Hjem skole samarbeid. Elsa Westergård og Jarmund Veland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Hjem skole samarbeid Elsa Westergård og Jarmund Veland Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger

2 Disposisjon: Begrunnelse for samarbeid Sentrale aktører og deres roller Arenaer for samarbeid Problemorienterte samtaler skolen Når noe er vanskelig hjemme

3 Relasjoner mellom hjem og skole

4

5

6

7 Mens foreldrene før lurte på om barna var gode nok for skolen, lurer foreldrene nå på om skolen er god nok for barna deres Anniken Huitfeldt

8 Lovgrunnlaget Foreldre har rett og plikt til medvirkning i skolen. Dette er slått fast i ulike lover og dokumenter. Disse danner utgangspunkt for skolens tilrettelegging av samarbeidet mellom hjem og skole. FNs menneskerettighetserklæring Barnelova Opplæringslova 1-2 Formålet med opplæringa. Kunnskapsløftet generell del og prinsipper for opplæringen

9 Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom hjem og skole. Skolen må i forståelse med hjemmene bistå i barnas utvikling, og den må trekke foreldrene med i utviklingen av miljøet rundt opplæringen og i lokalsamfunnet (Læreplanverket, generell del, s.44).

10 Summeoppgave På en skala fra 1 10 hvordan vurderer du kvaliteten på hjem-skole arbeidet på din skole Tror du foreldrene har den samme oppfatningen?

11 Forskning Internasjonal forskning Nasjonal forskning Forskningen er entydig: et godt samarbeid mellom hjem og skole har betydning for elevenes faglige og sosiale utvikling.

12 Forskning viser at 80% av foreldrene er fornøyd... (Nordahl, 2000) Ikke gjør det halvt Forskning

13 Et lite bakteppe: 80% av foreldrene er fornøyd med informasjonen de får. 87% av foreldrene mener de ikke har medbestemmelse eller medinnflytelse 50% av foreldrene er usikre på hva som forventes av dem (Nordahl, 2000). 10 % av foreldrene sier at de ikke føler seg ivaretatt når de henvender seg til skolen (Westergård og Galloway, 2004).

14 Jeg har opplevd at lærerne ikke gjør noe når jeg klager på at barnet mitt blir mobbet på skolen 10 % ikke bryr seg om den kritikken jeg har kommet med 13 % ikke gjør nok for å løse en konflikt mitt barn har med en medelev 12 % Kilde: Westergård & Galloway (2004)

15 Sammenheng mellom lærers rapportering av klager og Hvordan lærer rapporterer å mestre vanskelige situasjoner i gruppen Ulike stress faktorer hos lærer (utbrent, arbeidspress) Samarbeidskulturen på skolen Oppfatning av egen kompetanse Rapportering om rektors posisjon på skolen Kilde:Westergård, 2007

16 Sentrale aktører og deres roller FORELDRENE LÆRERNE REKTOR

17 Foreldrene er barnets første og viktigste lærere.

18 Foreldrenes betydning for barnas læring Foreldrenes sosiale bakgrunn Foreldrestøtte Foreldreinvolvering

19 Utjevne sosial ulikhet Målet med etterkrigstidens skolereformer om å utjevne forskjeller basert på sosial bakgrunn har i liten grad blitt oppnådd (Haug 2003)

20 Ulike forklaringer på sammenhengen mellom sosial bakgrunn og faglige prestasjoner Tre dominerende forklaringstradisjoner: Diskriminering. Skolen overfører middelklasseverdier, og belønner de som opptrer i samsvar med disse verdiene. (Collins 1971, Bowles & Gintis 1976, Bourdieu 1977, Bourdieu&Passeron 1977) Motivasjon. Utdanning verdsettes ulikt i ulike sosiale sjikt.(hymans 1953, Willis 1977, Hansen 1995) Ressurser. Foreldre i ulike sosiale lag har ulik grad av ressurser.(coleman mfl.1966, Hernes&Knudsen 1976, Jencks mfl.1972, Bernstein 1975, Lareau 1989, Epstein 2001, Nordahl 2003)

21 Hva med sammenhengen mellom skoleprestasjoner og trivsel i skolen? Det er ingen sammenheng mellom faglige prestasjoner og det å trives i skolen.(havik 2003, Nordahl 2000,Dalen og Rygvold 1999, Ogden 1995) Om elevene trives på skolen kommer først og fremst an på hvordan de har det med medelever (Havik 2003) Jo lavere skoleprestasjonene var, jo mer indikerte elevenes vurdering at de ikke var godt faglig og sosialt inkludert i skolemiljøet (Skaalvik og Skaalvik 2006)

22 Sosioøkonomisk status og relasjoner/mobbing 2,5 2 1,5 1 1 lav høy Alle 0,5 0 Relasj. til medelever Relasj. til lærere Bli mobbet

23 Dårlige relasjoner til lærere etter sosioøkonomisk status Lav SøS Høy SøS 1 Lav SøS Høy SøS

24 Dårlige relasjoner til medelever og utsatt for mobbing %andel dårlige relasjoner til medelever Alle utenom utsatte Rusmisbr. Barnevern Flyktning %andel som blir mobbet ukentlig eller oftere

25 Dårlige relasjoner til lærere Alle utenom utsatte Rusmisbr. 20 Barnevern 15 Flyktning Alle utenom utsatte Rusmisbr. Barnevern Flyktning

26 Sosial bakgrunn betyr mer for standpunktkarakterer enn for eksamenskarakterer (Hægeland mfl.ssb 2005) Men har skolen så stor betydning?

27 Sammenhengen mellom skoleproblemer og hvordan barnevernsklientene klarte seg som voksne(20-30 år gamle) Store skoleproblemer Godt middels Dårlig N 13% 8% 79% 38 Litt skoleproblemer 57% 22% 22% 23 Klarte seg godt på skolen 84% 0% 16% 19 N

28 Om hundre år er allting glemt Barndommen varer i generasjoner (Killen, 2000) Skolen er livbøya for elever i utsatte posisjoner Om hundre år høster en enda av det dere gjør i skolen

29 Foreldrestøtte = det engasjement og den interesse for skolegangen som foreldrene viser i hjemmet 7 års alderen: det foreldrene gjør hjemme er 6 ganger viktigere enn det som skjer på skolen. Først i 16 års alderen ser skolen ut til å være mer betydningsfull enn foreldrene (Desforges, 2003).

30 Summeoppgave: Hvilke relasjoner har dere til foreldrene i deres klasser/grupper?

31 Foreldreinvolvering Hva menes? Fordeler for foreldre Fordeler for lærere Hvorfor involveres ikke foreldrene mer inn i skolen? Ønsker foreldrene å bli involvert?

32 Personalets betydning Den autoritative voksne Lytt både til det foreldrene sier og til det de ikke sier (lærer i Sandnes). lærer har ikke bare gjort en god jobb, men hun har i tillegg gjort den med hjertet (lærer i Sandnes) Det er ikke nok å være et godt fagmenneske, en må også være et godt medmenneske Grete Skau (2005)

33 Rektors betydning for samarbeidet Sette foreldresamarbeidet på dagsorden Home school collaboration is an attitude, not only an activity Endringsvillige skoler Er lærende organisasjoner Vektlegger kollegalæring Involverer foreldrene mer

34 Hvorfor lykkes noen skoler bedre enn andre med foreldresamarbeid? Positive holdninger overfor foreldregruppen Skolens lærere diskuterer foreldresamarbeid Skolen har en plan for hvordan dette skal foregå: Blant ledelsen I kollegiet I foreldregruppen I den individuelle foreldre lærer relasjonen SKOLEN HAR EN FELLES STANDARD

35 FORELDREINVOLVERING FORTS. HVORDAN ER DET PÅ DIN SKOLE?

36 Respektskoler Kontinutet Konsistens Ide prosess kollektive handlinger

37 De ulike arenaene Bevissthet om muligheter og begrensninger Driftsstyre, FAU og Skolemiljøutvalg SFO Stormøte Gruppe- klasse- trinn Individuelle møter/konferanser

38 Summeoppgave: Hvilke rutiner/standarder for foreldresamarbeid har dere på deres skole?

39 PROBLEMORIENTERTE SAMTALER Lærernes utgangspunkt Foreldrenes utgangspunkt Møtet

40 Lærernes utgangspunkt: Hvordan forstår lærerne problemet? Hva er hensikten med samtalen? Hvilken rolle skal foreldrene ha i problemløsningsarbeidet?

41 Foreldrenes utgangspunkt gullet mitt Foreldrenes forventninger Når foreldre og lærere har ulike forventninger Hjem skole samarbeid som ikke fungerer, som er negativt, bidrar til at problemet opprettholdes.

42 Drøft med naboen : Da du og foreldrene hadde ulike perspektiv! Beskriv situasjonen kort.

43 MØTET Forarbeid Hva inviterer vi foreldrene inn til? Empowerment Mål

44 MØTET FORTS. Hva opprettholder problemet? Reduser innflytelsen av negative faktorer Skap nye rammebetingelser

45 MØTET FORTS. Hva er skolens bidrag? Hva er foreldrenes bidrag? Hvis noe er ekstra vanskelig

46 Lærer har ansvar for fremdriften og for kvaliteten Foreldrene må føle seg ivaretatt Gjensidig respekt, åpen og tillitsfull kommunikasjon Foreldrene må ha tro på seg selv for å kunne tro på barna

47 Å si noe positivt om foreldrenes barn er som å gi foreldrene en gave.

48 Hjem skole samarbeid er en av de viktigste faktorene å jobbe med ved problematferd (Ogden, 2001)

49 Summeoppgave Tenk igjennom en problemorientert samtale du hadde. Del dine erfaringer med dine kollegaer: Hva fikk du godt til? Hva kunne du ha gjort bedre?

50 Når noe er galt hjemme Håndtere usikkerhet Ved skilsmisser, tap av nære relasjoner Når det er vanskelige ting som skal fortelles

51 Ved skilsmisser, tap av nære relasjoner Vær medmenneske Bry deg uten å innvadere Få klarhet i sitasjonen og hvordan du best mulig kan støtte eleven i en vanskelig tid Foreldre som ikke samarbeider

52 Når noe er galt hjemme Nærhetsprinsippet Færrest mulig prinsippet Redelighetsprinsippet

53 Strukturen i prosessen

54 Hemmer og Fremmer kommunikasjon Positive Undrende/åpen Engasjert Konkret Lyttende Se alle Negative Moraliserende/dømmende Uengasjert Abstrakt Fraværende Begrenset fokus

55 Selve Samtalen - Oppstartsfasen - Arbeidsfasen - Avslutningsfasen - Evaluering

56 Summeoppgave Har du hatt elever som har opplevd skilsmisse eller omsorgsvikt og hatt møte med foreldre om en slik situasjon? Hvordan opplevde/håndterte du denne situasjonen?

57 Viktig internettadresse:

58 Hjemmelekse til neste Respektsamling på skolen Identifiser rutinene for foreldresamarbeid på deres skole. Hvordan sikrer vi konsistens i forbindelse med foreldresamarbeidet på alle arenaene i skolen? Hvordan utvikler vi trygghet i lærerstaben i forhold til foreldresamarbeid? Hvordan arbeider dere for å utjevne sosial ulikhet på deres skole?

59 Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger