R E ISE M Å LSPR OSJE K T E T U V D A L Versjon Utarbeidet av prosjektleder Kjetil Heitmann

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "R E ISE M Å LSPR OSJE K T E T U V D A L 2015. Versjon 27.04.2007. Utarbeidet av prosjektleder Kjetil Heitmann"

Transkript

1 V URD E RIN G E R O G A NB E F A L IN G E R F R A R E ISE M Å LSPR OSJE K T E T U V D A L 2015 Versjon Utarbeidet av prosjektleder Kjetil Heitmann Etter sluttbehandling i allmøte og i styringsgruppa for Uvdal

2 Innhold: Sammendrag. 1. Innledning. 2. Utviklingsprosjektet Uvdal Sammendrag fra forstudiet. 4. Målsettinger 4.1 Overordnet mål. 4.2 Visjon. 4.3 Arbeidsmål. 5. Hva skal Uvdal som reisemål være? 5.1 Identitets- og kommunikasjonsplattform - kommunikasjonsplattform 5.2 Geoturisme som arbeidsmetode 6. Vegvalg for markedsføring av Uvdal. 6.1 Markedsvurderinger 6.2 Logo og designprogram. Profilhåndbok. 6.3 Valg av reisemønstre og prisstrategi 6.4 Markedsføring av Uvdal - markedsplan 6.5 Nettpresentasjon av Uvdal 6.6 Markedsføring av bedriftene 6.7 Pakking booking - salg 7. Utvikling av alpintilbudet, skiløyper og stier. 7.1 Kombinasjonsproduktet vinter: ski - alpin 7.2 Utvikling av alpintilbudet 7.3 Sammenbinding av alpinsentrene 7.4 Utvikling av skiløyper 7.5 Utvikling av stier 8. Utvikling av øvrig aktivitetstilbud. 9. Utvikling av senger og service. Beliggenhet og omfang 9.1 Utvikling av sengekapasitet 9.2 Utvikling av servicetilbud 9.3 Lokalisering av varme senger og service 9.4 Tiltak for utvikling av senger og service 10. Organisering og finansiering av felles goder. 7.1 Prospekt for Reisemål Uvdal BA 7.2 Vedtekter for Reisemål Uvdal BA 7.3 Avtale om økonomisk bidrag til felles goder 7.4 Skisse til økonomiplan for Reisemål Uvdal 11. Arealbehov og miljøhensyn for utvikling av Uvdal som reisemål Reiselivets arealbehov 11.2 Miljøhensyn 11.3 Grunneiersamarbeid 12. Økonomiske vurderinger av reiseliv i Uvdal 13. Kritiske faktorer for en ønsket utvikling. 14. Oppfølging av Uvdal Oversikt over anbefalte tiltak 14.2 Prioriteringsliste for oppfølgende tiltak Forslag til oppfølging fra offentlige myndigheter. VEDLEGG 1. Uvdal 2015, Identitets- og kulturplattform Kommunikasjonsmodell (4Aces) 2. Kommunikasjonsstrategi for Uvdal (Onestop) 3. Profilhåndbok (Onestop) 4. Forslag til markedsplan for Uvdal (Onestop) 2

3 1. Innledning Reisemålsprosjektet Uvdal 2015 legger med dette fram analyser og anbefalinger for den videre utvikling av Uvdal som reisemål. Uvdal har opplevd oppturer og nedturer som reisemål de siste 20 årene, og har aldri helt klart å sette seg på kartet som et reisemål å regne med. Uvdal har imidlertid svært gode naturgitte- og kulturelle ressurser å bygge på, reiseavstanden til de store markedene er konkurransedyktig og området rundt Uvdal har mange gode aktivitetstilbud å b på. De tyngste investeringene for å kunne lykkes er gjort med Uvdal Alpinsenter og det nye Servicebygget i Alpinsenteret. Med denne rapporten håper styringsgruppa for Uvdal 2015 at vi klarer å peke på de viktigste utfordringene som må løses først, og at vi skal klare å bygge et samarbeid lokalt som gjør at Uvdal endelig kan lykkes som et helårig og attraktivt reisemål. Uvdal 2015 har vært planleggingsprosjektet som har bygd på utredningene i forstudiet. Det er først nå at selve jobben begynner, når vi skal ta fatt på hovedprosjektet. Vi ønsker Uvdal som reisemål og alle som er direkte og indirekte berørt av reiselivet lykke til videre! Uvdal, mars 2007 Bente Roer Svein Bjønno Reiersen Geir Prestegården Uvdal Skisport Fjellsnaret Uvdal Trelast/Uvdal Utvikling Nils Vøllo Aud Åshild Bjørnsrud Vilhelm Håvardsrud Uvdal Resort Knut Heiberg Jan Birger Nymoen Oddbjørn Fønnebø Øyvind Landsgård Prosjektansvarlig Kjetil Heitmann prosjektleder 3

4 2. Utviklingsprosjektet Uvdal 2015 Det tok to år fra forstudiet ble avsluttet til Uvdal 2015 ble startet opp. En årsak var uklare ansvarsforhold i overgangsfasen. Prosjekt Uvdal 2015 tilsvarer et masterplanarbeid, men er forsøkt lagt opp mer handlingsrettet enn de tradisjonelle masterplanene. Uvdal 2015 er i utgangspunktet lagt opp med 6 hovedaktiviteter (HA); HA 1: Utvikling av alpin- og langrennstilbudet HA 2: Utvikling av sommeraktiviteter og øvrige vinteraktiviteter (med og uten ski) HA 3: Utvikling av varme og kalde senger, servicetilbud og sentrumsutvikling. Lokalisering og dimensjonering HA 4: Avklare og utvikle Uvdals identitet/profil (utvikle kulturprofil og innhold i kulturprofil) HA 5: Organisering og finansiering av felles goder HA 6: Avklare arealinteresser for reiselivsutvikling; areal for friluftsliv/skiløyper, alpin, utbygging, service, transport/veg, miljø (bl.a. forhold til villrein) I tillegg er det utført en innledende avklaring, HA0: Avklare overordnet konsept for Uvdal som helårig reisemål. Det ble også lagt inn en ekstra hovedaktivitet, HA7: Fysisk infrastruktur, som har vært nedprioritert underveis. Uvdal 2015 har vært gjennomført som et prosjekt med Nore og Uvdal Næringspark som basisorganisasjon med ansvar for kontrakter for gjennomføring, regnskap og sekretariat. Prosjektet startet opp i juni 2005 og avsluttes i mars 2007, tre måneder på overtid i forhold til opprinnelig framdriftsplan. 50 bedrifter som deltar i Uvdal 2015 har vært prosjektets eiere. Prosjektets Allmøter der alle deltakerne har vært invitert har vært prosjektets øverste organ. Allmøtet valgte styringsgruppe. Styringsgruppa har vært sammensatt av ni representanter fra næringslivet. I tillegg har leder for utviklingsavdelingen i Nore og Uvdal kommune og en representant for Innovasjon Norge møtt som observatør i styringsgruppa. Prosjektutvikling Numedal ved Bente Næverdal var prosjektleder for HA1, HA4 og HA6 fra oppstart av Uvdal 2015 fra juni 2005 til oktober 2006, da hun så seg nødt til å trekke seg fra prosjektet. Naturforvalter Kjetil Heitmann var prosjektleder for HA2, HA3 og HA5 i hele prosjektperioden og HA1, HA4 og HA6 fra oktober 2006 til mars 2007, i tillegg til å koordinere alle prosjektets hovedaktiviteter. Uvdal 2015 munner ut i en rapport med anbefalinger for oppfølgende tiltak. I prosjektets avsluttende faser har det vært prioritert å danne grunnlag for en organisasjon som kan videreføre de anbefalte fellestiltakene for Uvdal som reisemål. I samarbeid med Prosjekt Næringsutviklingsselskap er det anbefalt et felles selskap som får i ansvar å videreføre tiltakene. 4

5 3. Sammendrag fra forstudiet. Denne forstudien er første fase i reisemålsutviklingsprosessen, der formålet er å gi en vurdering av situasjonen for reisemålet i dag og muligheten for en lønnsom næringsutvikling i fremtiden. Dette gjelder forhold knyttet til utviklingen av skiproduktet, aktivitets- og opplevelsestilbudet, markedsmessig posisjonering på sommer, vinter og i lavsesonger samt forholdet knyttet til kommunal planlegging og aktørsamarbeid på utviklingssiden (fra grunneiere til næringsaktører). Forstudien har vært gjennomført i perioden januar-mai Oppdragsgiver har vært aktørene som står bak Styringsgruppen (SG). I denne rapporten brukes konsekvent betegnelsen Uvdal på området som inngår i forstudien. Med dette mener vi i denne sammenheng området mellom Imingfjell Øvre Uvdal Dagali. Kapittel 2 Status for Uvdal som reisemål Alpint og langrenn Det har i løpet av de 1o siste årene skjedd en stor utvikling på norske vintersportdestinasjoner. De 11 største skisentrene i Norge doblet omsetningen (i løpende kroner) i perioden 1991/92 til 2001/02. Utviklingen går i retning av større divisjonsforskjell mellom anleggene, der vi får en -6 destinasjoner. 3 av de 5 største skianleggene i Norge, målt i omsetning, ligger i Buskerud. Konkurransen til de to aktive skisentrene i Øvre Uvdal er derfor hard. 90-tallet var en turbulent periode for (særlig) Uvdal Alpinsenter, men driften er nå stabil og omsetningen har økt fra kr i 98/99 sesongen til 2,5 mill.kr i foregående sesong. Omsetningen til Dagali Skisenter har også økt i denne perioden. Status for Uvdals konkurranseposisjon som vintersportdestinasjon er som følger: Uvdal Alpinsenter er på 21. plass på rangeringen av heiskapasitet Uvdal Alpinsenters heiskapasitetsuntyttelse er svak (0,6 mill.kr per kapasitetsutnyttelse gjennomsnittet for de 10 største anleggene er 2,4 mill.kr) Uvdals to skisentre har relativt få nedfarter sammenlignet med de 10 beste anleggene. Dette påvirker ukesopphold (ukesgjester stiller økende krav til variasjon) Uvdal Alpinsenter har imidlertid den 7. beste fallhøyden i norske alpinanlegg Øvre Uvdals langrennsnett er på nivå med Nesbyen og Hovden dvs. blant de 15 beste i landet (målt i oppkjørte km). 1 Overnatting Uvdal har ca 700 kommersielle senger og ca senger i private hytter i hele kommunen (forutsatt 6 senger i 3354 hytter i kommunen). Overnattingskapasiteten i Uvdal er spesiell sammenlignet med andre områder. For det første er det flere kommersielle fullservice- enn selvstellsenger i området, og det er bare Geilo i vårt utvalg som har den samme fordelingen (markedet etterspør i økende grad selvstellssenger). Ser vi på forholdet mellom varme (kommersielle) og kalde (private) senger, så har Nore og Uvdal veldig liten andel varme senger. Dette påvirker næringsgrunnlaget for reiselivsnæringen og overrislingsnæringene. Ser vi på utviklingen på de registreringspliktige overnattingsbedriftene i kommunen, viser spesialkjøringer av hotellstatistikken til SSB (omfatter ikke camping, hyttegrender og Norske Vandrehjem) en økning på gjestedøgn på 36,6% i perioden Trafikken (målt i gjestedøgn) har imidlertid stått stille siden Inndelt i formål utgjør ferie- og fritidstrafikken hele 90% av gjestedøgnene. Gjestedøgnene er forholdsvis likt fordelt på sommer- og vintersesong, og dette gir et godt grunnlag for helårsturisme i området. Ser vi på nasjonalitet, er nordmenn den desidert viktigste målgruppen med 76% av gjestedøgnene. Danmark er det viktigste utenlandsmarkedet med 63% av de utenlandske gjestedøgnene. Kapasitetsutnyttelsen på rom har økt i perioden , 1 I Nore og Uvdal kommune er det definert 9 løypeområder med en samlet løypelengde på ca 370km. 5

6 men er fortsatt veldig lav; med 26% på årsbasis er det omtrent halvparten av det gjennomsnittlige belegget på landsbasis. Trafikken på sommeren domineres av rundreisende, med innslag av baseferierende og resortgjester. Både sommer som vinter er familier den viktigste målgruppen. Kapittel 3 Innledende vurdering av Uvdal som reisemål, foretatt av SE Group Inc. Bruce Erickson fra SE Group Inc. befarte området sammen med Ove Gjesdal fra Mimir as helgen 1-2 mars SE Group konkluderer med at det er et godt potensial for å videreutvikle alpinproduktet, bygge flere hytter/leiligheter, og øke attraksjonskraften i markedet. En bevisst målgruppeorientering med tanke på pris og kvalitet er nødvendig. Mer detaljert planlegging er nødvendig i Uvdal Alpinsenter og de omliggende områdene for å sikre tilstrekkelige fasiliteter, muligheter for utvidelser, utvikle blå og grønne nedfarter og forbedre situasjonen med å tvinge alle skikjørerne ned den ene blå nedfarten for å komme til baseområdet. Planlegging er også nødvendig for golfbanen og videre hyttebygging. En SWOT vurdering (sterke og svake sider, muligheter og trusler) av Uvdal som vintersportsdestinasjon er nærmere beskrevet i dette kapitlet. Kapittel 4 Oppsummerende SWOT analalyse I kapittel 4 har vi oppsummert de sterke og svake sidene ved Uvdal som reisemål, samt de muligheter og trusler som området står overfor. Kapittel 5 Markedstrender I dette kapitlet beskriver vi trender både internasjonalt og nasjonalt. Uvdals ressursgrunnlag og aktiviteter passer godt inn i de overordnede trendene. Konkurransen om gjestene både internasjonalt og nasjonalt blir imidlertid bare økende, og dette stiller krav til markedsbearbeiding og produktutvikling/tydeliggjøring. Både klassiske naturaktiviteter som vandring og mer moderne aktiviteter som sykling er i sterk framgang, også nasjonalt. Disse aktivitetene, samt flere aktiviteter, -trenden. Norges Turistråd har i sin nye merkevaresatsing definert tre hovedsegmenter for bearbeiding: Dette går igjen også nasjonalt, men av de 7 definerte segmentene på hjemmemarkedet er særlig følgende aktuelle for Uvdal: Segment 2: Kulturell utforsking (20%) Segment 4: Aktiviteter og utfordringer i naturen (14%) Segment 6: I harmoni med naturen og lokal kultur (14%) Etterspørselen etter private hytter på vintersportdestinasjoner har økt kraftig det siste 10 året; mer enn av fritidshus i Norge har kommet i denne perioden. Dette har ført til en stor. Særlig dyre hytter er vanskelig omsettelig og vår vurdering er at det er viktig å tilby hytter i lavere og middels prissjikt i årene som kommer, der det fokuseres på både alpinmuligheter, preparerte langrennsløyper og vandremuligheter. Kapittel 6 Visjon, mål og strategi Markedsposisjon vinter I konkurransen om vintergjestene blir det stadig viktigere å befeste en posisjon for noen målgrupper og systematsik utvikle reisemålet i forhold til hva som er viktigst for nettopp disse målgruppene. Uvdals - kategorien ligger Beitostølen, Rauland, Hovden, Lifjell, Gosfjellet, og også noen av de største destinasjonene (målt i alpinkapasitet) som Hafjell og Geilo. Ved hjelp av et posisjonskart har Styringsgruppen gjort innledende vurderinger av hvilken posisjon Uvdal skal ta i markedet: Uvdal har en posisjon blant barnefamilier som må videreutvikles (Barnefamiliens paradis). Uvdal, og anført av Uvdal Alpinsenter, appelerer også til de som har ferdigheter, de som er entusiastiske i forhold til ski, fjell og friluftsliv. 6

7 Uvdal må appellere til de over som er ro og fred i vakre omgivelder som en del av vinter- og sommerproduktet de søker. Markedsposisjon sommer Sommerturismen er mye mer kompleks enn vinterturismen. Den innheholder mange andre reisemål, ferieformer og reisemotiv enn vinteren som er konsenertert rundt temaet ski og snø. Uvdals beliggenhet ved foten til (nasjonalparken) Hardangervidda nasjonalpark, samt de øvrige ressursene, gjør at området er godt egnet også for sommerturisme. Naturnære opplevelser i ulike former og rekreasjon er det som preger posisjonen (som) Uvdal ønsker å ta på sommeren: Uvdal har et natur- og kulturlandskap som er egnet for klassiske friluftsaktiviteter (som vandring og fiske) og mer moderne former for friluftsliv (særlig sykkel, men også kano, golf, riding). Barnefamiliens paradis er også den dominerende posisjonen på sommeren. Visjon Styringsgruppen har lagt følgende visjon til grunn på dette planstadiet: Uvdal skal være et attraktivt og foretrukket helårig reisemål for barnefamilier som søker klassiske naturaktiviteter, både på egen hånd og tilrettelagt (opplæring/organisert). Reiselivsnæringen skal skape attraktive arbeidsplasser slik at dyktige medarbeidere blir værende i kommunen. Strategi vinter Hovedstrategi: Videreutvikling av attraktiviteten i produktet med fokus på fortrinnene knyttet til kombiproduktet og barnefamilier. Det er viktig å oppnå en forutsigbarhet i produksjonen av vinteropplevelser. Alpinmessig er det viktig å øke variasjonen, herunder mer grønn, blå og rød skikjøring 2, og langrennsmessig øke variasjon og regularitet. Det er også viktig å legge til rette for skileik og andre aktiviteter for barn. Strategi sommer Hovedstrategi: Utvikle sommerproduktet gjennom tilrettelegging av klassiske og moderne fjellrekreasjonsaktiviteter som tydeliggjøres utad gjennom spissprodukt(er). Strategi overnatting og resortutvikling Utviklingen av attraksjonskraften til Uvdal er svært viktig. Styingsgruppa foreslår at all kommersiell tilrettelegging skal hovedsaklig foregå i området Imingfjell Øvre Uvdal Dagali. Nye overnattingsanlegg, og fortrinnsvis alpinattraktive og selvstellsanlegg, bør komme i dette området. I tillegg må kvaliteten og service forbedres på eksisterende anlegg. For å lykkes med tilretteleggingen av aktivitetene og opplevelsene som er skissert her i rapporten, der mange kan defineres som fellesgoder, er det viktig å få på plass gode modeller for finansiering og drifting av disse. Det er også viktig å få til et sterkere fellesapparat for markedsføring generelt for området. Kapittel 7 Avklaringer ift. videre prosess En enstemmig Styringsgruppe har gått inn for å videreføre reisemålsutviklings-prosessen. Den neste fasen er forprosjekt eller rammeverk/masterplan, se figur 7.1. Utgangspunktet er at en Masterplanprosess skal omfatte områdene innenfor Imingfjell Øvre Uvdal Dagali. Det er utover dette ikke gitt føringer for bestemte løsninger innenfor dette området i forstudien. Den videre prosessen bør organiseres med en Styringsgruppe og Referansegruppe med relevante aktører for alle områdene. Det er Styringsgruppen for denne forstudien som har ansvaret med å ta reisemålsutviklingsprosessen over i neste fase. Noen viktige føringer til masterplanarbeidet er som følger: Tilgangen til rekreasjonsarealer som Hardangervidda, vann, skiløyper, og skibakker Fravær/minimalisering av møtene mellom harde og myke trafikanter Langsiktig forutsigbarhet i rammebetingelsene Dimensjonering av løsninger Prioritering, organisering og finansiering av fellesgoder. 2 Nedfarter i norske alpinanlegg har farge iht. hellingsgrad i terrenget (vanskelighetsgrad). Grønn er det letteste terrenget å kjøre i, deretter kommer blåe nedfarter, røde og til slutt de sorte, som er de mest krevende. 7

8 4. Målsettinger 4.1 Overordnet mål. Overordnet målsetting for Uvdal som reisemål fram til 2015: edrifter 4.2 Visjon. Beskrivelse av Uvdal som reisemål i Uvdal er innarbeidet som en etterspurt og særpreget helårig fjelldestinasjon med et oppegående og lønnsomt næringsliv og mange nyskapende bedrifter. Satsingen på naturopplevelser og geoturisme har vært vellykket for å finne en posisjon som skiller Uvdal fra de andre fjelldestinasjonene i Sør-Norge. Nær sagt alle bedrifter har funnet sin nisje som bygger på lokale forutsetninger, og som til sammen gjør Uvdal unikt som reisemål. Uvdal kar klart den vanskelige balansen mellom det å ha blitt et større reisemål, samtidig som en har klart å bevare og til og med utviklet sin identitet. Uvdal har blitt et attraktivt reisemål for den økende mengden av reisevante og betalingsvillige turister som søker ekte opplevelser. Vinterproduktet bygger på kombinasjonen av langrenn og alpin. Uvdal har bygd ut et variert alpintilbud som er blant de beste i landet og kan tilby både krevende bakker med stor fallhøyde, mange grønne og blå nedfarter for mindre trenede alpinister og et variert skileiktilbud for barn. Alle heisene og nedfartene er bundet sammen slik at en ta seg fram på ski i hele anlegget, og mellom alpinbakkene og boområdene. Alpinsenteret har opparbeidet seg god økonomi etter en trang oppbyggingsperiode. Skiløypenettet er variert og tilpasset brukernes behov gjennom ulike deler av vinteren. I barmarksesongen kan Uvdal skilte med et stort og mangfoldig aktivitetstilbud som bygger på aktiviteter i natur og kulturopplevelser. Tilbudet omfatter både organiserte opplevelsespakker og mange frie opplevelser som et utbygd nett av gode fotturer. Mange av opplevelsespakkene har vakt oppsikt utover landets grenser, og Danmark har blitt et viktig marked i samarbeid med fergeselskapene. Sammen med Langedrag er det utviklet attraktive pakketilbud for barnefamilier. Reisemål Uvdal klarte sammen med Nore og Uvdal kommune å etablere en god og rettferdig ordning for å finansiere næringslivets fellesgoder. Denne ordningen har vært avgjørende for å utvikle Uvdal som reisemål. Uvdal har også klart å innarbeide seg som reisemål gjennom bevisst prioritering av markedsinnsatsen. Oppslutningen om områdemarkedsføringen har blitt svært bra etter at de aller fleste bedriftene innså at de selv ville dra fordeler av økt trafikk til Uvdal. I hele Uvdal er det ca kommersielle (varme) senger som tilbys for utleie, i tillegg til en rekke private hytter og leiligheter. De varme sengene ligger dels i de tradisjonelle overnattingsbedriftene som har gjennomgått en betydelig utvikling. De fleste varme sengene ligger i et av de to sentrene som har vokst fram ved alpinbakkene. Uvdal alpinsenter har blitt barnas senter 8

9 på grunn av det populære badelandet som ble etablert sammen med andre barnevennlige tilbud. Senteret oppe i lia på solsiden har i større grad blitt de voksnes senter, med flere utesteder for et voksent publikum. Belegget på de varme sengene har økt betraktelig og ligger nå godt over landsgjennomsnittet. Besøkssenteret ved innkjøringen til Øvre Uvdal har blitt det sentrale serviceknutepunktet for alle som kommer til området. I senteret får besøkende all den informasjon og service som de trenger for oppholdet i Uvdal. Foruten dagligvarer, salg og utleie av aktivitetsutstyr og lokale souvenirer og håndverk får gjester også utlevert nøkler til hyttene sin her. Servicesenteret koordinerer det meste av hytteservice i området med vask og vedlikehold, klargjøring av utleiehytter og også påfyll av dagligvarer like i kjøleskapet for de som ønsker det. Senteret har etablert et samarbeid med handelsnæringen på Rødberg som sender varer med den lokale turistruta som går jevnlig mellom Rødberg og Dagali. Besøkssenteret klarer også å fange opp gjennomreisende turister slik at de stopper et par dager ekstra. Det foregår en jevn utbygging av private hytter i Øvre Uvdal. Utbyggingen er samlet til noen utvalgte områder med fordelingsløsninger mellom grunneierne. Hyttene som i all hovedsak bygges av lokale firmaer og som er utstyrt med framtidsrettede løsninger går til høye priser. Uvdal grunneierlag er blitt et viktig bindeledd mellom alle grunneierne, næringslivet, kommunen og også hytteeierforeningene. Grunneierlaget samordner avtaler om bruk av grunn til skiløyper, turstier og kommersielle naturopplevelser og har en rolle i fordelingen av inntekter mellom eiendommene. Grunneierlaget er også en aktiv part i arbeidet med tilrettelegging for fiske og utvikling av utmarksbaserte opplevelser. Uvdal har arbeidet bevisst med å ivareta hensyn til natur, miljø og landskap. All utbygging er tilpasset landskapet på en smakfull måte, og lokale byggetradisjoner er videreutviklet til spennende og framtidsrettede løsninger. Uvdal er også en av de få fjelldestinasjonene der en kan oppleve villrein i nærområdet. I hele kommunen er folketallsutviklingen snudd, dette gjelder særlig i Uvdal. Ungdommen vender tilbake etter endt utdanning og flere familier har flyttet til Uvdal på grunn av kvalitetene som er markedsført for Uvdal. Reisemålsutviklingen har skapt en økt bevissthet og stolthet blant lokalbefolkningen over de lokale kulturtradisjonene, lokalhistorien og naturområdene. 4.3 A rbeidsmål. Konkrete arbeidsmål fram til 2015: (fastsettes i samråd med berørte bedrifter) Etablere selskap for ivaretakelse av felles goder: Juni 2007 Årlig omsetningsøkning i alpinsentrene : 30% Uvdal innarbeidet som kjent og særpreget reisemål: 2010 Lønnsom helsesong drift av alpinsentrene: 2010 Utvikling av kommersielle gjestesenger: 2010: 1.600; 2015:

10 5. Hva skal Uvdal som reisemål være? 5.1 Identitets- og kommunikasjonsplattform kommunikasjonsmodell Innledningsvis i Uvdal 2015 ble det i løpet av en todagers arbeidssamling arbeidet for å avklare hva Uvdal som reisemål skal være. Arbeidet ble ledet av Per Hæhre, 4aces, og er oppsummert i rapporten Identitets- og kulturplattform Kommunikas Arbeidet ble lagt fram i allmøte og lagt til grunn for det videre arbeidet med Uvdal Rapporten ligger vedlagt. 5.2 Geoturisme som arbeidsmetode. egenart - miljø, kultur, estetikk, kulturarv - og som kommer lokalsamfunnet til gode. Geoturisme er en definert arbeidsmetodikk og utviklingsretning, og ikke et markedsføringsbegrep. Arbeidsmetodikken som ligger i geoturisme passer svært godt i forhold til den identitet som Uvdal ønsker å skape i hht. Identitets- og kommunikasjonsplattformen og i hht. valgt profil med tilhørende kommunikasjonsstrategi. Innovasjon Norge har forpliktet seg til å arbeide med geoturisme, og geoturisme er også i tråd med deler av Nærings- og handelsdepartementets handlingsplan for reiselivsnæringene der det bl.a. står: "Begrepet geoturisme brukes om helheten i destinasjonen, alt som gjør stedet unikt, så som flora og fauna, historie, vakre landskaper, tradisjonell arkitektur, lokal kultur og mat." Satsing på geoturisme innebærer bl.a. at en ønsker å satse på identitet og særpreg, og å gi et mindre antall gjester en bedre og mer personlig opplevelse enn å tilby masseturisme med lite personlig service og lave priser. Kvalitet og fortjeneste framheves framfor kvantitet. Det er definert en fire trinns utviklingsretning for å bli et reisemål som ønsker å bli et geoturisme-reisemål: Skritt 1: Definere stedets verdier Skritt 2: Vedlikeholde verdiene Skritt 3: Utvikle verdiene Skritt 4: Markedsføre verdiene En bevisst satsing på geoturisme i Uvdal vil innebære økt vektlegging av hensyn til natur- og kulturlandskap, byggeskikk, natur og miljø (eksempelvis villrein). Tilbudet som møter turisten må bygges opp rundt gode opplevelser basert på natur og kultur, og satsingen vil stille store krav til servicegrad overfor gjestene. Målet skal være at Uvdal oppnår en klar profil i markedet som gjør at bevisste gjester ønsker å komme til området og legge igjen flere kroner for å oppleve tilbudene som er spesielle for Uvdal. Resultatet skal være økt lønnsomhet i reiselivsbransjen og økt sysselsetting. Uvdal vil utvikle seg som et geoturisme-reisemål og ønsker å gjennomføre et eget arbeid for å utvikle destinasjonen etter anbefalingene for geoturisme. 10

11 6. Vegvalg for markedsføring av Uvdal 6.1 Markedsvurderinger. Reklamebyrået Onestop, Kongsberg, ble engasjert av Uvdal 2015 til å utarbeide grafisk profil og logo for Uvdal som reisemål. Som grunnlag for logo og designprogram utarbeidet Onestop en kommunikasjonsstrategi for Uvdal 2015, og som ble behandlet i Allmøte Kommunikasjonsstrategien ligger vedlagt. 6.2 Logo og designprogram. Profilhåndbok. Logo og designprogram er utarbeidet gjennom Uvdal 2015 og framgår av profilhåndboken (vedlagt). Rettighetene til bruk av logo og designprogram overføres fra prosjekt Uvdal 2015 til det nye selskapet som skal ivareta fellesoppgavene. Medlemmer i det nye selskapet vil følgelig få rett til å bruke logo og designprogram også for sin markedsføring. 6.3 Valg av reisemønstre og prisstrategi Vinterstid vil Uvdal selges som et selvstendig reisemål basert på resortferie, det vil si at gjesten i all hovedsak oppholder seg på reisemålet under ferien men kanskje tar en dagstur til Rødberg, Langedrag eller til Geilo. Uvdal må derfor i vintersesongen kunne tilby et produkt som er så interessant og variert at det holder gjestene engasjert i en hel uke. Gjesten bestiller opphold på forhånd. I sommersesongen er reisemønsteret noe annerledes. Spesielt for utlendinger på første gangs ferie i Norge er rundreise en dominerende ferieform. Deler av ferien er planlagt på forhånd, men det er gjerne rom for endringer i ferieopplegget underveis. For rundreise må markedsføringen legges opp i samarbeid med andre reisemål som kan inngå i den samme rundreisen. Sommerstid er også baseferie en viktig ferieform, der gjesten leier husvære for en uke men drar på kortere og lengre utflukter fra basen. For baseferie bør alle tilbud som kan oppleves på dagsturer ut fra basen tas med i markedsføringen. Kortere temaferier fungerer gjerne som resortferie der det er aktiviteten eller opplevelsen som initierer reisen med overnatting og andre tilleggsprodukter. Her er det opplevelsen som må stå i sentrum og markedsføringen rettes mot de valgte målgruppene. Pakking av gode opplevelser vil styrke fortjenesten! 11

12 6.4 Markedsføring av Uvdal - markedsplan Det nye selskapet må utarbeide en plan for markedsføringstiltak som skal sette Uvdal på dagsorden og skape grunnlag for markedsføring av tilbudet til den enkelte virksomhet. Markedsplanen må både være langsiktig og strategisk, men også ha et kortsiktig (årlig) tiltaksprogram for både vinter og sommer og som henger sammen med et budsjett for gjennomføring. Markedsplanen må inneholde tiltak innen bruk av internett og nettportal for Uvdal, brosjyrer, PR og mediaomtale, messedeltakelse, annonsering, direkte markedsføring og bruk av skilt, flagg og lignende. Onestop har utarbeidet forslag til markedsplan for Uvdal (vedlagt). Grunnlaget for markedsplanen ligger i: 1. Identitets- og kommunikasjonsplattform 2. Kommunikasjonsstrategi med logo og designprogram 3. Valg av målgrupper 4. Valg av reisemønstre 5. Valg av prisstrategi Markedsplanen må gjenspeile summen av den enkelte virksomhets tilbud og behov for markedsføring. Markedsplanen foreslås utarbeidet av et eget markedsråd som bygger sitt arbeid på bransjeerfaringer, eventuelt supplert med innleid spisskompetanse. Vinterstid vil Uvdal stå fram som en selvstendig destinasjon. Følgelig må også Uvdal markedsføres som et selvstendig reisemål. Sommerstid vil Uvdal i større grad være avhengig av å samarbeide med andre områder for å få fram aktuelle dagsturmål fra Uvdal og for å inngå i aktuelle reiseruter som turister kan velge for å kjøre gjennom Uvdal. Markedsplanen må også ha en strategi for å utarbeide ferdige aktivitets- og opplevelsespakker som kan tilbys og selges ferdig til en pris. Det nye selskapet bør ikke selv selge pakkene, men bidra til å utarbeide pakkene. Utarbeiding av markedsplan for Uvdal har høyeste prioritet i et nytt selskap. 6.5 Nettpresentasjon av Uvdal. Gjennom Uvdal 2015 er nettsidene utviklet i tråd med vedtatt designprogram. Ved avslutning av Uvdal 2015 er det lagt et grunnlag for videre utvikling av nettsidene. Det gjenstår mye arbeid med å utvikle sidene med bedre innhold, bilder og kartpresentasjoner og linker til bedriftenes tilbud. Det er forutsatt utarbeidet en sommerversjon ved siden av vinterversjonen. Sidene forutsettes også oversatt til engelsk eventuelt også tysk. Videre utvikling av nettsidene har høyeste prioritet da stadig flere turister benytter internett som sin primære kilde for reiseinformasjon. 12

13 6.6 Markedsføring av bedriftene Markedsføring og profilering for den enkelte bedrift som inngår i destinasjon Uvdal bør gjennomgås med tanke på at bedriftene og destinasjonen bør framstå som en helhet. Dersom Uvdal som destinasjon framhever natur- og kulturopplevelser, særpreg og høy grad av service bør ikke profileringen av den enkelte bedrift gi et helt annet budskap. Gjennomgang av den enkelte bedrifts profilering bør foretas som et fellesprosjekt under det nye selskapet. 6.7 Pakking booking - salg I et samfunn som preges av at stadig flere har lite tid til å hente informasjon og sette sammen egen ferie, samtidig som vi har stadig bedre mulighet til å prioritere penger til ferie og fritid, øker etterspørselen etter ferdige aktivitets- og opplevelsespakker som tilbys samlet til en pris. En pakke inneholder pr. definisjon en aktivitet/opplevelse og minst en overnatting, og inkluderer ofte også mat og transport. Pakken tilbys samlet til en pris av en tilbyder (turoperatør). Ved forhåndssalg av pakker kreves det en garanti overfor kundes betaling; reisegaranti (RGF). Ved utarbeiding av pakker tvinges den enkelte tilbyder til å tenke gjennom sitt tilbud og definere dette inn i en pakke som tilpasses aktuelle målgrupper. Pakking er slik sett både en metode for å tenke salgsrettet produkutvikling og organisering, samtidig som pakkene er lettere å markedsføre og selge til prioriterte målgrupper. Det nye selskapet bør i samarbeid med interesserte bedrifter gjennomføre et eget prosjekt for å utvikle varierte aktivitets- og opplevelsespakker som bygger på natur og kultur. Det nye selskapet bør ikke selv drive med salg for å unngå å komme i en konkurransesituasjon med sine egne medlemsbedrifter og andre operatører som ønsker å selge Uvdal, og som det vil være naturlig å samarbeide med. Selskapet bør likevel ha muligheten til å foreta booking for medlemsbedriftene når det er hensiktsmessig. 13

14 7. Utvikling av alpintilbudet, skiløyper og stier. 7.1 Kombinasjonsproduktet vinter: ski - alpin Hovedstrategi vinter: I vintersesongen skal Uvdal tilby et kombinert skitilbud med både alpin og langrenn. 7.2 Utvikling av alpintilbudet. Oppsummering av forstudiet fra 2001: Status for Uvdals konkurranseposisjon for alpin: Uvdal Alpinsenter lå på 21. plass på rangeringen etter kapasitet i landets heisanlegg med 4,07 kapasitetsenheter (evne til å frakte personer 1000 meter per time). Uvdal Alpinpark hadde en kapasitet på 1,38 mens Dagali Skisenter hadde en kapasitet på 1,22 Uvdal Alpinsenter hadde en svak heiskapasitetsuntyttelse med 0,6 mill.kr per kapasitetsutnyttelse. Gjennomsnittet for de 10 største anleggene var 2,4 mill.kr Uvdals to skisentre hadde relativt få nedfarter sammenlignet med de 10 beste anleggene (Alpinsenteret 10, Alpinparken 2 og Dagali Skisenter 2). Dette påvirker valg av ukesopphold ved at gjester stiller økende krav til variasjon Uvdal Alpinsenter har den 7. beste fallhøyden i norske alpinanlegg med en fallhøyde på 620 m. Til sammenligning har Geilo bare halvparten (300m). Det er viktig å oppnå en forutsigbarhet i produksjonen av vinteropplevelser. For alpintilbudet er det viktig å øke variasjonen, herunder mer grønn, blå og rød skikjøring. Det er også viktig å legge til rette for skileik og andre aktiviteter for barn. -6 største stedene vil befeste sine posisjoner. For at disse skal lykkes med sine planlagte utbygginger, må den totale etterspørselen etter alpin i Norge økes. Etterspørselen etter alpin i Norge er forholdsvis jevn, så en vekst må først og fremst skje i de utenlandske markedene. Konkurransen mellom skistedene vil bli stadig hardere og noen skisteder risikerer å bli hektet av lasset. 14

15 Sterke sider skisentrene kan ha en attraksjonskraft i det nåværende norske markedet og framtidige gruppemarkeder. Nåværende drift av Uvdal Alpinsenter og Dagali Skisenter produserer godt preparerte nedfarter og tilbyr god service til skikjørerne (utleie, servering etc). Svake sider Uvdal Alpinsenter trenger flere blå og grønne nedfarter for å møte markedsetterspørselen fra e og andre skikjørere. Hytteutvikling ved Uvdal Alpinsenter er i utgangspunktet positivt, men planlegging må til for å sikre tilstrekkelig nedfarts- og heiskapasitet, samt parkeringskapasitet, i baseområdet. Muligheter Uvdal Alpinsenter kan utvikle grønne og blå nedfarter dersom dette planlegges godt og settes av tid til det. Det er særlig gode muligheter for å utvikle slike nedfarter dersom de kan svarte nedfarter bør holdes igjen mens ytterligere blå nedfarter planlegges. Ski inn-ski ut hytter og leiligheter kan tilrettelegges ganske enkelt ved bunnen av Uvdal Alpinsenter. Ny skikjøring i Uvdal Alpinsenter kan vurderes vest i anlegget nær Bjørnebekk og Hegnabakken. Dette området kan også utvikles for flere hytter/leiligheter. profilen. Løypene i området gjør det mulig å utvikle slike produkter og dette er veldig viktig i den overordnede markedsprofilen for Uvdal. Muligheten for å få til ski inn-ski ut fra hytteområdet over Rv40 mellom Uvdal Høyfjell og hyttesenter og Brøstrud bør planlegges. En skiveg mot Uvdal Alpinsenter er mulig. En sammenbinding fra Uvdal Alpinsenter til nærheten av bunnstasjonen i Uvdal Alpinpark har vært diskutert. Det vil være mulig å få til en blå/grønn trasè ned til elven. Investeringen og driftskostnaden ved en slik sammenbinding stilles det spørsmålstegn ved. På nåværende tidspunkt bør andre muligheter vurderes for retur fra Uvdal Alpinsenter for hyttefolket på andre siden. Konklusjon SE Group konkluderer med at det er et godt potensial for å videreutvikle alpinproduktet, bygge flere hytter/leiligheter, og øke attraksjonskraften i markedet. En bevisst målgruppeorientering med tanke på pris og kvalitet er nødvendig. Mer detaljert planlegging er nødvendig i Uvdal Alpinsenter og de omliggende områdene for å sikre tilstrekkelige fasiliteter, muligheter for utvidelser, utvikle blå og grønne nedfarter og forbedre situasjonen med å tvinge alle skikjørerne ned den ene blå nedfarten for å komme til baseområdet. Planlegging er også nødvendig for golfbanen og videre hyttebygging. En snarlig gjenåpning av ordinær drift i Uvdal Alpinpark er vi tvilende til. Det vil være mulig å finansiere driften som et infrastrukturtiltak i området, men det er lite trolig at det vil bli en anleggene og gjøre driftsøkonomien enda vanskeligere for anleggene totalt sett. En viktig 15

16 forutsetning for å kunne oppnå lønnsomhet i denne heisen er en sammenbinding med Uvdal Alpinsenter. En slik sammenbinding vil kunne øke attraktiviteten i det totale alpintilbudet. I en evt. masterplan er det viktig å gjøre nærmere vurderinger av sammenbindingen ift. arealbehov, investeringskostnad, driftsforhold og lønnsomhet. Konklusjon i forstudiet: Enkeltvis og sammenlagt er skisentrene i Uvdal mindre enn andre regionale skisentre og dagstursentre. Den nåværende størrelsen på alpintilbudet bidrar til mangel på synlighet i markedet og reduserer muligheten for å støtte oppunder investeringsbehov i anleggene. En medvirkende forklaring er også relativt få private hytter og selvstellsleiligheter i tilknyting til skisentrene som kan generere skikjørere i anleggene. Endringer i alpintilbudet siden forstudiet i 2001: Uvdal Alpinsenter har bygd ny blå trasse mellom stolheisen og bunnstasjon/servicebygg og økt kapasiteten i den nedre delen av anlegget. Uvdal Alpinpark åpnet igjen vinteren 2005/06 etter å ha vært stengt i en årrekke. Både Uvdal Alpinsenter og Uvdal Alpinpark har åpent hele sesongen 2006/07. Det nye servicebygget står ferdig i bunnen av Uvdal Alpinsenter i løpet av Bygget vil styrke servicetilbudet i tilknytning til alpinbakkene betraktelig. Sengekapasitet for både varme og kalde senger har økt siden Spesielt vil 25 nye leiligheter i servicebygget og 20 leiligheter i Hesteskoen Borettslag styrke utleietilbud for selvstellenheter i gangavstand fra Uvdal alpinsenter. Flere nye byggeplaner er godkjent eller under utarbeidelse i Uvdal Alpinsenter og Uvdal Alpinpark. Flere store byggeprosjekter er under forberedelse, noe som vil styrke trafikkgrunnlaget for alpinsentrene ytterligere. Uvdal Alpinsenter, Uvdal Alpinpark og Dagali Skisenter tilbyr felles heiskort for vinteren 2006/07. Vinteren 2007 forsøkes det ordning med busstransport mellom alpinsentrene i Uvdal. Kapasitetsutnyttelsen er fortsatt lav, noe som skyldes en kombinasjon av for lav kapasitet på senger og manglende markedsføring av Uvdal som destinasjon. Overordnet (langsiktig) målsetting for alpintilbudet. Uvdal skal være blant de beste vintersportstedene i landet for kombinasjon av alpin og langrenn Uvdal skal tilby et godt alpintilbud med stor variasjon i nedfarter, fra krevende bakker til enkle, barnevennlige bakker og skileik. Alpinanleggene skal knyttes bedre sammen slik at de oppleves som et felles anlegg og uten at det forutsettes bruk av egen bil for å ta seg fram mellom anleggene. 16

17 Vegvalg for utvikling av alpintilbudet. På kort sikt har det høyeste prioritet å øke trafikk og omsetning i de eksisterende anleggene gjennom nybygging av sengekapasitet, utleie av eksisterende senger og aktiv markedsføring. Målsettingen er å øke trafikk og omsetning i alpinanleggene med 30 % i året fram mot Det må også prioriteres å øke forutsigbarheten i alpintilbudet med kunstig snøproduksjon for å øke sesongen i begge ender. Snøproduksjon bør vurderes finansiert som fellesgode. Innenfor rammene av dagens anlegg og heiser bør det arbeides for å øke variasjonen i tilbudet med flere nedfarter, skileik og lignende. Særlig er det behov for å styrke blå og grønne nedfarter. På litt lengre sikt skal alpintilbudet utvides med flere nedfarter og heiser, øke variasjonen og knytte sammen anleggene. Arbeidet med å planlegge videre utbygging av alpinanleggene bør starte snarlig. Innen 2010 skal arbeidet med å utvide alpinanleggene være i gang. Uvdal 2015 påpeker behovet for å holde av framtidige arealer for utbygging av alpintilbudet. Det må arbeides for å finne løsninger for å finansiere videre utbygging av alpintilbudet med bruk av tomtekapital på en måte som også øker verdien av tilknyttede utbyggingsverdier. 7.3 Sammenbinding av alpinsentre og boområder. Uvdal 2015 har vurdert muligheter for å binde sammen Uvdal Alpinsenter og Uvdal Alpinpark med nedfartsløyper mellom de to sentrene. Hensikten er å legge til rette for at besøkende kan være på skiferie i Uvdal uten å være avhengig av å bruke privatbil mellom bosted og alpinanlegg. Helst skal besøkende kunne ta seg fram med ski på beina. Resultatet vil være at alpintilbudet i Uvdal framstår som mer komplett og helhetlig, og Uvdal vil framstå som et mer miljøvennlig reisemål. Dette kan utløse økt etterspørsel etter skiferie i Uvdal og bedre priser på tomter, hytter og leiligheter i tilknytning til alpinbakker og sammenbindings-løyper. Et alternativ til fysiske nedfarter er regulære bussforbindelser mellom alpinanlegg og boområder. Alpinsentrene kan bindes sammen med en nedfartsløype på hver side av dalføret: 1. Fra Alpinpark/Høk, ned Fjellsnaret og til bunnstasjon i Uvdal Alpinsenter 2. Fra toppen av stolheisen i Uvdal Alpinsenter, på skrå ned lia mot bunnstasjon i Uvdal Alpinpark. Det vil fortsatt være en utfordring for skiløpere å komme seg fra toppen av Uvdal Alpinpark til Vasstulan/Dagalifjell, øvre del av Heidel/Høk-feltet og Fjellsnaret. Med ny skiheis fra Uvdal Alpinpark og til Vasstulan og nytt skitrekk mellom Høk og Fjellsnaret, område 1 kan disse områdene knyttes bedre sammen. 17

18 Beskrivelse av den enkelte nedfart: Alpinpark/Høk, ned Fjellsnaret til Uvdal Alpinsenter (kartvedlegg 1). Trasseen er regulert og delvis opparbeidet parallelt med adkomstveg til felt 1 i Fjellsnaret. Det må opparbeides en hensiktsmessig forbindelse fra Uvdal Alpinpark forbi riksvei 40 og Høk og til Fjellsnaret. Det er vurdert trasse fra Fjellsnaret til ønsket krysningspunkt med rv 40 nord for Nord-Brøstrud og videre langs traktorveg på Nord-Brøstrud til fylkesveg i Jønndalen. Det kan legges opp til sikker, planfri kryssing av fylkesvegen, og videre trasse over jorde til Haugan. Trasse kan krysse Uvdalselva enten med bru eller med terskel og rør på høyde med enden av parkeringsplassen til Uvdal Alpinsenter. Forbindelse fra Uvdal Alpinpark til Fjellsnaret ønskes vurdert sammen med plan for utvikling av Solsiden. Den største kostnaden med nedfarten vil være knyttet til kryssing av riksvei 40 ved Nord-Brøstrud. Trasseen vil dekke behov for område 1 og delvis område 2 i Fjellsnaret. Grunneiere har stilt seg positive til trasse for nedfart. Anslått kostnad med bygging av trasse fra Høk til Alpinsenter er rundt 3 mill. kr. inkludert kryssing av riksvei 40. Det vil påløpe kostnader til preparering/tråkking og også produksjon av snø i den nedre delen av nedfarten. Trasseen kan også brukes som turveg og sykkelrute i sommersesongen. Finansiering av nedfarten bør i hovedsak skje med bruk av utbyggingsverdier i tilknyttede områder og sees i sammenheng med nytte og kostnader for et fullstendig rundløypesystem. Trasse fra Uvdal Alpinsenter til bunnstasjon ved Uvdal Alpinpark. Nedfarten bør starte ved topp av stolheis i Alpinsenteret og ende ved bru over Uvdalselva ved Flåta og Nørstebø. Høydeforskjell er 330 meter og trasseens lengde ca 3300 meter (gjennomsnittlig fall på 10%). Det er (i følge økonomisk kartverk) egnede krysningspunkter for Bjønnobekken (960 moh) og Hegnabekken (905 moh) som korresponderer med fallhøyde fra stolheis. Trasse ser videre ut til å unngå de bratteste partier og stup. Det er bra fall helt til bru over Uvdalselva. Dersom det skal bygges ny bru over Uvdalselva som følge av konsesjonsvilkår for vassdragsregulering, kan dagens bru omdisponeres til skiformål. Dette vil redusere behov for å krysse vegen på vestsiden med nedfarten. Mellom Uvdalselva og Jønndalevegen (80 m) må skiløpere ta seg fram med egen hjelp. Fra Jønndalsveg kan et enkelt tautrekk bringe skiløpere vest for parkeringsplass for Alpinpark og så høyt at de kan skli ned tilbake til heisen til Alpinparken. Nedfart fra Uvdal Alpinsenter til Uvdal alpinpark bør kunne bygges til 1 mill. kr, noe avhengig av behov for sprengningsarbeider i trassen og kostnader ved kryssing av bekker. Nedfarten kan også brukes til turveg og sykkelveg i sommersesong og til skogsdrift. Det vil påløpe kostnader til preparering av nedfarten. De fleste grunneiere stiller seg positive til nedfarten. 18

19 Uvdal Alpinpark Vasstulan. Terrenget er slakt hellende og familievennlig. Fallhøyde på 1200 meter er 120 m (10 %). Det er mulig å bygge stolheis i trasse til dagens høyspentlinje mellom Alpinparken og Vasstulan (rør for ny høyspentkabel er gravd ned sammen med fiberkabel opp lia slik at dagens trasse kan frigjøres). På grunn av kryssing med Nørstebøsetervegen bør heisen bygges som stolheis. Det ligger godt til rette for egnede nedfarter fra Vasstulan til Alpinparken, både som enkle nedfarter men også for skiløpere (turski). Nedfarter kan også sees i sammenheng med nye mulige alpinbakker i lia vest for Vasstulan. Nedfart bør krysse Nørstebøsetervegen med undergang. Stolheis med tilhørende nedfarter vil både utvide alpintilbudet i Alpinparken med grønne og blå nedfarter, men også gjøre det mulig for langrennsløpere og ta seg opp fra Alpinsenteret og Høk og videre opp til skiløyene på Dagalifjellet, og tilbake til Høk og nedfart gjennom Fjellsnaret til Uvdal Alpinsenter. Antatt byggekostnad for stolheis vil ligge på mill. kr. Kostnad med nedfart vil i hovedsak være knyttet til undergang under Nørstebøsetervegen. Finansiering av heis og nedfart bør i hovedsak skje med tomtekapital fra området Uvdal Alpinpark og Vasstulan. Grunneier vil sette vilkår for eventuelt bygging av heis og nedfarter mellom Vasstulan og Alpinparken. Heistrasse mellom Høk og Fjellsnaret, område 1. På myrdraget mellom Høk og Fjellsnaret, område 1 er det i reguleringsplan godkjent areal for skiheis. Dersom det etableres et skitrekk her vil det utløse returmulighet for skiløpere fra Uvdal Alpinpark og til Fjellsnaret, område 1, Høk og nedre deler av Heidel-feltet. Et skitrekk her kan utgjøre et selvstendig, lite skileikanlegg med mulighet for delvis egeninntjening. Høydeforskjell kan utgjøre m avhengig av hvor bunn- og toppstasjon plasseres. Kostnad for å etablere skitrekk vil være 2,5 3 mill. kr. Behov for terrengbearbeiding er lite. Vurdering av sammenbindingsløyper. Et helhetlig system av sammenbindingsløyper vil kunne gi Uvdal et løft med hensyn til: Mulighet for å ta seg fram mellom alpinsentrene og boområdene Trase mellom Uvdal Alpinpark og Vasstulan og mellom Fjellsnaret og Høk vil også øke variasjonen i alpintilbudet og være trasseer som er mindre utsatt for snømangel på grunn av høyden Uvdal vil styrke miljøprofilen Utfordringen er å finansiere sammenbindingsløypene og å håndtere ekstra kostnader til å drifte nedfartene. Drift bør finansieres som et fellesgode av aktørene som har nytte av rundløypene. Rundløypesystemet vil også være avhengig av at alle nedfarter og heiser er i drift for å fungere. Dette kan samtidig bidra til å styrke samarbeidet mellom alle aktører som har nytte av systemet. 19

20 Intern bussrute. Et alternativ til å etablere dette rundløypesystemet er å etablere en regulær, intern bussrute mellom Dagali og Rødberg, og som knytter sammen alpinbakker, langrennsløyper på Dagalifjell, boområder og servicetilbud med faste ruter. Et busstilbud kan delvis finansieres som et fellesgodetilbud. Bussrutene kan ha vesentlig lengre åpningstider enn rundløyper. En intern bussrute kan trolig dekke flere transport behov mellom Rødberg og Uvdal, som vareleveranser og muligens skolekjøring i perioder. 20

VURDERINGER OG ANBEFALINGER FRA REISEMÅLSPROSJEKTET UVDAL 2015. Versjon 27.04.2007. Utarbeidet av prosjektleder Kjetil Heitmann

VURDERINGER OG ANBEFALINGER FRA REISEMÅLSPROSJEKTET UVDAL 2015. Versjon 27.04.2007. Utarbeidet av prosjektleder Kjetil Heitmann VURDERINGER OG ANBEFALINGER FRA REISEMÅLSPROSJEKTET UVDAL 2015 Versjon 27.04.2007 Utarbeidet av prosjektleder Kjetil Heitmann Etter sluttbehandling i allmøte og i styringsgruppa for Uvdal 2015 1 Innhold:

Detaljer

Allmøte prosjekt Uvdal 2015 onsdag 26. April 2006

Allmøte prosjekt Uvdal 2015 onsdag 26. April 2006 Allmøte prosjekt Uvdal 2015 onsdag 26. April 2006 Dagsorden: 1. Hvor er vi i prosjektet i dag? 2. Kommunikasjonsstrategi + logo 3. Aktuelt fra de ulike hovedaktivitetene 4. Forslag til Reisemål Uvdal BA

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard

Detaljer

Områdereguleringsplan for reiselivsområdet Øvre Uvdal. Planlegger Sissel Mjølsnes

Områdereguleringsplan for reiselivsområdet Øvre Uvdal. Planlegger Sissel Mjølsnes Områdereguleringsplan for reiselivsområdet Øvre Uvdal Planlegger Sissel Mjølsnes SM/AV 19.11.2013 Planområdet 33,6 km 2 Fra Bjørkeflåta til Vasstulan Inne i området: o Uvdal alpinsenter og Uvdal alpinpark

Detaljer

PLAN- OG BYGNINGSKONFERANSEN 2014 UTVIKLING FRITIDSBOLIGER TRYSIL

PLAN- OG BYGNINGSKONFERANSEN 2014 UTVIKLING FRITIDSBOLIGER TRYSIL PLAN- OG BYGNINGSKONFERANSEN 2014 UTVIKLING FRITIDSBOLIGER TRYSIL TRYSILFJELL UTMARKSLAG SA HISTORIKK STIFTET 19.JAN 1971 13 medlemmer 1 andel = 100 dekar I DAG 26 medlemmer 3 store grunneiere = nesten

Detaljer

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Formål: Strategien skal sikre at regionen videreutvikles, arbeidet siste tre år videreføres og at det tas ytterligere steg for å nå

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

Hvem er vi? Medlem av SkiStar Gruppen - 4,2 millioner skidager

Hvem er vi? Medlem av SkiStar Gruppen - 4,2 millioner skidager Hvem er vi? Medlem av SkiStar Gruppen - 4,2 millioner skidager Trysils beliggenhet - Oslo Airport Gardermoen 160 km - Oslo 210 km - Stockholm 470 km - Gøteborg 500 km - København 770 km Trysilfjellet 32

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Nore og Uvdal kommune Avd. næring, miljø og kommunalteknikk. Att: Målfrid Toeneiet Saksbehandler plansaker

Nore og Uvdal kommune Avd. næring, miljø og kommunalteknikk. Att: Målfrid Toeneiet Saksbehandler plansaker Nore og Uvdal kommune Avd. næring, miljø og kommunalteknikk Att: Målfrid Toeneiet Saksbehandler plansaker malfrid.toeneiet@nore- og- uvdal.kommune.no Kommentarer til Kommunedelplan for Stier og Løyper

Detaljer

Hyttebrukerundersøkelse. Nore og Uvdal kommune

Hyttebrukerundersøkelse. Nore og Uvdal kommune Hyttebrukerundersøkelse Nore og Uvdal kommune 2009 Innholdsfortegnelse (I elektronisk versjon: Klikk på teksten for å gå direkte til siden) Innledning... 2 Sammendrag... 3 Undersøkelsen... 5 1. Utvalget...

Detaljer

Vinterland Helgeland Prosjektskisse

Vinterland Helgeland Prosjektskisse Vefsn Kommune Plan og Utvikling Vinterland Helgeland Prosjektskisse Innledning: Området Kjemsåsen/Sjåmoen er et snøsikkert og populært utfartsområde spesielt på vinterstid. Her har vinteridretten i kommunen

Detaljer

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiselivs formål og visjon Helgeland Reiselivs formål: Helgeland Reiseliv skal utvikle og markedsføre Helgeland som et foretrukket reisemål, og

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal

Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal Panoramautsikt fra aktuelle byggeområder mot Ringstadsetra, Storhornet og Sunnmørsalpene Oppdragsgiver: Mivo

Detaljer

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Veggli Vertshus onsdag 2. mai 2012 Formål med møtet Informere Motivere og engasjere Få innspill og diskusjon, forankre Stifte Velforening, velge styre Velge representanter

Detaljer

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Destinasjon Trysil BA 2008 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Kort om Destinasjon Trysil Stiftet 1984 (tidligere Trysil Ferie og Fritid) 155 andelseiere Hovedsakelig medlemsbasert finansiering

Detaljer

Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling

Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling Kristiansand 29.09.2010 Erik Plathe, Asplan Viak AS 1 Hytte- og reisemålsutvikling var ikke hovedtema

Detaljer

Verktøy og finansieringssystemer ved hytte- og reisemålsutvikling

Verktøy og finansieringssystemer ved hytte- og reisemålsutvikling Verktøy og finansieringssystemer ved hytte- og reisemålsutvikling Utbyggingsavtaler. Erfaringskonferanse 4. desember 2007 Innovativ fjellturisme www.fjellturisme.no Bakteppe - fra eiendomsutvikling til

Detaljer

Det finns berre ein. Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010

Det finns berre ein. Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010 Det finns berre ein Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010 Ser det svart ut? Bygda er 25 km lang, 12 km med gjørmeveg 75 % av lokal kraftproduksjon lagt ned Butikken, posten og ungdomsskolen

Detaljer

Destinasjon Venabygdsfjellet

Destinasjon Venabygdsfjellet Et prosjekt etablert av i 2013 Formål: Utvikle og sikre gode tur- og naturopplevelser både sommer og vinter på Venabygdsfjellet. Prosjektleder: Harald Larsen Visit Venabygdsfjellet Hvorfor har startet

Detaljer

Kunnskap som grunnlag til lønnsomme opplevelser.

Kunnskap som grunnlag til lønnsomme opplevelser. Kunnskap som grunnlag til lønnsomme opplevelser. Hytteutvikling som varig næring/fremtidens fridtidsboliger/nye løsninger og konsepter. Utbyggers roller og strategier. Komparative fortrinn v/ Mathias Neraasen

Detaljer

SAMMENDRAG Forstudie Ljosland 1041

SAMMENDRAG Forstudie Ljosland 1041 SAMMENDRAG Forstudie Ljosland 1041 Trond Grønbech 2013 Sammendrag. Kapitel 1. Bakgrunn og formål med forstudiet. Denne forstudien ble utført i perioden mai 2013 til september 2013 og har hatt som formål

Detaljer

Fra hovedvei til drømmefisken!

Fra hovedvei til drømmefisken! Fra hovedvei til drømmefisken! Tilrettelegging og merking av fiskeplasser i IHRs medlemskommuner Grane og Hattfjelldal. Det legges opp til et samarbeid med Polarsirkelen Friluftsråd`s prosjekt Fra hovedvei

Detaljer

Innspill til kommuneplanens arealdel

Innspill til kommuneplanens arealdel DBC arkitektur AS Hans A. Tandberg Utvikling i Tverrlia området 24.09.2012 Innspill til kommuneplanens arealdel HR 0 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 KONTAKTINFORMASJON... 3 2 FORSLAGSSTILLER...

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

Regional plan for Nordfjella

Regional plan for Nordfjella 1 Regional plan for Nordfjella Tema «Reiseliv» Geilo, 28 08 2012 Ragnhild Kvernberg RePlan as / Hallingdal Reiseliv as 2 RePlan as daglig leder/eier Destinasjons-og områdeutvikling Reiselivsplaner/strategier

Detaljer

Destinasjon Venabygdsfjellet. Etablert av Venabygdsfjellet Vel februar 2013

Destinasjon Venabygdsfjellet. Etablert av Venabygdsfjellet Vel februar 2013 Etablert av februar 2013 Formål: Utvikle og sikre gode tur- og naturopplevelser både sommer og vinter på Venabygdsfjellet. Prosjektleder: Harald Larsen Visit Venabygdsfjellet startet dette prosjektet i

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Desember 2012 Informasjon

Desember 2012 Informasjon Desember 2012 Informasjon Facebook gruppe: «Hamlagrøløypen» 28.12.2012 1 Bakgrunn og stiftelse Preparering av skiløyper i Hamlagrø, Bergsdalen området har vært utført som en dugnad og typisk ildsjel aktivitet,

Detaljer

MASTERPLAN Uvdal 2030 ~ tettere på naturen ~

MASTERPLAN Uvdal 2030 ~ tettere på naturen ~ MASTERPLAN Uvdal 2030 ~ tettere på naturen ~ MASTERPLAN UVDAL 2030 2 INNLEDNING Reisemålsprosjektet Uvdal 2030 legger med dette frem sitt forslag til rammeverk for den videre utvikling av destinasjon Uvdal

Detaljer

Langløpsprosjektet Alvdal Røros

Langløpsprosjektet Alvdal Røros Saknr. 14/9222-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Langløpsprosjektet Alvdal Røros Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Langløpsprosjektet Alvdal Røros er i tråd med Regional plan

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Reiselivsstrategi for Trysil. www.trysil.no

Reiselivsstrategi for Trysil. www.trysil.no Reiselivsstrategi for Trysil www.trysil.no 2012 2020 Formål Strategien skal sikre at Trysil videreutvikles, og tar ytterligere steg for å nå vårt mål om å bli Norges ledende reiselivs- og hyttedestinasjon.

Detaljer

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet 1 Forord om undersøkelsen gjennomførte på oppdrag for Trysilfjell Hytteeierforening (THF) en spørreundersøkelse

Detaljer

Anleggsplan for Sør-Trøndelag skikrets 2004-2007

Anleggsplan for Sør-Trøndelag skikrets 2004-2007 Anleggsplan for Sør-Trøndelag skikrets 2004-2007 NSF målsetning: Ski skal være den viktigste kulturelle faktor vinterstid Støtte idrettslagene i deres arbeid med å bygge og drive snøsikre nærmiljøanlegg

Detaljer

Statusrapport for: Destinasjon Venabygdsfjellet. Etablert av Venabygdsfjellet Vel februar 2013

Statusrapport for: Destinasjon Venabygdsfjellet. Etablert av Venabygdsfjellet Vel februar 2013 Statusrapport for: Destinasjon Venabygdsfjellet Etablert av februar 2013 Formål: Utvikle og sikre gode tur- og naturopplevelser både sommer og vinter på Venabygdsfjellet. Prosjektleder: Harald Larsen Visit

Detaljer

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Verdifulle opplevelser Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Kartskisse med rute og alternative ruter Sammendrag - hovedprosjekt Mål - Mobilisere næringsaktører, destinasjonsselskaper og

Detaljer

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 1. Avtaleparter Mellom Krødsherad kommune som leier/utbygger og som eier av eiendommen. gnr. bnr.. / sameie som grunneier er det i dag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Prosjektplan. - Skilting Haugastøl - Bergen. Hovudprosjekt: Sykkelturisme i Hordaland. Delprosjekt: Felles informasjon Trykt og web

Prosjektplan. - Skilting Haugastøl - Bergen. Hovudprosjekt: Sykkelturisme i Hordaland. Delprosjekt: Felles informasjon Trykt og web Hovudprosjekt: Sykkelturisme i Hordaland Nordsjøruta Bergen- Mongstad Utvikling av 2 Syklist velkommen destinasjoner Skilting Haugastøl- Bergen Sykkeltrasé Rallarvegen til Ulvik Hardangerfjordruta Leirvik-Voss

Detaljer

Anleggsseminar 18. november 2014

Anleggsseminar 18. november 2014 Anleggsseminar 18. november 2014 Moderne anlegg på skihistorisk grunn Hoppbakke ble ryddet i Nordrenna i 1906 Gråkallrennet samlet rett etter krigen 30.000 mennesker Vintervannkleiva fikk heis og lys i

Detaljer

Notat om løyper og løypekjøring i Søre Vegglifjell, revidert 30/1-2013

Notat om løyper og løypekjøring i Søre Vegglifjell, revidert 30/1-2013 Notat om løyper og løypekjøring i Søre Vegglifjell, revidert 30/1-2013 Myrefjell og omegn hytteforening (MOH) og Vegglifjell Utmarkslag (VU) har som formål med dette dokumentet å beskrive en felles forventning

Detaljer

Skarsnuten Eiendom AS

Skarsnuten Eiendom AS Skarsnuten Eiendom AS Selskapet ble opprettet i 1999 Espen Eliassen og Bjørn Tore Moger var aktive de første årene. Utbygging av område Skarsnuten var bakgrunnen for selskapet. Skarsnuten Panorama AS og

Detaljer

Krødsherad kommune for 2013-2018

Krødsherad kommune for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sia friluftslivsområder Krødsherad for 2013-2018 Fakta om n pr 31.12.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sia friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Råsehallet -Et unikt leilighetsprosjekt!

Råsehallet -Et unikt leilighetsprosjekt! Råsehallet -Et unikt leilighetsprosjekt! Trafikk-fritt fjelltun på 950 moh.! Sydvestlig/vestlig vendt; Uslåelig utsikt, Svært høy snøsikkerhet! Fjelltunnel med parkering! Preparert alpintrasé og langrennsløype

Detaljer

Høring «Disposisjonsplan for Torsbustaden» Innspill fra Skogn IL Ski

Høring «Disposisjonsplan for Torsbustaden» Innspill fra Skogn IL Ski Høring «Disposisjonsplan for Torsbustaden» Innspill fra Skogn IL Ski Vi har tidligere kommet med innspill til planen sendt 14.10.15 og registrerer at de kommentarene vi da hadde ikke ble særlig hensyntatt.

Detaljer

Buvasstølan sti- og løypelag

Buvasstølan sti- og løypelag Strategi 2015-2017 Buvasstølan sti- og løypelag SUNNE OG SIKRE FJELL OPPLEVELSER Godkjent i Styremøte 23. mai 2015. Målsetting Sikre utstrakt bruk av fjellet - sunne og sikre fjellopplevelser - hele året

Detaljer

Hvordan tilrettelegger vi for våre internasjonale gjester? PA/STYRELEDER Kjell-Gunnar Dahle Innovativ Fjellturisme AS

Hvordan tilrettelegger vi for våre internasjonale gjester? PA/STYRELEDER Kjell-Gunnar Dahle Innovativ Fjellturisme AS Hvordan tilrettelegger vi for våre internasjonale gjester? PA/STYRELEDER Kjell-Gunnar Dahle Innovativ Fjellturisme AS Lillehammer, 21/10-09 Hva skal ARENA-prosjektene oppnå? Forsterket samhandling mellom

Detaljer

Et verdiskapingsprogram. Fagrapport. Nr. 1. Programbeskrivelse (september2013)

Et verdiskapingsprogram. Fagrapport. Nr. 1. Programbeskrivelse (september2013) Et verdiskapingsprogram Fagrapport Nr. 1. Programbeskrivelse (september2013) 1. BAKGRUNN Hytte i Valdres er et program ikke et prosjekt. Dette betyr at arbeidsformen skal kjennetegnes av høy grad av dynamikk,

Detaljer

Slik har vi det på Nordseter Bilde tatt av Tove Røysted Aker 2013-11-10

Slik har vi det på Nordseter Bilde tatt av Tove Røysted Aker 2013-11-10 Hva skal til for å øke antallet overnattingsdøgn i fritidsboligene? Hvordan motivere til kjøp av varer, tjenester og opplevelser i regionen? Budskap fra Nordseter - Jørgen Erik Galtestad Nordseter Slik

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for Gnr.31 Bnr. 2 og 22 samt 23,32,33,36,38,39,40,44,45,55 og 56 Kjækan Kvænangen Kommune

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for Gnr.31 Bnr. 2 og 22 samt 23,32,33,36,38,39,40,44,45,55 og 56 Kjækan Kvænangen Kommune Planbeskrivelse Planens navn Reguleringsplan for Gnr.31 Bnr. 2 og 22 samt 23,32,33,36,38,39,40,44,45,55 og 56 Kjækan Kvænangen Kommune Dato 18. 12. 2008 Arkivsak 09/8752 Planid 201002 Vedtatt Forslag ved

Detaljer

leiligheter til salgs tyin vang i valdres

leiligheter til salgs tyin vang i valdres leiligheter til salgs tyin vang i valdres Velkommen til det store høyfjellslandskapet Pudderføre i alpinanlegget som i dag har 4 heiser og 13 nedfarter. Omfattende utbygging planlegges. Utsikt fra Tyin

Detaljer

Organisering og markedsføring av nye overnattingsaktører/ Markedsføring av Trillemarka Rundt

Organisering og markedsføring av nye overnattingsaktører/ Markedsføring av Trillemarka Rundt Organisering og markedsføring av nye overnattingsaktører/ Markedsføring av Trillemarka Rundt Juli 2012 Vern og verdiskaping - naturskyddsområder som ressurs i hållbar økonomisk utvikling Det Kongelige

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Omstilling og nyskaping i Rollag. Status pr 13.09.2012

Omstilling og nyskaping i Rollag. Status pr 13.09.2012 Omstilling og nyskaping i Rollag Status pr 13.09.2012 Fikk omstillingsstatus juni 2011 Omstillingsplan med handlingsplan 2012 godkjent i KS 15. mars 2012 Legger PLP til grunn; sikrer grundighet og kvalitet

Detaljer

I forbindelse med denne høringsplanen har vi rådført oss, med våre medlemmer innen varehandel, reiseliv og bygg og anleggsbransjen.

I forbindelse med denne høringsplanen har vi rådført oss, med våre medlemmer innen varehandel, reiseliv og bygg og anleggsbransjen. Nord-Fron Kommune V/planlegger Arne Skuterud 2640 Vinstra Nedregt.54, 2640 Vinstra Adm.: Sverre Sætre Sentralbord: 61 21 61 00 Telefon dir.: 61 21 61 82 Mobil: 97 18 11 12 E- post:post@mgnf.no Høringsuttalelse

Detaljer

Hvordan øke attraktivitet og verdiskapning?

Hvordan øke attraktivitet og verdiskapning? Hvordan øke attraktivitet og verdiskapning? Hytteutvikling som varig næring/fremtidens fridtidsboliger/nye løsninger og konsepter. Utbyggers roller og strategier v/ Mathias Neraasen 1. Kort om Ringsaker

Detaljer

Handlingsplan for SNP 2012

Handlingsplan for SNP 2012 Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan

Detaljer

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes Forslag nr.: IA(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes G/b nr.: 9/0, 9/8, 9/4 m fl Formål: Område for alpint skianlegg med skiheis eller skitrekk. Arealstørrelse: Avmerket område er på ca 2 500 000 m 2,

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Strategi 2015-2018. Nore og Uvdal Næringsselskap SA

Strategi 2015-2018. Nore og Uvdal Næringsselskap SA Strategi 2015-2018 Nore og Uvdal Næringsselskap SA Dokumentet beskriver i korthet hvilke målsettinger og strategier som danner grunnlaget for hvordan selskapet skal drives i årene fremover. Strategi for

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Queenstown New Zeelands raskest voksende region!

Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Sterk gruvehistorie, byen etablert på slutten av 1800 tallet. 17 000 innbyggere opplevelses turismens vugge! Reiseliv utviklet siden 1950 Lange tradisjoner

Detaljer

Notat. Infrastruktur alternative løsninger og anbefalinger. Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka

Notat. Infrastruktur alternative løsninger og anbefalinger. Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka Notat Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka Faveo Prosjektledelse AS Vestre Strandgt 27 29, 4611 Kristiansand www.faveoprosjektledelse.no ORG. NR 881 894 742 MVA Sted:

Detaljer

SAMSPILL OG UTVIKLING

SAMSPILL OG UTVIKLING SAMSPILL OG UTVIKLING Jan Willy Føreland 31.10.2013 Utvikling og grunneiersamarbeid - utfordringer Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige

Detaljer

RAULANDSFJELL. Fritidsboliger. Priser fra kr. 1.590.000,-

RAULANDSFJELL. Fritidsboliger. Priser fra kr. 1.590.000,- RAULANDSFJELL Fritidsboliger Beliggende på Raulandsfjell ved inngangen til Hardangervidda. Prosjektet legger opp til rekreasjon og oppleving. Grenda er et samlingssted for friluftsinteresserte med alpint,

Detaljer

I\lassering. Søknad - næringsfondet. ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet 2009 om støtte til

I\lassering. Søknad - næringsfondet. ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet 2009 om støtte til I\lassering ~ Fauske kommune _W.. 1:~:ksbeti,G: 2f~ -O~ Fauske Utvikling & Næring ~/-5iL~) c ~ ~-_- Søknad - næringsfondet ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet

Detaljer

Skiltprosjektet står ferdig! ÅPNING 4. OKTOBER 2014

Skiltprosjektet står ferdig! ÅPNING 4. OKTOBER 2014 Skiltprosjektet står ferdig! ÅPNING 4. OKTOBER 2014 Hva har Buvasstølan sti- og løypelag fått til siden starten i august 2013? Foreningens formål er å tilrettelegge sti og løyper, for hytteeiere og andre

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

- løpemelding til Forum for Reiseliv

- løpemelding til Forum for Reiseliv KORTFERIER i Hordaland - løpemelding til Forum for Reiseliv Bergen 28. November 2007 Tobby Sander Tomassen, Bergen Reiselivslag prosjektleder Reiselivsforsker Arild Flagstad til Aftenposten 18. november:

Detaljer

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Hva er Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)? Etablert av SND, Norges Turistråd, Statens landbruksbank

Detaljer

Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/11-06. Hva forventer turistene.

Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/11-06. Hva forventer turistene. Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/11-06 Jan Velvin Høgskolen i Buskerud Jan.velvin@hibu.no Hva forventer turistene Begeistring Underholdning Opplysning

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 14 16/10 Utvalg: Motorferdselutvalget Møtested: Utmarksenteret, Rødberg Dato: 26.04.2010 Tidspunkt: 18:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

Strategidokument for Kvamskogen Vel

Strategidokument for Kvamskogen Vel Strategidokument for Kvamskogen Vel Vedtekter for Kvamskogen Vel 1 - Velforeningens formål er å medvirke til å utvikle og i vareta allmenne interesser som knytter seg til Kvamskogen som hytte-, rekreasjons-

Detaljer

Høringsuttalelse til sti- og løypeplan for Hemsedal 2014 2017 fra Hemsedal Skiforening

Høringsuttalelse til sti- og løypeplan for Hemsedal 2014 2017 fra Hemsedal Skiforening Høringsuttalelse til sti- og løypeplan for Hemsedal 2014 2017 fra Hemsedal Skiforening Innledning 20. februar 2014 Hemsedal Skiforening (HSF) er en frivillig medlemsorganisasjon som jobber for enda bedre

Detaljer

For 1 år siden. I denne sal: Vi har forstått det nå, Knut

For 1 år siden. I denne sal: Vi har forstått det nå, Knut For 1 år siden I denne sal: Vi har forstått det nå, Knut Det var etter at. AHF hadde dokumentert hva hyttene faktisk betyr for NAK 4300 hytter - 3300 boenheter, fastboende Nr 2 kommune i Norge, regnet

Detaljer

RETTLEIAR REGISTRERING PÅ WWW.MOROTUR.NO

RETTLEIAR REGISTRERING PÅ WWW.MOROTUR.NO RETTLEIAR REGISTRERING PÅ WWW.MOROTUR.NO 15.01.11 Friluftsliv i Møre og Romsdal til 2012 For å lagre å redigere senere trykk forhåndsvisning i bunn av registreringssiden, følg instruksjoner derfra. PUNKT

Detaljer

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert:

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Vedlegg til hovedrapport Færder Nasjonalpark kunnskap og næring Delprosjekt Merking og kommunikasjon 1. Bakgrunn Prosjektets har vært todelt; fysisk merking og

Detaljer

2013-2014. Revidert strategi- og handlingsplan for Nore og Uvdal Næringsselskap SA

2013-2014. Revidert strategi- og handlingsplan for Nore og Uvdal Næringsselskap SA Revidert strategi- og handlingsplan for Nore og Uvdal Næringsselskap SA 2013-2014 Dokumentet er vedtatt i styremøte 6.november 2012 og er basert på 3 workshops som er gjennomført med næringslivet i kommunen,

Detaljer

Resortdirektør Quality Spa & Resort Norefjell. Resortdirektør Quality Spa & Resort Trysil. På vegne av oppdragsgiver

Resortdirektør Quality Spa & Resort Norefjell. Resortdirektør Quality Spa & Resort Trysil. På vegne av oppdragsgiver På vegne av oppdragsgiver søkes følgende 2 stillinger besatt: Resortdirektør Quality Spa & Resort Norefjell og Resortdirektør Quality Spa & Resort Trysil Telefonnr. 913 90 269 Innhold Innledning Side 3

Detaljer

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 UTGANGSPUNKT:! Nasjonalparkkommunene forholder seg til dagens lovverk som er gitt av MD og DN.! Strategi og handlingsplan

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Følgende medlemmer møtte:

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Følgende medlemmer møtte: Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 1 6/15 Utvalg: Møtested: Motorferdselutvalget Numedal utmarkssenter, Rødberg Dato: 26.01.2015 Tidspunkt: 19:00 20:00 Følgende medlemmer møtte: Else Bekkeseth

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

Borgegrend Løypelag. Møte ble avholdt 23.1.2015 hos Halvor Haug, Borgegrend i Rødberg fra kl 19.00 21.30.

Borgegrend Løypelag. Møte ble avholdt 23.1.2015 hos Halvor Haug, Borgegrend i Rødberg fra kl 19.00 21.30. REFERAT FRA MØTE 23.1.2015. Møte ble avholdt 23.1.2015 hos Halvor Haug, Borgegrend i Rødberg fra kl 19.00 21.30. Til stede: Halvor Haug, Leif Haug, Jan-Aksel Svea, Bjørn Bergerud, Øystein Landsgård, Knut

Detaljer

Statusrapport pr. 30.09.09 for prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling - Kåfjord kommune

Statusrapport pr. 30.09.09 for prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling - Kåfjord kommune Statusrapport pr. 30.09.09 for prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling - Kåfjord kommune Innledning: Kåfjord kommune startet prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE Tourism sin andre kontraktsperiode. 1. april 2013 31. mars 2016 Kontraktsperiode 3 Kontraktsperiode 2 2019 Kontraktsperiode

Detaljer

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER Øystein Aas, NINA Foredrag, Røyrvik, april 2008 Bakgrunn og mål Laksefiske handler om mange ting, om biologi, rekreasjon og næring fokus her

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN BØ KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015

STRATEGISK NÆRINGSPLAN BØ KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015 STRATEGISK NÆRINGSPLAN BØ KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015 1 STRATEGI 1: TETT OG GOD DIALOG MELLOM KOMMUNEN OG NÆRINGSAKTØRENE TILTAK 1 Videreutvikle forum for samarbeid på tvers av næringer og kommunen Det

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek Kommunestyresalen, Rødberg

HOVEDUTSKRIFT. Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek Kommunestyresalen, Rødberg Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 32-44 Utvalg: Møtested: Dato: 22.05.2008 Tidspunkt: 14:00 18:00 Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek Kommunestyresalen, Rødberg I starten av møtet, kl. 14.00

Detaljer

Sjusjøen i endring - Pihl AS

Sjusjøen i endring - Pihl AS Sjusjøen i endring - Pihl AS Kort om Pihl AS Utviklingen av Sjusjøen - status pr i dag Utvikling og planer Beiteproblematikk Offentlige virkemiddelapparat Pihl AS i Ringsaker - Historien Situasjonen rundt

Detaljer