Omfavn dine demoner og følg ditt hjerte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omfavn dine demoner og følg ditt hjerte"

Transkript

1 GRTID TPH Ti#58BDBC.book Page 247 Wednesday, August 25, :00 PM Universitetsforlaget 247 Omfavn dine demoner og følg ditt hjerte en introduksjon til aksept og forpliktelsesterapi FAGARTIKKEL Russel Harris og Trym N. Jacobsen 1 Acceptance and Commitment Therapy er en av flere nyere mindfulness-baserte atferdsterapier som har vist seg effektive i forhold til et stort spekter av kliniske tilstander. I kontrast til den vanligste antagelsen i vestlig psykoterapi om lidelse som unormalt, antar man i ACT at de psykologiske prosessene som utspiller seg hos et normalt menneske ofte er destruktive og skaper lidelse. Symptom-reduksjon er ikke et mål i ACT, basert på synet om at gjentagende forsøk på å bli kvitt symptomer faktisk kan skape kliniske lidelser. Denne artikkelen gir en innføring i ACT sett i lys av de negative konsekvensene som skapes gjennom emosjonell kontroll og unngåelse av egne indre opplevelser. De 6 grunnleggende ACT prosessene illustreres gjennom et case-eksempel. Acceptance and Commitment Therapy, (ACT uttales i ett ord «ækt»), er en mindfulnessbasert atferdsterapi som utfordrer mange av de vanligste antagelsene i vestlig psykologi. Den benytter seg av en eklektisk miks av metaforer, paradokser og mindfulness-ferdigheter, sammen med en lang rekke opplevelsesbaserte øvelser og verdibaserte intervensjoner for atferdsendring. ACT er en empirisk basert terapi, med en klar og eksplisitt kontekstualistisk vitenskapsfilosofi, og en teori basert på et grunnforskningsprogram omkring språk og kognisjon. Samtidig er det i ACT stort fokus på ting som; personlige verdier, medfølelse, aksept, tilgivelse, eksistensielle spørsmål, å leve i nået, og å skape kontakt med en transendent opplevelse av selvet. ACT har så langt vist seg effektiv på et veldig bredt spekter av problemområder og populasjoner (Pull, 2008). Dette gjelder både innen psykisk helse og rusmissbruk, men også i forhold til ikke-kliniske og atferdsmedisinske populasjoner. ACT har blant annet vist seg effektiv i forhold til: depresjon, angst, OCD, arbeidsrelatert stress, kronisk smerte, å takle terminal kreft, røykestopp, livskvalitet og helse hos foreldre med autistiske barn, heroinmisbruk, behandleres stigmatisering av klienter, epilepsi, utbrenthet blant behandlere, behandleres bruk av empirisk støttede behandlingsformer, og schizofreni (Blackledge & Hayes, 2006; Forman, Herbert, Moitra, Yeomans & Geller, 2007; Hayes, 2008; Hayes, Luoma, Bond, Masuda & Lillis, 2006; Lundgren, Dahl, Mehlin & Kies, 2006; Varra, Hayes, Roget & Fisher, 2008; Wicksell, Melin, Lekander & Olsson, 2009; Zettle, Raines & Hayes, in press). En studie utført av Bach og Hayes (2002) viste at antall re-innleggelser for mennesker med en schizofrenidiagnose ble redusert med 50 % de følgende 4

2 GRTID TPH Ti#58BDBC.book Page 248 Wednesday, August 25, :00 PM 248 Harris og Jacobsen månedene etter kun 4 timer med ACT. Studiet har senere blitt replisert med tilsvarende funn (Gaudiano & Herbert, 2006). Forskning viser også at ACT synes å virke gjennom andre mekanismer enn for eksempel tradisjonell kognitiv atferdsterapi, og at ACT synes å ha sin effekt gjennom de prosessene som beskrives i teorien bak ACT (Hayes, 2008). ACT som gruppebehandling er benyttet i flere av de lovende studiene referert til ovenfor, hvilket indikerer at det er en egnet tilnærming både på gruppe og individuelt nivå. At ACT har vist seg å gi god effekt på pårørendes helse og livskvalitet, og på å øke sjansen for at helsepersonell tar i bruk behandlingsmetoder med sterkest empirisk støtte, samt at ACT er en eksplisitt kontekstuell tilnærming, tilsier at ACT sitt teoretiske rasjonale og kliniske anvendelse kan være en gunstig plattform for psykisk helsearbeid på tvers av tjenestetilbud og tjenestelinjer. Som en kontekstuell tilnærming vil ACT særlig kunne integreres i systemiske og kontekstuelt orienterte tilnærminger, som for eksempel familie og nettverkstilnærminger. Utfordringen vil ligge i å kombinere de ulike kontekstuelle nivåene. Målsettingen i ACT Målet i ACT er å skape et rikt og meningsfullt liv, og samtidig akseptere smerten og ubehaget som ubønnhørlig følger et slikt liv. «ACT» er en god forkortelse på engelsk, fordi det betyr blant annet «å handle» eller «en handling». ACT dreier seg om å utføre handlinger som fungerer i forhold til våre personlige verdier, og å være fullstendig tilstede og engasjert i disse handlingene. Et meningsfullt liv kan bare skapes når vi handler med oppmerksomhet og tilstedeværelse. Mens vi forsøker å skape et slikt liv, vil vi selvsagt møte på et utall av hindringer, i form av ubehagelige og uønskede «indre opplevelser» (tanker, bilder, følelser, minner, kroppslige sensasjoner, og impulser). I ACT lærer man ferdigheter som bidrar til å minske effekten av slike uønskede opplevelser. Mindfulness er sentralt i dette. En enkel måte å fortelle om mindfulness på, er å si at det handler om å bevisst bringe oppmerksomheten til det du opplever her-og-nå, med åpenhet, nysgjerrighet, mottakelighet og en ikke-dømmende holdning. Det engelske ordet mindfulness er oversatt til «oppmerksomt nærvær» på norsk. Det er mange sider ved mindfulness, inkludert det å leve i øyeblikket, å engasjere deg fullt i det du gjør istedenfor å «forsvinne» i egne tanker, å tillate at følelsene dine er slik de er og å la de komme og gå istedenfor å forsøke å kontrollere de. Når vi observerer våre egne indre opplevelser med åpenhet og mottakelighet, kan selv de mest smertefulle tanker, følelser, sensasjoner og minner virke mindre truende og uutholdelige, og de får mindre innflytelse på vårt liv. Den tredje bølgen atferdsterapier ACT tilhører den såkalte «tredje bølgen» av atferdsterapier (Hayes, 2004) sammen med dialektisk atferdsterapi, mindfulness basert kognitiv terapi, metakognitiv terapi og mindfulness-basert stress reduksjon. ACT kan plasseres under det vide paraplybegrepet kognitiv atferdsterapi, og er utviklet innenfor den atferdsterapeutiske tradisjon, og med atferdsanalytisk vitenskapelig modell. Således er tilnærmingen både basert på, og inkorporerer mange av de etablerte atferdsprinsippene. Kjennetegnet for den tredje bølgen av atferdsterapier generelt, og kanskje ACT spesielt, er at man ikke går inn for å endre innholdet i tanker, men isteden vektlegger å endre vårt

3 GRTID TPH Ti#58BDBC.book Page 249 Wednesday, August 25, :00 PM Omfavn dine demoner og følg ditt hjerte 249 forhold til tanker, følelser og kroppslige sensasjoner (Zegal, Teasdale & Williams, 2004) Hva er unikt med ACT? I psykoterapiforskning er det blitt argumentert for enkelte felles faktorer av stor betydning, som alle effektive terapier har til felles. Særlig forholdet mellom behandler og klient er antatt å være sentralt (Lambert & Barley, 2001). Gjennom teorien som ligger til grunn for ACT, fremkommer det både hvorfor disse faktorene er viktige også i ACT, samtidig som teorien forteller konkret hvordan man kan fremme en terapeutisk allianse med klienten. ACT anvender flere teknikker/øvelser som man vil finne i andre terapier. De samme øvelsene vil allikevel ofte bli brukt for andre formål i ACT enn i andre terapier. Slik sett er ikke teknikkene og øvelsene det som skiller ACT fra andre terapier, men formålet de brukes til. Det som trolig gjør ACT unikt er en teori og et forskningsprogram som i detalj sier noe om hvordan man kan oppnå formålet i ACT. 2 I sterk kontrast til det meste av vestlig psykoterapi har ikke ACT symptom-reduksjon som målsetting. Dette er basert på synet om at gjentagende forsøk på å bli kvitt «symptomer» faktisk kan skape kliniske lidelser. Så snart en av ens egne indre opplevelser blir gitt navnelappen «et symptom», legges det umiddelbart opp til en kamp mot den ettersom «et symptom» pr. definisjon er noe som er patologisk; noe som ikke bør være der og noe vi bør bli kvitt. I ACT sikter man mot å omforme forholdet vi har til våre tanker og følelser, slik at vi ikke lenger oppfatter de som «symptomer». Man lærer seg å oppfatte de som harmløse, om enn ukomfortable, flyktige psykologiske hendelser. Ironisk nok er det gjennom denne prosessen at ACT ofte viser seg å føre til «symptom reduksjon» men som et biprodukt og ikke som et mål. I et systemperspektiv, der en klient har kontakt med mange personer innen psykisk helsearbeid, vil det trolig kunne ha en stor effekt dersom hele systemet fremmet tanker, følelser og kroppslige sensasjoner som noe som er til for å oppleves, istedenfor at disse opplevelsene er noe som skal fikses, fjernes eller kontrolleres. Ettersom forekomst av «symptomer» er så sentralt både i de mest brukte diagnosesystemene (for eksempel ICD-10), og i mange av de vanligste behandlingstilnærmingene, er en av de store utfordringene til ACT det å få gehør for, og å utvikle verktøy til, behandlingsvurdering uavhengig av dagens diagnosesystemer og symptomforekomst. Unngåelse av opplevelse ACT er bygd på en teori (RFT) om hvordan menneskelig språk helt naturlig skaper psykologisk lidelse for oss alle. En måte språket gjør dette på, er ved å stille oss opp til en kamp mot våre egne tanker og følelser, gjennom en prosess kalt «unngåelse av opplevelse». Den største evolusjonære fordelen med det menneskelige språk var sannsynligvis evnen til å forutse og løse problemer i vår omverden. Denne evnen har gjort at vi ikke har noen naturlige fiender blant de andre dyrene på jorda, den har gitt oss varme hus, månelanding og internett. Essensen ved problemløsning er dette: Problem = noe vi ikke vil ha. Løsning = finne ut hvordan bli kvitt det eller unngå det.

4 GRTID TPH Ti#58BDBC.book Page 250 Wednesday, August 25, :00 PM 250 Harris og Jacobsen Ettersom problemløsningsstrategien fungerer så bra i den delen av verden som er utenfor huden vår, er det bare naturlig at vi vil prøve å bruke den på den delen av verden som er innenfor; vår psykologiske verden av tanker, følelser, minner, sensasjoner og impulser. Saken er den at denne delen av vår verden fungerer annerledes, og dessverre er det altfor ofte slik at når vi prøver å unngå eller bli kvitt uønskede indre opplevelser, så skaper vi bare mer lidelse for oss selv. For eksempel så starter så godt som alle avhengigheter som et forsøk på å unngå eller bli kvitt uønskede tanker og følelser, slik som kjedsomhet, ensomhet, angst, depresjon osv. Avhengighetsatferden blir deretter selvopprettholdene fordi den er en rask og enkel måte å bli kvitt diverse avhengighetssug og abstinens symptom på. Kjernen ved de fleste psykiske lidelser er ikke tilstedeværelsen av gitte emosjoner og tanker, men en overdreven opptatthet med å unngå eller bli kvitt de. Selv om unngåelse av opplevelse ikke nødvendigvis er problematisk, viser et stort antall studier at unngåelse av opplevelse er assosiert med svært mange psykiske lidelser og personlige og sosiale belastninger, blant annet: angstlidelser, depresjon, dårligere arbeidsutførelse, utbrenthet, høyere forekomst av narkotikamisbruk og større sjanse for tilbakefall, lavere livskvalitet, høyrisiko seksualatferd, borderline personlighetsforstyrrelse, større lidelsestrykk av PTSD, langsiktig uførhet, tinnitusplager og alexithymi (Chawla, 2007; Cribb, Moulds & Carter, 2006; Hayes et al., 2006; Hesser, Pereswetoff-Morath & Andersson, 2009; Stewart, Zvolensky & Eifert, 2002). ACT sikter seg inn mot strategier for unngåelse av opplevelse når klienter bruker disse i et slikt omfang at de går utover klientens livskvalitet, eller er skadelige. Unngåelse av opplevelse er ofte strategier for emosjonell kontroll, det vil si forsøk på direkte å kontrollere hvordan vi føler oss. Mange av strategiene for emosjonell kontroll som klientene bruker for å føle seg bedre (eller for å føle seg «mindre dårlig»), kan fungere på kort sikt, men ofte er dette på bekostning av klientens livskvalitet og helse på lang sikt. ACT tilbyr klienter et alternativ til unngåelse av opplevelse, gjennom mange ulike terapeutiske intervensjoner. Terapeutiske intervensjoner I ACT gjøres det ingen forsøk på å redusere, endre, unngå, undertrykke, eller kontrollere indre opplevelser som for eksempel depresjon, angst, impulser om å drikke, traumatiske minner, lav selvfølelse, frykt for avvisning, sinne, sorg osv. Isteden lærer klienter å redusere innflytelsen og funksjonen til uønskede tanker og følelser. Klienter lærer å slutte å kjempe imot deres indre opplevelser å åpne opp for de, lage rom til de, og la de komme og gå uten å stritte imot. Tiden, energien og pengene de tidligere kastet bort på forsøk på å kontrollere hvordan de føler seg, investeres isteden i å handle effektivt for å endre livet til det bedre. Følgende er en kort oppsummering av noen grunnleggende ACT intervensjoner. Disse er illustrert av artikkelens første forfatter, gjennom kliniske vignetter med en klient kalt «Robert». Konfrontere agendaen I denne fasen, som vanligvis vil være tidlig i terapiprosessen, blir klientens agenda om emosjonell kontroll varsomt og respektfullt undergravd. Dette skjer gjennom en prosess hvor klienten bes om å identifisere alle de ulike måtene hun/han har forsøkt å bli kvitt eller unngå uønskede indre opplevelser. Der-

5 GRTID TPH Ti#58BDBC.book Page 251 Wednesday, August 25, :00 PM Omfavn dine demoner og følg ditt hjerte 251 etter blir klienten bedt om å undersøke: «Gjorde dette at symptomene dine ble redusert på lang sikt? Hva har denne strategien kostet deg, i form av tid, energi, helse, vitalitet, forhold til andre? Har det brakt deg nærmere det livet du ønsker deg?» «Robert» var en 35 år gammel regnskapsfører som strevde med betydelig sosial angst, og som hadde vært hos flere terapeuter, uten fremgang. I den første timen gikk vi gjennom de mange strategiene han hadde brukt for å bli kvitt eller unngå sin sosiale angst. De inkluderte; drikke alkohol, ta Vival, være en «god lytter» (stille mange spørsmål, men ikke fortelle noe særlig om seg selv), ankomme seint, dra tidlig, unngå alle sosiale hendelser, fokusert pusting, avslapningsteknikker, bruke bekreftende og positiv selv-prat, utfordre negative tanker, analysere barndommen, skylde på sine foreldre (som begge var sosialt tilbaketrukne), si til seg selv at han bare «må komme seg over det», selv-hypnose, og så videre. Robert innså at ingen av disse strategiene hadde redusert angsten hans i det lange løp. Selv om strategier som det å ta Vival, drikke alkohol og å unngå sosiale hendelser hadde redusert angsten på kort sikt, så hadde de skapt betydelige vansker for hans livskvalitet. «Hjemmeoppgaven» hans var å legge merke til, og å skrive ned, andre strategier for emosjonell kontroll, og å vurdere hvor effektive de hadde vært på lang sikt, og hva de hadde kostet i forhold til livskvaliteten hans. Kontroll er problemet, ikke løsningen I denne fasen øker man klientens bevissthet i forhold til at strategier for emosjonell kontroll i stor grad er ansvarlig for deres problem; at så lenge de sitter fast i det å prøve å kontrollere hvordan de føler seg, så forblir de fanget i en ond sirkel med økende lidelse. En metafor som kan virke her er «kvikksandmetaforen» og konseptet med «rent ubehag» og «skittent ubehag». Kvikksand-metaforen kan presenteres på denne måten: Du har sikkert sett noen på film eller tegnefilm som falt uti kvikksand, og til tross for at de prøvde for harde livet å komme seg ut, så sank de bare lenger nedi. I kvikksand er det å kjempe imot det verste du kan gjøre. Måten å overleve på er å lene deg bakover, spre armene og komme mest mulig i kontakt med kvikksanden på den måten vil du flyte oppå den. Det er veldig merkelig, fordi alle instinktene dine forteller deg at du må kjempe; men om du gjør det vil du drukne. Det samme prinsippet gjelder vanskelige og uønskede følelser: jo mer vi prøver å kjempe imot de, desto mer vil de overvelde oss. Når vi lar være å streve, vil vi få naturlige nivå av fysisk og emosjonelt ubehag. Disse naturlige nivåene er avhengige av hvem vi er og situasjonen vi befinner oss i. I ACT kaller man dette «rent ubehag». Vi kan ikke unngå «rent ubehag». Livet gir det til oss alle, på en eller annen måte. Om vi begynner å streve med det derimot, vil vårt nivå av ubehag stige fort. Dette ekstra laget av lidelse kaller vi «urent ubehag». Når vi forsøker å kontrollere hva vi føler, er det som å skru på en følelsesforsterker skru den på, så kan vi bli sint på vår egen angst, bli engstelig ovenfor vårt eget sinne, bli deprimert over vår egen depresjon, eller føle skyld over vår egen skyldfølelse. Metaforer som i ACT blir brukt for å beskrive oss mennesker og vårt forhold til våre tanker og følelser, tilpasses de spesifikke følelsene klienter måtte streve med. Klientens oppmerksomhet blir rettet mot de mange

6 GRTID TPH Ti#58BDBC.book Page 252 Wednesday, August 25, :00 PM 252 Harris og Jacobsen ulike måtene han/hun har forsøkt å kjempe imot sine tanker og opplevelser på gjennom mer åpenbare strategier som rusmidler, mat, TV, pengespill, røyking, sex, internett-surfing, sosial tilbaketrekking til de mindre åpenbare strategiene for emosjonell kontroll, slik som ruminering (grubling), straffe seg selv, skylde på andre osv. Robert kunne lett relatere seg til disse metaforene, særlig det paradoksale ved å kjempe i kvikksand. Hver gang han i senere terapitimer opplevde angst, kunne vi referere tilbake til dette. «Ok, akkurat nå føler du angst. Prøver du å kjempe deg ut av kvikksanden?» Når agendaen med emosjonell kontroll er blitt svekket, introduserer vi de seks grunnprosessene/komponentene i ACT. Seks grunnprosesser i ACT ACT anvender seks grunnprosesser for å hjelpe klienter med å utvikle psykologisk fleksibilitet: defusjonering/frikobling, akseptering, kontakt med her og nå, det observerende selvet, verdier, engasjere seg i handlinger som er i tråd med egne verdier. Hver prosess har sine egne metoder, øvelser, hjemmearbeid og metaforer. Følgende er en kort beskrivelse av de 6 grunnprosessene, med referanser til klienten Robert. 1. Kognitiv defusjonering: betyr at vi er i stand til å ta et steg til siden og observere språket, uten å bli viklet inn i det. Vi kan anerkjenne at tankene våre ikke er mer eller mindre enn forbigående indre hendelser en strøm av ord, lyder og bilder, i stadig endring. Når vi defusjonerer fra tankene våre, har de mye mindre virkning og innflytelse på oss. I motsetning til tradisjonell kognitiv atferdsterapi involverer ikke teknikker for defusjonering det å evaluere/vurdere eller argumentere imot tanker. I den andre timen fortalte Robert at han opplevde mye ubehag og stress i forhold til tanker som «Jeg er kjedelig», «Jeg har ingenting å si», «Ingen liker meg» og «Jeg er en taper». Ettersom timen gikk, fikk jeg Robert til å forholde seg til disse tankene på flere ulike måter, til tankene begynte å miste kraften sin. For eksempel fikk jeg han til å bli bevisst på tanken «Jeg er en taper» og å lukke øynene å se for seg hvor tanken så ut til å befinne seg. Han opplevde at den var foran ham. Jeg ba han observere tanken, som om han var en nysgjerrig vitenskapsmann, og å legge merke til hvilken form den hadde; om den var mer som noe han kunne se, eller noe han kunne høre. Han sa at det var som ord som han kunne se, og han la merke til at mens han «så» på dem, ble de mindre stressende og ubehagelige. Jeg ba han forestille seg tanken som ord på en karaokeskjerm; for så å endre skrifttypen; for så å endre fargen; og så se for seg en liten ball som spratt fra ord til ord. På dette tidspunktet lo Robert av den samme tanken som minutter tidligere hadde fått han til å gråte. «Hjemmearbeid» inkluderte å øve på flere ulike defusjonerings-teknikker med vanskelige tanker ikke for å bli kvitt de, men bare for å lære seg hvordan å ta et steg til siden og se de for det de i henhold til ACT teori er bare biter av språket som passerer forbi. 2. Akseptering: å gjøre rom for ubehagelige følelser, kroppslige sensasjoner, impulser og andre indre opplevelser; å la de få komme og gå uten å streve med dem, uten å unngå de, og uten å gi de unødvendig mye av din tid og energi. I den tredje timen inviterte jeg Robert til å

7 GRTID TPH Ti#58BDBC.book Page 253 Wednesday, August 25, :00 PM Omfavn dine demoner og følg ditt hjerte 253 gjøre seg selv engstelig, ved å se for seg at han skulle delta på et nært forestående kaffe-selskap. Når jeg ba ham «skanne» kroppen sin og legge merke til hvor han kjente angsten mest intenst, fortalte han om en «stor knute» i magen. Jeg ba han observere denne sensasjonen som om han var en nysgjerrig vitenskapsmann som aldri før hadde sett noe lignende; å notere seg ytterpunktene på den, formen på den, hvordan den rørte på seg eller vibrerte, vekt, temperatur, pulsering, og alle de andre sensasjonene inne i denne sensasjonen. Jeg fikk han til å puste inn mot sensasjonen, og «gjøre rom for den»; å tillate den å være der selv om han ikke likte den. «Hjemmearbeid» inkluderte å øve seg på denne teknikken i forhold til sine tilbakevendende angst-følelser ikke for å bli kvitt de, men bare for å lære å la de komme og gå uten å streve med dem. 3. Kontakt med her og nå: å bringe din fulle oppmerksomhet til din her-og-nå opplevelse, med åpenhet, interesse og mottakelighet og å fokusere på, og fullt og helt engasjere deg i det du måtte foreta deg. I den fjerde timen ledet jeg Robert gjennom en kort mindfulness-øvelse som fokuserte på opplevelsen av å spise. Jeg gav ham en grapefrukt og ba han spise den i «sakte film», med maksimalt fokus på smaken og konsistensen av frukten, og lydene, sensasjonene og bevegelsene inne i munnen. Jeg gav følgende instruksjoner: «mens du gjør dette vil alle mulige distraherende tanker og følelser kunne dukke opp. Målet er simpelthen å la tankene dine komme og gå, og å tillate at følelsene dine er der, og hold oppmerksomheten din på å spise grapefrukten». Etterpå fortalte Robert at han var veldig overrasket over at det var så mye smak i en enkelt grapefrukt. Jeg kunne da bruke den opplevelsen og trekke en parallell til sosiale situasjoner, hvor Robert var så oppslukt i sine egne tanker og følelser at han ikke var i stand til å fullt ut engasjere seg i samtaler, og dermed gikk glipp av det meste som situasjonen hadde å tilby. «Hjemmearbeid» inkluderte å øve på å fullt ut engasjere seg i de fem sansene gjennom en rekke daglige rutiner (for eksempel ta en dusj, pusse tennene, ta oppvasken), og i tillegg fortsette å praktisere defusjonerings- og aksepterings teknikker. Han sa seg også villig til å øve på oppmerksomt nærværende deltakelse i samtaler; for eksempel å holde oppmerksomheten sin på den andre personen, istedenfor på sine egne tanker og følelser. 4. Det observerende selvet: få kontakt med en transendent opplevelse av selvet; en kontinuitet ved bevisstheten som er uforanderlig, alltid til stede, og uangripelig for smerte og skade. Fra dette perspektivet er det mulig å oppleve direkte at du ikke er dine tanker, følelser, minner, impulser, kroppslige sensasjoner, bilder, roller eller din fysiske kropp. Disse tingene forandres hele tiden, og er perifere deler av deg, men de er ikke essensen av hvem du er. I den femte timen førte jeg Robert gjennom en mindfulnessøvelse som var ment å få han i kontakt med dette transendente selvet. Først ba jeg han om å lukke øynene og observere tankene sine; hvordan de så ut, hvilken form de hadde, hvor de befant seg hen, farten de beveget seg i. Så ba jeg han om å: «legg merke til det du observerer. Der er tankene dine, og der er du og legger merke til de. Så, det er to prosesser som foregår en

8 GRTID TPH Ti#58BDBC.book Page 254 Wednesday, August 25, :00 PM 254 Harris og Jacobsen tankeprosess, og en prosess med å observere den tenkingen». Igjen og igjen brakte jeg oppmerksomheten hans mot forskjellen mellom tanker som dukker opp, og det selvet som observerer disse tankene. Fra perspektivet til dette observatørselvet er ingen tanker farlige, truende eller kontrollerende. 5. Verdier: Å klargjøre hva som er mest viktig, innerst i hjertet ditt; hvilken type person du ønsker å være; hva som er signifikant, vitalt og meningsfullt for deg; og hva du ønsker å stå for i dette livet. I den sjette timen vår identifiserte Robert viktige verdier rundt det å være i kontakt med andre, bygge meningsfulle vennskap, utvikle intimitet, og å være autentisk og genuin. Vi diskuterte konseptet «villighet». Å være villig til å føle angst betyr ikke at du liker det eller ønsker det. Det betyr isteden at du tillater at det får være der for at du skal få gjort noe som er verdifullt for deg. Jeg spurte Robert: «Dersom det å bringe livet ditt i retning disse verdiene innebærer at du trenger å gjøre rom for angstfølelser, er du villig til å gjøre det?» Hans svar var «Ja». 6. Forpliktende handlinger: å sette seg mål som er guidet av våre verdier, og å utføre handlinger som er effektive i forhold til å oppnå målene. I fortsettelsen av den sjette timen gikk vi inn på det å sette opp målsettinger i tråd med Roberts verdier. Til å begynne med satt han som målsetting å gå til lunsj sammen med en kollega hver dag, og å dele litt personlig informasjon hver gang. I påfølgende timer hos meg satte han seg stadig mer utfordrende sosiale målsettinger, og fortsatte å gjøre mindfulnessøvelser for å håndtere de engstelige tankene og følelsene som uunngåelig dukket opp. Etter ti timer fortalte Robert at han var mye mer sosialt aktiv, og enda viktigere, han satte pris på det. Tanker om å være «en taper» eller «kjedelig» eller «umulig å like» forekom fremdeles, men vanligvis tok han dem ikke seriøst eller gav de noe særlig oppmerksomhet. Likeledes forekom fremdeles angstfølelser i mange sosiale settinger, men de verken plaget ham eller distraherte ham noe særlig lenger. Totalt sett hadde angstnivået hans sunket betraktelig. Denne reduksjonen av angst var ikke målsettingen med terapien, men var et behagelig biprodukt. Dette illustrerer hvordan ACT kan resultere i betraktelig symptomreduksjon uten noen gang å ha gått inn for det. For det første forekom en god del eksponering, ettersom Robert engasjerte seg i sosiale situasjoner. Det er velkjent at eksponering ofte kan føre til redusert angst. For det andre: jo mer aksepterende Robert ble ovenfor sine uønskede tanker og følelser, jo mindre angst hadde han for disse tankene og følelsene. Faktisk er det å praktisere mindfulness/oppmerksomt nærvær omkring uønskede tanker og følelser, en form for eksponering i seg selv. Det terapeutiske forholdet i ACT ACT trening, det vil si det å engasjere seg i ACT prosessene, hjelper terapeuter med å utvikle essensielle kvaliteter; medlidenhet, aksept, empati, respekt, og evnen til å fortsatt være psykologisk tilstede selv midt oppi sterke følelser. Videre lærer terapeuter at de, takket være menneskelig språk, er i samme båt som deres klienter slik at de ikke trenger å være spesielt opplyste vesener eller «ha alt på stell». Faktisk kan de si til klientene

9 GRTID TPH Ti#58BDBC.book Page 255 Wednesday, August 25, :00 PM Omfavn dine demoner og følg ditt hjerte 255 sine noe slikt som: «Jeg ønsker ikke at du skal tro at jeg har mitt liv fullstendig under kontroll. Det er mer som at du klatrer ditt fjell der borte og jeg klatrer mitt fjell her. Det er ikke slik at jeg har nådd toppen og slapper av. Det er bare det at fra her jeg er på mitt fjell, kan jeg se hindringer på ditt fjell som du ikke kan se. Så jeg kan vise deg de, og kanskje peke på noen alternative ruter rundt dem». Konklusjon Terapi-opplevelsen blir ofte veldig annerledes i ACT, også for terapeuten. Det handler ikke lenger om å bli kvitt vonde følelser eller å komme seg over gamle traumer. Isteden handler det om å skape et rikt, fullt og meningsfullt liv. God nytte også for terapeuter støttes av forskningen til Strosahl, Hayes, Bergan og Romano (1998), som viste at ACT øker terapeut-effektivitet, og Hayes og kolleger (2004) som viste at ACT reduserer terapeut-utbrenthet. ACT er en relativt ung modell, særlig når det gjelder empiriske studier med stort omfang. Mer, og utvidet forskning trengs for å trekke mer definitive konklusjoner i forhold til hvor effektiv ACT er ovenfor ulike vansker og ulike populasjoner. Så langt synes imidlertid ACT som et lovende alternativ innen empirisk vitenskapelig baserte terapier. Dersom vi skulle oppsummere ACT på en t- skjorte, ville det stått: «Omfavn dine demoner, og følg ditt hjerte». Noter 1 Denne artikkelen er basert på en tidligere artikkel av Russel Harris, publisert i Psychotherapy in Australia, Vol 12 No 4, August Korrespondanse vedrørende denne artikkelen rettes til Trym N. Jacobsen, Molde DPS Døgnenheten, Nøisomhedsvegen 12, 6416 Molde. 2 ACT er den eneste vestlige psykoterapi som er utviklet basert på sitt eget grunnforskningsprogram på menneskelig språk og kognisjon Relational Frame Theory (RFT). Det er bortenfor formålet med denne artikkelen å gå i detalj om RFT, men se Hayes, Barnes-Holmes og Roche, 2001 for en boklengdes innføring. Litteratur Bach, P., & Hayes, S. C. (2002). The use of Acceptance and Commitment Therapy to prevent the rehospitalization of psychotic patients: A randomized controlled trial. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 70 (5), Blackledge, J. T., & Hayes, S. C. (2006). Using acceptance and commitment training in the support of parents of children diagnosed with autism. Child & Family Behavior Therapy, 28(1), Cribb, G., Moulds, M. L., & Carter, S. (2006). Rumination and experiential avoidance in dpression. Behaviour Change, 23(3), Forman, E. M., Herbert, J. D., Moitra, E., Yeomans, P. D., & Geller, P. A. (2007). A randomized controlled effectiveness trial of Acceptance and Commitment Therapy and cognitive therapy for anxiety and depression. Behavior Modification. 31(6), Gaudiano, B. A., & Herbert, J. D. (2006). Acute treatment of inpatients with psychotic symptoms using Acceptance and Commitment Therapy: Pilot results. Behaviour Research & Therapy, 44(3), Hayes, S. C. (2008). Climbing our hills: A beginning conversation on the comparison of Acceptance and Commitment Therapy and traditional cognitive behavioral therapy. Clinical Psychology: Science & Practice, 5, Hayes, S. C., Luoma, J., Bond, F., Masuda, A., & Lillis, J. (2006). Acceptance and Commitment Therapy: Model, processes, and outcomes. Behaviour Research and Therapy, 44, Hayes, S. C. (2004). Acceptance and Commitment Therapy, Relational Frame Theory, and the third wave of behavior therapy. Behavior Therapy, 35, Hayes, S. C., Barnes-Holmes, D., & Roche, B. (Eds.). (2001). Relational Frame Theory: A Post-Skinnerian account of human language and cognition. New York: Plenum Press. Hesser, H., Pereswetoff-Morath, C. E., & Andersson, G. (2009). Consequences of controlling background sounds: The effect of experiential avoidance on tinnitus interference. Rehabilitation Psychology. 54(4), Lambert, M. J., & Barley, D. E. (2001). Research summary on the therapeutic relationship and psychotherapy outcome. Psychotherapy, 38(4), Lundgren, T., Dahl, J., Melin, L., & Kies, B. (2006). Evaluation of acceptance and commitment therapy for drug refractory epilepsy: a randomized controlled trial in South Africa a pilot study. Epilepsia, 47(12),

ACT og psykologisk fleksibilitet

ACT og psykologisk fleksibilitet Trym Nordstrand Jacobsen ACT og psykologisk fleksibilitet en empirisk forankret modell for hvordan ba de pasienter og helsearbeidere kan overkomme sine barrierer og gjøre det som funker ACT Hva jeg håper

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

Acceptance and Commitment Therapy (ACT) - ut av hodet og inn i livet

Acceptance and Commitment Therapy (ACT) - ut av hodet og inn i livet Acceptance and Commitment Therapy (ACT) - ut av hodet og inn i livet Den menneskelige tilstand De fleste av våre mest brukte psykologiske og medisinske tilnærminger har et eksplisitt fokus som grunner

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

ACT og psykologisk fleksibilitet - et ståsted og en guide for både hjelpere og hjelpetrengende. Trym Nordstrand Jacobsen

ACT og psykologisk fleksibilitet - et ståsted og en guide for både hjelpere og hjelpetrengende. Trym Nordstrand Jacobsen ACT og psykologisk fleksibilitet - et ståsted og en guide for både hjelpere og hjelpetrengende Trym Nordstrand Jacobsen Acceptance and Commitment Therapy Acceptance and Commitment Training Aksept og engasjement

Detaljer

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Plan * Fenomenet mindfulness * Utløsende og opprettholdende faktorer

Detaljer

ACT og psykologisk fleksibilitet Et ståsted og en guide for bedring og rehabilitering, når et meningsfullt og vitalt liv står på spill

ACT og psykologisk fleksibilitet Et ståsted og en guide for bedring og rehabilitering, når et meningsfullt og vitalt liv står på spill ACT og psykologisk fleksibilitet Et ståsted og en guide for bedring og rehabilitering, når et meningsfullt og vitalt liv står på spill Trym Nordstrand Jacobsen Om meg En påminnelse Mitt mål her i dag er

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Hva er en verdi? Verdier i klinisk endringsarbeid. Mål. Normative elementer

Hva er en verdi? Verdier i klinisk endringsarbeid. Mål. Normative elementer Verdier i klinisk endringsarbeid Martin Myhre, M.Sc. Psykiatrisk klinikk Lovisenberg Diakonale Sykehus Mål Introdusere deskriptive og normative dimensjoner ved endringsarbeid Introdusere verdikonseptet

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

2015 STRESSMESTRING MINDFULNESS - instruktørutdanning

2015 STRESSMESTRING MINDFULNESS - instruktørutdanning Nordlandssykehuset 2015 STRESSMESTRING MINDFULNESS - instruktørutdanning Vinter/vår 2015, Festsalen Nordlandssykehuset Rønvik STUDIEPLAN HR - Seksjon for kunnskapsbygging og rekruttering Illustrasjonsfotoer:

Detaljer

Mindfulness hvordan virker det? Jon Vøllestad Psykolog Solli DPS 11.05.2012 Spørsmål Hva er mindfulness? Virker mindfulness-baserte tilnærminger? Hvilke prosesser eller mek ekanismer bidrar til effekt?

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Heidi Andersen Zangi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon 1. Hva er oppmerksomt

Detaljer

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare med utgangspunkt i DBT Stine Laberg, Spes. i klinisk psykologi, DBT adherence coder & trainer, Mars 2014 Stine Laberg, 2014 Slide 1 Dialektisk

Detaljer

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Introduksjon til mindfulness

Introduksjon til mindfulness Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør Børge Holden Grunnleggende tankegang Transperspektiv: Ikke problemers utforming, men funksjon (som i atferdsanalyse ellers): Mye patologi

Detaljer

Mindfulness og medfølelse i møte med det smertefulle

Mindfulness og medfølelse i møte med det smertefulle Mindfulness og medfølelse i møte med det smertefulle Dr. Psychol. Per-Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Mindfulness er en tilstand/holdning

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal Hva vet vi om MBSR Kunnskapsesenterets Tromsø 2.12.11 nye PPT-mal Seniorrådgiver Michael de Vibe Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK mfd@kunnskapssenteret.no

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S.

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S. 22 MUSKELKJEDER OG KOGNITIV TERAPI Sidsel Lombardo, fysioterapeut 24 Etter å ha jobbet åtte år i Frankrike, og deltatt på kurs om Mezieres metoden, fikk jeg mulighet til å lære mer om muskelkjeder og GDS-metoden

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Adherens. driver terapeutene i Oslo-studien med DBT? Stine Laberg, Spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010

Adherens. driver terapeutene i Oslo-studien med DBT? Stine Laberg, Spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010 Adherens driver terapeutene i Oslo-studien med DBT? Stine Laberg, Spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010 Adherenskoding i Norge Pågående RCT: The effect of Dialectical Behavior Therapy

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse

Detaljer

Acceptance and Commitment Therapy

Acceptance and Commitment Therapy nøkkelbegreper Psykologisk smerte, ACT, RFT Rolf Magnus Grung Akershus universitetssykehus, Avdeling voksenhabilitering, vernepleier og master i læring i komplekse systemer fra Høgskolen i Akershus rgru@ahus.no

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Mindfulness - Nærvær i liv og helse Tromsø 3. 5. september 2014

Mindfulness - Nærvær i liv og helse Tromsø 3. 5. september 2014 Mindfulness - Nærvær i liv og helse Tromsø 3. 5. september 2014 Prekonferanser 3. september 10-16: Alternativ 1: Nærvær i praksis - øvelser, stillhet og undring v/ medlemmer av NFON Alternativ 2: Workshop

Detaljer

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Zinbarg, Craske og Barlow 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende kunnskap om generalisert angstlidelse, og kjenne til de diagnostiske kriteriene for denne lidelsen og for tilgrensende

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Selvskading. Svein Øverland svein@arkimedes.info. http://psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading. Svein Øverland svein@arkimedes.info. http://psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading Svein Øverland svein@arkimedes.info http://psykologivirkeligheten.blogspot.com Therapy can feel like a car veering out of control, barely averting disaster, with a sense of forward motion but

Detaljer

Autentisk ledelse og mindfulness. Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI

Autentisk ledelse og mindfulness. Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI Autentisk ledelse og mindfulness Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI Karakteristika ved den autentiske lederen Forstår sin misjon: Perspektiv, motivert av personlig overbevisning (lidenskap) Praktiserer

Detaljer

Livsstyrketrening i bedrift Kan trening i oppmerksomt nærvær ha effekt på sykefravær?

Livsstyrketrening i bedrift Kan trening i oppmerksomt nærvær ha effekt på sykefravær? Livsstyrketrening i bedrift Kan trening i oppmerksomt nærvær ha effekt på sykefravær? Konferanse om oppmerksomt nærvær i arbeidsliv og ledelse 9 november 2013 Liv Haugli Ingunn Nafstad Innhold Om sykefravær

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Ins;tu= for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Forsker I, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest Mindfulness

Detaljer

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge

Detaljer

Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER. Oslo 2016 2017

Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER. Oslo 2016 2017 Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER Oslo 2016 2017 NIKT, drevet av Norsk Forening for Kognitiv Terapi, arrangerer toårig videreutdanning for

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Tverrfaglig, KAT- basert behandling i gruppe ved langvarige smertetilstander videreutvikling, implementering og kvalitetssikring

Tverrfaglig, KAT- basert behandling i gruppe ved langvarige smertetilstander videreutvikling, implementering og kvalitetssikring Tverrfaglig, KAT- basert behandling i gruppe ved langvarige smertetilstander videreutvikling, implementering og kvalitetssikring Formål med tilskuddet Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter har de senere

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Mindfulness i hverdagen lev livet nå

Mindfulness i hverdagen lev livet nå Mindfulness i hverdagen lev livet nå Av psykolog Rebekka Th. Egeland Pantagruel Forlag Pantagruel Forlag, 2010 Mindfulness i hverdagen lev livet nå, av Rebekka Th. Egeland Det må ikke kopieres fra denne

Detaljer

Aksept- og forpliktelsesterapi. Acceptance and commitment therapy (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi. Acceptance and commitment therapy (ACT) Aksept- og forpliktelsesterapi Acceptance and commitment therapy (ACT) Børge Holden Utvikling av atferdspsykologisk behandling har skjedd i tre trinn: Første generasjon atferdsterapi, på 1950/60-tallet,

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006 Åndelig Sykehusprest dimensjon, i helsevesenet en fremmed fugl Terje Talseth Gundersen Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet, eller hvorfor har vi latt være å engasjere oss? For privat/personlig

Detaljer

Sentrerende bønn. Innledning

Sentrerende bønn. Innledning Sentrerende bønn Innledning Sentrerende bønn er en form for kristen meditasjon, nærmere bestemt en kontemplativ meditasjonsform. Hensikten er å åpne opp for kontemplasjon som er en gave fra Gud og tro

Detaljer

Fagernesseminaret 2014

Fagernesseminaret 2014 Fagernesseminaret 2014 Torsdag 30. Januar Karen M. Kollien Nygaard Organisasjonspsykolog DU ER SMITTSOM Ditt lederskap påvirker p medarbeiderne dine! - hva vil du utrette? Speilnevronene Speilnevronene

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Tre nivåer i hukommelsen Minner om perioder av livet (den tiden jeg gikk på

Detaljer

Psykososial oppfølging av voksne utsatt for seksualisert vold

Psykososial oppfølging av voksne utsatt for seksualisert vold Psykososial oppfølging av voksne utsatt for seksualisert vold Joar Øveraas Halvorsen Cand.psychol., psykolog Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Betinget risiko

Detaljer

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN

Detaljer

Hvorfor god bruk av tiden vil forbedre ditt velvære

Hvorfor god bruk av tiden vil forbedre ditt velvære Wellness Utviklings Aktivitet Bruk tiden din godt Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Større følelse av kontroll ettersom du styrer tiden, tiden styrer ikke deg Den sosiale

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Avspenning hypnose. Borrik Schjødt

Avspenning hypnose. Borrik Schjødt Avspenning hypnose Borrik Schjødt 1 Avspenning - Teknikker Autogen trening Forestillingsbilder Progressiv muskelavspenning Dyp pust Meditasjon Mindfulness Hypnose... 2 pust inn Dyp pust pust ut 3 Kropp

Detaljer

Av Bjarne Hansen. Basert på David Clarks tilnærming og Adrian Wells fremstilling

Av Bjarne Hansen. Basert på David Clarks tilnærming og Adrian Wells fremstilling Av Bjarne Hansen Basert på David Clarks tilnærming og Adrian Wells fremstilling Merk: Denne manualen er utviklet til bruk i undervisning og veiledning. Den er ikke ment å være en fullstendig behandlingsmanual,

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Psykolog Morten Anker

Psykolog Morten Anker KOR klient og resultatstyrt terapi. HVA? HVORDAN? HVORFOR? LOKALE ERFARINGER Det er i møte mellom bruker og utøver at kvaliteten skapes og prøves. Strategien skal gjøre det mulig for tjenestene KVALITET

Detaljer

Metakognitiv terapi ved depresjon

Metakognitiv terapi ved depresjon Fra praksis Kan bli bedre: Kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte behandlingen ved depressive lidelser, men kun halvparten blir friske fra sin depresjon etter endt behandling. Og etter 18 måneder

Detaljer

ruppeterapi i CBT og Mindfulness

ruppeterapi i CBT og Mindfulness 9/2/2014 1 ruppeterapi i CBT og Mindfulness Kjønnspesifikke grupper for mindfulness og CBTprogrammene over 8 uker. Noen pasienter deltok i begge behandlingsgruppene, mens andre valgte en av dem. Antok

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser?

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Ruth-Laila Sivertsen Psykolog/ leder Disposisjon Bakgrunn Satsning på arbeid

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Torkil Berge og Arne Repål 1 Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer