Vedtak i klagesak som gjelder bruksendring fra redskapshus til rorbu gbnr. 23/1 Ask, Askøy kommune

Transkript

1 Saksbehandler: Jorunn Fosse Fidjestøl Vår dato Vår referanse Telefon: / E-post: Deres dato Deres referanse Kjartan Folkestad Hanevik 5307 Ask Vedtak i klagesak som gjelder bruksendring fra redskapshus til rorbu gbnr. 23/1 Ask, Askøy kommune Fylkesmannen i Sogn og Fjordane er i brev av fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppnevnt som settefylkesmann for å behandle klagesaken. Det er klaget innenfor fristen, og vilkårene for å behandle klagen er oppfylt. Klagen fra Fylkesmannen i Hordaland tas til følge. Vedtaket fra Askøy kommune av , saksnr. PS 15/15 blir omgjort, slik at det ikke gis dispensasjon til Bakgrunn for saken Den søkte du om dispensasjon fra kommuneplanen, for bruksendring av redskapshus til rorbu/beboelse. Formålet med den nye bruken er beboelse for arbeidere på gården i bærsesongen, og utleie utenfor sesongen. Området er omfattet av kommuneplan for Askøy , og er avsatt til naustområde. I kommuneplanens pkt står det at naust ikke skal omdisponeres til bolig eller fritidsbolig. Det er videre nedfelt i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel pkt at naust ikke skal innredes eller benyttes som fritidsbolig eller annet rom for varig opphold. Av pkt 12-2 følger krav til størrelse og utforming for naust. Gbnr. 23/1 på Hanevik har ca. 750 mål og er i aktiv drift, basert på sauehold, bærproduksjon og vedproduksjon/skogsdrift. Ca. 95% av arealet er båndlagt av Askøy kommune på grunn av vedtaket om Askevannet som ny drikkevannskilde for Askøy. Mellom 80-90% av den dyrka marka ligger i sone 1 i nedbørsfeltet til Askevannet. Store deler av det gjenværende arealet ligger i 100-metersbeltet. Båndleggingen av arealet på grunn av drikkevannskilden gjør det vanskelig for deg å bruke området til formål som er med på øke lønnsomheten til gårdsbruket. Driften på gårdsbruket må derfor legges om fra dyrehold til bærdyrking. Du må da leie inn hjelp som igjen trenger bolig i sesongen. Du ønsker å leie ut andre etasje i redskapshuset noen uker på vår og høst/vinter til turister, og bruke den til bolig for innleide arbeidere resten av året. Askøy kommune, ved Utvalg for teknikk og miljø vedtok i sak PS 15/15 å gi dispensasjon fra arealformålet naustområde for bruksendring til rorbu, og dispensasjon fra kommuneplanens pkt e) og f) for fasadeendringer. Hensynene bak arealformålet naustområde blir ifølge kommunen ikke vesentlig skadelidende fordi bygget allerede står der i dag,det er bare bruken av bygningen som blir forandret. Fasadeendringene er nødvendige for å tilfredsstille TEK 10 og for å gjøre bygget mer attraktivt som rorbu. Hovedkontor Landbruksavdelingen E-post: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Fjellvegen 11, 6800 Førde fmsfpost@fylkesmannen.no Telefon: Postboks 14, 6801 Førde Internett: Telefaks: Telefon: Org.nr Telefaks:

2 2/5 Kommunen mener videre at fordelene ved dispensasjonen er klart større enn ulempene fordi en legger til rette for at gårdsbruket fortsatt vil bli i drift, med stell av kulturlandskapet, og dermed hindres igjengroing av kulturlandskapet. Fordelene ved fasadeendringene er at det vil lette vedlikeholdet av bygningen. Fylkesmannen i Hordaland klaget på vedtaket den Askøy kommune sendte saken over til Fylkesmannen i Hordaland med anbefaling om å stadfeste vedtaket om dispensasjon. Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppnevnte Fylkesmannen i Sogn og Fjordane som settefylkesmann til å behandle saken. Den kom du med merknader til klagesaken. Klagerens merknader Fylkesmannen i Hordaland kom i uttalelse datert med følgende merknader: «Bruksendring fra redskapshus til rorbu er en betydelig endring som åpner for overnatting i et naustområde. Tiltaket vil kunne føre til økt press og gi presedensvirkning for andre saker der tiltakshavere ønsker å legge til rette for fritidsboliger i områder som er avsatt til naust. Askøy ligger i kategori to for strandsonevern (områder der presset på arealene er stort), og da er det særlig viktig at kommunen tar hensyn til presedensfare i naustområder. I vurdering av fordeler og ulemper i dispensasjonssøknader må man trekke inn en bredere vurdering av fordelene enn bare fordelene for den enkelte søker. I dette tilfellet kan Fylkesmannen etter en samlet vurdering ikke se at fordelene er klart større enn ulempene. Omsøkt tiltak har fordeler for søkeren, men det medfører stor fare for presedensvirkninger. Fylkesmannen råder kommunen ifra å gi dispensasjon til» I klagen av gjentas argumentene fra uttalelsen av , og klageren viser videre til kommuneplanen, der det i pkt står at naust ikke skal omdisponeres til bolig eller fritidsbolig. Hensynene bak en slik bestemmelse er at strandsonen skal vernes mot tiltak som kan redusere områdets verdi som natur- og friområde for allmennheten. Å tillate bruksendring fra redskapshus til rorbu og tillate fasadeendringer vil medføre ytterligere privatisering av strandsonen i et etablert naustmiljø og er i direkte konflikt med hensynene bak planbestemmelsen. Vilkårlige dispensasjoner kan dessuten undergrave kommuneplanen sin funksjon som styrings- og informasjonsverktøy. I dette tilfellet hevder klageren at fremtidig stell av kulturlandskapet går på bekostning av grunnleggende strandsoneverdier. Fordelene er ifølge klageren ikke klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, slik at lovens krav dermed heller ikke er innfridd. Tiltakshavers merknader Du hevder at formålet med naustområdet ikke blir berørt eller tilsidesatt, og at allmennhetens tilgang til strandlinjen ikke blir berørt, da det ikke er søkt om noen fysiske tiltak i terrenget. Strandlinjen der redskapshuset ligger er bratt og ikke egnet for bruk, med unntak av de områder som er planert i forbindelse med oppsetting av bygg. Du mener at det blir heilt feil å legge til grunn retningslinjer for naust, da bygget er et redskapshus for bruk i stedbunden næring. Du anfører at fasadeendringene er for å tilfredsstille TEK 10, øke brannsikkerheten, ha gode nok rømningsveier, og lette vedlikeholdet. Du mener at klagerens argument om at byggets utseende kan ha privatiserende effekt, er en ren teoretisk fare som i praksis ikke eksisterer.

3 3/5 På grunn av den spesielle situasjonen gårdsbruket er i, som eneste gårdsbruk i drift som har det meste av sitt areal i nedslagsfeltet til Askevannet, mener du at det ikke kan anføres at det er fare for presedensvirkninger. Du anfører at alternativ til omsøkt tiltak har vært prøvd. Du hevder at du tidligere har fått nei fra Askøy kommune på forespørsel om bygging av utleiehytter i nærheten av gårdstunet for å øke inntjeningen og for å bruke til overnatting for innleid arbeidskraft til gårdsbruket. Du anfører at i siste rullering av kommuneplanens arealdel la kommunen ut en boligtomt i 100-metersbeltet på naboeiendommen. Videre påpeker du at Askøy kommune i forslag til reguleringsplan 346 FV563 Askebakken - Hanevik har lagt inn på samme parsellen som du har bygget redskapshuset at de skal bygge servicebygg for bussjåfører. Du mener at Fylkesmannens klage ikke er i tråd med verken lokale eller sentrale føringer for å få til bærekraftig landbruksdrift. Du påpeker at ifølge arealplanen for Askøy ønsker myndighetene å legge til rette for levende bygder med stell av kulturlandskapet. Askøy kommune skriver blant annet at området der gården ligger har stor opplevelsesverdi. Du fremhever at dere både av sentrale og lokale myndigheter stadig blir oppfordret til å starte med nisjeproduksjon, gårdsturisme og hytteutleie for å skaffe inntekter til gårdsbrukene slik at de fortsatt kan bli i drift. Du hevder at dersom dere skal kunne drive videre med stell av kulturlandskapet må dere ha tilstrekkelige inntekter av gårdsdriften. Skal dette målet oppnås, mener du at myndighetene må samarbeide med dere, og ikke motarbeide dere. Allmennheten vil først merke noe når gårdriften er lagt ned, og på lang sikt vil det få store konsekvenser for bruk av skogen som turområde ved at terrenget gror igjen. Regelverk Fylkesmannen skal som klageinstans se til at kommunen under behandlingen av saken har fulgt de lovene, forskriftene og saksbehandlingsreglene som gjelder på området. Fylkesmannen kan under klagebehandlingen prøve alle sider ved vedtaket, også de skjønnsmessige vurderingene som kommunen har gjort. Ved prøving av det kommunale skjønnet skal hensynet til det lokale selvstyret vektlegges, jf. forvaltningsloven 34 andre ledd. Det fremgår av plan- og bygningsloven 11-6 at kommuneplanen er juridisk bindende for nye eller utvidelse av eksisterende tiltak. Det er et generelt forbud mot tiltak innenfor hundremetersbeltet langs sjøen, jf. plan- og bygningsloven 1-8. Forbudet gjelder så langt det ikke er fastsatt annen byggegrense i plan etter plan- og bygningsloven. Tiltak i strid med plan eller bestemmelser i plan- og bygningsloven, kan bare tillates dersom det blir gitt dispensasjon fra bestemmelsen tiltaket strider mot, jf. plan- og bygningsloven kapittel 19. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 kan kommunen dispensere fra bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Kommunen kan ikke dispensere dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å dispensere være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vilkårene i plan- og bygningsloven 19-2 er rettslige vurderingstema, ikke et kommunalt skjønn. Det er derfor ikke anledning til å legge nevneverdig vekt på hensynet til det lokale selvstyret. Dispensasjon krever grunngitt søknad. Etter forvaltningspraksis skal begrunnelsen for å

4 4/5 dispensere være spesiell og gjelde særlig for tiltaket, og kommunen skal ikke dispensere ut fra mer generelle vurderinger. Ved dispensasjon fra planer og tiltaksforbudet i strandsonen skal kommunene legge særlig vekt på statlige og regionale rammer og mål. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer eller forbudet i plan- og bygningsloven 1-8 når regionale etter statlige sektormyndigheter har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Fylkesmannens vurdering Saken gjelder bruksendring fra redskapshus til rorbu/beboelse. Tiltaket ligger i strandsonen, og området er i kommuneplanen for Askøy avsatt til naustområde. I kommuneplanens pkt står det at naust ikke skal omdisponeres til bolig eller fritidsbolig. Det er videre nedfelt i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel pkt at naust ikke skal innredes eller benyttes som fritidsbolig eller annet rom for varig opphold. Av pkt 12-2 følger krav til størrelse og utforming for naust. En bruksendring til rorbu/beboelse vil være i strid med arealformålet i kommuneplanen, og med det generelle byggeforbudet i strandsonen. Det må derfor vurderes om det kan gis dispensasjon fra tiltaksforbudet som følger av plan- og bygningsloven 1-8, og om det kan gis dispensasjon fra planformålet. Utgangspunktet er at kommunen skal regulere byggeaktiviteten gjennom plan for å få en helhetlig vurdering av bruken av områdene i kommunen. Gjennom en grundig planprosess kan kommunen sikre at offentlige og private standpunkt kommer fram, slik at planer for arealdisponeringen blir fastlagt på et best mulig grunnlag. I planleggingsprosessen må ulike interesser, fordeler og ulemper, veies opp mot hverandre, og det må konkluderes etter en samlet vurdering. Strandsonen har et særlig vern i loven. Det er blant annet en nasjonal forventning til kommunal planlegging om at arealbruken i strandsonen skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, og at de statlige planretningslinjene for differensiert strandsoneforvaltning blir lagt til grunn for arealforvaltningen, jf. rundskriv T-1497 fra Miljøverndepartementet, nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Retningslinjene deler kysten inn i tre områder, der Askøy er plassert i den mellomste sonen, og anses som et område der presset på arealene i strandsonen er stort. Det er en generell føring for hele landet at bruken av strandsonen skal vurderes i kommuneplanen. Det går likevel fram av retningslinjene at kommunene også skal legge disse til grunn ved behandling av dispensasjonssøknader. Retningslinjene er derimot ikke ment å utvide eller snevre inn dispensasjonsregelen i plan- og bygningsloven Det følger av lovforarbeidene, jf. Ot.prp. nr. 32 ( ) pkt s. 242, at det ikke skal være kurant å gi dispensasjon etter Videre følger det at tiltaksforbudet i 100-metersbeltet skal håndheves strengt. Dispensasjon kan ifølge plan- og bygningsloven 19-2 andre ledd kun gis dersom hensynene bak bestemmelsene det blir dispensert fra, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg kreves det at fordelene ved tiltaket er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Bestemmelsene om naustområde er i følge kommunen utformet med tanke på at bebyggelsen i slike områder skal ha karakter av uthus for oppbevaring av båt, båtutstyr og fiskeredskaper. Hensynet bak bestemmelsen om at naust ikke skal ominnredes til fritidsbolig eller rom for varig opphold, er at en skal sikre at områdene kun benyttes til friluftsformål og ferdsel i sjøen. En bruksendring til rorbu vil medføre en privatisering og en bruk av

5 5/5 naustområdet som det i kommuneplanen er gitt klart uttrykk for at ikke skal tillates. Således vil tiltaket sette hensynene bak planen og strandsonevernet vesentlig til side. Det er ovenfor vist til fordeler med tiltaket ved at det bidrar til inntekter for gården og opprettholdelse av kulturlandskapet. I vurderingen av om fordelene med tiltaket er klart større enn ulempene, bør det kunne påvises konkrete arealmessige fordeler, utover den konkrete eiendommen, for å kunne dispensere. Det går fram av saken at området som er avsatt til naustområder ikke har en størrelse eller beskaffenhet som gjør dem egnet til boligbebyggelse. En dispensasjon vil også medføre at en ikke får en ensartet bebyggelse i området, videre vil det medføre økt press på området, og en privatiserende effekt som overstiger det som er forutsatt i området. Det vil også være en fare for presedensvirkninger for tilsvarende områder. Vi kan derfor ikke se at fordelene er klart større enn ulempene ved Når det gjelder din anførsel om andre bygninger som tillates i 100-metersbeltet, ligger forskjellen i forhold til denne saken i at de nevnte tilfellene har vært eller blir del av en lokal planprosess. Arealdisponering som blir vedtatt gjennom kommunal planlegging, har gjennomgått en demokratisk prosess, og vært gjenstand for en helhetlig vurdering om bruken av strandsonen. Disse kan derfor ikke likestilles med enkeltvise dispensasjonssøknader. Vi har kommet til at en dispensasjon til bruksendring på gbnr. 23/1 er i strid med den kommunale differensieringen som er gjort for strandsonen gjennom kommuneplanen, og undergraver kommuneplanen som styringsdokument og informasjonsgrunnlag på dette punktet. Fylkesmannen kan etter en samlet vurdering av opplysningene i saken ikke finne at det foreligger rettslig grunnlag for å gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven Vedtak Klagen fra Fylkesmannen i Hordaland tas til følge. Vedtaket fra Askøy kommune av , saksnr. PS 15/15 blir omgjort, slik at det ikke gis dispensasjon til Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Med hilsen Gunnar O. Hæreid assisterende fylkesmann Anne Kristin Eitungjerde juridisk sjef Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Elektronisk kopi til Askøy kommune