begrep i all litteratur om kunnskapsbyer er innovasjon. Fremtidens økonomiske konkurranse handler i stigende grad om evnen til å innovere og frembringe verdiskapende løsninger som andre vanskelig kan kopiere. Det krever at man etablerer en sterk innovasjonskultur og klarer å utnytte egen styrke og kompetanse. Sju av Danmarks største bedrifter lanserer nå et eget innovasjonsstudium. Charles Landry er inne på denne type tenkning i boka The Creative City, der han åpner for en annerledes og fullstendig nødvendig byforståelse, nemlig at menneskelig kreativitet og kulturell innovasjon må til dersom en by ikke bare skal fungere men også blomstre. En kunnskapsby betraktes ikke først og fremst som en fysisk struktur, men som bosted, møteplass og arena for samhandling og kommunikasjon med rom for opplevelser og økt livskvalitet. Kunnskapsdeling Koichiro Matsuura, generaldirektør i Unesco hevder med styrke at kunnskapsdeling er nøkkelen til fortsatt samfunnsutvikling. I nettverkssamfunn øker kreativiteten og muligheten for utveksling eller deling sterkt. Nye typer nettverkssamfunn som utvikles på Internett er horisontale og ikke hierarkiske. De oppmuntrer til samarbeid. Dannelsen av Web 2.0 kalles gjerne en stille revolusjon med opptil flere milliarder mennesker over hele verden som aktive deltakere. I stedet for at informasjonsflyten går fra En til Mange er det nye Internett dominert av infoflyt fra Alle til Alle. Det handler om sosiale fellesskap og samarbeid i omfang vi knapt har vært vitne til før. Nettstedene som vokser mest er tuftet på at brukerne samarbeider og møter hverandre. Dette har skjedd i løpet av det siste året (2006). Hva dette vil føre til i forhold til kunnskapsbyen er det for tidlig å si særlig mye om. I dag har mange byer utviklet strategier for å omforme seg selv til kunnskaps- eller kreative byer. I disse byene er kunnskap, kreativitet og innovasjon markert som drivkreftene i velstandsutviklingen, og kvalitet i utdanning og forskning verdsettes høyt. 7

5 Storbyene konkurrerer med hverandre innen tre felt: Om kvalitet innen lokale kulturtilbud og aktiviteter, Om et tett arbeidsmarked med tilbud til kunnskapsarbeidere, Om lokale tilbud og attraksjoner som blir høyt verdsatt av kunnskapsarbeidere (utendørsaktiviteter og kunstneriske hendelser). Hver by må kartlegge egne utviklingsbetingelser og utarbeide strategier på grunnlag av disse. Her er noen eksempler: Historiske begivenheter, fundamentale for kultur og byhistorie, tradisjoner og folkelig kultur, holdninger, ånd og innstillinger Kunnskapssentre, universiteter, Kulturinstitusjoner og sportsklubber, inkludert begivenheter og utstillinger Fysiske landemerker, bygninger og arkitektur Natur, miljø, omgivelser og klima Demografisk struktur Hurtighet i kommunikasjon, tilbakemelding mellom ledelse i byens organisasjon og borgerne, interaktivitet mellom byen og næringslivet Tilpasningsdyktighet, grad av innovasjon og utvikling Tilnærming til annerledes tenkende, inkluderende holdning Tilnærming til fremtiden, åpenhet Globale forbindelser, nettverk og mangfold Attraktivitet for mennesker og selskaper med penger (ikke minst risikovillig kapital). 8

6 3. Hva er en kunnskapsby? En Kunnskapsby er en by som sikter mot utvikling basert på kunnskap, ved å oppmuntre til kontinuerlig skapning, deling, evaluering, fornyelse og oppdatering av kunnskap. Dette oppnås gjennom samhandling mellom innbyggerne i en by og samhandling med andre byers innbyggere. Innbyggernes kultur for kunnskapsdeling, en bevisst utforming av byen, IT-nettverk og infrastruktur støtter opp om denne samhandlingen. Figuren nedenfor illustrer kunnskapsbyen. Så enkelt, så vanskelig. Fig 1. Ergazakis: The Knowledge City Concept Her er et forsøk på nok en definisjon; Kunnskapsbyen er en by som er utformet for å oppmuntre fremdyrking av kunnskap. Den utmerker seg på grunn av rikt omfang av kunnskap særlig i læreinstitusjoner, forskningssentre, næringsliv og skapende virksomheter. Sammenlignet med andre byer investerer kunnskapsbyen betydelig mer av byens samlede inntekter i utdanning, dyktiggjøring og forskning. Kunnskapsbyen kan illustreres ved hjelp av tre skoler : Creative Class (Richard Florida). Richard Florida er godt kjent etter hvert. Den amerikanske professoren er en av talsmennene for en type byforståelse basert på kreativitet. Han har forfattet flere 9

7 bøker, den første og mest kjente er The Rise of the Creative Class (2002). Her definerer Florida hva som er et kreativt menneske i yrkessammenheng. Kreative mennesker spiller en avgjørende rolle for næringsutvikling og økonomisk vekst. Florida tror at det viktigste konkurransekriteriet for byene i den nye økonomien vil være evnen til å tiltrekke seg, beholde og integrere talentfulle og kreative personer. Attraktivitet og bykvalitet som tiltrekningskrefter er blitt vesentlige faktorer i økonomisk politikk. Cultural Planning (Evans Graeme, Charles Landry). Eksempler her er Barcelona og Montreal. Dette er byer som gjennom kulturplanlegging skaper en kulturelt stimulerende byutvikling. Charles Landry er kanskje enda viktigere for byplanleggere enn Richard Florida. Engelske Landry er en internasjonal autoritet på byers fremtid og kreativ bruk av kultur i urban revitalisering. Han er grunnlegger og senior partner i Comedia, Englands ledende konsulentfirma for kulturplanlegging. Begrepet kultur behandles i svært vid sammenheng og spesielt i forhold til byliv og byutvikling. Han har utgitt flere bøker. The Creative City (2000) og The Making of Creative Cities (2006), er de mest kjente. Her går Landry konkret til verks og beskriver metoder og strategier for utviklingen av kunnskapsbyen. Knowledgebased Development (Dvir/Carrillo). Det er gjort mange forsøk på å beskrive og definere vellykkede kunnskapsbyer. Det mest interessante forsøket til nå er sannsynligvis fra den mexicanske professoren Francisco Carrillo. Carrillo skriver i innledningen til den internasjonale antologien Knowledge Cities (2006), at kunnskapsbyen er den hittil mest komplekse organisasjonsform i menneskehetens historie Vi må regne med at kunnskapsbyen i rendyrket form er prinsipielt annerledes enn de nåværende byene, selv om det kan være konkrete likheter. Det finnes utallige eksempler på byprosjekter/initiativ som for eksempel understøtter økonomisk eller teknologisk utvikling, men det gjør dem ikke til kunnskapsbyprosjekter. Det som karakteriserer kunskapsbyutvikling er først og fremst verdier som åpenhet, sosial inkludering, toleranse, mangfold osv. Det understrekes at urban design og dermed byers fysiske og funksjonelle strukturer er nøkkelspørsmål i den innovative kunnskapsby/region. Eksempel på en innovativ by eller bystruktur kan være Barcelona Modelo,- den innovative bydel 22@ midt i Barcelona. Prinsippene for kunnskapsbyer er relativt omfattende og dekker alle sider ved sosialt, kulturelt og økonomisk liv i en by. De bygger på erkjennelsen av at konvensjonell økonomisk analyse og vekst-teori, ikke makter å forklare alle verdi-dimensjonene i kunnskapsbasert produksjon. Stadig flere byer skifter ham fra den etablerte sektordelte industribyen til kunnskapsbyen med menneskelig kapital som grunnleggende bestanddel. En mer systematisk tilnærming vil også måtte omfatte sosiale verdisystemer og helhetlige urbane strategier basert på kunnskapsutvikling Størrelsen på byen er ikke avgjørende. Den første byen en støter på ved søk på Internett er 10

8 Lillestrøm! I denne byen, eller regionen, er næringslivsavdelingen levende opptatt av utfordringene og har sikret seg domenenavnet Slikt forplikter! I beskrivelser av ulike kunnskapsbyer er det en rekke egenskaper som går igjen. Byene har en raskere økonomisk vekst med attraktive, godt betalte arbeidsplasser. Dette gir økte offentlige inntekter og økt velstand i befolkningen. Byene er ledende innen kulturell produksjon og kulturindustri og tilrettelegger for digitale nettverkssamfunn. Skapende virksomhet og innovasjon er sentrale elementer i byutviklingen, og det planlegges med kalkulert risiko for å gi rom for grunderkultur. Det er opprettet nettverk som omfatter skoler og universiteter. Universitetene samhandler med forskning og næringsliv, da særlig entreprenører og kreative yrker. Innbyggerne har tilgang til ny kommunikasjonsteknologi, og ny kunnskap blir gjort tilgjengelig for alle. Byene har en form og arkitektur som er i stand til å ta opp i seg ny teknologi. Samtidig brukes og utnyttes monumental arkitektur og kulturminner sammen med naturomgivelser i arbeidet med å gjøre byene attraktive. Det er også sterk satsing på natur- og miljøvern, og engasjementet i slike saker er sterkt blant byens innbyggere Her er gjengitt noen mye brukte betegnelser på Kunnskapsbyer: Teknopol. Innebærer teknologisk fremgang i en etablert infrastruktur. Rommer institusjoner og ressurser som øker hastigheten i bruk og spredning av teknologiske nyvinninger, bedrer og beskytter livskvalitet for befolkningen og knytter innbyggerne i teknopoler sammen globalt for å oppnå mest mulig kommunikasjon og samhandling. Intelligent by. Der ledelsen har ansvaret for å sikre at samfunnet har tilgang til avansert informasjon og kommunikasjonstilbud. Byen arbeider for å posisjonere seg og gi økt velstand til innbyggere, næringsliv og offentlig sektor i informasjons samfunnet. Byen åpner for morgendagens vekstnæringer og for å sikre dette utvikles avansert infrastruktur innen telekommunikasjon og IKT. Kunnskapssamfunn. Gjør økt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og øker ferdighet og kunnskap i befolkningen for å oppnå samfunnsmessig og individuell utvikling. I et slikt samfunn vil tilgang til kunnskap ikke være avhengig av utdanningsnivå og alder. Lærende by. En by som nærmer seg bærekraftig utvikling gjennom en pågående utdanningsprosess. Læringen er en avgjørende samfunnsfunksjon i byen. Beste institusjon for å påvirke en slik prosess er skolen. Byen har fire kritiske dimensjoner: deltakelse, service, utforming og undervisning. 11

9 4. To kunnskapsbyer, omtalt i faglitteraturen. Barcelona Flere forhold gjør Barcelonas utvikling spesiell. For det første det spanske diktatur fram til 70-årene. For det andre, den særlig sterke regionale identiteten i Catalonia. For det tredje, at Barcelona i årevis har vært en by med mange kunstnermiljøer og politiske aktivister på venstresiden. For det fjerde, at byomforming har kunnet finne sted i svært stor skala, eksempelvis i byområdet 22@ (bildet nedenfor). For det femte, Barcelonas historiske bakgrunn som en av Europas mest betydningsfulle industribyer. Barcelona var tidlig klar over utfordringene ved kunnskapssamfunnet og satte seg som mål i 1999 å komme blant de ledende regioner i det nye informasjons- og kunnskapssamfunnet av det 21. århundret. Kjempearrangementet Cultura 2004, som sikret byen og regionen et kraftig løft i utvikling av samarbeid, infrastruktur og anlegg, er et eksempel på dette Alle livskraftige virksomheter i Barcelona ble engasjert i forhold til målet og over 200 representanter inngikk i en eksekutivkomite, som formaliserte strategiplanen med tanke på gjennomføring. Kunnskap, egne krefter, kultur, kunnskapsby er noen av stikkordene. Et eget byrådsmedlem ble knyttet til den politiske strukturen for å arbeide horisontalt inn i byadministrasjonen og være ansvarlig for prosjektet: City of Knowledge. I dag er hele byens 1,6 millioner innbyggere engasjert, samt mer enn 200 institusjoner. Byen stimulerte privat sektor ved å tilby nødvendig infrastruktur og oppmuntre til utvikling av bygninger for kunnskapsvirksomheter. 12

10 Delft har lang tradisjon som industriby. Fram til 1980-årene skjedde nedgang i antall arbeidsplasser. Byen trengte en klar visjon for fremtiden. Prosjektet View of Delft satte ny kurs. En studie utført på 90-tallet ble kalt Delft, Kunnskapsbyen. Her ble styrke og svakheter i Delfts økonomi analysert. Hovedkonklusjonen var at kunnskap var ett av byens sterkeste kort. Bystyret fikk ansvaret for å omskape Delft til kunnskapsby. Dette skjedde gjennom etablering av nettverk som knyttet lokalt næringsliv, universitet, forskning og bystyret sammen i partnerskap. Sammenkobling av det tradisjonelle Delft og kunnskapssektoren forutsatte endringer i kulturen. Innbyggerne, firma og sosiale organisasjoner ble involvert i kulturendringen. I 1996 ble en hovedstrategi for videre utvikling vedtatt. Deltakere fra kunnskapsindustrien ble invitert med i planleggingen. Siden er 60 prosjekter blitt gjennomført. De er samlet i fem retninger: Vann og jord, Design og arkitektur, Informasjonsteknologi, Innovative transportsystemer og Miljøteknologi. Hensikten var å styrke disse punktene og dermed øke både antall ansatte og kjennskapen til Delft. Det er etablert en egen forskningspark for hightech firma. Kunnskapsbyen Delft består av det Tekniske Universitetet, Institutter for høyere utdanning, forskningsinstitutter, Delft kommune, Haag landen, Næringsforeningen, tre forretningsnettverk med flere. Nesten halvparten av arbeidsplassene I Delft er kunnskapsintensive jobber. Stimulering av kunnskapsintensive aktiviteter står høyt på dagsorden. Gjennom etablering av nye institutter for høyere utdanning, en ny high-tech business park, fire spesielle kollektive kontorbygninger for tekno-grundere og nærværet av forskningslaboratorier og Delft Tekniske Universitet gjør at byen er på vei til å bli en av de ledende teknologi- og design- clustere i Europa. 13

11 5. Det Nordiske Kunnskapsbynettverket. Hva har det gjort, hva vil det gjøre. Nettverket er en Think-tank av byplanleggere, arkitekter og andre som arbeider for å gjøre de nordiske byene til attraktive, innovative og konkurransedyktige kunnskapsbyer. Dette er et faglig forum for utveksling av ideer begrenset til byplanfag og byutviklere. Andre deltar som støttespillere. Nettverket ble startet i 2004 og består nå av om lag 24 regionale byer, fra Danmark, Sverige, Norge, Finland og Island. Av norske byer er Tromsø, Trondheim, Lillestrøm(!) og Kristiansand medlemmer. Flere vurderer å slutte seg til, deriblant Stavanger. Nettverket møtes flere ganger i året. Det avholdes konferanser der byene presenterer egne problemstillinger og utfordringer og der det også deltar internasjonalt kjente foredragsholdere som behandler tema innenfor kunnskapsby området. Det arrangeres også studieturer til andre storbyer for å hente inspirasjon og knytte kontakter. Av tema som er behandlet siden oppstarten for to år siden nevnes: Hvordan få utviklingen av kunnskapsbyer omsatt i praktisk planlegging Hvordan få temaet kunnskapsby ut i en bredere debatt i de nordiske landene Politisk ledelse og nye samarbeidsformer Attraktive byer, Innovative byer Kunnskapsbyer, kunnskapsregioner og internasjonalisering Kultur og sosial inklusjon, eksperimenterende byplanlegning. Sistnevnte tema ble diskutert på seminar i Trondheim i november 2006, Hovedtema i Trondheim var Events som katalysator/kultur og kulturplanlegging/urban Governance. Neste seminar planlegges til april 2007, med fokus på nordiske forskererfaringer, Floridatenkningen og næringslivet. Mulige pilotprosjekter for medlemsbyene i nettverket er også lansert og følges opp i løpet av

12 6. Tre medlemsbyer i nettverket, en svensk, en dansk og en norsk. Malmø En av strategiene for utviklingen av kunnskapsbyen Malmø var at universitetet skulle bli en del av bylivet. En annen strategi var å oppnå synergieffekter med næringslivet i Vestre havnen. Disse strategiene har allerede båret frukter. Sveriges Televisjon, SVT har planer om etablering i det gamle næringsområdet og understreket verdien av nærhet til universitetet, med kunst, kultur, kommunikasjons og design. Malmøs to store utbyggingsområder er Vestre havnen og Hyllie. Strategien går i første omgang ut på å konsentrere og styre utbygging og utvikling til Vestre havnen for å skape en Kritisk masse. Den positive utviklingen i Vestre havnen fortsetter, med Universitetsutbygging og med boligbyggingsforumet Vestre havnen som møteplass for bærekraftig byutvikling. Arbeidet med å utvikle boligområdet fortsetter. Det allerede verdenskjente skateboardanlegget lokalisert i Vestre havnen er et typisk eksempel på en triple helix. Her har Malmø kommune, Universitetet (designutdanning) og Bryggeriet (skateboardforeningen) medvirket i prosjektet. Helix, lokalisert i Vestre Havnen, er et nyetablert sentrum for bærekraftig byutvikling i Malmø. Dette kommer til å være plattform for flere nye foretak med bærekraftsprofil. Utdanning og pedagogikk er også viktige målområder for Helix. Retning Hyllie Citytunnelen er en bærekraftssatsing for Malmø og for hele regionen. Den er også en viktig forutsetning for kunnskapsbyen Malmø. Når tunnelen står klar i 2011 vil fokus flyttes til Hyllie som ligger i søndre del av Malmø. 15

13 Nylig startet strategisk planleggingsarbeid med universitetssykehuset UMAS der byenes andre innovasjonsområde (Medeon), er lokalisert. Dette betraktes som et naturlig ledd i kunnskapsbyen Malmøs fremtidige utvikling. Det første innovasjonsområdet, MINC, Malmøs Inkubator ligger på Universitetsholmen i Vestre havnen, i det skyggelagte området på fotoet under. Innovasjonsmiljøene MINC og Medeon er bevisste satsinger i universitetsmiljøet med tanke på å dra nytte av felles utviklingsprosjekter for universitet og næringsliv. 16

14 Aalborg er under kraftig omforming fra industriby til kunnskapsby. På begge sider av fjorden er omfattende fornyelse av havnefrontene i gang. Industriområdene, som tidligere hindret kontakt med sjøen, blir nå forlatt, og bylivet rykker tilbake til vannkanten. Aalborg og Nørresundby havnefronter består av flere delområder. Noen av områdene er under omforming, andre fortsatt under planlegging. Målet er nye og attraktive bolig- og næringsområder, nye byrom for rekreasjon, kulturelle tilbud mv. 17

15 Hovedstruktur 2005 Hovedstruktur 2005 er den overordnede og strategiske del av Aalborgs kommuneplan og omfatter bl.a. byomforming av havnefronten. Den sentrale havnefronten Havnefronten blir et sammenhengende område med en rekke aktive byrom med forskjellige tilbud og muligheter. Man skal kunne danse, løpe, møtes i store og små grupper, spille ball, sitte på kafe, hoppe i vannet samtidig som det skal være plass til byfester og musikk. Langs kaikanten etableres sammenhengende havnepromenade med sitte- og oppholdstrapper for å komme helt ned til vannet. Promenaden får både benker og utsiktsplattformer. Jomfru Ane Parken formes som et landskap med hager av ulik karakter, Aalborghus Slot åpnes som byens og havnefrontens sentrum, og her etableres en ny stor grønn slottsplass. Utzon parken er en offentlig park med Utzon Center og tre boligtårn med ungdomsboliger. Musikkens Hus, Nordkraft og Kvægtorget er andre viktige elementer langs Aalborgs sentrale havnefront. 18

16 NORDKRAFT fra Elverk til kulturdynamo. Nordkraft er et gammelt kraftverk ved havnen i Aalborg. I de kommende år gjennomgår Nordkraft en total forvandling. Visjonen er å skape et nordjysk kraftsenter for kultur og fritid. I 2005 ble Nordkraft overtatt av Aalborg kommune. Her tenkes bl.a. etablert det rytmiske spillestedet Skråen, en cafekino, fritids- og kveldsundervisning i dans, musikk og billedkunst, to teatre, en lang rekke offentlige idrettstilbud og øvingslokaler for amatører. Omformingen av Nordkraft utvikles og ledes av Cubo Arkitekter. Ombyggingen ventes å kunne starte i begynnelsen av

17 Trondheim Regionhovedstaden Trondheim med innbyggere er senter for innovasjon, kultur og handel. Trondheims historie har lenge vært nær knyttet til kunnskapsutvikling og byens identitet samles rundt begrepene kunnskap, kultur og kvalitet. Universitetet ble opprettet i 1968 og i dag har byen et mangfold av utdanningsinstitusjoner, vel aktive studenter som gjør Trondheim til Norges kanskje beste studieby med en rekke teknologibedrifter og forskningsmiljøer på høyt europeisk nivå. Kjernen i dette er hjernekraftverket Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet (NTNU) og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Det skal nå bygges et kunnskapssenter for NTNU/HIST. Trondheim er snart trådløs, dvs, at Internett kan hentes i parker og kafeer, på buss og tog, i hele sentrum. Trondheim og Trøndelag-regionen tar mål av seg til å bli Europas mest kreative region i det fremtidige Europa. Kunnskapssamfunnet må også realiseres lokalt. Trondheim nærmer seg dette strategisk ved å sette fokus på Trondheim som kunnskapsby. Trondheim kjennetegnes på overordnet nivå som En attraktiv by å bo og arbeide i Som stimulerer til innovasjon og kunnskapsdeling Ved at den erkjenner at kunnskap har egenverdi og derfor gir kunnskapsmiljø og - institusjoner optimale vilkår. Strategiarbeidet for kunnskapsbyen har fokus både på Trondheim som samfunn og som bykommune. En viktig del av strategiarbeidet vil handle om kunnskapsmiljøene og kommunens rolle som pådriver, tilrettelegger og bidragsyter. Et av de mest sentrale prosjekter som Trondheim kommune har arbeidet med i den senere tid er I dette prosjektet har Trondheim kommune inngått et forpliktende samarbeid med NTNU, Høyskolen i Sør Trøndelag (HiST), SINTEF, Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) og St. Olavs hospital. Felles utfordringer skal bli møtt med felles innsats slik at Trondheims-regionen videreutvikles som et attraktivt, kreativt og ledende internasjonalt kunnskapsmiljø. Arbeidet med utviklingen av kunnskapsbyen Trondheim fokuserer samtidig på de fysiske dimensjonene: Hvordan ser kunnskapsbyen ut? Hvordan skal den fungere, innrettes og utformes? Og hvilke bykvaliteter er det bruk for? 20

18 Et viktig og svært omdiskutert delmål for prosjektet har vært samlokalisering av NTNU og HiST på Gløshaugen. NTNU fattet styrevedtak 10.mai 2006 om å fortsette med planleggingen etter en to-campusmodell. Fra kommunens side har ideen om å utvikle universitetets og høgskolens nye campuser etter prinsipper om det byintegrerte universitet og høgskole stått sentralt. En konkretisering av ideen innebærer å aktivt forholde seg til elementer som: livslang læring, kunnskapsdeling og formidling og byen som læringsarena. Fysisk utforming har stor betydning for tverrfaglighet, for undervisnings- og forskning, og for institusjonenes evne til å tiltrekke seg og beholde de beste studentene og forskerne. Bibliotekene utvikles til moderne læringssentre med ny teknologi og fleksible arbeidsplasser for studenter og ansatte, men også til steder der byen, dens kultur- og næringsliv blir invitert. Fokus Østbyen Trondheim er i ferd med å gjøre en hel bydel om til kulturfabrikk.. Dora 1, et enormt anlegg med unikt klima for lagring av instrumenter etc, magasinering, arkiv og opplevelsessenter Dora kan ta imot de største utstillinger i verden. Rockemuseum åpner Norges mest spennende byutviklingsprosjekt, Svartlamoen er i bevegelse. Det er bevilget midler og planer er på vei til bystyret. 21

19 KULTURBUNKEREN DORA: En gammel ubåtbunker er i ferd med å gjøres om til kulturbunker i Østbyen i Trondheim. FOTO: KIM NYGÅRD, ADRESSEAVISEN Trikkestallen et prosjekt med flyttbare enheter, skatehall og 20 øvingsrom for band. 22

20 Trondheims nye konsert scene Dokkhuset drives av det ideelle selskapet Dokkhuset Scene AS og eies av Trondheim-Solistene, Trondheim Jazzforum, Midtnorsk Jazzsenter og Trondheim Kammermusikk Festival. Samarbeidspartnere, NTNU, Nedre Elvehavn, Norsk Kulturråd, Proviantgruppen, Scandic Solsiden. Dokkhuset pumpet vann inn og ut av dokkene til byens største arbeidsplass, Trondhjems Mekaniske Værksted. Men i 1983 var det slutt på virksomheten. I dag er Dokkhuset NTNUs egen pumpestasjon for kultur. Dokkhuset er tilholdssted for både universitetets og byens kulturliv og en møteplass for alle som er opptatt av kunstneriske uttrykksformer. Her er fremragende fagmiljøer innenfor både arkitektur, bildekunst og musikk med Dokkhuset som øvings-, konsert- og utstillingsarena. En av flere viktige forutsetninger for å lykkes som kunnskapsby er å få del i den store begivenhet. Tromsø og Oslo vil ha olympiske leker. Det samme vil nå Trondheim, som har startet en lokal bevegelse med tanke på OL i På toppen av det hele vil tidligere ordfører Marvin Wiseth legge en milliard i kulturpotten for OL-søknaden til

21 7. Kunnskapsbyen og kapital-begrepet. Kunnskap og anvendelse av kunnskap er viktigste ressurs og konkurransefaktor for byene. Men kunnskapsbyen er ikke noe absolutt konsept. Det vil fremdeles være industriell aktivitet i nordiske kunnskapsbyer. Kunnskapsbyene vil være et attraktivt sted å bo, besøke og oppholde seg i, som ramme omkring menneskelig samkvem. Nøkkelord er sosial inkludering, kreativitet og toleranse. Dette krever nye samarbeidsformer mellom lokalt styre, privat sektor og innbyggerne. Kunnskapsby og region er gjensidig avhengige av hverandre. Internasjonal konkurranse krever sterk integrering av by og region for å utnytte felles ressurser og muligheter. Byen har rolle som regionens motor og er regionens ansikt mot verden. Kunnskapsbyen satser på forskning og utvikling, som omfatter både økonomisk, sosial og kulturell innovasjon og tilrettelegging av kreative omgivelser i institusjoner, arbeidsplasser, skoler osv. Det er nødvendig å mobilisere og utvikle kompetanse og kreativt potensiale i hele befolkningen. Lett tilgang til informasjon og kunnskap for alle er nødvendig, med mulighet og steder for utveksling og utvikling av ideer og kunnskap på alle nivåer. Dessuten bidrar en kunnskapsby til bedre demokratisk styring ved bruk av Internett og bredbånd til kunnskapsdeling og tilgang til kontinuerlig oppdatert informasjonstilbud. Universitetet er en av hovedmotorene i utviklingen av kunnskapsbyen. Det er behov for tett samarbeid mellom universitetet og byen. Universitetene er intense noder i de urbane omgivelsene og spiller sentral og avgjørende rolle i formidlingen av kunnskap. Universiteter tiltrekker seg og utdanner talentfulle, dyktige mennesker som er nøkkelressurs i all kunnskapsbyutvikling. Pricewaterhouse Coopers har i 2006 utarbeidet en rapport om fremtidens byer, med undertittel Global Competition, Local Leadership» Byenes kapital, dvs, akkumulert rikdom og ressurser finnes innenfor mange områder. Rapporten, som bygger på intervjuer med en lang rekke storbyledere, drøfter ressursene innenfor seks sammenhengende og overlappende kategorier. Disse er: Intellektuell og sosial kapital omfatter mennesker og kunnskap. I en kunnskapsøkonomi er det menneskene i en by, med ferdigheter, kompetanse og kunnskap som blir pekt på som den kanskje viktigste og avgjørende faktor i konkurransen om investeringer. Engasjement hos alle byens innbyggere er derfor en hovedutfordring. Byen må sikre at den tiltrekker seg og tar godt vare på mennesker med evner og ferdigheter som sikrer vekst i kunnskapsøkonomien. Demokratisk kapital omfatter medvirkning og samråd. For å øke engasjementet er det nødvendig å utvikle nye måter å vise resultater på og skape enda større åpenhet omkring avgjørelser. Borgerne må bli mer enn velgere og kunder, de må bli medskapere av fremtidig bypolitikk. Internett tilbyr her en ny plattform for ekte dialog mellom by og borgere som andre kanaler til nå ikke har maktet å skape. Nye fora for samarbeid mellom byens ledere, ansatte i administrasjon og borgerne vil kunne oppstå. 24

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Oslo Science City. Norges første innovasjonsdistrikt

Oslo Science City. Norges første innovasjonsdistrikt Oslo Science City Norges første innovasjonsdistrikt 1. Bakgrunn 26.08.2019 2 Enstemmig vedtatt i Oslo bystyre 27. februar 2019 Hovedmål i campusstrategien Campusstrategien skal styrke Oslo som en internasjonalt

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling. SAMLENDE Campus bidrar til felleskap Campus samler fagmiljø Campus er konsentrert Campus har synlige og lett tilgjengelige møteplasser Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Sterkere sammen. Strategi for

Sterkere sammen. Strategi for Sterkere sammen Strategi for 2018 2020 1. januar 2017 fusjonerte Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet (HINN). Sammen blir vi sterkere. Vår første felles strategi (2018

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Universitetsbibliotekets strategi

Universitetsbibliotekets strategi 1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Vi utvikler samfunnet gjennom forskning og innovasjon, med internasjonalt ledende kompetanse innenfor naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap

Detaljer

Utkast til UBs strategi

Utkast til UBs strategi Universitetet i Bergen UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Arkivkode: Styresak: 8/2015 Sak nr.: 15/4916 Møtedato: 16.06. 2014 Utkast til UBs strategi 2016-2022 Gjeldende strategi for Universitetsbiblioteket (UB) utløper

Detaljer

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering

Detaljer

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Møte med Trondheimsregionen 15.12. 2017 Direktør for Plan og næring Trude Marian Nøst Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Store lille Trondheim i verden. Internasjonal strategi for Trondheim.

Store lille Trondheim i verden. Internasjonal strategi for Trondheim. Store lille Trondheim i verden. Internasjonal strategi for Trondheim. Vedtatt i Trondheim bystyre 28.01.10 Foto: Carl-Erik Eriksson Hvorfor tenke internasjonalt? Med Konkurranse sterke kunnskapsmiljøer

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU SAMFUNNSOPPDRAG Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste,

Detaljer

Ledelseskonferansen

Ledelseskonferansen Ledelseskonferansen 2019 26.04.2019 Smart kunst - hvordan Stavanger kommune tar utgangspunkt i innbyggernes behov, og gjennom bruk av ny teknologi gjør byen til et bedre sted å leve, bo og arbeide i. Arnfinn

Detaljer

CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN?

CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN? CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN? STATSBYGGS SAMFUNNSOPPDRAG Statsbygg er: Norges største byggherre. Vi bygger bygg for det offentlige innen mange sektorer Eiendomsforvalter og

Detaljer

Paradigmeskifte i mellomstore byer

Paradigmeskifte i mellomstore byer Paradigmeskifte i mellomstore byer Hvordan vil klimaendringer og den teknologiske, økonomiske og demografiske utvikling påvirke livet for ulike befolkningsgrupper i små og mellomstore norske byer? Hva

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...

Detaljer

Universitets- og høgskolekommunen Trondheim

Universitets- og høgskolekommunen Trondheim Strategi for forskning, utvikling og innovasjon, 30.07.14 Universitets- og høgskolekommunen Trondheim 2014-2018 Innledning I 2020 skal Trondheim kommune være en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby,

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune Campus- og byutvikling i Trondheim blir tilstrekkelige arealer til et variert boligtilbud ivaretatt? Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger,

Detaljer

UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN

UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN 2020 2024 VISJON Å være Norges viktigste møteplass for ung kultur. OPPDRAG FRA KULTURDEPARTEMENTET UKM skal stimulere og synliggjøre ungdommens kulturelle aktivitet, lokalt,

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Fremtidens Vestfoldbyer Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Hvorfor finnes byen? NHOs visjon og oppdragsformulering "Styrker næringslivet. Former fremtiden." Ved politisk påvirkning, gjennomslag

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon og verdigrunnlag... 2 2.1 Visjon... 3 2.2 Verdier... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september

Kommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september Kommuneplanens samfunnsdel Merknadsfrist 7. september Våre verdier og bærekraftmål KLOK SMART VARM MODIG DEN VARME BYEN VARM Hos oss finner du lyst og lek, skjemt og alvor, samspill og mangfold det gode

Detaljer

NYE MULIGHETER I TRØNDELAG. Orkangerkonferansen 1. juni 2017 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT

NYE MULIGHETER I TRØNDELAG. Orkangerkonferansen 1. juni 2017 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT NYE MULIGHETER I TRØNDELAG Orkangerkonferansen 1. juni 2017 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT Teknologihovedstaden Det skjer mye positivt i Trondheimsregionen SINTEF TTO 95 business angels På det internasjonale

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid

NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid Nettverkssamling for alumner, Gjøvik 27.04.16 Johan Einar Hustad, prorektor nyskaping NTNUs visjon: Legge premisser for kunnskapsutviklingen Skape verdier: økonomisk,

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Strategisk retning Det nye landskapet

Strategisk retning Det nye landskapet Strategisk retning 2020 Det nye landskapet 1. Innledning Kartverkets kjerneoppgaver er å forvalte og formidle viktig informasjon for mange formål i samfunnet. Det er viktig at våre data og tjenester er

Detaljer

Fredrikstad mot 2030

Fredrikstad mot 2030 14. juni 2018 Fredrikstad mot 2030 Ny samfunnsplan og visjon = kommunens retning Ina Tangen FREDRIKSTAD MOT 2030 Kommuneplanens samfunnsdel 4 Utfordringsbildet: 5 HVORDAN SVARE OPP UTFORDRINGENE? Å leve

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

Balansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide

Balansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide Balansekunst Kulturstrategi for Trøndelag 2019 2022 19.03 Øystein Eide Høringsfrist 8.april 2019 Kobling til Trøndelagsplanens mål I 2030 er kunst og kultur en viktig drivkraft for samfunnsutvikling i

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Næringspolitikk og - strategi for Ringeriksregionen. Bakgrunnsnotat - Dialogmøter

Næringspolitikk og - strategi for Ringeriksregionen. Bakgrunnsnotat - Dialogmøter Næringspolitikk og strategi for Ringeriksregionen Bakgrunnsnotat Dialogmøter 1. februar 2012 1 Bakgrunn Ringerike utvikling AS (Ru) ble etablert 6.januar 2010 og eies av Hole, Ringerike og Jevnaker kommuner,

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

NYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL Arbeidsgiver- politikk

NYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL Arbeidsgiver- politikk NYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL 2018-2022 Arbeidsgiver- politikk VEDTATT AV KOMMUNESTYRET JUNI 2018 Sammen skaper vi vekst Ringerike kommune er samfunnsbygger, tjenesteleverandør og arbeidsgiver. Kommunestyret

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

CIENS strategi

CIENS strategi CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,

Detaljer

NTNUs campus et nasjonalt løft for omstilling og utvikling Næringsforeningen i Trondheimsregionen 24. mai

NTNUs campus et nasjonalt løft for omstilling og utvikling Næringsforeningen i Trondheimsregionen 24. mai NTNUs campus et nasjonalt løft for omstilling og utvikling Næringsforeningen i Trondheimsregionen 24. mai Kunnskap for en bedre verden 1 Samling av campus tilgjengelig, attraktivt, effektivt, fleksibelt

Detaljer

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås Stavanger kommune, 3. februar 2015 Sentrale spørsmål Hvor befinner Stavanger regionen seg når det gjelder inntekt (=lønnskostnader)

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid Innspillseminar Setesdal, 23. oktober 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at

Detaljer

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Høringskonferansen Arendal, 15. mars 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 www.regionplanagder.no Planer og strategier

Detaljer

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan Kulturminnefondets strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan Kulturminnefondets strategiplan Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten. Planen, som

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

PREIKESTOLEN LANDSKAPS HOTELL

PREIKESTOLEN LANDSKAPS HOTELL PREIKESTOLEN LANDSKAPS HOTELL BAKGRUNN I juli 2016 kjøpte Lilland Eiendom T.Ur Eiendom AS, Jøssang Sag. Dette er et gammelt sagbruk med en tomt på 12 mål, tomten ligger kun 3 kilometer fra punktet hvor

Detaljer

Framtidens universitet

Framtidens universitet 1 Framtidens universitet Aktuelle trender og tema Tone Merethe Aasen, september 2013 2 Aktuelle tema som påvirker utviklingen av universitetene Globalisering, konkurranse, alliansebygging og kompleksitet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON 2014-2018 KJÆRE MEDARBEIDER, Du holder nå Stortingets strategi for de neste fire årene i hendene. Foto: Caroline Teinum Strategien skal være en levende del av vår

Detaljer

HVORDAN KAN OPPDAL/RENNEBU «BRUKE» TRONDHEIM? Næringskonferansen 2016, Oppdal, 14. november 2016 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT

HVORDAN KAN OPPDAL/RENNEBU «BRUKE» TRONDHEIM? Næringskonferansen 2016, Oppdal, 14. november 2016 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT HVORDAN KAN OPPDAL/RENNEBU «BRUKE» TRONDHEIM? Næringskonferansen 2016, Oppdal, 14. november 2016 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT Teknologihovedstaden Det skjer mye positivt i Trondheim SINTEF TTO 95

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune

Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune 01.01.07 31.12.11 1 Bakgrunn for avtalen forankring i partenes strategiske mål 1.1 Trondheim kommune, strategiske mål Trondheim kommune

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP ENHETSAVTALE/UTVIKLINGSPLAN - - 2019 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert

Detaljer

Innovasjonsstrategi Gjennomføring av morgendagens løsninger

Innovasjonsstrategi Gjennomføring av morgendagens løsninger Innovasjonsstrategi 2018-2020 Gjennomføring av morgendagens løsninger Innovasjon i Bærum kommune Innovasjonsstrategien «På vei mot morgendagens løsninger» ble vedtatt i 2014. Systematisk arbeid har så

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer