Miljøpolitikk TEMA: Nei til EUs skriftserie. Nr. 4 desember Naturens nei

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøpolitikk TEMA: Nei til EUs skriftserie. Nr. 4 desember 2006. Naturens nei"

Transkript

1 vett Nei til EUs skriftserie Nr. 4 desember 2006 TEMA: Miljøpolitikk Naturens nei

2

3 Naturens nei om EU, frihandel og økologisk kaos Av Sigmund Kvaløy Setreng Illustrert av forfatteren Nei til EUs skriftserie VETT nr

4 Hefter i skriftserien (pris 20, + porto): Nr : Morten Harper: Miljø og marked Nr : Morten Harper (red.): EU-guiden Nr : Dag Seierstad: Tjenester til enhver pris? Nr : Dag Seierstad: Er EU et solidaritetsprosjekt? Nr : Heming Olaussen m.fl: EU-grunnloven Nr : Dag Seierstad: Arbeidsinnvandring og EØS hva kan gjøres med lønnsdumpinga Nr : Sigbjørn Gjelsvik m.fl: EU og velferden Spesialnr.: Ti år med EØS virkninger for fagbevegelsen (100,- + porto) Nr : Tore Linné Eriksen: EU vs. USA en dårlig garanti for fred og sikkerhet (utsolgt) Nr : Dag Seierstad: Lønnsdumping en kreftsvulst i norsk arbeidsliv (utsolgt) Nr : Dag Seierstad: Norsk fiske og EU-medlemskap Nr : Dag Seierstad: Mer overstatlig for små EU-land fortsatt mellomstatlig for de største (utsolgt) Nr : Dag Seierstad: Kan EU-fisket reddes? Nr : Olav Boye m.fl: Alternativ til EØS (utsolgt) Nr : Dag Seierstad: EUs rolle i globaliseringen (utsolgt) Nr : Tine Larsen og Dag Seierstad: EU-direktivet om «patent på liv» (utsolgt) Nr : Dag Seierstad: Regjeringens tja til EØS. En gjennomgang av regjeringens EØS-melding (St.meld.nr.27 ( ) Om EØS-samarbeidet ) (utsolgt) Nr : Dag Seierstad: Full gass fra EØS. Omstridte EØS-saker etter (utsolgt) Nr : Dag Seierstad: EU mot øst (utsolgt) Nr : Dag Seierstad: EU og miljø. Er EU svaret på miljøutfordringene? (utsolgt) Nr : Anne Kjersti Toft: Mennenes Europa. Døren lukket for kvinner (utsolgt) Flere hefter kan bestilles fra: Nei til EU Arbeidersamfunnets plass Oslo Telefon: Telefaks: Alle VETT-heftene kan leses på nettsiden Ny utgave av Naturens nei (Norsk Bonde- og Småbrukarlag 1994) og Hvor fartøy kan flyte... der følger ballastvann (Naturvernforbundet 2001). Denne utgaven 2006 Nei til EU Redaktør: Morten Harper Layout/design: Eivind Formoe Korrektur: Jan Terje Kristiansen Trykk: Nr 1 Arktrykk A/S ISSN: Opplag: 6 000

5 Innhold Forord... side 4 Del I. Naturens nei... side 5 Av Sigmund Kvaløy Setreng 1. Innledning... side 6 2. Den femte frihets virkelighet økologisk kaos...side Oppsplittet vitenskap Informasjonen når ikke oss...side Organismer i nye miljøet, noen eksempler...side 15 4A. Direkte angrep på menneskekroppen...side 16 4B. Angrep på våre matplanter og matdyr...side 19 4C. Noen dyresykdommer i EU...side 22 4D. Sjøtransport...side 22 4E. Kostnader...side Den globale matjordkatastrofen...side Klodens natur sier nei til frihandel og indre stormarkeder...side 28 Del II. Hvor fartøy kan flyte... der følger ballastvann...side 31 Av Sigmund Kvaløy Setreng med Gunnar Album 7. Innledning...side Skip og ballast...side En global epidemi...side Svekkede økosystemer øker sjansene for invasjoner...side Norge maksimalt sårbart...side Global homogenisering og forenkling...side Ballastvannoverføringer i en global økopolitisk sammenheng...side Hva kan gjøres?...side 52 Noter... side 55 Anbefalt litteratur...side 60 Honnørords-vilske...side 62 Piktogrammene som er brukt i heftet har betydning som forklart nedenfor. I tillegg har vi lagt til stikkord i margen for å lette oppslag ved gjenbruk. Nøkkelsetninger Redaksjonens forslag til bokmerker Fakta Supplerer artiklene med bakgrunn og sitater

6 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos Forord Dette nummeret av VETT er viet en gjenutgivelse av heftet Naturens nei fra folkeavstemningsåret Som en ekstra bonus følger det med en egen del om overføring av skadeorganismer via ballastvann. Da Naturens nei kom i 1994 tok det opp et tema få av oss kjente til fra før. Heftet handler om noen av de mest grunnleggende miljøproblemene knyttet til frihandel, nemlig faren for spredning av sjukdommer og fremmede organismer. Det er få tiltak som kan gjennomføres for å beskytte oss mot disse farene uten at vi samtidig hindrer handelen å flyte så fritt den vil, eller som EU vil. Det er nok særlig dette faktumet som gjorde at heftet og forfatteren til dels ble latterliggjort da det ble utgitt første gangen. Heftet tar opp et problem som ja-siden ikke har noen løsning på. Samtidig er det vanskeligere å avvise denne argumentasjonen i dag enn det var i Siden da har vi hatt flere alvorlige utbrudd av smittsomme dyresjukdommer i EU, og både Norge og EU har satt i verk ekstraordinær grensekontroll eller stopp i handelen med de berørte områdene. Dette har vært direkte innrømmelser av at begrensninger i frihandelen var og er den eneste løsningen for å hindre spredning av sjukdommer og organismer som er knyttet til de varene vi handler med. Med tillegget om ballastvann får vi en innføring i mer konkrete farer knyttet til problemene med økt frihandel, nemlig organismer som følger tankskipene som blindpassasjerer. For Norge som er en stor sjøfarts- og fiskerinasjon er dette spørsmålet spesielt aktuelt. Det er viktig at vi fortsatt kan og bruker den grunnleggende miljøargumentasjonen mot økt frihandel. Heftet Naturens nei har lenge vært utsolgt. Med denne gjenutgivelsen ønsker vi å sette fokus på at miljø fortsatt er en av hovedgrunnene til å si nei til EU, samtidig som vi ønsker at nye genrasjoner EU-motstandere skal få innblikk i et tema som vies alt for lite oppmerksomhet i norske media. Tusen takk til Sigmund Kvaløy Setreng for arbeidet med å gjøre teksten klar for en gjenutgivelse og for mange års arbeid med å sette temaet på dagsorden i EUdebatten. Nei til EUs største ressurs er de mange engasjerte og kunnskapsrike EUmotstanderne som står på for å dele sin kunnskap med andre. Ingvild Melvær Hanssen Leder av Nei til EUs miljøutvalg 4 Skriftserien Nei til EU

7 Sigmund Kvaløy Setreng Del I Naturens nei Nei til EU Skriftserien

8 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos 1. Innledning handling mangler smededikt 1994-utgaven av Naturens nei ble utgitt av Norsk Bonde- og Småbrukarlag og trykt i eksemplarer. En del gikk til Sverige. Heftet er etterspurt, men har vært utsolgt i mange år. Dermed denne utgaven. Sammen med Gunnar Album ga jeg i 2001 ut et hefte om overføring av skadeorganismer via ballastvann. Det ble publisert av Naturvernforbundet. Emnet er spesielt viktig for Norge i og med smittefaren til anlegg med fiskeoppdrett. De to skriftene behandler samme tema i forskjellige forgreninger, men kan oppfattes som to steg til økt innsikt. Naturens nei som det bredere grunnlaget, og de mer spesialiserte og detaljerte framstillingene i heftet om ballastvann. På dette grunnlaget har jeg kommet til at de to skriftene bør utgis samlet, og at tittelen for det hele skal være Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos. Det er gjort få endringer i de opprinnelige tekstene. Dette fordi dokumentasjonen og analysene stort sett har beholdt sin gyldighet, og fordi en total nyskriving med ferske data og synspunkter ville sprenge enhver aktuell publikasjonsfrist. Uansett; de systemøkologiske, økofilosofiske og økopolitiske resonnementene som er presentert i de to skriftene er like innsiktsgivende og gyldige i dag som da de ble formulert i 1994 og Vi har forstått lenge, men handling mangler! Vel, men hvem er «vi»? Vitenskapen har sviktet sin deltagelse i offentlig debatt. Dette tas opp i begge skriftene. I et avsnitt nedenfor vil jeg gi noen kommentarer til enkelte punkter hvor nye data og nye synspunkter er kommet inn. Men før det vil jeg nevne noen trekk fra medienes og politiske miljøers mottagelse av Naturens nei fra 1994 og utover. Det illustrerer en del av hvor kort økologisk innsikt med tilsvarende alvor var/er kommet blant meningsdannerne. Naturens nei ble presentert for medier, inkludert NRK fjernsynet, på Fornebu høsten Poenget var at flyenes bevegelser i bakgrunnen skulle illustrere det vi sa: rask global bevegelse av smitteorganismer! Jeg hadde med meg medisinske og veterinære eksperter (professor Georg Kapperud og forsker ved veterinærhøgskolen Eystein Skjerve). Det hjalp ikke. Samme kveld presenterte NRK TV en rask kavalkade over fire personer med sære idéer, en slags eksotiske skrullinger. Slik fortsatte det. VG lagde et smededikt mot meg, sammensatt av de latinske betegnelser for dyresykdommer som truer Norge ved innlemmelse i EU. Men her er det en forhistorie: De to første kapitlene i Naturens nei sto først i Arbeiderbladet (i dag Dagsavisen) forsommeren Jeg siterte handelsminister Grete Knudsen som hadde sagt at innmelding i EU er å melde seg inn i virkeligheten. Jeg lurte på om hun hadde regnet med en «femte frihet», nemlig fri passasje av infeksjoner. Dette førte til en livlig diskusjon i flere aviser, med Gro (startet to år før), Grete Knudsen, Gunhild Øyangen (landbruksminister), bistandsministeren, m.fl. I forhold til handelsministeren fikk jeg inntrykk av at hun mente at det å fange mikrober på grensene var i samme klasse som å fange spritsmuglere. Verre: Både 6 Skriftserien Nei til EU

9 Sigmund Kvaløy Setreng fra Knudsen og Øyangen kom det ytringer som tydet på at de anså det som usolidarisk overfor EU-Europa for Norge å stenge ute infeksjoner derfra. I det Naturens nei ble utgitt ble jeg angrepet for å ha nevnt at pasteurella pestis (Svartedauden) stadig er levende i Øst-Europa. Via markedets «frie flyt» og endrede klimatiske forhold kan den få ny utbredelse. Dermed fikk jeg høre at EU-motstanderne nå i mangel av nye argumenter i desperasjon grep tilbake til middelalderen. To måneder etter utgivelsen brøt det ut byllepest i Afrika, hvoretter flere europeiske flyplasser stengte all innflyging fra det befengte området. Dermed ble det stilt om «middelalderen». Jeg hadde også nevnt trusselen fra «kugalskap» (BSE) i tråd med norske veterinærers advarsler. Allerede var det i gang noe som ble til et voldsomt utbrudd i England. En annen infeksjon som slo ut var munn og klovsyke (også nevnt i Naturens nei), antatt spredt via innsmuglet kjøtt fra India. Britiske veterinærer ønsket seg tilbake til situasjonen før EUs grensefrie flyt. Alt sammen illustrerte hovedtesen i Naturens nei. Senere kom jeg til å forutse angrep på oppdrettsmærer i Sør-Norge av innførte alger fra Japanhavet (1998), uttalt i flere radiointervjuer på en bestemt dag. Det slo til samme kvelden! Dermed var holdningen i ferd med å snu. Journalistene spurte meg: Hvordan kunne du visst dette? Men det er jo bare å følge med i noen utenlandske tidsskrifter; hvorfor gjør dere ikke det, var svaret. Her illustreres igjen mitt vanlige klagemål overfor norske media: De tror ikke at fjerne hendelser kan angå Norge og de er blanke i økologi. Dermed svikter de sin oppgave i å meddele publikum om trusler som i dag er blant de alvorligste for vårt eget samfunn. Dette gjelder også klimaskiftet, som nettopp nå er oppdaget etter at klimaforskerne har prøvd å advare i 35 år (Internasjonalt klimamøte i Bonn 1970). Formidlingssvikten er tatt opp både i Naturens nei og skriftet om ballastvann, hvor det legges vekt på at vitenskapen også svikter i sin formidlingsoppgave. Det var underlig å oppdage at Dagens Næringsliv registrerte forekomsten av et skrift Naturens nei tre år etter dets utgivelse. Tore Stubberud anmeldte det med vekt på min beskrivelse av masseturismen som vektor for infeksjonspredning. Det økologiske perspektivet var her forsvunnet og det hele kokt ned til at «Kvaløy hater turister»; han vil ikke unne en arbeidende kvinne å dra sørover en gang i året og slå ut håret! To økologer skrev i tur og orden til Dagens Næringsliv for å rette opp misforståelsen. Begge innleggene ble avvist av redaksjonen. Min konklusjon på alt dette er at 1) Naturens nei ligger utenfor det allment opplærte verdensbildet, men dessuten at 2) ideologer innen ja-folket frykter gjennomslag for forskning som framviser EU-systemet som en trussel for menneske-, dyre- og plantehelse. Mennesker flest er jo opptatt av sikkerhet for sine barn og barnebarn. De økologiske påvisningene er farlige for ja-standpunktet, for de kan komme til å fenge! Etter min mening har nei-sida her sine sterkeste argumenter, særlig nå etter at effektene av klimaskiftet er kommet i fokus. Det er bare om å gjøre å ta dem i bruk og å vise fram sammenhengene i det som skjer. Så og si all den krisedynamikken som ble beskrevet i 1994 og 2000 har vunnet i middelaldersk? algeangrep Etter min mening har nei-sida her sine sterkeste argumenter, særlig nå etter at effektene av klimaskiftet er kommet i fokus. Nei til EU Skriftserien

10 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos gjensidig forsterkende infeksjonsgryte lyspunkt? tapt matjord styrke. Nesten ingen ting er gjort som kunne bremse utviklingen. Noen kommentarer til enkelte punkt i de to tekstene: Systemet av gjensidig forsterkende kriseelement er framstilt på en fortettet måte side i teksten om ballastvann. Dette er det viktigste avsnittet i hele samlingen. Det er ment å være en globalanalyse som oppsummerer alt som er nevnt i begge skriftene. (Teksten tilsvarer mitt bidrag ved den internasjonale konferansen om bioinvasjoner i Trondheim i Den var for «politisk» for noen, og førte til en såpass hissig debatt at den ble gjengitt i norsk fjernsyn, men ble godtatt av storparten av forsamlingen: Biologer fra 80 land.) På side 11 og 19 er nevnt faren for en ny influensapandemi tilsvarende «Spanska» ( ). Et forvarsel om noe slikt er framkommet de siste par årene i form av «fugleinfluensaen» Dette viruset synes å få utbredelse mer ved smuglerkjøtt (kylling) enn via flyttfugler. Faren er at viruset kan mutere eller blir genetisk kombinert slik at smitte kan spres direkte fra menneske til menneske. På side 19 (samme sted) er nevnt spredningen av Salmonella. Nylig fikk vi et oppstyr i Norge om E-coli. Det artet seg etter hvert som et angrep på norsk landbruk som primitivt og uhygienisk, underforstått: Heller mat fra EU. Det som ikke kom inn i debatten er at situasjonen er langt verre i EU. Kilder kan der ikke etterspores, de er overalt i en sammensauset infeksjonsgryte. Fri flyt, må vite! Også på side 19f (samme sted) beskriver jeg «Asiatisk stengelborer» og dens ødeleggelse av mais i Afrika. Etter at jeg skrev er det funnet et botemiddel, basert på tradisjonell kunnskap. En afrikansk plante som tiltrekker seg stengelboreren plasseres her og der i maisåkeren. På denne planten blir stengelboreren sittende fast. Dette har fattigbøndene råd til. Et eksempel på tradisjonell, lokal kunnskap vs vestlig agrokjemi og avhengighet. Flere institusjoner arbeider nå i denne retningen: Et lys i mørket? På side 27 er nevnt klimaendring som forsterking av forørkningstendensen i EU. Klimaskiftet har gjort seg gjeldende langt sterkere siden jeg skrev dette, både i form av for lite og for mye vann. Klimaforskerne forutsier en reduksjon av global stabilitet, med bl.a. kraftige svingninger mellom tørt og vått. De siste årene har vi sett vekslingen av flommer i Sentral-Europa og tørke (og skogbranner) i vest og sør. Begge deler forsterker tapet av matjord: Flommene frakter humus ut i Østersjøen, i vest og sør blåser jorda bort. I EUs kystlandskaper mot Middelhavet er det nå km² som er i overgang til ren ørken. Sterkere enn hva jeg tidligere skrev viser dette henimot et sammenbrudd i EUs matproduksjon, særlig om utviklingslandene stopper eksport av kraftfor til EU. De trenger jo jorden til å fø sine egne sultne millioner. Og deres makt, myndighet og samarbeid er i kraftig emning. Prolog 2001 I prologen til rapporten Hvor fartøy flyte kan... der følger ballastvann forklares bakgrunnen for og arbeidet med teksten i dette heftets del II slik: 8 Skriftserien Nei til EU

11 Sigmund Kvaløy Setreng Nei til EU Skriftserien Sommeren 1998 var jeg svært glad for å få et tilbud til stor hjelp i en pengelens situasjon; dessuten ett som ville gi meg høve til å arbeide videre med et emne som hadde interessert meg i en årrekke: Hvordan den økonomiske globaliseringen sprer organismer til feil sted og blander økosystemer; et alvorlig resultat er en voldsom reduksjon av artsmangfold. Den spesielle bakgrunnen var mitt skrift Naturens Nei fra 1994 med et eget avsnitt om overføringer av skadeorganismer via ballastvann. Jeg hadde kommet til at denne typen overføring antagelig er den alvorligste av alle og spesielt for Norge. En småbrukers fattigøkonomi hadde stanset meg i å arbeide videre med emnet. Men venner internasjonalt sendte meg stadig ny dokumentasjon; mange morgener kom jeg ned i stua og oppdaget metervis med faxmeddelelser. Mengden av konkrete illustrasjoner går langt ut over det Gunnar Album og jeg har fått med. Økonomien hindret meg i å systematisere og formidle stoffet inntil Gunnar, en gammel medarbeider innen miljøkampen, trådte til med Naturvernforbundets Barentshavkontor og Norges Rederiforbund i ryggen. Ikke minst Gunnars samarbeid med indiske småfiskere tilførte prosjektet en kraftig tilleggsressurs både i erfaring og systeminnsikt skriftet ble utgitt av Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og i redigeringen og til dels i stoffinnhentingen fikk jeg stor hjelp av Olav Randen. En lignende hjelp har jeg fått i herværende skrift av Gunnar, som etter hvert i en slik grad engasjerte seg i emnet at han på flere punkt gikk videre for egen biomaskin i stoffinnhenting. Det gjelder ikke minst i parallellføringen av Østersjøen med Svartehavet og detaljdokumentasjonen i den anledning. Dette stoffet har han sendt det britiske tidsskriftet New Scientist, hvor det ble presentert 24. april 1999 («Alien Invaders, Exotic Species threaten the fragile balance of the Baltic»), imidlertid uten at han blir nevnt som kilde. Grunnideene til skriftet går tilbake til det tidlige arbeidet i økofilosofi-gruppen ved Universitetet i Oslo fra 1969: Lokalt etablert egenart eller identitet, økologisk og sosialt, ble utarbeidet som vitale element for etablering og vedlikehold av den globale balansen (senere beskrevet som «bærekraft»). Gruppen mente seg å se globalt kaos som resultat av den økonomiske globaliseringens nedbryting av lokale identiteter. Modellen og dens forutsigelser ble, i de dominerende media, latterliggjort. Men det som er skjedd siden, som de samme media har vært nødt til å rapportere, har brakt latteren til å forstumme. Problemet med massemedias formidling er at utviklingen framstilles via «punktsensasjoner» («kjøttetende bakterier!», «dødsalger!», «pest i India!», «kugalskap!», «fugleinfluensa!», osv). Helhetlige systemforklaringer synes uinteressante for journalistene. De mangler åpenbart trening i å tenke i sammenhenger og prosesser. Dermed får heller ikke allmennheten med sine politikere angrepspunkter for fruktbar handling: Skal en snu en utvikling må en vite hva den består av. Dette skriftet er igjen et forsøk på å bidra litegrann til å endre denne situasjonen. Forgjengerne er bl.a. Naturens nei og artikkelsamlingen Jorden rundt på to dager (Landbruksforlablander økosystemer grunnideene forstummet 9

12 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos fiskeoppdrett get 1998). Boken tar opp genteknologien, som også betyr fremmede organismer på uforberedte steder). Argumentasjonen for det livstruende i homogeniseringen av planetens biologiske og sosiale systemer framføres med ytterligere styrke i det foreliggende skriftet. Et hovedanliggende denne gangen er å begrunne en spesiell oppfordring til debatt vedrørende Norges voldsomme satsing på industrielt fiskeoppdrett. Det gjelder både faren for infeksjoner via ballastvann og den rovdriften på havressursene som oppdrettsindustrien medfører. Begge deler kan medføre et kraftig tilbakeslag for vårt lands nasjonaløkonomi. En lang rekke personer og institusjoner har bidratt til dette skriftet, uten at noen av disse skal belastes for mulige unøyaktigheter og feil i vår framstilling. Det aktuelle saksfeltet er komplekst og vi har angrepet det med generalistens utgangspunkt. Vi har forsøkt å sette ting i en sammenheng med elementer av økologi, økonomi, samfunnsfag og historie, for å nevne noen. For å gjøre dette er vi avhengige av spesialistenes innblikk i enkeltområder og vi vil spesielt takke Anders Jelmert og Per Solemdal ved Havforskningsinstituttet i Bergen, Øyvind Enger og Helge Botnen ved Univseritetet i Bergen, Torstein Holter ved vitenskapsmuseet i Trondheim og Ingrid Mjølnerød ved Direktoratet for Naturforvaltning. 10 Skriftserien Nei til EU

13 Sigmund Kvaløy Setreng 2. Den femte frihets virkelighet økologisk kaos Unionstilhengerne i Norge hevder at vårt landbruk vil greie seg godt ute i unionen fordi våre produkter er ubesmittede og trygge, bl.a. fri for salmonella. Men jordnært gjennomtenkt slår denne påstanden seg selv i hjel, fordi innlemmelse i EUsystemet er en innlemmelse i en glattkjøringsbane der «de fire friheter» medfører en femte: Fritt omløp for infeksjoner 1. Vi kan tilby smittefri mat bare ved en minst like streng kontrollgrense mot EU som i dag. EØS har allerede svekket vår beskyttelse, men med politisk handlevilje kan vi gjøre en del under EØS som EU ville utelukke. Argumentet med sunn, ubesmittet mat for eksport får styrke og troverdighet overfor EU i samme grad som vårt selvstyrte ikke-medlemskap slås fast. Det samme vil, i stigende grad, gjelde troverdigheten overfor eksportmarkeder utenfor EU. En lang rekke forskningsrapporter de siste årene viser en klar sammenheng mellom frihandel og indre markeder og økt oppformering og spredning av skadeoganismer. Det gjelder mange slags organismer, fra prioner 2 (ku-galskap o.l.), virus, sopp, bakterier og ugras; til insekter og større dyr i hav, luft og på landjorda. De blir forflyttet fra økosystemer der organismene er innpasset, til andre økosystemer der de forårsaker ubalanse, skader og kriser også på matplanter, husdyr og mennesker. I forhold til mye av dette er salmonella og influensa småtterier. Men «Beijinginfluensaen» gir en illustrasjon av hva som skjer: Tverrnasjonale influensaepidemier har kommet med rundt ti års mellomrom. Dette fordi naturen bruker ca. ti år på å utvikle nye varianter av influensavirus, hvor vi mangler den immuniteten forrige angrep ga oss. De synes nå å spre seg oftere og med større aggressivitet og skadeeffekt. De bereder også grunnen for lungebetennelser og streptokokk-infeksjoner, som i økende grad er motstandsdyktige mot antibiotika 3. Beijing-influensaen startet i en hurtigvoksende befolkningskonsentrasjon i Beijing, ble spredd med jetflyets fart til nære og fjerne steder på kloden, i dette tilfellet først til Australia, derfra til Sør- og Nord-Amerika og derfra til Europa. Vi har grunn til å frykte nye epidemier av lignende slag som «spanska». Spanska eller spanskesyken var en verdensomspennende influensaepidemi som dukket opp i 1917, slo til med full kraft året etter og inntil 1920 hadde tatt livet av 20 millioner mennesker i verden og 2,6 millioner i Europa. Igjen dør folk i Europa av influensa, og det vil øke i omfang så lenge våre styrende sverger til fri flyt og markedets prioriteringer. Og så lenge de tillater at bare forebyggende og legende midler som gir profitt, blir produsert. De nye infeksjonene sprer seg derfor lettest i den fattige verden, der folk ikke har råd til medisiner. Men derfra drar de videre. Urbanisering 4 og kraftig økning i transport av varer og personer via frihandel og turisme gjør at menneskenes helse er mer truet enn noen gang. Epidemier har aldri «godt norsk» i EU? skadeorganismer influensa Urbanisering og kraftig økning i transport av varer og personer via frihandel og turisme gjør at menneskenes helse er mer truet enn noen gang. Nei til EU Skriftserien

14 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos redusert motstandskraft tidligere hatt et globalt spredningområde via lynhurtig overføring slik moderne transportmidler medfører. Og likevel fjerner vi altså grensekontroller og grenser. Mye av det som overføres, er de siste årene blitt langt farligere enn tidligere fordi mange organismer er blitt motstandsdyktige mot kjemiske bekjempningsmidler, antibiotika osv 5. En spesiell tankevekker for oss i den rike verden bør det være at overfor en rekke av sykdommene mangler vi den immuniteten som mange i den fattige verden har utviklet gjennom generasjoners samvær med disse organismene. Også den rike verdens matdyr og matplanter mangler ofte den naturlige motstandsstyrken 6. I det vi og våre dyr og planter står overfor nye og mer aggressive bakterier, vil vi oppdage at vi altfor lenge har stolt på at våre antibiotika har løst problemene. Noen forskningsinstitusjoner prøver febrilsk å innhente det forsømte ved å utvikle nye former for antibiotika. Men enkelte av forskerne sier vi har nådd veis ende for antibiotika, at videreutvikling er nytteløst og vår eneste sjanse er å finne midler som kan styrke det naturlige immunforsvaret 7. toppen av isfjellet. Frykter mer salmonella Mattilsynet og Nasjonalt Folkehelseinstitutt frykter at salmonellautbruddet på grunn av importert kjøtt fra Polen bare er Utbruddet er ikke stort, isolert sett, men potensialet gir grunn til bekymring. Det kan ligge mange pakker kjøttdeig med salmonella rundt i fryseboksene hos folk, og bakterien kan også spre seg på kjøkkenet via fjøler og kniver, sier avdelingsdirektør Preben Aavitsland i Folkehelsa. Veterinærspesialist i næringsmiddelhygiene, Ivar Hellesnes, mener Norge er dømt til å få salmonella fra importert kjøtt. Det var dette vi varslet da vi sloss for å bevare norsk grensekontroll for import av dyr og dyreprodukter. Det måtte komme, og dette er trolig bare begynnelsen. Risikoen for å importere mat med smittestoffer øker med utvidelsen av EU og en WTO-avtale med lavere tollsatser, sier Hellesnes. Det infiserte kjøttpartiet fra Polen ble importert til Norge av Skandia Foods i Larvik. Derfra ble to tredeler solgt til foredling til Fatland og Nordfjord Kjøtt. Det var kjøttdeig fra Nordfjord Kjøtt, solgt i Rema butikker, som gjorde at fire personer ble salmonellasmittet. Aftenposten/NTB 8. november Skriftserien Nei til EU

15 Sigmund Kvaløy Setreng 3. Oppsplittet vitenskap informasjonen når ikke oss Trusselen mot menneskenes helse og liv kommer fra to kanter, direkte via angrep på menneskekroppen og indirekte via angrep på matplanter og husdyr. Men dette todelte trusselbildet har ikke nådd massemedia, blant annet fordi forskningen utføres av spesialister, hver på sin kant, med lite innblikk i at de samme fenomenene gjør seg gjeldende innen en rekke andre spesialisters arbeidsfelter. Moderne vitenskap er sektorisert. Skal en komme lenger på et felt, må studenten og forskeren ofte bruke år på å sette seg inn i hva spesialistene før har funnet ut og tilegne seg deres fagspråk. Resultatet er så snevre arbeidsfelt og så spesialiserte fagspråk at naboforskeren 12 meter lenger nede i universitetskorridoren ikke forstår hva du sier 8. Svært få er beskjeftiget med å søke en samlet oversikt, for ikke å snakke om en sammenbindende analyse. Og de som prøver seg på det, står overfor en enorm oppgave fordi de i et kort liv selvfølgelig ikke kan klare å oppfatte de innsiktene som skjuler seg bak de ulike seriene av tekniske termer og i tillegg forbinde disse til en helhet. Våre politikere med sitt daglige strev og ståk, hvor f.eks. diskusjonen om hvorvidt sentralbanksjefen har urent mel i gårsdagens pose stjeler energien i flere uker, har enda mindre enn spesialiserte forskere sjanse til å skaffe seg innsikt i dyptliggende økologiske endringer, til tross for at slike avgjør grunnlaget for det de sier og gjør. De velger derfor å skjerme seg mot slik forståelse som deres verdensbilde ikke tåler, og å søke lesnad og personmiljøer som bekrefter at det gamle bildet er det riktige, som EUs ministerråd, EU-kommisjonens prinsippsterke byråkrati, landbruksdepartementets politiske ledelse, de forskjellige stortingskomiteene... Men fordi farevarslene etter hvert framtrer alvorligere og med tiltagende hyppighet, ser vi nå de første forsøkene på tverrfaglig diskusjon om hvordan de ulike forskermiljøene kan samle sine krefter til felles innsats. Et eksempel var et møte i Geneve i september 1993 arrangert av Verdens helseorganisasjon (WHO). Forskere fra alle verdensdeler konkluderte her med at et globalt nettverk av laboratorier må bygges opp, for raskere å kunne oppdage «nye sykdommer, gamle sykdommer på nye steder og nye varianter av gamle sykdommer». Tidligere på året 1993 publiserte det amerikanske Institute of Medicine en studie som påpeker at endringer i menneskenes «tetthet, livsstil og bevegelighet kan forårsake potensielt truende endringer i oppførselen til de mikroorganismene som følger disse gruppene.» Det sies videre at dersom det ikke blir tatt spesielle forholdsregler, vil nye infeksjoner kunne få stor spredning før de oppdages, slik det skjedde med HIV. Blant de områdene som det WHO-foreslåtte nettverket skal ta seg av, er overvåkning av organismer som sprer seg fra dyr til mennesker fordi de har blitt mer resistente. Den bakterieinfeksjonen vi i Norge kaller Svartedauden, nevnes som eksempel. Men Verdens helseorganisasjon har ikke penger til dette arbeidet. Derfor festes sektortenkning politiets armod Tverfaglig nettverk Trusselen mot menneskenes helse og liv kommer fra to kanter, direkte via angrep på menneskekroppen og indirekte via angrep på matplanter og husdyr. Nei til EU Skriftserien

16 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos har vi ikke råd? håpet inntil videre til en uttrykt interesse fra det amerikanske Centers for Disease Control and prevention i Atlanta i å organisere slike nettverk 9. Altså igjen bevilgningsspørsmålet. Hvor mye har skjedd etter Tsjernobyl? En rekke atomkraftstasjoner på samme risikonivå står fortsatt usikret, men tross alt diskuteres hvordan og om de kan sikres. Endringene og spredningen av skadeorganismer er på lignende måte «tikkende bomber» og en trussel som er langt mer kompleks og som i langt større grad enn feil i atomkraftstasjoner krever en type innsikt som politikerne mangler. WHO redd for fugleinfluensa Verdens helseorganisasjon er svært bekymret over et utbrudd av fugleinfluensa i samme familie i Indonesia. Det er ikke funnet smittede fugler i området, og man frykter at viruset har mutert. Organisasjonen leter nå etter alle som har hatt kontakt med familien så de kan vaksineres. Sju av familiemedlemmene er døde av fugleinfluensavarianten H5N1 på Sumatra i Indonesia. Ifølge WHO-talsmann Peter Cordingley er det ikke funnet tegn på smittet fjærfe i området, melder BBC. Dette er nok det mest bekymringsfulle smittetilfellet så langt ettersom vi ikke kan finne en klar smittekilde. Vi kan ikke finne noen tegn til smittede fjærfe. Det er ingen tegn på smitte i nærmiljøet deres, sier Cordingley. WHO leter derfor etter tegn på at sydommen har mutert og smittet fra menneske til menneske. Cordingley understreker WHO foreløpig ikke har funnet noen bevis på at en slik mutasjon har funnet sted. H5N1 har til nå kostet om lag 120 mennesker livet siden Bergens Tidende 24. mai Skriftserien Nei til EU

17 Sigmund Kvaløy Setreng 4. Organismer i nye miljøer, noen eksempler Jeg bruker en del linjer på de første eksemplene for å få konkretisert det økologiske hovedpoenget: Naturens ustoppelige oppfinnsomhet i å slå tilbake og ødelegge menneskenes ordningssystemer når disse går på tvers av naturens egne strukturer. Deretter følger en rekke eksempler for å få fram hvor omfattende naturens nei er blitt. Jeg starter med noen eksempler på virus og parasitter overført ved bitende insekter, hovedsakelig mygg 10. Det som er skjedd med denne insektgruppen, er et godt eksempel på menneskenes «grovsmedarbeid i klokkeverket». Det kjemiske insektmidlet DDT ble utviklet rett før siste krig (oppfinneren fikk Nobelprisen) og tatt i storstilt bruk i tre tiår etter krigen mot insektbårne sykdommer, spesielt i tropene. Det viste seg etter hvert at stoffet rammet en rekke andre dyregrupper enn det var tenkt for, via innviklede prosesser grovsmedene ikke kunne ane på forhånd. Bruken ble dermed stoppet i den rike verden, mens de til dels fremdeles er i bruk i den fattige, hvor plagene er størst og midlene færrest. Det som har vist seg som en verre effekt, er at de insektene som var målgruppen, er blitt varig endret på en slik måte at sykdommene en ønsket bort, er på veg tilbake, minst like sterke som før. I 1946 ble det rapportert om 12 tilfeller av myggresistens. I 1970 var antallet økt til 313, og i 1980 sto en overfor 829 myggvarianter som overlevde minst ett av de vanlige kjemikaliene. 11 Det som er skjedd, viser en grunnleggende feil i vår tids syn på naturen; at den er enkel og stillestående. Har en utryddet, så har en utryddet. I stedet har naturen nesten uendelige mengder variasjoner og nyanser skjult under våre enkle inndelinger. DDT tar knekken på de fleste myggsortene, men ikke alle. De få som blir igjen, mangler plutselig konkurranse, sprer seg hurtig og tar over det rommet de utryddede myggsortene etterlot. Det samme skjer stadig i konkurransen mellom bakterier og antibiotika og mellom virus og vaksiner. For noen år siden døde 12 mennesker i England bosatt tett inntil en moderne kjøttfebedrift der dyra rutinemessig fikk antibiotika i fôret stadig i nye varianter i takt med oppblussing av nye infeksjoner. I det smitten spredte seg til menneskene i nabolaget, hadde bakteriegruppen nådd et raffinement som slo ut alt tilgjengelig antibiotika. En utvelgelse lignende den nevnte skjer også innen menneskegruppene: Langvarig sameksistens med forskjellige infeksjoner fører til en viss motstandsevne (immunitet) ved at de mest mottakelige faller fra, mens langvarig medisinsk beskyttelse fører til sårbarhet. Det er denne sårbarheten vi nå står overfor i stor skala i den rike verden. DDT - den nytteløse kampen vi har tatt feil Det økologiske hovedpoenget: Naturens ustoppelige oppfinnsomhet i å slå tilbake og ødelegge menneskenes ordningssystemer når disse går på tvers av naturens egne strukturer. Nei til EU Skriftserien

18 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos gulfeber myggen sprer smitte malaria 4A. Direkte angrep på menneskekroppen Gulfeber-viruset overføres ved bitende insekter, først og fremst mygg. Gulfeber er en av menneskehetens mest grufulle sykdommer. En forsker nevner den som den tredje verste etter hundegalskap (rabies) og stivkrampe 12. Dødeligheten kan i visse tilfelle nå 50 %. Sykdommen herjet i sentraleuropeiske havnebyer og på østkysten av Nord-Amerika i forrige århundre. Siden er den glemt i den rike verden, men den dukket opp med ujevne mellomrom i de tropiske sonene i den fattige verden. Den har overlevd primært hos aper og i regnskog i Afrika og Sør-Amerika. Effektiv vaksine finnes, men i alt for beskjeden mengde til å kunne gjøre noe særlig med et slikt storutbrudd som verdens få gulfeber-eksperter nå venter seg, ut fra følgende: To svært effektive myggarter sprer seg i det nordlige Sør-Amerika. Aedes aegypti ble drevet tilbake av DDT, men sprer seg nå på nytt. Dette er en mygg som trives i bymiljø og som får større spillerom etter hvert som slum- og fattigstrøka rundt storbyer i Sør-Amerika og Afrika vokser. Myggene er nå resistente mot alle de vanligste insektdrepende midlene, og bare i Brasils kystbyer lever mange titalls millioner mennesker uten immunitet mot gulfeberviruset. Aedes albopictus, «asiatisk tigermygg», er nylig overført til Amerika og er trolig ekstra effektiv i å overføre gulfeber fordi den trives like godt i byer som i jungel. Overføringsveien er for en gangs skyld kartlagt: Myggen reiste i 1985 fra Japan til det sørlige USA som blindpassasjer i en skipslast med brukte bildekk (tusenvis av vannpytter!). Den er allerede vidt utbredt i USA og Brasil, er i ferd med å bre seg i andre søramerikanske land og er veletablert i Afrika. Thomas Monath, en verdensautoritet på gulfeber, sier: «Vi er tilbake til situasjonen tidlig i det 20. århundret. Alt som trengs, er på plass for et storutbrudd i byene.» Jim LeDuc, virolog og epidemolog hos WHO, sier om det samme: «Mygg med evnen til å overføre viruset er nå spredd i mange land utenom Afrika og Latin-Amerika, inkludert USA og Australia. Hva vil skje om viruset tok en gratistur med flypassasjerer fra Sør-Amerika til disse landene, hvor de riktige myggene står klar til å ta imot dem?... Dersom vi ikke får gjort noe med disse, kan vi havne i en verdensomspennende katastrofe» 13 Aedes aegypti sprer også dengue-feber, en tropisk virussykdom med influensalignende symptomer, men med mindre dødelighet enn gulfeber. Forskere på området oppfatter dengue-spredning som et forvarsel om gulfeber. Ifølge WHO er dengue i ferd med å spre seg globalt, med angrep på flere titalls millioner mennesker årlig. «Mange steder opplever nå for første gang dengue-feber», sier LeDuc. «Hvor dengue opptrer, kan gulfeber følge.» 14 Opptil 500 millioner mennesker blir syke av malaria («dårlig luft») hvert år, og 3 millioner mister livet. Jeg har tidligere nevnt hvordan store grupper av resistente mygg har kommet i omløp. Mygg sprer malaria via dyreparasitter av slekten plasmodium. Den farligste av disse artene er plasmodium falciparum. Det er først og fremst denne som nå sprer seg. Er den først kommet inn i blodstrømmen, kan den slå til med kraftig virkning i løpet av få timer, skade nyrer eller lunger og i verste fall sette den angrepne i koma som han ikke våkner fra. I de fleste land hvor malaria forekommer hyppig, har varianter av denne arten utviklet resistens til alt som 16 Skriftserien Nei til EU

19 Sigmund Kvaløy Setreng er kjent og prøvd av forsvarsmidler. De tablettene vi fra den rike verden tar med oss og spiser hver uke under våre opphold i malaria-områder, gir ingen beskyttelse lenger mot disse variantene. De har klart å skaffe seg en «konkurransefordel» og er i ferd med å «ta over markedet», for å uttrykke det i et språk vår politiske elite forstår. Foreløpig finnes det ingen anerkjent vaksine mot malaria, og de store vestlige selskapene innen bransjen har stort sett lagt vekk forskning på malariamidler og konsentrerer seg i stedet om HIV, vår nære trussel. Det lønner seg langt bedre! «Så hvordan kan det ha seg at malaria, en gang eliminert eller stort sett brakt under kontroll innen 90 % av menneskeheten, nå truer 40 % av oss? Grunnene er mange: Fattigdom, den økende mobiliteten av folk på søken etter arbeid eller jord eller på flukt fra krig, turisme-eksplosjonen, spredningen av medisinresistente parasitter, mangel på politisk engasjement, svikt i bruken av det som finnes av midler til å stanse en stort sett kontrollerbar sykdom.» 15 «Vitenskapsfolk er ikke kjent for overdrevne ytringer, men nå beskriver de situasjonen som desperat. Verden over øker antallet tilfeller av sykdommen, med en drastisk økning de to siste årene.» 16 Forfatteren av en av de beste bøkene om forholdet menneske, natur og sykdom, Richard Fiennes 17 (patolog ved Det zoologiske selskap i London siden 1956, med lang erfaring fra Afrika) plasserer malaria i en sosiopolitisk sammenheng. Han hevder at malaria i stor grad har bestemt delingen i verden mellom rike og fattige, styrende og underkuede, og i tillegg bidratt til rasistiske holdninger. Dette fordi menneskene i de tropiske og subtropiske sonene i så stor grad har vært satt tilbake kroppslig og mentalt ved malaria at de har manglet kraft til å stå imot de hvites kolonisering og dermed har blitt liggende etter i utvikling (dvs. en «utvikling» som de hvite har definert, og som har gitt de hvite makt). Malaria med svekket kroppslig og psykisk forsvar mot andre påkjenninger har gitt euroamerikanerne det feilaktige inntrykket at de i Afrika, Asia og Sør-Amerika har stått overfor mennesker med svakere utviklede evner på alle nivå enn det de hvite kan framvise. Som antydet ovenfor, kan dette misforholdet mellom nordlige og sørlige menneskegrupper slå om i nærmeste framtid, på grunn av mobilitet, indre markeder hos de rike, prioritering av kommersiell konkurranse mellom de rikes politisk-økonomiske blokker, en liten økning i gjennomsnittstemperatur og manglende immunitet i Nord. En rekke andre infeksjoner noen nevnt nedenfor vil dra i samme retning. Tuberkulose er en annen sykdom en trodde var overvunnet i Nord, men som er på rask frammarsj. Hovedårsakene er fire: 1) HIV-epidemien via ødelagt immunforsvar (tuberkulose følger HIV som en skygge), 2) storbyvekst, 3) utvikling av resistente tuberkelbakterier, og 4) kraftig økning av reising, spesielt via internasjonal lufttrafikk. Tre millioner mennesker dør av tuberkulose hvert år, omtrent like mange som av malaria. En tredjedel av verdens befolkning er smittet, men i de fleste tilfellene er sykdommen sovende enn så lenge. WHO spår en kraftig økning i sykdomsutbrudd 18. Nei til EU Skriftserien bedre business i HIV tæring tilbake igjen 17

20 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos Parasittiske flatormer, ikter (trematoder) infiserer lever, lunger eller hjernen hos minst 40 millioner mennesker verden over. Likevel har de hittil stort sett unngått Vestens oppmerksomhet. De forårsaker skader, plager og død, er svært vanskelige å oppdage og å gjøre noe med, og utbredelsen øker. De overføres hovedsakelig i mat. Fritz Käferstein, WHO-direktør for matsikkerhet, sier: «Fordi de hovedsakelig har plaget den fattige verden, har de stort sett vært holdt utenfor Vestens interessefelt.» 19 Men folk i «den sanitært utviklede verden» trues nå fra disse infeksjonene, i og med økningen av internasjonal handel med matprodukter fra deler av Asia, Afrika og Latin-Amerika, der iktene finnes i mengder. «Vi er alle skamfulle, WHO tror at sykdom forårsaket av infisert mat kanskje er det mest utbredte helseproblem i verden i dag, men organisasjonen har vært ganske uvitende om hvor sentrale disse mat-overførte trematodene er,» sier Käferstein. Käferstein med kolleger fikk i stand et møte om trusselen i Manila i oktober Deltakerne på møtet ble forundret over at det «ut fra en ekstremt forsiktig vurdering» lever 750 millioner mennesker under trusselen av trematode-smitte i de 56 land der disse organismene har sterk utbredelse. Mot visse typer av disse parasittormene finnes intet kjent middel. Käferstein sier at Verdensbankens Verdensrapport om utvikling for 1993, hvor hovedtemaet var helse og sykdommer i utviklingslandene, ikke nevner trematodene med ett ord. WHOs 1994-utgave av Internasjonal reise og helse nevner heller ikke organismene, selv om den inneholder ei liste over organismer som forårsaker viktige matoverførte sykdommer. To av disse parasittartene infiserer ikke bare mennesker, men også mer enn 300 millioner kyr og 250 millioner sauer verden over. Ifølge Manila-rapporten «kan internasjonal reising øke mengden av infeksjoner i den utviklede verden. Turismen øker raskt, antallet turister til Øst-Asia og Stillehavsregionen, hvor trematodene er en av mange lurende helsetrusler, antas å gjøre et hopp fra 58 millioner i 1992 til 101 millioner i år 2000.» 20 Emigranter og flyktninger nevnes også som smittebærere, men disse er langt færre enn turistene. Turister er jo slike som vil reise, men ikke må. Flyktninger vil ikke, men må. Turismen er en konkurransedrevet industri, med de reisende som villige forbruksartikler i selskapenes innbyrdes kamp. Skal gamet virke, må en størst mulig mengde turister raskest mulig forflyttes på tvers av kulturelle og økologiske grenser. Dessuten må turister få leve et løssluppent, bevissthetssvekket liv. Det er jo på den måten de legger igjen penger. Dermed imøtekommes mikroorganismenenes krav om maksimal fri flyt. Flyktninger flest er derimot interessert i et stille og rolig, stedstilknyttet, produktivt og nyttig liv. Flåttbåret «lyme sykdom» (uttales «laim») og en dødelig form for streptokokkinfeksjon har sammen med aids og resistent tuberkulose «framstått tilsynelatende ut av ingen ting», sier Joshua Lederberg ved Rockefeller-universitetet i New York. I en rapport Lederberg har bidratt til, 21 nevnes også gulfeber, malaria og giardiase, spredd gjennom større mobilitet og særlig internasjonal lufttrafikk. Videre sies at kolera, dengue og andre virus-febere spres via tettere befolkningssentra og opparparasitter turisme 18 Skriftserien Nei til EU

21 Sigmund Kvaløy Setreng beidelse og kunstig vanning av nye landområder. De stadig hyppigere utbruddene av influensa, brasiliansk purpurfeber og forgiftningssjokk er forårsaket av mutasjoner og genetiske tilpasninger i sykdomsorganismene. Ett uttrykk for flere av disse faktorene er økningen i sykehusinfeksjoner (2 millioner per år i USA). Rapporten inneholder også en kritikk av liberalisering av medisinindustrien. Industrien bryr seg ikke om de reelle sykdomstruslene, men bare om det de i øyeblikket kan tjene penger på. Rapporten appellerer til regjeringen om å ta ansvaret for å produsere og lagre vaksiner mot sykdommer som plutselig kan bryte ut og få rask spredning. Videre kritiserer den overforbruket av antibiotika, og den kritiserer forskere for at de nesten bare konsentrerer seg om molekylærstudier av organismene, mens sosiale aspekter ved infeksjonssykdommer ignoreres. «Å holde takt med den kontinuerlige evolusjonen av smittsomme mikroorganismer vil kreve en total omlegging av det medisinske systemet i retning forebygging. Dersom vi ikke bringer sakene under kontroll, kan vi få i hendene kriser tilsvarende HIV-epidemien eller influensaepidemien » («Spanska»). Andre rapporter nevner nye utgaver av bylle- og lungepest («svartedauden») 22. I årene 542 til 594 tok den livet av halvparten av befolkningen i Romerriket, og samme resultat gav den for Europa Den overføres via lopper på smågnagere, og både bakterier, rotter, mus og lopper endrer seg via menneskelige bekjempningsmidler. Faren nevnes nå spesielt i forbindelse med den globale oppvarminga. Vaksine finnes, men den må gjentas hvert år, og hvem tar ansvaret for å bygge opp et vaksinelager mot noe så «middelaldersk»? Michael Rowland, ordfører for en tenkegruppe som har laget en rapport for den britiske regjeringens Folkehelsens laboratorie-service (FLS) sitter på sitt kontor i England og grubler over om ikke pesten (pasteurella pestis) nå gjør seg klar til et nytt angrep: «Små reservoarer av infeksjonen er stadig vekk i live i Østeuropa....Under de siste, milde vintrene har rottene økt enormt i antall og framstår således som et uhyggelig forvarsel.» 24 Det er mange år siden en populasjon av mus i Oslo utviklet en slik resistens at de spiste rottegift uten helsesvikt. Og de usanitære og ukontrollerte forhold som skjerpet konkurranse og politisk uorden medfører for mange befraktere (jfr rustholker til norske havner) øker sjansene for overføring av infeksjoner. Nylig har den norske regjeringen åpnet for fri import av fjørfe til landet fra det salmonellainfiserte EU. Det er gjort på tvers av en samlet fagekspertise. Hvor blir det så av kvalitetsstempelet «Salmonellafri mat» i Norge? Vår politiske ledelse leker med ilden. En ny rapport 25 viser at salmonella kan overleve mye lenger i jord enn det forskere hittil har trodd, og at den i sovende tilstand er umulig å oppdage med vanlige metoder. Lignende overlevingsevne ble påvist for kolerabakterier for ti år siden. «Dette viser at det finnes miljøkilder for noen av disse sykdomsmikrobene som ingen hittil har oppdaget», hevder rapporten. markedsstyrt medisin Svartedauden salmonella 4B. Angrep på våre matplanter og husdyr Asiatisk stengelborer er overført fra Asia til Afrika i skipslaster med mat 26. Den er Nei til EU Skriftserien møll mot mat 19

22 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos kjemien svikter spiser meitemark larven av en møll. Den fører til en enorm reduksjon av maisavlingene i flere afrikanske land, i Kenya med 40 %. En fagkyndig sier at uten stengelboreren ville Afrika være sjølforsynt med mat. Altså har en del møll i en dårlig kontrollert skipslast fra en havn til en annen ført til katastrofal matmangel og enorme utlegg for fattige land i et helt kontinent. Den kenyanske regjeringen bruker 30 millioner kroner i året til import av insektdrepende midler som bare de rikeste bøndene har råd til, som fører til andre miljøproblemer og som ikke stopper larveutbredelsen. Amerikansk frøhus-larve (bollworm) er blitt den verste pesten i indisk landbruk. Den spiser landbruksprodukter for 3,5 milliarder kroner i året. I deler av India sprøyter de mot den 24 ganger i året. Men insektet (en liten møll) har utviklet sin resistens minst hundrefoldig i løpet av to år. Dessuten gjør sprøytingen at andre insekter utvikler resistens og blir til alvorlige plager. Europeisk maisborer er utenfor Europa blitt et av verdens mest ødeleggende skadeinsekter. Bare i USA fører den til avlingstap på 3,5 milliarder kroner. Industrigiganten Monsanto har utviklet en genetisk endret maisplante som er giftig for maisboreren, men her som ellers er spørsmålet om insektet greier å utvikle resistens til giften. Monsanto sier at de er åpne for muligheten. I 1845 gjorde den irske potetsyken, en sopp (phythopthera infestans), at hele landets potethøst ble ødelagt. En million mennesker sultet i hjel og like mange emigrerte til Amerika. En ny variant av denne soppen er nå i framrykning. Den ankom Europa fra Mexico via potet som ble brukt til å utvikle en ny sort. Den truer nå potetavlingene i Europa, Sør-Amerika og deler av Asia. Nest etter hvete er potet den hurtigst voksende matavling i den tredje verden. Den nye formen av potetsoppen er langt mer aggressiv enn den hittil kjente. «Jeg tviler på om vi greier å finne noen rask løsning», sier direktøren for Det internasjonale potetsentret i Peru, i det han sender ut en appell om et kriseprogram for å forsøke å avle fram sorter med motstandskraft mot soppen.²⁷ I og med dette nye potetangrepet øker bruken av soppdrepende midler så langt bøndene har råd til å kjøpe kjemikalier. Kjemikaliebruken er verdt å tenke på når det gjelder importert, billig potet til Norge, der vi fremdeles kan dyrke poteter uten noen som helst form for kjemisk behandling. For noen år siden ankom en indonesisk rissopp USA og bredte seg eksplosivt. Tre sammenhengende uker med tørke reddet amerikanerne fra å miste hele sin risavling. Fra New Zealand har Storbritannia fått en jord-flatorm (artioposthia triangulata) som i sitt nye økosystem eksisterer ved å sette til livs meitemark. Sakte og sikkert gjør den reint bord. I sitt opprinnelige økosystem er den innpasset. Den foretok reisen i form av egg som knapt er synlige for det blotte øye. Den har nå nådd Orknøyene. Forskning i Irland og Skottland viser at jordens fruktbarhet avtar drastisk når meitemarken er borte. Ny forskning viser at meitemarken ikke bare opprettholder lufttilgang og næringsspredning jordlag mellom, men også arbeider opp dårlig jord. Derfor har meitemark blitt handelsvare i et marked som etterspør forbedret matjord. Danske 20 Skriftserien Nei til EU

23 Sigmund Kvaløy Setreng landbruksforskere er livredde for at flatormen skal komme dit, blant annet på grunn av handelen med hageprodukter mellom Storbritannia og Danmark. Flatormen trives i kjølig klima. «Ormen kan nå også Norge... Saken viser hvordan denne typen ikke-tilsiktet skade sprer seg verden over i og med økningen av internasjonal handel.... Sikre tall er sjeldne, men biologene antar at det ofte er snakk om små, tilsynelatende primitive, enkle og uskyldige organismer som sjøgras, muslinger og mark som utgjør den største trusselen. Disse kan være umulige å oppdage, i det de ankommer et nytt sted og forblir usynlige til de er godt etablert. Tallet på slike overløpere vil trolig mangedobles etter hvert som verdenshandelen og turismen øker.» 28 Afrikanisert drepebie har de siste årene spredd seg fra Brasil og nordover via Mellom-Amerika til USA, der den nå er på veg nordover fra Texas. Den utkonkurrerer vanlige honningbier og er svært vanskelig å bruke til honningproduksjon. Ifølge en rapportør kan den true all honningproduksjon i USA. Men det største tapet vil komme i det «den omreisende bie-industrien» slås ut: Det gjelder bruk av biekolonier til bestøvning av en lang rekke forskjellige avlinger, fra mandler i California til blåbær i New Jersey. Dette markedet er verdt milliarder i avlinger. I Venezuela, for å ta et eksempel, drepte biene 350 mennesker i perioden og et langt større tall husdyr. En ekspert på drepebie anbefaler amerikanerne å gjøre som Canada, som har «forseglet grensene mot all bie-import fra USA» og lagt om til en selvforsynt, nasjonal honningproduksjon. Det nordlige USA bør søkes «forseglet» på samme måte, mener han. For sydstatene er det for sent. 29 Her ser vi illustrert det som til sist melder seg som generelt hjelperåd mot alvorlige epidemier og mobile infeksjoner: (Gjen)opprettelse av grenser, sterk reduksjon i internasjonal handel og omlegging til mer lokalt orientert økonomi. Det fornuftige vil være å gjøre dette før situasjonen blir desperat. Dermed kan overgangen bli mykere og resultatet mer effektivt. Thrips palmikary er et av Sør-Amerikas verste skadedyr på matplanter som tomater, pepperplanter og agurk. Det er et millimeterlangt insekt. Det har kraftig resistens mot insektdrepende midler. Nylig ble 1,3 millioner fikenplanter importert til Nederland fra Guatemala. Under stikkprøver ved ankomsten fant de ingen blindpassasjer, men til all lykke for Nederland og Europa ble insektet funnet ved en etterinspeksjon i drivhusene hvor importplantene var plassert. Insektet fantes på 30 planter. Faren ble sett på som såpass alvorlig at EU-kommisjonen beordret alle 1,3 millioner planter ødelagt. Smitten var jo nå kommet innenfor et fri flytområde. Ødeleggelsen kostet 10 millioner kroner i tillegg til tapet av de innkjøpte plantene. Det gikk også «bra» da en utgave av den amerikanske «skruelarve-flua» (cochliomyia hominivorax) i 1991 ble stanset i sin utbredelse i Libya ved utslipp av en milliard sterile fluehanner. Dermed intet avkom. Operasjonen kostet 300 millioner kroner. Larvene av denne flua spiser seg gjennom kjøttet på levende dyr. Det er antatt at flua tok seg fram til Libya i 1988 via levende husdyr importert fra Sør-Amerika. Alt Nei til EU Skriftserien kan nå Norge bier som dreper bekjempelsen koster skruelarveflua 21

24 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos klima europeisk veps på avveie første året infiserte den 200 mennesker og 2000 husdyr. I 1990 tok den livet av husdyr. Om de ikke hadde greidd å stanse den, ville den kunne ha infisert 70 millioner husdyr i fem nordafrikanske land og derfra spredd seg til Midtøsten og videre til Asia. Dersom den hadde nådd de varme og fuktige områdene sør for Sahara, ville all sjanse til å stoppe den ha gått tapt. Sør-Asia har sin egen utgave av flua (chrysomia bezziana), og Australia har holdt på i 20 år for å forberede mottrekk til en eventuell invasjon. I USA har en ment at den var under kontroll, men et par nye utbrudd kan være et resultat av seleksjonspresset ved å bruke sterile hanner for å bekjempe den, på det viset at det nå er utviklet hunner som unngår hopehav med steriliserte hanner. Det amerikanske landbruksdepartementet mener global oppvarming kan vanskeliggjøre videre kontroll og utvide operasjonsområdet for skruelarve-flua. Australia har hatt godt tid til å tenke gjennom alle muligheter. Likevel har noen få eksemplar av flua greidd å komme seg over fra Indonesia. Vi kjenner også et eksempel på overføring via mennesker i fly, fra Sri Lanka til Malaysia. 30 New Zealand har antagelig verdens verste vepseproblem. To arter veps har greidd å lure seg med skip fra Europa. Det gjelder den vanlige vespula vulgaris og tysk veps (vespula germanica). De trives på Sørøya i New Zealand på grunn av klimaet og mangel på naturlige fiender, og bygger opp til 75 bol pr hektar (på Setreng ville det bli bol). Vepsene jakter på landets egne insekter og unge fugler, konkurrerer med andre arter om mat og forstyrrer den økologiske balansen. De suger ut safta fra vindruer og konkurrerer med biene om deres næring. 31 på den andre siden av grensa Spredning og resistensutvikling skjer først og fremst innenfor store markeder med fri vareflyt. 4C. Noen dyresykdommer i EU Jeg vil bare nevne noen av de husdyrsykdommene vi må forberede oss på om Norge skulle bli med i EU, og som bønder flest her i landet aldri har stiftet bekjentskap med: Munn- og klovsyke, vanlig svinepest, afrikansk svinepest, smittsomt blæreutslett hos gris, Newcastle disease, kvegpest (rinderpest), «pest på små drøvtyggere» (pest des petits ruminants), vesikulær stomatitt, blåtunge-syke, hestepest (African horse sickness), ondartet smittsom griselammelse (teschen), hønsepest, saue- og geitekopper og ondartet lungesyke hos storfe. 32 Salmonella har jeg nevnt før, kugalskap også en forferdelig sykdom som har ført til stor nedslakting i Storbritannia, og som har dukket opp i Tyskland, Danmark og Canada. Alt dette er i hovedsak «indre markedssykdommer». De finnes verden over, men spredning og resistensutvikling skjer først og fremst innenfor store markeder med fri vareflyt. Det er som en global gjennomtrekk, som i de indre markedene blir til raske virvler, og fra disse slynges så igjen «dårlig luft» (mal-aria) med forsterket fart ut over verden. Dette er markedskreftenes dynamikk. Og vår handelsministers virkelighet. 4D. Sjøtransport Overføring via ballastvann er kanskje minst kjent. Via ballastvannet i tank- og bulkskip flyttes enorme mengder sjøorganismer over kloden i alle retninger. En tankbåt kan for eksempel losse raffinert olje ved Huang-ho («Den gule flod») i 22 Skriftserien Nei til EU

25 Sigmund Kvaløy Setreng Nord-Kina. Som ballast hjem til Norge og raffineriet på Mongstad fyller den tankene med vann fra det rike økosystemet utenfor Huang-ho og tømmer dette utenfor Mongstad. Havet holder seg ikke i ro som landjorda stort sett gjør, og derfor er det vanskeligere å kontrollere. Oljesøl og annet utslipp av dødt stoff i havet er lett å se, har gjerne rask og tydelig påvirkning på miljøet vårt og fanger oppmerksomheten. Slikt kan dessuten renskes opp, slik at vi til en viss grad får tilbake den samme tilstanden som før. Men dumping av fremmede organismer i sjøen er noe helt annet, fordi det er snakk om liv, som i det nye miljøet opptrer på egen hånd, formerer seg, inngår nye forbindelser. Meryl Williams, direktør for Bureau of Rural Resources i Australia, sier: «Miljøproblemene forårsaket av ballastvann er kroniske, irreversible og kumulative». Ian Anderson, Melbourne, skriver: «Tanker fulle av ballastvann er ofte rett og slett mobile akvarier som transporterer organismer over havene. Disse blindpassasjerene kan utrydde liv i sjøen, ødelegge skalldyrbruk og true menneskers helse». 33 I Australia alene kjenner forskerne 14 organismer som er blitt etablerte deler av havmiljøet på denne måten. Det gjelder dinoflagellater (en type alger som utgjør en viktig del av planktonet i havet), tang, bløtdyr, krepsdyr og til og med to arter fisk. Trolig er det reelle tallet langt større. De siste åra har de flere ganger måttet stanse skalldyrfisket ved Tasmania pga giftige dinoflagellater innført via ballastvann. Organismer som sprer dødelige nervegifter er også innført, blant annet med et norsk skip som dokket i Queensland etter å ha kommet fra Singapore. Kolera er flere ganger funnet i ballastvann i USA, blant annet importert fra Sør-Amerika. Både i Tasmania og New Zealand brer det seg en type tang fra Japan, i områder er den så tett og tykk at den hindrer fisket. Sterkt giftige dinoflagellater er kanskje det alvorligste problemet. De kan finnes i slike mengder at de farger sjøen. Det første ballastoverførte planktonet i Nordsjeøn fant sted i Nå er skipene større og hurtigere, så de bærer mer vann og utsetter sine uønskede passasjerer for en mye kortere periode i ballastrommenes kulde og mørke. Europeisk sebramusling er blitt overført til de store sjøene i USA og Canada. Det forteller litt om de store kostnadene denne sjøtrafikken påfører samfunnet. Muslingene tetter tusentalls avløpskanaler, og rensing og utskifting av avløpsrør koster minst 3,5 milliarder kroner årlig. 34 Problemstillingene omkring ballastvann er nærmere behandlet i heftets del II. økosystem i ballasten nervegift og kolera større kapasitet økt skade 4E. Kostnader Kostnadene ved å kaste organismer omkring er, så vidt jeg vet, ikke forsøkt beregnet i Europa. I USA har arbeidet startet. Kontoret for teknologivurdering (Office of Technology Assessment) 35 har utarbeidet en rapport for kongressen. «Skadearter som alt har nådd USA, blir sjelden eliminert, mens nye konstant legges til», skriver Phyllis Windle, som har ledet arbeidet. Arbeidsgruppen har hittil identifisert 4500 arter av fremmed opprinnelse som har slått seg til i USA, og 675 av disse forårsaker Nei til EU Skriftserien

26 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos når skadene regnes i penger skade. Av disse er kostnaden vurdert for 79 arter. Disse er anslått å koste USA 97 milliarder dollar eller rundt 700 milliarder kroner. «Disse fryktinngytende tapene gir oss bare toppen av isberget», sier kongressmedlemmet som tok initiativet til undersøkelsen. For salmonellose foreligger noen tall for kostnader. I USA er det årlig mellom 2 og 4 millioner infeksjoner personer blir innlagt på sykehus og 1000 dør. Årlige kostnader er ca. 45 milliarder kroner 36. I Vest-Tyskland er tallene 2 millioner infeksjoner, sykehusinnlegginger, 200 dødsfall og 33 milliarder i behandlingskostnader 37. Regner vi at sykdommen får tilsvarende omfang i Norge som i Vest-Tyskland, vil vi få infeksjoner årlig, sykehusbehandlinger, 30 dødsfall og 2 milliarder i behandlingskostnader. I tillegg kommer selvsagt tapte arbeidsinntekter, kostnader med kontroll, desinfisering av mat, veterinærbehandling og redusert yting og slaktevekt på syke dyr. Og salmonellose er bare en flik av problemet. salmonellaimport. EU-regler hindrer salmonellastopp Regjeringspartiet Venstre vil undersøke hvordan Danmark kan unntas fra de EU-reglene som nå forhindrer et stopp for Forbrukerne skal i hvert fall ikke sitte igjen med en fornemmelse av at vi ikke har gjort alt som er mulig,» sier forbrukerordfører Inger Støjberg i Venstre. Hun advarer imidlertid om at en gjennomgang av EU-jussen med formål om å stenge av for importen av infisert kjøtt kan være en langvarig affære. Men tålmodigheten må ha grenser, mener hun: Hvis det ikke er andre utveier, vil jeg ikke utelukke at vi må ta en rettssak, anfører hun. Sosialdemokratene har krevd et hurtig inngrep slik at import av utenlandsk kjøtt med salmonella kan stanses. Dansk Folkeparti truer også med å samle flertall utenfor regjeringen etter at avisen Politiken avslørte salmonella i ti av ti pakker tysk kalkunkjøtt. Familie- og forbrukerminister Lars Barfoed legger vekt på at man overfor EU må kunne dokumentere at standarden på det utenlandske kjøttet er så lav at man kan begrunne et dansk tiltak. Hvis vi bare innførte særregler nå så ville vi tape den saken det utvilsomt ville føre til. Vi er nødt til at ha dokumentasjonen i orden, utdyper ministeren. Dansk TV2 4. juni Skriftserien Nei til EU

27 Sigmund Kvaløy Setreng 5. Den globale matjordkatastrofen «Bare 7 prosent av det totale landområdet i verden har den kombinasjonen av regn, næringsstoffer, temperatur og topografi som tillater normalt landbruk.... Av dette tapes jord til urbanisering, erosjon og uttørking mye raskere enn nytt land blir brutt.» 38 Vi i Norge har fått i arv og under vårt ansvar et landskap som faller inn under de 7 prosentene. Men vi gir stadig fra oss matjord til urbanisering og politisk styrt nedlegging. Den delen av rapporten fra Instituttet for verdens ressurser og FN 39 som omhandler verdens matjord, er et første resultat av et femtenårig, verdensomspennende forskningsarbeid. Sitatet over er fra denne rapporten. Verkets redaktør, Allen L. Hammond, uttalte ved lanseringen at én ting hadde gitt ham sjokk: At klodens største sammenhengende område med verste kategori ødelagt matjord er i Europa. Han oppfatter de globale jordødeleggelsene som en alvorligere trussel enn de enorme innhoggene i verdens regnskoger. Det siste har fått mye mediaoppmerksomhet i flere år, det første har vært så godt som ukjent. Virkeligheten skjules av snakket om overproduksjon. Årsakene til ødeleggelsen er flere: Monokultur og tunge maskiner i landbruket, nedtramping av beitemarker gjennom lang tid av store mengder tunge kyr og okser, forurensing av mange slag, fra industri- og transportutslipp, kloakkutslipp, bruk av alle mulige sprøytemidler mot angrep på avlingene av virus, bakterier, sopp, insekter og ugras. Det siste har en direkte sammenheng med monokulturlandbruket. Den mangfoldige naturen skyr enfold og slår tilbake med ustoppelig oppfinnsomhet, og stadig nye bekjempingsmidler må tas i bruk. Det ubehagelige resultatet er en stadig økende mengde av organismer som tåler alt vi har av midler. Et annet viktig bidrag til jordødeleggelsene er bruk av kunstgjødsel. Mengden per arealenhet er mer enn femdoblet i Europa etter krigen, for å vedlikeholde samme avkastning når jordas naturlige fruktbarhet forsvinner og humuslaget går tapt. Men resultatet blir erosjon. Det som er igjen av jordpartikler, renner ut i elvene og blåser bort med vinden. Store områder i Sør-Sverige og Sørvest-Finland er i verste kategori. For Sverige nevnes kjemisk forurensing som en av hovedårsakene. Den andre hovedårsaken både i Sverige og Finland er jordpakking på grunn av tungt landbruksmaskineri og tunge husdyr. Men de største delene av våre to naboland, de som mangler store industrikonsentrasjoner og som har unngått moderne industrilandbruk, eller der landbruket er nedlagt, er plassert i beste matjordkategori og dermed viktige matkilder for framtida. EUs landbruk har blitt omtalt som en suksess for moderne produktivitet, en suksess så stor at den har blitt et problem: Hvor gjøre av all maten? I en verden hvor tallet på mennesker truet av sultedød kanskje er en milliard, er dette et sterkt uttrykk for Vest-Europas manglende evne til solidarisk handling ut over Nei til EU Skriftserien ødelagt jord i europa industrilandbruk Sverige og Finland 25 Vi gir stadig fra oss matjord til urbanisering og politisk styrt nedlegging.

28 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos overproduksjon Norge er grønt vi kan fø flere egne grenser. Men EUs overproduksjon er en historisk svært kortvarig foreteelse. Den bygger for det første på overforbruk av kunstgjødsel, sprøytemidler, antibiotika, hormoner, oljeprodukter (drift av landbruksmaskiner, transport av produktene over lange avstander med voldsomme bidrag til atmosfærisk forurensing og drivhuseffekt), vann (grunnvannstanden synker stadig under Europas sletter) osv. For det andre bygger overproduksjonen på stor import av kraftfôr fra den fattige verdens beste jord. For eksempel bruker EUs mest effektive landbruksprodusent, Nederland, 60 % av sitt eget landområde til landbruk, men produksjonen av mat fra dette landbruket er basert på over det dobbelte, noen hevder det flerdobbelte, arealet andre steder i verden. I en hungerrammet verden er dette nykolonialisme av verste sort. De to andre konkurransegigantene USA og Japan kjører det samme løpet, og holdes på plass ved at konkurransen mellom disse tre avgjør nesten alt i disse par historiske minuttene du og jeg er inne i. Tilbake til rapporten: På kartet over humuslagets tilstand er Norge rett og slett grønt. Andre jordforskere har benevnt Norges jord som «ung og uforbrukt» og i tillegg lagt vekt på at den befinner seg i et landskap som trolig er mer motstandsdyktig mot erosjon enn noe annet i verden. Forklaringene er flere: 1) Vi har nok regn. 2) Vi er så heldige å ha et halvår med tele og snø som lar jorda få hvile og holde seg på plass. 3) Vi har gunstige bergarter. 4) Vi har et ulendt og oppdelt landskap som har forhindret oppbygging av føydal makt og storeiendommer. Landskapet og maktstrukturen i lag har forhindret intensiv monokultur. 5) Med alt dette som basis har vi fått og opprettholdt en politisk kultur der småskaladrift har definert nasjonens struktur. Således ble norsk arbeiderbevegelse ulik den danske og den svenske. Bare delvis var dens basis et industriproletariat, småbrukere og fiskere utgjorde nesten like sterke innslag. (Se f.eks. Det norske arbeiderpartis arbeidsprogram fra 1936: Et kolossalt nydyrkingsprogram skal gi arbeid og trygghet til de mange som mangler slikt. Og «Ny jord-programmet» virket. Min nærmeste nabogrend ble skapt på den måten, fremdeles blomstrende, effektiv og menneskelig meningsgivende. Å lese programmet er som å lese et program for en bærekraftig framtid.) Professor i hagebruk Anders H. Bremer, i perioden bestyrer for Kvithamar forsøksgård i Stjørdal i Nord-Trøndelag, leverte bevis for at med rasjonelt økologisk drevet, mangfoldig norsk jordbruk kan vi i dette såkalt karrige landskapet fø i det minste 7-8 millioner mennesker med et fullverdig, balansert kosthold. Og da er ikke fisk tatt med i beregningen. En av publikasjonene som ble studert i trettiåra, var den amerikanske landbruksprofessoren F. H. Kings Førti århundrers jordbrukere. 40 Etter å ha erfart hvordan intensivt monokulturjordbruk i USA ødela jorda, dro han til Øst-Asia og studerte smågårdsbruk på 3-5 mål. Her hadde familiene greidd seg med samme areal uten noen forringelse av jordkvaliteten i 4000 år, arbeidsintensivt, mangfoldig og med vekstskifter. I vår hungerkriserammede tid bør det vel være interessant at slike erfaringer er gjort, og at norsk jord har en uvanlig høy verdi som matgiver i krisetider. 26 Skriftserien Nei til EU

29 Sigmund Kvaløy Setreng Jordens tilstand, rapport fra Worldwatch-instituttet for advarer mot det store kornsjokket. Økologiske og sosiale forhold vil tvinge fram en stans i kjøttproduksjon basert på matplanter menneskemagen kan fordøye. 42 Dermed vil kjøtt, som verden også trenger, måtte komme fra strøk som på grunn av klima og terreng er lite skikket til plantekost for mennesker, men som gir gras, lauv, reinlav osv. Ikke bare vil en slik situasjon gi grunnlag for bosetning i Nordens brattlendte, nordlige og høytliggende områder, den vil kunne avskaffe all arbeidsledighet innen våre land og gi økonomisk rom for flyktninger som økokrisen har fratatt sine heimsteder. Det vil nemlig være nødvendig med mange hender i aktivitet ved en produksjon som må foregå så spredt og så oppdelt som det her er snakk om. Urealistisk? Ja, ut fra en «virkelighet» hvor markedskreftene er og vil bli værende dynamoen i overskuelig framtid. Problemet med denne virkeligheten er at den framtida den overskuer, er svært kort. For under dette synet ligger en annen, bokstavelig talt jordnær virkelighet, en som blant annet forsøker å få oss til å ta alvorlig at Sahara-ørkenen er i ferd med å bre seg på nordsiden av Middelhavet og altså invaderer unionens eget område 43. Det hjelper ikke å si at unionen skal styres, fordi grunntanken er at markedet vet best. Det er jo poenget med de fire friheter. Men som økonomen Herman Daly sier: Markedet spør bare etter effektivitet, det har ikke organer til hverken å høre, føle eller lukte hva som er rettferdig eller bærekraftig 44. Styring i EU vil i hovedsak si at hindringer for det frie markedet skal ryddes av veien. Dette bidrar til å forklare at hverken de styrende eller media innen EU er i stand til å høre, føle og lukte hvor ille stelt det er med Europas jord eller hvor utviklingen er på vei. Veien vil i tillegg preges av klimaendringer. Mange forskningsinstitusjoner uttaler at drivhuseffekten trolig vil forsterke tendensen til forørkning. Overforbruket av vann forverrer tilstanden. Dessuten vil området for skadeorganismer utvides nordover, slik at bl.a. malaria kan få feste i Europa. Dette kommer jeg tilbake til. Men la meg avslutte dette avsnittet med en anbefaling til norske jordnære matprodusenter: Klor dere fast. Om noen få år vil verden igjen sette pris på hva dere kan og hva dere rår over, på land og hav. korn til folk, gras til dyr EU et urealistisk svar jordverdien vil øke Nei til EU Skriftserien

30 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos 6. Klodens natur sier nei til frihandel og indre stormarkeder Førsteamanuensis Eystein Skjerve ved Veterinærhøgskolen i Oslo hevder: «Norsk næringsmiddelpolitikk er i ferd med å skifte grunnlag fra vektlegging på helse/ ernæring og landbrukspolitikk til sikring av internasjonal handel.... Internasjonal handel er hovedårsaken til mange av de helsemessige problemer som er forbundet med næringsmidler.... Denne enorme globale spredningen av patogener har løpt løpsk. Det er umulig å vite om det er mulig å gjenvinne kontrollen.» 45 Det særlig alvorlige med utviklingen er den samlede, gjensidig forsterkende effekten av mange ulike organismer, av «feil art på feil sted». Den svekkede motstandsdyktigheten ved angrep fra en art gir andre arter anledning til å rykke inn, noe som igjen bereder grunnen for noe enda verre. I tillegg settes motstanden ned via psykisk stress. Storbytetthet, flytting, arbeidsløshet, tradisjonsbrudd og tap av kontroll over egen situasjon stresser opp mennesker. Når dyrs naturgitte livsførsel blir endret, reagerer også de med stress. De gamle økosystemene er liksom de gamle kulturene utviklet og stabilisert som svar på de svært ulike vilkår klodens forskjellige regioner frambyr. Fullstendig på tvers av dette behandler Det konkurranseindustrielle systemet jorden som et ensartet ressursfelt, som et «Brussel med omland». Mennesker som i tankegang og aktivitet er integrert i dette systemet, mangler motforestillinger mot de globale markedskreftenes grenseløse utfoldelse. Vår klode krever mangfold og vil derfor ikke godta et slikt regime. Men våre nåværende statsledere ser ikke denne virkeligheten. De resonnerer og handler ut fra sitt verdensbilde, at naturen er en manipulerbar maskin. De to sidene i EU-debatten beskylder hverandre gjensidig for nasjonalisme. Vi kunne bruke «små-» og «stornasjonalisme» som merkelapper. I 70-åra ble det til en viss grad drevet begrepsavklaring omkring ordet. I dag er til og med nei-sida blitt så taktisk at de ikke tør gi seg inn på en slik begrepsdiskusjon. Dermed går en glipp av en hel argumentpakke, den som belyser konsekvensene av bevart eller tapt identitet, røtter, kjensletilknytning til og dermed også omsorg for eget sted, eget folk og egen historie, lokal særpreget måte å gjøre tingene på, både i forhold til medmennesker og natur. Dermed går en også glipp av analysen av sosial likevekt, seighet og kollektiv rådsnarhet i krisesituasjoner som produkt av en langvarig, menneskelig integrasjon i ett bestemt økosystem. 46 Dessverre har denne forsømmelsen også en smitteeffekt når det gjelder stedsbestemt likevekt og økologiske grenser i naturen. Det tas for gitt at ikke bare kan utviklingen nå fram til et storeuropeisk og til og med et globalt, stedsfrigjort menneskesamfunn, men også at den europeiske og globale naturen ustraffet kan behandles som et sammenhengende, grensefritt ressursfelt. Når naturen av og til slår seg vrang i forhold til markedskreftenes krav om full mobilitet, tror direktøgjensidig forsterkende «nasjonalisme?» 28 Skriftserien Nei til EU

31 Sigmund Kvaløy Setreng rene og politikerne at avansert biologi kan reparere skadene. Jeg har prøvd å vise at dette er en grunnleggende og lagnadstung misforståelse. Overfor naturen nytter det ikke å argumentere. Den gir ikke opp sine «nasjonsgrenser». Vi kan handle på tvers av dem, men før eller seinere slås vi tilbake av «økosystemenes nasjonalisme». Det skjer i form av økologisk kaos og dermed underminering av mulighetene til å få våre egne livsviktige behov oppfylt. Nedbrytning av kulturell egenart og identitet innen det vi i vestlig hovmod kaller utviklingsland, fører til forvirring og tap av tro på egenverdi. Tapt går også tusenårig kunnskap om lokal natur og samspillet mellom den og menneskers aktivitet for å overleve. Prosessen fører uvegerlig, synes det, til at disse landenes folk blir passive klienter på Vestens markedssystemer og bistandsprogrammer. Noen har brukt bildet med narkotika: Avhengighet gir behov for større dose, som igjen fører til sterkere avhengighet, som igjen... Vi har to nobelprisvinnere i økonomi i Norge, Ragnar Frisch og Trygve Haavelmo. Begge har gjort ansatser til å bringe økologisk systemtenkning inn i økonomisk teori. I forhold til frihandel og markedsstyring har de samme konklusjon. Haavelmo: «Legen Gro foreskriver feil medisin, en som forsterker sykdommen». Frisch: «Nedriving av nasjonsgrensene skaper nettopp den lokale uorden og forvirring storkapitalen trenger for motstandsfritt å kunne fremme sine interesser.» 47 Nedrivning av naturens «nasjonsgrenser» har samme slags effekt, men med den forskjellen at naturen selv ikke i første omgang lar seg behandle som en lydig, standardisert ressursgiver. I lengden lar heller ikke mennesket seg behandle på den måten. De konkurranseindustrielle kreftene trenger en polert globus i stedet for en ruglete, levende jord. Underveis villeder de våre politikere med sin blendende teknologi og økonomiske styrke. Og politikerrollen krever sikker besluttsomhet på tross av en komplisert verden. Dermed må vi villedes, vi «på golvet», hva enten golvet er av sement eller grastorv. Og hvem gir golvfolket eller politikerne oversikt over forskningsrapportene? De som til sammen gir oss Moder jords stoppordre? Som sier at hun ikke tåler mer mobilitet? Nå må hun ha fred særlig om hun skal bære det antallet mennesker vi har produsert. Hennes ufravikelige krav til oss som er gitt et overskudd av rom og ressurser, er at vi for eget forbruk må nøye oss med det vi har på vårt eget sted. Dessuten at vi må produsere mat for dem som sulter. Men hennes fred og våre barns velferd krever noe mer, at vi nå bereder rom for dem som har mistet og mister sitt sted til ørken og hav, flyktninger som aldri kan vende tilbake. At vi skifter ut de turistene vi tjener dollar og mark på med dem vi må hjelpe, systemets ofre. Om vi ikke gjør det, kan vi bli de neste på listen. naturen har grenser økologisk og kulturell nedbryting De kon- kurran- seindus- trielle kreftene trenger en polert globus i stedet for en ruglete, levende jord. Nei til EU Skriftserien

32 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos Stikkprøvekontroll i EØS Den norske veterinære grensekontrollen ble avviklet i januar Som en utvidelse av EØS-avtalen ble det åpnet for fri import av dyr og animalske næringsmidler fra andre EØS-land. Norske myndigheter etablerte såkalte kompensatoriske tiltak som innebærer at importerte matvarer undersøkes for mulige smittestoffer gjennom stikkprøver. I EØS-avtalen fra 1992 fikk Norge et unntak fra EUs regelverk når det gjelder veterinær grensekontroll, dyrevern, import av levende fisk, sau og geit. Norge fikk bl.a. rett til å opprettholde grensekontrollen av matvarer ved import fra EU og til å sette importerte husdyr i offentlig karantene. Gjennom utvidelsen av EØS-avtalen, godkjent av Stortinget i desember 1998, ble hele EUs regelverk på det veterinære området også gjeldende for Norge. Dermed måtte man fjerne den veterinære grensekontrollen med import av levende dyr og av kjøtt, fisk og meieriprodukter fra EU. I stedet overtok Norge EUs ordninger for veterinærkontroll. Samtidig ble Norge del av EUs yttergrense mot andre land når det gjelder slik import. Vedtaket om å avvikle grensekontrollen ble gjort mot advarslene fra en nesten enstemmig veterinærstand. Mer Salmonella i importkjøtt Import av mat fører Salmonella og andre smittestoffer til Norge. Det dokumenteres i de kompensatoriske kartleggings- og kontrollprogrammene for EØS-import. I perioden har om lag syv prosent av partiene av svin vært salmonellapositive, viser tall fra Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Det er funnet Salmonella i vel åtte prosent av prøvetatte partier av importert fjørfekjøtt. And og andelever er mest utsatt. Til sammenlikning finner man så godt som aldri Salmonella i norskprodusert fjørfe. Undersøkelsen viser også at om lag 20 prosent av prøvetatte partier av ferskt viltkjøtt i 2004 inneholdt Salmonella, mens i hele perioden ( ) har det ligget rundt åtte prosent. De positive partiene har i hovedsak vært fuglevilt (vaktel, due, fasan og villand) fra Frankrike. Tilsvarende norske tall finnes ikke. (Kilder: Mattilsynet / Veterinærinstituttet mars 2005, samt Nei til EUs skriftserie Siste sjanse for det veterinære grensevernet og Nei til EUs skriftserie Trygg mat eller «Biologiens globalisering».) 30 Skriftserien Nei til EU

33 Sigmund Kvaløy Setreng Del II Hvor fartøy flyte kan der følger ballastvann Nei til EU Skriftserien

34 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos 7. Innledning globalisering Økningen av verdenshandelen gjelder både volumet og frakthastigheten. «Biologisk isolasjon har vært en grunnleggende faktor i evolusjonen av jordens livsmangfold. Isolasjonen har gjort mulig utviklingen av ulike arter fra felles opprinnelsesorganismer; resultatet har vært byggingen av særegne økologiske relasjoner med stedegne stabile økosystem som endeprodukt.»¹ «Et nøkkelelement i det neste århundrets miljøtrusler vil være overføringene av organismer til fremmed sted. Via globaliseringen og den nye reiseindustrien krysser menneskene og deres bagasje verdenshavene og andre naturbarrierer med stadig økende frekvens. Grensekontrollene forsvinner. Denne prosessen betyr en gjennomtrengning av de biogeografiske hindrene som fostret utviklingen av jordens livsmangfold. Ettersom nye plyndringsorganismer, konkurrenter og sykdommer etablerer seg i nye hjem, møter de ofte liten motstand. Stedegne arter, økosystemer og menneskesamfunn brytes ned samtidig som naturvernernes strev undervurderes. Disse problemene vil tilspisses ytterligere via økende global handel, det nye globaliseringsregimet og den art av naturutnytting dette medfører.»² Økningen av verdenshandelen gjelder både volumet og frakthastigheten. Økt hastighet er viktig. Det gir et ekstra bidrag til mengden i bevegelse per tidsenhet og gir et øket antall organismer mulighet til å nå nytt territorium med livet i behold. Det tok 30 år fra Columbus startet seilingene til Amerika til koppeviruset nådde «den nye verden»: Overfarten var så langsom at smittebærerne i de fleste tilfellene var døde før ankomsten. I dag tar det noen timer med fly³. Når det gjelder overføringer via ballastvann kommer tankenes størrelse i tillegg: For mange organismer er overlevingssannsynligheten økende med tankvolumet. Faren for biologisk forurensning er altså økende med hastighet og organismenes miljørom underveis. Begge deler presses opp som elementer i det konkurranse-industrielle systemets væremåte en væremåte i direkte konflikt med rasjonelle tiltak til beste for naturmangfold og helse. karantene? Ballastvann - en økologisk hovedtrussel Spesielt for overføringer via ballastvann i forhold til andre spredningsveier er at fenomenet hittil har unngått å bli et tema i diskusjonen om grensekontroll: Vannet i ballasttankene har ikke blitt oppfattet som en grensepasserende vare; det levende materialet som vannet inneholder er dessuten usynlig, i motsetning til slikt som poteter, treplanter, soya, krydder, kjøtt, fisk, husdyr, kjæledyr osv. Karanteneordninger for ballastvann er utenkelig, og selv med en bevissthet om faren en praktisk-økonomisk umulighet. Den økonomiske globaliseringen, bl.a. via EU, krever en fjerning av grensekontroll og grensekarantene for handelsvarer av biologisk opprinnelse. Ballastvann-overføringer ligge langt etter kontrollhandlinger overfor handelsprodukt, både p.g.a. manglende bevissthet om denne «usynlige trusselen», og p.g.a. problemene med å finne praktiske tiltak som ikke svekker 32 Skriftserien Nei til EU

35 Sigmund Kvaløy Setreng shippingselskapenes konkurranseevne i det globale markedet. Like fullt sier nå en av de få biologene som har spesialisert seg på risikoene ved ballastvann at vi her er i ferd med å oppleve den alvorligste formen for overføring av skadeorganismer, verre enn den handelsfrakten representerer. Problemet vil øke i årene framover: både fordi stadig nye organismer overføres og fordi effekten av de som allerede er overført vil vise seg etter en del tid, opp til flere år i en del tilfeller. Eksemplene under sier noe om emnets alvor: Bestanden av amerikansk ribbemanet, overført til Svartehavet med ballastvann, hadde i 1993 nådd en totalvekt på 900 millioner tonn - 10 ganger mer enn verdens totale fiskefangst samme år. Denne overføringen har redusert en tidligere rik fangst av matfisk til nesten ingenting.⁴ De store sjøene i USA og Canada ble i 1980-årene infisert av Europeisk sebramusling. Arten har bredd seg enormt og tetter til alle avløps- og tilløpsanlegg for vann. De årlige kostnadene knyttet til opprenskning, skifting av vannrør osv har, de siste ti årene, vært på 3,5 milliarder kroner i året. En kinesisk østers har inntatt San Francisco Bay. Den dekker nå hele havbunnen i dette kjempemessige deltaområdet, forbruker det meste av buktas planteplankton til fortrengsel for en lang rekke andre organismer i området. Giftige alger (dinoflagellater) invaderte i 80-årene kysten av Sør-Australia og Tasmania via japansk ballastvann, med ødeleggende virkning for den lokale skalldyrproduksjonen en hovedkilde for Tasmanias økonomi.⁵ økende problem Dette er et lite utvalg av en akselererende trussel. Framfor noen burde Norge interessere seg for dette: Landets nest største eksportindustri, oppdrettsfisk, er svært sårbar for ballastinvasjoner. Et lite forvarsel var algeangrepet våren 1998 trolig etter en innførsel fra Japanområdet. sårbart oppdrett Nei til EU Skriftserien

36 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos 8. Skip og ballast flytende ballast Så og si alle vanngående farkoster som forventes å møte ugrei vind og sjø rustes ut med ett eller annet materiale som gir ekstra vekt i bunnen av skroget for ikke å kantre. Dersom båten ikke frakter nyttelast nær kjølen, eller om nyttelasten er liten, må annet materiale tas om bord. Vikingskipene var intet unntak, ei heller den sene etterkommeren fembøringen, som normalt skal ha ca to tonn rullestein i bunnen for å motstå presset fra vinden i seilet⁶. Denne ekstra vekten kalles ballast, det vil si: «balanselast»⁷. Opp til nyere tid ble det brukt bly, jern, stein, grus og jord. I siste tilfelle var det umulig å unngå blindpassasjerer i form av levende materiale. I det ballastjorda ble hevet på land der hvor nyttelasten skulle tas om bord, steg også blindpassasjerene på land. Det kunne dreie seg om litt av hvert, fra mikroorganismer til insekter (egg, larver), planter (nøtter, frø) osv. De fleste døde fordi det nye miljøet var for fremmed, men en del ble vellykkede kolonisatorer. Resultatet av slikt ser vi i Norge spesielt i nærheten av gamle seilskutehavner på sørvestlandet i form av blomster, urter og ugras, - én gang eksotiske, etter hvert innvånere med borgerbrev. En del har beriket vår flora, i noen tilfelle ved å fortrenge «medlemmer av urbefolkningen», av og til med forringelse av det opprinnelige mangfoldet og med skadevirkning, blant annet for jord- og skogbruk. Istedenfor overføringer fra jord til jord, har vi fått overføring fra vann til vann: Fast ballast er blitt erstattet med flytende, bly, stein og jord er blitt skiftet ut med vann, en direkte følge av skipsstørrelse, konkurranseøkonomi, tidsknapphet og teknologi: Det ene fører det andre med seg. Denne overgangen markerer en revolusjon hva angår virkninger på natur og miljø. For å si det enkelt i seks punkt: 1) Stein og jord i noenlunde ro erstattes av et langt mer bevegelig medium; 2) Det nye ballastmediet, vann, er selve basismediet for liv; 3) Vannmediet øker overføringsevnen til de transporterte organismene; dermed overføres en langt større mengde ulike arter; bredden av kolonisasjonen har dermed økt drastisk; 4) Det viktigste bidraget til denne bredden er størrelsen på moderne bulkskip (inkludert tankskip): gjennomsnittlig tar dagens bulkskip inn tonn ballastvann; de største oljetankerne tonn og mer; 5) Overlevingsevnen til det fraktede biomaterialet har økt i takt med skipenes hastighet; 6) Det at flere og flere skip har dobbelt skrog fører til at flere organismer overlever fordi temperaturen på ballastvannet holdes stabil, selv om skipet beveger seg gjennom forskjellige klimasoner; Ballastvann i et moderne bulkskip har flere funksjoner enn det som er nevnt ovenfor og flere enn folk flest er klar over. Å bevege vannet inn og ut av tankene spiller 34 Skriftserien Nei til EU

37 Sigmund Kvaløy Setreng en like viktig rolle for skipsmanøvreringen som roret og maskinene. Ballastvann må tas inn når handelslasten losses, men også i fart ved forbrenning av drivstoff; selvfølgelig når skipet møter storm; noen ganger for å kunne passere under ei bru. Vannet pumpes ut når nyttelast tas om bord, eller når skipet skal inn i en grunn havn, osv. De store oljetankerne har, naturlig nok, mest ballast om bord. I tillegg går de ofte i ballast; en frakter olje én vei og går i ballast tilbake til utgangspunktet. Likevel er den samlede mengden ballastutslipp større i andre fartøygrupper. To tredjedeler av ballastvannet som slippes ut i svenske havner kommer fra frakteskip resten fra oljetankere. Ballastvann slippes ut ved omlag skipsanløp i svenske havner årlig ved 79 % av alle oljetankeranløp og ved 53 % av anløp av andre lastefartøy. Til sammen utgjør dette 23 millioner tonn vann.⁸ Overføringer av enormt store akvarier med et mangfold av organismer Nye havstrømmer Det vi har med å gjøre fra et biologisk synspunkt er overføringer av enormt store akvarier med et mangfold av organismer (fra virus og bakterier til sjøplanter, bløtdyr og fisk) i stor hastighet fra en kant av kloden til en annen. Fraktrutene for disse overføringene kalles nå av enkelte marinbiologer «nye havstrømmer» biologiske fraktstrømmer på kryss og tvers av de million-årige naturlige strømmene og med langt større kraft og konsekvens enn disse. Det meste av ballastinntaket skjer nær havner og i grunt vann, og noen ganger «soper» sjøvannsinntaket havbunnen, slik at en får med hundretalls kubikkmeter med sediment; dermed får en også om bord alle de organismene som holder til i det sjiktet. Avrenning fra søppel i strandsonen følger gjerne med. Fullstendig rensking av bunnslam i store ballasttanker skjer bare hver gang de åpnes i bunnen, hvilket skjer hvert tredje, fjerde eller femte år ved tørrdokk-overhaling. Dersom vi har å gjøre med et ansvarlig, kvalitetsbevisst rederi dvs et rederi med god økonomi. Ofte er det ikke slik; observér blant annet en del russiske bulkfartøyer i norske farvann! En nylig oversikt over store skip som rapporterte «ingen ballast om bord» viste at et gjennomsnitt på 158 tonn sediment og vann fremdeles befant seg i skipet.⁹ Det viktigste poenget her er at ballastmaterialet i ett skip kan inneholde organismer fra et flertall havner verden rundt. Hullene i inntaksfiltrene for ballastvann er normalt en cm vide. De fleste marine organismene i larvestadiet slipper lett gjennom slike åpninger. Av og til faller filtrene av; for eksempel i et skip som anløp Baltimore i Det kom fra det østre Middelhav med et ballastvann som inneholdt over 50 halvmeterlange mullet-fisker i beste velgående. Selv om et skip går i lokal trafikk, for eksempel innen Nordsjøen, kan ballastvannet godt inneholde arter fra store deler av kloden - arter som er fraktet av ett skip i internasjonal trafikk og flyttes lokalt fra havn til havn med frakteskip i lokal/ regional trafikk.¹⁰ fraktstrømmer mange arter Nei til EU Skriftserien

38 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos 9. En global epidemi levende teppe plankton uteblir Det vi har å gjøre med er serier av overlappende pandemier (globale epidemier). Hovedpoenget i dette avsnittet er å få fram hvor omfattende antallet overføringer er. Dette kan ikke gjøres konkret på annen måte enn å gi en eksempelliste og ved å henvise til faglitteratur¹¹. Ifølge denne litteraturen vil de registrerte overføringene alene gjøre en globus grå av invasjonslinjer, mens alle de ikke-registrerte ville gjøre den svart. Og antallet øker eksponensielt. Chris Bright snakker om «invasjonssykdommer». Det vi har å gjøre med er serier av overlappende pandemier (globale epidemier). Eksempler i fleng¹²: Hork (ruskle), en europeisk fisk, koloniserer nå Amerikas store sjøer og fortrenger stedegne fiskearter med en årlig salgsverdi beregnet til 700 millioner kroner. En vifteorm med opprinnelse i Middelhavet danner nå et levende teppe over deler av havbunnen i Port Phillip Bay på sørøstkysten av Australia og er ødeleggende for skjellfangsten i bukta. Et amerikansk knivskjell (langskjell) har invadert Europas vestre kyststrekninger. En børstemark fra Nord-Amerikas Atlanterhavsside utgjør nå 97 % av de større bunnartene i den enorme Vistula-bukta på Polens kyst. Den kinesiske ullhåndskrabben, Eriocheir sinensis, og en lang rekke andre fremmede arter har invadert San Francisco-bukta i et slikt omfang at de langt på vei har fortrengt det gamle balanserte økosystemet og erstattet det med et nytt av kaotisk art. Kanskje den mest utslagsgivende kolonisatoren er et kinesisk skjell (Potamocorbula sp.) som dekker store deler av bunnen i den samme bukta, med titusener av individer pr. m² et omfang organismen nådde på 4 år etter ballastutslippet. Denne invasjon har bl.a. ført til at den vanlige våroppblomstringen av plankton har uteblitt. Minst åtte arter av østasiatisk dyreplankton har slått seg til på den amerikanske Stillehavskysten. En sjøstjerne (Asterias Amurensis) fra det nordvestre Stillehavet har invadert kysten av Tasmania. Den er en alvorlig trussel for skalldyrsindustrien - en sentral del av Tasmanias økonomi og er antagelig i ferd med å utrydde en viktig lokal fiskeart. Tasmansk og australsk østersoppdrett trues stadig av giftige dinoflagellater (rødbølgeplankton), ankommet fra Japanhavet; i perioder må produksjonen stenges. De tasmanske fiskeriene skades av forskjellige arter sjøgras (tang) også innført fra Japan; ofte er koloniene så tette at det hindrer båtferdsel. Noen av de samme artene er også blitt kolonisatorer i New Zealand og både på øst og vestkysten av USA. Australias kyster har mottatt en lang rekke fremmede arter ut over de nevnte: bløtdyr, krepsdyr, fisk, osv. Organismer som sprer dødelige nervegifter er også innført, blant andre via et norske skip som dokket i Queensland etter å ha kommet fra Singapore.¹³ 36 Skriftserien Nei til EU

39 Sigmund Kvaløy Setreng En indisk brosme har etablert seg langs kysten av Vest-Australia En annen fisk, smørbutt (fløyfisk, raudnebb) med opprinnelse i Indiahavet og Stillehavet har opprettet kolonier i Nigeria, Kamerun og i Panamakanalen. En krabbe (Charybdis holleri) fra samme område har kolonisert det østre Middelhavet, og har nå vist seg langs kystene av Cuba, Venezuela, Colombia og Florida. Et australsk andeskjell utkonkurrerer lokale skjellarter over lange kyststrekninger i Europa. Våren 1998 ble flere laksemerder i Sør-Norge senere også i Nord-Norge infisert av en alge som syntes å være ny i Europa, antagelig innført via ballastvann fra Øst- Asia. Arten var ikke giftig, men tettet til fiskenes gjeller; flere hundre tonn døde. giftige alger Vira og bakterier ballastoverførte sykdommer Mikroorganismer som bakterier og vira overføres også ved ballastvann. I 1996/97 ble et Stillehavsvirus ballastfraktet gjennom Panamakanalen og slo til mot en uforberedt art kråkebolle i Det karibiske hav. Populasjonen antas nå å være nært eller helt utryddet, og er beskrevet av Woods Hole Oceanographic Institute som kanskje den verste ballastvannkatastrofen for én art hittil. Her er flere mekanismer som er gåtefulle og ikke avklart. På grunn av den enorme forurensningen som har skjedd langs alle verdens kyster har vira fått sjanser som aldri før til å infisere alger og gitt dem giftvirkning overfor fisk. Oppvarmingen av vannet fremmer dette. I Chesepeake Bay i Maryland registrerte Rita Colwell ved Marylanduniversitetet én milliard vira per milliliter vann. En variasjon av vira er funnet i norske fjorder og norske forskere er overbeviste om at vira har transportert genetisk materiale videre til alger og bidratt til deres tilpasning til forandringer.¹⁴ Laurie Garrett peker på denne sammenhengen mellom havmiljø og helse. Hun sier at algeoppblomstringene fungerer som gigantiske, flytende gensupper hvor antibiotiske resistensfaktorer, gener og plasmider flyter rundt mellom vira, bakterier og alger. Global oppvarming bidrar til slike oppblomstringer og økt uvstråling på grunn av uttynningen av ozonlaget gir høyere mutasjonsfrekvens hos Nei til EU Skriftserien forurensning global oppvarming 37

40 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos algeoppblomstring En rekke menneskesykdommer overføres også via ballastvann. alger og bakterier. Også mikrober fra landjorda tilflyter stadig denne gensuppa.¹⁵ En rekke menneskesykdommer overføres også via ballastvann: Stivkrampe, kolera, vibro parahaemolyticus m.fl. er overført via fisk.¹⁶ I sedimentene fra et norsk skip som kom fra Singapore til Queensland i Australia ble det i 1990 funnet Clostridium Botulinum C. Bakterien, kjent fra rakfisk, er svært dødelig (botulisme). Forsøk gjort i Australia viste at sporer av C. Botulinum B og E, som begge kan være dødelige for mennesker, overlevde i ballastsedimenter i temperaturer fra 5 til 20 grader C i 28 dager.¹⁷ De fleste overfarter er i dag kortere enn dette. EL Tor Kolera Et av de mest illustrerende eksemplene på sammenhengene mellom økt transport, fattigdom og urbanisering er utviklingen av den syvende verdensomspennende koleraepidemien. Den første pandemien¹⁸, var knyttet til to kriger Omankrigen og krigen mellom Persia og Tyrkia. På mange måter skaper dagens økonomiske utvikling de samme forholdene som slike kriger: flytting av store grupper av mennesker, tette boforhold og dårlige hygieniske forhold. Etter de neste fem pandemiene, den siste fra 1899 til 1923, trodde mange at kolera ikke ville kunne komme tilbake i pandemisk form fordi drikkevannsforholdene hadde blitt forbedret verden over.¹⁹ Men de tok feil. Den sjuende pandemien begynte i 1961 med en ny variant, El Tor. I løpet av 1970-årene hadde den nådd hele Sør-Asia og Øst-Afrika. Den største overraskelsen med den sjuende pandemien var at den dukket opp i Sør-Amerika i Kontinentet hadde vært uten kolera i hundre år. Det første utbruddet kom i havnebyen Chancay, 60 kilometer nord for Lima. Dagen etter dukket den opp i Chimbote, en havn 400 kilometer nord for Chancay. I løpet av en måned dekket sykdommen hele Perus kystlinje 2000 kilometer fra Ecuador til Chile. Et slikt utbrudd, over et så stort område på så kort tid, kan ikke enkelt forklares med utslipp av ballast fra ett skip. Smitten kan ha kommet med ballastvann, men det interessante er at den har blitt spredd fra et eventuelt utslippssted opp og ned langs kysten. Denne spredningen har trolig skjedd gjennom algeoppblomstringer. En oppblomstring av planteplankton blir gjerne raskt fulgt av dyreplankton. En enkelt copepod²⁰ kan inneholde celler av V.cholerae, noe som er nok til å gi sykdom. Peru hadde en slik algeoppblomstring på det aktuelle tidspunktet. Algeoppblomstringen var et resultat av klimatiske forhold og store mengder næringssalter fra kloakk og landbruk. Epidemien i Latin-Amerika faller sammen med El Niño²¹-perioden fra 1991 til 1995 den lengste i historien. Når epidemien først hadde fått feste spredte den seg raskt, drevet av rask urbanisering og IMF og Verdensbank-pålagte kutt i programmer for rent drikkevann, hygiene og folkehelse²². I løpet av 90-tallet tok denne koleraepidemien livet av rundt mennesker i Sør-Amerika. I november 1991 meldte amerikanske myndigheter at de hadde funnet kolerabakterier i ballastvannet i tre skip som hadde kommet fra Sør- Amerika til havner på den amerikanske østkysten²³. Også senere er det funnet slike bakterier i ballastvann i amerikanske og australske havner. Kolera har tidligere ført til epidemier 38 Skriftserien Nei til EU

41 Sigmund Kvaløy Setreng i Nord-Amerika, blant annet i 1832, da over to tusen mennesker døde av kolera i Quebec i Canada²⁴. Kombinasjonen av ballastvannsoverføringer og forurensning gjør det sannsynlig at kolera-epidemier vil oppstå også i årene framover, både i nord og sør. Den «oseaniske krisen», som Colwell kaller det, setter menneskelig helse i direkte fare ved å fremme koleraepidemier. Koleravibrio kan leve inne i alger i en sovende tilstand i måneder, kanskje år. Denne syvende kolerapandemien var forårsaket av koleravarianten El Tor. I 1992 dukket en ny variant opp V.cholerae 0139 Bengalkolera. Mye tyder på at denne varianten has oppstått gjennom horisontal genoverføring. Det dramatiske med Bengalkoleraen er at det er første gang en registrerer at en kolerabakterie i «non-01-gruppen» har ført til en epidemi²⁵. Bengalkoleraen kombinerer den klassiske koleraens aggressivitet med El Tor variantens overlevelsesevne. Den har spredd seg mye raskere enn den syvende pandemien. I løpet av 2-3 år dekket den hele den indiske østkysten, rundt Bengalbukta og sør til Thailand. Flere blir syke og dødsraten er høyere. På samme måte som El Tor i sin tid erstattet klassisk kolera har nå Bengalkolera fortrengt El Tor i de områdene den har nådd. «Å forstå denne nye framtoningen er bare mulig via tverrfaglig systemøkologi», sier Colwell, med klar adresse til spesialistene. Hun mener nøkkelen til å forutsi koleraangrep ligger i kartlegging av algeoppblomstringer i drift fra kystene av Bangladesh og India, kjerneområder for mikroben. Dette er områder med stor skipsfart og muligheten for at smitten sprer seg med skipsfart er stor spesielt i forbindelse med algeoppblomstringer i opprinnelses- og mottakerområdet. Bengalkolera Kolera i Norge Det er registrert to tilfeller av kolera i Norge hos pasienter som ikke kunne ha blitt smittet utenlands. I begge tilfellene er det mistanke om at smitten er overført via sjømat henholdsvis krabbe og snegler²⁶. I begge tilfellene dreide det seg om non- 01 varianter av V. cholerae varianter som før Bengalkolera-utbruddet i Bangladesh og India var antatt å være ikkeepidemiske. Jørgen Lassen ved Statens Institutt for Folkehelse, skriver i forbindelse med de to ovennevnte tilfellene av kolera i Norge at «med tanke på de nevnte beskrevne utbruddene i India og Bangladesh, kan vi bare håpe på at den gamle sannheten om at non-01-stammene er ikkeepidemiske, fortsatt vil overleve. I motsatt fall vil det lett kunne oppstå ganske uoversiktlige epidemiologiske forhold med rom for stadig nye og ubehagelige overraskelser.»²⁷ Han peker også på økologiske forhold som kan endre bildet i Norge. Det er «grunn til å være oppmerksom på at endrede økologiske forhold raskt kan føre til nye epidemiologiske situasjoner. En endring i alge- og planktonfloraen, f.eks. som følge av forurensning, vil således kunne innvirke på forekomsten av marine vibriospesies.» via sjømat Nei til EU Skriftserien

42 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos 10. Svekkede økosystemer øker sjansene for invasjoner immunforsvar Som for økosystem på landjorda gjelder det for marine system at et tett organismemangfold fungerer som systemets immunforsvar: En invaderende fremmed organisme møter mange motkrefter, bl.a. ved at tilgjengelige matressurser inngår i næringskjeder så mangfoldige at en fremmed har vondt for å bryte seg vei til en andel. En monokultur eller et system med svekket artsmangfold på grunn av overfiske, overgjødsling eller forurensning er langt mer mottakelig for nye organismer. Diskusjonen om bioinvasjoner er derfor ikke bare et spørsmål om selve overføringen av organismer. Det er i like stor grad et spørsmål om mottakerområdets tilstand. industrialiseringen allerede svekket Nord-Amerikas store sjøer De fem store sjøene (Superior, Michigan, Huron, Erie, Ontario) utgjør den største samlingen av ferskvann i verden. De savner sidestykke når det gjelder innlandsskipsfart. Adgangen fra havet skjer gjennom St. Lawrence-vannveien til Ontariosjøen. Kanaler og sluser løfter skipene videre. Økologisk sett danner skipene som følger denne menneskeskapte adgangen en «elv» en direkte forbindelse til disse sjøene fra brakkvannsområdene ved alle store havner i resten av verden. Tidlig i det 19. århundret var matfisket i sjøene det største ferskvannsfiskeri i verden. Men industrialiseringen av Amerika gjorde seg gjeldende fra begynnelsen av dette århundret i form av reduserte fangster; mølledammer blokkerte gyteplassene i tilløpselvene, vannet var allerede sterkt forurenset fra industrier, kloakk og slam fra landbruk og skogsdrift. I tillegg kom et ubegrenset overfiske: Rundt 1960 hadde alle hovedressursene av fisk falt til nesten ingenting. Sjøenes overflate framviste enorme områder av algeoppblomstring; under dette laget var store soner døde på grunn av surstoffmangel. Liv på land og i vann syknet hen på grunn av DDT og andre giftstoffer fra sjøenes omgivelser. En tilløpselv til Erie-sjøen med det stolte indianske navnet Cuyahoga, full av olje og boblende metangass, tok fyr 22. juni 1969, og ga et visst løft til økologenes argumentasjon. Gjennom hele denne perioden og fram til i dag er sjøene blitt invadert av fremmede arter av fisk, bløtdyr, planter, plankton og andre organismer som har forvandlet sjøene til et eksotisk kaos: minst 141 fremmede arter er nå etablert, alt via ballastvann, årlig ankommer minst en ny kolonisator. Den kanskje alvorligste av de senere invasjonene utgjøres av den euro-asiatiske sebramuslingen, mer enn noe annet illustrerer den sårbarheten av et økosystem allerede svekket via både lokal industrialiseringseffekt og tidligere invasjoner. Sebramuslingen (Dreissena Polymorpha) stammer fra Kaspihavet og fant veien til St. Clair-sjøen (mellom Huron- og Erie-sjøene) ca Dette skalldyret er lite, bare på størrelse med en stor bønne. En nær slektning, quagga-muslingen, har 40 Skriftserien Nei til EU

43 Sigmund Kvaløy Setreng siden sluttet seg til invasjonen. Begge har spredd seg som en eksplosjon gjennom de immunsvekkede store sjøene, og har fortsatt videre i andre vassdrag, stort sett ved å henge seg fast i diverse båtskrog og båtutstyr. I skrivende stund er deler av Mississippi-vassdraget infisert. Biologer frykter at sebramuslingen i nær framtid vil nå et utbredelsesområde omfattende to tredjedeler av USA og store deler av søndre Canada.²⁸ Uten motkrefter sprer sebramuslinghunnen 5 millioner egg i løpet av ett år. I det nye, uforberedte miljøet, legger muslingen seg som et sammenhengende lag på enhver tilgjengelig overflate. Millioner av dollar brukes hvert år for å fjerne muslingene fra alle mulige vannrør rundt de store sjøene; alvorligst, kanskje, ved tiltettingen av kjølevannssystemene ved atomkraftstasjoner i Michigan, Wisconsin osv. I mange vassdrag dreper sebramuslingen stedegne muslinger ved å legge seg over dem og dermed sperre for matinntak og pusting. 140 amerikanske muslingarter er i fare, bare i Mississippi-vassdraget. Den alvorligste trusselen fra sebramuslingene er deres angrep på og utryddelse av alger; dermed forsvinner også dyreplanktonet som frarøves sin algemat. Dermed tas også næringen for sjøens viktigste fiskepopulasjoner. I tillegg akkumulerer sebramuslingene organoklorider (landbruksgifter), PCBer, dioksiner og andre giftkjemikalier: Disse sprer seg så til fisk, krepsdyr, fugl osv. som spiser muslingene. Den alvorligste trusselen fra sebramuslingene er deres angrep på og utryddelse av alger. musling i fare Ribbemanet i Svartehavet Svartehavet hadde fra langt tilbake et noe uvanlig økosystem, hvor liv utfoldet seg stort sett bare i overflateskiktet, p.g.a av oksygenmangel dypere ned. Dette har sin årsak i de veldige mengder av plantemateriale som gjennom årtusener har blitt tilført havet fra Donau og andre tilløpselver, forråtnelsen av dette plantegodset brukte opp oksygenet: Svartehavet er faktisk verdens største oksygenfattige dam. Havets «pustelunger» besto av senger av sjøgras som befolket de enorme gruntvannsområdene langs kysten, og som ga livsgrunnlag for dyreplankton, krepsdyr, svampdyr og mange andre organismer. Havet var altså sårbart ved å «mangle styrke i dybden» (med en viss likhet til Østersjøen). Men så lenge oksygenfattig Nei til EU Skriftserien

44 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos overflateskiktet pustet og levde ga havet et rikt matfiske, blant annet på sardiner millioner av mennesker var avhengige av dette; mengder av lokalsamfunn var etablert med Svartehavet og den nordlige utbuktningen, Asovhavet som matfat. Det som så har skjedd de siste tiårene er en stadig økende tilførsel av kunstgjødsel fra landbruk pluss kloakkutslipp fra 170 millioner mennesker; avrenning og kloakk fra store deler av Sentraleuropa, Russland og Tyrkia vaskes ut i Svartehavet gjennom elvene Donau, Prut, Dniester, Bug, Dnieper, Don og Kizil Irmak. I tillegg kommer forurensning fra industri og transport. Dette utgjør det moderne, sentraliserte monokultursystemets første angrep mot Svartehavlivets skjøre forsvarsverker: Resultatet ble en voldsom oppblomstring av alger som hindret sollyset i å trenge igjennom vannoverflaten. Ved forråtnelse forbrukte det oksygenet sjøgraset hadde produsert, og ved sin skygge stanset denne produksjonen. Et sjikt av dyreplankton holdt fremdeles ut, og dette var nå den siste tynne rest av immunforsvaret til dette kjempemessige innlandshavet. Svartehavets økosystem var havnet i en situasjon hvor det så å si ropte etter å få fred, et lydløst skrik som bare noen få marinøkologer kunne høre, slike som mangler politisk makt. De som har makt er slike som vil ha olje og de er økologisk døve. Så en dag rundt 1982 går et tankskip inn i havet; det slipper ut ballastvann som er tatt om bord et sted på østkysten av Amerika, og dermed slipper også en blindpassasjer ut. Det er en Amerikansk ribbemanet²⁹ (Mmemiopsis leidy). Den er ikke større enn en tommelfinger og er glassaktig, nesten usynlig. Hvordan kan noe slikt true et helt hav? Den ankom fra et sted hvor den var innføyd i et rikt organismemangfold, mens den her står overfor et sterkt forenklet system, et livssjikt uten motkrefter, bare et kjempemessig matfat av dyreplankton. Resultatet er den kanskje voldsomste marine invasjon i kjent historie. I 1988, etter bare 6 år, hadde vekten av ribbemaneter i Svartehavet nådd om lag 1 milliard tonn eller ti ganger verdens totale fiskefangster det året. Hvert individ veier bare noen få gram. Matfisket var stort sett en saga blott. Det amerikanske ballastvannet ble kroken på døra; Svartehavets økosystem var brutt sammen. Enten en ser på denne utviklingen ut fra menneskelige interesser eller naturens mangfold som en verdi i seg selv så kan vårt nåværende Svartehav sørges over som en avlivet stororganisme. Et unikt økosystem er ødelagt inkludert dets verdi som matressurs. I tillegg har det konsekvenser for turistindustrien. En badegjest ved Asovhavet forteller at hun stadig måtte stryke ribbemaneter av kroppen. Det som er igjen av Svartehavet er noen alger og ribbemaneter, en økologisk katastrofe sluttført av det konkurranseindustrielle systemet. Og det stopper ikke der: I midten av 90-årene begynte mengden av ribbemanet å synke i Svartehavet: Den var i ferd med å uttømme sin matressurs. Den har nå forflyttet seg til Marmarahavet, sør for Bosporus, og har vist seg i Egeerhavet. Det neste stadium synes å være en infisering av alle Middelhavets kyster. Men ikke bare det: skipsfarten kan føre ribbemaneten nordover opp gjennom de store europeiske elvene, slik at den når Østersjøen. I mellomtiden har flere arter av Svartekunstgjødsel Svartehavet økologisk katastrofe 42 Skriftserien Nei til EU

45 Sigmund Kvaløy Setreng havsmaneter sagt takk for sist ved å etablere seg i Chesapeake Bay på USAs østkyst og i San Francisco Bay! Østersjøen neste? Det er ikke bare vanskelig å forutsi hva naturen vil finne på rundt neste sving det er stort sett umulig. Men hvis en skal se på hvilke områder som er utsatt for bioinvasjon via ballastvann står Østersjøen i en særstilling i Nord-Europa. Som de store sjøene i USA og Svartehavet er det et relativt lukket system med stor forurensningsbelastning og omfattende skipsfart. Biologer i østersjølandene er bekymret: «Østersjøregionen er også (som de store sjøene og Svartehavet) karakterisert av en høy frekvens av bioinvasjoner, noe som tydelig beskriver sårbarheten i dens økosystemer. Eksempler fra områder med lignende invasjonshistorie viser at en invasjon av skadelige arter er svært sannsynlig.»³⁰ Videre sier de at «det er svært lite sannsynlig at vi har oversikt over hvilke arter som allerede er tilstede i våre havområder». Utviklingen i Østersjøen følges nøye og det utarbeides stadig oppdaterte lister over introduserte arter. Selv om hyppigheten av introduksjoner er høy, ligger den fremdeles langt under det man finner i San Francisco bukta. Av de artene som er oppgitt på lista er 38 kommet med skip og 31 er utsatt (24 av disse har etablert levedyktige stammer)³¹. De fleste utsettingene ble gjort mellom 1950 og Listen over utsatte arter er komplett listen over blindpassasjerer vil vokse etter som det gjøres flere undersøkelser. Ifølge Stephan Gollasch ved universitetet i Kiel er det registrert 96 fremmede arter i den tyske delen av Østersjøen. Noen arter formerer seg ikke i sitt nye miljø og er avhengig av stadig nye introduksjoner andre har slått seg til for godt. De siste hundre år er det registrert i gjennomsnitt 1,7 nye arter i året. Blant nykommerne er flere nye arter planteplankton. Dinoflagellaten Prorocentrum minimum som først ble observert i Skagerrak i 1979 har nå trengt inn i Østersjøen så langt nord som til finskebukta.³² Denne arten har oppvist stor giftighet blant annet i Portugal og Japan, men foreløpig er det ingen rapporter om dette i Østersjøen. En børstemark, Marenzelleria viridis, ankom Østersjøen på tallet, antagelig med ballastvann fra Amerikas østkyst³³. Den sprer seg fort (Tyskland 1985, Polen 1988, Litauen 1989, Sverige og Finland 1990) og er nå etablert i store deler av Østersjøen³⁴. I Vistula-bukta utgjør den nå 97 % av bunndyrenes biomasse. Den fortrenger opprinnelige arter og er mindre tilgjengelig som beite for fisk fordi den graver seg dypere ned i sedimentene. Også fisk sprer seg med ballastvann. I Vistulabukta har nå en fisk, Neogobius melanostromus, etablert seg til fortrengsel for de opprinnelige artene. Den kom antageligvis med ballastvann fra Det kaspiske hav eller Svartehavet i Fisken er ikke naturlig bytte for noen dyr i Østersjøen og bestanden vokser eksplosivt. I Russland har arten fortrengt laks i flere områder.³⁵ Invasjon av skadelige arter er svært sannsynlig. introduserte arter fisk fortrenger fisk Nei til EU Skriftserien

46 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos 11. Norge maksimalt sårbart lang kyst Vi vet lite om hvilke marine arter som er overført til Norge og om de har etablert seg. fiskedød nisse på lasset Norske forskere og norske myndigheter burde føle et spesielt ansvar for overføring av organismer med ballastvann. Vi driver, som en av verdens største skipsfartsnasjoner, en næring som er en trussel mot kystnære økosystem verden over. Dessuten har vi en egeninteresse i dette, både fordi vi har en lang kyst med et stort mangfold av arter og økosystemer og på grunn av oppdrettsnæringen. Vi vet lite om hvilke marine arter som er overført til Norge og om de har etablert seg. Det er foretatt to systematiske studier en på Mongstad og en på Stureterminalen. På Stureterminalen, der det slippes ut rundt 14 millioner tonn ballastvann i året, har man undersøkt innholdet i ballasttankene på ankommende oljetankere. Det er liv i disse tankene som i alle andre og forsøk er gjort som viser at flere arter som ble funnet kan overleve i lang tid i tankene. Det marine miljøet rundt Stureterminalen betegnes som rikt og sunt og det er ikke registrert fremmede arter som har etablert seg. Det er imidlertid ikke først og fremst dette man har sett etter. 36 Det best kjente tilfellet av en ballastoverført art til norske farvann er den tropiske/subtropiske kiselalgen, Odontella sinensis, som i 1903 hadde en sterk oppblomstring i Nordsjøen. Flere andre algeoppblomstringer er assosiert med ballastvann uten at det alltid er mulig å påvise dette absolutt. Blant disse er oppblomstringen av Chrysochromulina polilepis i blant annet Ofotfjorden i 1988, Ch. Leadbeateri i samme område Felles for disse er at når de først har fått en stor oppblomstring biter de seg fast og kommer tilbake år etter år. På forsommeren 1998 dukket det opp en «ny» alge som førte til fiskedød i Sør-Norge. Arten er foreløpig bestemt til Chattonella verruculosa. 37 Dinoflagellaten Gyrodinium auroeolum blomstret for første gang opp i 1976 og er den arten som har tatt livet av mest fisk i Norge. Den ble observert så langt nord som til Senja i Den newzealandske sneglen Paludestrina jenkinsi er trolig kommet med ballastvann og finnes nå fra svenskegrensen til Stavanger. 38 Det er ikke bare ballastvann som fører med seg fremmede arter. Stillehavsøstersen Crassostrea gigas er innført for dyrking, men er ikke i stand til å etablere levedyktige bestander i Norge. Det er derimot et par andre arter som har fulgt med østersen som nisse på lasset. Det gjelder blant annet tøffelsneglen Crepidula fornicata, også kalt østerspest. Den lager store tepper av skjell, lag på lag, og fortrenger de opprinnelige artene. Den kom først til Oslofjorden og sørlandskysten og har nå nådd Hordaland. En annen art som har kommet med østersoppdretten er japansk drivtang, Sargassum muticum. Den ble observert flytende første gang på Sørlandet i 1984 og fastvoksende i Den har nå etablert seg på Vestlandet og er på veg nordover. Det er vanskelig i å si hvor den vil stoppe, men den kan ha sin nordlige utbredelsesgrense på Helgeland. 41 Drivtangen er et interessant eksempel på hva som kan skje når en art etablerer seg i et fremmed miljø. I Japan, i sitt naturlige miljø, blir denne arten en halv til én 44 Skriftserien Nei til EU

47 Sigmund Kvaløy Setreng meter lang. I Norge blir den opptil 4 meter lang og i Frankrike der den har utviklet seg til en sann pest er det funnet individer som er over 10 meter lange. I England har drivtangen vært vert for fremmede posthornmarker, men det er uvisst om disse også er kommet til Norge. Østerstyven, Colpomenia peregrina, er en brunalge som kom til Europa ved århundrets begynnelse, antageligvis i forbindelse med østersoppdrett. Den er nå utbredt i Norge fra Aust-Agder til Nord-Trøndelag. Hydromedusen Gonionemus vertens, som hører til i Nord-Amerika, kom til våre farvann på 20-tallet og er funnet i Oslofjorden og Trondheimsfjorden. Overføringsmekanismen er ukjent. Flere fjordsystemer som har vært utsatt for forurensning og omfattende skipsfart som Oslofjorden, Frierfjorden, Iddefjorden, Sognefjorden og Ofotfjorden, er aktuelle områder for nye organismer. Det er et stort behov for videre undersøkelser på linje med dem som er gjort i Sverige. Olje og oppdrett Et oppdrettsanlegg er en monokultur til sjøs og er like utsatt for sykdom som andre monokulturer. Verdens tetteste konsentrasjon av oppdrettsmerder ligger på Vestlandet; samme område som oljetankerne dumper sin ballast i når de henter olje på oljeterminaler som Mongstad og Sture. Disse to næringene oljeindustrien og fiskeoppdretten kan tjene som eksempler på de gjensidig samvirkende kreftene som sammen med flytting av organismer over økologiske grenser er en trussel mot klodens artsmangfold. Norsk oljeproduksjon bidrar til klimaendring både gjennom gassutslipp og forbrenning ved oljeplattformene og ved mottakerstasjonene i form av industri, oppvarming og transport. Klimaendringer og endringer i havtemperatur endrer livsbetingelsene for opprinnelige og introduserte arter i havet og kan endre deres innbyrdes konkurranseforhold. Arter som allerede er introdusert i et område kan altså plutselig få en drastisk bedret mulighet for reproduksjon på grunn av global oppvarming. En analyse av norsk sårbarhet og norsk ansvar må altså ses i lys av de anførte 10 «gjensidig samvirkende kriseelement» (se kap. 13). Det gjelder både økologiske og økonomiske forhold. Våre politikere har gradvis gitt etter for den letteste vei ut med dagshorisont i stedet for framtidsanalyse; via manglende trening i prosesstenkning det vil si i virkelighetsforståelse - har de fortsatt å tenke i statiske abstraksjoner. Dermed har de latt Norge fanges inn i en utenfrastyrt prosess som har fratatt dem selv styringen. Oppdrettsindustrien er også en del av denne verden av «gjensidig samvirkende kriseelement». Som ved alle konkurranse-industrielle produksjoner er det tette monokulturer som er løsenet. Den alltid mangfoldsstrebende moder natur kan ikke utstå monokulturer og motarbeider dem straks ved angrep utenfra, med organismer av forskjellig slag pionérorganismer for å bygge nytt mangfold kan vi si. Men for industrien er dette en trussel. På denne måten møter industrien i havet samme problemer som industriell bioproduksjon på landjorda. Kjemikalier, antibiotika og vaksiner blir motmidler. Dermed har en det gående med resistensutvikukjent overføring Nei til EU Skriftserien monokultur dagshorisont 45

48 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos Opprettholdelse av monokulturer innebærer en kamp mot naturens egen væremåte vanskelig kontroll knapphet ling så må nye midler til osv. Produsentene balanserer alltid på kanten av store tap og vannmediet er vanskeligere å kontrollere enn landjorda. Opprettholdelse av monokulturer innebærer en kamp mot naturens egen væremåte. På lengre sikt er dette en kamp vi er dømt til å tape på grunn av naturens overlegne mangfoldsressurser og oppfinnsomhet. Jo lengre vi klarer å forsvare en monokultur mot naturens mangfoldshigen jo større blir fallhøyden. Etter en start med lokalt eide småanlegg, er oppdrettsnæringa stort sett blitt innfanget i den storindustrielle og sentraliserende strukturen som ellers karakteriserer det konkurranseindustrielle systemet (KIS), vår epokes maktmagnet. Dette har ført til at næringa er i stand til å legge et stadig større press på myndighetene for å sikre sine interesser. De siste årene har den fanget norsk økonomi i en slik grad at vi står overfor et av landets ledende politiske maktsentra. Dette viste seg f.eks. ved det vellykkede presset fra denne industrien for å innføre fri handel med husdyrprodukt, på tvers av en samlet motstand fra norske veterinærer og så godt som alle andre fagmiljøer innen helse. Fiskeoppdretterne fryktet en viss bremseeffekt på grenseovergangene for sin eksport dersom EU ikke fikk slippe grensekontroll for sin eksport av dyreprodukt inn i Norge. Dermed klarte en økologisk uansvarlig produksjon i havet å presse igjennom et økologisk uansvarlig regime på landjorda. Den spesielle vanskeligheten med kontroll i vannmediet er nevnt ovenfor. Det gjelder ikke minst rømming av fisk fra merdene. Resultatet har blitt at flere norske lakseelver nå har en dominans av oppdrettslaks, dvs fisk som mangler villaksens genetisk innebygde evne til å finne tilbake til sin heime-elv etter sin vandring i havet. Vi ser altså en alvorlig trussel mot landets høyt skattede elvefiske. Rømt fisk sprer også sykdom et typisk utslag av monokultur. Disse sykdommene svekker det naturlige mangfoldet i elver og hav som dermed blir mer sårbare. Hovedmengden av fôret til oppdrettet kommer fra havfiskeriene, og det vi får ut av dette fôret i form av oppdrettsfisk er bare 1/3 av den oppfiskede mengden villfisk. 40 Det vi har å gjøre med, er en industri som i betydelig grad legger press på marine ressurser. Vi kjører denne matressursen gjennom en markedsstyrt mølle som gjør at vi får langt mindre mat ut enn det vi putter inn. 41 Fôrproduksjonen er også en vesentlig årsak til dårlig forvaltning av ressursene i mange havområder, blant annet Nordsjøen. Her er det meste av større fiskeslag som torsk nedfisket Nordsjøen produserer snart bare dyrefôr. En tredjedel av verdens fiskefangster går i dag til dyre- og fiskefôr. Dette er fisk med lav markedsverdi fisk som tidligere har vært mat for fattige. Laksen er blitt en konkurrent i de fattiges matfat. I en verden der knapphet på mat vil gjøre seg stadig mer gjeldende, økonomisk og politisk, vil en sterk reduksjon av slik sløseridrift tvinge seg fram. Det vil gjelde både landbruk og havbruk. Lakseoppdrett har på bakgrunn av det ovenstående ingen stor verdi som økologisk forsvarlig matprodusent. Det er likevel merkverdig at så godt som ingen oppmerksomhet er viet den direkte innbyrdes kollisjonskurs som ballastproblemet setter våre to største eksportnæringer i. Dette er ikke minst aktuelt i forbindelse med økende skjelloppdrett. Hver dag anløper ballastlastede oljetankere havner midt i kjerneområdet for 46 Skriftserien Nei til EU

49 Sigmund Kvaløy Setreng verdens største oppdrettskompleks, fra Boknafjorden til Sognefjorden. Man har svært negative erfaringer med kombinasjonen av ballast og oppdrett andre steder i verden, blant annet på Tasmania. De to forskerne Gustaaf Hallegraef og Chris Bolch ved det australske forskningsinstituttet CSIRO 42, sier at «lasteskip og oppdrett er inkompatible og burde aldri legges i samme område» 43. Bakgrunnen er undersøkelser av ballasttanker i Australia. I ett skip fant de 300 millioner levedyktige cyster av den giftige dinoflagellaten Alexandrium tamerense. Lærdommen fra Australia er enkel: oljeterminaler og tette konsentrasjoner av oppdrettsanlegg samlokalisert som på Vestlandet er hasard. Til nå har naturen vært «snill» med oss på tvers av alle odds. Men med oljetankerne kommer det fremmede organismer vira, bakterier, giftige alger, sopp og dyreplankton. Mange av disse er såpass fremmede at norsk oppdrettsfisk mangler enhver motstandsdyktighet. La oss si at et ankommet skip har tatt inn ballastvann ved utløpet av Huang-Ho i Nord-Kina, dvs et område som er klimatisk lignende det norske Vestlandet; overlevelsesmulighetene til medfølgende organismer er tilsvarende store. Systematiske undersøkelser er nesten helt fraværende. Anders Jelmert nevner en undersøkelse utført av Enger, Ø. m.fl. hvor det ble vist at to ulike fisketruende bakterier holdt ut i lukkede flasker med sjøvann i over ett år uten nevneverdige tap av koloniseringsevne. 44 Jelmert nevner også risikoen for mottak av bakterier som er resistente mot antibiotika. I et plenum ved Havforskningsinstituttet våget jeg meg 45 seg til å framsette den påstanden at vi i løpet av nærmeste framtid kan oppleve et katastrofalt epidemisk angrep, via ballastvann, på norsk oppdrettsfisk. Jeg fikk ingen motinnlegg bare en klage over at marin økosystemforskning er så lavt prioritert i Norge. La oss slutte med en appell til våre bevilgende myndigheter: Det er knapt noe land i verden som mer enn Norge er avhengig av en rask opptrapping av en slik forskningsinnsats. Det gjelder i like stor grad en intensivering av vår innsats innen de relevante internasjonale organisasjonene. Og: Aldri har prinsippet om føre var vært mer aktuelt i Norges historie enn akkurat på dette området! lasteskip føre var Overføring av antibiotikaresistens? Som nevnt over beskriver Laurie Garrett algeoppblomstringene utenfor mange kyster som «gensupper hvor antibiotiske resistensfaktorer, gener og plasmider flyter rundt mellom vira, bakterier og alger». Også norske myndigheter ser nå farene for dette i forbindelse med overføring av ballastvann: I en prosjektrapport laget for Sosial- og Helsedepartementet heter det at «det er mange uavklarte problemer vedrørende forekomst og betydning av resistente bakterier, resistensgener og antibiotikarester i miljøet. For eksempel vet man ikke betydningen av utslipp nær norskekysten av ballastvann fra land med høy forekomst av resistens. Kan det finnes resistente sykdomsframkallende bakterier i vannet, og kan disse true havbruksnæringen og fiskeriene?» 46 «gensupper» 12. Global harmonisering og forenkling Nei til EU Skriftserien

50 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos nedbryting av artsmangfoldet biologiske Den artsnedbrytende forurensningen er langt mer usynlig enn den mekanisk-kjemiske nedbrytingen. livsviktig Det vi først og fremst bør legge merke til, er at ballastoverføringene sterkt bidrar til en global nedbryting av artsmangfoldet. Den samme nedbrytingen skjer ved artsmobilitet på landjorda. Enkelte biologer mener nå at denne formen for nedbryting er økt til et nivå hvor den i ødeleggelse konkurrerer med de mekanisk-kjemiske nedbrytingene verden hittil har lagt merke til, slikt som urbanisering, anleggsvirksomhet, skogbrenning og tømmerhogst, gruvedrift, monokulturdrift i land- og skogbruk, spredning av naturfremmede kjemikalier og overfiske. Fordi det meste av den artsnedbrytende biologiske forurensningen er langt mer usynlig enn den mekanisk-kjemiske nedbrytingen, er den vanskeligere å gjøre til et virksomt politisk prosjekt; mest av alt gjelder dette marin bioforurensning. Majoriteten av industrilandenes urbaniserte befolkning ser ut over havet og merker ingen forandring; enn så lenge får de sin torsk og tunfisk og oppdrettslaks; dessuten spiser de jo mer og mer kjøtt istedenfor fisk. De kjører motorbåt og driver brettseiling og ser av og til en nise eller en kobbe. Men det er et økende antall marinbiologer og systemøkologer som søker lydhørhet for at mangfoldsreduksjonen kan være mer omfattende i havet enn på landjorda. Deres spede rop kastes stort sett tilbake fra lukkede øreganger: Vi har å gjøre med kanskje verdens minst prioriterte kunnskapsområde i forhold til problemets alvor. Samtidig er ny forskning innen havområdet i ferd med å avdekke et eventyrlig mangfold av artssamspill, langt ut over «det vi lærte på skolen». Ikke minst skulle denne forskningen framtre som livsviktig for nasjonen Norge med sin avhengighet av havet og sin enormt lange klimavariante kyst mer livsvariert enn hva de fleste nasjoner i tempererte strøk rår over, kanskje bare med Chile som konkurrent. 47 Mangelen på bevissthet om denne siden av hva Norge er den viktigste, vil vi si, viser seg i lav statlig prioritering til denne forskningen. Særlig alvorlig blir dette sett i lys av de truslene dette skriftet prøver å få fram. Norges hav er en viktig del av det globale samspillet; vårt økoområde (elver, fjorder, kyst og kontinentalsokkel) utgjør ett av klodelivets vitale organer. Globalt har vi å gjøre med livsmangfold i to nivå: 1. Mangfoldet innen lokale økosystemer. 2. Mangfoldet av ulike økosystemer globalt. helhetssystemet Det siste er viktig for Jordens totale økosystem, biosfæren. Hvert enkelt økosystem bidrar til dette helhetssystemet med sin egenart lokalt etablert gjennom 3,5 milliarder år. Hvert område bidrar på sin måte til biosfærens stabilitet, til en viss grad sammenlignbart med de forskjellige organene i en blekksprut eller en menneskekropp. F.eks. produserer jordens ulike plante- og algesystem ulike gasser som bidrar til atmosfærens sammensetning, med virkning bl.a. for klodens klimasystem (drivhuseffekten osv). Nyeste nytt innen denne helhetsforskningen er oppdagelsen av en substans tilsvarende frostvæske i omfattende populasjoner av planteplankton i store havområder. Med økende erfaringsstøtte antas det at disse organismene «farer til værs» i storm og stiger til stratosfæriske høydenivåer, hvor utholdenhet 48 Skriftserien Nei til EU

51 Sigmund Kvaløy Setreng mot frost er livsnødvendig, for der å danne skyer. Disse skyformasjonene bidrar til å regulere drivhusfunksjonen, dvs. klimaet. Dette til beste for havets fortsatte liv. Hva skjer med nedbrytingen av disse havflateorganismene? Ved en sammensausing og homogenisering av havets livsformer? Hvordan virker det inn på menneskehetens fortsatte livsmuligheter? Eksempelet er ett av mange som ny forskning gir oss i retning av å oppfatte kloden som en stororganisme, bestående av organer med hvert sitt bidrag. Det klassiske eksemplet for dette perspektivet av totalavhengighet er nedhoggingen og nedbrenningen av regnskogene. Disses bidrag til det globale klimaet er nå alminnelig erkjent. Et annet eksempel er Kinas erosjonsskapende aktivitet på det tibetanske høyplatået: Gråbrunt istedenfor grønt påvirker jetstrømmen, dvs de høye, raske vindstrømmene, med global virkning. Ørkendannelser flere andre steder nevnes stadig oftere. Overførte organismer som fremmede kolonisatorer er her bidragsytere, stadig mer markert. Og alt endrer atmosfærens kjemiske sammensetning, dvs. balanseforhold. At havenes, havgrunnenes og kystområdenes beholdning av livsformer er kraftig medspillende i den pågående endringsprosessen er dessverre erkjent bare innenfor en liten gruppe spesialisters rekker. Som landområder avgrenset av fjellkjeder, ørkener, temperatursoner og luftstrømmer, har også havene sine egenartsområder avgrenset på lignende måte. «Vi» blander nå til en lapskaus moder jords hjerter, lunger, nyrer, øyne og ører, dvs. hennes livsevne i det minste for å berøve en tilstrekkelig basis for fortsatt menneskeliv. Ballastvannoverføringer er en langt mer virksom faktor i dette spillet, enn hva som er oppfattet av andre enn de få forskerne som har gitt sitt arbeidsliv til å forstå sammenhengene. regulere klimaet ørkendannelser Nei til EU Skriftserien

52 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos 13. Ballastvannoverføringer i en global økopolitisk sammenheng menneskeskapte endringer Overføringen av marine arter med ballastvann må ses på i en global, økopolitisk sammenheng. Den er en del av de totale menneskeskapte endringer i naturmiljøet. Vi kan ikke forstå de problemene flyttingen av marine organismer forårsaker uten å se dem i sammenheng med andre, menneskeskapte endringer i klodens økosystemer. Disse kolossale endringene alle produkter av vår globaliserte, konkurranseindustrielle økonomi skaper gjensidig samvirkende kriseelementer med store følger for natur og mennesker. resistens til medisiner mutasjoner 10 gjensidig samvirkende kriseelement 1) Vi krysser naturens grenser i rom og tid, og gjør det på mange måter samtidig: a) Ved massiv og økende mobilitet på tvers av de gamle økosystemgrensene (via varer, dyr, planter, mennesker, ballastvann, osv). b) Ved konstruksjonen av transgene organismer. c) Ved dyrefor basert på slakteavfall fra samme eller nærbeslektet art (jf: kugalskap, BSE). d) Ved organtransplantasjoner fra dyr til mennesker (med risiko for å føre nye mikrober inn i menneskepopulasjonen). 2) Oppbygging av resistens til medisiner, antibiotika, vaksiner og kjemikalier (biocider) i en raskt økende mengde av organismer. (Hva angår antibiotika blir det stadig vanskeligere å fremstille nye, noen forskere mener vi er nådd veis ende for denne metoden.) 3) Nye arter av organismer gjør seg gjeldende i økende grad, både et uttrykk for stigende mutasjonsfrekvens (se neste punkt) og det faktum at store antall hittil har vært ukjente. Det moderne menneskets aktiviteter bringer disse fram. (F.eks. er ca 5000 bakteriearter beskrevet hittil, mens de siste antagelsene nevner over en million; et lignende forhold mellom kjent og ukjent antas å gjelde for vira.) 4) Den moderne verdens spredning av kjemisk og radioaktiv forurensning synes å frambringe en skarp økning i mutasjonsfrekvenser innen et bredt spekter av organismer og i noen tilfeller å gi dominans til organismer (og vira) som hittil har vært holdt i sjakk av økosystem stabilisert gjennom lange tidsspenn (enkelte forskere mener at visse vira, som Ebola, er framstått på denne måte; se også neste punkt). 5) Forskjellige former for anleggsvirksomhet, tømmerhogst, skogbrenning, elvereguleringer, monokulturinngrep, kystnære oppdrettsanlegg (reker i mangroveskog osv), industriell høsting av alger (tang og tare) og koraller osv, river opp gamle økosystemer, reduserer mangfold og gir dominans til organismer som «trives i kaos» og som så gjerne fanges opp av den moderne trafikken og spres til sårbare områder. 50 Skriftserien Nei til EU

53 Sigmund Kvaløy Setreng 6) Klimaendring: Stigende temperaturer utvider områdene for tropiske og subtropiske organismer nordover og sørover på kloden; dette gjelder også organismer som gjør skade både på planter, dyr og mennesker. I mange tilfelle kan vi snakke om manglende immunitet i de nye områdene. (Forholdets alvor er omvendt proporsjonalt med politikernes og massemedias oppmerksomhet overfor det.) 7) De nye kjempebyene, med stadig økende slumstrøk og forurensninger (inkludert havnebassengene) er blitt de viktigste lokalitetene for utvikling, oppsamling og spredning av skadeorganismer, gamle som nye ( mikrobemagneter er et nytt uttrykk for disse sentrene). 48 8) Denne storbysituasjonen forverres stadig via global arbeidsløshet, som et produkt av økonomisk globalisering. (Ifølge en ILO-rapport vil vi, dersom disse økonomiske kreftene fortsatt og uhindret vil gjøre seg gjeldende, få en situasjon om noen år hvor 4/5 av jordas arbeidssøkende vil mangle arbeid). 49 9) Industriell, konkurransedrevet matproduksjon, på land og i sjø, med effekter som nevnt under punktene ) Regional og global politisk og økonomisk styring karakteriseres i stigende grad av spesialisering og abstrakte modeller og i det hele tatt av et mekanistisk verdensbilde, dvs. at mennesker mister konkrete grep om det som skjer. Våre fremste forskere bruker sitt liv på å bli gode innen et snevert felt; stadig flere fjerner seg fra den globale systemoversikten jordas nåværende situasjon krever. Samtidig forlanges kvantifisering for at forskningen skal tas alvorlig. Dermed har vi et hovedproblem: i forhold til den levende mangfoldsprosessen naturen er, er enhver mekanistisk modell en villedende abstraksjon. urban smittespredning Disse ti elementene inngår i et komplekst, alltid-virkende vekselspill. Disse ti elementene inngår i et komplekst, alltid-virkende vekselspill. Punkt 10 former i høy grad det nåværende menneskes inngripen i prosessen og gir løsningsforsøk ofte med sterk økonomisk innsats som gjerne forverrer situasjonen. Vi har å gjøre med en styring ved såkalt positiv tilbakekobling ( positive feedback ), dvs en systemstyring som feiltolker varselsignalene slik at kursen vekk fra balanse forsterkes med et positivt endret system som sluttstadium. Dette sluttstadiet kan gjerne være en biosfære av en såpass endret grunnkarakter at menneskets økologiske nisje er tatt bort. Dette skriftet søker en «generalistisk» angrepsmåte, som et supplement til spesialistene. Det bygger på en mangeårig trening for å utvikle den ferdigheten, en tverrfaglig ferdighet som imidlertid er avhengig av innblikk i innsatsen til spesialistene. De ti elementenes samspill gir et kortfattet uttrykk for generalistens angrepsmåte. De nevnte elementenes gjensidig prosessforsterkende samspill (deres synergieffekt ) stiller fram for oss en radikalt ny trussel mot naturens mangfold og stabilitet, dermed også menneskehetens fortsatte eksistensmulighet. Vårt viktigste poeng er å få fram hvordan de nevnte elementene til sammen gir oss det verst mulige stadiet i menneskehetens historie for å introdusere global frihandel og ubegrenset reising. 50 generalistens angrepsmåte Nei til EU Skriftserien

54 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos 14. Hva kan gjøres? Vi skal nevne noen av de foreslåtte metodene: 1) Midthavsutskifting («Mid-Oceanic Exchange»; MOE) går ut på å skifte ut havnevannet med nytt vann midthavs. Denne metoden har i noen utstrekning blitt brukt, og er blitt forsøkt satt ut i livet via frivillige regler innført i USA og Australia kanskje de to land som sterkest har erfart skadevirkninger fra ballastvannsinfeksjoner. Poenget er at en på den måten kan fjerne ferskvanns- og brakkvannsarter som ikke tåler saltholdigheten i dyphavsområdene. Dessuten skjer utskiftingen så langt fra land at sjansene for smitteoverføringer så godt som forsvinner. Det nye vannet som tas om bord inneholder også organismer, men de aller fleste av disse vil ikke tåle den lave saltholdigheten i det havnevannet hvor ballasten slippes ut (det finnes slike som tåler det). Metoden vil være mindre effektiv dersom vannbyttet må skje i grunne havområder fordi skipet ikke passerer dypere strekninger, f.eks. ved overfart innen Nordsjøen. 55 Hovedproblemet med metoden er sikkerhetsrisiko for mannskap og skip: I storm skal det mye til før en gir avkall på stabilitet for å skifte ballast, selv med hurtigarbeidende pumper. En kunne redusere denne risikoen ved å ha et dobbelt sett pumper, slik at det vannet som tømmes ut helt parallelt erstattes av innpumpet nytt vann. Men det ville forutsette et dobbelt sett ballast-tanker for å holde de to vanntypene atskilt. Disse måtte også være plassert slik i skroget at fartøyets balanse (langs for/akter og babord/styrbordlinjene) opprettholdes. Vi ender dermed med et skip med svært dyrt pumpeutstyr, fordyret skrogkonstruksjon og lite regningssvarende reduksjon av nyttelastrom. 2) Behandling av ballastvannet med biocider (kjemikalier dødbringende for liv). Motforestillingene her går ut på at en erstatter en miljøtrussel med en annen. Dessuten er det vanskelig å nå alle ballastorganismene på denne måten, p.g.a. sediskipsfart skifte vann midthavs kjemisk behandling Verdens handelsflåte består i dag av godt og vel fartøyer. 51 Det utgjør langt mer enn de andre delene av verdens transportsystemer samlet. Om lag 80 % av verdens handelsvarer fraktes med skip i det minste en del av veien fram tilforbrukerne og mengden øker stadig. Den ble nesten doblet fra 1970 til På en hvilken som helst dag frakter antagelig handelsflåtens ballastvann ca ulike arter av organismer, hver med sin økologiske funksjon. 53 Og i denne statistikken mangler verdens krigsflåte, enorm og voksende. Særlig hangarskip og ubåter beveger store mengder ballastvann. I praksis er marinefartøyer underlagt færre restriksjoner for inntak og utslipp enn handelsflåten hvor det er lite nok enn så lenge. Flere internasjonale organisasjoner og arbeidsgrupper har de senere årene vært i gang med å foreslå tiltak mot denne massive formen for biologisk forurensning, således: International Maritime Organisation (IMO) og IMOs underkomite: Marine Environmental Protection Committee (MEPC) og International Council for the Exploration of the Sea (ICES), m.fl Skriftserien Nei til EU

55 Sigmund Kvaløy Setreng menter og avkroker i tankene. 56 Det mest effektive kjemikaliet, H 2 O 2 er alt for kostbart. Dessuten medfører det korrosjon. 3) Ultrafiolett bestråling, ultralydbombardering o.l er likeledes svært fordyrende. 4) Varmebehandling: Det kanskje lureste som er foreslått her er at ballastvannet brukes som kjølevann for motorene. Kanskje er dette det fornuftigste forslaget, men det krever et ganske dyrt, avansert høyteknologisystem for å bli totalt effektivt for hele ballastbeholdningen. Dessuten (som for de øvrige metodene) krever det et strengt regime for ballastvanninntaket, nemlig ett hvor ingen sedimenter tas om bord, dvs innpumping på dypt vann. Igjen vil været (og havnetypen) spille inn. 5) Avlevering av ballastvannet til tette bassenger på land; deretter anvendelse av miljøgifter på disse. 6) Kjøp av renset ballastvann i havn. Vannet renses med f.eks. UV-stråling. Dette vil begrense kostnaden i forhold til å rense ballastvannet på hvert skip. Metoden er avhengig av at alle havner har utstyret for det (også havnene i fattige land) og at alle bruker det. kjølevann for motorene strålebehandling Alle disse metodene vil være kostnadsdrivende for næringa. En økonomisk lavkonjunkturperiode vil bremse eller helt stanse tiltakenes gjennomføring. Vi har en slik periode nå, hvor vi erfarer en sterk overkapasitet for bulkskipsflåten. I IMO sine retningslinjer heter det at skip skal operere etter en føre-var holdning for å minimere risikoen for overføring av organismer i ballastvannet. 57 I en svensk undersøkelse meldte 20 % av skipene at de hadde iverksatt spesielle tiltak for å unngå overføring av organismer. Likevel var det svært få som meldte at de hadde skiftet ballast underveis (MOE) og ingen av dem hadde gjort dette for å hindre spredning av fremmede arter. 58 Ingen metoder vil være hundre prosent effektive. Doble skrog ballast på termos I tillegg til de problemene en har hatt til nå skaper nye regler, som i utgangspunktet er innført av miljøgrunner, nye muligheter for overføring av organismer. Faren for oljelekkasjer ved grunnstøting har ført til at flere og flere oljetankere har dobbelt skrog. Disse doble skrogene isolerer ballastvannet og gjør at det holder en lav temperatur selv om båten går i tropiske farvann. Dette øker mulighetene drastisk for at arter som trives i kaldere farvann skal overleve, selv om fartøyet går gjennom varmere områder på turen. Vi vil for eksempel få økt fare for overføring mellom Sør-Amerika og Norge eller New Zealand og Norge og vi vil få økt fare for overføring til Norge fra andre nordlige strøk, som det nordlige Stillehav der transporten går via tropene (gjennom Panama eller Suez). Også forbudet mot TBT på skipsskrog kan øke faren for nye overføringer. Som vist over (kapittel 11) er det ikke bare i ballasttankene at arter kan følge med på overfarten. Også begroing på skipsskrog er et betydelig problem. Ingen metoder vil være hundre prosent effektive. Dessuten forholder de seg bare til én side av problemet selve overføringen av organismen. Som vi har vist flere arter overlever Nei til EU Skriftserien

56 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos problemet et symptom over griper mange faktorer inn i hverandre. Det er antagelig like viktig å ta fatt i de andre faktorene - fattigdom, forurensning, avrenning fra industrielt land- og skogbruk og overfiske. Problemene knyttet til bioinvasjoner er et symptom på det konkurranseindustrielle samfunnet og på globaliseringsprosessen i verdensøkonomien. Noen fullgod løsning på problemet finnes ikke uten drastiske endringer i denne politikken. 54 Skriftserien Nei til EU

57 Sigmund Kvaløy Setreng Noter Del I 1) Om noen reagerer på at jeg bruker ordet «fritt» her fordi det også i EU er visse kontroller infeksjonene skal passere: Jeg bruker ordet på linje med «de fire friheter», hvor det også er visse kontroller. Men det er langt verre å kontrollere mikrober enn varer, kapital, arbeidskraft og tjenester. Enkelte bakterier produserer således 20 millioner «barn» pr dag. 2) Prioner er enda mer primitive organismer (eller molekylforbindelser) enn virus, kanskje uten eget arvestoff, og fremdeles dårlig forstått. Infeksjoner er umulig å oppdage inntil døden er inntrådt hos det angrepne dyret eller mennesket. Den ødelegges bare ved ekstrem hete eller i spesielle syrebad. 3) «Antibiotics». New Scientist 30/4 1994, side 25 ff. 4) En av de beste studiene om urbanisering er Mumford, Lewis: The Myth of the Machine, bind 2, Se også artikkel om gulfeber i New Scientist 16/ og Fiennes R. (ref. 17) 5) «Setting fungus against fungus to safeguard crops», New Scientist 5/ Se også artiklene om frøhuslarve og gulfeber. Viktig om naturens oppfinsomhet når det gjelder ny resistens (som svar på bioteknolgi). «Will altered plants breed deadlier diseases?», Science, s. 1432, ) New Scientist, 30/4 1994, s. 25 ff. 7) «Antibiotics», New Scientist 30/4 1994, s. 25 ff. 8) Kvaløy, Sigmund Sætereng: Økokrise, Natur og mennesket, Tapir ) New Scientist 2/ , side 6. 10) Det finnes flere hundre kjente virus-slag, kalt «arbo-vira», som reiser og formerer seg i bitende insekter, mygg, flått/skogbjørn o.l. 80 typer arbovira forårsaker sykdommer hos mennesker, de fleste med milde, influensalignende utslag. 11) Viktig, omfattende dokumentasjon i Dan Charles: «California s war on pesticides.» New Scientist , side ) Barme, Michael. deputy director ved Pasteur-instituttet i Paris. 13) New Scientist 16/ ) Se forrige merknad. 15) New Scientist 31/ ) Se forrige merknad. 17) Fiennes, Richard: Man, Nature and Disease. Signet Science Library, New York, Toronto, London Sterkt anbefalt for flere av de infeksjonene og økologiske sammenhengene jeg kommer inn på. 18) Verdenskongressen om tuberkulose, Bethesda, Maryland, november 1992, ekspertpanel på nye sykdommer og gjenoppståing av gamle sykdommer. Rapport framlagt november 1992 for USAs nasjonale vitenskapsakademi. 19) New Scientist, 19/ ) Se forrige merknad. 21) Se merknad ) Den britiske regjeringens Public Health Laboratory Service. (PHLS rapport 1993) Nei til EU Skriftserien

58 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos 23) Se merknad ) Se merknad ) Wellington, Liz m.fl.: Annals of Applied Biology, vol. 124, 1994, s ) New Scientist, 10/ og Annals of Applied Biology, vol. 124, s. 165, ) New Scientist, 6/ ) Se forrige merknad. 29) Winston, Mark: Killer Bees - The African Honey Bee in the Americas. Harvard University Press ) New Scientist 9/ ) New Scientist 2/ ) Norsk Landbruk nr ) New Scientist 23/ ) Se forrige merknad. 35) Se merknad ) Nordisk Ministerråd: Salmonella i næringsmidler. Århus ) Der Spiegel 6/93. 38) Biology Today, CRM Books, Del Mar, California 1972, s ) World Resources , Oxford University Press, Oxford. 40) King, F.H.: Farmers of Forty Centuries. Permanent Agriculture in China, Korea and Japan. Rodal Press, Emmaus, Pennsylvania 1911 ISBN ) State of the World 1990, Norsk utgave, Scanbok forlag/world Watch Institute Norden ISBN ) I dag går 1/3 av verdens korn til dyreføde. En like stor andel av verdens fangst av fisk går til fôr til oppdrettsfisk og annen dyreproduksjon. Full stans i dette ville gjøre slutt på all matmangel, om bare maten kom fram dit den skulle. 43) Konklusjonen til 300 forskere i et eget møte om effektene av klimaendring under Riokonferansen Se også: World Resources Oxford University Press, Oxford. 44) Sitert fra State of the World 1990, se merknad 4. 45) «Fra asken til ilden. Nytt paradigme i norsk næringsmiddelhygiene?» FORUM, blad for Veterinærhygienisk forening ) Album, Gunnar (red): Supermarked eller felles framtid? Cappelen ) Maskinskrevet foredrag av Ragnar Frisch og egne notater, Universitetet i Oslo Del II 1) Mick Clout, «And now, the Homogocene» i «Invaders from Planet Earth», The International Union for the Conservation of Nature (IUCN), World Conservation, nr 4/97-1/98, op.cit. 2) David McDowell, generaldirektør, The International Union for the Conservation of Nature (IUCN), op.cit. 3) Om en skulle formalisere forholdet ville en i forhold til volumet måtte bruke en geometrisk istedenfor en aritmetisk funksjon. Dette illustrerer den grunnleggende forskjell mellom frakt av død og levende materie. 4) Chris Bright: Life Out of Bounds: Bioinvasion in a Borderless World (W.W. Norton and Company, N.Y. 1998) 56 Skriftserien Nei til EU

59 Sigmund Kvaløy Setreng 5) World Conservation: Invaders from Planet Earth: særnummer om biologisk forurensning - 4/97-1/98 6) I de åpne båtene ble det brukt rullestein for at farkosten raskt skulle kvitte seg med ballasten om den veltet og dermed tilby en redningsmulighet for de havarerte. 7) Ordet «ballast» stammer antagelig fra plattysk, hvor første ledd «bal» betyr «unyttig» eller «mindre god». Tidligere hadde også formene «baklast» («tilbakelast») og «barlast» (bare last») en viss utbredelse i Norge og Sverige, trolig oppstått hos sjøfolk for å gi mening i våre språk. 8) Ballast Handling on Ships Calling Swedish Ports, (SSPA Report ) SSPA Maritime Consulting AB. 9) Committee on Ships Ballast Operations, National Research Council, Washington DC: NAP, ) SSPA op.cit. 11) Gode kilder med mange litteraturreferanser er: Chris Bright; Life Out of Bounds Bioinvasions in a Borderless World, Worldwatch, W.W. Norton & Co. New York/London 1998, og: Anders Jelmert, Introduksjoner av fremmede organismer med ballastvann, Havforskninginstituttet, Austervoll Havbruksstasjon, Oppdragsrapport, ) Kilder: Chris Bright (Op. Cit) s. 154 f og flere steder, Anders Jelmert (op.cit) s 13 f o.fl.st. 13) New Scientist, 23/ ) S. Pain: «Water Hides a Host of Viruses», New Scientist, august ) Laurie Garrett: The Coming Plague Newly Emerging Disease in a World out of Balance. Penguin Books, New York, ) Anders Jelmert op.cit, s ) New Scientist, 24. oktober ) Fra 1817 til ) Rita R. Colwell, «Global Climate and Infectous Disease: The Cholera Paradigm», Science Magazine, 20. desember ) Hoppekreps den meste kjente i Norge er raudåta som blomstrer opp hvert år på kysten. 21) En periodisk endring av havstrømmene i Stillehavet, antagelig forsterket denne gangen av klimaendring. 22) «Globalisation, Development and the spread of disease», Harvard Working Group on New and Resurgent Diseases. 23) New Scientist, 24. oktober ) R. Colwell, Science Magazine op.cit. 25) Klassisk kolera og El-Tor er såkalte V.ch.01-varianter. En mengde andre V.cholerae varianter som ikke tidligere har gitt epidemier, men som kan gi sykdom som 01-variantene kalles V.cholerae non-01. Over 100 varianter er beskrevet. 26) Arne Henriksen et.al, «Alvorlig gasteroenteritt etter innenlands smitte med Vibrio cholerae non-01», Tidskrift for den Norske Lægeforening, nr. 24, : ) Jørgen Lassen. «Kolera i Norge?», Tidskrift for den Norske Lægeforening, op.cit. s ) Great Lakes Research Review, Februar 1998, BioScience september ) Kalles også kam-manet som er en direkte oversettelse av det engelske navnet, «comb-jelly». 30) Report of the Baltic Marine Biologist Working Group (BMB 30 on Non-Indegenous Estuareine and Marine Organisms (NEMO) in the Baltic Sea, Gdynia, April 22-26, Nei til EU Skriftserien

60 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos 31) BMB WG 30, Inventory of the Baltic Sea Alien Species. S. Olenin and E. Leppäkoski (editors). Baltic Marine Biologists Working Group 30 on Non-Indigenous Estuarine and Marine species. Web site: ( ). 32) Kristina Jansson, Svenska Naturvårdsvärket, Background Document, Baltic Sea States Summit, ) V.N. Zmudzinksi, Marine Biological Center, Polish Academy of Sciences. 34) Third Periodic Assessment of the State of the Marine Environment of the Baltic Sea: State of the Marine Environment in the Baltic Sea regions. 35) Voice-Nature, Poland, No 36, Artikkelen refererer Krzysztof Skóra ved Gdansk universitets marine stasjon i Hel. 36) Helge Botnen, Universitet i Bergen, personlig meddelelse. 37) Jan Rueness, «Berikelse eller økologisk katastrofe?», Fiskerimagasinet ) Brattegård og Holter (red), 1995: Kartlegging av marine verneområder i Norge. Tilråding for rådgivende utvalg. Utredning for DN Direktoratet for Naturforvaltning. 39) Jan Rueness, op.cit. 40) Tallunderlaget er hentet fra Asia. Norske havforskere sier at de antar forholdet er om lag det samme i Norge. 41) Rundt en tredjedel av den fisk som fanges i verdenshavene går til dyre- og fiskefôr. Mye av denne fisken kommer fra den tredje verden. Dette er økonomisk logisk i dagens system laksen er rikere enn folk. 42) Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation. 43) End of the line for deadly sotwaways?, New Scientist no 1844, 24. oktober ) Enger, Ø, Hoff, K.A., Schei, G og Dundas, I: Starvation Survival of the fish-pathogen bacteria Vibro Anguillarum and V. Salmonicida in marine environments FEMS Microbial Ecology 74: , ) Setreng. 46) Bodolf Hareide et.al. «Plan for å motvirke antibiotikaresistens». Rapport fra gruppe nedsatt av Sosial- og helsedepartementet. Oslo, s ) En hjelp som kan bringe perspektivet på plass er: Stein Mortensen og Per Eide (red.): Et levende hav livet langs norskekysten, KOM forlag, Kristiansund, 1997 med bidrag fra en lang rekke norske havforskere. 48) Laurie Garrett: The Coming Plague Newly Emerging Disease in a World out of Balance. Penguin Books, New York, 1994 (ISBN ), s ) Rapport til G7-møte 1996, ref i Third World Resurgence, Penang, Malaysia 50) Turistindustrien er den største og raskest voksende av alle. Men la oss ta inn over oss: Denne mobiliteten gjelder bare en femtedel av menneskeheten den rike. 4/5 er låst fast hjemme, og er mottakere av turistenes og de forretningsreisendes infeksjoner. Men de avgir også infeksjoner: En FN-undersøkelse viste at 60 % av hjemvendende turister til India bar sykdom, et faktum gjemt bort av turistindustrien. 51) En hel del er ikke med i registrene. 52) UNCTAD: Review of Maritime Transport 1997, New York, United Nations, ) J.T Carlton: UN/Norway Conference on Alien Species, Trondheim/Direktoratet for Naturforvaltning, ) En detaljert oversikt finnes i: Anders Jelmert, Introduksjoner av fremmede organismer 58 Skriftserien Nei til EU

61 Sigmund Kvaløy Setreng med ballastvann, Havforskningsinstituttet, Austervoll Havbruksstasjon, Oppdragsrapport, Jelmert gir også en systematisk oversikt over de foreslåtte metodene. 55) Andre eksempler: Det indonesiske arkipelet, Sør-Kina-havet, Japanhavet, passasjer som holder seg innenfor fastlandets kontinentalsokkel, osv. 56) Se avsnittet «skip og ballast». 57) Guidelines for the Control and Management of Ships Ballast Water to Minimize the Transfer of Harmful Aquatic Organisms and Pathogens - A.868 (20). 58) SSPA op.cit Nei til EU Skriftserien

62 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos Anbefalt litteratur Bright, Chris; Life Out of Bounds Bioinvasions in a Borderless World, Worldwatch, W.W. Norton & Co. New York/London Carlton J.T. & Geller J.B: «Ecological Roulette: The Global Transport of Nonindigenous Marine Organisms» Science 261: (1993). Colwell, Rita R. J. Kaper, S.W. Joseph: «Vibrio cholerae, Vibrio Paratraemolyticus and other Vibrios: Occurrence and Distribution in Chesapeak Bay», Science 198 (1977). Colwell, Rita R. M.L. Tamblin, P.R. Brayton et.al: «Environmental Aspects of V. cholerae in Transmission of Cholera» in R.B. Sack and Y. Zinnama, eds: Advances in Research on Cholera and Related Diarrhoeas, K.T.K. Scientific Publishers, Tokyo Garrett, Laurie: The Coming Plague Newly Emerging Diseases in a World out of Balance. Penguin Books, New York, 1994, s 234. «Infested Waters. Sea lice from salmon farms threaten Scotlands sea trout», Rob Edwards, New Scientist 4/ Hellesnes, Ivar (red.): Trygg mat eller «Biologiens globalisering». Skriftserien nr Nei til EU «Introduced Species: A significant component of human-caused global change»: P.M. Vitousek et al, New Zealand Journal of Ecology, Vol «Industrial fisheries and aquaculture consume more resources than they produce»: Third World Resurgence aug/sept side 32. Jelmert, Anders: Introduksjoner av fremmede organismer med ballastvann, Havforskningsinstituttet, Austervoll Havbruksstasjon, Oppdragsrapport, Johnsen, Steinar: Distriktsveterinæren i Sør-Fosen, Statens dyrehelsetilsyn: «Oversikt over sykdommer hos fisk i Norge», 9/ Lederberg, J., Skope, R.E., Oaks, C. (red) «Emerging infections», National Academy Press, Washington DC, Lynn Hunt: «Send in the clouds algae help to control climate» New Scientist, 30/5 1998, s , og: Hammilton, B & Lenton T., Ethology, Ecology and Evolution, mai Norway/UN Conference on Alien Species, The Trondheim Conference on Biodiversity, Juli 1996, Procedings (Red. av: Odd Terje Sandlund, Peter Johan Schei, Åslaug Viken), Direktoratet for naturforvaltning og Norsk institutt for Naturforskning. «Poisoned Seas», New Scientist 6/2 1999: «Toxic algal blooms may cause lingering damage to your health, even if you ve had no symptoms of acute poisoning» «Ravaged Reefs», New Scientist, 30/ Kloakk og annen avrenning fra land, spesielt en jordsopp, dreper koraller i stor skala. Rigby, G & Hallegraef «The transfer and control of harmful marine organisms in shipping ballast water» Journal of Marine Environmental Engineering, I:91-110, Skriftserien Nei til EU

63 Sigmund Kvaløy Setreng Rigby, G et al: «The transfer and treatment of shipping ballast waters to secure the dispersal of toxic marine dinoflagellates» I Smayda, T.J. & Shimizu, Y. (red): Toxic Phytoplankton Blooms in the Sea, Amsterdam Skjerve, Eystein (red.): Jorden rundt på to dager. Landbruksforlaget, Oslo Viken, Å, O.T.Sandlund (red); Introduksjoner og spredning av miljøfremmede arter i Norge, rapport fra internasjonalt seminar i Trondheim september 1997, NTNU/SMU rapport nr.1/98. Nei til EU Skriftserien

64 Naturens nei Om EU, frihandel og økologisk kaos Honnørords-vilske Om ikke sidene overfor skulle gjøre det klart, så har jeg ment å skjære gjennom den tåka en del honnørord har lagt over debatten: Det holder ikke å si at EU er et overnasjonalt samarbeidsorgan for å løse sosiale og økologiske problemer. Da glemmer en bort eller har glemt «de fire frihetene» og hvorfor de er gjort til overordnede prinsipper for EU. De er der for å gi smøreolje til selve drivmotoren i unionen, konkurransen for å skille ut de sterkeste og mest rasjonelle. Og «overnasjonaliteten» er ikke global, men regionalt vesteuropeisk. Den konkurrerer jo med to andre regionale overnasjonaliteter, USAs NAFTA og Japan-regimet. Infeksjonenes «femte frihet» og nedleggelse av «urasjonell» jord følger automatisk. Disse effektene rammer et større område ved Norden som en unionsdel. Og en større motor er verre å bremse enn en mindre. For å avslutte med et eksempel på et laglig samarbeidsområde ut fra økologisk fornuft: den norsk-svenske halvøya er et naturlig sammenhengende og noenlunde avgrenset økosystem. Omhegnet og ivaretatt med økologisk varsomhet kan dette området gi både mat, husrom og meningsfullt arbeid til mange flere enn i dag. Det konkurranseindustrielle systemet er hovedårsaken til verdens økososiale krise, inkludert Den tredje verdens fattigdom. Men krisen rammer også systemet selv, bl.a. slik jeg har prøvd å illustrere i dette heftet. Dermed vil en økologisk fundert regionalisering måtte tvinge seg fram. Det må til strenge grensekontroller, en form for økologisk karanteneordning. Denne ordningen må hjelpes til rette av en ekte, jordisk internasjonalitet, et globalt samarbeid der Den tredje verden også har inntatt sin rettmessige plass i styrehuset. Europaunionen er det motsatte av dette. 62 Skriftserien Nei til EU

65 Sigmund Kvaløy Setreng Vedlegg: Status for regler angående ballastvann Flere land som har hatt spesielle problemer med fremmede arter ankommet via ballastvann, har allerede innført tiltak for å hindre slik overføring i framtida. Denne oversikten viser noen av de frivillige eller påbudte tiltakene som er introdusert. Land Ballastvannregler USA Utskifting av ballastvann påbudt for fartøy som går inn i de store sjøene. Australia Frivillig kontroll av fartøy som går inn i australsk farvann. Canada Fartøy som ankommer havna i Vancouver i British Columbia må skifte ballast i åpent hav. Israel Alle skip som skal til israelsk havn må skifte ballast i åpent hav, utenfor enhver kontinentalsokkel eller ferskvannsstrøm. Skip som anløper Eliat må skifte ballastvann utenfor Rødehavet og skip som anløper Middelhavshavnene må skifte i Atlanteren. Chile Obligatoriske regler innført i Alle skip som kommer fra områder med kolera eller lignende epidemiske sykdommer må skifte ballastvann minimum 12 nautiske mil fra kysten. Der det ikke finnes bevis for at ballasten er skiftet må vannet behandles kjemisk (Sodium hypokloritt eller kalsium hypokloritt i pulverform) før ballastvannet tømmes i havn. Panamakanalen Alle utslipp forbudt i Panamakanalen. Argentina Siden tidlig på 90-tallet krever havnemyndighetene i Buenos Aires klorering av ballastvannet for alle skip som anløper havna. Klor tilsettes ballastvannet gjennom ventileringsrørene for ballasttankene. New Zealand Frivillige retningslinjer siden Fartøy bør fremskaffe dokumentasjon av ballastvannets opprinnelsesområde og dokumentere at det er uten giftige dynoflagellater; eller dokumentasjon på at ballastvannet er skiftet i åpent hav; eller dokumentasjon på at det er blitt desinfisert. Kilde: Focus on IMO: Alien invaders - putting a stop to the ballast water hitch-hikers. Nei til EU Skriftserien

66 Årbok 2006/2007: Aktiv europapolitikk? Nei til EUs nye årbok både oppsummerer og ser fremover om utviklingen i EU og Norges forhold til resten av Europa. Boka setter særlig fokus på innholdet i den rød-grønne-regjeringens europapolitikk. Blant temaene som tas opp er Norges påvirkningsmuligheter overfor EU, overvåkingsorganet ESA, reservasjonsretten i EØS og utviklingen av Schengen. Boka inneholder også en gjennomgang av sentrale hendelser i EU og i forholdet mellom Norge og EU de to siste årene. Foruten en rekke bakgrunnsartikler, er det intervjuer med bl.a. statssekretær i Utenriksdepartementet Liv Monica Stubholt, Datatilsynets direktør Georg Apenes og leder i PRESS, Redd Barnas ungdomsorganisasjon, Mari S. Andresen. Nei til EU har siden 1999 utgitt årbok. Bøkene har ulike tema fra år til år. Sammen utgjør dette et enestående bibliotek av kritisk kunnskap om EU, EØS og Norges forhold til omverdenen. Gå ikke glipp av årets nye bok! Årbok 2006/2007: Aktiv europapolitikk? er på 128 sider og koster kr. 195 (inkl porto). Bestilling:

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015

Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015 Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015 Ørjan Olsvik Profesor i klinisk mikrobiologi Det helsefaglige fakultet, Norges arktiske universitet, Universitetet I Tromsø

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Matjord i et beredskapsperspektiv

Matjord i et beredskapsperspektiv Truet jord 2013 matsikkerhet for en økende befolkning Matjord i et beredskapsperspektiv Nils Vagstad Beredskap Innrette seg slik i dag at en makter å håndtere framtidige utfordringer, krav og behov; Det

Detaljer

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse Ås. ricardo.holgado@bioforsk.no Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp.

Detaljer

Mat er makt - globalisering

Mat er makt - globalisering Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Resistens; forekomst og forvaltning, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens Innhold FOREKOMST, ANTALL ARTER... 2 HVA KOMMER RESISTENS AV?... 2 PROBLEMETS OMFANG...

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utvikling av nye vaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utfordringer De vaksinene som er «lette å lage» har vi allerede De vaksinene det nå arbeides med, er vanskelige: Gjennomgått sykdom

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa (H1N1) Svineinfluensa er en luftveissykdom som ofte forekommer hos griser, og er forårsaket av type-a influensavirus. Ved å tilby hygieniske arbeidsmiljøer, offentlige

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?

Detaljer

Litt grå i gjellene. www.steen-hansen.no

Litt grå i gjellene. www.steen-hansen.no Desember:2013- AGD Litt grå i gjellene I det siste har en ny sykdom fått fotfeste i Sør Norge Sykdommen er tidligere godt kjent i Australia helt til bake til 1980 tallet. I Europa ble den ble først oppdaget

Detaljer

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 Mulig vaksineeffekt mot an#bio#karesistens Redusere mengden infeksjoner som krever an#bio#kabehandling Redusere

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Galina Gaivoronskaia*, info@futuresfood.no Ellinor Helge, ellinor.helge@getmail.no Norwegian foraged food, Craterellus tubaeformis(chanterelle), collected

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 02 MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 10 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997). Han har vært

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER NRRs Karantenebestemmelser 2007Gyldig fra 19.05.07 Side 1 av 5 LDK/rw NRRs KARANTENEBESTEMMELSER Ved mistanke om, eller dersom det er konstatert smittsom sykdom i en bestand, skal hele bestanden holdes

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap Landbrukskonferansen 2013. Rogaland Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap Nils Vagstad Matsikkerhet nok mat? Er det noe å bekymre seg for? Uforståelig problemstilling? Alt kan

Detaljer

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft.

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. Hundeforskning gir Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. 4 VG Fredag kreftsvar VG Fredag 5 SMERTEFRITT: For at Maja ikke skal våkne og ha et

Detaljer

Forskere som politiske aktører?

Forskere som politiske aktører? Forskere som politiske aktører? Fortellinger, roller og normsystemer i mediedekningen av svineinfluensa-pandemien Redelighetsutvalget, UiB Solstrand, 8. september 2010 Knut Helland, professor i medievitenskap/

Detaljer

Veggdyr - på fremmars i Norge

Veggdyr - på fremmars i Norge Veggdyr - på fremmars i Norge Anders Aak & Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Foredragets innhold... Anders Aak: Kort om veggdyrets biologi Er det en økning? Finnes

Detaljer

I India drikker alle saltvann

I India drikker alle saltvann I India drikker alle saltvann Hva er vann? Først legger man vann i en kopp, så setter man den i fryseren og da blir det til is. Så tar man bitte litt varmt vann oppi og da blir det lunka vann. Sara 5 år

Detaljer

Nordmenns reisevaner 2015

Nordmenns reisevaner 2015 Nordmenns reisevaner 2015 - ja, vårt reisekonsum øker - både på forretningsreise- og feriereisefronten - vi er både tradisjonelle og utprøvende i valg av reisemål - vårt forhold til personlig ansvar etc

Detaljer

Forekomst og forebygging av malaria

Forekomst og forebygging av malaria Forekomst og forebygging av malaria Hans Blystad Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Vaksinedagene 2012 Internasjonal situasjon Situasjonen i Norge Forebyggende strategi Spesielle aspekter

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Bekjempelse av veggedyr

Bekjempelse av veggedyr Bekjempelse av veggedyr Espen Roligheten Stein Norstein Anticimex AS Veggedyr tar lengre tid nå Før var det nok med en sprøyting mot veggedyr Nå bør man alltid gjøre minst to behandlinger som deretter

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer