Nr 1 / SOMMER årgang. internrevisjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 1 / SOMMER 2009 17. årgang. internrevisjon"

Transkript

1 intern revisoren Nr 1 / SOMMER årgang internrevisjon i krisetider

2 REDAKTØRENS SPALTE Hovedtema i denne utgaven av Internrevisoren er internrevisjon i krisetider. Vi belyser hvilke spesielle krav og utfordringer som møter vår profesjon i nedgangstider. Siden så mye av krisen har med bankene å gjøre, har vi sett på viktige deler av reguleringene av banksystemet: Virker reglene etter hensikten? Og så har vi som vanlig mange reportasjer fra aktuelle konferanser og annet forenings - og profesjonsnytt. Men hvor er så denne krisen? Hittil har Norge vært relativt godt skjermet mot effektene av finanskrisen. Vi har fremdeles lav arbeidsløshet, og med kraftig nedgang i rentenivået har de aller fleste i Norge bedre råd enn noen gang. Når og hvordan vil dette forandre seg? På kort sikt ser det ikke bra ut. Det internasjonale bildet viser fortsatt kraftig fall i industriproduksjonen, redusert eksport og økende arbeidsledighet til godt inn i Dette vil i økende grad treffe Norge. På lengre sikt er bildet heller ikke så lyst: I den industrialiserte verden har myndighetene foretatt enorme låneopptak for å redde bankene og iverksette stimulanspakker. Samtidig går skatteinntektene ned som et resultat av lavere økonomisk aktivitet. IMF har estimert at de 10 rikeste landene i verden vil øke sin offentlige gjeld fra 78 % av BNP i 2007 til 114 % av BNP i Gjeldsbelastningen har ikke vært større siden annen verdenskrig. Når krisen en gang er over, må denne gjelden reduseres. I en periode etter at krisen er over må vi imidlertid forvente lav vekst fordi konsumentene må spare mens de bygger opp igjen sin finansielle styrke og nedbetaler noe av gjelden de pådro seg før krisen satte inn. Samtidig er mange land i den vestlige verden på vei inn i en situasjon med stadig flere og eldre pensjonister, og dette krever betydelig økte offentlige kostnader til pensjoner og helse. I 2050 vil en tredjedel av befolkningen i de rikeste landene være over 60 år. Kostnadene ved denne demografiske utviklingen er estimert av IMF til å bli 10 ganger så høy som kostnaden ved å redde banksystemet i 2008/2009. Og så var det bankene da. Har bankene løst problemene sine? Til det er å si at problemene ikke er løst, og i den grad de er løst, er det i hovedsak myndighetene og ikke bankene som har sørget for løsningene. I fjor høst var hele det internasjonale finanssystemet i ferd med å bryte sammen. Uten massiv hjelp fra myndighetene hadde det gått forferdelig galt. Og på grunn av bankenes avhengighet av hverandre, ville det gått galt for alle - ikke bare de bankene som var med på å utløse krisen. I dag ser vi at flere amerikanske banker er svært opptatt av å betale tilbake finansiell støtte fra myndighetene, for å slippe unna det som oppfattes som uheldig myndighetsinnblanding. Uheldig innblanding i hva? Bonusordningene til ledelsen? Risikofylt utlånspraksis? Det er ikke beroligende å observere tegn på manglende selvinnsikt hos disse bankene. Det trengs strenge regler spesielt for de bankene som er for store til å gå konkurs. Det er viktig at fakta om hvor nære vi var en finansiell katastrofe i fjor høst blir dokumentert og enkelt tilgjengeliggjort. Forskere, reguleringsmyndigheter og andre kunnskapsmiljøer har her en meget viktig oppgave. Erfaringene fra 2008 må ikke glemmes. Det er ikke sikkert myndighetene har råd til å hjelpe bankene en gang til. Ble det litt vel pessimistisk? Da får vi minne om at økonomien gang på gang har vist en fantastisk evne til å absorbere store endringer og gjenreise vekst. Så kanskje det går bra denne gangen også? Takk til alle dere som har bidratt til denne utgaven av Internrevisoren. Denne Redaksjonskomiteen blir nå avløst av en ny. Noen av medlemmene fortsetter, mens andre inklusive undertegnede, takker av. Jeg retter en stor takk til alle medlemmene av Redaksjonskomiteen for en flott innsats, og ønsker den nye komiteen lykke til med videreutviklingen av Internrevisoren til et enda bedre blad! Og en riktig god sommer til alle våre lesere! Sverre Bjertnes REDAKSJONS KOMITEEN Sverre Bjertnes - Leder (valgt for ) KPMG AS Postboks 7000 Majorstuen 0306 Oslo M: Mazhar Ahmad (valgt for ) Skandinaviska Enskilda Banken Filipstad Brygge 1 Postboks 1843 Vika 0123 Oslo M: Sveinung Svanberg (valgt for ) Universitetet i Oslo Postboks 1154 Blindern 0318 Oslo J: Se mer info på Unni Leivestad (valgt for ) Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5 St. Olavs plass, 0130 Oslo J: , M: Kristin Reichborn-Kjennerud (valgt for ) Arbeidsforskningsinstituttet Stensberggt. 25, Boks 6954 St. Olavs plass, 0130 OSLO J: Bjarne Tveit (valgt for ) Sparebanken Pluss Postboks 200, 4662 Kristiansand J: M: Toril Dale Ohrstrand - styrets representant StatoilHydro ASA 4035 Stavanger J: , M: intern

3 Innhold 2 Redaktørens spalte 4 Styrets leder har ordet Internrevisjon i krisetider 6 Yara virksomheten og internrevisjonen står støtt i krisetider 8 Krisetider kan internrevisjon skape merverdier for bedriftene? 12 Finanskrise Risikomodeller, Basel II og Internrevisjonens rolle 18 Banker bør gi større innsikt i sin risiko og soliditet 22 Etikk takk 24 Varsling er akseptert 26 Hvordan fastlegger SSB definisjonen av arbeidsledighet? 28 Intervju med Lars-Erik Fjørtoft om de siste trender og utvikling innen IT-revisjon i internrevisjonssammenhenger 32 HR-revisjon - teori satt i praksis 36 Kvalitetssikring og kriterier for kvalitet i internrevisjon Forenings- og profesjonsnytt 42 Nytt fra IIA 44 Volunteers are the heart of The IIA helping to elevate the internal audit profession 46 The CIA A test of competence 48 Frank Alvern en lærerik og givende IIA epoke med internasjonale verv er forbi 50 COSO-formann Larry Rittenberg: Ikke begynn med kontrollene år i perspektiv fra past president Solbjørg Lie 52 Nirf-konferansen 2009:Vel blåst i solfylte Fredrikstad NORGES INTERNE REVISORERS FORENING President Solbjørg Lie NAV internrevisjon M: Informasjons- og kommunikasjonskomiteen Bård Bosløven - Leder DnB NOR J: , M: Konferansekomiteen Even Nilsen Leder Fagforbundet J: , M: Programkomiteen Helge Benum Leder ICAAS J: , M: Redaksjonskomiteen Sverre Bjertnes - Leder KPMG M: Høringskomiteen Magne Pedersen - Leder Nordea Bank Norge ASA M: Nominasjonskomiteen Ellen C Braathen Leder Oslo Kommune, Seksjon IR J: , M: radhuset.oslo.kommune.no Foreningssekretariat Ellen Brataas Generalsekretær Tlf.: Svein Stabekk Foreningssekretær Tlf.: Postadresse: Norges Interne Revisorers Forening Postboks 1417 Vika 0115 Oslo Faks: Besøksadresse: Munkedamsveien 3b, 3. etg Oslo Internrevisoren: Organ for Norges Interne Revisorers Forening, NIRF Antall utgivelser pr år: 2 Opplag: 1000 Meninger og påstander som fremkommer i artikler eller innlegg er ikke nødvendigvis sammenfallende med NIRFs syn. Neste utgave: Desember 2009 Har du bidrag til bladet? Ta kontakt med redaksjonens leder for frister m.v. Årsabonnement: Kr 150,- Annonsepriser: Kr 5000,- for en helside, kr 3000,- for en halvside (mva tilkommer). Grafisk produksjon: Pr.info DM Hamar Forsidefoto: Scanstock foto

4 Styrets leder har ordet Kjære leser toppet seg en uke før konferansestart. I mitt siste innlegg som styreleder i NIRF, har jeg lyst å dele litt av de inntrykk og refleksjoner jeg sitter igjen med etter å ha deltatt på IIAs globale konferanse i Johannesburg i Sør Afrika i perioden mai i år. Konferansen var vellykket både faglig og arrangementsmessig, men antall deltakere (1800) var lavere enn forventet, dessverre for våre kolleger i Sør Afrika som hadde fortjent en stor deltakelse med derpå hyggelig overskudd. Årsakene tilskrives både den globale finanskrisen og risiko for smitte av svineinfluensa en risiko som Johannesburg er en storby med nær 5 mill innbyggere som ligger på en høyslette ca m.o.h. langt fra både havner og naturlige vannkilder. Byen vokste fram som følge av store gullfunn i I dag er området Johannesburg, Pretoria og Soweto nær ved å vokse sammen til Sør Afrikas største senter for industri og handel med et befolkningsgrunnlag på over 8 millioner av Sør Afrikas totale befolkning på nær 49 millioner hvorav 90 % er farget og 10 % hvite. For bare 18 år siden, i 1993, ble apartheidregimet oppløst. Det står stor respekt av måten man har klart å gjøre dette på. Det ble utvist mot og klokskap fra både fargede og hvite under frigjøringsprosessen i 1993 og ikke minst i årene etterpå. Frigjøringskampen hadde pågått over lang tid og den har ført til at hele 3 fargede ledere fra Sør Afrika har fått Nobels fredspris, Nelson Mandela sammen med Frederik de Klerk i 1993, Desmond Mpilo Tutu i 1984 og Albert John Lutuli i Ved de første frie valg i 1994 ble Nelson Mandela valgt til Sør Afrikas president. Våren 2009 fikk Sør Afrika sin tredje folkevalgt president, Jakob Suma. Det knytter seg store forventninger til han og om han klarer å videreføre den kursen Nelson Mandela pekte ut i Sør Afrika har imidlertid store utfordringer arbeidsledigheten er på ca. 22 % - offisielt. I tillegg kommer en betydelig arbeidsinnvandring, både legal og illegale fra nabolandene. Faktisk ledighet er anslått å være opp mot 40 %. En betydelig del av ledigheten tilskrives at store deler av befolkningen ikke har den kompetanse som arbeidslivet trenger. Landet sliter med ettervirkningene av apartheidregimet da muligheten for skolegang og utdanning var svært begrenset for den fargede delen av befolkningen. Og det bringer meg over til tema arbeidsledighet som var aktuelt både på møtene i Global Counsel (møter med søsterforeninger fra hele verden) og på selve konferansen under samtaler med kolleger fra ulike land. Etter det kraftige konjunkturomslaget verden over med påfølgende resesjon både i USA, Euroområdet, Storbritannia, Sverige, Japan og flere østeuropeiske land, følger en svært rask økning i arbeidsledigheten i Nylig kom nyheten om at USAs største industrikonkurs, General Motor slår seg selv konkurs for å sikre seg nødvendig handlingsrom til å restrukturere sin virksomhet. Risikoen for å tape opp mot 3 millioner arbeidsplasser har fått staten til å gå sammen med både bilarbeiderforbundet, den kanadiske stat og underleverandører for å redde industrigiganten. Etter restruktureringen som skal ta fra dager - blir den amerikanske stat eier av 60 % av aksjene, den kanadiske stat med 12,5 %, bilarbeiderforbundet med 17,5 % og underleverandører med ca. 10 % i det restrukturerte selskapet. Restruktureringen forventes også å påvirke blant annet den svenske bilprodusenten SAAB som GM har eierinteresser i. GMs eierskapet i Opel ble nylig ble solgt til kanadiske Magna. Opel har arbeidsplassene i Europa og 4 fabrikker i Tyskland. For å hindre nedleggelse av de 4 tyske fabrikkene har den tyske kansleren engasjert seg ved at den tyske stat gir både garantier og lån til Magna. Bilkonsernet Chrysler har hatt store problemer og i et forsøk på å redde selskapet fra konkurs ble det nylig solgt til italienske Fiat. Og vi påvirkes naturligvis i Norge med vår åpne økonomi. Nye arbeidsmarkedstall og prognoser ble offentliggjort i siste uken av mai. Registrert arbeidsledige i Norge pr. 28. mai er hvilket utgjør 2,6 % av arbeidsstyrken. Registrert økning i ledighet er imidlertid den største på 20 år. Prognosene fra NAV er ca ledige ved utgangen av Lavkonjunkturen er forventet inn i 2011 med fortsatt økning i ledighet til et gjennomsnitt på personer. Det forventes ingen bedring før etter 2011, men det uttrykkes stor usikkerhet til utviklingen. Hva betyr så dette for oss internrevisorer? Høy arbeidsledighet vil alltid føre til press på de som er så heldig å ha en jobb bl.a. ved at kravene til produktivitet og resultater vil øke. Store økonomiske endringer vil påvirke risikobildet for våre respektive virksomheter og ofte vil vi oppleve eierskifter. Vi må være oppmerksomme på endringer i virksomhetens behov og fange opp og tilpasse oss disse endringene fortløpende. Store økonomiske endringer (svikt i etterspørsel, produksjonsfall, permitteringer, tilbud om sluttpakker og førtidspensjonering mv.) må medføre dreining av vårt revisjonsfokus. Det finner også sted en utvikling både hos myndigheter, markedsplasser og nye eiere som ønsker å sikre sin risikokapital ved å få bedre kunnskap om virksomhetens indre liv. Det settes krav til innsyn og transparens med virksomhetens system for virksomhetsstyring, risikostyring og internkontroll. En av våre viktigste oppgave som internrevisorer er å vurdere om virksomhetens system for internkontroll er hensiktsmessig, om det er tilpasset virksomhetens risikobilde, om det fungerer, er dokumentert og blir fulgt opp. I finansbransjen i Norge er det allerede et krav fra tilsynsmyndighetene at internrevisor skal gi en uavhengig bekreftelse på virksomhetens system for internkontroll. Utviklingen både internasjonalt og nasjonalt tyder på at det er/vil komme krav om internkontroll bekreftelse for flere bransjer og virksomheter. Som følge av denne utvikling har IIA har kommet med en Practice Guide: Formulating and Expressing Internal Audit Opinions, for å gi en veiledning om hvordan slike bekreftelser kan forberedes og utformes til bruk på ulike nivå. Guiden viser også hvilke forhold som må vurderes og tas hensyn til dersom bekreftelsen skal lages til eksternt bruk. Guiden er publisert på NIRFs hjemmeside og kan anbefales - også til de som ennå ikke har krav om å avgi bekreftelse på internkontroll. Vi går en generalforsamling og et valg i møte. Jeg vil derfor bruke denne anledningen til å takke alle medlemmer for den tillit som er utvist meg som foreningens styreleder i perioden og for godt og produktivt samarbeid. God sommer! Solbjørg 4 intern

5 NIRF har gleden av å kunne tilby COSOs nye veiledning «Guidance on Monitoring Internal Control Systems» i norsk språkdrakt «Veiledning i oppfølging av internkontroll» Internkontroll Et integrert rammeverk Veiledning i oppfølging av internkontroll Del I: Veiledning I 1992 utga Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission (COSO) «Internal control Integrated Framework». Hensikten var å hjelpe foretak og andre virksomheter med å evaluere og forbedre sine systemer for internkontroll. Rammeverket har siden blitt innarbeidet i retningslinjer og regelverk, og brukt av tusenvis av virksomheter for å oppnå bedre kontroll med aktivitetene i deres streben etter å nå sine målsettinger. I januar 2009 utga COSO en ny veiledning, «Guidance on Monitoring Internal Control Systems», som skal klargjøre oppfølgingsdelen av internkontroll og gi veiledning på hvordan organisasjoner kan gjennomføre en målrettet og effektiv oppfølging. NIRF har også denne gangen besluttet å oversette veiledningen til norsk som en service til våre medlemmer og andre interesserte. Vi håper at oversettelsen til norsk språkdrakt vil gjøre veiledningen mer tilgjengelig og bli et nyttig verktøy for organisasjoner i Norge. «Veiledning i oppfølging av internkontroll» består av tre deler: oppfølging Del 1 «Veiledning» gir en kortfattet gjennomgang av kjerneprinsippene i COSOs oppfølgingskomponent. Del 2 «Anvendelse» gir en mer detaljert beskrivelse av prinsippene i del 1. Del 3 «Eksempler» inneholder eksempler fra organisasjoner som har rutiner for oppfølging i samsvar med veiledningen. De tre delene som utgjør den norske oversettelsen selges samlet til en pris av kr 500*. * Porto og ekspedisjonsgebyr kommer i tillegg. Bestilling den norske utgaven på våre nettsider eller ring for mer informasjon. intern 5

6 Yara virksomheten og internrevisjonen står støtt i krisetider I Bygdøy allé kneiser det høyreiste grå, gamle Hydrobygget, bare med ny logo. Her ligger hovedkontoret til Yara. Den blå båten i logoen er den samme som den Hydro en gang hadde, men navnet er nytt. Bygningen står sentralt plassert rett ved Sollie plass og Nasjonalbiblioteket. Maria Thalmann. Siviløkonom fra Stockholms Universitet CIA Leder for internrevisjonen i Yara siden 2007 Leder for internrevisjonen i Norge, If Skadeforsikring Ernst & Young Norge og Sverige, Internrevisjon, Risk Managment, Corporate Governance Av Kristin Reichborn-Kjennerud Hydro ble etablert i Det begynte med produksjon av gjødsel, som fremdeles er Yaras kjerneprodukt. Hydro var et ledende gjødselsselskap internasjonalt og var det første selskapet som begynte med nitrogen i produksjonen. I 2004 ble Hydro Agri skilt ut fra Hydro, og fikk navnet Yara. Staten var en stor eier den gang som nå med 30% av aksjene. Små poster av de øvrige aksjene er eid av mange ulike utenlandske og norske eiere. Yara er et globalt selskap med virksomhet i mange verdensdeler, både Amerika Nord- og Søramerika, Europa, Asia, Australia og Afrika. Stor geografisk spredning og endringer både markedsmessig og finansielt påvirker risikobildet for virksomheten. I annen halvdel av 2008 dalte både omsetning, prisnivå og inntjening på Yaras hovedprodukter. Kundene satt på gjerdet og ventet på lavere priser. Mange hadde heller ikke samme likviditet til å kjøpe gjødsel som før krisen slo til. internrevisjonen i Yara? Blir rammebetingelsene forskjellige? Brukes internrevisjonen annerledes av ledelsen? Når risikobildet endrer seg er det kanskje andre undersøkelser som prioriteres? Vi tok oss en tur til internrevisjonen i Yara for å få svar på disse spørsmålene. Maria Thalmann, leder for internrevisjonen tok oss smilende imot og virket lite påvirket av krisetider, og ettersom samtalen forløp fikk vi også bekreftet at internrevisjonen i liten grad følte at krisen hadde ført til fundamentale endringer for dem. Tidligere hadde Yara en egen internrevisjonsavdeling. Det er dermed en relativt ny funksjon vi har med å gjøre. Internrevisjonen i Yara består av ca 5 årsverk totalt, hvorav to ansatte og ca tre årsverk som er innleid gjennom en co-sourcing avtale Yara har med Pricewaterhouse- Coopers (PwC). PwC bistår med revisjonsressurser, spesialistkompetanse,og lokale krefter når internrevisjonen er på besøk ved en av Yaras mange landkontorer. Organiseringen med co-sourcing av internrevisjonstjenestene ble innført fra oktober Maria Thalmann forteller at ledelsen selv gjennomfører en risikoanalyse mot slutten av hvert år. Revisjonsplanen for 2008 ble laget i 2007 og var basert på ledelsens risikovurdering. Da var internrevisjonsavdelingen helt ny og hadde ikke så mye erfaringen fra virksomheten. Internrevisjonen fasiliterte da riskworkshops og bistod med å lage rapporter til styret. Mot slutten av 2008, når internrevisjonen var bedre kjent med virksomheten, ble det gjennomført en ny risikovurdering. Risk managementdelen er imidlertid nå skilt ut fra internrevisjonen og er plassert i en egen funksjon. edelsen gjennomfører selv en risikoanalyse Lmot slutten av hvert år. Internrevisjonen så høsten 2008 at det ville bli utfordringer og tilpasset da revisjonsplanen til den nye situasjonen. Det er planer om å oppdatere revisjonsplanen i sommer igjen. Maria rynker litt på brynene. Ett år er en lang periode for en revisjonsplan reflekterer hun. Det er kanskje enda mer aktuelt med hyppigere oppdateringer av risikovurderinger i turbulente tider, og internrevisjonen vil oppdatere revisjonsplanen gjennom året for å sikre at revisjonene til hver tid er aktuelle. På sikt tenker vi Dette måtte være en krevende situasjon for virksomheten, tenkte vi i Internrevisoren. Det neste vi tenkte var: hvordan endrer dette situasjonen for 6 intern

7 gjennomgang hvert halvår for å se hvordan situasjonen ser ut, en gang mer grundig ved årets begynnelse og deretter en oppdatering etter et halvt år, påpeker hun. Vi er litt nysgjerrige på hvilke typer revisjoner internrevisjonen gjennomfører og hva de har identifisert som risiki. Maria smiler. Det er mye å si om dette, men noen eksempler kunne hun innvie oss i. Yara er oppdelt i fire segmenter: Downstream som har med marked og salg å gjøre, Upstream som har med produksjon av gjødsel å gjøre, Industrial som er knyttet til produkter som selges til industrien og så er det Strategy, Supply & Trade som er ansvarlige for å få distribuert produktet mellom de forskjellige markedene. Alle typer av revisjoner av de ulike segmentene og nivåene er representert i revisjonsplanen. Hun forteller imidertid at internrevisjonen ofte rører seg ganske høyt oppe i organisasjonen. I de strategiske revisjonene for eksempel gjøres undersøkelser med utgangspunkt i lederskiktet. Undersøkelser av misligheter og korrupsjon derimot gjøres både langt nede i organisasjonen i de ulike segmentene og på høyere nivå. Slike revisjoner anser internrevisjonen som obligatoriske i enhver revisjonsplan. Flere revisjoner gjennomføres på tvers, forklarer Maria Thalmann. Ett eksempel er revisjoner der internrevisjonen ser på prisingsprosessen og hvilke metoder som brukes for å fastsette riktig pris. Funn fra slike revisjoner rapporteres både til salgsledelsen og til landsledelsen. Bare hvis det er noe alvorlig går disse rapportene til hovedkontor og styret. Innkjøpsprosessen har også vært vurdert. Ellers har internrevisjonen både sett på strategiprosessen og forretningsplanen. Da går internrevisjonen inn og vurderer om de rette menneskene har vært involvert i prosessene og at de rette tingene måles så man får optimalisering av styring av virksomheten, altså en vurdering av indikatorer for å sikre god validitet. Ellers er det også revisjoner av den finansielle rapporteringen og skatterevisjon. nternrevisjonen blir brukt mer til risikostyring og styring enn til kontroll og oppfølging nå enn Itidligere. Ett tiltak, frambrakt av krisen, er at produksjonen er stoppet i en del fabrikker. Noen av fabrikkene som ble stengt har også blitt åpnet igjen. Risikoen ved slik stengning og åpning av produksjonen er at de kanskje stenges på feil grunnlag eller for sent eller at kommunikasjonen med fagforeninger eller ansatte ikke er god nok. Internrevisjonen går inn og ser på hele prosessen, blant annet på hvordan beslutningen tas, hvem som er involvert i beslutningene, hvilke analyser som ligger til grunn osv. En annen risiko i krisetider er at lokale enheter kan bygge opp for store lagre, eller at de har for små lagre slik at de slipper opp for varer når oppgangen og etterspørselen kommer i gang igjen. Det er også risiko forbundet med kreditthåndtering. Kreditthåndteringen handler blant annet om å ha kontroll på tiden det tar før penger blir betalt inn eller ut og hvordan de lokale enhetene innkrever utestående kreditt. Men bruker ledelsen internrevisjonen annerledes i krisetider vil vi gjerne vite. Maria Thalmann tenker lenge og grundig, men forblir usikker på om det er krisetidene som har ledet til endringer eller om det egentlig er et nylig lederskifte i Yara som er årsaken til endringene. Ledelsen bruker oss ganske mye til rådgivningsoppdrag, oppsummerer hun. Vi ser på strategiske ting, ikke bare på compliance og operations. Det er mulig at ledelsen har større behov for rådgivning i vanskelige tider fordi de må endre deler av forretningsmodellen resonnerer hun. For det er slik at internrevisjonen blir brukt mer til risikostyring og styring enn til kontroll og oppfølging nå enn tidligere. Ifølge Maria Thalmann har Yara sluppet å nedbemanne, til tross for krisen. Noe innstramninger har imidlertid vært nødvendig, som en strengere kurs i forhold til å innvilge reiser, kurs og videreutdanning. Uansett så har ikke krisen gjort så stor forskjell. Internrevisjonen skal uansett være risikobasert og tett på forretningen enten det er gode eller dårlige tider. Det følger automatisk, mener Maria Thalmann. Scanstock foto intern 7

8 Krisetider kan internrevisjon skape merverdier for bedriftene? Vi er i krisetider. Mange uttrykker at verdensøkonomien er inne i en krise vi ikke har sett maken til på 80 år. Det finnes en rekke ulike oppfatninger om hvilken type krise vi står ovenfor, hvordan den påvirker oss, hvor langvarig den vil bli og hvordan vi skal komme ut av den. Jeg har ikke ambisjoner om å gi svar på de grunnleggende spørsmålene om krisen, men prøver å vurdere hvilken effekt krisen kan ha for oss som internrevisorer. Et viktig skille her er hvordan krisen påvirker privat og offentlig sektor. Store deler av denne artikkelen har tatt utgangspunkt i krisens effekt for privat sektor, men til slutt i artikkelen inkluderer jeg noen kommentarer vedrørende offentlig sektor. Ragnar Torland, Partner og leder for tjenesteområdet Internal Audit Services (IAS) i KPMG Advisory. Dette tjenesteområde omfatter operasjonelle revisjoner og risikostyring. Ragnar har erfaring som rådgiver og internrevisor innenfor privat og offentlig sektor. Erfaringen som internrevisor er både som ansatt leder for en internrevisjon og gjennom KPMG. Som ansatt leder av internrevisjonen gjennomførte han en omstilling av revisjonen over til moderne prinsipper for operasjonell revisjon. Som partner i KPMG leder han en rekke av våre større prosjekter innenfor internrevisjon og risikostyring. Han har også innehatt direktørstillinger innenfor banknæringen med vekt på endring og utvikling av interne IT og servicefunksjoner. Globale effekter KPMG har sammen med Financial Times fått noen av verdens fremste eksperter til å gi råd om hvordan ledere bør forholde seg til disse vanskelige tidene, og den nye virkeligheten som derigjennom skapes. Dette er presentert i en artikkelserie som finnes på Et fellestrekk i artikkelserien er at det synes å være enighet om at krisen er verdensomspennende og dyp. Derfra synes imidlertid meningene å være mer delt. Vi antar at dette skyldes at krisen i stor grad rammer ulikt i forhold til regioner og bransjer. Noe forenklet kan man si at krisen rammer en norsk underleverandør til amerikansk bilindustri og en norsk produsent av elektrisk kraft veldig forskjellig. Styrets respons på krisen Hvis vi ser krisen fra internrevisjonens ståsted så er ulikheten i påvirkning og oppfatning av de tidene vi er inne i et viktig utgangspunkt for våre vurderinger. Vi oppfatter det som viktig at internrevisjonen tar utgangspunkt i styrets syn på krisen, samt hvordan styret oppfatter virksomhetens tilpasning til denne. I tillegg til tradisjonelle styresaker knyttet til strategi og resultatoppnåelse vil nå styrets vurdering av risikobildet være sentral. Styret må rett og slett ha et bilde av hvordan krisen treffer virksomheten. Dette er et spørsmål det kan være vanskelig å gi et entydig svar på. For mange virksomheter vil det å ha tenkt igjennom ulike scenarier mht hva som kan oppstå være like viktig som å ha en plan for hvordan virksomheten skal møte disse utfordringene. KPMG har etablert Audit Comitee Institute (ACI). Her har vi samlet erfaringer fra revisjonskomiteer i 26 land, inklusive Norge. (se nærmere på Basert på erfaringene i ACI er det utarbeidet 9 punkter som vi oppfatter at det er sentralt at styrerne har et aktivt forhold til (se faktaboks). Punktene omfatter bl.a. forhold knyttet til hvordan krisen påvirker virksomheten, forretningsforbindelser, regnskapsvurderinger, rapportering og risikostyring, samt ledelsens evne og handlekraft i forhold til endring. I sum er dette punkter som styrene nå enten bør ha vært igjennom, eller som de snarest bør vurdere. 1. Tett oppfølging av hvordan finanskrisen påvirker selskapet gjennom aktiv bruk av prognoser og early-warning indicators. Forståelse for hvordan tilbakeslaget i økonomien påvirker virksomheten, dens inntjening, kontantstrømmer, likviditet, betingelser i låneavtaler, samt andre interne indikatorer på utfordringer. Mange vil være tjent med å definere et kriseteam som har til formål å overvåke dette kontinuerlig og å utvikle og stressteste plan B og C. En strategisk respons fra styret i forbindelse med krisen er påkrevet. 2. Aktiv oppfølging av sentrale samarbeidspartnere, kunder og leverandører mht sårbarhet for finansielle usikkerheter. Styret må forsikre seg om at ledelsen overvåker effekten av krisen på sentrale kunder, leverandører, allianser, banker, forsikringsselskaper og andre som er vesentlige for selskapet mht finansielle problemer. Ledelsen bør løpende ha en samlet oversikt over eksponeringen på tredjeparter. 3. Forståelse for hvordan finanskrisen påvirker virksomhetens rapportering - spesielt balansen. Man bør ha fokus på balansen og påse at gode vurderinger ligger til grunn for verdsettelser av oppkjøp/goodwill, utsatte skattefordeler, patenter, immaterielle eiendeler, usikre kundefordringer, varelager, produksjonsanlegg, pensjoner og lån. Det bør fortløpende vurderes bruk av uavhengige eksperter på vesentlige og kompliserte forhold hvor krisen medfører høyere risiko. 8 intern

9 4. Sikring av risikovurderinger og at diskusjoner med ledelsen er sunne og fruktbare. Styret bør gjøre en gjennomgang av hvordan de utøver sin selskapsledelse, spesielt hensiktsmessigheten og effektiviteten i risikovurderingsprosessene. Styret har en særlig oppgave i å stille spørsmål omkring dynamikken i prosessen mht et hurtig skiftende risikobilde. Har man et oppdatert risikobilde? Har styret og toppledelsen en avstemt forståelse av dette? Har man stresstestet det? Leverer ledelsen relevant informasjon til styret mht dette? Er belønningsmodellene for toppledelsen à jour? 5. Bistå selskapet i å forberede seg på endring. Tilbakeslaget i økonomien sammen med den økende globaliseringen har endret verden dramatisk på kort tid. En finanssektor i krise, tiltak og reguleringer fra regjeringer, nye forretningsmodeller, endret/ny teknologi og konkurranse tilsier at mange virksomheter må gjennom store endringsprosesser. Er det en tilstrekkelig mobilisering og kapasitet i virksomheten til å gjennomføre en slik endringsprosess? 6. Vurdering av mulighetene til å forbedre egen arbeidsform og sikre handlekraft. Styret må håndtere økte forventninger til profesjonell eierstyring og selskapsledelse gjennom fokus på grunnleggende forhold som styrets sammensetning, kapasitet, kompetanse og uavhengighet. Styrets evne til å forstå virksomhetens utfordringer, strategiske valg, risikobilde, samt evnen til å utfordre og støtte ledelsen, er sentral. Uten de grunnleggende forhold på plass, blir dette vanskelig. 7. Oppmerksomhet mht belastninger som ledelsen og finansorganisasjonen er utsatt for. Jo mer din virksomhet er påvirket av krisen, desto mer vil forventningspresset på ledelsen øke. Resultatkrav, krav til innhenting av ny informasjon og knapphet på ressurser er forhold som påvirker ledelsens reaksjonsmønster. Ledelsen må om nødvendig reorganisere sine oppgaver for å sikre tilstrekkelig oversikt. Man kan lett bli for kortsiktig i sitt arbeid, hvis ingen holder tak i hva som er viktig på lengre sikt. Tilgang på riktig kompetanse i vurderingen av den nye situasjonen er sentral. Å balansere forventninger om resultater opp i mot kravet til integritet i beslutningsgrunnlag blir spesielt viktig. 8. Gjennomgang av eget informasjonsgrunnlag sikring av relevant og tidsriktig informasjon. Styret må vurdere om man har tilstrekkelig bredde i informasjonsgrunnlaget og ikke blir ensidig avhengig av informasjon fra ledelsen. Er det tilstrekkelig åpenhet og transparens i rapporteringen? Mottar man relevant informasjon? Kommer den fra de relevante avdelinger/personer i organisasjonen? 9. Ta tempen på stemningen i virksomheten vil for de fleste bli et år med stort press, stor usikkerhet og store krav til endring. Under slike forhold er det viktigere enn noen gang at styret er årvåkne mht å vurdere lederklimaet og understreke viktigheten av overholdelse av interne spilleregler samt lover og regler. Flere av disse 9 punktene kan gjerne oppfattes som en selvfølge. Vi erfarer imidlertid at styrene i alt for varierende grad har hatt et aktivt og helhetlig forhold til denne type vurderinger. Risikostyring på agendaen KPMG har, som en del av det å vurdere utviklingen i revisjonskomiteenes arbeid, gjennomført undersøkelsen The Audit comitee journey, se Dette er en spørreundersøkelse gjennomført mot over medlemmer i revisjonskomiteer world wide, inklusive Norge. Oppsummert viser undersøkelsen at revisjonskomiteenes viktigste prioriteringsområder i 2008 var risikostyring, etterfulgt av regnskapsestimater, intern kontroll og IT sikkerhet. Dette vil være naturlig i krisetider. Noen av de andre observasjonene er særlig interessante i forhold til internrevisjonens rolle i krisetider: Det er kun ca 1 av 3 revisjonskomitemedlemmer som mener at de har en god forståelse av ledelsens prosess for identifikasjon og evaluering av risiko, og kun ca 1 av 3 er fornøyd med den informasjonen de får fra ledelsen vedrørende status på risk management arbeidet. Sett i forhold til internrevisjon så er ca 1 av 2 revisjonskomitemedlemmer tilfreds med internrevisjonens arbeid. Mindre enn 1 av 2 tror at revisjonsutvalget, internrevisjonen, CEO, CFO og ledelsen forøvrig har en klar og sammenfallende oppfatning av rollen til internrevisor i selskapet. Ca 3 av 4 mener at internrevisjonens ansvar utover det tradisjonelle ansvaret for intern kontroll bør omfatte å hjelpe selskapet å nå sine strategiske mål innenfor områder som risikostyring og prosessforbedringer. R evisjonkomiteenes viktigste prioriteringsområder var risikostyring, etterfulgt av regnskapsestimater, intern kontroll og IT sikkerhet. Internrevisjonens verdi i vanskelige tider Risikobildet Vi har så langt konkludert med at krisen treffer virksomheter på ulik måte og at våre erfaringer er at styrene forholder seg ulikt i forhold til sin arbeidsform og vurdering av krisen. En av de enhetene som i størst grad har en oppfatning av en virksomhets totale risikobilde er (eller bør være) internrevisjonen. Internrevisjonen kjenner virksomheten i et totalperspektiv som ellers gjerne bare styret og den øverste ledelsen gjør. Samtidig har internrevisjonen en forståelse og et rammeverk for risikotenking som kan mangle hos ledelsen. Med dette utgangspunktet anser vi det som viktig at internrevisjonen påser at styret får den nødvendige informasjonen for å kunne vurdere krisens effekt på virksomheten. Styrets respons på informasjonen bør også vurderes av internrevisjonen. I dette ligger ikke at internrevisjonen skal overprøve styrets risikobilde, men internrevisjonen må ha en oppfatning av prosessen knyttet til styrebehandlingen, og at styrets endelige risikobilde kommer som et resultat av helhetlig informasjon og en tilstekkelig prosess. intern 9

10 Revisjonsprosjekter utvikling og drift Basert på styrets risikobilde vil det være naturlig å bygge opp revisjonsprosjekter. Vi ser gjerne at dette gjøres i form av årlige revisjonsplaner. Med dagens risikobilde i mange virksomheter ser vi at de årlige planene ikke er tilstrekkelige. Situasjonen endrer seg raskere enn vår plansyklus. Det vil derfor være viktig å legge inn tidspunkter og prosesser for revurdering av revisjonsplanen i løpet av året. Prinsipielt kan internrevisjonen dele sine revisjonsprosjekter inn i 2 hovedkategorier: Innenfor virksomhetene vil det være ulike endringer og initiativ som iverksettes av ledelsen. Disse kan være krevende i forhold til god kontroll. I krisetider vil omfanget av initiativ fra ledelsen i mange virksomheter øke, og typen initiativ kan være ulik den ledelsen tradisjonelt har erfaring med. Som internrevisor vil vi her bli utfordret på tidsriktigheten av vårt arbeid. Vi vil da oppleve at vi reviderer en endring mens endringen pågår, og vi må kunne gjennomføre og rapportere på vårt arbeid i den tidsperioden hvor resultatet av vårt arbeid har størst verdi og virksomheten kan justere sine endringer basert på våre konklusjoner. Innenfor den daglige driften finnes det ulike sentrale forhold som virksomheten må ha kontroll på for å sikre en effektiv drift, god kvalitet, ivaretakelse av HMS samt ivaretakelse av lover og regler. Disse forholdene er i større grad stabile over tid. I en krise ser vi at feiltoleransen innenfor disse områdene gjerne blir mindre. Feil som tidligere hadde mindre betydning blir nå mer synlige, de får større økonomiske konsekvenser og pressen er gjerne mer kritisk i forhold til denne type feil. Krisen vil i større eller mindre grad påvirke begge de punktene som er nevnt over. For en revisjonskomite og styret bør det være av stor nytteverdi å få en tilbakerapportering på hvordan ledelsen håndterer disse punktene. Samtidig vil mange revisjonskomiteer og styrer ha en begrenset kapasitet til å motta innspill innenfor kategorier som de ikke totalt sett oppfatter som viktige for risikobildet i virksomheten. Internrevisjonen bør derfor være forsiktig med rapportering til styret på det som eventuelt kan oppfattes som unødige detaljer, hensyntatt virksomhetens situasjon. Vekst i krisetider For en del virksomheter vil krisen by på gode vekstmuligheter. Enhver nedgangsperiode skaper et vindu for å utnytte muligheter, og ekspansive strategier kan gi god avkastning. Det å utnytte mulighetene i krisetider setter imidlertid krav til at utviklingen underlegges god kontroll. Feil i ekspansive strategier gir normalt større tap i krisetider enn i en vekstperiode. En internrevisjon kan gjennom sine revisjoner bidra med å skape den tilstrekkelige tryggheten et styre trenger for å kunne gjennomføre ekspansive strategier der det er riktig. Det er selvsagt ledelsens oppgave å skape god kontroll, samt overvåke og rapportere dette til styret. En internrevisjon kan imidlertid styrke styrets trygghet i forhold til ledelsens rapportering. På den måten kan internrevisjonen være med på å skape verdi gjennom forretningsutvikling. Krisen rammer amerikansk bilindustri og norske underleverandører. GM slutter neste år å produsere Pontiac, og om noen år må man på museum for å se bensinsluk som dette dollargliset som står utenfor utstillingen av Elvis Presleys bilpark på Graceland i Memphis, TN. Særskilt om offentlig sektor Krisetider påvirker først og fremst privat sektor. Det er her etterspørselen synker, prisene reduseres, kundene eventuelt uteblir og virksomheter går konkurs. Innenfor denne sektoren blir det behov for tunge omstillinger og tilpasninger, og det stilles nye krav til styret, kontrollsystemene og internrevisor. I offentlig sektor møtes gjerne krisen med en motkonjunkturpolitikk og det tilføres økte midler til sektoren. Regjeringens krisepakker er et eksempel på dette. Samtidig oppfatter vi at krisepakkene fordeler de økte midlene til en rekke sektorer og formål. Midlene i seg selv er dermed i begrenset grad med på å skape et omfang av nye aktiviteter som endrer på risikobildet. Det er gjerne slik at de som hadde god internkontroll før krisepakkene har det fremdeles, og motsatt, - de som ikke hadde god kontroll før krisepakkene kom har antagelig ikke god kontroll nå heller. Vi oppfatter imidlertid at krisen påvirker risikoen i offentlig sektor gjennom at brukerne endrer sin bruk av sektoren. Det vil nå for eksempel være behov for færre personer i kommunal byggesaksbehandling, samtidig som NAV har behov for flere personer for behandling av søknader om arbeidsledighetstrygd. Denne type endringer vil treffe offentlig sektor. Offentlig sektor vil antagelig også oppleve at pressen er særdeles kritisk og lite nyansert i sin omtale av dens tilpasning i denne forbindelse. En internrevisjon i offentlig sektor bør derfor være særdeles oppmerksom på endringer i brukernes behov, og ha en oppfatning av hvordan ledelsen overvåker endringer i behovene for tjenestene, samt hvordan dette resulterer i tilpasninger i arbeidsform, bemanning og organisering. Oppsummering Jeg har i denne artikkelen prøvd å gi noen synspunkter på hvordan krisetider påvirker en internrevisjon. Mitt utgangspunkt her er at krisen påvirker styrets arbeidsform og vurderinger. En internrevisjon må ta utgangspunkt i styrets situasjon i den forbindelse. Hvordan håndterer styret krisen, hvilke tiltak iverksettes og hvordan kan en internrevisjon bidra til å hjelpe styret å navigere i et endret risikobilde. Her er jeg overbevist om at det ligger mange muligheter for oss som profesjon, og at vi kan skape en betydelig merverdi for våre virksomheter. 10 intern

11 Nytt perspektiv?* PricewaterhouseCoopers hjelper deg å møte fremtidens krav til internrevisor. Vi tilbyr tjenester innen: Bistand til utvikling av revisjonsmetodikk og maler Bistå med ressurser til (komplekse) revisjonsprosjekter Ekstern kvalitetssikring Gjennom vår systematiske metodikk, våre tverrfaglige team og vårt revisjonsverktøy, kan vi bidra til at internrevisjonen når sine målsettinger om å tilføre merverdi og forbedre organisasjonens drift. For mer informasjon, kontakt ansvarlig partner Petra Liset, , *connectedthinking 2008 PricewaterhouseCoopers. PricewaterhouseCoopers-navnet refererer til individuelle medlemsfirmaer tilknyttet den verdensomspennende PricewaterhouseCoopersorganisasjonen. *connectedthinking er et registrert varemerke for PricewaterhouseCoopers. intern 11

12 12 intern Internrevisjon i krisetider Finanskrise Risikomodeller, Basel II og Internrevisjonens rolle Av Bjarne T Tveit (redaksjonskomiteen) Bjarne T Tveit er utdannet cand.polit (UIO), diplomøkonom (BI), autorisert finansanalytiker (NHH), dipl. IR (BI) og er sertifisert som CIA og CFSA. Han har arbeidet innenfor høyere utdanning og har variert praksis fra ulike lederstillinger i bank. Fra 2003 er han revisjonssjef i Sparebanken Pluss. Han er medlem av redaksjonskomiteen i Internrevisoren. Etter en lengre periode med relativt rolige og stigende markeder danner det seg som regel en tro på at man vet mye om risiko. Mye data- og regnekraft øker tiltroen til historiske observasjoner og komplekse risikomodeller. I markedsbaserte økonomiske systemer inntreffer imidlertid svingninger uforutsett og ofte med stor styrke. Det er vanskelig å forutse vendepunkter i den økonomiske uttviklingen. Særlig på slutten av lange oppgangsperioder er faren stor for undervurdering av risiko. Dagens finanskrise er et eksempel på en uforutsett, sjelden og negativ hendelse. Den amerikanske professoren Nassim N. Taleb ga i 2007 ut boken: The Black swan: the impact of the highly improbable. Boken handler om uforutsette, ekstremt sjeldne og negative hendelser som sorte svaner. (Lenge ble det antatt at alle svaner var hvite fordi ingen andre farger på svaner var blitt observert. Men så ble Australia oppdaget, og dermed sorte svaner). Taleb er skeptisk til at man kan forutsi sorte svaner ved hjelp av statistiske risikomodeller. Andre mener at slike sjeldne og negative hendelser kan bygges inn i risikomodeller, men da ved bruk av andre statistiske teorier enn normalfordelingen. Solide banker med god risikostyring er en forutsetning for finansiell stabilitet. Nye krav til bankenes vurdering av risiko og kapitalbehov, Basel II, trådte i kraft 1.januar Regelverket inneholder minstekrav til ansvarlig kapital (pilar 1), regler for samlet risiko- og kapitalvurdering (pilar 2- ICAAP) og krav til offentliggjøring av finansiell informasjon (pilar 3). Gjennom Basel II kan banker oppnå lavere kapitalkrav hvis de implementerer mer avanserte risikosystemer. Kredittrisiko er den vesentligste risikoformen i bankene, og større banker har utviklet interne modeller (IRB) for å måle, styre og kontrollere kredittrisikoen. Kredittilsynet skal godkjenne bankenes interne modeller og hittil har 7 av de største bankene i Norge fått tillatelse til å anvende interne risikomodeller (IRB). I rapporten Tilstanden i finansmarkedet 2008 (utgitt ) har Kredittilsynet uttrykt bekymring for at økt risikosensitivitet i Basel II kan bli en kilde til prosyklikalitet dvs at Basel II regelverket kan bidra til å forsterke svingninger i økonomien. Dersom f eks bankenes kapitaldekning svekkes i en nedgangsperiode på grunn av svake resultater, samtidig som minstekravene øker som følge av økt risiko, kan minstekravet til kapital begrense bankenes utlånsmuligheter på en slik måte at nedgangen forsterkes. Baselkomiteen har lagt inn krav både under pilar 1 og 2 som skal dempe prosykliske effekter, f eks krav til stresstesting, fremadskuende vurderinger av kapitalbehov og lange tidsserier for å estimere misligholdssannsynligheter og sikkerhetsverdier (hensynta variasjoner over konjunktursykler). Internrevisjonens rolle er å overvåke bankens samlede risiko- /kapitalstyring og internkontroll på vegne av styret. Internrevisjonen skal også etterprøve om rutiner og retningslinjer etterleves, samt vurdere om bankens modellverk gir et riktig bilde av risiko- og kapitalsituasjonen. Dette er utfordrende oppgaver for internrevisor ikke minst i nedgangstider! For å utdype problemstillinger knyttet til risikomodeller, Basel II, og internrevisjonens rolle i nedgangstider (finanskrise), har jeg fått innspill fra en statistikkekspert (Kjersti Aas, Norsk Regnesentral), fra en stor bank (Tobias Told, konsernrevisjonen DnB NOR) og fra tilsynsmyndighetene (Morten Thorbjørnsen, Kredittilsynet). Fra en statistikers synsvinkel Kjersti Aas er assisterende forskningssjef på Norsk Regnesentral (NR). Hun har bygget opp og leder NRs etterhvert omfattende virksomhet mot finansbransjen. Kjersti har en doktorgrad fra NTNU innen finansiell risikostyring. Hun har spesielt engasjert seg i å fremme bruken av mer realistiske statistiske modeller i finansnæringen, blant annet gjennom kursvirksomhet og DN-kronikker. Intervju med Kjersti Aas, Norsk Regnesentral. Spm 1: Taleb mener i sin bok om sorte svaner at uforutsette, ekstremt sjeldne og negative hendelser (som f eks dagens finanskrise) ikke lar seg modellere i statistiske modeller. Hva er ditt syn på det? Jeg er ikke enig med Taleb i at slike hendelser ikke lar seg modellere. Det er riktig at det kan være vanskelig å forutsi når de kommer. Men at de kommer, og hvor mye man kan tape hvis de kommer, den kan den skeptiske statistikeren fortelle deg! Jeg mener at det ikke er modeller i seg selv som er problemet, men den utstrakte bruken av feil modeller. Jeg er enig med Taleb i at man ikke kommer langt med standard finansteori, som i stor grad er basert på normalfordelingen. Normalfordelingen gir en god representasjon for høyden eller vekten til et utvalg mennesker. Dette fordi det er

13 veldig liten sannsynlighet for å finne mennesker som veier ekstremt mye mer, eller er veldig mye høyere, enn gjennomsnittet. Hvis vi går til finansmarkedene er store avvik mer vanlige, og en må se seg om etter andre sannsynlighetsfordelinger. Det har vist seg at klassen for sannsynlighetsfordelinger som passer best for prisendringer for aksjer og også for andre finansielle tidsserier, er den som kalles generaliserte hyberbolske fordelinger, forkortet til GH-fordelinger. GH-fordelingene har det som kalles tunge haler og gir følgelig mye høyere sannsynlighet for ekstremhendelser i finansmarkedene. Mens normalfordelingen f. eks sier at et daglig fall på over 10 % på Oslo Børs skal skje hver billionte dag, sier GH-fordelingen at et slikt fall skal skje hver 2350 dag, eller hvert 9,4 år. Spm 2: De større bankene i Norge bruker relativt avanserte statistiske risikomodeller når det gjelder beregning av kapitalkrav til kredittrisiko (IRB), markedsrisiko (VaR) og totalrisiko (pilar 2). Kjenner du til modellene, og hvilket inntrykk har du av at modellene fanger opp nedgangsperioder? Ja, jeg kjenner til IRB og VaR-modellene i Basel II. For totalrisikomodellering finnes ikke noe fast rammeverk i Basel II, men jeg vet en del om hva som gjøres i norske banker på området. For å ta IRB-modellen først. Dette er statistisk modell for det totale kredittap en bank kan få i løpet av et år. Det totale kredittapet er i hovedsak bestemt av 3 størrelser for hvert engasjement: sannsynlighet for mislighold, tapsgrad og eksponering, samt korrelasjonen mellom engasjementene (et mål på i hvor stor grad engasjementene svinger i takt). Korrelasjonsstrukturen til engasjementene kan modelleres på ulike måter. IRB-modellen har en såkalt Gaussisk copula. Copula er en struktur som definerer hvordan ulike størrelser samvarierer. Det finnes ulike typer av copulas, hvorav den Gausiske er en. De fleste er nok enige i at denne modellen ikke er perfekt, men det er nok ikke så lett å finne en mye bedre modell heller. Jeg tror det er mye viktigere å fokusere på de såkalte parametrene i IRB-modellen, dvs sannsynlighet for mislighold, tapsgrad og eksponering for hvert engasjement, samt korrelasjonen mellom engasjementene. Samme modell, men med ulike parametere vil nemlig kunne gi helt forskjellige svar! Ta f eks korrelasjonen mellom engasjementene. I IRB antar man at disse jevnt over er forholdsvis lave. Da vil man veldig sjelden kunne få virkelig store kreditttap, fordi engasjementene ikke går i mislighold samtidig. Hvis korrelasjonene derimot er høye, vil det være stor sannsynlighet for mange mislighold samme år og følgelig store kredittap. Å sette korrelasjonen riktig er derfor veldig viktig, men det er dessverre ingen eksakt vitenskap. Her kreves en god blanding av avansert kompetanse innen statistisk analyse, erfaring og ikke minst skjønn. Et annet moment ved IRB-modellen man skal være oppmerksom på, er at den ikke tar hensyn til såkalte sektor- og størrelseskonsentrasjoner. Dette blir bankene bedt om å korrigere for i pilar 2. Det er imidlertid ikke gitt noe metodikk for dette. Beregning av konsentrasjonsrisiko er ikke enkelt, men absolutt ikke noe bankene må ta lett på! For markedsrisiko har ikke Basel II angitt noen spesifikk modell. Her har man kun sagt at bankene skal måle 99 % Value-at-Risk på en 10-dagers horisont og deretter multiplisere Value-at Risk er definert som en kvantil i en sannsynlighetsfordeling. La 99 % 10 dagers Value-at-Risk være T kroner. Da er det 1 % sannsynlighet for at banken taper mer enn T kroner på plasseringene sine i dette tallet med en faktor, som enten er 3 eller enda større hvis kvaliteten på bankens risikostyring er dårlig. Årsaken til denne 3-faktoren er ifølge Basel II selv at de ikke helt stoler på bankens evne til å velge riktig modell (tunghalet fordeling istedenfor normalfordeling) og riktig tidsperiode for parameterestimering (bør inkludere ekstremhendelser i fortiden) samt at man er usikker på om 10 dager er nok til å få lukket alle posisjoner hvis likviditeten i markedet blir veldig lav. Jeg synes dette er en litt merkelig variant. Hvis jeg var i Baselkomiteen, ville jeg kanskje lagt fokus på å fortelle bankene hva som er riktig modell og hvordan parameterne bør bestemmes, istedenfor å resignere og benytte den merkelige gange med 3-faktoren. For totalrisiko har ikke Basel II spesifisert noen bestemt metodikk. Min oppfatning er at de fleste større norske banker først beregner VaR (eller eventuelt bestemmer hele sannsynlighetsfordelingen) for hver risikotype, og deretter knytter disse sammen med en korrelasjonsmatrise eller copula. Igjen får man et spørsmål om hvilke parametre en skal benytte. Dette gjelder særlig korrelasjonene mellom kreditt-, markeds- og operasjonell risiko. Jo lavere disse korrelasjonene er, jo høyere diversifiseringsgevinster i form av frigjort kapital får banken. Her har man lite historikk å basere seg på, slik at skjønn blir veldig viktig. Tilsynsmyndighetene har generelt vært veldig skeptiske til at det er diversifikasjonseffekter i det hele tatt, mens mange banker ser ut til å være av den oppfatning at smellene på kreditt- og markedssiden sjelden kommer samme år, og at det ikke er noe grunn til å anta at det er en veldig sterk samvariasjon mellom operasjonelle tap og tap innenfor de to andre områdene. Spm 3: Hvilke revisjonsfokus mener du internrevisjonen bør ha på bankens risikomodeller og internkontroll i nedgangsperioder? Jeg mener vel at fokus bør være akkurat det samme i oppgangssom i nedgangstider, for det er noe vi har lært av denne krisen er det at ting kan svinge fort! Jeg mener at internrevisorene bør skjønne bankens risikomodeller så godt at man har forutsetning til å stille de riktige spørsmålene (og selvsagt også forstå svarene): Måler modellene det de skal måle? Tar VaR-modellene hensyn til ekstremhendelser? Har man tatt høyde for at korrelasjoner øker i dårlige tider? Er misligholdssannsynlighetene riktig kalibrert? Revurderer man parameterestimater ofte nok? Bankenes statistiske risikomodeller kan være svært kompliserte. Internrevisoren bør derfor også til enhver tid vurdere om hans egen kompetanse i statistikk er tilstrekkelig nok til å kunne avgjøre om bankens modell gjør det den skal. Hvis han finner ut at den ikke er tilstrekkelig, bør han hyre inn ekstra statistikkompetanse. Jeg vet i hvert fall om ett miljø som gjerne tar på seg oppgaven! intern 13

14 Fra DnB NORs synsvinkel: v/tobias Told, konsernrevisjonen Tobias Told er seniorrevisor i Konsernrevisjonen i DnB NOR med fagansvar for risikomodeller. Han jobber med Basel 2 og da spesielt med kredittrisikomodeller og Pilar 2.Tobias er Cand. Scient. i statistikk, medlem i Den norske Aktuarforeningen og har tidligere jobbet i Statens Pensjonskasse. Risikomodeller, nedgangstider og internrevisjonen Virkningen av den internasjonale finanskrisen på norske banker har i den siste tiden endret karakter. Tidligere var det tilgang og pris på likviditet som skapte utfordringer for banken. Etter at finanskrisen har slått inn i realøkonomien er økt oppmerksomhet rettet mot bankenes soliditet. Økt mislighold spesielt i foretakssegmentet vil føre til økte nedskrivninger. Markedets krav til kapitaldekning ser samtidig ut til å ha økt og flere nordiske banker har utvidet sin kapitalbase. Finanskrisen kan være en prøvesten for det nye kapitaldekningsregelverket Basel 2 som trådte i kraft 1. januar Basel 2 inneholder bl.a. minstekrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) og regler om samlet kapital- og risikovurdering (Pilar 2). Under Pilar 1 kan bankene velge om de vil benytte standardmetode i beregning av kapitalkrav eller egne interne modeller (IRB 1 ) etter godkjennelse fra tilsynsmyndigheten. DnB NOR har fått tillatelse til å anvende grunnleggende IRB metode i beregning av kapitalkrav for kredittrisiko for store deler av sin portefølje. Dette innebærer at DnB NOR benytter egne PD modeller til å estimere sannsynlighet for mislighold for en gitt kunde, mens man anvender sjablongverdier for beregning av de andre risikoparametrene LGD og EAD. Den vesentligste risikoformen i DnB NOR er kredittrisiko og foreløpig har konsernet kun søkt om tillatelse til å benytte avanserte metoder (IRBA) knyttet til denne risikoformen. Når kredittrisikomodeller utvikles er det to overordnete hensyn å ta: modellens rangeringsevne (i kapitalkravs-forskriften klassifisering, klarer modellen å skille de gode kundene fra de dårlige) og modellens kalibreringsnivå (i kapitalkravsforskriften kvantifisering, nivåfastsettelse). Det er modellens kalibreringsnivå som bestemmer kapitalbehov. DnB NORs PD-modeller er kalibrert mot et langsiktig snitt over en full konjunktursyklus (through the cycle). En slik syklus antas ofte å vare mellom 15 og 20 år. LGD-modellene skal kalibreres slik at de estimerer tapsgrader i en nedgangstid. Gjennom konservativ nok kalibrering fanges nedgangstidene således allerede opp til en viss grad, da beregnet kapitalbehov vil bli større enn konjunkturmessige forhold skulle tilsi når man er på vei inn i en slik nedgangstid. Det er imidlertid problemstillinger knyttet til fastsettelse av kalibreringsnivåene. En full konjunktursyklus må inneholde en nedgangstid, og siste større nedgangstid i Norge var i begynnelsen av 1990-tallet. Det er ofte vanskelig å få gode grunnlagsdata til å beregne kalibreringsnivå til PD og LGD-modeller. Det må foretas en del skjønnsmessige vurderinger og det er opp til Kredittilsynet å godkjenne et kalibreringsnivå en institusjon kommer fram til. Når en institusjon søker om tillatelse til å benytte IRB-metode skal det som regel vedlegges en rapport fra internrevisor som støtter søknaden. Det betyr at internrevisor eksplisitt må vurdere modellenes kalibreringsnivå og dermed implisitt institusjonens kapitalbehov. Internrevisor må således ha en klar formening om misligholdsfrekvens (som skal estimeres gjennom PD) og tapsgrad (som skal estimeres gjennom LGD) både i et langsiktig perspektiv og i en nedgangstid. Risikoparametere i Basel 2 PD Probability of Default estimerer misligholdsfrekvens a) Point in time b) Through the cycle LGD EAD Loss Given Default stimerer tapsgrad Exposure At Default estimerer eksponering ved misligholdstidspunktet m engasjementets løpetid, inngår i MA, løpetidstillegget S engasjementsstørrelse se også /www.bis.org/bcbs/irbriskweight.pdf Modellutvikling er spesielt krevende for porteføljer der man har få store kunder og nesten ingen historiske mislighold. Det vil ikke være mulig å benytte statistiske modeller, og kalibreringen vil måtte basere seg på et til dels tynt grunnlag. Hvert enkelt datapunkt (kunde, mislighold, tapsgrad) kan ha betydning for kalibreringsnivået og det kan være skjønnsmessige vurderinger som ligger til grunn for å inkludere eller ekskludere en kunde eller et mislighold i datagrunnlaget. 1 Internal Ratiing Based 14 intern

15 Gjennom den årlige valideringen av IRB-systemet skal det verifiseres at modellene fortsatt klarer å skille gode fra dårlige kunder og at modellen er kalibrert iht. de misligholdsfrekvensene og tapsgradene man observerer i de ulike porteføljene. Det sistnevnte er en spesiell utfordring når man har throughthe-cycle modeller, da man må ha en formening om hvor man er i en konjunktursyklus uten å ha et godt objektivt mål tilgjengelig. En sentral problemstilling med Basel 2 regelverket er at risikojustert beregningsgrunnlag er syklisk, dvs. at risikovektet beregningsgrunnlag øker i en nedgangskonjunktur. Kredittrisikomodeller er altså ikke konjunkturnøytrale. Dette er uheldig, da kapitalkravet til en finansinstitusjon øker akkurat når institusjonen er mest sårbar. Syklikalitet er omtalt i andre artikler i denne utgaven av Internrevisoren. Jeg nøyer meg derfor med å vise til disse artiklene og påpeke at internrevisoren bør være kjent med syklikaliteten i institusjonens kredittrisikomodeller. En annen problemstilling man møter i inngangen til en nedgangstid er at kredittrisikomodeller for foretakssegmentet vanligvis tar utgangspunkt i regnskapsinformasjon. Dette innebærer at man i beregning av risikojustert kapital for kredittrisiko benytter ofte til dels relativt gammel regnskapsinformasjon, dvs. man har et tidsetterslep i modellen. Videre kan det være et tidsetterslep knyttet til manglende ajourhold av risikoklassifikasjonen. Man ønsker å være framoverskuende mens grunnlagsdata er historisk. Sistnevnte skaper også utfordringer for beregning av risikojustert kapital knyttet til operasjonell risiko. Dersom større hendelser som medfører operasjonelle tap skjer, vil en institusjon igangsette tiltak for å sikre at disse hendelsene ikke gjentar seg. Dersom man finner at tiltakene er hensiktsmessige og at internkontrollen virker som forutsatt 2, kan det bli uheldig å bruke disse hendelsene i en estimering av framtidige operasjonelle tap. Kapitalkravsforskriften legger til grunn at institusjoner som benytter interne modeller (IRB, AMA, VaR og IMM) 3 skal benytte alle elementer i institusjonens tilhørende system til overvåking, risikokontroll og kapitalallokering knyttet til virksomheten. DnB NOR måler risiko gjennom beregning av risikojustert kapital, som er et uttrykk for beregnet kapitalbehov i forhold til den tapsrisikoen som ulike forretningsaktiviteter medfører. Risikojustert kapital gjør det mulig å sammenligne risiko på tvers av risikoformer og forretningsområder og beregnes for hovedkategorier av risiko og for alle forretningsområder i konsernet. DnB NOR har i samarbeid med Norsk Regnesentral utviklet en modell som aggregerer alle relevante risikoformer og beregner risikojustert kapital for det samlete konsernet. Denne kapitalen allokeres så til forretningsområdene og benyttes i lønnsomhetsmålinger. Risikokategorier For risikostyringsformål skiller DnB NOR mellom følgende risikokategorier: Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at konsernets motparter eller kunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor DnB NOR. Markedsrisiko oppstår som følge av bankens usikrede transaksjoner og eksponering i valuta-, rente-, råvare og egenkapitalmarkedene. Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser. For DnB NOR-konsernet betraktes risiko i Vital Forsikring ASA ut fra et eierperspektiv og måles som eierrisiko for Vital. Risiko i livsforsikringsselskap består av finansiell risiko og forsikringsrisiko, i tillegg til operasjonell risiko og forretningsrisiko. Finansiell risiko består av kreditt- og markedsrisiko, og er risikoen for at finansavkastningen ikke vil være tilstrekkelig til å dekke forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene. Forsikringsrisikoen er relatert til endringer i fremtidige utbetalinger på grunn av endringer i forventet levealder og uførhet. Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil ved prosesser og systemer, feil begått av ansatte eller eksterne hendelser. Forretningsrisiko er risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Omdømmerisiko inngår i forretningsrisiko. I aggregeringen av risiko anvendes en avhengighetsstruktur der man spesifiserer korrelasjoner mellom ulike risikoformer og underliggende aktivaklasser. Da korrelasjonene generelt er antatt å være lavere enn 1, vil det oppstå til dels betydelige diversifikasjonseffekter. I utgangspunkt skal korrelasjonene være satt konservativt, dvs. de skal gjelde i en nedgangstid der man forventer at korrelasjoner mellom risikoformer øker. Høyere korrelasjoner medfører lavere diversifiseringseffekt og dermed høyere beregnet risikojustert kapital. Når vi nå møter en slik nedgangstid er det naturlig å foreta en vurdering om korrelasjonene faktisk er konservativt nok satt. De underliggende statistiske modellene kan være til dels svært følsomme overfor lengden på tidsseriene som er benyttet i estimering av sentrale parametere. Det krever at det fortløpende vurderes hvor lang dataserien skal være og om den siste, mer volatile tiden skal tillegges mer vekt. 2 Se Kredittilsynets rundskriv 3/2009, Veiledning til forskrift om risikostyring og internkontrol. 3 Advanced Measurement Approaches (for operasjonell risiko), Value at Risk og Internal Model Method (begge for markedsrisiko). Det observeres i nåværende nedgangskonjunktur at enkelte segmenter er mer utsatt, og at kredittrisikoen kan synes å være mer konsentrert i disse sektorene. DnB NORs interne modell for risikomåling tar hensyn til denne konsentrasjonsrisikoen. En egen enhet har i tillegg som oppgave å gjennomføre analyintern 15

16 ser og stresstester av områder der man observerer risikokonsentrasjoner. For internrevisoren er det i denne sammenhengen naturlig å benytte seg av erfaringer fra kredittrevisjonen ellers til å gjøre seg opp en mening om i hvilke segmenter man kan forvente seg en forverring av porteføljen og verifisere at den interne modellen fanger opp dette på en tilfredsstillende måte. Konsentrasjonsrisiko i den daglige driften styres ellers gjennom rammer og strategier for ulike næringssegmenter. Det rapporteres kvartalsvis til styret hvorvidt rammene og strategien er overholdt. Til grunn for kredittrisikomodellene ligger definisjonen av hva som konstituerer et mislighold og der er ulike misligholdsdefinisjoner i Basel 2 og i IFRS. Det er sentralt at internrevisoren vet hvilken misligholdsdefinisjon som lå til grunn da modellen ble utviklet og kalibrert. En eventuell endring av misligholdsdefinisjonen ift. den opprinnelige vil kunne medføre potensiell store utfordringer ved valideringstidspunktet, spesielt i en nedgangstid med økt mislighold. I en hverdag der til dels sofistikerte modeller spiller en større og større rolle må internrevisoren forsøke å oppnå en helhetlig forståelse av virksomheten. Modellenes oppgave er å gjenspeile virkeligheten på en overordnet måte. Risikoen skal kvantifiseres, men man må ikke blind stole på modellenes resultater. Internrevisor bør ta stilling til følgende grunnleggende spørsmål, i) er all vesentlig risiko hensyntatt i modellene, ii) er denne risikoen tilfredsstillende modellert, og iii) er krav til integritet og ajourhold av input tilfredsstilt. Dersom det identifiseres områder som ikke fanges opp av modellene, må internrevisoren forsikre seg at disse dekkes på andre måter. Et eksempel kan være tidlig identifisering av utsatte engasjementer. Det er essensielt å følge med på utviklingen av målt risiko. Man bør undersøke årsaken dersom risikojustert kapital ikke øker når man er av den oppfatningen at underliggende risiko har økt. Minst like viktig som modeller er strukturene rundt modellparken. Når det gjelder IRB systemet har en uavhengig valideringsenhet en særdeles viktig rolle i å følge opp de godkjente modellene. Enheten må være uavhengig av enheten som utviklet modellene og bør foreta sine egne datauttrekk fra systemene når den skal verifisere modellene. Internrevisor bør spørre seg om det finnes insentivstrukturer i virksomheten som gjør at medarbeidere eller forretningsenheter tar en risiko som ikke fanges opp av modellene fullt ut. Et eksempel av en slik insentivstruktur kan være bonusordninger knyttet til oppnådd avkastning ift. VaR. 4 Nedgangstiden vi gjennomgår nå vil kunne danne en naturlig stresstest for risikomodellene og alle vesentlige parametere for risikomåling og aggregering. For internrevisoren vil det være en viktig oppgave å verifisere at forutsetningene i modellen er minst like konservative som konjunkturvirkningene. Det vil således være en god mulighet å bli kjent med risikomodellene og deres egenskaper. Fra Kredittilsynets synsvinkel Intervju med Morten Thorbjørnsen Spm 1: Kredittilsynet har i løpet av 2008 gått gjennom samtlige bankers risiko- og kapitalvurdering (pilar 2- ICAAP). Hva er tilsynets viktigste tilbakemeldinger i lys av nedgangstidene? Det viktigste budskapet er nok de punktene som er gjengitt i vår rapport Tilstanden i finansmarkedet 2008 (side 74-75). Omtrent halvparten av de større norske bankene har fått signal om at de bør vurdere tiltak for å øke det faktiske kapitalnivået. Kredittilsynets begrunnelser til bankene var særlig knyttet til disse forhold: - Svakheter i stresstester og beregninger av sikkerhetsbuffere for å ivareta kravet om at ICAAP skal være fremadskuende og sikre at banken har tilstrekkelig kapital til å stå imot en kraftig konjunkturnedgang. - Erfaringene fra den pågående internasjonale finanskrisen, der banker internasjonalt er i ferd med å øke sin kjernekapitaldekning. - For lave vurderinger av konsentrasjonsrisikoer og tilhørende kapitalbehov. - Usikkerhet knyttet til modellberegninger, herunder gevinster som følge av diversifisering mellom ulike risikoer, samt valg av for lave konfidensnivåer. - Behov for å sikre tilgang til langsiktig funding under vanskelige markedsforhold. Spm 2: Kredittilsynet uttrykker i rapporten bekymring for at den økte risikosensitiviteten i Basel II kan bli en kilde til prosyklikalitet. Hva har tilsynet gjort for å hensynta prosyklikaliteten? Kredittilsynet har hatt fokus på effektene av prosyklikalitet både under pilar 1 gjennom krav vi har stilt til IRB-modeller, og under pilar 2 gjennom krav til stresstesting mv. Tilsynet har lagt vekt på datagrunnlaget for modellene, og har stilt krav om betydelige sikkerhetsmarginer eller andre justeringer i kalibreringen av modeller som bygger på relativt kortsiktige tidsserier med lite innslag av økonomiske nedgangstider. Det er videre stilt krav om at bankkriseårene skulle inngå ved kalibrering. Dette kravet medførte generelt at alle bankene som søkte om godkjenning av IRB-modeller, måtte kalibrere opp kapitalkravet noe i forhold til det nivået som var tatt i bruk internt i bankene. Under pilar 2 i forbindelse med ICAAP-prosessen skal bankene gi informasjon om metoder og resultater av stresstester og scenarioberegninger. Stresstestene bør være konservative, og også reflektere svakheter ved selve metodikken. Beregning for stresstester skal gjøres for å anslå effekten på kapitalberegningen av et alvorlig økonomisk tilbakeslag. Et ekstraordinært, men sannsynlig scenario skal legges til grunn. Kredittilsynet har presisert at institusjonene bør se på virkningene av tilbakeslaget i minst 3 år. Det bør gjøres fremskrivninger av bankens finansielle situasjon med denne tidshorisonten. I Norge har det vært kommunisert klare krav til at bankene gjennom pilar 2 skal sikre tilstrekkelige kapitalbuffere utover intern

17 minstekravene for å motstå variasjoner i minimumskravet. Bankenes praktisering av dette følges opp i ICAAPgjennomgangen og i det løpende tilsynet. For øvrig arbeides det innenfor en rekke internasjonale organisasjoner med å kartlegge prosyklikalitet og vurdere tiltak for å begrense slike effekter. Det vurderes tiltak innenfor eksisterende regelverk, enten gjennom endringer i pilar 1 eller pilar 2. Spm 3: Hvilke revisjonsfokus mener du internrevisjonen bør ha på bankens risikomodeller og internkontroll i nedgangstider? Kredittilsynet er generelt tilbakeholdne med å gi konkrete anvisninger om hva internrevisjonen bør gjøre og fokusere på. Generelt er vi opptatt av at styret og internrevisjonen selv har en risikobasert tilnærming og prioritering av revisjonsarbeidet. Det er derfor viktig for oss også i forhold til risikomodeller, ICAAP-prosess og internkontroll å forvisse oss om at styret og internrevisjonen som dets forlengede arm, har en god forståelse og oppfølging av bankens prosesser for vurdering og styring av risiko. Vi vil nok derfor i enda større grad enn før se etter indikasjoner på slik tilnærming også i internrevisjonens arbeid. FORENINGSNYTT: Nytt fra Nye Dipl.I.R. Nye CIA Ny CFSA Ny CCSA Kvalvik Kent Nguyen Trang Pedersen Jarl Martin Rune Johannessen Mahesan Raveendranathan Veiseth Frode Grønvold Frode Ahmad Mazhar Bashir Veiseth Frode Kvalvik Kent Hjelle Nils Brataas Ellen Internasjonale IIA konferanser ACIIA Conference 2009, Kuala Lumpur, Malaysia, oktober ECIIA Conference 2009, Roma, Italia, oktober NIRFs internrevisjonskonferanse, Stavanger, 30. mai 1. juni 2010 IIAs internasjonale konferanse, Atlanta, USA 2010, juni 2010 intern 17

18 Banker bør gi større innsikt i sin risiko og soliditet Ernst & Young har gjennomført en studie av hvordan fem norske og i alt 12 nordiske banker rapporterte om risiko, risikostyring og kapitalsituasjonen i 2008 etter Basel II Pilar 3 reglene. Hovedkonklusjonen er at bankene bør dele mer informasjon med markedet. Dag Bjørneset er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Han har vært Executive Director i Ernst & Youngs rådgivningsvirksomhet i Oslo fra 2007 og redaktør av Ernst & Young s nyhetsbrev for bank og finansbransjen. I Ernst & Young har han vært rådgiver og internrevisor for en rekke finansinstitusjoner i forbindelse med prosesser for vurdering av samlet risiko og kapitalbehov. Han har også arbeidet med internrevisjon av IRB systemer og rådgivning om Pilar 3 rapportering. Fra arbeidet Dag som seniorrådgiver i Kredittilsynet med vurdering av bankers risikostyring, ICAAP og IRB-søknader. Dag har tidligere bred erfaring fra bankbransjen med 20 års ledererfaring. Tilsvarende synspunkter ble utdypet i en rapport fra Kredittilsynet 19. mars iår. Pareto omtalte også nylig de nordiske finansinstitusjonenes kapitalisering som en black box, og sammenligner derfor soliditeten ved Basel 0 metoden uten risikovekting av balansepostene. Finanskrisen har aktualisert behovet for mer åpenhet i finansinstitusjonenes offentlige rapportering om risiko og soliditet. Kreditorer og aksjonærer har en sterk interesse i å overvåke soliditeten til finansinstitusjonene. Institusjonenes informasjon etter de såkalte Pilar 3-reglene i Basel II skal sørge for at interessentene får tilstrekkelig informasjon til å få innsikt og kunne utøve markedsdisiplin. I 2009 skal alle banker, finansieringsselskaper, verdipapirselskaper og forvaltningsselskaper offentliggjøre informasjon om risikoer, risikostyring og kapitalsituasjonen. Kravene fra nasjonale tilsynsmyndigheter er basert på EU direktiv 2006/48/EC, og er både omfattende og til dels uklare. I Norge fremgår kravene av Kapitalkravsforskriften kap 45 og Kredittilsynets rundskriv 27/2007. Ernst & Young gjennomførte sist høst en studie av rapporteringen fra de tolv bankene som måtte rapportere allerede i Fem norske banker, fem svenske banker og to danske banker er vurdert. Hovedkilden for studien har vært bankenes Pilar 3-rapporter som er tilgjengelig på deres nettsider. Hovedkonklusjonene fra studien er at institusjonene oppfyller minstekravene, men bør dele mer informasjon med markedet for å nå målene om transparens og markedsdisiplin. Det er i dag stor usikkerhet i markedet knyttet til bankenes risiko og soliditet. Hvis bankene får bedre tillit hos sine långivere, aksjonærer og grunnfondsbeviseiere, kan de kanskje oppnå bedre prising av både innlån og aksjer eller grunnfondsbevis. Det er de 2 største finansinstitusjonene i Norden som har rapportert best. Generelt er det slik at de fleste kvantitative krav er tilfredsstillende dekket i rapporteringen, men det bør gis mer kvalitativ informasjon som nå anses som intern. Informasjonen om risikostyring og interne kapitalbehovsvurderinger (ICAAP) er for generell. Kravene til informasjon om kredittrisiko er også bare delvis oppfylt da det gis for lite innsikt i risikomodellenes egenskaper. Veien videre Formålet med vår studie er å bistå finansinstitusjonene med å utvikle deres Pilar 3- rapportering. Etter vår vurdering er det viktig å få en diskusjon mellom markedsaktørene for å utvikle en god markedsstandard på rapporteringen. Basert på utviklingen vi har sett med Pilar 1 og Pilar 2, forventer vi en vesentlig forbedring i Pilar 3 rapporteringen i En slik videreutvikling anser vi som viktig for bankene. Institusjonene må være villig til å utvide grensene for hva som anses som intern informasjon dersom målene om markedsdisiplin skal nås. Det er etter vår vurdering meget viktig at likviditetsrisiko også dekkes godt av rapporteringen, noe som er eksplisitt behandlet i regelverket. I motsatt fall er det en mangel som svekker verdien av den finansielle rapporteringen vesentlig. Det gis riktignok også informasjon om likviditetsrisiko og andre risikoer gjennom regnskapsrapporteringen, men Pilar 3 rapportene får størst verdi for leserne hvis informasjonen er sammenhengende og komplett slik at en slipper å slå opp i regnskapsrapporteringen parallelt. Det er meningen at investorene skal få regnskaps- og risikoinformasjonen samtidig. Kredittilsynet har uttalt at pilar 3 rapporten skal foreligge samtidig med årsregnskap og kvartalsregnskap 1. Vi vet bankene har hatt utfordringer med å oppfylle denne fristen. De fleste har hatt behov for å avlegge årsrapport og gjennomføre ICAAP før de kunne ta fatt på Pilar 3 rapporten. Det er krav om å utarbeide retningslinjer for Pilar 3-informasjon. Vi anbefaler at 1 Rundskriv 27/2007 pkt. 4.2: Etter Kredittilsynets oppfatning bør informasjonen offentliggjøres så snart som mulig og senest i forbindelse med fremleggelsen av delårsrapporten eller årsrapporten. 18 intern

19 Kredittilsynet mener at det må gis informasjon om forutsetningene for stresstestene, og om endringer i risikobildet for hver risiko siste år Hensiktsmessigheten av rapportene er redusert av at de ikke er lagt så langt opp mot grensen til konkurransesensitiv informasjon som mulig for å oppnå intensjonen med pilar 3 rapporteringen Det må gis mer informasjon knyttet til Pilar 1 kravene, for eksempel om risikokategorier, engasjementskategorier og sikkerheter. den øverste ledelsen og styret engasjerer seg i å avklare de prinsipielle spørsmålene gjennom retningslinjene. Ett hovedspørsmål er hvor åpen skal banken velge å være der hvor kravene i regelverket er uklare. Regelverket er likt for alle finansinstitusjoner, og vi har ikke sett noe om at proporsjonalitetsprinsippet gjelder for Pilar 3 slik som for Pilar 2. Bankene er imidlertid ulike når det gjelder ressurser, kompleksitet og behov for investorinformasjon, og dette må det tas hensyn til. 27/2007 er uklar på noen punkt, og varsler at det vil bli vurdert å komme med et ajourført rundskriv som gir utfyllende og presiserende informasjon om forståelse av forskriftens krav. Noen av de områdene som fremheves er at Bankene bør opplyse noe mer om Pilar 2 prosessen og styring og kontroll av risiko Bare en bank har opplyst kapitalmålet. Kredittilsynet mener at kapitalmålet bør opplyses, sammenlignet med faktisk kapital og beregnet kapitalkrav etter pilar 1 reglene. Kredittilsynet sier at det kan bli aktuelt å føre tilsyn med retningslinjer for Pilar 3 prosessen. Retningslinjene bør fastsettes av styret, og avklare hvor åpen banken skal være. Reguleringsmyndighetene i Europa har vært opptatt av at markedets krav skal være med på å utvikle standarden for rapportering. Kredittilsynet viser til Ernst & Youngs rapport og synes det er positivt at institusjonene har fått en slik tilbakemelding. Kredittilsynet med ny veiledning i 2009 Kredittilsynet har publisert en evaluering datert av de 6 norske IRB bankenes Pilar 3 rapportering i Kredittilsynet har undersøkt og rapportert konkret hvorvidt bankene har etterlevd de enkelte bestemmelsene i Kapitalkravsforskriften Del IX. Etter Kredittilsynets mening er rapportene et godt utgangspunkt, men det er en rekke forhold som ikke er etterlevd av alle banker. Det er redegjort konkret for dette i rapporten. Kredittilsynets gjennomgang er mer detaljert i henhold til forskriftens bestemmelser enn rapporten fra Ernst & Youngs studie, og er derfor et meget nyttig materiale for den som skal utarbeide rapport eller revidere den. Kredittilsynet har erfart at både Kapitalkravsforskriften del IX og Rundskriv intern 19

20 Basel 0 Pilar 3 rapportene i Norden har vært studert av analytikere og investorer. De har funnet det vanskelig å forstå forutsetningene i bankenes fremstilling av risiko, metoder og kapitalbehov, og er derfor i villrede om bankenes risikojusterte soliditet. Soliditeten sammenlignes derfor ofte uten å bruke Basel II metoden. Flere bruker rett og slett bokført egenkapital i forhold til en balanse som ikke er risikovektet, og dette har noe humoristisk blitt omtalt som Basel 0. Pareto har vært opptatt av dette i et par rapporter, og en rapport fra 16. april er kalt Nordic Banks - Garbage in, Basel out. Analytikerne mener kapitalisering for tiden er en black box med både Basel I, Basel II og overgangsregler svevende i luften. Her er sammenligninger av nøkkeltall mellom de 6 største nordiske bankene, og en interessant drøfting av ulike aspekt ved måling av soliditeten. Det vises hvordan institusjonene har kommet til helt ulike kapitalkrav for kredittrisiko etter Pilar 1, med DnBNOR som kanskje den mest konservative av de store nordiske finansinstitusjonene når det gjelder å risikovekte balansen. Danske Bank fremstår som en velkapitalisert bank under Basel II med 7,8 % kjernekapitaldekning, men har bare 2,1 % egenkapital i forhold til samlede aktiva. DnBNORs tilsvarende tall er 9,3 % og 3,9 %. Avslutning Internasjonalt snakkes det nå om nye regler som skal begrense risikovektingen og mulighetene til å geare balansen i finansinstitusjonene. De mest kritiske kommentarene til Basel II knytter seg til Pilar 1. Dette endrer nok ikke behovet for Pilar 2 og Pilar 3, og vi tror den diskusjon vi allerede har hatt i Norden vil påvirke markedspraksisen i positiv retning slik at innsikten blir bedre og behovet for Basel 0 vil minke. Kredittilsynets rapport, samt varselet om utfyllende regler og evt tilsyn med retningslinjer for Pilar 3, tyder på at finansinstitusjonenes Pilar 3 rapportering også bør følges opp av internrevisor. Kilder Ernst & Youngs Nordic Pillar 3 Study: Kapitalkravsforskriften (se kap om Pilar 3): Kredittilsynets rundskriv til banker mv om Pilar 3 (27/2007): Kredittilsynets Pilar 3 informasjon til banker mv. i intern

Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Institute of Internal Auditors Norway (IIA Norway)

Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Institute of Internal Auditors Norway (IIA Norway) Felles medlemsmøte NFKR og NIRF, 19. mai 2011 Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Institute of Internal Auditors Norway (IIA Norway) Generalsekretær Ellen Brataas, CIA, CISA Formål og visjon Formål

Detaljer

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Audit & Advisory 18. september 2012 Agenda 1. Innledning 2. Formålet med revisjonsutvalg og utvalgets

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Innledning: Statoil Kapitalforvaltning ASA har siden år 2000 hatt konsesjon fra Finanstilsynet til å drive verdipapirforetak.

Detaljer

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF.

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF. Vedtekter i NIRF VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 19. juni 2012) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING,

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

NOMINASJONSKOMITÉENS INNSTILLING TILLITSVALGTE I NIRF 2012-2013

NOMINASJONSKOMITÉENS INNSTILLING TILLITSVALGTE I NIRF 2012-2013 NOMINASJONSKOMITÉENS INNSTILLING TILLITSVALGTE I NIRF 2012-2013 Nominasjonskomiteen for 2012-2013 har bestått av: Solbjørg Lie, leder, NAV Reidar Døli, Oslo Børs Teis Stokka, Skattedirektoratet Richard

Detaljer

VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015

VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015 VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015 VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 9. juni 2015) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE

Detaljer

Styring og intern kontroll.

Styring og intern kontroll. Styring og intern kontroll. 8. november 2007 Eli Skrøvset Leiv L. Nergaard Margrete Guthus May-Kirsti Enger Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Foreslåtte lovendringer om pliktig revisjonsutvalg

Detaljer

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter.

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter. Finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Hensikten med kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon er å bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere Markedskrafts risiko, styring

Detaljer

Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll

Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll Jørgen Bock Kvalitetskomitemedlem NIRF Nestleder styret Statsautorisert revisor Krav til ekstern kvalitetskontroll Iht internrevisjonens standarder skal det gjennomføres

Detaljer

God internkontroll i en mindre bank, er det mulig? Problemstillinger og mulige løsninger

God internkontroll i en mindre bank, er det mulig? Problemstillinger og mulige løsninger God internkontroll i en mindre bank, er det mulig? Problemstillinger og mulige løsninger Agenda 1.Internkontroll 2.Roller / organisering 3.Risikoanalysen 4.Kultur 5.Utkontraktering og kjøp av tjenester

Detaljer

Retningslinjer for stresstesting og retningslinjer for konsentrasjonsrisiko

Retningslinjer for stresstesting og retningslinjer for konsentrasjonsrisiko Rundskriv Retningslinjer for stresstesting og retningslinjer for konsentrasjonsrisiko RUNDSKRIV: 18/2010 DATO: 01.11.2010 MOTTAKERE: Sparebanker Forretningsbanker Holdingselskaper Finansieringsforetak

Detaljer

NOMINASJONSKOMITÉENS INNSTILLING TILLITSVALGTE I NIRF 2013-2014

NOMINASJONSKOMITÉENS INNSTILLING TILLITSVALGTE I NIRF 2013-2014 NOMINASJONSKOMITÉENS INNSTILLING TILLITSVALGTE I NIRF 2013-2014 Nominasjonskomiteen for 2013-2014 har bestått av: Petra Liset, leder, PwC Teis Stokka, Skattedirektoratet Richard Nylén, ICA Thor Ivar Waarum,

Detaljer

IKT-revisjon som del av internrevisjonen

IKT-revisjon som del av internrevisjonen IKT-revisjon som del av internrevisjonen 26. oktober 2010 Kent M. E. Kvalvik, kent.kvalvik@bdo.no INNHOLD Litt bakgrunnsinformasjon Personalia 3 NIRFs nettverksgruppe for IT-revisjon 4 Hvorfor? Informasjonsteknologi

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Høstkonferansen 2010 Bergen, 21. september Sonja Lill Flø Myklebust Definisjon av risikostyring Disposisjon Sentrale forhold ved risikostyring

Detaljer

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll Jonas Gaudernack, juni 2009 *connectedthinking P w C Begrepsavklaringer Risikostyring vs risikovurdering Internkontroll vs kontrolltiltak Risiko Tiltak?

Detaljer

Oppgaver og organisering av compliance-funksjonen Foredrag ved Norges Interne Revisorers Forening - Nettverksgruppen Finanssektoren

Oppgaver og organisering av compliance-funksjonen Foredrag ved Norges Interne Revisorers Forening - Nettverksgruppen Finanssektoren Oppgaver og organisering av compliance-funksjonen Foredrag ved Norges Interne Revisorers Forening - Nettverksgruppen Finanssektoren Frede Aas Rognlien Head of Legal and Compliance SEB Enskilda AS 1 MiFID

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

www.pwc.no Sykehuset Telemark HF Revisjonsplan 2012 og oppsummering interim November 2012

www.pwc.no Sykehuset Telemark HF Revisjonsplan 2012 og oppsummering interim November 2012 www.pwc.no Revisjonsplan 2012 og oppsummering interim Agenda Revisjonens målsetning og innhold Overordnet forretningsanalyse - punkter til diskusjon Risikovurdering og revisjonsplan Kommunikasjonsplan

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 106/15 28.10.2015 Dato: 16.10.2015 Arkivsaksnr: 2011/12877 Internrevisjon, revisjonsplan for 2015/2016 Bakgrunn Universitetsstyret vedtok

Detaljer

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2011

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2011 PILAR 3 Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS Og Gjensidige Investeringsrådgivning AS Oppdatert pr. 31.12.2011 1. Innledning Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS er et heleid datterselskap av Gjensidige

Detaljer

Prinsipper Internrevisorer forventes å anvende og opprettholde følgende prinsipper:

Prinsipper Internrevisorer forventes å anvende og opprettholde følgende prinsipper: ETISKE REGLER Introduksjon Formålet med IIAs etiske regler er å fremme en etisk kultur i internrevisjonsprofesjonen. Internrevisjon er en uavhengig, objektiv bekreftelses- og rådgivningsfunksjon som har

Detaljer

TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING

TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING Finanstilsynet gjennomførte i perioden fra 16. september til 25. november 2010 et tematilsyn om kapitaldekningsrapportering i et utvalg banker.

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III Jæren Sparebank Basel II PILAR III 30.06.2015 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU US 42/2015 Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan E. Aldal, Hans Chr Sundby, Siri

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere: ICAAP samlet kapitalbehov

Verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere: ICAAP samlet kapitalbehov Finanstilsynets rundskriv 9/2015 Vedlegg 1D Verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere: ICAAP samlet kapitalbehov Skjemaet fylles ut av: 1) verdipapirforetak, forvaltningsselskaper med

Detaljer

KLPs utfordringer ifm internkontroll og hvordan disse er håndtert Runar Dybvik, leder for internrevisjonen i KLP

KLPs utfordringer ifm internkontroll og hvordan disse er håndtert Runar Dybvik, leder for internrevisjonen i KLP NIRFs nettverk for statlig sektor, 22. august 2013 KLPs utfordringer ifm internkontroll og hvordan disse er håndtert Runar Dybvik, leder for internrevisjonen i KLP Agenda Risikostyring og internkontroll

Detaljer

5. desember 2011 05.12.2011. Vanlige problemer og utfordringer i møtet med helhetlig risikostyring. Agenda

5. desember 2011 05.12.2011. Vanlige problemer og utfordringer i møtet med helhetlig risikostyring. Agenda www.pwc.no Vanlige problemer og utfordringer i møtet med helhetlig risikostyring 5. desember 2011 Agenda 1. Hva er god risikostyring 2. Vanlige utfordringer 3. Trender 2 1 Erfaring med implementering av

Detaljer

Forbedret risikostyring og kontroll SAS Forum Norge 2011. Tobias Told Risikostyring, Storebrand Bank 25.05.2011

Forbedret risikostyring og kontroll SAS Forum Norge 2011. Tobias Told Risikostyring, Storebrand Bank 25.05.2011 Forbedret risikostyring og kontroll SAS Forum Norge 2011 Tobias Told Risikostyring, Storebrand Bank 25.05.2011 Storebrand Storebrand Livsforsikring Ledende aktør innen pensjon og livsforsikring med høy

Detaljer

PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS

PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS Side 2 av 10 INNHOLD 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 3 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 3 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og

Detaljer

Bankenes tilpasning til nye kapitalkrav

Bankenes tilpasning til nye kapitalkrav Bankenes tilpasning til nye kapitalkrav Finans Norges boligkonferanse 11. november 2015 Frode Bø - Konserndirektør Risikostyring & Compliance Noen momenter innledningsvis Vi deler myndighetenes bekymring

Detaljer

Revisjonsplan 2012 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Revisjonsplan 2012 Internrevisjon Pasientreiser ANS Revisjonsplan Internrevisjon Innhold 1 Innledning... 3 2 Rammer for internrevisjonens virksomhet... 3 2.1 Formål og oppgaver... 3 2.1.1 Bekreftelse av intern kontroll og risikostyring... 3 2.1.2 Rådgivningsoppgaver...

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.3.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.3.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Erik Arne Hansen, tlf. 75 51 29 24 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.3.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 26-2005 ETABLERING AV INTERN

Detaljer

Solvensregulering og stresstester

Solvensregulering og stresstester Solvensregulering og stresstester Pensjonskassekonferansen 23. april 2013 Hanne Myre, Oslo Pensjonsforsikring AS Et overblikk. Hovedpunkter Bakgrunn Det europeiske solvensregelverket Dagens regulering

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Oslo 12/5110 mw/egr FST/BANK/HAn 31. mai 2013 13/00486

Deres ref. Vår ref. Oslo 12/5110 mw/egr FST/BANK/HAn 31. mai 2013 13/00486 SENTRALBANKSJEFEN Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Oslo 12/5110 mw/egr FST/BANK/HAn 31. mai 2013 13/00486 Høring - beregningsgrunnlag for kapitalkrav Vi viser til Finansdepartementets

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

NORGES INTERNE REVISORERS FORENING HVEM ER VI? HVORFOR ER VI TIL? HVA KAN VI TILBY?

NORGES INTERNE REVISORERS FORENING HVEM ER VI? HVORFOR ER VI TIL? HVA KAN VI TILBY? NORGES INTERNE REVISORERS FORENING HVEM ER VI? HVORFOR ER VI TIL? HVA KAN VI TILBY? www.nirf.org Norges Interne Revisorers Forening NORGES INTERNE REVISORERS FORENING HVEM ER VI? HVORFOR ER VI TIL? HVA

Detaljer

Suksessfaktorer i kommunikasjon med kapitalmarkedene 9. november 2010

Suksessfaktorer i kommunikasjon med kapitalmarkedene 9. november 2010 Suksessfaktorer i kommunikasjon med kapitalmarkedene 9. november 200 Hvem er bedriftens kapitalleverandører? LEVERANDØRER BANKER BEDRIFT FINANSIELL RAPPORTERING KOMMUNIKASJON ANDRE FIN.INST. INVESTORER

Detaljer

Never Waste a good crisis Compliance i en krisesituasjon

Never Waste a good crisis Compliance i en krisesituasjon www.pwc.com Never Waste a good crisis Compliance i en krisesituasjon Kjersti Aksnes Gjesdahl «Never waste a good crisis» En klisje med god grunn Anledning til å endre, gjennomføre og operasjonalisere tiltak

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

NOMINASJONSKOMITÉENS INNSTILLING TILLITSVALGTE I NIRF 2016-2017

NOMINASJONSKOMITÉENS INNSTILLING TILLITSVALGTE I NIRF 2016-2017 NOMINASJONSKOMITÉENS INNSTILLING TILLITSVALGTE I NIRF 2016-2017 Nominasjonskomiteen for 2015-2016 har bestått av: Petra Liset, leder, PwC Teis Stokka, Skattedirektoratet Bente Sverdrup, Gjensidige Mari

Detaljer

Trondheim byarkiv v/elin E. Harder. Forvaltningsrevisjon sett fra en arkivars side om forvaltningsrevisjon, compliance og arkiv

Trondheim byarkiv v/elin E. Harder. Forvaltningsrevisjon sett fra en arkivars side om forvaltningsrevisjon, compliance og arkiv Trondheim byarkiv v/elin E. Harder Forvaltningsrevisjon sett fra en arkivars side om forvaltningsrevisjon, compliance og arkiv Foto: Foto: Carl-Erik Geir Hageskal Eriksson Norsk arkivråd, Trondheim 23.03.2010

Detaljer

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2012

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2012 PILAR 3 Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS Og Gjensidige Investeringsrådgivning AS Oppdatert pr. 31.12.2012 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Kapitaldekningsregelverket... 3 3. Ansvarlig

Detaljer

Hva kjennetegner god Risikostyring?

Hva kjennetegner god Risikostyring? Hva kjennetegner god Risikostyring? BDO lokalt og internasjonalt 67 67 kontorer over hele landet 60 000 60 000 ansatte globalt 1 200 1 200 kontorer 150 Tilstede i 150 land 1250 Over 1250 ansatte 1,3 Over

Detaljer

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner

Detaljer

Risikostyringsfunksjonen

Risikostyringsfunksjonen Risikostyringsfunksjonen Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 9. september 2014 Einar Westby, BDO AS Agenda Regelverk Organisering i banker av ulik størrelse Ressursbehov Innhold og oppgaver hvordan bidra

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Utkast Revisjonsplan 2015 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Utkast Revisjonsplan 2015 Internrevisjon Pasientreiser ANS Utkast Revisjonsplan 2015 Internrevisjon Innhold 1 Innledning... 3 2 Rammer for internrevisjonens virksomhet... 3 2.1 Formål og oppgaver... 3 2.1.1 Bekreftelse av intern kontroll og risikostyring... 3

Detaljer

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON Jan Bendiksby Innhold OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3)... 2 1. INNLEDING OG FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 2. KAPITALKRAV... 2 2.1 Ansvarlig

Detaljer

www.pwc.no Oppfølging av Internkontroll Jonas Gaudernack 25. oktober 2010

www.pwc.no Oppfølging av Internkontroll Jonas Gaudernack 25. oktober 2010 www.pwc.no Oppfølging av Internkontroll Innhold - oppfølging av internkontroll 1. Internkontroll hva er det? 2. Fremgangsmåte for oppfølging av internkontroll Teori Utvalgte regulatoriske krav Roller 3.

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS Årsrapport 2014 Internrevisjon Innhold Internrevisjon... 1 1. Innledning... 3 2. Revisjonsoppdrag... 4 2.1 Miljøsertifisering etter standarden ISO 14001 om nødvendige dokumenter og prosesser er implementert

Detaljer

Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015

Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015 Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015 Fung. økonomidirektør Kirsti R. Aarøen Universitetet i Bergen 14.450 studenter

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON 30.05.2016 SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON Vi er opptatt av å kombinere internrevisjonskompetanse med spisskompetanse på relevante problemstillinger. Unike problemstillinger krever unike team.

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

Risikostyring og internkontroll

Risikostyring og internkontroll Risikostyring og internkontroll Bankenes sikringsfond Høstkonferanse 2009 Arne H Sæther Statsutorisert revisor KPMG AS DnB Nor DnB Nor brøt loven, bløffet og overdrev..brudd på verdipapirhandelloven og

Detaljer

Instruks for internrevisjon NMBU

Instruks for internrevisjon NMBU US 112/2015 Instruks for internrevisjon NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Arkiv nr: 15/03211-9 Vedlegg: 1. Instruks for internrevisjon 2. Brev fra

Detaljer

Forberedt på Solvens II

Forberedt på Solvens II SAS Forum, 17. september 2013 Forberedt på Solvens II v/svein Stokke, Risikodirektør i KLP 1 KLP Kommunal landspensjonskasse Ledende tilbyder av Offentlig tjenestepensjon Norges største livsforsikringsselskap

Detaljer

Intern kontroll i finansiell rapportering

Intern kontroll i finansiell rapportering Intern kontroll i finansiell rapportering EBL Spesialistseminar i økonomi 22. oktober 2008 Margrete Guthus, Deloitte Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Styrets ansvar for intern kontroll med

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Risikostyring og Risikoworkshop - BI seminar 24.april 2014. NAV Internrevisjonen. Revisjonssjef Jørgen Bock

Risikostyring og Risikoworkshop - BI seminar 24.april 2014. NAV Internrevisjonen. Revisjonssjef Jørgen Bock Risikostyring og Risikoworkshop - BI seminar 24.april 2014 NAV Internrevisjonen Revisjonssjef Jørgen Bock Arbeids- og velferdsetaten korte fakta Etablert 1. juli 2006 Partnerskap i alle kommuner 457 NAV-kontor

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

Mislighetsrisiko ved utkontraktering. NIRF nettverksmøte februar 2008 Lars Erik Fjørtoft og Dag Eidsvik

Mislighetsrisiko ved utkontraktering. NIRF nettverksmøte februar 2008 Lars Erik Fjørtoft og Dag Eidsvik Mislighetsrisiko ved utkontraktering NIRF nettverksmøte februar 2008 Lars Erik Fjørtoft og Dag Eidsvik Agenda Hva innebærer utkontraktering Ansvarsforhold og tiltak Internrevisors rolle og tilnærming Spørsmål

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Finans 2013 Landkreditt finans Beretning 1. halvår 2013 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007. Selskapets formål er objektsfinansiering - leasing og salgspantfinansiering

Detaljer

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund Kort om finansiell risiko og risikostyring Småkraftdagane i Ålesund 19. mars 2015 Sparebanken Møre Markets v/ Louis H Nordstrand Risiko på godt og vondt De har løst problemet, men til hvilken risiko?..og

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

HMS-DAG BERGEN 2010. Kl 1300 1345: STYRET SITT OVERORDNEDE ANSVAR OG ENGASJEMENT FOR HMS, BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG GOD FORRETNINGSSKIKK

HMS-DAG BERGEN 2010. Kl 1300 1345: STYRET SITT OVERORDNEDE ANSVAR OG ENGASJEMENT FOR HMS, BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG GOD FORRETNINGSSKIKK HMS-DAG BERGEN 2010 Kl 1300 1345: STYRET SITT OVERORDNEDE ANSVAR OG ENGASJEMENT FOR HMS, BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG GOD FORRETNINGSSKIKK v/arild I. Søland - IBU for Elbjørg Gui Standal FOREDRAGET ER UTVIKLET

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012 Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO 24.04.2012 Referansegruppe CRD IV Forslag til dagsorden 1) Gjennomføring i norsk rett

Detaljer

Revisjon av styring og kontroll

Revisjon av styring og kontroll Revisjon av styring og kontroll Møte nettverk virksomhetsstyring 12. desember 2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda 09:00 09:15 10:00 10:15 11:00 11.30 Velkommen og innledning v/ DFØ Revisjon

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering.

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering. Hvem er vi? Vi er Norges ledende investeringsrådgiver for institusjonelle kunder. Løpende aktiva- og passivarapportering for nærmere 50 institusjonelle kunder. Vi sikrer optimal styring gjennom den beste

Detaljer

Risikostyring Intern veiledning

Risikostyring Intern veiledning Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS

PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS Innhold 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 2 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 2 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig

Detaljer

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kombinert bufferk

Detaljer

Aktuell kommentar. Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket

Aktuell kommentar. Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket Nr. 8 2012 Aktuell kommentar Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket Av Henrik Borchgrevink, Avdeling for regelverksanalyse, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

Protokoll fra: Revisjonskomiteen Møtedato: 14.4.2010 kl 18.30-21.40. Møteleder: Andreas Kjær Møtested: Quality Hotell Strand Gjøvik

Protokoll fra: Revisjonskomiteen Møtedato: 14.4.2010 kl 18.30-21.40. Møteleder: Andreas Kjær Møtested: Quality Hotell Strand Gjøvik Helse Sør-Øst RHF Revisjonskomiteen Protokoll fra: Revisjonskomiteen Møtedato: 14.4.2010 kl 18.30-21.40 Møteleder: Andreas Kjær Møtested: Quality Hotell Strand Gjøvik Komitésekretær: Deltakere: Revisjonskomiteen:

Detaljer

Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger

Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring Det arbeid vi gjør og hvilke beslutninger vi tar Hindre ulykker, skader og tap Balansere ulike hensyn Risikostyring

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring

Styresak. Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 25. august 2010 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2010/445/012 Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring Økonomistyring

Detaljer

Søgne kommune Kapitalforvaltning

Søgne kommune Kapitalforvaltning Søgne kommune Kapitalforvaltning Presentasjon kommunestyret 29.03.2012 P. 1 Dato 29.03.2012 Gabler Wassum Søgne kommune Agenda Langsiktig kapitalforvaltning Kapitalforvaltningsresultater 2011 Kapitalforvaltningsresultater

Detaljer

Indikatorer på økonomisk kriminalitet i nedgangstider?

Indikatorer på økonomisk kriminalitet i nedgangstider? Indikatorer på økonomisk kriminalitet i nedgangstider? Sverre Lilleng, direktør, Markedsovervåking, Oslo Børs Sikkerhetskonferansen 09 Oversikt Kort om børsmarkedet / kontroll Kort om risikovurderingen

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Forslag til endringer i låneforskriften og i regelverket om bankenes sikkerhetsstillelse

Forslag til endringer i låneforskriften og i regelverket om bankenes sikkerhetsstillelse Norges Bank Pb. 1179 Sentrum 0107 OSLO Oslo, 22. juni 2005 Forslag til endringer i låneforskriften og i regelverket om bankenes sikkerhetsstillelse Norske Finansanalytikeres Forening (NFF) er ikke oppført

Detaljer