KJØTT. Hadeland Kjøttbransjen på Kjøttfagdagen 2014 Klondyke hos Aage Pedersen AS Blikk på spekemat fra Balkan. bransjen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KJØTT. Hadeland Kjøttbransjen på Kjøttfagdagen 2014 Klondyke hos Aage Pedersen AS Blikk på spekemat fra Balkan. bransjen."

Transkript

1 KJØTT bransjen Vilt og godt på Hadeland Kjøttbransjen på Kjøttfagdagen 2014 Klondyke hos Aage Pedersen AS Blikk på spekemat fra Balkan Prosessutstyr og vaskeanlegg til kjøtt- og fiskeindustrien en seriøs samarbeidspartner

2 Matnyttig kunnskap om hygieniske vekter createurene.no Vi har et stort utvalg av vektinstrumenter og plattformer, som kan kombineres og gir deg som kunde den riktige løsningen for ditt behov. Instrumenter og veieplater leveres med tetthetsgrad opptil IP69K. Det vi ikke har i vårt standardsortiment produserer vi ved eget verksted. Vektene i Næringsmiddelindustrien er utsatt for røff behandling i form av daglig vask og rengjøring. Dette er forhold som vi er kjent med, og våre vekter oppfyller alle de krav som bransjen stiller. Scaleit AS har egne teknikere som er utdannet på våre vekter. Vi kan tilby service og kalibreringsavtaler for alle våre produkter. Veiing Inspeksjon Fylling og dosering Prismerking Programvare Scaleit din totalleverandør av vekter og veiesystemer. Scaleit AS Hovedkontor Vestvollveien 30 B, 2019 Skedsmokorset, tlf: Vi veier Norge

3 INNHOLD 2 REDAKTØRENS SPALTE 4 GJESTEKOMMENTAREN 5 NYHETER 10 Salgssjef i Rema 1000 Midt Norge, Trond Karlsen, er svært tilfreds med at kjøtt fra 2500 lam i Røros-området i løpet av høsten finner veien til 56 Rema-butikker. 11 Mens Nortura vil drøye med å doble konsesjonsgrensene for kylling, har Torfinn Higdem i Scandi Standard et helt annet syn på saken. 12 På Kjøttfagdagen 2014 på Nofima fikk vi bl.a. presentert hvordan bedriften Leiv Vidar AS skal redusere fettinnholdet i pølser, ved hjelp av trefiber fra gran. 15 Mye kan tyde på at Konkurransetilsynet ikke kommer til å godta samarbeidsavtalen mellom Nortura og Prima, selv om partene nå har gitt flere opplysninger om avtalen. 16 PER A. Det SLEIPNES totale innkjøpet av kjøtt og kjøttvarer i storhusholdningsmarkedet i fjor, kom opp i 22,2 milliarder kroner, men verdien økte ikke i samme grad. 18 Det er ingen grunn til ikke å ta på kyllingen med fingrene ved tilberedning. Poenget er god kjøkkenhygiene, påpeker fjørfeekspert i KLF, Benedicte Lund. 20 Et forsøk med en mer dyrevennlig gass i forbindelse med bedøving av griser under slakting, har for første gang blitt gjennomført med hell i kommersiell skala. 21 Det er behov for å ta grep slik at vi kan utnytte våre naturgitte fôrressurser for å produsere mer storfekjøtt til norske forbrukere. 22 Guro K. Christensen fra Voss er den eneste kvinnen i KLF-styret og er nå inne i sin andre periode. Men hun kan godt tenke seg en ny periode. 24 Det er Klondyke-stemning ved kjøttbedriften Aage Pedersen AS i Tana, men ledelsen ved reinkjøttforedleren i nord vet at det ikke varer evig. 26 Han har fått mange forespørsler fra potensielle kunder om å produsere billige kjøttprodukter basert på viltkjøtt, men Tor Egil Torp har sagt nei hver eneste gang. 28 De fleste kundene holder seg med reinkjøtt selv, men innimellom er det godt med svinekoteletter, konstaterer Coop Marked-butikksjef i Kautokeino, Kristin Berntsen. 29 Brander, KLFs samarbeidspartner, vil hjelpe medlemsbedriftene med å få bedre inntjening og god samhandling i administrasjon og ledelse. 30 Balkan-land som produserer spekemat (prosciutto) fra skinken til gris, jobber hardt med produktutvikling og kvalitetsforbedring. 32 En gang skal de bli luksusbiff på norske restaurant-tallerkener. Men akkurat nå koser Wagyu-kalvene seg på beite på Haugalandet. 34 Årets ferdighetskonkurranser i kjøttfagene, arrangeres under Yrkes-NM i Trondheim Spektrum siste uken i oktober. 36 JUSSPALTEN 38 KLF-NYTT PÅ TAMPEN 48 KJØTTKRYSS TITTEL INN Medieoppmerksomheten og opphausingen vi har sett de siste ukene med kylling og lam i hovedrollene er utenfor alle proporsjoner LEDER 7/ I KJØTTBRANSJEN I 1

4 REDAKTØRENS SPALTE KJØTT bransjen ABONNEMENTSERVICE Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua Om å skyte på kylling med kanoner Jeg har en bekjennelse å komme med i denne spalten: I løpet av de siste ukene har jeg både spist frosset lammekjøtt med rundt to års «fartstid» i dypfryseren og jeg har både håndtert, skåret og spist kyllingfilet. Lammet ble fortært i kompaniskap med nødvendig mengde norsk kål, mens kyllingkjøttet ble spist etter en kort, men betryggende varmebehandlingsperiode. Formen er fortsatt upåklagelig og jeg har ingen grunn til å tro at langtidsvirkningene på kroppen etter inntaket er negative. Fårikålen smakte dessuten fortreffelig, til tross for at man via oppslag i aviser og på nett har fått inntrykk av det stikk motsatte. Ja, nasjonalretten har nærmest fått status som utryddingstruet som følge av frosset lammekjøtt. Det jeg vil fram til med denne bekjennelsen, er selvsagt den voldsomme medieoppmerksomheten og opphausingen vi har sett de siste ukene med kjøtt av kylling og lam i hovedrollene. Den er etter min mening utenfor alle proporsjoner. La meg først dvele litt med lammekjøttet: Ja, lammekjøtt myntet på koking for eksempel i fårikål eller frikassé, kan ha ligget i ett år eller to år på «frys», men hva så? Vi snakker om kjøttbiter som skal koke i minst halvannen time etter tining hjemme på kjøkkenet. Med nærkontakt med pepper og kål i disse vel 100 minuttene, skal man være en drevet sensoriker for å fastslå om kjøttet har vært dypfrosset fem måneder eller 10 måneder. Så til kyllingen. Vi spiser mer enn 75 millioner kyllinger hvert år her i landet og antallet har økt de siste årene. Hvor mange sykdomstilfeller vi har hatt som følge av bakterier skal jeg ikke spekulere i, men at tallet er svært lavt tror jeg vi kan fastslå. Så når en småfrustert forsker slipper til i avisa Nationen med sin skremselspropaganda om kylling og Senterparti-politiker Per Olaf Lundteigen i samme avis sammenligner norsk kyllingforbruk med ebolaepidemien i Vest-Afrika, ligner dette på en lite smakfull kjøttfarse. Det blir ikke bedre av at lederen i Forbrukerrådet krever at norsk kylling skal merkes med rød varseltrekant. Og bare for å klargjøre: Vi skal så absolutt ta kvalitetskrav og bakterietrusler på alvor. Det er selve fundamentet for alt kjøttbransjen driver med. Bransjen produserer og selger produkter som må holde mål og ikke være en sikkerhetsrisiko hva sykdommer angår. Men de siste ukene føler jeg at ting har «tatt av». Så skal man selvsagt oppfordre forbrukerne til å bruke hodet og ikke bare kniven når de for eksempel håndterer kylling og annet kjøtt hjemme på kjøkkenet. Men vi må innse at kjøtt er et produkt som krever spesialbehandling både i forbindelse med oppbevaring og håndtering. Så enkelt, men tydeligvis så vanskelig er det. ANSVARLIG REDAKTØR Per A. Sleipnes TELEFON OSLO: TELEFAX OSLO: MOBILTELEFON: E-POST: POSTADRESSE Østensjøveien 39/ Oslo BESØKSADRESSE Østensjøveien 39/41 4. etasje 0667 Oslo DESIGN/LAYOUT Morten Hernæs 07 Media 07.no MOBILTELEFON: Aurveien Aurskog TRYKK 07 Media 07.no ANNONSER A2media AS Bjørnulf Lie MOBILTELEFON: FAX: E-POST: WEB: ABONNEMENT kr 750, pr. år MEDARBEIDERE: kr 520, pr. år Medlem av Den Norske Fagpresses forening KJØTT bransjen Vilt og godt på Hadeland Kjøttbransjen på Kjøttfagdagen 2014 Klondyke hos Aage Pedersen AS Blikk på spekemat fra Balkan Prosessutstyr og vaskeanlegg til kjøtt- og fiskeindustrien Daglig leder Tor Egil Torp en seriøs samarbeidspartner i Hadeland Viltslakteri går ikke på akkord med sine prinsipper når det gjelder produktkvalitet. FOTO: PER A. SLEIPNES 2 I KJØTTBRANSJEN I

5 Din leverandør av hurtige analysemetoder LABO LYTIC KVALITET KAN MÅLES ANNONSE inn her HYgIeneKOnTrOLL FeTT/vAnnAKTIvITeT PrODUKTKOnTrOLL TrIKIner ALLergener PCr/HUrTIgmeTODer LABOLYTIC AS Tel

6 TITTEL GJ ESTEKOMMENTAREN INN Uryddig om matprisene THOMAS ANGELL DIREKTØR VIRKE HANDEL Det har vært stor diskusjon om matvareprisene og dagligvarekjedenes avanse som følge av at forbrukerprisen på matvarer økte med 3,1 prosent fra juni til juli i år. På bakgrunn av den diskusjon som har fulgt i etterkant, kan det være god grunn til å rydde opp i fakta og de påstander som bl.a. vår landbruks- og matminister har kommet med den siste tiden. Når man følger prisutviklingen generelt i et marked, gir det liten mening å sammenligne prisutviklingen kun fra en måned til en annen. For det første så vil prisene svinge som følge av sesongvariasjoner. Eksempelvis så har importert frukt og grønt et høyere tollvern i norsk sesong, som dermed gir et naturlig prispåslag i sommersesongen for disse produktene. Kjedene gjør også sine prisjusteringer to ganger pr. år, 1. februar og 1. juli slik at prisøkningene i disse månedene også vil være høyere enn gjennom året som snitt. Jordbruksoppgjørets resultat slår også inn fra 1. juli hvert år. Norske matpriser påvirkes også av prisnivået internasjonalt. Eksempelvis har råvareprisene på kakao økt betydelig de siste månedene noe som kan være med å forklare at prisene på sjokoladeproduktene steg fra juni til juli. Ser vi prisutvikling på mat og alkoholfrie drikkevarer over tid sammenlignet med utviklingen i konsumprisindeksen totalt (KPI) har mat og alkoholfrie drikkevarer siden slutten av 2009 hatt en betydelig lavere prisvekst enn KPI. At man på sikt måtte få en korrigering av matvareprisene har tidligere vært kommentert av mange fremtredende makroøkonomer. Ser vi på prisutviklingen fra juli 2007 til juli 2014, har prisutviklingen på mat- og alkoholfrie drikkevarer vært på 16,4 prosent mot 16,5 prosent, dvs. tilnærmet helt lik. Det er dermed vanskelig å forstå hvorfor Listhaug nå roper varsko mot økende matvarepriser hvis ikke det skulle være helt andre årsaker og behov for at hun nå setter fokus på dagligvarekjedenes prissetting. Ser vi også på prisutviklingen på matvarer i Norge vs. Sverige har norske matpriser økt mindre enn i Sverige. Fra juli 2007 til juli 2014 økte svenske matpriser med 19,0 prosent mot 16,4 prosent i Norge, der de svenske matprisene i tillegg har økt betydelig mer enn den generelle prisveksten i Sverige i denne perioden. NILF har gjennom en rekke år fulgt prisutviklingen gjennom de ulike leddene i verdikjeden for matvarer. Ser man på noen av de mest sentrale landbruksproduktene, ser vi at det er en relativt god pristransmisjon gjennom verdikjeden (dvs. at prisen på de ulike leddene følger hverandre noenlunde likt over tid). Samtidig ser vi at det, ikke ukjent, er en del produkter som fungerer som lokkevarer fra dagligvarekjedene (som for eksempel kjøttdeig) og at kjedene tar ut ulike marginer fra produkt til produkt avhengig av hva som trekker forbrukere. Man kan derfor ikke, slik Listhaug gjør, trekke frem enkeltprodukter. Når man følger prisutviklingen generelt i et marked, gir det liten mening å sammenligne prisutviklingen kun fra en måned til en annen. Haavind_1/4s_B_Matindustrien:Layout Page 2 jobbe for vs jobbe med Med mer enn 120 advokater er Haavind et av Norges største advokatfirmaer. Vi dekker alle forretnings - juridiske og offentligrettslige områder. Ved komplekse oppdrag, setter den ansvarlige partneren sammen et team i tråd med den konkrete problemstillingen. Vår erfaring er at de aller beste løsningene kommer når kundene selv er tett involvert i arbeidet. Velkommen inn i teamet! Løsninger finnes Kontaktpersoner: Nina Melandsø E: Marie Vaale-Hallberg E: T: I KJØTTBRANSJEN I

7 NYHETER Bedrifter kan doble detaljist-handelen Slakterforretninger og mindre kjøttbedrifter har all grunn til å juble etter at myndighetene nå har utvidet grensen for hvor mye kjøtt- og kjøttprodukter en detaljist kan selge til en annen detaljist. Før var grensen på 300 kilo pr. uke. Nå har kjøttbedrifter anledning til å doble denne mengden. I tillegg er radius for utsalg endret fra 60 km til 100 km. En kjøttbedrift som Jon Ertnes AS i Moss har ventet lenge på denne utvidelsen. Daglig leder Jon Ertnes (bildet) har i i tillegg jobbet hardt for en regelendring på dette området. TULLETE REGELVERK Dette er gledelig, men det har tatt for lang tid. Etter mye frustrasjon, har vi endelig fått gehør for våre argumenter. Og jeg er glad KLF har engasjert seg så sterkt i denne saken. Nå er mulighetene for å drive små virksomheter langt bedre. De gamle grensene for detaljistsalg, bidro til at mange i vår nisje la om virksomheten fra produksjon til skjæring. Et fullstendig tullete regelverk som virket mot sin hensikt, fastholder daglig leder Jon Ertnes. VILLE HA 1300 KILO Aller helst hadde han sett at grensen ble økt til 1300 kilo pr. uke og det var den mengden KLF ba om i høringsnotatet forut for avgjørelsen i denne saken. Helse- og omsorgsdepartementet ba Mattilsynet i oktober 2012 om å utføre en vurdering av endringsbehov i Animaliehygieneforskriften kapitel V, etter henvendelser fra kjøttbransjen til Stortingets president. De nasjonale bestemmelsene omhandler forståelsen av marginal, lokal og begrenset detaljistaktivitet. Her reguleres blant annet mengden animalske næringsmidler som detaljister kan omsette til andre detaljister uten å bli omfattet av Animaliehygieneforskriften. HEMMET VEKSTEN KLF setter pris på denne oppryddingen i regelverket for detaljister. Vi er spesielt glad for at utkastet legger opp til at en øker mengden animalske næringsmidler som detaljister kan omsette til andre detaljister. For bedriftene betyr dette at de kan selge mer i løpet av høysesong. Før har det vært begrensninger som har hemmet veksten til bedriftene. KLF håper Mattilsynet vil gjøre en ny vurdering i forhold til antall kilo, og imøtekomme våre medlemmers ønske om 1300 kilo pr. uke i gjennomsnitt i løpet av et år, sier Mette Juberg I KJØTTBRANSJEN I 5

8 TITTEL NYHETER INN Nordfjord-millioner til Loen-bane Nordfjord Kjøtt går inn med rundt 15 millioner kroner i risikovillig kapital i et pendelbane-prosjektet i Loen. FOTO/ILLUSTRASJON: ERNST RIHA/NATURSERVICE DA Flere mobilslakterier i USA Det amerikanske landbruksdepartementet regner med at det kommer til å starte opp stadig flere mobilslakterier. I øyeblikket er rundt 20 mobile slakterier i gang rundt i landet, rapporterer Bloomberg. Forbrukere som vil spise lokalt og idealister som flytter ut på landet for å produsere økologisk, er viktige bidragsytere til den voksende næringen. Men mobilslakteriene er også et viktig bidrag for de litt mer spesielle jobbene, som å slakte hjort og villsvin i Texas, fasan og jerpe i Kentucky eller reinsdyr i Alaska. Mobilslakterier er avgjørende for å bygge opp lokal og regional matforsyning, ifølge landbruksminister Tom Vilsack. Planen er å bygge en ny turistattraksjon som skal frakte folk opp til et utsiktspunkt på fjellet Hoven 1000 m.o.h. Administrerende direktør i Nordfjord Kjøtt, Geir Egil Roksvåg stadfester overfor NRK.no at virksomheten går inn med penger i prosjektet, men ønsker ikke å si mer enn det. Bedriften Nordfjord Kjøtt fikk i fjor et overskudd på 181 millioner kroner av en omsetning på 2,2 milliarder kroner. Hele pendelbane-prosjektet er kostnadsberegnet til 180 millioner kroner og målet er å trekke ytterligere turister årlig til turistbygda i Stryn. Den amerikanske landbruksministeren sier at mobilslakterier er avgjørende for å bygge opp lokal og regional matforsyning i USA. Hotellgjester vil spise lokalt kjøtt Hotellgjestene vil gjerne ha lokale kjøttprodukter, enten de er på kurs eller på skitur. Mat er veldig viktig for alle gjestene våre, konstaterer kjøkkensjef Ronald Johnson på Sørmarka Konferansehotell. Da nettverket De Kulinariske Steder inviterte potensielle kunder til å oppleve høstens og julens smaker, stilte han opp med julepølse etter egen oppskrift, og varmrøkt elg med rødløkkompott, i tillegg til gravlaks. Johnson skryter av samarbeidet med Brødr. Ringstad i Rakkestad, som lager pølse etter oppskriften hans og leverer elg i tillegg til å sørge for mye spennende på frokost-buffeten. Frokosten er nemlig en viktig del av det -gjestene vil ha på konferansehotellet rett øst for grensen mellom Oslo og Akershus. Rundt halvparten av gjestene på det LO-eide stedet har tilknytning til fagbevegelsen, men andre arrangement er i vekst fra bryllup til utegrilling og gapahukbesøk. Også GudbrandsGard Hotell i Kvitfjell trekker frem den lokale maten. Vi er kjent for å ha god mat, og Annis Pølsemakeri bruker vi en god del, forteller møte- og eventsjef Eli Enoksen og hovmester Knut Øverlie. Eli Enoksen og Knut Øverlie frister skituristene med spekemat fra sambygding Anni i Annis Pølsemakeri. 6 I KJØTTBRANSJEN I

9 NYHETER Vil ha opprinnelsesmerking av kjøtt Sju av ti nordmenn mener det er veldig eller ganske viktig at kjøtt og kjøttprodukter blir merket med opprinnelsesland, viser en undersøkelse. I undersøkelsen som Norstat har gjennomført på vegne av Forbrukerrådet, svarer 56 prosent at kjennskap til opprinnelseslandet gir dem større tillit til produktet, mens 52 prosent oppgir at opprinnelsesmerking hjelper dem å unngå kjøtt som kan være mindre trygt å spise. 49 prosent av de spurte sier at ønsket om å støtte norsk landbruk er én av de viktigste ILLUSTRASJON: årsakene til at de mener kjøtt og kjøttprodukter bør merkes. Det er åpenbart at tillit og trygghet kommer høyt opp når det gjelder spørsmål om opprinnelsesmerking og at mange ønsker å støtte norsk landbruk. Med de debattene vi har hatt rundt svinebakterien MRSA og bruk av antibiotika, er dette veldig relevant, sier fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet. Kraftig eksplosjon ved Vossafår En eksplosjon i et røkerom, bidro til at bedriften Vossafår på Voss gikk for halv maskin i flere uker. Det oppsto ikke personskade da et røkerom tok fyr og eksploderte ved Voss-bedriften tidligere i sommer, men de materielle skadene inne i anlegget ble omfattende. 10 millioner kroner antyder daglig leder Guro Christensen at skadeomfanget beløper seg til. Da har hun hensyntatt både tap av maskiner og tapt salg. Det tok tre uker før produksjonen kom i gang etter SKJERMDUMP: uhellet og leveringsgraden har de siste ukene kun vært på 36 prosent. Christensen innrømmer at det har vært en tøff periode men hun er glad hun slapp å permittere ansatte ved bedriften. Kjelanlegg, varmesentraler, vekslere og emisjonsmålinger Vi utfører de fleste typer industriprosjekter, med hovedfokus på industrirørlegging og montasje innen næringsmiddelindustrien. Vi leverer komplette rør- og dampanlegg, og tilbyr også tjenester innen annen tung industriell håndtering og montering. Firmaet utfører oppdrag over hele Norge, bl.a. hos flere av landets største næringsmiddel produsenter. El. kjeler fra 3 kw og oppover Olje- og gassfyrte kjeler fra 600 kw til 33 mw Varmevekslere for prosessog næringmiddelindustrien Skåland Rør & Industrimontasje AS er ledende totalleverandør innenfor følgende områder: Varmesentraler Meierirør Prosessutstyr Rustfri sveising Zip-anlegg Skorsteiner Dampanlegg Vannbehandling PLS styringer Konvertering til gass Enøk tiltak Varmevekslere Brukte kjeler Service på alle typer kjelanlegg Utleie konteinere/kjeler Kjelanlegg fra 3 kw til 33 mw Sertifisert sveising Konteinerløsninger damp/varmtvann Vi arrangerer også operatør- og kjelpasserkurs. Sjekk vårt kursprogram Dampkjel Dampanlegg Gass Rustfritt Næringsmiddel Industrirør Prosessrør VVS Fjernvarmesentraler Biovarmeanlegg e-post: Tlf. administrasjon: Norsk leverandør av Danstokers kjelprogram I KJØTTBRANSJEN I 7

10 TITTEL NYHETER INN Toten Kjøtt og Kuraas med Nyt Norge-merke I forrige uke kom både Toten Kjøtt og Kuraas i Narvik ut i butikk med Nyt Norge-merkede produkter. Kuraas lanserer tre ulike biff-typer basert på kjøttfe, mens Toten Kjøtt er ute i dagligvarehandelen med medisterkaker merket Nyt Norge. Møter boikott med rein Reinkjøtt fra Sibir skal ta over for amerikansk kylling i et Russland rammet av restriksjoner. Nyt Norge-merket er et anerkjent merke som gir trygghet til forbrukere om at kjøttfe-serien vår er helnorsk. Vi synes det er viktig at forbrukeren raskt kan se hvor produktet kommer fra, noe Nyt Norge-merket synliggjør godt i butikk, sier Kenneth Kuraas i Kuraas AS. Garanti for at det er helnorsk og enkel kommunikasjon til forbruker, er hovedgrunnene til at to nye kjøttprodusenter nå velger NYT NORGE. Nyt Norgemerket er en god måte å garantere at våre produkter er helnorske, noe vi er opptatt av. For oss er det viktig å ivareta en tradisjonsrik identitet og kunne tilby forbrukeren kvalitetsprodukter lagd av norske råvarer, sier Jimmy Høiberget i Toten Kjøtt. SKÅLPAKKER/BEGERFORSEGLER Kompakt og anvendelig. 3 pakkemåter: Gasspakking Skinpack Kun sveising Halvautomatisk Lukket design I Russland skal reinkjøtt erstatte norsk laks og amerikansk kylling. FOTO: SHUTTERSTOCK) Nå arbeider spesialister med oppdrett av villrein, forteller guvernør Roman Kopin i Tsjukotka Russlands nordøstligste region, bare noen kilometer fra Alaska. Jens Eide i finalen til Det norske måltid Hurtigoppdrettsplanene er et tiltak for å skaffe kjøtt til å erstatte kjøtt og fisk fra EU, USA, Norge, Australia og Canada, som Russland har innført importforbud mot, skriver The Moscow Times. Bedriften Jens Eide AS i Lillesand er en av finalistene i kjøtt-klassen til Det norske måltid. Finalistene dekker hele landet geografisk og ble valgt ut av en jury på Matstreif i Oslo forrige helg. Tilsammen 24 produkter er tatt ut til finalen. Finalistene ble valgt ut av en meget kompetent jury FINALISTENE I ÅRETS KJØTT BEARBEIDET Fenalår av villsau, DalPro Gårdsmat, Sør-Trøndelag Vossakorv, Nortura Gilde, Voss, Hordaland Skinka frå Suldal, Fjellmat frå Suldal, Rogaland FINALISTENE I ÅRETS KJØTT NATURELLE Lammekølle, Jens Eide AS, Aust-Agder Heil Lårsteik «Black Turkey», Økodrift Homlagarden AS, Hordaland Høyfjellsrein ytrefilet, Nortura, Jotunheimen og Valdres, Oppland Nordic Supply System AS 6260 SKODJE Tel: Mail: 8 I KJØTTBRANSJEN I

11 NYHETER «Pølse-nazi» med reinsdyrpølse Husker du «The Soup Nazi» fra TV-serien Seinfeld? Suppekokken som hadde så strenge regler at slett ikke hvem som helst fikk lov til å kjøpe suppe, og som ble så legendarisk at Stabburet hentet ham til Norge for å lansere suppe? I Alaska finnes pølseutgaven av samme mann. Nyhetsbyrået AP forteller om pølsebua til Michael Anderson. De 22 siste somrene har han solgt varme pølser til turistene i Anchorage; byen der over en tredjedel av befolkningen i Alaska bor. Det er kundereglene som han har slått opp på en plakat, som har pådratt ham kallenavnet «The Hot Dog Nazi». Der pålegges kundene å avslutte alle mobilsamtaler, å slutte å prate med andre kunder når det er deres tur, å vente med å bestille til de blir spurt, og til slutt å ta et skritt til høyre for å «betale for fornærmelsen». Den desiderte bestselgeren blant de sju pølsene som Anderson har på menyen, er reinsdyr det magre kjøttet er blandet med svin og storfe. Og mannen er eksentrisk ellers, også, skal vi tro AP: På «Maybe Mondays» er det nemlig aldri godt å vite om han holder åpent eller om han er ute og fisker. Tirsdager tilbyr han kundene overraskende tilbehør for eksempel stekt hvitløk og paprika, eller spesialiteten løk karamellisert i Coca-Cola. Og på fredager stiller han opp i kilt. Ingredienser til næringsmiddelindustrien CULINAR EXTRA Culinar Extra er en serie smaksprodukter for bruk til injeksjon eller tromling av kjøtt og fisk. Unike smaker og et spesielt innkapslingssystem frigjør aromaer på akkurat riktig tidspunkt. FOTO: INGREDIENTDRIVEN.COM Den desiderte bestselgeren blant de sju pølsene som den eksentriske pølseselgeren MIchael Anderson i Anchorage har på menyen, er reinsdyr det magre kjøttet er blandet med svin og storfe. Vi har blant annet smakene: Appelsin Sitron Sort pepper Hvitløk Chilli Røyk Kontakt oss for en prøve! - - Tel: I KJØTTBRANSJEN I 9 -

12 PRODUKTUTVIKLING Rema tilfreds med tidlige Røroslam RØROS Rema 1000 i Midt-Norge ønsket å være tidlig ute med kvalitetskjøtt av lam. Derfor ble det innledet et tett samarbeid med Røros Slakteri/Røros Kjøtt om lansering av Røroslam. PER A. SLEIPNES Salgssjef i Rema 1000 Midt Norge, Trond Karlsen, er svært tilfreds med at kjøtt fra 2500 lam i Røros-området i løpet av høsten finner veien til 56 Rema-butikker i hele Midt- Norge. Og aldri tidligere har kjeden kunnet presentere ferskt lammekjøtt allerede i uke 36. BETALER MER Dette er spesielt for oss. Vi har med denne avtalen tatt konsekvensen av at det er konkurransemessig fornuftig å tilby våre kunder ferskt lammekjøtt så tidlig som mulig. Når Røros Slakteri og Røros Kjøtt var villige til å innlede dette samarbeidet med oss, vil jeg kalle det en vinn-vinn-situasjon for alle parter. Også for bonden. Vi betaler mer for kjøttet og det får produsentene glede av via økt oppgjørspris. Samtidig får våre kunder nyte kvalitetslammekjøtt tidlig på høsten, forklarer Trond Karlsen. 70 MILLIONER KRONER De vel 50 Rema-butikkene som nå får tilgang til dette kjøttet, har i gjennomsnitt en omsetning på 70 millioner kroner årlig. Karlsen innrømmer derfor at logistikk og tilgjengelighet blir avgjørende. Det krever betydelige volum å betjene så mange store butikker og vi håper selvsagt at 2500 lam skal monne. Men det er viktig å understreke at dette er en start og at vi neste år håper at flere produsenter kommer til slik at volumene kan økes. Norsk lammekjøtt, særlig i fersk tilstand, er en etterspurt vare og det vil vi merke. TOPP KVALITET Er dere tilfreds med kvaliteten på dette kjøttet? Så absolutt. Alle tilbakemeldinger fra våre kunder peker i en og samme retning: Tilfredshet. For Rema 1000 er det et privilegium å kunne tilby våre kunder dette kjøttet og det som nå skjer på Røros er visjonært på alle måter. Kundene peker på opprinnelse og kortreishet som viktige argumenter for kjøp og disse lamme passer perfekt inn i det bildet, avslutter Karlsen. Vi har med denne avtalen tatt konsekvensen av at det er konkurransemessig fornuftig å tilby våre kunder ferskt lammekjøtt så tidlig som mulig, sier Trond Karlsen i Rema 1000 Midt Norge. 10 I KJØTTBRANSJEN I

13 FJØRFE Økte konsesjonsgrenser påvirker ikke markedsbalansen OSLO Norges Bondelag og Nortura vil at Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug drøyer med å doble konsesjonsgrensene for kylling. Torfinn Higdem i Scandi Standard (tidligere Cardinal), har et helt annet syn på saken. PER A. SLEIPNES Higdem leder den største fjørfeaktør på privat side og han er overbevist om at økte konsesjonsgrenser ikke påvirker markedsbalansen på kylling. Han mener tvert imot at økte konsesjonsgrenser er nødvendig for å få til stabilitet og effektivitet. FORUTSIGBARHET Vi ønsker forutsigbarhet, heltids kyllingprodusenter og en konsesjonsgrense som tar høyde for ytterligere vekst i kyllingvolumet. Det er viktig at de produsentene som har investert mye penger i moderne kyllinghus får utnytte disse, før det kommer nye produsenter til. Hvordan vil markedsbalansen mellom Nortura og privat fjørfebransje bli påvirket av økte konsesjonsgrenser? Den vil ikke bli påvirket. Som råvaremottager må du tilpasse deg innvolum til salgsvolum. Vi ønsker forutsigbarhet og en konsesjonsgrense som tar høyde for ytterligere vekst i kyllingvolumet, sier Torfinn Higdem. TILLEGGSNÆRING Er det ikke reell fare for at veldig mange små produsenter rundt om i landet vil kutte ut om konsesjonsgrensene dobles? Nei, men jeg kan kun kommentere på våre egne produsenter. Det er naturlig at de som allerede har leveringsavtale får bygge nye hus, før det tegnes avtale med helt nye produsenter. Hvor stor er utnyttelsesgraden i gjennomsnitt hos den norske kyllingbonden i dag? Hver produsent produserer i snitt dagens konsesjonsgrense på kylling. Utnyttelsesgraden avhenger selvsagt av størrelsen på kyllinghusene, men utfordringen i dag er at kyllingproduksjon er en tilleggsnæring, og ikke en hovednæring, på gården. POTENSIAL FOR VEKST Forsøker samvirket/bondelaget seg på en «kampanje» nå for å hindre økte konsesjonsgrenser? Det skal jeg ikke ha noen formening om. De bør uansett være opptatt av hvordan bonden skal få best mulig inntekt på gården kyllinger pr. år er fortsatt et lavt volum. Tror du på fortsatt økning i konsumet av kylling og fjørfe her i landet? I Norge spiser vi kun kg hvitt kjøtt pr. person pr. år. I EU spiser hver borger 23,4 kg, og i USA nærmere 50 kg hvitt kjøtt pr. person. Det er ingen naturlig forklaring på at nordmenn spiser så lite kylling, men vi ser at den yngre garde spiser mer kylling enn den eldre. Dagens ungdom er opptatt av trening, sunn mat og helse generelt. Gjennom at det ikke er markedsregulering på kylling, og at det er fri konkurranse, så fører det til at prisene synker, og volumet vil øke I KJØTTBRANSJEN I 11

14 KJØTTFAGDAGEN 2014 LEIV VIDAR OG BORREGAARD: Samarbeid om ÅS Via tett samarbeid med storkonsernet Borregaard i Sarpsborg, skal Leiv Vidar AS redusere fett- og saltinnholdet i pølser ved hjelp av fiber fra grantømmer på fagspråket multi-funksjonell cellulosefiber. PÅ KJØTTFAGDAGEN: PER A. SLEIPNES Ut med fett inn med trefiber! Litt forenklet, men dog i prinsippet riktig, kan det vise seg å bli resepten på framtidens sunne pølser. Og da snakker vi om pølser som på ingen måte taper seg verken i smak eller konsistens. EU-PROSJEKT Dette er et svært spennende samarbeid vi har store forventninger til. Noen «er på» pølsene hele tiden i forhold til sunnhet og det må vi ta konsekvensen av. At vi nå har en seriøs og «tung» partner med i arbeidet med å finne erstattere for fett, er vi svært tilfreds med, sier Asbjørn Koller hos Leiv Vidar. På Kjøttfagdagen på Nofima ga han et riss av det arbeid som er lagt ned ved bedriften på Hønefoss og han redegjorde dessuten for et stort EU-prosjekt, TerifiQ, som har som formål å redusere både fett og salt i hverdagsmat som pølser. STARTET MED MANSTAD KJØTT Også Borregaard var på plass på Kjøttfagdagen, riktig nok som observatører. Men både»»»» Dette er et svært spennende samarbeid vi har store forventninger til, sier Asbjørn Koller»»» Per-Ivar Heier og Bente Nersten har jobbet målrettet med utvikling av fetterstattere siden Kjøttbransjen må ta fett-regi ÅS Kjøttbransjen bør plassere seg i førersetet når det gjelder tiltak for å reduserer fettinnholdet i kjøttprodukter. På den måten er det mulig å komme helsemyndighetene i forkjøpet. Slik formulerte markedssjef i OEK, Even Nordahl, seg da han innledet om temaet. Han pekte på at betalingsvilligheten for sunne kjøttprodukter er økende og OEK-veteranen var også tydelig på at bransjen må la være å «kvitte seg» med fettet via produserte produkter som pølser og farser.»»» Steve Westerly sørget for bespisning i form av bl.a. mørt biffkjøtt på årets kjøttfagdag. Fett og fravær av fett i framtidens kjøttprodukter var et sentralt tema under årets fagdag og også økonomen og NILF-utrederen Ivar Pettersen var klar på at det er fullt mulig å oppnå framgang på dette området, men at bransjen må koordinere kreftene for å få dette til. Kjøttbransjen har betydelige muligheter, men skal disse utnyttes, krever det målrettet koordinering/organisering. I den forbindelse er det viktig å skjønne markedet. 12 I KJØTTBRANSJEN I

15 KJØTTFAGDAGEN 2014 fetterstatning Dette er Kjøttfagdagen Kjøttfagdagen arrangeres annet hvert år og Animalia og Nofima har hånd om arrangementet, godt hjulpet av bl.a. KLF. Fagdagen er en arena hvor hele bransjen kan få faglig påfyll fra forskningsmiljøene og samtidig være en viktig sosial arena.» Jacob Simonhjell fra Nortura Totalmarked kunne på sin side fastslå at det er 14 kilo mindre fett på grisen i dag enn hva det var for 40 år siden. Og kjøttprosenten har økt fra 54 prosent i 1996 til 61 prosent i dag. Grisen har respondert på markedssignalene. På storfe har vi ikke sett den samme utviklingen. Det skyldes melkeproduksjonen, sa Simonhjell. Han mener fett-trekket på storfe bør økes de nærmeste årene.»»» De er begge enige om at Kjøttbransjen har betydelige muligheter når det gjelder fettreduksjon, Ivar Pettersen og Even Nordahl I KJØTTBRANSJEN I 13

16 KJØTTFAGDAGEN 2014 Vil øke utnyttelsen av plussprodukter ÅS Såkalte plussprodukter, produkter som for få år siden ble ansette som avfall, blir en stadig viktigere del av omsetningen til Nortura. Ved hjelp av fiber fra grantømmer på fagspråket multi-funksjonell cellulosefiber skal Leiv Vidar AS i samarbeid med Borregaard i Saprsborg redusere fett- og saltinnholdet i pølser. ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX Bente Nersten og Per-Ivar Heier kaller det som nå skjer på pølsefronten radikal innovasjon. Dette satser vi tungt på. Ja, jeg vil hevde at for Borregaard vil utvikling av salt og fetterstattere på matområdet, bli et viktig satsingsområde de nærmeste årene. Vi startet forsiktig for tre år siden med Manstad Kjøtt som pilotbedrift. Nå ser vi at vår teknologi (SenseFi) fungerer slik den skal i kommersiell skala, sier Bente Nersten. I dag utgjør plussprodukter tre prosent av totalomsetningen til kjøttsamvirket og på Kjøttfagdagen karakteriserte Norilia-direktør Morten Sollerud datterselskapet Norilia som Norturas «muskel» i forbindelse med salg og utvikling av plussprodukter. Og såkalt enzymatisk hydrolyse er et viktig stikkord i denne satsingen. Men Sollerud understreker at man er helt i starten på utviklingen. Det handler om å ta vare på proteiner i de delene av slaktet som ikke går til menneskemat. Det kan skje på mange måter, men poenget er å ha en høy bevissthet rundt dette. Hvert år «produserer» vi tonn plussprodukter av totalt tonn biomasse som Nortura mottar. Det viktigste i dag er å ta vare på plussproduktene og selge dem i de best betalende markedene. I framtiden vil vi søke å foredle dem mer og ta ut spesifikke produkter. For å få det til, ønsker vi å utforske naturens egen verktøykasse i samspill med moderne teknologi. På den måten håper vi å etablere unike sluttprodukter og skape effektive prosesser, sa Sollerud. Enzymer, sopp og bakterier er de verktøyene fra naturens side som skal benyttes i dette arbeidet. På Hærland i Østfold er det etablert et testanlegg for å produsere kraft av kylling og kalkunbein ved hjelp av såkalt enzymatisk hydrolyse. Dette har Sollerud betydelige forventninger til. Enzymer er morgensdagens skiftenøkler i arbeidet med å utnytte proteinpotensialet i de delene av dyret vi ikke utnytter til mat. Her skal vi være i fremste rekke, påpeker han. Det handler om å ta vare på proteiner i de delene av slaktet som ikke går til menneskemat, fastslår Norilia-direktør Morten Sollerud. VANNBINDINGSEVNE Rent teknisk skal cellulosefiber erstatte deler av fettet som hjelpestoff i pølsefarse. Ved å tilsette fiber i pulverform, vil også vannbindingen bli bedre. Ett gram fiber holder på opp mot 40 gram vann. Jeg vil ikke tallfeste hva vi har investert i utviklingen av denne teknologien, men det jeg kan si er at det er betydelige beløp. Borregaard investerer rundt fire prosent av salgsinntektene i FoU og 18 prosent av vår omsetning er nye produkter siste fem år. Det gir en pekepinn på hvor viktig vi vurderer dette. SenseFi som fetterstatter og teksturant i bl.a. kjøttprodukter, vil bli sentralt i framtidens virksomhet ved Borregaard. Vi er glade for å kunne ta ut fett av produkter som pølser og på den måten fremme helse og ernæring, påpeker Per-Ivar Heier. 14 I KJØTTBRANSJEN I

17 NORTURA/PRIMA-AVTALEN Avtalen mellom Prima og Nortura i en tynn tråd JÆREN/OSLO Mye kan tyde på at Konkurransetilsynet ikke kommer til å godta samarbeidsavtalen mellom Nortura og Prima, selv om partene nå har gitt supplerende opplysninger om avtalen. Og ingenting taler for at regjeringen i så fall vil gripe inn og overprøve Konkurransetilsynet i denne saken. PER A. SLEIPNES Nortura og Prima offentliggjorde i april en avtale hvor samvirkeselskapet kjøper Primas anlegg og tilhørende slakterivirksomhet på Jæren for 600 millioner kroner. Nå henger denne avtalen i en tynn tråd etter at Konkurransetilsynet har gått gjennom alle sider ved den. Det er særlig konkurransen i industrimarkedet, altså håndteringen av hele slakt og stykkede og skårede kjøttvarer, Konkurransetilsynet er opptatt av. STERK BEKYMRING Vi er bekymret for hva dette oppkjøpet har å si for kvalitet, pris og vareutvalg for forbrukerne, sier Beate Berrefjord. Hun er nestleder i avdelingen for Mat, Handel og Helse i Konkurransetilsynet. Er dette et varsel mot hele transaksjonen? Når vi sender et varsel er det i utgangspunktet et varsel mot hele transaksjonen, sier Berrefjord. Men partene har fått anledning til å argumentere for transaksjonen både helt eller delvis overfor Konkurransetilsynet. EN GOD SAK Styreleder Sveinung Svebestad i Nortura er overrasket over det foreløpige svaret som er kommet fra Konkurransetilsynet i denne saken. Vi hadde håpet på et positivt svar, fordi vi mener vi har en god sak. Ikke bare for våre to selskap, men også for bonde og forbruker. Styreleder Sveinung Svebestad i Nortura er overrasket over det foreløpige svaret som er kommet fra Konkurransetilsynet i denne saken. Hva blir konsekvensen om vedtaket blir endelig? Det er for tidlig å si. Vi arbeider nå aktivt for at vi skal få et positivt svar. MYE EGENINTERESSE Hvor mye ressurser har dere brukt til nå for å få på plass samarbeidet? Det ser jeg ingen grunn til å kommentere. Føler du at dere blir motarbeidet fra noe hold? Vi vet at det er kommet mange innspill til Konkurransetilsynet og jeg regner med at det er med utgangspunkt i egeninteresse. Det er helt legalt og jeg vil ikke definere det som motarbeiding. Har Konkurransetilsynet etter din mening misforstått noe i denne saken? Som sagt: Vi vil bidra til ytterligere klargjøringer og til å besvare og imøtekomme de betenkeligheter tilsynet har i denne saken, sier Svebestad. ØNSKER Å SPISSE Investeringen på Jæren kan bli i størrelsesorden et par milliarder kroner i et slakteriog foredlingsanlegg for rødt kjøtt med utgangspunkt i Primas fabrikk. Prima ønsker å spisse seg på innovasjon og økt konkurransekraft i sluttmarkedet, mens Nortura ønsker en fleksibel overføring av aktiviteter fra dagens store Norturafabrikk på Forus ved Stavanger/Sandnes, som uansett skal avvikles. Det ligger i kortene at et storanlegg i Kviamarka på sikt skal ta opp i seg dagens Nortura-aktiviteter i Egersund og Sandeid I KJØTTBRANSJEN I 15

18 KJØTTMARKEDET Ny volumtopp for kjøtt i storhusholdningsmarkedet HVALSTAD Det totale innkjøpet av kjøtt og kjøttvarer i storhusholdningsmarkedet i fjor, kom opp i 22,2 milliarder kroner. Men til tross for solid økning i omsetningen, økte ikke verdien i samme grad. PER A. SLEIPNES Det går fram av den aller ferskeste Storhusholdningsrapporten til Sissel Flesland Markedsinformasjoner. Totalutviklingen i storhusholdningsmarkedet i 2013 viser at innkjøpsverdien økte med fire prosent til tross for manglende vekst i overnattingsdelen av markedet. Hotell og restaurantdelen av markedet hadde en verdivekst på ca. fem prosent, mens kantine/catering sektoren hadde en verdi vekst på ca. tre prosent. Det var i fjor nullvekst i institusjonsdelen av storhusholdningsmarkedet ØKER MED 1100 TONN Ser vi på de ulike kjøttslag, hadde rødt kjøtt en økning i innkjøpsverdien på ca. to prosent. Hvitt kjøtt hadde en verdivekst på ca. fem prosent. Kjøttandelen/markedsandelen, målt i verdi var på 17,9 prosent, mot 18,2 prosent i Kjøttmarkedet innenfor storhusholdning øker med nær 1100 tonn, men av flere grunner øker ikke innkjøpsverdien like mye. Kjøttmarkedet innenfor storhusholdning øker med nær 1100 tonn, men av flere grunner øker ikke innkjøpsverdien like mye, fastslår Sissel Flesland.»»» En årsak er manglende vekst i antall overnattinger i Da er det langt vanskeligere å få til vekst på varegrupper som kjøttpålegg og spekemat med høy kiloverdi, sier Sissel Flesland. MINDRE BIFF Gjennom flere år har vi vært vant til at oksefilet har en årviss vekst. I 2013 går Innkjøpsvolumet av biffer og fileter ned med to pro-

19 KJØTTMARKEDET Rødt kjøtt som biffer og fileter opplevde en økning i innkjøpsverdien på ca. to prosent.»»» sent. Høyrygg og andre stykningsdeler med lavere verdi øker imidlertid med rundt tre prosent. Det har vært jobbet målrettet i kjøttbransjen for en jevnere etterspørsels etter stykningsdeler fra hele dyret. Dette arbeidet ser altså nå ut til å gi resultater. Flere serveringsteder har startet med gryter/retter hvor langtidstilberedning av seigere stykningsdeler er en del av menyen. Disse delene har en rimeligere kiloverdi enn filet. VEKST FOR SVIN Innkjøpsvolumet for svinekjøtt økte med ca. 10 prosent i 2013 og verdien økte med 13 proent. Det er koteletter, sideflesk, ribbe etc. som har den største økningen. Som for storfe, er det andre stykningsdeler enn fileter som står for veksten. Svin representerer nær 35 prosent av volumet av stykket kjøtt i storhusholdningsmarkedet. Andelen er økende. I motsetning til lam, vilt og visse kvaliteter oksekjøtt, er tilgjengeligheten og leveransesikkerheten alltid til stede. Det er medvirkende faktor, forklarer Flesland. DEIGER OG FARSER Varegruppen Tapas og andre retter av deiger og farser, økte med nær fem prosent i volum og åtte prosent i verdi i fjor. Det er kjøttdeig og karbonadedeig som står for veksten. Flere kvaliteter med ulikt fett- og vanninnhold har over tid økt bruksområdet og gjort varegruppen mer attraktiv. Egenproduserte tapasboller og mexicansk inspirerte retter er bare noen av dem. Farseprodukter som ferdigproduserte smakssterke kjøttboller har også solid vekst, poengterer Flesland. FERDIGMAT NED Varegruppen ferdigmat går tilbake med om lag fire prosent i volum og to prosent i verdi. Gruppen har vist fallende omsetning gjennom flere år, og tendensen fortsetter altså. Ferdigmat har i utgangspunktet ingen «høy standing» blant kokkestanden selv om produktene holder et høyt nivå. Bruk av ferdigmat, blir derfor heller ikke tiltaket som bygger et godt renommé for kjøkkenet, staben eller institusjonen. Om dette er årsaken til den årvisse tilbakegangen. Men institusjonskjøkken har i økende grad også satt fokus på ferskhet og egenprodusert mat. Jeg har inntrykk av at hovedingrediensen i måltidet i større grad skal lages lokalt, mens det er høyere aksept for å bruke ferdig lagede produkter når det gjelder grønnsaker, sauser og annet tilbehør sier hun. MER KYLLING Kyllingvolumet økte i 2013 med 10 prosent og innkjøpsverdiene var opp med fem prosent. Alle undergrupper med unntak av hel kylling, har vekst. Delt kylling har solid vekst, og kalkun og fjørfepålegg er også i god utvikling. Lavere pris, samt at fjørfe kan spises av «alle», har gjort hvitt kjøtt stadig mer populært i alle typer storhusholdninger. Kjøtt har altså en svakt synkende andel av totalmarkedet, ifølge Flesland-rapporten, men ifølge Sissel Flesland er det ingen grunn til bekymring! Det gjelder kun siste år, og har sine naturlige forklaringer som jeg har vært innom. Volumet er større enn noen gang, og bruksområdene er økende. Våre prognoser for kjøtt i Storhusholdningsrapporten peker en vei oppover, avslutter Flesland. Norsk software for tidens logistikkutfordringer Online Control TM IT-løsninger for næringsmiddel l Lagerstyring/WMS l Elektronisk samhandling (EDI) med kunder og leverandører l Sporbarhet i produksjon og vareflyt l Integrert løsning fra ERP til produksjonslinje l Datafangst og merking WLCOM AS \ Industrivegen 23A \ 2069 Jessheim \ Norway \ Tel.: \ -to the future I KJØTTBRANSJEN I 17

20 MATTRYGGHET Kyllingdebatten er ute av sine proporsjoner OSLO Det er ingen grunn til ikke å ta på kyllingen med fingrene ved tilberedning. Poenget er god kjøkkenhygiene og det innebærer å vaske hendene når man for eksempel går fra skjæring av rå kylling til skjæring av salat. PER A. SLEIPNES Fagansvarlig for egg og fjørfe i KLF, Benedicte Lund, er klar på at bakterier, muggsopp og virus er en naturlig del av miljøet både på kjøkkenet, på jordet og i naturen. Hun er tidligere daglig leder i Norsk Fjørfelag, har bred erfaring fra fjørfemiljøet og har i tillegg drevet utstrakt produsentrådgiving. Lund er i høyeste grad i kontakt med kylling både før og etter slakting og hun opplever at den debatt vi har hatt de siste ukene rundt kylling og kyllinghåndtering, er ute av sine proporsjoner. MINDRE UTSATT Noen bakterier kan gjøre oss syke, og noen har egenskaper som kan gjøre at de er resistente mot medisin. Norge er fremdeles langt mindre utsatt for disse resistente bakteriene enn land som USA og Storbritannia. Bransjen og KLFs medlemsbedrifter har til en hver tid fokus på produksjon av sikker mat og det jobbes systematisk med hygiene og kvalitet. Når det kommer til resistente bakterier, er målet at vi om få år kjenner spredningsveiene for resistente bakterier godt nok til å kunne kvitte oss med dem, sier Benedicte Lund. Hun viser til at Folkehelseinstituttet anbefaler forbrukere å følge hygienerådene for behandling av rått fjørfekjøtt. FOR LITEN OVERSIKT Mattilsynet anbefaler at en varmebehandler kyllingkjøttet godt slik at bakteriene drepes og sørger for at disse ikke spres. Våre slaktekyllinger kommer fra besteforeldredyr fra internasjonale avlsfirma og derfor har vi hatt for liten oversikt over Vasker man hendene når man skifter fra å skjære rå kylling til å kutte opp salat har man god kjøkkenhygiene og man unngår problemer med bakterier som kan forårsake sykdom. medisinbruk som kan gi resistente bakterier. Nå som vi har fått disse ubehagelige prøveresultatene, så stiller vi nå strenge krav til avlsfirmaene om at de skal levere resistensfrie dyr. Vi får ikke bukt med dette problemet før vi får stoppet innførselen av bakterien, sier tilsynsdirektør Kristina Landsverk i Mattilsynet. Da først kan vi starte arbeidet med å lete etter spredningsveier i Norge, for å bekjempe forekomsten av slike bakterier her i landet. Én av tre kyllingfileter som selges i butikken, var smittet med bakterien ESBL i Norge har ikke hatt en egen kyllingavl siden 1994, og er derfor avhengig av å importere avlsdyr. ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX 18 I KJØTTBRANSJEN I

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt Hans Thorn Wittussen Nortura SA Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert K J Ø T T P Å Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert sunn kost for å sikre riktig ernæring. God helse innebærer et samspill mellom riktig kosthold og fysisk aktivitet. Riktig kosthold er helt

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Tom Chr. Johannessen og Oddvin Sørheim Nofima Innovasjonsseminar, Oslo, 12. februar 2013 Innhold i intervjuene Tre hovedtema ny teknologi

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013 Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Kjøtt Fra råvare til produkt

Kjøtt Fra råvare til produkt Kjøtt Fra råvare til produkt Næringsinnhold i kjøtt Arbeider man med kjøtt, så trenger man å vite hva ulike kjøttstykker fra ulike dyr inneholder av næring. Næringsinnholdet i ulike rå kjøttprodukter varierer

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 4 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2007 Merete Hofshagen Veterinærinstituttets

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk.

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk. KAPITTEL 6 KAPITTEL 6: FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER Sammendrag Kjøttforbruket øker ikke fra 29 til 21. Både bransjens beregninger av det reelle kjøttforbruket og helsemyndighetenes tall over engrosforbruket

Detaljer

produktkatalog www.perskjokken.no

produktkatalog www.perskjokken.no produktkatalog www.perskjokken.no Innhold Pålegg side 5 Spekemat side 9 Ferdige steker side 12 Andre produkter side 14 Pizzatopping side 16 Julesortiment side 20 Per s Kjøkken Vi har gleden av å presentere

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter A V T A L E Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter inngått mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og. A V T A L E Mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) og. (bedriften)

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Referat fra Fiskens dag under Matfestivalen i Ålesund 26. august 2004

Referat fra Fiskens dag under Matfestivalen i Ålesund 26. august 2004 Referat fra Fiskens dag under Matfestivalen i Ålesund 26. august 2004 Tilstede fra AMMT: Marianne Østerlie Deltakerliste er vedlagt Til alle som produserer, distribuerer og selger sjømat I Norge NSL Norske

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

AKERSHUS, HEDMARK, OPPLAND

AKERSHUS, HEDMARK, OPPLAND AKERSHUS, HEDMARK, OPPLAND SAU OG GEIT FATLAND ÅRSMØTE 2016 Fra 1892 Posisjon i markedet 2016 Omsetning på ca NOK 4 mrd. 600 ansatte Sterkere posisjon i: Dagligvare (står for over 70 % av salget) Industri

Detaljer

Elg. & co. En viltkokebok. Helena Neraal. Foto Anne Manglerud Kjøkkensjef og tilrettelegger Marie Englund

Elg. & co. En viltkokebok. Helena Neraal. Foto Anne Manglerud Kjøkkensjef og tilrettelegger Marie Englund Elg & co En viltkokebok Helena Neraal Foto Anne Manglerud Kjøkkensjef og tilrettelegger Marie Englund 4 Velkommen En viltkokebok er heldigvis ingen kjemitime. Leser du disse linjene, er sjansen stor for

Detaljer

Gruppearbeid og større oppgaver

Gruppearbeid og større oppgaver Gruppearbeid og større oppgaver 1. I Norge har vi et stort matvareutvalg, noe som gjør at vi spiser veldig forskjellig mat. Det som er vanlig mat for deg, kan for andre være fremmed. Lag en spørreundersøkelse

Detaljer

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kan overgang fra siste forbruksdag til best før gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Utfordringer gjennom varekjeden bås til bord. Logistikkdagene i Østfold

Utfordringer gjennom varekjeden bås til bord. Logistikkdagene i Østfold Utfordringer gjennom varekjeden bås til bord Logistikkdagene i Østfold Innhold 1. Norturas verdikjede og rammebetingelser 2. Hvordan jobber vi med logistikk og varestrømsstyring i Nortura 3. Utfordringer

Detaljer

Bakgrunn: Meny ønsker å satse på Kje i 2017

Bakgrunn: Meny ønsker å satse på Kje i 2017 1 Bakgrunn: Meny ønsker å satse på Kje i 2017 Meny ønsker å ta eierskap til Kje og bruke det i sin markedsposisjonering 2016: leverte Nortura 750 kje til Meny Totalt 40 Meny butikker fortrinnsvis i region

Detaljer

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator Den Gode Maten Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator 1 Den Gode Maten Sitat fra Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sin tale under åpningen av Ica Sjølyst

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Miljø- og klimakonferanse, St. Olavs Hospital HF, 11. mars 2013 1000 kantineplasser

Detaljer

NYHETER SEPTEMBER 2013 N 03 2013

NYHETER SEPTEMBER 2013 N 03 2013 NYHETER SEPTEMBER 2013 N 03 2013 September Nyheter! Her finner du alle våre spennende nyheter i september. Vi håper du lar deg friste til å prøve nyhetene våre som vi tror både dere på kjøkkenet og spisegjestene

Detaljer

Kjøtt og helse med et sideblikk til klimaspørsmålene Polyteknisk forening 15. september Helle Margrete Meltzer

Kjøtt og helse med et sideblikk til klimaspørsmålene Polyteknisk forening 15. september Helle Margrete Meltzer Kjøtt og helse med et sideblikk til klimaspørsmålene Polyteknisk forening 15. september 2016 Helle Margrete Meltzer Lørdag 10.september 2016, på Dyrsku n Debatt: Landbruks- og matminister Jon Georg Dale

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011 4 KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING Nedgangen i antall kylling som dør under transport til slakteriet fortsetter fra 21 til 211. Det er også nedgang i antallet småfe og antallet gris som dør under transport.

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING

FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING KJØTTETS TILSTAND 2011: Produktutvikling MER MANGFOLD I KJØTTDISKEN GIR ØKT VERDISKAPNING I Norge har det lenge vært økende etterspørsel etter biffer og fileter

Detaljer

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING FETTSKOLEN Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING Undervisningsheftet Fettskolen og nettstedet www.fettskolen.no er utarbeidet for bruk i undervisningen i faget

Detaljer

Seminaret koster 250 NOK per person, inkl. matservering og smaksprøver. Detaljert program vil bli utsendt straks dette foreligger ferdig!

Seminaret koster 250 NOK per person, inkl. matservering og smaksprøver. Detaljert program vil bli utsendt straks dette foreligger ferdig! Mange mener at det er mulig å kje enne på kjøttet at det er slaktet på gården, og ikke ett stresset dyr som har ventet mange timer i ukjente om mgivelser. Du inviteres herved til å væ ære med å teste dette

Detaljer

Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009. Even Nordahl, markedssjef OFK

Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009. Even Nordahl, markedssjef OFK Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009 Even Nordahl, markedssjef OFK Innledning Formål OFK OFK sitt formål er å bidra til størst mulig verdiskapning for den norske kjøttproduserende bonden

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Velkommen til Nortura Unge bønder 2017 Kåre Pedersen, rådgiver

Velkommen til Nortura Unge bønder 2017 Kåre Pedersen, rådgiver Velkommen til Nortura Unge bønder 2017 Kåre Pedersen, rådgiver Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud og priser

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater gir deg: god oversikt og bedre resultater gode resultater krever god oversik t Ønsker du bedre oversikt over dyrenes tilvekst, slaktekvalitet, lammetall og helsestatus? Sauekontrollen gir deg et verktøy

Detaljer

Råvare-/slakterimøtet

Råvare-/slakterimøtet Råvare-/slakterimøtet 5. 6. februar 2014 2014-feb EM Prognose 2014 Prognose 2014 Tilførsler ImportkvoterEngrossalg Balanse Storfe/kalv 79 800 7 570 95 700-8 330 Sau/lam 22 600 1 336 26 650-2 714 Gris 128

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer

Økologi i NorgesGruppen. Fagsjef etisk handel Line Wesley-Holand

Økologi i NorgesGruppen. Fagsjef etisk handel Line Wesley-Holand Økologi i Fagsjef etisk handel Line Wesley-Holand Innhold 1. NGs strategi for etikk og miljø i verdikjeden 2014-2017 2. Utvikling innen økologi i 3. Økologi forbrukeren Strategi etikk og miljø i verdikjeden

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

Poteter à la sous vide. Nyhet!

Poteter à la sous vide. Nyhet! Poteter à la sous vide Nyhet! . For kokker som ikke lever i et vakuum. Moderne kokker lytter og lærer av hverandre, snakker om smaker, eksperimenterer og leker med maten når det trengs. De leter etter

Detaljer

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris - S M A K E N A V N O R S K N A T U R - Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av Grøstadgris

Detaljer

Gartner 2015 Mattrender

Gartner 2015 Mattrender Gartner 2015 Mattrender OFG sett med nye øyne Oslo, 21. oktober 2015 Gerd Byermoen Opplysningskontoret for frukt og grønt Kort om Opplysningskontoret for frukt og grønt Mattrender i Norge Hvordan skal

Detaljer

Anne vil tilby IT-hjelp til små og store mellomstore bedrifter som ikke har egen IT-avdeling.

Anne vil tilby IT-hjelp til små og store mellomstore bedrifter som ikke har egen IT-avdeling. Oversikt: Case 1: IT-konsulent Case 2: Kafé og catering Case 3: Patentsøknad Case 4: Turoperatør Case 5: Design og eksport Case 6: Kursarrangør Case 1: IT-konsulent Anne vil tilby IT-hjelp til små og store

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Rapport for DNA analyser for udeklarert svinekjøtt - 2014

Rapport for DNA analyser for udeklarert svinekjøtt - 2014 Rapport for DNA analyser for udeklarert svinekjøtt - 2014 Innledning: I 2013 avdekket Mattilsynet at noen produsenter hadde blandet svinekjøtt i kjøttprodukter der dette ikke var deklarert. Det ble også

Detaljer

Nå setter vi pølser på menyen!

Nå setter vi pølser på menyen! 1 Nå setter vi pølser på menyen! 4 6 8 10 12 14 16 18 19 Grillpølser Wienerpølser Chorizopølse Ostepølse Frokostpølser Pølsekuler Kjøttpølse Kontaktinformasjon Sortiment Prior har et bredt og variert tilbud

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Økologiske Norgården. Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist

Økologiske Norgården. Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist Økologiske Norgården Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist 2008 2 01.11.2010 2 Hvordan kan vi bli bedre???? Hvorfor ikke Hvem 01.11.2010 4 01.11.2010 5 2009 01.11.2010 6 En

Detaljer

Matpolitikk, økologi og klimautfordringer

Matpolitikk, økologi og klimautfordringer Matpolitikk, økologi og klimautfordringer Ola Hedstein, Nortura Marked 4/4/08 Litt om Nortura! Nøkkeltall Ca. 15 milliarder kroner i årsomsetning Lanserer årlig 100-150 nye produkter til norske forbrukere

Detaljer

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Bioforsk`s Nasjonale økologiske kongress i Trondheim 09. januar 2013 Clarion Hotel

Detaljer

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen

Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen Landbruks- og matdepartementet Statsråd: Sylvi Listhaug KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr.: Saksnr: 14/1029 Dato: 12. desember 2014 Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine-

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible?

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016 Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? 1. Kort historikk, hvem er

Detaljer

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i.

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i. Emballasje fra Foodgarage. Foto/design: Scandinavian Design Group. Valg av emballasje kan være avgjørende for om salget av nettopp ditt produkt blir en suksess eller ikke. Det er emballasjen som kommuniserer

Detaljer

Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011

Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011 Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011 Bakgrunn Vanskelig å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet innen kommersiell bearbeiding og omsetning

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

godt, sunt, enkelt og raskt

godt, sunt, enkelt og raskt meny2001 1,6 kg blåskjell 200 gr usaltet smør 1 fedd hvitløk 10 stk soltørket tomat (evt 1 frisk tomat) 2 stk sjalottløk 1 skive spekeskinke 10 blader basilikum 2 ss tomatpuré 1/2 ts salt 1/4 ts pepper

Detaljer

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern

Detaljer

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Birte Usland, 42 år Melkeprodusent i Marnardal, Vest Agder Mange

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

75 % 61 % 86 % FORBRUK OG FOR- BRUKERHOLDNINGER. tonn importert storfekjøtt. har tillit til norske kjøttprodukter

75 % 61 % 86 % FORBRUK OG FOR- BRUKERHOLDNINGER. tonn importert storfekjøtt. har tillit til norske kjøttprodukter 6 FORBRUK OG FOR- FORBRUK OG BRUKERHOLDNINGER FORBRUKERHOLDNINGER KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING: Beregninger av det reelle kjøttforbruket viser at vi spiser ca. 5 kilo kjøtt i året. Forbruket av de

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Asiatisk. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur

Asiatisk. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Asiatisk Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Grøstadgrisen skal få bruke sine naturlige instinkter Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse

Detaljer

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM. Tromsø, mars 2013

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM. Tromsø, mars 2013 UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM Tromsø, mars 213 Kilder Denne presentasjonen tar utgangspunkt i: Paneldata fra GfK-Norge, basert på 15 norske husholdninger. Tallene er aggregert opp og gir et anslag

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling National Veterinary Institute`s Report Series Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 3 2010 Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker

Detaljer

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer