Er dagens planleggingsmetodikk godt nok egnet for planlegging av fremtidens smarte aktive distribusjonsnett?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Er dagens planleggingsmetodikk godt nok egnet for planlegging av fremtidens smarte aktive distribusjonsnett?"

Transkript

1 Av Erling Tønne, NTE Nett AS / NTNU, Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS / NTNU og Kjell Sand SINTEF Energi AS / NTNU Sammendrag Planlegging av distribusjonsnett har til nå vært relativt enkelt og forutsigbart. Hovedhensikten til distribusjonsnettet har vært å forsyne forbrukerne tilknyttet nettet. Nettbelastningen har variert med kundenes behov og har vært «lett» å prognosere. Et behov for økt kapasitet har vært løst med nettforsterkning. I fremtidens distribusjonsnett vil dette bli forandret. Distribuert produksjon (DG), fleksible kunder (DR og DSM), smarte nett, smarte hus og energieffektive men effektkrevende utstyr er noen elementer som vil gjøre påvirke nettbelastningen og gjøre den mer uforutsigbar og vanskelig å prognosere. For å ta kunne gjøre gode planer mht. fremtidig utvikling av distribusjonsnettet, bør dagens deterministiske («fit-and-forget») planleggingsmetodikk erstattes av en probabilistisk metodikk hvor scenarier og risiko knyttet til disse tas med i vurderingene. Til nå har behov for økt nettkapasitet normalt vært løst med nettforsterkning ut fra en «fit-and-forget»-strategi. Nettet skal tåle alle situasjoner. Denne strategien kan bli en barriere for økende integrering av fornybare energikilder og ikke-konvensjonelle laster. Den gir dyre løsninger med mye nettforsterkninger. En overgang til smarte nett gir nye muligheter for drift av nettet og bedre grunnlag for analyser og beslutninger. Et behov for økt nettkapasitet trenger ikke lenger nødvendigvis å løses med tradisjonell nettforsterkning. Samtidig øker usikkerheten mht. framtidig utvikling av last og produksjon i nettet. Er dagens planleggingsmetodikk godt nok egnet for planlegging av fremtidens smarte aktive distribusjonsnett? 41

2 Tradisjonell planlegging av distribusjonsnett har fram til nå vært relativt enkelt og forutsigbart. Forbruket til den enkelte sluttbruker har variert med utetemperatur, tid på døgnet, tid på året og om det er hverdag eller helg. Forbruksmønsteret har endret seg lite fra år til år. Det har vært lite innslag av produksjon tilknyttet distribusjonsnettet, slik at flyten av elektrisk energi har kun vært i en retning fra overliggende nett og ut til den enkelte sluttbruker. Dette omtales også som et passivt nett. Distribusjonsnettet har dermed typisk størst overføringskapasitet nærmest innmatingspunktet og minst kapasitet aller lengst ute i nettet. Behov for økt nettkapasitet i et område har vært løst ved at nettet har blitt forsterket med større tverrsnitt på linjer/kabler, større transformator eller nye forbindelser i tillegg til de eksisterende. Nettet har blitt dimensjonert bl.a. ut fra prognoser for maksimalbelastning over nettets levetid (30-50 år). Med en slik «fit-and-forget»- tilnærming trenger man normalt ikke å tenke på å forsterke nettet før dets levetid nærmer seg slutten. Figur 1 viser skjematisk hvordan tradisjonell (deterministisk) planleggingsmetodikk gjennomføres i dag. 42

3 I følge Energilovforskriften plikter nettselskapene i dag å tilby nettilknytning til alle som ønsker det uten periodevise begrensninger i effektuttak/-innmating. Kun i de tilfeller der det er klart at nettet senere skal bygges ut for full kapasitet, kan det inngås avtaler om midlertidig begrensning i effektutveksling mellom nettselskap og nettkunde. Avhengig av det enkelte tilfelle, kan dette medføre svært dårlig utnyttelse av nettkapasiteten i store deler av året. Samtidig kan denne bestemmelsen hindre utbygging av ny produksjon. Dersom nettilknytning av ny produksjon medfører tiltak i nettet, vil netteier kreve at aktuell produsent dekker kostnadene dette medfører. Ettersom mange potensielle småkraftprosjekter ligger i områder med lite last og svakt eller ikke noe nett i det hele tatt, kan tilknytningskostnadene bli så store at prosjektene blir ulønnsomme og dermed ikke gjennomført. Netteiere har til nå hatt minimalt med driftsinformasjon fra distribusjonsnettet. Måling av belastning og spenning samt varsling av feil har vært begrenset til nettets innmatingspunkt (avgang fra transformatorstasjon). Belastnings- og spenningsforhold utover i distribusjonsnettet har blitt beregnet med utgangspunkt i årlig energiforbruk for hver enkelt kunde (kwh/år), standard omregningsmetoder for energi og maksimal effekt, standard variasjonskurver over døgnet og året for ulike sluttbrukergrupper og standard prognoser for belastningsutvikling over tid. Belastningsdataene er med andre ord usikre og lastflytberegningene blir deretter. Avviket mellom målt og beregnet belastning er størst hos den enkelte sluttbruker og minst på sentralnettnivå. Figurene 2-5 viser eksempler på målt og beregnet belastning for hhv og 43 kunder over ett år og en uke. 43

4 I figur 2 og 3 er beregnet belastning % høyere enn målt belastning, bortsett fra i noen få enkelttimer hvor målt belastning er like høy/høyere enn beregnet. Belastning i tunglasttimene de siste 20 år er benyttet som grunnlag for beregning av belastningen. Dette gir normalt høye verdier, men i enkelte timer kan belastningen bli så høy. 44

5 I figur 4 og 5 er målt belastning bare % av beregnet belastning. Dette kan skyldes at kundesammensetningen til denne nettstasjonen er vesentlig forskjellig fra det gjennomsnittet som er grunnlaget for beregnet belastning. En ser også at målt forbruk ikke følger samme standard variasjonsmønster som beregnet belastning. 45

6 I Norge som i resten av Europa og verden, forventes det en stor utbygging av fornybar kraft fram mot I Norge vil dette typisk bestå av mindre vannkraftverk uten magasinkapasitet, men også en del sol- og vindkraft kan forventes. Produksjonen er typisk uregulert, dvs. det produseres bare når det er tilstrekkelig vann i elva, dagslys eller vind. Med mye uregulert DG ute i nettet vil effektretningen avhenge av forholdet mellom produksjon og belastning enten fra overliggende nett og ut til forbrukerne eller fra forbrukerne/produksjonsenhetene og til overliggende nett. Dette omtales også som et aktivt nett. Tilknytning av DG ute i distribusjonsnettet vil ofte medføre spenningsproblemer pga. skiftende effektretning og spenningsfall i nettet. Figur 6 viser et eksempel på dette. Innen skal sluttbrukerne i Norge få registrert strømforbruk pr time (kwh/h) ved hjelp av nye smarte målere. Disse målerne kan i tillegg til forbruk registrere strøm, spenninger, leveringskvalitet og 46

7 jordfeil mm. Dette vil gi netteier tilgang til sanntidsdata med mye bedre kvalitet enn de beregnede verdier som hovedsakelig benyttes i dag. Dette vil igjen gi bedre grunnlagsdata for lastflytberegninger og planlegging av nett. Med sanntidsinformasjon om priser og eget forbruk kombinert med timesavregning av kraft og nettleie, kan sluttbrukerne bli motivert til å endre sine forbruksmønstre. Ved å flytte forbruk bort fra perioder med høy pris, vil de kunne spare penger. Kundene blir mer aktive i forhold til eget elforbruk og reagerer på prissignaler fra kraftmarkedet og fra netteier (DR) 1. Det kan bli interessant å investere i utstyr for å redusere energiforbruket og som automatisk kan styre elforbruket i boligen etter bl.a. informasjon om priser. Sluttbrukere med fleksibel belastning som f.eks. varmtvannsbeholdere og varmekabler, kan være interessert i å la en tredjepart (aggregator eller nettselskap) styre dette forbruket for en viss økonomisk godtgjøring (DSM) 2. En aggregator kan operere i kraftmarkedet med kjøp og salg av fleksibelt forbruk på samme vis som en kraftprodusent gjør med sin regulerbare produksjon. Et nettselskap kan ha behov for å redusere lasten i et område i en anstrengt forsyningssituasjon som f.eks. ved feil i nettet eller fare for overbelastning. Fokus på miljø, energieffektivisering og lokal energiproduksjon gjør at energiforbruket reduseres mens effektbehovet er uendret eller øker. Eksempler på dette er passivhus og plusshus. Passivhus har et energibehov som er ca. 25 % av normen for tradisjonelle boliger. Plusshus er en bygning eller bolig konstruert, designet og innrettet for å få det totale energiregnskapet til å gå i pluss. Et plusshus kan ses på som en liten kraftstasjon. Selv om energibehovet er lite eller null, vil de ha et effektbehov (fra nettet) på nivå med et vanlig hus. Lading av elbiler kan etter hvert også bli en utfordring i forhold til belastning av nettet og leveringskvalitet. Flere biler og større batterier vil øke belastningen av nettet betydelig. Som eksempel har en Tesla Modell S batteri med ytelse kwh. Den kan lades hjemme med standard 3 kw (en fase 230 V / 13 A), det anbefales 7,4 kw (en fase 230 V / 32 A) og det er mulig med opp til 22 kw (tre fase 400 V / 32 A). 1 Demand response (DR) 2 Demand side management (DSM) 47

8 En utvikling innen elektriske apparater og utstyr er at de bruker mindre energi, men effektbehovet er større. Et eksempel på dette er tankløs varmtvannsbereder med effektbehov fra noen få kw til kw alt etter ønsket kapasitet. Teknologiutvikling og integrering av IKT i distribusjonsnettet gir netteierne mulighet til å ta i bruk smartgridløsninger for drift, overvåkning og kontroll av distribusjonsnettet. Overvåkning av tilstand og belastning i nettet gir bedre datagrunnlag for utkobling/omkobling av anlegg som blir overbelastet samt redusert risiko for utfall og havari. Deteksjon av feil i nettet skjer raskere og mer effektivt. Omkoblinger og gjeninnkobling av nettet ved feil kan skje raskt og automatisk. Dette gir bedre leveringskvalitet - færre og kortere avbrudd. Systemer for aktiv styring av reaktiv effektflyt og belastninger/ produksjon for å kontrollere spenningsforholdene i nettet bedrer spenningskvaliteten og reduserer spenningsvariasjonene. Overvåkning av tilstander til komponenter i nettet som f.eks. oljenivå og temperatur på transformator reduserer risiko for utfall og havari. Bruk av smartgridløsninger kan i enkelte tilfeller være et bra og billigere alternativ enn tradisjonell nettforsterkning når ny last/produksjon skal tilknyttes nettet. AMS og smarte nettløsninger gir netteier mer informasjon om nettet, bedre nettdokumentasjon og bedre datagrunnlag for bl.a. planlegging av vedlikehold og reinvesteringer av nettet. Samtidig blir planleggingen mer utfordrende. Introduksjon av distribuert produksjon (DG) og fleksibelt forbruk (DR og DSM) gjør forsyningsbildet mer komplisert og uforutsigbart. Uregulert produksjon varierer med vannmengden i elva, solintensiteten eller vindhastigheten. Belastningen varierer med prisen på kraft og nettleie. Koblinger kan bli foretatt automatisk i nettet for å optimalisere driften mht. belastninger, tap og spenninger samt for opprettholde forsyningen i nettet ved feil. 48

9 Det skjer mye på teknologisiden for tiden, noe som gjør det vanskelig å forutse hvordan belastningsforholdene i et nettområde vil se ut år fram i tid. Hvordan vil belastningen utvikle seg framover og hvordan vil den variere? Hvor stor blir andelen av elektriske biler? Hvor mye produksjon vil det bli i området? Hvor stor utbredelse blir det av vannkraftverk, solceller, vindmøller, brenselsceller? Med mer avanserte nettløsninger blir det også mer komplisert drift og normale driftstilfeller vil ikke eksistere i samme grad som i dag. Dersom netteiere skal fortsette å planlegge rehabilitering av nett som før med å ta høyde for at nettet skal klare å handtere alle eventualiteter mht. framtidig belastning av nettet, og at nettforsterkning er eneste alternativ, så vil vi få et kraftig og flott nett som er unødvendig overdimensjonert og kostbart. Et alternativ for å unngå unødvendig overinvestering i distribusjonsnettet, er å endre planleggingsmetodikken fra å være deterministisk til å være probabilistisk. Det vil si at man vurderer løsninger for ulike utviklings-scenarier og gjør prioriteringer ut fra sannsynlighetsvurderinger for disse scenariene. Netteiere bør også gjøre en vurdering av hvor stor risiko man kan akseptere med hensyn til feil/overbelastning i nettet. Dersom en løsning for et utviklingsscenario har for høy risiko, bør planlegger se på om det kan være noen risikoreduserende tiltak som eventuelt kan tas med inn i løsningsalternativet. Bruk av smarte løsninger for styring/kontroll av belastninger og spenninger i nettet må vurderes opp mot tradisjonell nettforsterkning. Figur 7 viser et eksempel på en probabilistisk planleggingsmetodikk. Det jobbes og forskes en del rundt dette for tiden. Målet må være at analyseverktøyene blir tilpasset denne type planleggingsmetodikk. Et bedre planleggingsverktøy i kombinasjon med økt grad av overvåkning, mer informasjon og bedre datakvalitet vil gi netteier bedre forutsetninger for å planlegge framtidas distribusjonsnett slik at man unngår overinvesteringer, utnytter nettkapasiteten optimalt og bedrer leveringskvaliteten til felles nytte for netteier og nettkunder. 49

10 Forutsetningene om at nettet skal klare å handtere alle mulige belastningstilfeller og at nettforsterkning er eneste alternativ for å øke kapasiteten, kan medføre at vi får et nett som er unødvendig overdimensjonert og kostbart. Bruk av smartgridløsninger kan i enkelte tilfeller være et bra og billigere alternativ enn tradisjonell nettforsterkning når ny last/produksjon skal tilknyttes nettet. På grunn av større usikkerhet med hensyn til framtidig utvikling av belastning og produksjon, bør nettplanleggingen i større grad baseres på bruk av scenarier og risikovurderinger. [1] SINTEF Energi AS (2013). Planleggingsbok for kraftnett [2] SSB (2013), Energiregnskap og energibalanse , 50

MONTE CARLO SIMULERINGER FOR BEREGNING AV LASTFLYT I NETT MED STOKASTISK VARIASJON AV LAST OG PRODUKSJON

MONTE CARLO SIMULERINGER FOR BEREGNING AV LASTFLYT I NETT MED STOKASTISK VARIASJON AV LAST OG PRODUKSJON MONTE CARLO SIMULERINGER FOR BEREGNING AV LASTFLYT I NETT MED STOKASTISK VARIASJON AV LAST OG PRODUKSJON Av Erling Tønne, NTE Nett Jan A. Foosnæs, NTE Nett Kjell Sand, NTNU Rune Paulsen, NTE Nett Sammendrag

Detaljer

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Nå kommer vi og bytter din el-måler! Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som

Detaljer

Kjøpsveileder solceller. Hjelp til deg som skal kjøpe solcelleanlegg.

Kjøpsveileder solceller. Hjelp til deg som skal kjøpe solcelleanlegg. Kjøpsveileder solceller Hjelp til deg som skal kjøpe solcelleanlegg. 1 Solceller I likhet med solfanger, utnytter også solceller energien i solens stråler. Forskjellen er at mens solfanger varmer opp vann,

Detaljer

Olje- og energiminister Einar Steensnæs 07.08.2003. Olje- og energidepartementet

Olje- og energiminister Einar Steensnæs 07.08.2003. Olje- og energidepartementet Hvordan sikre norske energibrukere et robust energisystem med stabile, forutsigbare og rimelige energipriser - Hva har myndighetene lært i etterkant av høsten og vinteren 2002/3003? Olje- og energiminister

Detaljer

Smarte hus krever smarte nett

Smarte hus krever smarte nett Smarte hus krever smarte nett Er nettselskapene forberedt på dette? Teknologisk Møteplass 15.januar 2014 Bjarne Tufte, Agder Energi Nett Innhold Aktive hus og elproduksjon i fordelingsnettet Skarpnesprosjektet

Detaljer

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013. Hvordan ser fremtiden ut? Dilemma 1: Trender, effekt og

Detaljer

En fornybar revolusjon på fire hjul. Zero Emission Resource Organisation

En fornybar revolusjon på fire hjul. Zero Emission Resource Organisation Zero Emission Resource Organisation En fornybar revolusjon på fire hjul En fornybar revolusjon på fire hjul Elbilen muliggjør det grønne skiftet Vi står overfor store utfordringer. Økte klimagassutslipp

Detaljer

Elbilladning Muligheter og utfordringer

Elbilladning Muligheter og utfordringer Elbilladning Muligheter og utfordringer Seminar ELiSØR 29. og 30.10.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Innholdsplan 1. Agder Energi Nett tall 2. Effektkrevende apparater 3. Hva er svake nett 4. Elbilladning

Detaljer

NYE METODER FOR PLANLEGGING AV SMARTGRIDS AV ANDREAS HAMMER, NTNU, JAN FOOSNÆS, NTE NETT AS, TROND TOFTEVAAG, NTNU

NYE METODER FOR PLANLEGGING AV SMARTGRIDS AV ANDREAS HAMMER, NTNU, JAN FOOSNÆS, NTE NETT AS, TROND TOFTEVAAG, NTNU NYE METODER FOR PLANLEGGING AV SMARTGRIDS AV ANDREAS HAMMER, NTNU, JAN FOOSNÆS, NTE NETT AS, TROND TOFTEVAAG, NTNU Sammendrag Leveringskvaliteten og påliteligheten i distribusjonsnettet blir utfordret

Detaljer

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA Kunnskapsbehov Torleif Husebø Innhold Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Noen andre spesifikke forhold / utfordringer Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Bidrar risikovurderingene

Detaljer

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir

Detaljer

Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 2016

Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 2016 Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 206 Bodø 7.9 206 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema. AEN-tall 2. Utfordringer svake nett, effektkrevende apparater 3. Skarpnes prosjektet nullenergihus 4. Målinger

Detaljer

Energikrav i TEK - Foreløpige kommentarer -

Energikrav i TEK - Foreløpige kommentarer - Energikrav i TEK - Foreløpige kommentarer - Årsmøtet 2015 Norsk solenergiforening Ingeniørenes Hus, Oslo 18.mars 2015 Åse Lekang Sørensen www.solenergi.no Nye energikrav til bygg på høring Bakgrunn for

Detaljer

Bygging av nytt LS nett i dag REN retningslinjer. v/hans Brandtun, REN

Bygging av nytt LS nett i dag REN retningslinjer. v/hans Brandtun, REN Bygging av nytt LS nett i dag REN retningslinjer v/hans Brandtun, REN Spenningsnivå 420kV 300kV 145kV De ulike spenningsnivå i Norge. (foretrukne) 24kV TN 400V 1995-2016 IT/TT 230 V Frem til 1996 2 LS

Detaljer

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Sammendrag Norske nettselskap opplever i dag stor interesse og etterspørsel om informasjon vedrørende mikroproduksjon. Lokal produksjon som en

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG. Utgave april 2014

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG. Utgave april 2014 RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG Utgave april 2014 Dette notat er laget for at utbyggere skal få informasjon om hvordan vi praktiserer reglene våre for anleggsbidrag, og at disse samsvarer

Detaljer

Sak: Oppdatert vurdering av forsyningssikkerheten inn mot Bergensområdet vinteren 2009-2010 Dokumentet sendes til: OED

Sak: Oppdatert vurdering av forsyningssikkerheten inn mot Bergensområdet vinteren 2009-2010 Dokumentet sendes til: OED Notat Sak: Oppdatert vurdering av forsyningssikkerheten inn mot Bergensområdet vinteren 2009-2010 Dokumentet sendes til: OED Saksbehandler / Adm. enhet: Anders E. Grønstvedt / Driftsplanlegging Sign....

Detaljer

Smarte prosumenter. Om hvordan et effektivt samspill mellom teknologi og marked/forretningsmodeller kan skape merverdier

Smarte prosumenter. Om hvordan et effektivt samspill mellom teknologi og marked/forretningsmodeller kan skape merverdier Smarte prosumenter Om hvordan et effektivt samspill mellom teknologi og marked/forretningsmodeller kan skape merverdier Teknologisk møteplass - 15. januar 2014, Oslo Stig Ødegaard Ottesen Forsker/PhD-kandidat

Detaljer

Systemmessige utfordringer ved integrasjon av store mengder distribuert småkraft

Systemmessige utfordringer ved integrasjon av store mengder distribuert småkraft Systemmessige utfordringer ved integrasjon av store mengder distribuert småkraft Småkraft og nett 21.-22. januar 2009 Rune Kristian Mork Systemmessige fordeler med småkraft! Positivt bidrag til energibalansen

Detaljer

Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS

Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS Sammendrag DeVID-prosjektet (Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett) sitt hovedmål er å bidra til verdiskaping ved hjelp av kostnadseffektive

Detaljer

BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER

BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER Av Magne Lorentzen Kolstad, SINTEF Energi Sammendrag Begrensninger i nettkapasitet er i dag én av hovedutfordringene mot integrasjon av ny fornybar

Detaljer

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Green Energy Day, Bergen 28. september 2017 SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Kristine Fiksen, THEMA MÅL FOR ENERGISYSTEMET : «..SIKRE EN EFFEKTIV, ROBUST

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av plusskunder. Retningslinjer for håndtering av plusskunder for nettselskapene i FEAS konsernet

Retningslinjer for håndtering av plusskunder. Retningslinjer for håndtering av plusskunder for nettselskapene i FEAS konsernet Retningslinjer for håndtering av plusskunder Retningslinjer for håndtering av plusskunder for nettselskapene i FEAS konsernet Versjon 1.0 1.juli 2012 Innhold Innledning... 3 Oppsummering... 4 Bakgrunn...

Detaljer

Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/00414-1

Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/00414-1 Ås kommune Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/00414-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 17.02.2016

Detaljer

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA OM PROSJEKTET FRAMTIDENS NETTREGULERING DRIVKREFTER FOR ENDRING UTFALLSROM FOR FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM FRAMTIDENS NETTREGULERING

Detaljer

Smart Grid i et norsk perspektiv Forsknings- og kompetanseutfordringer. Ketil Sagen, EnergiAkademiet

Smart Grid i et norsk perspektiv Forsknings- og kompetanseutfordringer. Ketil Sagen, EnergiAkademiet Smart Grid i et norsk perspektiv Forsknings- og kompetanseutfordringer Ketil Sagen, EnergiAkademiet Innhold 1. Utfordringene 2. Smart Grid morgendagens nett 3. Strategi mot økt usikkerhet 4. Forsknings-

Detaljer

Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer. September 2013

Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer. September 2013 Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer September 2013 Uavklart: Endringer i nett-tariffen Statnett: Investeringsomfang på 50-70 mrd neste 10 år - Mange nye prosjekter tilsier knapphet på ressurser

Detaljer

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125. Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo

Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo Illustrasjon: Snøhetta The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) Driftes

Detaljer

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Informasjonsmøte installatører 29.1.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. Tendenser mot mer effektkrevende utsyr og utfordringer 2. Hva er utfordrende

Detaljer

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Brukermøte spenningskvalitet Kielfergen 13. 25. September 2009 Tarjei Solvang, SINTEF Energiforskning AS tarjei.solvang@sintef.no

Detaljer

Nåverdi og pengenes tidsverdi

Nåverdi og pengenes tidsverdi Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 9. september 2014 Versjon 1.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har

Detaljer

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan

Detaljer

Fremtidens kraftsystem - Visjon Måleforum Vest BKK Nett AS, Bengt Otterås

Fremtidens kraftsystem - Visjon Måleforum Vest BKK Nett AS, Bengt Otterås BKK Nett AS, Bengt Otterås Klima: 2gradersmålet koster nå 66 000 milliarder NOU 2010:10 For å styrkje tilpassinga til klimaendringane i kraftforsyninga tilrår utvalet: Styrkje forsking på alle klimaeffektar

Detaljer

5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG

5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG 5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG Du vil lære... Hvorfor du skal ta kontroll på økonomien De 5 stegene til hvordan du får råd til det du drømmer om Hvorfor det er så smart å begynne før sommeren, dette

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning.

Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning. NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning. Hensikt med oppgaven: Å måle elektrisk effekt produsert fra solcelle med ulik innstråling av lys.

Detaljer

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....

Detaljer

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Hva er smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen 1. januar 2019 er det pålagt at alle strømkunder i Norge skal ha

Detaljer

«Hvordan regulerer NVE kraftbransjen inn i den elektriske framtiden?»

«Hvordan regulerer NVE kraftbransjen inn i den elektriske framtiden?» «Hvordan regulerer NVE kraftbransjen inn i den elektriske framtiden?» KS Bedrift energi, Årskonferanse, Fornebu 3.4.2019 Siri Steinnes, Reguleringsmyndigheten for energi (RME), Seksjon for regulering av

Detaljer

NY TARIFFSTRUKTUR. Agenda Workshop 16. november RME. Ankomst og kaffe. Behov for endringer i tariffstrukturen.

NY TARIFFSTRUKTUR. Agenda Workshop 16. november RME. Ankomst og kaffe. Behov for endringer i tariffstrukturen. 16.11.2018 NY TARIFFSTRUKTUR Workshop 16. november RME Agenda Kl. Tema Navn 08:30 Ankomst og kaffe 08:40 Velkommen Siri Steinnes, NVE 08:45 Behov for endringer i tariffstrukturen NVEs perspektiv Ove Flataker,

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Lading for en elektrisk framtid!

Lading for en elektrisk framtid! Lading for en elektrisk framtid! Polyteknisk Forening Johan Chr. Hovland, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, Hafslund AS 1 Norge har og vil ha nok elektrisitet Med 200 000 ladbare biler i 2020,

Detaljer

Den digitale jernbanen

Den digitale jernbanen Den digitale jernbanen Jernbaneverket Oslo 9. mars 2016, Sverre Kjenne, Direktør Signal og Tele Hensikten er å gi en introduksjon av den digitale revolusjonen i norsk jernbane Jernbanen i Norge har rundt

Detaljer

Nettleien 2010 Oppdatert 09.02.2010

Nettleien 2010 Oppdatert 09.02.2010 Nettleien 2010 Oppdatert 09.02.2010 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling NVEs inntektsrammer NVEs inntektsrammer

Detaljer

NVEs vurdering i klage på avslag om videreføring av fellesmåling - vedtak

NVEs vurdering i klage på avslag om videreføring av fellesmåling - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 24.06.2015 Vår ref.: 201501072-4 Arkiv: 634

Detaljer

Disclaimer / ansvarsfraskrivelse:

Disclaimer / ansvarsfraskrivelse: Viktig informasjon Dette er et mindre utdrag av TotalRapport_Norge. Den inneholder kun korte sammendrag. For å få tilgang til den fullstendige rapporten må du være en registrert kunde eller investor hos

Detaljer

Kraftmarkedet fra underskudd til overskudd

Kraftmarkedet fra underskudd til overskudd Nr. 4 2011 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Kraftmarkedet fra underskudd til overskudd Moderate priser gjennom denne vinteren Kontroll med forbruket er viktig! Vet du om gode ENØK-tips som du har lyst til

Detaljer

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre 2 Hvor kommer jeg fra? Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer 3 4

Detaljer

Brosjyre BR 3.A. Therm X2. Kermi Therm X2. variantvvs.no firmapost@variantvvs.no tlf: 951 14 170 BR 3.A 03.04.2014 1/6. Miljøbevisst oppvarming

Brosjyre BR 3.A. Therm X2. Kermi Therm X2. variantvvs.no firmapost@variantvvs.no tlf: 951 14 170 BR 3.A 03.04.2014 1/6. Miljøbevisst oppvarming Brosjyre Kermi 1/6 Brosjyre er en innovativ og patentert radiator fra den tyske leverandøren Kermi. har satt den nye standarden innen radiatorteknikk, med en teknologi som gjør radiatorene bedre i stand

Detaljer

Prop. 26 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2014 under Klima- og miljødepartementet

Prop. 26 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2014 under Klima- og miljødepartementet Prop. 26 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2014 under Klima- og miljødepartementet Tilråding fra Klima- og miljødepartementet 21. november

Detaljer

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig?

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Smarte nett/smartgrid Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU EnergiRike Studentforum 2011 Haugesund 2011-06-24 1 Fremtidens energisystem blir mer elektrisk

Detaljer

Fasit - Oppgaveseminar 1

Fasit - Oppgaveseminar 1 Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Regelverk og regulering Elsikkerhetsregelverk Kjetil Solberg 15. april 2016 Enhet for elektriske anlegg Forvalter elvirksomhetsregisteret med 4000 registrerte

Detaljer

Energieffektivisering ved Hias IKS. Fagtreff avløpsslam Stian Wadahl

Energieffektivisering ved Hias IKS. Fagtreff avløpsslam Stian Wadahl Energieffektivisering ved Hias IKS Fagtreff avløpsslam Stian Wadahl Innhold Mål for energieffektivisering ved Hias IKS Elsertifikater nye muligheter? Energiledelsessystem Energioppfølgingssystem, EOS Hias

Detaljer

Nettselskapets dilemma. Smartgrid konferansen - September 2018

Nettselskapets dilemma. Smartgrid konferansen - September 2018 Nettselskapets dilemma Smartgrid konferansen - September 2018 Nettselskapets dilemma Leverandørsentrisk modell (monopolet reguleres smalere) det skaper avstand mellom kunde og nett - samtidig trenger nettselskapet

Detaljer

Kræsjkurs i elkraftteknikk eller: hvorfor elkraft trenger IKT. Norwegian University of Science and Technology

Kræsjkurs i elkraftteknikk eller: hvorfor elkraft trenger IKT. Norwegian University of Science and Technology Kræsjkurs i elkraftteknikk eller: hvorfor elkraft trenger IKT Norwegian University of Science and Technology Norwegian University of Science and Technology 2 Norwegian University of Science and Technology

Detaljer

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? SET/NEF-konferansen 20.10.2015 Velaug Mook Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Hvorfor skal

Detaljer

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-7. 2. Det innføres alternative skolegrenser for å utnytte skolekapasiteten på Kroer og Brønnerud skole

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-7. 2. Det innføres alternative skolegrenser for å utnytte skolekapasiteten på Kroer og Brønnerud skole Ås kommune Skolekapasitet fram mot 2030 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-7 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 16.09.2014 Ungdomsrådet Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer

Lavere nettleie neste år. Nytt fra Skagerak. Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5. Januar 2014.

Lavere nettleie neste år. Nytt fra Skagerak. Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5. Januar 2014. Januar 2014 Nytt fra Skagerak Lavere nettleie neste år side 2 Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5 Måleravlesning fra 25. til 1. hver måned Nedgang i nettleien

Detaljer

Fremtidens teknologi

Fremtidens teknologi Smart Energy leverer spesialiserte tjenester rettet mot energimarkedet. Vi tilbyr løsninger, systemer og rådgivning for å effektivt styre energiforbruk og produksjon på tvers av mange enheter. Med god

Detaljer

Lavspenningsnett - Måling - Krav til tilgang og plassering

Lavspenningsnett - Måling - Krav til tilgang og plassering NR 4003 VER 3.1-PUBLISERT 02 / 2015 Lavspenningsnett - Måling - Krav til tilgang og plassering Beskrivelse: RENbladet beskriver krav til tilgang og plassering av måler Innhold 1 Formål... 2 2 Generelt...

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

Smart Strøm pilotprosjekt 2011

Smart Strøm pilotprosjekt 2011 Smart Strøm pilotprosjekt 2011 Hva er installert og hvilke muligheter ser EB videre i prosjektet Rune Kvam EB Nett Runar Johnsen EB Energi og miljø Smart grid Strømsø 2. mai 2011 Om EB Vi sprer energi

Detaljer

Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5

Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5 Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5 Notat Til: Vågå kommune v/rådmannen Kopi til: Fra: Ordføreren Sjodalen Fjellgrend AS Dato: 9. november 2014 Emne: Notat vedr reguleringsplan Sjodalen Fjellgrend 1. Innledning

Detaljer

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS AMS og Smart Grid bakgrunn og overordnede betraktninger EU 2020 20% Fornybar Energi 20% Energieffektivisering

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat FASIT-dagene 2013: Uenighetssaker om ansvarlig konsesjonær for avbrudd - reglene, saksgangen og vedtakene Hege Sveaas Fadum seksjon for regulering av nettjenester

Detaljer

VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2

VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2 VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD Sammendrag 1 1 Innledning 2 2 Metode 3

Detaljer

OVERINVESTERES DET I NORSKE KRAFTNETT?

OVERINVESTERES DET I NORSKE KRAFTNETT? Kernefunktioner 1 OVERINVESTERES DET I NORSKE KRAFTNETT? - Norske nettinvesteringer sett i lys av et endret energilandskap Mars 2017 Publisert av QVARTZ, mars 2017 Dette dokumentet omhandler nettinvesteringer

Detaljer

Jernbaneverket TELE Kap.: 4 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.99

Jernbaneverket TELE Kap.: 4 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.99 Generelle tekniske krav Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 KRAV TIL SIKKERHET... 3 2.1 Informasjonssikkerhet... 3 2.2 Personsikkerhet... 3 3 MILJØKRAV... 4 3.1 Generelle krav... 4 3.2 Mekanisk og

Detaljer

NOTAT Rafossen Kraftverk

NOTAT Rafossen Kraftverk NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Per Øivind Grimsby Kopi til: Borgund Kåre Theodorsen, Agnar Firma Fork. Anmerkning Sira Kvina Kraftselskap Fra: Fitje Erlend Nettilknytning av Rafoss kraftverk Rafoss

Detaljer

MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET

MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET ER BEGRENSET Virkningen av jordbrukspolitikken og mulighetene til å styre utviklingen blir ofte overdrevet. Ifølge Public Choice-teorien blir dette forklart

Detaljer

Hva er eksamensangst?

Hva er eksamensangst? EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle

Detaljer

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Pressemelding 2011-11-30 7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Nettbanken Nordnet har gjennomført en undersøkelse blant nordmenn om gjeldskrisen. Resultatet støtter opp

Detaljer

Prosjekteksempel varmepumpe

Prosjekteksempel varmepumpe Prosjekteksempel varmepumpe Prosjekt: Miljøforskningssenteret Ciens Ferdigstilt: november 2006. Byggherre: Miljøforskningssenteret ANS Kontaktperson og dok./referanser: Erik A. Hammer, hambra 1 TILTAKET

Detaljer

STORSKALA LASTSTYRING I ET KRAFTSYSTEM

STORSKALA LASTSTYRING I ET KRAFTSYSTEM STORSKALA LASTSTYRING I ET KRAFTSYSTEM Av Thea Ulrikke Øverli (NTNU), Kathrine Wiulsrød Lunder (Hafslund Nett), Silje Hustad Nilsen og Sigrid Flemmen Berg (NTNU) Sammendrag Denne rapporten omhandler hovedfunnene

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Alta Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: karin.kristensen@alta.kommune.no Innsendt av: Karin Kristensen Innsenders

Detaljer

Beregningsmetodikk for investeringsbehov

Beregningsmetodikk for investeringsbehov Beregningsmetodikk for investeringsbehov Norsk Vann Fagtreff Gardermoen 10. Februar 2016 Stian Bruaset, Trondheim kommune PhD kandidat ved NTNU stian.bruaset@ntnu.no 1 Prosjektet i helhet basert på 3 steg

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

STRØMFORSYNINGSSYSTEMER...

STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... Lavspent strømforsyning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... 3 2.1 Behov for reservestrømsforsyning... 3 2.2 Spenningskvalitet... 4 3 PRIMÆRSTRØMFORSYNING... 5 3.1 Mating

Detaljer

Kurskatalog. Bluegarden Kurssenter

Kurskatalog. Bluegarden Kurssenter Kurskatalog Bluegarden Kurssenter Om Bluegarden Praktiske opplysninger Bluegarden er en total leverandør av systemer, outsourcing, tjenester og rådgivning innen lønn og personal. Ca 20 % av Skandinavias

Detaljer

Vedlikehold av nettstasjoner

Vedlikehold av nettstasjoner Workshop Fremtidens distribusjonsnett DeVID WP3 Vedlikehold av nettstasjoner Maren Istad maren.istad@sintef.no 1 DeVID WP 3 Smartere planlegging, vedlikehold og fornyelse T3.2 Smart vedlikehold av distribusjonsnett

Detaljer

Beskrivelse av Anslagsmetoden og dagens bruk av denne (11.3.2013)

Beskrivelse av Anslagsmetoden og dagens bruk av denne (11.3.2013) Vedlegg 3 (til evalueringsgruppas rapport) Beskrivelse av Anslagsmetoden og dagens bruk av denne (11.3.2013) 1 Innledning Alle kostnadsanslag som utarbeides i Statens Vegvesen for investeringsprosjekter

Detaljer

Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen.

Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen. BYKONFERANSEN 2014. Scandic City Stavanger Eldre i by. Lisbeth von Erpecom Vikse Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen

Detaljer

Utarbeide erfaringsgrunnlag for aktører som skal bygge ut TVK. Utarbeide kravspesifikasjon for full-skala utbygging av TVK:

Utarbeide erfaringsgrunnlag for aktører som skal bygge ut TVK. Utarbeide kravspesifikasjon for full-skala utbygging av TVK: DP2, Målsetting Hovedmålsetting: Bidra til kvalitetsforbedring og effektivisering i måleverdikjeden samt fremme teknologi som muliggjør forbrukerfleksibilitet. Delmål: Utarbeide erfaringsgrunnlag for aktører

Detaljer

Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE

Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE 200 års flom oppklaring om begrepsforvirring Flomnivåer, gjentaksintervall og aktsomhetsnivåer Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE Hvilke av disse utsagn er riktige? 1. Vi har fått

Detaljer

Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.

Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01. NOTAT Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.2006 HOVEDSATSNINGSOMRÅDER OG ARBEIDSPLAN FOR PERIODEN 2006 TIL VÅREN

Detaljer

Innspill til Energimeldingen fra eiendomsaktørene

Innspill til Energimeldingen fra eiendomsaktørene Olje- og energidepartementet energimeldingen@oed.dep.no Oslo, 29.01.2015 Innspill til Energimeldingen fra eiendomsaktørene Vi viser til Regjeringens invitasjon om å komme med innspill til den kommende

Detaljer

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak t E Norges vassdrags- og energidirektorat N V Haugaland Kraft AS Postboks 2015 5504 HAUGESUND Vår dato: 08. 05. 2009 Vår ref.: emp/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Bjørnar Fladen Deres ref.: 22

Detaljer

Veileder for betinget tilknytningsplikt for ny kraftproduksjon

Veileder for betinget tilknytningsplikt for ny kraftproduksjon Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-77-0 Veileder for betinget tilknytningsplikt for ny kraftproduksjon På oppdrag fra Energi Norge mai, 2015 THEMA Rapport 2015-19 Om prosjektet Om rapporten Prosjektnummer:

Detaljer

Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 04/05046-002 Dato: 23.08.2003

Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 04/05046-002 Dato: 23.08.2003 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 04/05046-002 Dato: 23.08.2003 EN MER MÅLRETTET ØKONOMISK SOSIALHJELP SAK TIL BYSTYRET OG BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST,UTDANNING OG SOSIAL

Detaljer

NVEs vurdering i klage fra Salangen kommune på Troms Kraft Nett sitt økonomiske krav ved flytting av nettanlegg- vedtak

NVEs vurdering i klage fra Salangen kommune på Troms Kraft Nett sitt økonomiske krav ved flytting av nettanlegg- vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 10.11.2014 Vår ref.: 201400827-8 Arkiv: 623

Detaljer

Deres ref.: 54935-v2/TLO 22 95 91 03. NVEs vurdering i klage på anleggsbidrag - vedtak

Deres ref.: 54935-v2/TLO 22 95 91 03. NVEs vurdering i klage på anleggsbidrag - vedtak vassdrags- og energidirektorat aenorgesn V Haugaland Kraft AS Postboks 2015 5504 HAUGESUND 15 07. 2011 Vår dato: Vår ref.: 201100866-4 ep/vem Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Velaug Amalie Mook Deres

Detaljer

BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer)

BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer) BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer) De blå sensorene koples via en USB-link direkte på USBporten på datamaskina. Vi får da følgende dialogboks: Klikk på Datastudio: Vi får automatisk opp

Detaljer

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De

Detaljer