Restavfall og dets rolle i bærekraftig utvikling Et posisjonsdokument utarbeidet av IEA Bioenergy

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Restavfall og dets rolle i bærekraftig utvikling Et posisjonsdokument utarbeidet av IEA Bioenergy"

Transkript

1 Restavfall og dets rolle i bærekraftig utvikling Et posisjonsdokument utarbeidet av IEA Bioenergy IEA Bioenergy ExCo 2003:02

2

3 Forord til den norske utgaven Denne publikasjonen er en direkte oversettelse av en engelskspråklig IEA rapport (IEA Bioenergy ExCo 2003:02). Der norsk og engelsk terminologi avviker fra hverandre, er det valgt norsk terminologi i oversettelsen. Noen av dataene som presenteres er ikke absolutte, dvs. dataene vil variere betydelig mellom ulike land. Eksempel på dette er sammensetningen av restavfall til energiutnyttelse. I Avfall Norge rapport nr. 7/2006, Fornybar andel i avfall til norske forbrenningsanlegg, vil du kunne finne mer om sammensetning av avfall til energiutnyttelse i Norge. I Norge innføres et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 1. juli Dette vil medføre at ca. 1 million tonn restavfall må få en ny behandlingsform. Omslagsbilde: Fjernvarmeanlegg for restavfall, Spittelau, Wien. Gjengitt med tillatelse fra Fernwärme Wien, Østerrike. 3

4

5 Innledning Restavfall er avfall som produseres av husholdningene og næringslivet, samt rester etter kildesortering. Restavfall kan deponeres, men det representerer også en betydelig ressurs som med fordel kan gjenvinnes, f.eks. gjennom materialgjenvinning som aluminiumsbokser, metall, glass, papirfiber osv., eller gjennom energiutnyttelse og kompostering. Betydelige mengder restavfall deponeres imidlertid fortsatt på fyllplasser eller deponier, først og fremst fordi denne løsningen er lite kostbar og lett tilgjengelig. I EU legger deponidirektivet (1999/31/EF) samt en rekke nasjonale forskrifter opp til at mengden biologisk nedbrytbart avfall som deponeres på fyllplasser, skal reduseres til 65 % av 1995-nivået innen Behovet for nye metoder for avfallshåndtering er åpenbart til stede. I et deponi brytes de biologisk nedbrytbare bestanddelene i restavfall (f.eks. papir- og matavfall) ned, og i prosessen produseres metan en klimagass som er 23 ganger kraftigere enn karbondioksid (IPCC, 2001) og skaper alvorlige miljøproblemer. Andre utslipp (f.eks. sigevann) kan også gi vesentlig miljøforurensning i luft og grunnvann og lage vond lukt. Deponering kan generelt karakteriseres som sløsing med verdifulle ressurser. Derfor har de fleste land som målsetting å bli mindre avhengig av å bruke deponier for restavfall. EUlandene spesielt har satt seg ambisiøse mål når det gjelder å redusere mengden biologisk nedbrytbart avfall som deponeres på fyllplasser, og følgelig å øke mengden avfall som blir resirkulert og gjenvunnet. Noen europeiske land, f.eks. Sverige, Tyskland og Nederland, har allerede besluttet å forby deponering av biologisk nedbrytbart avfall i årene som kommer. På topp moderne fyllplasser blir gassen utvunnet og brukt til energiformål. Mange industriland har tatt i bruk det såkalte avfallshierarki-prinsippet som en rettesnor for politiske beslutninger om håndtering av restavfall. I dette hierarkiet (figur 1) vises de foretrukne metodene for håndtering av avfall, fra avfallet produseres og til det tas endelig hånd om. 5

6 Avfallsforebygging Ombruk Materialgjenvinning Energigjenvinning Deponering Figur 1: Avfallshierarkiet Der det er økonomisk gjennomførbart og hensiktsmessig for miljøet, vil materialgjenvinning være å foretrekke framfor behandling med sikte på energigjenvinning. Selv i land med en høyt utviklet materialgjenvinningsinfrastruktur vil det i praksis imidlertid gjenstå så store mengder restavfall etter materialgjenvinning at energigjenvinning vil være både en mer miljømessig forsvarlig og økonomisk regningssvarende løsning enn deponering. Innen forskning, demonstrasjon og informasjonsspredning fokuseres det nå på balansen mellom avfallsforebygging, materialgjenvinning, energigjenvinning og deponering for fraksjoner som ikke er biologisk nedbrytbare. Selv om restavfall kan ha svært varierende sammensetning, med særlig store forskjeller mellom industriland og utviklingsland, gjenstår det etter materialgjenvinning som oftest restavfall med betydelig brennverdi (varmeverdi) som dermed egner seg godt til energigjenvinning. Ett tonn restavfall har typisk en brennverdi tilsvarende en tredel av brennverdien for kull (8-12 MJ/kg for restavfall mot MJ/kg for kull) og kan generere om lag 600 kwh elektrisitet. Blandet avfall brennes tradisjonelt i forbrenningsanlegg, mens trendene for nyere anlegg er høyere energieffektivitet og kraftvarmeverk. Enkelte land har satt minstekrav til effektiviteten. Nyere lovgivning i EU og Australia klassifiserer bare den fraksjonen av avfallsbasert kraftproduksjon som består av fornybar biomasse som fornybar elektrisitet. Restavfall bør derfor betraktes som en utnyttbar ressurs, ikke som avfall som krever disponering. 6

7 Miljøgevinster og -konsekvenser Som med alle andre teknologier for fornybar energi er den største gevinsten forbundet med energigjenvinning fra restavfall en reduksjon i utslippene av forurensende gasser med både lokale og globale effekter. IEA gjennomførte nylig en omfattende studie av de positive og negative konsekvensene ved en rekke ulike teknologier for fornybar energi. Studien har en livsløpsbasert tilnærming, slik at utslipp forbundet med produksjon, bygging, drift og fjerning av systemene er tatt med i betraktningen. Den viste at de totale CO 2 -utslippene med konvensjonelle systemer for restavfallsbasert energigjenvinning (f.eks. forbrenning) er på 1100 kg pr. tonn restavfall og 1833 gram pr. kwh. Ulike evalueringer har vist at ca % (avhengig av i hvilken grad papiravfall og organisk avfall innsamles separat) av karbonet i restavfall stammer fra fossile kilder, f.eks. plast (se figur 9). Resten stammer fra biomasse og kan betraktes som en fornybar ressurs. Den ikke-fornybare delen av utslippet er dermed på ca. 367 gram CO 2 pr. kwh (dvs. 20 % av det totale utslippet på 1833 gram CO 2 pr. kwh). I figur 2 sammenlignes typiske CO 2 -utslipp fra restavfall med utslipp fra fossile brenselskilder. Kull Gass Restavfall Figur 2: Livsløpsutslipp av CO 2 gram pr. kwh elektrisitet CO 2 -utslipp for restavfall i figur 2 tar ikke hensyn til utslipp som unngås som følge av energigjenvinning fra avfallet. For eksempel vil deponering av restavfall på fyllplass gi et utslipp på om lag 70 kg metan (faktisk område kg) pr. tonn avfall. Dette tilsvarer 1610 kg CO 2 pr. tonn avfall, i og med at metan har høyere potensial for global oppvarming enn CO 2. På moderne fyllplasser kan rundt halvparten av metanet utvinnes og brukes til energiproduksjon, slik at det samlede utslippet dermed reduseres. Ved produksjon av energi fra avfall vil man dessuten unngå utslipp forbundet med produksjonen av samme mengde energi fra fossile kilder. Gjenvinning av energi fra restavfall kan derfor føre til en nettoreduksjon i utslippene av klimagasser (se figur 3). Selv sett fra den mest pessimistiske synsvinkelen, der vi ser bort fra fordelene ved å unngå deponering, medfører altså 7

8 energigjenvinning fra restavfall vesentlige reduksjoner i utslippene av klimagasser sammenlignet med konvensjonell produksjon av energi fra fossile kilder. 1 tonn Kommunalt avfall Restavfall forbrenning 600 kwh e 1100 kg CO 2 (220 kg fossilt og 880 kg biologisk) Kull Kullforbrenning 600 kwh e ekvivalent 592 kg CO 2 1 tonn Kommunalt avfall Deponering uten gassutnyttelse 1610 kg CO 2 Netto reduksjon av CO 2 = = kg Figur 3: Utslipp av klimagasser fra elektrisitetsproduksjon: Forbrenning av kommunalt avfall sammenlignet med forbrenning av kull og deponering av kommunalt avfall. (kwhe = kilowattime elektrisitet) Resultater fra andre nyere studier av konsekvensene ved ulike systemer for håndtering av restavfall når det gjelder utslipp av klimagasser, er vist i figur 4. På deponier gjenvinnes rundt halvparten av metanet (gjenvinningsraten er på mellom 20 og 80 %), og et visst utslipp vil derfor uansett forekomme. Dersom gass fra deponier brukes til elektrisitetsproduksjon, kan tilsvarende CO 2 -utslipp unngås. Potensialet for energigjenvinning reduseres når mengden biologisk nedbrytbart materiale som deponeres minsker. Med forbrenning deponeres ingen nedbrytbare organiske materialer på fyllplassen. Enkelte materialer som er energikrevende å produsere, men som ikke har noen brennverdi (f.eks. stål og glass) kan gjenvinnes før forbrenning for på denne måten å unngå en del CO 2 -utslipp. Det forutsettes at den produserte elektrisiteten erstatter kullkraft (det samme gjelder for deponering), og de energirelaterte utslippene er derfor negative til tross for at forbrenningen forårsaker betydelige CO 2 -utslipp. Med produksjon av fast gjenvunnet brensel (Solid Recovered Fuel SRF), eller foredlet avfallsbrensel (FAB) som det kalles i Norge, er utslippene fra deponiene små ettersom bare svært små mengder organisk avfall deponeres. På grunn av mer effektiv sortering og påfølgende materialgjenvinning av avfallet er det mulig å unngå større CO 2 -utslipp fra stål- og glassproduksjon enn tilfellet er med forbrenning av usortert restavfall. Den største effekten med hensyn til utslipp skyldes at FAB erstatter kull. Med gjenvinning av FAB og papirfiber er effekten på energirelaterte utslipp mindre enn i de forrige kategoriene ettersom en del av det brennbare materialet (papirfiber) går til 8

9 materialgjenvinning. Selv om dette sparer utslipp fra papirproduksjon, vil den totale effekten være i samme størrelsesorden som ved FAB-produksjon. CO 2 ekvivalent pr år Deponering + gassutnyttelse + kraftproduksjon Blandet avfall forbrenningsanlegg + kraftproduksjon FAB-produksjon co-gassifisering i kullkjel FAB og papirfiber gjenvinning + co-gassifisering i kullkjel Deponering Energi Materialgjenvinning Totalt Figur 4: Utslipp av klimagasser fra ulike systemer for avfallshåndtering som erstatning for kull. Eksempel fra en by med én million innbyggere. Å erstatte energi fra kull med energi fra restavfall gir en betydelig reduksjon i utslippene av klimagasser. Selv der restavfall deponeres på fyllplass, er det mulighet for å bruke den genererte deponigassen (som er rik på metan) til energigjenvinning, men potensialet for gjenvinning vil bli lavere etter hvert som mengden biologisk nedbrytbart materiale reduseres. I tillegg sparer gjenvinning av sekundærmaterialer energi som ellers ville gått med til å produsere produkter fra primære råmaterialer (f.eks. kompost vs. kunstgjødsel). Gjenvinning av energi fra restavfall hindrer også alle andre potensielle konsekvenser forbundet med deponering av avfall, f.eks. sigevann/ forurensning av grunnvann og ansvaret for forurensning på lengre sikt. Bruken av disse teknologiene vil gi miljøkonsekvenser lokalt, og det er lokale miljøhensyn, ikke nasjonale eller globale, som vil være av betydning for den offentlige aksepten og for lokaliseringsbeslutninger. Når det gjelder energigjenvinning fra avfall, er de lokale 9

10 konsekvensene knyttet til trafikk, støy, visuell forurensning og tap av rekreasjonsområder samt lokale forurensningseffekter. På samme måte som for andre teknologier kan disse konsekvensene minimeres ved å følge beste praksis for konstruksjon, lokalisering og anleggsdrift. Fordelene ved energigjenvinning fra avfallsbrensel er så store at slik energigjenvinning bør inngå i enhver moderne avfallshåndteringspolitikk, uavhengig av individuelle, lokale strategiske preferanser (f.eks. kompostering vs. anaerob nedbrytning). Drivkrefter og hindringer Bruken av den biologisk nedbrytbare fraksjonen av restavfall som en bioenergiressurs er nært knyttet til avfallshåndteringspolitikken et land fører, og til allmennhetens oppfatninger. Systemer for energigjenvinning fra avfall må derfor integreres med andre metoder for håndtering, gjenvinning og disponering, for å unngå konflikterende krav med hensyn til avfalls-/ brenselstrømmen. En politikk som tar sikte på å lede avfall bort fra deponiene, vil legge til rette for en satsning på energigjenvinning fra restavfall. For tiden utgjør allmennhetens oppfatninger og motstand i en rekke land kritiske hindringer for utbredelsen av systemer for energigjenvinning fra restavfall. Selektiv rapportering av utslipp har bidratt til å skape et negativt bilde, for eksempel ved at utslipp fra 30 år gamle anlegg blir rapportert, men ikke utslipp fra nye anlegg som tilfredsstiller dagens strengeste utslippsstandarder. IEA Bioenergy kan spille en vesentlig rolle når det gjelder å rette opp misoppfatninger angående energigjenvinning fra restavfall ved å fremme informasjonsutveksling og legge fram pålitelige utslippsdata fra topp moderne anlegg for utnyttelse av avfallsenergi. Omdanning av restavfall til energi vil, på lik linje med alle andre prosesser for omdanning av brensel til energi, medføre utslipp av forurensende stoffer. Det er imidlertid dokumentert at alle de nyeste teknologiene for omdanning av avfall til energi oppfyller de aller strengeste utslippskravene, inkludert krav til dioksiner, furaner og andre giftige stoffer. 10

11 Teknologiens rolle De ulike metodene for omdanning av avfall til energi er illustrert i figur 5. De involverer termokjemiske prosesser (som forbrenning, gassifisering og pyrolyse) og biologiske prosesser (som anaerob nedbrytning). Med unntak for forbrenningssystemer benytter alle prosessveier en oppgradert form for brensel. Dette kan gjøres enten ved kildesortering fulgt av enkel mekanisk behandling som f.eks. størrelsesreduksjon eller ved omfattende mekanisk behandling av restavfall for produksjon av foredlet avfallsbrensel (FAB). Prosessering Mellomprodukter Materialer for markeder Omforming til energi Forbrenning Kompost Restavfall Mekanisk forbehandling Biologisk nedbrytbar fraksjon Sekundære råmaterialer FAB Glass, metall, aluminium etc. Anaerob nedbryting Pyrolyse Gassifisering Forbrenning Sambruk med fossile brensel Figur 5: Alternative prosessveier for behandling av restavfall for materialgjenvinning og energigjenvinning FAB er et fast brensel som i de fleste tilfeller har en godt definert sammensetning og egenskaper og som kan markedsføres som brensel til energiproduksjon. FAB har betydelige fortrinn ettersom de største forurensningskildene fjernes i løpet av den mekaniske forbehandlingsprosessen. Det har en relativt høy brennverdi og kan standardiseres som et kommersielt brensel. FAB kan brukes sammen med en rekke andre faste brensler som kull og/eller biomasse i samforbrennings- eller samfyringsprosesser. Europakommisjonen har gitt CEN (Den europeiske standardiseringsorganisasjon)/ teknisk utvalg 343 mandat til å vedta europeiske standarder for FAB slik at det kan handles med denne brenseltypen på energimarkedet. Typiske tekniske løsninger er vist i figur 6 under. Disse kommer i tillegg til kommersielle samfyringsalternativer med trebrensler og kull. 11

12 Gassifisering FAB CFBgassifiseringsreaktor Gasskjøling Filter Dampkjel Kull, olje, naturgass Bunnaske Flyveaske Forbrenning Damp til turbin FAB Dampkjel for avfallsbrensel Bunnaske Flyveaske Konvensjonelle brensel Industriell dampkjel Figur 6: Typiske sambruksanvendelser for FAB Det finnes flere fremragende nyere teknologier for omdanning av avfall til energi. I tillegg byr FAB på vesentlige miljø- og markedsmuligheter det er relativt rent og kan selges på markedene for ulike energisystemer til erstatning for fossile brensler. 12

13 En fornybar energikilde Restavfall er av natur sammensatt og inneholder en rekke forskjellige materialer. Figur 7 viser typisk sammensetning av restavfall i Storbritannia som antas å være representativ for industriland og figur 8 viser typisk sammensetning av FAB. I figur 9 sammenlignes prosentandelen karbon fra fossile kilder (f.eks. plast) med mengden karbon fra biomassekilder. Her ser vi at rundt 80 % av karbonet stammer fra biomasse, som er å betrakte som en fornybar kilde. (Merk: for figur 7-9 vil verdiene være svært avhengig av i hvilken grad papiravfall og organisk avfall blir innsamlet separat). Papir og kartong - 35 % Plastfolie - 4% Hardplast - 5% Tekstiler - 2% Diverse brennbart - 8% Diverse ikke brennbart - 2% Glass - 7% Matavfall - 19% Metall - 6% Ikke metall - 1% Finfraksjon (< 10mm) - 11% Figur 7: Typisk sammensetning av restavfall Papir og kartong - 16,9% Plast - 8,4% Matavfall - 16,6% Tekstiler - 24,9% Ikke brennbart - 33,2% Figur 8: Sammensetning av foredlet avfallsbrensel (FAB) 13

14 Fornybart (fra biologisk materiale) karbon - 60 % Variabel fraksjon - 20% Ikke fornybart (fra fossilt materiale) karbon - 20% Figur 9: Karboninnhold for restavfall (vektprosent) Inntil 80 % av karboninnholdet i restavfall stammer fra biomasse og er derfor fornybart. Bidrag til bærekraftig energi Livsløpsbaserte evalueringer av de viktigste miljøeffektene (eller bærekraftindikatorene) knyttet til restavfall har vist hvilke positive bidrag energigjenvinning fra avfall kan gi. Disse bidragene er: Reduserte utslipp av klimagasser Reduserte utslipp av sure gasser Redusert utarming av naturressurser (fossile brensler og materialer) Redusert innvirkning på vann (sigevann) Redusert jordforurensning På lang sikt er potensialet for energiforsyning fra restavfall begrenset av tilgangen på råmaterialer ettersom ressursene i hvert område er begrenset. Likevel tyder studier av potensialet til de ulike fornybare kildene på kort til middels lang sikt på at energigjenvinning fra restavfall kan være et viktig bidrag til kraftproduksjonen. ATLAS-studien viser for eksempel at restavfall 14

15 i dag utgjør 7 % av EUs energiproduksjon fra fornybare kilder, noe som gjør det til den tredje største bidragsyteren, etter storskala vannkraft og bruk av biomasse til varmeproduksjon. Ifølge ATLAS-studien vil restavfall kunne gi et betydelig bidrag også i årene framover og beholde en tilsvarende markedsandel i Energigjenvinning fra restavfall spiller derfor en nøkkelrolle for rask utbredelse av fornybar energi. Energigjenvinning fra restavfall har potensial til å bidra vesentlig til en bærekraftig utvikling. Konklusjon Energigjenvinning fra restavfall bidrar allerede til å redusere globale og lokale miljøproblemer. Både potensialet og kostnaden ved denne teknologien gjør at den med høy sannsynlighet vil kunne bidra på lik linje med andre teknologier for fornybar energi som nå gjør sitt inntog på markedet. Det bør arbeides for å ta i bruk denne teknologien på alle steder hvor den kan integreres med materialgjenvinnings- og ombruksaktiviteter på en økonomisk gjennomførbar og interessant måte, for derved å redusere konsekvensene av avfallsdeponering. Energigjenvinning fra avfall kan redusere utslippene av klimagasser og andre forurensende gasser, væsker og faste stoffer, og har et stort potensial når det gjelder å bidra til oppfyllelsen av Kyoto-forpliktelsene og til en bærekraftig utvikling. 15

16 Referanser og anbefalt litteratur Anon The ATLAS project: Energy Technology Information Base , THERMIE STR/519/95, Europakommisjonen DG XVII. Anon Towards a sustainable energy future, OECD/IEA. Anon Proceedings of the Waste Symposium 2003: 4th International Symposium on Waste Treatment Technologies (Thermal, Non-Thermal and Clean-up). Sheffield, Storbritannia. Under trykking. Smith, A., Brown, K., Ogilvie, S., Ruston, K. og Bates, J Waste management options and climate change: Final report of a study contract for the European Commission Directorate General Environment undertaken by AEA Technology. Tuhkanen, S., Pipatti, R., Sipilä, K. og Mäkinen,T The effect of new solid waste treatment systems of greenhouse gas emissions. Fifth International Conference on Greenhouse Gas Control Technologies (GHGT-5). Cairns, Australia. Watson, R.T. et al. (red.) Climate Change 2001: Third Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. IPCC, Genève, Sveits. Generell litteratur Anon IEA Bioenergy Annual Report ExCo: 2003:01 Anon Sustainable Production of Woody Biomass for Energy. Posisjonsdokument utarbeidet av IEA Bioenergy. ExCo:2002:03. Janssen, R Renewable Energy into the Mainstream. IEA/NOVEM-publikasjon. 16

17 Forkortelser CHP kraftvarme (Combined Heat and Power) CH 4 metan. En klimagass som er 23 ganger kraftigere enn CO 2 CO 2 karbondioksid EF Det europeiske fellesskap EU Den europeiske union g gram IEA International Energy Agency (Det internasjonale energibyrået) IPCC Intergovernmental Panel on Climate Change (FNs klimapanel) kg kilogram kwh kilowattime Kyoto Kyoto-protokollen en internasjonal avtale som har som formål å redusere utslippene av klimagasser MJ megajoule (106 Joule) MSW kommunalt restavfall FAB foredlet avfallsbrensel (Norsk uttrykk for Solid Recovered Fuel SRF, som er brukt i den engelske utgaven av rapporten) Bidragsytere Dr. Kyriakos Maniatis, Europakommisjonens medlem, koordinerte redaksjonsgruppen bestående av professor Kai Sipilä og dr. Gerard Smakman, som utarbeidet og reviderte utkast til teksten. Dr. Niranjan Patel, leder for arbeidsgruppen Task 36, og deltakerne i denne, særlig David Baxter, Gerry Atkins og dr. David Granatstein, ga uvurderlige innspill på viktige stadier. Bistanden fra Gerfried Jungmeier og bransjerepresentantene fra de ulike landene i IEA Bioenergy, blir også høyt verdsatt. Eksekutivkomiteens medlemmer drøftet og kommenterte et antall utkast med sikte på å forbedre teksten. Task-gruppens nestleder Grace Gordon, Judy Griffith og Justin Ford- Robertson ga verdifull bistand i arbeidet med å klargjøre teksten for publisering. Sekretæren bidro i publiseringsprosessen og har stått for endelig utforming og produksjon av dokumentet. 17

18 Anlegg for energigjenvinning fra avfall, Oxford, Storbritannia. Gjengitt med tillatelse fra AEA Technology Environment, Storbritannia. 18

19

20 IEA Bioenergy kontaktopplysninger Sekretariat John Tustin PO Box 6256 Whakarewarewa Rotorua NEW ZEALAND Tlf.: Faks: E-post: Nettsted Task 36: Energy from Integrated Solid Waste Management Systems (energi fra integrerte systemer for håndtering av restavfall) Leder: Dr. Niranjan Patel AEA Technology Environment F6 Culham, Abingdon OX14 3DB STORBRITANNIA Tlf.: Faks: E-post: IEA Bioenergy Dette posisjonsdokumentet er utarbeidet av IEA Bioenergys eksekutivkomité. Implementing Agreement on Bioenergy (gjennomføringsavtalen om bioenergi) er del av et program for internasjonalt samarbeid om energiteknologi som er etablert med støtte fra Det internasjonale energibyrået.

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR Produktbeskrivelse Hunton Silencio 36 er en porøs trefiberplater med tykkelse 36mm, sammenlimt med vannglass av 3 stk 12mm plater. Platene leveres med bladfals eller not og fjær på alle fire sider. Platenes

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1

Detaljer

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandlingsmetoder Input 100 % Mekanisk behandling 40-60 % Biologisk behandling 30 50 % Stabilisert organisk

Detaljer

Forenklet miljøregnskap 2015

Forenklet miljøregnskap 2015 Forenklet miljøregnskap 2015 Fra 2015 var kravet fra myndighetene at 95 % av bilen skal gjenvinnes. Og det klarte vi med god margin! Hele 96,7% av en bil ble tatt hånd om av Autoretur-systemet. Totalt

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Grønt Punkt Dagen 12. Februar 2009 Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 1 Er det ett svar? 2 Prosjekt formål, trinn 1 Enkelt verktøy

Detaljer

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Globale trender Source: «The Impact Potential of The Sahara Forest Project a scenario towards 2050» Mer farlig

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl OR.28.10 ISBN: 97882-7520-631-0 / 827520-631-6 Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje,

Detaljer

Forslag til Forskrift om endringer i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje)

Forslag til Forskrift om endringer i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje) Forslag til Forskrift om endringer i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet [dato] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst Hafslund Miljøenergi Bio-El Fredrikstad (HME-BEF) Borregaard Waste to Energy (HME-BWtE) Mosseporten Miljøenergi AS (MME) Slagen Energigjenvinning AS (SLEAS) + prosjekter under utvikling s.1 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Biogass en ny mulighet?

Biogass en ny mulighet? Biogass en ny mulighet? Henrik Lystad Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner og interkommunale selskaper)

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex. Avfall Norge Temadag om MBT 20-05-2010 Presentasjon av MBT-prosjektet 2009 Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 20.05.2010 Avfall Norge MBT 1 Presentasjon av MBT-prosjektet 1. Generell

Detaljer

NOT Varmforsinking AS

NOT Varmforsinking AS Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

VAREDEKLARASJON STRØM 2011 VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse. Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse. Heidi S. Nygård, PhD-student (heidi.nygard@umb.no) Samling i Energinettverket, Jægtvolden Fjordhotel Fredag 9. september 2011 Bakgrunn 2003 2006 Høgskolen

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen

Detaljer

Hunton Undertak/Stubbeloft

Hunton Undertak/Stubbeloft Produktbeskrivelse Hunton Undertak er en 18mm asfaltimpregnerte porøs trefiberplate beregnet til bruk som kombinert undertak og vindsperre. Platene har et asfaltimpregnert belegg på oversiden som er vanntett,

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

KOSMOS. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur side 24

KOSMOS. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur side 24 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur side 24 C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill. Figuren viser et næringsnett der de levende organismene påvirker hverandre, samtidig som

Detaljer

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Andreas Dalen 16-12-11 Oslo : Norges hovedstad 650 000 innbyggere, vokser med 2 % per år 330 000 husholdninger 65 % bor i flerbolighus, 53 % av husholdningene

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering GjenVinn prosjektet; status og videre arbeid Økt gjennvinning gjennom bedre sortering Dag Ausen Seniorrådgiver SINTEF Workshop Shredderfluff Oslo, 9. april 2008 4 Trender Rammebetingelser endres Deponiforbud

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger Gratulerer! Om litt er ditt arrangement den heldige mottaker av Recyclomaten, installasjonen som hjelper deg å kommunisere hvorfor kildesortering er viktig. Du har forpliktet deg til gjøre en innsats og

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall. 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS

Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall. 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS Agenda TiTech AS Automatisk sortering av blandet husholdningsavfall 1 TiTech er 100% fokusert på: Sensorbasert

Detaljer

INDUSTRIENS ROLLE I DEN SIRKULÆRE ØKONOMIEN. Berit Sørset, fagsjef Norsk Industri

INDUSTRIENS ROLLE I DEN SIRKULÆRE ØKONOMIEN. Berit Sørset, fagsjef Norsk Industri INDUSTRIENS ROLLE I DEN SIRKULÆRE ØKONOMIEN Berit Sørset, fagsjef Norsk Industri EUs sirkulærøkonomipakke Noen kjennetegn på en sirkulær økonomi: Utnyttelse av biprodukter fra industrien til nytt råstoff,

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene

Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene Dr. Aage Stangeland, Rådgiver i Bellona, e-post: aage@bellona.no, 26. Januar 27 Oppsummering Ifølge FN s klimapanel må globale CO

Detaljer

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,

Detaljer

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Handling lokalt resultater nasjonalt Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Åpent møte Byhallen 24.01.2006 Møteleder Jon P. Knutsen

Åpent møte Byhallen 24.01.2006 Møteleder Jon P. Knutsen Åpent møte Byhallen 24.01.2006 Møteleder Jon P. Knutsen - Introduksjon Bjarne Ugland, Leder styringsgruppen - Behandling og gjenvinning av avfall Sigurd Tvedt, RKR Spørsmål - Lukt, rensing og utslipp,

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

Klimaregnskap for avfallshåndtering

Klimaregnskap for avfallshåndtering Klimaregnskap for avfallshåndtering Presentasjon på nettverkssamling Fremtidens byer 9. mars 2009, Oslo Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad

Detaljer

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Forfattere: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl og Hanne Lerche Raadal OR.25.10 Navn ISBN: 978-82-7520-628-0 / 82-7520-628-6 Navn Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Klimaregnskap

Detaljer

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010 VELKOMMEN! Vilberg U-skole 10.klasse 27. Mai 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak

Detaljer

Energi & klimaregnskap Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges

Detaljer

Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo

Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo 17.08.2016 Håkon Jentoft Renovasjonsetaten Oslo : Hovedstad i Norge 650,000 innbyggere, befolkningen øker med 2% per år 300 000 husholdninger 65% bor i blokker. 53 %

Detaljer

Konkurransen om avfallet slik kommunene ser det MEF Avfallsdagene 7. mars Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Konkurransen om avfallet slik kommunene ser det MEF Avfallsdagene 7. mars Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Konkurransen om avfallet slik kommunene ser det MEF Avfallsdagene 7. mars 2013 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i

Detaljer

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Førde, 26. august 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål Konsekvenser

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009

Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009 Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009 Foredrag Stein Lorentzen MSc Environmental geologist BSc Environmental technology Hvem er vi som eventuelt skal gjøre noe? Avfall Norge Avfallsbransjen Deponibransjen

Detaljer

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona The Challenge 80 % of global energy production is based on

Detaljer

Energi og klimaplan i Sørum

Energi og klimaplan i Sørum Energi og klimaplan i Sørum ROAF hvordan energi og klima vurderes i avfallsbehandlingen ROAF Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik september 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima,

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole - Fræna vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Oppsummering og vurdering av teknologier rundt CO 2 -fjerning

Oppsummering og vurdering av teknologier rundt CO 2 -fjerning Oppsummering og vurdering av teknologier rundt -fjerning Olav Bolland Professor Institutt for Energi- og prosessteknikk www.ept.ntnu.no Gass- og energiteknologi Verdiskaping ved industriell foredling av

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE TIL: FRA: MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. PROSJEKTGRUPPA INDUSTRIELL CO2 FANGST VED BRUK AV BIOENERGI NORSKOG, AT-SKOG, FYLKESMANNEN

Detaljer

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge først og fremst

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene?

Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene? Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene? Polymerdagene, 16. september 2014 Hege Rooth Olbergsveen Agenda Materialgjenvinning av plast er bra for miljøet! Prosesser i EU Norges påvirkningsarbeid

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

Hva skjer`a? MDG gjør knallvalg

Hva skjer`a? MDG gjør knallvalg Hva skjer`a? MDG gjør knallvalg «Avgift på bæreposer gir 1 milliard til staten» Ifølge tall fra Miljødirektoratet ble det i 2012 brukt rundt 900 millioner bæreposer av plast i Norge. sirkulærøkonomi Nye

Detaljer

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund Mangel på balanserte scenarier Illustrert utfallsrom i analyser for grønn teknologiutbredelse Grønn teknologiutbredelse

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Rammevilkår for energigjenvinning av

Rammevilkår for energigjenvinning av Økonomiske analyser 3/99 Rammevilkår for energigjenvinning av plastavfall Rammevilkår for energigjenvinning av plastavfall Lars Lindholt Myndighetene har en målsetting om økt energigjenvinning av plastavfall.

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Internasjonal drivkraft på grønne innkjøp. Avd.dir Forsyning Infrastrukturdivisjonen Per Melby

Internasjonal drivkraft på grønne innkjøp. Avd.dir Forsyning Infrastrukturdivisjonen Per Melby Internasjonal drivkraft på grønne innkjøp Avd.dir Forsyning Infrastrukturdivisjonen Per Melby Hvor er JBV en drivkraft? ERPC (European Railway Purchasing Conference) Leder arbeidsgruppen «Sustainable procurement»

Detaljer