STYRETS ÅRSBERETNING FOR FONDENE FOR 2005

Transkript

1 Årsrapport 2005

2

3 INNHOLD 4 Styrets årsberetnng 8 Markedskommentar 13 Etikk og investeringer 15 Opplysninger om fondene 16 KLP Pengemarked 18 KLP Aktiv Rente 20 KLP Rentefond II 22 KLP Pensjon 24 KLP Pensjon II 26 KLP AksjeNorge 28 KLP AksjeNorden 30 KLP AksjeGlobal Aktiv 33 KLP AksjeUSA Indeks USD 43 KLP AksjeGlobal Indeks I 65 KLP AksjeGlobal Indeks II 67 KLP AksjeGlobal Indeks III 68 KLP AksjeGlobal Indeks IV 69 KLP AksjeNorge Indeks 72 Regnskapsprinsipper 73 Revisjonsberetning 74 Fondsoversikt Illustrasjonsfoto: Side 1: Tornebusk Bård Løken / Samfoto Steiner Jens Sølvberg / Samfoto Side 7: David Muir / Masterfile Side 14: Paul Eekhoff / Masterfile Formgiving og grafisk produksjon: Saturn Opplag: 2200 April 2006 Årsrapport

4 STYRETS ÅRSBERETNING FOR FONDENE FOR 2005 KORT OM 2005 I KLP FONDSFORVALTNING AS 2005 var et godt år for andelseierne i våre fond. Alle fondene hadde positiv avkastning. Det er imidlertid stor forskjell på avkastningen fra rentefond med lav risiko, som hadde i underkant av 2% avkastning, til KLP AksjeNorge som ga over 45% avkastning. Totalt var verdiøkningen i våre fond på 1,4 milliarder kroner i I fondene hadde vi også en meget god netto nytegning på over 900 millioner kroner. Den totale forvaltningskapitalen for våre fond økte i løpet av 2005 fra 6,3 milliarder kroner til 8,6 milliarder kroner. VERDIPAPIRMARKEDENE I var gjennomgående et godt år for verdens aksjemarkeder. Til tross for høy oljepris og høyere styringsrenter har den løpende inntjeningen til selskapene vært sterk. Samtidig har aksjer som spareobjekt økt i popularitet. Alternativ avkastningen i andre spareformer er lav. Til slutt har selskapenes tilbakekjøp av aksjer vært rekorhøy. Avkastningsforskjellene har imidlertid vært store. Sør Korea og Russland steg rundt 60% (regnet i lokal valuta), mens det kinesiske aksjemarkedet falt med 8% (regnet i lokal valuta). På samme måte som avkastningsforskjellene var store mellom regionene, var det tilsvarende store forskjeller innen industrisektorene. Beste sektor var Gruvesektoren, ikke overraskende ettersom råvarepriser steg som en konsekvens av stor etterspørsel fra bl.a. Kina. Etterspørselen økte uten at kapasiteten ble bygget ut fort nok til å møte denne. Prisen på kobber nådde en historisk topp i desember. Gode marginer og høy inntjening gjorde disse selskapene veldig attraktive. Også oljeselskapene og relaterte selskaper utviklet seg sterk i takt med høyere oljepris. På den andre enden av skalaen hadde vi skog- og banksektoren. Oslo Børs var igjen et av de sterkeste aksjemarkedene. Oslo Børs Fondindeks steg 39,8%. De nordiske børsene steg 32,2% (MSCI Nordic) regnet i lokal valuta. De europeiske markedene steg 21,6% (MSCI Europa) regnet i lokal valuta, mens det amerikanske aksjemarkedet representert ved S&P 500 steg med beskjedne 4,8% regnet i lokal valuta.det japanske aksjemarkedet hadde en meget god utvikling og steg med 42,9% regnet i lokal valuta. Det globale aksjemarkedet steg 22% (i NOK). Den norske kronen styrket seg i løpet av året med noe over 2% i forhold til den handelsvektede indeksen. Det norske aksjemarkedet er nå nesten 50% over toppnivået fra De fleste store internasjonale markedene ligger fortsatt noe under toppnivåene fra vinteren I Norge økte 3-måneders renten fra 1,98% til 2,56% i løpet av året, mens 10-årsrenten falt fra 4,05% til 3,63%. Rentedifferansen mellom norske og europeiske 3-måneders renter økte og året endte med høyere norske enn tyske renter; fra -0,15%-poeng til ca. +0,15%-poeng. For 10-års statsobligasjoner har differansen økt fra 0,15%-poeng til 0,35%-poeng. I USA økte sentralbanken renten med i alt to prosentpoeng til 4,25% i løpet av 2005 og 10-årsrenten økte i løpet av året fra 4,22% til 4,40%. FONDENE Totalt forvaltet selskapet ved utgangen av året 14 fond, fordelt på fem rentefond, tre aktive aksjefond og seks indeksnære aksjefond. Våre tre aktive aksjefond skapte samlet en god meravkastning i forhold til sine referanseindekser. Våre fem rentefond oppnådde en avkastning som var marginalt svakere enn sine refranseindekser. Dette skyldes forvalters rentesyn som forventet en raskere norsk renteoppgang enn det som har vært tilfelle. De seks indeksnære fondene ga en avkastning i forhold til sine referansindekser, som ligger innenfor hva man kan forvente for denne type forvaltning. RISIKOFORHOLD Våre fond har ulik grad av risiko. Risikorammene er gitt i fondenes vedtekter. For våre aktivt forvaltede aksjefond avviker sammensetningen av aksjer i fondene fra de respektive fondenes indekser. For de indeksnære aksjefondene er avviket fra referanseindeksenes avkastning, som forventet, svært begrenset. I tillegg til dette er tre av de utenlandske indeksnære aksjefondene valutasikret, slik at valutarisikoen praktisk talt er borte. 4 KLP Fondsforvaltning AS

5 Rentefondene kjennetegnes ved lav kredittrisiko da fondene ikke plasserer i kreditter som overstiger 20 prosent kredittvekt etter de reglene som gjelder for norske livselskaper og banker. Rentefondene har forskjellige mål og rammer for durasjon og løpetid. Alle fondenes risikorammer overvåkes på daglig basis gjennom fastlagte rutiner for risikoovervåkning. REGNSKAP Fondenes årsregnskaper er avgitt under forutsetning av fortsatt drift. Styret kjenner ikke til at det er vesentlig usikkerhet knyttet til disse og kjenner ikke til ekstraordinære forhold som har betydning for vurdering av regnskapene. Det er ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets slutt som har betydning for vurderingen av regnskapene for fondene. Styret bekrefter at det er grunnlag for fortsatt drift av forvaltningsselskapet. RAPPORTERING KLP Fondsforvaltning AS rapporterer i henhold til forskrift om forvaltningsselskapers periodiske rapportering. ANDELSEIERNE KLP Fondsforvaltning AS har både institusjonelle kunder og personkunder. I fondene er det i alt 155 institusjonelle kunder og 600 personkunder. De institusjonelle kundene har 98% av fondenes samlede forvaltningskapital. Selskapet er landets tredje største aksjefondsforvalter for institusjonelle kunder med en markedsandel på 12%, to år tidligere var denne markedsandelen på 2%. Den kraftig forbedrede markedsposisjonen kan tilskrives god aksept for våre indeksnære fond. DET NORSKE FONDSMARKEDET Forvaltningskapitalen i norskregistrerte fond vokste i 2005 fra 181 milliarder til 274 milliarder, av dette var netto nytegning 54 milliarder kroner. En vesentlig faktor for denne kraftige nytegningen kan tilskrives fordelaktig formuesskatteordning for plasseringer i fond, som ble innført fra Dette førte blant annet til nytegning på hele 28 milliarder fra personkunder i desember. Det aller meste av dette ble plassert i pengemarkedsfond. Ellers er det verdt å merke seg at netto nytegning i aksjefond av privatpersoner i 2005 var negativ med 4 milliarder kroner. SELSKAPET KLP Fondsforvaltning AS har kontor i Oslo og er pr forretningsfører for følgende verdipapirfond: KLP Pengemarked KLP Aktiv Rente KLP Rentefond II KLP Pensjon KLP Pensjon II KLP AksjeNorge KLP AksjeNorden KLP AksjeGlobal Aktiv KLP AksjeUSA Indeks USD KLP AksjeGlobal Indeks I KLP AksjeGlobal Indeks II KLP AksjeGlobal Indeks III KLP AksjeGlobal Indeks IV KLP AksjeNorge Indeks Nordea Bank Norge ASA er depotmottaker for alle fondene, unntatt for KLP AksjeGlobal Indeks I, II, III og IV, hvor Norsk avdeling av Svenska Handelsbanken AB er depotmottaker. STYRETS BERETNING RESULTAT I VERDIPAPIRFONDENE I 2005: (Alle tall i norske kroner, unntatt for KLP AksjeUSA Indeks USD som vises i USD). Fond Resultat Netto utdelt Utdelt til Overført til/fra Avkastning i løpet andelseierne opptjent år 2005 av året per egenkapital KLP Pengemarked ,94% KLP Aktiv Rente ,93% KLP Rentefond II ,88% KLP Pensjon ,42% KLP Pensjon II ,31% KLP AksjeNorge ,78% KLP AksjeNorden ,09% KLP AksjeGlobal Aktiv ,38% KLP AksjeUSA Indeks USD ,52% KLP AksjeGlobal Indeks I ,59% KLP AksjeGlobal Indeks II ,17% KLP AksjeGlobal Indeks III ,08% KLP AksjeGlobal Indeks IV ,10% KLP AksjeNorge Indeks ,72% Årsrapport

6 I løpet av året ble to nye fond startet opp, KLP AksjeGlobal Indeks IV og KLP AksjeNorge Indeks. KLP AksjeGlobal Indeks IV tilhører KLP AksjeGlobal Indeks-familien, og er beregnet for personkundemarkedet. KLP AksjeNorge Indeks er det første indeksfondet i Norge basert på Oslo Børs hovedindeks (OSEBX). Dette fondet er beregnet på institusjonsmarkedet. Selskapet tok i løpet av året en ny løsning for fondsadministrasjon som leveres av VPS. Denne løsningen muliggjør at våre andelseiere kan få oversikt over sine plasseringer i våre fond via Internett. Selskapet hadde i 2005 forvaltningsinntekter på 16,9 millioner kroner og oppnådde et årsresultat på 2,3 milloner kroner. ETISKE RETNINGSLINJER FOR INVESTERINGSVIRKSOMHETEN KLP Fondsforvaltning AS har sluttet seg til KLP konsernets retningslinjer om etikk knyttet til finansielle plasseringer. Disse retningslinjene er basert på FNs retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Selskapet følger også Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) sine etiske ekskluderinger. I tillegg er også selskaper som har tobakksproduksjon som hovedbeskjeftigelse ekskludert fra investeringsuniverset. Retningslinjene ble innført i 2002, og vi har nå tre års historikk fra dette. Så langt kan vi glede oss over et lite og positivt bidrag fra den etiske filtreringen. Vi kan ikke forvente at dette skjer hvert år, men på lang sikt tror vi imidlertid at det å følge retningslinjer som blant annet fremmer bærekraftig utvikling vil gi bedre resultater. Også i 2005 bidro den etiske filtereringen med et positivt bidrag til avkastningen i våre internasjonale aksjefondsporteføljer. VEIEN FREMOVER Styret i KLP Fondsforvaltning AS takker alle innskytere for den tillit som er vist i året som gikk, og håper at fondenes nåværende andelseiere fortsetter som andelseiere. Samtidig ønsker vi nye andelseiere velkommen. Fra vår side skal vi anstrenge oss for å levere konkurransedyktig avkastning, samtidig som vi vil fortsette å satse på å videreutvikle vår forvaltningskompetanse. I tillegg vil vi sørge for å ha attraktive fondsprodukter, konkurransedyktige priser og god service for våre andelseiere. Oslo, 6. april 2006 Sverre Thornes Erik Bartnes Irene Ormestad Styrets leder Kari Anne Mørk Per Victor Nordan Inge Nordeide Ståle Øksnes Adm. direktør 6 KLP Fondsforvaltning AS

7 Markedet

8 MARKEDSKOMMENTARER Tilbakeblikk på 2005 Ved inngangen til 2005 var utsiktene for norsk og internasjonal økonomi relativt gode. I begynnelsen av året var oljeprisen på ca. 40 USD og man forventet en lavere pris utover året. For Norge ville dette medføre en relativt god vekst selv om man også ventet noe høyere renter. Internasjonalt signaliserte økonomiske indikatorer en fortsatt oppgangsperiode, men høye energipriser skapte i 1. halvår tvil om veksten kunne forsette med samme styrke. I løpet av 2. halvår ble det klart at veksten var god til tross for høye energipriser. Erkjennelsen skiftet derfor fra at høy oljepris ville hemme veksten til at den kunne medføre økt inflasjon. Den økonomiske veksten ble omtrent som forventet for de fleste regionene. USA hadde en vekst på 3,6%, Euro-området 1,5% og Japan 2,5%. Kina viser fortsatt den høyeste veksten med 9,5%. Den største positive overraskelsen var Japan som hadde en høyere vekst enn forventet. Til tross for at flere sentralbanker økte renten i løpet av 2005 falt rentenivået i obligasjonsmarkedet. Dette skyldtes i hovedsak endrede kapitaldekningskrav for pensjonskasser og livselskaper, som medførte at denne type selskap hadde et økende behov for lange rentepapirer. NORGE I begynnelsen av året var oljeprisen på ca. 40 USD pr. fat. Markedet ventet et gradvis fall i oljeprisen utover året. I stedet steg oljeprisen og var på det høyeste over 66 USD pr. fat. Høy oljepris skapte stor interesse for norske kroner. Dette medførte at kronen styrket seg. Kombinert med en lav prisvekst skapte dette tvil om Norges Bank kunne heve renten. Den reelle underliggende prisveksten i økonomien reflekteres i konsumprisindeksen justert for avgifter og energi, den såkalte kjerneinflasjonen. Denne var ved inngangen til året nede på 0,7% på årsbasis. Dette var langt under Norges Banks inflasjonsmål på 2,5%. Internasjonalt hadde de lange rentene falt i 1. halvår som følge av den usikkerhet de høye energiprisene skapte for veksten. De lange norske rentene fulgte i denne perioden de internasjonale ned. Ut over året steg kjerneinflasjonen til 1,1% på årsbasis. Norges Bank valgte da å heve renten med 0,25-prosentpoeng. Sentralbanken avveide hensynet til å bringe inflasjonen tilbake til målet mot risikoen for at produksjonsveksten kunne bli for sterk. Utover høsten var inflasjonen fortsatt langt under inflasjonsmålet, men fortsatt sterke nøkkeltall for den norske økonomien medførte at Norges Bank økte renten med ytterligere 0,25- prosentpoeng til 2,25%. Internasjonalt ble stadig flere bekymret for at den høye oljeprisen kunne føre til økt inflasjon. Dette medførte stigende lange renter frem til november. Deretter falt renten noe på grunn av svake nøkkeltall og tvil om hvor mye mer den amerikanske sentralbanken ville heve renten. Norske renter falt noe mer enn de internasjonale blant annet på grunn av Kredittilsynets forslag til nye midlertidige kapitalkrav for livsforsikringsselskap. I korte trekk går dette ut på at livselskapene må ha en bedre risikosammenheng mellom forpliktelsene ovenfor pensjonskundene og selskapenes plasseringer på den andre siden. Dette vil medføre at livselskapene må plassere større deler av balansen i lengre obligasjonslån. For året sett under ett innebar dette at 3-måneders renten økte fra 1,98% til 2,56%, mens 10-årsrenten falt fra 4,05% til 3,63%. Rentedifferansen mellom norske og europeiske 3- måneders renter økte og året endte med høyere norske enn tyske renter; fra -0,15%-poeng til ca. +0,15%-poeng. For 10-års statsobligasjoner har differansen økt fra 0,15%-poeng til 0,35%-poeng. I 2005 lå oljeprisen i gjennomsnittsnitt på ca. 55 USD (amerikanske dollar) per fat. Oljeprisen holdt seg høy til tross for at etterspørselen har vært avtagende gjennom året. Dette skyldes blant annet fortsatt uro i Midt-Østen og oljeprodusentenes høye kapasitetsutnyttelse. Mot slutten av året var oljeprisen ca. 58 USD pr. fat. Den høye gjennomsnittsprisen har resultert i et stort overskudd på handelsbalansen for Norge. I forhold til den handelsvektede indeksen har kronen i løpet av året styrket seg med i overkant av 2%, etter å ha svekket seg noe mot slutten av året. På det meste hadde kronen styrket seg over 5%. 8 KLP Fondsforvaltning AS

9 Arbeidsmarkedet viste en god utvikling gjennom året. Arbeidsledigheten, målt ved Aetats registrerte ledige og personer på tiltak, har vist et fall fra 4,4% ved inngangen til året til 3,6% ved utgangen av Registrerte ledige og personer på tiltak har falt fra ca til ca personer. USA Den solide veksten i amerikansk økonomi i begynnelsen av året skapte nye arbeidsplasser, slik at arbeidsledigheten falt. Det private forbruket var som vanlig en viktig drivkraft i økonomien. Inflasjonen tiltok og sentralbanken fortsatte å øke renten på hvert møte. Utover høsten ble USA rammet av flere orkaner som skapte tvil og usikkerhet med hensyn til hvorvidt den høye oljeprisen kunne kombineres med fortsatt økonomisk vekst. Dessuten kunne oljeprisen trekke opp inflasjonen. Den amerikanske sentralbanken antok at disse forholdene kun ville dempe veksten i en periode, og fortsatte derfor å øke styringsrenten. Ved utgangen av året hadde sentralbanken økt den med 2,0- prosentpoeng til 4,25%. Siden sentralbanken hadde økt de korte rentene vesenlig mer enn andre land, medførte den økte rentedifferansen større interesse for USD. Denne har derfor styrket seg gjennom året. De asiatiske landene har fortsatt å plassere sine valutareserver i amerikanske obligasjoner, og har dermed bidratt til å finansiere det store amerikanske handelsunderskuddet. EUROPA I eurolandene valgte ECB (den europeiske sentralbanken) å opprettholde sin optimistiske prognose om at aktiviteten i den europeiske økonomien vil ta seg gradvis opp i 2005 og Også i eurolandene skapte den høye oljeprisen tvil rundt vekstprognosene. Utover året svekket euroen seg, og ECB antydet at svekkelsen tilsvarte rentekutt på 0,75-prosentpoeng. På høstparten var de økonomiske indikatorene mer positive. ECB valgte da noe overraskende å øke renten med 0,25-prosentpoeng til 2,25%. Begrunnelsen var at renten var lav både i reelle og nominelle termer. Samtidig påpekte ECB at dette ikke var starten på en serie renteøkninger. AKSJEMARKEDENE GLOBALT 2005 var gjennomgående et godt år for verdens aksjemarkeder. Til tross for høy oljepris og høyere styringsrenter har den løpende inntjeningen til selskapene vært sterk. Samtidig har aksjer som spareobjekt økt i popularitet. Alternativ avkastningen i andre spareformer er lav. I tillegg kommer at selskapenes tilbakekjøp av aksjer har vært rekordhøy. Avkastningsforskjellene har imidlertid vært store. Sør Koreas og Russlands aksjemarkeder steg med ca. 60% (regnet i lokal valuta), mens det kinesiske aksjemarkedet falt med 8% (regnet i lokal valuta). På samme måte som det var store regionale forskjeller, var det også store forskjeller innen de forskjellige sektorene. Beste sektor var Gruvesektoren, ikke overraskende ettersom råvarepriser steg som en konsekvens av stor etterspørsel, bl.a. fra Kina. Etterspørselen økte uten at kapasiteten ble bygget ut fort nok til å møte denne. Prisen på kobber nådde en historisk topp i desember. Gode marginer og høy inntjening gjorde disse selskapene veldig attraktive. Også oljeselskapene og relaterte selskaper utviklet seg sterk i takt med høyere oljepris. På den andre enden av skalaen hadde vi skog og banksektoren. Oslo Børs var igjen et av de sterkeste aksjemarkedene. Oslo Børs Fondindeks steg 39,8%. De nordiske børsene steg 32,2% (MSCI Nordic) regnet i lokal valuta. De europeiske markedene steg 21,6% (MSCI Europa) regnet i lokal valuta, mens det amerikanske aksjemarkedet representert ved S&P 500 steg med beskjedne 4,8% regnet i lokal valuta. Det japanske aksjemarkedet hadde en meget god utvikling og steg med 42,9% regnet i lokal valuta. Det globale aksjemarkedet steg 22% ( i NOK). Det norske aksjemarkedet er nå nesten 50% over toppnivået fra De fleste store internasjonale markedene ligger fortsatt noe under toppnivåene fra vinteren AKSJEMARKEDET I NORDEN 2005 var et sterkt børsår i Norden. I tillegg til børsvinneren Oslo, steg børsene i Stockholm, Helsinki og København med hhv. 29%, 31% og 37% i Målt i norske kroner steg referanseindeksen bare 24% grunnet en svekkelse av svenske kroner på ca. 7% i perioden. Stigende energi- og råvarepriser kombinert med fortsatt fallende renter satte tonen i det nordiske markedet som opplevde en kraftig reprising av tradisjonell industri. Mange år med underinvesteringer har bidratt til en kraftig prisoppgang på energi og råvarer, selve katalysatoren for ekspansjonslyst og nyinvesteringer. I tillegg bidro det lave rentenivået til fortsatt prisoppgang for andre investeringsalternativer, eksempelvis eiendom. Dette gav et godt inntjeningsklima for finansnæringen, som nøt godt av et høyt aktivitetsnivå i både bedrifts- og privatmarkedet. Samtlige delindekser steg i Norden, med energi- og råvareproduserende industri som suverene vinnere. Av større aksjer var spesielt metall- og gruveselskapene i vinden; Rautaruukki +135%, Boliden +129% og SSAB +84%. Svenske ABB og finske Metso, som leverer kapitalvarer til kraft- og gruveindustrien, steg med hhv. 106% og 98%. Atlas Copco og Sandvik steg hhv. 88% og 41%. Svakest kursutvikling fant vi i konsumrelatert industri, som slet med stigende kostnader og sterk import- og priskonkurranse. I tillegg viste skogselskapene en svak utvikling, hvor eksempelvis UPM og Stora Enso steg med kun 1-2%. Telekom var også en relativt svak sektor. Farmasiselskapene viste et blandet bilde. Astra Zeneca steg 61% som skal ses i lyset av et svært dårlig år i De danske selskapene, Novo Nordisk og Lundbeck steg bare 16-17%. Særlig Danmark var preget av betydelig oppkjøpsaktivitet fra spesielt finansielle aktører (private Equity). ISS, TDC, East Asiatic, Falck, Kbh. Lufthavne og Chr. Hansen ble tatt av børs i M A R K E D E T Årsrapport

10 perioden. Med en markedsverdi på over 100 mrd. DKK var dette absolutt med på å prege markedsutviklingen i året som gikk. AKSJEMARKEDET I NORGE 2005 ble det tredje året på rad med solid oppgang på Oslo Børs. Siden bunnen i begynnelsen av 2003 har aksjemarkedet steget med omtrent 240%. Høy oljepris, gode resultater fra de børsnoterte selskapene og et godt økonomisk klima internasjonalt forklarer i stor grad årets børsoppgang. Det var en bred oppgang på Oslo Børs i 2005, der samtlige bransjeindekser hadde en positiv avkastning. Olje- og energirelaterte selskaper var de store vinnerne. Energiindeksen steg med 79,5%. Børsens to største selskaper, Statoil og Norsk Hydro, hadde verdistigning på henholdsvis 63% og 45%. Årets børsvinner ble oljeselskapet DNO som steg med hele 849%. DNO fikk blant annet en sterk opptur på slutten av året etter å ha meldt om oljefunn i Nord-Irak. Året ble også preget av et svært godt riggmarked. Flere nye selskaper har brukt det gode markedet til å hente egenkapital til nye prosjekter. Riggselskaper som Smedvig, Fred Olsen Energy, Ocean Rig, Sinvest og Petrolia Drilling steg alle mellom 150 og 350%. Aksjene til flyselskapet Norwegian steg med hele 485%. Økt rutetilbud, høyere belegg på flyene og dermed bedre inntjening forklarer mye av oppgangen. Konkurrenten SAS hadde en verdistigning på 53%. Selskapene i Aker-sfæren hadde også et godt år. Det er ikke mindre enn seks av dem listet på børsen. Aker, Aker Kværner og Aker Yards gjorde det best med kursstigning på henholdsvis 219%, 157% og 117%. Stabile selskaper som DnB NOR, Telenor og Orkla hadde et brukbart børsår, men kom litt i skyggen av energiselskapene. Listen over selskaper som falt i verdi er forholdsvis kort. Tandberg kom med nok et negativt resultatvarsel i desember og falt med 45%. Norske Skog og RCCL falt med henholdsvis 10% og 9%. KLP RENTEFONDENE Pengemarkedsfondet, KLP Aktiv Rente og KLP Rentefond II ga en avkastning i 2005 på linje med bankrenten. De lengre obligasjonsfondene ga en avkastning som var bedre enn bankrenten. Våre fem rentefond oppnådde en avkastning som var marginalt svakere enn sine referanseindekser. Dette skyldes forvalters rentesyn som forventet en raskere norsk renteoppgang enn det som har vært tilfelle. Rentefondene ga samlet sett en avkastning som var på det jevne i forhold til konkurrerende fond. KLP AKSJEFONDENE KLP AksjeNorge ga svært god absolutt og relativ avkastning i Vi hadde betydelig eksponering mot olje og oljeservicesektorene. Innen teknologisektoren fikk vi også med oss enkelte av vinnerne. Vi undervektet finans og konsum Dette bidro også positivt. Summen ble en meravkastning som vi er svært godt fornøyd med. KLP AksjeNorden ga også en god absolutt og relativ avkastning i Fondet hadde en avkastning på 34,1% mot 33,2% for referanseindeksen (Alfred Berg Nordic Portfolio Index). Viktigste bidragsytere til meravkastningen har vært god seleksjon av aksjer innenfor farmasi, service, kapitalvarer og telekom. KLP AksjeGlobal Aktiv hadde en avkastning på 18,4% i Dette var 4,5% svakere enn referanseindeksen. Mye av mindreavkastningen kan tilskrives en undervekt i energisektoren og en overvekt i farmasisektoren. KLP AksjeGlobal Indeksfondene har som mål å gjenskape referanseindeksens avkastning. KLP AksjeGlobal Indeks I er ikke valutasikret, mens KLP AksjeGLobal Indeks II, III og IV er valutasikret. Fondene hadde en mindreavkastning i forhold til sine referanseindekser varierende fra 0,19% til 0,50%. Avvikene skyldes fondets kostnader, skatt og noe svakere avkastning for fondets porteføljer relativ til indeksene. Utsiktene for 2006 Etter at veksten i verdensøkonomien i 2005 var moderat høyere enn året før, men på linje med de fleste estimatene, er det ved inngangen til 2006 noe større usikkerhet med hensyn til årets utsikter. Markedsanslagene for veksten i USA varierer mye. Usikkerheten, blant annet omkring et mulig fall i boligprisene og hvordan dette vil kunne påvirke forbrukerne, skaper store variasjoner i anslagene. For eurolandene ventes det moderat oppgang i veksten, mens anslagene for Japan er justert noe ned. Utviklingen for den amerikanske dollaren og oljeprisen vil sannsynligvis også være avgjørende i USA Amerikansk økonomi forsetter å utvikle seg positivt. Veksten har de siste årene vært i overkant av den langsiktige trendveksten. Utsiktene for 2006 bærer preg av forventninger om noe lavere vekst, men usikkerheten er stor. De økonomiske indikatorene viser gjennomgående et positivt bilde, men pengepolitikken kan ikke lengre betegnes som stimulerende ettersom sentralbanken har økt rentene fra 1% til 4,25%. Markedsaktørenes forventninger for BNP-veksten for år 2006 ligger på ca. 3,4%. Inflasjonen anslås til 3,4% for 2005, men ventes å falle til 2,8% i Dollaren har styrket seg kraftig mot flere viktige valutaer som euro og yen. Dette har hjulpet til å finansiere de store budsjett- og driftsbalanseunderskuddene i amerikansk økonomi. Utviklingen i dollarkursen er et stort usikkerhetsmoment for inneværende år, etter at dollaren styrket seg i Dette vil påvirke de asiatiske sentralbankenes interesse for å kjøpe amerikanske obligasjoner og dermed finansiere de store underskuddene. En vedvarende høy oljepris vil kunne dempe aktivitetsnivået, selv om økonomien ser ut til å tåle en høyere oljepris enn det man tidligere trodde. 10 KLP Fondsforvaltning AS

11 Etter flere år med økonomiske stimulanser i form av skattelettelser og lave renter må den amerikanske forbrukeren nå klare seg uten denne formen for hjelp. Boligprisene har i den samme perioden steget mye og flere snakker om en boligboble. Markedene legger til grunn at prisene vil kunne falle noe, og de vil da kun i mindre grad påvirke adferden til de amerikanske konsumentene. Arbeidsmarkedet bedret seg gradvis i fjor og sysselsettingsveksten var stor nok til å redusere arbeidsledigheten. Denne utviklingen forventes å fortsette i Vi tror sentralbanken, etter 13 renteøkninger på rad, nærmere seg slutten på disse. Utviklingen i økonomien og inflasjonen vil avgjøre når renteøkningene vil ende. Vi tror rentetoppen vil ligge i området 4,5%-5,0%. Normalt vil lange renter stige når de korte rentene har blitt satt opp så mye. I 2005 skjedde det motsatte i og med at de lange rentene falt gjennom året. Vi tror det er en fare for at de lange rentene kan fortsette å falle i EUROPA I de fleste regionene har det vært høy økonomisk aktivitet, men eurolandene har nok en gang hatt en betydelig svakere vekst enn gjennomsnittet. For 2006 tilsier anslagene at dette vil kunne gjenta seg. Eurosvekkelsen i 2005 vil kunne gi eksportbasert næringsliv, som tradisjonelt har vært en av drivkreftene i en oppgang, bedre muligheter utover i Arbeidsledigheten har falt gradvis gjennom 2005, men er fortsatt på et høyt nivå. Det er håp om at en svekket euro og et bedre arbeidsmarked vil medføre økt forbruk. BNP-veksten for 2006 anslås til ca. 1,9%. Dette er noe bedre enn i ECB opprettholder sin prognose om at aktiviteten i den europeiske økonomien gradvis vil ta seg opp for inneværende og neste år. ECB anser en høy oljepris som den største trusselen mot ytterligere økonomisk vekst. Prisveksten i eurolandene vil trolig ende på ca. 2,2% for Dette er over sentralbankens målsetting, men den er ventet å falle til ca. 2,0% for ECB har det siste halvåret lagt mer vekt på vekst, men høy oljepris har igjen rettet oppmerksomheten mot inflasjonsutviklingen. Det forventes at veksten i eurolandene tar seg gradvis opp. Etter at ECB på slutten av 2005 økte renten for å holde inflasjonen nede, tror vi ECB vil fortsette å øke renten gradvis utover i Hvor mye de hever styringsrenten vil avhenge av inflasjonsutviklingen og den generelle økonomiske utviklingen. KINA Veksten i Kina fortsetter i omtrent tre ganger så stort tempo som resten av verden. De kinesiske myndigheter har et mål om at den økonomiske veksten skal være ca. 8,5%, mot dagens nivå på 9,5%. BNP-veksten for 2004 ble opprevidert med 17% etter at datagrunnlaget ble forbedret. Denne opprevideringen viste at innenlandssektoren relativt sett var blitt større og eksportsektoren mindre. Dette gir rom for en mer fleksibel valuta. De lave prisene på kinesiske eksportvarer er en sterkt medvirkende årsak til den lave globale inflasjonen. En eventuell revaluering (oppskriving) av valutaen vil derfor ha forholdsvis stor betydning for verdensøkonomien. I markedene er det kun ventet en gradvis styrking av valutaen. Ikke bare kan det globale inflasjonsnivået øke, en revaluering kan også føre at andre lands bedrifter kan bli mer konkurransedyktige i forhold til kinesiske. NORGE Norsk økonomi har utviklet seg godt de siste årene, med god BNP-vekst, høy kredittvekst og fallende arbeidsledighet. Norges Banks største problem har vært den lave inflasjonen. Gjennom mesteparten av 2005 var konsumprisindeksen justert for avgifter og energi, den såkalte kjerneinflasjonen, lavere enn Norges Bank hadde forventet. Mot slutten av året var inflasjonen nede på 0,9%, som er betydelig under Norges Banks inflasjonsmål på 2,5%. Det er ventet en gradvis økning av inflasjonen i løpet av 2006, som sammen med høy aktivitet i norsk økonomi vil kunne legge et press på rentene oppover. Utsiktene for norsk økonomi er fortsatt gode. Konsensusanslag for BNP-veksten for fastlands-norge i inneværende år ligger på ca. 2,8%. Dette er noe lavere enn anslaget for 2005 på 3,5%. Kjerneinflasjonen var 1,0% for 2005, men ventes å øke til 2,0% i De siste rapportene fra arbeidsmarkedet i 2005 viste at veksten i sysselsettingen fortsetter. Ved utgangen av 2005 viste Aetats tall over arbeidsledige og de som er på tiltak en ledighet på 3,6%. Den positive utviklingen forventes å fortsette i Tallene for veksten både i detaljhandelen og i varekonsumet anslås for 2006 å ligge i området 3% til 4%. Samlet kredittvekst er fortsatt høy. Husholdningens opplåning er på et meget høyt nivå. Samtidig har bedriftene og kommunene fortsatt å øke opplåningen. I markedet er det nå priset inn renteøkninger på 0,75-prosentpoeng ut året. Dette stemmer godt med Norges Banks signaler om at renten skal normaliseres og at de vil øke renten i små, ikke hyppige skritt. Utviklingen i kronekursen vil sammen med inflasjonsutsiktene avgjøre hvor mye renten vil kunne øke med i løpet av Vi tror at en fortsatt god vekst og noe høyere inflasjon vil føre til flere renteøkninger enn det markedet forventer. For det norske aksjemarkedet vil utviklingen i oljeprisen bli avgjørende. Vi tror at oljeprisen kommer til å holde seg relativt høy i det kommende året. Hvis dette holder stikk, burde 2006 bli et brukbart år for norske aksjer. Men aksjemarkedet har steget mye, og nedsiden er betydelig hvis oljeprisen skulle falle tilbake til nivåene fra begynnelsen av M A R K E D E T Årsrapport

12 3 mnd. Nibor og 10 års stat % 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 3 mnd. Nibor 10 års stat 0,50 0,00 Aksjeindekser 2005* 102,00 100,00 98,00 96,00 OSEFX OSEBX ABPINX KLPWRLDNOK KLPWRLDHNK S&P ,00 92,00 90, * Rebasert til 100 pr KLP Fondsforvaltning AS

13 ETIKK OG INVESTERINGER I løpet av de siste årene har oppmerksomheten knyttet til etiske investeringer økt betydelig. I KLP har vi nå over tre års erfaring med å forvalte midler som er underlagt etisk filtrering. Så langt er erfaringene med dette positive. Hovedmålsetningen med en etisk filtrering er å gi et bidrag til en bedre verden. Vi har i denne perioden opplevd at multinasjonale selskaper har endret sin praksis som følge av ekskludering fra vårt investeringsunivers se egen sak om Coca Cola. At de etiske investeringene i tillegg har bidratt til bedre avkastning er selvsagt også gledelig. Diskusjonen om etiske investeringer er lønnsomme eller ei har pågått i mange år. Noen hevder at det ikke lønner seg, mens andre hevder det motsatte. Vi vil påpeke at etiske investeringer ikke først og fremst er et spørsmål om direkte lønnsomhet i avkastning, men reflekterer en holdning som skal bidra til å fremme en bedre verden. En bedre verden vil bidra til et godt liv, noe også sparing, og derved forvaltning, har som endelig mål. Som konsekvens av dette er altså etikk og investeringer to sider av samme sak, men etikken er ikke et middel for sparingen, men et middel for en bedre verden. M A R K E D E T Våre etiske retningslinjer i forvaltningen er basert på FN-initativet Global Compact. Det betyr at vi ikke investerer i selskaper som bryter FN-konvesjonene som omhandler meneskerettigheter, arbeidsrettigheter, miljø, antipersonellminer og korrupsjon. Vi har valgt også å følge de ekskluderingene Statens Pensjonsfond Utland gjør. I tillegg har vi ekskludert tobakksprodusenter. Totalt har vi pr mars 2006 ekskludert 32 selskaper av et investeringsunivers på ca 1900 selskaper. Når vi ekskluderer et selskap i vårt univers, så nøytraliseres denne ekskluderingen ved å investere mer i andre selskaper i samme sektor og region. Dette gjør at avkastningsforskjellene mot den opprinnelige indeksen blir små. Vår fokusering på negativ filtrering har gitt resultater. Ett av selskapene som ble fjernet fra investeringslisten, var The Coca-Cola Company, som ble beskyldt for å ha medvirket til drap på en fagforeningsleder i Colombia, samt å ha dårlige sikkerhetstiltak for de ansatte. I januar 2005 tok Coca-Cola Norge kontakt med KLP, og direkte dialog med ledelsen i Atlanta, USA, ble opprettet. Etter hvert ble det etablert en egen enhet for «Labor relations», samt regelverk og systemer som skulle sikre alle ansatte i Coca-Cola frie rettigheter og et miljø med normale arbeidstakerrelasjoner. Coca-Cola er nå tilbake på investeringslisten hos KLP et resultat av positivt samarbeide mellom Coca-Cola sentralt og KLP. Årsrapport

14 Om fondene

15 OPPLYSNINGER OM KLP-FONDENE Fondenes avkastning, gebyrer, minsteinnskudd og innskuddsvolum. Fondets navn Avkastning Avkastning ref. Forvaltnings- Gebyr ved Minste- Fondets år 2005 indeks år 2005 honorar innskudd innskudd volum pr. og uttak % % Indeks % % kr Mill.NOK KLP Pengemarked 1,94 2,02 ST1X 0, KLP Aktiv Rente 1,93 2,05 1 mnd. Nibor - 0,15% 0, KLP Rentefond II 1,88 2,00 ST3X 0, KLP Pensjon 2,42 2,55 ST4X 0, KLP Pensjon II 3,31 3,96 ST5X 0, KLP AksjeNorge 45,78 39,83 OSEFX 1,20 Inntil KLP AksjeNorden 34,09 33,20 ABPINX 1,20 Inntil KLP AksjeGlobal Aktiv 18,38 22,87 KLP WRLD NOK* 0,70 Inntil 0, KLP AksjeUSA Indeks USD 6,52 6,89 KLP USA* 0,10 Inntil 0,5 15 mill USD 693 KLP AksjeGlobal Indeks I 22,59 22,87 KLP WRLD NOK* 0,10 Inntil 1 10 mill KLP AksjeGlobal Indeks II 15,17 15,58 KLP WRLD HNK* 0,13 Inntil 0,25 10 mill KLP AksjeGlobal Indeks III 15,08 15,58 KLP WRLD HNK* 0,25 Inntil 0,25 1 mill 227 KLP AksjeGlobal Indeks IV** 7,10 7,29 KLP WRLD HNK* 0,35 Inntil KLP AksjeNorge Indeks** 2,72 2,77 OSEBX 0,10 Inntil 0,5 10 mill 557 Totalvolum OM FONDENE * KLP USA, KLP WRLD HNK og KLP WRLD NOK er aksjeindekser, som på daglig basis kalkuleres av MSCI, på oppdrag for KLP. For å kalkulere KLP WRLD HNK og KLP WRLD NOK indeksene tar MSCI utgangspunkt i MSCI World Index Developed Markets og ekskluderer de selskapene som ikke tilfredsstiller KLPs etiske minstekrav. For å kalkulere KLP USA indeksen tar MSCI utgangspunkt i MSCI USA Index og ekskluderer de selskapene som ikke tilfredsstiller KLPs etiske minstekrav. Listen over selskaper som ekskluderes oppdateres to ganger pr år. MSCI har ingen rolle i å utvikle, gjennomgå eller godkjenne KLPs etiske investeringskriterier. KLP USA og KLP WRLD NOK indeksene er ikke valutasikret. KLP WRLD HNK er valutasikret. ** KLP AksjeGlobal Indeks IV ble startet Avkastning for fondet og ref. indeksen er regnet fra denne dato. KLP AksjeNorge Indeks ble startet Avkastning for fondet og ref. indeksen er regnet fra denne dato. Fondenes regler for innskudd og uttak Innskudd Uttak Antall uttak Generelt Bemerk Ved tegning av andeler før kl. 13 gis det valuta i fondet samme dag, under forutsetning at fondet får tilgang på tegningsbeløpet. Ved melding før kl. 13 gis uttakskurs samme dag. Rentefondene har oppgjør senest 3 virkedager frem og det gis oppgjørsrenter frem til utbetalingsdagen. Aksjefondene har oppgjør senest 3 virkedager frem med unntak av KLP AksjeGlobal Aktiv som har oppgjør senest 5 virkedager frem og KLP AksjeGlobal Indeks I, II, III og IV som har oppgjør senest 2 uker frem. Ingen begrensning m.h.t. antall uttak fra noen av fondene. Alle oppgitte kurser og avkastningstall som publiseres, eller som kunden får oppgitt i sine rapporter, er fratrukket forvalterens honorar (nettoavkastning). Fondenes gebyrer eller rammevilkår kan endres av forvalteren etter regler som fastlegges av Kredittilsynet. Andelseierne varsles om endringer ved brev forut for gjennomføringen. Årsrapport

16 KLP PENGEMARKED Forvaltningen av dette fondet er utkontraktert til KLP Kapitalforvaltning ASA Fondet skal oppnå høyest mulig avkastning ved investering i rentebærende verdipapirer med lav kurs- og kredittrisiko, utstedt av den norske stat, fylkeskommuner, kommuner, kraftverk med garanti, kredittforetak og banker. Gjennomsnittlig løpetid i fondet kan variere mellom 0 og 4 mnd. Verdipapirenes korte løpetid gjør at kurssvingningene i fondet vil være helt minimale. Fondet egner seg som et alternativ til å ha innskudd i bank. ÅRSREGNSKAP 2005 (alle beløp i kr) RESULTATREGNSKAP Note PORTEFØLJEINNTEKTER OG PORTEFØLJEKOSTNADER Renteinntekter Gevinst/tap ved realisasjon Netto endring urealiserte kursgevinster/kurstap PORTEFØLJERESULTAT FORVALTNINGSINNTEKTER OG FORVALTNINGSKOSTNADER Kostnader ved salg og innløsning av andeler Forvaltningshonorar FORVALTNINGSRESULTAT ÅRSRESULTAT Anvendelse av årsresultat: Netto utdelt til andelseiere i året Utdelt til andelseiere per Overført til/fra opptjent egenkapital BALANSE Note EIENDELER 3 Fondets verdipapirportefølje Opptjente, ikke mottatte inntekter Bankinnskudd Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Andelskapital til pålydende Over-/underkurs Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Annen gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NOTEOPPLYSNINGER Note 1: Regnskapsprinsipper (se side 72) Oslo, 6. april 2006 Sverre Thornes, Erik Bartnes Irene Ormestad leder Note 2: Opplysninger om fondet (se også ovenfor og side 15) Kari Anne Mørk Per Victor Nordan Inge Noreide Ståle Øksnes Adm. direktør Egenkapital IB Tegninger Innløsninger Overført til/fra opptjent egenkapital 695 = Egenkapital UB Antall andeler Innløsningskurs , , , , , ,86 102,25 KLP Pengemarked vs. Referanseindeks 2005 Porteføljesammensetning KLP Pengemarked pr. 31. desember ,00 KLP Pengemarked - brto.avk. 101,75 Referanseindeks 0,25 år Cash 9 % 101,50 Kreditt-/finansforetak 8 % Kommune-/fylkeskommunegaranterte 24 % 101,25 101,00 100,75 100,50 100,25 100, Bank 59 % 16 KLP Fondsforvaltning AS

17 NOTE 3: Verdipapirportefølje ISIN nr. Kupong Verdipapir Rente- Risiko- Pålydende Ansk.kost Markeds- Ureal. Andel reg. klasse verdi gevinst total av tap port. NO ,64 BOLIG- OG NÆRINGSBANKEN ASA 20% ,20 % NO ,46 DNB NOR 20% ,29 % NO ,32 DNB NOR BANK ASA 20% ,38 % NO ,31 FANA SPAREBANK 20% ,28 % NO ,46 FANA SPAREBANK 20% ,29 % NO ,41 HALDEN SPAREBANK 20% ,74 % NO ,80 HALDEN SPAREBANK 20% ,78 % NO ,60 HELGELAND SPAREBANK % ,97 % NO ,58 LOM OG SKJÅK SPAREBANK 20% ,64 % NO ,84 MELHUS SPAREBANK 20% ,10 % NO ,51 NØTTERØ SPAREBANK 20% ,83 % NO ,44 RINGERIKE SPAREBANK 20% ,29 % NO ,71 RYGGE-VAALER SPAREBANK % ,74 % NO ,30 SANDSVÆR SPAREBANK 20% ,74 % NO ,70 SPAREBANKEN 1 GUDBRANDSDAL % ,65 % NO ,70 SPAREBANKEN HEDMARK 20% ,87 % NO ,48 SPAREBANKEN JEVNAKER LUNNER 20% ,29 % NO ,38 SPAREBANKEN MØRE 20% ,74 % NO ,30 SPAREBANKEN NORD-NORGE 20% ,19 % NO ,95 SPAREBANKEN SOGN & FJORDANE 20% ,25 % NO ,51 SPAREBANKEN VOLDA ØRSTA 20% ,29 % NO ,78 SPAREBANKEN VOLDA ØRSTA % ,99 % NO ,31 STOREBRAND BANK ASA 20% ,05 % NO ,53 STOREBRAND BANK ASA 20% ,55 % Sum Banker ,12 % OM FONDENE NO ,49 FARSUND KOMMUNE 20% ,74 % NO ,30 GRIMSTAD KOMMUNE 20% ,31 % NO ,90 OSLO KOMMUNE 20% ,58 % NO ,40 OSLO SPORVEIER AS 20% ,02 % NO ,32 ØSTRE TOTEN KOMMUNE 20% ,74 % NO ,37 SØGNE OG GREIPSTAD SPAREBANK 20% ,74 % NO ,66 SØGNE OG GREIPSTAD SPAREBANK 20% ,74 % NO ,60 TRØNDELAG BOMVEISELSKAP AS 20% ,29 % Sum Kommune-/fylkeskommunegaranterte ,15 % NO ,76 LANDKREDITT % ,74 % NO ,30 BN-KREDITT 20% ,65 % NO ,32 OBOS 20% ,29 % NO ,42 EIENDOMSKREDITT 20% ,64 % Sum Kreditt-/finansforetak ,32 % Sum verdipapirer ,59 % Porteføljens omløpshastighet: 2,88 Gjennomsnittlig effektiv rente: 2,52 % Årsrapport

18 KLP AKTIV RENTE Forvaltningen av dette fondet er utkontraktert til KLP Kapitalforvaltning ASA Fondet skal oppnå høyest mulig avkastning ved investering i rentebærende verdipapirer med lav kurs- og kredittrisiko, utstedt av den norske stat, fylkeskommuner, kommuner, kraftverk med garanti, kredittforetak og banker. Gjennomsnittlig løpetid i fondet kan variere mellom 0 og 12 mnd. KLP Aktiv Rente har anledning til å ha inntil 20% av fondets midler i obligasjoner. Maksimalt 10% av fondets markedsverdi kan plasseres i rentederivatene FRA og renteswapper. Formålet med eventuelle derivatinvesteringer er å oppnå en hensiktsmessig forvaltning av fondet. Verdipapirenes korte løpetid gjør at kurssvingningene i fondet vil være små. ÅRSREGNSKAP 2005 (alle beløp i kr) RESULTATREGNSKAP BALANSE Note PORTEFØLJEINNTEKTER OG PORTEFØLJEKOSTNADER Renteinntekter Gevinst/tap ved realisasjon Netto endring urealiserte kursgevinster/kurstap PORTEFØLJERESULTAT FORVALTNINGSINNTEKTER OG FORVALTNINGSKOSTNADER Kostnader ved salg og innløsning av andeler Forvaltningshonorar FORVALTNINGSRESULTAT ÅRSRESULTAT Anvendelse av årsresultat: Netto utdelt til andelseiere i året Utdelt til andelseiere per Overført til/fra opptjent egenkapital Note EIENDELER 3 Fondets verdipapirportefølje Opptjente, ikke mottatte inntekter Bankinnskudd Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Andelskapital til pålydende Over-/underkurs Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Annen gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NOTEOPPLYSNINGER Note 1: Regnskapsprinsipper (se side 72) Oslo, 6. april 2006 Sverre Thornes, Erik Bartnes Irene Ormestad leder Note 2: Opplysninger om fondet (se også ovenfor og side 15) Kari Anne Mørk Per Victor Nordan Inge Noreide Ståle Øksnes Adm. direktør Egenkapital IB Tegninger Innløsninger Overført til/fra opptjent egenkapital 519 = Egenkapital UB Antall andeler Innløsningskurs , , , , , ,04 102,25 KLP Aktiv Rente vs. Referanseindeks 2005 Porteføljesammensetning KLP Aktiv Rente pr. 31. desember ,00 KLP Aktiv Rente - brto.avk. 101,75 1 mnd nibor - 0,15% Cash 10 % 101,50 Kommune-/fylkeskommunegaranterte 25 % 101,25 101,00 100,75 100,50 100,25 100, Bank 65 % 18 KLP Fondsforvaltning AS

19 NOTE 3: Verdipapirportefølje ISIN nr. Kupong Verdipapir Rente- Risiko- Pålydende Ansk.kost Markeds- Ureal. Andel reg. klasse verdi gevinst total av tap port. NO ,42 GJERPEN OG SOLUM SPAREBANK 20% ,70 % NO ,41 HALDEN SPAREBANK 20% ,70 % NO ,60 HELGELAND SPAREBANK % ,18 % NO ,77 KRAGERØ SPAREBANK % ,70 % NO ,58 LOM OG SKJÅK SPAREBANK 20% ,70 % NO ,81 NARVIK SPAREBANK 20% ,70 % NO ,72 NØTTERØ SPAREBANK % ,40 % NO ,44 RINGERIKE SPAREBANK 20% ,70 % NO ,72 RØROSBANKEN 20% ,44 % NO ,71 RYGGE-VAALER SPAREBANK % ,70 % NO ,30 SANDSVÆR SPAREBANK 20% ,69 % NO ,25 SPAREBANKEN MIDT-NORGE 20% ,93 % NO ,38 SPAREBANKEN MØRE 20% ,70 % NO ,02 SPAREBANKEN SØR 20% ,96 % NO ,51 SPAREBANKEN VOLDA ØRSTA 20% ,70 % NO ,53 STOREBRAND BANK ASA 20% ,70 % Sum Banker ,56 % OM FONDENE NO ,50 AKERSHUS FYLKE % ,98 % NO ,90 OSLO KOMMUNE 20% ,51 % NO ,40 OSLO SPORVEIER AS 20% ,39 % NO ,37 SØGNE OG GREIPSTAD SPAREBANK 20% ,70 % Sum Kommune-/fylkeskommunegaranterte ,57 % Sum verdipapirer ,13 % Porteføljens omløpshastighet: 2,85 Gjennomsnittlig effektiv rente: 2,51 % Årsrapport

20 KLP RENTEFOND II Forvaltningen av dette fondet er utkontraktert til KLP Kapitalforvaltning ASA Fondet skal oppnå høyest mulig avkastning ved investering i rentebærende verdipapirer med høy kredittverdighet og liten kursrisiko, utstedt av den norske stat, fylkeskommuner, kommuner, kraftverk med garanti, kredittforetak og banker. Gjennomsnittlig løpetid i fondet kan variere mellom 6 og 24 mnd. ÅRSREGNSKAP 2005 (alle beløp i kr) RESULTATREGNSKAP Note PORTEFØLJEINNTEKTER OG PORTEFØLJEKOSTNADER Renteinntekter Gevinst/tap ved realisasjon Netto endring urealiserte kursgevinster/kurstap PORTEFØLJERESULTAT FORVALTNINGSINNTEKTER OG FORVALTNINGSKOSTNADER Kostnader ved salg og innløsning av andeler Forvaltningshonorar FORVALTNINGSRESULTAT ÅRSRESULTAT Anvendelse av årsresultat: Netto utdelt til andelseiere i året Utdelt til andelseiere per Overført til/fra opptjent egenkapital BALANSE Note EIENDELER 3 Fondets verdipapirportefølje Opptjente, ikke mottatte inntekter Bankinnskudd Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Andelskapital til pålydende Over-/underkurs Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Annen gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NOTEOPPLYSNINGER Note 1: Regnskapsprinsipper (se side 72) Oslo, 6. april 2006 Sverre Thornes, Erik Bartnes Irene Ormestad leder Note 2: Opplysninger om fondet (se også ovenfor og side 15) Kari Anne Mørk Per Victor Nordan Inge Noreide Ståle Øksnes Adm. direktør Egenkapital IB Tegninger Innløsninger Overført til/fra opptjent egenkapital = Egenkapital UB Antall andeler Innløsningskurs , , , , , ,26 KLP Rentefond II vs. Referanseindeks 2005 Porteføljesammensetning KLP Rentefond II pr. 31. desember 2005 KLP Rentefond II - brto.avk. 101,90 Referanseindeks 1,0 år Cash 8 % 101,40 Kreditt-/finansforetak 5 % Kommune-/fylkeskommunegaranterte 30 % 100,90 100,40 99, Bank 57 % 20 KLP Fondsforvaltning AS