Strategi for forskning og utvikling. for forsvarssektoren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategi for forskning og utvikling. for forsvarssektoren"

Transkript

1 Strategi for forskning og utvikling for forsvarssektoren Juni 2013

2 Forord Forskning og utvikling (FoU) er viktig for å bringe Norge videre som et kunnskapssamfunn. FoU har spilt en viktig rolle i omstillingen i Forsvaret. Den teknologiske utviklingen og en mer uforutsigbar sikkerhetssituasjon, gjør at vi trenger FoU også i fremtiden. For den videre utviklingen av det norske samfunnet er velfungerende forskningssystemer avgjørende. En helhetlig strategi for FoU i forsvarssektoren er en milepæl og et nødvendig tiltak for en mer målrettet styring av sektorens FoU. Økt oppmerksomhet mot sektorens behov og prioriteringer, er i samsvar med regjeringens vekt på tydelige mål i forskningspolitikken. FoU-strategien for forsvarssektoren kommer også forskning og utvikling av andre samfunnsområder til gode. Derfor er tverrsektorielt samarbeid, bred formidling av forskningsresultater og samarbeid med industrien et hovedanliggende i strategien. Forskning skal ha en rådgivende rolle i sektoren. Den skal gjøre det mulig å se de lange linjer og fatte de riktige valg for fremtiden. Forskningen skal angi mulighetsrommet og den skal peke på utfordringer. Derfor vil jeg fremheve det grunnleggende prinsippet om akademisk frihet og åpenhet for et kritisk blikk på omverdenen. Det må ligge til grunn for at forskningen skal være relevant og troverdig for utvikling og realisering av dagens og fremtidens forsvar. FoU-strategien angir hovedprioriteringer innenfor ti tematiske områder. Den tilrettelegger for en helhetlig styring og finansiering, bevarer de enkelte forskningsmiljøers særpreg, og fremhever samarbeid og koordinering mellom flere faglig sterke miljøer. Strategien klargjør roller og den fremhever krav til relevans og kvalitet på sektorens FoU. Forskningen skal være djerv og gi oss fortrinn og fornying. Den skal se bakover og den skal se fremover. Nytenkning og innovasjon skjer i dette skjæringspunktet. Den skal bygge på erfaringer vi har fra operasjoner og gjennom eksperimentering gi oss smarte løsninger. Vi er avhengig av samarbeid og allianser. Forskningsmiljøer i og utenfor sektoren, nasjonalt og internasjonalt, må komme sammen. Vi må utnytte at vi er få, og være gode på prioriterte områder. Vi må bygge på hverandres kunnskap og sikre at vi utnytter den samlede kunn skapen best mulig. Samvirke mellom teknologi og menneske og Forsvarets rolle i ivaretagelsen av samfunnets trygghet og sikkerhet er slike områder. Her trenger vi forskningsbasert kunnskap for å kunne treffe de riktige beslutningene for Forsvarets og samfunnets utvikling. Politikk handler om å tenke strategisk og fatte gode og informerte beslutninger. Forskning og utvikling bidrar til å bygge et godt forsvar i dag, og for kommende generasjoner. Oslo, 20. juni 2013 Anne-Grete Strøm-Erichsen

3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse Innledning Sentrale begreper Mål Målrettet prioritering og koordinering av FoU Kritiske FoU- områder Tematiske forsknings- og kunnskapsområder Innretningsplan for FoU Styring og finansiering Styring Styringsprosess Forsvarets forskningsforum (F3) Styringsprosess for personell- og sikkerhetspolitisk forskning Styringsprosess for innovasjon og eksperimentering Finansieringssystem Basismidler og andre frie midler Strategiske FoU- midler Oppdrags- og bidragsmidler Innovasjons- og eksperimenteringsmidler Roller, ansvar og samarbeid Roller og ansvarfordeling Samarbeid nasjonalt og internasjonalt Samarbeid med nasjonale FoU- miljøer Samarbeid med nasjonal forsvarsindustri Samarbeid med internasjonale FoU- miljøer Kvalitet, nytte og resultater Kvalitet Nytte og formidling av resultater Notater:

4 1. Innledning For å kunne utvikle forsvarssektoren i et langsiktig perspektiv, kreves grunnleggende forståelse av muligheter og utfordringer. Dette kan dreie seg om teknologiutvikling, samt spørsmål av sikkerhets- og forsvarspolitisk karakter, konsekvenser ved bruk av militære maktmidler eller innsikt og forståelse for hvordan sektorens systemer fungerer. Forsvarssektorens forskning og utvikling (FoU) skal bidra til å møte sektorens behov for forskningsbasert kunnskap. Dette bidrar til nødvendig kunnskapsbasert underlag for beslutninger om videre utvikling av sektoren, herunder sikkerhetspolitisk forskning, som gir innsikt i utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Dette er kompetanse som blir til i en vekselvirkning mellom basiskunnskap, opparbeidet erfaring og god operativ innsikt. I denne sammenhengen spiller egen utført FoU en viktig rolle, spesielt for å sikre at beslutninger treffes på grunnlag av solid innsikt og kunnskap. Forsvarssektoren har et betydelig bidrag fra FoU både i forkant av, under og etter investering i materiell og eiendom, bygg og anlegg. FoU knyttet til investeringer, som er direkte knyttet til anskaffelsesprosesser, følger egne retningslinjer for utarbeidelse av konseptuelle løsninger og fremskaffelsesløsninger. FoU gir viktige bidrag til kompetanseutvikling, og strategien skal derfor ivareta sentrale sammenhenger mellom FoU og sektorens kompetansereform. Dette innebærer bl.a. at forskningsbasert kunnskap skal kunne utnyttes i sektoren (krever styring av hvilke tematiske områder som derfor bør vektlegges) at forsvarssektoren skal nyttiggjøre seg av forskningsbasert kompetanse fra andre aktører nasjonalt og internasjonalt at det må fastlegges hvordan FoU i sektorens skole- og utdanningssystem skal innrettes, samt hvordan samspillet med forskningsmiljøene skal være FoU-strategien dekker den FoU Forsvarsdepartementet (FD) har behov for i politikkutformingen og ivaretakelsen av det brede sektoransvaret. FoU-strategien fastlegger rammene for FoU i forsvarssektoren. FD er ansvarlig for å utgi og revidere strategien. FoUaktørene i sektoren har ansvaret for å følge opp strategien gjennom konkrete planer for gjennomføring av FoU. Strategien gjelder for FoU utført eller finansiert av FD, Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarsbygg. Forsvarssektorens FoU-miljøer og deres hovedområder: Forsvarets forskningsinstitutt (FFI): Naturvitenskaplig- og teknologisk FoU, analysestøtte til utvikling av forsvarssektoren, samt forskning innenfor samfunnssikkerhet, beredskap og terrorisme. Forsvarets høgskole (FHS)/Institutt for forsvarsstudier (IFS): Sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning. Forsvarets øvrige akkrediterte skoler: FoU til støtte for undervisningen, jf. Universitets- og høyskoleloven. Forsvarsbygg (FB): FoU innenfor eiendom, bygg og anlegg. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM): FoU innenfor IKT-sikkerhet og krypto. Forsvarets sanitet (FSAN): FoU innenfor militærmedisin og forskning på helserelaterte forhold knyttet til militær virksomhet. Etterretningstjenesten (E): FoU innenfor etterretning og overvåkning. Cyberforsvaret (CYFOR): Konseptutvikling og eksperimentering. Feltprestkorpset: FoU innenfor etikk og trosspørsmål. 4

5 2. Sentrale begreper FoU er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. Begrepet FoU 1 dekker tre aktiviteter. Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å etablere ny kunnskap om fenomener og observerte fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. Anvendt forskning utføres for å etablere ny kunnskap rettet mot bestemte praktiske mål og/eller anvendelser. Forskningsbasert utvikling anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, herunder å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter, innretninger, prosesser, systemer og tjenester. Konseptutvikling og eksperimentering (Concept Development and Experimentation CD&E) er utvikling av konsepter, prosedyrer, teknikker for støtte til operasjoner, der eksperimentering er en naturlig og ofte avgjørende del av konseptutviklingen. CD&E skal resultere i innovasjon og utvikling av operasjonskonsepter, og bidra til at teknologi utnyttes for å muliggjøre mer effektive operasjoner. I denne strategien brukes derfor begrepet innovasjon 2 i form av at nye konsepter og løsninger tas i bruk for å skape kosteffektive og funksjonelle løsninger. Forsvaret samler og håndterer erfaringer fra nasjonale og internasjonale operasjoner og øvelser. Slike erfaringer er en del av grunnlaget for teknologisk innovasjon og utvikling av forbedrede operasjonskonsepter. FoU-strategien omfatter derfor også sektorens CD&E-aktiviteter. 3. Mål FoU skal støtte utviklingen og realiseringen av et forsvar for vår tid og et forsvar for fremtiden. Forsvarssektoren utfører et vidt spekter av oppgaver og er under kontinuerlig utvikling. Dette krever en betydelig satsning på FoU. En grunnleggende utfordring og usikkerhet knytter seg til det lange tidsperspektivet på deler av forskningen, særlig grunnforskningen og den kompetansebyggende virksomheten. Det kan være krevende å forutse utviklingen i konfliktspekter, stridsmiljø og teknologi. Evne og vilje til å satse på langsiktig innrettet forskning er derfor sentralt. I et kortere og mellomlangt tidsperspektiv er usikkerheten mindre og FoU skal innrettes for å understøtte fremskaffelse av evner i form av materiell, kompetanse, konsepter og doktriner. I denne sammenhengen skal FoU også bidra til løpende utvikling av sektoren og sørge for at ny teknologi og metoder tas i bruk på en innovativ måte. Forskningens rådgivende rolle er et sentralt bidrag til innsiktsfulle og kunnskapsbaserte beslutninger. FoU-utførernes akademiske frihet og kritiske blikk er viktige forutsetninger for deres bidrag i utviklingen og realiseringen av et forsvar for fremtiden. FoU-strategien fastsetter følgende grunnleggende målsetting for sektorens FoU-virksomhet: Et velfungerende forskningssystem som gir troverdig, kostnadseffektivt og nyttig FoU til forsvarssektoren. For å oppnå dette er strategien basert på følgende fire hovedvirkemidler målrettet prioritering og koordinering effektiv og hensiktsmessig styring og finansiering 1 OECD Frascati- manualen (2002) 2 OECD/Eurostat Oslo- manualen (1997) 5

6 effektivt samarbeid internt i sektoren, nasjonalt og internasjonalt sikring av kvalitet og nytteverdi 4. Målrettet prioritering og koordinering av FoU I en sektor under stadig omstilling og endring, er det utfordrende å prioritere innenfor forskningsområdene. Prioriteringene må tilpasses omskiftelige omgivelser og nye behov, samtidig med at et langsiktig perspektiv ivaretas. Dette forutsetter at det finnes tilstrekkelig fag- og teknologikompetanse i sektoren. Oppbygging eller endring av kompetanse er en tidkrevende prosess. Nye fagdisipliner skal sikre kompetanse innenfor fremvoksende områder og nye kombinasjoner av teknologier. Eldre og utdaterte disipliner må samtidig avvikles når det ikke lenger er behov for dem. Forskningsmiljøene i sektoren må samordne egen kompetanse med sivil sektor og internasjonale samarbeidspartnere. Innretning av forskningsog kunnskapsområder skal være tilpasset de konkrete behovene sektoren har for forskningsbasert kunnskap. Dette gjelder prioritering av områder samt ivaretakelse av forholdet mellom dybdeinnsikt og tilstrekkelig brukerkompetanse. Samtidig skal det tas høyde for den generelle risikoen som ligger i langsiktig planlegging av forskningsbehov, og derfor sikre tilgang på viktig fremtidsrettet kompetanse. 4.1 Kritiske FoU- områder Sektoren skal sikre tilgang på forskningsbasert kunnskap og kompetanse innenfor spesielle områder. Innenfor forsvarssektorens virksomhet er det områder som krever særlig oppmerksomhet og betinger at sektoren innehar og videreutvikler egen forskningsbasert kapasitet. I denne sammenhengen må særlig følgende forhold vektlegges: Hensynet til sikkerhet. Slike hensyn er i hovedsak knyttet til områder med sterke begrensninger i informasjonsdeling, enten dette skyldes hensynet til rikets sikkerhet eller kommersielle forhold. Dette gjelder eksempelvis innenfor områder der teknologisk overlegenhet er viktig for egen stridsevne og beskyttelse. Områder der Forsvaret søker et fortrinn innenfor kapabilitetsutvikling og operativ evne. Slike områder vil utgjøre strategiske satsninger for sektoren. Satsningene kan enten være rettet mot dagens operative kapasiteter eller mot identifiserte fremtidige behov. Det skal legges til rette for mulig utnyttelse av flernasjonalt materiellsamarbeid. Kompetanse er løftet frem som en gjennomgripende og styrende faktor for forsvarssektoren, og det er viktig med fakta- og forskningsbasert underlag for innretning og styring av kompetansen. Dette er et område som krever egen FoUaktivitet og som må inngå som ledd i implementeringen av sektorens kompetansereform. Forsknings- og kunnskapsområder der det er særlige norske interesser eller fortrinn, og der forskning i industrien eller i forskningsinstitusjonene ligger i front internasjonalt. Behov for spesielle studier som underlag for beslutninger i sektoren. Dette vil være arbeider som nødvendigvis må foretas innenfor sektoren og som kobler sammen operativ erfaring, forskningsbasert kunnskap og strategiske føringer. Dette gjelder særlig forsvarsplanlegging, organisering av virksomheten, konseptutvikling, doktrineutvikling og spørsmål rundt fremtidige materiellanskaffelser. Samarbeid mellom forskningsbasert kunnskap og operativ erfaring i Forsvaret. Store deler av utviklingen av sektoren er inkrementell endring og tilpasning. Dette krever 6

7 løpende samvirke mellom FoU og operative miljøer. Sektoren må utføre egen konseptutvikling, eksperimentering og innovasjon ved å utnytte ressursene i Forsvaret, herunder Forsvarets operative hovedkvarter, forsvarsgrenene, fellesavdelingene og våpenskolene. Det skal legges vekt på erfaringslæring og evne til å utarbeide og teste løsninger for rask implementering. Metoder som modellering, simulering, virtuell trening og øving skal utnyttes. Sektoren skal evaluere dagens ordning med CD&E og definere et system som knytter dette opp mot sektorens behov for innovasjon. 4.2 Tematiske forsknings- og kunnskapsområder Sektoren skal drive målrettet prioritering av forsknings- og kunnskapsområder. Den strategiske innretningen av FoU baseres på føringer gitt i langtidsplanen Prop. 73 S ( ), Et forsvar for vår tid, og det kontinuerlige arbeidet med å identifisere mulige gap i Forsvarets evne til å løse sine oppgaver. Strategien tar utgangspunkt i ti temaområder som omfatter all FoU i sektoren. Nedenfor gis overordnede prioriteringer og identifiserte behov for de ti områdene. 1. Sikkerhetspolitikk Området sikkerhetspolitikk omfatter de sider av utenrikspolitikken som oppfattes relevant for statens og innbyggernes sikkerhet og for forsvarspolitikken, herunder internasjonale utviklingstrekk, utviklingen i våre nærområder, norske og alliertes sikkerhetspolitiske interesser, multilateralt sikkerhetssamarbeid, ulike typer trusler mot stat og samfunn og internasjonal rett. Viktige temaer vil være: geopolitiske og sikkerhetspolitiske utviklingstrekk trusler og trusselpersepsjon forsvars- og alliansespørsmål internasjonale operasjoner og krisehåndtering nasjonale sikkerhetspolitiske spørsmål nasjonal beredskap og sivil-militært samarbeid. For å sikre økt kunnskap og innsikt i de sikkerhetspolitiske utfordringer og problemstillinger som Norge står overfor i dag og i årene som kommer, er det behov for å tilegne seg og vedlikeholde sikkerhetspolitisk kompetanse innenfor det norske forskningsmiljøet. Det skal legges vekt på koordinering internt i sektoren, samt vekselvirkning med forskningsmiljøer utenfor sektoren. 2. Forsvarspolitikk, struktur og organisasjon Området omfatter forsvarspolitikk, langtidsplanlegging, scenario- og strukturanalyser, organisering, kosteffektivitet av strukturkomponenter og logistikk, samt omkringliggende forhold som påvirker utformingen av Forsvaret, herunder samspillet mellom Forsvaret og det sivile samfunn. Viktige temaer vil være: Forsvarets innretning, oppgaver og ambisjonsnivå scenarier basert på trusselbilde forsvarsplanlegging, kostnadsanalyser og miljøhensyn samfunnsmessige utviklingstrekk sivilt/militært samarbeid personellpolitikk 7

8 EBA- og materiellinvesteringer Det er behov for å analysere økonomiske, operative og personellmessige konsekvenser som følge av økende bruk av teknologi i Forsvaret, herunder nettverksbasert forsvar. Det er behov for analyser av hvordan objektsikring, CBRN-trussel og cybertrusler skal håndteres strukturelt og organisatorisk på sikt. 3. Konseptutvikling og operasjoner Området omfatter konsept- og operasjonsutvikling, modellering og simulering, syntetisk trening. Viktige temaer vil være: operative konsekvenser av økt nettverksbasering erfaringslæring samt bruk av modellering og simulering i trening og øving planlegging, ledelse og gjennomføring av militære operasjoner logistikk integrering av kampflyet F-35 i forsvarsstrukturen Det er behov for å vurdere fremtidige konseptuelle valg i forhold til landstrid. Dette knytter seg til blant annet valg av kjøretøytyper, avhengig av hvilke operasjonskonsepter som legges til grunn. I tillegg vil det fortsatt være behov for analyser innenfor nærstøtte til landoperasjoner. 4. Samfunnssikkerhet og beredskap Området omfatter beskyttelse av det sivile samfunn, analyse av terrorisme, vern mot masseødeleggelsesvåpen, miljøsikkerhet og sårbarhetsanalyser. Viktige temaer vil være: totalforsvaret og Forsvarets støtte til det sivile samfunn vern mot masseødeleggelsesvåpen miljømessige konsekvenser av militær aktivitet Det er behov for utvikling av scenarioer for fredstid og den tverrsektorielle håndteringen av disse scenarioene. Videre er det behov for studier av samtidighetsproblematikk og prioritering av ressurser mellom sivil og militær sektor. 5. Mennesket, læring, kultur og helse Området omfatter menneskelige forhold som påvirker utviklingen av forsvarssektoren, herunder nettverksorganisering, ledelse, læring/ferdighetsutvikling, HR, kompetanse, kulturforståelse, identitet, etikk, mangfold, gender, helse og militærmedisin, samt psykologiske og fysiologiske forhold knyttet til ulike typer operasjoner. Viktige temaer vil være: Videreutvikling av forsvarssektoren som en moderne kompetanseorganisasjon, herunder med spesiell vekt på strategisk kompetansestyring, fleksibilitet og mangfold. Helse og militærmedisin, herunder spesiell vekt på forebygging og oppfølging av helsemessige forhold knyttet til veteraner. Forholdet mellom menneske og teknologi i rammen av nettverksbasert forsvar. Holdninger, etikk og ledelse (HEL). Området har stor bredde og behov for tverrfaglige tilnærminger. Kompetansereformen og Meld. St. 14 ( ) Kompetanse for en ny tid fordrer et fokus på strategiske personell- 8

9 og kompetanseanalyser for å legge til rette for strategisk kompetansestyring. En langsiktig og målrettet satsning på forskning vil, sammen med økt informasjonsutveksling og kunnskapsdeling mellom forskningsaktørene, være sentralt for å videreutvikle forsvarssektoren til en moderne kompetanseorganisasjon. 6. Nettverk, kommando, kontroll og kommunikasjon Området omfatter informasjonsnettverk, beslutningsstøtte, radiokommunikasjon, IKTsikkerhet, cyberoperasjoner. Viktige temaer vil være: cyberoperasjoner IKT-sikkerhet nettverk IKT knyttet til kampsystemer, våpensystemer og stridsledelse FoU innen IKT-sikkerhet skal samordnes med sivile miljøer og de behov samfunnet for øvrig har. Det er behov for scenarioer for å simulere samhandling i nettverk, og for å identifisere synergier innen nettverksbasert forsvar. Det er videre behov for en helhetlig tilnærming til cyberoperasjoner. 7. Etterretning, overvåking og oppklaring Området omfatter kontroll og varsling, innsamling av sensordata, etablering av situasjonsbilde, elektroniske støttetiltak. Viktige temaer er: maritim overvåkning luftromsovervåkning etterretning militær utnyttelse av rommet overvåkning av det digitale rom Det er behov for en helhetlig tilnærming til overvåkning og etablering av situasjonsbilde. 8. Kampsystemer Området omfatter våpenplattformer, kjøretøy, fly og fartøyer, ubemannede og autonome plattformer, navigasjon, mobilitet, systemintegrasjon. Viktige temaer vil være: understøtte anskaffelse av nye kampsystemer baseforsvar ubemannede systemer, herunder samspill med bemannede systemer Det vil være behov for studier knyttet til følgende kampsystemer: lettpansrede kampplattformer på kort sikt og stridsvogner og mineryddere på lang sikt systemer som kan brukes mot overflatemål både i åpent og kystnære farvann komplementære systemer for større overlevelsessannsynlighet og virkning for undervannsbåtsystemet ikke-dødelige våpen mot overflatemål videreføring av evnen til maritim minerydding 9

10 9. Sensorsystemer, signaturtilpassing og elektronisk krigføring Området omfatter optiske sensorer, termiske sensorer, radar, undervannssensorer, passiv og aktiv signaturkontroll, elektroniske mottiltak. Viktige temaer vil være: sensorer og deres egenskaper utnyttelse av sensorer i operasjoner behandling av sensorinformasjon Det er behov for analyse av kapasiteten til elektroniske mottiltak i flere domener. 10. Våpensystemer, virkninger og beskyttelse Området omfatter håndvåpen, artilleri, missiler, mindre dødelige våpen, beskyttelse mot våpenvirkninger, styrkebeskyttelse. Viktige temaer vil være: kunnskap om våpenvirkninger plattformbeskyttelse styrkebeskyttelse (EBA og baser) beskyttelse mot asymmetriske trusler Innenfor luftvern er det behov for en helhetlig behovsanalyse i forbindelse med pågående materiellprosjekter, og en konseptstudie for fremtidig innretning på lang sikt. 4.3 Innretningsplan for FoU Sektoren skal ha en helhetlig prosess for å identifisere behov og sikre relevans av FoU. Basert på føringene i strategien skal FD utarbeide en innretningsplan som gir en samlet beskrivelse av prioriterte områder, innretning og ansvar for gjennomføring av FoU innenfor hvert av temaområdene. Innretningsplanen skal være for fire år og ansvar for utarbeidelsen og tverrprioriteringen skal ligge i departementet. Planen skal utarbeides hvert annet år på grunnlag av den gjeldende FoU-strategien. Beskrivelsen skal gi oversikt over pågående FoU i området, beskrive behov for FoU i perioden og skissere hvordan gjennomføringen skal styres. Innretningsplanen vil identifisere prioriterte områder på kort og lang sikt. Selv om sektorens behov for forskningsbasert kompetanse og anvendt forskning spenner over et vidt spekter av områder, vil det av ressurshensyn måtte gjøres prioriteringer av hvilke områder som er særlig strategisk viktige og som trenger dybdeinnsikt og kontinuitet. Sektoren tar mål av seg til å identifisere disse områdene og sørge for tilstrekkelige og forutsigbare rammebetingelser. Likeledes vil sektoren i større grad enn tidligere måtte nedprioritere enkelte områder ved at aktiviteten reduseres til et minimum eller tas helt ut. Det siste kan kompenseres ved at sektoren sikrer tilgang på kunnskap fra andre fagmiljøer i Norge eller i utlandet. Alle utførere av FoU i sektoren skal utarbeide egne FoU-planer basert på FoU-strategien og tilhørende innretningsplan. For å sikre transparens og muliggjøre samarbeid og informasjonsflyt skal forskningsplanene distribueres bredt i sektoren. 5. Styring og finansiering Styring og finansiering av FoU i sektoren er viktige virkemidler for å sikre et velfungerende FoU-system. Styringen skal gi stabile og forutsigbare betingelser for FoU-miljøene. Det skal gjennomføres målrettet FoU for å sikre kvalitet på de beslutninger som fattes. Styringen skal 10

11 sikre at sektoren opprettholder viktig kompetanse i FoU-miljøene på kort og lang sikt. FD har ansvaret for styringen av FoU i sektoren. Finansieringen av sektorens FoU skal være tilrettelagt slik at de ulike finansieringskildene understøtter spesifikke formål ved forskningsaktiviteten. 5.1 Styring Sektoren skal ha et helhetlig styringssystem som alle FoU-miljøene og all FoU-aktivitet er en del av. Gitt det store spennet i sektorens FoU, både hva gjelder områder, type forskning og finansiering, vurderes det ikke å være grunnlag for å etablere en felles styringsmodell som er lik for all FoU-virksomhet. Basert på FoU-strategien med innretningsplan og utførers FoUplaner, vil derfor FoU-aktiviteten koordineres og styres gjennom tre ulike styringsprosesser ledet av FD. Den første og mest omfattende prosessen skjer gjennom Forsvarets forskningsforum (F3) som rådgivningsorgan. Den andre er forskning innenfor sikkerhetspolitikk og på personellområdet, mens den tredje prosessen går gjennom rådet for innovasjon og eksperimentering (I&E-rådet). Strategi, plan og styringsprosessene vil samlet sett gi et helhetlig styringssystem, se figur Figur Styringsprosess Forsvarets forskningsforum (F3) Alle FoU-prosjekter ved FFI, FB, NSM og FSAN skal behandles i F3. F3 er et rådgivende og koordinerende forum. Dagens vedtekter for F3, som regulerer ledelse og gjennomføring av forumet, skal revideres i tråd med denne FOUstrategien. FFI, FB, FSAN og NSM skal legge frem prosjekter til orientering i F3. Formell godkjenning av prosjektavtaler skjer i linjen. Basert på egen FoU-plan utarbeider aktørene en prosjektavtale for hvert FoU-prosjekt som skal gjennomføres. Denne avtalen fremlegges i F3 til orientering før prosjektet starter opp. Dette sikrer transparens innenfor sektoren på hva som gjennomføres av FoU og gir aktørene mulighet til å kunne samordne forskningen og bli rådført. Når prosjektet er avsluttet, skal resultatene rapporteres i F3.

12 5.1.2 Styringsprosess for personell- og sikkerhetspolitisk forskning FoU knyttet til sikkerhetspolitikk og personell i sektoren skal behandles i respektive forum. Det skal legges vekt på gjensidige orienteringer og dialog. FDs tilskuddsordninger knyttet til forskning innenfor sikkerhetspolitikk og personellområdet styres av FD, som kunngjør tilskuddsordningene på sine hjemmesider, med generelle og spesifikke bestemmelser. Prosjekter og studier som finansieres av tilskuddene skal orienteres om i respektive forum. FoU som er initiert og finansiert av sektorens akkrediterte skoler og institusjoner skal orienteres om i respektive forum. FoU-prosjekter som startes opp med annen finansiering fra FD skal også orienteres om her. Dersom det er andre eksterne finansieringskilder, oppfordres aktørene til å orientere om sine prosjekter. Ved at FD og FoU-aktørene orienterer hverandre om FoU-aktiviteter, vil samarbeid stimuleres og koordineringen bedres, og aktørene kan lettere bygge på hverandres forskning. Det skal gjennomføres minst ett årlig møte i hvert forum. FD vil i tillegg gjennomføre enkeltmøter etter behov med den enkelte mottaker av FoU-tilskudd Styringsprosess for innovasjon og eksperimentering Alle prosjekter knyttet til innovasjon og eksperimentering (I&E) skal behandles i sektorens I&E-forum. Styringsprosessen for I&E er i hovedsak en prosess der behovet identifiseres nedenfra og arbeidet skal gi raske resultater. Forsvaret har et betydelig behov for innovasjon og dette må ses i sammenheng med dagens CD&E-ordning, jf. beskrivelse i kapittel 2. I tillegg til de midlene FD setter av til I&E og det Forsvarssjefen (FSJ) tildeler fra sin ramme, kan etatene og driftsenheter i Forsvaret med behov for I&E bevilge midler fra egne driftsbudsjett for det enkelte budsjettår. Uansett finansieringskilde, skal alle I&E-prosjekter godkjennes i berørt linjeorganisasjon etter behandling i det samme forum som FSJ fastsetter for I&E i sektoren. Forslag til I&E-prosjekter skal gjennomgå en koordineringsprosess i forkant av fremsendelse til behandling i I&E-forumet. En gjennomgang av CD&E-ordningen skal ha som formål å beskrive hvordan denne prosessen bør legges opp som en I&E-ordning. 5.2 Finansieringssystem Sektoren skal ha en finansieringsmodell som gir forutsigbarhet for FoU-miljøene og effekt for Forsvaret. Finansieringen er tilrettelagt slik at de ulike finansieringskildene understøtter de spesifikke formålene med forskningsaktiviteten. Overordnet kan finansieringsgrunnlaget for forsvarsforskningen inndeles i fire kategorier: Basismidler og andre frie midler, strategiske FoU-midler, oppdragsmidler, samt I&E-midler. De forskjellige finansieringskategoriene benyttes til forskjellige typer FoU. For en stor grad er også kategoriene knyttet opp mot styringsprosessene. Figur 5.2 gir en forenklet oversikt over tidshorisonten på FoU-aktivitetene fordelt på de fire kategoriene, hvem som finansierer og hva som i hovedsak er styrende for de enkelte kategoriene av FoU. 12

13 Figur 5.2 Forsvarssektorens finansieringsmodell tar hensyn til mangfoldet i sektorens FoU-behov og det store antallet aktører med ulike FoU-områder, og gir nødvendig forutsigbarhet for både utfører og brukere Basismidler og andre frie midler Sektoren skal opprettholde basismidler og andre frie midler på et nivå som sikrer nødvendig langsiktighet i forskningen og FoU-miljøenes frie forskningsrolle. Basismidler og andre frie midler legger til rette for forskning som er av langsiktig og/eller kompetanseoppbyggende karakter, som PhD- og forskerstipend innenfor områder som anses som viktige for forsvarssektoren i fremtiden. Det største enkelttilskuddet er den årlige basisbevilgningen til FFI. For de øvrige utøverne kommer hoveddelen av frie midler fra årlig bevilgning over driftsbudsjettet. FoU-prosjekter som finansieres av basismidler eller andre frie midler, skal orienteres om i F3 eller FDs forum for forskning innenfor sikkerhetspolitikk og personell Strategiske FoU- midler Sektoren skal opprettholde de strategiske FoU-midlene på et nivå som sikrer nødvendig forskningsbasert kompetanse for fremtiden. De strategiske midlene rettes inn mot å etablere, bevare eller utvikle kompetanse innenfor områder som på mellomlang sikt vurderes som viktige, uavhengig av den kortsiktige oppdragsforskningen. Innen den teknologiske forskningen knyttes dette først og fremst til kapabilitetsutviklende FoU. FB og FFI tildeles strategiske FoU-midler av FD til prioriterte prosjekter. FD styrer bruken av de strategiske FoU-midlene, men behovene utledes hovedsakelig i samarbeid med forsvarsgrenene og fellesavdelingene. For de andre institusjonene vil hoveddelen av disse midlene komme som direkte bevilgning. FoUprosjekter som finansieres med strategiske midler gjennomgås eller drøftes i F3 eller FDs forum for forskning innenfor sikkerhetspolitikk og personellområdet. Størrelsen på strategiske FoU-midler vil fremkomme i arbeidet med sektorens innretningsplan for FoU Oppdrags- og bidragsmidler Sektoren skal gjennom horisontal samhandling stimulere til brukerstyrt FoU. Den horisontale samhandlingen kjennetegnes ved at FD og underliggende enheter i sektoren identifiserer egne behov for forskningsbasert støtte, planlegger og bestiller FoU-oppdrag. 13

14 Omfanget av oppdrag vil variere fra år til år, og sektorens behov for oppdragsforskning bør planlegges så lang tid i forveien at FoU-miljøene kan tilpasse seg behovet. Store endringer i etterspørsel får store konsekvenser for FoU-miljøene, mens nedbygging av kompetanse vil få konsekvens for brukerne. Sektoren er derfor tjent med størst mulig transparens og gjensidig informasjon. Dette sikres i første rekke ved langsiktighet i etatsstyringen, mens innretningsplanen for FoU vil ivareta hensynet til forutsigbarhet i fremtidige oppdrag. Sektoren har flere typer oppdrag knyttet til spesifikk forskningsinnsats med en eller flere konkrete oppdragsgivere. Hovedprinsippet i brukerfinansiering er at den enkelte bruker har ansvar for å budsjettere for eget behov for oppdragsforskning. Samlekategorien oppdrags- og bidragsmidler består av forprosjektmidler fra FD og prosjektmidler fra FLO driftsmidler fra Forsvaret, FB og NSM forvaltningsmidler og tilskuddsordninger fra FD midler fra FD for å understøtte nasjonalt og internasjonalt materiell- og industrisamarbeid oppdrag fra organisasjoner utenfor forsvarssektoren Den største andelen av midlene går til materiellanskaffelser, som inkluderer forprosjekteringsmidler og prosjektmidler fra FLO. Disse midlene bevilges etter prioriterte behov i perspektivplan materiell og følger egne regler for materiellanskaffelser i sektoren. De øvrige kategoriene styres etter spesifikke behov fra oppdragsgiver og betales av den samme. FoU-prosjekter som finansieres med oppdragsmidler knyttes til styringsinstansen F3 dersom de går til materiellanskaffelser. I andre tilfeller kan de også være knyttet til FDs forum for forskning innenfor sikkerhetspolitikk, forskning på personellområdet eller i I&E-forum Innovasjons- og eksperimenteringsmidler Sektoren skal sørge for at innovasjon og eksperimentering gir direkte resultater i Forsvaret. Innovasjons- og eksperimenteringsmidler skal dekke Forsvarets behov for innovasjon og eksperimentering, og er midler som øremerkes til aktiviteter som har til hensikt å forstå og utnytte mulighetsrommet i eksisterende teknologi og systemer gjennom smartere og ny anvendelse. Disse midlene forvaltes av Forsvaret etter retningslinjer fastsatt av FSJ, og inneholder CD&E-midlene og andre midler som FD eller etatene øremerker til innovasjon og eksperimentering for det enkelte budsjettår. Disse midlene knyttes til styringen i I&E-forum. 6. Roller, ansvar og samarbeid Samarbeid mellom forskningsmiljøer i og utenfor sektoren, nasjonalt og internasjonalt, er en viktig del av FoU. Det gjelder også for samarbeidet mellom utøver og mottaker av FoU internt i sektoren. En tett dialog om forventninger, muligheter og utfordringer mellom utfører og mottaker av FoU vil gi økt relevans og mer målrettede arbeider. En sentral betingelse for dette er rolleavklaring. Samarbeidet skal gi bedre og flere muligheter for å utveksle informasjon, heve innsikts- og kunnskapsnivået for den enkelte forsker eller innenfor et tema, og møte mål og krav til kvalitet i forskningen. 6.1 Roller og ansvarfordeling FoU skal være en integrert del av sektorens samlede virksomhet med tydelige roller og ansvarsfordeling. 14

15 FD har sektoransvaret for FoU. Det er avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging (FD IV) som har ansvaret for styring og overordnet koordinering av de ti områdene slik at sektorens FoU-behov blir ivaretatt. De enkelte avdelingene er avhengig av FoU for politikkutforming innenfor sine ansvarsområder: Avdeling for personell og fellestjenester (FD I) har ansvar for personellområdet og forebyggende sikkerhetsarbeid og er ansvarlig for ledelse av personellforumet. Avdeling for sikkerhetspolitikk (FD II) har ansvar for sikkerhetspolitikk og samfunnssikkerhet og beredskap samt ledelse av sikkerhetspolitisk forum. Avdeling for økonomi og styring (FD III) har ansvar for økonomi og styring. Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging (FD IV) har ansvar for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging, samt ansvar for FoU-strategien, innretningsplanen og ledelse av det nye Forsvarets forskningsforum jf. pkt Nedenfor følger en oversikt over ansvar mellom FoU-aktørene for hvert av de ti områdene. FD har det overordnede ansvaret for alle områdene, inklusive samlet koordinering, mens angitte etater/avdelinger har det utøvende FoU-ansvaret. Med utøvende ansvar menes i denne sammenheng selve FoU-aktiviteten samt et særskilt ansvar for koordinering av FoUaktiviteter gjennom å tilrettelegge for samarbeid, utarbeide koordinerte innspill til innretningsplanen og informere interessenter på både utøver- og mottakersiden. Området 1 Sikkerhetspolitikk: ansvarlig FHS/IFS. Område 2 Forsvarspolitikk, struktur og organisasjon: ansvarlig FFI med støtte fra FHS/IFS som ansvarlige innenfor forsvarspolitikkdelen. Område 3 Konseptutvikling og operasjoner: ansvarlig Forsvarsstaben. Område 4 Samfunnssikkerhet og beredskap: ansvarlig FFI, som også skal sørge for samvirke med forskningsmiljøer innenfor og utenfor sektoren. Område 5 Mennesket, læring, kultur, utstyr og beskyttelse: ansvarlig FFI med støtte fra FSAN og FHS/IFS. Feltprestkorpset skal ivareta FoU som dekker trosmessige forhold. Område 6 Nettverk, kommando, kontroll og kommunikasjon: ansvarlig FFI med støtte fra NSM og Cyberforsvaret. Område 7 Etterretning, overvåking og oppklaring: ansvarlig FFI med støtte fra Etterretningstjenesten. For områdene 8 Kampsystemer, 9 Sensorsystemer, signaturtilpassing og elektronisk krigføring og 10 Våpensystemer, virkninger og beskyttelse: ansvarlig FFI med støtte fra FB på område 10. Det tilligger fagmyndighet å ha et særlig ansvar for relevans og at resultatene fra FoU kommer sektoren og samfunnet til gode. FoU knyttet til løpende utvikling av sektoren skal foretas i tett dialog mellom enhetene og FoU-miljøene. Dialogen skal finne sted i form av egne fora (kontaktmøter) med alle berørte parter, der et konkret mål er å se koblingen mellom behov for utvikling og innovasjon i enheten og den forskningsbaserte kunnskapen som finnes. Kompetansereformen løfter frem behovet for strategisk kunnskapsutvikling. Forsvaret, som en høyteknologisk organisasjon, skal se etter forbedringer og nye måter å operere på. Kravet om å se på tvers av virksomheten øker og den fremtidige utviklingen vil handle om hvordan kapasiteter og mennesker kan arbeide effektivt sammen. Brukerstyrt FoU skal derfor stå i sentrum, samtidig som samarbeid mellom brukere og forskere skal forsterkes. Det er et potensial for bredere og dypere samarbeid internt i sektoren og det er spesielt behov for mer tverrfaglig samarbeid. Det må være åpenhet for å vurdere samlokalisering av miljøer, 15

16 integrert prosjektsamarbeid og hospiteringsordninger. Teknologi og menneske, samfunnet og Forsvaret må i større grad ses i sammenheng. En tverrfaglig tilnærming vil kunne gi et bedre helhetsbilde over Forsvarets fremtidige utfordringer. Det er i tillegg ønskelig å bygge opp erfaringsbasert forskning knyttet til militære operasjoner, der forskere og offiserer med operativ erfaring danner team. Det skal vurderes å danne tverrfaglige prosjekter på områder med en klar samfunnsmessig relevans der det er naturlig å søke om midler fra Norges forskningsråd (NFR) og/eller fra EUs rammeprogrammer. Slike søknadsprosesser er tid- og ressurskrevende for små fagmiljøer og sektoren skal stimulere til økt samordning av disse. Det er rom for bedre koordinering på tvers av institutter og skoler i forsvarssektoren. Særlig innen de teknologiske temaene skal det stimuleres til økt bruk av eksperter fra FoU-miljøene til undervisningsformål, samt hospitering av studenter. Dette gjelder også forholdet mellom FHS og de respektive krigsskolene. Det skal stimuleres til økt bruk av forskere i undervisning ved sektorens skoler. 6.2 Samarbeid nasjonalt og internasjonalt Sektoren skal nyttiggjøre seg FoU som finansieres og skapes utenfor sektoren. Det meste av Forsvarets materiell og systemer er utviklet og produsert utenfor Norge. Sektoren får derved indirekte tilgang til deler av den kunnskap og teknologi disse systemene bygger på. Det er viktig at sektorens FoU tilpasses behovet for egen utvikling og kravet til å fremstå med nødvendig kompetanse. Det ligger et betydelig potensial i å nyttiggjøre seg kunnskap og kompetanse fra FoU-miljøer utenfor sektoren. Nasjonalt vil dette være forsvarsrelatert industri, andre forskningsinstitusjoner og akademia Samarbeid med nasjonale FoU- miljøer Nasjonalt skal sektoren utnytte resultater fra FoU i akademia og instituttsektoren. FoUmiljøene skal ha tilstrekkelig oversikt over de nasjonale FoU-ressursene til å hindre overlapp og duplisering. Vitenskapelig oppheng, akkreditering og kvalitetskontroll avhenger av et godt og nært samarbeid med akademia. Forsvarsektoren er dessuten avhengig av åpenhet og nye perspektiver for å opprettholde god kvalitet og sørge for en kontinuerlig utvikling. Det skal tilrettelegges for arenaer hvor flere miljøer kan komme sammen og forske rundt en felles tematikk. FD vil initiere og oppfordre til samarbeid på aktuelle områder med støtte fra andre relevante departementer, eksempelvis Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet og Kyst- og fiskeridepartementet. Prioriterte tematiske områder skal gi rom for tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid med andre forskningsinstitutter/-miljøer. Samtidig er det viktig at duplisering unngås. Det oppfordres til hospitering og utveksling av lærerkrefter. Det vil være åpenhet for å støtte og inngå i samarbeid med andre aktører gjennom NFR, der det anses som hensiktsmessig og hvor forsvarsektoren har noe å bidra med til samfunnet. Sektoren vil videreføre ordningen med direkte styring av egen FoU, og kun innenfor områder med klar samfunnsmessig relevans knytte seg opp mot programmer i NFR Samarbeid med nasjonal forsvarsindustri I tråd med St.meld. nr. 38 ( ), Forsvaret og industrien strategiske partnere, skal norsk industris kompetanse videreutvikles til å understøtte Forsvarets materiellbehov, styrke 16

17 norsk industris muligheter til å delta i internasjonalt materiellsamarbeid, og sørge for at norske bedrifter blir satt i stand til å levere materiell til Forsvaret innenfor de områder hvor dette anses hensiktsmessig. Derfor skal det strategiske samarbeidet mellom Forsvaret, FoUutførere og næringslivet styrkes. Det er ikke uvanlig at det tar år fra et behov identifiseres til materiellsystemer kan leveres. FoU kan inngå i hele materiellsystemets livssyklus, og det skal settes absolutt krav om at FoU skal være kostnadseffektivt for Forsvaret. Et slikt krav settes for å hindre at FoU blir en unødig fordyrende aktivitet i de ulike deler av investeringsprosessen eller i driftsfasen av materiell. Gjennom de ulike fasene av anskaffelsen er det viktig at den samlede kompetansen blir benyttet for å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag. I denne sammenheng vil industriens forsknings- og utviklingsmiljøer i nært samarbeid med forsvarssektorens egne FoU-miljøer kunne bidra med innsikt i hvilken ytelse som kan oppnås ved bruk av ulike teknologiske løsninger, bidra med kunnskap om den fremtidige utviklingen og delta i selve utviklingen. Det skal videreutvikles et godt og langsiktig samarbeid med industrien, med spesielt fokus på å stimulere til utvikling der dette er påkrevd, og styrke samvirket mellom investeringer og FoU. FD skal videreføre ordningen med støtte til teknologiutvikling i industrien Samarbeid med internasjonale FoU- miljøer Norge er et relativt lite land i militær målestokk og sektoren er avhengig av et bredt og representativt internasjonalt samarbeid. NATO-samarbeidet og Norges tilknytning til EDA skal prioriteres, men det kan også i gitte tilfeller etableres samarbeid mot andre enkeltland eller institusjoner. De ulike FoU-miljøene i sektoren skal identifisere og utnytte disse relasjonene ut fra egen kunnskap om området og sektorens behov. Det skal stimuleres til økt samarbeid i form av fellesfinansierte prosjekter med arbeidsdeling. Det anses som viktig å styrke samarbeid som utnytter komplementære fortrinn. Derfor skal det satses ytterligere på strategisk samarbeid. Betingelsen for internasjonalt samarbeid er god kvalitet og attraktiv kompetanse. Sektoren skal prioritere områder der egne FoU-miljøer har særlige fortrinn og kan fremstå med stor tyngde. Et fruktbart internasjonalt samarbeid bygger i tillegg på tillit og gjensidig informasjonsutveksling. FD og forskningsinstitusjonene skal bidra til å internasjonalisere forskningen der det er hensiktsmessig, samt formalisere og støtte utvalgt samarbeid. Det oppfordres også til etablering eller videreføring av samarbeid med utvalgte utenlandske lærersteder og institutter. Internasjonalt samarbeid skal reflekteres i innretningsplanen for FoU. 7. Kvalitet, nytte og resultater FoU inneholder et bredt spekter av aktiviteter der resultater og nytteverdi ikke enkelt lar seg kvantifisere. Utvikling av ny kunnskap er sentralt for forskningen. Dette tilfører merverdi dersom den har høy vitenskapelig kvalitet og blir formidlet til sektoren slik at den kan bli nyttiggjort. Verdien av FoU er derfor både knyttet til den opplevde nytten for sluttbrukeren i sektoren, den vitenskapelige kvaliteten og ikke minst formidling av resultater. 17

18 Det er en målsetting at FoU i forsvarssektoren skal ha høy kvalitet og nytteverdi gjennom anvendbare resultater. Dette er koblet til relevans som figur 7.1 viser. Figur 7.1 Under ledelse av FD vil det stilles krav til kvalitet, nytte og resultater, herunder måling, benchmarking og ekstern kvalitetsvurdering. FD vil gi et oppdrag til FFI, som i samarbeid med FHS, skal utvikle et helhetlig system og metode for å måle verdien av FoU i sektoren med hensyn til nytte, kvalitet og kunnskapsdeling. 7.1 Kvalitet Forsvarssektoren skal ha en helhetlig modell for vurdering av kvaliteten på utført FoU. Kvalitet på FoU og resultater av arbeidet sikres ved ulike metoder gjennom den direkte dialogen mellom bruker og utfører ( brukertilfredshet ), og i prosessen for behandling, gjennomføring og avslutning av FoU-prosjekter. For vitenskapelige arbeider, som kan offentliggjøres, finnes fagfellevurdering av artikler, som er en internasjonalt anerkjent form for vurdering. En stor del av forskningen som gjennomføres er imidlertid anvendt, sikkerhetsgradert eller unntatt offentlighet. Dette skaper utfordringer for uavhengig og entydig vurdering av kvaliteten på forskningen. Det er sentralt å sørge for at all FoU holder et tilstrekkelig høyt kvalitetsnivå og kan måles, for eksempel ved å benytte de samme systemer og normer som universitets- og høyskolesektoren. Slik måling omfatter eksempelvis antall utgitte publikasjoner, bøker og foredrag der det er utført fagfellevurderinger. Produkter som, gjennom en verdivurdering av forskningen, er egnet for dette og som derved kan offentliggjøres, bør underlegges dette regimet. Forskningssamarbeid med institusjoner utenfor sektoren, både nasjonalt og internasjonalt, gir kvalitet ved at de eksterne institusjonene har egne kvalitetssikringsregimer. Nasjonale eksempler er NFR og universitetene. For utøvere av FoU er det også relevant og et indirekte kvalitetsstempel at man konkurrerer seg til oppdrag som er utlyst for konkurranse, både nasjonalt og internasjonalt. For skolesektoren er det formelle krav og mulighet for inspeksjoner og oppfølging fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), som legger kvalitetsnormer på forskningen. 18

19 Ved behov skal FD, i dialog med FoU-utførere, initiere at utvalgte forskningsmiljøer vurderes med hensyn til kvalitet og innretning av forskningen. For forskning som er underlagt gradering i henhold til Sikkerhetsloven, er det ingen bestemt norm som kan følges for å sikre at aktivitetene holder et tilstrekkelig høyt vitenskapelig nivå. Dette kan indirekte beskrives gjennom relevant samarbeid med tilsvarende institusjoner nasjonalt og internasjonalt, og en generell vurdering av kvaliteten på det produktet som forskningen har ledet fram til. For å bidra til kvalitetssikring i det enkelte forskningsprosjektet, skal det oppnevnes et tilhørende prosjektråd til prosjekter over en viss størrelse og varighet. Hovedformålet med prosjektrådet er å vurdere oppnådde resultater og målsettinger underveis og til slutt i prosjektet og gi eventuelle korrigerende føringer til prosjektets fremdrift og faglige innhold. Prosjektrådet ledes av utførende FoU-virksomhet, og dets medlemmer skal komme fra berørte fagmiljø, herunder også fra FD. Representanter fra FD stiller i sin rolle som fagpersoner, ikke som statsrådens representant. I sektorens målbilde vil det vurderes om det bør etableres en ny styringsparameter under mål I-3 (videreutvikle forsvarsstrukturen realisere strukturmål 2016). I en slik styringsparameter kan det stilles krav om måloppnåelse for aktørene for det enkelte år eller periode, samt krav om årlig rapportering av relevante opplysninger og statistikk. FD vil årlig, basert på alle de ovenstående momentene, sammenstille en vurdering av nivået på forskningen som gjennomføres i forsvarssektoren. Denne sammenstillingen vil både beskrive oppnådd kvalitet og oppnådd nytteeffekt av gjennomført FoU. 7.2 Nytte og formidling av resultater Forsvarssektoren skal ha et helhetlig system for formidling av forskningsresultater og sørge for kunnskapsdeling i og utenfor sektoren. Som beskrevet tidligere, er sektorens FoU av svært ulik type og omfang, og det er ikke hensiktsmessig å ha en enkelt metode for måling av resultater og nytte. En viktig side av nytteverdien av FoU er hvilken nytte brukeren av FoU opplever. En slik oppfatning er subjektiv, og avhenger ofte av brukerens kompetanse og kunnskap om forskningen og hvordan resultatene kan anvendes. Samtidig må de enkelte FoU-miljøene sørge for hensiktsmessig formidling og bringe resultatene frem til anvendelse. En viktig del av forskning er derfor at resultatene blir formidlet på god og hensiktsmessig måte. FoUmiljøene har et særlig ansvar for bred og dekkende formidling. Det er i den enkelte FoU-utøvers interesse at alt utført arbeid blir dokumentert på en best mulig måte. Dokumentasjonen er både underlag for vurdering av vitenskapelig kvalitet, til direkte anvendelse i videre arbeid som forskningen har lagt grunnlag for, og til senere arbeider som det måtte være behov for å gjennomføre. I tillegg er dokumentasjonen utgangspunkt for generell kompetanseheving i sektoren. Det forutsettes derfor at den enkelte utøver sørger for optimal dokumentasjon av utført FoU. Formidling av oppnådde resultater tjener ulike hensikter; kompetanse til de direkte berørte brukerne, spredning av generell kompetanse til sektoren generelt, og informasjon og kunnskapsformidling utenfor sektoren. I tillegg skal det være en utstrakt dialog mellom utfører og mottaker under gjennomføringen av FoU. For å bedre presentasjon og spredning av resultater fra FoU skal sektoren etablere et institusjonalisert formidlingssystem. 19

20 Tre hovedtiltak skal vurderes formelle arenaer for utøvere og brukere av FoU seminarer og konferanser om spesielle temaer en nettbasert FoU-portal for forsvarssektoren Arenaer der utøvere og brukere av FoU samles, vil være nyttig for både formell og uformell utveksling av informasjon. Slike arenaer sammenfaller med de som er beskrevet i kapittel 5 for de tre styringsprosessene. Her kan resultatene fra gjennomførte aktiviteter presenteres, både med hensyn til resultater og anvendelse i sektoren. Deltakere skal være på et nivå som gjør at tilstrekkelig og helhetlig kompetanse er tilgjengelig. I tillegg skal det etableres ett forum for aktører i hele sektoren. Et slikt årlig forum vil ledes av FD og blant annet omfatte orienteringer om aktuelle tema av bred interesse og prisutdelinger til særskilte FoU-aktiviteter, både som faglig stimulans og som inspirasjonskilde. For å favne et bredere publikum enn de som er deltakere på faste møter, vil seminarer og konferanser for utvalgte temaer være en velegnet arena for formidling og kommunikasjon. Dette vil bidra til økt dialog mellom utøver og mottaker av FoU, og mellom forskere med dybdekunnskap. Initiativ til slike aktiviteter skal gjøres i de tre styringsprosessene for FoU. Slike konferanser har størst verdi dersom de finner sted på et tidspunkt der de kan bidra til kvaliteten i pågående plan- og beslutningsprosesser. En nettbasert FoU-portal kan gi nyttig oversikt og informasjon over pågående og gjennomførte aktiviteter. En slik portal skal være lavgradert, ha god søkefunksjon og være tilgjengelig for hele sektoren, slik at relevant informasjon blir tilgjengelig for flest mulig brukere. Informasjon i en slik portal skal gi oversikt over prosjekter som har vært gjennomført eller er under utførelse, hvilke institusjoner som gjør hva, og eventuell lenke til komplette FoU-rapporter, produkter og annen dokumentasjon. Videre skal nettstedet ha informasjon om planlagte aktiviteter, som seminarer og konferanser. Forsvarets intranett har allerede et rammeverk for å kunne fungere som en slik portal. FD vil gi FFI oppdrag om å utarbeide forslag til en nettbasert FoU-portal inkludert innhold, aktører, tilgjengelighet og ansvar for oppdatering. Oppnådde resultater av FoU i forsvarssektoren skal i størst mulig grad gjøres ugradert, og deretter aktivt offentliggjøres på hensiktsmessige måter utenfor forsvarssektoren. Samtidig er det viktig at sektoren har oppmerksomhet rundt immaterielle verdier (Intellectual Property Rights IPR) som skapes av FoU-miljøene, og hvordan dette skal forvaltes. Dette har både et sikkerhetsmessig aspekt og skaper samtidig garanti for at kritisk kompetanse finnes nasjonalt. Det vil vurderes om det skal utarbeides overordnede retningslinjer for IPR for sektoren. Ugradert informasjon fra FoU i sektoren skal offentliggjøres på åpne nettsider, eksempelvis på de enkelte aktørers nettsider, og skal håndteres derfor av det enkelte FoU-miljø. Offentlig tilgjengelige resultater av FoU bidrar til ulike formål, herunder kvalitetssikring, generell informasjon til samfunnet og til faglige bidrag i relevante fagmiljøer. Det er derfor i det enkelte FoU-miljøs interesse at forskningsresultater gjøres offentlig tilgjengelig. 20

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011 FFI-presentasjon 2011 Versjon 10. august 2011 Forsvarets forskningsinstitutt Etablert 1946 719 ansatte (alle sivile med unntak av 3 offiserer) Norges viktigste forskningsinstitusjon innen forsvarsrelatert

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET OPPGAVER, ANSVAR, OG SIKKERHETSTILSTANDEN Nasjonal sikkerhetsmåned 2014 2 oktober 2014 Kommunikasjonsrådgiver Fredrik Johnsen 1 INNHOLD NSMs ansvars- og arbeidsoppgaver NSMs organisasjon Nyheter Sikkerhetstilstanden

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Interkommunalt nettverksmøte for «innovasjon og velferdsteknologi» Sola, 21. januar 2016 Agnes Lea Tvedt, rådgiver KS Fem hovedprioriteringer

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Matematikk er overalt

Matematikk er overalt 2014 i korte trekk Denne publikasjonen er en kortversjon av FFIs årsrapport 2014. Les fullstendig rapport for året 2014 på www.ffi.no/2014 Her kan du også se videofilmen Matematikk er overalt Vil du lese

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007)

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007) Forskningsfinansiering Jan Christensen, Relativ verdi (2007) ICOMs museumsdefinisjon «Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Utredning om internrevisjon i staten - et felles rammeverk

Utredning om internrevisjon i staten - et felles rammeverk Utredning om internrevisjon i staten - et felles rammeverk En orientering til NIRF nettverk statlig sektor, 1.4.2014 Knut Klepsvik Innhold Bakgrunn Mål for utredningen Utredningsoppgaver Organisering av

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig sektor Det

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning -

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Mandat Styringsforum Ehelse og IKT ( SEI )

Mandat Styringsforum Ehelse og IKT ( SEI ) Mandat Styringsforum Ehelse og IKT ( SEI ) 1 Dokumenthistorikk Versjonsnr. Endringer Utarbeidet av Endringsdato 0.98 Første versjon mandat for et Roar H 16.08.13 felles forum 2 Innholdsfortegnelse Innhold

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

PRINSIX - Rammeverk. Norwegian Ministry of Defence. Steffen Evju Fagdirektør FD IV 3 14. Mai 2012

PRINSIX - Rammeverk. Norwegian Ministry of Defence. Steffen Evju Fagdirektør FD IV 3 14. Mai 2012 PRINSIX - Rammeverk Norwegian Ministry of Defence Steffen Evju Fagdirektør FD IV 3 14. Mai 2012 Litt historie PRINSIX prosjektet Andreas Stenseth (FTD) var leder av styringsgruppen som besto av NK/Stabsjefer

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet og akademisk frihet Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet i det forskningspolitiske systemet 15 departementer UD KLD ASD OED

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Evalueringer i barnevernet Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Hvorfor evalueringer? Et ledd i å skaffe et kvalifiserte beslutningsgrunnlag, som Ledd i kunnskapsbasert tjenesteproduksjon

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

NOTAT Høringsuttalelse DP1

NOTAT Høringsuttalelse DP1 NOTAT Høringsuttalelse DP1 Dato 19 november 2015 Til Delprosjekt 1 Sak : 15/03139 Kopi Fra Forskningsavdelingen HBV Høringsspørsmål delprosjekt 1 HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon.

Detaljer

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling 6/14/2010 1 Etablering og finansiering Initiativ fra Avfall Norge Etablert 24.september 2009 Støtte fra Norges Forskningsråds BIA program

Detaljer

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 10/4772 Vår ref.: 12/65/KUD/ST Dato: 15. november 2012 Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan2012 2014

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan2012 2014 Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning Langtidsplan2012 2014 Utvikling av området godkjenning av utenlandsk utdanning Langtidsplan 2012 2014 1. Innledning Denne langtidsplanen konkretiserer

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

Forskningsplan del 1 2013-2016

Forskningsplan del 1 2013-2016 Forskningsplan del 1 2013-2016 Forord FFI er hovedleverandør av forskningsbasert kunnskap til forsvarssektoren, særlig innen teknologiske fagområder. Instituttet er direkte underlagt Forsvarsdepartementet

Detaljer

Rammen under post 01 inkluderer midler til dekning av merutgifter som følge av lønnsoppgjøret 2014 og midler til dekning av arbeidsgiveravgift.

Rammen under post 01 inkluderer midler til dekning av merutgifter som følge av lønnsoppgjøret 2014 og midler til dekning av arbeidsgiveravgift. Rikskonsertene Postboks 4261 Nydalen 0401 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/739 02.02.2015 Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Rikskonsertene Brevet er disponert i følgende deler: 1. Budsjettrammer 2. Mål

Detaljer