Søndag 7. august 2016

Transkript

1 Søndag 7. august Søndag i treenighetstiden Prekentekst: Joh 4, Kvinnen som vitnet 4 Mos 13,17 27 Moses sender ut speidere til det landet som Gud hadde lovet sitt folk. Deretter får vi lese første del av deres reaksjon, som understreker at landet var akkurat slik Gud hadde lovet. Rom 1,16 17 Grunnlaget for at Paulus delte evangeliet om Jesus, var overbevisningen om at dette var et frelsende budskap. Ved tro blir mennesket erklært rettferdig for Gud. Jesus er sammen med sine disipler i Samaria. Der, ved en brønn ved byen Sykar, møter Jesus en kvinne. Vi kommer inn i historien etter Jesu møte med denne kvinnen. Han har hilst henne, snakket med henne og fortalt henne hvem han er og hva han vil gi (v. 7 26). Det første vi møter i vår tekst er noen sjokkerte disipler. Jesus snakker med en samaritansk kvinne! Hvorfor gjør han det? Og hvordan kan en læremester som han, nedverdige seg på denne måten? I datidens jødedom hersket det i mange kretser en meget streng oppfatning om i hvilken grad en jødisk læremester, en rabbi, kunne snakke med og undervise kvinner. Her snakker til og med Jesus med en ikkejødisk kvinne! Undringen var stor, men denne episoden gir oss et glimt av hvordan Jesus møter enkeltmennesker. Han bryr seg ikke om at det var politisk ukorrekt at han snakket med denne kvinnen. Han ville at også hun skulle få høre om hans nådefulle frelse (v. 26). Reaksjonen til kvinnen er kraftfull. Hun forlater brønnen og begynner å fortelle til menneskene hun møter: «Kom og se en mann som har sagt meg alt jeg har gjort!» (v. 29) For å kunne forstå denne kommentaren, må vi friske på litt av forhistorien. Denne kvinnen er ved brønnen for å trekke opp vann på et tidspunkt da ingen andre er der. Hun ser ut til å være et menneske nedtrykt av skam. Det siste hun ønsker er å møte de fordømmende blikkene fra andre på grunn av livet hun lever. Likevel blir hennes store glede at Jesus ser all hennes synd. Jesus så rett gjennom livet hennes, og like fullt kalte han henne inn til seg. Jesus bagatelliserer ikke kvinnens synd; han avslører problemet i hennes liv. Og han gir seg ikke der. Han kaller henne til omvendelse og tilbake til en sann tilbedelse av Herren. Derfor blir grunnlaget for hennes jubel at hun har møtt en person som vet alt om henne, og like fullt vil ha med henne å gjøre! Denne kvinnens vitnesbyrd fikk store ringvirkninger. Hun hadde ikke skrevet noen store teologiske avhandlin- 8 9 ger. Hun kunne nok ikke svare på alle spørsmål fra folk om hvem personen hun hadde møtt var. Men teksten forteller oss at hennes personlige vitnesbyrd fikk føre mange andre samaritaner til tro (v. 41). Dette kan være en oppmuntring til alle Jesu hverdagsvitner: Fortell om hva Jesus har gjort for deg, så kan Gud gjøre store verk gjennom ordene dine. Samaritanene kom til Jesus fordi de ble nysgjerrige (v. 30, 40), og så ble de overbevist av Jesus om at han var verdens frelser (v. 42). At han er verdens frelser, understreker at Jesus ikke bare kom for jødene. Også samaritanene var en del av Guds frelsesplan for å samle seg et verdensvidt folk av alle folkeslag og tungemål. Selv om jødene så ned på samaritanene, var de elsket av Gud. Han hadde sendt sin Sønn til jord for at Jesus skulle bli det lammet som skulle bære bort verdens, ikke bare Israelsfolkets, synder. (Joh 1,29) Hva tenker du om disiplenes reaksjon i møte med den samaritanske kvinnen? Hvordan står vi i fare for å møte ulike grupper mennesker med samme forutinntatte fordømmelse? Hva kan vi lære av kvinnens frimodighet i etterkant av møtet med Jesus? Kvinnens reaksjon viser at Jesus vet alt om hvert enkelt menneske. Hva tenker du om at Jesus dermed også vet alt om ditt liv? Hva ville du sagt på spørsmålet om hvorfor mennesker burde tro på Jesus? Takk for at Jesus vet alt. Be om visdom til å møte marginaliserte grupper i samfunnet med Jesu sannhet og kjærlighet. Be om at Gud ved sin Ånd må åpenbare mer av sin nåde mot oss, så vi blir i stand til å være hans frimodige hverdagsvitner. Be om Guds veiledning i din daglige vitnetjeneste. Mandag 8. august Mark 7,31 37 Tirsdag 9. august 2 Kong 1,1 18 Onsdag 10. august 2 Kong 2,1 14 Torsdag 11. august 2 Kong 2,15 25 Fredag 12. august 2 Kong 3,1 27 Lørdag 13. august 2 Kong 4,1 7

2 Søndag 14. august søndag i treenighetstiden Prekentekst: Joh 15,13 17 Jeg har satt dere til å bære frukt 2 Mos 18,13 24 Apg 6,1 7 Søndagens lesetekster er hentet fra 2 Mos 18,13 24 og Apg 6,1 7. Begge disse tekstene handler om tjeneste i Guds rike. Teksten fra 2 Mos handler om hvordan Moses innsetter hjelpere til å dømme i ulike saker Israelsfolket sto overfor. Teksten fra Apostlenes gjerninger handler om hvorfor og hvordan de første diakonene ble innsatt. Arbeidet i Guds rike trenger ulike mennesker med ulike gaver. Vi kommer inn midt i Jesu avskjedstale til apostlene. Judas har gått. Igjen sitter de elleve nærmeste som skulle bli vitner til hans død og oppstandelse. I hele Jesu avskjedstale er det to kjærlighetsrelasjoner som går hånd i hånd: Jesu kjærlighet til hans folk, og Jesu kall til at dette folket skal leve i gjensidig kjærlighet. Dette er også temaet i søndagens tekst; den Jesu kjærlighet som kommer til uttrykk ved at han gir sitt liv for sine venner, skal være mønsteret for deres innbyrdes selvoppofrende kjærlighet. V. 13 begynner med at Jesus sier at den største kjærligheten er den selvoppofrende kjærligheten. Det er den kjærligheten som gjør det som må gjøres for å hjelpe dem man er glad i. Når Jesus sier dette, vet han at det er akkurat dette han skal komme til å måtte gjøre den neste dagen. Jesus vil gi livet sitt for vennene sine, fordi de trenger det. At Jesus her omtaler apostlene som venner, er et sterkt uttrykk for nærhet. Samtidig må vi være litt forsiktig med å lese en moderne forståelse av ordet venn inn i denne teksten. I moderne vennskap er tanken om gjensidighet selve bærebjelken. Det er ytelser på begge sider som er med å konstituere vennskapet. Dermed er begge parter jevnbyrdige. Når NT sier at disiplene er Jesu venner, så er ikke poenget denne jevnbyrdigheten. Jesu venner blir for det første kjennetegnet med at de er mottakere av hans fullstendig selvoppofrende kjærlighet (v. 13). Det er dette som er grunnlaget for å være en Jesu venn. For det andre medfører det å være en Jesu venn at en hører, akter og følger det han sier (v. 14). Denne lydigheten er en konsekvens av å ha mottatt hans kjærlighet. Når et menneske har vist oss en så stor kjærlighet, kan vi da være likegyldige til hva han sier? Nei, lydighet springer ut av et brennende hjerte. For det tredje forteller Jesus at han har kunngjort sin vilje til sine venner. De er blitt informert om hans tankegang. De har hørt hva han har sagt. Han hadde til og med fortalt dem hva som skulle komme til å hende de neste dagene, selv om disiplene forsto lite av det. I v. 16 går Jesus videre til å forklare grunnlaget for hvordan noen kan bli en Jesu disippel og venn. Vennskapet har ikke sin grunn i at mennesker har valgt Jesus. Her sier derimot teksten at det er Jesus som har utvalgt sine. Det er han som tar initiativet. I denne teksten handler dette primært om at det var Jesus som utvalgte og kalte apostlene til deres tjeneste. Samtidig er dette aktuelt for alle mennesker. Et menneske blir ikke en kristen fordi det selv bestemmer seg for å følge Jesus. Derimot er det Gud som utvelger og frelser mennesker ved Ordet og sakramentene. Her virker han ved sin Ånd for å skape og styrke troen på Jesus (Ef 1,4. 13; 2 Tim 1,9; 1 Kor 1,30; Tit 3,5 7). Dette viser noe av dybden i Jesu kjærlighet. Det er en kjærlighet som ikke har sitt grunnlag i en fortjeneste. Grunnlaget er Jesu egen vilje og ønske om å gjøre mennesker til sine venner. De som hadde blitt Guds apostler, skulle gå ut og bære frukt som varer (v. 16b). «Frukt som varer» sikter trolig til disiplenes fremtidige misjonsinnsats. Gjennom deres vitnesbyrd spredte ordet om Jesus seg rundt i verden. I dette arbeidet gir Jesus løfte om bønnens virkning og viktighet. Han som har en så stor kjærlighet til sine venner, avslutter nå teksten med sitt påbud. Han vil at hans elskede venner skal elske hverandre (v. 17). Dette gjelder også for oss i dag. Modellen for denne kjærligheten er Jesu egen selvoppofrende kjærlighet (v. 12). Nestekjærlighet er ikke en valgfri hobby for en Jesu venn. Det er ikke en fritidsinteresse en kan skvise inn mellom hverdagens travle gjøremål. Det er hele kristenlivets grunnleggende kall og oppgave. Dere som er elsket av Gud: Elsk hverandre! Hvordan kan vi se mer av Jesu kjærlighet til oss? (Aktuell tekst: Ef 3,17 21) Hvordan kan læren om Guds utvelgelse til frelse gi trøst i kristenlivet? Hvordan kan vi i vår hverdag elske hverandre? Takk for Jesu kjærlighet til deg og medmenneskene dine. Be om at du må kunne forstå mer av hvor stor hans kjærlighet er til deg og dine medmennesker. Be for den tjenesten Jesus har satt deg til i sitt rike. Be for de menneskene du har rundt deg i din hverdag. Mandag 15. august 2 Kong 4,8 37 Tirsdag 16. august 2 Kong 4,38 44 Onsdag 17. august 2 Kong 5,1 14 Torsdag 18. august 2 Kong 5,15 27 Fredag 19. august 2 Kong 6,1 23 Lørdag 20. august 2 Kong 6,24 7,2

3 Søndag 5. februar søndag i åpenbaringstiden Prekentekst: Mark 2,1 12 Jesus og den lamme mannen 1 Mos 15,1 6 Rom 4,1 8 GT-teksten inneholder løftet til Abraham at han ætt skal bli så tallrik som stjernene og at han ved sin tro på Herren skulle regnes rettferdig. NT-teksten viser til dette løftet: å bli frelst ved tro på Guds nåde uten gjerninger Dette er på mange måter en merkelig fortelling. Vi som er vant til å høre den, kan lett overse dette, og dermed miste det radikale og overraskende i det som hendte. Jesus hadde kommet tilbake til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme. Det må bety at dette skjedde der Jesus brukte å bo når han besøkte byen. Folket samlet seg i store mengder slik at det var helt fullt både innenfor og utenfor døren Jesus var virkelig en kjendis også i Kapernaum. Da kom fire mann bærende på en som var lam, og som de ville Jesus skulle helbrede. Men folkemengden slapp dem ikke fram. Så gjorde de noe helt uhørt. De fikk ham opp på taket, brøt det opp og heiste mannen ned foran Jesus. Tenk hvordan huseieren reagerte! Og hvordan reagerte Jesus? Han roste de fire mennene for den tro de viste ved det de gjorde! Og ikke nok med det: Han sa noe til den lamme som var helt på siden av det disse mennene var ute etter: «Sønn, syndene dine er tilgitt.» Hvorfor skulle de bryte opp taket og heise mannen ned foran Jesus for å høre at Jesus tilga ham syndene? Mannen var lam, og derfor kom de til Jesus med ønske om at han kunne bli helbredet. Det burde jo være klart for alle! Slik reagerer vi. Men noen av dem som var til stede, reagerte helt annerledes. Da noen skriftlærde hørte det Jesus sa, ble de helt forskrekket. De sa ikke noe høyt, men de tenkte: Hvordan kan han si slikt? Det er jo ren gudsbespottelse! Det er bare én som kan tilgi synd, og det er Gud. Hvem tror denne Jesus fra Nasaret at han er? Han opptrer som Gud. Det kan ikke noe menneske gjøre. Jesus visste straks hva de tenkte, og han stilte dem utfordrende spørsmål i forhold til det de hørte Jesus sa til den lamme: Hva er lettest å si: «Dine synder er tilgitt» eller: «Stå opp, ta båren din og gå»? Umiddelbart ville vi vel ha sagt at det å si at syndene er tilgitt, er lettest. Det koster jo ikke noe, og her er det ingen fallhøyde. Ingen kunne sjekke om det fungerte. Men å si at den lamme mannen skulle ta sin båre og gå hjem, handler om noe helt annet. Her er fallhøyden stor. Alle ville kunne se om det virket eller ikke. Dessuten ville det være noe som de aldri hadde sett før. Men poenget for Jesus er det motsatte. Å be den lamme stå opp og gå hjem kostet ham bare noen ord. Å si at hans synder er tilgitt, kostet Jesus livet. Tilgivelse for synd er det bare Gud som kan gi, for synd er først og fremst krenkelse av hans vilje. Skulle han kunne tilgi synd, måtte han gjøre opp for den i forhold til Gud. Og det kunne bare den gjøre som er guddommelig. Derfor kaller han seg her Menneskesønnen, et uttrykk hentet fra Dan 7,13 der Daniel i et syn ser en som kommer på himmelens skyer, og som skal ha en herskermakt i et rike som aldri i evighet skal gå til grunne. Den makt og myndighet han derfor har til å tilgi synd, ville han gi et glimt av og et tegn på ved å si til den lamme: «Stå opp, ta båren din og gå hjem!» Så skjedde det, og folk var ute av seg av undring. Noe slik har de aldri sett før, og det kan vi forstå. Men så de at de hadde vært vitne til et uendelig større under, nemlig at den lamme ikke bare fikk førligheten tilbake, men Guds tilgivelse? Ser vi det? Hvorfor er Guds tilgivelse uendelig mye større enn helbredelse? Hvorfor er det så vanskelig for oss å tenke slik når det gjelder verdien av å tro på Gud? Be om at vi får se det ufattelig store i at vi får tro på tilgivelse for våre synder. Be om trygg tro til Gud som kan helbrede sykdom også når vi får andre svar enn vi ønsker. Mandag 6. februar 2 Mos 10,1 20 Tirsdag 7. februar 2 Mos 10,21 29 Onsdag 8. februar Gal 1,1 9 Torsdag 9. februar Gal 1,10 24 Fredag 10. februar Gal 2,1 10 Lørdag 11. februar Gal 2,11 21

4 Søndag 12. februar 2017 Såmannssøndagen Prekentekst: Luk 8,4 15 Såmannen og jordsmonnet Jes 55,8 13 Hebr 4,12 13 GT-teksten beskriver hvordan Guds ord virker til omvendelse, frelse og fornyelse og aldri vender tomt tilbake. NT-teksten beskriver Guds ord som levende og virkekraftig. Det trenger gjennom til det innerste av oss og stiller oss til regnskap for Gud. Guds ord virker, det har lesetekstene fortalt oss. Det vender ikke tomt tilbake. Der Guds ord forkynnes og får komme til i et menneskes liv, skjer det noe. Det som skjer, er avhengig av hvordan Ordet tas imot. Det er Jesu poeng i denne lignelsen. Derfor stiller Jesus oss her til ansvar overfor det Gud sier til oss gjennom sitt ord. Det handler om hvordan vi forvalter de muligheter Gud gir oss til å få samfunn med ham. Det er lett å kjenne seg selv og mange andre igjen i denne lignelsen. Såkornet er Guds ord. Noe av det falt på veien. Der lå det ubeskyttet til fuglene kom og spiste det opp. Det fikk aldri sjansen til å gro. Dette har djevelen gjort i manges liv. Jo, de fikk høre Ordet fra de var små i et godt hjem og gjennom søndagsskole. Men etter hvert ble ord for ord plukket bort ved det de gjennom oppveksten ble påvirket av i miljøet, på skolen eller gjennom media. Det de ble lært til å tro, ble tråkket på, for å bruke lignelsens ord. Til slutt var alt borte av det de var opplært til å tro og bygge sitt liv på. Noe falt på steingrunn. Det begynte å gro, men visnet fort. Her manglet rot og vann. Dette er lett å kjenne igjen, særlig for oss som har drevet arbeid blant unge. Ordet kan begeistre, ikke minst på leir eller i andre sammenhenger der det er kult å være kristen. Men det som tok tak og skapte begeistring og glede, døde bort. Her var det ingen rot som hold troens innhold på plass når de i møte med andre ble satt på prøve, om det var hjemme, i skolegården eller på arbeidsplassen. Noe falt blant tornebusker. Ordet slo rot og troen vokste frem. Slik sett så det lovende ut. Men etter hvert ble det kvalt av alt som vokste opp omkring troens liv. Tornebuskene vokste raskere, var flere og skygget for livgivende lys. Troens liv måtte leves i skyggen av mye annet. Det var bekymringer, rikdom og nytelse. Det er en meget treffsikker beskrivelse som mange kjenner seg igjen i. Bekymringer fjernet troens trygghet i forhold til Gud. De tok mer og mer plass og kvalte den. Eller det var opptatthet av rikdom og det å karre til seg mest mulig av jordisk gods som tok plassen som livet med Gud skulle ha? Eller var det alle slags nytelser som tok oppmerksomheten bort fra Guds og hans vilje? Men noe falt i god jord. Det vokste opp og ga frukt, opptil hundre ganger det som ble sådd. Her har Guds ord fått komme til for å gjøre det bare han kan, nemlig å skape frukt. Det kan vokse frem dersom det ikke plukkes bort, der det får vekstvilkår og ikke blir kvalt av alt som tar plassen fra Ordet. Det betyr at Gud får komme til i vårt liv når vi åpner hjerte og tanke for hans vilje, og lar ham prege oss til trygg tro og glad tjeneste i Guds rike. Kjenner dere til fra eget og andres liv det som beskrives som hindringer for Ordets virkning? Hva er den største hindring for at Guds ord skal virke blant oss i Norge i dag? Hva er de beste kjennetegn på at Ordet har falt i god jord hos oss? Hvilke av Ordets frukter er det mest bruk for mellom oss? Be om at våre barn og unge blir beskyttet mot det i tiden som fjerner tro på Gud. Be om at vi i menigheter og foreninger får formidle Ordet slik at det slår rot og bærer frukt. Be for oss selv at vi alltid lar Guds ord og vilje får prege tro og liv. Mandag 13. februar Gal 3,1 5 Tirsdag 14. februar Gal 3,6 14 Onsdag 15. februar Gal 3,15 18 Torsdag 16. februar Gal 3,19 25 Fredag 17. februar Gal 3,26 4,7 Lørdag 18. februar Gal 4,8 20

5 Søndag 21. mai søndag i påsketiden Prekentekst: Luk 18,1 8 Enken og dommeren LESETEKTER Jer 29,10 14 eller Apg 16, Joh 5,13 15 I lesetekstene kan du lese om Guds løfter og hans trofasthet. Jesus fortalte en del underlige lignelser, og dette er en av dem. Godt er det for oss at den har en innledning der vi får høre grunnen til hvorfor Jesus forteller denne lignelsen: for at vi alltid skulle be og ikke miste motet. Nå er det jo ikke alltid lett å be, og ofte opplever vi ting som gjør at vi lett kan miste motet. Men det er når vi mister motet når vi ber, at ting kan bli alvorlig. For tross alt ber vi til vår Far, som kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår (Ef 3,20). Når vi da vender oss til ham med viktige anliggender og ikke opplever at vi får svar slik vi føler vi trenger svar, kan det få flere utfall. Noen vil miste motet, eller anklage Gud for å være tunghørt eller uinteressert. Enkelte kan kanskje begynne å lure på om Gud i det hele tatt eksisterer. For mange blir det praktiske resultatet at bønnen opphører. Jesus forteller derfor lignelsen om enken som aldri ga opp. Settingen var nok ganske vanlig på den tiden i Israel. Jesus tar en av dem som står svakest i samfunnet: Hun er kvinne og enke. En dommer var viktig og nøt anseelse. At slike dommere var upartiske og rettferdige var like viktig den gang som i dag. Det fantes korrupte dommere den gang som i dag. Sett at kvinnen ble utsatt for noe urettferdig og trengte hjelp fra dommeren. Det virker som om dette er selve saken, men at hun stadig ble avvist, mest fordi dommeren var ugudelig og ikke tok hensyn til mennesker, spesielt ikke slike som enker. Slikt kan gjøre mange motløse, men enken ga seg ikke. Siden dommeren var nettopp den som kunne hjelpe henne, ga hun ikke opp å mase. Til slutt ga dommeren etter, mest for å slippe maset. Nå kan vi tenke at dommeren i lignelsen ikke kan sammenlignes med Gud. Det kan han heller ikke. Jesu poeng er nettopp at hvis onde mennesker kan gi og gjøre gode ting, hvor mye mer skulle ikke da vår himmelske Far som elsker oss, gi oss det vi ber om. Hold ut og ikke bli motløse slik at dere stopper å be. Ofte kan vi bli usikre både på oss selv, vår tro eller på Gud når vi mangler svar på bønn. Uttrykket «de som roper til ham dag og natt» beskriver troende som ber over lengre tid i sin nød uten å få svar. Mange har vært og er i en slik kamp. Noen ganger står det om liv. Jesus kommer med et spørsmål og en forsikring nettopp til disse. Spørsmålet er: «Er Gud sen til å hjelpe?» Når vi ber, ønsker vi helst svar med en gang. Men Gud har sin tid. Dessuten vil alle spørsmål, alle bønner og rop få et svar når Jesus kommer igjen og skaper den nye himmel og jord. Dermed kan han også gi forsikringen uforbeholdent. Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart (v. 8). Avslutningen er en utfordring til alle som hører: Når menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden? Tro er tillit til ham som er til å stole på. Stoler du på at Gud elsker deg? Stoler du på at han hører deg når du ber? Stoler du på at Herren svarer deg i rette tid og på rett måte? Vil du fortsette å legge fram for ham det som ligger på hjertet ditt, helt til du står ansikt til ansikt med ham i Guds evige rike? Hva har du tenkt når du ikke kan se svar på dine bønner til Gud? Synes du det er naturlig å mase på Gud? Kan du fortelle om en gang du har ropt til Gud? Hva skjedde? Stoler du på at Gud svarer på dine bønner slik han har lovet? Takk Gud for hans kjærlighet til deg og hans løfter for dagen i dag og for din framtid. Be om styrke til å holde ut i bønn, spesielt når livet blir problemfritt. Mandag 22. mai Luk 6,20 26 Tirsdag 23. mai Luk 6,27 36 Onsdag 24. mai Luk 6,37 42 Torsdag 25. mai Sal 47 Fredag 26. mai Luk 6,43 49 Lørdag 27. mai Luk 7,1 10