Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør

Transkript

1 Adressater i henhold til liste Vår dato: Vår referanse: /515.0 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Forskrift, tabeller, satser innfrakttillegg, liste over adressater Landbruks- og matdepartementet U U Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO 0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E post: postmottak@slf.dep.no Internett: Org.nr: NO MVA Bankkonto: Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør Statens landbruksforvaltning (SLF) har vedtatt endring i forskrift av nr. 904 om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør (satsforskriften). Endringsforskriften er vedlagt dette brevet. Endrede satser har ikrafttredelse henholdsvis og Innledning Vi viser til SLFs brev av hvor forslag til endringer i satsforskriften ble sendt på høring. Forslaget i høringsbrevet inneholdt endrede satser for avgifter og tilskudd for flere pris- og biproduktgrupper og endret sats for spesiell kapitalgodtgjørelse, jf. satsforskriften 1. Forslaget inneholdt videre en ny sats for tilvirkningsverdi på smør, mens sats for produksjonsfløteverdi ikke var endret, jf. satsforskriften 3 og 4. I høringsforslaget var det endringer i satsene for innfrakttillegg, mens særskilt sats for distribusjon av flytende produkter i Nord-Norge og i tilskuddsats for levering av melk til skoler og barnehager var uendret, jf. satsforskriften 2. Forslaget inneholdt i tillegg presiseringer vedrørende rapportering av geitmelk i prisgruppe 6 og blandingsprodukter i prisgruppe 5 samt innbetaling av myseavgift i biproduktgruppene 4 og 5. I høringsbrevet av ble det tatt forbehold om mulige endringer som følge av eventuelle føringer i jordbruksoppgjøret for Det er enighet i jordbruksoppgjøret 2009 om å videreføre gjeldende målpris på ku- og geitmelk fra Avtalepartene viser til at satsene i prisutjevningsordningen for melk (PU) har vesentlig betydning for prisutslagene på meierivarer og at det er viktig at inntektsgrunnlaget i prisutjevningsordningen sikres gjennom at det blir innbetalt biproduktavgift på produktene som er med i ordningen og slik at man sikrer like vilkår mellom aktørene, og at produktene rapporteres i henhold til markedsinndelingen i ordningen. Avtalepartene viser videre til at aktørene samlet sett vil

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 8 være tjent med at inntektsgrunnlaget fra myseavgiften er stabil for framtiden for å kunne gjennomføre formålet med ordningen. SLF har mottatt syv skriftlige uttalelser til høringsbrevet, hvorav to av innspillene kom etter at høringsfristen var utløpt. Forskriftsendringen trer i kraft De viktigste endringene i satsforskriften i forhold til forslaget som ble sendt på høring er at satsen for spesiell kapitalgodtgjørelse økes til 0,33 kr/liter og at satsen for produksjonsfløteverdi økes til 17,50 kr/liter fløte. Ny sats for produksjonsfløteverdi gjelder fra , og dette betyr at prognosert tilvirkningsverdi på smør blir på 43,10 kr/kg smør fra og på 43,77 kr/kg smør fra Dersom det oppstår behov for å styrke ordningens likviditet i løpet av avtaleåret, kan det imidlertid bli aktuelt å øke avgiftene og redusere tilskuddene pr. prisgruppe og øvre grense for prisuttak justeres tilsvarende ned. 2. Avgifter og tilskudd pr. prisgruppe SLF viser til sluttprotokoll fra jordbruksforhandlingene av vedrørende de føringer som er gitt der og som angår satsene i prisutjevningsordningen for melk. Avtalepartene har ingen øvrige merknader til høringsforslaget av utover det som er omtalt under punkt 1 over. Sammen med endringer som kan tilskrives volumprognoser og endret melkeanvendelse, blir nye satser for avgifter og tilskudd som vist i tabellene 2 og 3. Endelige satser fremgår også i ny satsforskrift. 2.1 Volumprognoser og melkeanvendelse En av høringsinstansene har kommentert prognosen for melkevolum. Tine BA (Tine) viser til at prognosen er bygget opp på bakgrunn av innspillene fra aktørene i markedsordningen for melk og at det alltid er usikkerhet knyttet til prognoser. Tine mener imidlertid at prognosen i høringsbrevet synes rimelig. SLF baserer seg på innspill fra aktørene i ordningen når det gjelder prognoser for anvendelse av melken og vi har en omfattende dialog med markedsregulator i forbindelse med dette. Prognosen for avtaleåret 09/10 tilsier mindre melk enn for inneværende avtaleår, noe som blant annet fører til en bedre gjennomsnittlig melkeanvendelse. Siste oppdaterte prognose fra Tines prognoseutvalg for kumelkleveranser pr. april 2009 viser en meierileveranse for kvoteåret 2009 på 1520 mill. liter kumelk. SLF legger dette volumet til grunn for avtaleåret 09/10. Dette er 10 mill. liter mer enn forutsatt i høringen. SLF har ut fra dette økt melkemengden i prisgruppe 5 med 3,3 mill. liter, prisgruppe 7 med 3,4 mill. liter og prisgruppe 10 med 3,3 mill. liter melk. Revidert prognose for hver pris- og biproduktgruppe for avtaleåret 09/10 fremgår av de vedlagte tabellene 2 og Prisdifferensiering SLF har i prisdifferensieringen tatt hensyn til innspill fra høringsinstansene og videre lagt til grunn føringer fra jordbruksoppgjøret for 2009, jf. sluttprotokollen av I forhold til det som ble foreslått i høringen, blir det ingen endringer i PU-satsene som en følge av disse føringene.

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 8 Tine viser i sin høringsuttalelse til forslaget om å gjøre flytende melk til industrimarkedet til en høyere prioritert anvendelse enn tørrmelk og faste produkter (ost) til industri og påpeker at det koster mer å distribuere flytende melk enn tørrmelk. Videre mener Tine at tilgangen på flytende melk til en fordelaktig pris kan være hensiktsmessig i konkurransen med utenlandske alternative ingredienser. SLF har merket seg Tines innspill vedrørende flytende melkeprodukter til industrimarkedet. SLF ser at for næringsmiddelindustrien vil kostnader knyttet til transport være en faktor som påvirker konkurransesituasjonen mellom flytende melk og tørrmelk, men vi velger allikevel å redusere differansen i tilskuddet mellom flytende melkeprodukter og pulver. Også etter vårt forslag vil melk som råvare til tørrmelk ha høyere prioritet enn melk som råvare til flytende produkter til industrimarkedet. Forslaget om å redusere differensieringen mellom prisgruppe 8 (flytende melkeprodukter industrimarkedet) og prisgruppe 7 (tørrmelk og kasein) opprettholdes. Tine mener at forslaget om å redusere tilskuddet til biproduktgruppe 2 (smørprodukter dagligvaremarkedet) med 20 øre/liter og tilskuddet til biproduktgruppe 3 (smørprodukter industrimarkedet) med 10 øre/liter i utgangspunktet er riktig, men er noe usikre på markedseffekten av denne endringen. SLF legger til grunn at Tine er enig i den foreslåtte reduksjonen i tilskuddet, og støtter Tine i at markedsutviklingen må følges i tiden fremover. Vi gjør også oppmerksom på at redusert tilskudd for disse biproduktgruppene vil virke i samme retning som endret produksjonsfløteverdi, jf. punkt 4. SLF forutsetter at markedsregulator tar hensyn til ovennevnte i sin prissetting. Tine viser til sitt forslag om å slutte å avregne geitkasein i prisgruppe 11 (geitmelksprodukter industrimarkedet) og at alle tilskudd til geitmelk isteden bør knyttes til de sluttproduktene som omsettes i markedet i prisgruppe 6 (geitmelksprodukter dagligvaremarkedet). Videre foreslo Tine i brev av at differensieringen mellom dagligvare- og industrimarkedet bør opphøre. Tine mener at SLF for å møte dette ønsket isteden foreslår å øke tilskuddet i prisgruppe 6 med 20 øre/liter og samtidig redusere tilskuddet i prisgruppe 11 med 10 øre/liter. SLF registrerer at markedsregulator vil slutte å tørke kasein og at Tine i høringen bekrefter at dette vil skje i løpet av Når tørkingen av kasein opphører, vil anvendt volum geitmelk til kaseinproduksjon bli belastet produksjonen av ekte geitost i sin helhet og få tilskudd etter hvilket marked sluttproduktet selges i, dagligvare eller industri. Dette er i tråd med prisutjevningsforskriftens 4 og 5. SLF ser at når all geitmelk skal belastes kalkylen for ekte geitost i sin helhet, vil dette kunne bety dårligere lønnsomhet for produktet. Differensieringen mellom prisgruppe 6 og 11 reduseres derfor som foreslått i høringen. Tine tar til etterretning at all geitmelk som benyttes i produksjonen av ekte geitost solgt i dagligvaremarkedet skal ha tilskudd i prisgruppe 6 uansett om melken anvendes til myseproduksjon, videreselges til andre meieriselskap eller benyttes direkte i produksjonen av produktet.

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 8 SLF viser til prisutjevningsforskriftens 4 og 5 og forutsetter at markedsregulator tar hensyn til ovennevnte i sin prissetting. Synnøve Finden ASA (SF) viser til at forslaget om at all anvendelse av myse og derivater av myse til mysoster og mysostlignende produkter fra skal svare biproduktavgift, vil påføre produkter av typen brunost betydelig økte råvarekostnader. SF forklarer hvordan selskapets brunost blir produsert og mener at bruken av permeat fra skummet melk ikke skal ilegges myseavgift. Gitt den foreslåtte endringen i regelverket for myseavgift, så gjør SF oppmerksom på at lønnsomheten for dette produktsegmentet vil være for svakt for videre drift. SF vurderer da å legge ned produksjonen av brunost. SF anmoder landbruksmyndighetene om å videreføre dagens regelverk. NHO Mat og Drikke viser til at det legges opp til en vesentlig endring av rammebetingelsene for mysostprodukter, med store markedsmessige konsekvenser. NHO Mat og Drikke mener at en slik endring eventuelt må gjennomføres over tid og med forutsigbarhet. Tine støtter høringsforslaget og mener at det også kan bidra til økt satsing på brunost i markedet, og dermed sikre inntjeningen fra brunost i prisutjevningsordningen. Norges Bondelag stiller seg positive til at all anvendelse av myse og derivater av myse til mysoster og mysostlignende produkter skal svare biproduktavgift, slik at det blir like rammevilkår for alle aktører. SLF har merket seg innspillene og registrerer at det er ulik oppfatning i synet på forslaget om at all anvendelse av myse til mysoster og mysostlignende produkter skal svare biproduktavgift. SLF legger ved fastsettelse av PU-satsene generelt vekt på hensynet til like konkurransevilkår for aktører i de ulike pris- og biproduktgruppene. I forhold til biproduktgruppene 4 og 5 og presiseringen vedrørende innbetaling av myseavgift, har vi derfor kommet til at vi vil opprettholde forslaget i høringsbrevet. Ettersom mysoster er en del av norsk mattradisjon, er vi opptatt av at det i prisutjevningsordningen for melk legges til rette for mest mulig like konkurransevilkår for anvendelsen av myse til disse produktene. Dette vil bidra til å sikre at disse tradisjonelle produktene fortsatt kan baseres på tradisjonelle råvarer samtidig som det vil bidra til å sikre inntektsgrunnlaget i prisutjevningsordningen for melk og dermed også ordningens muligheter for å bidra til å realisere jordbruksavtalens målpris på melk. Ut i fra de opplysningene som foreligger, vil SLF presisere at derivater som ikke er basert på myse, ikke skal medregnes i biproduktgruppe 4 og 5 og dermed ikke ilegges myseavgift. For øvrig viser vi til avtalepartenes føring vedrørende innbetaling av biproduktavgift på produktene som er med i ordningen og slik at man sikrer like vilkår mellom aktørene. Lillehammer Ysteri AS kommenterer forslaget om at andel norsk melk anvendt i modnede oster som inngår i blandinger med analog ost og/eller importert ost og som omsettes i dagligvaremarkedet, skal rapporteres i prisgruppe 5. Lillehammer Ysteri reagerer på at Vita som leveres til industriformål ikke skal inn i prisgruppe 10. Lillehammer Ysteri er uenige i at avkapp til industrikunder innenfor PU skal få tilskudd etter prisgruppe 5, mens avkapp til industrikunder utenfor PU rapporteres som melkeforbruk i prisgruppe 10. Tine gir uttrykk for at forslaget vil bidra til likere vilkår for produkter som ligner hverandre, hvilket er positivt.

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 8 SLF viser til at aktører som er med i prisutjevningsordningen for melk skal rapportere anvendt melk ut fra hvilket marked sluttproduktet omsettes i. Vi viser til Landbruksdepartementets vedtak av hvor departementet sier at de to avgjørende momenter for innplasseringen er i hvilket marked produktene blir omsatt og graden av videreforedling. Departementet viser til Tines salgsbetingelser ved direkte salg til industrikunder og vurderer det slik at hvitost til ren videreforedling ikke gir en kunde grunnlag for kjøp til nedskrevet industripris. Betingelsene for å kunne kjøpe til industripris er at varen skal foredles videre til et nytt produkt. Riving av hvitost regnes som et eksempel på ren videreforedling, der sluttproduktet fortsatt blir definert som et melkeprodukt i PU-ordningen. Riving, terning, skiving og pakking av osten kvalifiserer derfor ikke til å få kjøpe osten til industripris. SLF har deretter i brev av presisert gjeldende regelverk vedrørende definisjon av dagligvare- og industrimarkedet. Når det gjelder presiseringen som er foreslått i høringsbrevets punkt 2.5 med hensyn på prisgruppe 5, så er dette en oppfølging av prinsippet om at all anvendt melk skal rapporteres ut fra hvilket marked sluttproduktet omsettes i. For denne prisgruppen innebærer presiseringen at melk som inngår i sluttprodukter som inneholder mindre enn 50 % melkeråvare totalt sett, vil bli rapportert ut fra hvilket marked sluttproduktet omsettes i. Endringen gjøres for å bidra til mest mulig like vilkår for aktører i prisgruppe 5. Q-meieriene AS (Q-meieriene) og NHO Mat og Drikke mener det er prinsipielt feil å støtte eksporten av Jarlsbergost med årlig ca. 200 mill kroner via prisutjevningsordningen, noe som belaster andre produkter i ordningen med rundt 12 øre/liter anvendt melk. NHO Mat og Drikke mener dette er konkurransemessig problematisk. De to høringsinstansene viser henholdsvis til uttalelser fra Tines styreleder om økt lønnsomhet for Jarlsbergost og til Tines børsmelding for 1. kvartal 2009 som gir grunn til å tro at Jarlsberg-eksporten kan klare seg godt uten tilskudd fra PU. SLF viser til at merkevareeksport er en del av prisutjevningsordningen og innplassert som en egen prisgruppe i ordningen, jf. prisutjevningsforskriften 4. Dette følger som en konsekvens av Stortingets ønske om at merkevareeksport skal medregnes i produksjonsnivået for melk, jf. Stortingsmelding nr. 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon, kapittel SLF gjør videre oppmerksom på at det for tiden er to aktører som får tilskudd til eksport av melkeprodukter innplassert i prisgruppe 12 og at Tine er største aktør i gruppen. Ved en eventuell ny WTO-avtale vil merkevareeksportgruppen imidlertid måtte vurderes særskilt. SLF ser ikke behov for å gjøre noe med tilskuddet i denne gruppen fra Synnøve Finden opplever på nåværende tidspunkt at importvernet på ost burde vært mye bedre. SF ber forvaltningen justere satsene som berører ost til dagligvaremarkedet, slik at osten skjermes tilstrekkelig for importkonkurranse. Tine uttaler i sitt brev av at importvernet for ost er svært svakt. SLF viser til at også prisgruppe 5 (modnede oster og mysoster dagligvaremarkedet) får økt tilskudd med 5 øre/liter fra som følge av bedret melkeanvendelse for avtaleåret 09/10. Dette vil i seg selv bidra til redusert råvarekostnad for denne anvendelsen. SLF er oppmerksom på konkurransesituasjonen for prisgruppe 5, men viser for øvrig til at avtalepartene ikke har gitt særskilte føringer i forhold til høringsforslaget fra SLF vedrørende

6 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 8 differensieringen for denne prisgruppen. Forslaget til sats for prisgruppe 5 fra opprettholdes derfor. Q-meieriene og Synnøve Finden viser til St. prp. 77 ( ) Om jordbruksoppgjøret endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m. pkt. 9.2 forslag til endringer i prisutjevningsordningen for melk, og minner om at midlertidig korreksjon på 12 øre/liter anvendt melk (i 4 år) til Synnøve Finden og Q-meieriene var en del av melkeforliket mellom disse selskapene og LMD og derfor ikke skal medregnes når det beregnes maksimalsatser i PU-ordningen. NHO Mat og Drikke viser til at de tidligere har tatt opp forståelsen av PU-forskriften 4 og mener at den nå blir operativ og medfører en avkorting ved kjøp av melk til visse varegrupper. NHO Mat og Drikke ber om at melkeforliket i beregningene sikres. SLF viser til at bestemmelsen om avkorting av maksimal tilskuddsats er særskilt omtalt i Landbruks- og matdepartementets (LMDs) høringsnotatet av kapittel 2.6 og implementert i prisutjevningsforskriften 4 siste ledd: For melk anvendt av meieriselskap som ikke er tilknyttet TINE BA, til melkeprodukter som avregnes i prisgruppene 1-6 og 8-11, reduseres avgiften eller økes tilskuddet med 25 øre pr. liter. For melk anvendt av Q-Meieriene AS eller Synnøve Finden ASA før 1. juli 2011, reduseres avgiften eller økes tilskuddet ytterligere med 12 øre pr. liter melk i de samme prisgruppene. Uten hensyn til hva som ellers følger av dette ledd, kan det ikke gis tilskudd pr. liter anvendt melk i prisgruppene 1-11 som overskrider tilskudd pr. liter anvendt melk i prisgruppe 12 (utheving av SLF). På bakgrunn av innspill fra NHO Mat og Drikke under høringen av satser i prisutjevningsordningen for melk fra , redegjorde SLF i fjorårets vedtaksbrev for sin forståelse av den nye bestemmelsen i PU-forskriftens 4. Det fremgår her at tilskuddet på 12 øre/liter til Synnøve Finden og Q-meieriene også må regnes inn som del av samlet tilskudd etter 4 og at tilskuddsatsen i prisgruppe 12 slik blir en øvre grense for enhver utbetalingssats etter 4. I forbindelse med vedtak om nye satser fra ble det foretatt avkorting i prisgruppene 8 og 11 med henholdsvis 9 øre/liter og 7 øre/liter. Ved årets satsfastsettelse får avkortingen effekt for prisgruppe 10 og med 5 øre/liter. Dette samsvarer med bestemmelsen i prisutjevningsforskriften 4 siste ledd og er her videreført. 3. Felleskostnader I høringsbrevet inngikk SLFs beregninger for å anslå felleskostnader og fellesinntekter, herunder kostnader til likviditetsoppbygging for kommende avtaleår. Status vedrørende likviditeten i prisutjevningsordningen for melk gir ikke grunnlag for ytterligere å redusere tilskudd eller øke avgifter i ordningen. Q-meieriene og NHO Mat og Drikke viser til at SLF ikke har oppjustert kapitalvolumet i beregningene knyttet til kapitalgodtgjørelse i henhold til tidligere praksis (Econ-notat og Tines årsmeldinger). Høringsinstansene regner med at dette blir gjort i den endelige satsfastsettelsen. SLF har oppdatert sats for spesiell kapitalgodtgjørelse ved å legge til grunn oppdatert rentenivå basert på et gjennomsnitt for siste 36 måneder, jf. brev fra LMD av Ifølge departementets vedtaksbrev av pkt om endret markedsordning for melk skal en ved fremtidige justeringer av satsen også vurdere øvrige elementer som ligger til grunn for satsberegningen. SLF valgte på denne bakgrunn å oppdatere kapitalvolumet

7 Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 8 som ligger til grunn for satsberegningen i forbindelse med satsfastsettelsen i Når det gjelder årets satsfastsettelse, registrerer vi at Tines egenkapitalandel er redusert og velger derfor skjønnsmessig å justere egenkapitalandelen som inngår i beregningen fra 0,59 til 0,5. Dette betyr at sats for spesiell kapitalgodtgjørelse til Q-meieriene blir på 0,33 kr/liter fra , en økning på 3 øre/liter i forhold til forslaget i høringsbrevet. Q-meieriene viser til egne beregninger og mener at det i forslaget til nye innfraktsatser pr. satsområde er lagt til grunn ulike endringssatser. Etter Q-meierienes vurdering må alle kommuner motta den samme prosentvise økningen. I motsatt fall vil man starte på en uheldig skjevfordeling som vil føre til konkurransevridning mellom aktørene og nye konflikter i melkeordningen. NHO Mat og Drikke mener også det har oppstått en uheldig skjevfordeling mellom aktørene og at det ved utformingen må sikres at man unngår konkurransevridning mellom aktørene. Tine viser til at forslaget om justering av innfrakttillegget er i tråd med Tines innspill i brev av Tine er tilfreds med at det er lagt et nivå og en rutine for justering av satsen, men mener at 3 % egenandel kunne vært et riktigere krav ettersom satsene hele tiden vil være på etterskudd og man med 5 % egenandel vil få økt behov for kostnadsoptimalisering og effektivisering. SLF viser til at beregningsmodellen bak innfrakttillegget er oppdatert i tråd med SSBs transportkostnadsindeks. Kostnadsgrunnlaget i modellen er oppdatert med 12,5 % som tilsvarer kostnadsøkningen for perioden 2006 til Av dette inngår 95 % som grunnlag for de nye innfraktsatsene. Et viktig prinsipp bak innfraktordningen er at aktører som henter melk i en kommune skal kompenseres med lik sats for inntransport av melk til basismeieri. Alle innfraktsatser blir i beregningsmodellen oppjustert med samme prosentvise endring fra , og slik at satser som ut fra dette blir høyere enn 15 øre/liter, vil bli fastsatt med ny og høyere sats. Antall kommuner der minimumssatsen fortsatt gjelder er følgelig redusert fra 83 til 65. Endringen innebærer dermed ingen skjevfordeling mellom aktørene, og spesielt for Q-meieriene er minimumssatsen fortsatt en fordel. Satser for innfrakttillegg i prisutjevningsordningen vil fra bli endret som foreslått i høringen. 4. Produksjonsfløte SLF foreslo i høringsbrevet ingen endringer i gjeldende sats for produksjonsfløte på 17,20 kr/liter fløte. Q-meieriene og NHO Mat og Drikke mener at overføringsverdien for fløte er feilaktig fastsatt. I følge høringsinstansene har prisen på melk steget med ca. 10 % siden Ut i fra dette burde SLF endre overføringsprisen for fløte tilsvarende; dvs. fra kr 17,20 pr. liter til minimum kr 18,92 pr. liter fløte. Synnøve Finden mener at produksjonsfløteverdien ikke er tilstrekkelig markedstilpasset. I løpet av de siste 10 årene er fløteprisen blitt justert for sjeldent og for lite. SF forventer at denne variabelen justeres i takt med andre kostnadskomponenter i meierisektoren og økes i takt med råvareprisen på melk. SLF viser til høringsinnspillene om å øke produksjonsfløteverdien hvor flere høringsinstanser mener at endringer i fløteverdien bør følge endringer i målprisen. Tine har i brev av sendt kommentarer til disse høringsinnspillene.

8 Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 8 SLF legger til grunn at produksjonsfløteverdien er en administrativt fastsatt verdi som inngår i tilvirkningsverdien på smør. SLF vil videre bemerke at flere forhold påvirker verdien på produksjonsfløten, som prisuttak i de ulike markedene, behov for fløte til ulike tider av året og om det er permanent overskudd på fløte eller ikke. Verdien påvirker også prisforholdet mellom magre og fete produkter. Med bakgrunn i ulike tilnærminger til nevnte forhold fastsettes satsen for produksjonsfløteverdi skjønnsmessig. Vi registrerer høringsuttalelsene og etter en nærmere vurdering velger vi denne gang å øke nivået på satsen. Sats for produksjonsfløte fastsettes derfor til 17,50 kr/liter fløte gjeldende fra , noe som er en økning på 30 øre/liter fløte sammenlignet med forslaget i høringen. 5. Tilvirkningsverdi på smør SLF foreslo i høringsbrevet prognosert tilvirkningsverdi på smør til 43,10 kr/kg smør for avtaleåret 09/10, hvor produksjonsfløteverdien var på 17,20 kr/liter fløte. Som følge av endret sats for produksjonsfløteverdi på 17,50 kr/liter fløte fra , jf. punkt 4, vil prognosert tilvirkningsverdi på smør bli på 43,77 kr/kg smør fra Med hilsen for Statens landbruksforvaltning Håvard Mjelde seksjonssjef Elsebeth Hoel seniorrådgiver