Kartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo
|
|
- Flemming Haaland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo
2 Avklaring av viktige begreper kartlegging observasjon dokumentasjon vurdering test
3 Kartlegging Fra bokmåls- og nynorskordboka: å kartlegge er enten å tegne kart over et område eller å lage en oversikt over noe. Å kartlegge barns språk = å få oversikt over barns språkferdigheter. Hvordan får vi denne oversikten? Observasjon, dokumentasjon, testing, intervju m.m. gir oss informasjon om barns språkferdigheter. Og dette er ulike former for kartlegging.
4 Fra Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i bh (KD 2009) Kartlegging = "overbegrep som omfatter alt det man kan gjøre for å finne ut hvor et enkelt barn står i utviklingen, for eksempel samtale og intervju, ulike former for observasjon, mediering (med vokseninvolvering), ulike former for screening, testing og prøving (s. 57).
5 Fra Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i bh (KD 2009) Men kartlegging brukes ofte i en trangere betydning, nemlig "en form for systematisk observasjon, der man tar utgangspunkt i et kartleggingsverktøy" (s. 56). To eksepler på slike verktøy er nevnt i temaheftet: TRAS og Språkpermen i Lær meg norsk før skolestrat
6 Observasjon Deltakende (ulike grader) Iakttakende Fokusert/systematisk Ustrukturert /tilfeldig Åpen/skjult (ulike grader) Supplerende data(samtale, intervju)
7 Redskaper i observasjonen Video Lydbånd Feltnotater Observasjonsskjema (punktobservasjon) Noalla tar kontakt m. Sabina, rekker fram spaden og signaliserer at hun vil leke, sier her.
8 Pedagogisk dokumentasjon krav til barnehagen om å planlegge, dokumentere og vurdere den pedagogiske virksomheten Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling (RP 2006:27).
9 Pedagogisk dokumentasjon som verktøy Hvis pedagogen tar i bruk pedagogisk dokumentasjon som verktøy, blir de bättre på att möta barnen, bättre på att lyssna på barnen och bättre på att förstå dem (Hillevi Lenz Taguchi 2003:77).
10 Krav til refleksjon Ulike bidrag som dokumenterer barnehagens pedagogiske virksomhet og barnas aktiviteter, har ikke status som pedagogisk dokumentasjon før den inneholder et element av refleksjon (Lenz Taguchi 2000).
11 Kartlegging og dokumentasjon En teoretisk gjennomtenkt kartleggingsprosedyre kan gi den nødvendige refleksjonen over barnets språklige ferdigheter og trekk ved språkmiljøet i barnehagen.
12 . ved å. oppfordre pedagogen til refleksjon rundt de områdene av barnets språkferdigheter som inngår i begrepet kommunikativ kompetanse, dvs. en helhetlig språklig vurdering for deretter å si noe om hvor barnet står språklig. Dette gir grunnlag for å reflektere over hva barnehagen kan arbeide videre med. Barnehagen kan også gi en samlet refleksjon etter endt barnehageår.
13 Vurdering Vurdering er et virkemiddel for å nå kompetansemålene i læreplanen. De forskjellige delene av prøve- og vurderingssystemet har som formål å dekke ulike behov. Systemet åpner for å se sammenhenger som kan gi mer informasjon om opplæringen enn den enkelte prøve og vurdering bidrar med alene. Formålet med underveisvurdering er å fremme læring og utvikling og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Formålet med sluttvurdering er å gi informasjon om nivået til elever, lærlinger og lærekandidater ved avslutningen av opplæringen i faget.
14 Testing Ulike typer tester, for eksempel diagnostiske, Målet er å finne ut hva det er barnet strever med. Testingen kan slik bli en del av kartleggingen.
15 Hvordan skal vi kartlegge?
16 De fleste tester og vurderingsverktøy avdekker hva barnet ikke kan ser utvikling og ferdigheter opp mot en norm ser på utvalgte ferdigheter fanger opp hva individet klarer uten hjelp
17 Tester og prøver har ikke noen effekt på barnas språkferdigheter. Barna blir heller ikke bedre i å lese og skrive av å bli testet. Bare hvis kartleggingen (og prøveresultatene) brukes for å stimulere og forbedre pedagogisk praksis, kan vi si at de kan ha betydning for det enkelte barnet og for språkmiljøet.
18 Men kartlegging er så mangt Storskalatesting vs. kvalitativ beskrivelse av barnets språkutvikling
19 Aktuelle prosedyrer og verktøy på nasjonal Språk 4 (på helsestasjonenes 4- årskontroll) TRAS (for bh) Språkpermen (mappevurdering, fra Lær meg norsk før skolestart! (for barnehagen og overgangen bh-skole) Alle med (for bh) basis
20 Alle kartleggingsverktøy har et underliggende verdi- og læringssyn Prosedyrene/verktøyene avspeiler syn på: Læring og kunnskapstilegnelse Språk (strukturelt vs. funksjonelt språksyn) Etikk
21 SPRÅK , Anne Karin Haukaas 21
22 Lær meg norsk før skolestart!
23 Språkpermens kartleggingsområder Språkbruk Samtale Lesestund. Samtale om tekst og bilde på norsk og ev på morsmål Barnets fortellinger på norsk og på morsmål Lesing og skriving på norsk og på morsmål - Utvikling fram mot å knekke koden - Utvikling etter at koden er knekt - Morsmålet - Oppsummering og oppfølging framover - Dokumentasjon av aktiviteter (litteratur, sanger, ekskursjoner, temaarbeid osv.)
24 Til barnets beste en viktig rettesnor i alt pedagogisk arbeid Kan kartlegging være til barnets beste? Kan man skape et kartleggingsverktøy som er til barnets beste?
25 JA, hvis kartleggingen lar et sosiokulturelt læringssyn ligge til grunn for kartleggingen av språklige ferdigheter sikrer et helhetlige syn på lek og læring sikrer fellesskapets betydning for barns læring og utvikling
26 Barnets kognitive kapasitet kan defineres som hva barnet kan oppnå i en oppgave uten hjelp og støtte fra andre.
27 De fleste tester og vurderingsverktøy fanger opp hva individet klarer uten hjelp. Men det er individuelle forskjeller også i hva barn klarer med hjelp. Kartleggingsverktøy bør inkludere hva barnet klarer med hjelp.
28 Nærmeste utviklingssone Det som det er mulig for barnet å oppnå når de får en bestemt mengde støtte og veiledning, er innenfor barnets nærmeste utviklingssone, og det er oppnåelser som er mulige for barnet uten hjelp en gang i den nære framtid.
29 Ikke mangelperspektivet, men perspektivet: fra tilskuer til deltaker Jerome Bruners motto: "Where before there was a spectator, let there now be a participant" (Bruner, 1983:60). Den voksne kan skape et språkmiljø som er støttende overfor barnet, jfr. stillas (Bruner 1981a, b).
30 Eks: Å kartlegge samtaleferdigheter Det er viktig at den voksne er seg bevisst i hvilken grad og på hvilken måte hun gir samtalestøtte hvor mye støtte gir jeg nå, er det slik i alle situasjoner og når kan jeg trappe ned på støtten? Dette punktet bør være sentralt i kartlegginger av samtaleferdigheter.
31 Språket kartlegges i sosiale og kjente situasjoner i barnehagen av personale som kjenner barnet i meningsfulle og naturlige aktiviteter som i barnehagen kan være lesestunder, garderobesituasjoner, måltid og ulike typer lek, for eksempel rollelek Det viktigste er at det ikke blir tatt i bruk et dekontekstualisert og standardisert materiale.
32 Bruke dokumentasjonen for å legge planer for hvordan en kan arbeide videre med barnets språk og språkmiljø Slik blir kartleggingen ikke bare et snevert kartleggingsverktøy, men også et verktøy for utvikling og læring. Dette er til barnets beste!
33 Hvordan skal vi kartlegge? Dvs: Hvordan skaffe seg kunnskap om barnets språk? Framgangsmåter: notater eller logg, lyd- og videopptak, samtaler og observasjoner gjerne i kombinasjon med hverandre
34 Observasjonene Formelle og strukturerte eller uformelle og ustrukturerte De formelle observasjonene kan hvile på ferdig utarbeidede skjemaer slik som i Språkpermen, men personalet kan like gjerne lage sine egne skjemaer på forhånd. Slik tar de på forhånd stilling til hva de skal se etter. Dette styrker reliabiliteten (at personene ser etter det samme og vurderer det likt).
35 Observasjoner som vurderingsinstrument For å kunne bruke observasjoner som et instrument i vurderingen, må en først ta stilling til noen viktige spørsmål hva skal en observere når skal en observere hvordan skal en dokumentere observasjonen (Bergmann og Abrahamson 2004:604)
36 Krav til kunnskap og refleksjon i en god kartlegging: Vite hva språkbeherskelse er og hva andrespråksutvikling innebærer Vite hvorfor det er viktig med språkobservasjoner allerede i barnehagen Vite om ulike måter å observere barns språk på Vite når og hvordan observasjonene kan gjøres Vite hva man kan iaktta i barns samtaler, fortellinger og skriftlige tekster Vite hva man skal bruke dem til
37 Mappevurdering Portfolio är en form av pedagogisk dokumentation som är lärarledd och elevaktiv, positiv och meningsfull. Den syftar till att beskriva, tydliggöra och ge ett utvecklingsperspektiv på vad och hur eleven lär sig, hur målen uppnås, vilket stöd som behövs samt hur eleven tänker kring sitt eget lärande och sin utveckling (Ellmin 1999).
38 Viktige stikkord Dokumentasjon av språklæring og språkutvikling over tid Ledet av pedagogen i samhandling med barnet. Pedagogen observerer og dokumenterer også barnets språklige samhandling(er) med andre barn og voksne. Dokumentasjonen gir både et bilde av hva barnehagen arbeider med, hvordan den arbeider med dette, og hva den vil oppnå med det. Barnets videre utvikling barnet selv må gjerne uttale seg om egne erfaringer og videre ønsker (barns medbestemmelse).
39 Fordelene med mappevurdering Barnet sikres en helhetlig (holistisk) vurdering og en kvalitativ dokumentasjon. Barnets språklige utvikling blir ikke vurdert bare ut fra noen få ferdigheter som lar seg måle, men ut fra et bredt utvalg språklige ferdigheter og dermed blir barnet vurdert på et mer faglig og mer ansvarlig grunnlag.
40 Utfordringer ved å lage kartleggingsverktøy Hva vil det si å kunne et språk. Hva gjør vi når vi bruker språket? Hvilke ferdigheter er involvert i språkbruk? Svaret vi gir, bestemmer hva kartleggingen skal inneholde. Eks: vi lager lyder, vi bruker ord, vi lager setninger, vi forteller noe osv. Måten vi svarer, mao. hvilke ferdigheter vi innlemmer, danner grunnlag for prøven eller kartleggingen. Ut fra disse ferdighetene må vi konstruere en prøve, en test, en kartlegging eller en vurdering.
41 Prøven/testen Fanger bare opp noen få sider ved det å kunne et språk, og veldig ofte er det ordforrådet, grammatikken og kanskje også evnen til å produsere en tekst som vurderes. Vil vi ha et bilde av barnets helhetlige språklige kompetanse, må vi i tillegg se på hva barnet bruker språket til i virkelige situasjoner og la disse danne grunnlag for dokumentasjonen.
42 Mappevurdering best egnet til å dokumentere språkbruk Pedagogen og barnet kan i fellesskap velge ut barnets språklige uttrykk i vid forstand: Hvordan barnet deltar i en samtale, hvordan hun forteller eller forstår historier, vitser, rim og regler, hvordan hun deltar i lek og andre aktiviteter, hvordan hun utforsker og utvikler skriftspråket og hvordan hun selv synes det går med språkutviklingen.
43 Språkpermen De ulike sidene ved språkkompetanse er inndelt i kartleggingsområder med tilhørende skjemaer til utfylling. Unngår tvil blant personalet med hensyn til hva en skal se etter og beskrive. Kartleggingen er bevisstgjørende og lærerik fordi den viser hva som inngår i begrepet språklig kompetanse og hva det derfor er relevant å se etter.
44 Tre trinn Beskrive (dokumentasjon, data, det som er satt inn i Språkpermen) Analysere (Hva forteller dokumentasjonen om barnets språklige ferdigheter? Må bruke språkvitenskapelig terminologi) Handle (Hva skal vi arbeide med etter dette, da?)
45 Kartleggingsverktøy Mappebasert Barnets positive utvikling Ikke normert Hele spekteret av språkferdigheter Varierte situasjoner Morsmålet, foreldresamarbeid Vurdering av tiltak framover Vurdering av språkmiljøet
46 Eks. på beskrivelser (Alan) Videomateriale (samtaler) Skriftlige uttrykk:
47 Orientering mot skriftspråket Vathshan (5 år) tamil som morsmål 1: uten forbilde (tamil og norsk) 2: med forbilde (norsk) 3: uten forbilde (tamil)
48 Personalet om Vatshan Vatshan forteller om: ting han har opplevd venner han har lekt med gjester som kommer på besøk Han forteller tydelig og godt, viser at han har god hukommelse og evne til å dele med andre. Han forteller ofte også fantasifortellinger, viser nå med kommunikative tegn at han tuller når han forteller slike historier. I fellesfortellinger lar han seg lett inspirere og bidrar alltid med noe. viser stor fortelleglede
49 Tidsaspektet God og grundig dokumentasjon er tidkrevende Dreier seg om å bygge en kultur der det pedagogiske arbeidet og den teoretiske refleksjonen gjensidig beriker hverandre Dokumentasjon og kartlegging dreier seg om å synliggjøre læreprosesser
50 Hvorfor kartlegge språkferdigheter? Pedagogisk dokumentasjon Synliggjør barnets læring Fører til refleksjon over språkmiljøet i barnehagen Pedagogisk virkemiddel Informasjon og tilbakemelding til personalet Styrker den enkelte pedagog Utjevner ferdighetskløften blant barnehagebarna Informasjon og tilbakemelding til foreldre og foresatte Informasjon til den skolen barnet skal begynne på Forebygger lese- og skrivevansker i skolealderen
Kartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo www.margarethsandvik.
Kartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo www.margarethsandvik.no Aktuelle spørsmål i dag: Hvilke barn skal kartlegges? Alle treåringer?
DetaljerKartlegging og språkstimulering to sider av samme sak! Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo Førskolelærerutdanningen www.margarethsandvik.
Kartlegging og språkstimulering to sider av samme sak! Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo Førskolelærerutdanningen www.margarethsandvik.no Kartlegging Ulike kartleggingsverktøy Språkpermen Språkmiljøet
DetaljerVurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det
Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren
DetaljerBok + Tras = Boktras. Fokuserer på sammenhengen mellom språkstimulering og leseaktiviteter i barnehagen
Bok + Tras = Boktras Fokuserer på sammenhengen mellom språkstimulering og leseaktiviteter i barnehagen Hovedmål Styrke barnehagens arbeid med aktiv språkstimulering gjennom leseaktiviteter. Øke de voksnes
DetaljerSpråkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1
Språkpermen 1 Hvorfor kartlegge språkferdigheter? Rammeplanens krav til dokumentasjon 4.2 Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen
DetaljerVurdering. Hva, hvordan, hvorfor
Vurdering Hva, hvordan, hvorfor Program for dagene Vurdering, testing og kvalitetssikring av matematikkundervisning og matematikklæring Med utgangspunkt i læreplanen, læreboka, Arbeidsmåter sammen med
DetaljerNASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16
NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.
DetaljerTidlig innsats. Systematisk kartlegging og språkstimulering av flerspråklige barn. Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo
Tidlig innsats Systematisk kartlegging og språkstimulering av flerspråklige barn Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo Situasjonen i dag Det er kunnskapskløft i barnehagen Tokulturelle familier bruker barnehagen
DetaljerAsk barnehage. Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre. Et barn. er laget av hundre. Barnet har.
Ask barnehage Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke
DetaljerLæreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLær meg norsk før skolestart!
Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen
DetaljerSpråktiltaket. Oppdragsbeskrivelse og organisering
Videreføring Språktiltaket Strukturell kvalitet Gjennomføring Pedagogisk kvalitet Oppdragsbeskrivelse og organisering Alle barna skal oppleve mestring i språklige aktiviteter i barnehagen, og møte et språkmiljø
DetaljerTid Hva Ansvar. Rektor og spes.ped drar på besøk til barnehagene for å møte skolestarterne.
RUTINER VED OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Gjelder alle barn Fet skrift: Trondheim kommune sine rutiner. Normal skrift: Rutiner utarbeidet gjennom prosjektet Bedre språk. Tid Hva Ansvar Februar Barnehagebesøk:
DetaljerMorsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Morsmålsaktiviserende læring og muligheter Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Språk. Et samvirke mellom flere system Et mentalt begrepssystem, enkle systematiseringer og kategoriseringer av verden
DetaljerOpplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016
Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerStudieplan 2013/2014
Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Innledning
DetaljerPå lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.
På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Film Trinn: 10. trinn Tidsramme: 3-4 uker. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen
Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde
DetaljerLESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE
LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE STORETVEIT HAR LESING OG VURDERING FOR LÆRING SOM SATSINGSOMRÅDER. ELEVENE VIL I LØPET AV TRE ÅR LÆRE: LESESTRATEGIER, ULIKE MÅTER Å LESE PÅ LÆRINGSSTRATEGIER,
DetaljerREFLEKSJONSPROTOKOLL. for MARS 2011
ÅS KOMMUNE REFLEKSJONSPROTOKOLL for MARS 2011 Sagaskogen barnehage Sagalund / Tusenbein Innledning Sagalund er blant barnehagene som satser på det fysiske miljøet. Miljøet som den tredje pedagog er stått
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: For og imot Trinn: 4 Tidsramme: 4 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag (historie) Tema: 2. verdenskrig Trinn: 9. trinn Tidsramme: ca. 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
Detaljer1 Bakgrunn og intensjon. 1.1 Mandat. 1.2 Skolen som lærende organisasjon. 1.3 Forankring. 1.3.1 Planer og visjoner
1 Bakgrunn og intensjon 1.1 Mandat 1.2 Skolen som lærende organisasjon 1.3 Forankring 1.3.1 Planer og visjoner 2 Arbeidsmåte - hvordan gjør vi det? 2.1 Struktur og rammer 2.2 Å komme i gang 2.2.1 Hva skal
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
DetaljerDet alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery)
Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery) INNLEDNING Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid
Detaljer«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold
«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold Meld. St. 19 (2015-2016) Melding til Stortinget Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Ny kunnskap og endringer i samfunnet Nesten alle barn har
DetaljerSpråklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk
Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Kompetansemål etter Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Språklæring utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære
DetaljerSammen skaper vi mestring, glede og trygghet
Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.
DetaljerLær meg norsk før skolestart! Margareth Sandvik, førsteamanuensis Marit Spurkland, førstelektor LUI, HiOA
Lær meg norsk før skolestart! Margareth Sandvik, førsteamanuensis Marit Spurkland, førstelektor LUI, HiOA Språkstimulering gjennom litteratur Kartleggingsverktøy Lær meg norsk før skolestart! Bjerkeprosjektet:
DetaljerDen grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon
Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon Hvorfor regning som grunnleggende ferdighet? For å utvikle elevenes kompetanse slik at de kan: - ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert
DetaljerUnni Espenakk i samarbeid med Kirsten Bjerkan, Torunn Einbu, Merethe Mørk
Unni Espenakk i samarbeid med Kirsten Bjerkan, Torunn Einbu, Merethe Mørk OSLOBARNEHAGEN http://www.barnehager.oslo.kommune.no/oslobarnehag en/barnehagens_innhold/veiledere_maler_mm/ Her finner dere samtykkeskjema
DetaljerMedarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal
Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale
DetaljerKARTLEGGINGSSKJEMA FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE
KARTLEGGINGSSKJEMA FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE Til bruk før/ved henvisning til PPT Skjemaet er en hjelp i barnehagens arbeid i forkant av førhenvisningsmøte og eventuelt i førhenvisningsmøte. Ved henvisning
DetaljerSEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE
SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE Barnehagen er full av magi, en plass med barneglede i, et sted hvor det settes spor i både liten kropp, og stor. Hvor søledammen kan bli til et kjempestort
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: Avisartikkel Trinn: 7.trinn Tidsramme: 2 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Kompetansemål Konkretisering
DetaljerHENVISNINGSSKJEMA TIL PPT FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE
HENVISNINGSSKJEMA TIL PPT FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE Til bruk før/ved henvisning til PPT Skjemaet er en hjelp i barnehagens arbeid i forkant av førhenvisningsmøte og eventuelt i førhenvisningsmøte.
DetaljerSpørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP)
Spørsmålsveileder Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP) Spørsmålsveileder til Kartleggings- og oppfølgingsplan(kopp) Denne spørsmålsveilederen er et
DetaljerArkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Høring - forslag til endringer i bestemmelsene om vurdering i forskrift
DetaljerVELKOMMEN TIL NASSE NØFF 2013/2014
VELKOMMEN TIL NASSE NØFF 2013/2014 Vi vil benytte anledningen til å ønske alle velkommen til et nytt og spennende barnehageår! Nasse nøff teamet består av 6 jenter og 6 gutter i alderen 1-3 år. De voksne
DetaljerStudiedag om mobbing
Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene
DetaljerStiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.
Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging
DetaljerKVALITET... Lederkonferansen 2016
KVALITET... Rammeplanen er et grunnlagsdokument for utviklingen av nasjonale standarder og lokale læreplaner i skoleslaget. Den forutsetter at det etableres kvalitetssikringssystem for systematisk oppfølging
DetaljerKastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg
Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg Hva skal jeg snakke om Kastellet skole «Det er mitt valg» opplæringsprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid på Kastellet skole
DetaljerRetningslinjer for utsatt skolestart i Stavanger kommune
Retningslinjer for utsatt skolestart i Stavanger kommune RETNINGSLINJER FOR UTSATT SKOLESTART I STAVANGER KOMMUNE Alle henvendelser om vurdering av utsatt skolestart skal behandles individuelt. Lovgrunnlag
DetaljerLæringsmiljø Hadeland -----------------------------------------------------------------------------
Fag: Norsk Tema: Fortelling: Slik gikk det til - Avsnitt Trinn: 3. Tidsramme: uke 6 ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerREFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser
REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser INNLEDNING Vi har jobbet videre i smågrupper med fokus på deling av strategier og samarbeid. Vi har også sett
DetaljerSpråklæring og tekstforståelse i barnehagen. Hvordan arbeidet barnehagene med å legge til rette for språklæring og tekstforståelse i prosjektet?
Språklæring og tekstforståelse i barnehagen Hvordan arbeidet barnehagene med å legge til rette for språklæring og tekstforståelse i prosjektet? Dette ønsket vi å finne ut.. Kan en intervensjon rettet mot
DetaljerStore forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14
Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Innhold Kort innføring i statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og skoler - Kristiansand
DetaljerÅRSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE 2016/2017
ÅRSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE 2016/2017 1 Årsplanen gir en oversikt over vår visjon, vårt pedagogisk grunnsyn, årshjul med tradisjoner og noen av de faste aktivitetene våre. Vår VIRKSOMHETSPLAN gir en mer
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Loftet Høst 2013
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Loftet Høst 2013 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2013 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2013-2016 UKEPLAN LOFTET
DetaljerVurdering som en del av lærerens undervisningspraksis
Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan
DetaljerSvar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2): Oppgave 1: Tidlig innsats og evaluering i spesialpedagogisk arbeid
Det utdanningsvitenskapelige fakultet Bokmål Våren 2013 Oppgaven gis: mandag 27. mai 2013 kl. 09.00. Frist for innlevering: fredag 31. mai 2013 kl. 14.00. Se Retningslinjer for hjemmeeksamen SPED2020 våren
DetaljerMinoritetsspråklige barn i barnehagen- regelverk. Seniorrådgiver Solveig Bjørn Regelverksamling 18. november 2014
Minoritetsspråklige barn i barnehagen- regelverk Seniorrådgiver Solveig Bjørn Regelverksamling 18. november 2014 Minoritetsspråklige barn i barnehagen - regelverk Kompetanse for mangfold - et kompetanseløft
DetaljerStudieplan 2009/2010
Studieplan 2009/2010 Videreutdanning spesialpedagogikk Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i spesialpedagogikk er et samlingsbasert fulltidsstudium
DetaljerREVIDERT LÆREPLAN I ENGELSK 2013
REVIDERT LÆREPLAN I ENGELSK 2013 Plan for dagen: Bakgrunn hvorfor, hva og av hvem? Grep gjort for å styrke og tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter Grep gjort for å bedre progresjon Endringer verdt å
DetaljerHer finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.
Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske
DetaljerVurdering og vurderingskriterier. Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen
Vurdering og vurderingskriterier 2007 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Mål for verkstedet Diskutere konsekvenser for vurdering og undervisning i lys av ny læreplan og nye rammer;
DetaljerVurdering for læring i praksis. Magdalene Storsveen
Vurdering for læring i praksis Magdalene Storsveen Demp karakterjaget Så lenge du gjør ditt beste er det godt nok for meg. Det er lov å tryne litt på veien, børste av seg og reise seg igjen. Ikke planlegg
DetaljerMedarbeidersamtale Navn: Gjennomført dato: Ca. tid for neste samtale:
Medarbeidersamtale Navn: Gjennomført dato: Ca. tid for neste samtale: Innhold: 1. Oppfølging av forrige samtale 2. Dagens medarbeidersamtale 3. Sjekkliste et hjelpemiddel med stikkord til medarbeidersamtalen
DetaljerElevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.
Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være
DetaljerET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16
ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane og
DetaljerMat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10.
Mat og livsstil 2 I dette undervisningsopplegget bruker en regning som grunnleggende ferdighet i faget mat og helse. Regning blir brukt for å synliggjøre energiinnholdet i en middagsrett laget på to ulike
DetaljerTRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling i daglig samspill)
TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling i daglig samspill) Bakgrunn, innhold og erfaringer Åse Kari H. Wagner BAKGRUNN TRAS korte fakta 2003 Håndbok + observasjonsskjema Samarbeid mellom Bredtvet kompetansesenter,
DetaljerÅrsplan 2015-2019 GUNNERSBRÅTAN BARNEHAGE
Årsplan 2015-2019 GUNNERSBRÅTAN BARNEHAGE Gunnersbråtan barnehage er en privat andelsbarnehage på Tranby. Barnehagen åpnet høsten 1994 i naturskjønne omgivelser på en gammel husmannsplass. Barnehagen har
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk, muntlig Tema: 2. verdenskrig - propagandakrigen Trinn: 9. trinn Tidsramme: 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerBokomtale. Av Åse Lund Høgskolen i Telemark
NOA norsk som andrespråk Årgang 27 2/2011 67 Bokomtale Trude Hoel, Gunn Helen Ofstad Oxborough og Åse Kari Wagner: Lesefrø. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk
DetaljerHØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov.
HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov. Vi viser til høringsbrev datert 22. juli 2009 Rett til læring Rett til læring
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Vi vil bidra til å skape et godt fysisk og psykososialt oppvekstmiljø som fremmer helse, trivsel og læring for elevene ved Eidebakken skole. Januar 1997 Revidert våren 2009 HANDLINGSPLAN
DetaljerVurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters
Vurdering For Læring - praksis i klasserommet Kristine Waters Mål for presentasjonen Forklare hvordan jeg tenker og jobber med VfL i klasserommet Vise eksempler som har fungert og eksempler som ikke har
DetaljerTilstandsrapport for Frydenhaug barnehage 2015
Tilstandsrapport for Frydenhaug barnehage 2015 1. De viktigste tiltakene for å bedre kvaliteten i 2015 Få ned sykefraværet til under 10 % Sykefraværet er stadig en utfordring. Vi jobber med nærvær og trivsel.
DetaljerVi utvikler oss i samspill med andre.
Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger
DetaljerArkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE
DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 16.06.2015 Sak: 72/15 Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE Behandling: Nicoline
DetaljerLP-modellen som utviklingsarbeid i skolen
Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR SAMMENHENG BARNEHAGE OG SKOLE 2013-17 VEGÅRSHEI KOMMUNE
HANDLINGSPLAN FOR SAMMENHENG BARNEHAGE OG SKOLE 2013-17 VEGÅRSHEI KOMMUNE VEGÅRSHEI KOMMUNALE BARNEHAGE LJØSTADSAGA BARNEHAGE A/S DYREBO GÅRDSBARNEHAGE A/S VEGÅRSHEI SKULE Kvalitetssystem og internkontroll:
DetaljerMatematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn
Matematikk og naturfag To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn Tanken bak to tverrfaglige opplegg Fra den generelle delen Det skapende menneske Kreative evner Kritisk sans og skjønn Vitenskapelig arbeidsmåte
DetaljerKartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt
Kartlegging i 1.klasse Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Hva kjennetegner en profesjon? Har spesifikk fagkunnskap Utøver skjønn Tittel gitt av myndighetene Den gode lærer Vennlig Systematisk
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN FOR BJERKAKER BARNEHAGE 2013-2017
VIRKSOMHETSPLAN FOR BJERKAKER BARNEHAGE 2013-2017 INNHOLD Innledning side 3 Presentasjon av barnehagen side 3 Lovverk og planer side 3 Visjon side 4 Grunnleggende verdier og holdninger side 5 Barns medvirkning
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2016-2017. Periode 1: UKE 33-39. Kompetansemål: Kjennetegn på måloppnåelse:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter
DetaljerBarnehagen en del av utdanningssystemet: OFTE STILTE SPØRSMÅL. Argumenter. Barnehagen EN LÆRINGSARENA
Barnehagen en del av utdanningssystemet: OFTE STILTE SPØRSMÅL Argumenter Barnehagen EN LÆRINGSARENA OFTE STILTE SPØRSMÅL Utdanningsforbundet har som mål at barnehagen forstås og styres som en pedagogisk
DetaljerBarnehagegården HALVÅRSPLAN VINTER/VÅR 2012. Barnehagegården Øvre Killingmo Gård 1930 Aurskog Tlf.: 63 85 10 80 www.barnehagegarden.
HALVÅRSPLAN VINTER/VÅR 2012 Innledning Vår visjon er at det er stort å være liten i og den skal vi hele tiden strekke oss etter. Vi er gode, men skal bli enda bedre. Halvårsplanen er ment som en nærmere
DetaljerBrukerundersøkelsen er anonym, og vi ber om at alle svarer slik at resultatet av denne undersøkelsen blir riktig. Dere må levere skjemaet senest.
FORSLAG BRUKERUNDERSØKELSE FOR FORELDRE Barnehageåret nærmer seg slutten. Vi vil gjerne høre hva dere foreldre mener om det tilbudet barna får her i barnehagen, og ønsker å bruke deres svar i arbeidet
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET AUGUST 2015 Hei alle sammen! Da er vi i gang med nytt barnehageår og vi har fått syv nye barn hos oss. Tilvenningen har gått bra men vi har enda noen morgener som er litt
DetaljerProsent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO
Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.
DetaljerLogg og skriving som pedagogisk virkemiddel
Logg og skriving som pedagogisk virkemiddel Linda Røine og Marianne Slåtten 1 Hvilket forhold har vi til skriving? Individuelt: - Fullfør setningene om skriving Tid: 5 minutter To og to - Deling av tanker
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Bli kjent med leira Trinn: 5.klasse Tidsramme: ca. 5 uker á 2 klokketimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerBarnehagepolitisk offensiv
Barnehagepolitisk offensiv Fra sentralstyrets vedtak Utvikle og gjennomføre en barnehagepolitisk offensiv for å sikre og videreutvikle kvaliteten i barnehagene I dag er vi på utviklingsstadiet hvor vi
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Forfatterverksted - fortellinger Trinn: 4. trinn Tidsramme: 4 uker (uke 5-8). ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerHandlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole
Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole Kunnskap: Vi vil ha en skole der elevene tilegner seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, og hvor alle får utvikle sine evner og stimuleres
DetaljerMånedsbrev for november & desember. O` jul med din glede
Månedsbrev for november & desember O` jul med din glede "Når nettene blir lange, og kulda setter inn" Kjære gode foresatte på Munin, vi har hatt en nydelig høstmåned sammen med deres barn. Vi har virkelig
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Utegruppa Høsten 2010
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Utegruppa Høsten 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013. Halvårsplana skal vise
Detaljerårsplan Maribakkane barnehage
årsplan Maribakkane barnehage 2015 2016 Innhold 4 5 6 7 8 10 11 KONTAKT OM BARNEHAGEN PEDAGOGISK ARBEID OG VURDERING VÅRT PEDAGOGISKE BLIKK LEK OG LÆRING OVERGANG BARNEHAGE TIL SKOLE ÅRSOVERSIKT 3 Kontakt
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter. årstrinn kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 S A M L I N G F O R R E S S U R S L Æ R E R E I P U L J E 2 4. S E P T 2 0 1 4 V/M A R I A N N E B Ø G H S T Ø M N E R O G S U S A N N E L A V I K T E M A : V E I L E
DetaljerLærerens autonomi vs skolens felles praksis. Egil Weider Hartberg
Lærerens autonomi vs skolens felles praksis Egil Weider Hartberg Når trengs det endring? Nye forskrifter Dårlige læringsresultater Misnøye (elever/lærere/foreldre) Høyt frafall Ny kunnskap om hva som virker
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015
TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...
DetaljerRevidert læreplan og GRF i naturfag
Revidert læreplan og GRF i naturfag Sonja M. Mork Naturfagsenteret Naturfagkonferansen 2013 Revidert læreplan i naturfag Læreplan for fag Formål med faget Beskrivelser av hovedområder Beskrivelser av
DetaljerForeldrenettverk i Orkdal
Foreldrenettverk i Orkdal - En styrke i foreldrerollen - Et tverrfaglig samarbeid om barn og unges oppvekstmiljø Innledning Orkdal kommune skal være en ressurs for foreldrene til barn og unge, både i barnehage
Detaljer