Sentralbanken i forandringens tegn
|
|
- Mona Carlson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sentralbanken i forandringens tegn Jarle Bergo 1 Dette skrift er resultatet av et sterkt ønske fra mange av Kjell Storviks nære medarbeidere om å hedre hans innsats for Norges Bank og for Norge. Artikkelsamlingen pretenderer ikke å dekke hele sentralbankens virksomhet, heller ikke alle store endringer og utfordringer som en har stått overfor. Siktemålet har vært å bringe frem og belyse et knippe problemstillinger som alle har vært sentrale for Norges Bank under Kjell Storviks tid i banken, og hvor han har utvist særlig interesse og engasjement og dermed bidratt til sakenes fremdrift og løsning. Artiklene er likevel holdt strengt tematiske, de søker å belyse proble m- stillingene, ikke enkeltpersonenes innsats. Dels er det tunge trender i tiden nasjonalt og internasjonalt, dels plutselige, uforutsette begivenheter som har satt saken på sentralbankens dagsorden. Alltid vil det ha vært et teamarbeid med flere berørte som har brakt sakene fremover mot en avklaring. Samtidig gjelder det uten unntak at i forhold til de problemstillinger som drøftes nedenfor, har Kjell Storvik vært en sentral kraft i Norges Banks arbeid. Mange av temaene vil det bli arbeidet videre med nærmest kontinuerlig så langt vi kan se fremover Da Kjell Storvik kom til Norges Bank i juni 1985 som nyutnevnt visesentralbanksjef, gjaldt fortsatt formelt den gamle lov om Norges Bank fra En ny lov var riktignok vedtatt, men trådte først i kraft i september Sentralbankens oppgaver etter den nye lov var mange, men i praksis var ikke det å være et beslutningsorgan for pengepolitikk en av dem. De sentrale instrumenter i pengeog valutapolitikken var hjemlet i kredittloven av 1965 og valutaloven av Beslutninger om bruk av disse og andre, mer uformelle virkemidler var lagt til Finansdepartementet. (For valutalovens vedkommende var riktignok viktige reguleringsområder delegert til Norges Bank). Innslaget av direkte reguleringer var betydelig, selv om en var kommet inn i en fase der disse var under nedbygging og til dels nærmest hadde avviklet seg selv. Norges Bank skrev i denne tiden brev med råd om bruken av de kreditt- og valutapolitiske virkemidler; om rentestyring, plasseringsplikt, emisjonsregulering, rentekontroll, reservekrav, geografisk differensiering av kredittlovens virkemidler og om lisensiering av valutalån og kronelån til utlandet. Alt dette er nå avviklet, og pengepolitikken i Norge følger det internasjonalt vanlige mønster 1 Jarle Bergo er visesentralbanksjef 5
2 med mål fastsatt av politiske myndigheter og en sentralbank som selv treffer beslutninger om bruken av virkemidlene for å nå dette mål. Riktignok eksisterer fortsatt det formelle reguleringslovverk, men Finansdepartementet har i et høringsnotat foreslått at kredittloven og valutaloven oppheves og at bestemmelser som det er aktuelt å videreføre, innarbeides i sentralbankloven. Det ville i så fall representere sluttstenen på et arbeid Kjell Storvik har vært tungt engasjert i. Rasjoneringssystemet møtte han som medlem av Skipsvalutakomiteen fra 1970 av, og som statssekretær i Finansdepartementet ble han i 1982 satt til å lede et offentlig utvalg for revisjon av valutaloven. Senere kunne han i Norges Bank være med å legge grunnlaget for avvikling av de direkte reguleringer i praksis og overgang til markedskonforme virkemidler. Innen penge- og valutapolitikken har altså Norges Banks oppgaver utviklet seg fra nærmest å være et rasjoneringskontor for kreditt og valuta til en moderne sentralbank med instrumentuavhengighet. Denne endringen er godt dokumentert i bankens egne publikasjoner og andre kilder. Det har vært medvirkende til at vi i dette skriftet har lagt hovedvekten på andre oppgaver og problemstillinger som er viktige for sentralbanken, men kanskje mindre kjent utad. Selv om praksis med hensyn til pengepolitikken, og etter hvert trolig også lovverket, er kommet nærmere hva som er vanlig internasjonalt, kan det imidlertid være gode grunner til å vurdere en større revisjon av sentralbankloven. Dette er blant de tema som tas opp i Nyhagens artikkel om sentralbanklovgivningen avslutningsvis i dette skrift. Her trekkes også noen linjer bakover. Norges Bank skal være et utøvende og rådgivende organ i penge- og valutapolitikken. Det krever kjennskap til og begrunnede oppfatninger om utviklingen i norsk økonomi fremover. Norges Bank utarbeider anslag på utviklingen, med særlig vekt på det nominelle forløp i sine kvartalsvise inflasjonsrapporter. Disse og andre analyser danner et viktig grunnlag for rådgivning om den økonomiske politikken og, under vårt nåværende pengepolitiske regime, også for vurderinger av virkemiddelbruken. I tillegg er Norges Bank pålagt å holde offentligheten informert om penge- og valutaforholdene, som ikke kan ses isolert uten referanse til økonomien for øvrig. Rådgivningen (og folkeopplysningen) kommer til uttrykk i brev til Finansdepartementet, i ledere til Inflasjonsrapporten, i sentralbanksjefens årstale og gjennom bl.a. forelesninger og pressekonferanser. Hammerstrøm og Nicolaisen har i sin artikkel sammenholdt konjunkturutviklingen og Norges Banks ex ante vurderinger av den gje nnom Kjell Storviks peri- 6
3 ode som sentralbanksjef. Holmsen og Qvigstad går nærmere inn på inflasjonsrapportene som analyseverktøy. Gode vurderinger av den økonomiske utviklingen og en effektiv gjennomføring av pengepolitikken krever dyp innsikt i økonomiens funksjonsmåte, både teoretisk og gjennom en empirisk tallfesting av de økonomiske sammenhenger. Det er derfor ikke underlig at sentralbanker, og Norges Bank er intet unntak her, satser betydelige ressurser på forskningsvirksomhet. Fra en forsiktig begynnelse tidlig på 80-tallet har forskningsaktiviteten i Norges Bank fått solid feste. Kjell Storviks aktive støtte til satsingen på økonomisk forskning har vært av stor betydning. Norges Bank er nå deltaker i internasjonalt forskningsarbeid på felter av sentral interesse for banken, og ikke lenger som en juniorpartner. Artikkelen til Ericsson, Jansen, Kerbeshian og Nymoen representerer nettopp et nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid om et tema med nær tilknytning til praktisk utøvelse av pengepolitikken. Kjell Storvik stod videre i 1996 bak et initiativ for å styrke forskningen omkring pengepolitikk, finansmarkeder og finansinstitusjoner også utover Norges Bank. Initiativet ledet til opprettelsen av Senter for pengepolitisk og finansiell forskning, finansiert i fellesskap av en rekke statlige institusjoner og private organisasjoner. Det finansierer doktorgradskurser ved norske universiteter og høyskoler, samt doktorgradstipendier innenfor disse forskningsfeltene. God statistikk er essensielt for forskning og analyser. Som det fremgår av Holters artikkel er Norges Bank en betydelig statistikkprodusent. Fokus for virksomheten har i Kjell Storviks tid i banken dreiet fra å skulle understøtte regulerings- og rasjoneringsstystemet til nettopp å danne basis for forskning og analyse, selv om kontrollaspektet fortsatt er viktig. Problemene i bankvesenet, som skulle vise seg å lede opp til den store bankkrisen, begynte å tårne seg opp ikke lenge etter at Kjell Storvik tiltrådte sin stilling i banken. Han var meget aktivt med allerede i arbeidet med å finne løsninger av de første større bankproblemene, som blant annet ledet frem til dannelsen av Sparebanken Nord-Norge og administrasjonen av Norion Bank. Disse erfaringene sammen med vervet som styremedlem i Kredittilsynet i perioden 1986 til 1992 var sikkert sterkt medvirkende til det engasjement han la inn i arbeidet i Norges Bank med å etablere et ryddig og godt forhold til andre tilsynsmyndigheter og operasjonalisere sentralbankens rolle i makrotilsynet av finansinstitusjonene og -markedene. Gjennom et nært samarbeid med Kredittilsynet har en hensiktsmessig arbeidsdeling blitt etablert. I Norges Bank er de halvårlige Finansielt utsyn-rapportene et initiativ som er blitt applaudert frem av Kjell Storvik. Lund og Solheim redegjør nærmere for dette arbeidet og om betydningen av finansiell stabilitet i sin artikkel. 7
4 Lund og Solheim setter som en forutsetning for finansiell stabilitet at finanssektoren har «mekanismer som demper utslagene av de impulsene finansinstitusjonene eller finansmarkedene utsettes for». Oppgjørssystemene er viktige, svært viktige, i så måte. Betalingsoppgjørene er en potensiell kilde til overføring av problemer fra en finansinstitusjon til en annen. Sikre og effektive oppgjørssystemer er en essensiell del av et opplegg for å sikre finansiell stabilitet. Kjell Storvik drev dette arbeidet frem i Norges Bank. Han ledet flere interne arbeidsgrupper på området på begynnelsen av 90-tallet. Dette resulterte i at risikospørsmålet ved avregning og oppgjør, og utvikling av et nytt og sikrere oppgjørssystem i Norges Bank ble definert som et hovedsatsingsområde for sentralbanken. Grønvik og Vedel beskriver i sitt bidrag viktige aspekter ved oppgjørssystemene, og vurderer hvordan Norges Banks oppgjørssystem samsvarer med den internasjonale utvikling. Lov om Norges Bank er rik på opplisting av oppgaver, men sparsom på formål for banken. På ett punkt er formålet klart: Banken skal «fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet». Selv om Norge kanskje sto seg rimelig godt i internasjonal sammenheng, var det klare forbedringspotensialer for norsk betalingsformidling midt på åtti-tallet. Manglende effektivitet hadde ikke minst sammenheng med manglende prising på betalingsformidlingstjenester, delvis forårsaket av offentlig subsidiering av enkelte tjenester. Kundene ble dermed ikke ledet til de mer kostnadseffektive tjenestene. Kjell Storvik har påsett at Norges Bank etter beste evne har vært en pådriver i forsøkene på å endre dette. Kontaktutvalget for betalingsformidling var et Norges Bank-initiativ og hvor Storvik var leder fra Banken har dessuten gjennomført to større analyser av bankenes og postens inntekter, kostnader og prissetting i betalingsformidlingen, og kartlegger årlig utviklingen i bruken av ulike betalingstjenester og prisingen av disse. Dette arbeidet har vakt interesse også internasjonalt. Loven spesifiserte målet for bankens virksomhet på området, men ga ingen virkemidler for å oppnå dette annet enn gjennom rådgivning og opinionspåvirkning. Likevel, kanskje mye på grunn av Kjell Storviks innsats, er situasjonen nå langt mer tilfredsstillende. Grønvik og Veggum tar for seg dette og andre sider ved pengeflytting før og nå i sin artikkel. Velfungerende verdipapirmarkeder er av stor viktighet for en sentralbank, både utfra mulighetene for en effektiv og markedskonform virkemiddelbruk i pengepolitikken og for den finansielle stabilitet. Kjell Storvik har lagt stor vekt på dette. Han var også styremedlem ved Oslo Børs i perioden Han, og mange med ham, er opptatt av fremtiden til den norske markedsplassen. Dens konkurransemuligheter i et stadig mer integrert verdipapirmarked internasjonalt er et sentralt tema i Wemes artikkel, som spenner opp interessante perspektiver og muligheter for det norske verdipapirmarkedet. 8
5 Det internasjonale aspekt har vært sentralt gjennom hele Kjell Storviks yrkesaktive liv. Årene i Rederiforbundet og studier ved Harvard gav ham en internasjonal orientering tidlig i karrieren. Det ble ikke mindre av internasjonalt arbeid i Norges Bank. Som visesentralbanksjef gikk han inn som medlem i Nordisk finansielt utvalg, som har til hovedoppgave å drøfte og utvikle nordiske holdninger og synspunkter på sentrale internasjonale monetære og finansielle spørsmål, særlig slike som berører Det internasjonale valutafond (IMF). Formann i dette utvalget var han fra 1993 til Som sentralbanksjef ble han utnevnt til norsk medlem av IMFs høyeste beslutningsorgan, guvernørrådet. Der, og i de månedlige møter med sentralbanksjefer fra toneangivende land i Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS) i Basel, har de store internasjonale økonomiske problemstillinger stått på dagsorden. Selv om Norge er et lite land og vår innflytelse begrenset, har landet hatt en innsiktsfull og artikulert talsmann i disse fora. Men Kjell Storvik brakte ikke bare norske synspunkter inn i den internasjonale debatt, han tok også det internasjonale perspektiv med seg i arbeidet her hjemme. Det gjaldt så vel på det overordnede økonomisk-politiske området som på praktiske spørsmål vedrørende organisering og drift av sentralbanken. På dette siste området deltok han da også meget aktivt i et større prosjekt i regi av BIS. Et av de store tema som for tiden drøftes internasjonalt, er hvorledes en skal søke å forbedre det internasjonale finansielle system for å forebygge og redusere omfanget av kriser som dem vi nylig har sett i Mexico, Russland og flere land i Sørøst-Asia. Dette og beslektede problemstillinger drøftes i Grønns artikkel om rammene for internasjonal økonomi. Sentralbankens oppgaver endrer seg normalt bare gradvis over tid. Den enkelte sentralbanksjef kan påvirke kursen, men skipet vil til vanlig ha vært godt underveis i lang tid allerede, og store kursendringer tar det tid å gjennomføre. Forvaltningen av petroleumsfondet har imidlertid kommet til som en ny og svært viktig oppgave for Norges Bank de siste tre årene. Utredningene om grunnlaget for og innretningen av forvaltningen og rådgivningen om dette overfor Finansdepartementet, så vel som oppbyggingen av organisasjonen har i sin helhet funnet sted mens Kjell Storvik var sentralbanksjef. Dette har hatt det resultat at Norges Bank nå er landets desidert største kapitalforvalter også på aksjesiden. Å lede dette arbeidet har vært en stor utfordring og ekstremt krevende. Selv om horisonten for forvaltningen er langsiktig, og det er i det perspektiv en får bedømme virksomheten og avkastningen av den, må det kunne sies at så langt, selv i en meget turbulent tid, har det hele teknisk og risikostyringsmessig fungert meget tilfredsstillende. Dette er et område hvor Kjell Storviks innsats utvilsomt vil bli vurdert som meget betydningsfull, også i et langsiktig perspektiv. To artikler tar for seg emner relatert til forvaltningen av Petroleumsfondet. Bøhn og Vikøren tar for seg 9
6 prinsippene for forvaltningen og den praktiske organisering av arbeidet, mens Kjær drøfter strategien for å oppnå meravkastning i aksjeporteføljen. Til sammen håper vi denne kavalkade av, skal vi kalle det «fremtidsrettede tilbakeblikk» på sentrale problemstillinger for Norges Bank over de senere år, kan bidra til å gi et inntrykk av bredden i Kjell Storviks interesseområde og hans innsats som leder av sentralbanken. 10
Sentralbanken i forandringens tegn
Sentralbanken i forandringens tegn Jarle Bergo 1 Dette skrift er resultatet av et sterkt ønske fra mange av Kjell Storviks nære medarbeidere om å hedre hans innsats for Norges Bank og for Norge. Artikkelsamlingen
DetaljerNorges Banks arbeid med å forebygge finansielle kriser. Oppfølging av Stortingets behandling av Smith-kommisjonens rapport.
Område II HK/AJLSmithbrev.doc 17. desember 1999 1 Til Finansdepartementet Norges Banks arbeid med å forebygge finansielle kriser. Oppfølging av Stortingets behandling av Smith-kommisjonens rapport. Bakgrunn
DetaljerNy sentralbanklov. Organisering av Norges Bank og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Forslag fra sentralbanklovutvalget
Ny sentralbanklov. Organisering av Norges Bank og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland Forslag fra sentralbanklovutvalget Utvalgets mandat Vurdere om Statens pensjonsfond utland fortsatt skal forvaltes
DetaljerNorges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet
NORGES BANK SKRIFTSERIE Nr. 48 Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet i perioden 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet Harald Haare, Arild J. Lund og Jon A. Solheim Desember 2014 kb 1816-2016
DetaljerNy sentralbanklov. Organisering av Norges Bank og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland
Ny sentralbanklov. Organisering av Norges Bank og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland Forslag fra sentralbanklovutvalget Svein Gjedrem Stockholm 17. august 2017 Utvalgets mandat Vurdere om Statens
DetaljerMelding om ny sentralbanklov
Melding om ny sentralbanklov Finansminister Siv Jensen 19. oktober 2018 Sentralbanklovutvalgets mandat «Utvalget skal vurdere styringsstrukturen for Norges Bank og forholdet mellom Norges Bank og statsmyndighetene.
DetaljerInflasjonsrapporten som instrument
Inflasjonsrapporten som instrument Jan F. Qvigstad og Amund Holmsen 1 Internasjonalt er det på 1990-tallet blitt stadig mer vanlig for sentralbanker å utgi inflasjonsrapporter. Siden sommeren 1994 har
DetaljerHøring i Stortingets finanskomité 25. april 2014 om Statens pensjonsfond
Høring i Stortingets finanskomité 25. april 2014 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud
DetaljerFinanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011
Finanstilsynets årsmelding 2010 Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 2010 Norge har så langt kommet bedre fra finanskrisen enn de fleste andre land. I 2010 førte heller ikke ettervirkningene av
DetaljerHøring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond
Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På
DetaljerKommentarer til Sentalbankslovutvalgets rapport
Kommentarer til Sentalbankslovutvalgets rapport CAMP og CME seminar, 22. august 2017 Hilde C. Bjørnland Senter for Anvendt Makro og Petroleumsøkonomi (CAMP) Hovedsyn Svært solid, innholdsrik, fokusert
DetaljerHøring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond
Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På
DetaljerHøring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond
Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva til høring om Statens pensjonsfond
DetaljerInnovasjonsplattform for UiO
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:
DetaljerØystein Olsen Sentralbanksjef
Strategi 2014-2016 Strategi 2014-2016 for Vedtatt av s hovedstyre 4. desember 2013 NORGES BANK MOT 2016 utfører viktige samfunnsoppgaver og forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Gjennom sentralbankvirksomheten
DetaljerUtfordringer for pengepolitikken i et lavrenteregime
Utfordringer for pengepolitikken i et lavrenteregime Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Finansdepartementet 16. januar 2017 Utfordringene er annerledes enn vi trodde Mindre
DetaljerForespørsel om informasjon (markedsundersøkelse) Datasenter-, infrastruktur- og driftstjenester
Forespørsel om informasjon (markedsundersøkelse) Datasenter-, infrastruktur- og driftstjenester 1 INTRODUKSJON... 3 1.1 FORMÅL MED FORESPØRSELEN... 3 2 OM NORGES BANK... 3 2.1 OM NORGES BANK... 3 2.2 NORGES
DetaljerEUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 95/26/EF. av 29. juni 1995
Nr.16/ 06 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 95/26/EF EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel
DetaljerInnholdsfortegnelse... 3 Oversikt over tabeller og figurer... 9 Forord... 11
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Oversikt over tabeller og figurer... 9 Forord... 11 Kapittel I. Introduksjon... 13 1. Bakgrunn... 13 2. Betalingssystemet i Norge... 13 3. Systemer for betalingstjenester...
DetaljerÅrsmelding Styreleder Finn Hvistendahl Pressekonferanse 3. mars 2010
Årsmelding 2009 Styreleder Finn Hvistendahl Finanstilsynets arbeid i 2009 Krisen preget arbeidet Ny rekord i antall banktilsyn tett oppfølging av bankenes virksomhet med 58 stedlige tilsyn flere enn noen
DetaljerDIGITALISERING I BETALINGSSYSTEMET. HVA KAN BLI BEDRE, OG HVA ER UTFORDRINGENE? KNUT SANDAL, FINANSNÆRINGENS DIGITALISERINGSKONFERANSE, 1.
DIGITALISERING I BETALINGSSYSTEMET. HVA KAN BLI BEDRE, OG HVA ER UTFORDRINGENE? KNUT SANDAL, FINANSNÆRINGENS DIGITALISERINGSKONFERANSE, 1. JUNI 2017 Norges Banks roller Operatør Tilsyn Gjennomføre oppgjøret
DetaljerNr. 4 2010. Aktuell kommentar
Nr. 4 2010 Aktuell kommentar Formuespriser, investeringer, kreditt og finansiell utsatthet Av: Magdalena D. Riiser, seniorrådgiver i Norges Bank Finansiell stabilitet *Synspunktene i denne kommentaren
DetaljerKAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1
Prisstabilitet kommer ikke av seg selv Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Vi kan gå til historien for å lære, slik at vi står bedre rustet til å treffe de rette valgene framover. Svein Gjedrem tar utgangspunkt
DetaljerStyre- og utvalgsarbeid sekretærens oppgaver og rolle
Styre- og utvalgsarbeid sekretærens oppgaver og rolle Kari Tove Elvbakken Administrasjonsseminar 27.09.11 Universitetets styrer og utvalg Universitetsstyret Fakultetsstyrene Styret ved Bergen museum Universitetsbibliotekets
DetaljerAksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK
Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg
DetaljerRAPPORT OM FINANSIELL INFRASTRUKTUR 2014 ANNA GRINAKER, ASS. DIREKTØR ENHET FOR FINANSIELL INFRASTRUKTUR OSLO, 22. MAI 2014
RAPPORT OM FINANSIELL INFRASTRUKTUR 2014 ANNA GRINAKER, ASS. DIREKTØR ENHET FOR FINANSIELL INFRASTRUKTUR OSLO, 22. MAI 2014 Finansiell infrastruktur 2014 Rapporten er del av Norges Banks arbeid med å fremme
DetaljerFinansdepartementet 6. februar 2013 Høringsnotat
Finansdepartementet 6. februar 2013 Høringsnotat Forslag til endring av taushetspliktbestemmelsene i finanstilsynsloven, sentralbankloven og folketrygdfondloven 1 Finansdepartementet 6. februar 2013...
DetaljerHøringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak
Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak Tilpasning av årsregnskapsforskriften til forskrift av 21. januar 2008 nr. 57 om forenklet anvendelse av internasjonale
DetaljerMØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO
MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012 Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO 24.04.2012 Referansegruppe CRD IV Forslag til dagsorden 1) Gjennomføring i norsk rett
DetaljerHøring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi
DetaljerProduksjon og bruk av statistikk i Norges Bank
Produksjon og bruk av statistikk i Norges Bank Jon Petter Holter 1 Artikkelen belyser omfanget av og formålet med Norges Banks statistikk over finansielle markeder. Relevant og aktuell statistikk står
DetaljerRegjeringens vurdering av tilsynets rolle
NFT 4/2000 Regjeringens vurdering av tilsynets rolle av finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Kredittilsynet arrangerte tidligere i høst et jubileumsseminar for å markere 100-årsjubileet for finansielt
DetaljerProgramområde samfunnsfag og økonomi
Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på
DetaljerFinansdepartementet 18. mai Høringsnotat om enkelte endringer i styreordningen. for Folketrygdfondet
Finansdepartementet 18. mai 2012 Høringsnotat om enkelte endringer i styreordningen for Folketrygdfondet 1 Innledning og sammendrag Finansdepartementet legger i dette høringsnotatet fram forslag til enkelte
DetaljerKonkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs
Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken
DetaljerNORGES BANK MOT 2019 STRATEGI FOR NORGES BANK VEDTATT AV NORGES BANKS HOVEDSTYRE
2017 2019 STRATEGI STRATEGI 2017 2019 FOR NORGES BANK VEDTATT AV NORGES BANKS HOVEDSTYRE NORGES BANK MOT 2019 I 200 år har Norges Bank utført viktige samfunnsoppgaver på vegne av fellesskapet. Mandatet
DetaljerUkesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015
Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre
DetaljerVerran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid
Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var
DetaljerRektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing
Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for
DetaljerSkatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan
Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere
DetaljerLast ned Læring fra kriser - Bjørn Skogstad Aamo. Last ned
Last ned Læring fra kriser - Bjørn Skogstad Aamo Last ned Forfatter: Bjørn Skogstad Aamo ISBN: 9788245021264 Antall sider: 211 Format: PDF Filstørrelse:18.68 Mb Europa preges fortsatt av stagnasjon og
DetaljerUniversitets- og høgskolekommunen Trondheim
Strategi for forskning, utvikling og innovasjon, 30.07.14 Universitets- og høgskolekommunen Trondheim 2014-2018 Innledning I 2020 skal Trondheim kommune være en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby,
DetaljerInnlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond
Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er
DetaljerAktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013
Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013 Hvert tredje år siden 1989 har Norges Bank foretatt en undersøkelse av aktiviteten i det norske valutamarkedet i samarbeid med Bank for
DetaljerUtviklingen ay det norske betalingssystemet i perioden. 1945-2010, med saerlig vekt pa Norges Banks rolle. Harald Haare og Jon A.
NORGES BANKS SKRIFTSERIE NR. 44 Utviklingen ay det norske betalingssystemet i perioden 1945-2010, med saerlig vekt pa Norges Banks rolle Harald Haare og Jon A. Solheim Oktober 2011 (#1816-2016#) Norges
DetaljerEtiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no
Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler
DetaljerForelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger
Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:
DetaljerBoligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler
Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som
DetaljerRAPPORT FRA DET SENTRALE VALGSTYRET
RAPPORT FRA DET SENTRALE VALGSTYRET VALGSTYRET Det sentrale valgstyret er hjemlet i høgskolens valgregler 4. I følge disse reglene skal høgskolen ha et permanent valgstyre med ansvar for alle valg etter
DetaljerODIN Konservativ ODIN Flex ODIN Horisont
ODIN Konservativ ODIN Flex ODIN Horisont Fondskommentarer februar 2014 Bra februar Øker i Europa og forsikring ODIN-fond i topp Gode resultater i Februar Februar var en positiv måned for kombinasjonsfondene,
DetaljerSmå ekonomiers sårbarhet. Gruppe A Konklusjon
Små ekonomiers sårbarhet Gruppe A Konklusjon Diskussionsfrågor: 1. Är de monetära ordningarna i Danmark, Norge, Sverige och Island hållbara i en globaliserad ekonomi där kapital kan flöda fritt över gränserna?
DetaljerUTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge
UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren
DetaljerFinansdepartementet 10. april Høringsnotat
Finansdepartementet 10. april 2019 Høringsnotat 1 Innledning og bakgrunn Finansdepartementet legger i dette høringsnotatet frem forslag til forskrift om Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland og Norges
DetaljerNæringspolitikk for finansnæringen?
Næringspolitikk for finansnæringen? Finansminister Kristin Halvorsen FNHs årskonferanse 8. april 8 Norsk økonomi er inne i en sterk høykonjunktur Sterkeste vekstperioden på år BNP for Fastlands-Norge.
DetaljerKap 3. Kapitalforvaltningen
64 Kap 3. Kapitalforvaltningen Ved utløpet av 2003 forvaltet Norges Bank midler for over 1000 milliarder kroner i de internasjonale kapitalmarkedene. Hovedparten av dette var Statens petroleumsfond, som
DetaljerHøring i Stortingets finanskomité 29. april 2016 om Statens pensjonsfond
Høring i Stortingets finanskomité 29. april 2016 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud
DetaljerHøringsuttalelse om endringer i sentralbankloven og opphevelse av valutaloven og penge- og kredittreguleringsloven
Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 14.02.2003 Vår ref.: 2003/00043 NØA/AAH/RF Deres ref.: 02/3957 FM EDK Høringsuttalelse om endringer i sentralbankloven og opphevelse av valutaloven
DetaljerSTIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING
Arkivsaksnr.: 13/1424-2 Arkivnr.: 223 C30 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Hjemmel: Rådmannens innstilling:
DetaljerLillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar
LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...
DetaljerVeiledning/kommentar til «Normallover felles forsamling» ImF og NLM 2018
Veiledning/kommentar til «Normallover felles forsamling» ImF og NLM 2018 Veiledning/kommentar til «Normallover felles forsamling» De senere årene har det skjedd mye positivt med det forsamlingsbyggende
DetaljerMål og resultatkrav for finansiell stabilitet og velfungerende markeder 1
Kapittel 11 EMIL STEFFENSEN Mål og resultatkrav for finansiell stabilitet og velfungerende markeder 1 Emil Steffensen er leder av Seksjon for dokumentbasert tilsyn og analyser, Avdeling for finans- og
DetaljerRetningslinjer for Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning og eierskapsutøvelse
Retningslinjer for Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning og eierskapsutøvelse 1 Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning (1) Forvaltningen av fondsmidlene skal bygge på at kravet om høyest
DetaljerET RÅDSLAG OM STRATEGI
ET RÅDSLAG OM 1 INNLEDNING i Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) har siden september 2016 jobbet med ny strategi. Dette arbeidet har vært utfordrende og engasjerende! Det er alltid vanskelig å se inn i
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus
Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens
DetaljerJUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner
JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Oppgaver Oppgavetype Vurdering JUR107, forside Dokument Automatisk poengsum 1 JUR107, DEL I spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 JUR107,
DetaljerLast ned Norske finansmarkeder. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Norske finansmarkeder Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Norske finansmarkeder Last ned ISBN: 9788205337718 Antall sider: 110 Format: PDF Filstørrelse:21.09 Mb Heftet gir en samlet oversikt over det pengepolitiske styringssystemet i Norge og Norges
DetaljerFinans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken
Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt
DetaljerAktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2010
Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2010 Hvert tredje år siden 1989 har Norges Bank foretatt en undersøkelse av aktiviteten i det norske valutamarkedet i samarbeid med Bank for
DetaljerHøring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler til IFRS for unoterte institusjoner Finansdepartementet. 15/2452 MaBo 18/
Høring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler til IFRS for unoterte institusjoner Finansdepartementet 15/2452 MaBo 18/00042 26.04.2018 Finansdepartementet Høring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler
DetaljerKR 68/16 Stavanger, desember 2016
DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet KR 68/16 Stavanger, 7.-9. desember 2016 Referanser: Arkivsak: 16/4126-1 (16/36283) Saksdokumenter: Tittel Dok. ID Brev til KR/BM fra generalsekretær i KFUK-KFUM Øystein 1531281
DetaljerUtkast til revidert instruks til styret i Helse XX RHF om samarbeidet med universiteter og høyskoler (revidert 2012)
Utkast til revidert instruks til styret i Helse XX RHF om samarbeidet med universiteter og høyskoler (revidert 2012) Vedtatt av foretaksmøtet i Helse XX RHF, dato xx.xx.xx 1. Formål Formålet med instruksen
DetaljerDe lange rentene kom også noe opp etter tallene forrige uke, men er fortsatt på lave nivåer historisk sett.
Månedsrapport 8/14 Markedskommentar Ved inngangen til sommer månedene var det fall i oljeinvesteringene og håpet om sannsynlighet for rentekutt som trampet takten i markedet her hjemme. Dette sendte NOK
DetaljerMinisterrådsforslag om gradvis utfasing av den direkte finansieringen av de nordiske samarbeidsorganene
MINISTERRÅDSFÖRSLAG Ministerrådsforslag om gradvis utfasing av den direkte finansieringen av de nordiske samarbeidsorganene 1. Sammenfatning Nordisk ministerråd vil med dette fremme forslag om en gradvis
DetaljerStrategi for utvikling av en ny makroøkonomisk modell for finanspolitikk
Page 1 of 7 Regjeringen.no Strategi for utvikling av en ny makroøkonomisk modell for finanspolitikk Artikkel Sist oppdatert: 19.10.2017 Finansdepartementet (http://www.regjeringen.no/no/dep/fin/id216/)
DetaljerFINANSIELL INFRASTRUKTUR MAI ANNA GRINAKER
FINANSIELL INFRASTRUKTUR 2017 22. MAI ANNA GRINAKER Finansiell infrastruktur 2017 Rapporten er en del av Norges Banks arbeid med å fremme finansiell stabilitet og et effektivt betalingssystem Effektivt
DetaljerSPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN BERGEN 28. SEPTEMBER 2016
SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN BERGEN 28. SEPTEMBER 216 Disposisjon Verktøy for offentlig sparing Norges Banks forvaltning av pengene Avkastning Ansvarlig forvaltning
DetaljerTomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk:
har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: Spørsmål 1 Oppregulering av festeavgift ved forlengelse I forbindelse med den nært
DetaljerDelta. Avgitte svar. Lovens formål og medlemskapsspørsmål
Delta Høring: Send inn høringssvar Avsender: Delta Kontaktpersons navn: Eivind Haanes Kontaktpersons e-postadresse: eivind.haanes@delta.no Høringsinstans: Fagforeninger og arbeidgiverorganisasjoner Sendt
DetaljerIngar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd
Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene
DetaljerPenger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015
Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer
DetaljerREVISOR. en utdanning som gir deg mange valgmuligheter
REVISOR en utdanning som gir deg mange valgmuligheter REVISOR bidrar til et sunt næringsliv og regnskaper du kan stole på Som revisor hjelper du bedrifter og andre virksomheter til å fungere bedre. Du
DetaljerÅrsberetning 2009 Epilepsiforeningen i Hedmark
Hedmark Årsberetning 2009 Hedmark Styret har bestått av følgende personer: : Nestleder: Sekretær og nettansvarlig: Kasserer: Styremedlem: Varamedlem: Valgkomite: Revisor: Anne Glorvigen Hanstad Mari Morønning
DetaljerSt.meld. nr. 24 ( ) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i Finansminister Kristin Halvorsen 13. april 2007
St.meld. nr. 24 (2006-2007) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006 Finansminister Kristin Halvorsen 13. april 2007 1 Et av verdens største enkelteide fond, og det vokser fortsatt raskt 6000 Samlet
DetaljerSkal pengepolitikken ta hensyn til finansiell stabilitet?
Skal pengepolitikken ta hensyn til finansiell stabilitet? Erfaringer med inflasjonsmål for pengepolitikken Finansdepartementet 16 januar 2017 Hilde C. Bjørnland Senter for anvendt makro og petroleumsøkonomi
Detaljer15/ /9-eal
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 15/5421 2 16/9-eal 29.01.2016 Evaluering av organiseringen av arbeidet med ansvarlig forvaltning Statens pensjonsfond utland Vi
DetaljerFS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg
FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-
DetaljerOpplevelsen av noe ekstra
Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene
DetaljerDAGSKURS I KOMMUNELOVEN
DAGSKURS I KOMMUNELOVEN FELLES KL.10:00 10:50 FELLES KL.10:50 11:15 PARALLELLE SESJONER KL.11:30 13:00 FELLES KL.13:00 14:00 PARALLELLE SESJONER KL.14:00 15:45 En ny og moderne kommunelov Hvilke muligheter
DetaljerHVA ER EGENTLIG PENGER? VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Oslo, 15. mai 2018
HVA ER EGENTLIG PENGER? VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Oslo, 15. mai 2018 Den første pengeseddelen i Europa 2 Mange har forsøkt å lage penger - helst ut av minst mulig! Teknologi har alltid stått sentralt
DetaljerEirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015
Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si
DetaljerMøtestruktur. Innhold og evaluering. Kjelle videregående skole
Møtestruktur Innhold og evaluering Kjelle videregående skole Møtestruktur I og med at Kjelle er en holdningsstyrt virksomhet vil møtestrukturen være et viktig element i forbindelse med klargjøring, avgrensning
DetaljerTilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET
Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET 1 2 FINANSTILSYNEt Finanstilsynets rolle og oppgaver Finanstilsynet er et selvstendig myndighetsorgan som arbeider med grunnlag i lover og vedtak fra Stortinget,
DetaljerNærmere spesifisering av oppdraget Det vises til oppdragsdokumentet for 2012, punkt 8.1. forskning, Mål 2012, 6. kulepunkt:
Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 201101657-/MW 20.06.2012 Tillegg til oppdragsdokumentet for 2012, punkt 8.1. Forskning Bakgrunn I følge vedtektene for de regionale helseforetakene 13 Universitetene
DetaljerHvor skal Oljefondet ligge?
Hvor skal Oljefondet ligge? Månedsbrev 8/2017 Byråkratene vant slaget om Oljefondet. Og fondet fikk en trygg forankring i Norges Bank. Slik bør det også være i fortsettelsen. Arne Jon Isachsen Centre for
DetaljerProp. 127 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om EØS-finanstilsyn
Prop. 127 L (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Tilråding fra Finansdepartementet 11. mai 2016, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg) 1 Proposisjonens hovedinnhold
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerHøring - Banklovkommisjonens utredning nr. 30 om innskuddsgaranti og krisehåndtering i banksektoren
Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Gunn-Heidi Tannum 28.10.2016 05.01.2017 Telefon Deres referanse Vår referanse 91886266 16/4095 2016/1085671 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030
DetaljerOljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer
Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel
DetaljerBakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler
Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved
DetaljerAgenda til styremøte i Norsk Araberhestforening Oslo 7. april 2013 kl.11:00. 1 Møtet åpnes presis. 2 Valg av møteleder og referent
Agenda til styremøte i Norsk Araberhestforening Oslo 7. april 2013 kl.11:00 Saksnummer/ paragraf Sak 1 Møtet åpnes presis 2 Valg av møteleder og referent 3 1.1-2013 1.2-2013 4 10.09.09.12 3.13.01.13 Godkjennelse
Detaljer