MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE TID: kl STED: LANDS MUSEUM Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET 135/11 136/11 SAKSPROTOKOLL: DOKKADELTAET NASJONALE VÅTMARKSSENTER AS - VIDERE UTVIKLING OG BESØKSSENTER SAKSPROTOKOLL: AKTUELLE SAMARBIEDSOMRÅDER MELLOM SØNDRE OG NORDRE LAND KOMMUNE NORDRE LAND KOMMUNE, den 20. desember Liv Solveig Alfstad ordfører

2 Lnr.: 15466/11 Arkivsaksnr.: 11/3324 Arkivnøkkel.: K12 Saksbehandler: JSL Unntatt offentlig ofl 14 Utskrift til: DOKKADELTAET NASJONALE VÅTMARKSSENTER AS - VIDERE UTVIKLING OG BESØKSSENTER Saksopplysninger: Målsetting: Målsettingen med eiermøtet er todelt. 1. Å avklare det økonomiske ambisjonsnivå for et våtmarkssenter i Land gjennom i første omgang å avklare eierkommunenes bidrag til egenkapital for å utvikle et RAMSAR våtmarkssenter. 2. Å avklare spørsmålet om hvor senteret skal være de kommende årene. Det er vesentlig å få avklart disse spørsmålene for at DNV AS skal kunne arbeide videre med senterutviklingen og for at senteret skal kunne oppnå ønsket nasjonal og internasjonal status. Bakgrunn: Dokkadeltaet ble vernet som våtmarksområde i 1990, og fikk status som Ramsarområde i Arbeidet med å etablere et våtmarkssenter startet tidlig. Et forprosjekt, ledet av Lands Museum ble avsluttet i 2007, med sluttrapport i Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS ble stiftet den av kommunene Nordre Land og Søndre Land med følgende formål: Fra vedtektene: 3: Formål Selskapet skal drive undervisnings og forskningsvirksomhet innen fagområdene miljø og våtmarksrestaurering o.a. fagområder som naturlig kan knyttes til denne virksomheten. Selskapet skal videre drive en aktiv informasjons og formidlingsvirksomhet innenfor sine fagområder. Selskapet skal drives på vanlig forretningsmessig basis. Aksjekapitalen er på kroner fordelt med 50% på hver av eierne Nordre og Søndre Land kommuner. Daglig ledelse ble tilsatt høsten Organisasjonen:

3 Eiere: Søndre Land kommune 50% Nordre Land kommune 50% Styreleder: Kjetil Bjørklund Styremedlemmer: Liv Solveig Alfstad Reidar Eriksen Jan Viggo Eidissen Trond Carlson Bjørg Horn Berit Aasen Øystein Aas Varamedlemmer: Hans Christian Enderud Merete Glorvigen Kai Werner Evensen Daglig leder: Olaf Henke (80%) Ansatte: Inga Dansberg (80 %) Geir Høitomt (10%) Evy Åbø Willassen (50%) Tonje Evang Berland (50%) Monica Trondhjem (30%) Det er for tiden 6 ansatte i selskapet med til sammen 3 årsverk. Det kjøpes i tillegg inn betydelige tjenester til ulike prosjekter og aktiviteter. Økonomi: Økonomien i selskapet er god, med en utvikling i driftsinntekter fra i 2008 til mill i Eierkommunene har støttet utviklingen av selskapet med kr årlig i årene , og kr i Det er budsjettert med en omsetning i selskapet på om lag 5 mill årlig for årene 2012 og 13. Strategiplan 2009 DNV AS gjennomførte en omfattende strategiprosess i 2009, som resulterte i en visjon og valg av tre kjerneformål med tilhørende delmål for utviklingen av selskapet. I tillegg ble basisforutsetninger og støttefunksjoner definert. Strategien er bestemmende for hvilke aktiviteter og prosjekter selskapet arbeider med. Visjon: Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS skal øke verdiskaping og kunnskap om økosystemer i våtmark, gjennom balansert naturbruk og ekte opplevelser

4 Kjerneformål 1. Skjøtsel, restaurering og forvaltning Delmål 1: Etablere et institutt/prosjektstab for faglig aktivitet med tilknytta aktører fra forskning/forvaltning/grunneiere Delmål 2: Utvikle metoder for, samt lede og gjennomføre prosjekter og prosesser innen skjøtsel, restaurering og forvaltning i våtmark 2. Formidling 3. Reiseliv Delmål 1: Etablere besøkssenter med utstillinger, film, kafe, butikk, utleie av lokaler, organisering av utendørs aktiviteter Delmål 2: Drive formidling av naturviten gjennom miljøundervisning og informasjonsvirksomhet Delmål 3: Ta i bruk erfaringslære, erfaringselementer, eks. konstruksjoner som øker attraksjonsverdien Delmål 1: utvikle merkevare og produkter, Danne nettverk og holde kurs innen bærekraftig turisme Organisere og legge til rette for booking, guiding, konsulentvirksomhet Aktiviteter: Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter har gjennomført en rekke aktiviteter. Deltakelsen i det nasjonale utviklingsprogrammet «Naturarven som verdiskaper» med hovedprosjektet Økosystem Dokkadelta-Randsfjord-Etna-Dokka-Synnfjell omfatter alle kjerneformål og de viktigste tiltakene i selskapet. Det er etablert en egen styringsgruppe for dette prosjektet bestående av styret i DNV AS og et tilhørende fagråd. Naturarven som verdiskaper omfatter 15 nasjonale hovedprosjekter, og er initiert og finansiert av Miljøverndepartementet og Kommunal og regionaldepartementet. Programmet koordineres av Direktoratet for Naturforvaltning og varer fra Statusrapport for DNV AS gir en oversikt over de viktigste aktivitetene. Her noen stikkord: Prosjektleder hovedprosjekt naturarven som verdiskaper Beverregistrering Elvemusling registrering Restaurering Øktmyr Skjøtsel Bjørnhaugmyr

5 Skjøtsel Solblom Skjøtsel slåttemark Skjøtsel Lomsdalselva Gyteplasser i Dokkaelva Fotodokumentasjon fisk Fotodokumentasjon biologisk mangfold Utarbeidelse av informasjonshefter Utvikling av stedegne frøblandinger slåttemark Overvåking Dokkadelta Den naturlige skolesekken Modellskoler i Land Naturveiledning Temakvelder Utvikling av naturrom Webkamera i våtmark Utstillinger og arrangementer: «Mellom himmel og jord» Erfaringsstoler i Øksosystem Dokkadelta Randsfjord-Etna-Dokka-Synnfjell «Sansenes erfaringsfelt» Ulike symposier på ulike tema Arbeidet med å etablere et våtmarkssenter: Å etablere et våtmarkssenter er en av flere målsettinger for selskapet jfr. strategiarbeidet i Som en del av vurderingene omkring utvikling av et våtmarkssenter i Land gjennomførte Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter høsten 2010 en miniutredning. Erfaringer fra ulike naturinformasjonssentre i Norge viser blandede resultater og flere sentre har hatt økonomiske problemer og det er viktig å benytte erfaringer fra eksisterende sentre på en god måte.

6 Notatet drøfter innledningsvis føringer som er lagt av DNV i vedtekter og organisasjonsplan og gir en kort oversikt over bakgrunnen og de lokale forutsetningene for utviklingen av et våtmarkssenter i regionen. DNV har i utgangspunktet tre virksomhetsområder; Kapittel 3 inneholder en kort vurdering av åtte andre sentre med liknende eller relevant virksomhet. Basert på informasjon fra sentrenes nettsider, bedriftsinformasjon fra proff.no og korte telefonintervjuer med daglig leder for virksomhetene beskrives kort blant annet satsningsområder, omsetning, resultat, antall ansatte og antall besøkende. Tabell unntatt offentlighet ofl. 13 Kapittel 4 inneholder en kort markedsvurdering for virksomhetsområdene. Basert på erfaringene fra andre sentre og lite eksisterende turisttrafikk i Land (sammenlignet med en del andre områder) manes det til en nøktern vurdering av besøket ved et framtidig senter. Tabell unntatt offentlighet ofl. 13 Kap 5 og 6 drøfter sentrale utfordringer i det videre arbeidet med planlegging og presenterer foreløpige og enkle oppstillinger for å vurdere lønnsomhetsmessige forutsetninger og muligheter ved utbygging av et senter etter tre ulike alternativer; lite (15 mill), middels (35 mill) og stort (55 mill). Rentenivå, egenkapital og støtte fra myndigheter avgjør potensialet for lønnsom drift. Det skisseres avslutningsvis et forslag til videre prosess i styre og hos eierne mot en beslutning om og hvordan DNV skal utvikles. Tabell unntatt offentlighet ofl. 13 Oppsummering: Miniutredningen viser mange utfordringer for de ulike sentrene. Mange har slitt med lønnsomheten, og mange har gått konkurs. Det har vist seg å være relativt liten lønnsomhet i besøksdelen av sentre fordi denne delen av aktiviteten krever store investeringer og samtidig har vært et krav for å få nødvendig status (for eksempel som nasjonalparksenter). Det har vist seg lettere å skape arbeidsplasser i fagdelen, og lettere og mer fleksibelt å få tak i lokaler til de faglige aktivitetene. Erfaringene viser allikevel at alle sentre baseres på synergier mellom besøk, formidling/undervisning og faglig aktivitet. Det å finne den rette balansen mellom disse virksomhetsområdene er forskjellen på et vellykket og mislykket senter. Den rådende holdningen i styret for DNV AS er at planene om et «stort senter» (jfr tabellen over)ikke er bærekraftig Nasjonal autoriseringsprosess for våtmarkssentre CEPA*-gruppa leverte høsten 2010 en utredning til DN med forslag til retningslinjer for etablering av autoriserte informasjonssentre. Målet er at sentrene gjennom egen drift og med hjelp av midler fra miljøforvaltningen kan fungere som en offisiell informasjonskanal for bruk og bevaring av våtmarker. I første rekke legger DN opp til at fire-fem sentre fordelt over hele landet autoriseres. Gruppa foreslår minimumskrav og retningslinjer som bør stilles for de første autoriserte våtmarkssentrene i Norge. Utvalgte sentre vil bli prioritert i søknader om etablerings- og driftstilskudd. *CEPA (communication, education, participation, awareness) Det nedenforstående er oppsummert fra CEPA-rapporten, som er vedlagt: Et nasjonalt informasjonssenter om våtmarker; våtmarkssenter skal: Først og fremst informere om våtmarker

7 Dernest om Ramsarkonvensjonen og Ramsarområder. Ha geografisk spredning Representere bredden av våtmarkstyper i hele Norge. Direktoratet for naturforvaltning, som forvaltningsmyndighet: Skal ha overordnet ansvar for slike senter og ha en førende rolle i hvordan tilførte midler skal brukes Mål: Et våtmarkssenter skal informere om våtmarker og Ramsarkonvensjonen = naturfaglig informasjon Et våtmarkssenter skal gi tilbud om naturopplevelser Et våtmarkssenter skal være tilgjengelig for mange Målgrupper: Hovedmålgruppene er lokalbefolkning og skoleelever. Men det kan gjerne jobbes mot andre aktuelle grupper, som for eksempel fugleinteresserte For å kunne oppnå status som et autorisert våtmarkssenter er det foreslått en rekke krav til drift og bygning/lokaler. Disse er opplistet under. Krav til drift: Det skal være minst en fast ansatt, fortrinnsvis på heltid, som har kompetanse til å formidle om våtmarker. Å arbeide med våtmarksformidling skal være en prioritert del av arbeidsbeskrivelsen Senteret skal ha åpent til faste tider, men åpningstidene kan variere etter sesongen. Lokalbefolkningen skal tilbys naturopplevelser og aktivitetsdager ute i en våtmark. Senteret skal aktivt gå ut med tilbud til barnehager og skoler på ulike nivå. Merkedager skal markeres, for eksempel verdens våtmarksdag Senteret skal ha et eget nettsted, eventuelt en nettside med grunnleggende informasjon om drift og åpningstider Ansatte og ansvarlige ved senteret skal delta på kurs og nasjonale nettverkssamlinger arrangert av DN Krav til bygning/lokaler: Våtmarkssenteret kan integreres i allerede eksisterende naturinformasjonssentre Eventuelt kan det fremstå som et selvstendig naturinformasjonssenter med eget bygg, eller med klart adskilte lokaler hvis senteret er en del av en etablert bygg, for eksempel museum, kulturhus, næringshage osv. Bygget skal være tilgjengelig for mange og ligge i tilknytning til et befolkningssenter eller turistveg med stor ferdsel Senteret skal ha en permanent utstilling med informasjon om våtmark generelt, men også fremheve lokale områder og verdier Ramsar og informasjon om Ramsarområder skal være en del av utstillingen, selv om senteret ikke ligger i umiddelbar nærhet til et Ramsarområde Det må også legges til rette for naturopplevelser utenom ordinær åpningstid, for eksempel i form av en natursti i nærområdet, turtips, eller andre tilbud som ikke krever personell

8 Senteret skal følge den sentrale grafiske profilen som vil bli utformet av DN Hva slags støtte kan forventes fra Staten (MD) til sertifisert senter? Etablering/Investeringer: Snitt 3 mill. Drift: årlig tilskudd på nivå med nasjonalparksentrene, om lag kr I tillegg mulighet for tilskudd til utstillinger, arrangementer o.l. etter søknad Oppsummering av ståsted i forhold til sertifiseringsprosessen: DNV AS har ingen betydelige «konkurrenter» på Indre Østlandet, og er i posisjon til å oppfylle kravene på en god måte. De fleste kravene er allerede oppfylt. Å få status som våtmarkssenter vil gi økonomiske tilskudd som er viktig framover. Det er imidlertid behov for bedre og mer hensiktsmessige lokaler, først og fremst i forhold til å løse oppgaver knyttet til besøk/formidling og arrangementer. Lokalisering: Den opprinnelige planen var å lokalisere et våtmarkssenter i et nybygd senter på egnet tomt på Odnes nær Dokkadeltaet. Ulike alternativer har vært vurdert uten at dette har gitt resultat. Også Søndre Land kommune har vært oppfordret til å finne egnede lokaliteter. DNV AS leier i dag kontorer i Næringshagen på Dokka, og forsamlingshuset Fjordheim i Våten for formidlingsformål, og leier også ulike lokaler for arrangementer og utstillinger etter behov, bl.a på Lands Museum. Slik styret oppfatter det, synes det vanskelig å realisere en god løsning på Odnes på kort sikt. Etter vedtak i styret i DNV AS og kommunene er det høsten 2011 gjennomført forhandlinger om kjøp av Skrankefoss i Søndre Land og gjennomført en mulighetsstudie for bruk av Skrankefoss til utstillings og arrangementsformål. Veien videre: Det skal gjennomføres mange aktiviteter i selskapet i 2012 og 2013, og det er mål om å søke autorisasjon som nasjonalt våtmarkssenter. Lokalitet, omfang og innhold i et våtmarkssenter skal utredes videre og det skal arbeides med inntektsgrunnlaget for DNV AS i årene som kommer, bl.a gjennom forretningsplanarbeidet. Det er imidlertid behov for tilgang på lokaler for arrangementer og utstillinger de kommende årene for å oppfylle kravene som miljøvernmyndighetene har satt. Kommunene inviteres til å foreta følgende avklaringer: 1. Å avklare det økonomiske ambisjonsnivå for et våtmarkssenter i Land gjennom i første omgang å avklare eierkommunenes bidrag til egenkapital for å utvikle et RAMSAR våtmarkssenter. 2. Å avklare spørsmålet om hvor senteret skal være de kommende årene. Det er vesentlig å få avklart disse spørsmålene for at DNV AS skal kunne arbeide videre med senterutviklingen og for at senteret skal kunne oppnå ønsket nasjonal og internasjonal status. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: Saken legges fram uten innstilling.

9 NORDRE LAND KOMMUNE, den 20. desember 2011 Jarle Snekkestad rådmann