1 Innledning Revisjon av kommunedelplanen for Rjukan Planprogrammet Planavgrensing Hovedtema for planarbeidet...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innledning...3. 1.1 Revisjon av kommunedelplanen for Rjukan...3. 1.2 Planprogrammet...3. 2 Planavgrensing...3. 3 Hovedtema for planarbeidet..."

Transkript

1 Revisjon av kommunedelplanen for Rjukan Tinn kommune

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Revisjon av kommunedelplanen for Rjukan met Planavgrensing Hovedtema for planarbeidet Unescos verdensarvliste Næringslivssatsing By- og bostedsutvikling på Rjukan Overordnede planer og føringer Statlige føringer Gjeldende kommunedelplan Kommuneplanens samfunnsdel Regional planstrategi Bærekraftige Telemark Øvrig planverk og pågående plan- og prosjektarbeid i Tinn kommune Planprosess Medvirkning Arealinnspill til revisjonsarbeidet Konsekvensutredning av arealendringer Metode og tema Risiko og sårbarhetsanalyse...23 Tinn kommune 2

3 1 INNLEDNING 1.1 Revisjon av kommunedelplanen for Rjukan Kommunestyret i Tinn har vedtatt at kommunedelplanen for Rjukan skal revideres. Kommunedelplanen omfatter hele Rjukan by. Planen ble vedtatt i Kommunen arbeider også med revisjonen av kommunedelplanen for Vestfjorddalen. De to planprosessene vil gå parallelt, med mulighet for å samordne drøftingen av noen felles tema. Det er utarbeidet eget planprogram for revisjonen av kommunedelplanen for Vestfjorddalen. 1.2 met I første del av planarbeidet skal det etter plan og bygningsloven utarbeides et planprogram. met er et program for hvordan planarbeidet skal gjennomføres, og er en viktig del av planarbeidet. I planprogrammet blir det avklart hva som er de viktigste spørsmålene i planarbeidet, hvilke tema som skal konsekvensutredes og hvordan planarbeidet skal legges opp blant annet med hensyn til medvirkning. Alle arealendringer i kommunedelplanen skal konsekvensutredes. met vil også være viktig for grunneiere og andre som vil komme med innspill om arealendringer i Rjukan. Gjennom høringen av planprogrammet vil kommunen få viktige innspill om planarbeidet fra blant annet regionale myndigheter. met har ligget ute på høring fra til og det har kommet innspill til planprogrammet og planarbeidet fra blant andre Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Statens vegvesen, NVE, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner. met er justert med bakgrunn i merknader og innspill fra høringsperioden. 2 PLANAVGRENSING Planområdet for revisjonen av kommunedelplan Rjukan er noe utvidet mot vest i forhold til dagens planområde: Våer, Vemork og hele Krossobanen er tatt med. Disse områdene ligger pr i dag innenfor planområdet til kommunedelplanen for Øvre Måna, men av hensyn til helheten i tema og problemstillinger som Rjukan planen skal arbeide med, er disse områdene nå tatt inn i kommunedelplanen for Rjukan. Tinn kommune 3

4 Planavgrensing Tinn kommune 4

5 3 HOVEDTEMA FOR PLANARBEIDET Den viktigste bakgrunnen for arbeidet med kommunedelplanen er at Rjukan er nominert som kandidat på Norges tentative liste for UNESCOs verdensarvsteder. Dette vil gi føringer for hvordan byen skal utvikles og forvaltes. Kommunedelplanen blir et av de viktigste dokumentene i forhold til arbeidet med verdensarv; både som arbeidsdokument i nominasjonsprosessen og som juridisk bindende dokument i forvaltningen av kulturverdiene. Verdensarvstatus er hovedtemaet for arbeidet med kommunedelplanen. Næringslivsutvikling og Byutvikling er to undertemaer som skal bygge på og støtte opp under arbeidet med verdensarvstatus. Utvikling av industri, reiseliv og et levende samfunn på Rjukan har felles interesser, og må utvikles parallelt. Temaene blir nærmere beskrevet i dette kapitlet. Som det vil framgå av teksten henger Verdensarv, Næringsliv, og Byutvikling på Rjukan tett sammen, og denne forståelsen ligger til grunn i planarbeidet. 3.1 Unescos verdensarvliste Det er igangsatt et arbeid for å få Rjukan inn på Unescos verdensarvliste med utgangspunkt i byggingen av vannkraftanleggene på Rjukan i perioden og tilhørende industriutvikling, samfunnsbygging og transportårene med jernbane og båt. Kommunedelplanen for Rjukan skal bidra til å sikre kulturminner som skal inngå i kulturarven. Riksantikvaren ser på Rjukan / Notodden og Odda / Tyssedal som one sight ett sammenhengende verdensarvområde, med kulturminner knyttet til vannkraftverk og industribygging innenfor samme periode. Tinn kommune har deltatt på felles møter med Riksantivaren, Fylkeskonservatoren og Notodden kommune, og det vil være tett dialog med disse også i den videre prosessen med både verdenarvstatus og kommundelplan. Tinn kommune 5

6 Nominasjonsprosessen vil starte i år; 2010 og gå over ca tre år. Status som verdensarv vil tidligst bli gitt i Tinn kommune har en verdensarvkoordinator i 3 årig stilling. Kommunen har også en kommunal tilskuddsordning til bevaring og tilbakeføring av bygg. Rjukanbanen var Norges første normalsporede, elektriske jernbane og ble 100 år 9. august Rjukanbanen er definert som det viktigste enkeltstående teknisk/industrielle kulturminnet i Riksantikvarens lansering av Rjukan som kandidat til UNESCOS verdensarvliste. Tinn kommune gir 1 mill i driftstilskudd til Rjukanbanen. Det er en ambisjon at Rjukanbanen innen 2011 skal bli en del av Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork. Verneverdien knytter seg til utviklingen i , på fire områder: 1. Kraftproduksjonen med dammer, tuneller og kraftstasjoner. 2. Fabrikkområdet med bebyggelsesstruktur som var tilpasset produksjonslinjene. Åtte objekter fra industrihistorien er freda. 3. Byen Rjukan som vokste fra 0 til innbyggere på 13 år med èn oppdragsgiver og utvikler; Hydro. 4. Transportårene med jernbanen og båten og en sammenhengende transportåre fra Rjukan til fjorden. Begge jernbaneferjene er freda i Hele Rjukanbanen fra Rjukan stasjon til Notodden stasjon er varslet freda. Kommunedelplanen skal fungere som et hensiktsmessig redskap for å styre utviklingen i Rjukan, slik at den ivaretar disse verneverdiene. I eksisterende kommunedelplan ligger det temakart for kulturvern med bestemmelser og retningslinjer som sikrer og ivaretar hensynet til kulturverdier på Rjukan. Store, sammenhengende områder er avsatt som bevaringsområder og andre enhetlige områder er synliggjort. 8 freda og et større antall bevaringsverdige bygg er angitt på plankartet. Ny kommunedelplan vil bygge videre på hovedtrekkene i eksisterende plan, og fundamentet for bygnings og bygningsmiljøvern som ligger her. Kommunen vil samarbeide tett med Riksantikvaren og Fylkeskonservatoren for å legge føringene for hvordan verneverdiene skal ivaretas i kommunedelplanen. Så langt har overord Tinn kommune 6

7 na vernemyndigheter ikke kommet med detaljerte innspill til planarbeidet, men det synes klart at de vil ha fokus på å identifisere: Kjerneområder knyttet til kraftproduksjonen, industriell produksjon, samfunnsbyggingen rundt og transportårene. Med kjerneområder menes objektene i seg selv. Buffersoner som har verdier i seg selv, eller er viktige av visuelle hensyn, eller som det er ønskelig å ha kontroll på utviklingen av for å unngå uheldige inngrep. Med buffersoner menes områder rundt / utover de mest verneverdige objektene. Noen viktige føringer for hvordan verneverdiene skal ivaretas vil være: Nye prosjekter / fortetting i sentrum skal innordne seg eksisterende bebyggelsesstruktur (plassering og orientering i forhold til gateløp, høyder, fasadesprang m m) Fasadeendringer må vurderes av kommunen, og i samråd med Fylkeskonservatoren hvis det gjelder bevaringsverdige bygg Tilpassing og harmonering av materialvalg og farger Det skal utarbeides en strategi for bruk, utforming og plassering av skilt Ny kommunedelplan vil gi sterkere føringer enn dagens på hvordan byen kan utvikles / endres samtidig som verneinteressene blir ivaretatt. Tinn kommune 7

8 3.2 Næringslivssatsing Kommunen arbeider med en aktiv næringslivssatsing på Rjukan. I hovedsak skjer kommunens næringsutvikling gjennom selskapet Rjukan Næringsutvikling AS (RNU). Kommunen har vedtatt en strategisk næringsplan i 2010 som vektlegger byutvikling som en vesentlig premiss for næringsutvikling på Rjukan. Næringslivssatsingen støtter opp under arbeidet med verdensarv, og de kulturverdiene som ligger i eksiterende næringsbygg på Rjukan. Rjukan Næringsutvikling Rjukan Næringsutvikling som eies av kommunen (60%) og Hydro (40%) arbeider aktivt for utvikling av nye arbeidsplasser i Tinn, først og fremst i tilknytning til Rjukan Næringspark og Svadde Industriområde. Selskapets strategi er å ha fokus på kompetansearbeidsplasser og høyteknologisk produksjonsteknologi basert på primær innsatsfaktorene som Rjukan har, og nyetableringer som forsterker og utvikler underleverandør industri. Målet er å få 100 nye industriarbeidsplasser innen 2014, og visjonen er at Rjukan skal framstå som et moderne vekstområde for industri. Pr i dag er 28 % av arbeidsplassene i privat næringsliv i Tinn innenfor industrien. For å lykkes med målet arbeider RNU med forretningsutvikling sammen med Rjukan Næringspark og Herøya industripark som har mye erfaring fra tilsvarende prosesser. En viktig del av arbeidet er eiendomsutvikling, det vil si å tilrettelegge attraktive arealer og nødvendig infrastruktur. Dette gjøres gjennom Rjukan Næringsutvikling, Rjukan Næringspark og Rjukan Næringsbygg. Rekruttering og kompetanse; industribemanning er viktig. Ved å legge til rette for nyetablerere slik at tid og risiko reduseres kan man få et konkurransefortrinn når nyetablerere skal velge lokalisering. Områdene må være planlagt på forhånd, og bygninger skal kunne tilbys / oppføres slik at bedriftene slipper å gjøre dette selv. Det arbeides med etablering av et eget selskap for kapital og investeringer med arbeidsnavnet: Rjukan Invest. Rjukan Næringsutvikling har igangsatt arbeidet med overordnet reiselivsstrategi. Illustrasjonsplaner for Rjukan Næringspark og Svadde industriområde Context AS har på vegne av Hydro Industri og Næringsparker (Rjukan Næringspark og Herøya Industripark) og Rjukan Næringsutvikling AS utarbeidet illustrasjonsplaner for Rjukan Næringspark og Svadde Industriområde. Hensikten med illustrasjonsplanene er å gi viktige innspill til kommunens arbeid med revisjon av kommunedelplanen for Rjukan i forhold til tilrettelegging for utvikling av industri og annen næring. Formålet med illustrasjonsplanen Hovedformålet med illustrasjonsplanene er å legge til rette for kortsiktig og langsiktig utvikling og utbygging av industrivirksomhet parallelt med en større grad av åpenhet for publi Tinn kommune 8

9 kum, spesielt mht historisk interessante områder. Det har vært et generelt fokus på om industriområdene er store nok, og hvordan industriområdene kan utvikles sett i den større sammenheng av en helhetlig utvikling av Rjukan by. Tilgang til planlagte, tilrettelagte og attraktive arealer og god infrastruktur er sammen med tilgangen til kompetanse blant de viktigste suksesskriterier for å lykkes med å dette. Derfor er kommuneplanarbeidet av stor betydning for videre industriutvikling på Rjukan. Strukturelle hovedgrep og særlige fokusområder Illustrasjonsplanene viser strukturelle hovedgrep for intern trafikk, uteområder, parkering og utviklingspotensialet for nye bygg / påbygninger for begge industriområdene. For Rjukan Næringspark vises det også forslag til nye broforbindelser (gangbroer) som kan knytte Næringsparken tettere sammen med Rjukan by. Enkelte områder vies særlig oppmerksomhet: Tinn Billags tomt foreslås brukt som hotelltomt, og det anbefales gjenbruk av 313 bygget til et bredt spekter av samfunns og aktivitetsrettede virksomheter. Store deler av dagens bebyggelse i Rjukan Næringspark har en høy arkitektonisk standard og er representative eksempler på sin tids arkitektur. Næringsparken er på denne måten et levende industriområde hvor historikken også kan leses. Nye bygninger må forsterke denne helheten. I motsetning til Næringsparken mangler Svadde en tydelig identitet. Området er bilbasert og bærer preg av en gradvis utbygging av enkeltprosjekter med ulike bygningsprogrammer, formspråk, mm. Utomhusareal og menneskelige elementer er mangelfulle. Infrastrukturen er uklar og dagens bebyggelse er av lav arkitektonisk kvalitet. Organisatoriske grep for å samle området og skape en tydelig identitet har derfor vært vektlagt i illustrasjonsplanen. Forslag om avlastingsvei for industritrafikk Illustrasjonsplanene viser forslag til trasé for en ny industrivei på sørsiden av dalføret mellom Rjukan Næringspark og Svadde industriområde som en avlastingsvei for å unngå tungtrafikk gjennom sentrum. Veien foreslås i stor grad lagt langs eksisterende vei; dimensjonert for 50 km/t. Området ved Såheim er det vanskeligste punktet, her foreslås det å legge veien langs kanalkanten med en bro over løpet og dammen, og forbi / delvis innpå Rjukan hytteby. Arbeidet med illustrasjonplanene for Rjukan Næringspark og Svadde industriområde er et ledd i å utvikle et fysisk hovedgrep for industriområdene. Illustrasjonsplanene er viktige innspill til kommuneplanarbeidet. I kommuneplanarbeidet vil det bli arbeidet videre med rammene for industriområdene. Tinn kommune 9

10 Spørsmål som må avklares i kommuneplanarbeidet er blant annet: Trafikksikringstiltak knyttet til Fv37. Avlastningsvei utredes ikke videre, jf kommunestyrevedtak. Det er knyttet store verneverdier til Rjukan Næringspark som videre utvikling må harmonere. Rammene for videre utbygging og utvikling må være tydelige på dette, og komme til uttrykk i kommuneplanen gjennom plankart og bestemmelser. Utnyttingsgrad og formål for Rjukan Næringspark må drøftes. Bedre kobling mellom Næringsparken og sentrum og åpning for mer publikumsrettet aktivitet i deler av området er et viktig innspill til planarbeidet. Planarbeidet må ta stilling til og eventuelt detaljere ut hvor og hvordan dette kan løses. Eksempelvis forslagene om gangbroer og bruken av Tinn Billags tomt og 313 bygget. Tilsvarende må utnyttingsgrad og formål for Svadde industriområde drøftes. Området ligger tett inntil Dale og avkjøringen til Gaustablikkområdet. Det i dag noe handel knytta til plasskrevende varer innenfor området. Det vil bli en diskusjon i kommuneplanarbeidet hvorvidt Svadde skal utvikles som et reint industriområde, eller om det skal åpnes for handel i deler av området; eksempelvis nærmest Dale. Synergieffekter mot Gaustablikkområdet (handel) må vurderes, likeledes områdets betydning som del av en portal et område som blir sett når turister møter Rjukan. Kommuneplanens forhold til detaljeringsgraden internt på områdene må vurderes. Hvor langt skal kommuneplanen gå i å fastlegge interne strukturer som veier, parkering og uteomhusarealer? Kommunen ønsker at industriområdene i kommuneplanen er tilstrekkelig klarlagt til at det kan gis byggetillatelser direkte med utgangspunkt i kommunedelplanen, uten å gå veien om reguleringsplan. I tillegg til satsingen på selve industriutviklingen, er byutvikling spesielt viktig for næringslivet på Rjukan og muligheten for nyetableringer og rekruttering. Rjukans beliggenhet gjør at ut og innpendling er lite aktuelt, og Rjukan må derfor ha tiltrekningskraft både som bosted og arbeidssted. Hele kommuneplanarbeidet og rammene for bolig og byutvikling er derfor av stor betydning for næringsutviklingen på Rjukan. Tinn kommune 10

11 3.3 By og bostedsutvikling på Rjukan Det er viktig for Tinn samfunnet å legge til rette for en videre utvikling av byen Rjukan; som sentrumsområde for handel og service og som bostedsområde. Folketallsutviklinga i Tinn viser en negativ trend, og det er særlig negativt at det blir færre unge voksne. Å utvikle Rjukan slik at det er et attraktivt sted å bo, er derfor av stor betydning for hele Tinnsamfunnet. I planarbeidet blir det viktig å se på hvordan man kan legge til rette for boligutvikling, skape gode plasser og byrom hvor folk kan møtes og sikre sammenheng i grønnstrukturen og områder med stor attraksjonskraft i sentrum. Kanskje det skal defineres kjerneområder for opplevelser i sentrum Beachen som alle vet hvor er. Byen Rjukan skal være et godt sted å bo og være for ulike befolkningsgrupper, og det er viktig at planen legger til rette for at barn og unge får attraktive områder for lek og opphold. Universell utforming er et viktig tema for å sikre alle like muligheter til å bruke byen. Byutviklingen på Rjukan skal være tuftet på verdensarven, samtidig som den ivaretar dagens krav til utvikling av samfunnet. Kommuneplanen skal sørge for at disse interessene harmoneres og sikre at Rjukan som verdensarvsted forblir et levende samfunn. Viktige tema for byutvikling på Rjukan er nærmere beskrevet i dette kapitlet. Boligutvikling Det er en utfordring å legge til rette gode, nye og ras / flom sikre arealer for boligutbygging på Rjukan. Fortetting innenfor eksiterende byggeområde vil bli en viktig strategi, og videre rammer for dette må legges i kommuneplanen. Boligutredning På oppdrag fra Tinn kommune har Context laget en boligutredning for Rjukan (våren 2009). Utredningen anbefaler at det utvikles et mer variert botilbud i Rjukan by, og at det velges kompakte boløsninger og en fortetting av bykjernen. Gode, tilgjengelige uterom må bli en viktig del av prosjektene, og være med i vurderingen av utnyttelsesgrad. Utredningen anbefaler at boligprosjekter i Rjukan må følge og forsterke eksisterende bystruktur med en urban utforming og tydelige vegger ut mot gatene. Bebyggelsen i Rjukan ligger i dalbunnen, og ny bebyggelse bør videreføre dette og ikke legges oppover i dalsiden. Utbyggingsområder bør sikres en god kobling til kollektivnettet og gang sykkelveier. Tak på parkeringsplasser kan være aktuelt i noen områder. Utvikling av gode offentlige byrom slik som elveparken vil være Tinn kommune 11

12 vesentlig for å bygge en mer kompakt by hvor byrommene også vil bli mer aktivisert. I utredningen pekes det på 5 aktuelle prosjektområder med konseptskisser for mulig utvikling. Områdene det pekes på er ved Adminiparken, Glade hjørnet, Granli, ved Paradiset og Blindtarmen. Det vil bli gjort mer detaljerte vurderinger av minimum ett til to av disse områdene som ledd i kommuneplanarbeidet. Samferdsel Samferdsel, og spesielt ønsket om bedre kollektivløsninger er et annet sentralt tema i planarbeidet. Kommunen ønsker å arbeide for bedre kollektivtransportløsninger, både mot regionen og lokalt. Knutepunktholdeplass I kollektivplanen for Telemark som er under ferdigstillelse, vises det til at regionen har et stort næringsgrunnlag i turisme og reiseliv, hvor det blir vist til prosjektet turisme uten bil som skal legge til rette for at besøkende kan komme til Gaustaområdet med kollektiv transport. Fjellbussen betjener reisende mellom byen Rjukan og hytte og reiselivsdestinasjonene ved Gaustatoppen. På Dale skal det utvikles en knutepunktholdeplass for overgang mellom ekspressbussruter fra Notodden, Gransherad, Hjartdal og fjellbussen. Områdets strategiske beliggenhet er i dag visuelt underkommunisert. Prosjektet med å lage en knutepunktholdeplass blir derfor viktig også med tanke på å tydeliggjøre og profilere inngangen til Gaustaområdet visuelt. Knutepunktet vil bli opparbeidet med bussholdeplass, parkering og servicefasiliteter for de reisende. Det ligger også inne tanker om en gondolbane fra Gaustatoppområdet og ned til dalen. Dette bør ses i sammenheng med et knutepunkt på Dale. Selv om det trolig er langt fram til realisering av en gondolbane, er det viktig å holde det som en åpen mulighet, og ikke hindre en framtidig etablering. Gang/sykkelveier Kommunen vil satse videre på gang/sykkelveier og se på muligheten for kryssing av Måna med gangbro på strategisk viktige punkt i sentrum. Nye boligprosjekter må også legges med tanke på gode koblinger til gang/sykkelveier. Tinn kommune 12

13 Rjukanbanen Rjukanbanen inngår som et av de viktigste elementene i forhold til søknaden til Unescos verdensarvliste, og vil bli fredet. Banen er fra 1909, og har normalspor. Bruk av banen som en bybane med stoppested blant annet på Dale kan være aktuelt på sikt. Attraksjonskraft og opplevelser Rjukan er en langstrakt by. Det er viktig å arbeide videre for at sentrum bindes sammen med gode møteplasser, offentlige byrom og kobling av arealene på begge sider av Måna. Tilrettelegging for gode opplevelser og urbane kvaliteter er viktig både for lokalbefolkningen og tilreisende. Det er behov for å tilrettelegge for å bygge hotell sentralt i Rjukan. Flere overnattingsgjester i sentrum vil bidra til liv og aktivitet og spin off effekter for andre servicenæringer. For å være et attraktivt reisemål er det viktig at Rjukan er en levende by, med levende industri. Et næringsliv i drift og vekst innenfor de tradisjonsrike industriområdene, gjør Rjukan langt mer interessant som reisemål, enn om bygningsmiljøene bare var kulisser fra fortida. Koblingen mellom fjellet og byen er også et viktig tema. Området ved Dale og Svadde er en sentral innfallsport både til byen og fjellet, og bruken og utformingen av arealene her bør gjenspeile dette. Å synliggjøre byen som attraktiv og tilgjengelig for turistene i fjellområdene rundt Rjukan kan gi viktige synergieffekter for handel og servicebedriftene i sentrum. Tinn kommune er med i prosjektet Reiseliv i industriens vugge, og dette prosjektet gir innspill til kommuneplanarbeidet på dette området. Reiseliv i industriens vugge Prosjektet i Rjukan er del av det nasjonale prosjektet Reiseliv i industriens vugge som har som formål å utvikle reiseliv som komplementær næring på industristeder. Et forprosjekt fra 2007 konkluderer med at det er markedsmessig potensial for å utvikle attraktive produkter knyttet til industrihistorien på Rjukan, og at opplevelsesnæring knyttet til industrihistorien kan bidra til vitalisering av sentrum og derigjennom ny vekst for Rjukan som lokalsamfunn. Byen gjør at Rjukan kan skille seg markant fra andre fjelldestinasjoner. Det arbeides nå videre i et hovedprosjekt for å utvikle opplevelsesprodukter knyttet til industrihistorien. Parallelt arbeides det med å etablere et overordnet partnerskap med forpliktende avtaler mellom ulike aktører hvor man ser Rjukan som reisemål (destinasjonsprodukt) i forhold til samfunnet destinasjonen er en del av (destinasjonssamfunnet). Tinn kommune 13

14 Plansje fra prosjektet Reiseliv i industriens vugge Tinn kommune 14

15 Oppsummering av spørsmål / tema knytta til by og bostedsutvikling: Bolig, fortetting og estetikk. Boligutredningen som er laget gir innspill som vil bli nærmere vurdert i planarbeidet. Behov for tilrettelegging av infrastruktur for å stimulere til boligutvikling i sentrum Byggegrunn og naturforhold; samfunnssikkerhet og fare for ras. De offentlige byrommene videre satsing på opprusting og sikring av sammenhengende strukturer for opphold og ferdsel. Grønnstruktur, plasser og torg Binde sentrum bedre sammen. Skal det defineres kjerneområder for opplevelser Beach et sted med attraksjonskraft i sentrum? Tilrettelegging for hotell i sentrum. Bruk av utbyggingsavtaler som virkemiddel for gjennomføring. Arbeidet med partnerskapsavtalene i regi av prosjektet Reiseliv i industriens vugge kan ha relevans for dette. Premissene for kommunes bruk av utbyggingsavtaler skal etter ny plan og bygningslov avklares i kommuneplan. Lokalisering av handel og areal for plasskrevende varer Knutepunktholdeplass på Dale Hvordan binde byen og fjellområdene rundt bedre sammen? Bruk og utforming av området ved Dale og Svadde er særlig viktig. Krossobanen likeså. Rjukanbanen som bybane? 4 OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER 4.1 Statlige føringer Det er en rekke statlige premisser for planarbeidet gjennom lovverk, forskrifter og rundskriv som arbeidet med planen vil forholde seg til. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) som er særlig relevant for planarbeidet er RPR for barn og unges interesser i planleggingen, RPR for samordnet areal og transportplanlegging og retningslinje T 1442 for behandling av støy i arealplanleggingen. I tillegg kan nevnes Statlig planretningslinje for klima og energitilpasning i kommunene, RPR for kjøpesentre og RPR for universell utforming som er under arbeid, samt Regjeringens arbeid med en nasjonal strategi for miljø og helse , hvor siktemålet er å løfte fram og synliggjøre de helse og miljøutfordringene som betyr mest for barn og unge i Norge. Arbeidet med verdensarvstatus gir viktige føringer for arbeidet. Tinn kommune 15

16 4.2 Gjeldende kommunedelplan I gjeldende kommunedelplan for Rjukan er det satt opp hovedmål for den fysiske utviklingen på Rjukan. Disse ligger til grunn for revisjonsarbeidet, inntil de eventuelt blir endret /revidert: Landskap og historisk utvikling av byen Byen skal utvikles med stor vekt på bebyggelsen og stedsstrukturens arkitektoniske, historiske og kulturelle verdier. Enhver utbygging skal ta hensyn til viktige landskapstrekk og tilpasning til terrengmessige forhold skal vektlegges høyt Elva Måna skal synliggjøres og gjøres tilgjengelig i byen som en del av byens grøntstruktur. Sikkerhet skal vektlegges i planleggingen. Sentrumsstruktur og næringsliv Rjukan sentrum skal være kommunes detaljhandel og servicesenter. Det skal legges til rette for et allsidig næringsliv på Rjukan. Arealbruks løsninger skal bidra til å sikre næringslivet gode vilkår. Tilrettelegge for utvikling av reiselivet som satsingsområde og videreutvikling av byens tradisjon som industriby. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet God og trygg kommunikasjon for alle trafikkantgrupper. Bosetting og nærmiljø Rjukan skal til en hver tid ha mulige og attraktive boligtomter og et differensiert boligtilbud i sentrale strøk. Det skal i Rjukan legges til rette for en nærmiljøstruktur der innbyggerne har de mest grunnleggende funksjoner i sin nærhet. Grøntstruktur Det skal satses på friluftsliv i nærmiljøene. Det daglige utemiljøet er viktig for helse og trivsel. Tinn kommune 16

17 4.3 Kommuneplanens samfunnsdel I kommuneplanens samfunnsdel fra 2008 er det trukket opp ett hovedfokus: Reiselivskommunen Tinn : Det vil si at reiseliv er valgt med vekt på næringsutvikling, og at Tinn som en reiselivskommune skal bidra til å utvikle reiselivet på et høyt internasjonalt nivå. Videre betyr det at Tinn kommune skal være aktiv og ha fokus på utvikling av hele kommunen relatert til næringsutvikling innen reiseliv. Videre har kommunen trukket opp to strategiområder: Næringsutvikling og kompetanse og Estetikk, kultur og identitet. Innenfor strategiområdet næringsutvikling, vil kommunen ha særlig fokus mot samarbeid og markedsføring for å samle både kommunen og næringsliv om felles mål og handlekraftige samarbeidsformer som kan løfte Tinn som reiselivskommune. Satsingen på estetikk, kultur og identitet skal komme til uttrykk både i utviklingen av by og grender, og Tinns særpreg skal framheves og bidra til å skille kommunen positivt ut fra andre destinasjoner. De tre satsingsområdene: Byen, bygdene og fjellet gir mål for gjensidig styrking, slik at de bidrar til at Tinn framstår som en attraktiv kommune for bosetting og næringsutvikling: I Tinn skal byen Rjukan og bygdene være en god bo og arbeidsregion med en hensiktsmessig funksjonsdeling, slik at de gjensidig styrker hverandre og bidrar til at Tinn framstår som en attraktiv kommune for bosetting og næringsutvikling. Handel og næringsvirksomhet skal være knyttet til Rjukan og bygdene, hvor Rjukan skal framstå som regionsenter med handel, service, næringsliv og lokalsykehus. Det er vedtatt at kommuneplanens samfunnsdel skal revideres i 2010/ Regional planstrategi Bærekraftige Telemark Regional planstrategi for Telemark ble vedtatt av Fylkestinget 9. desember Denne fokuserer på at vi trenger en helhetlig utvikling som ser sammenhengene mellom sosiale forhold, økonomi og miljø: Vi må skape en utvikling som øker vår evne til å møte våre behov uten å redusere framtidige generasjoner muligheter for det samme. Vi må skape en bærekraftig utvikling. Visjonen om et bærekraftig samfunn innebærer at samfunnsendringer skjer i et helhetsperspektiv. Det innebærer at de valg og beslutninger vi gjør er preget av langsiktighet, kvalitet og soliditet i tråd med en holdbar utvikling. Ved å bruke begrepet bærekraftig utvikling tydeliggjør vi det helhetlige perspektivet hvor de sosiale, økonomiske og Tinn kommune 17

18 miljømessige dimensjonene inngår som tre likeverdige og 3 gjensidige elementer. En bærekraftig utvikling skjer når ingen av de tre dimensjonene forsømmes. 4.5 Øvrig planverk og pågående plan og prosjektarbeid i Tinn kommune Planarbeidet skal også samordnes med øvrig planverk og pågående planarbeid i kommunen. Det arbeides med / foreligger flere temaplaner som gir viktige innspill til kommunedelplanen: Strategisk næringsplan (2010) Målsettingene for planen er: Å skape attraksjonskraft som bo og etablerersted Å skape flere attraktive arbeidsplasser i Tinn kommune Å tilrettelegge for næringsutvikling og en god dialog med næringslivet Næringsplanen vektlegger at næringspolitikk henger tett sammen med bolig, by og stedsutvikling og omdømmebygging, og målbærer tiltak som skal gjennomføres blant annet på disse områdene, og som vil gi innspill til kommuneplanarbeidet. Energi og klimaplan Energi og klimaplanen for Tinn skal bidra til mer bevissthet og engasjement rundt miljøutfordringer og vårt ansvar og handlekraft lokalt. Målet er en reduksjon av utslippene av klimagass på 20 % innen Tinn kommune skal være en aktiv part for reduksjon av klimagasser i egen virksomhet. Målsettingene i energi og klimaplanen må reflekteres i kommunedelplanen for Rjukan. Tinn Energi AS, som er kommunens energiselskap, har utredet bruk av overskuddsvarme fra industri i fjernvarmenett. Arbeidet med kommunedelplan Rjukan samordnes med dette. Kulturplanen En kraftfull opplevelse er slagordet til kulturplanen. Kultursatsingen i Tinn skal bidra til nyskaping, utvikling og kompetanseoppbygging. Arbeidet med kultur skal bidra til at Tinn er Tinn kommune 18

19 et attraktivt sted å bo, besøke og arbeide i. Kulturseksjonen skal være en part som sammen med andre tar ansvar for utformingen og stedsutviklingen av det offentlige rom. Andre planer Andre planer som kan gi innspill til planarbeidet er Trafikksikkerhetsplanen, Strategiplan for landbruk og naturforvaltning , Kommunedelplan for idrett og friluftsliv og Avfallsplanen Det arbeides også med veiledningsmateriale for bevaringsverdige bygningsmiljøer i Rjukan. En belysningsplan for den offentlige belysningen med retningslinjer for offentlig og privat belysning er igangsatt. Andre prosjekter Tinn kommune skal igangsette et arbeid med å utarbeide helhetlig reiselivsstrategi for Tinn kommune. Dette arbeidet innbefatter også strategi, anbefalinger til tiltak for arbeidet med å styrke omdømme/ attraksjonskraften. Kommunens status som nasjonalpark kommune bør også nevnes, selv om dette ligger utenfor kommuneplanområdet har det en indirekte betydning for kommunesenteret og den samla forventningen turister har i møte med kommunen. I planarbeidet skal det være fokus på Måna, jf. Møsvannskonsesjon og vanndirektiv 5 PLANPROSESS Etter at kommunen har fastsatt planprogrammet, vil det videre arbeidet med kommunedelplanen følge framdriften som er vist i tabellen under. Plan og analysearbeidet må samordnes med Riksantikvarens arbeid med verdensarvnominasjon. Dette kan påvirke framdrift. 1 Planutredninger og medvirkningsprosess Supplerende utredninger på deltema jf planprogrammet Medvirkningsprosess med folkemøter og møter med særlig berørte parter Konsekvensutredning av arealinnspillene Juni desember Plankart med bestemmelser Løsningsforslag plankart med bestemmelser Januar 2011 Tinn kommune 19

20 3 Plandokument med konsekvensutredning og ROSanalyse 4 Politisk behandling og prosess fram mot vedtatt plan Planbeskrivelse med en samlet konsekvensutredning av de samlede endringene av arealbruk eller rammer for arealbruk som ligger i løsningsforslaget. Risiko- og sårbarhetsanalyse. Politisk 1. gangsbehandling av samlet planmateriale i formannskapet, og utlegging til offentlig ettersyn Februar 2011 Mars 2011 Tabell MEDVIRKNING Kommunen har ønsket medvirkning fra sentrale aktører i planarbeidet fra starten av for å få innspill til hovedtemaene planen skal ha fokus på. Det har derfor allerede vært møter med: - Riksantikvaren, Fylkeskonservatoren og Notodden kommune - Rjukan Næringsutvikling - Rjukan Næringspark - Visit Rjukan - Tinn Billag - Rjukan Handelsstand Kommunen vil legge opp til en åpen planprosess som sikrer aktiv medvirkning, også fra grupper som krever spesiell tilrettelegging slik som loven krever, og med involvering av spesielle grupper / interesser som er viktige for gjennomføringen av planen. Kommunen vil ha et eget opplegg for medvirkning fra barn og unge, organisert via skolene. Barnas representant i plansaker vil også delta i planarbeidet. Det vil bli lagt opp til åpne møter, særmøter med spesielle grupper / interesser og planforumsmøte med regionale myndigheter. Det pågår en rekke parallelle prosesser som kommunen vil koordinere planarbeidet inn mot for å trekke veksler på arbeid og fora som allerede er i gang, slik det er gjort også i forbindelse med utarbeidelsen av planprogrammet. 7 AREALINNSPILL TIL REVISJONSARBEIDET Som en del av planprosessen vil det komme arealinnspill fra grunneiere og andre som ønsker endret arealbruk og nye utbyggingsløsninger i forhold til gjeldende kommunedelplan. Det er ønskelig at disse innspillene i så stor grad som mulig følger opp målsettingene for utvikling av Rjukan (kfr kap 4.2). Tinn kommune 20

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Sauherad kommune. Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Sauherad kommune. Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM Sauherad kommune Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM 30.10.2008 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Planområdet... 3 2 Rammebetingelser

Detaljer

SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL NORD PLANPROGRAM

SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL NORD PLANPROGRAM SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL NORD PLANPROGRAM Forsidefoto: Frank og Simen Haughom, Sirdal i bilder (hentet fra http://www.facebook.com/ilovesirdal/) Datert: 6.7.2016, revidert 2.9.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM Beregnet til Planforum Dokument type Presentasjon Dato 06-09-2013 STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM I KONGSVINGER KOMMUNE Revisjon 01 Dato 2013/09/04 Utført av Eva Vefald

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR VATNEBRYNVATNET PLANPROGRAM

FLESBERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR VATNEBRYNVATNET PLANPROGRAM FLESBERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR VATNEBRYNVATNET PLANPROGRAM 1. FEBRUAR 2007 FORORD Da kommunestyret i Flesberg vedtok kommuneplan for Flesberg i mai 2003, ble det samtidig vedtatt å få utarbeidet en

Detaljer

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Bilde eller illustrasjon Foto: Sissel Skjervum Bjerkehagen Forslagsstiller Utarbeidet av Forslag dd.mm.åååå 2 Bakgrunn for planarbeidet...

Detaljer

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE. Dato: Vår ref.: 2010/ L10 Saksbehandler: Vigdis Hole DELPLAN FOR HUNDEGÅRDER I BOLTERDALEN

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE. Dato: Vår ref.: 2010/ L10 Saksbehandler: Vigdis Hole DELPLAN FOR HUNDEGÅRDER I BOLTERDALEN LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Dato: 19.11.2010 Vår ref.: 2010/1186-1-L10 Saksbehandler: Vigdis Hole DELPLAN FOR HUNDEGÅRDER I BOLTERDALEN Utkast til planprogram 19.11.2010 2010/1186-1 Side 2 av 6 Innhold DELPLAN

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass

PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass Torgeir Vraas plass Glassverket Kommer til sluttbehandling i desembermøtet Planprogram Et planprogram er en plan for planarbeidet I dette dokumentet beskrives:

Detaljer

Sel kommune SAKSUTREDNING

Sel kommune SAKSUTREDNING Sel kommune SAKSUTREDNING Arkivsak: 2009/21-14 Arkiv: KOMM-201 Saksbehandler: Ingunn Synstnes Dato: 05.10.2010 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 122/10 Formannskapet 12.10.2010 Forslag til planprogram for kommuneplanens

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune 1. Formål 1.1 Formål med planarbeidet Formålet med denne reguleringsplanen

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Orientering i formannskapet Planprogram for Knive og Lolland

Orientering i formannskapet Planprogram for Knive og Lolland Orientering i formannskapet 13.09.2016 Planprogram for Knive og Lolland 13.09.2016 Bakgrunn Initiativ fra grunneiere Grunneierne ønsker å starte planprosessen Det skal utarbeides områdeplan med tilhørende

Detaljer

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.

Detaljer

Kommunedelplan for kulturminner

Kommunedelplan for kulturminner Strømsund bro, Kopervik, fredet 2008 Planprogram Kommunedelplan for kulturminner Karmøy kommune Høringsutkast Januar 2013 Innhold 1. Hvorfor kommunedelplan for kulturminner? 2. Bakgrunn for planarbeidet

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Planprogram REGUT 30.04.2012 Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Utkast til planprogram.

Detaljer

Forslag til Planprogram Billagstomta Rjukan

Forslag til Planprogram Billagstomta Rjukan 2013 Forslag til Planprogram Billagstomta Rjukan SØNDERGAARD RICKFELT AS 12.06.2013 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Bakgrunn for saken... 3 3.0 Planområdets fysiske forutsetninger.... 4 4.0 Plansituasjon...

Detaljer

Regional plan Rondane - Sølnkletten

Regional plan Rondane - Sølnkletten Regional plan Rondane - Sølnkletten Fra to til en Utgangspunkt: ulik planstatus (revidering av plan og ny plan) to planprogram (noe likt og noe ulikt) ulik organisering av og innhold i prosessene (tema,

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

VEDLEGG 1 - BESKRIVENDE DOKUMENT Innledning. Mål. Planstatus

VEDLEGG 1 - BESKRIVENDE DOKUMENT Innledning. Mål. Planstatus Konkurransegrunnlag Områdeplan for Øvre Uvdal VEDLEGG 1 - BESKRIVENDE DOKUMENT Innledning Dette dokumentet er ikke en detaljert kravspesifikasjon, men gir en nærmere beskrivelse av målene for oppdraget,

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2025 Planprogram Høringsforslag INNHOLD 1. Innledning... 3 1.1 Mål med planarbeidet:... 4 1.2 Rammer for planarbeidet:... 4 1.3 Hensikten med planprogrammet:... 4 2. Planprosessen

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Nettverkssamling i Harstad 20. mai 2011 Disposisjon 1) Det store bildet: Planprogram planbeskrivelse

Detaljer

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Definerer mål for utvikling og formulerer tiltak for gjennomføring Beskriver muligheter som kan realiseres i et lengre tidsperspektiv Legge

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre. 1.gangsbehandling - utlegging av forslag til offentlig ettersyn

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre. 1.gangsbehandling - utlegging av forslag til offentlig ettersyn Aure kommune Arkiv: 2013/0014 Arkivsaksnr: 2013/1426-158 Saksbehandler: Dag-Bjørn Aundal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre Kommuneplanens arealdel 2014-2026

Detaljer

Grunneier/utbygger: Tor Arne Larsen, Nes terasse 7, 1394 Nesbru og John Ludvik Larsen, Reistadlia 24, 1394 Nesbru.

Grunneier/utbygger: Tor Arne Larsen, Nes terasse 7, 1394 Nesbru og John Ludvik Larsen, Reistadlia 24, 1394 Nesbru. REGULERINGSPLAN FOR ARNKVÆRN NEDRE OMRÅDEREGULERING PLANBESKRIVELSE 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Tilrettelegge for næringsbebyggelse. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent Grunneier/utbygger: Tor Arne

Detaljer

Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet

Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0095/0002 Saksmappe: 2014/2434-38 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 03.11.2016 Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune 2016-2028 Utvalg Møtedato

Detaljer

»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by

»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by Sentrumskonferansen 20. 21. oktober, Oslo.»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by Leidulf Mydland, Riksantikvaren Seksjonssjef, seksjon for byutvikling, regionalforvaltning og

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE Befolkningsutvikling - Identitet og stolthet Osen Vi tar vare på hverandre 1. gangs behandlet i Formannskapet 24. mars 2014 sak 4/14 Høring og offentlig ettersyn

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OVERVANN ØST FOR BJORLI ALPINANLEGG. Dato:

Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OVERVANN ØST FOR BJORLI ALPINANLEGG. Dato: Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OVERVANN ØST FOR BJORLI ALPINANLEGG. Dato: 06.03.2014. 1 Forord: Lesja kommune har utarbeidet forslag til planprogram for områdereguleringsplan for

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

Reguleringsplan for Heimstulen. Planbeskrivelse

Reguleringsplan for Heimstulen. Planbeskrivelse Reguleringsplan for Heimstulen Planbeskrivelse 24. januar 2012 1 Innhold 1 Bakgrunn for planarbeidet 1.1. Gjeldende plan for området 1.2. Mål for planarbeidet 1.3. Planområdet 2 Planprosessen 2.1. Varsling

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn)

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) Illustrasjon av forslaget Planmalen gir forslagsstiller en oversikt over hvilke forhold som Haugesund kommune stiller krav om skal redegjøres

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING Arkivsaksnr.: 13/516-3 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, 2013-2024 - HØRING Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens

Detaljer

Revisjon av Kommunedelplanen for Vestfjorddalen

Revisjon av Kommunedelplanen for Vestfjorddalen Revisjon av Kommunedelplanen for Vestfjorddalen Tinn kommune Planprogram Dato: 2009 09 16 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 1.1 Revisjon av kommunedelplanen for Vestfjorddalen...3 1.2 Bakgrunn og

Detaljer

UNESCO-samarbeid for internasjonal posisjonering. Industristedene Notodden og Rjukan

UNESCO-samarbeid for internasjonal posisjonering. Industristedene Notodden og Rjukan UNESCO-samarbeid for internasjonal posisjonering Industristedene Notodden og Rjukan Verdensarven World Heritage Sites UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder er en liste over natur- og kultursteder

Detaljer

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Alta kommune, Avd. for Samfunnsutvikling Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål...

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Ny plan og bygningslov plandelen

Ny plan og bygningslov plandelen Ny plan og bygningslov plandelen Tema i presentasjonen: Hvem vil merke en ny lov? Kommunal planlegging Kommuneplanen Reguleringsplaner Krav til planbeskrivelse Dispensasjoner Regional planlegging Interkommunal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Planhierarkiet består av kommuneplan øverst, deretter kommundelplaner og så områdeplaner/detaljreguleringsplaner. Helt nederst i hierarkiet kommer

Planhierarkiet består av kommuneplan øverst, deretter kommundelplaner og så områdeplaner/detaljreguleringsplaner. Helt nederst i hierarkiet kommer Plan- og bygningsloven Formålsbestemmelsen til pbl sier at planlegging skal fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging skal samordnes mellom

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN FOR NES AREALDELEN MED BESTEMMELSER Nes kommune Vedtatt i Nes kommunestyre

PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN FOR NES AREALDELEN MED BESTEMMELSER Nes kommune Vedtatt i Nes kommunestyre PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN FOR NES AREALDELEN MED BESTEMMELSER 21.06.2012 Nes kommune Vedtatt i Nes kommunestyre 21.06.2012 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og situasjonen i dag... 2 2. Rammer og føringer...

Detaljer

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene.

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Os kommune Teknisk, landbruk og miljø REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I PLANSAKER Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn):

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Drangedal kommune Kommunedelplan for Gautefallheia 2014 Planprogram

Drangedal kommune Kommunedelplan for Gautefallheia 2014 Planprogram Drangedal kommune Kommunedelplan for Gautefallheia 2014 Planprogram Revidert etter offentlig ettersyn - 05. 03. 2014 1 Innhold side 1. Innledning 3 2. Formålet med planarbeidet 4 3. Rammer for planarbeidet

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Oppstart og planprogram Orientering til: Formannskapet 11.06.2013 Plansystemet 6.12.2011 2 Gjeldende arealdel 6.12.2011 3 Gjeldende sentrumsplan 6.12.2011 4 Nye føringer Nye føringer

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Horten kommune Vår ref. 10/6602 09/5285-31 / FE-142, REGP- 99002 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Kommuneplanens arealdel 2011-2022 Vedtak av planprogram Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 15.03.2010

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Sør-Varanger kommune. Forslag til planprogram for strategisk næringsplan Vedtatt av utvalg for miljø og næring:

Sør-Varanger kommune. Forslag til planprogram for strategisk næringsplan Vedtatt av utvalg for miljø og næring: Sør-Varanger kommune Forslag til planprogram for strategisk næringsplan 2017-2027 Vedtatt av utvalg for miljø og næring: 30.01.2017 Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Målsetninger med planarbeidet...

Detaljer

R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R

R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R Saksnavn: Reguleringsplan Åsheim boligfelt SaksID: PlanID: 2015001 Saksbehandler: Siri Vannebo Møtested: Rissa rådhus Møtedato: 05.22015 Til stede fra

Detaljer

Kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum. Prosjektplan

Kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum. Prosjektplan Kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum Prosjektplan Sigdal kommune Februar 2017 Innhold 1. Innledning og formål med prosjektplanen... 3 2. Geografisk avgrensning... 3 3. Grunnlag

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Ullensaker kommune Plan og næring

Ullensaker kommune Plan og næring Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 279/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.12.2012 RULLERING AV KOMMUNEPLANEN - OPPSTART Vedtak Hovedutvalget for overordnet

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 11/35-29 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE - ARNKVERN NEDRE Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 070900 Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Foto: Ellen S. Karset Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 20-2025 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 2 3 RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET... 2 3.1 Innhold...2 3.2 Nasjonale

Detaljer

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Planident 1665-2015-003 TYDAL KOMMUNE 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Forord Tydal kommune legger med dette

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2028 Høringsfrist 26.04.2016 Innhold 1.0 Innledning 3 2.0 Formålet med planarbeidet

Detaljer

Notat RINGERIKE KOMMUNE. Formannskapet Rådmannen v/areal- og byplankontoret. Til: Fra: KOMMUNEPLANREVISJON - STATUSOVERSIKT

Notat RINGERIKE KOMMUNE. Formannskapet Rådmannen v/areal- og byplankontoret. Til: Fra: KOMMUNEPLANREVISJON - STATUSOVERSIKT RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen v/areal- og byplankontoret Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 12/4035-68 20898/14 140 01.09.2014 KOMMUNEPLANREVISJON - STATUSOVERSIKT Tabellen nedenfor

Detaljer

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE 2013-2023 VEDTATT 23.05.2013 Hans Tollef Solberg 26.02.2013 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Kommuneplan... 2 1.1 Formål

Detaljer

Hva er en regional plan?

Hva er en regional plan? Hva er en regional plan? Nytt begrep for fylkesdelplan, der Rogaland har lang erfaring i bruk av dette virkemiddelet i gjennomføring av statlig og regional politikk. eks. på fylkesdelplaner er: - langsiktig

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer